Lese og skrive i matematikk

Lese og skrive i

matematikk

Gerd Fredheim og Marianne Trettenes

GAN Aschehoug

Karl Johansgate

Karl Johansgate Prinsens gate

Stortingsgata

Roald Amundens gate

870 m

1390 m

625 m

1650 m

1100 m

18491866

19502008

Lese og skrive i

matematikk

Gerd Fredheim og Marianne Trettenes

GAN Aschehoug

VURDERINGSEKSEMPLA

R

InnholdIntroduksjon .............................................................. 3

Tema 1 – Kart Full fart på sykkel ..................................................... 8Fiskelykke .................................................................10Trening 1 ...................................................................12Trening 2 ...................................................................14

Tema 2 – SøylediagramVerdens bokdag .....................................................16Sommerferielek......................................................18Trening 3 ...................................................................20Trening 4 ...................................................................22

Tema 3 – TallinjeSkoletid .....................................................................24Badetemperatur .....................................................26Trening 5 ...................................................................28Trening 6 ...................................................................30

Tema 4 – TabellKjæledyr ....................................................................32Husdyr .......................................................................34Trening 7 ...................................................................36Trening 8 ...................................................................38

Tema 5 – LinjediagramHjertebank ...............................................................40Rumpetroll ...............................................................42Trening 9 ...................................................................44Trening 10 ................................................................46

VURDERINGSEKSEMPLA

R

3

Introduksjon Denne boka handler om hvordan det kan være smart å arbeide med tekststykker og lesing i matematikk. Du skal• lære hvordan et tekststykke kan være bygget opp• lære en «oppskrift» du kan bruke når du skal løse et tekststykke• trene på å lese og lage ulike tekster i matematikk

Tekststykker Hvordan kan et tekststykke være bygget opp? Et tekststykke kan være bygget opp av• spørsmål eller beskjed om hva du skal gjøre• tekst med viktig informasjon• bilde, illustrasjon eller figur• skjult informasjon• unødvendig informasjonMed skjult informasjon mener vi at du bare finner halvdelen av informasjonen i tekststykket. Den andre halvdelen må du lete etter i ditt eget hode. Med unødvendig informasjon mener vi informasjon som ikke er viktig i forhold til det du skal svare på.

EksEmpEl 1

Mats får ukepenger av mor. Han får 10 kr hver dag. Hvor mye får han hver uke?

I dette tekststykket finner du:Spørsmål: Hvor mye får han hver uke?Viktig informasjon: Han får 10 kr hver dag. Skjult informasjon: Det står ikke hvor mange dager det er i ei uke.

EksEmpEl 2

Stian har 64 leker på rommet sitt. Han gir bort 11 leker til lillebroren sin. Han heter Rune og er 7 år. Hvor mange leker har Stian igjen nå?

I dette tekststykket finner du:Spørsmål: Hvor mange leker har Stian igjen nå?Viktig informasjon: Stian har 64 leker. Han gir bort 11 leker.Unødvendig informasjon: Han heter Rune og er 7 år.

En oppskrift når du skal løse et tekststykkeNår du skal løse et tekststykke, kan det være smart å tenke ut fra ordene FØR, UNDERVEIS og ETTER. Med dette mener vi:VURDERIN

GSEKSEMPLAR

4

FØR handler om å1. lese teksten og se på bildet, illustrasjonen eller figuren

UNDERVEIS handler om å2. finne spørsmålet eller det du skal gjøre3. finne viktig informasjon4. tegne en skisse5. regne ut

ETTER handler om å6. skrive svaret i en setning7. tenke over om svaret kan være riktig

Nå skal du få se hvordan vi tenker om Stian og lekene hans, ut fra de sju punktene:

Stian har 64 leker på rommet sitt. Han gir bort 11 leker til lillebroren sin. Han heter Rune og er 7 år. Hvor mange leker har Stian igjen nå?

Når du skal tegne en skisse, skal du ikke lage en ordentlig tegning slik illustrasjonen til eksempelet viser. Du kan tegne penger, firkanter, streker eller noe annet enkelt. Poenget er at du skal tegne det du «ser inne i hodet ditt». Vi har valgt å tegne penger i stedet for leker. Sammen med læreren din kan du bestemme om du skal bruke fargene rød og blå, eller om du bare skal bruke vanlig blyant når du markerer spørsmålet og viktig informasjon.

Oppgave – Øv på å lage tekststykker

A. «Skru på hodet»: Hvordan kan et tekststykke være bygd opp? Diskuter i klassen. Læreren lager tankekart på tavla.

B. Se på illustrasjonen med godteri. Lag et tekststykke som inneholder a. informasjon b. skjult informasjon c. et spørsmål

C. Se på illustrasjonen av treet med pærer. Lag et tekststykke som inneholder a. unødvendig informasjon b. skjult informasjon c. spørsmål d. informasjon

— — — — — — OppskRIFT — — — — — —Før 1 Les teksten og se på bildene.

Underveis 2 Finn spørsmålet.3 Finn nødvendig informasjon.4 Tegn en skisse.5 Regn ut.

Etter 6 Skriv svaret i en setning.7 Kan svaret være riktig?

VURDERINGSEKSEMPLA

R

5

Egersund90 km

138 km

357 km

223 km

131 km

265 km

45 km

Sandnes

Oslo

GjøvikLillehammer

Trondheim

Nordsjøen

Alta

Kautokeino

Karasjok

Nordsjørittet

Styrkeprøven

O�road Finnmark

SVERIGE

FINLAND

RUSSLAND

N

S

V Ø

lese ulike tekster

Hva er en tekst i matematikk?Det kan værea) en oppgave hvor du skal skrive tallene 7, 12, 3, 1 og 9 i

stigende rekkefølge.b) et tekststykke som eksempelet Stian og lekene hans. c) et tekststykke som kan ha et kart eller et diagram.

Det er forskjell på å lese en oppgave og et kart. En oppgave har ofte et spørsmål. En annen oppgave sier hva du skal gjøre eller lage. Kart er også tekst. Selv om det ikke er setninger i kartet, kan du finne mye informasjon. Bare se eksempelet.

Hvordan kan en tekst være bygd opp?Før vi begynner å lese i matematikk, må vi gjøre hodet vårt klart til å lære. Vi kan «skru på» hodet vårt ved å se på teksten og snakke litt om det vi ser. Alle tekster er bygd opp av «tekst-klosser», på samme måte som en borg kan være laget av byggeklosser.• Hvorfor trenger vi å vite hva vi skal lære? Hvor i teksten står det hva vi

skal lære når vi leser?• Hvor mange overskrifter er det i teksten? Hva tror dere er forskjellen på

en overskrift og en underoverskrift? Hvorfor tror dere det er overskrifter i en tekst?

• Hvorfor tror dere det er et eller flere bilder i en tekst? Hva skjer i hodet ditt når du ser på et bilde?

• Hvordan kan vi lese et kart? Hva tror dere et kart gjør i en matematikkbok?

• Hvorfor tror dere at forfatterne har laget en boks med «Øveord»?

Å snakke og tenke om teksten FØR lesing er superviktig. Vi blir litt mer interessert i det vi skal lese, og vi gjør oss selv klare til lesinga. Da er det mye større sjanse for å forstå og huske det vi skal lære.

TreningsteksteneDe fire siste sidene i hvert tema skal gi deg trening. Du kan trene alene eller sammen med en annen i klassen. Disse sidene handler om å finne informasjon i et kart, en tabell eller et diagram. Sidene handler også om å kunne bruke «oppskriften» med de syv punktene ved løsing av tekststykker.

