Click here to load reader

Problemløsning i matematikk

  • View
    10.183

  • Download
    4

Embed Size (px)

DESCRIPTION

 

Text of Problemløsning i matematikk

  • 1. MatematikkTor Espen KristensenOdda, 16. januar 2007

2. Hva vil det si kunne matematikk? Hvordan utvikle matematisk kompetanse? Hvordan f barna til tenke matematisk? 3. S- ENC TION AT IK ATTAN MPETOPET NTA MGE KOTEM KEG ENC S KOMRSEMA-SP RMAAN E PRFOR CE SVARE I, MED, O M LIN OBLEREP GS-OG OG REDS KABERGSK MBOG TEN OM EHA OL- EPET ND- MB KOMP SY ME ENCE LIS S-KOMING KOM MUN LERTENCE PET IKATDEL E PET NTS- HJMPETEMO KOMPENC IONGKOE E S- ENCGE O I MA LPE NCE KOM EMERMID T EMNSPSON DEL AT AT IKR- 4. Tankegangskompetanse Resonneringskompetanse Praktisk og teoretisk Representasjoner Digitale ferdigheter ReferanserFra formlet Kompetanser i matematikkFra formlet: Problemlysing hyrer med til den matematiske kompetansen. Det er analysere og omforme eit problem til matematisk form, lyse det og vurdere kor gyldig det er. Dette har g sprklege aspekt, som det resonnere og kommunisere idear. I det meste av matematisk aktivitet nyttar ein hjelpemiddel og teknologi. Bde det kunne bruke og vurdere hjelpemiddel og teknologi og det kjenne til avgrensinga deira er viktige delar av faget. Kompetanse i matematikk er ein viktig reiskap for den einskilde, og faget kan leggje grunnlag for ta vidare utdanning og for deltaking i yrkesliv og fritidsaktivitetar.Tor Espen Kristensen | Matematikk4 5. Tankegangskompetanse Resonneringskompetanse Praktisk og teoretisk Representasjoner Digitale ferdigheter ReferanserSist gang: ProblembahandlingskompetansenKantouski: A task is said to be a problem if its solution requires that an individual combines previously known data in a way that is new to him or her. Tor Espen Kristensen | Matematikk5 6. Tankegangskompetanse Resonneringskompetanse Praktisk og teoretisk Representasjoner Digitale ferdigheter Referanser kunne regne Grunnleggjande ferdigheiter kunne rekne i matematikk utgjer ei grunnstamme i matematikkfaget. Det handlar om problemlysing og utforsking som tek utgangspunkt i praktiske, daglegdagse situasjonar og matematiske problem. For greie det m ein kjenne godt til og meistre rekneoperasjonane, ha evne til bruke varierte strategiar, gjere overslag og vurdere kor rimelege svara er. Tor Espen Kristensen | Matematikk6 7. Tankegangskompetanse Resonneringskompetanse Praktisk og teoretisk Representasjoner Digitale ferdigheter ReferanserProblemlsing Hvordan utvikle problembehandlingskompetansen? Lester peker p flgende re punkt [3]: 1 Elever m lse mange problemer for forbedre problemlsingsevnen sin. 2 Problemlsingsevnen utvikles langsomt og over en lang periode 3 Elever m tro p at lreren synes at problemlsing er viktig, for at de skal ta til seg undervisning. 4 De este elever tjener op systematisk undervisning i problemlsing. Tor Espen Kristensen | Matematikk7 8. Tankegangskompetanse Resonneringskompetanse Praktisk og teoretisk Representasjoner Digitale ferdigheter ReferanserProblemlsing Hvordan utvikle problembehandlingskompetansen? Lester peker p flgende re punkt [3]: 1 Elever m lse mange problemer for forbedre problemlsingsevnen sin. 2 Problemlsingsevnen utvikles langsomt og over en lang periode 3 Elever m tro p at lreren synes at problemlsing er viktig, for at de skal ta til seg undervisning. 4 De este elever tjener op systematisk undervisning i problemlsing. Tor Espen Kristensen | Matematikk7 9. Tankegangskompetanse Resonneringskompetanse Praktisk og teoretisk Representasjoner Digitale ferdigheter ReferanserProblemlsing Hvordan utvikle problembehandlingskompetansen? Lester peker p flgende re punkt [3]: 1 Elever m lse mange problemer for forbedre problemlsingsevnen sin. 2 Problemlsingsevnen utvikles langsomt og over en lang periode 3 Elever m tro p at lreren synes at problemlsing er viktig, for at de skal ta til seg undervisning. 4 De este elever tjener op systematisk undervisning i problemlsing. Tor Espen Kristensen | Matematikk7 10. Tankegangskompetanse Resonneringskompetanse Praktisk og teoretisk Representasjoner Digitale ferdigheter ReferanserProblemlsing Hvordan utvikle problembehandlingskompetansen? Lester peker p flgende re punkt [3]: 1 Elever m lse mange problemer for forbedre problemlsingsevnen sin. 2 Problemlsingsevnen utvikles langsomt og over en lang periode 3 Elever m tro p at lreren synes at problemlsing er viktig, for at de skal ta til seg undervisning. 4 De este elever tjener op systematisk undervisning i problemlsing. Tor Espen Kristensen | Matematikk7 11. Tankegangskompetanse Resonneringskompetanse Praktisk og teoretisk Representasjoner Digitale ferdigheter ReferanserProblemlsing Lrerens funksjonHaapasalo re nivre: 1 Eleven har ingen forestilling om hvordan han eller hun kan g fram i forbindelse med problemlsing. Lreren fungerer som en modell for dette. 2 Eleven forstr betydningen av problemlsing og tr angripe problemer som virker kjente til en viss grad, ofte som medlem av en gruppe. Lreren fungerer som en sttte eller protese. 