Udir-1-2010 - Individuell vurdering i grunnskolen · elevens, lærlingens og lærekandidatens rett til vurdering, og økt fokus på de læringsfremmende elementene i underveisvurderingen

Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen

Rundskriv Udir -1 - 2010

Dato: 11.08.2010

Postadresse:Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLOBesøksadresser:Schweigaards gate 15 B, OsloBritveien 4, MoldeParkgata 36, Hamar

Telefon:+47 23 30 12 00Telefaks:+47 23 30 12 99

E-post:[email protected]:www.utdanningsdirektoratet.no

Bankgiro:7694 05 10879Org.nr.:NO 970 018 131 MVA

1

FylkesmenneneFylkeskommunerKommunerStatlige skolerPrivate grunnskolerPrivate skoler med rett til statstilskudd

Udir-1-2010 – Individuell vurdering i grunnskolen ogvideregående opplæring etter forskrift til opplæringslovenkapittel 3

1. InnledningOpplæringsloven §§ 2-3 tredje ledd, 3-4 første ledd og 4A-4 fastsetter at departementet girforskrifter om vurdering for elever, lærlinger, lærekandidater og voksne. I forskrift tilopplæringsloven kapittel 3 og 4 og forskrift til privatskoleloven kapittel 3 er det gitt nærmerebestemmelser om individuell vurdering. Kunnskapsdepartementet har med virkning fra 1. august2009 vedtatt endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven. Det erforetatt endringer på følgende måte:

- nye bestemmelser i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 om individuell vurdering igrunnskolen og videregående opplæring om elevers, lærlingers og lærekandidaters rett tilvurdering. Kapitlene omhandler også privatister

- nytt kapittel 4 i forskrift til opplæringsloven om individuell vurdering for voksne igrunnopplæring særskilt organisert for voksne etter opplæringsloven kapittel 4A

- nye bestemmelser i forskrift til privatskoleloven kapittel 3 om individuell vurdering forelever

I dette rundskrivet omhandles endringene i forskrift til opplæringsloven kapittel 3. Hensiktenmed dette rundskrivet er å være et oppslagsverk for tolkning av bestemmelsene i forskrift tilopplæringsloven kapittel 3. Merknadene gjelder så langt de passer til tilsvarende bestemmelser iforskrift til privatskoleloven kapittel 3.

Endringene i forskrift til opplæringsloven kapittel 4 blir behandlet i eget rundskriv.

2 Bakgrunn for endringeneEn overordnet målsetning med Kunnskapsløftet er å øke læringsutbyttet for alle. I denneforbindelse er vurdering en viktig del av læreprosessen. I St.meld. nr. 16 (2006-2007) ”… ogingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring” peker Kunnskapsdepartementet påviktigheten av en god evalueringskultur i norske skoler. Her sies det blant annet på side 77 at ”Inorsk skole har manglende evalueringskultur ført til utilstrekkelig oppfølging av elevene ogredusert deres faglige utviklingsmuligheter.” Kunnskapsdepartementet sier videre at det er firehovedutfordringer knyttet til individuell vurdering: Regelverket for individuell vurderingoppfattes ikke som klart nok, lærerutdanningen og skolen mangler tilstrekkelig kompetanse ivurdering, det er svak vurderingskultur og vurderingspraksis i skolen, og det er forsket lite påindividuell vurdering i Norge.



Dato: 11.08.2010





2

Utfordringer knyttet til vurderingsarbeidet i norsk skole drøftes også i St.meld. nr. 31 (2007-2008) ”Kvalitet i skolen”. Kunnskapsdepartementet skriver følgende på side 30:

Tilbakemeldinger som fremmer læring og mestring, ser generelt ut til å ha vært enmangelvare i grunnopplæringen. Evalueringen av Reform 97 avdekket en kombinasjon avbruk av allmenn ros og fravær av eksplisitte og klare faglige standarder som et klarttrekk i arbeidet på barnetrinnet. Kvalitativ forskning på ungdomstrinnet viser at det erstor variasjon i lærernes tilbakemeldinger til elevene.

I oppdragsbrev nr. 06-07 fra Kunnskapsdepartementet omhandles ”Tiltak knyttet tilindividvurdering i skole og fag- og yrkesopplæring”. Her bes Utdanningsdirektoratet om åiverksette en tiltakspakke på nasjonalt nivå som samlet skal bidra til et klarere regelverk, øktvurderingskompetanse på alle nivåer, en mer faglig relevant og rettferdig vurderingspraksis ogbedre system for dokumentasjon av underveis- og sluttvurdering av elevene. Det vektlegges atvurderingen skal bidra til motivasjon og læring. En viktig del av oppdraget var å foreslåendringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og forskrift til privatskoleloven kapittel 3og 4. Utdanningsdirektoratet ble i oppdragsbrevet bedt om å vurdere og eventuelt foreslå fellesbestemmelser om vurdering for grunnskole og videregående opplæring for å tydeliggjøresammenhengen i hele opplæringsløpet i grunnopplæringen. Endringene skulle bidra til et klartog tydelig regelverk som støtter opp under en motiverende og læringsfremmendevurderingspraksis.

3 Nærmere om prinsipielle endringerVurdering av elever, lærlinger, lærekandidater og voksne er en del av kjernevirksomheten igrunnopplæringen, og det er viktig at det er fastsatt klare rammer for hvordanvurderingsarbeidet skal gjennomføres. Klare rammer for vurderingsarbeidet skal bidra til enlæringsfremmende vurderingspraksis. Klare rammer er også viktig for å sikre elevens,lærlingens og lærekandidatens rettssikkerhet. Vurderingspraksisen skal være i samsvar med dekravene som stilles i forskrift til opplæringsloven. Utdanningsdirektoratet har tydeliggjortkravene til vurdering, og innholdet i elevens, lærlingens og lærekandidatens rett til vurdering.Samtidig er også elevens, lærlingens og lærekandidatens plikt til å møte til og delta aktivt iopplæringen, slik at lærer og instruktør får et vurderingsgrunnlag, presisert.

Bestemmelsene om vurdering er utformet på grunnlag av kunnskap om vurdering. Forskningviser at man kan oppnå store læringsgevinster ved å utvikle vurderingskulturen ogvurderingspraksisen i grunnopplæringen. En vurderingspraksis som er læringsorientert gir bedremuligheter for faglig utvikling, særlig for svakt presterende elever.1 Vurdering som har læringsom mål, er et viktig virkemiddel for å realisere Kunnskapsløftets målsetning om øktlæringsutbytte for alle. At vurdering er viktig, understrekes også i St.meld. nr. 16 (2006-2007)side 77, hvor følgende fremgår:

Vurdering, tilbakemelding og målrettet oppfølging av elevenes læringsutvikling oglæringsutbytte må etter departementets oppfatning prioriteres høyere i helegrunnopplæringen. Alle elever, lærlinger og lærekandidater har behov for informasjon omog vurdering av sin læringsutvikling for å motiveres til innsats. De må gis en klarforståelse av de forventningene som stilles og gis muligheter til å bli bevisst og utviklesine egne ambisjoner, uavhengig av familiebakgrunn.

1 Black og Wiliam (1998) Inside the Black Box: Raising standards through classroom assessment, London: King’s College; Black ogWiliam (2009) Developing the Theory of Formative Assessment. I: Educational Assessment, Evaluation andAccountability, Vol. 21 no. 1 side 5-31. Springer Netherlands



Dato: 11.08.2010





3

Vurdering har store konsekvenser for den som blir vurdert. Standpunktkarakterer ogeksamenskarakterer har eksempelvis betydning for inntak til videregående opplæring og opptaktil høyere utdanning. Fag- og svennebrevet brukes som dokumentasjon på at lærlingen faktisker rustet til å utøve et yrke på en forsvarlig måte. Eleven, lærlingen og lærekandidaten må væresikker på at hun/han blir vurdert på et faglig grunnlag, og det skal være stor grad avforutsigbarhet i vurderingen. Hun/han må derfor kjenne til hva det legges vekt på i vurderingenav kompetansen.

Elevundersøkelsen (2007, 2008 og 2009) viser at elever i liten grad involveres ivurderingsarbeidet. Dette gjelder særlig på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Åvurdere eget arbeid, egen faglig utvikling og egen kompetanse er sentrale komponenter i enlæringsfremmende vurderingspraksis. Det har derfor vært viktig å tydeliggjøre elevens,lærlingens og lærekandidatens rett til egenvurdering og skolens og lærebedriftens ansvar for ateleven, lærlingen og lærekandidaten gjøres kjent med grunnlaget for vurdering og hva detlegges vekt på i vurderingen.

3.1 Struktur og innholdKapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gir regler om vurdering for offentlig grunnskoleopplæringog videregående opplæring. Bestemmelsene om vurdering i kapittel 3 angir de rettsligerammene for vurderingsarbeidet. Endringene i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4omfatter både struktur og innhold. De strukturelle endringene er ny kapittelinndeling i forskrifttil opplæringsloven kapittel 3 og 4. Individuell vurdering i den ordinære grunnopplæringenbehandles i kapittel 3, mens individuell vurdering i grunnopplæring særskilt organisert forvoksne etter opplæringsloven kapittel 4A behandles i kapittel 4. Dette rundskrivet omhandlerkun individuell vurdering etter kapittel 3. Kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven har følgendestruktur:

- I Generelle føresegner - §§ 3-1 til 3-10- II Undervegsvurdering - §§ 3-11 til 3-16- III Sluttvurdering - §§ 3-17 til 3-19- IV Fritak frå vurdering - §§ 3-20 til 3-24- V Eksamen - §§ 3-25 til 3-37- VI Dokumentasjon - §§ 3-38 til 3-47- VII Særskilde føresegner for fag- og sveineprøva og kompetanseprøva - §§ 3-48 til 3-68

De innholdsmessige endringene har sammenheng med en presisering og tydeliggjøring avelevens, lærlingens og lærekandidatens rett til vurdering, og økt fokus på de læringsfremmendeelementene i underveisvurderingen. Viktige innholdsmessige elementer er:

- tydeliggjøring av formålet med vurdering og grunnlaget for vurdering- styrking av underveisvurdering og en vurderingspraksis som har læring som mål- styrking av elevens, lærlingens og lærekandidatens medvirkning i vurderingsarbeidet i

opplæringen- innføring av halvårsvurdering i hele grunnopplæringen- innføring av planlagt samtale med eleven hvert halvår også i grunnskolen

Nedenfor kommenteres noen av de innholdsmessige endringene. Det vises for øvrig tilmerknadene til enkeltbestemmelsene.



Dato: 11.08.2010





4

3.2 Tydeligere formål med vurdering og grunnlaget for vurdering

Formålet med vurdering og de ulike funksjonene til henholdsvis underveisvurdering ogsluttvurdering må være tydelige for dem som skal drive vurderingsarbeid. Det fremgår avregelverket at underveisvurdering og sluttvurdering har viktige, men ulike funksjoner. Paragraf3-2 er en formålsbestemmelse og omhandler formålet med vurdering, underveisvurdering ogsluttvurdering i fag2 samt formålet med vurdering i orden og oppførsel. Her er det også presisertat underveisvurdering og sluttvurdering må ses i sammenheng. Se merknad til § 3-2.

En rettferdig vurderingspraksis forutsetter at elever, lærlinger og lærekandidater blir vurdert pådet samme grunnlaget. Grunnlaget for vurdering må derfor være tydelig. I § 3-3 er grunnlagetfor vurdering i fag beskrevet. Grunnlaget for vurdering i orden og oppførsel er beskrevet i § 3-5.Elever, lærlinger og lærekandidater som vet hva de skal lære, og hva de blir vurdert etter, harstørre utbytte av opplæringen.3 I vurderingsarbeidet er det derfor viktig at lærer og instruktørsnakker med elever, lærlinger og lærekandidater om grunnlaget for vurdering.

3.3 Styrking av underveisvurdering og en vurderingspraksis som harlæring som mål

Lærerens og instruktørens vurderingspraksis har mye å si for læringsmotivasjon og mulighetertil faglig utvikling. Forskning og erfaringer fra Norge og andre land viser at elever, lærlinger oglærekandidater lærer best når de

- forstår hva de skal lære, og hva som er forventet av dem- får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller

prestasjonen deres- får råd om hvordan de kan forbedre seg- er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid4

Læringsaspektet i vurderingsarbeidet er styrket, og underveisvurdering har fått en mer helhetligog systematisk behandling i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 enn tidligere. Endringene ergjort for å underbygge en vurderingskultur som gir elever, lærlinger og lærekandidatertilstrekkelig oppfølging og øker deres faglige utviklingsmuligheter. Styrkingen avunderveisvurdering er gjort ved å tydeliggjøre hva vurderingen skal omfatte, og hvilkekvalitetskrav som stilles til den informasjonen som eleven, lærlingen eller lærekandidaten får.Elever, lærlinger og lærekandidater skal få informasjon om hva de mestrer i forhold tilkompetansemålene i faget, og hva som skal til for at den enkelte kan øke sin kompetanse ifaget. Vurderingsarbeidet og informasjonen fra lærer og instruktør må orienteres mot det somskal læres, og ta sikte på å hjelpe den enkelte til å bli bedre i faget eller yrket. En slikvurderingspraksis er i samsvar med hva mange lærere og instruktører allerede gjør i dag, menElevundersøkelsen (2007, 2008 og 2009) viser at det er behov for å forbedre denne praksisenmange steder.

2Betegnelsen ”fag” omfatter både grunnskolefag, gjennomgående fag, fellesfag, felles programfag, valgfrie programfag,

programområde og (yrkesbenevnelses) - faget3 Black og Wiliam (1998) Inside the Black Box: Raising standards through classroom assessment, London: King’sCollege.4Blant annet Black og Wiliam (1998) Inside the Black Box: Raising standards through classroom assessment, London:King’s College; Sadler (1989) Formative assessment and the design of instructional systems. I: Instructional Science,18, s. 119–144; OECD/CERI (2005) Formative Assessment. Improving learning in secondary classrooms. Paris: OECD;Hutchinson og Hayward (2005) The Journey So Far: Assessment is for Learning in Scotland. I: Curriculum Journal.Special Edition on International Assessment, 16 (2); Engh, Dobson og Høihilder (2007) Vurdering for læring.Høyskoleforlaget; Hayward (2007) Curriculum, Assessment and Pedagogies in Scotland: The quest for social justice ‘Ahkent yir faither’. I: Journal of Assessment in Education, 14 (2), s. 251–268; OECD/CERI (2008): Teaching, Learning andAssessment for Adults. Improving foundation skills. Paris: OECD.



Dato: 11.08.2010





5

3.4 Elevens, lærlingens og lærekandidatens medvirkning ivurderingsarbeidet i skolen

Elever som lærer å vurdere eget arbeid, øker sitt læringsutbytte og er mer motiverte enn eleversom passivt mottar lærerens ”dom”.5 Det er god grunn til å tro at det samme gjelder forlærlinger og lærekandidater, selv om det er forsket lite på dette området innen fagopplæringen.Ved å vurdere eget arbeid og egen fremgang får elevene, lærlingene og lærekandidatene innsikti hva de skal lære, og hva de mestrer, i tillegg til hvordan de lærer. Gjennom egenvurdering skalelevene, lærlingene og lærekandidatene selv, ved at de blir utfordret og støttet av læreren oginstruktøren, styrke sitt eget læringsarbeid. Ved å snakke med medelever og eventuelt andrelærlinger og lærekandidater om egen læring og utvikling, kan de få øvelse i å gi tilbakemeldingersom kan brukes i vurderingen av eget arbeid. Involvering og refleksjon rundt læringsarbeidet ogmålene for opplæringen, er viktig for å trene elevene, lærlingene og lærekandidatene i å styreegne læringsprosesser, også i et livslangt læringsperspektiv.

Det er dokumentert at elevene på ungdomstrinnet og i videregående opplæring i mindre gradenn på barnetrinnet får vurdere eget arbeid (Elevundersøkelsen 2007, 2008 og 2009). Dette kanha sammenheng med at det meste av vurderingsarbeidet på trinn med karakter foregår medkarakter. Elevens rett og plikt til egenvurdering gjelder derfor også for underveisvurdering medkarakter. Dette innebærer ikke at eleven overlates til å sette sine egne karakterer, men ateleven får øve seg i å vurdere eget arbeid ut fra kjennskap til hva som vektlegges i vurderingmed karakter. Dette gjør kravene til det som forventes for å oppnå de ulike karakterene, merforutsigbare for elevene. Det er en forutsetning for å lykkes med egenvurdering at målene foropplæringen og hva som vektlegges i vurderingen er tydelig, klart og gjort kjent for elevene.

Et annet tiltak for å sikre at elevene involveres og blir mer aktive i egen læring, er innføringenav en samtale med eleven også i grunnskolen. Samtalen innføres fra 1. årstrinn. Samtalen medeleven skal gjennomføres minst en gang per halvår som en del av underveisvurderingen.Samtalen vil være en viktig del av kontakten mellom kontaktlærer og elev. Denne samtalen hareksistert i videregående opplæring i en årrekke, og mange grunnskoler har også praktisert slikesamtaler med elevene uten at dette har vært et formelt krav. Samtalen må ses i sammenhengmed styrkingen av underveisvurdering og elevens rett og plikt til egenvurdering. En slik samtalekan, i tillegg til den systematiske og kontinuerlige underveisvurderingen, være et redskap forlæring og bidra til at eleven blir mer bevisst på egen læring. Utdanningsdirektoratet stiller ikkeopp noen krav til organiseringen av samtalen. Det avgjøres lokalt hvordan samtalen organiseres.Samtalen bør ses i sammenheng med andre former for underveisvurdering, somhalvårsvurderingen og samtalen med foreldrene, slik at man finner gode lokale løsninger. Semerknad til §§ 3-11 tredje ledd og 3-13.

3.5 Vurdering for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning ogindividuell opplæringsplan (IOP)

Alle elever har rett til vurdering, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 3-1 og 4-1. Grunnlaget forvurdering i fag er regulert i § 3-3. Her går det frem at grunnlaget skal være de samledekompetansemålene i læreplanen for faget. Dette grunnlaget for vurdering gjelder også for eleversom har et enkeltvedtak om spesialundervisning hvor det er fastsatt avvik fra læreplanen forfaget, blant annet bortvalg av kompetansemål. Det understrekes at det må fattes enkeltvedtakom spesialundervisning for at det skal være adgang til å fravike læreplanen for ett eller flere fag,jf. opplæringsloven § 5-1. Dette er ikke innenfor rammen av tilpasset opplæring etter

5 Black og William (1998) Inside the Black Box: Raising standards through classroom assessment, London: King’ College; Black ogWiliam (2009) Developing the Theory of Formative Assessment. I: Educational Assessment, Evaluation andAccountability, Vol. 21 no. 1 side 5-31. Springer Netherlands



Dato: 11.08.2010





6

opplæringsloven § 1-3. Dersom en elev med enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP skalha karakter i forbindelse med halvårsvurdering eller standpunktkarakter, er grunnlaget desamlede kompetansemålene i læreplanen for faget, ikke målene i elevens IOP. En karakter iforbindelse med halvårsvurdering eller standpunktkarakter som settes på grunnlag av en IOPsom har et ”smalere” vurderingsgrunnlag enn de samlede kompetansemålene etter læreplanenfor faget, er forskriftsstridig. Rektor har ansvaret for å sikre at karakterer settes på korrektgrunnlag, jf. §§ 3-13 syvende ledd og 3-18 femte ledd.

I grunnskolen kan elever med IOP gis fritak fra vurdering med karakter, jf. § 3-20. Fritak fravurdering med karakter gir ikke fritak fra opplæringen. (Fritak fra opplæringen er særskiltregulert i §§ 1-11 til 1-13). Når eleven er fritatt fra vurdering med karakter, skal det føres enmerknad på elevens vitnemål om at eleven er fritatt. For elever i videregående opplæring finnesdet ingen hjemmel for at elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP kan fritas fravurdering med karakter slik som i grunnskolen. Dette er understreket i § 3-20 siste ledd. Detteinnebærer at elever i videregående opplæring med enkeltvedtak om spesialundervisning og IOPskal ha vurdering med karakter (unntaket er skriftlig sidemål, se § 3-22 annet ledd). Dersom enelev i videregående opplæring med enkeltvedtak om spesialundervisning er innvilget fritak fravurdering med karakter, er dette forskriftsstridig (unntaket er skriftlig sidemål, jf. § 3-22 annetledd). Elever i videregående opplæring skal ha vurdering med karakter. Dersom det ikke ergrunnlag for å sette en standpunktkarakter i et fag for eleven etter §§ 3-3 og 3-18, skal dettreffes et enkeltvedtak om at det ikke foreligger noe vurderingsgrunnlag, jf. § 3-18 sjette ledd.Konsekvensen av dette blir i de fleste tilfeller at eleven ikke får vitnemål. For mer om kravene tilvitnemål se merknad til § 3-42. Dersom det ikke er grunnlag for å sette en standpunktkarakter iet fag for en elev med enkeltvedtak om spesialundervisning fordi det er valgt bort noenkompetansemål i læreplanen for faget, så skal opplæringen eleven har fått i faget,dokumenteres på et kompetansebevis. Dette følger av §§ 3-45 og 3-46.

Disse reglene har konsekvenser for skoleeiers utforming av enkeltvedtak om spesialundervisningog for PP-tjenestens sakkyndige vurdering. Både skoleeieren, skolen og PP-tjenesten må tenkegjennom de rettslige konsekvensene av å velge bort kompetansemål i læreplanen for et fag.Dette gjelder både for grunnskolen og videregående opplæring. Dersom en elev i grunnskolenhar hatt bortvalg av kompetansemål, for eksempel i matematikk eller engelsk, kan eleven hahatt fritak fra vurdering med karakter i grunnskolen og fått et vitnemål for fullført grunnskole.Når hun/han begynner i videregående opplæring, skal hun/han ha vurdering med karakter, ogdet finnes ingen adgang til å gi fritak fra vurdering med karakter i disse fagene på grunnlag avenkeltvedtaket om spesialundervisning og IOP’en. Dette innebærer at eleven eller lærlingen, forå oppfylle kravene til vitnemål, jf. § 3-42, må få minst karakteren 2 til standpunkt og eksamen.Dersom elevens opplæring i grunnskolen kun har omfattet deler av læreplanen for faget, kanhennes/hans kompetanse i faget være så smal at det ikke er mulig for vedkommende å jobbemed kompetansemålene på Vg1, Vg2 eller Vg3-nivå. Dette kan føre til at eleven enten fårkarakteren 1 (som er ikke bestått) eller ikke kan følge opplæringen etter læreplanen for faget ivideregående opplæring, slik at læreren ikke får noe grunnlag for å fastsette karakter i faget.Dette vil igjen føre til at eleven ikke får vitnemål og ikke kan søke opptak til høyere utdanningetter de ordinære reglene, eller at lærlingen ikke kan få fag-/svennebrev og vitnemål. PP-tjenesten må allerede i grunnskolen tenke gjennom hvilke konsekvenser bortvalg avkompetansemål fra en læreplan for fag kan få for denne eleven i videregående opplæring. Dettevil være en individualisert vurdering hvor det ses på elevens utviklingsmuligheter på lang sikt.PP-tjenesten og skoleeieren må her se på de ulike rettslige konsekvensene av å ”beskjære” enlæreplan (velge bort kompetansemål) og å ”høvle” en læreplan (beholde allekompetansemålene, men lage nye opplæringsmål for eleven som sikter mot en kompetanse pået lavere nivå). Reglene om vurdering for elever med enkeltvedtak om spesialundervisningfinnes i §§ 3-3, 3-17 siste ledd, 3-18, 3-20, 3-22 annet ledd, 3-45 og 3-46. For lærlinger oglærekandidater er også §§ 3-44, 3-51 og 3-67 relevante.



Dato: 11.08.2010





7

4 Merknader til bestemmelsene i forskrift til opplæringsloven kapittel 3

Generelle merknader til kapittel 3Kapitlet regulerer individuell vurdering både i grunnskolen og i videregående opplæring. Kapittel3 bruker begrepet individuell vurdering, og ikke som tidligere vurdering. Begrepsendringen harsammenheng med at vurdering er et begrep som favner videre enn den vurderingen somreguleres av kapittel 3. Inn under begrepet vurdering faller blant annet underkategoriene elev-og lærlingvurdering og skolebasert vurdering. Flere av disse vurderingsbegrepene brukes isammenheng med opplæringsvirksomhet. Eksempelvis regulerer forskrift til opplæringsloven §2-1 ”skolebasert vurdering”. For å få klarere frem hva slags vurdering det er som reguleres ikapittel 3, er kapitteloverskriften endret til individuell vurdering. Begrepet individuell vurderinger valgt fordi det dekker de ulike gruppene som vurderes etter kapitlet: elever, lærlinger,lærekandidater, praksiskandidater og privatister. Eksempelvis er begrepet elevvurdering ikkedekkende her, siden det bare omfatter én gruppe.

Kapittel 3 gjelder for både grunnskolen og videregående opplæring. For å få frem hvem de ulikebestemmelsene i kapitlet gjelder for, er det presisert om bestemmelsen gjelder for helegrunnopplæringen eller bare for deler av den. I de tilfellene hvor en bestemmelse kun gjelder forgrunnskolen eller videregående opplæring, er dette synliggjort i overskriften ved at det ståreksplisitt at bestemmelsen kun gjelder for grunnskolen eller videregående opplæring. Det erderfor viktig å lese overskriftene nøye. Dersom det i en bestemmelse er slik at et ledd kungjelder for grunnskolen eller for videregående opplæring, er dette synliggjort på samme måte.Det står da ”i grunnskolen” eller ”i videregående opplæring”. Der ingen av disse teknikkene eranvendt, gjelder bestemmelsen/leddet for både grunnskolen og videregående opplæring.

I Generelle føresegner

§ 3-1. Rett til vurderingElevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar i offentleg

vidaregåande opplæring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Retten til vurderinginneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon avopplæringa. Kapitlet gjeld for privatistar, så langt det er fastsett i føresegnene her.Praksiskandidatar reknast som privatistar i kapitlet her, dersom ikkje anna er særskild fastsett iføresegnene her. Kapitlet gjeld for elevar i skolar som er godkjende etter opplæringslova § 2-12.

Reglane i kapitlet gjeld ikkje for dei som får privat opplæring i heimen etteropplæringslova § 2-13.

Kapitlet gjeld heller ikkje for offentleg grunnskoleopplæring eller offentleg vidaregåandeopplæring særskilt organisert for vaksne etter opplæringslova kapittel 4A. For vurdering iopplæring særskilt organisert for vaksne, gjeld kapittel 4.

Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla foropplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal ogvære kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering iorden og åtferd.

Skoleeigar har ansvaret for at eleven, lærlingen eller lærekandidaten sin rett til vurderingblir oppfylt, jf. opplæringslova § 13-10 første ledd. Ved opplæring i bedrift er det lærebedriftasom oppfyller lærlingen og lærekandidaten sin rett til vurdering.

Merknader til § 3-1 Rett til vurderingParagraf 3-1 er en videreføring og tydeliggjøring av tidligere §§ 3-1 og 4-1.



Dato: 11.08.2010





8

I § 3-1 første ledd første punktum er det fastslått at elever i offentlig grunnskoleopplæring ogelever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring har rett til vurdering. Det er i § 3-1 første ledd annet punktum presisert at retten til vurdering innebærer en rett tilunderveisvurdering, sluttvurdering og dokumentasjon av opplæringen. Dette innebærer atdersom elever kun får sluttvurdering i form av standpunktkarakterer, er ikke elevens rettoppfylt. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal ha underveisvurdering i løpet avopplæringsåret. Hva retten innebærer, er nærmere regulert i §§ 3-11 til 3-16 omunderveisvurdering. Retten til dokumentasjon er regulert i §§ 3-38 til 3-47. Her fremgår dethvilken dokumentasjonsform som eleven, lærlingen, lærekandidaten eller privatisten har rett til.For å få rett til vurdering må eleven møte til og delta aktivt i opplæringen slik at læreren får etgrunnlag for vurdering, jf. § 3-3 tredje ledd.

I § 3-1 første ledd tredje punktum er det fastsatt at kapittel 3 også gjelder for privatister, sålangt dette er fastsatt i bestemmelsene. Bestemmelsene om underveisvurdering og omstandpunktkarakterer gjelder ikke for privatister. I § 3-1 første ledd fjerde punktum erpraksiskandidatenes status presisert. Her fremgår det at praksiskandidater er å regne somprivatister etter kapitlet her, med mindre annet er særskilt fastsatt i bestemmelsene. Dette harsammenheng med at praksiskandidater er en egen kandidatgruppe, men melder seg opp tileksamen som privatist. Dette betyr at reglene for eksamensgjennomføringen i utgangspunkteter som for privatister. Det er fastsatt særskilte regler for praksiskandidater i forbindelse medfag- og svenneprøven, se for eksempel § 3-55.

Det er i § 3-1 første ledd siste punktum slått fast at vurdering i skoler som er godkjent etteropplæringsloven § 2-12, også skal følge bestemmelsene i kapittel 3. Dette er en videreføring avtidligere forskrift.

I § 3-1 annet ledd avgrenses virkeområdet for kapittel 3. Reglene i kapittel 3 kommer ikke tilanvendelse for dem som mottar privat opplæring i hjemmet etter opplæringsloven § 2-13.Elever som mottar privat opplæring i hjemmet, skal ikke ha vurdering etter dette kapitlet. Detteinnebærer at når disse elevene søker om inntak til videregående opplæring, vil de ikke ha etvitnemål å vise til. Men elever som har mottatt lovlig privat opplæring i hjemmet, har krav på atkommunen attesterer at grunnskolen er fullført. Ved inntak til videregående opplæring må dederfor vurderes individuelt, jf. § 6-17 annet ledd. Det understrekes også at dissebarna/ungdommene ikke kan ta eksamen i fag på 10. årstrinn som privatist for å få karaktererog vitnemål, da det ikke er noen privatistordning i grunnskolen, se § 3-10. For voksne er detmulig å ta fag i grunnskolen som privatist etter kapittel 4.

Paragraf 3-1 tredje ledd inneholder ytterligere avgrensninger i virkeområdet til kapittel 3. Her erdet presisert at kapitlet ikke gjelder for voksne som mottar opplæring særskilt organisert forvoksne etter opplæringsloven kapittel 4A. For denne gruppen gjelder forskriften kapittel 4. Detteer en endring fra tidligere kapittel 3 og 4, hvor bestemmelsene om denne gruppen var integrert ide kapitlene som gjaldt for henholdsvis grunnskolen og videregående opplæring. Detunderstrekes at når det gjelder voksne og individuell vurdering, skal voksne som deltar i denordinære opplæringen og mottar opplæring etter opplæringsloven kapittel 3, vurderes etterreglene i forskriften kapittel 3. Dersom voksne som har mottatt opplæring særskilt organisert forvoksne etter opplæringsloven kapittel 4A, blir lærlinger eller lærekandidater, vil det foropplæringen som gis i bedrift, være opplæringsloven kapittel 4 som regulerer opplæringen tilden voksne, ikke kapittel 4A. Dette får konsekvenser også for hvilke regler om individuellvurdering som skal følges. Også for voksne som mottar opplæring i bedrift, er det forskriftenkapittel 3 som regulerer opplæringen, ikke kapittel 4. Voksne som tar fag som privatist ivideregående opplæring, omfattes av kapittel 3. Det er ikke noen forskjell mellom voksne somer privatister i videregående opplæring, og ungdom som er privatister. Voksne som tar fag i



Dato: 11.08.2010





9

grunnskolen som privatist, er regulert i kapittel 4. Dette har sammenheng med at det ikke ernoen privatistordning i grunnskolen for barn i opplæringspliktig alder, jf. § 3-10 siste ledd.

I § 3-1 fjerde ledd første punktum er det tydeliggjort at det skal være kjent for eleven,lærlingen og lærekandidaten hva som er målene for opplæringen, og hva som vektlegges ivurderingen av hans eller hennes kompetanse. Det som ligger i bestemmelsen, er at elevene,lærlingene og lærekandidatene skal kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fag6,herunder læreplanene for opplæring i bedrift. De skal også kjenne til hva læreren ellerinstruktøren vektlegger når vedkommende vurderer en prestasjon, og hva som kjennetegnerulik grad av kompetanse. I en del vurderingssituasjoner vil det være rimelig at elevene gjøreskjent med hva som kreves for å få de ulike karakterene, men læreren må i disse tilfellenevurdere behovet for detaljeringsgrad. For elever på trinn med karakterer innebærer dette blantannet at elevene skal bli gjort kjent med hva som skal til for å få de ulike karakterene. Kravet tilat det skal være kjent, innbærer at elevene skal ha blitt gjort kjent med innholdet. Dette kravetinnebærer noe mer enn at informasjonen for eksempel ligger på Internett eller kan fås ved åspørre rektor, lærer eller instruktør. Skoleeier og faglig leder i bedriften (se opplæringsloven §4-3 tredje ledd) har det overordnede ansvaret, men i praksis vil det normalt være læreren oginstruktøren som sikrer at dette blir gjort.

I § 3-1 fjerde ledd annet punktum er det fastsatt at også i forbindelse med vurdering av ordenog oppførsel skal det være kjent for eleven hva som er grunnlaget for vurdering, og hva som blirvektlagt. Dette innebærer i realiteten at ordensreglementet skal være kjent for eleven, og atskolen skal ha gjort elevene kjent med hvordan dette brukes for å vurdere elevens orden elleroppførsel.

I § 3-1 femte ledd er skoleeierens ansvar presisert. Dette ansvaret følger allerede avopplæringsloven § 13-10 første ledd. Skoleeierens ansvar er knyttet til alle sidene avvurderingen, ikke bare for eksempel standpunktkarakterer. I § 3-1 femte ledd andre punktum erdet understreket at det i forbindelse med opplæring i bedrift er lærebedriften som sørger for atrettighetene og pliktene blir oppfylt. Men selv om det er lærebedriften som gjennomfører denindividuelle vurderingen, vil fylkeskommunen fortsatt være ansvarlig. Skoleeieren skal etteropplæringsloven § 13-10 annet ledd også ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene iopplæringsloven med forskrifter oppfylles, og for oppfølgingen av disse vurderingene. Denneplikten omfatter også kravene i forskriften kapittel 3. Fylkeskommunens forsvarlige system måomfatte både opplæring i skole og opplæring i bedrift.

§ 3-2. Formålet med vurderingFormålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til

eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget.Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane.

Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag fortilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin ifag.

Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen oglærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget.

Formålet med vurdering i orden og i åtferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven,skape eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og åtferd.

Undervegsvurdering og sluttvurdering skal sjåast i samanheng for å betre opplæringa.Kunnskap om elevens, lærlingens og lærekandidatens utvikling i fag, orden og åtferd gjennom

6Læreplanene for fag omfatter også læreplaner for opplæring i bedrift.



Dato: 11.08.2010





10

undervegsvurdering gir læraren grunnlag for å fastsetje standpunktkarakter i fag, orden ogåtferd.

Merknader til § 3-2 Formålet med vurderingParagraf 3-2 er ny, men det var også i tidligere §§ 3-3 annet og tredje ledd og 4-4 annet ogtredje ledd regulert hva som var hensikten med underveisvurdering og sluttvurdering. Flyttingenav dette til en egen formålsbestemmelse er gjort for å tydeliggjøre formene for vurdering, og fori større grad å rette oppmerksomheten mot helheten. Bestemmelsene beskriver formålet medhenholdsvis vurdering i fag, underveisvurdering, sluttvurdering og vurdering i orden ogoppførsel7. Dette er gjort for å tydeliggjøre at vurdering i fag og vurdering i orden og oppførselhar ulike formål, og for å tydeliggjøre forskjellen på underveisvurdering og sluttvurdering. Detunderstrekes at så vel vurdering i fag som vurdering i orden og i oppførsel skal være gjenstandfor både underveisvurdering og sluttvurdering. I denne bestemmelsen er hensikten medunderveisvurdering og sluttvurdering i annet og tredje ledd kun knyttet til vurdering i fag.

I § 3-2 første ledd er formålet med vurdering i fag tydeliggjort. Vurdering i fag har et todeltformål: Det skal bidra til læring og gi informasjon om elevens, lærlingens eller lærekandidatenskompetanse. Dette kommer til uttrykk i første punktum ved at det her sies at vurderingen i fagbåde skal ”fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen oglærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i fag”. Dette innebærer at bådeunderveisvurdering og sluttvurdering er viktig for at formålet med vurdering skal kunne oppnås.Videre er det i § 3-2 første ledd annet punktum understreket at det i vurderingen skal leggesvekt på å gi god tilbakemelding og veiledning til eleven, lærlingen og lærekandidaten.

I § 3-2 annet ledd beskrives underveisvurdering. Underveisvurdering har en funksjon i elevens,lærlingens og lærekandidatens læreprosess og har sammenheng med at vurderingen skal væreet redskap for å hjelpe eleven, lærlingen og lærekandidaten videre i læreprosessen. Dette gjøresved at vurderingen brukes av læreren og instruktøren for å tilpasse opplæringen til eleven,lærlingen og lærekandidaten, og for å bidra til at hennes/hans kompetanse i faget økes.Gjennom underveisvurderingen kan læreren og instruktøren kartlegge hvor eleven, lærlingen oglærekandidaten befinner seg i forhold til kompetansemålene i læreplanen for fag, herunderlæreplanen for opplæring i bedrift, og bruke denne informasjonen til å tilpasse opplæringen, jf.opplæringsloven § 1-3.

I § 3-2 tredje ledd beskrives sluttvurdering. Her er det understreket at sluttvurderingen skal giinformasjon om elevens, lærlingens eller lærekandidatens kompetanse ved avslutningen avopplæringen i faget. Underveisvurderingen og sluttvurderingen har ulike hensikter i envurderingsprosess, men det er viktig at disse ses i sammenheng med hverandre, se merknad til§ 3-2 femte ledd.

I paragraf 3-2 fjerde ledd beskrives formålet med vurdering i orden og i oppførsel. Dette er nytt.Leddet tydeliggjør hva som er hensikten med vurdering i orden og i oppførsel. Det understrekesat det kun er elever som skal ha vurdering i orden og i oppførsel. I § 3-2 fjerde ledd fremgår detat vurdering i orden og i oppførsel har et tredelt formål. Vurderingen skal for det første bidra ielevens sosialiseringsprosess. Denne målsetningen må ses i sammenheng medformålsbestemmelsen i opplæringsloven § 1-1, som sier at skolen har et ansvar for elevensdanning og sosialisering. Dette er også viktig siden skolen er viktig for elevens regellæring vedat eleven lærer hvordan hun/han skal forholde seg til fellesskapets formelle og uformelle regler.Det understrekes her at det er foreldrene som har det primære oppdragelsesansvaret, men atskolen er viktig i elevens sosialisering. For det andre skal disse vurderingene bidra til å sikre at

7 Forskrift til opplæringsloven regulerer ”vurdering i orden og åtferd”. Åtferd vil på bokmål tilsvare oppførsel. Det eringen substansiell forskjell mellom vurdering i åtferd (nynorsk) og vurdering i oppførsel (bokmål).



Dato: 11.08.2010





11

elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø, jf. opplæringsloven §§ 9a-1 og 9a-3, oppfylles.Hver enkelt elev har rett til et psykososialt skolemiljø som fremmer elevens helse, trivsel,læring, trygghet og sosiale tilhørighet. Dette innebærer i realiteten at elevene har rett til et miljøsom er fritt for enhver form for krenkelse fra medelever, lærere og andre på skolen.Vurderingen, særlig i oppførsel, er et viktig redskap for å sikre et slikt miljø. Her skal skolen gieleven meldinger om hvordan eleven oppfører seg mot andre på skolen. For det tredje skalvurdering i orden og i oppførsel uttrykke i hvilken grad eleven opptrer i samsvar med kravenesom er fastsatt i ordensreglementet. Dette tydeliggjør at vurdering i orden og oppførsel er viktigikke bare fordi den gir informasjon om elevens orden og oppførsel her og nå, men også fordi denhar et formål på lang sikt. Vurderingen skal bidra til at eleven lærer hvordan man opptrer i etsosialt fellesskap, og gi eleven tilbakemeldinger knyttet til dette. Her vil underveisvurdering utenkarakter være viktig.

I paragraf 3-2 femte ledd er den viktige relasjonen mellom underveisvurdering og sluttvurderingpresisert. Dette innebærer ikke noe nytt sammenlignet med de tidligere bestemmelsene, men ertatt inn for å vise viktigheten av at det jobbes systematisk med underveisvurdering i løpet avopplæringsåret, og at underveisvurderingen bidrar til å utvikle elevens, lærlingens oglærekandidatens kompetanse. Underveisvurdering og sluttvurdering skal ses i sammenheng forå forbedre opplæringen. Det betyr at læreren må begynne å tenke på sluttvurderingen allerede istarten av opplæringen. Det innebærer blant annet å synliggjøre på et tidlig tidspunkt hva somkjennetegner kompetansen som kreves for å få de ulike standpunktkarakterene. For opplæring ibedrift betyr dette at instruktøren tidlig i opplæringen må synliggjøre for lærlingen oglærekandidaten hva som kreves i en fag- eller svenneprøve eller kompetanseprøve.Underveisvurderingen skal gi elev, lærling og lærekandidat jevnlig informasjon om fagligutvikling og hva hun/han må jobbe med for å bli bedre i faget – altså ikke informasjon som bareer begrenset til hva som er lært. Lærer og instruktør og elev, lærling og lærekandidat børkontinuerlig vurdere om det er behov for å justere opplæringen. Ulike vurderingssituasjoner,også prøver, kan være egnet til å avdekke hva eleven, lærlingen og lærekandidaten har behovfor å lære, og hvordan hun/han lærer best. I femte ledd annet punktum er det understreket atden kunnskapen som læreren har fått gjennom underveisvurderingen om elevens utvikling i fag,orden og oppførsel, gir læreren grunnlag for å fastsette standpunktkarakter.Standpunktkarakterer som settes ut fra et matematisk gjennomsnitt basert på prøvene elevenhar hatt gjennom året, er ikke i tråd med forskriften. En standpunktkarakter fastsettes ved atlæreren bruker sitt profesjonelle skjønn og gjør en vurdering av elevens kompetanse. Enstandpunktkarakter basert på et matematisk gjennomsnitt bryter med prinsippet om at elevenskal ha mulighet til å utvikle kompetansen sin gjennom hele opplæringsåret. Iunderveisvurderingen handler det om å bidra til utvikling og faglig progresjon, og istandpunktvurderingen handler det om hvor langt eleven har nådd. En annen forskjell mellomunderveisvurdering og sluttvurdering er at sluttvurderingen kan påklages, mensunderveisvurderingen ikke kan det.

§ 3-3. Grunnlaget for vurdering i fagGrunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei

er fastsette i læreplanverket, jf. § 1-1 eller § 1-3.I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til

ordenen og åtferda til eleven, lærlingen eller lærekandidaten trekkjast inn. I grunnskolen skaldet i faget kroppsøving i vurderinga leggjast vekt på både oppnådd kompetanse ogføresetnadene til eleven. I vidaregåande opplæring skal ikkje elevens føresetnader trekkjast inn ivurderinga i faget kroppsøving.

Læraren og instruktøren skal så langt råd er, skaffe tilstrekkeleg grunnlag for å vurderekompetansen til eleven, lærling og lærekandidaten, slik at retten eleven, lærlingen oglærekandidaten har etter § 3-1, blir oppfylt. Det gjeld òg dersom stort fråvær eller andre



Dato: 11.08.2010





12

særlege grunnar gjer vurdering vanskeleg. Eleven, lærlingen eller lærekandidaten skal møte tilog delta aktivt i opplæringa slik at læraren eller instruktøren får grunnlag for å vurdere eleven,lærlingen eller lærekandidaten sin kompetanse i faget. Stort fråvær, manglande deltaking iplanlagde vurderingssituasjonar eller andre særlege grunnar kan føre til at grunnlaget forhalvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter manglar.

Merknader til § 3-3 grunnlaget for vurdering i fagParagraf 3-3 er i det vesentligste en videreføring av tidligere §§ 3-7 og 4-7. Bestemmelsenregulerer vurdering i fag.

I § 3-3 første ledd presiseres det at grunnlaget for vurdering i fag er de samledekompetansemålene i læreplanene for fag slik disse er fastsatt i Læreplanverket forKunnskapsløftet8 eller Læreplanverket for Kunnskapsløftet – samisk9. Dette innebærer at det erforskriftsfestet et målrelatert vurderingsprinsipp. Et målrelatert vurderingsprinsipp innebærer atdet elevens, lærlingens eller lærekandidatens kompetanse skal vurderes opp mot, erkompetansemålene i læreplanen for faget. Den enkelte skal ikke vurderes i lys av andre elevers,lærlingers og lærekandidaters kompetanse. Det er med andre ord forskriftsstridig å legge tilgrunn et normrelatert vurderingsprinsipp. Et eksempel på et normrelatert vurderingsprinsipp erbruk av en normalfordelingskurve. Det er videre fastsatt at grunnlaget for vurdering i fag er desamlede kompetansemålene. I forbindelse med sluttvurdering skal elevens, lærlingens oglærekandidatens kompetanse avgjøres på bakgrunn av en helhetsvurdering i forhold tilkompetansemålene som er fastsatt i læreplanen. Paragraf 3-3 første ledd inneholder altså etbreddekrav.

Det understrekes at kompetansemålene må ses i sammenheng, og at det ikke er adgang til åvurdere kompetansen i forbindelse med standpunktkarakter bare på grunnlag av et utvalg avkompetansemålene. Ved fastsettelsen av en halvårsvurdering må det tas utgangspunkt ifremdriften etter læreplanen for faget og hva som er forventet på tidspunktet for vurderingen,jf. § 3-13 tredje ledd. Karakteren skal fastsettes på grunnlag av kompetansemålene som ergjennomgått i opplæringen, og det er ikke adgang til å sette en halvårsvurdering med karakterpå grunnlag av bare noen av målene som er gjennomgått. Utdanningsdirektoratet understrekerogså at det ikke er adgang til å stille opp regler om at en elev som bare har grunnlag forvurdering i 80 % av kompetansemålene, ikke kan få bedre enn en gitt karakter, og at en elevsom kun har grunnlag for vurdering i 60 % av kompetansemålene, kun kan få en gitt karaktersom er enda lavere. Dette er ikke innenfor forskriftens rammer. Læreren må ut fra sittprofesjonelle skjønn vurdere om hun/han har grunnlag for vurdering i forhold til de samledekompetansemålene eller ikke. Dersom det er slik at det er flere kompetansemål læreren ikke hargrunnlag for vurdering i, vil det normalt være slik at læreren ikke har grunnlag for vurderingmed karakter, og da skal det ikke gis en karakter i forbindelse med halvårsvurdering ellerstandpunkt. I forbindelse med halvårsvurdering fra 8. årstrinn skal karakteren fastsettes ut frahvilken kompetanse eleven har, og hva som er forventet på tidspunktet for vurderingen, jf § 3-13. Kravet om at grunnlaget for vurdering er de samlede kompetansemålene, har ogsåbetydning for vurdering i fag for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning hvor detgjøres bortvalg av kompetansemål. Dersom det i enkeltvedtaket om spesialundervisning og iIOP’en gjøres bortvalg av kompetansemål fra læreplanen for faget og konsekvensen av dette er

8Forskrift til opplæringsloven §§ 1-1 og 1-3 definerer innholdet i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. I § 1-3 er det

fastsatt at Læreplanverket for Kunnskapsløftet for videregående opplæring omfatter følgende deler: generell del,prinsipp for opplæringa, læreplanene for fagene og fag- og timefordelingen.9

Læreplanverket for Kunnskapsløftet og Læreplanverket for Kunnskapsløftet – samisk er likeverdige og parallelle

læreplaner for opplæring i samiske distrikt og for elever utenfor samiske distrikt som får opplæring på samisk, jf.opplæringsloven §§ 6-2 og 6-4.. I fag hvor det ikke er utviklet samiske parallelle læreplaner, gjelder læreplanene iLæreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplanverket for Kunnskapsløftet – samisk gjelder ikke for videregåendeopplæring. Her har elevene kun rett til opplæring i samisk, jf. opplæringsloven § 6-3.



Dato: 11.08.2010





13

at eleven ikke kan vurderes i forhold til de samlede kompetansemålene i faget, vil detteinnebære at det ikke vil være noe grunnlag for å fastsette karakter i forbindelse medhalvårsvurdering eller standpunktvurdering i faget, jf. § 3-3. For elever i videregåendeopplæring innebærer dette at eleven ikke vil kunne få standpunktkarakter i faget, og følgeligikke vil oppfylle kravet til vitnemål i § 3-42. For mer om dette se rundskrivets kapittel 3.5. Detunderstrekes igjen at grunnlaget for vurdering i fag er elevens kompetanse i forhold tilkompetansemålene i læreplanen for faget.

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene i læreplanene for fag på det enkeltefags premisser, som del av den kompetansen som skal utvikles innenfor det aktuelle faget. Deter formulert et eget avsnitt om grunnleggende ferdigheter i hver enkelt læreplan for fag. Hertydeliggjøres det på hvilken måte de grunnleggende ferdighetene kan gjenfinnes ikompetansemålene i faget, men de grunnleggende ferdighetene, slik de er formulert i avsnittet ilæreplanen for faget, skal ikke vurderes i seg selv. De grunnleggende ferdighetene er redskaperfor å nå kompetansemålene, og blir på denne måten vurdert indirekte gjennom vurderingen avelevens kompetanse i forhold til kompetansemålene. Tilsvarende gjelder for formålet med faget.Formålet med faget kan brukes som en hjelp til å avklare hva som er kompetanse i faget, og måses i sammenheng med kompetansemålene, men er ikke en selvstendig del avvurderingsgrunnlaget.

