Kunnskapslftetog Naturfag

Jrgen Kolderup, Hgskolen i Vestfold

Jrn Nyberg

Kunnskapslftet - de viktigste endringene for videregende opplring:tydelige ml for hva elevene skal kunnestyrking av grunnleggende ferdigheterstrre lokal handlefrihet bde nr det gjelder lringsmetoder og organisering av skolehverdagenI L97 var noen metoder og arbeidsmter skrevet som kompetanseml(prosjektarbeid).mer vekt p tilpasset opplringsatsing p kompetanseutvikling

Jrn Nyberg

KompetansebegrepetBruken av verbene viser fortolkningen av kompetansene i K06.Kravene stilles til eleven, ikke til lreren:

Jrn Nyberg

KompetansebegrepetI naturfag er det tradisjonelt lagt vekt p forst.I K06 er det lagt kt vekt p p at elevene ogs skal kunne delta.

Jrn Nyberg

Grunnleggende ferdigheter kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig kunne lese kunne regne kunne bruke digitale verkty

Jrn Nyberg

kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfaginnebrer presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter, feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale. kunne formulere sprsml og hypoteser og bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngr i dette. kunne argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag.(fra Kunnskapslftet)

Jrn Nyberg

lese i naturfagdreier seg om samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bker og p Internett. Lesing i naturfag innebrer ogs lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler.(fra Kunnskapslftet)

Jrn Nyberg

kunne regne i naturfager bruke tall og beregninger for registrere og utarbeide resultater fra ens egne mlinger og lage tabeller og diagrammer med naturfagliginnhold. regne innebrer ogs bruke og tolke formler og modeller fra virkeligheten samt bearbeide og tolke ulike typer data.(fra Kunnskapslftet)

Jrn Nyberg

kunne bruke digitale verkty i naturfagdreier seg om kunne benytte slike verkty til utforskning, mling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsk og i feltarbeid. For stimulere kreativitet, levendegjre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbaserte naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for drfte naturfaglige problemstillinger.(fra Kunnskapslftet)

Jrn Nyberg

Grunnleggende ferdigheter i naturfag - oppsummeringGrunnleggende ferdigheter innebrer kunne delta i kommunikasjon gjennom naturfagets sjangreAutentiske tekster br inn i naturfagundervisningenDette medfrer:Vi trenger bli mer bevisst hva som kjennetegner vrt fags sjangreElever m arbeide med flere faglige sjangre, slik de f.eks. gjr i norskTrenger vi nye arbeidsmetoder?

Jrn Nyberg

Lreplanen i Naturfag-oversikt over hovedomrdene:

rs-trinn Hovedomrder 1.10. Forsker-spiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdens-rommet Fenomener og stoffer Teknologi og design Vg1 Forsker-spiren Bre-kraftig utvikling Ernring og helse Strling og radio-aktivitet Energi for framtiden Bio-teknologi

Jrn Nyberg

Sluttkompetanse etter 2. trinn, 4. trinn, 7. trinn, 10. trinn og Vg1Spiralprinsippet er forlatt.Problemer for elever som flytter mellom skolerSluttkompetanse etter tre rstrinn m brytes ned til plan for tre rHar alle ndd sluttkompetansene fra tidligere trinn? Ingen rd i lreplanene om progresjon gjennom grunnskolen

Jrn Nyberg

ProgresjonSkoleeier skal p grunnlag av lreplanene i fag og lokale forutsetninger fordele timer i fag p det enkelte rstrinn innen barne- og ungdomstrinnet. (Lreplaner kunnskapslftet s125)Hvem skal definere progresjon?Den enkelte elev? Den enkelte lrer?Lrerne p et rstrinn?Den enkelte skole?Kommunen / skoleeier?Lrebkene?Den enkelte lrer og skole m vurdere dette!

