Embed Size (px)
Citation preview
KOMPETANSELØFTET BUSKERUD
Rapport Kontaktlærerprosjektet 2007-2008 2008-2009 Aud Marie Bækken Larsen prosjektkoordinator
Deltakere Styringsgruppe Kristine Novak, prosjektleder Kompetanseløftet Fredrik Karlsen, leder PPOT Karen Christine Bjørn Lian, Utdanningsforbundet Magne Seierslund, elevombud Ida W.Eidal , representant elevorg. Ruben Haugland, representant elevorg. Aud Marie Bækken Larsen, prosjektkoordinator (Har også deltatt i alle skolenes prosjektgrupper) Gruppeledere på skolene Knut Gilhuus, St.Hallvard vgs Morten Nilsen, Åssiden vgs Eli Kihle Hansen, Ringerike vgs Sven Ole Moen, Ål vgs Veiledergruppe PPOT Grethe Rudningen, Ål vgs Reidun Stein, Ål vgs Ragnhild Kristiansen, Åssiden vgs Sidsel Olsen, Åssiden vgs Vivi Myrlund, Ringerike vgs Ole Johnny Haugerud, Ringerike vgs Åssiden videregående skole Prosjektgruppe Morten Nilsen avdelingsleder Per Arthur Christensen Vg1 arbeidslagsleder Inger Lise Grøndahl Rådgiver Ragnhild Kristiansen PPOT – veileder Sidsel Margrethe Olsen PPOT – veileder Kontaktlærergruppe Per Arthur Christensen Kjell Inge Lanto Knut Berg Kai Borgersen Tom Brede Andersen Per Øivind Knudsen Odd Johansen Finn Grønn Inger Lise Grøndahl Morten Nilsen
Ål videregående skole Prosjektgruppe: Stig Boholm, rådgiver Sven Ole Moen, prosjektkoordinator Tillitsvalgt Reidun Stein og Grethe Rudningen, PPT og OT i nedre Hallingdal: Kontaktlærere: Anders Eide Arild Aasen Astrid Woxen Thoen Aud Maria Solberg Løstegård Bjørn Jarl Langseth Brynjulv Lavvang Clarence –Frode Solheim Heidi Friis Ida Marie Holen Jan Robert Wick Jens Romslo, Jostein Heia Karin Sjakret Støvik Kjell Einar Bie Margit Jordet Odd Einar Gjerden Stig Boholm Terje Andreas Danielsen Terje Høiberg Torgeir Slåtto, St. Hallvard videregående skole Prosjektgruppe Knut Gilhuus, leder Kjersti Grøvdal, kontaktlærer 2stb, Anne Mølsted Andersen, sos.ped.rådgiver, Camilla Stroemark 1std, elev, Kjartan Hverven,1mud-elev.. Kontaktlærergruppe Gro Eli Carranco, 2stb Kjersti Grøvdal 2stb Litz Akervold, 1 mud Bjørg Skår, 2frj Margrethe Heltzer Anderssen, 2ste Gunnar Skjervold, 2Sta Gunnar Rotevatn, 2mus,
Ringerike videregående skole Prosjektgruppe: Eli Kihle Hanssen, skolens PK Haldis Scarborough, kontaktlærergruppa Katrine Nyhus Sande. rådgiver Even Holth Rustad, Jabir Ali Ouassou, elevrepresentanter Ole Johnny Haugerud, Vivi Myrlund, veiledere fra PPOT Kontaktlærergruppe: Heidi Bukten, 1 SSC Tor Berteig, 1 STA Sigmund Leine, 1 STD Edgar Scarborough, 2 STA Janne E Andersen, 2 STC Haldis Scarborough, 3 STD Rådgiver Katrine N. Sande Takk for godt samarbeid med alle deltakere i prosjektet og til Reidun Tangen som har satt et kritisk blikk på prosjektet og elevsamtalen! Aud Marie Bækken Larsen
Innholdsliste 1 Innledning Side 1 1. 1 Bakgrunn 1 1.2 Rammer. Deltakere og organisering, økonomi 2 1.3 Formål og innhold 2 1.4 Kompetanseheving –individuell og kollektiv 4 1.5 Lokale målsettinger 6 2 Aktiviteter i prosjektet 8 2.1 Aktiviteter skolene 9 2.2 Avslutningsdag Klækken 2008 9 2.3 Kurs klasseledelse 10 2.4 Avslutningsdag 2009 på Tyrifjord hotell 10 2.5 Aktiviteter PPOT 10 2..6 Samarbeid med Universitetet i Oslo, Institutt for spesialpedgogikk 10 3 Resultater 11 3,1 Ål videregående skole 11 3.2 St. Hallvard videregående skole 12 3.2.1 Temaer i kontaktlærertimen 13 3.2.2 Kontaktlærertimen og miljøtiltak 14 3.2.3 Kontaktlærertimen og faglig aktivitet 14 3.3. Åssiden videregående skole 14 3.3.1 Evaluering og implementering 15 3.4 Ringerike videregående skole 15 3.4.1 Oppsummering om aktivitetene 15 3.4.2 Elevmedvirkning 16 3.4.3 Emner til kontakttime (KT)
16
3.4.4 Implementering og videreføring 17 4. Evaluering 18 4.1 Lærere. Undersøkelse v professor Reidun Tangen, ISP, Universitetet i
Oslo 18
4.1.1 Kort om lærernes erfaringer med elevsamtalen 19 4.1.2 Lærenes vurderinger av Kontaktlærerprosjektet 20 4. 1.3 Utbyttet for skolene 21 4.1.4 Antatt utbytte for eleven 21 4.1.5 Avsluttende kommentar –etiske hensyn 22 4.2 PPOT 22 5 Oppsummering 24 Litteraturliste 26 Vedlegg
Vedlegg Åssiden Elevsamtale ved skolestart Elevsamtale nr 2 Kontaktlærerprosjektet- handlingsplan
Vedlegg Ringerike VG1: Elevsamtale 1-første skoledager VG2: Elevsamtale 1 –første skoledager VG3: Elevsamtale 1 –første skoledager VG1: Elevsamtale 2– mars/april VG2: Elevsamtale 2– mars/april VG3: Elevsamtale 2– mars/april
1. Innledning Som ledd i kompetanseheving i forhold til Kunnskapsløftet fikk PPOT i oppdrag å
gjennomføre et prosjekt med fokus på utviklingen av kontaktlærerrollen.
Dette er gjort i to etapper: 2007-2008 med forlengelse i 2008-2009.
Innholdet i arbeidet bygger på et grunnlagsdokumentet som tar utgangspunkt i
styringsdokumenter for kontaktlærerordningen og for kompetanseheving i Kompetanseløftet.
De enkelte skolenes mål for sine prosjekter er laget på grunnlag av dette.
1.1 Bakgrunn
Det har vært knyttet mange nye forventninger til at man endret klassestyrerfunksjonen til
kontaktlærer fra skoleåret 2004-2005.
Denne endringen hadde sammenheng med oppløsningen av klassestrukturer. Elevene måtte
knyttes sterkere til en kontaktperson for at opplæringen og skolehverdagen ikke skulle bli for
usammenhengende. Bak det hele lå intensjonene om tilpasset opplæring.
Siden innføringen av ordningen har mye av fokuset ligget på organisering av ordningen,
Skolene har utarbeidet instrukser for ordningen og de har arbeidet med retningslinjer for
ressursbruk. Som resultat av Prosjekt Endringsledelse kom det fram et entydig ønske fra
skolene om kompetanseheving på innholdet i ordningen.
Ved innføringen av Kunnskapsløftet ble det videre aktuelt å styrke kontaktlærerrollen.
Hovedmålet med Kunnskapsløftet er blant annet å bedre resultatoppnåelsen og å øke
gjennomstrømmingen. Det blir også her sett i sammenheng med bedre tilpasset opplæring og
større vekt på skolen som lærende organisasjon
I 2007 ble det fra leder for Kompetanseløftet og ledergruppa i PPOT tatt et initiativ til å
etablere et pilotprosjekt for å utvikle kunnskap om innhold i ordningen og samtidig knytte
veiledere fra PPOT til dette. Man hadde altså en dobbel målsetting: Utvikling av innholdet i
kontaktlærerfunksjonen og styrking av veilederkompetansen i PPOT (jfr Opplæringsloven §5.
6, andre ledd).
1
Som grunnlag for innhold og målsettinger i prosjektet ble det utarbeidet et prosjektdokument
der styringsdokumenter og kartlegging av instruksene i de videregående skolene ble
presentert.
1.2 Rammer
Prosjektet var en del av Kunnskapsløftet. Koordineringen av prosjektet har vært utført av
PPOT sin FOU-gruppe og det er blitt rapportert til leder av KL, Kristine Novak.
Prosjektet ble organisert i to nivåer med styringsgruppe på fylkesnivå og prosjektgruppe på
skolenivå. Prosjektkoordinator har andre prosjektåret sittet i disse gruppene for å være
orientert om virksomheten og kunne bidra til å holde fokus noe som kan være vanskelig i
skoleprosjekter.
Fire skoler valgte å delta i prosjektet; St. Hallvard, Åssiden, Ringereike og Ål videregående
skoler. På disse skolene har det vært grupper av kontaktlærere og lokale styringsgrupper.
Kontaktlærergruppene har vært arbeidsgruppene i prosjektet. Det har også vært ei
styringsgruppe på fylkesnivå. I alle styringsgrupper har det vært elevrepresentanter og
elevmedvirkning har vært sentralt i prosjektet.