I § 3-3 annet ledd første punktum er det utdypet hva som ikke kan trekkes inn i vurderingen ifag. Dette innebærer ingen endringer fra tidligere kapittel 3 og 4. I vurderingen i fag er detelevens, lærlingens og lærekandidatens kompetanse i forhold til kompetansemålene i læreplanenfor faget, som skal vurderes. Det understrekes at når det skal avklares hva som kan trekkes inni vurderingen, er det kompetansemålene som er det avgjørende. Annet ledd første punktumunderstreker at i vurderingen i fag skal ikke elevens, lærlingens eller lærekandidatensforutsetninger, fravær eller forhold knyttet til orden eller oppførsel trekkes inn ivurderingsgrunnlaget. At forutsetninger ikke skal trekkes inn, betyr for eksempel at det ikke harnoen betydning i vurderingen av elevens, lærlingens eller lærekandidatens kompetanse omhun/han har en eller annen form for funksjonshemming eller en lære- eller atferdsvanske(unntaket er vurdering i kroppsøving i grunnskolen, se under). Fravær skal heller ikke trekkesinn i grunnlaget for vurdering i fag. Det er for eksempel ikke tillatt å sette en lavere karakterfordi eleven, lærlingen eller lærekandidaten har høyt fravær. Dersom eleven har høyt fravær kandette få betydning for om læreren har grunnlag for vurdering, men dette er et annet spørsmålenn hvor høy elevens, lærlingens eller lærekandidatens kompetanse er. Videre skal heller ikkeorden eller oppførsel trekkes inn i vurderingen i fag. Det skal gjøres egne vurderinger i dette.Manglende deltakelse eller manglende innleveringer kan ikke trekkes inn i vurdering i fag.Dersom eleven for eksempel ikke leverer en oppgave eller ikke møter til en prøve, skal lærerenikke sette karakteren 1 på oppgaven eller prøven. Manglende innleveringer eller manglendedeltakelse kan ha betydning for om det er grunnlag for vurdering i faget eller ikke, men kanogså trekkes inn i vurderingen i orden og oppførsel. At forhold knyttet til orden og oppførsel ikkeskal trekkes inn i vurderingen i fag, har sammenheng med at vurderingen i fag skal uttrykkenettopp kompetansen i faget. Dersom eleven ved en prøve leverer en blank besvarelse, så skaldenne besvarelsen vurderes til karakteren 1. Dette anses som å være et uttrykk for elevenskompetanse. Elevens holdninger skal som hovedregel heller ikke trekkes inn i vurderingen ifaget. Dersom eleven viser holdninger som ikke samsvarer med skolens ordensreglement, kandette eventuelt trekkes inn i vurderingen i oppførsel. Imidlertid kan det være unntak fra dettedersom læreplanen for faget inneholder kompetansemål som er knyttet til holdningene tileleven. Eksempler på dette kan være kompetansemål som er knyttet til samarbeid,samhandling, toleranse, respekt etc. I slike tilfeller er det innholdet i kompetansemålene som erårsaken til at dette trekkes inn i grunnlaget for vurderingen. Annet ledd omhandler ikke innsats,men heller ikke innsats i faget skal trekkes inn i vurderingen i fag. Innsats er i mange tilfeller enforutsetning for å vise kompetansen, men det betyr ikke at en elev som er mer aktiv enn andre,



Dato: 11.08.2010





14

skal få en bedre karakter på dette grunnlaget. Dette innebærer ingen endring sammenlignetmed tidligere rett. Den ”innsatsen” som vil være en nødvendig forutsetning for å vurdereelevens kompetanse, er det dessuten mer nærliggende å omtale som aktivitet, og det blir daenda tydeligere at dette ikke skal trekkes inn i vurderingen i faget.

Paragraf 3-3 annet ledd annet og tredje punktum viderefører tidligere rett. Grunnlaget forvurdering i faget kroppsøving i henholdsvis grunnskolen og videregående opplæring er ulikt.Dette er en videreføring av tidligere §§ 3-7 og 4-7. I grunnskolen skal elevens forutsetninger ogkompetanse trekkes inn i grunnlaget for vurdering. Forutsetninger må forstås i vid forstand. Ålegge vekt på både oppnådd kompetanse og elevens forutsetninger innebærer at en elev medsvakere forutsetninger som ut fra sitt ståsted viser høy kompetanse i faget, også skal hamulighet for å få en god karakter. Dette betyr at elever som på grunn av forutsetninger ikkekunne fått karakteren 5 eller 6 ut fra kompetansemålene alene, likevel kan oppnå kompetansesom kvalifiserer til karakteren 5 eller 6. Hva som er relevant, vil i hovedsak måtte avgjøres utifra lærers skjønn og i en dialog med eleven/hjemmet. Et utgangspunkt er å spørre om elevenhar spesielle forutsetninger som gjør arbeidet med kompetansemålene ekstra utfordrende. Ivideregående opplæring skal elevens forutsetninger ikke trekkes inn i vurderingsgrunnlaget.Grunnlaget er her elevens kompetanse i forhold til kompetansemålene i læreplanen forkroppsøving. Dersom elevens forutsetninger trekkes inn i vurderingen, er dette ikke i samsvarmed bestemmelsen, og vurderingen vil kunne påklages. Elevens forutsetninger erutenforliggende hensyn i denne vurderingen. For mer om vurdering og opplæring i kroppsøvingvises det til veiledning til læreplanen i kroppsøving på www.skolenettet.no/veiledninger. Detvises også til § 3-23 som åpner for fritak fra vurdering med karakter i den praktiske delen avfaget kroppsøving i videregående opplæring.

I § 3-3 tredje ledd er lærerens og instruktørens plikt til å skaffe tilstrekkelig grunnlag forvurdering tatt inn, og elevens, lærlingens og lærekandidatens plikt til å møte til og delta aktivt iopplæringen regulert. Det understrekes her at eleven, lærlingen og lærekandidaten her har enplikt til å bidra til at læreren får et vurderingsgrunnlag. Denne plikten må ses i sammenhengmed og avstemmes med lærerens og instruktørens plikt, slik at det å skaffe vurderingsgrunnlagikke bare påhviler læreren og instruktøren.

I paragraf 3-3 tredje ledd første og annet punktum er lærerens og instruktørens pliktunderstreket. Dersom læreren og instruktøren er i tvil om hun/han har grunnlag for å vurdereelevens, lærlingens og lærekandidatens kompetanse, skal hun/han strekke seg så langt sommulig for å skaffe seg grunnlag for å vurdere. Hvor omfattende lærerens og instruktørens plikter, er det vanskelig å si noe generelt om. Dette vil måtte vurderes konkret i det aktuelle tilfellet,men det må være tydelig at læreren og instruktøren har lagt forholdene til rette slik at eleven,lærlingen og lærekandidaten har mulighet til å delta i vurderings- og arbeidssituasjoner som girmulighet til å få grunnlag for vurdering. Denne plikten for lærer og instruktør gjelder ogsådersom fravær eller andre særlige grunner gjør vurdering vanskelig. Andre særlige grunner kanfor eksempel være passivitet i opplærings- og vurderingssituasjoner. En elev som er til stede,men som er så passiv at læreren vanskelig kan få et grunnlag for å vurdere elevenskompetanse, kan få varsel om fare for manglende grunnlag for vurdering. Læreren må væreoppmerksom på ”sjenerte” elever og den spesielle utfordringen dette innebærer. For lærlingerog lærekandidater kommer regelen om varsling ikke til anvendelse, siden de ikke skal hakarakter i forbindelse med halvårsvurdering eller standpunktkarakter. Instruktørens plikt til åskaffe tilstrekkelig grunnlag for vurdering må forstås i sammenheng med lærlingens ellerlærekandidatens halvårsvurdering, jf. § 3-14 og samtalen etter § 3-11 tredje ledd.

Det understrekes at skoleeieren/skolen ikke kan stille opp en prosentvis grense for hvor myefravær en elev kan ha før grunnlag for vurdering ikke er til stede. En slik grense erforskriftsstridig. Vurderingen skal være konkret og skjønnsmessig basert på om eleven har vist

http://www.skolenettet.no/veiledninger



Dato: 11.08.2010





15

kompetansen sin i de samlede kompetansemålene. Videre gir ikke lærerens og instruktørensplikt eleven, lærlingen og lærekandidaten rett til å forhandle om når en vurderingssituasjon skalgjennomføres. Dette avgjør lærer og instruktør. Lærer og instruktør avgjør også om elever,lærlinger og lærekandidater som ikke har vært til stede i vurderingssituasjoner eller manglerinnleveringer, får tilbud om å vise kompetansen sin ved å bruke samme vurderingsform.Læreren kan velge å skaffe seg grunnlag for vurdering ved å bruke andre vurderingsformer.Dersom læreren mener at hun/han har tilstrekkelig grunnlag for vurdering i dekompetansemålene som for eksempel den manglende innleveringen var knyttet til, kanvedkommende si at hun/han har et tilstrekkelig grunnlag. Dette er innenfor lærerenshandlingsrom, og vil være en måte å tilpasse opplæringen på.

I tredje ledd tredje og fjerde punktum er elevens, lærlingens og lærekandidatens plikt regulert.Det understrekes at eleven, lærlingen og lærekandidaten ikke bare har rettigheter knyttet tilvurdering, men også har plikt til å bidra til at læreren og instruktøren får grunnlag for vurdering.I tredje punktum går det frem at eleven, lærlingen og lærekandidaten skal møte til og deltaaktivt i opplæring for å gi læreren og instruktøren grunnlag for vurdering. Eleven kan foreksempel ikke være fraværende i opplæringen gjennom hele året for så like førstandpunktkarakteren skal fastsettes, kreve en stor prøve som gir læreren grunnlag forvurdering. Aktivitetsplikten, som også kan leses ut av opplæringsloven §§ 2-3 og 3-4, innebærerat eleven, lærlingen og lærekandidaten skal være til stede i opplæringen og vise kompetansensin. En elev som for eksempel er til stede i opplæringen, men er så passiv at læreren ikke harmulighet til å vurdere kompetansen, oppfyller ikke sine plikter. Men det understrekes at lærerenog instruktøren i sin tilpasning av opplæringen må legge til rette for at eleven, lærlingen oglærekandidaten får vist sin kompetanse, ved å bruke ulike arbeidsmåter og vurderingsformer.Fjerde punktum fastsetter at hvis elever som har stort fravær, ikke deltar i planlagtevurderingssituasjoner eller av andre særlige grunner ikke viser sin kompetanse, kan dette føretil at læreren ikke har grunnlag for å fastsette karakter i forbindelse med halvårsvurdering ellerstandpunktkarakter. I forbindelse med fravær skilles det ikke lenger mellom gyldig eller ugyldigfravær. Alt fravær er fravær og kan ha innvirkning på om lærer og instruktør har grunnlag forvurdering. I vurderingen av om eleven har oppfylt sin plikt til å møte til og delta aktivt iopplæringen, må man se på årsaken til fraværet, den manglende innleveringen etc. Dersomfraværet skyldes dokumentert fravær som for eksempel sykdom, skal læreren strekke seg langtfor at eleven skal få mulighet til å vise sin kompetanse. Hvor langt lærerens plikt strekker seg,må i slike tilfeller avveies mot elevens rettigheter og plikter. Dersom det er fare for at lærerenikke har grunnlag for å fastsette karakter i forbindelse med halvårsvurdering ellerstandpunktkarakter i fag, skal eleven varsles så tidlig som mulig, jf. § 3-7. Dersom varsel ikkegis, skal karakter i forbindelse med halvårsvurdering eller standpunktkarakter gis. Dersom detikke er grunnlag for vurdering ved fastsettelsen av standpunktkarakteren, skal det fattes etenkeltvedtak om dette, jf. § 3-18 sjette ledd. Eleven kan klage på vedtaket.

§ 3-4. Karakterar i fag mv.I grunnskolen til og med 7. årstrinnet skal det berre givast vurdering utan karakterar.Frå 8. årstrinn og i vidaregåande opplæring skal vurdering også givast med talkarakterar.

Det skal brukast talkarakterar på ein skala frå 1 til 6. Berre heile talkarakterar skal brukast.Dei enkelte karaktergradene har dette innhaldet:

a) karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i fagetb) karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i fagetc) karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i fagetd) karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i fagete) karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i fagetf) karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget.



Dato: 11.08.2010





16

I vidaregåande opplæring svarer bestått til karakterane 2 til 6. Departementet kan ispesielle tilfelle fastsetje ei anna grense for bestått i læreplanverket. Fag med karakteren 1 istandpunkt er bestått når eksamenskarakteren er 2 eller betre. Det gjeld ikkje dersomeksamenskarakteren er for ein tverrfagleg eksamen.

Det går fram av læreplanverket at det i enkelte fag skal brukast andre uttrykk enntalkarakterar. Dei andre uttrykka er

a) bestått/ikkje bestått: for å få karakteren bestått skal eleven ha vist tilfredsstillandekompetanse i faget

b) delteke/ikkje delteke.Ved fag- og sveineprøve og kompetanseprøve skal det ved vurderinga brukast ein tredelt

skala som har dette innhaldet:a) bestått mykje godt: mykje god eller framifrå kompetanse i fagetb) bestått: tilfredsstillande eller god kompetanse i fagetc) ikkje bestått: svært låg kompetanse i faget.

Merknader til § 3-4 Karakterar i fag m. v.Paragraf 3-4 er en videreføring av tidligere §§ 3-8 og 4-8. Med unntak av siste ledd, somomtaler karakterskalaen for fag- og svenneprøven og kompetanseprøven, er innholdet ibestemmelsen i realiteten uendret. ”Med vidare” i overskriften viser til at det ervurderingsuttrykk i bestemmelsen som ikke er karakterer.

I § 3-4 første ledd er det fastsatt at det til og med 7. årstrinn bare skal brukes vurdering utenkarakter. Dette innebærer at det ikke er tillatt å bruke vurdering med karakter på barnetrinnet.Barnetrinnet skal være karakterfritt. Dette er en videreføring av tidligere § 3-4 første ledd.

I § 3-4 annet ledd fremgår det at når det fra 8. årstrinn skal vurderes med karakter, så skal detgis tallkarakterer på en skala fra 1 til 6. Det understrekes her at det bare skal brukes heletallkarakterer. Denne formuleringen gjelder kun for sluttvurderinger og for karakterer somfastsettes i forbindelse med halvårsvurdering i fag. For disse vurderingene er det ikke adgang tilå bruke karakterer som 4+, 3/4, 3- eller liknende. Hvor klar karakteren er, må eventuelttydeliggjøres gjennom beskrivelser av elevens kompetanse, altså ved vurdering uten karakter.Det vil her være viktig at vurdering med karakter og vurdering uten karakter ses i sammenhengog utgjør en helhet. For enkeltprøver og liknede er det fortsatt adgang til å bruke ”halvekarakterer”, som +/-, dersom læreren mener at dette gir en pedagogisk merverdi. Samtidigunderstrekes det at eleven skal få oppfylt sin rett til å få faglige tilbakemeldinger om hvahun/han kan gjøre for å forbedre seg til hjelp i det videre læringsarbeidet.

Paragraf 3-4 tredje ledd inneholder den ordinære karakterskalaen for opplæring i skole.Beskrivelsene her ble endret 1.8.2007. Karakterbeskrivelsene er felles for grunnskolen ogvideregående opplæring og spenner fra 1 til 6. Der hvor det fastsettes karakterer, er det ikkeadgang til å avkorte skalaen.

Paragraf 3-4 fjerde ledd viderefører at fag i videregående opplæring er bestått dersom elevenfår karakteren 2 eller bedre. Denne karaktergrensen har betydning blant annet for kravet om atvideregående opplæring må være bestått for at vitnemål skal utstedes etter § 3-42, og foradgangen til å gjennomføre fag- eller svenneprøve, jf. § 3-51. Videre er det fastsatt atKunnskapsdepartementet kan bestemme en annen grense for bestått enn karakteren 2 iLæreplanverket for Kunnskapsløftet. I fjerde ledd er det fastsatt et unntak fra kravet om ateleven må ha karakteren 2 eller bedre for bestått i et fag. Her fremgår det at dersom eleven eroppe til eksamen i et fag hvor hun/han har fått karakteren 1 i standpunktkarakter, og fårkarakteren 2 eller bedre på eksamen, vil faget være å anse som bestått. Her overstyrereksamenskarakteren standpunktkarakteren, slik at eleven får bestått i faget likevel. Detunderstrekes at denne regelen ikke gjelder for tverrfaglige eksamener. For fag med tverrfaglig



Dato: 11.08.2010





17

eksamen må eleven også ha oppnådd karakteren 2 eller bedre i standpunktkarakter i allefagene. En bestått tverrfaglig eksamen fører ikke til at faget er bestått hvis eleven har fått 1 istandpunktkarakter.

Paragraf 3-4 femte ledd lister opp andre vurderingsuttrykk enn tallkarakterer. Det fremgår herat det i Læreplanverket for Kunnskapsløftet / Læreplanverket for Kunnskapsløftet - samisk kanvære brukt andre vurderingsuttrykk i enkelte fag. De andre vurderingsuttrykkene eruttømmende angitt i femte ledd. Det understrekes at ”deltatt” ikke sier noe om kvaliteten påelevens kompetanse, men viser til hennes/hans tilstedeværelse og deltakelse i opplæringen.”Deltatt” kan kun brukes i de tilfeller det er fastsatt i læreplanen for faget eller i forskriften.”Deltatt” må ikke blandes sammen med ”bestått”, i og med at bestått er et uttrykk forkompetanse i et fag.

I § 3-4 sjette ledd er karakterskalaen for fag- og svenneprøven samt kompetanseprøven tattinn. Dette er en videreføring av karakterskalaen som var plassert i tidligere § 4-54.Karakterskalaen er som tidligere tredelt.

§ 3-5. Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferdGrunnlaget for vurdering i orden og i åtferd er knytt til i kva grad eleven opptrer i tråd med

ordensreglementet til skolen.Grunnlaget for vurdering i orden er knytt til om eleven er førebudd til opplæringa, og

korleis arbeidsvanane og arbeidsinnsatsen til eleven er. Det inneber mellom anna om eleven erpunktleg, følgjer opp arbeid som skal gjerast, og har med nødvendig læremiddel og utstyr.

Grunnlaget for vurdering i åtferd er knytt til korleis eleven oppfører seg overfor medelevar,lærarar og andre tilsette i og utanfor opplæringa. Det inneber mellom anna om eleven viseromsyn og respekt for andre.

Vurderinga av orden og åtferd skal haldast åtskild frå vurderinga av eleven sin kompetansei fag.

I vurderinga i orden og i åtferd skal det takast omsyn til føresetnadene eleven har. Tilvanleg skal det ikkje leggjast avgjerande vekt på enkelthendingar; unntaket er dersomenkelthendinga er særleg klanderverdig eller grov. Fråvær kan føre til nedsett karakter i antenorden eller i åtferd.

Merknader til § 3-5 Grunnlaget for vurdering i orden og åtferdParagraf 3-5 utdyper grunnlag for vurdering i orden og i oppførsel. Bestemmelsen er ny, menviderefører og tydeliggjør en del av innholdet i tidligere §§ 3-9 og 4-9. Paragraf 3-5 må ses isammenheng med §§ 3-1 fjerde ledd annet punktum, 3-2 fjerde ledd, 3-6, 3-15 og 3-19. Detunderstrekes at det kun er elever som skal ha vurdering i orden og i oppførsel. Det skal gis enkarakter i orden og en karakter i oppførsel (åtferd). Vurderingstemaet for henholdsvis orden ogoppførsel er presisert i annet og tredje ledd. Det kan være vanskelig å trekke grensen mellomorden og oppførsel, og det er viktig at skolene selv ser nærmere på hvilke forhold som faller innunder orden, og hvilke som faller inn under oppførsel.

I § 3-5 første ledd er det presisert at grunnlaget for vurdering i orden og i oppførsel er i hvilkengrad eleven opptrer i tråd med skolens ordensreglement. Koblingen mellom vurdering i orden ogoppførsel og ordensreglementet er ny. Ordensreglementet skal brukes som grunnlag forvurdering. Det vil ikke være adgang til å vurdere orden eller oppførsel ut fra andrevurderingsgrunnlag enn dette. Dette er en parallell til vurdering i fag hvor det er læreplanen forfaget som angir vurderingsgrunnlaget, se § 3-3. Koblingen til ordensreglementet medfører atskoleeieren må sikre at ordensreglementene som er fastsatt, er egnet til å brukes somvurderingsgrunnlag i orden og oppførsel. Det understrekes at ordensreglement er lokaleforskrifter. Ordensreglementet skal, jf. opplæringsloven §§ 2-9 og 3-7 inneholde



Dato: 11.08.2010





18

- regler om elevenes rettigheter og plikter dersom disse ikke fremgår av annetlovverk

- regler om oppførsel- regler om tiltak dersom eleven opptrer i strid med ordensreglementet- regler om prosedyrer når saker om brudd på ordensreglementet skal behandles

For at ordensreglementet skal kunne brukes i forbindelse med vurdering i orden og i oppførsel,må det i reguleringen av oppførsel i ordensreglementet være mulig å utlede hva som er godorden og god oppførsel. Det er avvik fra dette som kan føre til at karakteren i orden og/elleroppførsel settes ned. Dette betyr at det er viktig at ordensreglementet er utformet på en slikmåte at det kan danne grunnlag for denne vurderingen på samme måte som kompetansemålenei fag er grunnlaget for vurdering i fag. Rammene for hva som kan trekkes inn i vurdering avhenholdsvis orden og oppførsel, er fastsatt i § 3-5 annet og tredje ledd. Det er viktig atangivelsene av orden og oppførsel holdes opp mot ordensreglementet og reguleringene her.Første ledd må tolkes inn i bestemmelsens øvrige ledd, og det er ikke mulig å trekke inn noe ivurdering i annet eller tredje ledd som ikke er innenfor de rammene som er fastsatt iordensreglementet.

I § 3-5 annet ledd er grunnlaget for vurdering i orden presisert. Her fremgår det at vurderingen iorden er knyttet til om eleven stiller forberedt til opplæringen, og hvordan elevens arbeidsvanerog arbeidsinnsats er. Denne vurderingen vil i mindre grad ha sammenheng med hvordan elevenoppfører seg mot andre. Her er det sammenhengen med opplæringen og gjennomføringen avdenne som er det vesentlige. Her vil momenter som kan ha betydning, være om eleven erforberedt til opplæringen, har med seg de nødvendige læremidlene, har strøm på pc, har gjortannet avtalt arbeid og er punktlig, og andre faktorer som kan ha betydning for elevensdeltakelse i opplæringen. Manglende innleveringer skal blant annet trekkes inn i vurderingen iorden, ikke i vurderingen av elevens kompetanse i faget.

I § 3-5 tredje ledd er grunnlaget for vurdering av elevens oppførsel presisert nærmere.Vurderingen av elevens oppførsel skal se på hvordan eleven oppfører seg mot andre iskolesamfunnet, eksempelvis medelever, lærere og andre ansatte. Her vil det blant annet kunnetrekkes inn om eleven tar hensyn til andre elever og viser dem respekt. Dette innebærer atmobbing, trakassering, sjenerende oppførsel, bråk i opplæringen, det å ikke rette seg etterlærerens henstillinger eller det å opptre i strid med god folkeskikk vil kunne få betydning forkarakteren i oppførsel, forutsatt at dette er innenfor rammene som ordensreglementet trekkeropp. Det understrekes videre at vurderingen i oppførsel ikke bare er knyttet til det som skjer iopplæringen, men også det som skjer utenfor. Dette må tolkes på samme måte somordensreglementets virkeområde, og betyr at blant annet det som skjer i timene, i friminuttene,på skolens læringsplattform, på vei til og fra skolen og på arrangement i skolens regi, herunderskoleturer, vil kunne trekkes inn i vurderingen. Vurderingsnormen her vil være om oppførselenhar direkte sammenheng med skolens virksomhet. Det er understreket i § 3-5 fjerde ledd atvurderingen av orden og oppførsel skal holdes atskilt fra vurderingen i fag. Det er viktig atvurderingen i henholdsvis fag og orden og oppførsel avspeiler det de er ment å gi informasjonom. Det er også viktig at skolene bruker vurderingene i orden og oppførsel til å signaliserehvordan elevens orden eller oppførsel er. Dersom elevens orden eller oppførsel trekkes inn ivurderingen i fag ved fastsetting av standpunktkarakter, vil eleven kunne klage på grunnlagetfor fastsettingen standpunktkarakteren.

Paragraf 3-5 femte ledd fastsetter at ved fastsettingen av karakterene i orden og oppførsel skalelevens forutsetninger trekkes inn. Det understrekes at grunnlaget for vurdering er likt for alleelever. Imidlertid vil hensynet til elevens forutsetninger i praksis gjelde for elever som av eneller annen grunn har vanskelig for å innrette seg etter skolens regler. Det er ikke krav om ateleven har en diagnose, og skolen må gjøre en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle.



Dato: 11.08.2010





19

Leddet her innebærer at vurderingen av karakteren i for eksempel oppførsel skal være i hvilkengrad eleven opptrer i samsvar med ordensreglementet, men når det skal avgjøres hva som skaltil for at eleven skal få karakteren God, skal det tas hensyn til elevens forutsetninger og hvasom vil være god oppførsel for vedkommende. Dette innebærer at elever som etter en merobjektiv vurdering, kun basert på ordensreglementet, aldri ville kunne fått karakteren God,likevel kan få det fordi elevens oppførsel vurdert ut fra elevens forutsetninger er god. Detunderstrekes at dette er en videreføring av tidligere bestemmelse og ikke innebærer noe nytt.

Det er videre utdypet i § 3-5 femte ledd at det ”til vanleg” ikke skal legges avgjørende vekt påenkelthendelser. Enkelthendelser vil bare ha betydning dersom de er særlig grove ellerklanderverdige. Det skal mye til før en enkelthendelse fører til at karakteren i orden elleroppførsel settes ned. I denne forbindelse minnes det også om at sanksjonering avenkelthendelser til vanlig vil skje ved å bruke et av tiltakene som er skissert iordensreglementet. Dersom ordensreglementet inneholder nedsatt karakter i orden elleroppførsel som en av sanksjonene som kan brukes når elevers atferd er rettsstridig etterordensreglementet, kan skolen sette ned karakteren i orden eller oppførsel som enstraffereaksjon. Utdanningsdirektoratet anbefaler imidlertid at karakterene i orden og oppførselikke brukes som straffesanksjoner. Dette har sammenheng med hensikten med vurdering iorden og oppførsel, og hvordan disse bør brukes som et redskap i skolens arbeid. Karakteren ioppførsel (det er denne som er mest aktuell) skal avspeile elevens oppførsel over en lengre tid,og skal som hovedregel være basert på et bredere grunnlag enn en enkelthendelse. Dersomeleven står i fare for å få nedsatt karakter i orden eller oppførsel, skal eleven varsles snarestmulig. Hensikten med varselet etter § 3-7 er at eleven skal ha en mulighet til å forbedre sinoppførsel slik at eleven likevel får karakteren God. Når karakteren i oppførsel brukes som enstraffereaksjon, er karakteren allerede nedsatt, og eleven vil ikke ha noen mulighet til åforebedre den. Det understrekes at i vurderingen i oppførsel skal også grove enkelthendelsersom eleven har blitt refset for, trekkes inn og være en del av den helhetlige vurderingen. Detkan godt være at denne enkelthendelsen tillegges stor vekt slik at karakteren blir nedsatt.Forskjellen er at den nedsatte karakteren ikke er en straffereaksjon, men et resultat av enhelhetlig vurdering av oppførselen over et lengre tidsrom.

I femte ledd siste punktum fremgår det at stort fravær kan ha betydning for karakteren i bådeorden og oppførsel. Dette er ikke nytt. Det understrekes at dette ikke innebærer at ett ogsamme fravær kan trekkes inn i vurderingen i både orden og oppførsel. Konsekvensen av detteer at fravær ikke automatisk skal trekkes inn i vurderingen i orden. Det må vurderes konkret iforbindelse med fravær som ikke kan dokumenteres, om fraværet har sammenheng medelevens orden eller oppførsel. For eksempel kan forsentkomming vel så gjerne være relevant åtrekke inn i vurderingen i oppførsel som i orden. Det må her ses på årsaken tilforsentkommingen.

§ 3-6. Karakterar i orden og i åtferdI grunnskolen skal det til og med 7. årstrinnet berre givast vurdering utan karakter i orden

og i åtferd.Frå 8. årstrinnet og i vidaregåande opplæring skal vurdering i orden og i åtferd givast med

karakterar. I orden og i åtferd skal då desse karakterane nyttast:a) God (G): vanleg god orden og vanleg god åtferdb) Nokså god (Ng): klare avvik frå vanleg orden og frå vanleg åtferdc) Lite god (Lg): i ekstraordinære tilfelle ved store avvik frå vanleg orden og frå vanleg

åtferd.



Dato: 11.08.2010





20

Merknad til § 3-6 Karakterar i orden og åtferdParagraf 3-6 er en videreføring av tidligere §§ 3-9 første ledd og 4-9 første ledd og fastsetterinnholdet i karakterskalaen i orden og i oppførsel.

Det er i § 3-6 første ledd understreket at det i grunnskolen til og med 7. årstrinn ikke skal gisvurdering med karakter i orden eller i oppførsel. Elevene skal kun ha vurdering uten karakter iorden og i oppførsel.

I § 3-6 annet ledd fremgår karakterskalaen som skal brukes på elever fra 8. årstrinn.Karakterskalaen er som tidligere. Det understrekes at utgangspunktet for vurderingen medkarakter i orden og i oppførsel er at eleven skal ha karakteren God. Når man skal vurdere omeleven skal ha en annen karakter, må man ta utgangspunkt i grunnlaget for vurdering somtrekkes opp i § 3-5.

§ 3-7. VarslingEleven og foreldra skal varslast skriftleg dersom det er tvil om eleven kan få

halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i eitt eller fleire fag fordi det ikkje ergrunnlag for fastsetjing av karakter.

Eleven og foreldra skal også varslast skriftleg dersom det er fare for at eleven ihalvårsvurdering med karakter eller i standpunktkarakter kan få karakteren nokså god (Ng) ellerlite god (Lg) i orden eller i åtferd.

Varselet skal givast utan ugrunna opphald. Varselet skal gi eleven høve til å skaffe grunnlagfor halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter, eller gi eleven høve til å forbetrekarakteren i orden eller åtferd.

Etter at eleven har fylt 18 år, skal foreldra ikkje varslast.

Merknad til § 3-7 VarslingBestemmelsen er en videreføring og opprydning av tidligere §§ 3-10 og 4-10. Bestemmelseninneholder krav til varsling og beskriver i hvilke tilfeller eleven og eventuelt foreldrene skalvarsles om manglende grunnlag for vurdering i fag og nedsatt karakter i orden eller oppførsel.Det understrekes at varslet alltid skal gis skriftlig. Det vil ikke være tilstrekkelig at varslet gismuntlig til eleven. Dersom dette er gjort, vil det foreligge en formell feil. Varsling til foreldreneer også regulert i forskrift til opplæringsloven §§ 20-3 fjerde ledd og 20-4 fjerde ledd.

Paragraf 3-7 første ledd omtaler kravene til varsling knyttet til vurdering i fag. Det fremgår herat dersom det er tvil om eleven kan få karakter i forbindelse med halvårsvurdering ellerstandpunktkarakter i ett eller flere fag, skal eleven og foreldrene varsles. Det er ikke krav omvarsel etter § 3-7 dersom eleven står i fare for å få karakteren 1 i halvårsvurdering eller istandpunktkarakter.

I § 3-7 annet ledd er det stilt krav til varsling knyttet til fastsetting av karakter i forbindelse medhalvårsvurdering og standpunktkarakterer i orden og i oppførsel. Her fremgår det at dersom deter fare for at eleven kan få en annen karakter enn God, så skal eleven og eventuelt foreldrenevarsles. Det er et unntak fra denne varslingsregelen. Dersom skolen som en straffesanksjonetter ordensreglementet setter ned elevens karakter i oppførsel på grunn av en enkelthendelse,er varsel etter § 3-7 overflødig.10 I disse tilfellene vil det ikke være en ”fare” for at karakterensettes ned; standpunktkarakterer eller karakteren i halvårsvurderingen settes da faktisk ned. Idisse tilfellene vil hensikten med å gi et varsel, nemlig at eleven skal ha mulighet til å forbedrekarakteren, ikke være reell. Det understrekes at eleven må underrettes om at

10Dette forutsetter at det er fastsatt i ordensreglementet at et tiltak som kan brukes ved reglementsbrudd er nedsatt

karakter i orden eller oppførsel. Dersom dette ikke er fastsatt i ordensreglementet, kan denne sanksjonen ikke brukes.



Dato: 11.08.2010





21

standpunktkarakteren eller karakteren i halvårsvurderingen settes ned, også i disse tilfellene.Avgjørelsen om å sette ned karakteren i oppførsel skal da være et enkeltvedtak. Detteinnebærer at eleven kan klage på refsingstiltaket som skolen bruker, jf. opplæringsloven § 15-2.

Paragraf 3-7 tredje ledd krever at varsel etter første eller annet ledd skal gis uten ugrunnetopphold. Dette innebærer at med en gang læreren er i tvil om det er grunnlag for vurdering,eller det er fare for at karakteren i orden eller oppførsel i forbindelse med halvårsvurdering ellerstandpunktkarakteren blir Nokså godt eller Lite godt, skal eleven og foreldrene varsles.Hensikten med varslet er at eleven skal kunne rette opp problemet. For at dette skal væremulig, er det viktig at varslet gis så tidlig som mulig. Dette er i tråd med forvaltningsloven. Detunderstrekes også at et varsel kun gjelder for karakteren i halvårsvurderingen ellerstandpunktkarakteren som gis det aktuelle semesteret. Det skal gis et nytt varsel nestesemester, dersom det også er fare da. Et varsel som gis før jul i forbindelse medhalvårsvurderingen, gjelder ikke for en standpunktkarakter neste semester. Det skal gis et egetvarsel for standpunktkarakteren. Selv om eleven ikke har fått karakter ved halvårsvurderingen,kan det være mulig for eleven å sørge for at læreren på et senere tidspunkt får grunnlag for åsette en standpunktkarakter. Det må vurderes konkret for den enkelte eleven, og et nytt varselmå eventuelt gis. Det understrekes også at det ikke er adgang til å sende ut standardisertevarsel til alle elevene på et trinn midtveis i semesteret. Varsel skal være knyttet til den enkelteeleven og sendes når det faktisk er en fare.

Paragraf 3-7 fjerde ledd slår fast at for elever som fyller 18 år, skal ikke foreldrene varsles.Disse elevene er myndige, og da er det kun eleven som skal varsles. Dette vil gjelde for en delelever på slutten av Vg2 og elever på Vg3. Dette innebærer at det i videregående opplæringogså skal sendes varsel til foreldrene dersom eleven er under 18 år. Dette er et tiltak for åmotvirke frafall.

§ 3-8. Dialog om anna utviklingEleven, lærlingen og lærekandidaten har rett til jamleg dialog med kontaktlæraren eller

instruktøren om sin utvikling i lys av opplæringslova § 1-1, generell del og prinsipp foropplæringa i læreplanverket.

Merknader til § 3-8 Dialog om anna utviklingBestemmelsen er en videreføring av tidligere §§ 3-4a og 4-5a. Det er ikke gjort endringer ibestemmelsen. Bestemmelsen var ny i 2007. Bestemmelsen gjelder for elever, lærlinger oglærekandidater og er formulert som en rettighet.

Paragraf 3-8 slår fast at kontaktlæreren eller instruktøren skal ha jevnlig dialog med eleven,lærlingen og lærekandidaten om utviklingen i lys av opplæringsloven § 1-1, generell del ogprinsipp for opplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet / Læreplanverket forKunnskapsløftet - samisk. I og med at dialogen skal være jevnlig, vil det ikke være tilstrekkeligmed én samtale i året, men det er ingen formkrav knyttet til hvordan dialogen gjennomføres.Dette avgjøres lokalt. Dialogen om annen utvikling skal knyttes til blant annet opplæringsloven §1-1, som trekker opp formålet med opplæringen. Formålsbestemmelsen ble endret fra 1.1.2009.I rundskriv F-10-09 fra Kunnskapsdepartementet understrekes det at

[f]ormålsbestemmelsen angir skolens og lærebedriftens verdigrunnlag og hva som skalvære opplæringens bidrag til individets utvikling og til samfunnet. Den beskriver også hvasamfunnet vil med skole og lærebedrift som viktige samfunnsinstitusjoner, og hvasamfunnet vil at barn og unge skal lære og erfare på veien mot voksenlivet.



Dato: 11.08.2010





22

Dialogen skal også knyttes til læreplanverkets generelle del, som utdyper opplæringsloven § 1-111, angir overordnede mål og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessigegrunnlaget for grunnopplæringen.12 Prinsipp for opplæringen inneholder Læringsplakaten, sombestår av mål for skolen og lærebedriften. Prinsippene tydeliggjør skoleeierens13 ansvar for enopplæring som er i samsvar med lov og forskrift og skal inngå i grunnlaget for å videreutviklekvaliteten i grunnopplæringen. Å realisere de overordnede målene med opplæringen og bidra tilat opplæringen blir bedre, er et felles anliggende for alle i grunnopplæringen. Paragraf 3-8 gireleven, lærlingen og lærekandidaten en rett til å gi og få tilbakemeldinger på hvordan han ellerhun utvikler seg i forhold til de overordnede målene med opplæringen, og på hvordan han ellerhun kan bidra til et læringsmiljø hvor Læreplanverket for Kunnskapsløftet / Læreplanverket forKunnskapsløftet - samisks generelle del og prinsipp for opplæringen jobbes mot og realiseres.Paragraf 3-8 gir også eleven, lærlingen og lærekandidaten en rett til å gi tilbakemelding tillæreren, instruktøren, lærebedriften og skolen om hvordan det legges til rette for utvikling, oghvordan læreren og instruktøren bidrar til dette. Men § 3-8 gir ikke eleven, lærlingen ellerlærekandidaten en rett til lærervurdering. Oppmerksomheten skal her være rettet mot elevens,lærlingens eller lærekandidatens utvikling. Det understrekes at det er forskjell på dialog omannen utvikling, vurdering i fag og vurdering i orden og oppførsel. Det er særlig viktig å se atvurdering i orden og i oppførsel og dialog om annen utvikling ikke er det samme, og atvurderingene har ulikt tema og ulikt formål. Dialogen er ikke en del av underveisvurderingen,men en del av de tilbakemeldingene eleven, lærlingen og lærekandidaten har rett til medhjemmel i kapittel 3. Skoleeieren har ansvar for at denne retten blir oppfylt, jf. § 3-1 ogopplæringsloven § 13-10.

§ 3-9. Kontakt med heimen i grunnskolenBestemmelsen ble opphevet 1.8.2010 samtidig som nytt kapittel 20 i forskrift tilopplæringsloven om foreldresamarbeid i grunnskolen og videregående opplæring trådte i kraft.Det vises særlig til §§ 20-3 og 20-4 som forskriftsfester blant annet foreldresamtaler ihenholdsvis grunnskolen og videregående opplæring.

§ 3-10. PrivatistarPrivatist er etter reglane i dette kapitlet ein som har meldt seg til eksamen i eitt eller fleire

fag utan å vere elev eller lærling i dette faget eller desse faga.Privatistar går opp til eksamen i fag dei ønskjer å dokumentere kompetanse i.

Eksamensforma for privatistar er fastsett i læreplanverket.Det skal vere tilgjengeleg for privatistar kva som er måla for opplæringa og kva som blir

lagt vekt på i vurderinga av hennar eller hans kompetanse.I læreplanverket er det for enkelte fag fastsett at privatistar berre treng bestå eksamen på

det høgaste nivået for å få godskrive faget på eit lågare nivå.Barn og ungdom i opplæringspliktig alder, jf. opplæringslova § 2-1, kan ikkje ta

grunnskoleopplæringa som privatist

Merknader til § 3-10 PrivatistarBestemmelsen er ny. Paragraf 3-10 samler de generelle reglene som er knyttet til privatister ién bestemmelse. Det understrekes at første til fjerde ledd kun gjelder for videregåendeopplæring, mens siste ledd regulerer privatister i grunnskolen.

11 Generell del er utformet på grunnlag av den tidligere formålsbestemmelsen som ble erstattet 1.1.2009. Generell del

må ses i lys av den nye formålsbestemmelsen og tolkes slik at den er i overensstemmelse med den nyeformålsbestemmelsen.12 Læreplanverket for Kunnskapsløftet s. 9.13

Skoleeiers ansvar gjelder også når det er inngått avtale om å gjennomføre opplæringen i bedrift



Dato: 11.08.2010





23

Paragraf 3-10 første ledd inneholder en definisjon av hvem som er privatist. Det bemerkes atbegrepet privatist må forstås i lys av elevbegrepet. En privatist er en person som har meldt segopp til eksamen i ett eller flere fag uten å være elev i dette faget / fagene. Privatiststatusen fårbetydning for hvilke bestemmelser i kapittel 3 som kommer til anvendelse. En privatist skalblant annet ikke ha underveisvurdering eller standpunktkarakter.

I § 3-10 annet ledd er det fastsatt at privatister går opp til eksamen i fag de ønsker ådokumentere kompetanse i. Dette tilsvarer tidligere § 4-14, og det er ingen endringer fra denneparagrafen. Det er privatisten selv som avgjør hvilke fag dette er, og melder seg til eksamen ifaget/fagene. Eksamensformen for privatister er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet,og det er de samme kompetansemålene som gjelder for privatister og elever.

Paragraf 3-10 tredje ledd fastsetter at det skal være tilgjengelig for privatisten hva som ermålene for opplæringen, og hva som vektlegges i vurderingen av hennes/hans kompetanse.Dette er nytt. Med målene menes for privatister kompetansemålene i læreplanen for faget.Formuleringen tilsvarer § 3-1 fjerde ledd, med det unntaket at det ikke er et krav at det skalvære gjort kjent for privatisten hva som er kompetansemålene i læreplanen, og hva somvektlegges i vurderingen av kompetansen. Tilgjengelig betyr at det skal være mulig forprivatisten å få tilgang til kompetansemålene og informasjon om hva som blir vektlagt, eller hvasom kreves for å oppnå de ulike karakterene til eksamen. Utdanningsdirektoratet mener atkravet til tilgjengelighet er viktig for privatistene. Ved at fylkeskommunen (ikke den enkelteskolen) må sørge for at denne informasjonen er tilgjengelig, vil ikke forslaget medføremerarbeid for den enkelte skole. Det er dessuten ikke behov for å lage noen ny informasjon,men om å meddele hvor allerede produsert informasjon er å finne. Dette kan gjøres på ulikemåter. Formuleringen her stiller ikke noen krav til hvordan. I tillegg til dette minnes det om ateksamenskarakterene privatisten får, kan påklages etter § 5-1, og at privatisten etter § 5-7, jf.§ 5-2 kan kreve en begrunnelse for karakteren. Dette er en rett som er knyttet til den konkreteeksamenskarakteren. Retten etter § 3-10 tredje ledd er knyttet til at det skal være tilgjengeligfor privatisten hvordan sensoren vurderer kompetansen, ikke hvordan sensoren har kommetfrem til en enkelt karakter. Det er privatistens eget ansvar å gjøre seg kjent med informasjonensom er tilgjengelig.

Paragraf 3-10 fjerde ledd inneholder regelen om fag på høyeste nivå. Dette er en videreføring avtidligere § 4-13 første ledd. I enkelte fag er det slik at privatisten bare trenger å ta eksamen pådet høyeste nivået for å få godskrevet faget på et lavere nivå. Det er fastsatt i Læreplanverketfor Kunnskapsløftet hvilke fag dette gjelder. Eksempel på fag er kroppsøving og norsk. I norsker det slik at dersom privatister på studiespesialiserende utdanningsprogram tar eksamen påVg3, vil hun/han få godskrevet faget på Vg1 og Vg2.

Paragrafen 3-10 femte ledd understreker at det ikke er mulig for barn og ungdom å ta fag igrunnskolen som privatist. Dette er som i dag, men er nå formulert eksplisitt. Det er ingenprivatistordning for barn og ungdom i grunnskolen. Dette innebærer at foreldrene til barn somfår privat opplæring i hjemmet, jf. opplæringsloven § 2-13, ikke kan komme på slutten av 10.årstrinn og be om at barnet skal kunne gå opp til eksamen. Dersom skoleeieren hadde sagt ja tildette, ville dette vært en privatistordning. Barn som har mottatt privat opplæring i hjemmet, vilved inntak til videregående opplæring måtte tas inn på individuelt grunnlag etter § 6-17 annetledd. Dersom foreldrene vil at barnet skal ha vitnemål for fullført grunnskole, må barneteventuelt skrives inn som elev i grunnskolen (på en offentlig eller privat grunnskole) på ettidligere tidspunkt og skal da ha underveisvurdering og standpunktkarakterer. Innskrivingen måda skje tidsnok til at det er mulig å fastsette standpunktkarakterer for eleven i fagene.

For voksne over opplæringspliktig alder som ønsker å ta fag i grunnskolen etter opplæringsloven§ 4A-1, er det mulig å ta eksamen også som privatist. Dette er regulert i kapittel 4.



Dato: 11.08.2010





24

II Undervegsvurdering

§ 3-11. UndervegsvurderingUndervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for

tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin ifag, jf. § 3-2. Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnlegog skriftleg.

Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven,lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling.

Eleven, lærlingen og lærekandidaten har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtalemed kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga.Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga utan karakter, jf. § 3-13 og igrunnskolen i samband med samtalen med foreldra etter §§ 20-3 og 20-4.

Læraren skal vurdere om eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf.opplæringslova § 5-1 og § 5-4.

Lærekandidatar og elevar med individuell opplæringsplan skal både ha undervegsvurderingog rettleiing i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei, jf. opplæringslova §5-5 første ledd. Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter etter § 3-20 skal haundervegsvurdering utan karakter på grunnlag av måla i den individuelle opplæringsplanen sålangt planen avvik frå læreplanen for faget.

Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter etter § 3-21 til § 3-24 skal haundervegsvurdering utan karakter i faget. Grunnlaget for vurdering er kompetansemåla i faget,jf. § 3-3.

Merknad til § 3-11 UndervegsvurderingParagraf 3-11 er en styrking av underveisvurdering sammenlignet med tidligere kapittel 3 og 4.Underveisvurdering er et av de sentrale begrepene i kapittel 3.

Paragraf 3-11 første ledd omhandler hensikten med underveisvurdering og de overordnedekvalitetskravene som stilles til underveisvurdering. Paragraf 3-11 første ledd første punktumtilsvarer formuleringen i § 3-2 annet ledd. Det understrekes her at underveisvurdering er etredskap som skal bidra til vurdering for læring. Det stilles i § 3-11 første ledd siste punktum oppet krav om at underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk. Dette innebærer atunderveisvurderingen skal være en kontinuerlig del av opplæringen og prege måtenopplæringen gjennomføres på. Læreren og instruktøren må sørge for at eleven, lærlingen ellerlærekandidaten får meldinger som kan bidra i læreprosessen slik som det skisseres i førstepunktum. Systematisk betyr at vurderingsarbeidet må være planmessig, og at vurderingenefølges opp og får konsekvenser for den videre opplæringen. Det understrekes også atunderveisvurderingen kan være både skriftlig og muntlig. Se også § 3-16 om kravet tildokumentering av underveisvurderingen.

I § 3-11 annet ledd stilles det krav til hva underveisvurderingen skal inneholde. Detunderstrekes at dette ikke er et krav til hver eneste lille tilbakemelding som læreren oginstruktøren gir, men et mer overordnet krav til underveisvurderingen som gis i løpet avopplæringsåret. Underveisvurderingen skal gis som meldinger til eleven, lærlingen oglærekandidaten. Disse meldingene skal inneholde to komponenter. For det første skal de giinformasjon om elevens, lærlingens og lærekandidatens kompetanse vurdert i forhold tilkompetansemålene i læreplanen for fag. For det andre skal meldingene være orientert mot detsom skal læres, og gi veiledning om hvordan eleven, lærlingen og lærekandidaten kan økekompetansen sin i faget. Begge deler er viktig for at underveisvurderingen skal være et redskapfor læring og for å tilpasse opplæringen. Lærerne gir i den muntlige dialogen med elevene iopplæringen mye underveisvurdering. Denne muntlige dialogen kan på mange måter dekke



Dato: 11.08.2010





25

kravene til underveisvurdering som vurdering og veiledning som bidrar til læring.Underveisvurderingen kan skje i dialog mellom lærer og den enkelte elev eller mellom lærerenog større eller mindre grupper av elever. Å klargjøre vurderingsgrunnlaget i faget ogvurderingsgrunnlaget i forbindelse med konkrete oppgaver, for elevgruppen i fellesskap ellertrekke frem generelle problemstillinger med utgangspunkt i innleverte oppgaver, vil være enviktig del av opplæringen og underveisvurderingen.

