Embed Size (px)
Citation preview
Masteroppgave
ved Handelshøyskolen BI
- Resultatstyring ved hjelp av pensjoner i ikke-børsnoterte selskaper -
Eksamenskode og navn: GRA 19203 – Endelig masteroppgave
Innleveringsdato:
1.09.2010
Veileder: John Christian Langli
Studiested:
Handelshøyskolen BI i Oslo
Studie: Master i regnskap og revisjon
Masteroppgaven er en del av Master i regnskap og revisjon ved Handelshøyskolen BI. Skolen tar
ikke ansvar for metoden, funnene eller konklusjonene som er presentert i oppgaven.
GRA 19203 1.09.2010
Side i
Forord
Masteroppgaven er skrevet som en avsluttende del av masterstudiet i regnskap og
revisjon (MRR) ved Handelshøyskolen BI i Oslo.
Arbeidet med masteroppgaven har vært givende på mange måter. Vi har tilegnet
oss dybdekunnskap om lover og standarder for regnskapsføring av pensjoner,
generelt om resultatstyring og spesielt på resultatstyring av pensjoner. Arbeidet
har også gitt oss erfaring med å skrive et større vitenskapelig materiale, innhente
og analysere informasjon fra årsregnskaper, samt hvordan og i hvilket omfang
opplysninger om pensjoner blir framstilt i praksis blant ikke-børsnoterte selskaper.
Vi ser fram til å bruke denne kunnskapen og disse erfaringene i vår videre karriere
som revisorer.
Vi vil rette en særlig stor takk til vår veileder John Christian Langli for
interessante diskusjoner, konstruktive tilbakemeldinger, stort engasjement og ikke
minst for at han har vært tilgjengelig for spørsmål gjennom hele
oppgaveprosessen.
Vi vil i tillegg benytte anledningen til å takke kredittopplysningsselskapet
Experian AS, som bisto oss med direkte tilgang til årsrapporter for ikke-
børsnoterte selskaper gjennom CreditInform. Uten deres hjelp ville denne
oppgaven neppe vært mulig å gjennomføre på lik måte.
Vi har i tidlig fase av arbeidet med oppgaven fått nyttige innspill fra vår kollega i
PricewaterhouseCoopers AS, Sissel Krossøy. Vi vil derfor også takke Sissel for
hennes bidrag.
Oslo, 15. juni 2010
GRA 19203 1.09.2010
Side ii
Sammendrag Temaet for masteroppgaven er resultatstyring ved hjelp av pensjoner i ikke-
børsnoterte selskaper. Oppgavens problemstilling er ”I hvilken grad har NRS (V)
Pensjonsforutsetninger vært måleffektiv for ikke-børsnoterte, norske aksje- og
allmennaksjeselskaper? Forutsatt at det å benytte andre forutsetninger enn de
som ble gitt i NRS (V) Pensjonsforutsetninger er en indikasjon på resultatstyring
ved hjelp av pensjoner, hvilke underliggende motiver har selskapene for å gjøre
dette?”
Innledningsvis i oppgaven redegjør vi for teorifundamentet vi trenger for å
besvare problemstillingen. Teorifundamentet er splittet i to. Den første delen tar
for seg regnskapsføring av pensjoner, herunder regnskapsføring av pensjoner på et
generelt grunnlag, pensjonsordninger som vi har i Norge i dag, en dypere
redegjørelse for de sentrale forutsetningene som er benyttet i oppgaven,
regnskapsføring av estimatavvik og krav til noteopplysninger. I del to av
teorifundamentet har vi gått igjennom relevante studier og teorier vedrørende
resultatstyring. Vi har avsluttet med en nærmere gjennomgang av Finn Kinserdal
sin doktorgradsavhandling om pensjoner, da dens konklusjoner er sentrale for vår
problemstilling.
Problemstillingen består av undersøkelsesspørsmål 1 og undersøkelsesspørsmål 2.
I det første undersøkelsesspørsmålet har vi undersøkt om NRS (V)
Pensjonsforutsetninger har vært måleffektiv. 117 ikke-børsnoterte, norske aksje-
og allmennaksjeselskaper ble valgt ut, noe som tilsvarte cirka 2 prosent av vår
totale utvalgsramme pr. 31.12.2006. For hvert av de utvalgte selskapene
registrerte vi pensjonsforutsetningene diskonteringsrente, lønnsregulering,
pensjonsregulering, G-regulering og avkastning på pensjonsmidler, som de hadde
benyttet for årene 2006, 2007 og 2008. Ved å benytte Mann-Whitney sin test for
forskjell i variabilitet, kunne vi konkludere med at veiledningen har vært
måleffektiv for 2 av 5 forutsetninger. For de 3 resterende forutsetningene kunne vi
ikke statistisk påvise at veiledningen hadde vært måleffektiv. I tillegg undersøkte
vi om veiledningen ble fulgt uten avvik og eventuelt om avvikene varierte i like
stor grad over eller under veiledningen. For undersøkelsen om veiledningen ble
fulgt uten avvik, konkluderte vi statistisk med at veiledningen ikke ble fulgt.
Allikevel så vi ved analyse av den deskriptive statistikken for testen, at et flertall
GRA 19203 1.09.2010
Side iii
av selskapene fulgte veiledningen for brorparten av forutsetningene. Ved test av
fordelingen av de selskapene som avvek fra veiledningen, fant vi en generell
tendens til at selskapene med avvikende forutsetninger, avvek over veiledningen.
Avslutningsvis observerte vi at andel selskaper som ikke opplyste om
forutsetningene de benyttet, økte i perioden etter at veiledningen ble innført.
Med bakgrunn i teorier om resultatstyring, ønsket vi i undersøkelsesspørsmål 2 å
finne ut hvilke underliggende motiver selskaper som avvek fra veiledningen
hadde. Ut fra dette utgangspunktet samlet vi inn informasjon fra et testutvalg av
selskapene som avvek betydelig fra veiledningen i 2008. Informasjonen fra dette
testutvalget ble så sammenlignet med tilsvarende informasjon innhentet fra et
kontrollutvalg som besto av selskaper som ikke avvek fra veiledningen i samme
periode. Totalt 31 selskaper inngikk i testutvalget og 26 i kontrollutvalget, der
begge utvalgene ble tatt blant de 117 selskapene som inngikk i
undersøkelsesspørsmål 1. Generelt fant vi ingen klare indikasjoner på motiver for
resultatstyring blant selskapene i testutvalget. Det kontraktsrelaterte motivet og
det kursrelaterte motivet var mest fremtredende. Vi observerte også at det var
signifikant flere selskaper i testutvalget enn kontrollutvalget som enten direkte
eller indirekte var heleid av et utenlandsk selskap. Dette er en interessant
observasjon, selv om den ikke umiddelbart kan knyttes opp mot et motiv for
resultatstyring. Videre valgte vi å foreta en nærmere casestudie på de selskapene i
testutvalget hvor pensjonsforpliktelsen hadde størst regnskapmessig betydning.
Casestudiet gikk ut på å se om det forelå en sammenheng mellom de
forutsetningene som selskapene i første rekke hadde brukt i 2008, men også i
2007 og 2006, og de mest aktuelle teoretiske motivene for resultatstyring. Hos tre
av de fire selskapene vi undersøkte, fant vi sammenhenger mellom de
pensjonsforutsetningene selskapene hadde valgt i 2008, de regnskapsmessige
effektene av disse valgene, og de mest fremtredende motivene for resultatstyring i
selskapene.
GRA 19203 1.09.2010
Side iv
Begrepsliste
AFP Avtalefestet pensjon
CCGR Centre for Corporate Governance Research
EU Europeisk Union
EØS Europeisk Økonomisk Samarbeid
ftpensjl. Lov om foretakspensjon (foretakspensjonsloven)
G Grunnbeløpet i Folketrygden
GRS God norsk regnskapsskikk
IAS International Accounting Standards
IFRS International Financial Reporting Standards
innskpensjl. Lov om innskuddspensjon (innskuddspensjonsloven)
LO Landsorganisasjonen i Norge
NAS Norsk aktuarstandard for beregning av
pensjonsforpliktelser
NHO Næringslivets Hovedorganisasjon
NRS Norsk Regnskapsstandard
OTP-loven Lov om obligatorisk tjenestepensjon
(tjenestepensjonsloven)
PwC PricewaterhouseCoopers AS
rskl. Lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven)
SSB Statistisk Sentralbyrå
SPSS Statistical Product and Service Solutions
US GAAP United States Generally Accepted Accounting Principles
GRA 19203 1.09.2010
Side 1
Innholdsfortegnelse
FORORD .......................................................................................................................................... I
SAMMENDRAG ........................................................................................................................... II
BEGREPSLISTE .......................................................................................................................... IV
INNHOLDSFORTEGNELSE ....................................................................................................... 1
FIGURLISTE .................................................................................................................................. 3
1. INNLEDNING ............................................................................................................................ 4
1.1 OPPGAVENS RELEVANS ........................................................................................................... 4
1.2 PROBLEMSTILLING OG AVGRENSNING ..................................................................................... 5
1.3 METODE OG DATA ................................................................................................................... 6
1.4 DISPOSISJON ............................................................................................................................ 7
2. TEORIFUNDAMENT ................................................................................................................ 8
2.1 REGNSKAPSFØRING AV PENSJONER ......................................................................................... 8
2.1.1 Pensjonsordninger ......................................................................................................... 9
2.1.2 Forutsetninger ............................................................................................................. 12
2.1.2.1 Diskonteringsrente .................................................................................................... 14
2.1.2.2 Framtidig lønnsvekst ................................................................................................. 15
2.1.2.3 Pensjonsregulering .................................................................................................... 16
2.1.2.4 Avkastning på pensjonsmidler ................................................................................... 17
2.1.2.5 G-regulering .............................................................................................................. 18
2.1.2.6 Andre demografiske forutsetninger ........................................................................... 19
2.1.3 Regnskapsføring av estimatavvik ................................................................................ 20
2.1.4 Opplysninger i noter .................................................................................................... 20
2.2 AKTUARENS ANSVAR OG ROLLE VED BEREGNING AV PENSJONER ......................................... 21
2.3 RESULTATSTYRING ............................................................................................................... 22
2.3.1 Mulighet for resultatstyring ........................................................................................ 22
2.3.2 Motivasjon for resultatstyring ..................................................................................... 24
2.4 DOKTORGRADSAVHANDLING KINSERDAL............................................................................. 26
3. UNDERSØKELSESSPØRSMÅL 1 ........................................................................................ 27
3.1 PRESENTASJON AV UNDERSØKELSESSPØRSMÅL OG POPULASJON .......................................... 27
3.2 HYPOTESER ........................................................................................................................... 28
3.3 UTVALGSMETODE OG UTVALGSSTØRRELSE .......................................................................... 29
3.4 DATAGRUNNLAG ................................................................................................................... 30
3.5 PRAKTISK UTVELGELSE, REGISTRERING AV DATA OG DESKRIPTIV STATISTIKK ..................... 30
3.6 VALG AV STATISTISK METODE .............................................................................................. 33
3.6.1 Parametrisk eller ikke-parametrisk metode ................................................................ 33
GRA 19203 1.09.2010
Side 2
3.6.2 Argumentasjon for Mann-Whitney-testen .................................................................. 35
3.7 RESULTATER FRA ANALYSE OG VURDERING AV FUNN ........................................................... 36
3.7.1 Mann-Whitney sin test................................................................................................. 36
3.7.1.1 Diskonteringsrente .................................................................................................... 37
3.7.1.2 Lønnsregulering ........................................................................................................ 37
3.7.1.3 Pensjonsregulering .................................................................................................... 38
3.7.1.4 G-regulering .............................................................................................................. 38
3.7.1.5 Avkastning på pensjonsmidler ................................................................................... 39
3.7.2 T-testen og Wilcoxon sin tegnragnstest ...................................................................... 39
3.7.3 Binomialtesten for forskjell i variabilitet .................................................................... 43
3.7.4 Generelle observasjoner .............................................................................................. 44
3.8 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON ......................................................................................... 45
4. UNDERSØKELSESSPØRSMÅL 2 ........................................................................................ 47
4.1 PRESENTASJON AV UNDERSØKELSESSPØRSMÅL OG POPULASJON .......................................... 47
4.2 UTVALGSMETODE OG UTVALGSSTØRRELSE .......................................................................... 48
4.3 PRAKTISK GJENNOMFØRING .................................................................................................. 49
4.4 RESULTATER OG VURDERING AV FUNN ................................................................................. 51
4.4.1 Deskriptiv statistikk og binomialtest ........................................................................... 51
4.4.2 Casestudie .................................................................................................................... 54
4.4.2.1 Mulige motiver for resultatstyring og metode for regnskapsføring av estimatavvik . 54
4.4.2.2 Sammenheng mellom valgte pensjonsforutsetninger og motiver for resultatstyring . 56
4.5 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON ......................................................................................... 58
5. AVSLUTTENDE KOMMENTARER .................................................................................... 60
5.1 KRITIKK TIL OPPGAVEN OG BEGRENSNINGER ........................................................................ 60
5.2 FORSLAG TIL FORBEDRINGER AV NRS (V) PENSJONSFORUTSETNINGER ............................... 61
LITTERATURLISTE .................................................................................................................. 63
VEDLEGGSLISTE....................................................................................................................... 70
Vedlegg 1 Deskriptiv statistikk uttrekk CCGR ....................................................................... 70
Vedlegg 2 Grunnlagsdata SPSS ............................................................................................ 71
Vedlegg 3 Deskriptiv statistikk forutsetninger ....................................................................... 80
Vedlegg 4 Plot for normalfordeling og tabell for Kolmogorov-Smirnov sin test .................. 82
Vedlegg 5 Referat fra møte med Fred Wenstøp ..................................................................... 84
Vedlegg 6 Scatterplot for test av konstant varians ................................................................ 85
Vedlegg 7 Mann-Whitney sin test for forskjell i variabilitet .................................................. 87
Vedlegg 8 T-testen for en stikkprøve ..................................................................................... 89
Vedlegg 9 Wilcoxons tegnrangtest for en stikkprøve ............................................................. 91
Vedlegg 10 Binomialtest undersøkelsesspørsmål 1 ............................................................... 94
Vedlegg 11 Registreringsskjema testutvalg ........................................................................... 95
Vedlegg 12 Analyse testutvalg ............................................................................................... 98
GRA 19203 1.09.2010
Side 3
Vedlegg 13 Registreringsskjema kontrollutvalg .................................................................... 99
Vedlegg 14 Analyse kontrollutvalg ...................................................................................... 102
Vedlegg 15 Binomialtest undersøkelsesspørsmål 2 ............................................................. 103
Vedlegg 16 Forprosjekt ....................................................................................................... 104
Figurliste
Figur 1: Pensjonsutbetaling fra Folketrygden og kollektiv ordning i forhold til
lønn på pensjoneringstidspunktet .......................................................................... 10
Figur 2: Effekt på pensjonsforpliktelsen ved endring av forutsetninger ............... 13
Figur 3: Effekt på pensjonskostnaden ved endring av forutsetninger ................... 14
Figur 4: Sammenheng mellom markedsrente og lønnsvekst ................................. 16
Figur 5: Populasjon, utvalgsramme og utvalg undersøkelsesspørsmål 1 .............. 28
Figur 6 Deskriptiv statistikk utvalgte selskaper..................................................... 31
Figur 7 Deskriptiv statistikk forutsetninger ........................................................... 32
Figur 8 Endring i varians og signifikans ............................................................... 37
Figur 9 Resultater t-test ......................................................................................... 40
Figur 10 Resultater Wilcoxons tegnragnstest ........................................................ 41
Figur 11 Avvik fra veiledningen ved gitte intervaller ........................................... 42
Figur 12 Binomialtesten undersøkelsesspørsmål 1 ............................................... 44
Figur 13 Prosent av utvalg som ikke har opplyst om pensjonsforutsetninger ....... 45
Figur 14: Populasjon, utvalgsramme og utvalg undersøkelsesspørsmål 2 ............ 48
Figur 15 Binomialtesten undersøkelsesspørsmål 2 ............................................... 54
Figur 16 Pensjonsforutsetninger og virkning på balanseført pensjonsforpliktelse 56
GRA 19203 1.09.2010
Side 4
1. Innledning
1.1 Oppgavens relevans
I de siste årene har flere store regnskapsskandaler preget mediebildet. Omfanget
av regnskapsskandalene har bidratt til å heve generell aktsomhet ovenfor
økonomisk kriminalitet og resultatstyring.
Regnskapsområdet pensjoner er et intrikat og spennende område. Pensjoner er
intrikate blant annet fordi den tekniske beregningen av pensjonsforpliktelsen som
regel er ukjent for selskapet selv. I tillegg blir beregningen foretatt av en ekstern
part. Videre er grunnlaget i pensjonsberegningen gjenstand for skjønn fra
selskapets ledelse og presentasjonen av pensjonene er vanskelig å forstå for den
eksterne bruker av regnskapet. En liten endring i forutsetningene i den
underliggende beregningen av pensjonene, vil som regel gi store utslag i
balanseført pensjonsforpliktelse. I teorier om resultatstyring, er punktene ovenfor
også blant de viktigste argumentene for at pensjoner spesielt er utsatt for
resultatstyring.
Det er kun utført noen få undersøkelser på resultatstyring ved hjelp av pensjoner i
Norge. En av undersøkelsene som er utført er i doktorgradsavhandlingen
”Accounting for and valuations of pensions in Norway- Earnings management
and wether analysts detects it” skrevet av Kinserdal (2006).
Doktorgradsavhandlingen påviste resultatstyring ved hjelp av pensjoner blant
norske børsnoterte selskaper. Selskapene hadde her lagt til grunn
pensjonsforutsetninger som gav lavere pensjonsforpliktelser enn hva de egentlig
burde være. Resultatene fra doktorgradsavhandlingen fikk stor oppmerksomhet i
media, næringslivet og fagmiljøer. I kjølvannet av avhandlingen ble Norsk
RegnskapsStandard (NRS) (V) Pensjonsforutsetninger utgitt av Norsk
Regnskapsstiftelse. Vi stiller oss spørsmålet om veiledningen har gitt den ønskede
effekten ved å redusere spriket i pensjonsforutsetningene og begrenset
mulighetene for resultatstyring ved hjelp av pensjoner.
Når det gjelder oppgavens relevans sett ut fra et personlig perspektiv, er vi begge
ansatt i revisjonsselskapet PricewaterhouseCoopers (PwC) og har selv praktisk
erfaring med revisjon av pensjoner. Vi har med det erfart at regnskapsføring av
GRA 19203 1.09.2010
Side 5
pensjoner er et svært omfattende og komplekst område, der kun et fåtall personer i
revisjonsbransjen har dybdekunnskaper. Dette er derfor en yppelig mulighet til å
tilegne seg slike dybdekunnskaper, som vi vil få nytte av i videre karriere som
revisorer.
1.2 Problemstilling og avgrensning
Oppgaven har følgende problemstilling;
I hvilken grad har NRS (V) Pensjonsforutsetninger vært måleffektiv for ikke-
børsnoterte, norske aksje- og allmennaksjeselskaper? Forutsatt at det å benytte
andre forutsetninger enn de som ble gitt i NRS (V) Pensjonsforutsetninger er en
indikasjon på resultatstyring ved hjelp av pensjoner, hvilke underliggende motiver
har selskapene for å gjøre dette?
Problemstillingen er forankret i konklusjonene i doktorgradsavhandlingen til
Kinserdal (2006), da den konkluderer med at resultatstyring ved hjelp av
pensjoner forekommer blant norske selskaper. NRS (V) Pensjonsforutsetninger
ble utgitt av Norsk Regnskapsstiftelse for første gang som et høringsutkast i
november 2006, men forelå ikke som en fullverdig veiledning før i juni 2007. Vi
synes derfor det er interessant å undersøke om denne veiledningen har vært
måleffektiv i tiden etter den ble innført i juni 2007. Dette er
undersøkelsesspørsmål 1 i problemstillingen. En viktig forutsetning er at
høringsutkastet som forelå i november 2006 ikke har hatt noen merkbar
innvirkning på de forutsetningene som selskapene valgte pr. 31.12.2006. I
uttrykket måleffektiv legger vi at veiledningen har oppfylt sitt mål; å redusere
variasjonen blant forutsetningene som blir benyttet. Det har generelt vært mest
fokus på om børsnoterte foretak overholder veiledningen. Berzins, Bøhren og
Rydland (2008, 3) hevder at ikke-børsnoterte selskaper sjelden er gjenstand for
studier. Dette selv om selskapene har fire ganger så mange ansatte som
børsnoterte selskaper, har til sammen cirka fire ganger så høy omsetning,
kontrollerer mer enn dobbelt så mye av eiendelene og utgjør mer enn 99 prosent
av de totale selskapene. Vi har derfor valgt å ta for oss store ikke-børsnoterte
norske aksje- og allmennaksjeselskaper. Vi ønsker å kunne generalisere
konklusjonen på undersøkelsesspørsmålet på en definert populasjon. En mer
inngående redegjørelse av undersøkelsesspørsmål 1 er gjort i kapittel 3.1.
GRA 19203 1.09.2010
Side 6
I undersøkelsesspørsmål 2 går vi et steg videre, der vi ønsker å finne ut av hvilke
underliggende motiver selskapene som avviker fra veiledningen har. En meget
sentral forutsetning her er at avvik fra forutsetningene i veiledningen er å regne
som resultatstyring. Vi ønsker, i motsetning til undersøkelsesspørsmål 1, ikke å
trekke noen entydig konklusjon om populasjonen på grunnlag av resultatene fra
undersøkelsesspørsmål 2. Hovedformålet med denne undersøkelsen er å gjøre en
praktisk studie på resultatstyring ved hjelp av pensjoner på et utvalg av selskaper.
Vi ønsker i først rekke å se på ulike karakteristika for de selskapene som avviker
fra veiledningen og da med bakgrunn i teorier om resultatstyring. I andre rekke
ønsker vi å gjennomføre en casestudie på et fåtall selskaper. Her vil vi se om
pensjonsforutsetningene som selskapene har valgt og de regnskapsmessige
effektene som valgte forutsetninger gir, er sammenfallende med selskapets mest
sannsynlige motiver for resultatstyring. Videre redegjørelse av
undersøkelsesspørsmål 2 er gjort i kapittel 4.1.
1.3 Metode og data
En metode betyr en planmessig fremgangsmåte (Gripsrud, Olsson og Silkoset
2006, 12). På bakgrunn av vår problemstilling, har vi foretatt et valg av
undersøkelsesdesign. Undersøkelsesdesign innebærer i følge Gripsrud, Olsson og
Silkoset (2006, 58), en beskrivelse av hvordan hele analyseprosessen skal legges
opp for at man skal løse den aktuelle problemstillingen. Vår problemstilling går ut
på å beskrive et bestemt område og det er derfor naturlig å velge et deskriptiv
design. Når det gjelder typer av data, finnes det to typer, primærdata og
sekundærdata. Sekundærdata er data som tidligere er samlet inn for andre formål
enn våre undersøkelsesspørsmål, og vår bruk blir da en sekundær anvendelse.
Primærdata er derimot data som man samler inn primært for å besvare våre
undersøkelsesspørsmål. For å kunne besvare undersøkelsesspørsmål 1 i
problemstillingen, må vi innhente kvantitative sekundærdata. Dette er data som er
offentlig tilgjengelig, og som i vårt tilfelle vil være tilgjengelig i form av
informasjon i årsrapporter. Vi innhenter også sekundærdata, både av kvantitativ
og kvalitativ art, for å besvare undersøkelsesspørsmål 2 i problemstillingen.
Videre beskrivelse av metode er gjennomgått i kapittel 3 og 4.
GRA 19203 1.09.2010
Side 7
1.4 Disposisjon
Med bakgrunn i problemstillingen og overordnet metode har vi bestemt en
struktur for oppgaven. Siden vi har valgt et deskriptiv design presenterer vi
innledningsvis i oppgaven, i kapittel 2, et teorifundament. Teorifundamentet er
ment for å danne et grunnlag for den praktiske delen, herunder å gi en forståelse
av sentrale begrep og sammenhenger.
Vi starter kapittel 2 med en generell gjennomgang av regnskapsføring av
pensjoner. Vi går så inn på ulike typer av pensjonsordninger som vi har i Norge i
dag. Deretter gir vi en mer detaljert beskrivelse av de mest sentrale
pensjonsforutsetningene; diskonteringsrente, framtidlig lønnsvekst,
pensjonsregulering, avkastning på pensjonsmidlene, G-regulering og andre
demografiske forutsetninger. Vi går videre gjennom ulike valg for
regnskapsføring av estimatavvik. Siden innhenting av informasjon til vår oppgave
gjøres hovedsakelig via årsrapporter avslutter vi regnskapsføring av pensjoner
med en redegjørelse av hvilke krav selskaper har til å gi opplysninger i noter.
Kravene vi har tatt for oss, er de vi anser som mest aktuelle for vår oppgave.
Videre har vi kort beskrevet aktuarens ansvar og rolle ved beregning av pensjoner.
