Click here to load reader

Sammendrag Peer Gynt ved Gålåvatnet

  • View
    243

  • Download
    8

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Les sammendraget av forestillingen Peer Gynt ved Gålåvatnet.

Text of Sammendrag Peer Gynt ved Gålåvatnet

  • 1Peer Gynt ved Glvatnet

    Sammendrag - 2016

  • 2 3

    Introduksjon Henrik Ibsen utga dramaet Peer Gynt i 1867. Fem r tidligere gjorde han ei reise i Norge p jakt etter inspirasjon. I Gud-brandsdalen fikk han hre segn og historier om en lokal jeger, fisker og eventyrer kalt Per Gynt. Handlingen i de tre frste aktene har han plassert i Gudbrandsdalen og p hyfjellene der omkring.

    Da Peer Gynt kom ut, mente Ibsen at dramaet ikke var egnet til bli oppfrt p en teaterscene; dette var et lesedrama. Styk-ket ble raskt svrt populrt og i 1876 ble stykket oppfrt for frste gang p Christiania Theater (Oslo). Populariteten skyldes nok Ibsens bruk av norske eventyr og fantasifigurer, men stykket var ogs sarkastisk, og gjorde narr av noen av datidens trender. I 1989 kom Peer Gynt endelig hjem. Drmmen om framfre dramaet i Gudbrandsdalen, p hyfjellet deromkring ble realisert.

    Henrik Ibsens Peer Gynt har inspirert kunstnere i alle verdenshjrner. Omskrevet som ballett og for operascener. Edvard Griegs Peer Gynt musikk er om mulig enda mer kjent enn dramaet, tolket av jazzmusikere som Duke Ellington og rockere som The Who, og benyttet i utallige filmer og reklamer verden over. Maleren Edvard Munch identifiserte seg sterkt med skikkelsen, og er bare en av mange billedkunstnere som har latt seg inspirere.

    Henrik Ibsen (1828 - 1906) er fortsatt ett av de aller strste navnene i verdenslitteraturen, og regnes som det moderne drama-ets far. Det sies at ved siden av Shakespeare, er Ibsen verdens mest spilte dramatiker.

    Photos: Brd GundersenEsben Haakenstad, Arne Herns, Vemund Hagen, Ian Brodie

  • 4 5

    Del 1Akt 1/scene 1

    En het sommerdag, ved kvernhuset nr ses grd, kommer Peer, en ung mann i tjuerene, farende med sin mor skjellende etter seg. Peer har vrt borte fra grden i lange tider og moren, se, insisterer p f vite hva han har drevet med. Han har jaktet etter vilt p fjellet, pstr han, og til forklaring for at han verken har med seg bytte eller brse tilbake fra jakten gir Peer seg i kast med fortelle det utrolige som har hendt ham. se blir sltt av historien. Peer har nemlig i jakten p en reinsdyrbukk havnet skrevs over ryggen p bukken. Han har ridd p bukken over den smale, skumle Gjendineggen, et ritt som endte utfor fjellkanten, et stup hundre-vis av meter ned i fjellvannet under.

    se gjenkjenner historien annetstedsfra og avslrer Peers lgner. Hun skjeller ham ut og pstr at han kun har vrt ute p fest og fanteri. I stedet for slik uansvarlig framferd burde han hjelpe moren sin p grden. Denne var engang et staselig bruk, men nr se n er alene om driften forfaller det for hver dag som gr. se er nemlig enke, tidligere hustru til Jon, Peers alkoholiserte far. Hun nrer at Peer tar etter sin far nr han n er i ferd med bli voksen. Han burde heller gifte seg og sl seg til ro.

    se tilkjennegir at en tidligere kjreste av Peer, odelsjenta Ingrid p storgrden Hgstad, er blitt forlovet mens Peer har vrt borte. Et storstilt bondebryllup skal finne sted dagen etter: det arrangerte ekteskapet mel-lom Ingrid og Mads Moen. se mener at Ingrid mye heller ville valgt Peer til mann - og Peer tar freidig imot utfordringen. Han bestemmer seg sporenstreks begi seg til Hgstad for fri til jenta.

    se forsker avverge at snnen bringer ny skam over familien ved dra, men forgjeves: Peer lfter sin mor opp og setter se ut av spill ved plassere henne p det hye kvernhustaket.

  • 6 7

    Akt 1/Scene 2:

    P vei til Hgstad grd ser Peer flokkene av bryllupsgjester ankomme festen. Han begynner tvile p seg selv og kaster seg p bakken: hvor-dan vil han bli mottatt av det smlige, lsmunnede bygdefolket? Peer lar fantasien ta ham til et mer aktverdig, staseligere sted: drivende skyer p himmelen blir til et ridende flge der han selv rir frst som den rike keiseren hele verden hyakter.

    Et flge av unge menn og kvinner oppdager drmmeren p marken. Anfrt av smeden i bygda, Aslak, erter de ham for ha vrt til fjells s lenge og at bruden, Ingrid, p denne tiden har vraket ham til fordel for den nysltte brudgommen. Aslak minner ham p en fest som fant sted p Lunde seks uker tidligere, en fest som for Peers del endte i en real fyllekule og et sagnomsust slagsml mellom ham og Aslak. De unge ler av ham; men Peer lar seg ikke nevneverdig affisere: han skal vise dem! Festen lokker og Peer setter med et spring i vei mot Hgstad.

    Akt 1/Scene 3:

    P Hgstad grd er festen i gang, det spilles og danses og drikkes. Men bruden deltar ikke i selskapelighetene. Hun engster seg og har lst seg inne p stabburet. Utenfor p tunet str Brudgommen og pr-ver f henne til komme ut.