Paragraf 3-11 tredje ledd gir eleven, lærlingen og lærekandidaten rett til en samtale medkontaktlæreren eller instruktøren én gang per halvår. Ansvaret for samtalen er lagt tilkontaktlærer og instruktør. I opplæring i bedrift kan opplæringskontorene være til stede isamtalen, men det understrekes at det er instruktøren som har ansvaret for å gjennomføresamtalen, jf § 3-14.14 I opplæring i skole kan læreren gjennomføre samtalen for sitt fag. Dettevil måtte fastsettes av skoleeieren eller rektor, siden kontaktlæreren ikke kan delegere til ellerinstruere lærere. Temaet for samtalene skal være elevens, lærlingens eller lærekandidatensutvikling i forhold til kompetansemålene i læreplanen for fagene. Dette innebærer at densamtalen eleven, lærlingen og lærekandidaten har rett til, er en samtale om faglig utvikling, ogikke en samtale om sosial utvikling eller om andre forhold som skolen eller lærebedriften ønskerå drøfte. Kravet til samtale i leddet her gjelder for hele grunnopplæringen – fra 1. årstrinn til ogmed Vg3. En hensikt med disse samtalene er å gi eleven, lærlingen og lærekandidaten et meraktivt forhold til egen læring. For videregående opplæring er dette ikke noe nytt; dette varregulert i tidligere § 4-5 annet ledd. Men kravet er nytt for grunnskolen. Kravet er i samsvarmed en praksis som mange skoler allerede har i dag. Det stilles ikke opp noe krav ibestemmelsen til samtalens lengde eller form. Det er mulig å finne frem til gode lokale løsningeri forbindelse med samtalen. Det går frem av tredje ledd siste punktum at samtalen kangjennomføres i forbindelse med halvårsvurderingen etter § 3-13 og/eller sammen med samtalenmed foreldre i grunnskolen eller videregående opplæring, jf. §§ 20-3 tredje ledd og 20-4 tredjeledd. Dersom dette gjøres, må kontaktlærer og instruktør kontrollere at alle kravene i debestemmelsene om underveisvurderingen som kombineres, er oppfylt. Det er for eksempel bådesammenfallende og ulike elementer i en halvårsvurdering og en samtale om faglig utvikling.

Paragraf 3-11 fjerde ledd må ses i sammenheng med elevens rett til spesialundervisning, jf.opplæringsloven § 5-1 og undervisningspersonalets varslingsplikt dersom en elev etter deresvurdering har behov for spesialundervisning. Koblingen mellom varslingsplikten etteropplæringsloven § 5-4 og bestemmelsene i forskriften om vurdering er ny. Imidlertid må detpresiseres at det ikke følger noe mer av fjerde ledd enn det som allerede følger avopplæringsloven §§ 5-1 og 5-4. Dette er inntatt i forskriften fordi det er viktig å koblevurderingen av om eleven trenger spesialundervisning, til den systematiske og kontinuerligeunderveisvurderingen som læreren gjør. Det er ofte i forbindelse med underveisvurderingen atde første tegnene på at eleven ikke får eller kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen,kommer til syne. Vurderingen læreren må gjøre etter § 3-11 fjerde ledd handler ikke bare om åsette inn tiltak de første årene, men om å undersøke løpende på alle årstrinn om elevene hengermed faglig, for eventuelt å sette inn tiltak raskt dersom det er nødvendig. For mer om innholdeti undervisningspersonalets varslingsplikt se Utdanningsdirektoratets veileder til opplæringslovenom spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.

Paragraf 3-11 femte ledd omhandler underveisvurdering for lærekandidater og elever med IOP,jf. opplæringsloven § 5-5. Disse skal ha både underveisvurdering og veiledning som står iforhold til innholdet i IOP’en. Det understrekes at elever i grunnskolen som er fritatt fravurdering med karakter etter § 3-20, skal ha underveisvurdering uten karakter på grunnlag avmålene i IOP’en dersom IOP’en avviker fra læreplanen for faget.

14I bedrifter der flere instruktører har ansvar for lærlingen vil det være naturlig at faglig leder gjennomfører samtalen



Dato: 11.08.2010





26

Paragraf 3-11 sjette ledd regulerer underveisvurdering for elever som er fritatt fra vurderingmed karakter etter §§ 3-21 til 3-24. Disse elevene skal ha underveisvurdering uten karakter ifaget. Et fritak fra vurdering med karakter er ikke et fritak fra vurdering uten karakter. Det erunderstreket at grunnlaget for vurdering for disse elevene er de samlede kompetansemålene ilæreplanen for faget. Dersom eleven ikke får underveisvurdering uten karakter, er ikke elevensrett til vurdering etter § 3-1 oppfylt.

§ 3-12. EigenvurderingEigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga.

Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigenkompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. opplæringslova § 2-3 og § 3-4.

Merknader til § 3-12 EigenvurderingBestemmelsen er ny. I tidligere §§ 3-4 tredje ledd og 4-5 tredje ledd om vurdering utenkarakter var det et punktum om elevens, lærlingens og lærekandidatens egenvurdering.Egenvurdering er gjort til en egen bestemmelse for å signalisere viktigheten av at eleven,lærlingen eller lærekandidaten blir gitt muligheten til å få et bevisst forhold til egen læring ogutvikling for å lære mer. Eleven, lærlingen eller lærekandidaten er en viktig ressurs ivurderingsarbeidet og skal involveres i det. Ved å vurdere eget arbeid og egen fremgang fåreleven, lærlingen og lærekandidaten innsikt i hva hun/han skal lære, hva hun/han mestrer, oghvordan hun/han lærer. Egenvurdering er viktig for utviklingen av læringsstrategier og kritisktenkning. Involvering og refleksjon rundt læringsarbeidet og målene for opplæringen, er viktigfor å trene elever, lærlinger og lærekandidater i å styre egne læringsprosesser, også i etlivslangt læringsperspektiv.

Det er nytt at elevene skal ha mulighet til egenvurdering også ved vurdering med karakter. Detbetyr ikke at elever overlates til å sette sine egne karakterer, men at de skal trenes i å forståhva som forventes av dem for å få de ulike karakterene.

Det er i første punktum tydeliggjort at elevens, lærlingens og lærekandidatens egenvurderingskal være en del av underveisvurderingen. Egenvurderingen vil være knyttet til elevens,lærlingens og lærekandidatens eget arbeid, egen kompetanse og faglige utvikling. Dette er trelitt ulike dimensjoner. Egenvurderingen kan også være en ressurs for læreren og instruktøren iunderveisvurderingen og i planleggingen av opplæringen. Et eksempel er at elever, lærlinger oglærekandidater som har et bevisst forhold til hvor de står i faget eller lærefaget, og hvilkelæringsbehov de har, gir lærer og instruktør verdifull informasjon slik at opplæringen kantilpasses best mulig. Det er derfor viktig at læreren og instruktøren legger til rette for at eleven,lærlingen og lærekandidaten får muligheten til egenvurdering. At elevene, lærlingene oglærekandidatene skal bidra i egenvurderingen, kan utledes av aktivitetsplikten slik den følger avopplæringsloven §§ 2-3 og 3-4. Elevens, lærlingens eller lærekandidatens egenvurdering kanogså brukes som et redskap i dokumenteringen av underveisvurderingen. Et eksempel kan væreå be eleven, lærlingen og lærekandidaten om å skrive et referat fra den forskriftsfestedesamtalen, jf. § 3-11 tredje ledd eller på annen måte dokumentere egen kompetanse oglæringsbehov. Det kan være mye læring i å beskrive egen kompetanse og egen faglig utvikling.Dette kan også ses i sammenheng med at eleven, lærlingen og lærekandidaten skal være kjentmed hva som vektlegges i vurderingen, jf. § 3-1 fjerde ledd. Hvis læreren vurderer å benytteelevens dokumentering i forbindelse med fastsetting av standpunktkarakter eller i forbindelsemed en eventuell klage, skal dette avklares med eleven i begynnelsen av skoleåret.



Dato: 11.08.2010





27

§ 3-13. Halvårsvurdering i fag for elevarHalvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen til

eleven i forhold til kompetansemåla i læreplanverket. Ho skal også gi rettleiing om korleis elevenkan auke kompetansen sin i faget.

Det skal bli gitt halvårsvurdering utan karakter gjennom heile grunnopplæringa.Frå 8. årstrinnet skal eleven ha halvårsvurdering utan karakter og halvårsvurdering med

karakter. Halvårsvurderinga med karakter skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har nåddut frå det som er forventa på tidspunktet for vurderinga.

I grunnskolen skal halvårsvurderinga gjennomførast midt i opplæringsperioden på 8., 9. og10. årstrinnet, og ved slutten av opplæringsåret på årstrinnet for fag som ikkje blir avslutta, jf.læreplanverket.

I vidaregåande opplæring skal halvårsvurdering gjennomførast midt i opplæringsperiodenpå kvart årstrinn. I fellesfag, jf. § 3-45, skal elevane også ha halvårsvurdering med karakter påslutten av opplæringsåret dersom faget ikkje blir avslutta, jf. læreplanverket.

Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter etter § 3-20 til § 3-24 skal hahalvårsvurdering utan karakter. For elevar med fritak frå vurdering med karakter etter § 3-20skal halvårsvurderinga utan karakter givast på grunnlag av måla i den individuelleopplæringsplanen så langt denne avvik frå læreplanen for faget.

Rektor har ansvaret for at faglæraren gjennomfører halvårsvurdering med og utankarakter. Dersom rektor er i tvil om reglane for halvårsvurdering er følgde, kan rektor be om nyfagleg vurdering før karakterane blir fastsette.

Merknader til § 3-13 Halvårsvurdering i fag for elevarBestemmelsen er ny. Her innføres det et nytt begrep: halvårsvurdering. Halvårsvurdering er endel av underveisvurderingen. Halvårsvurdering innføres som noe nytt på barnetrinnet. På trinnmed karakter erstatter begrepet halvårsvurdering begrepet terminkarakter, som tidligere blebrukt i forskriften. Halvårsvurdering er et videre begrep enn terminkarakter og ivaretar bedrehensikten med underveisvurderingen, som har læring i fokus. Tidligere skulle terminkarakterensuppleres med begrunnelse og veiledning. Nå skal det først gjøres en vurdering av elevenskompetanse, og så er karakteren en konsekvens av denne vurderingen. Det skal som før gisveiledning med sikte på faglig utvikling. Halvårsvurdering med og uten karakteren må ses somen helhet.

Paragraf 3-13 første ledd fastsetter hva halvårsvurdering i fag er. Her fastsettes det athalvårsvurderingen i fag er en del av underveisvurderingen. Halvårsvurderingen skal dekke tokomponenter. Den skal for det første beskrive elevens kompetanse i faget. Hvordan dette skalgjøres, er det nærmere redegjort for i paragrafen for øvrig. For det andre skalhalvårsvurderingen bidra til elevens faglige utvikling. Det er fastsatt i første ledd siste punktumat halvårsvurderingen skal gi veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget.Kravene som fremgår her, innebærer at en halvårsvurdering hvor eleven får en vurdering somutelukkende består av en karakter, vil være forskriftsstridig. Det er opp til skolen hvordan detteorganiseres, og halvårsvurderingen bør ses i sammenheng med fagsamtalen etter § 3-11 tredjeledd. Halvårsvurderingen kan gis i samtalen med eleven, jf. § 3-11 tredje ledd. Dersomhalvårsvurderingen og samtalen med eleven gjennomføres samtidig, er det viktig å huske athalvårsvurderingen er knyttet til en bestemt tid. På trinn med karakter vil dette innebære atsamtaler i så fall må gjennomføres rett før elevene får sine karakterer.

I § 3-13 annet ledd er det fastsatt at det skal gis halvårsvurdering i hele opplæringsløpet. Detteer nytt for 1.–7. årstrinn. Det understrekes at elever på 1.–7. årstrinn ikke skal ha karakter iforbindelse med halvårsvurdering. At det innføres halvårsvurdering fra 1. årstrinn innebærer atdet skal gis en systematisk tilbakemelding til eleven hvert halvår i samsvar med kravene i § 3-13 første ledd. Halvårsvurdering fra 1. årstrinn er viktig for at skolene skal ha mulighet til å gieleven tilpasset opplæring og eventuelt sette inn tiltak tidlig, jf. St.meld. nr 16 (2006-2007) og



Dato: 11.08.2010





28

St.meld. nr. 31 (2007-2008). Man skal likevel ikke vente til halvårsvurderingen eller samtalen(e)med å sette i verk tiltak dersom dette er nødvendig. Det understrekes at det fra 8. årstrinn skalfastsettes en karakter i forbindelse med halvårsvurderingen. Her gjelder egne regler for når iopplæringsperioden halvårsvurderingen skal gjennomføres. Det understrekes at det somhovedregel ikke stilles noe krav til at halvårsvurderingen skal være skriftlig, utover at karaktereri forbindelse med halvårsvurdering fra 8. årstrinn skal dokumenteres skriftlig, jf. § 3-16 førsteledd. Det skal for øvrig kunne dokumenteres at vurdering er gitt, jf. § 3-16 annet ledd.

I § 3-13 tredje ledd er halvårsvurderingene fra 8. årstrinn regulert nærmere. Her fremgår det atelever fra 8. årstrinn også skal ha karakterer i forbindelse med halvårsvurdering.Halvårsvurdering fra 8. årstrinn består altså av halvårsvurdering uten og med karakter. Det skalvære direkte samsvar mellom disse. Informasjonen om elevens faglige ståsted er grunnlaget ogen nødvendig forutsetning for den karakteren som blir satt. Karakteren kan gis litt etter athalvårsvurdering uten karakter er gjennomført, men ikke senere enn at karakteren gjenspeilerden kompetansen som ble beskrevet i halvårsvurderingen. Det understrekes at karakteren somfastsettes i forbindelse med halvårsvurderingen, skal gi uttrykk for den kompetansen eleven haroppnådd ut fra det som er forventet på tidspunktet for vurderingen. Det innebærer atvurderingen må tilpasses hvor man er i arbeidet med kompetansemålene som er satt påhenholdsvis 10. årstrinn i grunnskolen og på hvert årstrinn i videregående opplæring. En elev på8. årstrinn skal ikke gis en halvårsvurdering basert på sin kompetanse ut fra kompetansemålenepå 10. årstrinn slik de er formulert i læreplanen for faget. Eleven skal vurderes etter enoperasjonalisering av kompetansemålene på 10. årstrinn, og etter hvor det kan forventes ateleven er på 8. årstrinn.

I § 3-13 fjerde ledd er det regulert når i opplæringen det skal gjennomføres halvårsvurdering påtrinn med karakter i grunnskolen. Hovedregelen er at det skal gis halvårsvurdering uten og medkarakter midt i opplæringsperioden på alle trinn, og at det med unntak av 10. årstrinn også skalgis halvårsvurdering ved avslutningen av årstrinnet. Barnetrinnet står friere til å bestemmetidspunkt for gjennomføringen av halvårsvurdering, men tidspunktet må fastsettes slik atlæreren har et tilstrekkelig grunnlag for å gi en adekvat vurdering. Dersom halvårsvurderingenlegges tidlig på høsten kan det mangle et tilstrekkelig grunnlag for å gi en halvårsvurdering. Detvil være mulig å gjennomføre halvårsvurdering også dersom fag organiseres på andre måter ennover et opplæringsår. Paragraf 3-13 fjerde ledd sier at halvårsvurderingen skal gjennomføresmidt i ”opplæringsperioden”, ikke i skoleåret. Dersom opplæringen organiseres over kortere tid,skal det gis en halvårsvurdering midt i den perioden som opplæringen er organisert over.

I § 3-13 femte ledd er det fastsatt at elever i videregående skal ha halvårsvurdering midt iopplæringsperioden på hvert årstrinn. I noen fellesfag skal eleven også ha halvårsvurdering vedavslutningen av opplæringsåret. Om det er en standpunktkarakter eller en halvårsvurdering somskal foretas ved avslutningen av det aktuelle årstrinnet, er fastsatt i læreplanen for faget.Eksempelvis skal det i faget norsk på studieforberedende utdanningsprogram gishalvårsvurdering ved avslutningen av faget på Vg1 og Vg2. Standpunktkarakter skal ikke settesfør ved avslutningen av faget på Vg3. Dette må ses i sammenheng med § 3-18 første ledd og atdet kun er karakterer som skal føres på vitnemålet, som er standpunktkarakterer. Se også § 6-26 om inntak til Vg2 og Vg3, hvor det fremgår at karakteren i halvårsvurderingen i videregåendeopplæring også skal telle med i poengbergningen ved inntak til Vg2 og Vg3. Det vil også væremulig å gjennomføre halvårsvurdering dersom fag organiseres på andre måter enn over etopplæringsår. Det vises til ordlyden i femte ledd. Her er det sagt at halvårsvurderingen skalgjennomføres midt i ”opplæringsperioden”, ikke i skoleåret. Dersom opplæringen organiseresover kortere tid, skal det gis en halvårsvurdering midt i perioden som opplæringen er organisertover.



Dato: 11.08.2010





29

Paragraf 3-13 sjette ledd regulerer halvårsvurdering for elever som er fritatt fra vurdering medkarakter etter §§ 3-20 til 3-24. Det er i første punktum understreket at elever som har fåttinnvilget et av de aktuelle fritakene fra vurdering med karakter, skal ha halvårsvurdering utenkarakter. Dersom eleven ikke får halvårsvurdering uten karakter, er ikke elevens rett tilvurdering etter § 3-1 første ledd oppfylt. I annet punktum er det en særregel for elever igrunnskolen som er fritatt fra vurdering med karakter etter § 3-20. Elevens halvårsvurderinguten karakter skal da gis på bakgrunn av målene i IOP’en, dersom det fremgår avenkeltvedtaket om spesialundervisning at eleven skal ha avvik fra læreplanen for faget. Detminnes for øvrig om at det eneste faget en elev i videregående opplæring kan få fritak fravurdering med karakter i på grunnlag av at eleven har et enkeltvedtak om spesialundervisningog IOP, er skriftlig sidemål, jf. § 3-22 annet ledd.

I § 3-13 syvende ledd er rektors ansvar for at lærerne gjennomfører halvårsvurdering, tatt inn.Dette er en videreføring av tidligere forskrift. Dersom rektor er i tvil om reglene forhalvårsvurdering er fulgt, kan rektor be om en ny faglig vurdering før karakteren fastsettes. Deter blant annet rektors ansvar å sørge for at det ikke er trukket inn utenforliggende hensyn ivurderingen, jf. § 3-3.

§ 3-14. Halvårsvurdering for lærlingar og lærekandidatar i bedriftHalvårsvurdering er ein del av undervegsvurderinga for lærlingar og lærekandidatar.

Halvårsvurderinga er utan karakter og skal beskrive kompetansen til lærlingen oglærekandidaten i forhold til kompetansemåla i læreplanverket. Ho skal også gi rettleiing omkorleis lærlingen og lærekandidaten kan auke kompetansen sin i faget. Instruktørengjennomfører halvårsvurderinga utan karakter.

Merknad til § 3-14 Halvårsvurdering for lærlingar og lærekandidatar i bedriftBestemmelsen er ny og tilsvarer elevers rett til halvårsvurdering uten karakter i fag, jf. § 3-13.

Bestemmelsen fastsetter at lærlinger og lærekandidater som får opplæringen i bedrift, skal hahalvårsvurdering. Dette er en viktig del av underveisvurderingen som disse mottar. Det erinstruktøren som skal gi halvårsvurderingen. Der hvor lærlingen eller lærekandidaten har flereinstruktører, kan faglig leder gi halvårsvurderingen. Det understrekes at halvårsvurderingen eruten karakter. Halvårsvurderingen inneholder to komponenter. Den skal for det første uttrykkelærlingens eller lærekandidatens kompetanse i forhold til kompetansemålene i læreplanen foropplæring i bedrift. For det andre skal den veilede lærlingen eller lærekandidaten om hvordanhun/han kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurderingen vil være viktig i lærlingens ellerlærekandidatens læringsprosess og gir en status samtidig som den bidrar til faglig utvikling.Dette er et tiltak for å gi lærlingen eller lærekandidaten tettere oppfølging. Det er ikke noe iveien for at halvårsvurderingen gjøres sammen med samtalen med lærlingen ellerlærekandidaten, jf. § 3-11 tredje ledd, i og med at det ikke stilles opp noen formkrav knyttet tilhvordan halvårsvurderingen skal gjøres. Det er ikke eksplisitt regulert i § 3-14 når iopplæringsåret halvårsvurderingen skal gjennomføres. Lærebedriften må selv vurdere når det erhensiktsmessig å gjennomføre halvårsvurdering, men tidspunktet må fastsettes slik atinstruktøren har et tilstrekkelig grunnlag for å kunne gi en adekvat vurdering. Her vil tidspunktetfor kontraktsinngåelse ha betydning. Lærlingen og lærekandidaten skal ha minimum trehalvårsvurderinger når læretiden er etter normalmodellen (2+2). For yrkesfagligeutdanningsprogram der læretiden i bedrift er lengre enn to år, legges det til minst énhalvårsvurdering per ekstra halvår.

Det må kunne dokumenteres at halvårsvurdering er gitt. For mer om dette se merknad til § 3-16. Ansvaret for dokumentering av underveisvurdering påhviler skoleeier, men for opplæring ibedrift vil det i praksis være lærebedriften som gjennomfører dokumenteringen, jf. § 3-1 femte



Dato: 11.08.2010





30

ledd siste punktum. Her vil det være viktig å finne gode lokale løsninger. Det vises før øvrig tilUtdanningsdirektoratets materiell for etterutdanning for fag- og yrkesopplæring, se særlig tema6 ”Vurdering og dokumentasjon”.

§ 3-15. Halvårsvurdering i orden og i åtferd for elevarHalvårsvurdering i orden og i åtferd er ein del av undervegsvurderinga. Det skal givast

halvårsvurdering utan karakter i orden og i åtferd i heile opplæringsløpet.Frå 8. årstrinnet skal det givast halvårsvurdering også med karakter i orden og i åtferd.

Halvårsvurdering med karakter skal fastsetjast midt i opplæringsperioden på 8., 9. og 10.årstrinnet og ved slutten av opplæringsåret så nær som etter 10. årstrinnet.

I vidaregåande opplæring i skole skal det givast halvårsvurdering med karakter midt iopplæringsperioden på kvart årstrinn. Det skal givast halvårsvurdering med karakter ved sluttenav opplæringsåret dersom eleven ikkje avsluttar opplæringa i skole dette opplæringsåret. Nåreleven avsluttar opplæringa i skole skal det fastsetjast standpunktkarakter i orden og i åtferdetter § 3-19.

Kontaktlæraren skal gi halvårsvurdering i orden og i åtferd i samarbeid med dei andrelærarane til eleven.

Merknad til § 3-15 Halvårsvurdering i orden og i åtferd for eleverBestemmelsen er ny. Også når det gjelder vurdering i orden og i oppførsel er begrepetterminkarakter på trinn med karakter erstattet med halvårsvurdering. For mer ombegrepsendringen vises det til merknad til § 3-13. Det understrekes at § 3-15 må ses i nærsammenheng med § 3-2 fjerde ledd om formålet med vurdering i orden og i oppførsel, § 3-5 omgrunnlaget for vurdering i orden og oppførsel og § 3-19 om standpunktkarakter i orden og ioppførsel. Det er kun er elever som skal ha halvårsvurdering i orden og oppførsel.

I § 3-15 første ledd er det fastsatt at halvårsvurdering i orden og i oppførsel er en del avunderveisvurderingen. Det er videre understreket at det skal gis halvårsvurdering i orden ogoppførsel i hele opplæringsløpet. Elever på 1.-7. trinn skal ikke ha karakter i forbindelse medhalvårsvurderingen. Kontaktlæreren skal fra 1. årstrinn gi en halvårsvurdering av elevens ordenog oppførsel. Halvårsvurderingen skal skje i samsvar med grunnlaget for vurdering i orden ogoppførsel slik dette trekkes opp i § 3-5. Det er ikke sagt noe om hvorvidt halvårsvurderingenskal være skriftlig eller muntlig, men det minnes om at kravene til dokumentering i § 3-16gjelder. Paragraf 3-15 sier ikke noe om hvem halvårsvurderingen skal fremsettes for, men itillegg til at halvårsvurderingen gis til eleven, vil det være naturlig at den formidles tilforeldrene. Halvårsvurdering kan inkluderes i samtalen med foreldrene, jf. §§ 20-3 tredje leddog 20-4 tredje ledd. Men det understrekes at foreldrene ikke har krav på en skriftlighalvårsvurdering i orden og oppførsel.

I § 3-15 annet ledd er det fastsatt når halvårsvurdering skal gis. For grunnskolen er det ingenendringer her. Denne reguleringen gjelder for ungdomstrinnet. Det skal gis halvårsvurderingmidt i opplæringsperioden på 8., 9. og 10. årstrinn og ved slutten av opplæringsåret på 8. og 9.årstrinn. Unntaket er 10. årstrinn, hvor det skal gis standpunktkarakterer i orden og i oppførsel,jf. § 3-19. Tidspunktet for halvårsvurdering i orden og oppførsel på barnetrinnet følger reglenefor halvårsvurdering i fag slik disse beskrives i merknadene til § 3-13.

I § 3-15 tredje ledd er tidspunktene for halvårsvurdering i orden og oppførsel for videregåendeopplæring regulert. For videregående opplæring er det endringer fra tidligere rett. Det er nå slikat det kun skal settes standpunktkarakterer når eleven avslutter opplæringen i skole. For eleverpå studieforberedende utdanningsprogram innebærer dette at det skal settes enstandpunktkarakter i orden og i oppførsel ved avslutningen av Vg3. De øvrige karakterene somsettes i videregående opplæring på Vg1, Vg2 og midt i opplæringsåret på Vg3, er



Dato: 11.08.2010





31

halvårsvurderinger. For elever på yrkesfaglige utdanningsprogram må det ses på hvilken modellvedkommende følger. Dersom eleven etter to år i skole blir lærling eller lærekandidat på Vg3,skal standpunktkarakterer settes etter Vg2. Dersom vedkommende går ut i lære etter Vg1,settes standpunktkarakter ved avslutningen av Vg1. For dem som følger ordinær Vg3 i skole,settes standpunktkarakteren etter Vg3 som for studieforberedende utdanningsprogram. Det skalgis halvårsvurdering på alle andre tidspunkt. Dersom man er i tvil om eleven får læreplass,settes det en standpunktkarakter etter Vg1 og eventuelt etter Vg2 for lærefag som ordinært harVg3 i skole. Standpunktkarakteren omdannes eventuelt til halvårsvurdering med karakterdersom vedkommende fortsetter med opplæring i skole på Vg2 og eventuelt Vg3. Denneendringen har sammenheng med at det kun er karakterer som skal føres på vitnemålet, som erå regne som standpunktkarakter, og at det dermed kun er disse som skal regnes somenkeltvedtak, og som utløser klagerett etter forskriften § 5-1.

I fjerde ledd er det fastsatt at det er kontaktlæreren som har ansvaret for å gi halvårsvurdering iorden og i oppførsel. Det understrekes at vurderingen skal gjøres i samarbeid med elevensøvrige lærere. Regelen om at det skal foretas en avstemning blant lærerne, gjelder ikke lenger.

§ 3-16. Kravet til dokumentering av undervegsvurderingaFrå 8. årstrinnet skal alle elevar kvart halvår få halvårsvurdering med karakter i fag og i

orden og i åtferd dokumentert skriftleg. Fråvær skal også dokumenterast kvart halvår.Det skal kunne dokumenterast at undervegsvurdering er gitt, jf. § 3-11 til § 3-15.

Merknader til § 3-16 Kravet til dokumentering av undervegsvurderingaBestemmelsen er ny, men innebærer ikke en endring fra tidligere krav til dokumentering avunderveisvurdering. Bestemmelsen samler krav til dokumentering som i tidligere kapittel 3 og 4var spredt i ulike bestemmelser. Bestemmelsen omhandler krav til dokumentering av bådeunderveisvurdering med karakter og underveisvurdering uten karakter. Det understrekes atdenne bestemmelsen omhandler dokumentering, ikke dokumentasjon. Dette har sammenhengmed at begrepet dokumentasjon kun skal brukes om den dokumentasjonen som gis forgjennomført opplæring: vitnemål, kompetansebevis, fag- og svennebrev og kompetansebevisfor lærekandidater.

Paragraf 3-16 første ledd omhandler kravet til dokumentering av karakterer som fastsettes iforbindelse med halvårsvurdering. Her er det nedfelt et skriftlighetskrav. Elevene skal hverthalvår få dokumentert den karakteren som fastsettes i halvårsvurderingen i fag og i orden ogoppførsel, samt fravær. Det er ikke lenger et krav at dette gjøres på et karakterkort eller i enkarakterbok, så lenge det skjer skriftlig. Det vises også til § 3-39 annet ledd, hvor det erregulert at karakterer fastsatt i halvårsvurderingene skal føres inn i skoleeiers system.

Paragraf 3-16 annet ledd omhandler andre former for underveisvurdering enn halvårsvurderingmed karakter og kravet til dokumentering av disse. Denne regelen bygger på kravet om at detskal kunne dokumenteres at vurdering uten karakter er gitt, jf. tidligere §§ 3-4 annet ledd sistepunktum og 4-5 første ledd siste punktum. Her er det et krav om at det skal kunnedokumenteres at underveisvurdering er gitt. Det stilles ikke opp noen ytterligere krav til hvadette innebærer. En tolkning av kravet til dokumentering innebærer i mange tilfeller i praksis etkrav til skriftlighet. Dette har sammenheng med at dokumenteringen av hensyn tiletterprøvbarhet i mange tilfeller i praksis må være skriftlig. Det kan også tenkes noen andreformer for å dokumentere, som lydopptak, videoopptak og liknende. Kombinasjoner av formerfor dokumentering kan også være aktuelt. Utdanningsdirektoratet understreker at annet leddikke innebærer strengere krav til dokumentering enn dem som gjaldt tidligere. Dette innebærerat en avkrysningsliste som viser når vurderingen er gitt til den enkelte elev, er tilstrekkelig etter§ 3-16 annet ledd. Utdanningsdirektoratet vil også understreke at det i kravet til dokumentering



Dato: 11.08.2010





32

av at vurdering er gitt, ikke ligger et krav til lange skriftelige utredninger, men til at det kandokumenteres at eleven, lærlingen og lærekandidaten har fått den underveisvurderingenhun/han har krav på. Hvor mye som skal skriftliggjøres av underveisvurderingen, må avveies iforhold til hva som er nødvendig, hva som er pedagogisk nyttig for elever, lærlinger oglærekandidater, og arbeidsbyrden det innebærer for læreren og instruktøren. Ved en eventuellklage på standpunktkarakter vil det være praktisk å ha noe dokumentering fraunderveisvurderinger.

III Sluttvurdering

§ 3-17. Sluttvurdering i fagSluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og

lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i fag i læreplanverket, jf. § 3-3.Sluttvurderingar i grunnskolen er standpunktkarakterar og eksamenskarakterar.Sluttvurderingar i vidaregåande opplæring er standpunktkarakterar, eksamenskarakterar og

karakterar til fag-/sveineprøve og kompetanseprøve.Sluttvurderingar er enkeltvedtak og kan påklagast etter reglane i kapittel 5.Eksamen er særskilt regulert i § 3-25 til § 3-37. For fag-/sveineprøva og kompetanseprøva

gjeld særskilde reglar, sjå § 3-48 til § 3-68.Elevar i grunnopplæringa som har individuell opplæringsplan, skal vurderast etter dei samla

kompetansemåla i læreplanen for faget, jf. § 3-3. Elevar i grunnskolen kan få fritak frå vurderingmed karakter, jf. § 3-20. Dersom sluttvurdering ikkje er mogleg for ein elev i vidaregåandeopplæring, skal eleven ha dokumentasjon ført i samsvar med § 3-45 og § 3-46.

Merknader til § 3-17 Sluttvurdering i fagBestemmelsen er ny og regulerer hva en sluttvurdering er, og hvilke regler som gjelder for ulikeformer for sluttvurdering.

Paragraf 3-17 første ledd gjentar hensikten med sluttvurdering slik den er beskrevet i § 3-2tredje ledd. Dette er en videreføring av tidligere §§ 3-3 tredje ledd og 4-4 tredje ledd, menkoblingen til Læreplanverket for Kunnskapsløftet / Læreplanverket for Kunnskapsløftet - samisker tydeliggjort. Det fremgår her at en sluttvurdering skal gi informasjon om elevens, lærlingenseller lærekandidatens kompetanse ved avslutningen av opplæringen av faget, jf. Læreplanverketfor Kunnskapsløftet / Læreplanverket for Kunnskapsløftet - samisk.

Det fremgår av § 3-17 annet ledd at sluttvurdering i grunnskolen er standpunktkarakterer ogeksamenskarakterer. Dette er en uttømmende angivelse.

Paragraf 3-17 tredje ledd angir uttømmende hva som regnes som sluttvurdering i den ordinærevideregående opplæringen. Her fremgår det at som sluttvurdering regnes standpunktkarakterer,eksamenskarakterer og karakterer gitt til fag- og svenneprøven og kompetanseprøven.

Paragraf 3-17 fjerde ledd fastsetter at sluttvurderinger er å regne som enkeltvedtak etterforvaltningsloven § 2. Eleven, lærlingen eller lærekandidaten har klagerett på hvertenkeltvedtak, dette følger av § 5-1. Til sammenligning er det ikke adgang til å klage påunderveisvurderinger, i og med at dette ikke er enkeltvedtak. Dette gjelder for eksempelkarakterer fastsatt i halvårsvurdering i fag, orden og oppførsel.

Paragraf 3-17 femte ledd viser til de særskilte bestemmelsene som er inntatt om eksamen, ogsærskilte bestemmelser for fag-, svenne- og kompetanseprøven. I §§ 3-25 til 3-37 er ulike sider



Dato: 11.08.2010





33

ved eksamen nærmere regulert. Særskilte regler om fag-, svenne- og kompetanseprøven erinntatt i §§ 3-48 til 3-68. Det understrekes at eksamen på Vg1 og Vg2 på yrkesfagligeutdanningsprogram er regulert av bestemmelsene om eksamen i §§ 3-25 til 3-37.

Paragraf 3-17 sjette ledd inneholder en særskilt regulering om sluttvurdering for elever som harenkeltvedtak om spesialundervisning og IOP etter opplæringsloven kapittel 5. Sjette ledd må sesi sammenheng med §§ 3-3, 3-17, 3-18 og 3-20. For videregående opplæring må det også ses isammenheng med §§ 3-45 og 3-46. Disse bestemmelsene utgjør en helhet, og det er viktig å sede ulike bestemmelsene i lys av det kapitlet de er plassert i. Sjette ledd er nytt, men videreførertidligere rett. Det understrekes her at elever med IOP skal vurderes i forhold til grunnlaget forvurdering i fag, jf. § 3-3. Dette innebærer at også elever med IOP skal vurderes etter desamlede kompetansemålene i læreplanen for faget etter § 3-3 når det skal fastsettes enstandpunktkarakter. Det er ikke adgang til å fastsette en standpunktkarakter basert på elevenskompetanse innen et begrenset utvalg av kompetansemål. For elever i grunnskolen vil detkunne gis fritak fra vurdering med karakter, jf. § 3-20. Det finnes ingen tilsvarende mulighet tilå frita elever i videregående opplæring for vurdering med karakter. Dersom vurdering ikke kangjøres på grunnlag av de samlede kompetansemålene og dette fører til at det ikke er grunnlagfor vurdering, så kan eleven ikke få standpunktkarakter i dette faget. Elever i videregåendeopplæring skal i slike tilfeller få dokumentert sin kompetanse i faget på et kompetansebevis, jf.§ 3-45. Se også den overordnede merknaden knyttet til elever med IOP og individuell vurderingi kapittel 3.5.

§ 3-18. Standpunktkarakterar i fagStandpunktkarakterar er karakterar som blir gitt ved avslutninga av opplæringa i fag, jf.

læreplanverket, og som skal førast på vitnemålet.Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser

kompetansen eleven har i faget, jf. § 3-3. Eleven skal ha høve til å forbetre kompetansen sin ifaget inntil standpunktkarakteren er fastsett. Eleven skal bli gjort kjend med kva det er lagt vektpå i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter.

Standpunktkarakterar i fag med sentralt gitt eksamen skal fastsetjast seinast dagen førfellessensurmøtet.

Standpunktkarakterar i fag med lokalt gitt eksamen skal fastsetjast seinast dagen førskolen gjennomfører den første lokalt gitte eksamenen på det aktuelle trinnet innanforutdanningsprogrammet.

Rektor har ansvaret for at faglærar set standpunktkarakter. Dersom rektor er i tvil omreglane for fastsetjing av standpunktkarakter er følgde, kan rektor krevje ei ny fagleg vurderingfør karakterane blir fastsette og førte.

I dei tilfella der det ikkje er grunnlag for å setje standpunktkarakter, har rektor ansvaret forat det blir fatta enkeltvedtak om at standpunktkarakter ikkje skal bli gitt. For at det skal kunnegjerast enkeltvedtak om å ikkje gi karakter, skal eleven vere varsla, jf. § 3-7. Når det ikkje kangivast standpunktkarakter i grunnskolen på grunn av stort fråvær eller andre særlege grunnar,skal det ikkje førast karakter på vitnemålet.

Merknader til § 3-18 Standpunktkarakterar i fagParagraf 3-18 er delvis ny og samler regler som har vært plassert i ulike bestemmelser itidligere forskrift, blant annet §§ 3-5 og 4-6. Bestemmelsen regulerer kravene tilstandpunktkarakterer i fag. Definisjonen av en standpunktkarakter er endret. Dette fårkonsekvenser også for andre bestemmelser i dette kapitlet. Se særlig 3-13 femte ledd og §§ 3-42 til 3-46.

Paragraf 3-18 første ledd definerer en standpunktkarakter. Her fremgår det at det er to vilkår forat en karakter skal være en standpunktkarakter. For det første er en standpunktkarakter en



Dato: 11.08.2010





34

karakter som skal gis ved avslutningen av opplæringen i fag, jf. Læreplanverket forKunnskapsløftet / Læreplanverket for Kunnskapsløftet - samisk. For det andre skal karakterenføres på vitnemålet til eleven, lærlingen eller lærekandidaten. I forbindelse med endringen avforskriften kapittel 3 og 4 er det også gjort endringer i læreplaner for fag slik at det kun erstandpunktkarakterer som skal føres på vitnemålet, som i læreplanene for fag omtales somstandpunktkarakter. Se blant annet endringer i læreplanen i norsk, kroppsøving og historie påVg1, Vg2 og Vg3.

Paragraf 3-18 annet ledd omhandler sentrale prinsipp knyttet til fastsettelsen av enstandpunktkarakter og grunnlaget for denne. Det understrekes at grunnlaget for vurdering iforbindelse med fastsettelsen av en standpunktkarakter er fastsatt i § 3-3. Presiseringene somgis her i annet ledd må ses i sammenheng med § 3-3. I tillegg må prinsippene i § 3-18 annetledd ses i sammenheng med første ledd og det at en standpunktkarakter skal fastsettes vedavslutning av opplæringen i faget. Hva som anses som slutten av opplæringen, og relasjonenmellom underveisvurderingen og standpunktkarakteren er sentralt når det skal avgjøres hvasom kan være en del av grunnlaget for fastsettingen av en standpunktkarakter. Det er opp tilskolen å avgjøre hva som er avslutningen av opplæringen, men normalt vil det dreie seg om desiste én til to månedene med opplæring i faget. Dette avhenger av hvordan skolen og lærerenhar organisert opplæringen. Prinsippet om at eleven skal ha mulighet til å forbedre kompetansensin til standpunktkarakteren er fastsatt, gjelder uansett hvilken organisering skolen og lærerenhar valgt. For å ivareta dette prinsippet uten bruk av omfattende sluttprøver i hvert fag kan foreksempel mappevurdering være et alternativ.

Den viktige relasjonen mellom underveisvurdering og sluttvurdering er presisert i § 3-2 femteledd. Underveisvurdering og sluttvurdering skal ses i sammenheng for å forbedre opplæringen.Underveisvurderingen skal ha gitt lærer og elev jevnlig informasjon om elevens kompetanse ifaget og om elevenes videre læringsbehov – altså ikke bare informasjon om hva elevene harlært. Det understrekes at den kunnskapen som læreren har fått gjennom underveisvurderingenom elevens utvikling i fag, orden og oppførsel, gir læreren grunnlag for å fastsettestandpunktkarakter. I underveisvurderingen handler det om å bidra til utvikling og fagligprogresjon, og i standpunktvurderingen handler det om hvor langt eleven har nådd.

Når læreren skal vurdere elevens kompetanse, er det viktig at vurderingen gjøres på et så bredtgrunnlag som mulig, i og med at standpunktkarakteren skal vise elevens samlede kompetanse ifaget. Som nevnt i merknadene til § 3-3 første ledd må kompetansemålene ses i sammenheng,og det er ikke anledning til å vurdere kompetansen bare på grunnlag av et utvalg avkompetansemålene. Videre skal eleven ha mulighet til å forbedre sin kompetanse i faget helt tilstandpunktkarakteren er fastsatt. Prosessen helt inntil standpunktkarakteren fastsettes, er endel av underveisvurderingen, og et grunnleggende prinsipp for underveisvurderingen er at detskal være mulig for eleven å utvikle sin kompetanse i faget. At eleven har fått for eksempelkarakteren 4 i halvårsvurderingen rundt jul, betyr ikke at standpunktkarakteren må bli dette.Opplæringen og utviklingen det siste halve året vil for de fleste elever være det som har størstbetydning for utviklingen av kompetansen i fagene og dermed standpunktkarakteren.Utdanningsdirektoratet understreker at en standpunktkarakter ikke skal være et matematiskgjennomsnitt av prøvene som har vært avholdt i løpet av opplæringsåret. En standpunktkarakterskal fastsettes etter en skjønnsmessig vurdering hvor elevens utvikling i faget tillegges vekt.Kompetansemålene i læreplanene er organisert i ulike hovedområder. Noen skoler har valgt åperiodisere opplæringen i faget. Det er ikke noe forbud mot periodisering/bolkeundervisning,men dersom dette gjøres må det tenkes gjennom hvordan hovedområder som blir avsluttet pået tidlig tidspunkt, skal vurderes i forbindelse med fastsettelsen av standpunktkarakteren. Vedslutten av opplæringen har eleven kunnskap om de ulike delene av faget og vil kunne mestreutfordringer i faget som helhet og se sammenhenger på tvers av hovedområdene. Dette kan habetydning for elevens kompetanse i hovedområder som ble avsluttet på et tidligere tidspunkt.



Dato: 11.08.2010





35

I § 3-18 annet ledd tredje punktum stilles det opp et krav til fastsettelsen avstandpunktkarakteren som er knyttet til elevens rettssikkerhet. En standpunktkarakter er etenkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2. Det innebærer at saksbehandlingsreglene iforvaltningsloven kommer til anvendelse, så fremt ikke opplæringsloven har særregler omsaksbehandling som fastsetter noe annet. Konsekvensen av at standpunktkarakterer erenkeltvedtak, er at eleven skal bli gjort kjent med hva det er lagt vekt på i fastsettelsen avhans/hennes standpunktkarakter, dette har sammenheng med kravet om at et enkeltvedtak skalbegrunnes. Det fremgår av forvaltningsloven § 24 at denne begrunnelsen skal gis samtidig medat enkeltvedtaket treffes. Begrunnelsen etter punktumet her kan gis enten førstandpunktkarakteren settes, noe som vil gi eleven en mulighet til å uttale seg om grunnlaget,eller den kan gis samtidig med at standpunktkarakteren fastsettes. Det minnes her også om atde som har klagerett etter §§ 5-1 og 5-2, har rett til begrunnelse for karakteren. Dette er noeannet enn retten etter leddet her.

Paragraf 3-18 tredje ledd regulerer tidspunktet for fastsettelse av standpunktkarakter for fagmed sentralt gitt eksamen på det aktuelle årstrinnet. Standpunktkarakterene skal i slike fagfastsettes senest dagen før fellessensurmøte. Dette er som før.

Tidspunktet for fastsetting av standpunktkarakterer i fag med lokalt gitt eksamen er regulert i §3-18 fjerde ledd. Tidspunktet er her endret fra tidligere forskrift. I tidligere §§ 3-5 sjette ledd og4-6 sjette ledd var tidspunktet for fastsettelsen satt til senest dagen før kunngjøringen av lokalttrekkfag. Tidspunktet for fastsettelse av standpunktkarakterene i fag med lokalt gitt eksamen itrekkfag er nå lenger ut i opplæringsåret. Det må her skilles mellom lokalt gitt eksamen itrekkfag og lokalt gitt eksamen i fag som er obligatoriske. Leddet her gjelder lokalt gitt eksameni trekkfag. Standpunktkarakterer skal nå fastsettes senest dagen før gjennomføringen av førstelokalt gitte eksamen i trekkfag på det aktuelle utdanningsprogrammet på henholdsvis Vg1, Vg2eller Vg3. Det understrekes her at dette tidspunktet vil gjelde for alle fag på et gitt årstrinn somdet skal gjennomføres lokalt gitt eksamen i trekkfag i, uavhengig av om eleven faktisk kommeropp i dette faget. Det er ett tidspunkt for fastsetting av alle standpunktkarakterer i trekkfag medlokalt gitt eksamen for de ulike årstrinnene. Ved at tidspunktet er før gjennomføringen av førstelokalt gitte eksamen i trekkfag ivaretas også elevens rettssikkerhet. Standpunktkarakteren erfastsatt før eksamen, og eksamenskarakteren vil ikke kunne innvirke på standpunktkarakteren.For fag med obligatorisk lokalt gitt eksamen, skal standpunktkarakteren være fastsatt senestdagen før eksamen i det aktuelle faget avholdes. Eksamener i disse fagene vil det være størregrad av forutsigbarhet knyttet til og de avholdes ofte tidligere i året, som for eksempel eksameni norsk på Vg2 yrkesfag.

For fag som det ikke skal gjennomføres lokalt gitt eller sentralt gitt eksamen i, vil tidspunktet forfastsettelse av standpunktkarakterer være innen opplæringsåret avsluttes.Standpunktkarakteren bør da settes så sent som mulig for at opplæringen og elevensprestasjoner kan ha en innvirkning på denne standpunktkarakteren så lenge som mulig. Dettevil være det samme som for halvårsvurdering, altså ved avslutningen av opplæringsåret. Her erdet ingen eksamenskarakter som kan innvirke på standpunktkarakteren.

Paragraf 3-18 femte ledd regulerer rektors ansvar for å sørge for at læreren setterstandpunktkarakter, og at fastsettelsen følger reglene i kapitlet her. Her behandles også rektorsansvar dersom reglene ikke blir fulgt. Det minnes om at standpunktkarakter er fastsatt når de erført inn i systemet som skolen bruker, jf. § 3-39 annet ledd. Etter at standpunktkarakteren erført inn, kan rektor ikke be læreren vurdere karakterfastsettelsen igjen eller selv omgjøre denstandpunktkarakteren som er gitt. Dersom det kommer en klage på en standpunktkarakter, skaldenne sendes til klageinstansen, jf. § 3-39 tredje ledd. Rektor kan endre føringsfeil, se før øvrigmerknad til § 3-39.



Dato: 11.08.2010





36

I § 3-18 sjette ledd behandles de tilfellene hvor det ikke er grunnlag for å settestandpunktkarakter. Første punktum pålegger rektor ansvaret for å fatte enkeltvedtak om atstandpunktkarakter ikke skal gis. Dette er en videreføring av tidligere rett. For at man skalkunne fatte et enkeltvedtak om at standpunktkarakter ikke skal gis, må det være gitt varsel, jf.§ 3-7. Dersom det ikke er gitt noe varsel, skal læreren sette standpunktkarakter i faget. Dennekarakteren kan være 1 dersom elevens kompetanse i faget tilsvarer det karakteren 1 uttrykker.Det understrekes at det ikke er adgang til å sende varsel etter § 3-7 til samtlige elever påforhånd om at skolen vil mangle grunnlag dersom elevene ikke er til stede i den perioden derdet foretas sluttvurdering i faget. Varsel skal kun sendes til elever som læreren mener står i farefor å mangle grunnlag for vurdering i et fag. Varselet til elever som er i fare, bør sendes så tidligsom mulig slik at eleven kan gi læreren grunnlag for å sette en standpunktkarakter. Detunderstrekes også at dersom eleven er varslet før jul i forbindelse med halvårsvurderingen ifaget, gjelder ikke dette varslet for standpunktkarakteren. Det skal sendes et særskilt varsel fordenne. Dersom dette ikke er gjort, skal det fastsettes en standpunktkarakter.

Paragraf 3-18 sjette ledd siste punktum inneholder en regulering av konsekvensen av at dettreffes enkeltvedtak om at standpunktkarakter ikke skal gis, for elever i grunnskolen. Også idisse tilfellene må vilkårene i første og annet punktum være oppfylt. Her slås det fast at dersomdet ikke er grunnlag for å fastsette standpunktkarakter, så skal det ikke føres karakter påvitnemålet. Det skal da føres en vitnemålsmerknad om at det ikke var grunnlag for vurdering(Ikke vurderingsgrunnlag). Regelen her er en endring av tidligere rett. Tidligere skulle sisteterminkarakter føres som standpunktkarakter. Dette er ikke videreført. Hensikten med enstandpunktkarakter er å uttrykke elevens kompetanse i faget ved avslutningen av opplæringen ifaget. Dersom man kunne ført en karakter fra en halvårsvurdering fra eksempelvis jul på 9.årstrinn, vil denne vurderingen gi informasjon om elevens kompetanse på dette tidspunktet,men ikke på tidspunktet for avslutningen av faget. Dette vil således villede den som skal fåinformasjon om elevens faglige nivå. Regelen blir da lik for grunnskolen og videregåendeopplæring. Elever i grunnskolen som fullfører 10. årstrinn, har rett til vitnemål selv om det ikkekan settes noen karakter, og bruker vitnemålet ved inntak til videregående opplæring. Detunderstrekes at ved inntak til videregående opplæring vil dette få konsekvenser forpoengberegningen etter § 6-15. For mer om dette se brev fra Utdanningsdirektoratet datert4.1.2010. Poengberegningen for elever som har ikke vurderingsgrunnlag i ett eller flere fag, måikke blandes sammen med elever som har fritak fra vurdering med karakter etter §§ 3-20 til 3-22 og 3-24.