Til kontaktlærerprosjektet ble det bevilget kr 350.000,- til arbeid med dette i perioden 2007 til
2009 (t.o.m. 31.07.09). I denne perioden har forbruket vært kr 292.300,-. Gjenstående rest i
prosjektet er pr. 31.07.09 kr 57.700,-.
Alle utgifter har vært ført på prosjekt nr 40105 (Kompetanseløftet). Midlene har vært brukt til
møter, konferanse/seminar og fellessamlinger for kontaktlærere, honorarer til forelesere og
veiledere.
1.3 Formål og innhold
En endring av klassestyrerfunksjon til kontaktlærer er som nevnt et av virkemidlene for å
følge opp elevenes helhetlige situasjon gjennom arbeid med læringsmiljø, individuell
oppfølging av eleven og samarbeid med hjemmet. Klassestyrerens rolle beskrives som
2
administrativ, med fokus på klassen og på klasseledelse. I beskrivelsen av kontaktlærerens
rolle har oppgavene blitt nærmere knyttet til den enkelte elev:
”Elevane skal delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk
og tryggleiksmessig forsvarleg. Organiseringa skal ivareta elevane sitt behov for sosialt tilhør. Til
vanleg skal organiseringa ikje skje etter fagleg nivå, kjønn og etnisk tilhør.
Kvar elev skal vere knytt til ein lærer (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske,
administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld eleven, blant annet kontakt med heimen”
(Opplæringsloven § 8.2).
Det individuelle ansvaret både for resultatoppfølging og sosialpedagogiske oppgaver i forhold
til eleven blir beskrevet i NOU:16, 2003, ”I første rekke”. Fra 2007 ble det innført en ny
bestemmelse i Forskrift til opplæringsloven. Kontaktlæreren skal ha en samtale minst en gang
hvert halvår som en del av veiledningen og mulighet til å gi vurdering uten karakter (§ 4-5). I
tillegg skal læreren jevnlig ha dialog med eleven ”om anna utvikling” som bestemt av § 1-2 i
opplæringslova og § 4-5a.i forkriften (Dette er endret fra høsten 2009), samt Læreplanverket
for Kunnskapsløftet” generell del og prinsipper for opplæringa.
Mange vil se at innføring av kontaktlærer har ført til en betraktelig utvidelse av lærerens
oppgaver, og at kravet og behovet for økt kompetanse innenfor mange områder har blitt
større. Dette ser vi blant annet i NOU:16, 2003 s.100 hvor man beskriver en utvikling hvor
læreren skal gå fra en ” rolle som kontaktperson og koordinator til en rolle som veileder og
coach”. Kontaktlærerens rolle sett i lys av disse føringene virker svært omfattende, og mange
vil hevde at det har beveget seg langt bort fra lærerens opprinnelige mål om undervisning og
læring. Det er derfor viktig å fremheve at mye av kontaktlærerens rolle også dreier seg om
det å ha gode samarbeidspartnere og kjennskap til disse, noe vi ser at GIVO –
rapporten(2006) tar høyde for i sin vurdering av gjennomføring i videregående skole.
Siden kontaktlærers funksjoner ikke kan ses isolert fra andre funksjoner i skolen, blir det
viktig å se på hva som er kontaktlærers særlige og avgrensede funksjon. Det gjelder forholdet
til rådgiver, hjelpeinstanser, faglærere og ledelse. Den største utfordringen når det gjelder
rolleavklaring mellom kontaktlæreren og andre instanser finner vi kanskje innenfor det
spesialpedagogiske feltet. Kontaktlæreren forventes å kunne ta et ansvar for
spesialpedagogisk tilrettelegging (NOU 2003:16, I første rekke).
3
Oppsummerende kan vi si at kontaktlærerens rolle innebærer et utvidet ansvar i den forstand
at det forventes at denne skal kunne følge opp elevens helhetlige læringssituasjon, med
forståelse av at det faglige utbyttet henger uløselig sammen med relasjonelle og sosiale
faktorer. Kontaktlærer skal i mye sterkere grad forholde seg til individet. Vi ser her fem klart
definerte områder for oppfølging fra kontaktlærers side:
• bidra til elevens resultatoppnåelse: kontaktlærer som veileder
• bidra til elevens personlige utvikling (i grunnlagsdokumentet kalt nøkkelkompetanse):
sosial kompetanse, elevmedvirkning, bevisst forhold til læring og motivasjon
• være bindeledd mellom skole og elev, skole og hjem: utføre praktiske og administrative
oppgaver
• ivareta elevens læringsmiljø: planlegging og koordinering med andre parter i
skolesamfunnet.
Formålene i innholdsutviklingen i prosjektet vil være:
• Bidra til å utvikle områder som kommunikasjon, veiledning, elevsamtale, vurdering
• Hvordan koordinere, samhandle og reflektere? Teamprosesser, refleksjonsprosesser og
systematisk evaluering av tiltak
• Klargjøre kontaktlærerfunksjonen i forhold til andre funksjoner i skolen eksempelvis ved
spesialpedagogiske/sosialpedagogiske oppgaver.
• Finne måter å forholde seg til elevenes personlige utvikling (elevmedvirkning, sosial
kompetanse, elevenes læringsstrategier og motivasjon) og se dette i sammenheng med
skolens måldokumenter
1.4 Kompetanseheving –individuell og kollektiv
En viktig strategi for kompetanseheving for lærere er gjennom veiledning og refleksjon.
”Kompetanse kan defineres som evnen til å møte komplekse krav, situasjoner og utfordringer. Når
kunnskapsressurser tas i bruk for å løse oppgaver i konkrete situasjoner, er det viktig at dette samtidig
stimulerer til videre læring og kompetanseutvikling. Læring og kompetanse er knyttet til handling og
samhandling i ulike fellesskap samtidig som de er både individuelle og kollektive. Graden av læring
avhenger ikke bare hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger den enkelte har, men av hvor
læringsstøttende omgivelsene er, i form av både menneskelige, økonomiske og fysiske ressurser.
4
Læringen avhenger også av åpen kommunikasjon og inder og ytre læringstrykk som fellesskapet selv
og omgivelsene skaper.” (Epleheftet,s 5-6)
Å skape ”prøve-og feile”- situasjoner på skolene, slik som foreslått over kan være vanskelig,
og det viser seg at lærere har mindre mulighet til å lære gjennom praksis enn andre
arbeidstakergrupper (Kompetanseberetningen 2005). Hverdagslæringen er viktig, man må
lære i kontakt med kolleger og arbeidsoppgavene som skal være grunnlag for læring og
refleksjon bør være reelle. Sammen med kolleger i team lærer man av hverandre og det
skapes refleksjon over oppgaver som skal løses under knapphet på tid. Mønsterbrytere kan her
være viktige fordi de ser løsninger der andre ser hindringer. I Kontaktlærerprosjektet har det
vært sett som et viktig prinsipp at utviklingen av kontaktlærerrollen har vært gjort i forhold til
aktuelle utfordringer der gruppene har kommet fram til løsninger som har blitt til nye rutiner
eller etterspørsel etter ny kompetanse. Hvordan dette er gjort for å gi hele organisasjonen del i
erfaringene kommer vi tilbake til.
Men det er vanlig å se at organisasjonen må ha en helhetlig forståelse av hva om trenger å
forbedres. Det bør utvikles en kollektiv bevissthet og tilhørighet til fellesskapet hvor god
praksis identifiseres og forsterkes. Dette må flere aktører ha som oppgave
(Kompetanseberetningen 2005).
Når PPOT går inn i et kompetansehevingsprosjekt, er det derfor viktig at de har hele skolen
med seg.
”En forutsetning for målrettet kompetanseutvikling er at skoleeier utvikler plan for
kompetanseutvikling som er forankret i den enkelte virksomhets hovedfunksjoner og
utviklingsbehov.” (Fra ”Kompetanse for utvikling” Epleheftet: s 5-6 UFD)
I samme dokument understrekes det at virksomhetsutvikling må også være forankret i
elevenes læring. I Kontaktlærerprosjektet har det vært viktig å la skolene ha sine lokale
målsettinger basert på skolens målformuleringer og visjoner.
Økt læringstrykk er et av viktige målene i Kunnskapsløftet. Skal dette lykkes, er det viktig at
lærerne benytter kunnskaper om resultater knyttet til elevenes læringsutbytte sitt arbeid både i
forhold til den enkelte elev og i forhold til undervisningen.
5
Det er kjent at elevene lærer mer på skoler der lærerne beskriver og analyserer sin egen
praksis og gir kollegene tilbakemeldinger. Det er viktig at de benytter seg av nye teorier for å
gjøre jobben bedre og at de prøver nye arbeidsformer. På lærende skoler tar de utgangspunkt
i hverdagslæring og drar oftere på kurs sammen. De tar oftere nye arbeidsoppgaver og deltar
i arbeidsgrupper eller nettverk (for eksempel Epleheftet).
PPOTs rolle, i tillegg til å være veileder, må også være å bidra inn i prosjektet med aktuell
skoleforskning. Resultatene i prosjektet vil avhenge av PPOTs kunnskap og ferdigheter med
tanke på refleksjonsprosesser og utviklingsprosesser, men også av om skolene har en kultur
for refleksjon og fornyelse:
”Skolene må ha kunnskap om svake og sterke sider ved egen virksomhet og om hvilke tiltak som
krever forbedring. De må ha tilgang til et støtte og veiledningsapparat.