Når du skal lese og regne disse sidene for trening, er det smart å «skru på hodet» ved å• lese overskrift• lese bildene, illustrasjonene og figurene • lese «Øveord»

Dette kartet viser hvor langt det er mellom noen steder i Norge.

VURDERINGSEKSEMPLA

R

6

A

B

C

Tekststykker På disse to sidene er det sju oppgaver.Alle oppgavene består av en illustrasjon, tekst og et spørsmål.Målet er at dere skal trene på å bruke «oppskriften» med de sju punktene for å løse tekststykkene.Læreren og elevene bør jobbe sammen om disse oppgavene.

Klassen til Anna skal spille kanonball.Det er 28 elever i klassen.Hvor mange elever blir det på hvert lag?

Klokka er 11:45. Skolen slutter om 1 time og 40 minutter.Når ringer det ut etter siste time?

Josefine får 15 kroner for hver tur hun går med hunden Nala.Josefine går tre turer i løpet av uka.Hvor mange penger har hun til sammen når uka er over?




VURDERINGSEKSEMPLA

R

7

D

E

F

G

Vegard og Kenneth har 12 sjokolader hver.De skal dele sjokoladene med Stein Erik.Alle tre får like mange sjokolader.Hvor mange sjokolader får hver gutt?

Jonathan spiller fotball på onsdager.Fotballtreningen begynner 18:30 og slutter 19:45.Hvor lenge varer treninga?

Emil har 80 kr.Han kjøper godteri for 49 kroner.Han kjøper også brus for 20 kroner.Hvor mange penger har han igjen?

Rune betaler 56 kr for åtte fiskekroker.Hvor mye koster 10 fiskekroker?

VURDERINGSEKSEMPLA

R

8

A

B

C

• TEMA 1 - KART

lEsE OG TEnkE sAmmEn

1. Hvilket sykkelritt er kortest?2. Hvor langt er sykkelrittet Styrkeprøven?3. Hvor mye lenger er Styrkeprøven enn det korteste sykkelrittet?4. Hvor mange steder kan du stoppe på i det nordligste sykkelrittet?5. Hvor mange kilometer har du syklet når du har syklet halve Offroad

Finnmark?

OppGAvERALENE eller To og To eller HEL KLASSE

Les alle oppgavene. Velg hvilken du vil gjøre først.1. Tegn et kart som viser omrisset av Norge.

a) Merk av disse byene med en liten sirkel og skriv navnet ved siden av: - Trondheim - Alta - hovedstaden oslob) Tegn en kirke ved byen Trondheim.c) Tegn en laks ved byen Alta.d) Tegn et slott ved hovedstaden oslo.e) Hvor omtrent bor du? Tegn et hus der.f ) Merk av navnet på sjøen til venstre for Norge.TIPS: Se på kartet på neste side

2. Beskriv plassen din i klasserommet. Skriv i matematikkboken din:a) Hvem sitter til høyre for deg?b) Hvem sitter til venstre for deg?c) Hvem sitter du foran?d) Hvem sitter du bak?

3. Les «Øveord». Bruk noen av ordene og lag to eller flere spørsmål til kartet på neste side.

snAkkE sAmmEnLæreren stiller ett og ett spørsmål til elevene.

1. Hva skal dere lære i denne teksten? Finn målene. Les dem høyt i klassen.2. Les overskriften. Se på bildene. Hva tror dere teksten handler om?3. Finn «Øveord» på neste side. Forklar hva hvert enkelt ord betyr. 4. Teksten på neste side kalles kart.

a) Hvor er nord (N) på et kart? b) Hva betyr V, Ø og S på kart?

5. Prøv å forklare hva du gjør når du skal finne informasjon i kartet:a) Hvilken by ligger lengst mot nord? b) Hvilken by ligger lengst mot vest?c) Hva kalles sykkelrittet mellom Trondheim og oslo?d) Hva heter havet til venstre for Norge?e) Hvilke land ligger til høyre for Norge?

VURDERINGSEKSEMPLA

R

9

Egersund90 km

138 km

357 km

223 km

131 km

265 km

45 km

Sandnes

Oslo

GjøvikLillehammer

Trondheim

Nordsjøen

Alta

Kautokeino

Karasjok

Nordsjørittet

Styrkeprøven

O�road Finnmark

SVERIGE

FINLAND

RUSSLAND

N

S

V Ø

mÅlDu skal

TEMA 1 - KART •

• finne informasjon i et kart• bruke ord som beskriver plassering• lese øveordene og forklare hva de betyr

Full fart pA sykkel!

Sykling er en populær sport! Kartet viser hvor tre sykkelritt i Norge starter og slutter.

ØVEORD• kart• retning• nord – sør• øst – vest• venstre• høyre• mellom• omtrent• populær• sykkelritt• hovedstad

VURDERINGSEKSEMPLA

R

10

A

B

C

• TEMA 1 - KART


Nå skal vi løse tekststykket på neste side.Det er lurt å tenke ut fra ordene FØR, UNDERVEIS og ETTER.Vi skal følge «oppskriften» på neste side.


Les alle oppgavene. Velg hvilken du vil gjøre først.1. Følg «oppskriften» på neste side. Bruk kartet når dere skal løse ett eller flere

av tekststykkene:a) Se på kartet. Hvilken fiskeplass ble det fisket færrest laks? b) Mange liker å fiske i Bollo og Kista. Hvor mange laks ble fisket til

sammen på disse to plassene?c) Marius ga bort 5,5 kg av laksen sin. Hvor mange kilo beholdt han selv?d) Samme sommer fikk Marius enda en laks. Den veide 3 kg mindre enn

laksen på fotografiet. Hvor mye veide laksene hans til sammen?2. Hvor mange laks ble fisket på alle fiskeplassene i Altaelva 2012?

Forklar hvordan du tenker når du skal finne svaret.3. Marius solgte den minste laksen til mormor og morfar.

Mormor betalte med en 500-lapp. Hun fikk 220 kr tilbake. a) Tegn en skisse som viser regnestykket. b) Hvor mye betalte mormor for fisken? Regn ut.

4. Sorter fiskeplassene etter antall fisket laks. Start med fiskeplassen det ble fisket færrest fisk.


1. Hva skal dere lære i denne teksten? Finn målene og les dem høyt i klassen.2. Les overskriften. Se på fotografiet og tegningen. Hva tror dere teksten

handler om?3. Finn boksen «Øveord». Kor-les ordene!

a) Hva betyr ordet skisse? b) Snakk om tegning og skisse. Hva er forskjellen?c) Når bruker vi ord som tyngre og tyngst? d) Hva snakker vi om når vi bruker ord som flest og færrest?

4. Se på kartet på neste side.a) Hvilken del av Norge er kartet fra?b) Hva gir kartet informasjon om?c) Hvilken fjord renner Altaelva ut i?

5. Prøv å forklare hva du gjør når du skal finne informasjon i kartet og tegningen: a) Hvor mange fiskeplasser er det på kartet?b) Hvor mange laks ble fanget på fiskeplassen Mikkeli?c) Hvilke tre fiskeplasser i Altaelva ble det fanget mest laks i 2012?d) Hvilket år ble rekordfisken tatt i Altaelva?

6. Lag et tekststykke om en fisketur. Tekststykket skal ha• informasjon• et spørsmål

VURDERINGSEKSEMPLA

R

11

mÅlDu skal

Elvestrand

ALTAFJORDEN

65

Langstilla106

Bollo58

Kista66

Mikkeli81

Steinfossen43

Kartutsnitt

38,6 kg

138 cm

TEMA 1 - KART •

• finne informasjon i et kart• bruke en «oppskrift» for å løse tekststykker• lese øveordene og forklare hva de betyr

Fiskelykke

ØVEORD• skisse• antall• flere – flest• få – færrest• vekt• tung – tyngre – tyngst• laks• fiskeplass• fjord• rekordfisk

Den største laksen som er tatt i Altaelva, ble fisket i august 2008.