§ 3-19. Standpunktkarakterar i orden og i åtferdElevar skal ha standpunktkarakterar i orden og i åtferd etter 10. årstrinnet. I vidaregåande

opplæring skal elevar ha standpunktkarakter når dei avsluttar opplæringa i skole, jf.læreplanverket.

Rektor har ansvaret for at standpunktkarakterar i orden og i åtferd blir fastsette etterdrøfting i møte der lærarane til eleven er til stades. Endelege karakterar i orden og i åtferd skalfastsetjast etter at opplæringa er avslutta.

Merknad til § 3-19 Standpunktkarakterar i orden og i åtferdBestemmelsen er ny. Bestemmelsen regulerer når standpunktkarakterer i orden og oppførselskal fastsettes, og hvordan de skal settes.

Paragraf 3-19 første ledd første punktum fastsetter at i grunnskolen skal standpunktkarakter iorden og i oppførsel settes ved avslutningen av 10. årstrinn. Dette er en videreføring av tidligere§ 3-5 femte ledd. Annet punktum gjelder for videregående opplæring. I videregående opplæringskal standpunktkarakter i orden og i oppførsel fastsettes når eleven avslutter opplæringen iskole. Dette tidspunktet varierer mellom utdanningsprogrammene, og for yrkesfaglige



Dato: 11.08.2010





37

utdanningsprogram vil også tidspunktet eleven eventuelt tegner lærekontrakt, ha betydning. Forelever på studieforberedende utdanningsprogram skal standpunktkarakterene fastsettes vedavslutningen av opplæringsåret på Vg3. Midt i opplæringsperiodene og ved avslutningen av Vg1og Vg2 skal det gis halvårsvurdering, jf. § 3-15. På yrkesfaglige utdanningsprogram viltidspunktet for fastsettelse av standpunktkarakter variere i og med at det finnes ulike modellerfor når eleven avslutter opplæringen i skole for å påbegynne opplæringen i bedrift som lærlingeller lærekandidat. For dem som følger normalmodellen (2 + 2 år), skal standpunktkaraktersettes ved avslutningen av Vg2. For dem som får tilbud om Vg3 i skole i stedet for læreplass,skal standpunktkarakterene i orden og oppførsel settes etter endt Vg3. For dem som ordinærtmottar hele opplæringen i skole, også på yrkesfaglige utdanningsprogram, skalstandpunktkarakterene fastsettes ved avslutningen av Vg3. Dersom det ved slutten av etopplæringsår antas at eleven skal ut i lære, skal det settes en standpunktkarakter. I de tilfellenehvor eleven likevel fortsetter opplæringen i skole, vil denne standpunktkarakteren bli omdannettil en halvårsvurdering, og det vil ved utstedelsen av vitnemålet være den sistestandpunktkarakteren i orden og i oppførsel som føres på vitnemålet.

Paragraf 3-19 annet ledd inneholder reglene om hvordan standpunktkarakterer i orden ogoppførsel skal fastsettes. Første punktum er en forenkling av tidligere forskrift §§ 3-11 fjerdeledd og 4-9 syvende ledd. Her videreføres rektors ansvar for at standpunktkarakterene i ordenog oppførsel fastsettes etter at det er avholdt et møte der elevens lærere er til stede.Bestemmelsen skal sikre at grunnlaget for vurderingen av elevens orden og oppførsel blirbredest mulig. Paragraf 3-19 annet ledd siste punktum regulerer tidspunktet for fastsettingen avstandpunktkarakterer i orden og i oppførsel. Standpunktkarakterene i orden og i oppførsel skalfastsettes etter at opplæringen er avsluttet. Konsekvensen av dette er at også orden ogoppførsel på eksamen er en del av grunnlaget for vurdering. Dersom en elev tas i fusk påeksamen, vil dette kunne trekkes inn i vurderingen av oppførselen. Årsaken til dette er at ogsåeksamen er en del av opplæringen. Det er derfor viktig at standpunktkarakterene i orden og ioppførsel ikke fastsettes før etter at eksamenen er avholdt. Det minnes i denne forbindelse omat for elever vil skolens ordensreglement også gjelde på eksamen. Kravene i tidligere forskriftom stemmegivning og føring av møteprotokoll er fjernet. Hvordan grunnlaget forstandpunktkarakterer skal dokumenteres, avgjøres lokalt. Det minnes i denne forbindelse ombehovet for dokumentering av underveisvurderingen og begrunnelsen for fastsettingen avstandpunktkarakteren i tilfelle eleven klager på en standpunktkarakter, jf. kapittel 5.

IV Fritak frå vurdering

Merknad til kapitletKapitlet omhandler fritak fra vurdering med karakter. Det er ingen andre fritak fra vurderingmed karakter enn de som finnes i §§ 3-20 til 3-24. Det understrekes at en elev som er fritatt fravurdering med karakter etter en av bestemmelsene her, skal ha vurdering uten karakter. Etfritak fra vurdering med karakter gir ikke rett til fritak fra vurdering uten karakter. For at elevenskal være fritatt fra vurdering uten karakter, må eleven være fritatt fra opplæring etter kapittel1. Det er viktig å skille mellom fritak fra opplæring etter kapittel 1 og fritak fra vurdering medkarakter etter bestemmelsene her.

Det er rektor som treffer vedtak om fritak fra vurdering med karakter etter dette kapitlet, medmindre skoleeier har fastsatt at skoleeier skal treffe disse vedtakene selv.



Dato: 11.08.2010





38

Paragraf 3-44 og 3-67 omhandler ikke fritak fra vurdering med karakter, men særskilte reglerfor føring av henholdsvis vitnemål, fagbrev og svennebrev for elever, lærlinger lærekandidaterpå yrkesfaglige utdanningsprogram. Det vises til merknader til disse paragrafene.

§ 3-20. Fritak frå vurdering med karakter for elevar med individuell opplæringsplanNår ein elev i grunnskolen får opplæring etter individuell opplæringsplan, avgjer foreldra

om eleven skal ha vurdering med eller utan karakter. I fag der det både gis skriftlege ogmunnlege karakter, kan foreldra også velje om eleven skal ha berre skriftleg eller munnlegkarakter i faget. Dei som vel karakter i norsk skriftleg, kan velje karakter i den eine eller beggemålformene. Valretten gjeld berre i fag som er omfatta av enkeltvedtaket omspesialundervisning.

Skoleeigaren skal sørgje for at eleven og foreldra i grunnskolen får nødvendig rettleiing omkva val av vurdering utan og med karakter inneber for eleven.

Elevar i vidaregåande opplæring kan ikkje få fritak frå vurdering med karakter sjølv om deihar individuell opplæringsplan i eit fag.

Merknad til § 3-20 Fritak frå vurdering med karakter for elevar med individuellopplæringsplanBestemmelsen er en videreføring av tidligere rett. Det må i forbindelse med fritak fra vurderingmed karakter for elever med IOP skilles mellom elever i grunnskolen og elever i videregåendeopplæring. Paragraf 3-20 regulerer kun fag, den regulerer ikke orden og oppførsel. Dette betyrat det ikke finnes noen hjemmel for fritak fra vurdering med karakter i orden eller i oppførsel.Rektor kan ikke gi fritak fra vurdering med karakter i orden og oppførsel i særlige tilfeller ettersøknad fra foreldrene. Dette har sammenheng med grunnlaget for vurdering i orden og ioppførsel, jf. § 3-5. I § 3-5 fremgår det at elevens forutsetninger skal trekkes inn i vurderingen iorden og i oppførsel. Dette gjør det mulig for skolen å fastsette disse karakterene på grunnlagav ikke bare en objektiv standard, men en mer subjektiv standard basert på elevens individuelleforutsetninger. Dette kan føre til at en elev som etter en objektiv målestokk for oppførsel etterordensreglementet ikke ville fått karakteren God, likevel får det når vurderingen gjøres ut fraelevens forutsetninger, se også merknad til § 3-5 siste ledd.

Paragraf 3-20 første ledd viderefører tidligere § 3-6 for grunnskolen. Her er fritak fra vurderingmed karakter for elever som får opplæring etter en IOP, jf. opplæringsloven §§ 5-1 og 5-5,regulert. Paragraf 3-20 første ledd fjerde punktum inneholder vilkårene for at eleven skal ha retttil fritaket her. Vilkårene for dette fritaket fra vurdering med karakter er at eleven har rett tilspesialundervisning etter opplæringsloven § 5-1, og at det fremgår av enkeltvedtaket at detaktuelle faget er omfattet. Dersom det ikke fremgår av enkeltvedtaket at eleven skal haspesialundervisning i faget, kan det ikke gis fritak fra vurdering med karakter i dette. Detunderstrekes også at det ikke er tilstrekkelig at det fremgår av IOP’en. Det er ikke IOP’en, menenkeltvedtaket som gir adgang til å frita eleven fra vurdering med karakter. Dersom faget eromfattet av enkeltvedtaket, avgjør foreldrene om eleven skal fritas fra vurdering med karaktereller ikke, dette følger av § 3-20 første ledd første punktum. Denne avgjørelsen kan gjøres vedat foreldrene samtykker til fritaket når enkeltvedtaket om spesialundervisning treffes, ved atforeldrene søker om fritak fra vurdering med karakter, eller ved at skolen etter enkeltvedtaketer truffet, innhenter foreldrenes samtykke og så treffer et enkeltvedtak om fritak fra vurderingmed karakter for eleven. Det er i annet punktum understreket at dersom faget omfatter bådeskriftlig og muntlig karakter, som for eksempel engelsk og norsk, kan foreldrene velge at elevenskal ha karakter i den skriftlige eller muntlige delen. Dette betyr eksempelvis at dersom detfremgår av enkeltvedtaket om spesialundervisning at eleven skal ha spesialundervisning iengelsk, kan foreldrene velge at eleven skal ha fritak fra vurdering med karakter i engelskskriftlig, men ha vurdering med karakter i engelsk muntlig. I tredje punktum er det en særregelfor norsk skriftlig. Her går det frem at et fritak fra vurdering med karakter i norsk kan være



Dato: 11.08.2010





39

knyttet til både hovedmål og sidemål eller bare en av målformene. Det understrekes igjen atvilkåret for at fritak fra vurdering med karakter kan gis etter § 3-20, er at enkeltvedtaket omspesialundervisning dekker faget, jf. første ledd fjerde punktum. Dette innebærer at nårskoleeieren treffer vedtaket om spesialundervisning, er det viktig at enkeltvedtaket erutfyllende. Det er ikke adgang til å gi eleven nye rettigheter med hjemmel i IOP’en. IOP’en erbare en operasjonalisering av enkeltvedtaket om spesialundervisning. For mer om dette seUtdanningsdirektoratets veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp ogspesialundervisning.

Paragraf 3-20 annet ledd pålegger skoleeier plikt til å gi foreldrene nødvendig veiledning omkonsekvensene av å velge vurdering med og uten karakter for eleven. Dette innebærer blantannet at skoleeieren må veilede foreldrene til elever som har et enkeltvedtak omspesialundervisning hvor det er gjort bortvalg av kompetansemål, om konsekvensen av dette. Etbortvalg av kompetansemål vil mest sannsynlig føre til at læreren ikke har noe grunnlag forvurdering med karakter etter § 3-3, og dersom foreldrene velger at eleven skal ha vurderingmed karakter, vil det mest sannsynlig ikke være mulig å gi.

I § 3-20 tredje ledd er det eksplisitt regulert at elever i videregående opplæring ikke kan fåfritak fra vurdering med karakter på grunnlag av at eleven har et enkeltvedtak omspesialundervisning og IOP (det er et unntak fra dette i § 3-22 annet ledd for skriftlig sidemål).Dette er en forskriftsfesting av det som var gjeldende også før forskriftsendringen. At det ikkegis fritak fra vurdering med karakter i fag på grunnlag av enkeltvedtak om spesialundervisning ivideregående opplæring, skyldes at elever i videregående opplæring bruker vitnemålet vedopptak til høyere utdanning, og at fritak fra vurdering med karakter i ett eller flere fag dermedville være en konkurransefordel. Vitnemålet for videregående opplæring må uttrykke elevensfaktiske kompetanse og har også et samfunnsmessig formål. Skoleeier i grunnskolen og PP-tjenesten må også være kjent med at det ikke gis fritak fra vurdering med karakter på grunnlagav enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP i videregående opplæring. Dette har storekonsekvenser for hvordan enkeltvedtakene om spesialundervisning i grunnskolen bør utformes.

Utdanningsdirektoratet understreker at §§ 3-44 og 3-67 ikke regulerer fritak fra vurdering medkarakter, men er regler om utstedelse av dokumentasjon. Disse gir ikke hjemmel for fritak fravurdering med karakter, men viser til fritak som er hjemlet andre steder i kapitlet. Fritakenesom vil være relevante i §§ 3-44 bokstav b og 3-67 bokstav b, vil ikke være fritak på grunnlagav IOP for elever i videregående opplæring, men vil være fritak fra vurdering med karakter iskriftlig sidemål, jf. § 3-22 og fritak fra vurdering med karakter i den praktiske delen ikroppsøving, jf. § 3-24. For øvrig vises det til merknader til §§ 3-44 og 3-67.

§ 3-21. Fritak frå vurdering med karakter for minoritetsspråklege elevar i grunnskolenMinoritetsspråklege elevar i grunnskolen som begynner opplæringa i Noreg siste halvdel av

eit opplæringsår, er fritekne frå vurdering med karakterar i fag dette opplæringsåret, dersomforeldra ber om dette. Dette gjeld både halvårsvurdering med karakter og standpunktvurdering.

Skoleeigaren skal sørgje for at eleven og foreldra i grunnskolen får nødvendig rettleiing omkva val av vurdering utan og med karakter inneber for eleven.

Merknad til § 3-21 Fritak frå vurdering for minoritetsspråklige elevar i grunnskolenBestemmelsen tilsvarer tidligere § 3-5 siste ledd. Bestemmelsen regulerer fritak fra vurderingmed karakter i fag for minoritetsspråklige elever det første halvåret etter at de er kommet tilNorge, dersom dette er den siste halvdelen av et opplæringsår. Bestemmelsen hjemler ikke retttil fritak utover det halvåret eleven starter opplæringen i Norge.



Dato: 11.08.2010





40

Paragraf 3-21 første ledd angir vilkårene for at minoritetsspråklige elever skal kunne fritas fravurdering med karakter i fag. Begrepet minoritetsspråklige må forstås på samme måte som iopplæringsloven § 2-8. Det understrekes at minoritetsspråklige elever ikke skal fritas fravurdering med karakter automatisk. Foreldrene til eleven skal ha mulighet til å velge om deønsker fritak fra vurdering med karakter eller ikke. Dette innebærer at det er sammevalgfriheten her som for foreldrene til elever med IOP, jf. § 3-20. Skolen har ansvaret for åinformere foreldrene og eleven om muligheten for fritak fra vurdering med karakter. Fritaket vilikke automatisk gjelde for alle fag, men de fagene hvor foreldrene ber om dette. Rektor må fatteenkeltvedtak om at eleven skal ha fritak fra vurdering med karakter etter § 3-21. Vedtaket måfastsette hvilke fag eleven skal fritas fra vurdering med karakter i. Fritaket kan gjelde både forkarakterer i halvårsvurdering og for standpunktvurdering. Det understrekes her at fritaket fravurdering i denne bestemmelsen kun gjelder for vurdering med karakter. Elever som får fritaketter denne bestemmelsen, vil fortsatt ha krav på underveisvurdering uten karakter, herunderhalvårsvurdering uten karakter. Det er viktig at slik vurdering gis.

For disse elevene kan det mangle grunnlag for vurdering etter § 3-3 dersom foreldrene ikke harønsket at eleven skal ha fritak fra vurdering med karakter etter bestemmelsen. Dersom detmangler vurderingsgrunnlag i forbindelse med fastsettelsen av en standpunktkarakter skal detfattes et enkeltvedtak om at ikke er vurderingsgrunnlag.

I § 3-21 annet ledd er skoleeiers informasjonsplikt inntatt. Dette er for å tydeliggjøre atskoleeier aktivt må informere foreldrene om muligheten for fritak fra vurdering med karakter ogkonsekvensene av dette fritaket for eleven.

§ 3-22. Fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemålElevar som har hatt rett til særskild språkopplæring på 8., 9. eller 10. årstrinn i

grunnskolen eller på Vg1, Vg2 eller Vg3 i vidaregåande opplæring, kan få fritak frå vurderingmed karakter i skriftleg sidemål.

Når ein elev i grunnskolen og vidaregåande opplæring får opplæring etter IOP, avgjerforeldra eller eleven om eleven skal ha vurdering med karakter i skriftleg sidemål. Valrettengjeld berre dersom enkeltvedtaket om spesialundervisning omfattar skriftleg sidemål.

Elevar i heile grunnopplæringa og privatistar i vidaregåande opplæring har også rett tilfritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål dersom dei:

a) på grunn av sjukdom, skade eller dysfunksjon som er diagnostisert av ein sakkunnig,har problem med å greie begge målforma

b) ikkje har gjennomgått ungdomstrinnet i norsk grunnskolec) fylte vilkåra for fritak frå opplæring eller vurdering i skriftleg sidemål i grunnskolen,

men på grunn av dokumentert saksbehandlingsfeil likevel ikkje fekk fritak.Skoleeigaren skal stryke standpunktkarakter eller eksamenskarakter i skriftleg sidemål

dersom en elev eller privatist som har fått innvilga fritak frå vurdering med karakter etter denneføresegna, likevel har fått vurdering i skriftleg sidemål.

Merknader til § 3-22 Fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemålBestemmelsen omhandler ulike grunnlag for at elever kan fritas fra vurdering med karakter iskriftlig sidemål i første, annet og tredje ledd. Skriftlig sidemål erstatter begrepet norsk sidemål,som ble brukt tidligere. Dette innebærer ingen realitetsendring. Bakgrunnen for endringen er atdet kun er i faget norsk det er sidemål, og at det er behov for å tydeliggjøre at fritaket fravurdering med karakter i sidemål kun er knyttet til den skriftlige delen av faget. Et eventueltfritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål gir ikke eleven fritak fra å lese tekster påsidemål eller opplæring i språkhistorie eller norsk språkutvikling på sidemål. Fritak fra skriftligsidemål dekker for eksempel ikke de muntlige delene av faget norsk. Det understrekes at enelev som er fritatt fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål etter bestemmelsen her, skal



Dato: 11.08.2010





41

delta i opplæringen i skriftlig sidemål og har rett til en vurdering uten karakter. Dette betyr at enelev som er fritatt fra vurdering med karakter, skal delta i opplæring i skriftlig sidemål. Det erkun elever som er fritatt fra opplæring i skriftlig sidemål etter § 1-11, som ikke deltar i dette.

Paragraf 3-22 første ledd gir elever som har hatt rett til særskilt språkopplæring på. 8., 9. eller10. årstrinn eller på Vg1, Vg2 eller Vg3, rett til fritak fra vurdering med karakter i skriftligsidemål. Dette fritaksgrunnlaget må forstås i sammenheng med opplæringsloven §§ 2-8 eller 3-12 og forskriften § 1-11 første ledd bokstav d. Paragraf 1-11 første ledd sier at elever som haret annet morsmål enn norsk eller samisk, har rett til særskilt språkopplæring i norsk inntil dehar tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen, jf.opplæringsloven § 2-8 og 3-12. Før det treffes enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, skalskoleeieren ha kartlagt elevens ferdigheter. Enkeltvedtaket om særskilt språkopplæring kan haulik innretning, men vil i de fleste tilfeller etter 8. årstrinn også omfatte skriftlig sidemål. Menseleven har et enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven §§ 2-8 eller 3-12,vil eleven ha rett til fritak fra opplæring i skriftlig sidemål etter forskriften § 1-11 første leddbokstav d. Fritaket for vurdering med karakter i skriftlig sidemål etter § 3-22 første ledd gjeldernår elever som har hatt et enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, ikke lenger har rett tilsærskilt språkopplæring, men følger norskfaget uten noen særskilt tilrettelegging. Eleven somhar hatt et enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter 8. årstrinn og har vært fritatt fraopplæring i skriftlig sidemål etter forskriften § 1-11 første ledd bokstav d, skal da følgeopplæringen i skriftlig sidemål, men kan få fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemåletter § 3-22 første ledd.

Paragraf 3-22 annet ledd regulerer fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål for elevermed enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP, jf. opplæringsloven kapittel 5. Både elever igrunnskolen og elever og privatister i videregående opplæring som har enkeltvedtak omspesialundervisning, kan få fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål, dersom det gårfrem av enkeltvedtaket. Et enkeltvedtak om spesialundervisning utløser ikke i seg selv rett tilfritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål. Skriftlig sidemål må i tillegg være vurdertsom noe eleven vanskelig kan greie. Dersom enkeltvedtaket om spesialundervisning ikkeomhandler skriftlig sidemål, skal eleven ha vurdering med karakter.

I § 3-22 tredje ledd bokstav a til c er det inntatt noen særlige fritaksgrunner for elever igrunnskolen og elever og privatister i videregående opplæring. I bokstav a er det fastsatt atelever i grunnopplæringen og privatister i videregående opplæring som på grunn av sykdom,skade eller dysfunksjon har problemer med å klare både hovedmål og sidemål, kan få fritak fravurdering med karakter i sidemål. Dette vil være personer som ikke har enkeltvedtak omspesialundervisning og følgelig ikke omfattes av annet ledd. Et eksempel kan være elever medlese- eller skrivevansker. Det understrekes videre at det ikke er tilstrekkelig med enlegeerklæring om at eleven/privatisten har en sykdom, skade eller dysfunksjon. Det må fremgåav den sakkyndige dokumentasjonen at eleven på grunn av sykdom, skade eller dysfunksjon harproblem med å klare begge målformene. Det understrekes at den sakkyndige her kan væreandre enn PP-tjenesten. Hvem som kan være sakkyndig, bestemmes lokalt. I bokstav b giselever/privatister i videregående opplæring som ikke har gjennomgått ungdomstrinnet i norskskole, rett til fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål. I bokstav c er det fastsatt atelever som oppfylte vilkårene for fritak fra opplæring eller vurdering med karakter i skriftligsidemål i grunnskolen, men som på grunn av dokumentert saksbehandlingsfeil ikke fikk fritaket,kan bli fritatt i videregående opplæring. Hva som er en dokumentert saksbehandlingsfeil, måvurderes konkret.

Paragraf 3-22 fjerde ledd regulerer de tilfellene hvor eleven eller privatisten som har etenkeltvedtak om fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål på tidspunktet forfastsettelsen av standpunktkarakteren, likevel har fått standpunktkarakter i skriftlig sidemål.



Dato: 11.08.2010





42

Standpunktkarakteren i skriftlig sidemål skal da strykes av skoleeier. Dersom skoleeieren ikkekunne stryke standpunktkarakterer i disse tilfellene, ville konsekvensen bli at avgjørelsen omfritak fra vurdering med karakter ble tilsidesatt av en saksbehandlingsfeil. Her må avgjørelsenom fritak fra vurdering med karakter føre til at feil fastsatt standpunktkarakterer strykes. Detunderstrekes at fjerde ledd ikke gir skoleeieren rett til å innvilge fritak fra vurdering medkarakter i skriftlig sidemål etter at standpunktkarakter er fastsatt, og så stryke den fastsattestandpunktkarakteren.

§ 3-23. Fritak frå vurdering med karakter i den praktiske delen av faget kroppsøving ividaregåande opplæring

Elevar i vidaregåande opplæring som ikkje kan følgje den ordinære opplæringa i denpraktiske delen av kompetansemåla i kroppsøvingsfaget, skal få tilrettelagd opplæring så langtdette er mogleg for eleven. Elevar skal få fritak frå vurdering med karakter i den praktiske delenav faget når den tilrettelagde opplæringa eleven får ikkje kan vurderast med karakter. Det blirikkje gitt fritak frå vurdering med karakter i den teoretiske delen av faget.

Merknad til § 3-23 Fritak frå vurdering med karakter i den praktiske delen av fagetkroppsøving i vidaregåande opplæringBestemmelsen viderefører tidligere § 4-12 og regulerer fritak fra vurdering med karakter i denpraktiske delen i faget kroppsøving i videregående opplæring. For elever i videregåendeopplæring er grunnlaget for vurdering i kroppsøving de samlede kompetansemålene som følgerav læreplanen i kroppsøving, jf. § 3-3. Første punktum understreker at elever som ikke kanfølge den ordinære opplæringen i den praktiske delen av kroppsøving, skal få tilrettelagtopplæring så langt dette er mulig. Tilretteleggingen av den praktiske delen av kroppsøvinginnebærer at eleven fortsatt skal ha vurdering med karakter, og at det er de samledekompetansemålene i læreplanen for faget som er grunnlaget for vurdering. Dette er tilpassetopplæring, og gir ikke adgang til å trekke elevens forutsetninger inn i vurderingsgrunnlaget. Iannet punktum er det fastsatt at dersom elever som har en tilrettelegging av den praktiskedelen av kroppsøvingsfaget etter første punktum, ikke kan få vurdering med karakter, så kaneleven få fritak fra vurdering med karakter i den praktiske delen. De elevene som fritas fravurdering med karakter i kroppsøving etter bestemmelsen her, skal fortsatt delta i opplæringen iden praktiske delen i kroppsøving. Det vises til § 1-12, som regulerer fritak fra opplæring i denpraktiske delen av kroppsøvingsfaget for elever i videregående opplæring. Det er i tredjepunktum understreket at det ikke gis fritak fra vurdering med karakter i den teoretiske delen avkroppsøvingsfaget. Eleven som er fritatt fra vurdering med karakter i den praktiske delen avkroppsøving, skal ha vurdering med karakter i den teoretiske delen av kroppsøving.

Det gis ikke fritak fra vurdering med karakter i den praktiske delen av kroppsøvingsfaget igrunnskolen. I grunnskolens skal elevenes forutsetninger trekkes inn i grunnlaget for vurdering.

§ 3-24. Fritak frå eksamenElevar som er fritekne for vurdering med karakter i fag som blir avslutta med eksamen,

skal ikkje delta i eksamen i faget.I grunnskolen kan rektor sjølv etter søknad frå foreldra frita elevar frå eksamen, når det

ligg føre tungtvegande grunnar.

Merknad til § 3-24 fritak frå eksamenParagraf 3-24 første ledd fastsetter at elever som er fritatt fra vurdering med karakter i fag somavsluttes med eksamen, også er fritatt fra eksamen. Bestemmelsen i § 3-24 første ledd er i segselv ikke et selvstendig grunnlag for fritak fra eksamen, men er avhengig av at det er gitt fritakfra vurdering med karakter etter en av bestemmelsene i §§ 3-20 til 3-23. For grunnskolen kan



Dato: 11.08.2010





43

dette gjelde en rekke fag særlig for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning/IOP, jf. §3-20. I videregående opplæring er adgangen til å fritas fra eksamen langt snevrere. Dette harsammenheng med at det eneste fritaket her er fritak etter § 3-22 fra skriftlig sidemål.15

Paragraf 3-24 annet ledd gjelder kun for grunnskolen. Her er det et selvstendig grunnlag forfritak fra eksamen for elever som ikke er fritatt fra vurdering etter §§ 3-20 til 3-22. Detunderstrekes at dette er en snever unntaksregel, som kun skal brukes dersom det foreliggertungtveiende grunner. Hva som kan være ”tungtveiende grunner”, må vurderes konkret i detenkelte tilfellet. Det er kun rektor som kan frita fra eksamen på grunnlag av særligetungtveiende grunner. Det kan ikke gjøres av kontaktlærer eller andre. Rektor må væretilbakeholdende med å innvilge fritaket fra eksamen. Rektor må fatte et enkeltvedtak hvoreleven fritas fra eksamen etter § 3-24 annet ledd.

V Eksamen

§ 3-25. Generelle føresegnerEksamen skal vere i samsvar med læreplanverket.Læreplanen i det enkelte faget fastset om og eventuelt når i opplæringsløpet det skal vere

eksamen i faget. Det er òg fastsett i læreplanen for fag om eleven skal opp til eksamen i faget,eller om elevar kan trekkjast ut, kva slags eksamensform som skal nyttast, og om eksamen skalvere lokalt gitt eller sentralt gitt. Departementet fastset kor mange eksamenar det skal vere på10. årstrinnet og på kvart årstrinn innanfor utdanningsprogramma eller programområda ividaregåande opplæring.

Eksamen skal organiserast slik at eleven eller privatisten kan få vist kompetansen sin ifaget. Eksamenskarakteren skal fastsetjast på individuelt grunnlag og gi uttrykk forkompetansen til eleven eller privatisten slik denne kjem fram på eksamen.

Fylkeskommunen har plikt til å informere elevar og privatistar i vidaregåande opplæring omkva for reglar som gjeld for ny eksamen, utsett eksamen og særskild eksamen.

Det er ikkje ny eksamen, utsett eksamen eller særskild eksamen i grunnskolen.For fag- og sveineprøva og kompetanseprøva gjeld reglane i § 3-48 til § 3-68.

Merknad til § 3-25 Generelle føresegnerBestemmelsen viderefører deler av tidligere §§ 3-14 og 4-15.

Paragraf 3-25 første ledd fastsetter at eksamen skal være i samsvar med Læreplanverket forKunnskapsløftet / Læreplanverket for Kunnskapsløftet - samisk. Det er ikke adgang til å avholdeen eksamen som prøver noe som ikke fremgår av læreplanen for faget eller å velge en annenprøveform enn den som fremgår av læreplanen.

Paragraf 3-25 annet ledd utdyper kravet i første ledd om at eksamen skal være i samsvar medlæreplanverket ved å tydeliggjøre hva som reguleres i dette. Både første og annet ledd er envidereføring av tidligere rett. Det gjøres ingen endringer i realiteten her.

Paragraf 3-25 tredje ledd omhandler prinsipp for organiseringen av eksamen og fastsettingen avkarakteren på eksamen. Første punktum regulerer organiseringen av eksamen. Tredje leddførste punktum fastsetter at eksamen skal organiseres slik at eleven får vist kompetansen sin ifaget. For skoleeier og skolene vil første punktum være knyttet til organiseringen av lokalt gitt

15For elever i videregående opplæring som har fått innvilget fritak fra vurdering med karakter i den praktiske delen av

faget, jf. § 3-23, er det ikke aktuelt å gi fritak fra eksamen siden kroppsøving ikke er et fag elevene trekkes til eksameni.



Dato: 11.08.2010





44

eksamen, i og med at sentralt gitt eksamen utformes av Utdanningsdirektoratet, jf. § 3-28. Vedlokalt gitt eksamen er skoleeieren ansvarlig for organiseringen av eksamen, herundereksamensoppgaver. Formuleringen i § 3-25 tredje ledd første punktum er endret; tidligere varkravet at eksamen skulle organiseres slik at eleven eller privatisten skulle få ”vist både breiddog djupn i kompetansen sin i faget”, jf. tidligere §§ 3-14 femte ledd og 4-15 fjerde ledd. Breddeog dybde er tatt bort; dette har sammenheng med at det som skal vurderes, er elevens ellerprivatistens kompetanse i faget i forhold til kompetansemålene og det som fremgår av disse.Kompetansemålene er grunnlaget for vurdering, og det relevante er kompetansen til eleven ellerprivatisten i forhold til de aktuelle kompetansemålene. Med innføringen av Kunnskapsløftet blebegrepet kompetanse innført, og kompetansemålene er ikke knyttet til bredde og dybde. Vedutformingen av en lokalt gitt eksamen, er det viktig at man sørger for at eksamen ikke bareprøver eleven/privatisten innen noen få kompetansemål, men gir vedkommende mulighet til åvise sin kompetanse i så store deler av faget som mulig. Dette er spesielt viktig i de tilfelleneder eleven eller privatisten trekker oppgave til eksamen. Videre er læreplanene i Læreplanverketfor Kunnskapsløftet / Læreplanverket for Kunnskapsløftet - samisk bygget opp medkompetansemål som skal kunne nås uavhengig av innhold og arbeidsmåte, noe som ytterligereunderstreker viktigheten av at eksamen gjenspeiler dette. Det er ikke et bestemt innhold elleren bestemt arbeidsmåte som skal vurderes, men kompetansen. Eksamen skal derfor organiseresslik at elevens eller privatistens kompetanse i faget kommer til uttrykk. Dette bør også ses isammenheng med §§ 3-29 siste ledd og 3-30 siste ledd, hvor det fremkommer ateksamineringen skal gi eleven mulighet til å vise kompetanse i en så stor del av faget sommulig.

Paragraf 3-25 tredje ledd annet punktum omhandler fastsettingen av eksamenskarakteren. Herfremgår det at eksamenskarakteren skal fastsettes på individuelt grunnlag for hver enkelt eleveller privatist. Det er den enkeltes kompetanse som skal vurderes, dette har sammenheng medat det som skal uttrykkes i en sluttvurdering, er elevens og privatistens kompetanse i et fag.Dette innebærer at dersom en eksamen organiseres som gruppeeksamen, så skal gruppen ikkegis en samlet karakter. Eksamenskarakterer skal ikke gi uttrykk for hva en gruppe eleverssamlede kompetanse er, men uttrykke den enkelte elevs eller privatists kompetanse. Dette erikke et forbud mot gruppeeksamen eller lignende, men innebærer at det under engruppeeksamen må settes en eksamenskarakter for hvert medlem av gruppen. Karakteren skalgi informasjon om kompetansen den enkelte eleven eller privatisten viste på eksamen. Dersomeksamenskarakteren som er fastsatt, avspeiler gruppens kompetanse, vil dette være en feil somkan påklages. Det er også presisert i siste punktum at eksamenskarakteren skal gi uttrykk forelevens kompetanse slik denne kommer frem på eksamen. Dette må ses i sammenheng medblant annet bruk av foreberedelsesdel, jf. §§ 3-29 og 3-30. Det skal som hovedregel ikke væredet eleven har gjort i forberedelsesdelen som skal vektlegges i fastsettelsen aveksamenskarakteren. For mer om dette se merknad til §§ 3-29 tredje ledd og 3-30 tredje ledd.

Paragraf 3-25 fjerde ledd gjelder kun for videregående opplæring og er en videreføring avtidligere § 4-15 femte ledd. Her er det fastsatt at fylkeskommunen har plikt til å informereelever og privatister om hvilke regler som gjelder for ny, utsatt og særskilt eksamen.

Det er i § 3-25 femte ledd slått fast at det ikke er ny, utsatt eller særskilt eksamen igrunnskolen. Dette har sammenheng med at vitnemål for grunnskoleopplæring gis til den somfullfører grunnskolen, det er ikke noe krav til bestått. Dersom en elev ikke møter til en eksamen,skal eleven ikke opp til ny eksamen. Det skal føres en vitnemålsmerknad16 om at eleven ikkemøtte til eksamen. Dersom eleven får 1 som eksamenskarakter, skal denne føres på vitnemålet.

16Se brev fra Utdanningsdirektoratet med retningslinjer for føring av vitnemål for grunnskolen i Kunnskapsløftet datert

28.5.2010



Dato: 11.08.2010





45

Paragraf 3-25 sjette ledd viser til de særskilte reglene som gjelder for fag-/svenneprøven ogkompetanseprøven som er inntatt i §§ 3-48 til 3-68. Fag-/svenneprøven og kompetanseprøvener også en form for eksamen, men omfattes ikke av kapitlet her. Bestemmelsene i §§ 3-25 til 3-37 gjelder for alle andre eksamener.

§ 3-26. Melding av elevar til eksamenSkolen melder til eksamen alle elevar som tek del i opplæringa i fag som blir avslutta med

eksamen. Utdanningsdirektoratet fastset meldingsfristar og korleis melding til eksamen skal gåføre seg.

Elevar i vidaregåande opplæring må sjølve melde seg til ny eksamen, utsett eksamen ogsærskild eksamen, jf. § 3-33 til § 3-35. Meldinga skjer til skolen.

Merknader til § 3-26 Melding av elevar til eksamenBestemmelsen erstatter tidligere §§ 3-15 og 4-16. Tidligere ble begrepet oppmelding brukt.Dette er erstattet med begrepet melding. Begrepsendringen har sammenheng med blant annetPAS og PGS. PAS/PGS bruker begrepet påmelding til eksamen, noe som har et annet innholdenn oppmelding. For å unngå begrep med ulikt meningsinnhold er begrepet oppmelding endret.Imidlertid er ikke påmelding til eksamen et begrep som gir et riktig bilde av det som skjer.Derfor brukes ikke påmelding som begrep i forskriften. Begrepet melding dekker beggebegrepene, og viser til den meldingen skolene gjør.

Paragraf 3-26 første ledd pålegger skolen en plikt til å melde til eksamen alle elever som deltar iopplæring i fag som avsluttes med eksamen. Det er læreplanen for fag som avgjør om fagetavsluttes med eksamen eller ikke. Skolens plikt gjelder både for fag eleven skal opp til eksameni, og fag eleven kan trekkes ut til eksamen i. Utdanningsdirektoratet fastsetter, som før, fristerfor melding til eksamen og hvordan meldingen skal skje.

I § 3-26 annet ledd slås det fast at eleven i videregående opplæring selv må melde seg til ny,utsatt og særskilt eksamen. Dette er en videreføring av tidligere § 4-16 tredje ledd. Dennemeldingen skjer til skolen. Dette har sammenheng med at det vil være umulig for skolen å holdeoversikt over hvilke elever som har rett til og ønsker å ta en av disse eksamenene. Det vises tilat fylkeskommunen har plikt til å informere elever (og privatister) om hvilke regler som gjelderfor ny, utsatt og særskilt eksamen, jf. § 3-25 fjerde ledd.

§ 3-27. Melding av privatistar til eksamen i vidaregåande opplæringPrivatistar har sjølve ansvaret for å melde seg til eksamen til den skolen eller den instansen

som fylkeskommunen fastset. Utdanningsdirektoratet fastset meldingsfristar og korleis eksamenskal gå føre seg. Skolen eller den instansen som fylkeskommunen peikar ut, avgjer om meldingakan godkjennast.

Ein privatist kan ikkje melde seg til eksamen i det same faget fleire stader ved sameeksamen.

Den som er elev i eit fag ved fristen for melding til privatisteksamen, kan ikkje melde segsom privatist i faget til denne eksamenen. Heiltidselevar kan ikkje utan å endre elevstatusen sin,jf. § 6-2, melde seg av eit fag for å ta faget som privatist.

Privatistar må betale prøveavgifta i samsvar med fastsette satsar. Dette gjeld ikkje forutsett eksamen etter § 3-35 og ny eksamen etter § 3-36 og § 3-37.

Merknad til § 3-27 Melding av privatistar til eksamen i vidaregåande eksamenBestemmelsen er en videreføring av tidligere § 4-17. Bestemmelsen omhandler regler ommelding av privatister til eksamen. Begrepet oppmelding er også her endret til melding, for merom dette se merknad til § 3-26.



Dato: 11.08.2010





46

Paragraf 3-27 første ledd fastsetter, som tidligere, at privatisten selv har ansvaret for å meldeseg til eksamen. Meldingen skal gjøres til den skolen eller instansen fylkeskommunen velger.Fristene for melding fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om privatistens melding til eksamenskal godkjennes, avgjøres av den skolen privatisten har meldt seg til eksamen hos, eller av deninstansen fylkeskommunen peker ut.

Paragraf 3-27 annet ledd fastslår at privatister ikke kan melde seg til eksamen i et bestemt fagpå flere steder ved samme eksamen. Men det vil være mulig å melde seg til eksamen i ulike fagved forskjellige skoler eller instanser i samme eksamensperiode. Dette følger av en tolkning avannet ledd. Dette vil kunne være nødvendig dersom en skole ikke har tilbud om eksamen i allefagene privatisten ønsker å avlegge eksamen i.

Paragraf 3-27 tredje ledd regulerer elevers adgang til å ta fag som privatist. Det følger av § 3-27 tredje ledd første punktum at personer som har elevstatus i et fag ved fristen for melding tileksamen, ikke kan melde seg til eksamen i faget som privatist. Det er ikke mulig å være elev ogprivatist i et fag samtidig. Det minnes om at dette har sammenheng med inntak til videregåendeopplæring og videre inntak til Vg2 og Vg3, jf. kapittel 6. Det vil være mulig å endre statusmellom opplæringsår, og heltidselever kan bli både deltidselever og privatister. Det understrekesat dette kan ha andre konsekvenser enn dem som behandles i leddet her. Men så lenge man harelevstatus i et fag, er det ikke adgang til også å være privatist i faget. Annet punktum regulereret annet tilfelle. Dersom en elev ved oppstarten av et opplæringsår er tatt inn til etutdanningsprogram som heltidselev, kan hun/han ikke ta noen av fagene hun/han er elev i, somprivatist uten å endre sin elevstatus. Det vil være mulig å melde seg som privatist i andre fag ogå ta opp igjen fag hvor eleven har fått en standpunktkarakter eller eksamenskarakter.

Fjerde ledd fastsetter at privatister må betale prøveavgiften i samsvar med satser fastsatt avStortinget. Privatister skal ikke betale prøveavgift i forbindelse med ny og utsatt eksamen.

§ 3-28. Sentralt gitt eksamenVed sentralt gitt eksamen fastset Utdanningsdirektoratet korleis eksamen i det enkelte

faget skal organiserast, korleis eksamensoppgåva skal vere, datoen for den enkelte eksamenen,og korleis sensurordningane skal vere.

Kommunen har ansvaret for å trekkje fag og elevar til sentralt gitt eksamen i grunnskolenog for den praktiske gjennomføringa av eksamen.

Fylkeskommunen har ansvaret for å trekkje fag og elevar til eksamen og for den praktiskegjennomføringa av eksamenen for elevar og privatistar i vidaregåande opplæring.

Eleven skal få vite kva fag han eller ho skal prøvast i, 48 timar før sjølve eksamen.Laurdagar, søndagar, høgtidsdagar og heilagdagar skal ikkje reknast med.Utdanningsdirektoratet fastset dato for melding om trekkfag.

Prøvesvara ved sentralt gitt eksamen skal vurderast av to eksterne sensorar. Dersom det erusemje, skal karakteren avgjerast av ein oppmann.

Merknader til § 3-28 Sentralt gitt eksamenBestemmelsen er ny og sammenstiller regler om sentralt gitt eksamen i grunnskolen ogvideregående opplæring.

Paragraf 3-28 første ledd viderefører Utdanningsdirektoratets ansvar for sentralt gitt eksamen.Utdanningsdirektoratet gis her myndighet til å fastsette hvordan sentralt gitt eksamen skalorganiseres i fag med sentralt gitt eksamen, hvordan eksamensoppgavene skal være, datoer foreksamen og hvordan sensurordningen skal være.



Dato: 11.08.2010





47

Paragraf 3-28 annet ledd regulerer sentralt gitt eksamen i grunnskolen. Her fremgår det atkommunen har ansvaret for trekningen av elever og fag til eksamen og for den praktiskegjennomføringen av sentralt gitt eksamen. Kommunen kan fastsette lokale retningslinjer forgjennomføringen av sentralt gitt eksamen og kan, dersom ønskelig, delegere oppgavene tilskolene. Disse retningslinjene må være innenfor rammene som trekkes opp for eksamen ikapitlet her og innenfor det Utdanningsdirektoratet har fastsatt med hjemmel i første ledd.Utdanningsdirektoratet minner om at dersom oppgavene i forbindelse med gjennomføringendelegeres til skolene, så har kommunen fortsatt ansvaret for at sentralt gitt eksamengjennomføres i samsvar med bestemmelsen her.

Paragraf 3-28 tredje ledd regulerer sentralt gitt eksamen i videregående opplæring. Ivideregående opplæring har fylkeskommunen ansvaret for trekningen av fag og elever tileksamen og for den praktiske gjennomføringen. Fylkeskommunen kan fastsette retningslinjerfor gjennomføring av eksamener. Disse retningslinjene må være innenfor de rammene somtrekkes opp for eksamen i kapitlet her, og innenfor det Utdanningsdirektoratet har fastsatt medhjemmel i første ledd. Fylkeskommunen kan delegere oppgavene knyttet til sentralt gitteksamen til de enkelte skolene. Utdanningsdirektoratet minner om at dersom oppgavene iforbindelse med gjennomføringen delegeres til skolene, så har fylkeskommunen fortsatt ansvarfor at sentralt gitt eksamen gjennomføres i samsvar med bestemmelsen her.

Paragraf 3-28 fjerde ledd er en videreføring av tidligere §§ 3-14 tredje ledd og 4-15 tredje ledd.Her fastsettes det at eleven skal få vite hva hun/han skal prøves i, 48 timer før eksamen. 48timer er her det absolutte minimum, og bare virkedager skal regnes med. Det er ikke adgang tilå dispensere fra kravet slik at eleven får beskjed mindre enn 48 timer før eksamenen. 48-timersregelen skal tolkes slik at meldingen skal komme så nært 48 timer før eksamenen startersom mulig, men aldri mindre enn 48 timer før.

Paragraf 3-28 femte ledd regulerer sensur av sentralt gitt eksamen. Dette er en videreføring avtidligere §§ 3-23 annet ledd og 4-28 annet ledd. Her i femte ledd er det regulert at eksamenenskal vurderes av to eksterne sensorer, og at karakteren skal avgjøres av en oppmann dersomsensorene er uenige.

§ 3-29. Lokalt gitt eksamen i grunnskolenKommunen har ansvaret for gjennomføringa av alle lokale eksamenar. Faglæraren har plikt

til å utarbeide forslag til eksamensoppgåver.Eleven skal få vite kva fag han eller ho skal prøvast i, 48 timar før sjølve eksamen.

Laurdagar, søndagar, høgtidsdagar og heilagdagar skal ikkje reknast med.Eksamen kan organiserast i to delar, der den første delen er ei førebuing og den andre

delen er sjølve eksamen. Førebuingsdelen kan vere på inntil 2 dagar og skal normalt ikkje inngåi vurderingsgrunnlaget.

Ramma for eksamen på eksamensdagen skal vere munnleg eksamen på inntil 30 minuttper elev.

Prøvesvara ved lokalt gitt eksamen skal vurderast av to sensorar. Éin av sensorane skalvere ekstern. Den andre sensoren kan vere faglæraren til eleven. Faglæraren har plikt til å deltai vurderinga som sensor. Dersom det er usemje om karakteren, avgjer den eksterne sensoren.

Ved eksamen som krev eksaminator, skal den eine sensoren vere eksaminator.Eksamineringa skal gi elevane høve til å syne kompetanse i så stor del av faget som mogleg.Dersom det er usemje om kva eleven skal prøvast i, er det den eksterne sensoren som avgjer.

Merknader til § 3-29 Lokalt gitt eksamen i grunnskolenBestemmelsen er ny og regulerer lokalt gitt eksamen i grunnskolen. For lokalt gitt eksamen forvideregående opplæring se § 3-30.



Dato: 11.08.2010





48

Paragraf 3-29 første ledd pålegger kommunen ansvaret for gjennomføringen av alle lokalt gitteeksamener. Kommunen kan delegere gjennomføringen av lokalt gitt eksamen til de enkelteskolene, dersom kommunene finner dette hensiktsmessig. Gjennomføringen omfatter blantannet trekk av fag og elever, det å skaffe sensorer og utarbeidelse av eksamensoppgaver. Iforbindelse med utarbeidelsen av eksamensoppgaver har faglærer plikt til å utarbeide forslag tildette. Faglærer kan ikke nekte dette. Skoleeier eller skolen (dersom ansvaret forgjennomføringen er delegert) kan velge om faglærer skal utarbeide eksamensoppgaver.

Paragraf 3-29 annet ledd er likelydende med § 3-28 fjerde ledd og omhandler hvor lang tid iforkant av eksamenen eleven skal få beskjed om at hun/han skal opp til eksamen. Det er herfastsatt at eleven skal få beskjed om hvilket fag hun/han kommer opp i, 48 timer føreksamenen. Meldingen til elevene bør komme så nært 48 timer før eksamenen starter sommulig, men ikke mindre enn 48 timer før første kandidat skal prøves. Det understrekes atkunngjøringen ikke må gjøres for lang tid i forveien, dette for å skape så like forhold som muligfor alle elever. Utdanningsdirektoratet understreker at det eleven skal ha melding om 48 timerfør, er hvilket fag hun/han skal opp til. Dersom skoleeieren har valgt å ta i bruk forberedelsestid,kan elevene også få problemstillinger/arbeidsoppgaver/tema som skal forberedes til eksamen.Det understrekes at det å benytte forberedelsestid er et aktivt valg skoleeier tar, og at ordlydeni annet ledd ikke tilsier at det er noen automatikk i at det gis en forberedelsesdel. Enorganisering av eksamen hvor eleven får tema eller lignende, er en eksamen hvor skoleeierenhar valgt å ta i bruk en forberedelsesdel, jf. tredje ledd. Dersom dette gjøres, må skolen vedgjennomføringen av eksamen organisere eksamen slik at forberedelsesdelen normalt ikke inngåri vurderingsgrunnlaget, for mer om dette se merknad til tredje ledd.