Dette har ikke fått en plass i den praktiske delen, men vi anser det som nyttig
informasjon for å oppnå en forståelse av hvordan beregningen av pensjoner
faktisk foretas og hvor skillet for ansvar og roller går mellom selskap og aktuar. I
delkapittel 2.3 redegjør vi for ulike teorier og studier av resultatstyring. Omfanget
av teorier og studier av resultatstyring er omfattende og vi har derfor prøvd å
fokusere på de teoriene og studiene som omhandler henholdsvis muligheter og
motivasjon for resultatstyring ved hjelp av pensjoner. Teorifundamentet avsluttes
med en kort redegjørelse av Kinserdal sin doktoravhandling.
Den praktiske delen består av kapittel 3 og 4. I kapittel 3 tar vi for oss
undersøkelsesspørsmål 1. Kapittelet innledes med en nærmere forklaring av
undersøkelsesspørsmålet, samt en beskrivelse av hvordan vi vil løse det. Dette
innebærer presentasjon av hypoteser, utvalgsmetode og utvalgsstørrelse,
registrering av data, deskriptiv statistikk og valg av statistisk metode. Vi har også
med et avsnitt om datagrunnlaget, som omhandler utvalgsrammen for både
undersøkelsesspørsmål 1 og 2. I delkapittel 3.7 presenterer vi resultater av de
GRA 19203 1.09.2010
Side 8
testene vi har utført og generelle observasjoner. Kapittel 3 avsluttes med en
oppsummering og konklusjon på undersøkelsesspørsmål 1.
Undersøkelsesspørsmål 2 behandles i sin helhet i kapittel 4. Vi starter kapittelet på
lik måte som kapittel 3, med en presentasjon av undersøkelsesspørsmålet og en
løsningsstrategi. Videre går vi gjennom den praktiske gjennomføringen. Vi tar så i
delkapittel 4.4 for oss resultatene fra analyse av registrert informasjon og
casestudie. Helt til slutt i kapittel 4 oppsummerer vi våre viktigste funn og
konkluderer på undersøkelsesspørsmålet.
Underveis i oppgaven er det tatt forutsetninger og valg som vi mener har vært
mest formålstjenlig for å besvare problemstillingen. Disse valgene medfører
naturlig nok alternative løsninger og svakheter. Vi har derfor i delkapittel 5.1
foretatt en kritisk gjennomgang av forhold som vi mener det kan stilles spørsmål
til i vår oppgave.
2. Teorifundament
2.1 Regnskapsføring av pensjoner
Hovedregelen for valg av regnskapsspråk ved dagens situasjon er at norske
selskaper, med unntak av finansinstitusjoner og verdipapirfond, kan velge mellom
enten god norsk regnskapsskikk (GRS), full bruk av International Financial
Reporting Standards (IFRS) som er godkjent av Europeisk Union (EU), eller
forenklet IFRS, i sine selskapsregnskaper (Norsk Regnskapsstiftelse 2010).
Norske børsnoterte foretak har derimot via avtalen om Europeisk Økonomisk
Samarbeid (EØS), plikt til å benytte full IFRS i konsernregnskapet, jf. lov om
årsregnskap m.v. (regnskapsloven, rskl.) §§ 3-1 (3), jf. 3-9. Etter et høringsutkast i
EU-kommisjonen våren 2008, må også børsnoterte foretak som ikke er
morselskaper, benytte full IFRS i sine selskapsregnskaper (Norsk
Regnskapsstiftelse mai 2008 punkt 6).
Selskaper som følger GRS bruker Norsk RegnskapsStandard (NRS) 6
Pensjonskostnader ved regnskapsføring av pensjoner. International Accounting
Standard (IAS) 19 Ytelser til ansatte (Myrbakken og Haakanes 2009, 241-) er
lovverket for de som skal anvende full IFRS. Selskaper som velger å følge
GRA 19203 1.09.2010
Side 9
forenklet IFRS, kan i følge forskrift om forenklet IFRS § 1-2 (2), benytte IAS 19
fullt ut, men må utarbeide oppstillingsplan og noteopplysninger i henhold til
regnskapsloven kapittel 6 og 7. IAS 19 kan også på en annen måte anvendes av de
selskaper som rapporterer etter GRS. Dette ved å ta i bruk unntaksregelen i NRS
6A Anvendelse av IAS 19 under norsk regnskapslovgivning. Unntaksregelen ble i
ble i 2009 tatt inn i NRS 6 (Norsk RegnskapsStiftelse desember 2009).
NRS 6 bygger på IAS 19 og er så og si innholdsmessig lik standarden, kun med
unntak av noen få forskjeller. Disse vil bli nærmere redegjort for i avsnitt 2.1.2.
Siden forskjellene er relativt små og av den grunn at NRS 6 gradvis konvergerer
mot IAS 19, har vi derfor valgt å ta utgangspunkt i IAS 19 som teorifundament for
regnskapsføring av pensjoner. IAS 19 omfatter i følge IAS 19 punkt 4, fire ulike
kategorier av ytelser til ansatte. De fire kategoriene er kortsiktige
avlønningsordninger, pensjonsordninger, andre langsiktige avlønningsordninger
og sluttoppgjør. I det følgende vil vi kun redegjøre for sentrale elementer innen
kategorien pensjonsordninger.
2.1.1 Pensjonsordninger
I Norge dekkes alle av alderspensjon utbetalt fra Folketrygden. Pensjonen
utbetales i hovedsak fra pensjonsyters fylte 67 år. Pensjonen beregnes med
utgangspunkt i opptjente pensjonsrettigheter, som igjen er avhengig av faktorer
som antall år i arbeidslivet og opptjent lønn. I figur 1 vises en graf over hvor mye
pensjonsutbetalingen fra Folketrygden utgjør i forhold til lønn ved
pensjoneringstidspunktet.
GRA 19203 1.09.2010
Side 10
Pensjonsutbetaling fra Folketrygden og kollektiv ordning i forhold til lønn på pensjoneringstidspunktet
Forklaring:Eksemplet er under forutsetning av en 65 prosent ytelsesplan med alders-og uførepensjon. Grafen viser prosent av lønn på pensjonseringstidspunktet utbetalt fra henholdsvis Folketrygden og den kollektive ordningen med ett gitt pensjonsgrunnlag i antall G.Kilde:Sellæg 2009 Figur 1: Pensjonsutbetaling fra Folketrygden og kollektiv ordning i forhold til lønn på
pensjoneringstidspunktet
I tillegg til pensjon utbetalt fra Folketrygden er det vanlig med en kollektiv
pensjonsforsikring. De vanligste kollektive pensjonsforsikringene er i følge
Krossøy et. al. (2008, 19) foretakspensjon, innskuddspensjon, kollektiv livrente,
avtalefestet pensjon (AFP) og offentlige pensjonsordninger. Vi vil i hovedsak ta
for oss foretakspensjon, innskuddspensjon og AFP, da dette er ordninger som i
størst grad vedrører private selskaper. I offentlig sektor er det som regel egne
lovregulerte pensjonsordninger som ordninger etter lov om Statens Pensjonskasse.
I privat sektor var det inntil 2006, når lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-
loven) ble etablert, ingen tilsvarende regelverk. Det sentrale med OTP-loven er at
den pålegger private selskaper å opprette pensjonsordninger og at loven regulerer
minimumsinnholdet i pensjonsordningene (Krossøy et. al. 2008, 17).
Alternativene til pensjonsordninger som kan opprettes etter OTP-loven er enten en
innskuddsbasert pensjonsordning etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold,
eller en pensjonsordning etter lov om foretakspensjon. Etter lov om
foretakspensjon er det i hovedsak to ordninger som kan velges, en ytelsesbasert
pensjonsordning eller en innskuddsbasert pensjonsordning. Forskjellen mellom en
innskuddsbasert og en ytelsesbasert pensjonsordning er hvem som bærer risikoen
0
10
20
30
40
50
60
70
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12
Kollektiv Pensjonsforsikring
Folketrygd
65% av pensjonsgrunnlaget
Pensjonsgrunnlag i antall GPensjon i % av lønn
0
10
20
30
40
50
60
70
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12
Kollektiv Pensjonsforsikring
Folketrygd
65% av pensjonsgrunnlaget
Pensjonsgrunnlag i antall GPensjon i % av lønn
GRA 19203 1.09.2010
Side 11
for utbetaling av pensjonsmidlene. Ved en innskuddsbasert pensjonsordning
forplikter selskapet seg kun til å sette inn et gitt beløp, som regel en prosentsats av
den ansattes lønn, på en sperret konto, som garanti for den ansattes pensjon. I
tillegg bærer, i følge IAS 19 punkt 24, den enkelte ansatte selv risikoen for
eventuelle verdiendringer på pensjonsmidlene. Ved en ytelsesbasert
pensjonsordning lover selskapet at den enkelte ansatte skal få utbetalt en viss
andel av lønnen sin fra den dagen den ansatte pensjonerer seg og frem til dagen
den ansatte dør. Dette innebærer at selskapet forplikter seg til å dekke differansen
mellom det den ansatte mottar i pensjon fra Folketrygden og den prosentsatsen av
sluttlønn selskapet lovte å dekke inn ved pensjoneringstidspunkt. I tilfellet av
ytelsespensjon ligger risikoen for hva som skal utbetales av pensjonsmidler på
selskapet, jf. IAS 19 punkt 27. Etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold,
må selskapet minimum sette inn 2 prosent av den ansattes lønn mellom 1 til 12
ganger grunnbeløpet i Folketrygden (G) inn til pensjonsordningen.
Minimumsinnholdet til ytelsesplanen etter lov om foretakspensjon, er at
pensjonsnivået skal tilsvare minimumsnivået etter lov om innskuddsbasert
pensjon.
Beregningen av pensjonsforpliktelsen i en ytelsesbasert ordning er komplisert, da
den foretas på bakgrunn av mange faktorer. Pensjonsforpliktelsen skal reflektere
nåverdien av en diskontert fremtidig kontantstrøm tilsvarende utbetalinger til
arbeidstakeren, fra dagen for pensjonering frem til arbeidstakers død. I
beregningen må en fastsette mange fremtidige økonomiske størrelser. Det
viktigste for selskapet, er hva lønnsmottakeren skal motta i årlig pensjon i
fremtiden. For å beregne den enkelte arbeidstakers framtidige pensjon må en vite
arbeidstakers fremtidige lønn, hvor mye staten dekker av pensjonen, hvor lang
estimert levetid personen har og andre faktorer. I beregningen av alle disse
faktorene benyttes forutsetninger. Disse forutsetningene blir nærmere gjennomgått
i delkapittel 2.1.2.
AFP-ordningen ble første gang avtalt mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO)
og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) i 1989 (Felleskontoret for LO/NHO-
ordningene 2010). Formålet med AFP-ordningen er at ansatte som ønsker eller har
behov for å slutte i arbeid tidligere enn ved normal pensjonsalder, skal ha denne
muligheten. Det finnes flere AFP-ordninger, avhengig av hvilke parter som har
GRA 19203 1.09.2010
Side 12
inngått den. Den opprinnelige ordningen var forhandlet frem mellom LO og NHO,
men tilsvarende ordninger finnes for offentlig ansatte, selskaper med offentlig
tilknytning og andre næringer. Ytelsene i AFP-ordningen er det samme som
arbeidstakeren ville ha fått som alderspensjon fra Folketrygden ved å ha stått i
arbeid frem til fylte 67 år. Finansieringen av AFP-ordningen er som regel tredelt.
Foretaket betaler en avgift til AFP-ordningen, foretaket dekker også 25 prosent av
løpende pensjon, mens staten gir et tilskudd på 40 prosent av utbetalte pensjoner
fra fylte 60 år (Krossøy et. al. 2008, 33). For selskapet skal egenandelen på 25
prosent behandles som en ytelsesplan. I forhold til regnskapsmessig behandling
kvalifiserer LO/NHO-avtalen som en flerforetaksplan. Dette betyr at forpliktelsen
til AFP-ordningen kan unnlates å balanseføres, så sant det blir opplyst om i
notene.
I skrivende stund foreligger det et utkast til en ny AFP-ordning. Den
regnskapsmessige behandlingen av den nye ordningen er omdiskutert. Foreløpig
ser det ut til at forpliktelsen fra den gamle AFP-ordningen skal inntektsføres og at
den nye AFP-ordningen midlertidig skal bokføres som en innskuddsbasert
pensjonsordning. Dette er dog kun en midlertidig løsning, da andelen til selskapet
etter den nye AFP-ordningen også er å anse som en ytelsesbasert pensjonsordning,
hvor en pensjonsforpliktelse skal regnskapsføres med valgadgang (Den norske
Revisorforening 2009, 4).
2.1.2 Forutsetninger
Pensjonsforpliktelsen skal som nevnt i delkapittel 2.1.1 reflektere en beregning av
nåverdien på fremtidige pensjonsutbetalinger. For å fastsette størrelsen på de
faktorene som inngår i grunnlaget av den fremtidige forpliktelsen, benyttes det
aktuarmessige forutsetninger. IAS 19 punkt 73 oppstiller forutsetningene, der de
deles inn i hovedgruppene demografiske og økonomiske forutsetninger. Disse
forutsetningene er fastsatt for å reflektere og standardisere et beste estimat. Dette
for å kunne beregne en pensjonsforpliktelse som er nærmest mulig virkelig verdi.
De mest sentrale forutsetningene er diskonteringsrente, estimert framtidig
lønnsvekst, pensjonsregulering, avkastning på pensjonsmidlene og
G-regulering. Andre forutsetninger er turn over, uttakshyppighet for AFP,
uførhetsrisiko, og dødsrisiko. Norsk Regnskapsstiftelse utgir flere ganger hvert år
en veiledning til fastsettelse av forutsetninger, NRS (V) Pensjonsforutsetninger. I
GRA 19203 1.09.2010
Side 13
den videre redegjørelsen av forutsetningene, omtaler vi denne kun som
veiledningen. Siste veiledning fra stiftelsen ble utgitt i januar 2010 og gjelder for
regnskap som avlegges pr. 31.12.2009. Veiledningen er til bruk på ytelsesbaserte
pensjonsordninger som regnskapsføres etter NRS 6 og IAS 19 i norske foretak og
blir oppdatert så ofte som makroøkonomiske forhold tilsier det. Forutsetningene i
veiledningen er satt med bakgrunn i et selskap med ordninger som i første rekke
tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Videre er
utgangspunktet at selskapet har en vektet varighet på pensjonsforpliktelsen på 25
år, der foretakets ansatte i gjennomsnittet er i begynnelsen av 40-årene og der de
hver har et pensjonsgrunnlag på mellom 300.000-400.000 kroner.
Endring av de ulike forutsetningene har ulik effekt på brutto pensjonsforpliktelse
og pensjonskostnad. Nedenfor følger to grafiske illustrasjoner som viser nettopp
dette.
Effekt på pensjonsforpliktelsen ved endring av forutsetninger
Forklaring:Grafen viser endring i pensjonsforpliktelsen med basisforutsetningene, her 100, hvis pensjonsforutsetning enten økes eller reduseres med 1 prosentpoeng. Det presiseres at dette kun er et standardisert eksempel og at virkningene i andre ordninger kan avvike betydelig fra virkningene i dette eksemplet.Kilde:NRS (V) Pensjonsforutsetninger Vedlegg II Figur 2: Effekt på pensjonsforpliktelsen ved endring av forutsetninger
85
90
95
100
105
110
115
120
10‐1
Endring forutsetning
Endring pe
nsjonsforplik
telse
Diskonteringsrente Lønnsvekst Regulering av opptjent pensjon i folketrygden Pensjonsregulering
GRA 19203 1.09.2010
Side 14
Effekt på pensjonskostnaden ved endring av forutsetninger
Forklaring:Grafen viser endring i brutto pensjonskostnad med basisforutsetningene, her MNOK 13 000, hvis pensjonsforutsetning enten økes eller reduseres med 1 prosentpoeng. Det presiseres at dette kun er et standardisert eksempel og at virkningene i andre ordninger kan avvike betydelig fra virkningene i dette eksemplet.Kilde:NRS (V) Pensjonsforutsetninger Vedlegg II Figur 3: Effekt på pensjonskostnaden ved endring av forutsetninger
2.1.2.1 Diskonteringsrente
Som det fremgår av figur 2 og 3 er diskonteringsrenten den forutsetningen som
har mest innvirkning på brutto pensjonsforpliktelse og pensjonskostnaden. En
endring i diskonteringsrenten med ett prosentpoeng, kan i følge Sellæg og Røsok
(2007, 292) endre brutto pensjonsforpliktelse med så mye som 15-25 prosent.
Diskonteringsrenten skal reflektere utbetalingsperioden, også kalt durasjonen, på
pensjonsforpliktelsen. Dette kan medføre at samme foretak må benytte ulike
diskonteringsrenter for ulike pensjonsavtaler med vesentlig forskjellig
utbetalingsperiode som foretaket har inngått. Diskonteringsrenten består i
hovedsak av to komponenter, inflasjon og realrente, som til sammen utgjør
risikofri rente. Diskonteringsrenten fastsettes i første rekke etter IAS 19 punkt 78
med utgangspunkt i observerte markedsrenter på balansedagen. Observerte
markedsrenter kan være foretaksrenter med høy kredittverdighet eller rente på
statsobligasjoner. På grunn av at vi for tiden ikke har et likvid marked for lange
foretaksrenter av høy kvalitet i Norge, skal man i følge veiledningen benytte
statsobligasjonsrenten som referanse for de selskaper som rapporterer etter IFRS. I
Norge har statsobligasjonsrenter med lang løpetid, en løpetid på rundt 10 år.
Pensjonsforpliktelser har generelt sett en gjennomsnittlig lengde på mellom 20 til
10000000
11000000
12000000
13000000
14000000
15000000
16000000
‐1 0 1
Endring forutsetning
Endring ko
stna
d
Diskonteringsrente Lønnsvekst Regulering av opptjent pensjon i folketrygden Pensjonsregulering
GRA 19203 1.09.2010
Side 15
30 år og det må derfor fastsettes et løpetidstillegg. Det skal riktignok mye til for at
dette tillegget overstiger 0,5 prosent (Sellæg og Røsok 2007, 291).
NRS 6 tillater i motsetning til IAS 19 bruk av foretakstaksobligasjonsrente. Det er
i følge standarden ikke et krav om et likvid marked for slike obligasjoner og en
foretaksobligasjonsrente kan derfor i praksis estimeres som et risikopåslag til den
risikofrie renten. For de selskaper som benytter NRS 6 og som velger å estimere
en foretaksobligasjonsrente har Norsk Regnskapsstiftelse foreslått i siste
veiledning et påslag for kredittrisiko på 0,9 prosent. Ser man på renter på AA1-
foretaksobligasjoner med 10 års løpetid i USA pr i dag sammenliknet med
amerikanske statsobligasjonsrenter, anses det å være rimelig med et så høyt
påslag.
2.1.2.2 Framtidig lønnsvekst
Estimert framtidig lønnsvekst er omhandlet i IAS 19 punkt 83 til 86. Framtidig
lønnsvekst påvirker pensjonsgrunnlaget og er en av de forutsetningene som har
mest effekt på brutto pensjonsforpliktelse, nest etter diskonteringsrenten og
pensjonsregulering. Dette er illustrert i figur 2 og 3. Når det gjelder effekt på
pensjonskostnaden har en endring i lønnsvekst større effekt enn en tilsvarende
endring i pensjonsregulering, men noe mindre enn diskonteringsrenten.
Beregningen av brutto pensjonsforpliktelse baseres på framtidig sluttlønn og man
må derfor estimere forutsetningen om framtidlig lønnsvekst. Framtidig lønnsvekst
består i følge veiledningen av komponentene inflasjon, reallønnsvekst og
gjennomsnittlig karrieretillegg. Langsiktig inflasjonsmål i pengepolitikken i
Norge er på 2,5 prosent pr. dags dato (Norges Bank 2010). Siste veiledning fra
Norsk Regnskapsstiftelse anslår en langsiktig inflasjonskomponent, som inngår i
framtidig lønnsvekst, på 2,25 prosent. Etter Sellæg og Røsok (2007, 292) vil det
på lang sikt være en sammenheng mellom lønnsvekst og rentenivået. I praksis vil
dette ikke medføre riktighet, da diskonteringsrenten fastsettes med bakgrunn i
realrenten og inflasjon, mens lønnsveksten fastsettes mer skjønnsmessig til beste
estimat av framtidig nominell lønnsvekst. Diskonteringsrenten må uansett bygge
på de samme økonomiske antakelsene, der inflasjonen settes likt for begge
1 AA- Very strong capacity to meet financial commitments (Standard & Poors 2010)
GRA 19203 1.09.2010
Side 16
forutsetningene. Sammenhengen mellom markedsrente og lønnsvekst er illustrert
grafisk nedenfor.
Sammenheng mellom markedsrente og lønnsvekst
Forklaring:Grafen viser sammenheng mellom markedsrente og lønnsvekst sett i forhold til løpetid.Kilde:NRS (V) Pensjonsforutsetninger punkt 1.2 Figur 4: Sammenheng mellom markedsrente og lønnsvekst
Samlet gjennomsnittlig reallønnsvekst for alle næringer i Norge fra 1999 til 2008,
var i følge siste veiledning fra stiftelsen, 2,9 prosent. Reallønnsveksten for de tre
neste årene vil etter estimater fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), gjengitt i
veiledningen, ligge på henholdsvis 2,75 prosent for 2010, 2 prosent for 2011 og 2
prosent for 2012. Langsiktig reallønnsforventning er satt til 2 prosent ut fra et
snitt av forventningene til Finansdepartementet, Norges Bank og SSB.
Lønnsveksten skal i følge IAS 19 punkt 84 estimeres for den enkelte ansatte.
Dette innebærer at karrieretillegg knyttet til ansiennitet og forfremmelser må
legges til reallønnsveksten. Siste veiledning foreslår et gjennomsnittlig
karrieretillegg på 0,25 prosent pr år. Det er viktig å presisere at karrieretillegget
kan variere. Variasjonen kan skyldes ulike forhold som for eksempel type selskap,
gjennomsnittlig alder på arbeidsstokken, bransje, gruppesammensetning innad i
selskapet og lokalisering av virksomheten.
2.1.2.3 Pensjonsregulering
Pensjonsreguleringen påvirker pensjonsgrunnlaget, på lik linje med blant annet
lønnsvekst. Forskjellen er at lønnsveksten kun inkluderer selskapets nåværende
ansatte, mens pensjonsreguleringen, i tillegg til nåværende ansatte, også
GRA 19203 1.09.2010
Side 17
innebefatter pensjonister som tidligere har vært ansatt i selskapet. For
ytelsesordninger finnes det ingen krav til en fast årlig regulering, men av
minimumsbestemmelser i lov om foretakspensjon § 5-10 følger det at dersom
premiereserver og overskuddselementer gir grunnlag for det, skal ytelsene
reguleres. Dette betyr i praksis at reguleringen bestemmes av avkastning på
pensjonsmidlene. Elementene i denne minimumsreguleringen er i følge
veiledningen avkastning, gjennomsnittlig grunnlagsrente og beregnet virkning av
svingninger i oppnådd avkastning tilført pensjonister. Reguleringen bestemmes da
som overskuddet i pensjonsordningen ut over grunnlagsrenten i
pensjonsordningen. I veiledende forutsetninger pr. 31.12.2009 fremgår en
minimumsregulering på 1,4 prosent, basert på en grunnlagsrente på 3,75 prosent.
Pensjonsregulering kan også avtales, men det fremgår av samme paragraf at en
regulering i takt med G-reguleringen er øvre grense for tillegg i pensjoner
innenfor samme år. Dette kalles for maksimumsbestemmelsen. I praksis settes
pensjonsreguleringen lik årets G-regulering, dersom en slik pensjonsregulering er
avtalt. Avtales en bestemt prosentsats, benyttes denne såfremt den ligger under
forventet G-regulering. Siste veiledning viser en maksimumsregulering på 4,25
prosent likt med satsen for G-regulering.
2.1.2.4 Avkastning på pensjonsmidler
Avkastning på pensjonsmidler gjelder kun fondsbaserte ordninger og er hjemlet i
IAS 19 punkt 105 til 107. I følge standarden skal avkastningen på pensjonsmidler
inngå i beregningen av brutto pensjonsforpliktelse og regnskapsføres som en del
av endringen i balanseført pensjonsforpliktelse. Avkastningen skal i tillegg
regnskapsføres som en reduksjon av periodens pensjonskostnad. Beregningen av
avkastningen på pensjonsmidler i pensjonskostnaden skal i følge IAS 19 punkt
106 tilsvare gjennomsnittlig avkastning på pensjonsmidlene over hele løpetiden til
pensjonsforpliktelsen. Avkastningen som ligger til grunn for pensjonskostnaden
skal tilsvare markedets forventninger ved begynnelsen av regnskapsperioden. I
praksis vil dette si at man benytter forventet avkastning som lå til grunn ved
fjorårets aktuarberegning.
Ved estimering av virkelig verdi på pensjonsmidlene pr. 31.12. i balansen
benyttes årets forventede avkastning. Dette vil si en beregnet forventet avkastning
basert på best tilgjengelig informasjon om aktivaallokeringen og
GRA 19203 1.09.2010
Side 18
markedsforholdene som foreligger på balansedagen. Bakgrunnen for forskjellig
utgangspunkt når man skal fastsette avkastningen i resultatregnskapet og
avkastningen på pensjonsmidlene i balansen, er i følge veiledningen, IAS 19 sitt
formål om å utjevne pensjonskostnaden over tid. Det fremgår av IAS 19 punkt
105 at denne forskjellen regnskapsmessig behandles som et estimatavvik.