Evnen til kontinuerlig refleksjon over mål som settes og de veivalg som gjøres, er de riktige for
virksomheten er grunnleggende egenskaper for lærende organisasjoner. Kompetanseutviklingstiltak
bør derfor være knyttet til lærernes og instruktørenes daglige praksis, og arbeidsplassen bør brukes
aktivt som arena for kompetanseutvikling.”(ibid)
Oppsummerende kan en si at kompetanseheving bør skje:
• Gjennom veiledning og ledelse av prosesser
• Ved at den inngår som en del av skolens mål og visjoner
• Det må være en del av skolenes kompetanseutviklingsplan
• Det bør organiseres slik at man får reflektere over hverdagserfaringer
• Kollegial refleksjon er viktig
• Refleksjon skjer både på elev/lærer/ledernivå
1.5 Lokale målsettinger
Det ble satt ganske vide rammer for innhold i prosjektet. De fire skolene fikk sjøl velge
tematikk i forhold til det som er beskrevet i grunnlagsdokumentet. Disse bygger på skolenes
måldokumenter og på formål i prosjektet. Her ble det gitt noen føringer som går på individuell
oppfølging, læring og personlig utvikling. Dessuten har noe av fokuset ligget på utforming av
rollen (Se 1.2).
6
Skoler 2007-08 2008-09 Åssiden
videregående
Utvikling av
elevsamtalen,
kommunikasjon
mellom faglærer og
kontaktlærer.
Kan vi med
utgangspunkt i
elevsamtalen styrke
vår kompetanse om
relasjonsbygging +
kommunikasjon slik
at vi kan gi elevene
bedre tilpasset
opplæring og bli en
bedre lærende
organisasjon?
Redusere bråk og uro og styrke læringstrykket på
avdelingen gjennom god klasseledelse
Ved bla å skape:
• Ro i undervisning
• Trygghet i garderobene
• Regulert PC-bruk
Det handler om å bruke det handlingsrommet en har
i skolehverdagen. Felles regler, tydelige rammer,
dokumentasjon, håndtering av bråk og uro m.m.. To
– lærersystemet hvordan skal det brukes?
Hvordan bli bedre på klasseledelse og
adferdsproblematikk?
Ål
videregående
Elevsamtalen.
Hvordan bruke
informasjon fra
elevsamtalen til
individuell
oppfølging av elev, ta
generelle
problemstillinger
med til klassemøte og
lærerteam?
Målsettinger fra skolens måldokument som
prosjektet er en del av ”Helhet og sammenheng”
Prosjektet skal bidra til:
- Nytt skjema for elevsamtaler!
- Nye faste rutiner for videreføring av
elevsamtalene fra vg1 til vg2 til vg3
- Minske frafall/bortvalg
Målene bør være så konkrete og etterprøvbare som
mulig og kunne dekkes inn under målene i
”Kontaktlærerprosjektet skoleåret 2008-2009”
Relasjonsbygging mellom lærer og elev.
- Den ”vanskelige” elevsamtalen
- Gjensidige forpliktelser overfor resultater av
elevsamtalen.
7
St. Hallvard
videregående:
Hvordan bruke
elevsamtalen som
redskap for læring/
personlig utvikling?
Hvordan etablere
rutiner for
klasselærerordningen
til effektiv
oppfølging?
Hvordan ivareta
eleven og samtidig
avgrense eget ansvar
når det gjelder elever
med psykososiale
vansker?
Å gi rutinene for kontakttimen et kvalitativt innhold.
Kontakttimen skal bidra til
• elevens resultatoppnåelse
• elevens personlige utvikling
• elevmedvirkning
• utvikling av klassemiljø
Ringerike
videregående:
Elevsamtaler.
Hvordan utvikle
samtalene mellom
kontaktlærer og
elevene?
Hvordan involvere de
andre lærerne i et
tverrfaglig
samarbeid?
• Gi kontaktlærertimen et innhold ut over det
administrative
• Bruke elevmedvirkning i arbeid med
kontaktlærertimen
• Hvordan skape et engasjement som gjør
kontaktlærertimen meningsfull for elever og
lærere?
• Hvordan utvikle elevsamtalen videre?
2. Aktiviteter i prosjektet Hovedaktivitetene har vært knyttet tl den enkelte skole. Andre aktiviteter har vært felles for
alle deltakere eller for større grupper i prosjektet som felles forelesninger, gruppesamlinger
for PPOT, avslutningsdager og forskning som gjelder alle kontaktlærere
8
2.1 Aktiviteter skolene
Med bakgrunn i hverdagserfaringer har lærere deltatt i gruppeveiledning under ledelse av
veiledere fra PPOT. Tabellen viser antallet timeverk benyttet i gjennomføringsfasen begge
skoleår.
Skoler Kontaktlærere PP-rådgivere Gjennomførte
møter/samlinger
Total timeverk
Åssiden
2007-2008 10 + 2* 2 8 168
2008-2009 9 2 7 154
Ål
2007-2008 17 2 6 x 3 grupper 201
2008-2009 12 2 4 112
St. Hallvard
2007-2008 10 2 7 126
2008-2009 8 0 5 64
Ringerike
2007-2008 8 2 7 105
2008-2009 8 2 8 160
Styringsgruppemøter både på fylkesnivå og skolenivå – hhv. 7 og 16 møter - er ikke regnet
med i antallet timeverk/dagsverk. I disse møtene har også elevrepresentanter deltatt med 1-2
ved hver skole, samt to i styringsgruppa på fylkesnivå.
2. 2 Avslutningsdag Klækken 2008
Det ble holdt en felles avslutningsdag for alle prosjektdeltakere 7. mai 2008 med innbudte fra
alle skolene i fylket. De viktigste erfaringen fra dette første året gikk på rollefordelinger i
prosjektet mellom PPOT og skolene, på brukene av elevsamtalen og de skjemaene skolene
hadde samt generell bevisstgjøring i forhold til kontaktlærerfunksjonen.
9
2.3 Kurs klasseledelse
Det ble holdt kurs i klasseledelse med Thomas Nordahl, professor i pedagogikk ved
Høgskolen i Hedmark på Sundvollen hotell 15. april 2009. Det ble åpnet for deltakere ut over
Kontaktlærerprosjektet og 250 lærere deltok. Dette var tema:
Hva kjennetegner god klasseledelse? Betydningen av relasjonen mellom elev og lærer.
Forholdet mellom tilpasset opplæring og klasseledelse Reduksjon av frafall i videregående
opplæring.
2.4 Avslutningsdag 2009 på Tyrifjord hotell
Deltakere her var prosjektdeltakerne og representanter fra skoleledelse på noen av de
videregående skolene. Det var Reidun Tangen, professor ved Institutt for Spesialpedagogikk,
Universitetet i Oslo, som ledet denne dagen. Hun redegjorde for resultater av en undersøkelse
om elevsamtalen blant lærerne i Kontaktlærerprosjektet i Buskerud, og hun oppsummerte de
enkelte skolenes presentasjon av resultater.
2.5 Aktiviteter PPOT
PPOT har hatt 10 dagers kurs i veiledning ved Unik Utvei, Geilo i 2008/09. Fem av seks
veilederne KLP har deltatt. Det har vært arrangert fellessamlinger for veilederne begge
prosjektår, fire første år og fem andre år. Hensikten har vært å utveksle metoder, dele
erfaringer, samt evt. behov for ”påfyll”. I tillegg en dag erfaringsutveksling med veiledere i
LP-prosjektet
2.6 Samarbeid med Universitetet i Oslo, Institutt for spesialpedagogikk
Forskergruppen ”Læring, mestring og livskvalitet for barn i risiko” ved Universitetet i Oslo,
Institutt for spesialpedagogikk (ISP), gjennomfører nå et større forskningsprosjekt om
elevsamtalen. Formålet med prosjektet er å utvikle kunnskap om hvordan elevsamtalen og
den jevnlige dialogen kan brukes som redskap for bedre tilpasset opplæring, større
elevmedvirkning og sist, men ikke minst, for å forebygge skoleproblemer og frafall. De retter
søkelyset både mot selve samtalen/dialogen mellom kontaktlærer og elev, og mot
systemet/organisasjonen den inngår i. Prosjektet består av flere delprosjekter, og omfatter
både videregående skole og grunnskolen (ungdomstrinnet). Ett av delprosjektene er professor
Reidun Tangens spørreundersøkelse blant lærere i KLP. Deler av undersøkelsen ble presentert
10
på avslutningsdagen for prosjektet 14. mai 2009. I undersøkelsen ble lærerne i KLP også bedt
om å vurdere utbyttet av prosjektet; resultatene er presentert senere i denne rapporten (4.1) 6.
Som et ledd i forsknings- og utviklingssamarbeidet mellom Buskerud fylkeskommune og ISP
har dessuten flere av masterstudentene som er knyttet til nevnte forskergruppe, gjennomført
sine masteroppgaver ved videregående skoler i fylket, hvorav en oppgave har vært knyttet
direkte til Kontaktlærerprosjektet.1
3. Resultater Presentasjonen er preget av at den bygger på forskjellige dokumenter fra skolene; noen på
presentasjoner fra avslutningsdagen og noen av egne oppsummeringer. Resultatene er det som
foreligger ved avslutningen av prosjektet og er mest knyttet til skoleåret 2008-2009.
Første prosjektperiode var temaene etter skolenes ønske knyttet til elevsamtalen og
individuell oppfølging. I den forbindelse har temaene vært relasjon, veiledningsstrategi,
elevsamtalen og lærersamarbeid. Noen har arbeidet med intervjuskjemaene sine. I andre
periode har skolene mer flyttet fokus fra individperspektivet og til elevmedvirkning,
kontaktlærertimen og klasseledelse. Klasseledelse er her knyttet til følgende temaer: Bruk av
sanksjonssystem, klasseledelse for å øke læringstrykk, klasseledelse for ro og trygghet.