Paragraf 3-29 tredje ledd gjelder organiseringen av eksamen. Det er her fastsatt at eksamenerkan organiseres i to deler hvorav den ene er en forberedelsesdel og den andre selve eksamenen.Bruk av forberedelsesdel fastsettes særskilt av skoleeieren/skolen. Dersom en eksamenorganiseres med en forberedelsesdel, er hovedregelen at forberedelsesdelen ikke skal inngå igrunnlaget for vurdering. Det er den kompetansen eleven viser under selve eksamenen, som harbetydning. Det understrekes videre at dersom det ved lokalt gitt eksamen tas i bruk enforberedelsesdel, må ikke eksamineringen erstattes av at elevene kun presenterer produkter fraforberedelsestiden og i liten grad viser sin kompetanse slik den kommer til uttrykk under selveeksamen. Dersom elevene gis et tema i forkant, må eksamenen være mer enn at elevenpresenterer dette temaet. Eleven må også få spørsmål som går utover presentasjonen. Det kan iprinsippet stilles spørsmål fra alle kompetansemål i læreplanen for faget. Det understrekes atdet av siste ledd i bestemmelsen fremgår at eksamen skal gi eleven mulighet til å vise sinkompetanse i en så stor del av faget som mulig. Foreberedelsestiden skal eventuelt væreinnenfor de 48 timene som skisseres i annet ledd; den kommer ikke i tillegg.

Paragraf 3-29 fjerde ledd regulerer eksamensformen for lokalt gitt eksamen i grunnskolen. Igrunnskolen vil den eneste eksamensformen ved lokalt gitt eksamen være muntlig eksamen.Selve eksamenen kan maksimalt vare inntil 30 minutter per elev.

I § 3-29 femte ledd reguleres bruk av sensorer til lokalt gitt eksamen. Dette er en videreføringav tidligere § 3-24 annet ledd. Bestemmelsen viderefører to-sensor-systemet. Det skal vedgjennomføringen av lokalt gitt eksamen være to sensorer som vurderer elevens prestasjon.Kommunen kan ikke dispensere fra dette kravet og bruke kun én sensor. Av disse to sensoreneskal minst én være ekstern. Med ekstern menes det at vedkommende sensor ikke skal ha denskolen som eksamenen gjennomføres for, som sin arbeidsplass. Lærere som har andre skoler ikommunen som sin arbeidsplass, regnes som eksterne. Det er altså ikke et krav om at deneksterne sensoren må ha sitt ansettelsesforhold hos en annen skoleeier. Videre understrekes detat den ene sensoren kan være faglæreren til eleven; dette er det vanligste. Skoleeier/skolen kanvelge å ikke bruke faglærer som sensor, og faglærer har ingen rett til å være sensor. Dersom



Dato: 11.08.2010





49

skoleeier/skolen ønsker å bruke faglærer som sensor, har faglærer plikt til å delta som sensor,jf. tredje punktum. Dersom det ved gjennomføringen av lokalt gitt eksamen er slik at deneksterne og den interne sensoren (faglærer) er uenige om karakteren, er det den eksternesensoren som avgjør karakteren.

Paragraf 3-29 sjette ledd første punktum fastsetter at det ved eksamen som krevereksaminator, skal være slik at den ene har denne funksjonen, normalt faglærer. I tredjepunktum er det fastsatt at dersom det er uenighet om hva eleven skal prøves i, er det deneksterne sensoren som avgjør dette. Sjette ledd annet punktum inneholder presiseringen om ateksamineringen skal gi elevene mulighet til å vise kompetanse i så stor del av faget som mulig.Dette er i realiteten et breddekrav som knyttes til lokalt gitt eksamen. Lokalt gitt eksamen skalikke organiseres på en slik måte at eleven bare prøves i en liten del av læreplanen for faget.Dette har konsekvenser blant annet for formuleringen av eksamensoppgavene. Skoleeier måsikre at eksamensoppgavene og eksamineringen blir i samsvar med breddekravet.

§ 3-30. Lokalt gitt eksamen i vidaregåande opplæringFylkeskommunen har ansvaret for gjennomføringa av alle lokalt gitte eksamenar.

Faglæraren har plikt til å utarbeide forslag til eksamensoppgåver.Eleven skal få vite kva fag han eller ho skal prøvast i, 48 timar før sjølve eksamen.

Laurdagar, søndagar, høgtidsdagar og heilagdagar skal ikkje reknast med.Eksamen kan organiserast i to delar der den første delen er ei førebuing og den andre er

sjølve eksamen. Førebuingsdelen kan vere på inntil 2 dagar og skal normalt ikkje inngå ivurderingsgrunnlaget.

Rammene for eksamenen på eksamensdagen skal vere:a) skriftleg eksamen - inntil 5 timarb) munnleg eksamen - inntil 30 minutt per elev eller privatistc) munnleg-praktisk eksamen - inntil 45 minutt per elev eller privatistd) praktisk eksamen - inntil 5 timar

Prøvesvara ved lokalt gitt eksamen skal vurderast av to sensorar. Den eine sensoren skalvere ekstern. Den andre sensoren kan vere faglæraren til eleven. Faglæraren har plikt til å deltai vurderinga som sensor. Dersom det er usemje om karakteren, avgjer den eksterne sensoren.Som sensor ved lokalt gitt eksamen i programfag i yrkesfaglege utdanningsprogram kan detogså oppnemnast ein fagarbeidar med praksis frå arbeidslivet.

Ved eksamen som krev eksaminator, skal den eine sensoren vere eksaminator.Eksamineringa skal gi elevane høve til å syne kompetanse i så stor del av faget som mogleg.Dersom det er usemje om kva eleven skal prøvast i, er det den eksterne sensoren som avgjer.

Merknader til § 3-30 Lokalt gitt eksamen i vidaregåande opplæringBestemmelsen er ny. Bestemmelsen og regulerer lokalt gitt eksamen for videregåendeopplæring. Det er flere former for lokalt gitt eksamen i videregående opplæring enn det er igrunnskolen, og det er særlig de yrkesfaglige utdanningsprogrammene som anvender disse.

Paragraf 3-30 første ledd tilsvarer § 3-29 første ledd for grunnskolen, med det unntak atansvaret hviler på fylkeskommunen. Se merknader til § 3-29 første ledd.

Paragraf 3-30 annet ledd tilsvarer §§ 3-28 fjerde ledd og 3-29 annet ledd, se merknader til § 3-29 annet ledd.

Paragraf 3-30 tredje ledd er likelydende med § 3-29 tredje ledd, se de generelle merknadeneder. Hovedregelen om bruk av forberedelsesdeler er den samme i videregående opplæring somfor grunnskolen. Men det er behov for å utdype bruk av forberedelsesdel noe mer her.Forberedelsesdel som teller som en del av vurderingsgrunnlaget, brukes i noen yrkesfaglige



Dato: 11.08.2010





50

utdanningsprogram. Paragraf 3-30 tredje ledd åpner for så vidt for dette, men fylkeskommunen(eller skolen dersom det er delegert) må være svært restriktiv med dette. Hovedregelen er atvurderingen skal gjøres på grunnlag av den kompetansen eleven og privatisten viser på selveeksamenen, ikke i forkant. Dersom eleven og privatisten må gjøre forberedelser i forkant aveksamenen, må det vurderes hvordan forberedelsesdelen skal vektlegges. Det understrekesvidere at dersom det ved en lokalt gitt eksamen tas i bruk en forberedelsesdel, må ikkeeksamineringen erstattes av at elevene kun presenterer produkter fra forberedelsestiden og iliten grad viser kompetanse under selve eksamen. Dersom elevene gis et tema i forkant, måeksamenen bestå i mer enn at eleven presenterer dette. Sensoren må også eksaminere eleven.Eleven og privatisten kan prøves i hele læreplanen for faget. I siste ledd i bestemmelsen er detunderstreket at en eksamen skal gi eleven mulighet til å vise sin kompetanse i en så stor del avfaget som mulig. Forberedelsestiden skal eventuelt være innenfor de 48 timene er som skissert iannet ledd; den kommer ikke i tillegg. Til tross for de strenge kravene som må stilles til hvaelevene kan gjøre i forkant av en eksamen, understrekes det samtidig at disse kravene ikke ertil hinder for at eksamenen kan ta utgangspunkt i noe eleven har arbeidet med gjennom året,ved at eleven bygger videre på disse arbeidene og på den måten viser kompetanse. En elevinnen yrkesfaglige utdanningsprogram kan for eksempel bli utfordret på å bygge om ellermodifisere noe hun eller han har bygget gjennom året, og på denne måten vise kompetanse.

Paragraf 3-30 fjerde ledd angir rammene for eksamensformer som kan brukes. Det er angitt iLæreplanverket for Kunnskapsløftet hvilken eksamensform som skal brukes i de ulike fagene.Erfaring viser at det er behov for å presisere nærmere at praktisk eksamen er en anneneksamensform enn muntlig-praktisk eksamen. Praktisk eksamen er en rammeeksamen som gårutover de 45 minuttene som er tidsrammen for muntlig-praktisk eksamen. Praktisk eksamenkan omfatte flere ulike metoder som er nødvendige og formålstjenelige for å prøve i hvilkengrad kandidaten har nådd kompetansemålene i læreplanen i faget. Praktisk eksamen skal tautgangspunkt i eller være knyttet til en kompleks arbeidsoppgave. Hvor mye som skal væremuntlig, hvor mye som skal være dialog/vurderingssamtaler med sensor i begynnelsen,underveis og til slutt, og hvor mye som skal være skriftlig, kan variere fra fag til fag. Forskriftener ikke til hinder for at en praktisk eksamen kan gjennomføres ved å samle flere elever somindividuelt gjennomfører eksamenen, i samme lokale. Den tiden sensor og faglærer ellers villebrukt på hver enkelt elev, kan i slike tilfeller slås sammen slik at elevene til sammen får entidsramme som tilsvarer den gjennomføringstiden som angis i forskriften.

Når det gjelder tverrfaglig eksamen på Vg2 innen yrkesfaglige utdanningsprogram, understrekesdet at kompetansemålene i felles programfag er laget for å kunne nås uavhengig av innhold ogmetode. For en rekke Vg2 innen yrkesfaglige utdanningsprogram består kompetansemålene ifelles programfag av rene felleselementer fra de overliggende Vg3-læreplanene for opplæring ibedrift. Kompetansemålene i læreplanen for Vg2 peker ikke nødvendigvis i retning av spesiellelærefag. Vg2 design og tekstil er et eksempel på en slik læreplan hvor Vg2 avløses av 11lærefag på Vg3. I disse tilfellene må eksamen lages slik at den har sammenheng med det elevenhar arbeidet med gjennom året. Andre Vg2 innen yrkesfaglige utdanningsprogram harkompetansemål som peker i retning av spesielle lærefag. Men også i disse tilfellene må detunderstrekes at innholdsfriheten er gjeldende. Det avgjørende er at innholdet kan brukes for åvise kompetansen i forhold til kompetansemålene, ikke at innholdet er hentet fra et spesieltlærefag. Vg2 byggteknikk er et eksempel på en slik læreplan. Det kan godt være slik at en elevkan vise måloppnåelse i kompetansemål som peker i retning av stillasbyggerfaget ved å tautgangspunkt i tømrerfaget.

Paragraf 3-30 femte ledd tilsvarer § 3-29 femte ledd, se merknader der. Den eneste forskjellenher er i siste punktum. En fagarbeider med praksis fra arbeidslivet kan oppnevnes som sensor iyrkesfaglige utdanningsprogram. Når det skal vurderes om en person kan være sensor, må bådeformell kompetanse og realkompetanse vurderes.



Dato: 11.08.2010





51

Paragraf 3-30 sjette ledd tilsvarer § 3-29 sjette ledd. Det vises til merknader til dette leddet.

§ 3-31. Hjelpemiddel til eksamenEksamenen kan organiserast med eller utan hjelpemiddel. Utdanningsdirektoratet fastset

kva for hjelpemiddel som er tillatne i kvart fag ved sentralt gitt eksamen.Ved lokalt gitt eksamen fastset skoleeigaren kva hjelpemiddel som skal tillatast. Dei tillatne

hjelpemidla må ikkje svekkje grunnlaget for å vurdere kompetansen til eleven eller privatisten.

Merknader til § 3-31 Hjelpemiddel til eksamenBestemmelsen viderefører tidligere §§ 3-19 og 4-23. Bestemmelsen gjelder for elever igrunnskolen og elever og privatister i videregående opplæring.

Paragraf 3-31 første ledd fastsetter at eksamener kan gjennomføres både med og utenhjelpemidler. For sentralt gitte eksamener er det Utdanningsdirektoratet som fastsetter dette forde ulike fagene.

Paragraf 3-31 annet ledd gir skoleeieren adgang til å avgjøre hva som er tillatte hjelpemidlerved lokalt gitt eksamen. Oppgaven som lages til eksamen, vil legge føringer for hvilkehjelpemidler som kan tillates. I vurderingen av hva som bør være tillatte hjelpemidler måskoleeieren vurdere om hjelpemidlet svekker grunnlaget for å vurdere kandidatens kompetanse.Dersom hjelpemidlet svekker grunnlaget, bør skoleeieren ikke tillate det. Det er opp til eleveneller privatisten å avgjøre om hun/han ønsker å bruke de tillatte hjelpemidlene.

§ 3-32. Særskild tilrettelegging av eksamenElevar og privatistar med behov for særskild tilrettelegging skal kunne få lagt forholda til

rette slik at dei kan få vist kompetansen sin ut frå kompetansemåla i fag i læreplanverket.Tiltaka må vere tilpassa behova til eleven og privatisten så langt råd er.

Tiltaka må ikkje føre til at eleven eller privatisten får fordelar framfor andre som ikkje fårtilrettelegging ved eksamen. Tilrettelegginga må heller ikkje vere så omfattande at eleven ellerprivatisten ikkje blir prøvd i kompetansemåla i fag i læreplanverket. Der det i kompetansemålaer kravd skriftlege, munnlege eller praktiske ferdigheiter, er det ikkje høve til å leggje til retteeksamen slik at desse ferdigheitene ikkje blir prøvde, når slik prøving er fastsett ieksamensforma for faget.

Rektor avgjer etter søknad kva for ordningar som skal nyttast for elevar. Avgjerda til rektorer eit enkeltvedtak som kan påklagast til fylkesmannen. Rektor kan krevje uttale frå einsakkunnig instans. Særskild tilrettelegging av eksamen krev ikkje vedtak omspesialundervisning.

Privatistar må leggje fram ein sakkunnig uttale. Fylkeskommunen avgjer kva slagsordningar for tilrettelegging som skal nyttast. Avgjerda til fylkeskommunen er eit enkeltvedtaksom kan påklagast til fylkesmannen.

Merknad til § 3-32 Særskild tilrettelegging av eksamenBestemmelsen viderefører og presiserer deler av tidligere §§ 3-20 og 4-24. Bestemmelsenregulerer særskilt tilrettelegging av eksamen og gjelder for både sentralt og lokalt gitt eksamen.Bestemmelsen regulerer ikke tilrettelegging av prøver gjennom året. Eventuell tilrettelegging iunderveisvurderingen er lærerens ansvar. Skolen/læreren kan tilrettelegge prøver gjennom åretslik de ønsker. Denne tilretteleggingen vil være en del av underveisvurderingen og avhengerikke av kravene til hvordan eksamenen skal gjennomføres. Tilretteleggingen avvurderingssituasjoner gjennom året er en del av tilpasset opplæring etter opplæringsloven § 1-3og underveisvurderingen etter § 3-11 til 3-15. I forbindelse med fastsettingen avstandpunktkarakterer er det ikke noen krav at gitte prøveformer skal brukes. Hvilke prøveformer



Dato: 11.08.2010





52

som skal brukes, vil læreren vurdere på grunnlag av kompetansemålene. Bestemmelsen her girderfor bare hjemmel for å tilrettelegge eksamen i særlige tilfeller.

Paragraf 3-32 første ledd inneholder hovedregelen. Elever og privatister med behov for særskilttilrettelegging skal få forholdene lagt til rette slik at de kan få vist kompetansen sin i faget.Denne vurderingen må knyttes til kompetansemålene i faget slik disse fremgår avLæreplanverket for Kunnskapsløftet / Læreplanverket for Kunnskapsløftet - samisk.Utgangspunktet er at tilrettelegging skal være basert på elevens eller privatistens behov. Ivurderingen av hvem som har rett til denne særskilte tilretteleggingen, må det gjøres enkonkret vurdering etter søknad. For eksempel vil funksjonshemmede og allergikere kunne habehov for tilrettelegging. Som det følger av tredje ledd, er det ikke noe krav om enkeltvedtakom spesialundervisning for at eleven gis rett til særskilt tilrettelegging av eksamen. Det fremgårogså av første ledd at det ikke er en ubegrenset adgang til særskilt tilrettelegging. Den særskiltetilretteleggingen skal tilpasses elevens eller privatistens behov ”så langt råd er”. Detteinnebærer at tiltakene må være av en slik art at de er egnet til å avhjelpe elevens behov. Ivurderingen av hvilken særskilt tilrettelegging som gis, vil både økonomiske og praktiske hensynkunne trekkes inn. Ytterligere begrensninger finnes i § 3-32 annet ledd.

Paragraf 3-32 annet ledd inneholder begrensninger knyttet til særskilt tilrettelegging. Når detskal vurderes hvilken særskilt tiltrettelegging eleven bør få, må det ses på om den eventuelletilretteleggingen gir eleven eller privatisten fordeler sammenlignet med dem som ikke får ensærskilt tilrettelagt eksamen. Tilretteleggingen må ikke være så omfattende at eleven ellerprivatisten ikke prøves i kompetansemålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det er ikkeadgang til å tilrettelegge på en slik måte at dersom læreplanen for faget inneholder krav omskriftlige, muntlige eller praktiske ferdigheter, så prøves disse ikke. Dette innebærer foreksempel at det i norsk ikke vil være mulig å bruke denne bestemmelsen til å la en elevgjennomføre eksamen i skriftlig hovedmål som muntlig eksamen. Det vil måtte vurderes konkretfor det enkelte faget om for eksempel sekretærhjelp, bruk av PC, ordbøker, kalkulator ellerandre hjelpemidler utover dem som er tillatte for alle, jf. § 3-31, bør innvilges eleven.

Paragraf 3-32 tredje ledd regulerer kravene til behandling av søknader om særskilttilrettelegging for elever. For det første må det foreligge en søknad om særskilt tilrettelegging aveksamen. For det andre er rektors avgjørelse i slike saker å regne som enkeltvedtak etterforvaltningsloven. Dette innebærer at eleven kan klage på enkeltvedtaket til fylkesmannen.Fylkesmannen er gjort til klageinstans for både grunnskolen og videregående opplæring.Hensikten med klageadgangen er å ivareta elevens rettssikkerhet. Eleven kan hente innsakkyndig vurdering og legge den ved søknaden om særskilt tilrettelegging, men dette er ikkenødvendig. Rektor må her vurdere øvrig dokumentasjon som foreligger i saken. Somunderstreket over, er det ikke nødvendig med enkeltvedtak om spesialundervisning i dissetilfellene. Dette er en mulighet for særskilt tilrettelegging som også kan være aktuell for eleversom ikke har enkeltvedtak jf. § 5-1.

Paragraf 3-32 fjerde ledd inneholder særlige regler for privatister. For privatister er detfylkeskommunen, og ikke skolen, som behandler søknaden. Privatisten må fremlegge ensakkyndig vurdering hvor privatistens behov fremgår. I og med at det ikke er presisert at dennesakkyndige vurderingen skal utarbeides av PP-tjenesten, kan også andre være sakkyndige. Detunderstrekes at PP-tjenesten ikke plikter å utarbeide sakkyndige vurderinger til privatister.Kravet til sakkyndig vurdering innebærer ikke at dette er en vurdering knyttet til om kandidatenhar rett til spesialundervisning. Temaet for den sakkyndige vurderingen er privatistens behov forsærskilt tilrettelegging av eksamen i et fag og gjennomføringen av denne. Kravet om at densakkyndige vurderingen ikke må være eldre enn 12 måneder, er tatt bort. Fylkeskommunen måi den enkelte sak vurdere om den sakkyndige vurderingen kan brukes. Også for privatister eravgjørelsen et enkeltvedtak som kan påklages til fylkesmannen.



Dato: 11.08.2010





53

§ 3-33. Særskild eksamen for elevar i vidaregåande opplæringEin elev som får karakteren 1 i standpunktkarakter i eit fag, har rett til særskild eksamen i

faget dersom han eller ho ikkje er trekt ut til eksamen i faget. Det gjeld òg for fag der det ikkjeblir halde eksamen ordinært.

Særskild eksamen blir normalt halden samtidig med utsett og ny eksamen.

Merknader til § 3-33 Særskild eksamen for elevar i vidaregåande opplæringBestemmelsen viderefører tidligere § 4-20. Bestemmelsen gjelder kun for videregåendeopplæring.

Paragraf 3-33 første ledd slår fast at elever som får karakteren 1 i standpunktkarakter, har retttil særskilt eksamen i faget dersom hun/han ikke blir trukket ut til eksamen i faget. Dersomeleven går opp til særskilt eksamen og får karakteren 2 eller bedre, vil eleven få bestått i faget,jf. § 3-4 fjerde ledd. Det er her fastsatt at dersom en elev som får karakteren 1 istandpunktkarakter, får karakteren 2 eller bedre på eksamen, er faget likevel bestått. Detunderstrekes at denne retten kun gjelder for standpunktkarakterer, ikke for karakterer ihalvårsvurderinger. Retten gjelder i alle fag, også fag som det ikke er knyttet eneksamensordning til for elever. Retten til å gå opp til særskilt eksamen gjelder også for eleverpå yrkesfaglige utdanningsprogram som får karakteren 1 i et fag som er en del av tverrfagligeksamen. Eleven vil ikke kunne gå opp til ett enkelt fag, men må gå opp til tverrfaglig eksamensom en helhet. Det understrekes at elever ikke har rett til å gå opp til særskilt eksamen dersomdet i faget er fattet et enkeltvedtak om at det ikke er grunnlag for vurdering etter § 3-18. Elevenmå ha fått karakteren 1 i faget.

Paragraf 3-33 annet ledd fastsetter at den særskilte eksamenen normalt blir avholdt samtidigmed ny og utsatt eksamen. Elever som går opp til særskilt eksamen, kan ha rett tilførstegangsvitnemål dersom eleven får karakteren 2 eller bedre til eksamen, og dersom deøvrige kravene til vitnemål og førstegangsvitnemål er oppfylt, jf. §§ 3-42 og 3-43.

§ 3-34. Ny eksamen for elevar i vidaregåande opplæringEin elev som får karakteren 1 ved ordinær eksamen, har rett til ny eksamen i faget ved

første etterfølgjande eksamen. Eleven beheld då standpunktkarakteren i faget.Dersom eleven ikkje går opp til første etterfølgjande eksamen, må han eller ho ta faget

som privatist, og standpunktvurderinga i faget fell bort.

Merknader til § 3-34 Ny eksamen for elevar i vidaregåande opplæringBestemmelsen viderefører tidligere § 4-21 og gjelder kun for videregående opplæring.

Paragraf 3-34 første ledd slår fast at elever som får karakteren 1 ved ordinær eksamen, har retttil ny eksamen. Dersom eleven melder seg opp til ny eksamen etter bestemmelsen her og fårkarakteren 2 eller bedre, beholder eleven standpunktkarakteren sin i faget. Dersom eleven ogsåved ny eksamen får karakteren 1, strykes hennes/hans standpunktkarakter(er) i faget, ogvedkommende må melde seg til eksamen som privatist for å bestå faget. I fag med flerestandpunktkarakter, for eksempel norsk, vil det bare være standpunktkarakteren i den delen avfaget hun/han har strøket i til eksamen, som eventuelt strykes. Dette innebærer for eksempel aten elev som ved ny eksamen får karakteren 1 i skriftlig sidemål, bare vil fåstandpunktkarakteren i skriftlig sidemål strøket. Standpunktkarakteren i hovedmål og muntlig vilbli stående.

Det følger av § 3-34 annet ledd at dersom eleven ikke går opp til første etterfølgende eksamen,mister hun/han sin elevstatus. Vedkommende må da melde seg til eksamen som privatist.Konsekvensen av dette er at elevens standpunktkarakter i faget faller bort.



Dato: 11.08.2010





54

§ 3-35. Utsett eksamen for elevar og privatistar i vidaregåande opplæringEin elev eller privatist som har dokumentert fråvær ved ordinær eksamen og særskild

eksamen, eller ein elev som har dokumentert fråvær ved ny eksamen, har rett til å framstilleseg til første etterfølgjande eksamen. Eleven beheld standpunktkarakteren i faget.

Dersom eleven ikkje går opp til første etterfølgjande eksamen, må han eller ho ta fagetsom privatist, og eventuell standpunktvurdering i faget fell bort.

Fråvær frå eksamen blir rekna som dokumentert når eleven eller privatisten er hindra frå åmøte til eksamen, hindringa er uføreseieleg og han eller ho elles ikkje kan lastast for hindringa.Eleven eller privatisten må leggje fram dokumentasjon på dette.

Dersom ein elev har rett til utsett eksamen i trekkfag, skal trekkinga av fag gjerast på ny.

Merknader til § 3-35 Utsett eksamen for elevar og privatistar i vidaregåandeopplæringBestemmelsen viderefører tidligere § 4-22. Bestemmelsen gjelder kun for videregåendeopplæring og gjelder for både elever og privatister.

Paragraf 3-35 første ledd fastsetter at eleven vil ha rett til utsatt eksamen dersom hun/hanhadde dokumentert fravær ved ordinær eksamen, ved særskilt eksamen eller ved ny eksamen.Det samme gjelder for elever som har dokumentert fravær ved utsatt eksamen. Begrepetdokumentert gyldig fravær er erstattet med dokumentert fravær. Dette innebærer ingenrealitetsendring; endringen har sammenheng med at det ikke lenger skilles mellom gyldig ogugyldig fravær. Skillet går nå mellom dokumentert fravær og ikke-dokumentert fravær. Det måvurderes i hvert enkelt tilfelle om den årsaken som dokumenteres, gir rett til utsatt eksamen.Vilkårene for at noe skal kunne regnes som dokumentert fravær, følger av tredje ledd. Dersomeleven eller privatisten oppfyller vilkårene for utsatt eksamen, har hun/han rett til å gå opp tilførste etterfølgende eksamen. Når dette er, vil avhenge av hva som er fastsatt avUtdanningsdirektoratet for sentralt gitt eksamen og av fylkeskommunen for lokalt gitt eksamen.Elever som gis rett til å gå opp til utsatt eksamen i et fag, beholder standpunktkarakteren ifaget. Eleven vil også kunne ha rett til førstegangsvitnemål, jf. § 3-43 første ledd siste punktum.Dersom eleven ved utsatt eksamen får karakteren 1, skal standpunktkarakteren strykes, oghun/han må eventuelt melde seg til eksamen som privatist.

I § 3-35 annet ledd er det regulert at dersom eleven ikke går opp til første etterfølgendeeksamen, faller retten til å gå opp til utsatt eksamen bort. Vedkommende mister dastandpunktkarakteren i faget og må gå opp til eksamen som privatist. Dette kan også innebæreat retten til førstegangsvitnemål etter § 3-43 faller bort. Det understrekes at dersom eleven hardokumentert fravær til utsatt eksamen, kan eleven gis en ny utsatt eksamen, jf. over.

Paragraf 3-35 tredje ledd inneholder vilkårene for når fravær fra eksamen kan regnes somdokumentert. Fraværet må være av en slik karakter at det forhindrer eleven eller privatisten fraå møte til eksamen, hindringen må være uforutsigbar, og kandidaten må ikke kunne lastes for athindringen har inntruffet. Alle tre vilkår må være oppfylt for at eleven eller privatisten skal harett til utsatt eksamen. Videre fastsetter tredje ledd at det er eleven eller privatisten som målegge frem dokumentasjon for årsaken til fraværet, og at hun/han har rett til utsatt eksamen.Eksempel på dokumentasjon vil være legeerklæring. En melding fra eleven eller privatisten selvvil ikke være tilstrekkelig.

Paragraf 3-35 fjerde ledd regulerer utsatt eksamen i trekkfag særskilt. Dersom elevens rett erknyttet til et trekkfag, skal eleven ikke automatisk opp til eksamen i det samme faget på nytt.Skoleeieren må da foreta en ny trekking av fag, noe som innebærer at eleven kan bli trukket i etannet fag enn det eleven ble trukket til ved ordinær eksamen.



Dato: 11.08.2010





55

§ 3-36. Bortvising frå eksamenElevar og privatistar skal ikkje hindre eller forstyrre gjennomføringa av eksamenen. Dersom

åtferda til ein elev eller ein privatist er i strid med denne føresegna, kan eleven eller privatisten,etter å ha blitt åtvara, visast bort. Bortvising skal avgjerast av rektor sjølv og er eit enkeltvedtaksom kan påklagast til fylkesmannen. Eleven eller privatisten skal ha høve til å uttale segmunnleg for rektor før rektor eventuelt fattar enkeltvedtaket om bortvising.

Dersom ein elev i vidaregåande opplæring eller ein privatist får medhald i klagen, har haneller ho rett til ny eksamen ved første etterfølgjande eksamen.

Merknader til § 3-36 Bortvisning frå eksamenBestemmelsen er ny. Bestemmelsen omhandler bortvisning av elever og privatister fra eksamenog gjelder både for grunnskolen og videregående opplæring. Bestemmelsen inneholder etselvstendig grunnlag for å bortvise elever og privatister fra eksamen. For privatister vil dennebestemmelsen være det eneste rettslige grunnlaget for bortvisning. Elever kan også bortvisesmed hjemmel i skolens ordensreglement, jf. opplæringsloven §§ 2-9 og 3-7, siden ogsåeksamen er en del av opplæringen. I tidligere §§ 3-21 og 4-26, som regulerte bortvisning, vardet fastsatt at Utdanningsdirektoratet (eller fylkesmannen for videregående opplæring) ga reglerom eksamen, og at elever og privatister som ikke rettet seg etter disse, kunne vises bort.Utdanningsdirektoratet har ikke gitt slike regler. Derfor er grunnlaget for bortvisning nåforskriftsfestet. Det vil ikke være adgang til å bortvise en elev eller privatist med hjemmel i § 3-36 med mindre elevens atferd er i strid med det som angis her.

Paragraf 3-36 første ledd inneholder grunnlaget for bortvisning, nemlig at eleven ellerprivatisten på en aller annen måte hindrer eller forstyrrer gjennomføringen av eksamen. Det vilikke være mulig å bortvise en elev eller privatist fra eksamen med mindre atferden til eleveneller privatisten oppfattes som rettsstridig etter dette. Det er ikke sagt noe nærmere om hvasom ligger i begrepene hindrer eller forstyrrer, men det må antas at det kun er de grovestetilfellene av forstyrrelser og hindring som vil kunne føre til bortvisning. Det minnes om atbortvisning fra eksamenen er en svært inngripende sanksjon. I § 3-36 første ledd annet, tredjeog fjerde punktum er det oppstilt ytterligere vilkår for bortvisning. Bortvisning er en sværtstreng sanksjon, og bortvisning fra eksamen er intet unntak. Konsekvensen av bortvisning fraeksamen er at eleven ikke vil få gjennomført eksamen. I videregående opplæring vil detteinnebære at eleven eller privatisten må ta denne eksamen på et senere tidspunkt og kan bliforsinket i oppstart av studier og annet. Det er derfor viktig at det stilles strenge krav tilgrunnlaget for bortvisningen. I annet punktum er det oppstilt et krav om at eleven ellerprivatisten må ha fått en advarsel først. Det skal være mulig å korrigere atferden. I tredjepunktum er det klargjort at det kun er rektor som kan avgjøre om bortvisning skal skje. Det erikke adgang til å delegere enkeltvedtaket til en faglærer eller eksamensvakt. Dette følger av atdet er ”rektor sjølv” som skal treffe enkeltvedtaket. Rektor eller rektors stedfortreder skaltilkalles og være den som fatter enkeltvedtaket. For privatister vil det være fylkeskommunensom treffer enkeltvedtaket om bortvisning. Her må det ses på hvem fylkeskommunen hardelegert myndigheten til. Før det fattes enkeltvedtak om bortvisning, skal eleven ellerprivatisten ha fått mulighet til å uttale seg, dette følger av fjerde punktum. Dette er et utslag avdet kontradiktoriske prinsipp. Eleven eller privatisten kan påklage enkeltvedtaket tilfylkesmannen.

Paragraf 3-36 annet ledd gir elever eller privatister som får medhold i en klage om urettmessigbortvisning, rett til ny eksamen. Denne retten innebærer blant annet at eleven eller privatistenkan gå opp til første etterfølgende eksamen. Elever som går opp til ny eksamen vil beholdestandpunktkarakteren sin i faget.



Dato: 11.08.2010





56

§ 3-37. Annullering av eksamenDersom det er gjort formelle feil ved avviklinga av eksamen, eller dersom eksamen av anna

årsak ikkje er avvikla i samsvar med føresegnene, kan Utdanningsdirektoratet annullereeksamen.

Dersom ein elev har vore oppe til eksamen i eit fag der han eller ho ikkje fårstandpunktkarakter, blir eksamen annullert.

Elevar og privatistar i vidaregåande opplæring som har fått eksamenen sin annullert avUtdanningsdirektoratet, har rett til å gå opp til ny eksamen ved første etterfølgjande eksamen.Utdanningsdirektoratet kan òg gi dispensasjon frå krava til vitnemål i § 3-42 dersom omsynet tilelevane tilseier det.

Eksamen i eit fag kan annullerast dersom eleven eller privatisten har fuska eller forsøkt åfuske ved eksamen. Dette gjeld også dersom det er sensorane som oppdagar fusk eller forsøkpå fusk. Spørsmålet om annullering av eksamen i faget skal avgjerast av rektor sjølv for elevar.Eleven skal ha høve til å uttale seg munnleg før rektor fattar enkeltvedtak om annullering aveksamen. For privatistar avgjerast spørsmålet av fylkeskommunen. Privatistar skal ha høve til åuttale seg munnleg for fylkeskommunen før enkeltvedtak om annullering av eksamen blir fatta.Eleven eller privatisten har likevel rett til å fullføre eksamen på eksamensdagen. Enkeltvedtakom annullering av eksamen kan påklagast til Fylkesmannen.

For elevar som får eksamen annullert på grunn av fusk eller forsøk på fusk, fellstandpunktkarakteren bort.

Dersom eksamen i vidaregåande opplæring blir annullert på grunn av fusk eller forsøk påfusk, kan kandidaten gå opp til eksamen i faget som privatist, tidlegast eitt år etter denannullerte eksamenen.

Merknader til § 3-37 Annullering av eksamenBestemmelsen er ny, men bygger på deler av tidligere §§ 3-22, 4-25 og 4-27. Bestemmelsenomhandler ulike grunnlag for annullering av en avlagt eksamen og konsekvenser av annulleringav eksamen. Denne bestemmelsen må ses i sammenheng med kravet til vitnemål i §§ 3-40 og3-42. Dersom en eksamen annulleres, kan det være at eleven og privatisten i videregåendeopplæring ikke oppfyller kravene for å få et gyldig vitnemål. En annullering av en eksameninnebærer at eksamenen blir en nullitet, altså at den regnes for aldri å ha eksistert. En eksamenanses som avlagt så lenge eleven eller privatisten har innlevert en besvarelse, dette kan ogsåvære en blank besvarelse.

Paragraf 3-37 første ledd angir to grunnlag for at en eksamen skal kunne annulleres. Leddetgjelder både for elever og privatister. Det understrekes at eleven eller privatisten ikkeautomatisk får eksamenen annullert, men at dette må underlegges en konkret vurdering. Detunderstrekes også at det kun er Utdanningsdirektoratet som kan annullere eksamen. For detførste kan eksamen annulleres dersom det er gjort formelle feil ved eksamen. Disse feilene kaneksempelvis være gjort av skoleeieren, skolen eller noen som representerer skolen vedavviklingen av eksamen. Et eksempel på en formell feil kan være utdeling av feil oppgavesett.For at en eksamen skal kunne annulleres, må den formelle feilen være begått ”ved avviklinga aveksamen”. Med dette forstås forhold som finner sted under selve eksamensgjennomføringen,men også forhold knyttet til meldingen til eksamen og sensureringen. Annullering på grunnlagav formelle feil er en videreføring av tidligere §§ 3-23 tredje ledd og 4-27 første ledd. Det andregrunnlaget for annullering av eksamen i første ledd er en skjønnsmessig adgang til annulleringdersom eksamen av ”anna årsak ikkje er avvikla i samsvar med føresegnene”. Eksempler på”anna årsak” kan være streik eller sykdom hos sensor. Dette er nytt og dekker kun særligetilfeller.

Paragraf 3-37 annet ledd gjelder for elever både i grunnskolen og i videregående opplæring.Vilkåret for annullering av eksamen er at eleven ikke har fått standpunktkarakter i faget.Dersom dette er tilfellet, skal eksamenskarakteren annulleres uavhengig av hvor god eller dårlig



Dato: 11.08.2010





57

den er. Dersom eleven har fått karakteren 1 i standpunkt, skal annullering ikke skje, for dissetilfellene se § 3-4 fjerde ledd. Regelen gjelder også for grunnskolen. Dersom eleven igrunnskolen beholdt eksamenskarakteren i de tilfellene hvor læreren ikke harvurderingsgrunnlag, ville dette i realiteten vært en privatistordning for grunnskolen. Det minnesher om at enkeltvedtak om manglende vurderingsgrunnlag etter § 3-18 sjette ledd kanpåklages.

Paragraf 3-37 tredje ledd regulerer konsekvensene av en annullering av eksamen etter førsteledd i bestemmelsen her. Dette understrekes at dette leddet bare gjelder for eksamen annullertav Utdanningsdirektoratet. Dersom en elev har fått eksamen annullert etter første ledd, hareleven rett til ny eksamen jf. § 3-34. Hovedregelen er at eleven da går opp til førsteetterfølgende eksamen. Dette innebærer at eleven vil beholde sin elevstatus også i tilfeller hvorannulleringen skjer i Vg3. Eleven vil også beholde sin standpunktkarakter i faget og kan ha retttil førstegangsvitnemål etter § 3-43 første ledd siste punktum. Dersom eleven ikke går opp tilførste etterfølgende eksamen, må hun/han ta faget som privatist. I tilfeller hvor en elev får eneksamen annullert av Utdanningsdirektoratet etter denne bestemmelsen, kan ogsåUtdanningsdirektoratet gi dispensasjon fra kravene til vitnemål i § 3-42. Det understrekes atUtdanningsdirektoratet kun vil gi dispensasjon i særlige tilfeller og bare dersom hensynet tileleven tilsier det. Hovedregelen er at eleven må bestå alle fag og eksamener som kreves for å fåvitnemål. Dersom en eksamen annulleres, vil hovedregelen innebære at kravet til vitnemål ikkeer oppfylt.

Paragraf 3-37 fjerde ledd regulerer fusk og forsøk på fusk til eksamen. Eksamen kan annulleresdersom eleven eller privatisten fusker eller forsøker å fuske. Det er ikke regulert nærmere ibestemmelsen hva fusk er. Det vil være rektors eller rektors stedfortreders ansvar å bevise atdet eleven eller privatisten har gjort, er å regne som fusk. Annullering av eksamen på grunn avfusk er en form for refsing og har store konsekvenser for eleven eller privatisten. Det er derforbare rektor som kan avgjøre at eksamenen skal annulleres på dette grunnlaget. Dette fremgårav at det er ”rektor sjølv” som er gitt oppgaven. Faglærer eller en eksamensvakt kan ikkeavgjøre dette. Rektors avgjørelse er et enkeltvedtak og kan påklages til fylkesmannen, dettefølger av siste punktum i fjerde ledd. Dersom en sensor oppdager fusk, skal rektor varsles, jf.annet punktum. For å sikre at fusk ikke bare blir forhold som oppdages på eksamen, men ogsåat sensor kan oppdage fusk fremgår av det av fjerde ledd at den generelle regelen om fusk ogsåomfatter forhold avdekket under sensuren. Dette gir også eleven rett til å uttale seg dersom ensensor mener det foreligger fusk, før et enkeltvedtak om annullering treffes. Også i forbindelsemed enkeltvedtak om annullering av eksamen på grunn av fusk eller forsøk på fusk skal eleveneller privatisten ha en mulighet til å uttale seg muntlig før enkeltvedtaket fattes. Dette harsammenheng med det kontradiktoriske prinsipp. Videre er det i fjerde ledd tredje punktumfastsatt at eleven eller privatisten har rett til å fullføre eksamenen på eksamensdagen. Eleveneller privatisten skal ikke bortvises. Dette har sammenheng med at dersom det skulle vise segat eleven eller privatisten ikke har fusket eller forsøkt å fuske, så vil en bortvisning fraeksamenen føre til at eleven eller privatisten blir straffet for noe hun/han ikke har gjort, slik atklageretten kun blir illusorisk. En annullering vil kun ha betydning i de tilfeller hvor eksamenener avlagt og eleven eller privatisten har fått en karakter. Det er kun da det vil være etenkeltvedtak å annullere.

Paragraf 3-37 femte ledd regulerer konsekvensene av annullering av eksamen på grunnlag avfusk eller forsøk på fusk, jf. fjerde ledd. For det første må kandidaten, også personer som haddeelevstatus da eksamen ble avlagt, gå opp til eksamen igjen som privatist. Det er ikke mulig å gåopp til eksamen som elev. For det andre kan kandidaten tidligst gå opp til eksamen ett år etterat den annullerte eksamenen ble avholdt. Dette er en slags karantene. For elever faller ogsåstandpunktkarakteren i faget bort. Dette skal skje som en konsekvens av annulleringen.



Dato: 11.08.2010





58

IV Dokumentasjon

Merknad til kapitletDet vises også til Utdanningsdirektoratets brev om føring av dokumentasjon for henholdsvisgrunnskolen og videregående opplæring. Her er det gitt mer utfyllende retningslinjer for hvordandokumentasjonen skal føres.

Paragraf 3-38 og 3-39 er fellesbestemmelser for grunnskolen og videregående opplæring. Itillegg er det gitt særlige bestemmelser om dokumentasjon av grunnskoleopplæringen i §§ 3-40og 3-41 og særlige bestemmelser om dokumentasjon av videregående opplæring i §§ 3-42 til 3-47.

§ 3-38. Rett til dokumentasjonAlle som har fullført grunnopplæringa, har rett til å få opplæringa dokumentert. Elevar som

har gått gjennom delar av opplæringa, har krav på å få denne dokumentert.Utdanningsdirektoratet fastset dei formulara som skal nyttast.Privatistar, inkludert praksiskandidatar, som har vore oppe til eksamen eller fag- eller

sveineprøve, har rett til å få dette dokumentert.Elevar og privatistar i vidaregåande opplæring som oppnår ny(e) karakter(ar) i fag eller tek

nye fag, har rett til ny dokumentasjon.Dersom dokumentasjonen går tapt, skal det skrivast ut ny dokumentasjon som er så

identisk som råd er, men dokumentasjonen skal ikkje tilbakedaterast.

Merknader til § 3-38 Rett til dokumentasjonBestemmelsen er dels en videreføring av tidligere § 4-30. Bestemmelsen gjelder for bådegrunnskolen og videregående opplæring og tydeliggjør hvem som har rett til å få opplæringendokumentert.

Paragraf 3-38 første ledd slår fast at alle som har fullført grunnopplæringen, har rett til å fåopplæringen dokumentert. Med dokumentert menes å få et vitnemål og eventuelt fag-/svennebrev eller kompetansebevis som bekrefter dette. Det er i annet punktum tydeliggjort atelever som ikke har gått gjennom hele opplæringen, også har krav på å få den opplæringenhun/han har gjennomgått, dokumentert. Dette punktumet gjelder kun for videregåendeopplæring og har sammenheng med kravet om at fag må være bestått. For at man skal kunnefå vitnemål, må alle fagene som kreves, jf. § 3-42, være bestått. For noen elever kan det væreat de fullfører opplæringen i faget uten å bestå. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal daikke ha vitnemål, men har rett til at det føres på kompetansebeviset at hun/han har fåttopplæring i hele eller deler av faget. Et eksempel på elever som har denne retten, er elever ivideregående opplæring som har enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP, jf.opplæringsloven § 5-1, og som får opplæring i så få kompetansemål i faget at en vurdering ihele faget ikke er mulig. Det skal da føres på kompetansebeviset hva eleven faktisk har fåttopplæring i, se § 3-46 syvende ledd.

Paragraf 3-38 annet ledd gir som tidligere Utdanningsdirektoratet hjemmel til å fastsette deformularene som skal brukes, herunder hvordan disse skal føres. For ytterligere detaljer omdette, se brev fra Utdanningsdirektoratet om føring av vitnemål for grunnskolen og føring avvitnemål og kompetansebevis i videregående opplæring.

Paragraf 3-38 tredje ledd regulerer privatisters, inkludert praksiskandidaters, rett tildokumentasjon dersom de har vært oppe til eksamen, fag- eller svenneprøve. Privatistens retttil dokumentasjon kan være enten til vitnemål eller kompetansebevis. Praksiskandidater har rett



Dato: 11.08.2010





59

til kompetansebevis når de har bestått skriftlig eksamen på Vg3 og fag- eller svennebrev vedbestått fag- eller svenneprøve. Dette gjelder kun for videregående opplæring.

Paragraf 3-38 fjerde ledd gjelder kun for videregående opplæring, siden det ikke er mulig forelever i opplæringspliktig alder å forbedre karakterer i grunnskolen, jf. § 3-10 femte ledd.Leddet gir eleven eller privatisten rett til ny dokumentasjon dersom han eller hun oppnår nyekarakterer i fag (som oftest forbedrer karakterene), eller dersom nye fag tas. Denne retten erknyttet til alle former for dokumentasjon. Ansvaret for å skrive ut nytt vitnemål er regulert i § 3-42 tredje ledd, ansvaret for å skrive ut kompetansebevis i § 3-45 og ansvaret for utstedelse avnytt fag-/svennebrev i § 3-67 åttende ledd.

Paragraf 3-38 femte ledd regulerer de tilfellene hvor eleven, lærlingen, lærekandidaten ellerprivatisten har mistet dokumentasjonen eller denne av andre grunner går tapt. Eleven,lærlingen, lærekandidaten eller privatisten skal da ha ny dokumentasjon, og denne skal så langtdet er mulig, være identisk med den opprinnelige dokumentasjonen, eksempelvis vitnemålet.Den nye dokumentasjonen skal likevel ikke tilbakedateres. Det vil være datoen for utstedelsenav den nye dokumentasjonen som skal føres på. Den som utstedet den opprinneligedokumentasjonen, har ansvaret for å utstede dokumentasjonen etter leddet her.

§ 3-39. Forsvarleg system for føring av karakterar og fråværSkoleeigar skal ha eit forsvarleg system for føring av karakterar og fråvær, jf.

opplæringslova § 13-10 første ledd.Fråvær, halvårsvurdering med karakterar, standpunktkarakterar, eksamenskarakterar og

karakterar til fag- og sveineprøva og kompetanseprøva skal førast inn i systemet skoleeigarbruker. Dette gjeld både karakterar i fag og karakterar i orden og åtferd. Karakterane erfastsette når karakterane er førte inn.

Halvårsvurdering med karakter kan ikkje endrast etter at dei er gitt. Standpunktkarakterarog eksamenskarakterar kan endrast etter klage. Føringsfeil skal rettast og attesterast av rektor.

Elevar som blir fritekne for opplæringsplikt etter opplæringslova § 2-1 fjerde ledd, skalframleis stå oppførte i systemet for føring av karakterar.

Merknader til § 3-39 Forsvarleg system for føring av karakterar og fråværBestemmelsen er ny og innebærer andre krav til føring av elevenes karakterer enn tidligere.Denne erstatter bestemmelser om føring av protokoller. Bestemmelsen har sammenheng meden mer teknologibasert hverdag i skolen og at det kan finnes andre systemer for føring oglagring av elevenes karakterer enn protokollene. Det understrekes likevel at bestemmelsen herikke innebærer et mindre strengt krav til føringen av karakterer for skolene, men at skoleeierenfår større frihet til selv å bestemme hvordan føringen skal skje.

Paragraf 3-39 første ledd pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for føring av karakterer ogfravær. Dette forsvarlige systemet kobles til skoleeiers plikt, jf. opplæringsloven § 13-10. Hvasom nærmere ligger i kravet til forsvarlig system, er ikke utdypet i § 3-39. Her må skoleeier selvgjøre en vurdering. Det understrekes at det vil være mulig å føre tilsyn med om skoleeier har etslikt forsvarlig system.

Paragraf 3-39 annet ledd regulerer hva som skal føres inn i skoleeierens system, og nårkarakterer regnes som fastsatt. Det fremgår her at fravær, karakterer i halvårsvurdering,standpunktkarakterer og eksamenskarakterer skal føres inn. Dette gjelder både for karakterer ifag og karakterer i orden og oppførsel. Det er ikke adgang til å la være å føre noe av dette. Forelever, lærlinger og lærekandidater på yrkesfaglige utdanningsprogram skal også karakterer tilfag- og svenneprøven eller kompetanseprøven føres inn i systemet. Dette opphever kravet tilprotokoll. Videre er det i annet ledd siste punktum bestemt at karakterene regnes som fastsatt



Dato: 11.08.2010





60

når de er ført inn i systemet. Dette har konsekvenser for muligheten til å endre dissekarakterene. Dette er nærmere regulert i tredje ledd.