Da Marius var ni år, fisket han en laks som veide 12,5 kg. Fisken ble tatt i Mikkeli. Kartet viser noen fiskeplasser i Altaelva. Hvor ble det fisket flest laks i 2012?




VURDERINGSEKSEMPLA

R

12

mÅlDu skaltrene på

• TEMA 1 - KART

Trening 1lese kartMagnus og morfar er i oslo. De skal se på kjente bygninger. Kartet viser hvor i byen bygningene ligger. Kartet viser også avstanden mellom bygningene.

• å finne informasjon i et kart• å bruke ord som beskriver lengde og alder• å lese øveordene og forklare hva de betyr

ØVEORD• kart• avstand• lengde• kort-kortere-kortest• lang-lengre-lengst• alder• ung-yngre-yngst• gammel-eldre-eldst• hovedstad• avstand

VURDERINGSEKSEMPLA

R

13

Karl Johansgate

Karl Johansgate Prinsens gate

Stortingsgata

Roald Amundens gate

870 m

1390 m

625 m

1650 m

1100 m

18491866

19502008

TEMA 1 - KART •

1. Hvor lang avstand er det fra Slottet til Rådhuset?2. Hvilke to bygninger er det lengst avstand mellom?3. Hvor mange meter er den lengste avstanden?4. Hva kalles den nest eldste bygningen?

1. Magnus og morfar gikk fra Slottet og til Stortinget. Fra Stortinget gikk de videre til Rådhuset og operaen. Så gikk de tilbake til Slottet. Hvor langt gikk Marius og morfar?

2. Hva kalles de to eldste bygningene?3. Hvor mange år yngre er Stortinget enn Slottet?4. Det tok 29 år å bygge Rådhuset i oslo. Hvilket år startet byggearbeidet?

1. Hvor langt er det fra Rådhuset til Stortinget?2. Hvilke to bygninger er det kortest avstand mellom?3. Hvor mange meter er den korteste veien?4. Hvilken bygning er yngst?

AlEnE eller TO OG TO eller HEl klAssE• Les målene. Fortelle en annen elev hva du skal trene på i denne teksten. • Finn boksen med «Øveord». Hva betyr ordene? Snakk med en medelev.

VURDERINGSEKSEMPLA

R

14


• TEMA 1 - KART

Trening 2løse tekststykker med kartI år 793 dro norske vikinger til England. De angrep klosteret i Lindisfarne. Vikingene plyndret sølv, mat og våpen. Kartet viser noen steder de angrep.

• å hente ut informasjon fra et kart• å løse tekststykker ved å følge en «oppskrift»• å lese øveordene og forklare hva de betyr

ØVEORD• kart• skisse• oppskrift• viking• kloster• plyndre• kilometer• seilrute




VURDERINGSEKSEMPLA

R

15

325 km260 km

915 km

715 km Oslo

Kristiansand

Stavanger

Bergen

Lindisfarne

London

ENGLAND

SKOTTLAND

WALES

TEMA 1 - KART •

1. Til hvilken by dro vikingene på plyndring når de seilte 915 km?2. Hvor langt er det mellom oslo og Stavanger på kartet?3. Vikingene dro fra Bergen til Lindisfarne. Hvor langt hadde de igjen da de hadde seilt 200 km?

1. Hvor lang var seilruta mellom oslo og London?2. Hvor lang er den korteste seilruta?3. Vikingene seilte fra oslo til London. Hvor mange kilometer hadde vikingene igjen å seile da de

var kommet halvveis?

1. I hvilket år angrep vikingene England?2. Hvor mange kilometer var seilruta fra Bergen til Lindisfarene?3. Hvilke byer er det 260 km mellom på kartet?

AlEnE eller TO OG TO eller HEl klAssE• Les målene. Fortell en annen elev hva du skal trene på i denne teksten.• Følg «oppskriften» med de syv punktene når du skal løse tekststykkene:

VURDERINGSEKSEMPLA

R

16

A

B

C

• TEMA 2 - SØyLEDIAgRAM


1. Hvor mange elever har lest boka Svein og Rotta?2. Hvilken bok er lest av flest elever?3. Hvilken av de fire bøkene er lest av færrest elever?4. Hva er tittelen på boka som er lest av ti barn?5. Alle elevene startet å lese boka Barna som forsvant. Ingerid leste ikke boka

fordi hun var borte fra skolen. Hvor mange elever går i 4A?


Les alle oppgavene. Velg hvilken du vil gjøre først.1. Undersøk hvilke bøker de andre i klassen din liker best.

a) Velg to eller tre boktitler elevene kan velge mellom.b) gjennomfør undersøkelsen. Hva fant du ut?c) Vis resultatet i et diagram med søyler.

2. Se på alle elevene i klassen din. Finn ut og skriv svarene i matematikkboken din:a) Hvilken gutt er høyest?b) Hvilken jente er høyest?c) Hva heter eleven som har kortest hår?

3. Beskriv ulike ting i klasserommet ditt ut fra høyde. Eksempel: Stolsetet er lavere enn pulten. Tavla er høyere enn hyllene. Skapet er høyest. Bruk ord fra boksen med «Øveord» når du beskriver.

4. Elevene i 4B er også glade i å lese. 12 elever her lest Rampete Robin, 9 elever har lest Doktor Proktor og tidsbadekaret, mens 5 elever har lest Kasper står i mål. Lag et søylediagram som viser de tre mest leste bøkene i 4B.

5. Se rundt i klasserommet ditt. Hva er høyest? Hva er lavest? Tegn de to tingene.


1. Finn målene for denne teksten. Hva skal dere lære? 2. Se på fotografiet. Hva tror dere teksten handler om?3. Finn «Øveord» på neste side. Les dem høyt sammen med resten av klassen.

Hva betyr ordene? Diskuter.4. Teksten på neste side kalles søylediagram.

a) Hvor mange søyler har diagrammet? b) Hvilken informasjon finner dere i søyle 2?

5. Les teksten til høyre for søylediagrammet. Hvorfor tror dere det er smart å lese den lille teksten?

6. Prøv å forklare hva dere gjør når dere skal finne informasjon i søylediagrammet:a) Hvilken søyle er høyest? b) Hvilken søyle er lavest?c) Hvor mye høyere er søyle 1 enn søyle 2? d) Hvor mye kortere er søyle 4 enn søyle 3?

VURDERINGSEKSEMPLA

R

17

mÅlDu skal

0

5

10

15

20

25

ANTALL ELEVER

1 Svein og Rotta

2 En pingles dagbok

3 Barna som forsvant

4 Verdens-rommet

TEMA 2 - SØyLEDIAgRAM •

• finne informasjon i et søylediagram• bruke ord som beskriver høyde• lese øveordene og forklare hva de betyr

ØVEORDdiagramsøylehøydelav – lavere – lavestkort – kortere – kortest høy – høyere – høyestutstillingtittel

Verdens bokdag

23. april er Verdens bokdag. Berg skole har laget en utstilling i gymsalen. Klassen til Martin og Mathilde viser frem et søylediagram:

Søylene viser de fire mest leste bøkene i 4A i mars måned.