Elevenes bidrag har vært konstruktive og viktige. Når det gjelder kontaktlærertimen har
elevene hatt mange innspill. Elevene i prosjektet er opptatt av at kontaktlærertimen skal få et
innhold. Deres erfaring er at timen lett blir en fritime og ikke et møtepunkt for å reflektere
over temaer som er aktuelle for dem; etikk, samfunn, russefeiring, rusmisbruk osv.
På avslutningsdagen for prosjektet ble det fra alle skoler understreket at man er på vei, og at
læring er en kontinuerlig prosess. Dette kan også ses som et viktig resultat. (Jfr 1.4)
3.1 Ål videregående skole
Fokus: Ål videregående ønsket dette skoleåret å satse på skolestart og utarbeide
arbeidsmåter for å få kontakt med elevene så tidlig som mulig. (Se plan s7 og 8)
Bakgrunnen for dette fokuset var at man så behovet for at elevene skulle kunne få formidlet
sine behov og tanker i tilknytning til det å begynne på ny skole eller på nytt skoleår. Skolen så 1 Alvestad, E.G. (2008). Elevsamtalen. Erfaringer med og oppfatninger av elevsamtalen blant elever i videregående skole. Masteroppgave i spesialpedagogikk, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.
11
dessuten at det alltid kommer inn elever med særlige behov som man ikke vet om. Ved å bli
tidlig kjent med elevene kunne det bli mulig å få oversikt over hvem som ville trenge tett
oppfølging.
Man så at det vil komme til å gå med ca 1 ½ dag med 15 elever i klassen. Andre lærere i
teamet underviser klassen mens kontaktlærer tar samtalene. Når samtaler resulterer i avtaler
om oppfølging, blir dette formidlet til avdelingslederne. For å lykkes med disse startsamtalene
må rammefaktorer som timeplan og ressurser være klare tidlig. Dette må være ferdig
planlagte tiltak, men med rom for justeringer.
De andre elevsamtalene utover i året gjennomføres som før. Det blir sørget for informasjon
fra VG1 til VG2.
Rutinene ser slik ut:
Aktivitet Ansvar
1. Elevene møter første skoledag i gymsalen kl. 08:00 Adm.
2. Elevene fordeles til klassene/kontaktlærer. Ledelsen
3. Kontaktlærer har oppstartsamtaler med elevene i løpet av de to
første skoledagene.
Kontaktlærer
4. Faglærere/fellesfaglærere underviser klassen de to første
skoledagene
Faglærere/
fellesfaglærere
5. Utlevering/kvittering av bøker og pc etter oppsatt turnus Bibliotekar og
ledig personell
6. Kontaktlærer oppsummerer elevsamtalene og formidler videre til
teamet og avdelingsleder
Kontaktlærer
3.2 St. Hallvard videregående skole
Fokus: Kontaktlærertimen og elevmedvirkning (Se plan s. 7 og 8)
Arbeidet i prosjektet har gått i kontaktlærergruppene. Temaene er gjennomgått i
styringsgruappa, med elevrådet og styret for klassene. Som et bidrag til å arbeide med
problemstillingen har skolen hatt følgende kurs:
Kristin Teigen: Foredrag om sosiale aktiviteter
Kristin Nash: Coaching,
Skolen hadde i alt 11 lærere med på Thomas Nordahls kursdag om klasseledelse.
12
Man hadde som hovedmål å systematisere innholdet i kontaktlærertimen. Aktivitetene som
skal skje i kontaktlærertimen kan grupperes som sosial aktivitet, faglige aktivitet og
aktuelle temaer. Noen ganger ville innholdet være om rutiner ved skolen, andre ganger
en time for å utvikle det sosiale fellesskapet i klassen med et mål om å skape gode og trygge
relasjoner. Dette igjen kunne være grunnlag for læring om man fikk fastere rammer for bedre
gjennomføring av timen. Man så også for seg timer av rent faglig art.
Kontaktlærertimen organiseres nå slik at elevene samles i klassen og at klassen brukes som
enhet for timen. De to kontaktlærerne samarbeider om struktur, organisering, framdriftsplan
og innhold. Kontaktlærerne har hovedansvar, men man ønsker at elevene skal være
medvirkende aktører. Elevmedvirkningen ivaretas ved at klassens kontaktlærere og to elever,
valgt av klassen, utgjør en plangruppe for innhold i kontaktlærertimen.
Man vil også prøve ut å la elevene være med på en rotasjonsrunde slik at alle får ta del i
forslag til innhold. Å bruke elevrådet mer aktivt og å gi elevrepresentantene tid til
medvirkning på saker de ønsker ta opp er viktig. For å kunne kommunisere dette til hele
klassen. legger man ut på It`s learnings kalender eller basisgruppe. Der vil man også ha
forslagskasse/idémyldring for å kunne nyttiggjøre seg andre aktuelle aktører i skolemiljøet.
3.2.1 Temaer kontaktlærertimen
Skolen, kantina, ute, inne
Klasserom, plassering,
gruppe, individuelt
Elevmedvirkning – tettere på
Elevrådsarbeid
Elevansvar
Elevsamtaler Elevinitiativ, Elevbestemmelse
Prøver, prøveplan
Datoer for aktiviteter
Hjemmeside
Fravær
Permisjoner
Informasjon, aktuelle saker,
hendelser i skolemiljøet
Utdanning, jobb, fagvalg,
stipend, lån,
Helse: VIP, prevensjon,
adferd (bruke ressurspersoner
som rådgivere, helsesøster
osv).
Foreldresamarbeid Refleksjoner, etikk
13
3.2.2 Kontaktlærertimen og miljøtiltak
Miljø-regler
Skolemiljø
Arbeidsmiljø
AMU
Klasserom, fysisk
utforming, tilstand,
Orden, regler
Pc-bruk, i-pod …
Klassemiljø /Aktiviteter:
Film,DVD,musikk, pc
Konkurranser
Quiz
Historier
Lek
Mat / drikke
Konflikter
Tur
aktivitetsdag
Elevball, fest
To og to, gruppe
Forslagskasse, side
Trivselstiltak
Skolestart, skoleslutt
3.2.3 Kontaktlærertimen og faglig aktivitet
Fagarbeid, frivillig eller
samlet
Arbeidstime
Lekser, event leksehjelp
Prosjektrbeid
Pc-bruk
Arbeidsvaner
Læringsstrategier
K-lærer, faglærer- gjensidig
info
Kildekritikk
Studieteknikk
Nettvett
Elevsamtaler
Vurdering
Elevønsker
Tilrettelegging
3.3 Åssiden videregående skole
Fokus: Klasseledelse. Hvordan skape klasseromsledelse for å øke læringstrykket? (Se
plan s 7 og 8)
Som bakgrunn for valg av tema å arbeide med dette prosjektåret ligger kunnskap fra
elevundersøkelse og lærerundersøkelse. Men viktigst var lærernes erfaringer og opplevelser i
forbindelse med læringsmiljøet. Det var mye bråk og uro, mobbing i enkelte deler av
undervisningssituasjonen, spesielt i garderoben. Elevene hadde tidligere vært alene der og
derfra hadde det spredd seg til andre arenaer som baserom, klasserom osv. Elevenes
erfaring/opplevelser var også viktige.
Utgangspunktet for arbeidet ble styringsgruppemøte med eleven, kontaktlærere, rådgiver og
PPOT. Elevene etterlyste tydelig grensesetting og foreslo å lage et forslag til skjema som
lærerne kan bruke ved føring av anmerkinger. Forslagene fra styringsgruppene ble så
videreført til kontaktlærermøter med rådgiver og PPOT. Det ble også holdt fellesmøte
kontaktlærer og fellesfaglærere. (Se eget vedlegg om tiltaksplanen)
14
3.3.1 Evaluering og implementering
(Fra evalueringsmøte 04.03 og 25.03 og Strømstadseminar 6. og 7. mai).
Lærere og elever rapporterer om bedre relasjoner Det er mindre innbrudd/hærverk i
garderober og baserom og mer ro i undervisningsrom/verksteder
Frafallet på BAT er sunket betydelig 5 elever a 240.
Prosjektet har gjort noe med den enkelte kontaktlærer. Man har sett nødvendighet av
konsensus mellom lærere Skolen har sett nødvendighet av alle i skolesamfunnet følger opp
fastsatte regler/rutiner Det er utviklet ”takhøyde” for å ta opp uenigheter og det er klarerer at
mye er bra i avdelingen sjøl om det er mye vi kan bli bedre til i avdeling BAT. Det er skapt
klima og evne til å kunne jobbe for å få et ennå bedre læringstrykk
En ser først og fremst et behov for kontinuerlig jobbing på dette feltet.
Tre områder er særlig viktige: Variasjon i hvordan lærerne håndterer fravær. Elevenes
glemming av bøker og utstyr. Oppmøtet blant elevene.
Det er gitt informasjon til alle ansatte på BAT (ca. 40 stykker) og etter introduksjonen ønsket
også VG2 å være med på prosjektet. Prosjektet spres også til TIP. Sentralt tema som BAT
ønsker å arbeide videre med er relasjoner mellom elever og lærere.
3.4 Ringerike videregående skole
(Avdelingsleder Eli Kihle Hansens oppsummering, noe forkortet)
Fokus: Innholdet i Kontaktlærertimen og Elevsamtale 1/ Mottakssamtale for alle trinn.
(Se plan s. 7 og 8). Problemstillinger: Hvordan skape et engasjement som gjør kontakttimen
meningsfull for elever og lærere? Hvordan utvikle elevsamtalen videre.