Paragraf 3-39 tredje ledd regulerer endring av fastsatte karakterer. Her er for det første endringav karakterer fastsatt i halvårsvurdering regulert nærmere. Karakterer fastsatt ihalvårsvurderinger kan ikke endres etter at de er gitt. Disse kan heller ikke omgjøres av skolenpå eget initiativ etter at de er ført inn i systemet. Det minnes om at karakterer ihalvårsvurdering ikke er enkeltvedtak og ikke kan påklages. Dette følger av opplistningen i § 5-1. Siden disse karakterene ikke skal føres på vitnemålet, vil de ikke ha samme rettsvirkningerfor eleven eller privatisten som en standpunktkarakter. Det minnes om at rektor, jf. § 3-13 sisteledd, skal sikre at halvårsvurderingene gjennomføres i samsvar med regelverket.Standpunktkarakterer kan, som det fremgår av annet ledd, endres etter klage. Dette punktumeter inntatt av pedagogiske grunner. Det følger også av § 5-1 at eleven og foreldrene kan klagepå disse karakterene. Paragraf 5-1 fastsetter at fylkesmannen er klageinstans når det gjelderklager på standpunktkarakterer i grunnskolen, og at fylkestinget, eller den fylkestingetbemyndiger, er klageinstans ved klage på standpunktkarakter i videregående opplæring.Forskriften åpner ikke for at skolen, ved rektor, kan endre sitt enkeltvedtak omkarakterfastsettelse etter at en karakter er fastsatt. Det understrekes at dette leddet ikke girskolen en adgang til å omgjøre en standpunktkarakter til elevens, lærlingens ellerlærekandidatens gunst. Skolene har ikke en slik adgang, og etter at standpunktkarakterer erfastsatt, kan vurderingen av om karakteren er satt på riktig grunnlag, kun gjøres avklageinstansen, jf. kapittel 5. Utdanningsdirektoratet vil tilføye at bakgrunnen for reglene om atklagebehandlingen legges til fylkesmannen/fylkestinget, er at det vurderes som uheldig omskolen skulle behandle klager, grunnet den nære relasjonen mellom skole og elev, samtidig somde gir mulighet for kvalitets- og systemkontroll av skolene. Reguleringen av hvem som kanendre fastsatte karakterer er i samsvar med dette. Skolen, ved rektor, har altså ikke hjemmel tilå endre vedtak om karakterfastsetting i klagebehandlingen. Dette gjelder selv om skolen finnerklagen begrunnet. Dersom skolen omgjør en fastsatt standpunktkarakter, er dette ensaksbehandlingsfeil. Klagereglene i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven går her foranreglene i forvaltningsloven § 35. Et unntak knyttet til endring av karakterer finnes i sistepunktum. Dersom noen finner en føringsfeil i systemet, kan den rettes av rektor. Rettingen skalda attesteres. Dette vil kun gjelde dersom det åpenbart er en feil i føringen, og ikke dersom deter en feil i lærerens vurdering av grunnlaget for vurdering. Det siste vil måtte behandlesgjennom en klage til klageinstansen.

Paragraf 3-39 fjerde ledd er en videreføring av tidligere § 3-25 annet ledd, men er korrigert slikat det som var et krav om at eleven skal være ført inn i protokollen, nå er et krav til at elevenskal være oppført i systemet som kreves i bestemmelsen her. Hvilke elever dette gjelder, erregulert i opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd annet punktum.

Særskild om retten til dokumentasjon av grunnskoleopplæringaBestemmelsene i kapitlet her gjelder kun for grunnskolen. Dette har sammenheng med at det eren rekke forskjeller i føring av dokumentasjon mellom grunnskolen og videregående opplæring.I grunnskolen er den eneste formen for dokumentasjon på fullført opplæring vitnemål.

§ 3-40. Vitnemål i grunnskolenAlle elevar skal ha vitnemål når dei fullfører grunnskoleopplæringa. Vitnemålet til eleven

skal innehalde standpunktkarakterar, eksamenskarakterar og fråvær.Elevar med samisk i fagkrinsen skal ha vitnemål med norsk og samisk tekst.



Dato: 11.08.2010





61

Elevar i skole for spesialundervisning og elevar i fengselsundervisning skal få vitnemål fråein naboskole eller skolen på heimstaden når eleven eller foreldra ber om det. Skoleeigaren ibustadkommunen til eleven skal opplyse om denne retten.

For elevar som ikkje har fått standpunktkarakter i eitt fag fordi grunnlaget for vurderingmanglar, skal det ikkje førast karakter i faget på vitnemålet. Det skal då førast på vitnemålet atvurdering ikkje var mogleg. Siste halvårsvurdering med karakter skal ikkje førast somstandpunktkarakter.

Elevar som har hatt individuell opplæringsplan, skal få dette ført på vitnemålet dersomeleven eller foreldra ønskjer det.

Elevar som er heilt eller delvis fritekne for vurdering med karakterar, skal ha vitnemål somviser at eleven har fullført grunnskoleopplæringa.

Merknader til § 3-40 Vitnemål for grunnskolenBestemmelsen er en videreføring av tidligere § 3-27, men det er gjort noen vesentligeendringer. Disse er i første rekke knyttet til at kravet om protokoll er falt bort, og hva som skalføres på vitnemålet til elever som det ikke er grunnlag for å gi standpunktkarakterer i ett ellerflere fag på 10. årstrinn.

Paragraf 3-40 første ledd fastsetter at alle elever skal få et vitnemål når de fullførergrunnskolen. Det understrekes i denne forbindelse at det som før ikke er krav om at alle fag erbestått for at vitnemål skal kunne utstedes. Kravet for å få vitnemål er at eleven har fullførtgrunnskolen. Vitnemålet skal inneholde standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. I tilleggtil dette skal også fravær føres, for nærmere om føring av fravær på vitnemålet, se merknad til§ 3-41.

Paragraf 3-40 annet ledd gir elever med samisk i fagkretsen rett til vitnemål med samisk ognorsk tekst. Det understrekes at leddet ikke regulerer hvordan dette rent praktisk skal gjøres.Det er ikke sagt noe om eleven har rett til et vitnemål med samisk og norsk tekst eller ettvitnemål med norsk tekst og et annet med samisk tekst. Det vil være Utdanningsdirektoratetsom avgjør hvordan dette skal gjøres, jf. § 3-38 annet ledd.

Paragraf 3-40 tredje ledd regulerer utferdigelse av vitnemål for elever som har mottattopplæring i skole for spesialundervisning eller ved fengselsundervisning. Disse elevene har retttil å få utferdiget vitnemål av en naboskole eller av skolen på elevens hjemsted. For at vitnemålskal kunne utskrives av naboskole eller skole på hjemstedet, må foreldrene be om dette.Dersom dette ikke bes om, vil det være skolen for spesialundervisning eller skolen i fengsletsom utferdiger vitnemål. Det er skoleeieren i elevens bostedskommune, det vil si kommunenhvor eleven har folkeregistrert bosted, som har ansvaret for å opplyse foreldrene om denneretten. Dette er en endring fra tidligere forskrift, hvor denne plikten hvilte på skolen eleven gikkpå.

Paragraf 3-40 fjerde ledd regulerer føring av vitnemålet for elever som ikke har fåttstandpunktkarakter i ett eller flere fag fordi det mangler grunnlag for vurdering, jf. § 3-3. Itidligere § 3-27 tredje ledd var det fastsatt at i slike tilfeller skulle siste terminkarakter føressom standpunktkarakter på vitnemålet. Dette kunne føre til at elever det heller ikke var mulig ågi terminkarakter på 9. og 10. årstrinn, hadde terminkarakteren fra jul på 8. årstrinn som sinsiste terminkarakter, og at det dermed var denne som skulle føres på vitnemålet. Dennekarakteren var lite representativ for elevens kompetanse i faget på tidspunktet for avslutningenav opplæringen i faget og ga ikke informasjon om elevens kompetanse i faget. Siden enkarakter fastsatt i forbindelse med halvårsvurdering ikke er representativ for elevenskompetanse i faget ved avslutningen av opplæringen i faget, er regelen nå endret slik atkarakterer fastsatt i halvårsvurderinger ikke skal føres som standpunktkarakterer dersom detikke er grunnlag for å fastsette en standpunktkarakter. I slike tilfeller skal det ikke føres noen



Dato: 11.08.2010





62

karakterer på vitnemålet til eleven. I stedet skal det føres en vitnemålsmerknad om at grunnlagfor vurdering ikke finnes. I karakterrubrikken føres det da IV (ikke vurderingsgrunnlag).Halvårsvurdering skal ikke føres som standpunktkarakter. Dersom eleven får IV i ett eller flerefag, har dette konsekvenser for hennes/hans poengberegning ved inntak til videregåendeopplæring, jf. § 6-15. I poengberegningen skal det for denne eleven gjøres en utregning hvordet deles på alle fagene eleven faktisk har hatt, også fag eleven har fått IV i. Fag med IV skalikke trekkes i fra antallet fag som poengsummen deles på. Dette er en annen løsning forpoengberegning enn for elever som er fritatt fra vurdering med karakter eller opplæring i et fag.I disse tilfellene skal faget ikke være en del av poengberegningen i det hele tatt. For mer omdette se brev fra Utdanningsdirektoratet datert 4.1.2010.

Paragraf 3-40 femte ledd viderefører tidligere § 3-27 fjerde ledd. Her fremgår det at elever somhar hatt IOP, dersom foreldrene ønsker det, kan få dette ført på vitnemålet i form av envitnemålsmerknad. Det betyr at eleven eller foreldrene kan velge at det ikke føres på vitnemåletat eleven har hatt en IOP. Skolen skal ikke automatisk føre dette på vitnemålet.

Paragraf 3-40 sjette ledd regulerer føring av vitnemål for elever som er fritatt fra vurdering medkarakter, jf. §§ 3-20 til 3-23. Også elever som er helt fritatt fra vurdering med karakter, skal havitnemål som viser at eleven har fullført opplæringen. Dette har sammenheng med at det ikkeer et krav til bestått, eller for den saks skyld at vurdering med karakter er gjort, for elever. Deter fullført opplæring som utløser retten til vitnemål i grunnskolen. Det understrekes at eleversom er helt fritatt fra vurdering med karakter, vil kunne søke om individuell vurdering vedinntak til videregående opplæring, jf. §§ 6-17 annet ledd eller 6-20. I fag eleven er fritatt fravurdering med karakter eller fritatt fra opplæringen skal det i karakterrubrikken føres ”Fritatt”(fritatt fra vurdering med karakter).

§ 3-41. Føring av fråvær i grunnskolenFrå og med 8. årstrinnet skal alt fråvær førast på vitnemålet. Fråvær skal førast i dagar og

enkelttimar. Enkelttimar kan ikkje konverterast til dagar.Eleven eller foreldra kan krevje at årsaka til fråværet blir ført på eit vedlegg til vitnemålet.

Dette gjeld berre når eleven har lagt fram dokumentasjon på årsaka til fråværet.Dersom det er mogleg, skal eleven leggje fram dokumentasjon av fråværet frå opplæringa

på førehand.For inntil 10 skoledagar i eit opplæringsår, kan eleven krevje at følgjande fråvær ikkje vert

ført på vitnemålet:a) dokumentert fråvær som skyldast helsegrunnarb) innvilga permisjon etter opplæringslova § 2-11.For at fråvær som skyldast helsegrunnar etter bokstav a ikkje skal førast på vitnemålet, må

eleven leggje fram ei legeerklæring som dokumenterer dette. Fråvær som skyldast helsegrunnarmå vare meir enn tre dagar, og det er berre fråvær frå og med fjerde dagen som kan strykast.Ved dokumentert risiko for fråvær etter bokstav a på grunn av funksjonshemming eller kronisksjukdom, kan fråvær strykast frå og med første fråværsdag.

Merknader til § 3-41 Føring av fråvær i grunnskolenBestemmelsen er ny og har sammenheng med St.meld. nr. 31 (2007–2008), hvorKunnskapsdepartementet varslet at fravær også skulle føres på vitnemålet for grunnskolen somet tiltak for å redusere frafallet i videregående opplæring. Det påpekes at bestemmelsenomhandler dokumentert og ikke dokumentert fravær. Enten kan årsaken til fraværetdokumenteres og eventuelt være av en slik karakter at det faller inn under ett av unntakene fraat fravær skal føres eller, så kan det ikke dokumenteres. Fravær er fravær, mendokumenteringen av årsaken kan ha noen konsekvenser for føringen av fraværet på vitnemålet.Dette innebærer at det ikke skilles mellom gyldig og ugyldig fravær. Paragraf 3-41 er endret



Dato: 11.08.2010





63

1.8.2010. Endringene innebærer blant annet en reduksjon i antall dager som kan kreves ikkeført på vitnemålet og skjerpede krav til dokumentasjonen av fravær som skyldes helsemessigegrunner.

Paragraf 3-41 første ledd fastsetter at alt fravær fra 8. årstrinn skal føres på vitnemålet. Dettefraværet skal føres i dager og timer, og det er ikke adgang til å konvertere timer til dager. Dettefremgår av § 3-41 første ledd siste punktum. Timefravær sier noe annet enn dagfravær. Det erviktig at lærerne har et forsvarlig system for registrering av fraværet, og at læreren melderdette videre til kontaktlæreren, som har oversikten over den enkelte elevs totale fravær. Fraværtil og med 7. årstrinn skal ikke føres på vitnemålet. Det vil være en innføringstakt for dennebestemmelsen. Fravær som er ført før bestemmelsen trådte i kraft (1.8.2009), skal ikke føres påvitnemålet. Det er kun fravær ført etter dette tidspunktet som det er hjemmel for å føre påvitnemålet. Dette innebærer at det første kullet som det skal føres fravær for på alle årstrinn påungdomstrinnet, er de som går ut av 10. årstrinn våren 2012. Noen skoleeiere valgte å benytteseg av den frivillige ordningen for føring av fravær opplæringsåret 2008/2009. Dette fraværetkan eventuelt føres på vitnemålet. Det understrekes at skoleeieren må informereelevene/foreldrene om reglene for føring av fravær.

Paragraf 3-41 annet ledd gir eleven rett til å kreve at årsaken til fraværet føres på et vedlegg tilvitnemålet. Årsaken skal ikke føres direkte på vitnemålet. Det er eleven/foreldrene som haransvaret for å fremskaffe dokumentasjon av årsaken til fraværet. Det understrekes ateleven/foreldrene selv må kreve at årsaken føres på et vedlegg til vitnemålet. Det er ikkeskolens ansvar å be elevene om dokumentasjon, men skolen må informere eleven/foreldreneom bestemmelsene i § 3-41. Paragraf 3-41 annet ledd gir ikke adgang til at dokumentert fraværikke føres, men til at årsaken til fraværet kan føres på et vedlegg til vitnemålet. I de tilfellenehvor eleven/foreldrene fremskaffer dokumentasjon, må skolen sørge for at dennedokumentasjonen oppbevares på en måte som ikke er i strid med personopplysningsloven.Mange av de opplysningene som er relevante her, kan tenkes å være sensitive opplysninger.

Paragraf 3-41 tredje ledd sier noe om når dokumentasjonen må forelegges. Dokumentasjonenskal, så fremt det er mulig, legges frem på forhånd. For permisjoner vil dette ikke være etproblem, siden det skal søkes i forkant, jf. opplæringsloven § 2-11. For sykdom og lignende mådokumentasjonen legges frem snarest mulig etter at eleven er tilbake på skolen.

Paragraf 3-41 fjerde ledd regulerer fravær som det kan kreves at ikke føres på vitnemålet,dersom årsaken til fraværet dokumenteres. Det maksimale antallet dager som kan kreves ikkeført på vitnemålet er avgrenset til 10 dager i løpet av et opplæringsår. Antall dager er redusertfra 14 dager til 10 dager med virkning fra 1.8.2010. Denne avgrensningen gjelder for bådedokumentert fravær og permisjon. Dette skal forstås som 10 dager til sammen og ikke 10 dagerper årsak. Det er ikke adgang til å konvertere timer til dager. Årsakene til at fravær kan krevesikke ført, er listet opp i fjerde ledd bokstav a og b. I grunnskolen er det kun to typerdokumentert fravær: dokumentert fravær av helsemessige grunner og innvilget permisjon etteropplæringsloven § 2-11. Bakgrunnen for at det kun er disse to årsakene som godtas igrunnskolen, er elevens opplæringsplikt. Opplæringsplikten medfører at eleven skal delta iopplæringen, og dersom eleven skal være borte fra opplæringen, skal foreldrene ha søkt ompermisjon, jf. opplæringsloven § 2-11. Dette fremkommer av Ot.prp. nr. 46 (1997–1998) side35. Fravær av helsemessige grunner er også inkludert siden det i praksis vil være umulig å søkeom permisjon for sykdom i forkant av sykdommen. Dersom eleven ønsker å være borte fraopplæringen på grunn av noe som ikke er helsemessige grunner, må foreldrene søke ompermisjon, jf. opplæringsloven § 2-11. Når det gjelder helsemessige årsaker er kravet til gyldigdokumentasjon og føring av fraværet nærmere regulert i § 3-41 femte ledd, se nedenfor. Detandre grunnlaget for at fravær skal kunne kreves ikke ført på vitnemålet er permisjon fraopplæringen. Foreldrene kan søke om permisjon i løpet av et opplæringsår som totalt overstiger



Dato: 11.08.2010





64

10 dager så lenge dette er forsvarlig. Dette reguleres av opplæringsloven § 2-11. Men det someventuelt overstiger 10 dager, skal føres på vitnemålet. Det understrekes i denne forbindelse ateleven og foreldrene eventuelt kan kreve at årsaken til fraværet føres på vitnemålet, dersomårsaken dokumenteres, jf. annet ledd. Eksempler på permisjon vil være permisjon i forbindelsemed helligdager for elever som ikke er medlem av den norske statskirke, jf. § 2-11 annet ledd.Det kan også være at eleven skal til tannlegen eller legen eller i begravelse, eller delta i arbeidsom tillitsvalgt etc. For at fravær som skyldes innvilget permisjon skal kunne kreves ikke ført påvitnemålet må fraværet være av minst en dags varighet. Permisjon i enkelttimer kan ikkestrykes. Det er i opplæringsloven § 2-11 ikke angitt noen øvre grense for antall fraværsdager,men det kan maksimalt gis 14 dager sammenhengende permisjon per permisjonssøknad. Totaltsett vil vurderingen være om det er forsvarlig å innvilge permisjonen. Her vil også antall dagereleven har fått innvilget permisjon fra opplæringen i løpet av et år, spille inn i vurderingen. Detminnes om at rektor ikke kan innvilge permisjon i mer enn 14 dager sammenhengende. Detunderstrekes at årsakene til fravær som elever i videregående kan kreve at ikke føres påvitnemålet dersom de kan dokumenteres i § 3-47, vil kunne fanges opp av permisjonsreglenefor grunnskolen. Vilkåret er da at foreldrene har søkt om permisjon, og at permisjon er innvilget,jf. opplæringsloven § 2-11. Utdanningsdirektoratet vil også påpeke at dersom elevens rett tilindividuell utdannings- og yrkesrådgivning eller sosialpedagogisk rådgivning oppfylles i en time,er dette ikke å regne som fravær. Eleven har etter opplæringsloven § 9-2 og forskriften kapittel22 rett til individuell rådgivning. Rådgiver må i disse tilfellene gi kontaktlæreren melding om ateleven i den aktuelle timen er hos rådgiver. Et eksempel på skoleadministrative gjøremål somheller ikke i grunnskolen er fravær er elevrådsarbeid.

Paragraf 3-41 femte ledd er nytt per 1.8.2010. Leddet presiserer kravene til at fravær somskyldes helsegrunner skal kunne kreves ikke ført på vitnemålet. I § 3-41 femte ledd førstepunktum er kravet til hva som er godkjent dokumentasjon av fravær som skyldes helsegrunnerskjerpet. Alt fravær som skal unntas fra føring på vitnemålet må dokumenteres av en personmed kompetanse til å vurdere fraværsårsaken. For sykdomsfravær betyr dette et krav omlegeerklæring. Begrepet legerlæring er anvendt siden elever i prinsippet ikke sykemeldes, menskjemaer for sykemelding eller liknende som brukes knyttet til arbeidstakere vil væretilstrekkelig dokumentasjon. Det understrekes i femte ledd første punktum at det ereleven/foreldrene som må legge frem en legeerklæring for at fraværet skal kunne kreves ikkeført. For elever som er kronisk syke, langvarig syke eller funksjonshemmede kan enlegeerklæringer som dokumenterer dette legges til grunn.

Paragraf 3-41 femte ledd annet punktum fastsetter at det bare er fravær av helsegrunner medvarighet utover tre dager som kan unntas føring på vitnemålet. Dette innebærer at det bare erfravær fra og med den fjerde dagen som kan strykes i disse tilfellene og at kortere fravær somskyldes helsemessig fravær ikke vil kunne kreves ikke ført på vitnemålet. I femte ledd sistepunktum er det er unntak fra regelen i femte ledd annet punktum for elever som er kronisk sykeeller funksjonshemmede dersom de har en dokumentert risiko for fravær som skyldessykdommen eller funksjonshemmingen. Med ”dokumentert risiko” for fravær menes det ateleven legger frem en legeerklæring hvor dette fremgår. I disse tilfellene kan fravær fra førstedag kreves ikke ført på vitnemålet. At korttidsfravær ikke skal føres gjelder ikke innvilgetpermisjon etter opplæringsloven § 2-11 på ungdomstrinnet. Her skal fravær fra første dagkunne unntas fra føring på vitnemålet.



Dato: 11.08.2010





65

Særskild om retten til dokumentasjon av vidaregåande opplæring

§ 3-42. Vitnemål i vidaregåande opplæringVitnemål blir gitt som dokumentasjon for bestått opplæringsløp som gir studie- og/eller

yrkeskompetanse. Elevar som har samisk i fagkrinsen, skal ha vitnemål med norsk og samisktekst.

For å få vitnemål må alle fag og eksamenar som skal stå på vitnemålet i samsvar medlæreplanverket, vere bestått, med mindre det kan gjerast unntak frå dette kravet med heimel i§ 1-11 til § 1-13, § 3-20 til § 3-23, § 3-44 og § 23-1.

Vitnemål for elevar skal skrivast ut av skolen der eleven fullfører og består opplæringa. Nyttvitnemål skal skrivast ut av den skolen som skreiv ut det opphavlege vitnemålet.Fylkeskommunen er ansvarleg for å skrive ut vitnemål til lærlingar og privatistar som ikkjetidlegare har fått vitnemål. For privatistar som tidlegare har fått vitnemål som elev, skal skolensom skreiv ut det opphavlege vitnemålet, også skrive ut nye vitnemål for han eller henne.

Merknader til § 3-42 Vitnemål i vidaregåande opplæringBestemmelsen erstatter tidligere § 4-31 og inneholder kravene for at en elev, lærling ellerprivatist skal ha rett til vitnemål for bestått videregående opplæring.

I § 3-42 første ledd fremgår det at vitnemål gis som dokumentasjon for bestått opplæringsløpsom gir studie- eller yrkeskompetanse. Ordet ”treårig” er fjernet, ellers er leddet likt tidligere §4-31 første ledd. ”Treårig” er fjernet fordi det finnes flere opplæringsløp som ifølgeLæreplanverket for Kunnskapsløftet går over mer enn tre år. Dette vil eksempelvis gjeldemesteparten av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Det sentrale er at opplæringsløpetfører frem til enten studie- eller yrkeskompetanse, og at eleven, lærlingen eller privatisten harbestått (eventuelt fått godkjent gjennom realkompetansevurdering) alle påkrevde fag ogeksamener. Kravene til bestått er videre utdypet i annet ledd. Annet punktum gir elever medsamisk i fagkretsen rett til vitnemål på samisk og norsk, for mer om dette se merknad til § 3-40annet ledd.

Paragraf 3-42 annet ledd regulerer vilkårene for at vitnemål kan utstedes. Det fremgår her atalle fag og eksamener som skal stå på vitnemålet, jf. Læreplanverket for Kunnskapsløftet, måvære bestått. Dette vil gjelde både for standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Dersom enav eksamenene som er påkrevd for et gitt utdanningsprogram i Læreplanverket forKunnskapsløftet, ikke er bestått eller det er truffet enkeltvedtak om manglendevurderingsgrunnlag i et fag, jf. § 3-18 sjette ledd, vil eleven, lærlingen eller privatisten ikke harett til vitnemål. Vedkommende vil da ha rett til kompetansebevis, jf. § 3-45. Det kan gjøresunntak fra kravet til vitnemål, men eleven må da innfri vilkårene i en av bestemmelsene som erlistet opp i annet ledd. Det er kun i de tilfellene som opplistes i annet ledd at det kan gjøresunntak fra kravet til vitnemål. Unntak fra vilkårene for rett til vitnemål kan gjøres dersom eleveneller privatisten har rett til fritak fra opplæring etter §§ 1-11 til 1-13, rett til fritak fra vurderingmed karakter etter §§ 3-20 til 3-23 eller rett til et av de særskilte fritakene for yrkesfagligeutdanningsprogram etter § 3-44, eller dersom Utdanningsdirektoratet gir dispensasjon frakravene til vitnemål, jf. § 23-1. Det er ingen andre grunnlag enn disse for å gjøre unntak frakravet til vitnemål. Det understrekes også at Utdanningsdirektoratet kun i særlige tilfeller girdispensasjon etter § 23-1.

Paragraf 3-42 tredje ledd omhandler hvem som er ansvarlig for å utstede vitnemål til elever,lærlinger og privatister. Hovedregelen er at vitnemålet skal skrives ut av den skolen hvor elevenfullfører og består opplæringen. Dersom en skole tidligere har skrevet ut et vitnemål til noen,skal skolen også skrive ut nytt vitnemål dersom en tidligere elev skal ha dette, for eksempel pågrunn av at forbedrede eksamenskarakterer ønskes ført på. Dette følger av annet punktum. Forprivatister er hovedregelen at det er fylkeskommunene som utferdiger vitnemål, dette følger av



Dato: 11.08.2010





66

tredje punktum. For privatister som ikke har fullført opplæringen som elev, men tatt deler avopplæringen som elev, er det fylkeskommunen som skal skrive ut vitnemålet. Et eksempel pådette er en person som fullfører Vg2 som elev, men ikke starter på Vg3. På et senere tidspunktbestemmer vedkommende seg for å ta Vg3 som privatist. Da skal fylkeskommunen utferdigevitnemålet. Det er privatiststatusen når opplæringen fullføres og bestås, som avgjør hvemansvaret hviler på. Det er ett unntak fra denne ansvarsdelingen, og det følger av annetpunktum. Unntaket gjelder privatister som har fått vitnemål som elev tidligere. Dersom enprivatist som allerede har fått et vitnemål som elev, tar opp fag for å forbedre karakterer ellertar nye fag som ønskes ført på vitnemålet, er det den skolen som opprinnelig utferdigetvitnemålet, som skal utferdige et nytt vitnemål. Dette begrunnes med at vitnemål allerede erutstedt, og at det er viktig at samme instans utferdiger det nye slik at det ikke er ulike instansersom sitter med oversikten over hvilke fag og karakterer en elev faktisk har. For lærlinger er detfylkeskommunen som har ansvaret for å utstede vitnemål. Dersom noen tidligere har mottatt etvitnemål for bestått yrkesfaglig kompetanse, jf. første og annet ledd, og hun/han på et seneretidspunkt oppnår studiekompetanse, skal vedkommende ha et nytt vitnemål hvor det fremgår athun/han har både studiekompetanse og yrkeskompetanse. Den som skrev ut det førstevitnemålet skriver ut nytt vitnemål til vedkommende.

§ 3-43. FørstegongsvitnemålFørstegongsvitnemål, jf. § 7-2 i forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høgare

utdanning, blir gitt til den som ved utløpet av normal tid i tråd med fastsett opplæringsløp ilæreplanverket, har bestått vidaregåande opplæring som gir generell studiekompetanse. Det ermogleg å føre karakterar som er oppnådde etter normal tid ved særskild eksamen etter § 3-33,utsett eksamen etter § 3-35 og ny eksamen etter § 3-36 eller § 3-37 på førstegongsvitnemålet.

Førstegongsvitnemål kan berre skrivast ut éin gong til den personen det gjeld. Det gjeldlikevel ikkje dersom vedkommande får endra karakter(ar) på grunnlag av klage.

Elevane kan få ført på førstegongsvitnemålet karakterar som er forbetra innan utløpet avnormal tid. Det er mogleg å få ført på karakterar i fag som går utover minstekravet tilstudiekompetanse, og som er oppnådde innan utløpet av normal tid.

Kravet om gjennomført vidaregåande opplæring på normal tid kan etter søknad bli utvida tilmaksimalt fem år. Dette gjeld dersom det blir lagt fram skriftleg dokumentasjon på at elevenhar vore fråverande frå opplæringa ein lengre periode i løpet av eit opplæringsår på grunn aveitt eller fleire av desse forholda:

a) vedkommande innanfor denne perioden gjennomfører internasjonal utveksling sommedfører tap av opplæringstid

b) vedkommande innanfor denne perioden gjennomfører folkehøgskole, verneplikt eller iminst seks månader av opplæringsåret utfører omsorgsarbeid

c) vedkommande har hatt fråvær på grunn av langvarig sjukdomd) vedkommande har innanfor denne perioden fått innvilga søknad om omval etter

opplæringslova § 3-1 fjerde ledde) vedkommande har fått rett til ekstra opplæringstid etter reglane i opplæringslova § 3-

1 femte ledd.Føresegna gjeld og for elevar som er tekne inn til vidaregåande opplæring etter

læreplanverket over fire år i en kombinasjon med ordinær treårig vidaregåande opplæring ogidrettsutøving

Merknader til § 3-43 FørstegongsvitnemålBestemmelsen bygger på tidligere § 4-31a, og forskriftsfester flere av presiseringene knyttet tilførstegangsvitnemål i brev fra Kunnskapsdepartementet 7.5.2008. Førstegangsvitnemål gir retttil å konkurrere i kvote for søkere med førstegangsvitnemål ved opptak til høyere utdanning.Paragraf 3-43 femte ledd er endret med virkning fra 1.8.2010.



Dato: 11.08.2010





67

Paragraf 3-43 første ledd inneholder hovedregelen om hvem som har rett tilførstegangsvitnemål. Formuleringen her er noe endret fra tidligere § 4-31a. For det første er detgjort en presisering når det gjelder hva som er normal tid. For retten til førstegangsvitnemål viltiden opplæringen er normert til, være avgjørende, siden det er dette som er normal tid. For åfå frem denne koblingen henviser første punktum til ”normal tid i tråd med fastsettopplæringsløp i Læreplanverket for Kunnskapsløftet”. Det er Læreplanverket for Kunnskapsløftetsom angir hva som er ”normal tid”. For det andre er ”innanfor normal tid” erstattet med ”vedutløpet av normal tid”. Dette har sammenheng med elever i grunnskolen som består fag ivideregående opplæring. Uttrykket ”innenfor normal tid” åpnet ikke for en slik mulighet, her vilopplæring som gir rett til førstegangsvitnemål, bare kunne gjennomføres innenfor den tidenhvor den videregående opplæringen skjer. Det er ikke meningen at elever i grunnskolen som tarfag i videregående opplæring, skal miste retten til førstegangsvitnemål. Det er derfor slik at deter fag som er bestått ved avslutningen av opplæringen til normal tid, som føres. Siste punktum iførste ledd regulerer elever som har rett til særskilt eksamen etter § 3-33, utsatt eksamen etter§ 3-35 og ny eksamen etter §§ 3-36 og 3-37, og angir konsekvensen av at disse eksameneneavlegges etter utløpet av normal tid. Dersom eleven har rett til utsatt, ny eller særskilteksamen, og denne retten inntrådte før utløpet av normal tid, vil en ny, utsatt eller særskilteksamen som tas ved første etterfølgende eksamen etter normal tid er utløpt, kunne føres påførstegangsvitnemålet. Det understrekes at rett til ny eksamen etter § 3-34 ikke er omfattet avdette. For mer om førstegangsvitnemål se forskrift av 31. januar 2007 nr. 173 om opptak tilhøgre utdanning som § 3-43 henviser til.

Paragraf 3-43 annet ledd presiserer at en person kun kan få utstedt førstegangsvitnemål éngang. Et unntak fra dette finnes i annet punktum, som gjelder tilfeller hvor elever får endretstandpunktkarakterer eller eksamenskarakterer på grunn av en klage. I slike tilfeller skal detutstedes et nytt vitnemål til eleven. Det er den skolen som utstedet det opprinnelige vitnemålet,som da utsteder nytt førstegangsvitnemål.

Paragraf 3-43 tredje ledd er nytt. Dette er en presisering av første ledd og hvilke karakterer ogfag som kan kreves ført på vitnemålet dersom de er oppnådd ”ved utløpet av normal tid”. Ved atdet er ved utløpet av normal tid som er det avgjørende, vil også karakterer som eleven harforbedret i løpet av opplæringstiden, kunne føres på. Det er ikke slik at forbedrede karaktererkun kan føres på ordinære vitnemål. Når den forbedrede karakteren er oppnådd etter normaltid, kan den ikke føres på førstegangsvitnemålet. Elever som ved utløpet av normal tid har tattflere fag enn nødvendig for å oppnå studiekompetanse, kan også kreve disse ført på vitnemålet.Det avgjørende i vurderingen av om noe kan føres på et førstegangsvitnemål, blir om karakterenvar oppnådd ved utløpet av normal tid. For nærmere om dette vises det til rundskriv Udir-8-2010.

Paragraf 3-43 fjerde ledd inneholder vilkår for utvidelse av normal tid, jf. første ledd. Detunderstrekes at retten til utvidelse av normal tid her ikke gir rett til utvidet opplæringstid. Detsiste må avgjøres på grunnlag av andre bestemmelser i opplæringsloven. Bestemmelsen her erkun knyttet til dokumentering av opplæringen. Fjerde ledd gjør det mulig for eleven å få enutvidelse av hva som regnes som normal tid til maksimalt fem år. Dette er som i tidligereforskrift. For at denne utvidelsen skal gis, må det fremlegges skriftlig dokumentasjon som viserat ett av vilkårene i leddet er oppfylt. Det er eleven som har ansvaret for å fremskaffe skriftligdokumentasjon som viser at eleven oppfyller vilkårene i bestemmelsen her. Det er gjort noenendringer sammenlignet med tidligere § 4-31a tredje ledd. Vurderingen av om eleven skal fålengre tid for å få et førstegangsvitnemål, er knyttet til de enkelte opplæringsårene, og ikke tilalle opplæringsårene samlet. Det er også slik at eleven må ha vært fraværende fra opplæringeni en lengre periode av opplæringsåret for å kunne få bruke noe lengre tid. Det er kun i bokstav bdet er fastsatt en ekstakt grense for hva som vil være en ”lengre periode”. I forbindelse medbokstav a, c, d og e vil det være en konkret og skjønnsmessig vurdering, hvor det som



Dato: 11.08.2010





68

vurderes, er hvor mye opplæringstid eleven har gått glipp av grunnet årsaken. I bokstav a erdet fastsatt at elever som er fraværende fra opplæringen en lengre periode fordi vedkommendegjennomfører internasjonal utveksling, kan søke om utvidet tid for utstedelse avførstegangsvitnemål. Et vilkår for at dette skal kunne innvilges, er at eleven har taptopplæringstid som en følge av den internasjonale utvekslingen. Dette betyr blant annet atdersom eleven har fått godkjent fag tatt i utlandet i sin norske videregående opplæring, jf.forskriften § 1-12, vil det neppe være tilstrekkelig tap av opplæringstid. I bokstav b er det muligå få utvidet perioden dersom eleven har gjennomført folkehøgskole, verneplikt eller i minst seksmåneder har utført omsorgsarbeid. Det er kun i forbindelse med omsorgsarbeid at det erfastsatt en tidsgrense. I forbindelse med folkehøgskole og verneplikt vil det være enskjønnsmessig vurdering. Eksempler på omsorgsarbeid kan være fravær i forbindelse medgraviditet. I bokstav c er det et vilkår at eleven har hatt fravær på grunn av langvarig sykdom.Når det skal avgjøres om sykdommen har vært langvarig, ses det både på hele opplæringsåretog det samlede fraværet i det aktuelle opplæringsåret som skyldes sykdommen. At det erlangvarig sykdom, må her dokumenteres ved en legeerklæring eller lignende. I bokstav d er detmulighet til å få utvidet perioden for å oppnå førstegangsvitnemål for elever som har fåttinnvilget omvalg etter opplæringsloven § 3-1 fjerde ledd. Om det innvilges ett eller to år ekstra,må vurderes konkret etter hvor mye tid eleven har tapt. Det understrekes at det ikke i noetilfelle vil være mulig å bruke mer enn maksimalt 5 år og fortsatt kunne få førstegangsvitnemål.Dette innebærer at for elever på yrkesfaglige utdanningsprogram hvor normaltiden er fire år, erdet kun mulig å få innvilget ett år ekstra for å oppnå førstegangsvitnemål. I bokstav e er det enmulighet for utvidelse av normal tid for elever som har rett til ekstra opplæringstid etteropplæringsloven § 3-1 femte ledd. Dette vil være elever med rett til spesialundervisning somhar rett til et fjerde eller femte år. Det understrekes at det ikke er mulig å legge sammen ulikeårsaker, men at eleven må oppfylle vilkårene i ett av alternativene fullt ut.

I § 3-43 femte ledd er det fastsatt at elever som er tatt inn til videregående opplæring etterLæreplanverket for Kunnskapsløftet over fire år i en kombinasjon av ordinær treårig opplæringog idrettsutøvelse, også har rett til førstegangsvitnemål.

§ 3-44. Unntak for elevar og lærlingar frå vilkåra for å få vitnemål i yrkesfaglegeutdanningsprogram

Elevar og lærlingar i yrkesfaglege utdanningsprogram som har følgt opplæringa, men ikkjebestått i inntil to av fellesfaga som inngår i fag- og timefordelinga for opplæringa, kan likevel isærskilde tilfelle få utferda vitnemål som gir yrkeskompetanse, men ikkje vitnemål som girgenerell studiekompetanse. Samtykke til slikt unntak kan bli gitt etter søknad når eleven ellerlærlingen

a) har vore friteken for vurdering med karakter i faget/faga i grunnskolenb) har vore friteken for vurdering med karakter i faget/faga i den vidaregåande skolenc) har spesifikke lærevanskar, t.d. store lese- og skrivevanskar eller store

matematikkvanskar. Slike vanskar kan også vurderast etter at standpunktkarakter ersett eller eksamen har vore gjennomført.

I dei yrkesfaga der det er knytt offentleg nasjonal eller internasjonal sertifisering til eitutferda vitnemål, kan det ikkje gjerast unntak i strid med slike sertifiseringsføresegner.

Før søknader om unntak kan bli behandla, skal det liggje føre dokumentasjon som viser atvilkåra er oppfylte. Dokumentasjonen må vere av nyare dato. Før søknader om unntak etterførste ledd bokstav c kan bli behandla, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering. Denpedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for å få utarbeidd slik vurdering.

Rektor avgjer søknad om unntak i samsvar med vilkåra. Eleven eller lærlingen kan ikkje fåførehandstilsegn om unntak etter denne paragrafen.



Dato: 11.08.2010





69

Merknader til § 3-44 Unntak for elevar frå vilkåra for å få vitnemål i yrkesfaglegeutdanningsprogramBestemmelsen er lik tidligere § 4-32. Vitnemål som gir yrkeskompetanse, er for elever påyrkesfag som ikke får generell studiekompetanse og er dokumentasjon på opplæringen de harfullført i skole, jf. § 3-68. Vitnemålet kommer i tillegg til fag- eller svennebrevet. Bestemmelsenher er et unntak fra § 3-42 og gjelder kun for elever og lærlinger på yrkesfagligeutdanningsprogram. Det understrekes også at bestemmelsen her ikke er et grunnlag for fritakfra vurdering med karakter, dette er uttømmende regulert i §§ 3-20 til 3-24. Bestemmelsen herer knyttet til retten til dokumentasjon og at eleven kan få vitnemål selv om hun/han ikkeoppfyller vitnemålskravene. Det understrekes at det ikke er adgang til å gi enforhåndsgodkjennelse.

Første ledd regulerer hvem som kan få vitnemål selv om vitnemålskravene ikke er oppfylt.Bestemmelsen gjelder bare for vitnemål som gir yrkeskompetanse. Det er ikke adgang til åutferdige et vitnemål som gir studiekompetanse på grunnlag av denne bestemmelsen. Videregjelder det tilfeller hvor eleven, lærlingen eller lærekandidaten ikke har bestått. Med ikke beståttmenes det at eleven eller lærlingen har fått karakteren 1 i standpunktkarakter eller ieksamenskarakter. Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse dersom det ikke er grunnlag forvurdering i faget, jf. §§ 3-3 og 3-18 sjette ledd. Det skal altså være fastsatt en karakter.Ordningen er avgrenset til kun å gjelde for fellesfagene. Dersom eleven eller lærekandidaten harfått karakteren 1 i standpunktkarakter/eksamenskarakter i et av programfagene, vil det ikkevære adgang til å utferdige vitnemål med hjemmel i § 3-44. Det er videre regulert i første leddat det kun er dersom eleven eller lærlingen i tillegg oppfyller ett av vilkårene i første leddbokstav a til c at rektor kan samtykke til at vitnemål utferdiges. Ordningen gjelder for det førsteetter bokstav a dersom eleven/lærlingen har vært fritatt fra vurdering med karakter ifaget/fagene i grunnskolen. Dette vil først og fremst være fritak fra vurdering med karakter pågrunnlag av at eleven/lærlingen var fritatt fra vurdering med karakter på grunnlag avenkeltvedtak om spesialundervisning og IOP i grunnskolen, jf. § 3-20. Etter bokstav b vil detogså kunne utstedes vitnemål dersom eleven eller lærlingen har vært fritatt fra vurdering medkarakter i videregående opplæring. I praksis gjelder dette for voksne som har hatt fritak fravurdering i videregående skole før 1999 etter forskrift til lov om videregående opplæring. Deeneste fritakshjemlene i forskriften nå er fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemåletter 3-22 eller fritak fra den praktiske delen i kroppsøving etter § 3.23. Elever som har rett tilfritak fra vurdering med karakter etter §§ 3-22 eller 3-23, vil uansett ha krav på vitnemål etter§ 3-42 annet ledd. I bokstav c er det fastsatt at elever som har spesifikke lærevansker,eksempelvis store lese- og skrivevansker eller matematikkvansker, likevel kan få vitnemål.Vurderingen av om eleven/lærlingen likevel har rett til vitnemål, kan ikke gjøres før tidspunktetfor utstedelse av vitnemål. Tredje ledd angir nærmere krav til dokumentasjonen av ateleven/lærlingen oppfyller vilkåret her.

Paragraf 3-44 annet ledd legger ytterligere begrensninger på adgangen til å utstede et vitnemålsom gir yrkesfaglig kompetanse. Her er det fastsatt at for elever og lærlinger som oppfyllervilkårene i første ledd, vil det likevel ikke være adgang til å utstede vitnemål etterbestemmelsen her dersom det er knyttet en nasjonal eller internasjonal sertifisering til etutferdiget vitnemål og en utferdigelse vil være i strid med bestemmelsene om sertifisering.

Paragraf 3-44 tredje ledd angir kravet til dokumentasjonen. Her er det fastsatt at før søknaderetter bestemmelsen her kan behandles, skal det foreligge dokumentasjon om at vilkårene eroppfylt. Denne dokumentasjonen må være av nyere dato. Hva som er ny nok dokumentasjon, erdet rektor som avgjør. Det er i tredje og fjerde punktum oppstilt særlige krav tildokumentasjonen ved søknad om unntak etter første ledd bokstav c. For at søknader etterbokstav c skal kunne behandles, må det foreligge en sakkyndig vurdering. Det er PP-tjenestensom skal sørge for at en slik sakkyndig vurdering utarbeides.



Dato: 11.08.2010





70

Paragraf 3-44 fjerde ledd fastslår at det er rektor som avgjør søknader etter dennebestemmelsen. Det er også understreket her at det ikke gis forhåndstilsagn. Dette innebærer atdet ikke kan innvilges søknader om vitnemål før tidspunktet for utferdigelse avelevens/lærlingens vitnemål. Det er ikke adgang til å innvilge dette fritaket umiddelbart etter ateleven har fått standpunktkarakteren 1 i et fag.

§ 3-45. KompetansebevisKompetansebevis blir skrive ut som dokumentasjon for vidaregåande opplæring i dei tilfella

der vilkåra for å få vitnemål eller fag- og sveinebrev ikkje er oppfylte.Kompetansebeviset skal vise kva for standpunkt- og eksamenskarakterar som er oppnådde.

I fellesfag der det ikkje skal setjast standpunktkarakter på lågare nivå, jf. læreplanverket, skalhalvårsvurderinga med karakter som eleven får ved avslutninga av opplæringsåret, førast påkompetansebeviset. Dette gjeld dersom eleven ikkje fullfører faget på nivået der læreplanverketfastset at standpunktkarakter skal givast. Det skal då førast ein merknad om at karakteren somførast er halvårsvurderinga med karakter. Kompetansebevis blir også skrive ut somdokumentasjon på gjennomgått opplæring i dei tilfella der eleven berre har fått opplæring i delarav eit fag.

For elevar skal kompetansebevis skrivast ut av skolen/skolane der eleven har oppnåddstandpunkt- og eksamenskarakterar. Fylkeskommunen er ansvarleg for å skrive utkompetansebevis for lærlingar, lærekandidatar og privatistar.

Merknader til § 3-45 KompetansebevisBestemmelsen er en videreføring av tidligere § 4-33. Det er gjort noen presiseringer av hva somskal føres på kompetansebeviset. Presiseringene har sammenheng med endringen avdefinisjonen av en standpunktkarakter, se særlig § 3-45 annet ledd.

Paragraf 3-45 første ledd er likt tidligere § 4-33 første ledd. Elever, lærlinger, lærekandidater ogprivatister har krav på kompetansebevis som dokumentasjon på videregående opplæring itilfeller hvor de ikke har krav på vitnemål eller fag- og svennebrev. Eksempler på dette erelever, lærlinger, lærekandidater eller privatister som ikke består ett eller flere fag til eksamen,eller elever, lærlinger eller lærekandidater som ikke får standpunktkarakter eller får karakteren1 til standpunkt. Disse har da rett til kompetansebevis.

Paragraf 3-45 annet ledd regulerer hva som skal føres på kompetansebeviset. Første punktumfastsetter at det som skal føres, er eksamenskarakterer og standpunktkarakterer. Se også § 3-47 første ledd, som fastsetter at fravær også skal føres på kompetansebeviset. Annet punktumer nytt og har sammenheng med den endrede definisjonen av en standpunktkarakter i § 3-18. Ien rekke fellesfag er det, jf. Læreplanverket for Kunnskapsløftet, slik at det kun er denkarakteren som skal settes ved avslutningen av opplæringen på høyeste nivå, som er enstandpunktkarakter (se § 3-18 første ledd). Karakterene som settes ved avslutningen avopplæringsåret på Vg1 og/eller Vg2, er halvårsvurdering og skal derfor ikke føres på vitnemålet(se § 3-46 første ledd). Dersom en elev ber om kompetansebevis etter Vg2, vil det ikke finnesnoen standpunktkarakter som kan føres på vitnemålet. Dette gjelder eksempelvis for fagenekroppsøving og norsk på studiespesialiserende utdanningsprogram, hvor standpunktkarakterersettes ved avslutningen av opplæringen på Vg3. I disse tilfellene har også eleven krav på athennes/hans kompetanse dokumenteres, og dette må gjøres ved at karakterer fastsatt i denhalvårsvurderingen som gis ved avslutningen av det siste opplæringsåret eleven har fullført,føres på kompetansebeviset. Det skal i slike tilfeller være en merknad på kompetansebeviset omat dette er en karakter fastsatt i halvårsvurdering. Paragraf 3-45 annet ledd femte punktumregulerer et annet særtilfelle. Dette er også nytt i forskriften. For elever som kun har fåttopplæring i deler av et fag, og dette fører til at læreren ikke har grunnlag for vurdering medkarakter, skal det føres på kompetansebeviset hva eleven har fått opplæring i. Det skal ikke



Dato: 11.08.2010





71

føres hva eleven ikke kan eller ikke har fått opplæring i. Kompetansebeviset skal dokumentereelevens kompetanse. Dette er for eksempel relevant for elever med enkeltvedtak omspesialundervisning som har avvik fra en læreplan for fag slik at det ikke foreliggervurderingsgrunnlag etter § 3-3. For noen av disse vil vurdering med karakter ikke være mulig,men de skal likevel få dokumentert sin kompetanse. Det er da viktig at kompetansebevisetuttrykker dette, dette gjøres ved et vedlegg til kompetansebeviset.

Paragraf 3-45 tredje ledd regulerer hvem som skal utferdige kompetansebeviset. Reglene er iutgangspunktet de samme som for vitnemål. For elever er det skolen som skal skrive utkompetansebeviset. Men dersom eleven oppnår eksamens- og standpunktkarakterer ved ulikeskoler, skal hver av skolene skrive ut et kompetansebevis for de karakterene som er oppnåddved den aktuelle skolen. For privatister, lærlinger og lærekandidater skal kompetansebevisetskrives ut av fylkeskommunen.

§ 3-46. Føring av karakterar i fag på vitnemål og kompetansebevisFor elevar skal berre standpunktkarakterar og eksamenskarakterar førast på vitnemålet.