Forvaltnings- og administrasjonskostnader, med unntak av de som inngår i de
aktuarmessige forutsetningene som inngår i beregning av pensjonsforpliktelsen,
skal trekkes fra i grunnlaget ved fastsettelse av forventet og faktisk avkastning på
pensjonsmidler. Dette fremgår av IAS 19 punkt 107.
Avkastning på pensjonsmidler defineres i veiledningen som elementene risikofri
rente pluss meravkastning. En måte å estimere avkastning på pensjonsmidler i
praksis, er å sammenlikne med tilsvarende portefølje av aktiva og se hvilken
avkastning den vil få de neste 60 årene. Dette følger av veiledningen. Denne
formen for sammenlikning er dog preget av høy usikkerhet. Riktignok har de
fleste selskaper med fondsbaserte ordninger felles forvaltning av sine midler med
andre selskapers midler hos norske livselskaper. Forventet avkastning mellom
norske livselskaper vil over tid variere i liten grad grunnet livselskapenes strenge
krav til aktivaallokering. I siste veiledning fra Norsk Regnskapsstiftelse er det
estimert en gjennomsnittlig meravkastning de siste 15 år blant alle norske
livselskaper på 1,2 prosent, eksklusiv forvaltnings- og administrasjonshonorarer.
Dette gir en beregnet avkastning på 5,7 prosent med en diskonteringsrente på 4,5
prosent.
2.1.2.5 G-regulering
G-regulering, også kalt pensjonsregulering under opptjening i Folketrygden, er en
forutsetning som regulerer størrelsen på pensjonsgrunnlaget. Om reguleringen
øker vil det bety at Folketrygden betaler en høyere andel av den ansattes
framtidige pensjon, og pensjonsforpliktelsen reduseres. Forutsetningen er hjemlet
i IAS 19 punkt 83 til 86, på lik linje med lønnsvekst og pensjonsregulering.
Forutsetningen er den av de fire forutsetninger i figur 2 og 3, som har minst
påvirkning på pensjonskostnad og brutto pensjonsforpliktelse. Stortinget har
vedtatt at pensjon og pensjoner under utbetaling i Folketrygden skal reguleres
etter den generelle lønnsveksten i Norge (Krossøy et. al. 2008, 43). Etter
GRA 19203 1.09.2010
Side 19
veiledningen består G-reguleringen av to elementer, inflasjon og reallønnsvekst.
Begge elementene er redegjort for ovenfor.
2.1.2.6 Andre demografiske forutsetninger
Andre forutsetninger er demografiske forutsetninger som turn-over,
uttakstilbøyelighet AFP, uførhetsrisiko og dødsrisiko.
Turn-over er i følge siste veiledning punkt 5.3, den årlige sannsynligheten for at
arbeidstaker fratrer fra sin stilling før pensjonsalder. Forutsetningen må tas med i
beregningen fordi pensjonsopptjeningen avbrytes ved arbeidstakers fratreden. En
økning i frivillig avgang vil dermed redusere pensjonsforpliktelsen. Det man må
være oppmerksom på er at denne forutsetningen kan variere en del fra selskap til
selskap, der egne 5-10 års statistikker bør benyttes for å fastsette forutsetningen.
Generelt kan det legges til grunn at frivillig avgang avtar med stigende alder.
AFP som begrep og pensjonsordning er gjennomgått i avsnitt 2.1.1 ovenfor.
Uttakstilbøyelighet for AFP defineres i veiledningen som forventet framtidig
andel av de ansatte som velger å ta ut AFP. På lik linje med flere av de andre
presenterte forutsetningene er uttakshyppigheten avhengig av bransje og andre
foretaksspesifikke forhold. Andre foretaksspesifikke forhold kan være lønnsnivå i
foretaket, gavepensjon, restrukturering, nedbemanning, og opprettholdelse av
pensjonsmedlemskapet. Siste veiledning punkt 5.2 inneholder i tillegg en tabell
som viser uttakshyppighet i prosent inndelt etter næring og alder.
Dødsrisiko og uførerisiko er forutsetninger som bestemmes i stor grad av aktuaren
og ikke selskapet selv. Dødsrisiko kan defineres som sannsynligheten for å dø i et
gitt tidsrom (Sellæg og Røsok 2007, 294). Dødsrisiko bestemmes med bakgrunn i
norske dødelighetstabeller. K1963 er det eldste tabellverket for dette formålet,
men endringer i dødeligheten siden den ble utarbeidet, gjør at tabellen må justeres
med informasjon som blant annet kan hentes fra statistikk utarbeidet av SSB. De
fleste aktuarer benytter nå dødelighetstabell K2005, som gir et bedre grunnlag enn
K1963. Aktuarer bør i følge siste veiledning punkt 5.1 være oppmerksomme på at
bruk av K2005, isolert sett ved beregning, kan bidra til en undervurdering av
pensjonsforpliktelsen. Uførhetsrisiko er sannsynligheten for at en ansatt blir
erklært ufør. I likhet med dødelighetsrisiko benytter aktuarene risikotabeller for å
anslå en slik risiko. De mest brukte tabellene er K63, IR 73, KU og IR02, der K63
GRA 19203 1.09.2010
Side 20
er mest konservativ og IR02 er minst konservativ. Aldersammesetningen blant de
ansatte er avgjørende for hvilken tabell som skal leggs til grunn.
2.1.3 Regnskapsføring av estimatavvik
Estimatavvik eller ”aktuarmessige gevinster og tap” defineres i IAS 19 punkt 7
som virkningene av endringer i forutsetninger, og faktabaserte justeringer i form
av differanser mellom forutsetninger i beregningen og faktiske data.
Regnskapsføring av estimatavvik er behandlet i IAS 19 punkt 92 følgende.
Standarden tillater tre hovedmetoder for regnskapsføring av estimatavvik; direkte
resultatføring, direkte føring mot egenkapitalen og korridormetoden. Ved direkte
resultatføring kan selskapet enten velge mellom fortløpende resultatføring,
resultatføring over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for de ansatte som
deltar i pensjonsordningen, eller resultatføring over en kortere periode, såfremt det
praktiseres en konsistent metode over tid. Direkte føring mot egenkapitalen er en
del av andre inntekter og kostnader i totalresultatet, jf. IAS 19 punkt 93B.
Korridormetoden er den metoden som er mest utbredt i praksis (Sellæg 2009 slide
43). Metoden går ut på at selskapet resultatfører kun den delen av estimatavviket
som overstiger enten 10 prosent av nåverdien av brutto pensjonsforpliktelse eller
10 prosent av virkelig verdi av pensjonsmidlene. Resultatføringen skjer ved en av
de tre nevnte undermetodene ovenfor. Etter NRS 6 kan korridormetoden og
direkte resultatføring anvendes for regnskapsføring av estimatavvik, men direkte
regnskapsføring mot egenkapitalen er ikke tillatt.
2.1.4 Opplysninger i noter
Formålet med notene er å gi brukeren av regnskapet en forståelse av regnskapet ut
over den informasjonen som fremgår av balansen og resultatregnskapet, jf. IAS 1
punkt 7. Kravene til noteopplysninger for pensjoner fremkommer i hovedsak etter
IAS 19 punkt 29 b, punkt 30 b til c, punkt 34 a til d, og punkt 120 til 125 for de
som følger IFRS. Store foretak som følger GRS eller forenklet IFRS skal
utarbeide noter etter noteopplysningskravene i regnskapslovens § 7-11 og
tilleggsopplysninger i henhold til NRS 6 punkt 73 til 77. Pensjonsforpliktelsen i
en ytelsesbasert ordning er vanskelig å vurdere og det er derfor viktig med
tilstrekkelig tilleggsinformasjon. Helt grunnleggende informasjon som må
opplyses om i notene er faktorer som for eksempel hvor mange pensjoner
ordningen gjelder, regnskapsprinsipper benyttet og avstemming mellom fjorårets
GRA 19203 1.09.2010
Side 21
pensjonskostnad og årets pensjonskostnad. Videre er det vesentlig for forståelsen
av pensjonsforpliktelsen at det opplyses om de aktuarmessige forutsetningene som
er benyttet. Etter IAS 19 punkt 120A n) er det krav om at det opplyses om de
viktigste aktuarmessige forutsetningene, herunder diskonteringsrente, lønnsvekst,
forventet G-regulering (inflasjon), årlig regulering av pensjoner og forventet
avkastning. Det fremgår derimot ikke klart om det skal gis opplysninger om
forutsetninger som frivillig avgang, dødsrisiko og uførhetsrisiko (Sellæg og Røsok
2007, 301). NRS 6 har et mer begrenset krav til hvilke forutsetninger som det skal
opplyses om i forhold til IAS 19. I NRS 6 punkt 73 kreves det i likhet med IAS 19
at man opplyser om viktige økonomiske og aktuarmessige forutsetninger, men det
foreligger ingen opplisting av de aktuelle forutsetningene i standarden. Endringer i
metode for fastsettelse av forutsetninger, er i henhold til NRS 6 punkt 72, endring
i regnskapsprinsipp. Endring i forutsetninger, er endring i regnskapsestimater, jf.
NRS 6 punkt 54. Virkning av endring av regnskapsprinsipper og begrunnelse for
endringen skal i følge rskl. § 7-3 opplyses om i note. Det er i GRS ikke noe
direkte krav til å opplyse om estimatendringer eller om man avviker fra de
veiledende forutsetningene i NRS (V) Pensjonsforutsetninger. Tidligere studier
viser at notekravene i regnskapsstandardene mangler til dels viktige momenter for
å bedømme pensjonsforpliktelsene, som for eksempel gjennomsnittlig vektet tid
til oppgjør av pensjonene (Kinserdal 2006, 199). Videre viser det samme studiet at
det generelt er veldig få norske selskaper som følger alle kravene til
noteopplysninger.
2.2 Aktuarens ansvar og rolle ved beregning av pensjoner
Aktuarens ansvar og rolle er begrenset. Krossøy et. al. (2008, 10) sier at i første
rekke skal aktuaren, basert på de opplysningene og forutsetningene som selskapet
gir, foreta en mest mulig korrekt beregning av selskapets pensjoner. Beregningen
skal foretas i tråd med formlene og prinsippene i Norsk aktuarstandard for
beregning av pensjonsforpliktelser (NAS) som er utgitt av Den Norske
Aktuarforening. Aktuaren har også ansvar for å foreta en rimelighetsvurdering av
forutsetningene, men ansvaret for fastsettelsen av forutsetningene ligger på
selskapet selv. Aktuarens ansvar slutter når den endelige aktuarberegningen er
oversendt selskapet. Selve regnskapsføringen er derfor selskapets ansvar og ikke
aktuarens. Aktuarberegningen benyttes som grunnlag for regnskapsføringen og
GRA 19203 1.09.2010
Side 22
utarbeidelse av noter. Kvaliteten på presentasjonen av aktuarberegningen er
dermed viktig.
2.3 Resultatstyring
Healy og Wahlen sier at resultatstyring oppstår når ledelsen bruker skjønn ved
utarbeidelsen av finansregnskapet og til å tilpasse transaksjoner for å påvirke
resultatregnskapet, slik at det enten villeder berørte parter med hensyn til
selskapets underliggende økonomiske avkastning, eller får betydning for utfallet
av avtaler som er knyttet til resultatposter (Kvaal 2008). Tilsiktet resultatstyring
anses i følge RS 240 punkt 8 som en mislighet. For at en mislighet skal kunne
inntreffe, så nevner RS 240 punkt 12 at det generelt må være tre grunnleggende
faktorer til stede. Disse tre faktorene består av en oppfattet mulighet til å begå
misligheten, motivasjon eller press for å utføre handlingen, og en viss
rettferdiggjørelse av handlingen. Vi vil se nærmere på faktorene motivasjon og
mulighet som grunnlag for resultatstyring nedenfor.
2.3.1 Mulighet for resultatstyring
Ved utforming av regnskapsstandarder generelt er det gjort en avveining mellom
påliteligheten og relevansen til informasjonen som skal avlegges. For relevant
regnskapsinformasjon innebærer dette bruk av ledelsens skjønn. At ledelsen har
mulighet til å benytte skjønn i regnskapsavleggelsen åpner igjen for at
resultatstyring kan forekomme. For pensjoner er dette et tema av ulike grunner.
Som nevnt i innledningen, er pensjoner basert på komplekse beregninger som
svært få mennesker har kunnskap om, det er omfattende krav til informasjon i
notene, samt at verdien av pensjonene påvirkes i stor grad av poster basert på
skjønnsmessige beregninger. Ved at ledelsen har mulighet for å påvirke valg av
aktuarmessige forutsetninger som brukes i pensjonsberegningen, kan de påvirke
selskapets pensjonsforpliktelse. På en generell basis viser studier også at selskaper
med mindre informasjonsflyt og kontroll mellom eiere og ledere av selskapet, kan
ha en høyere tendens til å være utsatt for resultatstyring (Bergstresser, Desai og
Rauh 2006, 161).
Valg av aktuarmessige forutsetninger er ikke det eneste området som er utsatt for
resultatstyring. For pensjoner kan det generelt nevnes syv områder, inkludert dette
GRA 19203 1.09.2010
Side 23
området, som er utsatt for resultatstyring (Kinserdal 2006, 195-199). De seks
resterende områdene er redegjort for nedenfor.
Benyttelse av valgadgang ved innførsel av nye regler er det andre området. Et
eksempel på dette var muligheten for norske selskaper som rapporterte etter
United States Generally Accepted Accounting Principles (US GAAP) til å velge
tidspunkt for implementering av den nye standarden IAS 19, frem til 2007.
Et tredje område er selskapers valgmulighet av regnskapsprinsipper. I forhold til
resultatstyring, kan en oppnå en regnskapsmessig engangseffekt som oppstår i
perioden man innfører et annet regnskapsprinsipp.
Verdsettelse av pensjonseiendeler er det fjerde området som er utsatt for
resultatstyring. Pensjonsmidlene blir typisk verdsatt av eksterne aktører. I noen
tilfeller kan det oppstå avvik i verdsettelsen mellom forskjellige eksterne aktører
som igjen kan føre til resultatstyring.
Bevisst å unnlate og innrapportere enkelte pensjonsordninger blir også trukket
frem av Kinserdal (2006, 197). Dette er sjelden tilfellet for hele
pensjonsordningen til et selskap, men der hvor det er utarbeidet særegne avtaler
for ansatte, ofte ledere, er dette ikke et ukjent fenomen.
Netto pensjonsmidler er et sjette område. Netto pensjonsmidler skal kun
balanseføres i de tilfeller hvor det kan sannsynliggjøres og dokumenteres at de
kan motregnes mot fremtidige pensjonsforpliktelser. SAS blir av Kinserdal (2006,
198) benyttet som eksempel på dette i Norge. SAS hadde i 2004 bokført netto
pensjonseiendeler på til sammen 6.700 millioner kroner, mens de på samme tid
hadde ikke-innregnede aktuarmessige tap på cirka 4.879 millioner kroner.
Egenkapitalen i selskapet var inkludert balanseført pensjoner på rundt 10.043
millioner kroner, mens selskapet uten balanseføringen av pensjonene kun ville
hatt en egenkapital på cirka 3.343 millioner kroner.
Det siste området som trekkes frem er noteopplysninger. Noteopplysningskravene
i NRS 6 og IAS 19 er omfattende og teknisk kompliserte. Undersøkelser
gjennomført av Kinserdal (2006, 199) viser at kravene i følge
GRA 19203 1.09.2010
Side 24
regnskapsstandardene sjelden følges og at det ofte er pliktig informasjon som er
unnlatt fra notene.
2.3.2 Motivasjon for resultatstyring
For å få en forståelse av hvorfor resultatstyring fremkommer, vil det være naturlig
å se på teoriene om hva som motiverer for disse disposisjonene. Innen fagfeltet
finnes det flere teorier. Healy og Wahlen (1999) er anerkjente på dette området.
De mener det er mange motiver for resultatstyring. Disse kan i hovedsak
kategoriseres i de tre klassene kursrelaterte motiver, kontraktsrelaterte motiver og
motiver knyttet til offentlig regulering.
Det kursrelaterte motivet bygger på teorien om at ledelsen ønsker å manipulere
selskapets inntjening for kortsiktig å påvirke selskapets aksjekurs. Insentivet til
resultatstyring i forhold til det kursrelaterte motivet er størst i forbindelse med
kapitalmarkedstransaksjoner og i situasjoner når det har oppstått et
forventningsgap mellom selskapets resultater og analytikernes forventninger.
Studier utført av Healy og Wahlen (1999, 371) har blant annet påvist at
resultatstyring brukes til å nedjustere resultatet i forkant av Management Buy Outs
eller oppjustere resultatet i forkant av kapitalforhøyelser. Andre studier bekrefter
at resultatstyring forekommer, blant annet av entreprenørselskaper i
oppstartsfasen. Selskapene hadde en sterk tendens til å blåse opp resultatene med
det mål å tiltrekke seg investorer, mens de i etter og ha fått investorer
regnskapsfører mer nøytrale resultater (Beuselinck 2005).
Kontraktsrelaterte motiver er underliggende insentiver for styring av resultatet i
forbindelse med press for å opprettholde eller ikke å bryte avtaler, og
kontraktsforpliktelser som selskapet har med andre parter. Bonus og
opsjonsordninger mellom ledelsen og aksjonærene, er en type avtale som har vært
gjenstand for flere studier. Andre avtaler som kan nevnes er låneklausuler, såkalte
covenants. Låneklausulene er ikke standardiserte, men er ofte definert som et krav
i forhold til selskapets egenkapitaliseringsgrad, likviditetsgrad og andre sentrale
nøkkeltall. I forhold til styring av resultatet er det også andre generelle hypoteser
og teorier som er utarbeidet på området. Bonusplanhypotesen beskrevet av Watts
og Zimmerman (1978, 5), forteller oss at det er større sjanse for at ledere med
bonusordninger vil fremskynde positive resultater. Burgstahler og Dichev (1997,
GRA 19203 1.09.2010
Side 25
105) undersøkte om det forelå en normalfordeling blant selskaper med et resultat
rundt null. Ut fra undersøkelsen fant de ut at det var en høyere andel selskaper enn
forventet som hadde et så vidt positivt resultat, enn andelen av selskaper som
hadde et resultat under null. Undersøkelsen indikerer at selskaper har en
tilbøyelighet til å styre negative resultater i retning av et så vidt positivt resultat.
Videre beskriver Watts og Zimmerman (1986, 209) at selskaper med negative
resultater benytter metoder referert til som big bath for å forverre negative
resultater, slik at fremtidige resultater vil bli forbedret.
Motiver knyttet til offentlig regulering kan splittes i to grupper (Healy og Wahlen
1999, 377). Den ene gruppens motiver handler om å unngå antitrust reguleringer.
Eksempler på dette kan være farmasøytindustrien som rapporterer lave resultater
for at myndigheten ikke skal bryte inn med antitrustbestemmelser mot selskapet.
Den andre undergruppen er inndelt etter industrireguleringer. I denne gruppen
underlegges selskapene kontroller fra myndighetene. Kontrollene er ofte basert på
nøkkeltall fra regnskapet. Selskapene blir motivert til å optimere sin situasjon, gitt
de reguleringene myndighetene påtvinger selskapene. Et dagsaktuelt eksempel er
kapitaliseringskravene myndighetene har pålagt bankinstitusjoner og
forsikringsselskaper med det formål å stabilisere finansmarkedene.
Kinserdal (2006, 193) mener Healy og Wahlen kun lister opp eksempler på
kategorier, men mangler en mer generell definisjon av hva som motiverer til
resultatstyring. Kinserdal trekker i sin avhandling frem en definisjon fra Breton og
Stolowy (2004, 5), fritt oversatt som; overføring av verdier mellom grupper, som
han mener kategoriserer motivene bedre som en allmenngyldig definisjon.
Gruppene deles inn de med politiske motiver, motivet om minimering av
kapitalkostnader og de med motivet om maksimering av ledelsens belønning. De
med politiske motiver ønsker å minimere kostnadene vedrørende skatter, avgifter
reguleringer knyttet til det offentlige. Motivet om minimering av kapitalkostnader
går ut på et ønske om å redusere finanskostnader. Her kommer insentiver til
resultatstyring som refererer seg til blant annet gjeldsklausuler og emisjoner.
Motivet for maksimering av ledelsens belønning vedrører de fleste insentiver
ledelsen kan ha for resultatstyring etter egne belønningsordninger.
GRA 19203 1.09.2010
Side 26
I hovedsak er det ikke vesentlige forskjeller i teoriene mellom de to overnevnte
partene. Healy og Wahlen kategoriserer mer spesifikt mot områder der det
historisk har vært påvist resultatstyring, mens Breton og Stolowy generaliserer ut i
fra de insentiver som oppstår ved overføring av verdier mellom parter.
2.4 Doktorgradsavhandling Kinserdal
Det er flere studier som indikerer og bekrefter at resultatstyring forekommer. To
av disse studiene illustrerer at resultatstyring forekommer på forskjellige områder
innen regnskapsføring av pensjoner. Bergstresser, Desai og Rauh (2006) kom
fram til i sin studie at amerikanske selskaper benyttet høyere diskonteringsrente
for bokføring av pensjoner i oppkjøpssituasjoner, når selskapet var i økonomisk
pressede situasjoner og når ledelsen hadde opsjonsrettigheter. Ali og Kumar
(1993), som i deres studie undersøkte graden av resultatstyring i USA etter
innføring av den nye pensjonsstandarden SFAS 87 i 1986, kom også frem til at
resultatstyring foreligger.
I Norge er det foretatt få studier og skrevet lite teori innen resultatstyring. Det
foreligger kun to avhandlinger på høyere nivå. Det første doktorgradsstudiet,
foretatt av Aaker (2004, 293), påviste resultatstyring blant så mange som 25
prosent av selskapene innen fiskerinæringen. Resultateffekten av resultatstyringen
ble målt til å utgjøre i snitt mellom 21 prosent til 29 prosent. Det andre studiet,
doktorgradsavhandlingen av Kinserdal (2006), undersøkte om resultatstyring
forekom ved hjelp av pensjoner. Kinserdal tok blant annet for seg spørsmålet om
det var sammenheng mellom størrelse på egenkapital og bruk av
pensjonsforutsetninger. Doktorgradsavhandlingen konkluderte blant annet med at
det var en signifikant sammenheng mellom egenkapitalgraden i norske selskaper
og pensjonsforutsetningene som ble brukt i de samme selskapene. Dette er igjen
en sterk indikator på resultatstyring og er i tråd med teorien om hva som motiverer
for resultatstyring.
Felles for flere av de studiene om resultatstyring vi har redegjort for ovenfor, er
den unione oppfatningen om at resultatstyring av pensjoner utøves blant
selskaper. Videre virker det som om analytikere og eksterne parter ikke klarer å
avdekke om pensjonsordninger er manipulerte eller ikke. Sist er oppfatningen den
GRA 19203 1.09.2010
Side 27
at sannsynligheten for manipulasjon av pensjoner er høyere når pensjonene utgjør
en betydelig del av balansen.
3. Undersøkelsesspørsmål 1
3.1 Presentasjon av undersøkelsesspørsmål og populasjon
Undersøkelsesspørsmål 1 i problemstillingen er ”I hvilken grad har NRS (V)
Pensjonsforutsetninger vært måleffektiv for ikke-børsnoterte, norske aksje- og
allmennaksjeselskaper?”. For å besvare dette spørsmålet har vi tatt for oss et
utvalg ikke-børsnoterte, norske aksje- og allmennselskaper og innhentet
forutsetninger fra deres årsrapporter. Forutsetningene vi har valgt å hente inn er
diskonteringsrente, lønnsregulering, pensjonsregulering, G-regulering og
avkastning for årene 2006, 2007 og 2008. Selskapene i populasjonen rapporterer
etter IFRS, forenklet IFRS og GRS. Forutsetningene diskonteringsrente,
lønnsregulering, G-regulering og avkastning på pensjonsmidler ble valgt da dette
er forutsetninger selskaper som følger IFRS minimum må opplyse om. Det er ikke
noe tilsvarende krav etter GRS, men som nevnt i avsnitt 2.1.4, må selskaper her
opplyse om viktige økonomiske og aktuarmessige forutsetninger. Ut fra vår
erfaring fra revisjon av regnskaper utarbeidet i henhold til GRS og en antakelse
om at de viktigste forutsetningene etter GRS er de samme som også er de viktigste
etter IFRS, har vi plukket ut nettopp disse forutsetningene til vår undersøkelse. En
måte å analysere måleffektiviteten på er å se om spredningen av forutsetningene
er redusert fra før veiledningen ble innført i 2006 til etter veiledningen ble innført
i 2007 og 2008. Bakgrunnen til at også året 2008 ble tatt med, er fordi vi har erfart
fra revisjon at det ofte er et tidsetterslep fra nye lover og regler blir innført, til
selskaper tilpasser seg det nye lov- og regelverket.
Vi må definere en populasjon for undersøkelsesspørsmål 1. Summen av alle
enhetene i undersøkelsen man ønsker å si noe om utgjør til sammen en populasjon
(Gripsrud, Olsson og Silkoset 2006, 142). Populasjonen er i denne forbindelse alle
ikke-børsnoterte, norske aksje- og allmennaksjeselskaper som hadde balanseførte
netto pensjonsmidler eller netto pensjonsforpliktelse pr. 31.12.2006.