3 Eleven har en god forestilling om hva problemlsing er, og tr prve nye strategier. Lreren er leverandr av problemer. 4 Eleven er i stand til velge passende strategier og produserer nye lsningsmter. Han eller hun ser muligheter til variasjon og generalisering og presenterer dem for andre. Lreren fungerer som fremmer av kreativt arbeid.Tor Espen Kristensen | Matematikk8 12. Tankegangskompetanse Resonneringskompetanse Praktisk og teoretisk Representasjoner Digitale ferdigheter ReferanserProblemlsing Lrerens funksjonHaapasalo re nivre: 1 Eleven har ingen forestilling om hvordan han eller hun kan g fram i forbindelse med problemlsing. Lreren fungerer som en modell for dette. 2 Eleven forstr betydningen av problemlsing og tr angripe problemer som virker kjente til en viss grad, ofte som medlem av en gruppe. Lreren fungerer som en sttte eller protese. 3 Eleven har en god forestilling om hva problemlsing er, og tr prve nye strategier. Lreren er leverandr av problemer. 4 Eleven er i stand til velge passende strategier og produserer nye lsningsmter. Han eller hun ser muligheter til variasjon og generalisering og presenterer dem for andre. Lreren fungerer som fremmer av kreativt arbeid.Tor Espen Kristensen | Matematikk8 13. Tankegangskompetanse Resonneringskompetanse Praktisk og teoretisk Representasjoner Digitale ferdigheter ReferanserProblemlsing Lrerens funksjonHaapasalo re nivre: 1 Eleven har ingen forestilling om hvordan han eller hun kan g fram i forbindelse med problemlsing. Lreren fungerer som en modell for dette. 2 Eleven forstr betydningen av problemlsing og tr angripe problemer som virker kjente til en viss grad, ofte som medlem av en gruppe. Lreren fungerer som en sttte eller protese. 3 Eleven har en god forestilling om hva problemlsing er, og tr prve nye strategier. Lreren er leverandr av problemer. 4 Eleven er i stand til velge passende strategier og produserer nye lsningsmter. Han eller hun ser muligheter til variasjon og generalisering og presenterer dem for andre. Lreren fungerer som fremmer av kreativt arbeid.Tor Espen Kristensen | Matematikk8 14. Tankegangskompetanse Resonneringskompetanse Praktisk og teoretisk Representasjoner Digitale ferdigheter ReferanserProblemlsing Lrerens funksjonHaapasalo re nivre: 1 Eleven har ingen forestilling om hvordan han eller hun kan g fram i forbindelse med problemlsing. Lreren fungerer som en modell for dette. 2 Eleven forstr betydningen av problemlsing og tr angripe problemer som virker kjente til en viss grad, ofte som medlem av en gruppe. Lreren fungerer som en sttte eller protese. 3 Eleven har en god forestilling om hva problemlsing er, og tr prve nye strategier. Lreren er leverandr av problemer. 4 Eleven er i stand til velge passende strategier og produserer nye lsningsmter. Han eller hun ser muligheter til variasjon og generalisering og presenterer dem for andre. Lreren fungerer som fremmer av kreativt arbeid.Tor Espen Kristensen | Matematikk8 15. Tankegangskompetanse Resonneringskompetanse Praktisk og teoretisk Representasjoner Digitale ferdigheter ReferanserTankegangskompetanseDenne kompetansen gr ut p mestre ulike mter tenke matematisk p. kjenne, forst og kunne bruke matematiske begreper, det vil si begrepers rekkevidde og begrensninger og deres forankring i diverse domener ha bevissthet rundt hvilke sprsml som er karakteristiske for matematikk, kunne stille matematiske sprsml og ha blikk for hvilke typer svar som forventes utvide et begrep ved abstraksjon og forst hva som ligger i generalisering og selv kunne generalisere. skille mellom pstander, antagelser og bevis. Det vil si skille nr det er snakk om utsagn, denisjoner, setninger, enkelttilfeller, spesialtilfeller, pstander basert p intuisjon, matematiske bevis osv.Tor Espen Kristensen | Matematikk9 16. Tankegangskompetanse Resonneringskompetanse Praktisk og teoretisk Representasjoner Digitale ferdigheter ReferanserTankegangskompetanseDenne kompetansen gr ut p mestre ulike mter tenke matematisk p. kjenne, forst og kunne bruke matematiske begreper, det vil si begrepers rekkevidde og begrensninger og deres forankring i diverse domener ha bevissthet rundt hvilke sprsml som er karakteristiske for matematikk, kunne stille matematiske sprsml og ha blikk for hvilke typer svar som forventes utvide et begrep ved abstraksjon og forst hva som ligger i generalisering og selv kunne generalisere. skille mellom pstander, antagelser og bevis. Det vil si skille nr det er snakk om utsagn, denisjoner, setninger, enkelttilfeller, spesialtilfeller, pstander basert p intuisjon, matematiske bevis osv.Tor Espen Kristensen | Matematikk9 17. Tankegangskompetanse Resonneringskompetanse Praktisk og teoretisk Representasjoner Digitale ferdigheter ReferanserTankegangskompetanseDenne kompetansen gr ut p mestre ulike mter tenke matematisk p. kjenne, forst og kunne bruke matematiske begreper, det vil si begrepers rekkevidde og begrensninger og deres forankring i diverse domener ha bevissthet rundt hvilke sprsml som er karakteristiske for matematikk, kunne stille matematiske sprs

Search related