Det er fastsett i læreplanverket når standpunktkarakter skal fastsetjast. Halvårsvurdering medkarakter i fellesfag på lågare nivå skal ikkje førast på vitnemålet.

I dei programfaga som har fleire nivå, skal alle standpunktkarakterar som er oppnådde påkvart nivå, førast på dokumentasjonen.

I fag der det i læreplanverket er fastsett at privatistar kan ta eksamen på høgare nivå og fågodskrive faget på lågare nivå, jf. § 3-13, skal eksamenskarakteren/eksamenskarakterane påhøgaste nivå førast.

Det er mogleg å få ført på vitnemålet karakterar i fag som går utover minstekravet tilstudie- eller yrkeskompetanse.

For privatistar skal berre eksamenskarakterar førast på vitnemålet. Eventuelle tidlegarestandpunkt- og eksamenskarakterar i faget fell bort når privatisten får eksamenskarakteren førtpå vitnemålet.

For elevar som får fritak frå vurdering, jf. § 3-22, men ikkje fritak frå opplæring i skriftlegsidemål, skal det for skriftleg sidemål stå « Delteke » på vitnemålet eller kompetansebeviset,ikkje talkarakter. For privatistar skal det stå « Friteken ».

For elevar i vidaregåande opplæring med individuell opplæringsplan som ikkje gir grunnlagfor å fastsetje standpunktkarakter, jf. § 3-3, § 3-17 sjette ledd og 3-18, skal kompetansen tileleven dokumenterast på kompetansebeviset.

Merknader til § 3-46 Føring av karakterar i fag på vitnemål og kompetansebevisBestemmelsen er i hovedsak ny og regulerer hovedprinsippene for føring av karakterer i fag påvitnemål og kompetansebevis. Det er store endringer her sammenlignet med tidligere § 4-34,som regulerte føring av karakterer i fag på vitnemål og kompetansebevis. Endringene har ihovedsak sammenheng med den endrede definisjonen av en standpunktkarakter, jf. § 3-18første ledd. For føring av kompetansebevis er det viktig også å se til § 3-45.

Paragraf 3-46 første ledd gjelder bare for føring av vitnemål for elever. Her er det fastsatt at detkun er eksamenskarakter og standpunktkarakterer som skal føres. Det er fastsatt iLæreplanverket for Kunnskapsløftet når det skal fastsettes standpunktkarakter i de ulike fagene.Karakterer fastsatt i forbindelse med halvårsvurderinger skal ikke føres på vitnemålet. Det er iforbindelse med endringen i forskriften også gjort endringer i noen læreplaner for fag i fellesfagslik at noen tidligere standpunktkarakterer er omgjort til halvårsvurdering. Endringen i når detskal fastsettes standpunktkarakterer, fører til at spørsmål omkring føring av karakterer pålavere nivå ikke lenger er et problem. Det eksisterer ikke lenger standpunktkarakterer på laverenivå som ikke skal føres på vitnemålet. Paragraf 3-47 første ledd fastsetter at også fravær skalføres på vitnemålet.



Dato: 11.08.2010





72

Paragraf 3-46 annet ledd er egentlig overflødig, men er inntatt av pedagogiske grunner. Ogsåfor karakterer i programfag er det slik at alle karakterer som har status som enstandpunktkarakter i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, skal føres.

Paragraf 3-46 tredje ledd regulerer føring av vitnemål for privatister. Det vil også for privatistervære slik at Læreplanverket for Kunnskapsløftet angir uttømmende hvilke eksamener privatistenmå ta for å bestå faget. Der Læreplanverket for Kunnskapsløftet fastsetter at privatisten skalopp til eksamen for å bestå faget, skal eksamenskarakteren føres på vitnemålet. Privatister somgår opp til eksamen i et fag på høyeste nivå, vil få faget godskrevet på lavere nivå dersom dettefremgår av læreplanen for faget. Dette vil blant annet gjelde for fellesfagene norsk, kroppsøvingog historie.

Paragraf 3-46 fjerde ledd regulerer føringen av vitnemål dersom en elev, privatist, eller lærlinghar bestått flere fag enn det som ifølge fag- og timefordelingen er minstekravet forutdanningsprogrammet hun/han er tatt inn til. Det er mulig å få ført på vitnemålet fag som gårutover minstekravet. Eleven, lærlingen eller privatisten skal også få dokumentert disse fagene.

Paragraf 3-46 femte ledd regulerer føringen av vitnemål for privatister. For privatister skal kuneksamenskarakterer føres. Dersom en privatist går opp til eksamen i et fag hvor vedkommendeallerede har standpunktkarakter eller eksamenskarakter, faller de gamle karakterene bort og deskal da ikke føres på vitnemålet. Dette gjelder dersom privatisten velger å fåeksamenskarakteren på vitnemålet. Dersom privatisten oppnår en karakter som er lavere ennden hun/han hadde fra før, kan hun/han velge at eksamenskarakteren fra privatisteksamenenikke føres.

Paragraf 3-46 sjette ledd gjelder både for føring av vitnemål og kompetansebevis. Dennebestemmelsen har sammenheng med § 3-22 og fritak fra vurdering med karakter i skriftligsidemål. Sjette ledd regulerer hvilken vitnemålsmerknad som skal føres dersomeleven/privatisten har fått innvilget et fritak. For elever skal det føres ”deltatt” på vitnemåleteller kompetansebeviset. For privatister føres det ”fritatt”.

Paragraf 3-46 syvende ledd er nytt og gjelder for føring av dokumentasjon for elever med IOP ivideregående opplæring. Dersom det ikke er grunnlag for vurdering for en elev som har IOP,skal det på kompetansebeviset dokumenteres hva eleven kan. Her må det tydeliggjøres hvaeleven har fått opplæring i. Leddet her må ses i sammenheng med §§ 3-3 og 3-20. Paragraf 3-20 regulerer fritak fra vurdering med karakter for elever med IOP, og her fremkommer det atdet ikke gis fritak fra vurdering med karakter i videregående opplæring. Paragraf 3-45 syvendeledd er en regel om føring av dokumentasjon for elever med IOP som det ikke er grunnlag for åfastsette standpunktkarakter for fordi de ikke har fått opplæring i hele faget. Disse elevene harikke rett til vitnemål, men har rett til å få dokumentert sin kompetanse på kompetansebeviset.Dette er ingen fritaksordning, men en dokumentasjonsordning som skal sikre at også disseelevene får dokumentert sin kompetanse.

§ 3-47. Føring av fråvær i vidaregåande opplæringAlt fråvær skal førast på vitnemålet og kompetansebeviset. Fråvær skal førast i dagar og

enkelttimar. Enkelttimar kan ikkje konverterast til dagar.Rektor kan avgjere om fråvær for den som er deltidselev, skal førast i dagar og timar eller

berre i timar. For elevar som skal ha kompetansebevis, skal fråvær førast påkompetansebeviset.

Eleven kan krevje at årsaka til fråværet blir ført på eit vedlegg til vitnemålet ellerkompetansebeviset, dersom han eller ho legg fram dokumentasjon på årsaka til fråværet.



Dato: 11.08.2010





73

Dersom det er mogleg, skal eleven leggje fram dokumentasjon av fråværet frå opplæringapå førehand.

For inntil samanlagt 10 skoledagar i eit opplæringsår, kan ein elev krevje at følgjandefråvær ikkje blir ført på vitnemålet eller på kompetansebeviset dersom det kan dokumenterastat fråværet skyldast:

a) helse- og velferdsgrunnarb) arbeid som tillitsvaldc) politisk arbeidd) hjelpearbeide) lovpålagt oppmøtef) representasjon i arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå.

For at fråvær som skyldast helsegrunnar etter bokstav a ikkje skal førast på vitnemålet ellerpå kompetansebeviset, må eleven leggje fram ei legeerklæring som dokumenterer dette. Fråværsom skyldast helsegrunnar må vare meir enn tre dagar, og det er berre fråvær frå og med fjerdedagen som kan strykast. Ved dokumentert risiko for fråvær etter bokstav a på grunn avfunksjonshemming eller kronisk sjukdom, kan fråvær strykast frå og med første fråværsdag.

Organisert studiearbeid og skoleadministrative gjeremål etter avtale med faglæraren ellerrektor, skal ikkje reknast som fråvær.

Innanfor ramma av 10 skoledagar kan elevar som er medlemmer av andre trussamfunnenn Den norske kyrkja, krevje at inntil to dagar fråvær som er knytt opp mot ei religiøs høgtid,ikkje blir ført på vitnemålet eller kompetansebeviset.

Merknader til § 3-47 Føring av fråvær i vidaregåande opplæringBestemmelsen viderefører innholdet i tidligere § 4-35, men innholdet er omstrukturert, og føringav fravær er presisert på noen punkter. Bestemmelsen gjelder kun for elever. Bestemmelsen erendret 1.8.2010. Endringene innebærer blant annet en reduksjon i antall dager som kan krevesikke ført på vitnemålet og kompetansebeviset og skjerpede krav til dokumentasjonen av fraværsom skyldes helsemessige grunner.

Paragraf 3-47 første ledd regulerer føringen av fravær på vitnemål og kompetansebevis forelever. Hovedregelen er at alt fravær skal føres, og at det skal føres i dager og enkelttimer. Deter ikke adgang til å konvertere fravær i timer til hele dager. Timefravær skal føres somtimefravær. Dette fremgår av § 3-47 første ledd siste punktum. Fravær på kompetansebevisetmå ta utgangspunkt i hele opplæringsår og fag. Fraværet skal vurderes i forhold til fag elevenhar fullført opplæringen i, og som hun/han krever ført på kompetansebeviset eller vitnemålet.

Paragraf 3-47 annet ledd første punktum inneholder regler om føring av fravær for deltidselever.Definisjonen av hvem som er deltidselev, er å finne i § 6-2. Det er rektor som avgjør omdeltidselevers fravær skal føres i dager og timer eller bare i timer. I denne vurderingen vil detmåtte ses på hvor mange fag deltidseleven følger opplæring i, og om det i det hele tatt vil væremulig å føre fravær i dager. Heller ikke for deltidselever er det adgang til å konverteretimefravær til hele dager.

Paragraf 3-47 tredje ledd gir eleven rett til å kreve at årsaken til fraværet føres på et vedlegg tilvitnemålet eller kompetansebeviset. Det er eleven/foreldrene som har ansvaret for å fremskaffedokumentasjon på årsaken til fraværet. Hva som skal regnes som godkjent dokumentasjon vilvære det samme som for fravær som kreves ikke ført på vitnemålet etter § 3-47 femte tilåttende ledd. Se omtale nedenfor. Det understrekes også at det er eleven/foreldrene som måkreve at årsaken føres på vedlegg til vitnemålet. Det er ikke skolens ansvar å be elevene omdokumentasjon, men skolen må informere eleven/foreldrene om bestemmelsene i § 3-47.Paragraf 3-47 tredje ledd gir ikke adgang til at dokumentert fravær ikke føres på vitnemåleteller kompetansebeviset, men til at årsaken til fraværet kan føres på vitnemålet ellerkompetansebeviset. I de tilfellene hvor eleven/foreldrene fremskaffer dokumentasjon, må skolen



Dato: 11.08.2010





74

sørge for at denne dokumentasjonen oppbevares på en måte som ikke er i strid medpersonopplysningsloven. Mange av de opplysningene som er relevante her, kan tenkes å væresensitive opplysninger.

Paragraf 3-47 fjerde ledd sier noe om når dokumentasjonen må forelegges. Dokumentasjonenskal så fremt det er mulig, legges frem på forhånd. Dette vil være viktig for lærerens oppfølgingav eleven, og det gir skolen en mulighet til å legge til rette opplæringen slik at eleven kan gjøreen innsats for å kompensere for fraværet. For sykdom og lignende skal dokumentasjon leggesfrem snarest mulig etter at eleven er tilbake på skolen.

Paragraf 3-47 femte ledd og åttende ledd inneholder unntakene fra at alt fravær skal føres påvitnemålet, jf. § 3-47 første ledd. Disse leddene tar utgangspunkt i tidligere § 4-35 tredje ledd,og omstrukturerer det for å tydeliggjøre grunnlagene for at fravær kan kreves ikke ført. Detmaksimale antallet dager som det kan kreves at ikke føres på vitnemålet dersom årsakendokumenteres og er i samsvar med femte til åttende ledd, er 10 dager i løpet av etopplæringsår. Antall dager er redusert fra 14 dager til 10 dager med virkning fra 1.8.2010. De10 dagene er en totalramme som gjelder uavhengig av årsak. Det understrekes at det innenforet opplæringsår maksimalt kan være 10 dager som ikke føres på grunnlag av disse årsakene.Dette skal forstås som 10 dager til sammen og ikke 10 dager per årsak. Fravær utover 10 dagerskal føres selv om årsaken dokumenteres og den faller inn under tilfellene i femte til åttendeledd. I disse tilfellene kan eleven kreve at årsaken til fraværet føres på et vedlegg til vitnemålet,jf. tredje ledd. Det understrekes at bestemmelsen uttømmende angir årsaker til fravær somdersom dokumentert kan kreves ikke ført på vitnemålet. Det er ingen andre grunnlag enn disseårsakene. Paragraf 3-47 femte ledd inneholder en liste over årsaker som dersom det kandokumenteres at fraværet skyldes en av disse, så kan det kreves at fraværet ikke føres påvitnemålet. Disse årsakene er helse- og velferdsgrunner, arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid,hjelpearbeid, lovpålagt oppmøte og representasjon i arrangement på nasjonalt ellerinternasjonalt nivå. For helse- og velferdsgrunner er adgangen til å kreve at fravær ikke føresytterligere presisert i § 3-47 sjette ledd, se nedenfor.

Paragraf 3-47 sjette ledd er nytt per 1.8.2010. Leddet presiserer kravene til at fravær somskyldes helse- og velferdsgrunner skal kunne kreves ikke ført på vitnemålet ellerkompetansebeviset. I § 3-47 sjette ledd første punktum er kravet til hva som er godkjentdokumentasjon av fravær som skyldes helse- og velferdsgrunner skjerpet. Hovedregelen fordokumentering av fravær er at alt fravær som skal unntas fra føring på vitnemålet ellerkompetansebeviset må dokumenteres av en person med kompetanse til å vurderefraværsårsaken. For sykdomsfravær betyr dette et krav om legeerklæring. Begrepet legerlæringer anvendt siden elever i prinsippet ikke sykemeldes, men skjemaer for sykemelding som brukesknyttet til arbeidstakere vil være tilstrekkelig dokumentasjon. Det understrekes i sjette leddførste punktum at det er eleven/foreldrene som må legge frem en legeerklæring for at fraværetskal kunne kreves ikke ført. For elever som er kronisk syke, langvarig syke ellerfunksjonshemmede kan en legeerklæringer som dokumenterer dette legges til grunn.

Paragraf 3-47 sjette ledd første punktum inneholder ikke krav til dokumentasjon når fraværeteleven krever ikke ført på vitnemålet eller kompetansebeviset skyldes annet enn helsemessiggrunner. Men også for annet fravær som kreves ikke ført, jf. § 3-47 femte eller åttende ledd mådette dokumenteres. Alt fravær som skal unntas fra føring på vitnemålet må dokumenteres aven person med kompetanse til å vurdere fraværsårsaken. For velferdsgrunner vil kravet tildokumentasjon av årsak i utgangspunktet være at dokumentasjonen er utstedt av en personmed kompetanse til å vurdere fraværsårsaken. Ved slike grunner vil spørsmålet omdokumentasjon i større grad måtte bero på skjønnsmessige vurderinger. I den grad den aktuellesituasjonen tilsier at det er vanskelig å innehente skriftlig dokumentasjon fra kompetent person,kan erklæringer fra foreldre og myndige elever unntaksvis benyttes eventuelt i kombinasjon



Dato: 11.08.2010





75

med annen relevant dokumentasjon. Fravær etter § 3-47 bokstav b til f, og som skal unntas fraføring på vitnemålet, kan for eksempel dokumenteres ved erklæringer/bekreftelser frahjelpeorganisasjoner og politiske organisasjoner. Fylkeskommunen kan utarbeide veiledenderetningslinjer for hva slags dokumentasjon eleven må fremlegge for at fravær etter § 3-47bokstav b til f skal kunne kreves ikke ført på vitnemålet eller kompetansebeviset.

Paragraf 3-47 sjette ledd annet punktum fastsetter at fravær av helsemessige grunner må vare imer enn tre sammenhengende dager. For fravær som skyldes helse- og velferdsgrunner ivideregående opplæring vil det kun være fravær med varighet utover tre dager som kan unntasfra føring på vitnemålet. Dette innebærer at det bare er fravær fra og med den fjerde dagensom kan unntas i disse tilfellene. I sjette ledd siste punktum er det er unntak fra regelen i sjetteledd annet punktum for elever som er kronisk syke eller funksjonshemmede dersom de har endokumentert risiko for fravær. Med ”dokumentert risiko” for fravær menes det at eleven leggerfrem en legeerklæring hvor dette fremgår. I disse tilfellene kan fravær fra første dag kreves ikkeført på vitnemålet eller kompetansebeviset. For alle andre årsaker enn helse- og velferdsgrunneri videregående opplæring kan fravær fra første dag kreves ikke ført på vitnemålet ellerkompetansebeviset.

Paragraf 3-47 syvende ledd tydeliggjør at organisert eller selvstendig studiearbeid, herunderskoleadministrative gjøremål, ikke skal regnes som fravær. Et eksempel på skoleadministrativegjøremål som ikke regnes som fravær, er elevrådsarbeid. Det er en forutsetning at slikt arbeider avtalt med lærer eller rektor. Slikt avtalt arbeid vil ikke være fravær, men er en del avopplæringen. Dersom arbeidet ikke er avtalt med lærer eller rektor, vil også dette være å regnesom fravær. Utdanningsdirektoratet vil også påpeke at dersom elevens rett til individuellutdannings- og yrkesrådgivning eller sosialpedagogisk rådgivning oppfylles i en time, er detteikke å regne som fravær. Eleven har etter opplæringsloven § 9-2 og forskriften kapittel 22 retttil individuell rådgivning. Rådgiveren må i disse tilfellene gi kontaktlæreren melding om at eleveni den aktuelle timen er hos ham/henne.

Paragraf 3-47 åttende ledd gir elever som er medlem av en annen kirke enn den norske,mulighet til å kreve at inntil to dager fravær som er knyttet opp mot en religiøs høytid, ikkeføres på vitnemålet eller kompetansebeviset. Eleven må da dokumentere dette. Detunderstrekes at disse to dagene vil være medregnet i de til sammen 10 dagene som detmaksimalt kan kreves at ikke føres, jf. femte ledd.

VII Særskilde føresegner for fag- og sveineprøva og kompetanseprøvaDe særskilte bestemmelsene som regulerer fag-, svenneprøven eller kompetanseprøven ble sistrevidert med ikrafttredelse fra 5.3.2008. Det er derfor kun gjort mindre endringer ibestemmelsene her. Kapitlet omhandler fag-, svenneprøve og kompetanseprøve og regler fordisse. For opplæring i skole på yrkesfaglige utdanningsprogram gjelder de øvrigebestemmelsene i kapittel 3.

§ 3-48. Fag- og sveineprøveFylkeskommunen har ansvaret for at fag- og sveineprøva blir gjennomført i samsvar med

reglane i dette kapitlet og med læreplanen i faget. Fylkeskommunen har ansvaret for atprøvekandidatane er kjende med føresegnene som regulerer prøva.

Fag- og sveineprøva skal som hovudregel gjennomførast ved slutten av opplæringstida ogskal normalt vere avslutta seinast innan to månader frå dette tidspunktet.



Dato: 11.08.2010





76

Prøva skal gjennomførast i den bedrifta lærlingen har hatt hovuddelen av opplæringa.Dersom prøva blir gjennomført i lærebedrifta, skal prøva tilpassast verksemda i bedrifta.Fylkeskommunen kan, etter å ha innhenta råd frå prøvenemnda, bestemme at prøva skalhaldast ein annan stad.

Merknader § 3-48 Fag- og sveineprøveBestemmelsen viderefører tidligere § 4-46 og regulerer fag- og svenneprøven for lærlinger ogpraksiskandidater.

Paragraf 3-48 første ledd regulerer ansvaret for gjennomføringen av fag- og svenneprøven. Deter fylkeskommunen som har ansvaret for at fag- og svenneprøven blir gjennomført i samsvarmed reglene i kapittel 3 og læreplanen for opplæring i bedrift. Fylkeskommunen plikter også ågjøre kandidaten kjent med de reglene som gjelder for prøven. Dette kan gjøres for eksempelved at kandidaten i forkant av prøven får utdelt et skriv som fremstiller reglene. Fremstillingenmå være på en slik måte at kandidaten kan forstå den.

Paragraf 3-48 annet ledd fastsetter at fag- eller svenneprøven som hovedregel skalgjennomføres ved avslutningen av opplæringstiden. Prøven skal normalt være avsluttet senestto måneder etter at opplæringstiden avsluttes. I ”normalt” ligger det en angivelse av at dette erhovedregelen, som kun i særskilte tilfeller kan fravikes. Det understrekes at prøven ikke børgjennomføres før læretiden er over. Lærlingen har da fortsatt krav på opplæring, og en tidligeregjennomført prøve fører ikke til en avkortning i opplæringstid for lærlinger.

Paragraf 3-48 tredje ledd omhandler prøvestedet. Hovedregelen er at prøven avholdes i denlærebedriften som har hatt ansvaret for hoveddelen av lærlingens opplæring i bedrift. Det erogså understreket at når prøven gjennomføres i bedriften, skal prøven tilpasses virksomheten ibedriften. Arbeidsoppdrag bedriften eller virksomheten utfører, kan variere slik atfagarbeiderens arbeidsoppgaver og funksjoner kan variere fra bedrift til bedrift.Kompetansemålene i læreplanen for faget er knyttet til kompetent faglig utførelse avarbeidsoppgaver og yrkesfunksjoner – ikke til hva som produseres eller ytes av tjenester(innhold). Prøvenemnda må derfor være åpne for at lærlingens kompetanse kan prøves i innholdsom kan fremstå som utradisjonelt for yrkesutøvelsen, på den ene siden og på den andre sidenpåse at kandidaten utfører arbeidet på en kompetent måte for det aktuelle yrkesfaget. Samtidigpålegger det bedriften ansvar for å sikre at lærlingen får vist sin kompetanse gjennom detforeslåtte prøvearbeidet. Kompetanse etter læreplanene på Vg3 er knyttet til arbeidsoppgaverog yrkesfunksjoner i det yrket kandidaten skal kvalifisere seg for som fagarbeider. Det er derforav avgjørende betydning at prøving av relevant kompetanse gjennomføres i en kontekst somgjør det mulig å prøve reell yrkesutøvelse. Muligheten til å få prøvd reell yrkeskompetanse er itillegg til utførelsen av selve prøvestykket (arbeidsoppgaver og yrkesfunksjoner) også knyttet tilkompetanse i mestring av samspill i yrket, i tråd med kompetansemålene i læreplanen foropplæring i bedrift. En reell prøving av denne kompetansen krever at kandidaten ogpraksisfellesskapet har en viss kjennskap til hverandre, og at kandidaten har kjennskap tilvirksomhetens kunder og brukere. Dersom det likevel ikke lar seg gjøre å få prøvd denkompetansen som kreves for en ansvarlig yrkesutøvelse i faget i den bedriften hoveddelen avopplæringen i bedrift er gitt, må fylkeskommunen foreta en grundig vurdering av om prøven kangjennomføres et annet sted. Fylkeskommunen kan bestemme at prøven skal holdes på et annetsted enn i bedriften, for eksempel på en prøvestasjon. Men før dette avgjøres, skalfylkeskommunen ha innhentet råd fra prøvenemnda om hvorvidt det anbefales at prøvengjennomføres på et annet sted enn i lærebedriften. Det er prøvenemnda som formelt er detorganet som avgjør hva man må prøve for å avgjøre om kandidaten har den nødvendigekompetansen. Det er derfor naturlig at prøvenemnda også bidrar i forbindelse med avgjørelsenav hvor det er mulig å prøve slik kompetanse. Fylkeskommunen kan, dersom de har godegrunner, velge å ikke vektlegge prøvenemndas råd, men prøvenemnda skal høres.



Dato: 11.08.2010





77

§ 3-49. Kompetanseprøve for lærekandidatarFylkeskommunen har ansvaret for at kompetanseprøva blir gjennomført i samsvar med

reglane i dette kapitlet og med dei opplæringsmåla som er fastsette for kandidaten, jf.opplæringslova § 4-4. Fylkeskommunen har ansvaret for at prøvekandidatane er kjende medføresegnene som regulerer prøva.

Kompetanseprøva skal som hovudregel gjennomførast ved slutten av opplæringstida ogskal normalt vere avslutta seinast innan to månader frå dette tidspunktet.

Prøva skal gjennomførast i den bedrifta lærekandidaten har hatt hovuddelen av opplæringa.Dersom prøva blir gjennomført i lærebedrifta, skal prøva tilpassast verksemda i bedrifta.Fylkeskommunen kan etter å ha innhenta råd frå prøvenemnda, bestemme at prøva skal haldastein annan stad.

Merknad til § 3-49 Kompetanseprøve for lærekandidatarBestemmelsen viderefører tidligere forskrift § 4-47 og regulerer kompetanseprøven forlærekandidater. Bestemmelsen har samme oppbygning som § 3-48.

Paragraf 3-49 første ledd fastsetter at det er fylkeskommunen som har ansvaret for ågjennomføre kompetanseprøven. Prøven skal gjennomføres i samsvar med reglene i kapittel 3 iforskriften og de opplæringsmålene som er fastsatt i opplæringsplanen til lærekandidaten, jf.opplæringsloven § 4-4. Det understrekes at lærekandidatens opplæringsplan i utgangspunktetikke er en IOP, jf. opplæringsloven § 5-5. Det er bare i de tilfellene lærekandidaten også har retttil spesialundervisning og det er truffet et enkeltvedtak om spesialundervisning forlærekandidaten at det skal lages en IOP for lærekandidaten. Ellers vil det være lærekandidatensopplæringsplan som er grunnlag for kompetanseprøven. I opplæringsplanen er det adgang til ågjøre avvik fra læreplanene for fag, herunder læreplanen for opplæring i bedrift.Fylkeskommunen har ansvaret for at lærekandidaten er kjent med de reglene som regulererprøven. Det vil som for lærlinger være tilstrekkelig at denne informasjonen er nedskrevet på etark som deles ut til lærekandidatene, eller formidles på en måte som lærekandidatene er kjentmed og forstår. Det understrekes at fremstillingen må være forståelig for lærekandidater.

Paragraf 3-49 annet ledd tilsvarer § 3-48 annet ledd og fastsetter tidspunktet forkompetanseprøven. Det vises her til merknaden til § 3-48 annet ledd.

Paragraf 3-49 tredje ledd tilsvarer § 3-48 tredje ledd. Her reguleres stedet for gjennomføringenav kompetanseprøven. Hovedregelen er at kompetanseprøven skal gjennomføres i den bedriftenlærekandidaten har gjennomført hoveddelen av opplæringen i bedrift. Dette er tilsvarende somfor lærlinger, se nærmere merknader om dette i § 3-48 tredje ledd. Også for lærekandidater kanfylkeskommunen avgjøre at prøven skal avholdes et annet sted enn i lærebedriften. Før dettekan avgjøres, skal fylkeskommunen ha innhentet råd fra prøvenemnda. Prøvenemnda er ikkeomtalt i bestemmelsene om utarbeidelse av kompetanseprøven (se § 3-60), og fylkeskommunener ikke pålagt å bruke prøvenemnd ved gjennomføring av kompetanseprøven. Når prøvenemndalikevel har fått en oppgave knyttet til hvor kompetanseprøven skal gjennomføres, skyldes detviktigheten av at det gis en uavhengig faglig anbefaling knyttet til om prøven bør kunne holdeset annet sted enn i lærebedriften. For øvrig avgjør fylkeskommunen om de vil bruke enprøvenemnd i forbindelse med kompetanseprøver.

§ 3-50. Melding til fag-/sveineprøve og kompetanseprøveLærebedrifta eller skolen melder lærlingen eller eleven til fag- eller sveineprøva.

Lærebedrifta melder lærekandidaten til kompetanseprøva. Meldinga skal sendast tilfylkeskommunen i det fylket der lærekontrakten eller opplæringskontrakten er registrert. Forelevar skal meldinga sendast til fylkeskommunen der skolen ligg. Om melding avpraksiskandidatar sjå § 3-55.



Dato: 11.08.2010





78

Merknad til § 3-50 Melding til fag-/sveineprøva og kompetanseprøvaBestemmelsen er en videreføring av tidligere § 4-48. I bestemmelsen er begrepet oppmeldingendret til melding. Det er gjort tilsvarende endring i §§ 3-26 og 3-27. Det vises til merknader i §3-26, hvor begrepsendringen er redegjort for.

Bestemmelsen fastsetter hvem som har ansvaret for å melde henholdsvis elever, lærlinger oglærekandidater til fag- eller svenneprøve eller kompetanseprøve. For lærlinger oglærekandidater skal meldingen sendes til fylkeskommunen i det fylket der lærekontrakten elleropplæringskontrakten er registrert. For elever skal meldingen sendes til den fylkeskommunender skolen ligger.

§ 3-51. Krav om bestått i fag for å framstille seg til fag- og sveineprøve for lærlingarog elevar

Før fag- eller sveineprøva kan gjennomførast, skal lærlingen eller eleven som hovudregelha bestått dei faga som er fastsette i fag- og timefordelinga for Vg1, Vg2 og eventuelt Vg3 iskole for vedkommande yrkesfaglege utdanningsprogram. Det same gjeld for eksamen etter §3-52, § 3-53 og § 3-54.

Lærlingar og elevar som har følgt opplæringa, men ikkje har bestått i inntil to av fellesfaga,kan likevel få framstille seg til fag- eller sveineprøva. Desse lærlingane og elevane må beståfaga innan to år etter at fag- eller sveineprøva er halden, for at fag- eller sveinebrev kanutferdast. Sjå likevel unntak frå dette i § 3-67.

Merknad til § 3-51 Krav til bestått i fag for å framstille seg til fag- og sveineprøva forlærlingar og elevarBestemmelsen viderefører tidligere § 4-49.

Paragraf 3-51 første ledd stiller opp kravet om at elever/lærlinger skal ha bestått fagene somfølger av fag- og timefordelingen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet på Vg1, Vg2 og Vg3 fordet aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogrammet, før hun/han kan gjennomføre fag- ellersvenneprøven. Kravet til bestått innebærer at eleven må ha fått karakteren 2 eller bedre istandpunktkarakter i faget og karakteren 2 eller bedre dersom eleven er trukket ut til eksamen ifaget. Se unntaket fra dette i § 3-4 fjerde ledd. Dersom eleven har fått karakteren 2 eller bedretil eksamen i faget, regnes faget likevel som bestått også dersom eleven fikk karakteren 1 istandpunktkarakter. Men dette gjelder ikke for tverrfaglig eksamen, jf. § 3-4 fjerde ledd sistepunktum. Eleven må ha fått karakteren 2 i standpunktkarakter i felles programfag for at dissefagene skal være bestått. For de utdanningsprogrammene som har eksamen etter §§ 3-52 til 3-54, må også denne eksamenen være bestått før fag- eller svenneprøven kan avlegges. Dersomeksamen er avlagt og ikke bestått, er hovedregelen etter leddet her at kandidaten ikke kanmeldes opp til fag- eller svenneprøven. Dersom det ikke er grunnlag for vurdering i et fag etter§ 3-3, må eleven/lærlingen sørge for at hun/han består faget.

Annet ledd inneholder et unntak fra regelen i første ledd. Elever/lærlinger som ikke har beståttinntil to av fellesfagene, kan likevel gjennomføre fag- eller svenneprøven. Vilkårene for dette erat eleven/lærlingen har fulgt opplæringen i faget, at det er et fellesfag, og at eleven/lærlingenhar fått karakteren 1 enten i standpunktkarakter eller i eksamenskarakter. Dette innebærer fordet første at eleven må ha fulgt opplæringen. Dersom hun/han ikke har vært til stede iopplæringen, vil regelen ikke gjelde. Dette kan også ses i sammenheng med kravet om at fagetmå være ikke bestått. I dette ligger det at kandidaten må ha fått karakteren 1. Dersom det ikkeer grunnlag for vurdering i faget, jf. § 3-3, vil regelen her ikke kunne brukes. Dernestunderstrekes det at unntaket kun gjelder for fellesfag, ikke for programfag. Dette betyr atdersom eleven/lærlingen ikke har bestått ett eller flere av programfagene eller tverrfagligeksamen på Vg2, kan ikke unntaket her benyttes. Det understrekes at § 3-51 annet ledd ikke



Dato: 11.08.2010





79

innebærer noe fritak fra vurdering med karakter i inntil to fellesfag, men kun er en regel knyttettil vilkår for å kunne gjennomføre fag- eller svenneprøve. Dersom en elev/lærling ikke oppfyllervilkårene i bestemmelsen, vil fag- eller svennebrev ikke bli utstedt. I annet punktum er detoppstilt et krav om at elever/lærlinger som til tross for at de ikke oppfyller vilkårene i førsteledd, likevel skal kunne gjennomføre fag- eller svenneprøven etter annet ledd første punktum.Eleven/læringen må da bestå fellesfaget senest to år etter at fag- eller svenneprøven ergjennomført. Dersom eleven/lærlingen ikke består faget innen to år, kan fag- eller svennebrevikke utstedes. Fag- eller svenneprøven må da avlegges på nytt på et senere tidspunkt, medbestått, dersom hun/han skal få fag- eller svennebrev. Det minnes om at § 3-67 kan habetydning for bestemmelsen her. Dersom eleven/lærlingen oppfyller vilkårene for at fag- ellersvennebrev likevel kan utstedes etter § 3-67, vil tidskravet ikke gjelde. Eleven/læringen kan dafå fag- eller svennebrev. Det understrekes at også § 3-67 kun gjelder for inntil to avfellesfagene, og at eleven/lærlingen må ha fått karakteren 1 i standpunktkarakter i faget eller tileksamen. Dersom det er truffet enkeltvedtak om at det ikke er vurderingsgrunnlag etter § 3-18sjette ledd, kan verken §§ 3-51 annet ledd eller § 3-67 benyttes.

§ 3-52. Eksamen i læretida for særskilde lærefagDet kan i læreplanen for det einskilde lærefaget fastsetjast at eleven eller lærlingen skal gå

opp til ein eigen eksamen før fag- eller sveineprøva.Eksamenen blir halden i regi av fylkeskommunen. Eksamenen utarbeidast sentralt og

sensurerast lokalt.

Merknad til § 3-52 Eksamen i læretida for særskilde lærefagBestemmelsen viderefører i hovedsak tidligere § 4-49a. Bestemmelsen regulerer særskiltelærefag. Det er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet hvilke fag som er særskiltelærefag, se tilbudsstrukturen for videregående opplæring i rundskriv Udir-8-2010. Disse fageneer: elektriker, energimontør, energioperatør, heismontør, signalmontør,telekommunikasjonsmontør, dataelektroniker, automatiker, anleggsmaskinreparatør ogbørsemaker.

Første ledd fastsetter at det i særskilte lærefag kan fastsettes i læreplanen for faget at eleveneller lærlingen skal opp til en særskilt eksamen før kandidaten går opp til fag- ellersvenneprøven. Denne eksamenen er på Vg3-nivå. Disse fagene har Vg3 i skole.17

I § 3-52 annet ledd er det fastsatt at fylkeskommunen har ansvaret for gjennomføringen avdisse eksamenene. Eksamenen blir utarbeidet av Utdanningsdirektoratet, men skal sensurereslokalt. Eksamenen er som hovedregel på 5 timer med en forberedelsesdel på én dag. Det erunntak for dataelektroniker; disse har ikke forberedelsesdel. Videre har signalmontørene 6timers eksamen.

Særløp faller ikke inn under denne paragrafen, men behandles i § 3-53.

§ 3-53. Eksamen i læretida for særløpsfagFor det einskilde særløpsfaget er det fastsett i læreplanen for opplæring i bedrift at alle skal

gå opp til ein eigen eksamen før fag- eller sveineprøva. Lærebedrifta melder lærlingen opp tileksamen. Meldinga skal sendast til fylkeskommunen i det fylket der lærekontrakten er registrert.

Eksamenen blir halden i regi av fylkeskommunen. Eksamenen utarbeidast sentralt ogsensurerast lokalt.

17Eksamen ligger her på Vg3 og kan følgelig ikke godkjennes gjennom en realkompetansevurdering som sluttvurdering,

jf. § 4-13 første ledd siste punktum.



Dato: 11.08.2010





80

Merknad til § 3-53 Eksamen i læretida for særløpsfagBestemmelsen er ny og regulerer eksamen i særløpsfag. Dette er fag som følger 1 + 3-modellen, det vil si ett år med opplæring i skole og tre år med opplæring i bedrift. Endringenehar sin bakgrunn i tilbakemeldinger fra partene i arbeidslivet. Disse påpekte at det i tidligereforskrift ikke gikk klart nok frem at det skal være eksamen i særløpsfag, og på hvilket grunnlagdenne eksamenen skal utformes.

Disse kandidatene vil motta opplæring både i lærebedriften og i skole. Kandidatene skal hastatus som lærling for den delen av opplæringen som gis i bedrift. Hvordan lærlingens opplæringskal gjennomføres, må inngå i opplæringskontrakten. Alle programfag vil i utgangspunktetgjennomføres i bedriften. For fellesfagene vil vedkommende fortsatt ha status som elev ifellesfagene, og opplæringen gis som hovedregel i skole. Skolen skal fastsettestandpunktkarakterer i fellesfagene. Vedkommende blir da deltidselev og får i fellesfagenesamme rettigheter som andre elever, blant annet timetallet. Men i og med at en del avopplæringen foregår i bedriften, skal disse ikke ha standpunktkarakterer i orden eller i oppførsel,og de er fritatt fra opplæring i kroppsøving, jf. rundskriv Udir-8-2010.

Paragraf 3-53 første ledd fastsetter at det i læreplanen for det enkelte særløpsfaget (setilbudsstrukturen i Udir-8-2010 for hvilke fag dette er) kan fastsettes at det skal arrangeres enegen eksamen i faget som skal gjennomføres før kandidaten kan gå opp til fag- ellersvenneprøven. Det er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet hvilke særløpsfag som haren særskilt eksamen. Denne eksamenen er lagt på Vg3-nivå. Eksempler på særløpsfag erfeierfaget, gravørfaget og garverifaget. 18

I § 3-53 annet ledd er det fastsatt at fylkeskommunen har ansvaret for gjennomføringen avdisse eksamenene. Eksamen blir utarbeidet av Utdanningsdirektoratet, men skal sensurereslokalt. Eksamen er 5 timer skriftlig uten forberedelsesdel.

§ 3-54. Vurdering for lærlingar som har lærekontrakt som omfattar opplæring iprogramfag som er fastsette i fag- og timefordelinga for Vg1, Vg2 og eventuelt Vg3 iskole

Når det i ein lærekontrakt inngår opplæring i programfag som er fastsette i fag- ogtimefordelinga for Vg1, Vg2 og eventuelt Vg3 i skole, skal lærlingen gå opp til ein eksamen etternærmare føresegner frå Utdanningsdirektoratet.

Eksamen skal prøve i kva grad lærlingen har nådd kompetansemåla som er fastsette i denlæreplanen for opplæring i bedrift som lærlingen har teikna lærekontrakt i.

I lærefag som kjem inn under § 3-52, skal eksamen prøve i kva grad lærlingen har nåddkompetansemåla som er fastsette i programfaga for Vg1, Vg2 og eventuelt Vg3 i skole.

Eksamen blir halden i regi av fylkeskommunen. Eksamen utarbeidast sentralt ogsensurerast lokalt.

Lærebedrifta melder lærlingen opp til eksamen. Meldinga skal sendast til fylkeskommunen idet fylket der lærekontrakten er registrert.

Merknad til § 3-54 Vurdering for lærlingar som omfattar opplæring i programfag somer fastsette i fag- og timefordelinga for Vg1, Vg2 og eventuelt Vg3 i skoleBestemmelsen er en videreføring av tidligere § 4-49b med noen endringer. Med bakgrunn iinnspill fra partene i arbeidslivet er det gjort noen endringer for å bedre presisjonsnivået forvurderingsgrunnlaget. Eksamen i lærefaget er hovedmodellen.

18Eksamenen kan ikke godkjennes gjennom en realkompetansevurdering som sluttvurdering, jf. § 4-13 første ledd siste

punktum, siden eksamen er på Vg3.



Dato: 11.08.2010





81

Disse kandidatene vil motta opplæring både i lærebedriften og i skole. Kandidatene skal hastatus som lærling for den delen av opplæringen som gis i bedrift. Hvordan lærlingens opplæringskal gjennomføres, må inngå i opplæringskontrakten. Alle programfag vil i utgangspunktet bligjennomført i bedriften. Vedkommende vil fortsatt ha status som elev i fellesfagene, ogopplæringen i dem gis som hovedregel i skole. Skolen skal fastsette standpunktkarakterer ifellesfagene. Vedkommende blir da deltidselev og får i fellesfagene samme rettigheter somandre elever, blant annet timetallet. Men i og med at en del av opplæringen gis i bedriften, skaldisse ikke ha standpunktkarakterer i orden eller i oppførsel, og de er fritatt fra opplæring ikroppsøving, jf. rundskriv Udir-8-2010.

Første ledd fastsetter et krav til eksamen for lærlinger som har en lærekontakt som inneholderopplæring i programfag som etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet som hovedregel gis iskole. Det understrekes at bestemmelsen her vil kunne omfatte alle modeller for organisering avopplæringen. Det sentrale er at kandidaten har status som lærling, og at det i lærekontrakteninngår opplæring i programfag på Vg1, Vg2 eller Vg3-nivå i skole. Det er Utdanningsdirektoratetsom utarbeider retningslinjene for denne eksamenen.

Paragraf 3-54 annet ledd regulerer vurderingsgrunnlaget for eksamen etter § 3-54. Det er gjorten endring sammenlignet med tidligere. Vurderingsgrunnlaget for denne eksamenen skal værelæreplanen for opplæring i bedrift i lærefaget, det vil altså si Vg3-læreplanen. Grunnlaget skalikke være læreplanen på Vg1- eller Vg2-nivå, som ville gitt en noe bredere prøving.

Paragraf 3-54 tredje ledd om lærefag var tidligere regulert i § 4-49a, og er en presisering avkravet til eksamen i særskilte lærefag etter § 3-52. For disse fagene er vurderingsgrunnlagetannerledes enn det som er fastsatt i annet ledd. Lærlingen skal i disse tilfellene prøves i forholdtil læreplanen på Vg1, Vg2 og eventuelt Vg3 i skole. Dette er en bredere prøving enn den somfølger etter annet ledd. Her vil det også kunne prøves kompetansemål som finnes i læreplanenfor faget på Vg1-nivå eller Vg2-nivå, men som ikke finnes på Vg3-nivå.

Paragraf 3-54 fjerde ledd fastsetter at fylkeskommunen har ansvaret for gjennomføringen aveksamen etter bestemmelsen her. Eksamenen utarbeides at Utdanningsdirektoratet, mensensureres lokalt. Dette er som tidligere. Eksamenen er 5 timer skriftlig uten forberedelsesdel.

Paragraf 3-54 femte ledd regulerer meldingen av lærlingen til eksamen. Det er lærebedriftensom har ansvaret for at lærlingen meldes til eksamen i de programfagene som inngår ilærekontrakten. Meldingen skal sendes til fylkeskommunen i fylket hvor lærekontrakten erregistrert.

§ 3-55. Særlege føresegner om fag- og sveineprøve for praksiskandidatarPraksiskandidatar, jf. opplæringslova § 3-5, må sjølve melde seg til fag- og sveineprøve.

Meldinga går til fylkeskommunen innan fristar som fylkeskommunen fastset. Innhaldet i ogomfanget av fag- og sveineprøva er fastsett i § 3-57.

Før praksiskandidatar melder seg til fag- eller sveineprøve, skal dei ha bestått ein eigeneksamen etter nærmare føresegner frå Utdanningsdirektoratet.

Eksamen skal prøve i kva grad den einskilte praksiskandidaten har nådd kompetansemålasom er fastsette i den læreplanen for opplæring i bedrift som praksiskandidaten tek sikte på å tafag- eller sveineprøve i.

I lærefag som kjem inn under § 3-52, skal eksamen prøve i kva grad den einskiltepraksiskandidaten har nådd kompetansemåla som er fastsette i programfaga for Vg1, Vg2 ogeventuelt Vg3 i skole, og som er relevante for lærefaget. Eksamen skal vere bestått før einpraksiskandidat melder seg til fag- eller sveineprøve.

Eksamen utarbeidast sentralt og sensurerast lokalt.



Dato: 11.08.2010





82

Dersom prøvenemnda ber om det, kan praksiskandidaten kome med forslag til kvar fag-eller sveineprøva kan haldast, og korleis prøva kan gjennomførast.

Dersom praksiskandidaten ikkje består fag- eller sveineprøva, kan ny prøve tidlegasthaldast etter seks månader.

Praksiskandidatar skal betale prøveavgift etter fastsette satsar.

Merknad til § 3-55 Særlege føresegner om fag- og sveineprøve for praksiskandidatarBestemmelsen tilsvarer tidligere § 4-50 og omhandler fag- og svenneprøven forpraksiskandidater. Det er her noen egne regler for praksiskandidater.

Paragraf 3-55 første ledd regulerer melding til fag- eller svenneprøven for praksiskandidater. Deter her fastsatt at praksiskandidater selv har ansvaret for å melde seg til fag- eller svenneprøven,og at meldingen skal gjøres til fylkeskommunen. Det er fylkeskommunen som fastsettermeldefristen. Innholdet i fag- og svenneprøven reguleres ikke av bestemmelsen her, men av §3-57.

Paragraf 3-55 annet ledd fastsetter at praksiskandidater skal ha bestått en egen eksamen førkandidaten melder seg opp til fag- eller svenneprøven. Det er Utdanningsdirektoratet somfastsetter nærmere retningslinjer for denne eksamenen. Det understrekes at annet ledd ikkerepresenterer noen endring fra tidligere forskrift. Begrepet "teoretisk del av fag- ogsvenneprøven" i Reform 94 refererte til de to første årene av opplæringen i skole.Læreplanverket for Kunnskapsløftet har kompetansemål, og følger ikke den sammeoppbyggingen av læreplanene. Begrepet "teoretisk del av fag- og svenneprøven" er ikkevidereført i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Punkt 3.5 i rundskriv F-16-03 fra detdaværende Kirke-, undervisnings, og forskningsdepartementet, lyder: "For fag i den teoretiskedelen av fag-/svenneprøven er imidlertid godkjent realkompetanse likeverdig med bestått".Dette punktet kommer ikke til anvendelse. Det vises videre til at tidligere gjennomført opplæringkan godskrives og trekkes fra praksistiden, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 11-8 ff. Detunderstrekes at det ikke er mulig å få eksamenen etter annet ledd godkjent gjennom enrealkompetansevurdering som sluttvurdering, jf. § 4-13 første ledd siste punktum.Praksiskandidaten må avlegge denne eksamenen. Kunnskapsdepartementet har i oppdragsbrevbedt Utdanningsdirektoratet vurdere eksamenskravet i § 3-55 annet ledd og kravet i § 4-13første ledd annet punktum.

Paragraf 3-55 tredje ledd fastsetter at eksamenen etter annet ledd skal være knyttet tillæreplanen for opplæring i bedrift. Dette innebærer at det som skal prøves, erpraksiskandidatens kompetanse i forhold til kompetansemålene i læreplanen for opplæring ibedrift i det faget som kandidaten tar sikte på å oppnå fag- eller svennebrev i. Det blir altså eneksamen i lærefaget til praksiskandidaten. Det er ikke læreplanen på Vg1 eller Vg2-nivå som ergrunnlaget for vurdering. Denne endringen innebærer økt presisjon i vurderingsgrunnlaget. Deter ikke mulig å få godkjent denne eksamen gjennom en realkompetansevurdering i og med atdenne eksamenen ligger på Vg3, se § 4-13 første ledd siste punktum.

Paragraf 3-55 fjerde ledd er en særskilt regulering av eksamen i særskilte lærefag, jf. § 3-52 forpraksiskandidater. Dette er en presisering av at kravet om eksamen i de særskilte lærefageneogså gjelder for praksiskandidater. Det er fastsatt i fjerde ledd at den særskilte eksamenen skalvære knyttet til kompetansemålene fastsatt i læreplanen for faget på Vg1, Vg2 og eventuelt Vg3i skole. Det er understreket i siste punktum at eksamen etter fjerde ledd må være bestått førpraksiskandidaten melder seg til fag- eller svenneprøven.

Paragraf 3-55 femte ledd fastsetter at en eksamen etter § 3-55 skal utarbeides sentralt ogsensureres lokalt. Dette er som tidligere. Eksamenen er 5 timer skriftlig uten forberedelsesdel.



Dato: 11.08.2010





83

Paragraf 3-55 sjette ledd fastsetter at prøvenemnda kan velge å be praksiskandidaten kommemed forslag til hvor fag- eller svenneprøven skal avholdes. Praksiskandidaten kan for eksempelforeslå at prøven gjennomføres i en bedrift hun/han er ansatt i. Praksiskandidaten kan også besom å komme med forslag om hvordan prøven skal gjennomføres. Prøvenemnda velger om de vilfølge praksiskandidatens forslag eller ikke.