Det neste vi må bestemme er undersøkelsens utvalgsramme. Utvalgsramme er
definert av Gripsrud, Olsson og Silkoset (2006, 144) som et sett med anvisninger
GRA 19203 1.09.2010
Side 28
for hvordan de elementene som inngår i populasjonen skal identifiseres.
Utvalgsrammen kan i praksis være omfangsmessig mindre eller større enn selve
populasjonen. Utvalgsrammen til denne populasjonen er spesifisert utvalgsliste
hentet ut fra databasen til Centre for Corporate Governance Research (CCGR)
(Berzins, Bøhren og Rydland 2008). Vedlegg 1 Deskriptiv statistikk uttrekk
CCGR, viser en total utvalgsramme på 6128 ikke-børsnoterte selskaper pr.
31.12.2006. Listen er et uttrekk fra rapporten basert på kriteriene som vi har satt
til vår populasjon. Det er her en risiko for at det foreligger en underdekning i
forhold til satt populasjon og at ikke alle ikke-børsnoterte norske, aksje- og
allmennaksjeselskapene med balanseført netto pensjonsmidler eller -forpliktelse er
tatt med i vår utvalgsramme. Risikoen for det motsatte, overdekning, anses
derimot som mindre når man foretar denne type uttrekk. I figur 5 nedenfor har vi
illustrert populasjon, utvalgsramme og det faktiske utvalget for
undersøkelsesspørsmål 1.
Populasjon, utvalgsramme og utvalg for undersøkelsesspørsmål 1
Forklaring:Figuren viser populasjon, utvalgsramme og faktisk utvalg (merket som rød ball) for undersøkelsesspørsmål 1. Figuren er illustrert på lik linje som for undersøkelsesspørsmål 2 i figur 14, med tilsvarende størrelser i denne figuren. Figur 5: Populasjon, utvalgsramme og utvalg undersøkelsesspørsmål 1
3.2 Hypoteser
For å bekrefte om spredningen blant forutsetningene er redusert fra 2006 til 2007
og 2008 har vi valgt å se på reduksjonen i variansen til populasjonen. Ut fra dette
utgangspunktet har vi formulert en hypotese som vi vil teste. Nullhypotesen (H0)
er generelt beskrevet av Gripsrud, Olsson og Silkoset (2006, 230), som den
hypotesen som angir det området eller de verdiene parametrene kan antas å ha
GRA 19203 1.09.2010
Side 29
dersom teorien ikke stemmer. Den alternative hypotesen (HA) angir det området
eller de verdiene som stemmer overens med teorien. Vår alternativhypotese (HA)
forutsetter at variansen i de enkelte forutsetningene er redusert, som en følge av
innføringen av veiledningen. Vi vil videre benytte oss av et signifikansnivå på fem
prosent. Signifikansnivået defineres som sannsynligheten for å forkaste en sann
H0 (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2006, 232). Om vi ikke kan påvise HA, vil vi
beholde H0, og kan med dette ikke konkludere på om det foreligger en signifikant
reduksjon i variansen. I motsatt tilfellet, om det foreligger en signifikant endring i
variansen, vil vi forkaste H0, og i stedet konkludere med en signifikant HA.
3.3 Utvalgsmetode og utvalgsstørrelse
Generell beskrivelse av metodevalg for undersøkelsesspørsmål 1 er tatt for seg i
kapittel 1.2. I dette kapittelet går vi mer spesifikt inn på utvalgsmetode og
utvalgsstørrelse. Eksempler på ulike utvalgsmetoder er sannsynlighetsutvalg som
enkelt tilfeldig utvalg, stratifisert utvalg, klyngeutvalg og ikke-
sannsynlighetsutvalg, som bekvemmelighetsutvalg, kvoteutvalg og
vurderingsutvalg (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2006, 146-154). For
undersøkelsesspørsmål 1 foretar vi et såkalt klyngeutvalg fra populasjonen. Et
klyngeutvalg kjennetegnes ved at man først deler inn populasjonen i klynger, også
kalt gjensidig utelukkende og dekkende strata, og at det igjen blir trukket ut et
antall klynger fra populasjonen for videre undersøkelse. Innenfor hver utvalgt
klynge kan alle elementene i klyngen tas med. Alternativt kan man foreta et enkelt
tilfeldig utvalg blant elementene i klyngen. I praksis har vi plukket ut et
sammenliknbart norsk, ikke-børsnotert selskap for alle børsnoterte selskaper i
Norge som har balanseførte pensjonsmidler eller -forpliktelser pr. 31.12.2006. Et
sammenliknbart selskap i den forbindelse er for det første at selskapet tilhører
samme bransje og for det andre at selskapet omtrent er like stort målt i sum
eiendeler. Alle disse ikke-børsnoterte selskapene utgjør til sammen en klynge, der
samtlige inngår i videre undersøkelse. Grunnen til at vi tar utgangspunkt i de
børsnoterte selskapene for så å velge ut ikke-børsnoterte selskaper, er at vi da får
med store selskaper der pensjoner har stor betydning.
Det neste punktet som det skal tas stilling til, er størrelsen på utvalget for
undersøkelsesspørsmål 1. Gripsrud, Olsson og Silkoset (2006, 154-158) har
beskrevet ulike faktorer som har betydning for utvalgsstørrelsen. De ulike
GRA 19203 1.09.2010
Side 30
faktorene er hvor mange grupper vi ønsker å analysere, ressurser til rådighet,
varians i populasjonen, presisjon og konfidensgrad, og egenskaper ved
populasjonen. Når det gjelder antallet grupper vi ønsker å analysere i
undersøkelsesspørsmål 1, er dette kun en gruppe. En tommefingerregel som
litteraturen presenterer er et utvalg på 100 observasjoner pr. hovedgruppe
(Gripsrud, Olsson og Silkoset 2006, 155). Når det gjelder ressurser til rådighet har
vi tilstrekkelig tid til å utføre en effektiv undersøkelse med et utvalg på 100 eller
flere observasjoner. Etter å ha valgt et sammenliknbart ikke-børsnotert selskap for
hvert børsnotert selskap har vi kommet frem til et totalt utvalg av 117 selskaper.
Dette utgjør cirka 2 prosent av total utvalgsramme.
3.4 Datagrunnlag
Utvalgsrammen er som nevnt ovenfor et uttrekk fra CCGR-databasen etter vår
spesifikasjon. På bakgrunn av denne utvalgsrammen foretok vi et utvalg.
Datagrunnlaget for å besvare vår problemstilling, som gjelder både
undersøkelsesspørsmål 1 og 2, ble hentet fra databasen CreditInform utarbeidet av
Experian AS (2010). Experian AS er Norges totalleverandør av
kredittopplysninger til privatpersoner og foretak. Databasen til Experian AS
inneholder blant annet alle årsrapporter som hvert år er sendt inn til
Regnskapsregisteret i Brønnøysund. CCGR-databasen bygger på materiale hentet
fra CreditInform (Berzins, Bøhren og Rydland 2008, 23). Vi kan derfor anta
samsvar mellom datagrunnlaget som vi henter informasjonen fra og
utvalgsrammen.
3.5 Praktisk utvelgelse, registrering av data og deskriptiv statistikk
Vi benyttet dataprogrammene Statistical Product and Service Solutions (SPSS),
Origin Lab og Excel som analyseverktøy for å løse undersøkelsesspørsmål 1. Vi
startet først med å sortere mottatt uttrekk fra CCGR-databasen i SPSS på
noteringsstatus 1. Dette for å skille ut alle børsnoterte selskaper i Norge, da alle
selskaper som hadde noteringsstatus 1 var børsnoterte, mens alle med
noteringsstatus 0 var ikke-børsnoterte. Totalt antall børsnoterte selskaper pr.
31.12.2006 var 117, mens antall ikke-børsnoterte var 6128 selskaper. Dette
fremgår av vedlegg 1 Deskriptiv statistikk uttrekk CCGR. De børsnoterte
selskapene ble så kontrollert opp mot årsstatistikk for 2006 fra Oslo Børs (2007),
der vi fant ut at alle de 117 selskapene faktisk var notert pr. 31.12.2006. Det neste
GRA 19203 1.09.2010
Side 31
vi gjorde var å plukke ut et sammenliknbart ikke-børsnotert selskap for hver av de
117 selskapene ut fra bransjekode og sum eiendeler. Der vi ikke fant et
sammenlignbart selskap innenfor den samme bransjen plukket vi ut et selskap
med den næreste bransjekoden med tilsvarende sum eiendeler. På de selskapene
der det forelå konsernregnskapstall har vi lagt til grunn disse ved utvelgelsen. I
figur 6 nedenfor er det presentert deskriptiv statistikk for de 117 ikke-børsnoterte
selskapene som ble valgt ut pr. 31.12.2006.
Deskriptiv statistikk utvalgte selskaper
Forklaring:Tabellen viser deskriptiv statistikk for de 117 utvalgte selskapene for undersøkelsesspørsmål 1.Kilde:Uttrekk CCGR-databasen*Kinserdal (2006, 159) Figur 6 Deskriptiv statistikk utvalgte selskaper
Som det fremgår av figuren er gjennomsnittlig egenkapitalandel blant de ikke-
børsnoterte selskapene 37 prosent. Netto pensjonsforpliktelse utgjør i
gjennomsnitt 2 prosent av totale eiendeler. Tilsvarende andel for børsnoterte
selskaper pr. 31.12.2004 var i følge Kinserdal (2006, 159) 2,1 prosent.
De respektive forutsetningene ble deretter hentet fra pensjonsnotene til de 117
utvalgte ikke-børsnoterte selskapene ved hjelp av CreditInform. Selve
registreringen av forutsetningene ble gjort i Excel. Der selskapene ikke hadde
opplyst om en forutsetning, selv om de på det aktuelle tidspunkt hadde plikt til
dette, ble i Excel-filen registrert som IO (Ikke opplyst). Tilfeller der selskapene i
løpet av 2007 eller 2008 gikk over til en innskuddsbasert ordning, og derfor ikke
opplyst om en forutsetning, ble registrert i Excel-filen som IA (Ikke aktuelt).
Opplysningene ble så lagt inn i SPSS, se vedlegg 2 Grunnlagsdata SPSS.
GRA 19203 1.09.2010
Side 32
Registreringer IO og IA ble merket som missing values, henholdsvis som 666 og
999.
I SPSS foretok vi en kvalitetssikring av data i form av rapporter for deskriptivt
statistikk. Rapportene fremgår av vedlegg 3 Deskriptiv statistikk forutsetninger.
Tabellen i figur 7 inneholder et utdrag av rapportene.
Deskriptiv statistikk forutsetninger
Forklaring:Tabellen viser antall fordelt på henholdsvis gyldige og missing values, gjennomsnitt, median, max, min, standardavvik og variansen for hver pensjonsforutsetning for hvert av årene 2006, 2007 og 2008. Forkortelsene som er benyttet er 06Disk (Diskonteringsrente pr 31.12.2006), 06Lønn (Lønnsregulering pr. 31.12.2006), 06Pensj (Pensjonsregulering pr. 31.12.2006),06Greg (G-regulering pr. 31.12.2006) og 06Avk (Avkastning på pensjonsmidlene pr. 31.12.2006). Det er også lagt inn Norsk Regnskapsstiftelse sin veiledning for det aktuelle år på de enkelte forutsetningene. *Det forelå ingen NRS (V) Pensjonsforutsetninger pr. 31.12.2006 og det er derfor lagt inn forutsetninger fra NRS (HU-V) Pensjonsforutsetninger pr. 31.10.2006. **Veiledende diskonteringsrente pr 31.10.2006, 31.12.2007 og 31.12.2008 er ekskl risikopåslaget for de som benytter NRS 6 på henholdsvis 0,2-0,4 %, 0,8 % og 2 % for de tre årene. Kilde:Vedlegg 3, NRS (V) Pensjonsforutsetninger og NRS (HU-V) Pensjonsforutsetninger Figur 7 Deskriptiv statistikk forutsetninger
Grunnen til at vi utarbeidet slik deskriptiv statistikk var blant annet for å
identifisere mulige punchefeil i form av ekstreme verdier. Eventuelle funn av
ekstreme verdier ble sjekket opp mot kilde for å kontrollere om de faktisk var
riktige. Siden vi hadde merket verdier som vi ikke ville ha med i grunnlaget som
missing values med 666 og 999, inngikk disse ikke med i grunnlaget for
deskriptiv statistikk. Alternativt til å merke verdiene som missing values er blant
annet å sette inn en erstatningsverdi, gjennomsnittsverdi eller å sette inn verdien 0,
slik at de inngår i variablene (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2006, 186-187). Dette
så vi ikke som fornuftige alternativer.
GRA 19203 1.09.2010
Side 33
3.6 Valg av statistisk metode
3.6.1 Parametrisk eller ikke-parametrisk metode
Det er mange forskjellige statistiske tester en kan velge mellom når en skal
bestemme statistisk metode. Grunnleggende vurderte vi om vi skulle velge en
parametrisk eller ikke-parametrisk test. De parametriske testene benyttes fremfor
ikke-parametriske basert på tre grunner (Warner 2008, 23). Den første er rett og
slett at parametriske tester er vanligst, mest brukt og mest omtalt. Den andre
grunnen er at parametriske tester, så sant forutsetningene holder, har høyere
statistisk forklaringskraft. At en test har høyere statistisk forklaringskraft vil tilsi
en større sjanse for å oppnå signifikante resultater. Den siste grunnen er at
parametriske tester er mer fleksible og har mulighet for å håndtere flere variabler.
Fordelen med ikke-parametriske tester er at de ikke bygger på de samme
forutsetningene som parametriske tester. De ikke-parametriske testene kan
håndtere mindre stikkprøver og de kan i tillegg håndtere data ned på et ordinal
datanivå.
Når man skal ta i bruk parametriske tester er det i følge Siegel og Castellan (1988,
20) fire forutsetninger som bør ligge til grunn. Den første forutsetningen er
antakelsen om at observasjonene er uavhengige og ikke påvirker andre variabler i
utvalget. Forutsetning nummer to gjelder antakelsen om at observasjonen må være
trukket fra en normalfordelt populasjon. Den tredje forutsetningen sier at det skal
foreligge konstant varians mellom variablene. Det siste kriteriet går ut på at
dataene må være målbare på minst et intervallskalanivå.
Den første forutsetningen om uavhengighet blant variablene antas å være oppfylt,
da valget av en variabel fra utvalgsrammen ikke har vært påvirket av valget av en
annen variabel i utvalget (Siegel og Castellan 1988, 20).
Måten vi testet den andre forutsetningen på, var ved å anvende en test for
normalfordeling i SPSS. Gripsrud, Olsson og Silkoset (2006, 302) sier at en mye
brukt metode for test av mer enn 50 observasjoner er Kolomogorow-Smirinow sin
test for normalfordeling. Testen er gjennomført tosidig med et 95 prosent
signifikansnivå. Nullhypotesen er formulert som at feilleddet er normalfordelt.
Alternativhypotesen er formulert som at feilleddet ikke er normalfordelt.
GRA 19203 1.09.2010
Side 34
Resultatene fra testen foreligger i vedlegg 4. Nullhypotesen om normalfordeling
ble forkastet for alle variablene i testen, da testen ga et signifikansnivå under 0,05
på samtlige variabler. Fra de normale Q – Q plotene som er vist i vedlegg 4, ser
vi også at de fleste variablene avviker fra 45 graders linjen, noe som indikerer
avvik fra forutsetningen om normalitet. Graden av avvik kan riktignok diskuteres.
Ved observasjon av plottene for detrended normale Q – Q plots i samme vedlegg,
kan vi i tillegg til å få en bekreftelse av normalfordelingen, identifisere eventuelle
outlayers (Garson 2010). Outlayers kan bli konstatert med et 95 prosent
signifikansnivå som variabler som avviker med mer enn 1,96 standardavvik fra
den vannrette linjen. Variablene i testutvalget ligger generelt innenfor 0,5 avvik
fra den vannrette linjen som kan indikere en svak normalfordeling, mens det for
enkelte variabler er antydning til outlayers. Variablene med sterkest antydning til
outlayers er 07Greg, 07Avk, 08 Greg og 08Avk. I tillegg har vi vurdert
normalfordelingen i histogrammer av variablene med en innlagt
normalfordelingskurve fra SPSS. Plottene ligger i vedlegg 3. Her får vi i tillegg en
bekreftelse på observasjonene over. Vi ser at dataene samler seg rundt
gjennomsnittet, men spredningen i dataene har ofte en distribusjon som ikke faller
naturlig under normalfordelingskurven. I forhold til sentralgrenseteoremet
beskrevet av Wenstøp (2003, 216) og kommentert av Wenstøp (Vedlegg 5 Referat
fra møte med Fred Wenstøp), vil gjennomsnittet av variablene allikevel ofte være
tilnærmet normalfordelt, selv om variablene i utvalget ikke er normalfordelt. Dette
gjelder når stikkprøvene er store, gjerne over 100 observasjoner.
Ved å plotte alle forutsetningenes feilledd mot den tilhørende forutsetningen i
SPSS, fikk vi kontrollert om forutsetning om konstant varians forelå. Plottene
foreligger i vedlegg 6. Når en undersøker plottene nærmere, ser variansen ut til å
være konstant. Det ser ikke ut til å være indikasjoner på at heteroskedastisitet er til
stede, da plottene viser en relativt jevn stigende 45 graders linje mot høyre (Eikmo
2007).
Den siste forutsetningen for bruk av parametriske tester er oppfylt, da dataene
foreligger på et kardinalskalanivå.
Vi har sett i litteraturen etter ulike tester som kan besvare undersøkelsesspørsmål
1. En vanlig benyttet test for å undersøke endring i variabiliteten mellom to
GRA 19203 1.09.2010
Side 35
stikkprøver er Fisher sin F-test (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2006, 241). F-testen
er en parametrisk test som bygger på forutsetningene nevnt over. Grunnet de
svake forutsetningene over, samt anbefalingene fra Wenstøp (Vedlegg 5 Referat
fra møte med Fred Wenstøp), har vi valgt å ikke benytte en parametrisk test for å
besvare undersøkelsesspørsmål 1.
Hvis vi oppsummerer drøftelsen om hvilken metode som bør anvendes, har vi
kommet frem til at forutsetningen for normalfordelingen er svak, eller lite
tilstedeværende. Dette betyr at vi så langt det vil la seg gjøre, vil ta i bruk ikke-
parametriske tester. Velger vi derimot å benytte en parametrisk test, er det viktig å
understreke at testen vil være utført med en visshet om mulig sviktende
forutsetninger.
3.6.2 Argumentasjon for Mann-Whitney-testen
For å kunne uttale oss om at endring i variansen på forutsetningene fra et år til et
annet er en signifikant endring, har vi gjennomført Mann-Whitney sin test for
forskjell i variabilitet. Mann-Withney-testen er en ikke-parametrisk test som
anbefales av Wenstøp et. al. (1984, 168) for å undersøke forskjell i variabilitet
mellom to uavhengige stikkprøver. Siegel og Castellan (1988, 128) beskriver
videre testen som robust mot avvik fra de grunnleggende forutsetningene for
parametriske tester. Torsdag den 15.04.2010, ble det også avholdt et kort møte
med Fred Wenstøp (Vedlegg 5 Referat fra møte med Fred Wenstøp). Han
kommenterte i møtet at uavhengig av om forutsetningene for de parametriske
testene er til stede, ville en Mann-Whitney-test ofte å være å foretrekke, både fordi
testen gir gode resultater, men også fordi testen regnes som statistisk robust. Etter
en vurdering av både resultatene fra undersøkelsen av normalfordelingen til
forutsetningene og beskrivelsene av Mann-Whitney-testen som robust ovenfor
avvik i disse forutsetningene, fant vi Mann-Whitney-testen passende for vårt
formål.
I kapittel 3.2 formulerte vi hypotesen vår som en ensidig hypotese, hvor vi vil
teste om det er en signifikant reduksjon i variansen blant forutsetningene fra 2006
til 2007 og 2008. Testen ble utført med et signifikansnivå på 95 prosent.
Testresultatene ble så sammenlignet med endringene i variansen, beskrevet
nærmere i figur 8.
GRA 19203 1.09.2010
Side 36
Vi testet ved bruk av Mann-Whitney-testen hypotesen:
H0: Variasjon i forutsetning for 06 = Variasjon i forutsetning for 07 og 08
HA: Variasjon i forutsetning for 06 > Variasjon i forutsetning for 07 og 08
Fremgangsmåten for testen er beskrevet av Wenstøp (1984, 166). Innledningsvis
ble forutsetningene ordnet i stigende rekkefølge. Deretter ble forutsetningenes
median trukket fra og de absolutte verdiene for hver variabel beregnet.
Forutsetningene ble så lagt inn i en kolonne og tilordnet en kategorisk variabel, en
eller null, for om den enkelte variabel representerer 2006, 2007 eller 2008. Så ble
forutsetningene sammen med den tilhørende kategoriske variabelen ordnet i
stigende rekkefølge. Testen ble etter dette utført ved bruk av funksjonen Mann-
Whitney, blant SPSS sine ikke-parametriske tester. Hvis
signifikanssannsynligheten (p-verdien) i Mann-Whitney sin test er lavere enn 0,05
i tabellen i figur 8 under, samtidig med at variansen er redusert, påstår vi
alternativhypotesen og forkaster nullhypotesen.
3.7 Resultater fra analyse og vurdering av funn
3.7.1 Mann-Whitney sin test
I figur 8 har vi utarbeidet en tabell som viser variansen for de ulike årene, samt
endring i variansen fra 2006 til 2007 og fra 2006 til 2008 og signifikans for
endring i varians.
GRA 19203 1.09.2010
Side 37
Endring i varians og signifikans
Forklaring:Tabellen viser variansen for de respektive forutsetningene for hvert av de tre årene, samt endring i variansen fra 2006 til 2007 og fra 2006 til 2008. Varians og endring i varians er hentet fra deskriptiv statistikk i vedlegg 3. Tallene i parentes er signifikansen på endring i variabiliteten fra Mann-Whitney-testen hentet fra vedlegg 7. Vedlegg 7 angir p-verdiene for en tosidig test. Siden vi har brukt en ensidig test,er p-verdiene i tabellen ovenfor, det samme som p-verdiene i vedlegg 7 delt på 2. Kilde:Vedlegg 3 og 7. Figur 8 Endring i varians og signifikans
Nedenfor i delkapittel 3.7.1.1 til 3.7.1.5 har vi kommentert og konkludert på våre
hypoteser ut fra tallmaterialet i tabellen i figur 8 ovenfor.
3.7.1.1 Diskonteringsrente
Fra 2006 til 2007 har variansen økt med 0,001. En økning i variansen er i strid
med vår hypotese, så vi beholder derfor nullhypotesen. Fra 2006 til 2008 har
variansen økt med 0,468. Denne økningen er, tilsvarende økningen fra 2006 til
2007, i strid med vår hypotese. Vi beholder derfor nullhypotesen vår for denne
variabelen også. Årsaken til hvorfor det er en økning i variansen fra 2006 til 2007
og 2008, i strid med vår hypotese, er usikker. Vi tror det kan ha en sammenheng
med økningen av risikopåslaget i veiledningen i 2007 og 2008 fra 2006. Som
nevnt i teoridelen i avsnitt 2.1.2.1 har selskapene som rapporterer etter GRS en
valgadgang for hvordan de vil beregne diskonteringsrenten. Det økte
risikopåslaget kan derfor ha ført til et større sprik og dermed en større varians
mellom de valgte diskonteringsrentene for 2007 og 2008.
3.7.1.2 Lønnsregulering
Variansen for lønnsregulering har blitt redusert fra 0,432 i 2006 til 0,175 i 2007.
P-verdien er angitt til 0,000, som er en signifikant endring på et 5 prosentnivå. Vi
GRA 19203 1.09.2010
Side 38
forkaster derfor H0 og påstår HA. Da dette er en reduksjon konkluderer vi med at
veiledningen har vært effektiv.
Endringen i variansen i lønnsregulering fra 2006 til 2008 er på -0,322. Endringen
er i likhet med endringen for 2006 en signifikant reduksjon i variansen. Vi
forkaster dermed H0 og påstår HA, og konkluderer med at veiledningen har vært
effektiv.
3.7.1.3 Pensjonsregulering
Variansen i pensjonsregulering har hatt en annen utvikling enn den overstående
variabelen for både 2007 og 2008. Variansen har fra 2006 til 2007 og fra 2006 til
2008, økt med henholdsvis 0,090 og 0,078. Denne økningen i variansen er i strid
med hypotesen vår. Vi beholder derfor nullhypotesen om ingen endring i
variansen for begge årene. Årsaken til hvorfor det er en økning i
pensjonsregulering, er tilsvarende som for årsaken til økningen i variansen til
forutsetningen diskonteringsrente, uviss. Pensjonsregulering har som tidligere
nevnt i avsnitt 2.1.2.3, en valgadgang i veiledningen innenfor en minimums- og en
maksimumsregulering. Noe av grunnen til økningen i variansen kan nettopp være
at veiledningen gir rom for å benytte forskjellige satser for pensjonsreguleringer
innenfor et relativt stort intervall.