VURDERINGSEKSEMPLA

R

18

A

B

C





Les alle oppgavene. Velg hvilken du vil gjøre først.1. Følg «oppskriften» på neste side. Bruk søylediagrammet når dere skal løse

ett eller flere av tekststykkene:a) Jentene liker fargen blå. Hvor mange blå biler så Synne og Hanna? b) guttene liker røde biler. Hvor mange røde og blå biler så guttene til

sammen?c) Erlend og Marius så 12 blå biler. Hvor mange færre blå biler så guttene

enn jentene? d) Barna talte ikke grønne, hvite eller lilla biler. Hvilke bilfarger så guttene

og jentene like mange av?2. Hvor mange biler har Synne, Hanna, Marius og Erlend sett til sammen?

Forklar hvordan du tenker når du skal finne svaret. 3. Sorter bilene i biltellingen i stigende rekkefølge.

Start med bilfargen det var færrest av.4. Mammaen til Synne og Marius kjøpte en tilhenger til bilen sin.

Den koster 12300 kr. Hun betaler med 13 tusenlapper. a) Tegn en skisse som viser regnestykket.b) Hvor mange penger får mamma igjen? Regn ut.


1. Hva skal du lære i denne teksten? Pek på målene og les dem høyt i klassen.2. Les overskriften og se på bildene. Hva tror dere teksten handler om?3. Se på søylediagrammet på neste side.

a) Hvor mange søyler er det i diagrammet? b) Les av søylene til sølvgrå biler. Hvor høye er de søylene?c) Hvilken søyle hos guttene er høyest?d) Hvor mange flere blå biler har jentene sett enn guttene?e) Hvilken bilfarge har den laveste søylen?

4. Finn boksen «Øveord». Kor-les ordene! a) Når bruker vi ord som antall? b) Hva snakker vi om når vi bruker ord som lavest og høyest?c) Snakk om tegning og skisse. Hva er forskjellen?

5. Prøv å forklare hva dere gjør når dere skal finne informasjon i søylediagrammet: a) Hvilken bilfarge er det færrest av? b) Hvor mange bilfarger var med i biltellingen?c) Hvor mange biler har Marius og Erlend talt?

6. Lag et tekststykke om biler. Tekststykket skal inneholde:• informasjon• et spørsmål

VURDERINGSEKSEMPLA

R

19

mÅlDu skal

TEMA 2 - SØyLEDIAgRAM •

• finne informasjon i et søylediagram• bruke en «oppskrift» for å løse tekststykker• lese øveordene og forklare hva de betyr

ØVEORDskisseantalllavesthøyestflereflestfærrefærreststigende rekkefølge

SommerferielekTekststykketSynne, Hanna, Marius og Erlend leker av og til «bil-telle-leken». Sist sommer talte Marius og Erlend i Storgata. Synne og Hanna stilte seg opp i Lilleveien. Hvor mange røde biler så de fire til sammen?




0

5

10

15

20

25

30

blå sort sølvgrå rød gul

antall biler

jent

ene

jent

ene

jent

ene

jent

ene

jent

ene

gutt

ene

gutt

ene

gutt

ene

gutt

ene

gutt

ene

VURDERINGSEKSEMPLA

R

20


Desember

November

Oktober

September

August

Juli

Juni

Mai

April

Mars

Februar

Januar

Antall barn0 1 2 3 4 5 6 7


Trening 3lese diagramIngrid ville undersøke når elevene i klassen var født. Først lagde hun et søylediagram med alle månedene i et år. Så tegnet hun søyler som viste hvor mange elever som var født hver måned.

• å finne informasjon i et søylediagram• å bruke ord som beskriver lengde og antall• å lese øveordene og forklare hva de betyr

ØVEORDantallflere – flere – flest få – færre – færresthøydelang – lengre – lengstkort – kortere – kortest søylediagramliggende søylermåned

VURDERINGSEKSEMPLA

R

21TEMA 2 - SØyLEDIAgRAM •

1. Hvorfor er det ikke søyler i mai og november?2. Hvilke måneder er det født tre elever eller flere?3. Hvilken søyle er lengre enn august og kortere enn juli?4. Ingerid har bursdag i årets fjerde måned. Broren hennes har bursdag en måned tidligere. Hva

kalles måneden broren har bursdag?

1. Hvilke tre måneder er det født flest barn?2. Hvilken informasjon finner du i søylen øverst i diagrammet?3. Hvor mange elever går i klassen til Ingrid?4. Ingrid har bursdag i årets tredje måned. Bestevenninnen har bursdag et halvt år senere.

I hvilken måned har venninnen bursdag?

1. Hvor mange barn er født i august?2. Hvilken måned er det flest som har bursdag?3. Hvilken søyle er nest lengst?4. Ingrid har bursdag i årets fjerde måned. Hva heter den?

AlEnE eller TO OG TO eller HEl klAssE• Hva skal du trene på i denne teksten? Les målene. • Forklar en annen hva du forstår du skal trene på.

VURDERINGSEKSEMPLA

R

22



• å løse tekststykker ved å følge en «oppskrift»• å hente ut informasjon fra et søylediagram• å lese øveordene og forklare hva de betyr

ØVEORDdiagramsøyleskisseoppskriftfysisk aktivitettransportmiddel

Diagrammet viser hvordan 357 elever i Bergen kom seg til skolen en dag i september.




Trening 4løse tekststykker med søylediagramEn skole i Bergen har vært med i en undersøkelse om fysisk aktivitet. I søylediagrammet ser du resultatet av hvordan elevene kom seg til skolen.

0

20

40

60

80

100

120

Går Sykler Kjører bil Kjører busstil skolen

gutt

er

jent

er

jent

er

jent

er

jent

er

gutt

er

gutt

er gutt

erantall barn

VURDERINGSEKSEMPLA

R

23TEMA 2 - SØyLEDIAgRAM •

1. Hvilken informasjon får du fra den nest høyeste jente-søyla?2. Hvor mange gutter går på skolen?3. Hvor mange elever er det på hele skolen?

1. Finn ut hvor mange flere jenter enn gutter det er ved skolen.2. Når på året ble undersøkelsen gjennomført?3. Hvor mange elever kom med et transportmiddel som har fire hjul eller mer

1. Hvor mange jenter syklet til skolen?2. Hvordan kom omtrent 60 gutter seg til skolen?3. Hvor mange gutter og jenter tok buss denne dagen?


VURDERINGSEKSEMPLA

R

24

A

B

C

• TEMA 3 - TALLINJE


1. Hvilket år startet gutten på bildet sin aller første skoledag?2. Hva slags skole gikk tenåringene på i 2015?3. gutten på bildet startet på skolen da han var 6 år. Hvilket år ble han født?4. Når sluttet gutten på barneskolen?5. gutten er russ i 2020. Hvor mange år skal han gå på videregående skole?


Les alle oppgavene. Velg hvilken du vil gjøre først.1. Lag en tall-linje om din egen skolegang.

a) Tall-linjen skal ha ni punkter.b) Midterste punktet på tall-linjen skal være året vi har nå.c) Fyll inn årstallene på alle de åtte andre punktene.d) Merk av på tall-linjen året du begynte i 1. klasse.e) Merk av på tall-linjen året du kan starte på ungdomsskolen.

2. Vi kan vise temperatur på en tall-linje. Hva er dagens temperatur?a) Tegn en gradestokk. b) Merk av temperaturen med rød farge hvis det er varmegrader.c) Merk av temperaturen med blå farge hvis det er kuldegrader. d) Hvordan kan vi merke av hvis det er null grader? Diskuter i klassen.

3. Finn ut høyden til tre av elevene i klassen. a) Lag en tallinje. b) Merk av høyden til elevene. c) Hvor stor forskjell er det mellom det største og minste tallet du merket

av?d) Synes du høyden til elevene vises best på en stående eller liggende

tallinje?