Paragraf 3-55 syvende ledd fastsetter at dersom praksiskandidaten ikke består fag– ellersvenneprøven, må kandidaten vente minst 6 måneder før ny prøve avlegges.

I § 3-55 åttende ledd er det fastsatt at det er praksiskandidaten som selv betaler prøveavgiftenknyttet til fag- eller svenneprøven. Satsene fastsettes av Stortinget.

§ 3-56. Prøvenemnd for fag- og sveineprøvePrøvenemnda for fag- eller sveineprøva blir oppnemnd og administrert av fylkeskommunen,

jf. opplæringslova § 4-8. Ho skal ha minst to medlemmer som har formell fagleg kompetanseinnanfor fagområdet, og så langt det er mogleg, har oppdatert arbeidslivserfaring i faget.Fylkeskommunen skal sikre at det blir tilfredsstillande vurderingsfagleg kompetanse iprøvenemnda.

Fylkeskommunen skal hente inn forslag til medlemmer i prøvenemnda frå partane iarbeidslivet. Fylkeskommunen kan om nødvendig hente inn forslag også frå andre.

Medlemmene må normalt vere eksterne i forhold til lærebedrifta eller skolen der kandidatenhar fått opplæring.

Merknad til § 3-56 Prøvenemnd for fag- og sveineprøveBestemmelsen viderefører tidligere § 4-51. Paragrafen regulerer kravene til sammensetningenav prøvenemnda for fag- og svenneprøver.

Paragraf 3-56 første ledd fastsetter at det er fylkeskommunene som oppnevner og administrererprøvenemnda. Fylkeskommunens oppnevning må være i samsvar med kravene her.Prøvenemnda skal bestå av minst to medlemmer, men fylkeskommunen kan oppnevne fleremedlemmer dersom de ønsker det, for eksempel for å sikre at prøvenemnda har den påkrevdekompetansen. Prøvenemndas medlemmer skal ha formell faglig kompetanse innenforfagområdet. Dette vilkåret kan det ikke dispenseres fra. I tillegg skal prøvenemndas medlemmerså langt det er mulig, ha oppdatert arbeidslivserfaring i faget. Hva som er oppdatertarbeidslivserfaring, er det fylkeskommunen som vurderer. Fylkeskommunen må også sikre atprøvenemnda har tilfredsstillende vurderingsfaglig kompetanse. Det understrekes atvurderingsfaglig kompetanse ikke innebærer en realitetsendring sammenlignet med kravet omvurderingskompetanse i tidligere § 4-51. Begrepsendringen er kun gjort av hensyn til presisjon,det vesentlige er at medlemmene i prøvenemnda har vurderingsfaglig kompetanse, og det ervurderingsfaglig kompetanse som er den korrekte benevnelsen. Når det skal avgjøres om denvurderingsfaglige kompetansen er tilfredsstillende, må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Ikravet til vurderingsfaglig kompetanse ligger det ikke et krav til lærerutdanning. Det vil foreksempel være tilstrekkelig at man minst har gjennomgått fylkeskommunens skolering forprøvenemndsmedlemmer. Prøvenemndas vurderingsfaglige kompetanse trenger ikke væreoppfylt ved oppnevningen, men må være oppfylt før prøvenemnda starter sitt arbeid.

I paragraf 3-56 annet ledd er det fastsatt av fylkeskommunen skal innhente forslag tilprøvenemndsmedlemmer fra partene i arbeidslivet og om nødvendig også fra andre.Fylkeskommunen avgjør selv hvem det er aktuelt å innhente forslag fra.

Paragraf 3-56 tredje ledd fastsetter hovedregelen om at prøvenemnd medlemmene skal væreeksterne. Med eksterne menes det at medlemmene ikke er ansatte i lærebedriften eller skolen



Dato: 11.08.2010





84

der kandidaten har fått sin opplæring. Det kan unntaksvis avvikes fra dette, menfylkeskommunen må sørge for at prøvingen blir i samsvar med forskriftens krav.

§ 3-57. Innhald i og omfang av fag- og sveineprøvaPrøvenemnda har ansvaret for utforminga av fag- og sveineprøva. Lærebedrifta, eventuelt

skolen som alternativ til opplæring i bedrift, kan komme med forslag til arbeidsoppgåver.Fag- og sveineprøva skal prøve kandidaten sin kompetanse i faget slik denne er beskriven i

læreplanen for opplæring i bedrift i lærefaget. Alle kompetansemåla i læreplanen for faget skalkunne prøvast. Arbeidsoppgåvene i prøva skal reflektere krava til fagleg kompetanse.Prøvenemnda har ansvar for at kandidaten sin kompetanse i faget blir prøvd på forsvarleg måte.

Oppgåva skal klart definere innhaldet i det ein forventar av kandidaten sitt arbeid. Innanforramma av kompetansemåla i læreplanen skal oppgåva prøve kandidaten i

a) planlegging av arbeidet og grunngiving for valde løysingarb) gjennomføring av eit fagleg arbeidc) vurdering av eige prøvearbeidd) dokumentasjon av eige prøvearbeid.

Omfanget av prøva skal vere klart definert og innanfor den tidsramma som er fastsett ilæreplanen.

Prøvenemnda kan i ein oppsummerande samtale til slutt stille spørsmål til fagleg avklaring.Oppgåva må utformast slik at ho gir kandidaten reell moglegheit til å utføre eit

kvalitetsmessig godt arbeid innanfor fastsett tidsramme. Dei hjelpemidla kandidaten har brukt ilæretida, skal kunne nyttast under prøva. Det skal gå tydeleg fram korleis dei ulike delane avprøva skal leverast.

I tillegg til oppgåva, skal prøvenemnda samstundes utarbeide eit grunnlag for vurdering avkandidaten sitt arbeid med fag- eller sveineprøva. Hovudpunkta i grunnlaget skal gjerast klarefor kandidaten.

Merknad til § 3-57 Innhald og omfang av fag- og sveineprøvaBestemmelsen viderefører tidligere § 4-52. Det er ikke gjort noen endringer her.

Paragraf § 3-57 første ledd omhandler prøvenemndas ansvar for utformingen av fag- ellersvenneprøven. Prøven skal utformes i samsvar med regelen i bestemmelsen her og andrerelevante bestemmelser i kapitlet. Lærebedriften eller skolen, dersom kandidaten hargjennomført Vg3 i skole, kan komme med forslag til oppgaver. Det understrekes her atlærebedriften/skolen ikke har plikt til dette, men at de kan komme med et slikt forslag. Bådeprøvenemnda og lærebedriften/skolen kan ta initiativ til at lærebedriften/skolen kommer medslike forslag. Prøvenemnda kan dersom det utarbeides forslag, selv velge i hvilken grad dissebrukes.

Paragraf 3-57 annet ledd fastsetter at grunnlaget for vurdering er læreplanen for opplæring ibedrift i kandidatens lærefag. Det som skal vurderes, er kompetansen kandidaten viser knyttettil denne planen. Det kan ikke prøves noe som ligger utenfor læreplanen for opplæring i bedrift.Prøvenemnda kan prøve alle kompetansemålene i læreplanen for bedrift. Videre er det presiserti annet ledd tredje punktum at arbeidsoppgavene skal reflektere kravene til faglig kompetanse.Hva dette innebærer må leses ut av læreplanen for opplæring i bedrift. Prøvenemnda må videresikre at prøvingen skjer på en slik måte at kandidatens kompetanse prøves på en forsvarligmåte. I kravet til forsvarlighet bør det blant annet tolkes inn et krav om bred prøving og atprøvingen er egnet til å vise om kandidaten har den nødvendige kompetanse for yrkesutøvelseinnenfor lærefaget. Dette innebærer at intensjonen bak bestemmelsen for elever i § 3-25 tredjeledd om at ”eksamen skal organiseres slik at eleven eller privatisten skal få vist kompetansensin”, også må sies å kunne gjelde for fag- og svenneprøven.



Dato: 11.08.2010





85

Paragraf 3-57 tredje ledd gjelder innholdet i fag- eller svenneprøven. Ved enhver prøve skal alleelementene i bokstav a til d prøves. Bokstav a slår fast at planlegging av arbeidet skal være endel av fag- og svenneprøven. Samtidig vil det nødvendigvis være forberedelser som må gjøres iforkant av fag- og svenneprøven. Sammen med forskriften § 3-48, som blant annet omtalertilpassing av prøven etter bedriftens virksomhet, gir § 3-59 dermed klare føringer omnødvendigheten av dialog mellom prøvenemnd og bedrift som forberedelse til selve fag- ogsvenneprøven. Det er viktig å skille mellom det som er forberedelser i forkant av fag- ogsvenneprøven, og det som er planlegging av selve arbeidet som skal utføres, og som er en delav svenneprøven. Det er ikke noe som er til hinder for at kandidaten kan være med påutførelsen av disse forberedelsene, så lenge det ikke går klart frem hva selve oppgaven som blirgitt til fag- svenneprøven, går ut på. Slike forberedelser som kandidaten selv gjør, vil da ikke gåinn i vurderingsgrunnlaget. Dersom disse forberedelsene derimot utgjør en del av planleggingenav arbeidet til fag- eller svenneprøven, vil de være en del av prøven og komme innenfortidsrammen for fag- og svenneprøven.

Paragraf 3-57 fjerde ledd regulerer omfanget av fag- eller svenneprøven. Omfanget av prøvenskal være klart definert, og det er viktig at det er mulig å gjennomføre prøven innenfor detskisserte tidsrommet. Tidsrammen for fag- eller svenneprøven er fastsatt i læreplanen foropplæring i bedrift og angir det antall virkedager som prøven normalt skal gjennomføresinnenfor. Denne tidsrammen kan ikke deles opp. Dersom tidsrammen er to dager, kan ikke fag-og svenneprøven deles opp slik at den ene dagen gjennomføres på en mandag, mens den andreog avsluttende dagen gjennomføres på en fredag. Gjennomføringen av en slik ”todagers” fag- ogsvenneprøve vil i et slikt tilfelle ikke kunne skilles fra en tilsvarende prøve med ramme på 5dager, med oppstart mandag og avslutning fredag, og er derfor ikke tillatt. Bestemmelser omtidsrammen er videre utdypet i sjette ledd.

Paragraf 3-57 femte ledd gir prøvenemnda mulighet til å avslutte fag- eller svenneprøven meden oppsummerende samtale med kandidaten. Her kan prøvenemnda stille kandidaten spørsmålmed sikte på faglig avklaring. Det understrekes at denne samtalen ikke bare kan brukes tilavklaringer fra prøvenemndas side, men at det også er en mulighet for kandidaten til å få vistkompetansen sin. Prøvenemnda avgjør selv om det er behov for en slik samtale, men detunderstrekes at det bør baseres på grundige vurderinger dersom prøvenemnda velger å ikkegjennomføre samtalen.

I § 3-57 sjette ledd første punktum er det fastsatt at oppgaven må utformes på en slik måte atkandidaten har en reell mulighet til å gjennomføre den innenfor den skisserte tidsrammen.Forholdet mellom oppgaven, omfanget og tid må være slik at kandidaten kan gjennomførearbeidet på en kvalitetsmessig god måte. Dette har blant annet betydning for hvor omfattendeprøven kan være. Annet punktum gjelder bruk av hjelpemidler. Her gis kandidaten rett til åbruke de hjelpemidlene som hun/han har brukt i læretiden. Tredje punktum slår fast at det skalgå tydelig frem hvordan de ulike delene av prøven skal leveres.

Paragraf 3-57 syvende ledd pålegger prøvenemnda en plikt til å utarbeide et grunnlag forvurdering av kandidatens arbeid med fag- eller svenneprøven. Dette grunnlaget skal utarbeidessamtidig med at prøven utformes, og kan sammenlignes med de sensorveiledningene somutformes til eksamen. Her skal det gå tydelig frem hva som forventes av kandidaten for å få deulike karakterene. Hovedpunktene i dette grunnlaget skal gjøres kjent for kandidaten. Paragraf §3-1 fjerde ledd første punktum kommer også til anvendelse her.

§ 3-58. Gjennomføring av fag- og sveineprøvaPrøvenemnda skal vere på prøvestaden ved prøvestart og prøveslutt, og skal utføre

nødvendig inspeksjon og vurdering av kandidaten sitt arbeid i prøveperioden og ved prøveslutt.



Dato: 11.08.2010





86

Fylkeskommunen er ansvarleg for at det blir ført tilsyn under heile prøva. Prøvenemnda kanikkje delegere ansvaret for å vurdere kandidaten til tilsynspersonar.

Ved prøvestart skal prøvenemnda levere oppgåva til kandidaten.Prøvenemnda skal føre protokoll der dei ulike sidene ved prøvegjennomføringa blir

dokumenterte. Prøveprotokollen skal vere så utfyllande at han kan gi eit godt bilete av sjølveprøvegjennomføringa i ei eventuell klagebehandling.

Merknad til § 3-58 Gjennomføring av fag- og sveineprøvaBestemmelsen er en videreføring av § 4-53. Det er ikke gjort endringer i bestemmelsen.Paragrafen regulerer prøvenemndas oppgaver ved gjennomføringen av fag- og svenneprøver.

Paragraf 3-58 første ledd fastsetter at prøvenemnda skal være til stede ved prøvestart og vedprøveslutt. Med prøvenemnda menes det her alle prøvenemndas medlemmer. Ved oppstart avfag- og svenneprøven kan det for eksempel bli gitt informasjon eller stilt spørsmål som bådekandidaten og prøvenemnda må være kjent med. Det er ikke nødvendig at hele nemnda ersamlet hver gang arbeidet blir vurdert i prøveperioden, men ved den samlede vurderingen vedprøveslutt skal alle nemndsmedlemmene delta. Prøvenemnda skal ved gjennomføringen av enprøve utføre nødvendig inspeksjon og vurdering av kandidatens arbeid både i prøveperioden ogved prøveslutt. I første ledd annet punktum er det fastsatt av fylkeskommunen har ansvaret forat det blir ført tilsyn under hele prøven. For å kunne oppfylle oppgavene som prøvenemnda haretter leddet her, må det være til stede minst ett av medlemmene i prøvenemnda i løpet avprøveperioden. Medlemmene av prøvenemnda kan også ha ansvaret for tilsynet medkandidaten. Fylkeskommunen kan også la andre ha ansvaret for tilsynet underveis, men dettefratar ikke prøvenemnda deres ansvar for å utføre nødvendig inspeksjon og vurdering avkandidatens arbeid i prøveperioden. At dette ansvaret ikke kan delegeres, er understreket i sistepunktum i første ledd.

Paragraf 3-58 annet ledd fastsetter at prøvenemnda ved prøvestart skal levere oppgaven tilkandidaten. Dette skal ikke gjøres av noen som ikke er medlem av prøvenemnda.

I § 3-58 tredje ledd er prøvenemndas plikt til dokumentering av fag- og svenneprøver regulert.Prøvenemnda skal føre en protokoll hvor de ulike sidene av prøvegjennomføringendokumenteres. Hensikten med denne protokollen er knyttet til eventuelle klagesaker.Protokollen skal være så utfyllende at den kan gi et godt bilde av prøvegjennomføringen. Dettevil innebære at det ikke bare er tilstrekkelig at resultatet av prøven dokumenteres.Prøveprotokollen vil være et av sakens dokumenter, og kandidaten skal dersom hun/han ber omå få se sakens dokumenter, også få se prøveprotokollen, jf. forvaltningsloven § 18.

§ 3-59. Vurdering av fag- og sveineprøvaPrøvenemnda skal vurdere kandidaten sin kompetanse slik han er dokumentert gjennom

fag- eller sveineprøva, og fastsetje karakter.Karakteren skal gi uttrykk for i kva grad kandidaten har nådd måla i læreplanen for faget

som kandidaten er prøvd i.Ved vurderinga skal den tredelte skalaen som er fastsett i § 3-4 sjette ledd, brukast.Fylkeskommunen fastset ved oppnemninga kven av medlemmene i prøvenemnda som skal

avgjere karakteren, dersom det er usemje når stemmetalet er likt.

Merknad til § 3-59 Vurdering av fag- og sveineprøvaBestemmelsen viderefører tidligere § 4-54. Det er ikke gjort endringer her.

Paragraf 3-59 første ledd fastsetter at når prøvenemnda skal vurdere kandidatens kompetanseved en fag- eller svenneprøve, er det kompetansen slik den er dokumentert gjennom prøven



Dato: 11.08.2010





87

som skal vurderes før prøvenemnda fastsetter karakteren. Prøvenemnda skal ikke trekke inn ivurderingen forhold som ikke var en del av prøven.

Paragraf 3-59 annet ledd utdyper første ledd og viser at grunnlaget for vurdering er målene ilæreplanen for faget som kandidaten har blitt prøvd i. Med målene for opplæringen siktes dether til kompetansemålene i læreplanen for opplæringen i bedrift.

I § 3-59 tredje ledd vises det til den karakterskalaen for fag- og svenneprøver som er fastsatt i§ 3-4 sjette ledd.

Paragraf 3-59 fjerde ledd omhandler de tilfellene hvor prøvenemnda er uenig om hvilkenkarakter kandidaten skal ha. Fylkeskommunen skal ved oppnevningen av prøvenemnda fastsettehvem som avgjør karakteren dersom det er uenighet og stemmetallet er likt. Det vises ellers tilbestemmelser i §§ 3-58 tredje ledd og 3-61.

§ 3-60. Utarbeiding, innhald og vurdering av kompetanseprøvaFylkeskommunen har ansvaret for at kompetanseprøver blir utarbeidde og vurderte.

Lærekandidatane skal prøvast i forhold til dei måla som er fastsette for kandidaten, jf.opplæringslova § 4-4. Innanfor dei rammene som opplæringsmåla set, skal prøva utarbeidast oggjennomførast etter same prinsipp som for fag- og sveineprøver, jf. § 3-57 og § 3-58.

Karakteren skal gi uttrykk for i kva grad kandidaten har nådd måla som er fastsette forkandidaten.

Ved vurderinga skal den tredelte skalaen som er fastsett i § 3-4 sjette ledd, brukast.Fylkeskommunen er ansvarleg for at det blir ført protokoll der dei ulike sidene ved

prøvegjennomføringa blir dokumenterte. Prøveprotokollen skal vere så utfyllande at han kan gieit godt bilete av sjølve prøvegjennomføringa i ei eventuell klagebehandling.

Merknader til § 3-60 Utarbeiding, innhald og vurdering av kompetanseprøvaBestemmelsen viderefører tidligere § 4-55. Realiteten er ikke endret her.

Paragraf 3-60 første ledd fastsetter at det er fylkeskommunen som har ansvaret for utarbeidelseog vurdering av kompetanseprøven for lærekandidater. At det ikke er en prøvenemnd som hardette ansvaret slik det er for fag- og svenneprøver, jf. § 3-57 første ledd, har sammenheng medat fylkeskommunen ikke plikter å oppnevne en prøvenemnd for kompetanseprøver.Fylkeskommunen kan dersom de ønsker det, oppnevne en prøvenemnd som ivaretar oppgaveneetter § 3-60, eller de kan velge å organisere utarbeidelsen og vurderingen av kompetanseprøverpå annen måte. Fylkeskommunen må uansett sikre at de som er ansvarlige for prøvingen avkandidaten, sørger for at lærekandidaten blir prøvd i forhold til de målene som er fastsatt forkandidaten, jf. opplæringsloven § 4-4. Målene er ikke nødvendigvis sammenfallende medkompetansemålene i læreplanen for opplæring i bedrift i faget. Kompetanseprøven skalutarbeides og gjennomføres etter de samme prinsippene som fag- og svenneprøven, jf. §§ 3-57og 3-58, men skal være innenfor de rammene som lærekandidatens opplæringsmål setter. Dettekan ha noen konsekvenser for hva kandidaten prøves i. Det innebærer blant annet at de somoppnevnes som ansvarlige for vurderingen av kompetanseprøven, må de følge reglene omtilstedeværelse og oppgaver under prøven og om sensurering som prøvenemnda skal følge etter§ 3-58 første ledd. Det innebærer også at kompetanseprøven, så langt det er mulig innenfor deopplæringsmålene kandidaten har, skal følge rammene i § 3-57.

Paragraf 3-60 annet ledd utdyper vurderingsgrunnlaget for kompetanseprøven. Her er detfastsatt at det er lærekandidatens kompetanse i forhold til de opplæringsmålene hun/han harfått fastsatt i opplæringsplanen sin, som er grunnlaget for vurdering, jf. opplæringsloven § 4-4.



Dato: 11.08.2010





88

Dette er et avvik fra prinsippet i § 3-3 om at grunnlaget for vurdering er de samlendekompetansemålene i læreplanen for faget.

Paragraf 3-60 tredje ledd fastsetter at karakterskalaen for fag- eller svenneprøver ogkompetanseprøver, som er fastsatt i § 3-4, også skal brukes for kompetanseprøver.

I § 3-60 fjerde ledd er fylkeskommunens plikt til å sørge for dokumentering avkompetanseprøven regulert. Den oppnevnte prøvenemnda skal føre en protokoll hvor de ulikesidene av prøvegjennomføringen dokumenteres. Hensikten med denne protokollen er knyttet tileventuelle klagesaker. Protokollen skal være så utfyllende at den kan gi et godt bilde avprøvegjennomføringen. Dette betyr at det ikke er tilstrekkelig at det kun er resultatet av prøvensom dokumenteres. Prøveprotokollen vil være et av sakens dokumenter, og kandidaten skaldersom hun/han ber om å få se sakens dokumenter, også få se prøveprotokollen, jf.forvaltningsloven § 18.

§ 3-61. Oppbevaring av prøvearbeid for fag- og sveineprøvaEr fag- eller sveineprøva ikkje bestått, skal prøvenemnda i samråd med fylkeskommunen

syte for oppbevaring av prøvearbeidet. Prøvearbeidet skal så langt råd er, takast vare på slikkandidaten leverte det frå seg. Dersom prøvearbeidet ikkje kan takast vare på, skal det sikrastmed fotografi eller ei nøyaktig beskriving med tanke på framlegging i ei eventuellklagebehandling.

Merknad til § 3-61 Oppbevaring av prøvearbeid for fag- og sveineprøvaBestemmelsen viderefører tidligere § 4-56. Det er ikke gjort noen endringer her.

Bestemmelsen regulerer oppbevaring av prøvearbeidet i de tilfellene hvor kandidaten ikke bestårfag- eller svenneprøven. Bestemmelsen pålegger prøvenemnda i samråd med fylkeskommunenen plikt til å ta vare på prøvearbeidet. I de tilfellene hvor det ikke er mulig å ta vare påprøvearbeidet, må prøvenemnda sikre at prøvearbeidet likevel kan dokumenteres, for eksempelgjennom fotografier, en beskrivelse av prøvearbeidet, videoopptak eller annet.

§ 3-62. Ny fag- og sveineprøve og kompetanseprøveDersom fag- eller sveineprøva eller kompetanseprøva ikkje er bestått, kan lærlingen,

eleven eller lærekandidaten melde seg til ny prøve. Læretida kan eventuelt bli forlengd vedfrivillig avtale mellom lærebedrifta og lærlingen eller lærekandidaten. Fylkeskommunen haransvaret for gjennomføringa av ny fag- eller sveineprøve eller kompetanseprøve.Fylkeskommunen dekkjer utgiftene som lærebedrifta har med å gjennomføre prøva.

Dersom ein praksiskandidat ikkje består fag- eller sveineprøva, kan han eller ho melde segtil ny prøve. Denne kan tidlegast takast seks månader etter prøva som ikkje var bestått.Praksiskandidatar må sjølve melde seg til ny fag- eller sveineprøve og betale ny prøveavgift.

Merknad til § 3-62 Ny fag-/sveineprøve og kompetanseprøveBestemmelsen viderefører tidligere § 4-57. Det er gjort enkelte presiseringer her for at ordlydeni §§ 3-62 og 3-34 om ny eksamen for elever skal bli harmonisert. Lærlinger og lærekandidaterskal ikke ha en dårligere rett til ny fag- eller svenneprøve eller kompetanseprøve enn elever hartil ny eksamen. Det er de samme prinsippene som ligger til grunn her.

I § 3-62 første ledd første punktum regulerer ny fag- eller svenneprøve eller kompetanseprøvefor elever, lærlinger og lærekandidater. Ordlyden er endret slik at eleven, lærlingen ellerlærekandidaten har rett til ny prøve. Dette innebærer ingen endring fra tidligere rett. Endringener kun gjort for at ordlyden skal bli mest mulig lik ordlyden i § 3-34. I annet punktum fremgår



Dato: 11.08.2010





89

det at i tilfeller hvor eleven, lærlingen eller lærekandidaten har rett til ny prøve etterbestemmelsen her, kan læretiden eventuelt utvides. Dette gjøres gjennom en frivillig avtalemellom lærlingen/lærekandidaten og lærebedriften. Det understrekes at lærebedriften ikke erpliktig til å forlenge læretiden. Fylkeskommunen vil heller ikke kunne tvinge lærebedriften til åutvide læretiden med hjemmel i § 3-62 første ledd annet punktum. I § 3-62 første ledd tredjepunktum er fylkeskommunens ansvar for gjennomføringen av ny fag- eller svenneprøve ellerkompetanseprøve fastsatt. Fylkeskommunen skal dekke utgiftene som lærebedriften eventuelthar ved gjennomføring av en ny prøve. Fylkeskommunen kan ikke kreve at lærebedriften ellereleven, lærlingen eller lærekandidaten selv skal dekke disse utgiftene.

Paragraf 3-62 annet ledd regulerer ny fag- eller svenneprøve for praksiskandidater. Ordlyden erendret her, men dette innebærer ingen innholdsmessige endringer fra tidligere § 4-57.Endringene er kun gjort for å få tydeligere frem hva som er gjeldende rett. Det fremgår her atogså praksiskandidater kan ha rett til ny prøve. Prøven kan tidligst avlegges seks måneder etterat prøven ikke ble bestått. Det er ikke adgang til å dispensere fra denne fristen. Dersom enpraksiskandidat vil ta en ny prøve, er det praksiskandidaten selv som har ansvaret for å meldeseg til prøven, ikke fylkeskommunen. Meldingen skal skje til fylkeskommunen.Praksiskandidaten må selv betale ny prøveavgift.

§ 3-63. Utsett fag-/sveineprøve og kompetanseprøveEin lærling, elev, praksiskandidat eller lærekandidat som har dokumentert fråvær ved fag-

/sveineprøva eller kompetanseprøva, har rett til å framstille seg til utsett prøve. Utsett prøveskal haldast så snart det er praktisk mogleg.

Fråvær frå prøva blir rekna som dokumentert når lærlingen, lærekandidaten ellerpraksiskandidaten er hindra frå å stille til prøva, når hindringa er uføreseieleg og han eller hoelles ikkje kan lastast for hindringa. Kandidaten må leggje fram dokumentasjon på dette.

Praksiskandidatar må sjølve melde seg til utsett fag- eller sveineprøve og betale nyprøveavgift.

Merknad til § 3-63 Utsett fag-/sveineprøve og kompetanseprøveBestemmelsen innebærer noen endringer fra tidligere § 4-57. Endringene er gjort for åharmonisere denne bestemmelsen med § 3-35 om utsatt eksamen for elever og harsammenheng med endret begrepsbruk når det gjelder fravær. For mer utfyllende kommentarertil første og annet ledd se § 3-35, merknadene her gjelder også for denne bestemmelsen.

I § 3-63 tredje ledd er det fastsatt at praksiskandidater selv har ansvaret for å melde seg tilutsatt fag- eller svenneprøve samt å betale prøveavgiften. Meldingen skjer til fylkeskommunen.

§ 3-64. Særleg tilrettelegging av fag-/sveineprøva og kompetanseprøvaLærlingar, lærekandidatar, elevar eller praksiskandidatar med behov for særskild

tilrettelegging skal kunne få forholda lagde til rette slik at dei kan få vist kompetansen sin ut fråkompetansemåla i læreplanen for faget. Fylkeskommunen kan samtykkje i at gjennomføringa avfag-/sveineprøva eller kompetanseprøva blir særskild tilrettelagd. Tiltaka må vere tilpassabehova til lærlingen, lærekandidaten og praksiskandidaten så langt råd er.

Tiltaka må ikkje føre til at lærlingen, lærekandidaten, eleven eller praksiskandidaten fårfordelar framfor andre som ikkje får tilrettelegging av prøva. Tilrettelegginga må heller ikkjevere så omfattande at lærlingen, lærekandidaten, eleven eller praksiskandidaten ikkje blir prøvdi kompetansemåla i læreplanen for faget. Der det i kompetansemåla er kravd skriftlege,munnlege eller praktiske ferdigheiter, er det ikkje høve til å leggje til rette prøva slik at desseferdigheitene ikkje blir prøvde.



Dato: 11.08.2010





90

Fylkeskommunen avgjer etter søknad kva for ordningar som skal nyttast for lærlingar,lærekandidatar, elevar og praksiskandidatar. Avgjerda til fylkeskommunen er eit enkeltvedtaksom kan påklagast etter reglane i forvaltningslova. Fylkeskommunen kan krevje uttale frå einsakkunnig instans. Særskild tilrettelegging av prøva krev ikkje enkeltvedtak omspesialundervisning.

Merknad til § 3-64 Særleg tilrettelegging av fag-/sveineprøva og kompetanseprøvaBestemmelsen viderefører og utdyper tidligere § 4-59. Denne bestemmelsen er langt på veilikelydende med § 3-32. Formuleringene i § 3-32 er tatt inn i § 3-64 for tydeligere å få fremhvilke vurderinger som må gjøres dersom eleven, lærlingen, lærekandidaten ogpraksiskandidaten har behov for særskilt tilrettelegging av fag- eller svenneprøven ellerkompetanseprøven, og hvilke saksbehandlingsregler som regulerer dette.

Paragraf 3-63 første ledd førte punktum bygger på tidligere § 4-59 første ledd, men tydeliggjørat forholdene skal legges til rette slik at kandidaten skal få vist sin kompetanse i forhold tillæreplanen i faget. Her er altså læreplanen trukket tydeligere inn. I annet punktum erfylkeskommunens mulighet til å tilpasse tiltakene tydeliggjort, dette er som nå. Tredje punktumfastsetter at tiltakene må være tilpasset den enkelte så langt det er mulig. Dette er som i § 3-32, se merknader til denne bestemmelsen for utdyping av dette.

Paragraf 3-63 annet ledd er nesten identisk med § 3-32 annet ledd. Det vises til merknader tildenne bestemmelsen. Den eneste forskjellen på disse bestemmelsene er at § 3-64 annet leddsiste punktum ikke viser til det som er fastsatt i eksamensformen for faget. Dette harsammenheng med at det her vil være fag- eller svenneprøven eller kompetanseprøven og kravsatt til denne som avgjør hvilke tilpasninger som ikke kan gjøres. Det er ikke ulikeeksamensformer på samme måte som for eksamen i skole.

Paragraf 3-64 tredje ledd inneholder saksbehandlingsregler for søknader om særligtilrettelegging. Det er fylkeskommunen som her har myndighet til å fatte enkeltvedtak omsærlig tilrettelegging. For øvrig er reglene her tilsvarende § 3-32 tredje ledd, se derformerknader til denne. Paragraf 3-64 regulerer ikke hvem som er klageinstans, men i og med atdet er fylkeskommunen som treffer vedtaket om særlig tilrettelegging etter bestemmelsen her,kan ikke fylkeskommunen være klageinstans. Dette innebærer at klageinstansen forenkeltvedtak etter § 3-64 er som for enkeltvedtak etter § 3-32, nemlig fylkesmannen.

§ 3-65. Reaksjonsmåtar ved fuskFag-/sveineprøve og kompetanseprøve kan annullerast dersom kandidaten har fuska eller

forsøkt å fuske ved prøva.Spørsmålet om annullering av fag- eller sveineprøva skal avgjerast av prøvenemnda.

Fylkeskommunen avgjer kven som kan annullere kompetanseprøva. Lærlingen, lærekandidaten,eleven eller praksiskandidaten skal ha høve til å uttale seg munnleg for den/dei som tekavgjerda, før det blir gjort enkeltvedtak om annullering av prøva. Lærlingen, lærekandidaten,eleven eller praksiskandidaten har likevel rett til å fullføre prøva. Enkeltvedtak om annullering avfag- og sveineprøve eller kompetanseprøve kan påklagast til fylkesmannen.

Dersom fag-/sveineprøva eller kompetanseprøva blir annullert på grunn av fusk eller forsøkpå fusk, kan kandidaten gå opp til ny prøve tidlegast eit år etter den annullerte prøva.

Merknad til § 3-65 Reaksjonsmåtar ved fuskBestemmelsen viderefører og utdyper tidligere § 4-60 om hvordan saker om fusk skalbehandles. Hensynet til elevens, lærlingens, lærekandidatens og praksiskandidatensrettssikkerhet begrunner endringene som er gjort. Endringen tilsvarer reglene som gjelder i



Dato: 11.08.2010





91

forbindelse med fusk eller mistanke om fusk ved eksamen i forbindelse med opplæring i skole,jf. § 3-37 fjerde og femte ledd.

Paragraf 3-65 gir adgang til å annullere fag- eller svenneprøve eller kompetanseprøve dersomkandidaten har fusket. Konsekvensen av en annullering er at prøven blir en nullitet, det vil si atden anses som aldri å ha eksistert. Konsekvensen er ikke at kandidaten får ”ikke bestått”. Ikkebestått er en karakter og innebærer en vurdering av kandidatens kompetanse. Dersom det kandokumenteres fusk eller forsøk på fusk, skal ikke prøven vurderes. Hva som regnes som fusk, erikke regulert i bestemmelsen her. Dette vil måtte vurderes konkret, blant annet på grunnlag avhvilke tillatte hjelpemidler kandidaten kan ha.

Paragraf 3-65 annet ledd første punktum regulerer annullering av fag- eller svenneprøven pågrunnlag av fusk eller forsøk på fusk. For fag- eller svenneprøver er det prøvenemnda som harmyndighet til å avgjøre spørsmål om fusk. For kompetanseprøver er det særskilt regulert i annetpunktum at det er fylkeskommunene som har ansvaret for annullering av prøven på grunnlag avfusk. Fylkeskommunen kan delegere dette ansvaret til andre. Årsaken til at ansvaret ikke er lagttil en prøvenemnd, er at det ikke er pålagt med prøvenemnd i forbindelse medkompetanseprøver, se merknad til § 3-49 tredje ledd. Tredje punktum flg. gjelder både fag-eller svenneprøver og kompetanseprøver. Tredje punktum gir kandidaten rett til å uttale segmuntlig før enkeltvedtak om annullering av prøven på grunnlag av fusk treffes. Dette harsammenheng med det kontradiktoriske prinsippet. Det er viktig at kandidaten får en reellmulighet til å uttale seg til den som treffer vedtaket. Dersom vedkommende ikke har fått en slikmulighet, kan det få konsekvenser for annulleringsvedtakets gyldighet. Det vises her tilforvaltningsloven § 41. I de tilfeller hvor fusk er påbevist eller mistenkes, har kandidaten rett tilå fullføre prøven. Prøvenemnda kan for eksempel ikke bestemme at kandidaten ikke fårgjennomføre prøven. Dette har sammenheng med at enkeltvedtaket om annullering av prøvenpå grunnlag av fusk eller forsøk på fusk er et enkeltvedtak som kan påklages til fylkesmannen.Dersom fylkesmannen i sin klagebehandling gir kandidaten medhold, vil det at kandidaten ikkefikk fullføre prøven, ha de samme konsekvensene som en annullering ville hatt. Av hensyn tilkandidatens rettssikkerhet skal derfor kandidaten kunne fullføre prøven dersom hun/han ønskerdette.

I § 3-65 tredje ledd er det satt en tidsfrist for hvor tidlig en kandidat som har fått en fag- ellersvenneprøve eller kompetanseprøve annullert på grunnlag av fusk eller forsøk på dette, kan gåopp til ny prøve. Det tidligste kandidaten kan gå opp til den nye prøven, er ett år ettergjennomføringen av den annullert prøven. Fylkeskommunen kan ikke dispensere fra dette.

§ 3-66. Bortvising frå fag-/sveineprøva og kompetanseprøvaLærlingar, lærekandidatar, eleven og praksiskandidatar skal ikkje hindre eller forstyrre

gjennomføringa av fag-/sveineprøva eller kompetanseprøva. Dersom åtferda til ein kandidat er istrid med denne føresegna, kan kandidaten etter å ha blitt åtvara, visast bort. Leiaren avprøvenemnda avgjer spørsmålet om bortvising frå fag- og sveineprøva. Fylkeskommunen avgjerkven som kan vise bort kandidatar frå kompetanseprøva. Kandidaten skal ha høve til å uttaleseg munnleg for den som tek avgjerda, før det blir gjort enkeltvedtak om bortvising.

Dersom ein kandidat får medhald i klage på bortvising, har han eller ho rett til ny fag-/sveineprøve eller kompetanseprøve.

Merknad til § 3-66 Bortvisning frå fag- og sveineprøva og kompetanseprøvaBestemmelsen viderefører tidligere § 4-61 og utdyper denne på sentrale punkter. Dette er gjortfor å sikre lærlingens, lærekandidatens, elevens og praksiskandidatens rettssikkerhet. Dette ertilsvarende regler som gjelder for bortvisning fra eksamen i skole, jf. § 3-36. Bestemmelseninneholder et selvstendig grunnlag for å bortvise elever, lærlinger, lærekandidater og



Dato: 11.08.2010





92

praksiskandidater fra fag- eller svenneprøve eller kompetanseprøve. For lærlinger,lærekandidater og praksiskandidater vil denne bestemmelsen være det eneste rettsligegrunnlaget for bortvisning. Elever kan også bortvises med hjemmel i skolens ordensreglement,jf. opplæringsloven 3-7, siden også fag- eller svenneprøven vil regnes som en del avopplæringen.

Paragraf 3-36 første ledd inneholder grunnlaget for bortvisning, nemlig at kandidaten på en ellerannen måte hindrer eller forstyrrer gjennomføringen av prøven. Det vil ikke være mulig åbortvise vedkommende fra prøven med mindre atferden oppfattes som rettsstridig etter dette.Det er ikke sagt noe nærmere om hva som ligger i begrepene hindrer eller forstyrrer, men detmå antas at det kun er de groveste tilfellene av forstyrrelser og hindring som reguleres av dennebestemmelsen.

I § 3-66 første ledd annet, tredje og fjerde punktum er det oppstilt ytterligere vilkår forbortvisning. Bortvisning er en svært streng sanksjon, og bortvisning fra en fag- ellersvenneprøve eller kompetanseprøve er intet unntak. Konsekvensen av bortvisning fra prøven erat kandidaten ikke vil få gjennomført prøven, og at kandidaten må ta denne eksamen på etsenere tidspunkt og kan bli forsinket i oppstarten av sin yrkesutøvelse. Det er derfor viktig atdet stilles strenge krav til en beslutning om bortvisning. I annet punktum er det oppstilt et kravom at kandidaten må ha fått en advarsel først. Det skal være mulig å korrigere atferden. Itredje punktum er det klargjort at det for fag- eller svenneprøver er lederen av prøvenemndasom kan avgjøre om bortvisning skal skje. Fylkeskommunen avgjør hvem som har myndighet tilå avgjøre spørsmål om bortvisning for kompetanseprøver. Det understrekes at dette ikke mådelegeres i strid med forsvarlighetsprinsippet i forvaltningsretten. Før det fattes enkeltvedtak ombortvisning, skal kandidaten ha fått mulighet til å uttale seg. Dette følger av femte punktum oger et utslag av det kontradiktoriske prinsipp. Kandidaten kan påklage enkeltvedtaket tilfylkesmannen.

Paragraf 3-66 annet ledd gir kandidater som får medhold i en klage om urettmessig bortvisning,rett til ny fag- eller svenneprøve eller kompetanseprøve. Fylkeskommunen vil ha ansvaret for ådekke utgifter forbundet ved en ny prøve etter bestemmelsen her. Dette gjelder også forpraksiskandidater.

§ 3-67. Krav til fag- og sveinebrevFag- eller sveinebrev blir utferda som dokumentasjon for bestått fag- eller sveineprøve.Før fag- eller sveinebrev kan utferdast, må normalt alle relevante fag og eksamenar vere

bestått.I særskilde tilfelle kan fag- eller sveinebrev likevel utferdast til lærlingar og elevar sjølv om

dei ikkje har bestått i inntil to av fellesfaga, jf. § 3-51 andre ledd. Samtykke til slikt unntak kanbli gitt når:

a) lærlingen eller eleven har vore friteken for vurdering med karakter i faget eller faga igrunnskolen

b) lærlingen eller eleven har vore friteken for vurdering med karakter i faget eller faga iden vidaregåande skolen

c) lærlingen eller eleven har spesifikke lærevanskar, t.d. store lese- og skrivevanskareller store matematikkvanskar. Slike vanskar kan også vurderast etter atstandpunktkarakteren er sett eller eksamen eller fagprøva er gjennomført.

Før søknader om unntak kan behandlast, skal det liggje føre dokumentasjon som viser atvilkåra er oppfylte. Før søknader om unntak etter punkt c) kan bli behandla, skal det liggje føreei sakkunnig vurdering frå den pedagogisk-psykologiske tenesta. Fylkeskommunen avgjersøknader om unntak i samsvar med vilkåra ovanfor. Vedtak kan tidlegast gjerast i samband med



Dato: 11.08.2010





93

overgangen til læreforhold. Det kan ikkje bli gitt førehandstilsegn om unntak etter denneføresegna.

Praksiskandidatar er fritekne frå kravet til fellesfag for å få utferda fag- eller sveinebrev.I dei lærefaga der det er knytt offentleg nasjonal eller internasjonal sertifisering til eit

utferda fag- eller sveinebrev, kan ein ikkje gi fritak i strid med slike sertifiseringsføresegner.Dette gjeld både elevar, lærlingar og praksiskandidatar.

Fylkeskommunen skal gjere bedriftene merksame på dei høva til unntak og fritak som ennemnde ovanfor, når det blir teikna kontrakt.

Fylkeskommunen er ansvarleg for utferding av fag- eller sveinebrev.

Merknad til § 3-67 Krav til fag- og sveinebrevBestemmelsen viderefører tidligere § 4-62 i uendret form. Det understrekes også atbestemmelsen her ikke er et grunnlag for fritak fra vurdering med karakter. Fritak fra vurderingmed karakter er uttømmende regulert i §§ 3-22 til 3-24. Bestemmelsen her er knyttet til rettentil dokumentasjon og at eleven/lærlingen likevel kan få fag- eller svennebrev selv om hun/hanikke oppfyller kravene til fag- eller svennebrev. Det understrekes at det ikke er adgang til å gien forhåndsgodkjennelse.

Paragraf 3-67 første ledd fastsetter at fag- eller svennebrev utferdiges som dokumentasjon forbestått fag- eller svenneprøve. Om kandidaten skal ha fagbrev eller svennebrev, er fastsatt itilbudsstrukturen for videregående opplæring, se rundskriv Udir-8-2010 og læreplanen foropplæring i bedrift.

Paragraf 3-67 annet ledd fastsetter vilkår for at kandidaten skal ha rett til fagbrev ellersvennebrev. For å få fag- eller svennebrev må kandidaten ha bestått alle relevante fag ogeksamener. Med relevante fag og eksamener menes de fag og eksamener som inngår iutdanningsprogrammet ifølge Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det finnes et snevert unntakfra dette kravet i tredje ledd.

Paragraf 3-67 tredje ledd regulerer vilkårene for utstedelse av fag- eller svennebrev i detilfellene hvor kravene i annet ledd ikke er oppfylt. For det første er ordningen avgrenset til ågjelde tilfeller hvor lærlingen eller eleven ikke har bestått. Med ikke bestått menes det ateleven/lærlingen har fått karakteren 1 i standpunktkarakter eller i eksamenskarakter.Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse dersom det ikke er grunnlag for vurdering i faget, jf.§ 3-3. Det skal altså være fastsatt en karakter. For det andre er ordningen avgrenset til å kungjelde for fellesfagene. Dersom eleven/lærlingen har fått karakteren 1 istandpunktkarakter/eksamenskarakter i et av programfagene, vil det ikke være adgang til åutferdige fag- eller svennebrev. Det er videre regulert i at det kun er dersom eleven/lærlingen itillegg oppfyller ett av vilkårene i tredje ledd bokstav a til c at fylkeskommunen kan samtykke tilat vitnemål utferdiges. Etter bokstav a gjelder ordningen dersom eleven/lærlingen har værtfritatt fra vurdering med karakter i faget/fagene i grunnskolen. Dette vil i første rekke værefritak fra vurdering med karakter på grunnlag av at eleven/lærlingen var fritatt fra vurderingmed karakter på grunnlag av enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP, jf. § 3-20. Etterbokstav b vil det også kunne utstedes vitnemål dersom eleven/lærlingen har vært fritatt fravurdering med karakter i videregående opplæring. I praksis gjelder dette for voksne som harhatt fritak fra vurdering i videregående skole før 1999 etter forskrift til lov om videregåendeopplæring. De eneste fritakshjemlene i forskriften nå er fritak fra vurdering med karakter iskriftlig sidemål etter 3-22 eller fritak fra den praktiske delen i kroppsøving etter § 3-23. Eleversom har rett til fritak fra vurdering med karakter etter §§ 3-22 eller 3-23, vil uansett ha krav påfag- eller svennebrev etter § 3-67 annet ledd. I bokstav c er det fastsatt at elever/lærlinger somhar spesifikke lærevansker, eksempelvis store lese- og skrivevansker eller matematikkvansker,likevel kan få fag- eller svennebrev. Vurderingen av om eleven/lærlingen likevel skal få fag- ellersvennebrev, kan ikke foretas før tidspunktet for at dokumentasjonen skal utstedes. Det vil si at



Dato: 11.08.2010





94

den må foretas etter at fag- eller svenneprøven er avlagt på Vg3. Det er i fjerde ledd fastsattnærmere krav til dokumentasjonen av at eleven/lærlingen oppfyller vilkåret her.

Paragraf 3-67 fjerde ledd fastslår at før søknader etter tredje ledd kan behandles, skal detforeligge dokumentasjon som viser at vilkårene er oppfylt. Her er det fastsatt at før søknaderetter bestemmelsen her kan behandles, skal det foreligge dokumentasjon om at vilkårene eroppfylt. Denne dokumentasjonen må være av nyere dato. Hva som er ny nok dokumentasjon, erdet fylkeskommunen som avgjør. Det er i tredje og fjerde punktum oppstilt særlige krav tildokumentasjon i forbindelse med unntaket i tredje ledd bokstav c. For at søknader etter bokstavc skal kunne behandles, må det foreligge en sakkyndig vurdering. Det er PP-tjenesten som skalsørge for at en slik sakkyndig vurdering utarbeides. Det er eleven/lærlingen som har ansvaretfor å fremskaffe denne dokumentasjonen. Det er fylkeskommunen som avgjør søknader etterdenne bestemmelsen. Det er også understreket her at det ikke gis forhåndstilsagn. Detteinnebærer at det ikke kan innvilges søknader om utstedelse av fag- eller svennebrev førtidspunktet for utferdigelse av dette, dvs. etter at fag- eller svenneprøven er bestått. Det er ikkeadgang til å innvilge dette fritaket umiddelbart etter at eleven har fått standpunktkarakter 1 i etfag.

Paragraf 3-67 femte ledd inneholder en særregel for praksiskandidater. Her fremgår det at enpraksiskandidat er fritatt fra kravet til fellesfag for å få fag- eller svennebrev. Forpraksiskandidater er kravet at en egen eksamen, jf. § 3-55, og fag- eller svenneprøven erbestått.

I § 3-67 sjette ledd er fylkeskommunens plikt til å informere lærebedriftene om reglene ibestemmelsen her inntatt. Denne informasjonen skal gis når opplæringskontrakt tegnes.

Paragraf 3-67 syvende ledd fastsetter at det er fylkeskommunen som har ansvaret for å utstedefag- eller svennebrev. Dette er som tidligere.

§ 3-68. Vitnemål og kompetansebevisDet skal også utferdast vitnemål som dokumentasjon for bestått fagopplæring, jf. § 3-42.

Vitnemålet kjem i tillegg til fag- eller sveinebrev.Kompetansebevis blir utferda som dokumentasjon for vidaregåande opplæring når vilkåra

for å få fag- eller sveinebrev eller vitnemål ikkje er oppfylte. Krava til kva kompetansebevisetskal vise, står i § 3-45.

Kven som er ansvarleg for å utferde vitnemål og kompetansebevis, er regulert i § 3-42 og §3-45.

Merknad til § 3-68 Vitnemål og kompetansebevisBestemmelsen viderefører tidligere § 4-63 og regulerer utstedelse av vitnemål ellerkompetansebevis i forbindelse med yrkesfaglige utdanningsprogram.

Paragraf 3-68 første ledd slår fast at det skal utferdiges vitnemål også som dokumentasjon avbestått fagopplæring, jf. § 3-42. Dette vil være et vitnemål som dokumenterer at innehaverenhar bestått videregående opplæring etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet og oppnåddyrkesfaglig kompetanse. Vitnemålet kommer i tillegg til fag- eller svennebrevet og erstatter ikkedette.

Paragraf 3-68 annet ledd regulerer de tilfellene hvor kravene til vitnemål etter § 3-42 ikke eroppfylt. Dette gjelder for eksempel for lærekandidater og for lærlinger som ikke har bestått i etteller flere fag. Kompetansebeviset føres i samsvar med § 3-45.

Documents

Udir-1-2010 - Individuell vurdering i grunnskolen · elevens, lærlingens og lærekandidatens rett til vurdering, og økt fokus på de læringsfremmende elementene i underveisvurderingen