Jrn Nyberg

Organisering av opplringen i naturfagLreplanen forutsetter at det konkrete innholdet i opplringen, dvs. organisering og arbeidsmter, bestemmes p lokalt nivSkoleeier kan fastsette lokale lreplaner i fagene som rammer for den enkelte skoles videre arbeid med planer for opplringenSkoleeier er ansvarlig for at opplringen er i samsvar med lov og forskriftTimetallet er styrket noe p barnetrinnet, men er ellers som fr.25 % av tiden i det enkelte fag kan omdisponeres lokalt nr det antas fre til bedre mloppnelse totalt sett for den enkelte elev

Jrn Nyberg

Kompetanseml

Lreplanen beskriver (kortfattet) kompetanseml p hovedtrinneneAt fagstoff ikke er med i lreplanen betyr ikke at det ikke skal undervises: Lreren skal identifisere ndvendig kunnskapsstoff for at elevene skal n mleneHar elevene ndd kompetansemlene fra tidligere trinn?Kan vi virkelig gravlegge spiralprinsippet?Det er lrerens jobb vurdere hvilke fagstoff og arbeidsmter som m velges for at en elev skal n kompetanseml for trinnetDette valget kan innebre repeteringMlet med TPO: Den enkelte elev skal ikke g videre fr hun/han behersker et emne

Jrn Nyberg

Konsekvenser av korte og pne mlformuleringerHvem skal definere lrestoffet?nsker lokal frihet til lrere og elever.Antar faglrer vet hvilke delemner hvert emne innebrer?Gir lrebokforfatterne definisjonsmakten?

Jrn Nyberg

Oppsummering nr det gjelder kompetanseml:Alt fagstoff er ikke med i lreplanenDet betyr ikke at det ikke skal undervisesLreplanene beskriver kompetansemlDen profesjonelle lrer skal selv kunne identifisere ndvendig kunnskapsstoffForutsetter hy faglig kompetanse hos lrere i hele lpet i alle fag, og, ikke minst; grundig planarbeid!

Jrn Nyberg

ForskerspirenEt nytt ferdighetsverb innen naturfaget i K06: kunne eksperimentereHndtere, formulere sprsml, bruke utstyr, planlegge og gjennomfre, teste, observere, gjenkjenne, utforske og mle, foreta analyserFinnes liknende kompetanseml om faglig metode i andre fag?En 6. grunnleggende ferdighet for naturfaget?

Jrn Nyberg

Hovedfokus for forskerspirenNaturfaglrere m ha klare tanker om hva naturvitenskaplig tenke- og arbeidsmte.Internasjonal trend

Jrn Nyberg

Teknologi og designEmnet teknologi og design er et flerfaglig emne der naturfag, matematikk og kunst og hndverk samarbeider.Teknologi og design dreier seg om planlegge, utvikle og framstille produkter til nytte i hverdagen. Samspillet mellom naturvitenskap og teknologi str sentralt i dette hovedomrdet. Naturfaglige prinsipper vil vre et grunnlag for forst teknologisk virksomhet.I Vg1 er dette hovedomrdet kalt bioteknologi som uttrykk for vektlegging innenfor hovedomrdet.

Jrn Nyberg

K06 -punkt for punkt

Jrn Nyberg

Lreplananalyse

Jrn Nyberg

Celler, lreplan og lrebok

I lreplanen heter det i kompetanseml etter 10.trinn: Ml for opplringa er at elevene skal kunne: beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og cellending

Jrn Nyberg

Systematikk

2 RIKER

Jrn Nyberg

Er algene planter?Tang, tare og plankton er protister ikke planter planteplankton henviser til planteriket, men de er alle alger.Grnnalger, brunalger, rdalger, m.fl.Planteplankton er en villedende betegnelse

Planter, alger og noen bakterier har fotosyntese

Jrn Nyberg

5 RIKER (eller evt. 6)

Jrn Nyberg

videre i lreplanen(U-trinnet):gjre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngr i et kosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdombeskrive hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdommer

Eget hovedml: Bioteknologi

1. kl. videregende

Jrn Nyberg

Fagemner mangler?BakterierFagplanen nevner kun sopp, planter og dyr. Hva med protister som:Tang og tare?Planteplankton?Lreboka / lrer m innfre ndvendige fagelementer som mangler, for n kompetansemlene

Jrn Nyberg

KonklusjonBeskriver og sammenlikner:

Bakterieceller (prokaryote)-------------------------------------------Planteceller (eukaryote)DyrecellerFor dekke flgende kompetanseml;..beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og cellendingm vi ta med bakterier, protister og kanskje virus ogs!