1. Finn målene for denne teksten. Hva skal dere lære? 2. Korles «Øveord» på neste side. Hva betyr hvert enkelt ord? Diskuter.3. Se på bildene og les overskriften. Hva tror dere teksten handler om?4. Figuren på neste side kalles tall-linje.

a) Hvilket år starter tall-linjen med?b) Hvorfor tror dere tall-linjen har piler i begge ender?c) Hvor lang er avstanden mellom tallene på tall-linja?

5. Prøv å forklare hva dere gjør når dere skal finne informasjon i tall-linjen:a) Hva skal stå på punktene uten tall?b) Hvilket år startet barna på barneskolen?c) Hvilke tall skal stå mellom 2007 – 2013?

6. Finn boksen med «Fakta». Les den i kor i klassen. Hva vet dere om tall-linjer nå?

VURDERINGSEKSEMPLA

R

25

mÅlDu skal

1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 2021

TEMA 3 - TALLINJE •

• finne informasjon fra en tall-linje• lage en tall-linje• lese øveordene og forklare hva de betyr

ØVEORDtall-linjestående tallinjeliggende tallinjepunktstartpunktsluttpunktantalltenåringvideregående skolestigende rekkefølge

Første skoledag for 6-åringene

Tenåringer som har friminutt på ungdomsskolen.

Russ som feirer 17. mai.

Skoletid

FaktaEn tall-linje er en linje med tall. Tallene stiger eller synker med samme antall (1-2-3-…, 50-100-150…, 1000-900-800…).

Barneskole Ungdomsskole Videregående skole

VURDERINGSEKSEMPLA

R

26

A

B

C





Les alle oppgavene. Velg hvilken du vil gjøre først.1. Følg «oppskriften» på neste side. Bruk tall-linjen på neste side når dere skal

løse ett eller flere av tekststykkene:a) May elsker å bade. Hvilken by har varmest vann? b) Mammaen til May liker isbading. Hvilke to badeplasser har kaldest vann?c) May badet i Bodø. Temperaturen i vannet var halvparten av

badetemperaturen i oslo. Hvor mange grader holdt vannet i Bodø?d) To uker før May kom til Tromsø steg badetemperaturen fem grader. En

uke før May kom til byen, hadde temperaturen steget med fire grader til. Hvor varmt var badevannet i Tromsø da May kom dit?

2. Hvilke steder ligger på «Topp tre»-lista over varmeste badesteder? Forklar hvordan du tenker når du skal finne svaret.

3. Lag en tabell med to kolonner. a) overskriften i kolonne 1 skal være Oddetall.b) overskriften i kolonne 2 skal være Partall.c) Sorter temperaturene fra gradestokken.

4. May og familien dro i Badeland. Det kostet 85 kr for barn. En voksenbillett kostet 115 kr. a) Tegn en skisse som viser regnestykket. b) Hvor mye måtte familien betale i inngangsbillett? Regn ut.


1. Finn målene på neste side. Les dem høyt i klassen. Hva skal dere lære? 2. Les overskriften og se på bildene. Hva tror dere teksten handler om?3. Se på tall-linja på neste side.

a) Hvor mange punkter er det på tall-linjen?b) Hvor stor avstand er det mellom punktene?c) Hva viser tall-linjen oss?d) Hvorfor har ikke tall-linja piler i hver ende? Diskuter forskjellen på denne

tall-linjen og den på forrige side.e) Hva kalles tallene over null på tall-linjer som viser temperatur?f ) Hva kalles tallene under null på slike tall-linjer?g) Diskuter i klassen hva oC betyr. Hvordan uttaler vi uttrykket?

4. Finn boksen «Øveord». Kor-les ordene! a) Når bruker vi ord som varmegrader og kuldegrader?b) Hva er forskjellen på et fotografi og en tegning?c) Snakk om tegning og skisse. Hva er forskjellen på dem?

5. Prøv å forklare hva dere gjør når dere skal finne informasjon i tall-linjen: a) Hvilket badested har kaldest vann?b) Hvor mange grader må badetemperaturen stige i Trondheim for at den

skal bli lik temperaturen i Stavanger?c) Hvilke badesteder har mer enn 13 oC og mindre enn 20 oC?

6. Lag et tekststykke om lek i et svømmebasseng eller om temperaturen ute. Tekststykket skal ha: • informasjon • et spørsmål

VURDERINGSEKSEMPLA

R

27

KarasjokTromsø

Bodø

Trondheim

Bergen

Stavanger

Oslo

mÅlDu skal

30

25

20

15

10

5

0

-5

-10

-15

24°C: oslo

21°C: Karasjok

21°C: Stavanger

16°C: Bergen

15°C: Trondheim

12°C: Tromsø


• finne informasjon på en tall-linje• løse tekststykker ved å bruke en «oppskrift»• lese øveordene og forklare hva de betyr

ØVEORDskissetegningtemperaturvarmegraderkuldegraderinngangsbillettbadevannisbading

Badetemperatur

TekststykketMay skal på badeferie med mamma og lillebror. Først skal de til oslo.Senere skal de reise til Tromsø. Hvor mye varmere er badevannet i oslo enn i Tromsø?




VURDERINGSEKSEMPLA

R

28

Trondheim

0 km

Hell|||||

32 km

Snåsa|||||

182 km

Mosjøen|||||

407 km


000 100 200 300 400


Trening 5lese tall-linjeMartin skal reise til bestemor og bestefar i Bodø. Han reiser med tog.Tegningen viser noen av togstasjonene mellom Trondheim og Bodø. Tall-linjen viser også avstanden mellom togstasjonene.

• finne informasjon i en tall-linje• bruke ord som beskriver avstand i kilometer• å lese øveordene og forklare hva de betyr

ØVEORDtall-linjeavstandmeterkilometermilstartpunktsluttpunkttogstasjon

VURDERINGSEKSEMPLA

R

29

Mosjøen|||||

407 km

Mo i Rana|||||

479 km

Fauske|||||

655 km

Bodø|||||

710 km

400 500 600 700 800


1. Hvilken by ligger nesten 700 km fra Trondheim?2. Hvor langt er det fra byen til Martin til byen hvor besteforeldrene bor?3. Hvor mange kilometer er det mellom Mo i Rana og Fauske?4. Hvilken togstasjon ligger ca 300 km fra Bodø?

1. Hvor langt er det mellom Snåsa og Fauske?2. Hvilken by ligger nesten 50 mil fra Trondheim?3. Det er 19 stasjoner på stekningen Trondheim - Bodø. Hvor mange stasjoner er ikke avmerket

på tallinjen?4. Hvor mange kilometer reiser Martin til sammen, når han kjører tog til Bodø og tilbake til

Trondheim igjen?

1. Hvor mange togstasjoner er avmerket på tall-linjen?2. Hvilken togstasjon ligger 479 km fra Trondheim?3. Hvor langt er det fra Trondheim til Snåsa?4. Hvor mange kilometer er det fra Bodø til Trondheim?

AlEnE eller TO OG TO eller HEl klAssE• Hva skal du trene på i denne teksten?• Les målene.

VURDERINGSEKSEMPLA

R

30


11:00

09:00

07:00

05:00

03:00

01:00

23:00

23:30 -------------------Trondheim

00:05 -------------------Hell

02:20 -------------------Snåsa

05:05 -------------------Mosjøen

06:10 -------------------Mo i Rana

08:25 -------------------Fauske

09:15 -------------------Bodø


Trening 6løse tekststykker med tall-linjeMartin, Mathilde og mamma bor i Trondheim.De skal besøke bestemor og bestefar i Bodø. De skal ta natt-toget. Bruk tall-linjen får å finne informasjon om togturen.