3.4.1 Oppsummering om aktivitetene
Det er avholdt 8 møter i kontaktlærergruppen, 4 møter i prosjektgruppen.
Deltakerne har deltatt på temadag om klasseledelse ved Thomas Nordahl (20 deltakere fra
RIVS). Det er gitt tilbakemelding til hele kollegiet om Kontaktprosjektets arbeid i
plenumsmøte i januar 2009. Arbeid med elevsamtale 1 for alle tre årstrinn i studieøkt i
februar. I utgangspunktet har det vært seks kontaktlærere for hvert trinn, men med noe forfall.
15
Trinnmøter i januar, mars og mai. Det er fastsatt hvem i ledelsen som skal lede trinnmøtene.
Alle deltakerne i prosjektet var med på avslutning 14. Mai 2009.
3.4.2 Elevmedvirkning
Representantene fra elevene ble hentet fra Elevrådet. Ali Ouassou og Even Rustad har gitt
reflekterte innspill til arbeidet og vært bindeledd til elevrådet for å få tilbakemeldinger vedr
holdninger til kontakttimen og finne temaer til den. Elevrepresentantene anbefaler at
kontakttimen må bidra til refleksjon, til at elevene blir kjent med seg selv, bevissthet rundt
verdier og holdninger, og til egne kvaliteter og mestringsområder.
3..4.3 Emner til kontakttime (KT)
Det er innhentet forslag til innhold fra KL i kollegiet. Elevrepresentantene har gitt sine bidrag.
Fra et møte i lokal prosjektgruppe (styringsgruppen) ble det referatført at det burde være et
sett obligatoriske emner som alle må arbeide med.
KL-gruppen mener at de obligatoriske emnene må kvalitetssikres ved at noen får ansvar for å
utarbeide opplegg for disse. Det kan være ønskelig å invitere ressurspersoner utenfra, og noen
av temaene kan knyttes til VIP på Vg1.
Vg1:
Klassemiljøet Elevsamtaler
Quiz og bakeliste
(sosiale aktiviteter)
Karriere og fagvalg (etter jul) Grundig innføring i It’s
(i begynnelsen av året –
av noen med god kompetanse)
Vg2: Rådgiverbesøk,
karriereplanlegging
Ulike opplæringsøkter
(data, arkivering, søke info,
kildevurdering) Sosiale aktiviteter
Vg3:
Føring av eget fravær Studieteknikk
Målsetting for russetid og skoleavslutning
Listen med gode råd fra Bill Gates som utgangspunkt for diskusjon Taleteknikk
Ulike drøftingstemaer: personlig utvikling, livet etter skolen, lekselesing/lønnet arbeid i skoleåret, forventing til skolen og seg selv.
Styringsgruppas forslag til obligatoriske emner: Mobbing - Rus- Studieteknikk- Læringsstrategier- Det å sette seg mål.
16
3.4.5 Implementering og videreføring ved Ringerike videregående skole
Ettersom prosjektet er slutt, bør det settes opp et utvalg som arbeider videre med innhold i
kontakttimen. Det er ledelsens ansvar å sørge for implementering av det som er utarbeidet av
arbeidsgruppen. Det gjenstår mange utfordringer framover.
Resultatet av arbeidet som er gjort må tas i bruk på en organisert måte. Elevene må lære å
håndtere Skolearena, slik at de kan registrere fravær. Det er ikke lik praksis blant KL mht
gyldig/ugyldig fravær; meldinger i loggbok. Dette må følges opp. Kontaktlærergruppen sier i
et av sine referat at det er viktig med jevnlige klasselærerråd. Er det mulig å utarbeide
”faretegnsliste”? KL-gruppen kom noe inn på bruk av studieøkt, men dette temaet var det
ikke tid til, dessuten har skolen egen gruppe som skal jobbe med det temaet.
Rådgiver Katrine Sande har foretatt en spørrerunde blant lærerne. De savner engasjement fra
elevene. De melder også tilbake at vi har flere organisatoriske utfordringer; mangel på rom
vanskeliggjør en god dialog og samtaler i mindre grupper. Veilederrollen gir utfordringer, de
færreste føler at de har kompetanse i alle temaene som forventes tatt opp av kontaktlærer i
kontaktlærertimen.
Elevene ønsker egentlig å engasjere seg i kontakttimens innhold, men de vet ikke helt
hvordan. Det blir viktig at lærerne finner ut en måte å engasjere elevene på som fungerer.
Det er også mange organisatoriske utfordringer. Studiespesialiserende programområde strever
med å finne tilstrekkelig antall lærere for å få mindre basisgrupper, vi har hvert år måttet
utnevne kontaktlærere som ikke har eleven i noen fag. KL kan da vanskelig følge eleven
direkte i hans eller hennes læringsarbeid. Spørsmålet om kontinuitet har vært oppe, kan det la
seg gjøre å ha samme kontaktlærer hvert år? Dette lar seg vanskelig gjøre, ettersom det er få
fellesfagtimer i Vg2 og 3. Vi har brukt ny organsisasjonsmodell hvert år de siste 3 årene (2-2-
2 (07/08); 3-2-1 (08/09); 2-1-2 (09/10). (Antall kontaktlærere pr gruppe på trinn 1-2-3).
Ettersom elevene ikke beholder samme KL over flere år, har vi ”overføringsmøter” ved
skolestart, der KL informerer om elever som har eller kan ha særskilt behov for oppfølging.
Man går ikke i detalj på disse møtene, detaljene gjøres kjent for den enkelte KL i dertil egnet
forum. Vi må også huske på at det kan være fint for elever å møte til skolestart med ”blanke
ark”. Det må vurderes hvordan vi kan tilrettelegge for at KL på Vg2 får tid til å gjennomføre
alle elevsamtalene i skoleåret 09/10 da det skal være én KL per 27 elever.
17
Det er utarbeidet skjemaer for Mottaksamtale for alle klassetrinn. Disse ligger på It’s learning,
på faget RIVS Elev/ansatt portal, i mappen Kontaktlærer. KL gjennomfører elevsamtaler to
ganger i året. Elevene kvitterer på klasseliste for å dokumentere at samtalene er holdt.
Skjemaene skal brukes, men man behøver ikke nødvendigvis stille alle spørsmålene, de kan
fungere som huskeliste og være retningsgivende. KL oppbevarer skjemaene til eget bruk. Det
må forventes at KL sørger for at sensitive opplysninger ikke oppbevares uten sikring.
Arbeidet i kontaktlærergruppen og den lokale prosjektgruppen har vært interessant og
engasjerende for alle parter. Vi tror noe av suksessen forklares ved at deltakelse var frivillig,
at ressursene til arbeidet var avklart ved utlysning og at møtedatoer var fastsatte ved oppstart
(selv om et par måtte endres underveis). Skolen mener at arbeidet i kontaktlærergruppen ble
godt ledet av PPOT.
4. Evaluering Underveisrapport fra Kontaktlærerprosjektet i 2008 hadde følgende hovedkonklusjoner: Fra
lærernes side ble det referert positive erfaringer på et samarbeid med PPOT der de så lærernes
helhetlig arbeidssituasjon og ikke bare ”problemelevene”. De kommenterte også det positive
ved å få anledning til å reflektere over egen praksis sammen med andre lærere og
bevisstgjøringen på og avgrensing av kontaktlærerrollen.
PP-rådgiverne vurderte skoleledelsens rolle i forhold til forberedelse av prosjektet,
organisering, utvelgelse av motiverte deltakere og oppfølging som svært viktig for resultatet. I
første år manglet en del på dette, og PP-rådgiverne syntes deres fokus ble for mye på
organisering og for lite på selve veiledningen.
I følgende kapittel presenterer Reidun Tangen sin undersøkelse om lærernes utbytte av
prosjektet. Det vises dessuten til evalueringsmøter med PPOT.
4.1 Lærernes utbytte av Kontaktlærerprosjektet i Buskerud fylkeskommune. En
undersøkelse våren 2009 v/ Reidun Tangen, Institutt for spesialpedagogikk,
Universitetet i Oslo
Rapporten er skrevet på oppdrag fra prosjektkoordinator for Kontaktlærerprosjektet,
som et bidrag til kapittel 4 i den avsluttende rapporten om prosjektet.
18
Vinteren 2009 ble lærerne som deltok i Kontaktlærerprosjektet bedt om skriftlig å besvare
noen åpne spørsmål om hvilket utbytte de hadde hatt av å delta i prosjektet. Spørsmålene
inngikk i en større undersøkelse der formålet var å få fram lærernes erfaringer med
elevsamtalen og den ”jevnlige dialogen” som læreren ifølge nye forskrifter til
Opplæringsloven skal ha med hver enkelt elev. Lærerne ble også spurt om hva de mener
kreves, på ulike nivåer i skolesamfunnet, for at elevsamtalen og den jevnlige dialogen skal
fungere godt.2 (Andre sider av Kontaktlærerprosjektet, for eksempel arbeid med utvikling av
Kontaktlærertimen, har ikke vært tema i denne undersøkelsen.)
Lærere ved tre av de fire prosjektskolene deltok i undersøkelsen (Ringerike, St. Hallvard og
Ål). Ved disse skolene var til sammen 34 lærere med i Kontaktlærerprosjektet skoleåret
2008-2009; av disse svarte 23 på spørsmålene i undersøkelsen (13 kvinner og 10 menn).
Svarene var gjennomgående korte og stikkordmessige, mens noen gav lengre beskrivelser av
sine erfaringer og refleksjoner.