    Peer ankommer festen og fr raskt oppmerksomhet blant gjestene. Ryktet om den svirende, ville unge mannen er vel kjent og ingen av jentene vil danse med ham. Til grden ankommer ogs den nyest ankomne familien i bygda, innflytterfolket fra Hedalen med dtrene Solveig og Helga. Etter skikk og bruk, ber Peer faren om lov til danse med den eldste datteren hans, noe som aksepteres. Peer er fortryllet over Solveig og hennes fromme skikkelse, men nr han tilkjennegir hva han heter, skremmes ogs Solveig bort.

    Skuffet tar Peer i mot brennevin fra de andre gjestene og drikker seg til fornyet selvtillit og mot. Alkoholen virker raskt og med rusen flger skryt og lgner, historier som Peer egges til fortelle av de andre gjestene. Peer terger p seg smeden, Aslak, med sine phitt, og nr Solveig kommer gende over tunet med lillessteren i hnden tar han pny kontakt med jenta. Solveig fascineres av den unge mannens frihet og fantasi, samtidig som hun er redd for reaksjonene fra den kristenkonservative familien sin, dersom hun viser seg sammen med ham. Pvirket av alkoholen, gr Peer over streken. Solveig irettesetter ham og gr.

    Brudgommen sliter med f bruden Ingrid ut av isolasjonen sin p stabburet og ber ndigst Peer om hjelp. Peer ser sitt snitt: han rver bruden med seg opp i fjellet mens et sjokkert bryllupslag bivner det hele. Storbonden p Hgstad lyser Peer Gynt fredls for illgjerningen.

  • 8 9

    Akt 2/scene 1

    Morgenen etter befinner Peer og Ingrid seg hyt oppe i fjellet. Ingrid, n kun halvt brudepyntet, prver holde ham fra forlate henne. Peer angrer seg og ber henne om forsvinne. Til tross for at Ingrid insisterer p at han m bli med henne tilbake og ekte seg rik, finnes n kun Solveig i tankene til Peer. I hans bilde er Solveig den uskyldsrene og fromme, den han lengter etter. Ingrid flykter alene tilbake til bygda.

    Akt 2/scene 2

    se har ftt hjelp til lete etter Peer av innflytterfamilien. De gr oppover fjellet, roper og ser seg om til alle sider. Solveig holder tritt med se s godt det er og fr hre moren fortelle om snnen og oppveksten hans. Solveig lrer Peer kjenne gjennom ses historier: som et vern mot ektemannen som drakk bort formuen, knyttet se og snnen et srlig bnd preget av eventyr og historiefortelling.

    Akt 2/scene 3

    Peer gr yr og forvillet i Rondane og, tungt beruset, gr det rundt for ham. P en og samme tid er han fylt av anger og hovmod. Han angrer de siste dagers handlinger, samtidig som han bemektiger seg i fjellandskapets storhet. Landskapet endrer karakter og blir til hans kongsgrd, en staselig grd, farfaren og Jon og se Gynts hus, gjenreist til fordums storhet.

    Peer renner hodet mot en stein, faller og blir liggende. I samme stund gr en grnnkledd kvinne i lia. Hun presenterer seg som Dovrekongens datter, og for ikke vre drligere stelt, skryter Peer p seg ogs vre av kongelig tt. To slike adelige, unge skjnnheter anser de som vre som skapt for hverandre. Den grnn kledde inviterer ham inn i fjellet, hvor faren hennes har sitt slott, for arrangere ekteskapspakten. Hun kaller p en kjempestor gris til brudehest.

  • 10 11

    Nu vil vi rer og yne fryde. Spillem frem! La Dovreharpen lyde!

    Akt 2/scene 4

    En stor forsamling av hofftroll og haugmenn tar imot Peer og Den grnnkledte i Dovregub-bens kongshall. Dovregubben sitter p hysetet og ber trollene ta seg i akt for mannen som n har sluppet inn i trollenes rike.

    Peer ber kongen om lov til gifte seg med datteren hans. Fr faren kan akseptere at datteren gifter seg med n av menneskeslekt, m han settes p prver. I trollenes rike finnes nemlig et sett med regler og verdier som er ufravikelige, og bryte disse vil si det samme som dden.

    Dovregubben spr ham ut om han kjenner til hva som er forskjellen mellom troll og men-neske. Peer later til mene at forskjellene ikke synes ham s store, men der tar han feil. Dovregubben irettesetter ham. Han viser til den ideelle livsverdien hos trollene, representert ved mottoet Troll, vr deg selv nok! Dette egoistiske mantraet skiller seg fra menneskets ideelle leveregel, Mann, vr deg selv. Peer fr ikke helt tak i filosofien, men lar det st til og finner trollenes leveregel fornuftig nok.

    I tillegg m Peer fye seg til trollenes skikker og levevis: han spiser og drikker hjemmelaget trollkost bestende av mkk og urin og fr bundet en trollhale til baken. Alt virker som g rette veien, Peer tilpasser seg trollene. Men nr den kommende bruden, Den grnnkledte, mister skjnnheten og viser sitt egentlige troll-jeg, reagerer Peer med forskrekkelse. Dovre-gubben forstr at menneskenaturen langtifra er kurert, og henter frem noen skarpe redskaper til forblinde og forvrenge synet hans. Slik vil han se det stygge som skjnt, det onde som godt.

    Peer innser galskapen han er i ferd gi sitt liv til. Han avstr videre ekteskapsforhandlinger, et avslag som blir tatt svrt drlig imot. Den grnnkledte er nemlig allerede svanger med Peers barn, hevder hun. Dovregubben raser og ber trollene om drepe ham. Peer forsker flykte, men overmannes av trollene. Da hres det kirkeklokker ringe. Klokkenes kimen skremmer trollene bort og Peer er reddet. Hallen styrter sammen; alt forsvinner.