• å finne informasjon på en tall-linje• å løse tekststykker ved å følge en «oppskrift»• å lese øveordene og forklare hva de betyr

ØVEORDtidslinjetidtimeminuttsekunddagnattdøgnstartpunktsluttpunkt




VURDERINGSEKSEMPLA

R

31TEMA 3 - TALLINJE •

1. Hvor mange familiemedlemmer skal Mathilde ta toget med?2. Hvor omtrent er toget 08:30 om morgenen?3. Mellom hvilke stasjoner bruker toget lengst tid?

1. Hvor lang tid bruker natt-toget fra Trondheim til Bodø?2. Mellom hvilke stasjoner bruker toget kortest tid?3. Hvor omtrent er toget tre timer etter at det forlot stasjonen i Trondheim?

1. Hvor mange familiemedlemmer er nevnt i tekststykket?2. Når stopper toget i Bodø?3. Hvor lang tid bruker toget på å kjøre mellom Mosjøen og Mo i Rana?

AlEnE eller TO OG TO eller HEl klAssE• Les målene. • Fortell en annen elev hva du skal trene på i denne teksten.

VURDERINGSEKSEMPLA

R

32

A

B

C

• TEMA 4 - TABELL


1. Hvor mange gutter liker kjæledyret rotte best? 2. Hvor mange gutter er det på fjerde trinn? 3. Hvilket dyr likes best av åtte elever?4. Hvorfor tror du to av rutene i tabellen er tomme?5. Hvor mange flere jenter enn gutter liker hund best?


Les alle oppgavene. Velg hvilken du vil gjøre først.1. Tegn og skriv om dyret som til sammen likes best av åtte elever.

a) Skriv tre setninger som forteller hvordan dyret ser ut. Eksempel: Dyret har fire bein. Bakbeina er mindre enn forbeina. Øynene er

mindre enn snuten b) Tegn dyret.

2. Undersøk hvilke dyr de andre i gruppen din liker best. a) Lag en tabell med to kolonner.b) Tabellen skal ha fire rader.c) overskriften i kolonne 1 kan være: Dyrd) overskriften i kolonne 2 kan være: Antalle) Skriv navn på tre dyr nedover i rutene i kolonne 1.f ) gjennomfør undersøkelsen. g) Hva fant du ut?

3. Se på alle elevene i klassen din. Finn ut og skriv svarene i matematikkboken din:a) Hvilken genserfarge er det flest av?b) Er det flest gutter eller jenter som har blå genser? c) Er det flere jenter enn gutter i gruppa?d) Er det færre gutter enn jenter?

4. Lag minst to eller flere spørsmål selv der du bruker noen av ordene fra boksen med «Øveord».


1. Hva skal du lære av å jobbe med teksten på neste side? Finn målene.2. Les overskriften i kor. Hva tror dere teksten handler om?3. Teksten på neste side kalles tabell.

a) Hvor mange kolonner har tabellen? b) Hvor mange rader har den? c) og hvor mange ruter?

4. Kor-les øveordene tre ganger. Hva betyr ordene?5. Prøv å forklare hva dere gjør når dere skal finne informasjon i tabellen:

a) Hvilket dyr er likt best av flest elever på trinnet? b) Hvilket dyr er likt best av færrest elever på trinnet?c) Hvor mange flere jenter enn gutter liker kanin best?

VURDERINGSEKSEMPLA

R

33

mÅlDu skal

Kjæledyr

TEMA 4 - TABELL •

• finne informasjon i en tabell• bruke ordene flere-flest, færre-færrest• lese øveordene og forklare hva de betyr

ØVEORDtabellflereflestfærre færrestkolonneradrutekjæledyrminigris

Klassetrinnet til Morten har gjort en undersøkelse om kjæledyr. Tabellen viser hvilke dyr som var med. Tabellen viser også hvor mange elever som likte hvert dyr.

Liker best Jenter Gutter

Hest 6

Hund 10 3

Kanin 6 2

Rotte 5

Undulat 2 1

Minigris 1 3

Akvariefisk 3 4

VURDERINGSEKSEMPLA

R

34

A

B

C

• TEMA 4 - TABELL




Les alle oppgavene. Velg hvilken du vil gjøre først.1. Følg «oppskriften» på neste side. Bruk tabellen når dere skal løse ett eller

flere av tekststykkene:a) Eli liker kyllingene. Hvor mange kyllinger har hun?b) Høne og kylling er fugler. Hvor mange fugler eier bøndene?c) Etter to uker har bøndene til sammen 31 griser på gården. Hvor mange

nye griser fikk Eli og olav?d) olav selger tre ridetimer hver onsdag. Alle hestene på gården brukes i

ridetimene. Hvor mange barn rir på gården til Eli og olav på onsdager?2. Sorter dyrene på gården. Start med dyret som veier minst.

a) Hvilke «Øveord» kan dere bruke? b) Hva er grunnen til at dere velger disse ordene?

3. Hvor mange dyr har bøndene til sammen på gården? Forklar hvordan du tenker når du skal finne svaret.

4. Noen uker senere selges 34 høner. a) Tegn en skisse som viser regnestykket. b) Hvor mange høner er det igjen på gården? Regn ut.


1. Les målene på neste side. Hva skal dere lære og finne ut?2. Pek på boksen «Øveord». Kor-les!

a) Når bruker vi ord som tung og tyngst? b) Hva snakker vi om når vi bruker ordene liten, minst, stor og størst?c) Hva betyr ordet skisse? d) Snakk om tegning og skisse. Hva er forskjellen på dem?

3. Se på tabellen på neste side.a) Hvor mange rader har tabellen? b) Hvor mange kolonner har den? c) og hvor mange ruter?

4. Prøv å forklare hva dere gjør når dere skal finne informasjon i tabellen: a) Hvor mange høner finnes på gården?b) Hvilket dyr er minst? c) Hvor mange dyr har bøndene?

5. Lag et tekststykke om noen husdyr. Tekststykket skal inneholde:• informasjon• et spørsmål

VURDERINGSEKSEMPLA

R

35

mÅlDu skal

Husdyr

TEMA 4 - TABELL •

• bruke en «oppskrift» for å løse tekststykker• finne informasjon i en tabell• lese øveordene og forklare hva de betyr

ØVEORDskissetung – tyngre – tyngstliten – mindre – minststor – større – størst

TekststykketEli og olav er bønder. De har flere husdyr på gården. Dyrene får frokost kl 8 hver morgen. Sist uke solgte Eli og olav 40 kyllinger. Hvor mange kyllinger har de igjen?

Husdyr Antall

Høne 145

Kylling 562

Hest 3

gris 18




VURDERINGSEKSEMPLA

R

36


• TEMA 4 - TABELL

Trening 7lese tabell

• å finne informasjon ved hjelp av en tabell• å sammenligne pris og alder• å lese øveordene og forklare hva de betyr

ØVEORDdyr – dyrere – dyrestbillig – billigere – billigstgammel – eldre – eldstung – yngre - yngstrutekolonneradaldersgrense

Film Tid Pris Aldersgrense

Løvenes kongle 5 fre kl 18:00 70 kr 6 år

gutter kan gråte lør kl 18:00 75 kr 10 år

Full guffe! lør kl 20:30 105 kr 15 år

VURDERINGSEKSEMPLA

R

37TEMA 4 - TABELL •

1. Ørjan har lyst til å se flere filmer. Han får lov til å gå på de to billigste filmene. Hvor mange penger må Ørjan få hos mor?