4.1.1 Kort om lærernes erfaringer med elevsamtalen
Ettersom elevsamtalen var ett av Kontaktlærerprosjektets prioriterte utviklingsområder, kan
lærernes erfaringer på dette området gi relevant bakgrunn for deres vurdering av
Kontaktlærerprosjektet. Vi vil derfor først kort oppsummere hva lærerne skrev om sitt utbytte
av elevsamtalen og om betingelser de mener er viktige for at den skal fungere godt. Lærernes
viktigste utbytte av elevsamtalen kan oppsummeres i fem punkter: 1) De får bedre innsikt i
elevens situasjon og framtidsperspektiver, både faglig, sosialt og personlig. 2) Eleven ”blir
sett”, det skapes gjensidig respekt og bedre kommunikasjon, også i undervisningen. 3)
Elevsamtalen gir mulighet til å gi relevant og konstruktiv feedback og veiledning til eleven
om hvordan han kan arbeide for å nå sine mål. 4) Elevsamtalen kan gi læreren feedback på
egen undervisning. 5) Læreren får bedre grunnlag for å tilpasse opplæringen, oppdage forhold
som hindrer utvikling, og følge opp den enkelte, gjerne i samarbeid med andre i systemet.
2 Resultater fra undersøkelsen blir publisert høsten 2009. Se Tangen, R. (2009). Elevsamtalens betydning for tilpasset opplæring. En undersøkelse blant kontaktlærere i videregående skole. I: J.Buli-Holmberg og S. Nilsen (red.). Kvalitetsutvikling i tilpasset opplæring og spesialundervisning. Om forbedring av opplæringen for barn og unge med særskilte behov. Oslo: Universitetsforlaget (antologi under trykking).
19
Det konkluderes med at elevsamtalen kan være et viktig redskap for tilpasset opplæring, og at
samtalen i tillegg har en egenverdi ved at den kan gi viktig læring hos både elev og lærer,
utvikle gjensidig respekt og tillit og øke elevens motivasjon. Samtidig viste undersøkelsen,
ikke uventet, at vilkårene for å gjennomføre gode elevsamtaler ofte er dårlige. Mangel på tid
og rom var en gjenganger i lærernes svar. Betingelsene for at elevsamtalen og den jevnlige
dialogen skal fungere godt, som et ledd i skolens løpende virksomhet, er, slik lærerne ser det:
1. Organisatoriske forhold: • Det må settes av tid.
• Egnede rom til å samtale uforstyrret.
• Det må bli prioritert av ledelsen.
• Klare rutiner og ansvarsfordeling (bl.a. mellom faglærere og kontaktlærer).
• Rådgiver- og elevtjenesten må fungere godt.
• Samtalen må være godt forberedt av begge parter.
2. Kommunikasjonen lærer-elev:
• Læreren må ha evne til å lytte til eleven
• Det må etableres trygghet - respekt - tillit.
Undersøkelsen gir et mangesidig bilde av lærernes erfaringer og oppfatninger. Til tross for til
dels svært vanskelige vilkår for å gjennomføre gode elevsamtaler, beskrev lærerne mange og
gjennomgående positive erfaringer med slike samtaler. Det har trolig sammenheng med at
disse lærerne gjennom Kontaktlærerprosjektet regelmessig hadde diskutert kontaktlærerrollen
og elevsamtalen, og arbeidet med å utvikle denne siden av virksomheten ved sin skole.
4.1.2 Lærernes vurderinger av Kontaktlærerprosjektet
I siste del av undersøkelsen ble lærerne bedt om å beskrive sitt utbytte av
Kontaktlærerprosjektet. Tre spørsmål ble stilt: Hva var det viktigste utbytte av prosjektet 1)
for hver enkelt som kontaktlærer? 2) for skolen som organisasjon? 3) Hva antok de var
utbyttet for elevene? Her er bare plass til en summarisk presentasjon av svarene.
Utbyttet for lærerne som kontaktlærere
De aller fleste av dem som deltok i undersøkelsen ved de tre skolene, pekte på positive
resultater av Kontaktlærerprosjektet. Noen få mente at utbyttet var minimalt.
20
Gjennomgående i svarene var at prosjektet hadde bidratt til utvikling av
kontaktlærerrollen på ulike måter. Mange pekte på at det hadde vært lærerikt å kunne
utveksle erfaringer og lære av hverandre. Det gav større trygghet, og de fikk nyttige ideer.
Et annet resultat var at de hadde etablert (eller var i ferd med å etablere) felles rutiner for
elevsamtaler, og en (tilnærmet) felles praksis, noe de mente var en stor fordel for elevene.
Nye rutiner og felles praksis innebar også bedre oppfølging av elevsamtaler.
Bedre kommunikasjon med elevene, både i og utenfor elevsamtalen, ble framhevet som et
viktig resultat. Noen pekte på at det var blitt større fokus på sammenhengen mellom elevenes
læring og elev-lærer-relasjonen. Sist, men ikke minst, ble det gitt uttrykk for at de hadde fått
større fokus på ”å få elevene mer med”.
4.1.3 Utbyttet for skolene
Svarene på dette spørsmålet gikk naturlig nok litt over i svarene på foregående spørsmål.
Særlig ble det framhevet at skolen gjennom Kontaktlærerprosjektet hadde fått etablert (eller
hadde konkrete planer om å etablere) bedre rutiner og mer felles praksis for elevsamtalen. For
det andre: Det at lærerne hadde fått mulighet til regelmessig diskusjon og erfaringsutveksling
omkring kontaktlærerrollen, innebar selvsagt ikke bare individuell læring, men en
kompetanseheving og kvalitetsutviking for skolen som organisasjon. Man hadde også
diskutert hvordan erfaringer fra prosjektet og nye rutiner kunne overføres og spres til resten
av skolen. Noen pekte at prosjektet hadde bidratt til å utvikle ”skolekulturen” i retning av et
utvidet ansvar for elevenes utvikling, og at det hadde gitt ”bedre opplæringsarenaer og mindre
frafall”.
4.1.4 Antatt utbytte for elevene
På dette punktet var lærerne, som rimelig er, atskillig mer usikre og tilbakeholdne i sine svar.
Enkelte mente at prosjektet ikke hadde gitt noe særlig utbytte for elevene, eller at de rett og
slett ikke visste om det hadde hatt noen betydning for dem. Dette gjaldt fem-seks av de 23
lærerne som besvarte spørsmålene. Resten pekte på flere forhold som de mente hadde vært til
direkte gagn for elever: Bedre kontakt mellom lærer og elev innebar at elevene ble bedre
ivaretatt og fikk bedre oppfølging, noe som i neste omgang gav større trygghet og bedre
læring. Et konkret utbytte for (noen av) elevene var, etter lærernes oppfatning, en
21
bevisstgjøring om hva elevsamtalen og kontaktlærertimen kan brukes til. Større fokus på
elevmedvirkning ble også trukket fram.
4.1.5 Avsluttende kommentarer – etiske hensyn
Undersøkelsen indikerer at de aller fleste lærerne som deltok i Kontaktlærerprosjektet, har
gjort viktige erfaringer som gjør at de står bedre rustet til å ivareta sine oppgaver som
kontaktlærere. Det er også etablert (eller er under etablering) nye rutiner og arbeidsmåter ved
skolene når det gjelder blant annet elevsamtalen.
Et problem i undersøkelser hvor en studerer folks erfaringer, er at det kan være vanskelig å
avgjøre hvorvidt deres svar først og fremst avspeiler hva de faktisk har erfart og gjort, eller
om svarene sier mest om hva informantene ideelt sett mener de burde gjort eller ønsker at de
hadde gjort. Spørsmålene i denne undersøkelsen gjaldt imidlertid ikke hva lærerne gjorde
eller ikke gjorde, men hva de mente var deres viktigste utbytte av elevsamtalene og av
Kontaktlærerprosjektet. De ble også spurt om hva som etter deres vurdering er viktige
forutsetninger for at samtalene skal fungere godt. Spørsmålene ble stilt på denne måten for å
få mest mulig realistiske svar, det vil si svar som var rotfestet i lærernes egne
hverdagserfaringer. Mye tyder på at svarene gjennomgående er ”erfaringsnære” og realistiske.
De avspeiler derved også situasjonen ved egen skole. Etiske hensyn gjør imidlertid at det ikke
er aktuelt å presentere resultater for hver enkelt skole, idet deltakerne har gitt sine svar under
vanlige forskningsetiske betingelser om konfidensiell behandling av svarene og
anonymisering i presentasjon av resultatene. Det kan likevel opplyses at det ble rapportert om
positive erfaringer med elevsamtaler ved alle skolene, og likeledes gav lærere ved alle skolene
uttrykk for positivt utbytte av Kontaktlærerprosjektet. Så vel positive resultater (for de fleste)
som manglende utbytte (hos noen få) så ut til å være noenlunde likt fordelt mellom skolene.
4.2. PPOT
Det ble holdt et evalueringsmøte med PP-rådgivere 7. mai 2009 ut fra følgende temaer:
Ønsket situasjon ved veiledningsoppdrag, metodisk tilnærming/veilederroller, videreføring.
PP-rådgiverne i prosjektet mente at veiledningen må ha grunnlag i en aktuell situasjon for
skolene som innebærer at får hjelp basert på skolens. Av dette følger også at det helst er
frivillig deltakelse med interesserte og motiverte deltakere. Kanskje kunne man bruke
innarbeidede team i skolen som fungerer bra. Samtidig er det avgjørende at man i oppstarten
22
ved skolene bruker tilstrekkelig tid på rolleavklaring og veiledningsbehov. Uten at
forventningsavklaringer er gjort grundig vil en ofte slite med følger av dette gjennom hele
prosjektet. Dette kan bidra til den motstanden som enkelte veiledere sier de har opplevd.