3.7.1.4 G-regulering
Utviklingen i variansen i G-regulering er svært lik utviklingen i variansen på
lønnsregulering. Variansen i G-regulering har blitt redusert med 0,260 fra 0,511 i
2006 til 0,251 i 2007. Variansen i lønnsregulering har til sammenlikning blitt
redusert med 0,257 i samme periode. På bakgrunn av tallmaterialet fra Mann-
Whitney sin test, kan vi konkludere med at endringen i variansen i G-regulering
fra 2006 til 2007 er signifikant på et 5 prosentnivå. Veiledningen har vært
måleffektiv for G-regulering i 2007.
Fra 2006 til 2008 har man en reduksjon i variansen på 0,386. På lik linje med
variansen i lønnsregulering i samme periode, er dette en signifikant endring. H0
forkastes derfor og vi påstår HA. Konklusjonen her blir at veiledningen har vært
effektiv.
GRA 19203 1.09.2010
Side 39
3.7.1.5 Avkastning på pensjonsmidler
Variansen i avkastning på pensjonsmidler har gått ned med 0,08 fra 2006 til 2007.
Den tilhørende signifikanssannsynligheten på 0,297 forteller oss at dette ikke er
en signifikant endring, da p-verdien er større enn 0,05. Vi beholder derfor H0, og
kan ikke med et 95 prosent signifikansnivå påstå at veiledningen har vært effektiv.
Endringen i variansen i avkastning på pensjonsmidler fra 2006 til 2008 er på
-0,132. Denne endringen er heller ikke signifikant og vi får samme konklusjon
som ovenfor.
3.7.2 T-testen og Wilcoxon sin tegnragnstest
For å se om veiledningen blir fulgt, vil vi observere om differansen mellom
veiledningen for den enkelte forutsetning avviker signifikant fra den tilhørende
forutsetning det enkelte selskap har benyttet. Om veiledningen er effektiv bør
differansen mellom veiledningen og forutsetningen selskapet har brukt være
tilnærmet lik null. I beregningen av differansen (d) vil vi finne Xd = (Xs - Xv),
hvor Xs = verdien selskap s brukte på forutsetning X, og Xv = er anslaget i
veiledningen for forutsetning X. Dataene benyttet i beregningen av Xs, er på lik
linje med fremgangsmåte brukt i kapittel 3.5, hentet fra pensjonsnotene til de 117
utvalgte ikke-børsnoterte selskapene ved hjelp av CreditInform. Vi har benyttet to
tester i denne sammenheng, t-testen for en uavhengig stikkprøve og Wilcoxon sin
fortegnstest for en stikkprøve.
Vi har brukt Excel for å beregne Xd. Forutsetningene diskonteringsrente og
pensjonsregulering, er på grunn av valgadgang i veiledningen, beregnet som et
intervall. I testen har vi for både t-testen og Wilcoxon sin tegnrangtest også
beregnet Xd som et intervall som strekker seg både +/- 0,2 prosent og +/- 0,3
prosent rundt Xd. Et eksempel på en justering for et intervall på 0,2 prosent, vil
være at en forutsetning som avviker fra veiledningen med 0,2 prosent blir satt til
null. Tilsvarende metode er benyttet for justering ved avvik på 0,3 prosent.
T-testen for en stikkprøve er en parametrisk test, som bygger på de generelle
forutsetningene for parametriske tester nevnt i delkapittel 3.6.1. Forutsetningen
om normalfordeling er som nevnt i delkapittel 3.6.1 svake. T-testen for en
stikkprøve er i følge Warner (2008, 187) og Fred Wenstøp (Vedlegg 5 Referat fra
GRA 19203 1.09.2010
Side 40
møte med Fred Wenstøp) allikevel robust for svekkelse i en eller få av
forutsetningene. Med utgangspunkt i Wenstøp sine gode argumenter for t-testen
og i tillegg for å ha et sammenligningsgrunnlag for Wilcoxon sin tegnragnstest,
har vi fortsatt valgt å benytte denne.
Wilcoxon sin fortegnstest regnes som et ikke-parametrisk alternativ til den
parametriske t-testen (Hamilton 2004). Denne testen benytter medianen som et
sentralt mål. På grunn av at testen er ikke-parametrisk og derfor ikke bygger på de
samme forutsetningene som t-testen, er testen mer robust ovenfor avvik i disse
fortsetningene. T-testen for en stikkprøve benyttes når populasjonsgjennomsnittet
som det testes mot er kjent (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2006, 235). Wilcoxons
tegnrangtest fungerer tilsvarende. I vårt tilfelle vil vi teste for om veiledningen
følges, med andre ord om Xd avviker signifikant fra null. Testen utføres tosidig,
da vi ikke har noen forventning om avviket vil være i negativ eller positiv retning.
I begge testene vil vi teste hypotesene:
H0: Xd = 0, Xd avviker ikke signifikant fra null, veiledningen blir fulgt.
HA: Xd ≠ 0, Xd avviker signifikant fra null, veiledningen blir ikke fulgt.
Resultatene fra t-testen er vist i figur 9 og resultatene fra Wilcoxon sin
tegnrangtest er vist i figur 10.
Resultater t-test
Forklaring:I kolonnen for signifikans er den tilhørende p-verdien til testen angitt. Ved en p<0,05 forkastes H0 for et 95 prosent signifikansnivå. Utvalgene i tabellen angir tillat avviksintervall rundt null i prosent. Utvalg beskrevet som "Utvalg 0,2" og "Utvalg 0,3" er justeringer av Xd, slik at intervallet beregnes tilsvarende som for et intervall lik 0. Antall Xd = 0 viser antall selskaper som følger veiledningen. Kilde:Vedlegg 8 Figur 9 Resultater t-test
GRA 19203 1.09.2010
Side 41
Resultater Wilcoxons tegnragnstest
Forklaring:I kolonnen for signifikans er den tilhørende p-verdien til testen angitt. Ved en p<0,05 forkastes H0 for et 95 prosent signifikansnivå. Utvalgene i tabellen angir tillat avviksintervall rundt null i prosent. Utvalg beskrevet som "Utvalg 0,2" og "Utvalg 0,3" er justeringer av Xd, slik at intervallet beregnes tilsvarende som for et intervall lik 0. Antall Xd = 0 viser antall selskaper som følger veiledningen. Median = 0 viser medianen for den enkelte forutsetning for hvert intervall. Kilde:Vedlegg 9 Figur 10 Resultater Wilcoxons tegnragnstest
Med et 95 prosent signifikansnivå for utvalget med null i intervall måtte vi
forkaste nullhypotesen for alle forutsetningene i begge testene, kun med unntak av
07Pensj og 08Disk, og i stedet påstå alternativhypotesen om at veiledningen ikke
blir fulgt. Ved en nærmere kikk på variablene 07Pensj og 08Disk, ser vi at disse
variablene har et naturlig stort intervall rundt null. For 07Pensj er dette intervallet
i veiledningen satt som valgadgang til å velge forutsetning fra 1,75 prosent til 4,25
prosent. For 08Disk vil det være et tilsvarende intervall på grunn av risikopåslaget
som skaper et intervall på 2 prosent. Dette store intervallet skaper igjen større
sjanse for at veiledningen blir fulgt.
Når testene under blir utført ved at Xd sitt intervall rundt null øker med +/- 0,2
prosent er det for begge testene kun en endring. For dette intervallet blir også
07Disk innlemmet i gruppen av variabler hvor nullhypotesen beholdes. Med andre
ord, vi kan forkaste alternativhypotesen om at veiledningen ikke blir fulgt og påstå
nullhypotesen for disse tre variablene. For de resterende variablene ender vi på
samme resultat som i testen over. Ved at Xd sitt intervall rundt null øker med +/-
0,3 prosent, er resultatene i Wilcoxon sin tegnrangstest uendret, fra et intervall på
+/- 0,2 prosent. Resultatene fra t-testen derimot, er tilsvarende som for utvalget
med et intervall rundt null.
GRA 19203 1.09.2010
Side 42
Resultatene fra t-testen og Wilcoxon sin tegnrangtest må kunne sies å være
relativt like. Begge testene utpeker i hovedsak variablene 07Pensj og 08Disk som
de variablene hvor alternativhypotesen kan forkastes og vi kan påstå at
veiledningen blir fulgt, med et intervall for Xd som er lik null. Tilsvarende er
begge testene relativt like for intervallene +/- 0,2 prosent og +/- 0,3 prosent. Her
blir det for Wilcoxon sin tegnrangtest signifikant også innlemmet variabelen
07Disk, mens den for t-testen kun kan påvises for et utvalg rundt intervallet +/-
0,2 prosent. Disse variablene har som nevnt over et naturlig intervall som er
videre enn de andre variablene. Forutsetningen 08Pensj har også et intervall som
er videre enn de andre variablene, selv om det for denne forutsetningen
vanskeligere lar seg gjøre å forkaste nullhypotesen.
I figur 11 er det fremstilt deskriptiv statistikk som viser fordelingen av selskaper
som følger og avviker fra Xd.
Avvik fra veiledningen ved gitte intervaller
Forklaring:Tabellen viser deskriptiv statistikk for Xd på hver forutsetning. Antall Xd=0 viser viser hvor mange selskaper som følger veiledningen gitt deforskjellige intervallene. Antall avvik viser tilsvarende antall selskaper som avviker fra Xd=0. Utvalg beskrevet som "Utvalg 0,2" og Utvalg 0,3 er justeringer av Xd, slik at intervallet beregnes tilsvarende som for et intervall lik 0. Antall Xd = 0 viser antall selskaper som følger veiledningen. Antall avvik med uthevet skrift representerer forutsetningene hvor mer enn halvparten av selskapene følger veiledningen.Kilde:Vedlegg 8 Figur 11 Avvik fra veiledningen ved gitte intervaller
Hvis en kun ser på den deskriptive statistikken for forutsetningene, ser en at det er
seks av ti forutsetninger for utvalget med et intervall rundt null, hvor det er mer
enn halvparten av selskapene som følger veiledningen uten avvik (Xd = 0). For
utvalget med intervallet +/- 0,2 prosent er det tilsvarende tallet syv av ti
GRA 19203 1.09.2010
Side 43
forutsetninger. Halvparten av selskapene følger veiledningen for samtlige
forutsetninger innenfor intervallet +/- 0,3 prosent fra veiledningen.
Resultatene fra begge testene peker relativt entydig på at det vi med et 95 prosent
signifikansnivå kan forkaste nullhypotesen og påstå at veiledningen ikke blir
fulgt. Forutsetningen testen bygger på, om Xd = 0, er en relativt streng
forutsetning. Når en tar for seg den deskriptive statistikken, ser en at majoriteten
av selskapene har en Xd som er lik null. På en annen side er dette ikke
tilstrekkelig for å beholde nullhypotesen ved benyttelse av t-testen for en
stikkprøve og Wilcoxon sin tegnrangtest for en stikkprøve.
3.7.3 Binomialtesten for forskjell i variabilitet
For å teste om antall selskaper hvor Xd>0 er det samme som antall selskaper hvor
Xd<0, har vi benyttet oss av binomialtesten, en ikke-parameterisk test.
Binomialtesten er en sannsynlighetsbasert test (Siegel og Castellan 1988, 39).
Testen fortalte oss om det er rimelig at to verdier, i vårt tilfelle en eller null,
kommer fra en populasjon hvor sannsynligheten for hvert utfall er lik (P).
Testen fordrer at tallmaterialet blir ordnet i to variabler, en og null (Siegel og
Castellan 1988, 40). Variabler større enn null ble tildelt verdien 1, verdier under
en fikk verdien 0, mens verdien 0 og andre utelatte variabler ble holdt utenfor
testen. Verdiene som ble holdt utenfor testen ble kodet med missing values
henholdsvis 333 for 0, 666 for ikke opplyst og 999 for ikke aktuelt. Testen ble
utført i SPSS. I binomialtesten vil vi prøve hypotesen:
H0: Xd = Sannsynligheten for at 0>Xd>0 = 0,5
HA: Xd ≠ Sannsynligheten for at 0>Xd>0 = 0,5
Testen er formulert som en tosidig test som om vi på forhånd ikke har noen
formening om utfallet. Ved å definere H0 som Xd = 0,5, setter vi en forventning til
nullhypotesen om at det er lik sannsynlighet for at 0>Xd>0, altså variasjon i
verdier over og under null bør skyldes tilfeldig variasjon. I motsatt tilfellet, om vi
kan påvise alternativhypotesen, vil vi påstå at verdier av Xd som enten er
signifikant større enn eller mindre enn null, kommer av systematisk variasjon.
Resultatene fra testen, er lagt inn i figur 12.
GRA 19203 1.09.2010
Side 44
Binomialtesten undersøkelsesspørsmål 1
Forklaring:Tabellen viser Xd>0 og Xd<0. For de Xd>0 og Xd<0 som har signifikansverdier p<0,05, kan vi forkaste H0 og med det påstå at den av Xd>0 og X<0 som er størst, er signifikant.Kilde:Vedlegg 10 Figur 12 Binomialtesten undersøkelsesspørsmål 1
Variablene 07Pensj, 07Greg og 08Disk har et signifikansnivå høyere enn 5
prosent. For disse variablene vil vi beholde nullhypotesen, og kan ikke påstå
alternativhypotesen om systematisk variasjon. De resterende syv variablene er
signifikante på et 5 prosentnivå. For disse variablene forkastet vi nullhypotesene
om at variablene er tilfeldig fordelt over og under null og påstå
alternativhypotesen. Variabelen 07Avk skiller seg klarest ut med 74 verdier som
er større enn null, mens den kun har 8 variabler som er mindre enn null. I 2008 er
fire variabler signifikante, 08Lønn, 08Pensj, 08Greg og 08Avk. Alle disse
variablene har signifikant flere verdier over null i forhold til antall verdier under
null. Den siste signifikante variabelen er 07Lønn. Denne variabelen har i
motsetning til de andre signifikante variablene, flere verdier under null enn over.
3.7.4 Generelle observasjoner
Som nevnt i kapittel 3.4 har vi i vedlegg 2 registrert tilfellene der selskapene ikke
hadde opplyst om en forutsetning, selv om de på det aktuelle tidspunkt hadde plikt
til dette, med missing value 666. Figur 13 oppsummerer prosentvis andel av
utvalget som ikke har opplyst om de ulike forutsetningene.
GRA 19203 1.09.2010
Side 45
Prosent av utvalg som ikke opplyst har om pensjonsforutsetninger
Forklaring:Histogrammet viser prosent av vårt totale utvalg av selskaper i undersøkelsesspørsmål 1 som har utelatt noteopplysninger i 2006, 2007 og 2008 om pensjonsforutsetninger. Dette gjelder ikke selskaper der dette av ulike grunner ikke var aktuelt.Kilde:Vedlegg 2 Figur 13 Prosent av utvalg som ikke har opplyst om pensjonsforutsetninger
Ut fra figur 13 kan vi se at det generelt er flere selskaper, sett ut fra prosentandel,
som har unnlatt å opplyse om diskonteringsrente og G-regulering i 2007 enn i
2006. Det har ikke vært noen endring i prosentandel i samme periode når det
gjelder å opplyse om lønnsregulering. Når det gjelder pensjonsregulering og
avkastning på pensjonsmidlene, ser vi at det er flere selskaper som opplyser om
disse forutsetningene i 2007 enn i 2006. I 2008 er det flere som har opplyst om
forutsetningen for diskonteringsrente enn i 2007, men ikke flere enn i 2006. På
alle resterende forutsetninger; lønnsregulering, pensjonsregulering, G-regulering
og avkastning på pensjonsmidlene, er det flere som har unnlatt å opplyse om
forutsetninger i 2008 enn de to foregående årene.
Selv om det faller noe på siden av vår problemstilling, har vi undersøkt om hvor
mange selskaper som opplyser om hvorfor de velger andre pensjonsforutsetninger
enn de som fremgår av veiledningen. Det må presiseres, som tidligere redegjort i
delkapittel 2.1.4, at det ikke foreligger et direkte krav, verken etter GRS eller
IFRS, om å opplyse om hvorfor man avviker veiledningen. Av de selskapene som
avvek veiledningen i 2007 og 2008 i vårt utvalg, er det kun ett selskap som har
gitt forklaring i notene på hvorfor de gjorde nettopp dette.
3.8 Oppsummering og konklusjon
I besvarelsen av undersøkelsesspørsmål 1 har vi benyttet oss av forskjellige
statistiske tester. Med vår hovedtest, Mann-Whitney sin test, ønsket vi å finne ut
Prosent av utvalg som ikke har opplyst om forutsetninger
0,0 %
2,0 %
4,0 %
6,0 %
8,0 %
10,0 %
12,0 %
14,0 %
06Disk
07Disk
08Disk
06Lønn
07Lønn
08Lønn
06Pensj
07Pensj
08Pensj
06Greg
07Greg
08Greg
06Avk
07Avk
08Avk
Pensjonsforutsetninger
Prosent
Prosent av utvalg
GRA 19203 1.09.2010
Side 46
om variansen blant forutsetningene selskapene i utvalget vårt brukte, ble redusert.
Videre har vi med t-testen og Wilcoxon sin tegnrangstest, undersøkt om vi
statistisk kan konkludere om veiledningen for årene 2007 og 2008 ble fulgt eller
ikke. Vi har også sett på fordelingen til avvikene fra veiledningen gjennom
binomialtesten. Det interessante her, var om det var systematisk flere
forutsetninger som avvek enten over veiledende forutsetning, eller under.
Avslutningsvis har vi sett på manglene opplysninger i notene om avvik fra
veiledningen.
Fra Mann-Whitney sin test, så vi at forutsetningene lønnsregulering og G-
regulering har en signifikant redusert varians etter at veiledningen ble innført.
Variansen i forutsetningen avkastning på pensjonsmidler er redusert, uten at dette
kan påvises statistisk. For forutsetningene diskonteringsrente og
pensjonsregulering har variansen økt. En økning i variansen til de to siste
variablene anses naturlig, da det forelå en stor valgadgang i veiledningen.
Wilcoxon sin tegnrangtest og t-testen påviste at vi i hovedsak ikke kan konkludere
med statistisk signifikans på at veiledningen blir fulgt uten avvik. Ved en nærmere
gjennomgang av den deskriptive statistikken til t-testen, ser en allikevel at
majoriteten av selskapene fulgte veiledningen uten avvik for flertallet av
forutsetningene.
Binomialtesten viser generelt at det er flere selskaper som har valgt forutsetninger
som ligger over veiledningen, enn under.
I hovedtesten vår har vi funnet sterke indikasjoner på at veiledningen er
måleffektiv. Ut i fra Wilcoxon sin tegnrangtest og t-testen kan vi ikke med
statistisk signifikans konkludere med at veiledningen blir fulgt. Allikevel så vi fra
den deskriptive statistikken fra t-testen at flertallet av selskapene fulgte
veiledningen, for brorparten av forutsetningene. Binomialtesten viser at de
forutsetningene selskapene har brukt, generelt har en tendens til å være høyere enn
veiledningen. Selskaper som rapporterer etter GRS eller IFRS er som tidligere
nevnt pliktig til å opplyse om bruk av de viktigste pensjonsforutsetningene. Våre
funn indikerer at innføringen av veiledningen ikke har bidratt i særlig grad til å
redusere antall selskaper som ikke har opplyst om pensjonsforutsetningene i
GRA 19203 1.09.2010
Side 47
notene. Av de selskapene i utvalget som hadde avvikende pensjonsforutsetninger
fra veiledningen, var det kun et selskap som opplyste om grunnen til avviket.
4. Undersøkelsesspørsmål 2
4.1 Presentasjon av undersøkelsesspørsmål og populasjon
Vi presenterte innledningsvis undersøkelsesspørsmål 2 som ”Forutsatt at det å
benytte andre forutsetninger enn de som ble gitt i NRS (V) Pensjonsforutsetninger
er en indikasjon på resultatstyring ved hjelp av pensjoner, hvilke underliggende
motiver har selskapene for å gjøre dette?” Vi har i teoridelen, nærmere bestemt i
kapittel 2.3 og 2.4, redegjort for teorier og tidligere studier av resultatstyring.
Formålet med undersøkelsesspørsmål 2 er å se om det kan foreligge teoretisk
forankrede motiver for resultatstyring hos et utvalg selskaper som avvek
veiledningen etter den ble innført. Som nevnt i innledningen, presiserer vi igjen at
vi med dette undersøkelsesspørsmålet ikke ønsker å trekke noen entydig
konklusjon om populasjonen, men heller gjøre en pratisk studie av underliggende
motiver for resultatstyring ved hjelp av pensjoner, på noen få selskaper. Vi har
valgt å kun se på selskaper som avvek veiledningen i 2008 og ikke ta for oss
selskaper som avvek veiledningen i 2007. Begrunnelsen for at vi velger 2008, er
den samme som for innhenting av pensjonsforutsetningene, nettopp at det ofte tar
noe tid før selskaper tar inn over seg nye veiledninger. Vi fanger da muligens opp
de selskapene som bevisst unnlater å følge veiledningen.
Populasjonen for undersøkelsesspørsmål 2 er alle ikke-børsnoterte, norske aksje-
og allmennaksjeselskaper som hadde balanseførte netto pensjonsmidler eller netto
pensjonsforpliktelse pr. 31.12.2006, og som avvek fra veiledningen i 2008.
Utvalgsrammen er også her, som i undersøkelsesspørsmål 1, uttrekt liste fra
CCGR-databasen. Her er det viktig å bemerke at utvalgsrammen for
undersøkelsesspørsmål 2 er større enn populasjonen, siden uttrekket fra CCGR
også inneholder selskaper som har fulgt veiledningen i 2008. I figur 14 nedenfor
er populasjon, utvalgsramme og faktisk utvalg for undersøkelsesspørsmål 2
illustrert.
GRA 19203 1.09.2010
Side 48
Populasjon, utvalgsramme og utvalg undersøkelsesspørsmål 2
Forklaring:Figuren viser populasjon, utvalgsramme og faktisk utvalg (merket som rød ball) for undersøkelsesspørsmål 2. Figuren er illustrert på lik linje som for undersøkelsesspørsmål 1 i figur 5, med tilsvarende størrelser i denne figuren. Figur 14: Populasjon, utvalgsramme og utvalg undersøkelsesspørsmål 2
4.2 Utvalgsmetode og utvalgsstørrelse
Vi har som ved undersøkelsesspørsmål 1, foretatt et klyngeutvalg fra
populasjonen. I praksis tok vi utvalget ved å dele de 117 selskapene som inngikk i
undersøkelsesspørsmål 1, inn i tre klynger. Den første klyngen besto av alle
selskaper, som avvek veiledningen i 2008 med mer enn 0,3 prosent på 3 av 5
forutsetninger. Den andre klyngen inkluderer alle selskaper som fulgte
veiledningen på alle forutsetningene, mens den tredje klyngen er resterende
selskaper. Vi har satt 0,3 prosent på 3 av 5 forutsetninger som en grense, fordi vi
anser dette som et betydelig avvik fra veiledningen. Det vi legger i et betydelig
avvik er i hovedsak hvilken effekt avviket har på regnskapet og videre hvordan
dette påvirker brukeren av regnskapet. For å anslå en mulig regnskapsmessig
effekt av vår grense på 0,3 prosent på 3 av 5 forutsetninger, har vi tatt
utgangspunkt i figur 2 som viser effekt på pensjonsforpliktelsen ved endring av
forutsetninger. Et avvik på 0,3 prosent for de enkelte forutsetningene ga ut fra
denne figuren en gjennomsnittlig virkning på pensjonsforpliktelsen med rundt 3,6
prosent. Isolert sett anså vi ikke dette for være et betydelig avvik fra veiledningen.
Derimot når vi satte inn kriteriet at et selskap minimum må avvike på 3 av 5
forutsetninger, slo effekten på pensjonsforpliktelsen i gjennomsnitt ut med 10,8
prosent, forutsatt at forutsetningene blir fastsatt fordelsaktig for selskapet. Vi
anser dette for å være et betydelig avvik.
GRA 19203 1.09.2010
Side 49
Alle selskapene i klyngen med betydelig avvik inngår i testutvalg i
undersøkelsesspørsmål 2. Alle selskapene uten avvik fra veiledningen i 2008
inngår i vårt kontrollutvalg i videre undersøkelse. Formålet med å definere et
kontrollutvalg er å se om det foreligger en forskjell mellom de selskapene med
betydelig avvik fra veiledningen i 2008 og de som fulgte veiledningen til det fulle.
Den sistnevnte klyngen av resterende selskaper inngår ikke i undersøkelsen. Ved
beregninger i Excel basert på de utvalgskriteriene som vi har beskrevet ovenfor,
fikk vi et testutvalg på 31 selskaper og et kontrollutvalg på 26 selskaper. Ut fra
formålet med undersøkelsesspørsmålet mener vi testutvalget og kontrollutvalget
er tilstrekkelige.
4.3 Praktisk gjennomføring
Vi hentet ut opplysningene fra de respektive selskapene sine regnskaper pr.