2. Mor gir Ørjan 200 kr. Han får lov til å kjøpe godteri for 20 kr. Hvor mange penger gir Ørjan tilbake til mor?

1. Ørjan er like gammel som aldersgrensen til filmen Full guffe! Mor er 23 år eldre enn Ørjan. Hvor gammel er mor?

2. Lørdagen etter vil mor og Ørjan se filmen med 15 års aldersgrense. Ørjan går sammen med Mathias på 14 år. Mor går sammen med en venninne. Mor betaler alle billettene. Hvor mye må mor betale til sammen?

1. Agnethe skal på kino med mammaen sin. Hun skal se filmen for de yngste. Når begynner filmen?

2. Ørjan er eldre enn Agnethe. Ørjan vil se den dyreste filmen. Hva heter den?

AlEnE eller TO OG TO eller HEl klAssE• Hva skal du trene på i denne teksten? Les målene. • Fortell en medelev om det du skal trene på.

VURDERINGSEKSEMPLA

R

38


• TEMA 4 - TABELL

• å sammenligne ulike antall • å følge en «oppskrift» for å løse tekststykker• å lese øveordene og forklare hva de betyr

ØVEORDmange – flere – flestfå – færre – færrestpoeng




Trening 8løse tekststykker med tabellResultater Håndballturneringa, Gutter 10 år

Tabell Spilte kamper Vunnet Uavgjort Tap Mål Poeng

Komsa 1 4 3 0 1 25-17 6

Komsa 2 4 3 0 1 24-8 6

Heggeli 4 2 0 2 28-18 4

Kåven 4 1 0 3 14-36 2

Frost 4 1 0 3 16-28 2

VURDERINGSEKSEMPLA

R

39TEMA 4 - TABELL •

1. Heggeli spilte fire kamper. Hvor mange av kampene vant de?2. Hvilke lag vant tre kamper hver?

1. Komsa 1 og Komsa 2 fikk like mange poeng. Hva gjorde at Komsa 1 vant Håndballturneringa for g10?

2. olav var toppscorer på Komsa 1. Han fikk dobbelt så mange mål som Stian. Stian scoret fem mål. Hvor mange mål ble scoret av andre enn olav og Stian?

1. Rune spiller på Frost. Hvor mange poeng fikk laget i turneringa?2. olav spiller på Komsa 1. Hvor mange poeng fikk laget hans?


VURDERINGSEKSEMPLA

R

40

A

B

C

• TEMA 5 - LINJEDIAgRAM


1. Hvor mange meter opp i lufta var Stian etter 40 sekunder?2. Hvor mange sekunder tok det fra Stian ble skutt i været til han landet

igjen? 3. Hvilken informasjon får dere på toppunkt 3?4. Hvilket toppunkt nådde Stian etter ett minutt?5. Hvorfor tror dere teksten heter Hjertebank?


Les alle oppgavene. Velg hvilken du vil gjøre først.1. Undersøk høyden på fem elever i klassen din.

a. Still dem opp til en vegg i tilfeldig rekkefølge.b. Mål høyden deres.c. Tegn resultatet i et linjediagram.

2. Ta tiden på et bakkeløp.a. Finn en bakke eller en trapp. b. Ta tiden det tar for en elev å springe fra bunnen av bakken til et bestemt

punkt.c. Skriv ned tiden.d. Løp den samme lengden tre ganger.e. Hva fant dere ut? Ble det noen forskjell på tiden?f. Tegn resultatet i et linjediagram.

3. Hvor langt er egentlig ett minutt? Hva rekker du å gjøre i løpet av den tiden? a. En medelev eller læreren kan ta tiden. b. Lukk øynene, ikke gjør noen ting, sitt stille i ett minutt. c. Så gjør du noe du liker i ett minutt. d. Hvordan opplevde du forskjellen på disse minuttene? e. Snakk med en medelev eller diskuter i klassen.

4. Se deg om i klasserommet. Beskriv den høyeste og den laveste tingen i klasserommet. Bruk ord fra boksen «Øveord» når du beskriver.


1. Finn målene for denne teksten. Hva skal dere lære? 2. Se på bildene og les overskriften. Hva tror dere teksten handler om?3. Korles «Øveord» på neste side. Hva betyr hvert enkelt ord? Diskuter.4. Se på linjediagrammet på neste side.

a) Hvor mange topp-punkt er det?b) Hvor høyt er det fra startpunktet til nest høyeste topp-punkt?c) Hvilken måleenhet finner dere i linjen med tall fra 0-70?

5. Prøv å forklare hva dere gjør når dere skal finne informasjon i linjediagrammet:a) Hvor høyt er det høyeste punktet? b) omtrent hvor høyt i været er gutten etter 30 sekunder? c) Hvor stor forskjell er det mellom det høyeste punktet og det nest

høyeste punktet?

VURDERINGSEKSEMPLA

R

41

mÅlDu skal

0

10

20

30

40

50

60

7080

0 25 28 33 36 40 43 47 49 54 57 60 65 70

tid (s)

høyde (m)

TEMA 5 - LINJEDIAgRAM •

• finne informasjon i et linjediagram• bruke ord som beskriver høyde• lese øveordene og forklare hva de betyr

ØVEORDdiagrampunktlinjeomtrentgyngetoppunktstartpunktmåleenhet

Stian liker karuseller.Han liker også ting som går fort. I sommer var han på tivoli.Da prøvde han en «rakett».Linjediagrammet viser hvor fort og hvor høyt Stian fløy.

VURDERINGSEKSEMPLA

R

42

A

B

C





Les alle oppgavene. Velg hvilken du vil gjøre først.1. Følg «oppskriften» på neste side. Bruk linjediagrammet når dere skal løse

ett eller flere av tekststykkene:a) Se på dag 4 i diagrammet. Hvor mange egg var klekket?b) Ikke alle eggene i isboksen ble til rumpetroll. Hvilken dag sluttet Sverre

målingen?c) Sverre kikket i isboksen sin hver dag. Hvor mange rumpetroll utviklet

seg fra dag 5 til dag 6?d) Da Sverre var ferdig å måle hadde han 10 rumpetroll. Hvor mange dager

ville det tatt å klekke alle eggene i isboksen, hvis det hadde klekket to egg hver dag?

2. Eirik tok med seg 23 egg hjem. 17 ble til rumpetroll. a) Tegn en skisse som viser regnestykket. b) Regn ut hvor mange egg som ikke ble til rumpetroll.

3. Hvem av guttene fikk flest rumpetroll? og færrest? 4. Hvor mange rumpetroll fikk Sverre og Eirik til sammen? Forklar hvordan du

tenker når du skal finne svaret.


1. Finn målene for denne teksten. Hva skal dere lære? 2. Se på bildene og les overskriften. Hva tror dere teksten handler om?3. Korles «Øveord» på neste side. Hva betyr hvert enkelt ord?4. Figuren på neste side kalles linjediagram.

a) Hvor mange dager blir vist i den vannrette delen av diagrammet?b) Hvilken informasjon finner dere i den loddrette delen av diagrammet?c) Sett fingeren på punktet der linjen i diagrammet starter. Hva slags

informasjon får dere i punkt (0,0)?d) Finn punkt (4,2). Hva slags informasjon kan dere lese ut av punktet?

5. Prøv å forklare hva dere gjør når dere skal finne informasjon i linjediagrammet:a) Hvilket punkt er høyest? b) Hvilket punkt er nest lavest?c) Hvor mange froskeegg er ikke blitt til rumpetroll?