Rammer må også være fastlagt slik at det er tilstrekkelig tid avsatt både på skolen og i PPOT.
Det ble gjort en del endringer i andre år i prosjektet som følge av erfaringer i første år. Dette
gjaldt blant annet at deltakelse i lærergruppene i andre år ble basert på frivillighet og dermed
på motiverte deltakere blant kontaktlærerne. I andre år ble også elevenes deltakelse styrket og
det har vært mange svært gode innspill fra dem.
Andre år viser erfaringene at lederforankringen i prosjektet har vært tydelig. Det har vært
avgjørende. Avgjørende har også vært den tette kontakten med representanter fra
utdanningsavdelingen som har tydeliggjort forventningene fra skoleeier.
Andre endringer i andre år gjelder rollen som veileder. Ved oppstart av prosjektet ble
veilederne rådet til å ha rolle som prossesleder i kontaktlærergruppene på skolen. De har da
styrt prosessen (satt agenda, skrevet referater). Noen vil dermed si at veilederrollen kan
karakteriseres som styrt kollegaveileding; å lede en diskusjon basert på en struktur. Dette har
hatt både positive og negative sider; positivt ved at man har vært en pådriver i prosessen og
også vært rollemodell. Negativt ved at de har tatt for mye ansvar for framdrift i prosjektet og
hatt for lite fokus på veilederrollen. Andre prosjektår ble dette forsøkt endret med forskjellig
erfaring.
På en av skolene erfarte PP-rådgiverne en negativ utvikling i prosjektet som de forklarte med
sin endring av praksis. Første året var opplevde veilederene seg som prosessdrivere og
prosessledere, men måtte også ta mye ansvar for organisering. Andre prosjektår valgte de en
annen rolle med vekt på veiledning og mindre på organisering. Det skjedde lite i prosjektet
etter dette, og PP-rådgiverne sier at det ble tatt for lite ansvar fra skolens side for å drive
prosessen.
Det er en klar erfaring at kompetanseheving for PPOT gjennom konsulentfirma Unik Utvei
har vært et løft for tjenesten. Dette har gitt mer trygghet i veilederrollen og utvidet repertoaret
og forståelsen for hva veiledning er. Dette kompetansehevingsopplegget kom dessverre ikke i
gang før prosjektoppstart, noe som førte til at man har ikke hadde denne kunnskapen i første
23
prosjektår. For å vedlikeholde kompetansen fra dette kurset blir det viktig med nye
veiledningsoppdrag ut mot skolene, helst med oppfølging fra Unik Utvei. Her mente
rådgiverne at det er å ønske at skolen inviterer PP-veilederne til videre oppfølging av det
arbeidet som det er lagt et grunnlag for, slik at de kan delta i implementering av resultatene.
Erfaringene i prosjektet videreføres som en måte å jobbe på, integrert i tjenestens ordinære
arbeid. Omfanget vil være opp til skolens ledelse og interne prioriteringer i PPOT. Det bør
markedsføres bedre at PPOTs veilederkompetanse er høynet, mente PP-rådgiverne.
Det er også et synspunkt at kompetanseutvikling av PPOT bør ses i sammenheng med skolens
utviklingsmål og utfordringer. Sentrale temaer her er klasseledelse, relasjonsbygging, analyser
av grunnlaget for god tilrettelagt opplæring. Kanskje kunne dette skje ved at man utviklet
fellesskolering og fellesarenaer med skolene, f eks sammen med rådgiverne, spes.ped
rådgivere, lærere og skoleledere.
Men det er også viktig å tilrettelegge for læring i det daglige i PPOT. Dette krever blant annet
arenaer og en systematikk i tjenesten hvilket synes å mangle. Dette bør følges opp av ledelsen
i tjenesten.
5. Oppsummering Som vi så i innledningskapitlet var det store forventninger til kontaktlærerfunksjonen da
denne ble endret fra klassestyrer i 2004. Det har vært arbeidet mye med organisering i skolene
slik at kontaktlærerne kan realisere det nye innholdet i rollen. Kanskje har utfordringene vært
størst i studiespesialiserende program der kontaktlærerne risikerer svært få møtepunkter med
eleven.
Fortsatt er det mange steder en utfordring å skape de riktige rammene rundt elevsamtalen som
for eksempel å finne gode egnede rom og ha gode planer for gjennomføring.. Men vi ser et
mer bevisst forhold til bruk av elevsamtalen gjennom å legge den i visse faser av skoleåret
slik at det tjener en funksjonell elevoppfølging og veiledning av elevene. Lærernes
vektlegging av elevsamtalens betydning og holdningen til dialog og kommunikasjon indikerer
en utvikling som følge av innføring av kontaktlærerfunksjonen. (4.1)
24
Prosjektet ser ut til å ha gitt individuell kompetanseheving for kontaktlærerne og skapt ny
bevisshet om samarbeid. Man ser betydningen av tidlig innsats gjennom bruk av elevsamtaler
i starte av skoleåret og samtalens betydning for elevens utvikling og læringsutbytte. (4.1, 3.1,
3.3.1, 3.4.5)
Det har også vært en kollektiv læring ved at skolene har utviklet rutiner for elevsamtaler og
strukturer for gjennomføring. Betydningen av elevmedvirkning er blitt klarere og gjennom
prosjektet har elevene særlig bidratt til å gjøre kontaktlærertimen mer meningsfylt.
Elevens utbytte av opplæringen sikres ved en innsats både retta mot enkelteven, men også
mot læringsfellesskapet. Interessen for klasseledelse i prosjektet viser dette. Det betyr også at
kontaktlærer ikke kan se sin oppgave ensidig retta mot enkelteleven. (2.3., 3.3 ,3.2.2, 3.4.2,
3.4.3). Oppsplitting av undervisning er nå tonet ned og det sosiale læringsfelleskapet er
løftete fram igjen. (Se Rundskriv F-12-09 om endring i opplæringslova hvor
kontaktlæreransvaret knyttes til klassen/basisgruppen som tidligere).
En kartlegging av PP-tjensten i Norge (Kompetanse i krysspress 2009) konkluderer med at
tjenestens rolle som systemarbeider i skolen er vanskelig fordi skolen ikke slipper dem til.
Skolene ønsker at tjenesten gjør individarbeid og ikke ”blander seg inn” i deres øvrige arbeid.
I dette prosjektet har vi sett eksempler på at lærere har uttrykt det positive ved at tjenesten har
sett deres helhetlige situasjon. Men det har også vært eksempler på motstand mot veiledning.
Erfaringene i prosjektet viser at alle aspekter ved avklaringer i forkant som mandat,
forankring, roller styrker resultatet. Dette gjelder forankring i skolens ledelse så vel som et
mandat og tydelige signaler fra skoleeier. (4.2)
For PPOT har prosjektet gitt viktige erfaringer i forhold til mange aspekter ved veiledning av
skoler. Parallelt med kompetanseheving ved Unik Utvei fikk PP-rådgiverne utforske
tilnærminger til veiledning PP-rådgiverne i prosjektet ser også at de bør videreutvikle sin
kompetanse slik at de kjenner skolens hovedutfordringer. Dette ser de som et viktig aspekt for
å få slippe inn som veiledere.(4.2)
Både lærere og PP-rådgivere verdsetter muligheten til å reflektere over egen praksis og gir
gode tilbakermeldinger på dette. Det var et tydelig signal fra deltakerne i prosjektet ved
avslutningen at det man arbeider med er kontinuerlig prosesser og at læring bør skje hele
25
tiden. Planer for implementering av resultatene i prosjektet varierer (Se kap 3). Spørsmålet
framover blir hvordan skolene internt og utad implementerer den nye kunnskapen om
kontaktlærerrollen, og hvordan arbeidsmåtene i prosjektet kan videreføres. Dette må ses som
en viktig utfordring både for skolene og for PPOT og disse i samarbeid.
Litteraturliste: Dahle, E.W. (2008). Underveisvurdering av Prosjekt Kontakt 2007-2008.. Kompetanseløftet Buskerud, Buskerud fylkeskommune “Epleheftet” (”Kompetanse for utvikling.) Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008, Utdannings- og Forskningsdepartementet Kunnskapsdepartementet (2006): Tiltak for bedre gjennomføring i videregående opplæring. Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet. (GIVO-rapporten ) Kunnskapsdepartemenetet (2005:)Lærer elevene mer på lærende skoler? En snarvei til Kompetanseberetningen for Norge 2005 Kunnskapsdepartementet (2009) Kompetanse i krysspress. En kartlegging av PP-tjenesten. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) av 1998 Larsen, Amb: grunnlagsdokument for kontaktlærerprosjekt. En gjennomgang av styringsdokumenter. 2007
Norges offentlige utredninger NOU 16 2003: Innstilling av 5. juni 2003 I første rekke. Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle.
26
27
Vedlegg elevsamtalen Åssiden vg. skole ELEVSAMTALE V/SKOLESTART Elev:
Basisgruppe: Samtaledato:
Kontaktlærer:
Rådgiver: Andre:
Hva er grunnen til at du har søkt deg til ………..ved Åssiden vg. skole?
Hvilke forventninger har du til dette skoleåret?
Hvilke forventninger har du til lærerne?
Hva tror du lærerne vil forvente av deg?
Hva gjør du på fritiden din?
Hva er du god på?
Hvilke fag liker du godt?
Er det noen fag du synes er vanskelige?
Hvordan kan vi sammen planlegge skolearbeidet slik at du bedre takler fagene?
For at vi skal kunne tilrettelegge opplæringa, trenger vi å vite noe om deg og din hjemmesituasjon: Hvem bor du sammen med?