31.12.2008 ved hjelp av CreditInform, både for testutvalget og for
kontrollutvalget. Registreringen av informasjonen ble gjort i Excel (Vedlegg 11
Registreringsskjema testutvalg og vedlegg 13 Registreringsskjema
kontrollutvalg). Følgende regnskapstall ble innhentet; sum eiendeler, sum
egenkapital, sum pensjonsmidler eller sum pensjonsforpliktelser, driftsresultat og
årsresultat. I tillegg ble annen informasjon innhentet, som organisasjonsnummer,
bransjekode, regnskapsspråk, eksisterende lånevilkår og i tilfelle brudd på
lånevilkårene, hvilken metode for regnskapsføring av estimatavvik selskapet har
benyttet, rating hos CreditInform og informasjon om bonusavtaler, opsjonsavtaler
eller lån til ledende ansatte, aksjer eid av ledende ansatte og nærstående parter, om
selskapet har mottatt offentlige tilskudd og om selskapet er eid indirekte eller
direkte av et utenlandsk foretak. Informasjonen som vi bestemte oss for å innhente
ble valgt på bakgrunn av teori om og studier av resultatstyring fra kapittel 2.3 og
2.4, og det vi anså som nyttig informasjon på et generelt grunnlag. Vi har forutsatt
at det vi ikke har funnet av informasjon i årsrapportene til de utvalgte selskapene,
ikke gjelder for de enkelte selskapene.
For å få en beskrivelse av de ulike faktiske forhold som forelå hos selskapene i
både testutvalg og kontrollutvalg, foretok vi en analyse i form av ulik deskriptiv
statistikk av den informasjonen som ble innhentet. Resultatene fra analysen er
vedlagt i vedlegg 12 Analyse testutvalg og vedlegg 14 Analyse kontrollutvalg.
GRA 19203 1.09.2010
Side 50
I tillegg til analyse av den deskriptive statistikken, har vi også for enkelte av
forholdene foretatt en binomialtest. Binomialtestens teoretiske forankring og
egenskaper er nærmere omtalt i delkapittel 3.7.3. Med denne statistiske metoden
ønsker vi å finne ut om vi faktisk kan konkludere på om det er en signifikant
forskjell mellom testutvalget vårt og kontrollutvalget. De forholdene som er valgt
ut, er de hvor det er størst prosentvis forskjell i observasjoner mellom testutvalget
og kontrollutvalget. I testen benytter vi oss av den deskriptive statistikken i
vedlegg 12 og 14 som grunnlag. På grunn av at testutvalget og kontrollutvalget
ikke har like mange antall i hver gruppe, normaliserer vi datagrunnlaget ved å
benytte resultater i prosent. Hypotesen vi ønsker å teste i denne forbindelsen er:
H0: Sannsynligheten for at forholdene i testutvalget er likt representert med
forholdene i kontrollutvalget (sannsynlighet lik 50 prosent).
HA: Sannsynligheten for at forholdene i testutvalget ikke er likt representert med
forholdene i kontrollutvalget (sannsynlighet ikke lik 50 prosent).
Det er gjort rede for resultatene fra analysen og binomialtesten i avsnitt 4.4.1
nedenfor.
Vi har også valgt i gå enda nærmere inn på et utvalg selskaper i en casestudie.
Dette for blant annet å se nærmere på om det er sammenheng mellom de
forutsetningene som selskapet i første rekke har benyttet i 2008, men også i 2006,
2007, og ulike teoretiske motiver for resultatstyring som det aktuelle selskapet
måtte ha. Vi har først tatt utgangspunkt i de 31 selskapene i testutvalget som vi
undersøkte innledningsvis i undersøkelsesspørsmål 2. Deretter har vi plukket ut de
selskapene der pensjoner har størst regnskapsmessig betydning for selskapet, sett
ut fra andel av balansesum. I følge vedlegg 12 utgjør pensjonsmidler eller -
forpliktelse i prosent av balansesum i gjennomsnitt 1,63 prosent. Det selskapet
med høyeste andel pensjoner ligger på 16,1 prosent i andel, det laveste med
tilnærmet lik null i andel. Det er kun 4 selskaper av vårt utvalg der pensjonsmidler
eller -forpliktelse utgjør mer enn 4 prosent av total balansesum. Disse selskapene
er merket rødt i vedlegg 11 og inngår i den videre casestudien.
GRA 19203 1.09.2010
Side 51
4.4 Resultater og vurdering av funn
4.4.1 Deskriptiv statistikk og binomialtest
Det første vi ønsker å trekke fram er hvilket regnskapsspråk selskapene i vårt
testutvalg rapporterte etter. Ut fra vedlegg 12 ser vi at av 31 utvalgte selskapene i
testutvalget, rapporterte 25 selskaper etter GRS, 3 selskaper etter IFRS, 2 etter
forenklet IFRS, mens ett selskap har benyttet seg av unntaksregelen, som i 2008
var i NRS 6A, for anvendelse av IAS 19 under GRS. For kontrollutvalget fremgår
det av vedlegg 14 at 20 av 26 selskaper rapporterte etter GRS, 5 etter IFRS, ingen
etter forenklet IFRS, og ett selskap etter unntaksregelen i NRS 6A. Vi ser videre
at gjennomsnittlig egenkapitalandel i prosent for testutvalget er på 32,3 prosent i
forhold en gjennomsnittlig egenkapitalandel i prosent på 34,4 prosent i
kontrollutvalget. Til sammenligning er egenkapitalandel i prosent for ikke-
finansielle aksjeselskaper pr. 31.12.2008, 37,7 prosent (Statistisk Sentralbyrå
2009).
Videre er korridormetoden den mest foretrukne metoden for regnskapsføring av
estimatavvik både blant selskapene i testutvalget og kontrollutvalget. 23 av totalt
31 selskaper benyttet metoden pr. 31.12.2008 blant testutvalget, mot 16 av 26
selskaper i kontrollutvalget, noe som betyr en høyere representativ andel i
testutvalget. Dette er interessant siden man, som tidligere nevnt i delkapittel 2.1.3,
kun resultatfører den delen av estimatavviket som overstiger enten 10 prosent av
nåverdi av brutto pensjonsforpliktelse eller 10 prosent av virkelig verdi av
pensjonsmidlene. På den måten vil man unngå å måtte regnskapsføre hele
estimatavviket i ett og samme år. Nest etter korridormetoden kommer direkte
regnskapsføring mot egenkapitalen i testutvalget, mens det i kontrollutvalget er
direkte resultatføring den nest mest foretrukne metoden. Direkte resultatføring er
den metoden som er minst benyttet blant testutvalget. Direkte føring mot
egenkapitalen er ikke anvendt blant noen av selskapene i kontrollutvalget. I vårt
testutvalg er det 3 selskaper som har benyttet direkte regnskapsføring mot
egenkapitalen, selv om de rapporterer etter GRS og ikke har opplyst at de benyttet
seg av unntaksregelen i NRS 6A.
GRA 19203 1.09.2010
Side 52
En annen interessant observasjon innen vårt testutvalg, er at hele 38,7 prosent av
selskapene er enten direkte eller indirekte heleid av et utenlandsk foretak, mot
19,2 prosent i kontrollutvalget.
Det er ingen selskaper som skiller seg ut med dårlig kredittrating i testutvalget,
der samtlige selskaper har enten ”Beste” eller ”God” som kredittrating fra
CreditInform. Blant selskapene i kontrollutvalget har man en større spredning på
ratingen, men de fleste selskapene har rating ”Beste” eller ”God”.
22,6 prosent av vårt testutvalg har negativt driftsresultat, men 32,3 prosent har
negativt årsresultat. Det er ingen selskaper som har årsresultat mellom pluss og
minus 1.000.000 kroner. At det er få selskaper med et årsresultat rundt null er ikke
i tråd med tidligere undersøkelser utført av Burgstahler og Dichev. Ut fra vedlegg
14 ser vi at 19,2 prosent av selskapene i kontrollutvalget har negativt driftsresultat
og 30,7 prosent som har negativt årsresultat. I motsetning til testutvalget har 7,7
prosent av selskapene et årsresultat mellom pluss og minus 1.000.000 kroner.
Ser vi nærmere på bransjesammensetningen av vårt testutvalg, illustrert i vedlegg
12, er de to bransjene som er best representert i vårt utvalg, bransjene
shipping/offshore og olje- og gassutvinning, med henholdsvis 5 selskaper fra hver
av bransjene. I kontrollutvalget er det også shipping/offshore som går igjen flest
ganger, tett fulgt av engros og produksjon av elektrisk utstyr.
I teoridelen redegjorde vi for ulike kontraktsrelaterte motiver for resultatstyring,
der lånevilkår, eller covenants, ble satt under denne kategorien. Etter IFRS 7
punkt 31 skal man opplyse om eventuelle lånevilkår og det skal gis brudd på
lånevilkår etter IFRS 7 punkt 19. Etter GRS skal man i følge rskl. § 3-3a (6) og
NRS 16 punkt 2.7 opplyse om finansiell risiko i årsberetningen. Det står videre i
NRS 16 punkt 2.7 at det skal opplyses om eventuelle brudd på lånevilkår i notene.
Ved brudd på lånevilkår skal dette opplyses om under finansiell risiko i
årsberetningen, eventuelt henvise til der det er opplyst om forholdet i notene.
Blant selskapene i testutvalget er det kun 5 av 31 selskaper som ga opplysninger i
notene om lånevilkår. Kun et av disse har opplyst at de har brutt vilkårene pr.
31.12.2008. Bruddet ble i følge notene akseptert av lånetaker og verken
GRA 19203 1.09.2010
Side 53
lånebetingelser eller lånet i seg selv ble endret. Til sammenlikning har 2 av 26
selskaper i kontrollutvalget opplyst om lånevilkår.
Vi har også sett på om ledelsen og spesielt daglig leder eller administrerende
direktør hadde avtale om bonus basert på regnskapstall som underliggende
element. Dette er i teorien også kjent som et kontraktsrelatert motiv for
resultatstyring. 35,5 prosent av selskapene i testutvalget hadde i følge vår
undersøkelse gitt resultatbonus til øverste ledelse i 2008, sammenlignet med 50
prosent av selskapene i kontrollutvalget. Et annet kontraktsrelatert motiv kan være
at ledelsen har mottatt et personlig lån fra selskapet. I vedlegg 12 ser vi at kun 6,5
prosent av selskaper i testutvalget har gitt opplysninger om at daglig leder eller
administrerende direktør har et slikt lån. Ingen av selskapene i kontrollutvalget
hadde slike lån i 2008.
At ledelsen i et selskap eier aksjer eller har opsjoner i selskapet kan være et
kursrelatert motiv for resultatstyring. I teorien er dette i første rekke beskrevet
som et motiv for aksjonærer i børsnoterte selskaper, men teorien kan også være
gyldig som motiv for aksjonærer i ikke-børsnoterte selskaper i forbindelse med
oppkjøp, kapitalutvidelse og fusjon. Hos 38,8 prosent av selskapene i testutvalget
har vi funnet opplysninger om at ledelsen og/eller styret har aksjer eller
opsjonsavtaler i selskapet, mot 26,9 prosent av selskapene i kontrollutvalget.
For å finne motiver for resultatstyring knyttet til offentlig regulering har vi sett
nærmere på om selskapene i vårt utvalg har mottatt offentlig tilskudd i løpet av
2008. Ut fra vedlegg 12 ser vi at kun 16,1 prosent av selskapene i testutvalget
mottok offentlige tilskudd. I kontrollutvalget var det 23 prosent som gjorde det
samme. Det er viktig å bemerke at offentlige tilskudd ikke er like aktuelle for alle
typer selskaper og bransjer, men er som regel å finne i selskaper som har
forskning og utvikling, selskaper som er lokalisert i distriktene, eller befinner seg i
en oppstartsfase.
I figur 15 fremgår resultatene av binomialtesten som vi gjennomførte på de
forholdene kommentert ovenfor som hadde størst prosentvis forskjell i
observasjoner mellom vårt testutvalg og vårt kontrollutvalg.
GRA 19203 1.09.2010
Side 54
Binomialtesten undersøkelsesspørsmål 2
Forklaring:Tabellen viser de 4 forholdene som hadde størst prosentvis forskjell i observasjoner mellom testutvalget og kontrollutvalget. Siden testutvalget er på 31 selskaper og kontrollutvalget er på 26 selskaper, er det foretatt en normalisering av antallet ved å bruke prosent av totalt utvalg. Kollonnen med assymptotisk signifikansnivå viser p-verdien. Ved en p-verdi <0,05 forkastes H0 og vi påstår HA.Kilde:Vedlegg 12 og 14. Figur 15 Binomialtesten undersøkelsesspørsmål 2
Ut fra figuren ser vi at forholdet om selskapene er enten direkte eller indirekte
heleid av et utenlandsk foretak, er det som klarest skiller seg ut. På dette forholdet
kan vi konkludere med et 95 prosent signifikansnivå at det er en overvekt av
selskaper i testutvalget med utenlandsk eierskap. Det foreligger sterke
indikasjoner på at testutvalget har flere selskaper med aksjer og opsjoner. Vi kan
derimot ikke konkludere med en statistisk signifikans gitt et 95 prosent
signifikansnivå. Tilsvarende gjelder for at det er flere selskaper som har
bonusavtaler i kontrollutvalget. Som tidligere kommentert er korridormetoden
benyttet av en større prosentvis andel i testutvalget enn i kontrollutvalget, men vi
kan ikke ut fra resultatene fra binomialtesten konkludere statistisk på dette.
4.4.2 Casestudie
4.4.2.1 Mulige motiver for resultatstyring og metode for regnskapsføring av
estimatavvik
Det første selskapet vi har valgt til videre casestudie er selskap med
referansenummer 1. Selskapet er en større aktør innen media i Norge. En
kommunal aktør eier i følge regnskapet pr. 31.12.2008 samtlige aksjer i selskapet.
Den kommunale eieren har gitt selskapet et ansvarlig lån pålydende 28,8 millioner
kroner. Selskapet har også mottatt offentlig tilskudd pålydende 3,5 millioner
kroner i 2008. Motivet knyttet til offentlige reguleringer kan derfor være et mulig
GRA 19203 1.09.2010
Side 55
motiv for resultatstyring. Selskapet benytter korridormetoden ved regnskapsføring
av estimatavvik.
Selskap med referansenummer 3, er det andre selskapet som har betydelige
pensjonsforpliktelser i regnskapet for 2008. Selskapet utvikler og selger IT-
systemer og tilknyttede programmeringstjenester til det norske forsvaret og andre
forsvarsmakter. Det norske holdingsselskapet som besitter samtlige aksjene i
selskapet, er igjen heleid av et fransk selskap. Administrerende direktør i
selskapet, har i følge note 10 i regnskapet pr. 31.12.2008, en bonusavtale
begrenset oppad til 37,5 prosent av fastlønn. Administrerende direktør har i tillegg
opsjoner i det franske morselskapet. Sett ut fra at administrerende direktør både
har bonusavtale og opsjonsavtale, kan kontraktsmotivet være et passende motiv
for resultatstyring for dette selskapet. Selskapet benyttet korridormetoden ved
regnskapsføring av estimatavvik i 2008.
Det tredje selskapet, er selskap med referansenummer 19. Selskapet utvikler,
produserer og leverer kommunikasjonsutstyr til et internasjonalt marked.
Selskapet er heleid av et børsnotert selskap notert på Oslo Børs. Daglig leder har i
følge note 4 i årsrapporten for regnskapsåret 2008, resultatbonus og 27 000
opsjoner i det børsnoterte morselskapet. Selskapet har også mottatt offentlig
tilskudd i form av Skattefunn i 2008. Motivene for resultatstyring kan for dette
selskapet være både kontraktsmotivet, kursrelatert motiv og motiv knyttet til
offentlig regulering. Ved regnskapsføring av estimatavvik har selskapet i følge
prinsippnotene for 2008 benyttet direkte føring mot egenkapitalen, samtidig som
selskapet rapporterer etter GRS. Det er heller ikke gitt noen informasjon i notene
om selskapet anvender IAS 19 under GRS.
Det siste selskapet som er med i casestudien, er selskap med referansenummer 27.
Pensjonsforpliktelsen utgjør hele 16,11 prosent av balansesum pr. 31.12.2008 og
er det selskapet av de 4 utvalgte selskapene, der pensjoner har mest betydning.
Foretaket er engasjert i olje- og gassutvinning på den norske kontinentalsokkelen.
Selskapet er heleid av et utenlandsk oljeselskap. Det er i notene for 2008 opplyst
at administrerende direktør hadde resultatbonus og et naturlig motiv for
resultatstyring er kontraktsmotivet. I likhet med selskap med referansenummer 3,
benyttet også dette selskapet direkte føring mot egenkapitalen som metode for
GRA 19203 1.09.2010
Side 56
regnskapsføring av estimatavvik, selv om det rapporterte etter GRS. Det er her
heller ikke gitt opplysninger om at selskapet har brukt unntaksreglen i NRS 6A.
4.4.2.2 Sammenheng mellom valgte pensjonsforutsetninger og motiver for
resultatstyring
Med utgangspunkt i de forutsetningene som de 4 selskapene har valgt i 2006,
2007 og 2008, har vi sett om det er noen sammenheng med motiver for
resultatstyring som vi identifiserte for hver av de 4 selskapene ovenfor. I figur 16
har vi laget en oversikt over de 4 utvalgte selskapene sine pensjonsforutsetninger
og forutsetningenes isolerte virkning på brutto pensjonsforpliktelse i forhold til
om de hadde benyttet veiledende forutsetninger.
Pensjonsforutsetninger og virkning på balanseført pensjonsforpliktelse
Forklaring:Tabellen viser forutsetningene som de respektive selskapene har benyttet, Norsk Regnskapsstiftelse sin veiledning for det aktuelle tidspunktet, samt hvilken virkning valgt pensjonsforutsetning har på balanseført pensjonsforpliktelse i forhold til om selskapet hadde benyttet veiledende forutsetninger.Kilde:Vedlegg 2, NRS (V) Pensjonsforutsetninger og NRS (HU-V) Pensjonsforutsetninger Figur 16 Pensjonsforutsetninger og virkning på balanseført pensjonsforpliktelse
Ut fra tabellen ovenfor kan vi se at selskap med referansenummer 1 i 2008 valgte
å legge til grunn forutsetninger som i hovedsak ga en brutto pensjonsforpliktelse
som ble høyere enn hvis selskapet hadde benyttet veiledende forutsetninger. Dette
med to unntak. For diskonteringsrente fulgte selskapet veiledningen, mens
selskapet for G-regulering benyttet en sats som var høyere enn veiledningen.
Isolert sett ga dette en høyere forpliktelse. G-regulering er, som nevnt i delkapittel
2.1.2.5, den forutsetningen som har minst effekt på brutto pensjonsforpliktelse av
alle pensjonsforutsetningene, hvis vi ser bort fra avkastning på pensjonsmidler.
Det er viktig å bemerke at selskapet var i tråd med veiledende forutsetninger i
2007, mens de i 2006 i hovedsak anvendte forutsetninger som gjorde at brutto
GRA 19203 1.09.2010
Side 57
pensjonsforpliktelse ble lavere enn om selskapet hadde fulgt veiledningen. Sett ut
i fra at motivet for resultatstyring er knyttet til offentlig reguleringer, har vi grunn
til å tro at selskapet ønsket å maksimere pensjonsforpliktelsene i balansen, samt
øke pensjonskostnaden. Videre antar vi at vilkårene for å motta tilskudd i denne
bransjen, i første rekke er knyttet til at de produktene de leverer, er i tråd med det
offentliges krav og retningslinjer. I andre rekke kan det være at selskapet er i en
presset finansiell stilling og trenger tilskudd for å opprettholde fortsatt drift.
Valget av pensjonsforutsetninger selskapet gjorde for 2008 indikerer at selskapet
har et motivet for resultatstyring knyttet til offentlige reguleringer.
Selskap med referansenummer 3 har som selskap med referansenummer 1, valgt
forutsetninger i 2008 som i hovedsak ga en brutto pensjonsforpliktelse som er
høyere enn hvis selskapet hadde benyttet veiledende forutsetninger. I 2006
benyttet selskapet forutsetninger som var innenfor de forutsetningene som ble
presentert i NRS (HU-V) Pensjonsforutsetninger pr. 31.10.2006, mens de i 2007
benyttet veiledende forutsetninger med unntak av pensjonsregulering og G-
regulering. Både pensjonsregulering og G-regulering ga isolert sett en
pensjonsforpliktelse pr. 31.12.2007 som var mindre enn det den ville vært ved
bruk av veiledende forutsetninger. Vi har funnet et passende motiv for
resultatstyring for selskapet som kontraktsmotivet gjennom at administrerende
direktør har resultatbonus. Vi vil derfor anta at man ønsker å minimere både
pensjonsforpliktelsen og pensjonskostnaden. Valgte pensjonsforutsetninger for
2008 har ingen sammenheng med et kontraktsmotiv. Valgte forutsetninger for
2007 kan derimot tyde på et slikt motiv.
Vi definerte ovenfor tre mulige motiver for resultatstyring for selskap med
referansenummer 19, henholdsvis kontraktsmotivet, kursrelatert motiv og motiv
knyttet til offentlig regulering. Som tidligere antatt ønsker man med et
kontraktsrelatert motiv å minimere pensjonsforpliktelsen og pensjonskostnaden,
mens man med et motiv knyttet til offentlig regulering ønsker å maksimere
pensjonsforpliktelsen og pensjonskostnaden. Ved et kursrelatert motiv antar vi at
man ønsker å maksimere egenkapitalen i selskapet gjennom å redusere
pensjonsforpliktelsen og pensjonskostnaden. Selskapet har i 2008 i hovedsak
benyttet forutsetninger som heller i retningen av et kontraktsrelatert og et
kursrelatert motiv, da både G-regulering og avkastning på pensjonsmidler ligger
GRA 19203 1.09.2010
Side 58
over veiledende forutsetninger. Selskapet har benyttet direkte føring av
estimatavvik mot egenkapitalen, noe som tyder på at et kontraktsrelatert motiv
står foran både kursrelatert motiv og motiv knyttet til offentlige reguleringer.
Selskap med referansenummer 27 har som tidligere nevnt et kontraktsrelatert
motiv. Valgte forutsetninger for G-regulering og avkastning på pensjonsmidler pr.
31.12.2008 taler for et slikt motiv. Forutsetningen for lønnsregulering som
selskapet har benyttet i 2008 taler på en annen side mot et slikt motiv. Valgte
forutsetninger for 2006 og 2007 gir derimot ingen klare indikasjoner på
resultatstyring. Selskapet har på lik linje med selskap med referansenummer 19
benyttet direkte føring av estimatavvik mot egenkapitalen. Man oppnådde da et
høyere regnskapsmessig resultat i 2008 enn om selskapet hadde benyttet direkte
resultatføring som metode. Valget av metode for regnskapsføring av estimatavvik
taler for et kontraktsrelatert motiv.
4.5 Oppsummering og konklusjon
Innledningsvis foretok vi en analyse i form av ulik deskriptiv statistikk på et
testutvalg bestående av 31 selskaper med betydelig avvik fra veiledningen pr.
31.12.2008, og på et kontrollutvalg som besto av 26 selskaper som fulgte
veiledningen. Den deskriptive statistikken inneholdt generell informasjon og
informasjon som typisk er relatert til teorier om resultatstyring. Vi foretok også en
binomialtest på de forholdene som hadde størst prosentvis forskjell i
observasjoner mellom vårt testutvalg og vårt kontrollutvalg.
Med utgangspunkt i informasjonen som gjaldt teorier om resultatstyring fant vi
ingen klare indikasjoner på resultatstyring i testutvalget. Kontraktsmotivet og
kursrelatert motiv stod sterkest av motivene blant selskapene i testutvalget. 38,8
prosent av øverste ledelse hadde aksjer og opsjoner i selskapet eller opsjoner i
selskapets morselskap, mens kun 26,9 prosent av kontrollutvalget hadde dette.
Resultatene fra binomialtesten antydet at testutvalget hadde flere selskaper med
aksjer og opsjoner enn kontrollutvalget. Denne konklusjonen kunne derimot ikke
understøttes statistisk med et signifikansnivå på 95 prosent. 35,5 prosent av
selskapene hadde stiftet bonusavtaler med øverste ledelse i testutvalget, mens hele
50 prosent av selskapene i kontrollutvalget gjort det samme. I likhet med aksjer og
GRA 19203 1.09.2010
Side 59
opsjoner kunne vi heller ikke ut fra resultatene fra binomialtesten konkludere med
en statistisk signifikans for denne forskjellen mellom utvalgene.
Når det gjelder andre kontraktsrelaterte motiver for resultatstyring, som lånevilkår
og lån til øverste ledelse, hadde testutvalget en større prosentvis andel
sammenlignet med kontrollutvalget, uten at dette gav noen tydelige indikasjoner
på resultatstyring.
Motiv knyttet til offentlig regulering var også lite indikert i testutvalget, der kun
16,1 prosent av selskaper mottok offentlig tilskudd i 2008, mot 23 prosent i
kontrollutvalget.
Selv om det ikke kan knyttes direkte opp mot et motiv for resultatstyring,
observerte vi at hele 38,7 prosent av testutvalget enten var direkte eller indirekte
heleid av utenlandske selskaper. Vi så det samme blant 19,7 prosent av
kontrollutvalget. Ut fra binomialtesten vi gjennomførte kan vi konkludere med at
denne forskjellen mellom utvalgene er statistisk signifikant på et 95 prosent
signifikansnivå.
I delkapittel 4.4.2 plukket vi ut de selskapene i testutvalget der
pensjonsforpliktelsene hadde størst regnskapsmessig betydning pr. 31.12.2008.
Dette for å se om deres identifiserte motiver for resultatstyring var
sammenfallende med de pensjonsforutsetninger som selskapene hadde benyttet. 4
selskaper ble plukket ut til dette casestudiet. Hos 3 av de 4 selskapene fant vi
sammenheng mellom de pensjonsforutsetninger som selskapet hadde benyttet i
2008 og de mest fremtredende motivene for resultatstyring hos selskapet.