6. Les den grønne tekstboksen. Hva får dere vite?7. Lag et tekststykke om frosker. Tekststykket skal inneholde:

• informasjon• et spørsmål

VURDERINGSEKSEMPLA

R

43

mÅlDu skal

0

2

4

6

8

10

Dag1

Dag2

Dag3

Dag4

Dag5

Dag6

Dag7

Dag8

Dag9

Dag10

antall rumpetroll


• bruke en «oppskrift» for å løse tekststykker• finne informasjon i et linjediagram• lese øveordene og forklare hva de betyr

ØVEORDdiagrampunktlinjefigurvannrett loddrett froskeeggrumpetrollklekkeflestfærrest

Rumpetroll

Sverre og Eirik har funnet froskeegg i en dam. Sverre tar med seg 16 egg hjem i en isboks. Han vil undersøke klekking av froskeegg.Hvilken dag klekket de første eggene?

Linjediagram er en figur som består av punkter og linjer. Linjene tegnes fra punkt til punkt. ofte viser linjediagram hvordan noe forandrer seg over tid. Et eksempel kan være temperaturen hver dag i en uke.




VURDERINGSEKSEMPLA

R

44


20

40

60

80

100

Runar

20

40

60

80

100

Tine

høyde (cm)

antall uker0 1 2 3 4 5 6 7 8

høyde (cm)

antall uker0 1 2 3 4 5 6 7 8


Trening 9lese linjediagram

• å finne informasjon i et linjediagram• å bruke ord som beskriver mengde og høyde • å lese øveordene og forklare hva de betyr

ØVEORDdiagrampunktlinjefigurlav – lavere – lavesthøy– høyere - høyestmer – mestmindre – minstkonkurransekonkurrereplantecm

Tine og Runar liker solsikker. De liker også konkurranser. I år konkurrerte Tine og Runar i solsikke-måling. Resultatene ble skrevet i to linjediagrammer:

VURDERINGSEKSEMPLA

R

45TEMA 5 - LINJEDIAgRAM •

1. Hvem hadde en solsikke på 60 cm i uke 5?2. Hvor mange cm vokste solsikken til Tine fra uke 5 til uke 6?3. Hvilken solsikke vokste minst den første uken?4. Hvor mange cm høyere var vinnersolsikken enn den andre blomsten?

1. I hvilken uke hadde Tine og Runar like høye solsikker?2. Hvilken uke hadde solsikken til Tine doblet starthøyden sin?3. Målingene startet i uke 23. Hvilken uke avsluttet Tine og Runar konkurransen? 4. Hvilken av plantene vokste mest den siste uken?

1. Hvor mange uker varte konkurransen?2. Hvilken uke var solsikken til Tine 60 cm høy?3. Hvem hadde den høyeste planten i uke 4?4. Var det Tine eller Runar som vant konkurransen?

AlEnE eller TO OG TO eller HEl klAssE• Les målene. • Hva skal du trene på i denne teksten?

VURDERINGSEKSEMPLA

R

46


-2

-1

0

1

2

3

4

5

6

7

8

torsdag fredag lørdag søndag mandag tirsdag onsdag

Lilly

Aud

——

——

— g

rade

r o C —

——

——

———————————— ukedag ————————————


Trening 10løse tekststykker med linjediagramAud bor i Nord-Norge.Lilly bor i Sør-Norge.Jentene har målt temperaturen der de bor.Bruk linjediagrammet for å svare på spørsmålene.

• å finne informasjon i et linjediagram• å bruke en «oppskrift» for å løse tekststykker • å lese øveordene og forklare hva de betyr

ØVEORDlinjediagrampunktlinjeskissemålingtemperaturkuldegradervarmegradergrader oC

Diagrammet viser temperatur. Linjene viser hvordan temperaturen endret seg fra dag til dag.




VURDERINGSEKSEMPLA

R

47

Bodø

Kristiansand


1. Hvor mange grader var det den dagen det var like varmt hos begge jentene?2. Ble den varmeste dagen målt i nord eller sør?3. Hvilke dager var det kuldegrader hos Aud?

1. Hvilken dag var det varmere i Nord-Norge enn i Sør-Norge?2. Hvor stor var temperaturforskjellen fra den kaldeste til den varmeste dagen hos Lilly?3. Hva viser linjene i diagrammet?

1. Hvilken dag var det varmest hos Aud?2. Når var det 1 grad o C hos Lilly?3. Hvilken dag var det like varmt hos Aud og Lilly?


VURDERINGSEKSEMPLA

R

48

© 2014 gAN Aschehoug, osloISBN 978-82-492-1727-4 Bokmål1. utgave / 1. opplag 2014

Redaktør: Nora Broxgrafisk design: Nygaard DesignTrykk og ferdiggjøring: Ulma Press, Latvia

Illustrasjoner: ©Thor W. Kristensen 4, 5, 9, 11, 12, 13, 15, 20, 27, 36, 47, ©Anna Hoychuk /Shutterstock 3, ©Sergey Novikov /Shutterstock 6, ©Suzi Nelson /Shutterstock 6, ©prudkov /Shutterstock 6, ©Kati Neudert /Shutterstock 7, ©yuriy Rudyy /Shutterstock 7, ©junpinzon/ Shutterstock 7, ©Serhiy Shullye /Shutterstock 7, ©offroadfinnmark/Lene Thomassen 9, ©Netpilots/WikiMediaCommons 9, ©Trond Einar Persen 11, ©Anne-Britt Svinnset /Shutterstock 13, ©gary718 /Shutterstock 13, ©Arne Bramsen /Shutterstock 14, ©Emese /Shutterstock 17, ©holbox /Shutterstock 17, ©karelnoppe /Shutterstock 21, ©Dasha Rosato /Shutterstock 23, ©sonya etchison /Shutterstock 25, ©Lorraine Swanson /Shutterstock 25, ©Sesse/WikimediaCommons 25, ©ASchindl /Shutterstock 27, ©HanneHolmgren/Creative Commons 27, ©HenHei/WikimediaCommons 27, © Tatiana Popova/Shutterstock 27, ©Stootsy /Shutterstock 27, ©gary718 /Shutterstock 27, ©Harald Høiland Tjøstheim /Shutterstock 27, ©oliveromg /Shutterstock 27, ©Pavel L Photo and Video /Shutterstock 28, ©kontur-vid/Shutterstock 28-29, ©kassini /Shutterstock 30, © Pinosub /Shutterstock 31, © Tania Kolinko /Shutterstock 33, ©goodluz/Shutterstock 35, ©Fir0002/WikimediaCommons 35, ©Deklofenak /Shutterstock 37, ©sahua d/Shutterstock 41,© tlorna /Shutterstock 41, ©Eric Isselee /Shutterstock 43, ©Melinda Fawver /Shutterstock 44, ©Seregam /Shutterstock 44, ©FamVeld /Shutterstock 45.

Takk til Rossabø skole i Haugesund ved Kjersti Anita Heien og Komsa skole ved May Jakobsen og Anne-gunn Hansen. Takk også til elevene Marius og Synne Trettenes og til vår faste konsulent Stian Fredheim.

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til:gAN AschehougPostboks 363 Sentrum0102 osloE-post: [email protected]

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med gAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

9 788249 217274

[email protected]

Lese og skrive i matematikk – BokmålISBN 978-82-492-1727-4

lese og skrive i matematikk – hjelper deg med å forstå

tekststykker i matematikk

– viser deg hvordan et tekststykke kan være bygget opp

– lærer deg en «oppskrift» du kan bruke når du skal løse et tekststykke

– gir deg trening i å lese og lage ulike tekster i matematikk

Lesing og skriving er viktig – også i matematikk!

VURDERINGSEKSEMPLA

R

Documents

Lese og skrive i matematikk