Hvor gjør du leksene og skolearbeidet?
Har du tilgang til Internet hjemme?
Har du jobb på fritiden? Hva og hvor mye?
Er du avhengig av å bruke medisiner?
Har du noen form for allergi/astma?
Er det andre forhold vi bør kjenne til om deg som kan ha betydning for opplæringen din?
Har du vært på besøk her på avdelingen før?
Andre merknader:
Drammen, elev kontaktlærer
Vedlegg: Karriereplan ELEVSAMTALE NR 2 Elev: Basisgruppe: Samtaledato:
Kontaktlærer:
Rådgiver: Andre:
a) Trivsel – sosialt miljø Hvordan har du det i gruppen din: Plager noen deg: Plager du noen: Hvordan har dere det sammen i gruppa: Hvem er du sammen med i pauser/friminutt:
Ser Lærerne det som foregår: i klasserommet: På fellesområder: Hva kan gjøres for at du skal få det bedre på skolen: b) Tilbakemelding fra faglærerne Utvikling i fagene
Orden/atferd
Fravær
Annet
Hva har du jobbet bra med:
c) Karriereplan – status Hva vil du bli:
Hva må du gjøre for å nå målet ditt? Deg: Skolen: d) For at du skal få godt utbytte av skoleåret, er det enighet om følgende tiltak: Tiltak Ansvar
Drammen, elev kontaktlærer andre
Vedlegg KONTAKTLÆRERPROSJEKTET – KLASSELEDELSE Målet med prosjektet klasseledelse er nært knyttet til et prosjekt på skolen som heter: KLAR – FERDIG -……..RO ! Vårt hovedfokus er å skape RO – TRYGGHET - ØKT LÆRINGSTRYKK Konkretisering av mål: ARENA HVA HVORDAN HVORFOR
Garderobe • Trygge skiftemuligheter
• Tilstedeværelse Forebygge • Mobbing • Forsøpling • Hærverk • Tyveri
Klasserom • Klasseromsledelse • Møte presis • Tydelige forventninger • Variert undervisning • Målrettet pc-bruk
1. Advarsel 2. anmerkning 3. utvisning fra timen
eller inndragning av pc for timen eller dagen
• Ved uønsket atferd 1. Advarsel 2. anmerkning 3. utvisning fra timen.
• Manglende utstyr og lærebøker til timene 1. anmerkning 2. Hjem å hente utstyr.
• Oppfølgingssamtale • Kontakt og samarbeid
med hjemmet
Skape • Arbeidsro • Læringstrykk • Pc- vett • Trygghet • Rettferdighet • Likhet mellom
lærere og grupper
Baserom • Holde orden • Tydelige
forventninger • Håndheving av
felles regler
• Hver ansvarlig lærer må på se at ryddejobben blir gjort
• Si fra hvis listen ikke følges
• Anmerkning ved spising og forsøpling
Skape • Trivsel • Ro i forhold til
undervisning som pågår
• Orden og mindre forsøpling
Det må poengteres at skolereglementet gjelder, selv om vi har plukket ut noen presiserte momenter for å øke læringstrykket og skape ro. Ved alvorlig uønsket atferd vil skolereglementet gjelde dvs. man kan få anmerkning og utvisning, uten først å få en advarsel.
VG1: ELEVSAMTALE 1 – FØRSTE SKOLEDAGER Den første elevsamtalen er en bli-kjent-samtale.
Navn:_____________________ Stikkord Kommentarer fra samtalen 1. Presentere deg selv Bosted, familie,
ungdomsskole, fritidsaktiviteter
2. Forventninger til skolegang, planer for skoleåret, mål?
Er du for eksempel kommet inn på førstevalget ditt?
3. Sterke sider eller sider ved deg du ønsker å utvikle?
Personlige egenskaper, fag
4. Hvordan kan du bidra til et trygt og godt arbeidsmiljø i klassen?
5. Er det noe du mener at vi bør vite om deg?
Eksempel allergier, lese- og skrivevansker
6. Er det ellers noe du ønsker å ta opp?
____________ _______________ _____________________
Dato Elev Lærer
VG2: ELEVSAMTALE 1 - FØRSTE SKOLEDAGER Den første elevsamtalen er en bli-kjent-samtale, spesielt med ny kontaktlærer Navn:______________________________ Stikkord Kommentarer fra
samtalen 1. Presentere deg selv Bosted, familie,
fritidsaktiviteter
2. Forventninger til skoleåret, forandringer siden i fjor, mål for skolearbeidet, planer for framtida
Er du på det program- området du ønsker å være på? Hvilke planer har du for skoleåret? Min utdanningsplan, karakternivå?
3. Ditt eget forhold til fagene. Sider du vil utvikle.
Fag du liker godt, fag der du trenger hjelp.
4. Ditt bidrag til et godt læringsmiljø
Er du god til å: Lytte? Gjøre det læreren ber om? Bruke PC bare til fagene i øktene? Respektere medelever?
Være vennlig og høflig? Holde orden? Delta i diskusjoner? Rekke opp hånda for å svare? Komme presis? Arbeide konsentrert?
5. Er det noe vi bør vite om deg?
Sykdom, hjemmeforhold, Vanskeligheter i forhold til fag, personlige forhold.
6. Er det noe vi ikke har tatt opp som du vil si noe om?
____________ ______________
_____________________ Dato Elev Lærer
VG3: ELEVSAMTALE 1 - FØRSTE SKOLEDAGER Den første elevsamtalen er en bli-kjent-samtale, spesielt med ny kontaktlærer Navn:______________________________ Stikkord Kommentarer fra
samtalen 1. Presentere deg selv Bosted, familie, ungdomsskole,
fritidsaktiviteter
2. Forventninger til skoleåret, mål for skolearbeidet, planer for framtida
Russefeiring? Bevisste rammer for russen og god balanse i forhold til skoleavslutningen, Min utdanningsplan, karakternivå? Er du på det programområdet du ønsker å være på? Motivasjon i programfagene?
3. Eget ansvar Føring av eget fravær Godt kjennskap til regler for orden og atferd i skolen og i samfunnet
4. Personlig utvikling Bevisste etiske valg som kan styre både russefeiring og yrke
5. Er det noe mer du vil ta opp eller vi bør vite om deg?
Nye, aktuelle sider ved din livssituasjon
____________ ________________ _________________ Dato Elev Lærer
VG1: ELEVSAMTALE 2 – mars/april
Navn:_____________________
Stikkord Kommentarer fra samtalen 1. Har du forberedt deg til
samtalen?
2. Hvordan har det gått med forventningene (jfr. elevsamtale 1)?
Forventninger til deg selv, til fagene, til lærerne, til klassemiljøet, til skolen?
3. Utdanningsplanen din Din innsats i forhold til utdanningsplanen.
Hvilket programområde skal du velge?
- oppfølgingsspørsmål - evt. henvisning til rådgiver
4. Trivsel Hvordan trives du i de forskjellige gruppene? - oppfølgingsspørsmål
5. Faglig oppfølging Får du den nødvendige oppfølgingen fra faglærere? Tar du initiativ selv for å få individuell oppfølging? I hvilken grad gir du faglærerne tilbakemelding?
6. Orden/atferd/fravær Referere til egen oppfølging på Skolearena.
7. Problemer/utfordringer Er det noe viktig som jeg/vi bør vite om deg? Noe du ønsker å dele med meg som kontaktlærer?
____________ ________________ _____________________
Dato Elev Lærer
VG2: ELEVSAMTALE 2 – mars/april
Navn:_____________________
Stikkord Kommentarer fra samtalen 1. Har du forberedt deg til samtalen?
2.Hvordan har det gått med forventningene (jfr. elevsamtale 1)?
Forventninger til deg selv, til fagene, til lærerne, til klassemiljøet, til skolen?
3.Utdanningsplanen din Din innsats i forhold til utdanningsplanen.
____________ ________________ __________________ Dato Elev Lærer
Hvilket programområde skal du velge?
- oppfølgingsspørsmål - evt. henvisning til rådgiver
4.Trivsel Hvordan trives du i de forskjellige gruppene? - oppfølgingsspørsmål
5.Faglig oppfølging Får du den nødvendige oppfølgingen fra faglærere? Tar du initiativ selv for å få individuell oppfølging? I hvilken grad gir du faglærerne tilbakemelding?
6. Orden/atferd/fravær Referere til egen oppfølging på Skolearena.
7. Problemer/utfordringer Er det noe viktig som jeg/vi bør vite om deg? Noe du ønsker å dele med meg som kontaktlærer?
VG3: ELEVSAMTALE 2 – mars/april
Navn:_____________________ 1. Har du forberedt
deg til samtalen? Stikkord
Kommentarer fra samtalen
2. Hvordan har det gått med forventningene (jfr. elevsamtale 1)?
Forventninger til deg selv, til fagene, til lærerne, til klassemiljøet, til skolen?
3.Utdanningsplanen din Din innsats i forhold til utdanningsplanen.
____________ ________________
_____________________ Dato Elev Lærer
Hvilket programområde skal du velge?
- oppfølgingsspørsmål - evt. henvisning til rådgiver
4.Trivsel Hvordan trives du i de forskjellige gruppene? - oppfølgingsspørsmål
5.Faglig oppfølging Får du den nødvendige oppfølgingen fra faglærere? Tar du initiativ selv for å få individuell oppfølging? I hvilken grad gir du faglærerne tilbakemelding?
6.Orden/atferd/fravær Referere til egen oppfølging på Skolearena.
7.Problemer/utfordringer Er det noe viktig som jeg/vi bør vite om deg?
Noe du ønsker å dele med meg som kontaktlærer?