GRA 19203 1.09.2010
Side 60
5. Avsluttende kommentarer
5.1 Kritikk til oppgaven og begrensninger
Underveis i arbeidet med oppgaven har vi blitt klar over at det kan forekomme
både svakheter og begrensninger i undersøkelsene vi har gjennomført.
I oppgaven har vi lagt til grunn antakelsen om at høringsutkastet som forelå i
november 2006 ikke har hatt noen innvirkning på valgte forutsetninger pr.
31.12.2006. Denne antakelsen kan det stilles spørsmål ved, da kyndig
regnskapspersonell og revisorer skuer til høringsutkast for å få en forståelse av
kommende regnskapsstandarder. Selv om det kan stilles spørsmål ved denne
antakelsen, mener vi den allikevel er sterkt gyldig. Dette fordi et høringsutkast til
veiledning i seg selv er mindre forpliktende enn en veiledning og selv om noen
holder seg oppdatert med hva som foreligger av høringsutkast, anser vi dette for å
være langt fra alle. I tillegg ble ikke høringsutkastet utgitt i forbindelse med
årsavslutningen i 2006, slik at de forutsetningene som høringsutkastet pr. 31.10.
inneholder, uansett ville vært mindre aktuelle å benytte.
En svakhet som vi har nevnt tidligere er utvalgsrammene for
undersøkelsesspørsmål 1 og 2. Utvalgsrammen i undersøkelsesspørsmål 1 kan
medføre risiko for underdekning i forhold til populasjon, mens den for
undersøkelsesspørsmål 2 kan medføre risiko for overdekning i forhold til
populasjonen.
Tallmaterialet som er brukt i oppgaven er hentet ut manuelt fra årsrapporter. I en
manuell registrering av data kan det alltid forekomme menneskelige feil, som for
eksempel feil inntasting av dataene. For å minimere denne risikoen har vi
underveis i arbeidet foretatt en rimelighetsvurdering av forutsetninger opp mot
veiledende forutsetninger. I tillegg har vi også dobbeltkontrollert eget arbeid.
Videre kan det også foreligge feil rapportering av forutsetninger fra selskapets
side, selv om dette anses som en liten risiko.
Vi har ved registrering av tallmateriale fra årsrapporter identifisert tilfeller der
forutsetninger av ulike grunner ikke har vært opplyst om. Disse er behandlet som
GRA 19203 1.09.2010
Side 61
missing values og utelatt fra undersøkelsen. Om selskapets handlinger ved å ikke
opplyse om disse variablene er bevisst eller ikke, er uviss.
Ved testing av hypotesene i undersøkelsesspørsmål 1 har vi anvendt et
signifikansnivå på fem prosent. Implikasjonen av valgt signifikansnivå er at det er
fem prosent sjanse for at vi begår en feil av type en. Det vil si at vi forkaster en
sann H0. Denne sjansen er relativt lav. I motsatt tilfelle er det større sjanse for å
begå en feil av type to. Denne feilen består av å beholde en H0 som er usann.
I undersøkelsesspørsmål 1 ønsker vi å finne ut om veiledningen for
pensjonsforutsetninger har vært måleffektiv. For å besvare dette spørsmålet har vi
benyttet forskjellige statistiske metoder, i hovedsak en analyse av variabiliteten til
forutsetningene. Om en analyse av variabiliteten er den mest formålstjenelige
metoden kan diskuteres.
Vi har tatt en relativt stringent forutsetning i undersøkelsesspørsmål 2, hvor vi sier
at et avvik fra veiledningen innebærer resultatstyring. Selv om vi kun har plukket
ut selskaper som har avveket betydelig fra veiledningen, er dette en forutsetning
med svakheter. Dette er også en svakhet, fordi det som nevnt i delkapittel 2.1.2,
også finnes andre motiver for valg av andre forutsetninger enn de i veiledningen.
I undersøkelsesspørsmål 2 har vi lagt til grunn konserntall der dette foreligger.
Flere av morselskapene i konsern vi har undersøkt, har ingen ansatte og dermed
ingen pensjonsordninger. Pensjonsforpliktelsen i konsernregnskapet er da
konsolidert opp fra et underliggende datterselskap. Selv om andel
pensjonsforpliktelse i forhold til egenkapital kanskje er høy for datterselskapet,
blir pensjonsforpliktelsen ofte liten i andel av den større balansensummen i
konsernregnskapet. Andel pensjonsforpliktelser blant de utvalgte selskapene i
undersøkelsesspørsmål 2 er som vi har sett i gjennomsnitt relativt lav. Dette kan
med bakgrunn i argumentasjonen ovenfor, være misvisende.
5.2 Forslag til forbedringer av NRS (V) Pensjonsforutsetninger
I NRS (V) Pensjonsforutsetninger er det i dag gitt forutsetninger både for
diskonteringsrente og pensjonsregulering innenfor et intervall. Dersom målet til
veiledningen er å redusere variabiliteten i forutsetningene for å skape et bedre
GRA 19203 1.09.2010
Side 62
sammenligningsgrunnlag på tvers av selskaper, kan det store intervallet blant disse
forutsetningene ha en motstridende effekt. Videre så vi at dette intervallet
antakelig hadde utslag i analysen av variabiliteten blant forutsetningene i
undersøkelsesspørsmål 1, ved at variansen for diskonteringsrente og
pensjonsregulering økte. Et mulig forslag til Norsk Regnskapsstiftelse som utgiver
av NRS (V) Pensjonsforutsetninger, er å vurdere om intervallet for disse
forutsetningene kan innskrenkes.
GRA 19203 1.09.2010
Side 63
Litteraturliste
Bøker
Gripsrud, Geir, Ulf Henning Olsson og Ragnhild Silkoset. 2006. Metode og
dataanalyse. Oslo: Høyskoleforlaget.
Harald Aaker. 2004. Avhandling for graden dr. oecon: Fiskeoppdrett og
verdsettelse. En analyse av resultatjustering og modeller for identifikasjon av slik
aktivitet. Bergen: Norges Handelshøyskole.
Kinserdal, Finn. 2006. PhD Dissertation in Accounting and Finance: Accounting
for and valuations of pensions in Norway – Earnings management and wether
analysts detects it. Bergen: The Norwegian School of Economics and Business
Administration, the department of Accounting, Auditing and Law.
Krossøy, Sissel, Gunn Albertsen, Peter Hammerich og Klaus Henrik Wiese-
Hansen. 2008. 3.utgave. Pensjonsordninger-regnskap og skatt. Oslo: BI,
Norwegian School of Management.
Myrbakken, Elisabeth og Signe Haakanes. 2009. IFRS på norsk. Oslo: Den norske
Revisorforening.
Siegel, Sidney og John N. Castellan. 1988. 2.utgave. Nonparametric Statistics for
the behavioral science. United States of America: Book-mart Press, Inc.
Warner, Rebecca M. 2008. Applied Statistics – From Bivariate Through
Multivariate Techniques. California: Sage Publications, Inc.
Watts, R.L. og J.L. Zimmerman. 1986. Positive Accounting Theory. New Jersey:
Prentice Hall.
Wenstøp, Fred. 2003. 7.utgave. Statistikk og dataanalyse. Oslo:
Universitetsforlaget.
GRA 19203 1.09.2010
Side 64
Wenstøp, Fred, Nemenyie, Dixon, Hedstrøm og White. 1984. 2.utgave. Innføring
i Statistikk. Aurskog: PDC.
Artikler i bøker
Sellæg, Finn Espen og Kjell Ove Røsok. 2007. IAS 19 Pensjon. I IFRS i Norge,
Ernst & Young. Oslo: Ernst & Young.
Tidskriftartikler
Ali, Ashiq og Krishna R. Kumar. 1993. Earnings Management Under Pension
Accounting Standards: SFAS 87 Versus APB 8. Journal of Accounting, Auditing
& Finance, Fall 93 (Vol. 8 Issue 4): 427-446.
Bergstresser, Daniel, Mihir Desai og Joshua Rauh. 2006. Earnings manipulation,
pension assumptions, and managerial investment decisions. The Quarterly
Journal of Economics, 2006 (Vol. 121 Issue 1): 157-195.
Breton, Gaétan og Hervé Stolowy. 2004. Accounts Manipulation: A Literature
Review and Proposed Conceptual Framework. Review of Accounting and
Finance, 2004 (Vol. 3 Issue 1): 5-65.
Burgstahler, David og Illia Dichev. 1997. Earnings management to avoid earnings
decreases and losses. Journal of Accounting and Economics (Vol.24).
Healy, Paul M. og James M. Wahlen. 1999. A review of the earnings management
literature and its implications for standard setting. Accounting Horizons,
December 1999 (Vol. 13 No. 4): 365-383.
Watts, R.L. og J.L. Zimmerman. 1978. Towards a positive theory of the
determination of accounting standards. The Accounting Review (Vol. 53, January).
Avisartikler:
Bergens Tidende. 2006. Slik jukser børsselskapene. 18. oktober.
GRA 19203 1.09.2010
Side 65
Internett
Arbeidsdepartementet. 1949. Lov om Statens Pensjonskasse. Tilgjengelig på
URL: <http://www.lovdata.no/cgi-
wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-19490728-
026.html&emne=statens*%20pensjonskasse*&&> [Nedlastet 5. mars 2010].
Berzins, Janis, Øyvind Bøhren og Pål Rydland. 2008. Corporate finance and
governance in firms with limited liability: Basic characteristics. CCGR Reserch
Report 01/2008. Tilgjengelig på URL:
<http://www.bi.no/OsloFiles/ccgr/BBR_complete_v34%2020081034.pdf>
[Nedlastet 12. mars 2010].
Christof Beuselinck. 2005. Essays on financial reporting quality, earnings
management and corporate disclosure. Tilgjengelig på URL:
<http://www.feb.ugent.be/nl/Ondz/Proefschriften/Abstracts/beuselinck_abstract_e
ng.pdf> [Nedlastet 9. mars 2010].
Den norske Revisorforening. Desember 2009. Regnskapsmessig behandling av
overgang til ny AFP- ordning i privat sektor. Tilgjengelig på URL:
<http://www.revisorforeningen.no/arch/_img/9473195.pdf>
[Nedlastet 4. mars 2010].
Den norske Revisorforening. Januar 2006. RS 240 Revisors oppgaver med og
plikter til å vurdere misligheter ved revisjon av regnskaper. Tilgjengelig på URL:
<http://www.revisorforeningen.no/arch/_img/9415242.pdf>
[Nedlastet 3. februar 2010].
Experian AS. 2010. CreditInform. Tilgjengelig på URL:
<https://www.creditinform.com/webonline/index.asp?PID=1>
[Nedlastet 12. mars 2010].
Felleskontoret for LO/NHO-ordningene. 2010. AFP. Tilgjengelig på URL:
<http://www.lo-nho-ordningene.no/afp/> [Nedlastet 4. mars 2010].
GRA 19203 1.09.2010
Side 66
Finansdepartementet. 1998. Lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven, rskl) av
17.07.1998 nr 56. Tilgjengelig på URL:
<http://lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-19980717-
056.html&emne=regnskapslov*&&> [Nedlastet 7. januar 2010].
Finansdepartementet. 2000. Lov om foretakspensjon. Tilgjengelig på URL:
<http://lovdata.no/all/hl-20000324-016.html#map0> [Nedlastet 2. mars 2010].
Finansdepartementet. 2000. Lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold.
Tilgjengelig på URL: <http://www.lovdata.no/cgi-
wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-20001124-
081.html&emne=innskuddspensjon*&&> [Nedlastet 2. mars 2010].
Finansdepartementet. 2005. Lov om obligatorisk tjenestepensjon. Tilgjengelig på
URL: <http://lovdata.no/all/tl-20051221-124-0.html> [Nedlastet 2. mars 2010].
Finansdepartementet. 2008. Forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale
regnskapsstandarder (Forskrift om forenklet IFRS) av 21.01.2008 nr 57.
Tilgjengelig på URL: <http://lovdata.no/cgi-
wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/for/sf/fd/fd-20080121-
0057.html&emne=forenklet*&&> [Nedlastet 7. januar 2010].
Garson, David. 2010. Quantitative Research in Public Administration. North
Carolina State University. 1998. Tilgjengelig på URL:
<http://faculty.chass.ncsu.edu/garson/PA765/assumpt.htm>
[Nedlastet 15. april 2010].
Hamilton, J. Marcus. Non-Parametric Univariate Tests: Wilcoxon Signed Rank
Test. University of New Mexico. 2004.Tilgjengelig på URL:
<http://www.unm.edu/~marcusj/WilcoxonSR.pdf> [Nedlastet 26. april 2010].
Norges Bank. 2010. Inflasjon. Tilgjengelig på URL: <http://www.norges-
bank.no/templates/article____12123.aspx> [Nedlastet 2. mars 2010].
GRA 19203 1.09.2010
Side 67
Norsk RegnskapsStiftelse. November 2006. NRS (HU- V) Pensjonsforutsetninger.
Tilgjengelig på URL:
<http://www.regnskapsstiftelsen.no/arch/_img/9293490.pdf>
[Nedlastet 7. januar 2010].
Norsk RegnskapsStiftelse. Juni 2008. NRS 6A Anvendelse av IAS 19 under norsk
regnskapslovgivning. Tilgjengelig på URL:
<http://www.regnskapsstiftelsen.no/arch/_img/9431366.pdf>
[Nedlastet 7. januar 2010].
Norsk RegnskapsStiftelse. Juni 2008. NRS 16 Årsberetning. Tilgjengelig på
URL: <http://www.regnskapsstiftelsen.no/arch/_img/9431354.pdf>
[Nedlastet 16. april 2010].
Norsk RegnskapsStiftelse. Juni 2007–Januar 2010. NRS (V)
Pensjonsforutsetninger. Tilgjengelig på URL:
<http://www.regnskapsstiftelsen.no/?did=9293071>
[Nedlastet 7. januar 2010].
Norsk RegnskapsStiftelse. Desember 2009. NRS 6 Pensjonskostnader.
Tilgjengelig på URL:
<http://www.regnskapsstiftelsen.no/arch/_img/9483459.pdf>
[Nedlastet 7. januar 2010].
Norsk RegnskapsStiftelse. Desember 2009. Endringer i NRS 6
Pensjonskostnader. Tilgjengelig på URL:
<http://www.regnskapsstiftelsen.no/default.aspx?did=9483433>
[Nedlastet 20. april 2010].
Norsk Regnskapsstiftelse. 2010. Statusrapport 2009 fra Regnskapsstandardstyret.
Tilgjengelig på URL:
<http://www.regnskapsstiftelsen.no/arch/_img/9477419.pdf>
[Nedlastet 7. januar 2010].
GRA 19203 1.09.2010
Side 68
Oslo Børs. 2007. Årsstatistikk. Tilgjengelig på URL:
<http://www.oslobors.no/Oslo-Boers/Statistikk/AArsstatistikk>
[Nedlastet 18. mars 2010].
Standard & Poors. 2010. Credit Ratings Definitions & FAQs. Tilgjengelig på
URL: <http://www.standardandpoors.com/ratings/definitions-and-faqs/en/us/>
[Nedlastet 2. mars 2010].
Statistisk Sentralbyrå. 2009. Regnskapsstatistikk, årsregnskaper for ikke-
finansielle aksjeselskaper. Tilgjengelig på URL:
<http://www.ssb.no/emner/10/regnaksje/tab-2009-09-25-03.html>
[Nedlastet 15. april 2010].
Terje Eikmo. 2007. Øving 9, 2. november 2005: Test av forutsetninger. NTNU
Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet. Fakultet for samfunnsvitenskap og
teknologiledelse. Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Tilgjengelig på URL:
<http://www.svt.ntnu.no/iss/terje.eikemo/sos3003/oving9.pdf >
[Nedlastet 27. april 2010].
The National Institute of Standards and Technology (NIST)/ Sematech. 2003.
Handbook of Statistical Methods. Tilgjengelig på URL:
<http://www.itl.nist.gov/div898/handbook/eda/section3/eda35a.htm>
[Nedlastet 29. mars 2010].
Forelesningsnotater
Kvaal, Erlend. 2008. Forelesningsnotater GRA 6252 Finansregnskap teori og
metode. Oslo: Handelshøyskolen BI: Høsten 2008.
Sellæg, Finn Espen. 2009. Forelesningsnotater GRA 6269 IFRS –
pensjonskostnader. Oslo: Handelshøyskolen BI: April 2009.
GRA 19203 1.09.2010
Side 69
Annen litteratur
Norsk RegnskapsStiftelse. Mai 2008. Strateginotat mai 2008. I Revisors Håndbok
2009. Oslo: Norsk RegnskapsStiftelse.
GRA 19203 1.09.2010
Side 70
Vedleggsliste
Vedlegg 1 Deskriptiv statistikk uttrekk CCGR
GRA 19203 1.09.2010
Side 71
Vedlegg 2 Grunnlagsdata SPSS
GRA 19203 1.09.2010
Side 72
GRA 19203 1.09.2010
Side 73
GRA 19203 1.09.2010
Side 74
GRA 19203 1.09.2010
Side 75
GRA 19203 1.09.2010
Side 76
GRA 19203 1.09.2010
Side 77
GRA 19203 1.09.2010
Side 78
GRA 19203 1.09.2010
Side 79
GRA 19203 1.09.2010
Side 80
Vedlegg 3 Deskriptiv statistikk forutsetninger
GRA 19203 1.09.2010
Side 81
GRA 19203 1.09.2010
Side 82
Vedlegg 4 Plot for normalfordeling og tabell for Kolmogorov-Smirnov sin test
GRA 19203 1.09.2010
Side 83
GRA 19203 1.09.2010
Side 84
Vedlegg 5 Referat fra møte med Fred Wenstøp
GRA 19203 1.09.2010
Side 85
Vedlegg 6 Scatterplot for test av konstant varians
GRA 19203 1.09.2010
Side 86
GRA 19203 1.09.2010
Side 87
Vedlegg 7 Mann-Whitney sin test for forskjell i variabilitet
Diskonteringsrente:
Lønnsregulering:
Pensjonsregulering:
G-regulering:
GRA 19203 1.09.2010
Side 88
Avkastning:
GRA 19203 1.09.2010
Side 89
Vedlegg 8 T-testen for en stikkprøve
GRA 19203 1.09.2010
Side 90
GRA 19203 1.09.2010
Side 91
Vedlegg 9 Wilcoxons tegnrangtest for en stikkprøve
GRA 19203 1.09.2010
Side 92
GRA 19203 1.09.2010
Side 93
GRA 19203 1.09.2010
Side 94
Vedlegg 10 Binomialtest undersøkelsesspørsmål 1
GRA 19203 1.09.2010
Side 95
Vedlegg 11 Registreringsskjema testutvalg
RefnrOrgnr ikke‐børsnoterte selskaper
Bransje‐kode Brreg
Regnskapsspråk (GAAP)
Sum EK
31.12.08 (TNOK)
Sum
eiendeler 31.12.08 (TNOK)
EK‐andel i %
31.12.08
Pensjons‐midler i kr 31.12.08 (TNOK)
Pensjons‐forpliktelse i kr 31.12.08 (TNO
K)
Pensjon i %
av eiendelerDriftsres. 31.12.08 (TNOK)
Årsres. 31.12.08 (TNO
K)
Metode
estimat‐
avvik
Lånevikår (covenants)
Rating CreditInform
Ledelsen har bonus‐avtaler
Ledelsen/styret har aksjer, opsjoner i selskapet
Ledelsen har lån i
selskapet
Selskapet har mottatt
offentlig tilskudd
Dir/indir eid av uten‐lansk
selskap
Kommentarer
1983 489 257 (konsern)
59NGAAP
65 356223 617
29,2 %10 031
4,49 %886
4 330B
Ikke opplystGod
NeiNei
NeiJa
NeiEn kom
munal aktør eier 100 %
av aksjene i selskapet, se note 15. Den kom
munale aktøren har
gitt selskapet et ansvarlig lån pålydende MNOK
28,8, se note 11. Selskapet har mottatt offentlig
tilskudd pålydende MNOK 3,5 i 2008.
2962 964 591 (konsern)
70NGAAP
2 801 0874 515 584
62,0 %5 598
0,12 %927 035
2 110B
Ikke opplystBeste
NeiJa
NeiNei
NeiDet er ikke gitt opplysninger om
bonus til daglig leder, se note 3. 81 %
av aksjene i mor eies av adm
dir og 6,4 %
av styrets leder, se note 12
3979 485 190
62NGAAP
116 136367 488
31,6 %17 445
4,75 %14 649
11 566B
Ikke opplystBeste
JaNei
NeiNei
JaAdm
.dir. har bonusavtale begrenset oppad til 37,5 % av fastlønn, se note 10. Adm
. dir. har i tillegg opsjoner i det franske m
orselskapet, se note 10.
4981 313 046
62NGAAP
104 577394 837
26,5 %10 904
2,76 %‐51 375
‐26 865B
Ikke opplystGod
NeiNei
NeiNei
NeiDet er ikke gitt opplysninger om
bonus til daglig leder, se note 12.
5961 073 995
62NGAAP
66 809210 939
31,7 %209
0,10 %16 713
14 190B
Ikke opplystBeste
NeiNei
NeiNei
JaIngen spesielle forhold er opplyst.
6938 040 699 (konsern)
68IFRS
8 297 79020 516 686
40,4 %437 596
2,13 %1 294 233
864 327C
JaBeste
JaJa
JaNei
NeiSelskaper i konsernet har gitt resultatbonus til ledende ansatte, enkelte har også lån fra selskapet, se note 4. Selskaper i konsernet er pålagt covenantskrav, der de strengeste er en EK‐andel på min 24 %
, gjeldsgrad på min 3,5 og RDG på 3, se
note 15. Alle kravene er overholdt pr 31.12.2008. Styreleder og DL eier henholdsvis 28,37 %
av alle A‐aksjene hver (kun stem
merett). For note for
nærstående parter, se note 20.
7977 286 956 (konsern)
68NGAAP
232 449335 701
69,2 %1 100
0,33 %‐36 959
‐64 192B
Ikke opplystGod
NeiJa
NeiNei
NeiSelskapet har ikke hatt daglig leder i 2008, se note 3. Alle aksjene eies av eneste styrem
edlem, se note
9.8
987 313 757 (konsern)
64NGAAP
1 121 68325 588 189
4,4 %10 062
0,04 %59 299
64 304B
JaGod
NeiJa
NeiNei
NeiSelskaper i konsernet er pålagt covenantskrav knyttet til EK, se årsberetningen. Daglig leder eier 33 %
av aksjene i selskapet, se note 10.
9983 852 203
61Forenklet IFRS
467 619738 899
63,3 %4 463
0,60 %304 151
134B
Ikke opplystBeste
NeiNei
NeiNei
JaIngen i styret eller daglig leder har lån i selskapet, se note 8.
GRA 19203 1.09.2010
Side 96
Refn
rOrgn
r ikke‐børsn
oterte
selskaper
Bran
sje‐ko
de
Brreg
Regn
skapssp
råk (G
AAP)
Sum EK
31.12.08 (TN
OK)
Sum
eiendeler
31.12.08 (TN
OK)
EK‐an
del
i %
31.12.08
Pensjo
ns‐
midler i kr
31.12.08 (TN
OK)
Pensjo
ns‐
forpliktelse i kr
31.12.08 (TNOK)
Pen
sjon i %
av eien
deler
Driftsres. 31.12.08 (TN
OK)
Årsres.
31.12.08 (TN
OK)
Meto
de
estimat‐
avvik
Lånevikår
(coven
ants)
Ratin
g Cred
itInform
Ledelsen h
ar bonus‐
avtaler
Ledelsen
/styret h
ar aksjer, opsjo
ner i
selskapet
Ledelsen h
ar lån
i selskap
et
Selskapet h
ar mottatt
offen
tlig tilsku
dd
Dir/in
dir eid
av u
ten‐lan
sk selskap
Kommen
tarer
10979 465 114 (ko
nsern)
50IFR
S5 501 797
19 830 87127,7 %
20 1410,10 %
906 27099 414
BJa
Beste
JaJa
Nei
JaNei
Selskaper i konsernet har co
venantskrav, se note
19. Adm. dir. h
ar resultatbonus avgren
set opp
til 0,5 %
av konsernets årsresultat, se no
te 28. To av
morselskap
ets styremed
lemmer ko
ntrollerer 92,77 % av alle aksjen
e, se note 16. Selskapet har mottatt
offentlig tilskudd
pålydende MNOK 65 i 2008 ifbm
lønn
snettoo
rdningen fo
r sjøfolk, se note 28. A
lle lån til ledend
e ansatte er op
pgjort pr 31.12.08, se
note 28.
11932 578 247 (ko
nsern)
50NGAAP
USD
601 984
USD
1 094 038
55,0 %USD
7 750 0,70 %
USD
44 633
USD
‐36 129
BJa
God
JaJa
Nei
Nei
Nei
Adm dir har resultatb
onu
s knyttet til årsresu
ltatet, se no
te 6. Et datterselskap har b
rutt coven
antskrav i 2008, m
en bruddet ble akseptert av lånegiver, se
note 13. A
dm dir eier d
irekte og indirekte majo
riteten av aksjer m
ed utbytterett i selskapet,
styrets leder eier m
ajoriteten av aksjen
e med
stemmerettigheter i selskap
er, se note 24.