Jrn Nyberg

Lrebokforfatterne og lrerne m blant annet:tolke lreplanen og ivareta intensjonene ikke nye seg med kompetansemleneha med ndvendige emner for n kompetansemlene, selv om de ikke er nevnt i lreplanengi mulighet for fange opp elever som ikke har ndd mlene p tidligere trinn

Jrn Nyberg

LydL97, 2. trinn: utforske ulike lydar inne og ute for bli kjende med omgrep som blir brukte for beskrive lyd; lage enkle lydinstrument og bruke stemma for merke korleis lyd blir skapt ved vibrasjon L97, 7. trinn: gjennom forsk f kjennskap til ulike lydkjelder, tonestyrke og tonehgd og gjere seg kjende med korleis nokre ulike musikkinstrument og menneskestemma lagar lydR94: 5a kjenne grunnbegreper i forbindelse med lyd (svingninger, frekvens, blgelengde, lydfart, desibelskalaen) 5b ha kjennskap til at skader som kan oppst pga. lyd og sty, og hva vi kan gjre for redusere mulige skadevirkninger av lydK06,7. trinn: gjennomfre forsk med lyd, hrsel og sty, beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot unsket lyd

Jrn Nyberg

AKTIVITETMl: Alle naturfagtimer har aktivitet i en eller annen formEksempel p aktivitet knyttet til fagplan og grunnleggende ferdigheter.

Jrn Nyberg

Jeg skal ta for meg ett av temaene i lreplanen som vi har med i Eureka 8. Belyse litt av hvordan vi hartenkt nr vi har skrevet boka.I biologiens barndom ble alle planter klassifisert som enten planter eller dyr. Encellede eukaryote organismer som alger (eks. fureflagellater, kiselalger m.fl.) og tffeldyr og amber, ble plassert i et av disse to rikene avhengig av om de utfrte fotosyntese eller ikke. Sopp og bakterier ble plassert i planteriket. Sopp fordi den var "rotfast" og bakterier fordi de hadde cellevegg (i likehet med plantecellene).

En rekke organismer passet ikke inn i disse rikene. Det var for det meste encellede eukaryote organismer eller flercellede organismer uten spesialiserte vev. Disse ble samlet i et eget rike Protister. Her finner vi encellede alger og encellede dyr, men ogs flercellede organismer som tang og tare. Det er dette som kan vre en utfordring i undervisninga. Det blir feil kalle det plantealger, nr vi studerer en innsj eller havet som kosystem! Nye forskningsresultater viser ogs at to grupper av prokaryote oppstod tidlig i utviklingen av liv p planeten. De prokaryote mtte derfor deles i to uike hovedgrupper (riker eller domener), bakterier og arkebakterier. Arkebakterier er organismer som er tilpasset til leve p spesielt ugjestmilde steder som i salte kilder, svovelholdige omgivelser med mer. Arkebakterier = Ekstrembakterier Jeg er tilhenger av undervise dette som prokaryote, alts en gruppe. Da kan vi bruke den "gamle betegnelsen Rike Monera/bakterieriket. Det skaper ikke problemer videre oppover, det er ingen feilinformasjon i dette. Vi underviser om bakterier og referer til at de er prokaryote. Den andre gruppa - arkebakteriene - lrer simpelthen ikke noe om. Leser vi lreplanen bokstav for bokstav, skal alts ikke tang og tare og alger tas med