12979 278 799 (ko
nsern)
50NGAAP
774 0041 130 036
68,5 %16 096
1,42 %292 767
BIkke op
plystBeste
Nei
Nei
Nei
JaJa
Selskapet har mottatt offentlig tilsku
dd pålydende
MNOK 42 i 2008 ifbm
lønn
snettoo
rdningen for
sjøfolk, se no
te 3.13
979 366 256 (ko
nsern)
50NGAAP
1 401 6428 896 932
15,8 %4 301
0,05 %581 491
‐112 741B
Ikke opplyst
God
Nei
JaNei
Nei
Nei
30 % av aksjene kontro
lleres indirekte gjennom
selskap
av styreleder, 10 % av daglig leder, se no
te 9. D
et er ikke gitt lån/sikkerh
etst. til daglig leder eller styreform
ann, se note 13.
14963 109 466
50NGAAP
461 7113 576 243
12,9 %52 472
1,47 %‐7 863
283 997B
Ikke opplyst
Beste
Nei
JaNei
Nei
Nei
Daglig leder h
ar ikke resultatbonus, se note 4. Flere
av styremedlem
mene har lån i selskapet, se note
13. Styrets leder eier sammen m
ed nærstående
parter 58 % av aksjene i m
orselskap
et Rederiselskapet Torvald Klavernes A
S, se note 19 og Proff Fo
rvalt.
15982 775 620 (ko
nsern)
77NGAAP
479 2801 524 631
31,4 %24 740
1,62 %129 905
57 269A
Ikke opplyst
Beste
Nei
JaNei
Nei
Nei
Alle selskapets A
‐/og B‐aksjer kontro
lleres av daglig leder/styrets leder (en
og sam
me p
ersjon) o
g hans næ
rstående, se no
te 23.16
946 743 348 (ko
nsern)
47NGAAP
3 196 1595 834 591
54,8 %204 878
3,51 %515 399
82 724B
Ikke opplyst
Beste
Nei
JaNei
Nei
Nei
Ledelsen har ikke bonu
savtaler, se note 1. Styrets medlem
mer eier 99,9 %
av alle aksjene, se note 15.
17929 499 964 (ko
nsern)
41NGAAP
288 7591 423 497
20,3 %2 237
0,16 %‐68 251
‐65 128B
JaGod
Nei
JaNei
Nei
Nei
Morselskap
et har covenantskrav knyttet til lånefinansiering ifbm
oppkjøp
av selskap, se årsb
eretning. Det fo
religger ingen brudd på
kravene ved årsskifte. Verken styrem
edlemmer
eller ledende an
satte har bonusavtaler, se no
te 6. Styrefo
rmann o
g konsernsjef eier 50 % av aksjene
hver i selskapet, se no
te 1.
18977 028 442 (ko
nsern)
35IFR
S1 552 212
3 626 19842,8 %
1 7300,05 %
‐1 73681 677
BIkke op
plystBeste
Nei
Nei
JaJa
Nei
Buskerud
Fylkeskommune eier 100 %
av aksjene i
selskapet, se no
te 13. Buskerud Fylkesko
mmune
har gitt selskapet ansvarlig lån pålydend
e MNOK
484, se note 14. Selskapet h
ar gitt lån til daglig
leder, se note 10. Daglig leder h
ar ikke resultatbo
nus, se note 18.
GRA 19203 1.09.2010
Side 97
RefnrOrgnr ikke‐
børsnoterte selskaper
Bransje‐kode Brreg
Regnskapsspråk (GAAP)
Sum EK
31.12.08 (TN
OK)
Sum
eiendeler 31.12.08 (TN
OK)
EK‐andel i %
31.12.08
Pensjons‐midler i kr 31.12.08 (TN
OK)
Pensjons‐forpliktelse i kr 31.12.08 (TN
OK)
Pensjon i %
av eiendelerDriftsres. 31.12.08 (TN
OK)
Årsres. 31.12.08 (TN
OK)
Metode
estimat‐
avvik
Lånevikår (covenants)
Rating CreditInform
Ledelsen har bonus‐avtaler
Ledelsen/styret har aksjer, opsjoner i selskapet
Ledelsen har lån i
selskapet
Selskapet har mottatt
offentlig tilskudd
Dir/indir eid av uten‐lansk
selskap
Kommentarer
19934 335 724
26NGAAP
25 824174 623
14,8 %10 094
5,78 %26 016
8 434C
Ikke opplystBeste
JaJa
Nei
JaNei
Selskapet benytter direkte føring mot EK sam
tidlig som
selskapet benytter NGAAP, se prinsippnoter. Daglig leder har resultatbonus og 27 000 opsjoner i det børsnoterte m
orselskapet, se note 4. Selskapet har m
ottatt offentlig tilskudd i form av Skattefunn i
2008 pålydende TNOK 376, se note 9.
20886 955 642
26NGAAP
129 738207 706
62,5 %3 774
1,82 %12 095
10 884B
Ikke opplystBeste
Nei
Nei
Nei
Nei
JaDaglig leder og m
edlemmer av styret har ingen
bonusavtaler eller opsjonsavtaler i selskapet, se note 5.
21977 529 964
26NGAAP
526 0761 881 100
28,0 %1 683
0,09 %1 806
‐812 200C
Ikke opplystGod
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Selskapet benytter direkte føring mot EK sam
tidlig som
selskapet benytter NGAAP, se prinsippnoter. Det er ikke gitt lån/sikkehet til daglig leder eller styrets m
edlemmer, se note 12.
22984 884 176
41NGAAP
129 252797 231
16,2 %3 975
0,50 %23 295
‐1 662B
Ikke opplystGod
JaNei
Nei
Nei
JaDaglig leder har resultatbonus, se note 5.
23930 322 784
6NGAAP
174 4951 124 323
15,5 %3 130
0,28 %592 854
251 907B
Ikke opplystBeste
Nei
Nei
Nei
Nei
JaDaglig leder har ingen opsjonsavtaler eller lån i selskapet, se note 4.
24985 740 909
6Forenklet IFRS
1 112 59511 363 073
9,8 %12 578
0,11 %1 327 257
183 527A
Ikke opplystBeste
JaNei
Nei
Nei
JaAdm
. dir. har resultatbonus, se note 11.
25937 403 348
6NGAAP
456 6163 014 334
15,1 %7 854
0,26 %459 764
365 851B
Ikke opplystBeste
JaNei
Nei
Nei
JaDaglig leder har resultatbonus, se note 12.
26953 133 210
6NGAAP, m
en IAS 19 (unntak i
NRS 6A)
3 187 0627 148 564
44,6 %3 802
0,05 %2 972 604
941 522C
Ikke opplystBeste
Nei
Nei
Nei
Nei
JaAdm
. dir. har ingen opsjonsavtaler, lån i selskapet, se note 3.
27983 426 417
6NGAAP
1 878 97116 129 501
11,6 %2 599 167
16,11 %1 939 925
1 267 620C
Ikke opplystBeste
JaNei
Nei
Nei
JaSelskapet benytter direkte føring m
ot EK samtidlig
som selskapet benytter NGAAP, se prinsippnoter.
Adm. dir. har resultatbonus, se note 5.
28965 831 436
3NGAAP
306 5851 407 417
21,8 %3 503
0,25 %21 541
‐36 207B
Ikke opplystGod
JaNei
Nei
Nei
Nei
Daglig leder har resultatbonus og er tilknyttet opsjonsprogram
i mor Lerøy Seafood Group, se
note 5. 29
988 408 4923
NGAAP‐94 940
995 460‐9,5 %
3 5520,36 %
‐154 709‐278 127
BIkke opplyst
GodNei
Nei
Nei
Nei
Nei
Ingen aktuelle opplysninger funnet.
30829 350 122 (konsern)
41NGAAP
440 3031 858 614
23,7 %6 618
0,36 %21 333
3 043B
Ikke opplystBeste
JaNei
Nei
Nei
JaAdm
. dir. har resultatbonus, se note 13.
31986 647 368 (konsern)
64NGAAP
1 102 7871 838 539
60,0 %223
0,01 %‐78 518
‐605 941A
Ikke opplystGod
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Ingen aktuelle opplysninger.
GRA 19203 1.09.2010
Side 98
Vedlegg 12 Analyse testutvalg
EK‐andel i prosentRating CreditInform
Fordeling bransjeGjennom
snitt32,31 %
Antall
NACE‐ko
deBransje
Antall
Median
27,97 %Beste
1977
Lufttransportmateriell
1Maks
69,24 %God
1270
Bedriftsrådgivning og annen rådgivning1
Min
‐9,54 %Kredittverdig
068
Eiendom2
Kreditt mot sikkerhet
064
Investeringsselskap2
Pensjoner i prosent av balansesum62
IT‐tjenester/Programvare
3
Gjennom
snitt1,63 %
Ledelsen har bonusavtaler61
Satelittbasert telekommunikasjon
1Median
0,36 %Antall
59Film
framvisning
1Maks
16,11 %Ja
1150
Sjøfart/Shipping5
Min
0,0121 %Nei
2047
Engros/Butikkhandel1
41Entreprenør og salg av fast eiendom
3
Metode for regnskapsføring av estim
atavvikLedelsen/styret har aksjer, opsjoner
35Energiproduksjon
1 (A
‐Direkte regnskapsføring, B‐Korridorm
etoden, C‐Direkte m
ot EK)Antall
26Produksjon av el.utstyr
3Antall
Ja12
6Olje‐ og gassutvinning
5A
3Nei
193
Oppdrett av fisk‐og skalldyr
2B
23
C5
Ledelsen har lån i selskapetRegnskapsspråk
Ikke opplyst0
Antall
Antall
Ja2
IFRS3
LåneklausulerNei
29Forenklet IFRS
2Antall
NGAAP, m
en IAS 19 (unntak i N
RS 6A)
1
Ikke opplyst26
Selskapet mottok offentlig tilskudd
NGAAP
25Ja
5Antall
Ja5
ResultatregnskapSelskapet er direkte/indirekte eid av utenlansk selskap
Nei
26Antall
Antall
Antall selskaper m
ed negativt driftsresultat7
Ja12
Antall selskaper m
ed negativt årsresultat10
Nei
19Antall selskaper m
ed årsresultat mellom
+/‐ MNOK 1
0
GRA 19203 1.09.2010
Side 99
Vedlegg 13 Registreringsskjema kontrollutvalg
RefnrOrgnr ikke‐
børsnoterte selskaper
Bransje‐kode Brreg
Regnskapsspråk (GAAP)
Sum EK
31.12.08 (TN
OK)
Sum eiendeler
31.12.08 (TN
OK)
EK‐andel i % 31.12.08
Pensjons‐midler i kr 31.12.08 (TN
OK)
Pensjons‐forpliktelse i kr
31.12.08 (TN
OK)
Pensjon i %
av eiendelerDriftsres.
31.12.08 (TN
OK)
Årsres.
31.12.08 (TN
OK)
Metode
estimat‐
avvik
Lånevikår (covenants)
Rating CreditInform
Ledelsen har bonus‐avtaler
Ledelsen/styret har aksjer,
opsjoner i selskapet
Ledelsen har lån i selskapet
Selskapet har m
ottatt offentlig tilskudd
Dir/indir
eid av uten‐lansk selskap
Kommentarer
1981 698 266 (konsern)
68IFRS
5 854 46620 091 343
29,1 %68 850
0,3 %‐2 916 012
‐2 573 722B
Ikke opplystBeste
JaNei
Nei
Nei
Nei
Adm
inistrerende direktør har resultatbonus, begrenset oppad til 50 %
av bto årslønn, se note 23. Staten eier 100 %
av aksjene i selskapet.
2883 603 362 (konsern)
66NGAAP
807 7802 851 113
28,3 %43 254
1,5 %295 978
249 161B
JaBeste
JaJa
Nei
Nei
Nei
Ledelsen har i likhet med partnere i
selskapet overskuddsdeling, samt i
tillegg resultatbonus, se note 15. Adm
.dir har aksjer i selskapet, se note 15. Kredittilsynet har fastsatt et minim
umskrav til kapitaldekning, som
refererer seg til regulering av denne bransjen, se note 18.
3920 425 658 (konsern)
26NGAAP
46 079104 067
44,3 %3 088
3,0 %392
‐2 298B
Ikke opplystGod
JaJa
Nei
JaNei
Daglig leder har bonusordning begrenset
oppad til TNOK 2.500, se note 4.
Selskapet har mottatt tilskudd i form
av SkatteFU
NN, se note 16. Flere av
styremedlem
mene har aksjer i
selskapet, se note 18.4
978 658 67926
NGAAP
94 001614 547
15,3 %2 891
0,5 %71 536
64 682B
Ikke opplystBeste
JaNei
Nei
Nei
Nei
Adm
.dir har bonus inntil 3 mnd lønner,
selskapet har ikke ytet lån til egne ansatte, se note 3.
5979 919 204 (konsern)
70NGAAP
7 556 38614 331 344
52,7 %241 353
1,7 %‐3 326 358
‐3 543 318A
Ikke opplystIkke operativ
Nei
JaNei
Nei
Nei
Konsernsjef har ikke bonus, deltar ikke i overskuddsdeling, se note 4. 100 %
av alle A
‐aksjene eier av konsernsjef inkl datter. A
lle B‐aksjene eies av familie til
konsernsjef, se note 12. Selskap har ekstern styreleder.Selskapet er saksøkt for M
NOK 70 i 2008, se note 19.
6986 058 818
82NGAAP
635 9191 735 040
36,7 %10 676
0,6 %8 661
1 297B
Ikke opplystGod
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Ingen spesielle forhold er opplyst.7
988 311 111 (konsern)
46IFRS
426 1932 122 830
20,1 %7 824
0,4 %176 072
67 044B
JaGod
JaJa
Nei
Nei
JaKonsernsjef har resultatbonus, se note 20. Konsernsjef eier 3,7 %
av alle A‐aksjer og 0,8 %
av alle B‐aksjer. Øvrig
ledelse eier 10,4 % av alle A
‐aksjer og 3 % av alle B‐aksjer, se note 23. Selskapet
har lånevilkår, se note 17. Det er
dermed ikke opplyst om
hvilke grenser selskaper m
å overholde, kun hvilke forholdstall covenants innebæ
rer.Ikke brutt pr 31.12.2008.
GRA 19203 1.09.2010
Side 100
RefnrOrgnr ikke‐
børsnoterte selskaper
Bransje‐kode Brreg
Regnskapsspråk (GAAP)
Sum EK
31.12.08 (TN
OK)
Sum eiendeler
31.12.08 (TN
OK)
EK‐andel i % 31.12.08
Pensjons‐midler i kr 31.12.08 (TN
OK)
Pensjons‐forpliktelse i kr
31.12.08 (TN
OK)
Pensjon i %
av eiendelerDriftsres.
31.12.08 (TN
OK)
Årsres.
31.12.08 (TN
OK)
Metode
estimat‐
avvik
Lånevikår (covenants)
Rating CreditInform
Ledelsen har bonus‐avtaler
Ledelsen/styret har aksjer,
opsjoner i selskapet
Ledelsen har lån i selskapet
Selskapet har m
ottatt offentlig tilskudd
Dir/indir
eid av uten‐lansk selskap
Kommentarer
8987 601 787
62NGAAP
149 919368 581
40,7 %19 903
5,4 %359
‐61B
Ikke opplystGod
Nei
Nei
Nei
JaNei
Selskapet mottok offentlig tilskudd fra
Nasjonal IKT pålydende M
NOK 37, m
ens 80,4 %
(MNOK 338) av total om
setning er tjenestesalg til andre helseforetak, mao indirekte offentlig tilskudd, se note
2. Det er viktig å bem
erke seg at selskapet har underskudd som
er tilnæ
rmet lik null pr 31.12.
9971 106 514
62NGAAP
164 336243 004
67,6 %6 058
2,5 %67 049
73 389B
Ikke opplystBeste
JaNei
Nei
Nei
JaLeder har resultatbasert bonusordning, se note 2. Ellers er ingen spesielle forhold opplyst.
10976 853 938 (konsern)
50NGAAP
‐497 3327 546 022
‐6,6 %593
0,0 %‐1 010 643
‐2 148 853B
Ikke opplystKredittverdig
JaNei
Nei
JaJa
Adm
.dir har mottatt bonus i 2008
pålydende MNOK 1,8, se note 13.
Konsernet med m
or som m
ottaker har mottatt offentlig tilskudd pålydende
MNOK 43 for å sikre sysselsetting av
norske sjøfolk og opplæringstilskudd
pålydende MNOK 1,2, se note 15.
11914 225 396 (konsern)
50NGAAP
4 153 7487 548 209
55,0 %20 344
0,3 %569 966
246 009A
Ikke opplystBeste
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Ingen spesielle forhold er opplyst.
12961 483 166 (konsern)
50NGAAP
321 2961 161 267
27,7 %1 166
0,1 %98 858
62 336Ikke opplyst
Ikke opplystBeste
Nei
JaNei
Nei
Nei
Ledende ansatte har ikke bonus, aksjebasert avlønning eller lån til selskapet, se note 2. 35,99 %
av aksjene i m
or eies av styrets leder, se note 13.
13914 530 393 (konsern)
50NGAAP
USD
823 308 USD
2 016 632 40,8 %
USD
5 594 0,3 %
USD
279 126
USD
314 837
AIkke opplyst
BesteNei
JaNei
JaNei
Selskapet har mottatt tilskudd TN
OK
896, se note 3. Daglig leder i
morsselskap har ikke resultatbonus, se
note 4. 69,2 % av aksjene i m
or eies av Pine Lim
ited som igjen eies av styreleder
og styremedlem
og resterende andel eies av Tom
Dahl A
S som igjen eies av
styreleder, se note 22.
14922 480 834 (konsern)
50NGAAP
1 123 6062 492 305
45,1 %48 467
1,9 %119 817
‐52 345B
Ikke opplystBeste
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Ingen spesielle forhold er opplyst.
15931 061 194 (konsern)
50NGAAP
2 491 6023 400 995
73,3 %4 481
0,1 %‐5 361
‐99 541B
Ikke opplystBeste
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Ingen spesielle forhold er opplyst.
16910 478 656
46NGAAP, m
en IAS 19
(unntak i NRS 6A
)443 218
2 785 80415,9 %
68 4012,5 %
‐29 294‐94 410
AIkke opplyst
God
Nei
Nei
Nei
Nei
JaIngen spesielle forhold er opplyst.
GRA 19203 1.09.2010
Side 101
RefnrOrgnr ikke‐
børsnoterte selskaper
Bransje‐kode Brreg
Regnskapsspråk (GAAP)
Sum EK
31.12.08 (TN
OK)
Sum eiendeler
31.12.08 (TN
OK)
EK‐andel i % 31.12.08
Pensjons‐midler i kr 31.12.08 (TN
OK)
Pensjons‐forpliktelse i kr
31.12.08 (TN
OK)
Pensjon i %
av eiendelerDriftsres.
31.12.08 (TN
OK)
Årsres.
31.12.08 (TN
OK)
Metode
estimat‐
avvik
Lånevikår (covenants)
Rating CreditInform
Ledelsen har bonus‐avtaler
Ledelsen/styret har aksjer,
opsjoner i selskapet
Ledelsen har lån i selskapet
Selskapet har m
ottatt offentlig tilskudd
Dir/indir
eid av uten‐lansk selskap
Kommentarer
17936 603 947 (konsern)
46NGAAP
134 796315 896
42,7 %6 841
2,2 %29 909
22 708B
Ikke opplystBeste
Nei
JaNei
Nei
Nei
Det er ikke opplyst om
adm.dir/ledelsen
har bonusordninger, se note 5. Adm.dir
har 54,4 % av aksjene i selskapet. D
og er disse B‐aksjer og uten stem
merett i G
F, se note 14.
18912 447 561
30NGAAP
322 5511 514 319
21,3 %4 472
0,3 %253 323
185 761Ikke opplyst
Ikke opplystBeste
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Ingen spesielle forhold er opplyst.19
931 644 025 (konsern)
70NGAAP
155 277669 590
23,2 %4 853
0,7 %61 639
16 072A
Ikke opplystGod
Nei
Nei
Nei
JaNei
Konsernet har mottatt offentlig tilskudd
på til sammen TN
OK 1502, se note 1.
Det foreligger ingen opsjonsavtaler eller
resultatbonus til daglig leder. Ledergrupper i D
S har resultatbonus, se note 13.
20814 780 422
26NGAAP
176 307570 495
30,9 %21 396
3,8 %81 820
56 390B
Ikke opplystBeste
JaNei
Nei
Nei
Nei
Daglig leder har resultatbonus og ingen i
ledelsen har opsjonsavtaler, se note 5.
21945 044 438
25NGAAP
50 048287 236
17,4 %3 529
1,2 %5 374
129A
Ikke opplystGod
JaNei
Nei
Nei
Nei
Daglig leder har resultatbonus, se note
1.22
948 061 93758
NGAAP
351 531687 485
51,1 %13 701
2,0 %47 902
23 589A
Ikke opplystBeste
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Ingen spesielle forhold er opplyst.
23910 509 683
58IFRS
424 040872 234
48,6 %181 639
20,8 %11 417
26 533B
Ikke opplystIkke operativ
JaNei
Nei
Nei
Nei
Administrerende direktør har
resultatbonus, se note 11.24
937 843 86010
NGAAP
249 0981 231 660
20,2 %2 605
0,2 %24 300
13 683A
Ikke opplystGod
JaNei
Nei
JaNei
Toppledelse har resultatbonus, se note 3. Selskapet m
ottok offentlig tilskudd/Skattefunn pålydende TN
OK 3
565, se note 16.
25968 967 983
9IFRS
1 170 1312 465 339
47,5 %1 964
0,1 %302 416
160 141B
Ikke opplystEksepsjonelt bra
JaNei
Nei
Nei
JaToppleder har resultatbonus, se note 2.
26984 851 006 (konsern)
64IFRS
77 483 0001 638 205 000
4,7 %3 947 000
0,2 %12 784 000
9 215 000B
Ikke opplystIkke operativ
JaNei
Nei
Nei
Nei
Toppleder/ledende ansatte har resultatbonus, se note 51.
GRA 19203 1.09.2010
Side 102
Vedlegg 14 Analyse kontrollutvalg
EK‐andel i prosentRating CreditInform
Fordeling bransjeGjennom
snitt34,37 %
Antall
NACE‐ko
deBransje
Antall
Median
33,78 %Eksepsjonelt bra
182
Inkasso1
Maks
73,26 %Beste
1370
Hovedkontortjenester
2Min
‐6,59 %God
868
Eiendom1
Kredittverdig1
66Verdipapirm
egling1
Pensjoner i prosent av balansesumKreditt m
ot sikkerhet3
64Bank
1Gjennom
snitt2,02 %
62Drift av IT‐system
er2
Median
0,67 %Ledelsen har bonusavtaler
58Utgivelse av bøker/aviser
2Maks
20,82 %Antall
50Sjøfart/Shipping
6Min
0,0079 %Ja
1346
Engros3
Nei
1330
Verftsindustri
1
Metode for regnskapsføring av estim
atavvik26
Produksjon av el.utstyr3
(A‐Direkte regnskapsføring, B‐Korridorm
etoden, C‐Direkte m
ot EK)Ledelsen/styret har aksjer, opsjoner
25Produksjon av m
etallkontruksjoner 1
Antall
Antall
10Produksjon av forvarer til oppdrett
1A
8Ja
79
Olje‐ og gassutvinning
1B
16Nei
19
C0
RegnskapsspråkIkke opplyst
2Ledelsen har lån i selskapet
Antall
Antall
IFRS5
LåneklausulerJa
0Forenklet IFRS
0Antall
Nei
26NGAAP, m
en IAS 19 (unntak i N
RS 6A)
1Ikke opplyst
24NGAAP
20
Ja2
Selskapet mottok offentlig tilskudd
Antall
ResultatregnskapSelskapet er direkte/indirekte eid av utenlansk selskap
Ja6
Antall
Antall
Nei
20Antall selskaper m
ed negativt driftsresultat5
Ja5
Antall selskaper m
ed negativt årsresultat8
Nei
21Antall selskaper m
ed årsresultat mellom
+/‐ MNOK 1
2
GRA 19203 1.09.2010
Side 103
Vedlegg 15 Binomialtest undersøkelsesspørsmål 2
GRA 19203 1.09.2010
Side 104
Vedlegg 16 Forprosjekt
GRA 19203 1.09.2010
Side 105
GRA 19203 1.09.2010
Side 106
GRA 19203 1.09.2010
Side 107
GRA 19203 1.09.2010
Side 108
GRA 19203 1.09.2010
Side 109
GRA 19203 1.09.2010
Side 110
GRA 19203 1.09.2010
Side 111
GRA 19203 1.09.2010
Side 112
GRA 19203 1.09.2010
Side 113
GRA 19203 1.09.2010
Side 114
GRA 19203 1.09.2010
Side 115
GRA 19203 1.09.2010
Side 116
GRA 19203 1.09.2010
Side 117
GRA 19203 1.09.2010
Side 118
GRA 19203 1.09.2010
Side 119
GRA 19203 1.09.2010
Side 120
GRA 19203 1.09.2010
Side 121
GRA 19203 1.09.2010
Side 122
GRA 19203 1.09.2010
Side 123
Vedlegg 7 er fjernet pga konfidensialitet.
