14
LING 1109 Torsdag 8.november 2012 Kristin Vold Lexander Kritiske perspektiver på flerspråklighet

Kritiske perspektiver på flerspråklighet

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Kritiske perspektiver på flerspråklighet. LING 1109 Torsdag 8.november 2012 Kristin Vold Lexander. Integrasjon og språk. Hva er integrasjon? - PowerPoint PPT Presentation

Citation preview

Page 1: Kritiske perspektiver på flerspråklighet

LING 1109Torsdag 8.november 2012

Kristin Vold Lexander

Kritiske perspektiver på flerspråklighet

Page 2: Kritiske perspektiver på flerspråklighet

Integrasjon og språkHva er integrasjon? Integrasjon blir ofte definert som deltakelse i

samfunnets institusjoner, kombinert med opprettholdelse av gruppeidentitet og kulturelt særpreg (Hylland Eriksen 1993:335).

Hvilken rolle spiller språk i integrasjon og hvilken rolle bør den spille?

Page 3: Kritiske perspektiver på flerspråklighet

Modeller for integrasjon og språkCentre-periphery metaphor:

”Vi må integrere Dem, men De har også et ansvar for å integrere seg, som stadig øker og Vårt ansvar er snart kun av økonomisk art.” Språklæring er sentralt for integrasjonen.

Kvantitativ integrasjon: Game metaphor: ”De må integrere seg for å klatre

på samfunnsstigen” (ergo er ”Vårt bedre enn Deres”). Mathematical graph metaphor: integrasjon kan

måles i grader. Språktester kan brukes til denne målingen og kvalifisere til statsborgerskap (eksempler).

Statistical correlations view: samfunnet er integrert hvis visse betingelser er oppfylt

Page 4: Kritiske perspektiver på flerspråklighet

Norsk integrasjonspolitikk mht språk600 timer norsk- og samfunnskunnskapsopplæring krav for

statsborgerskap fra 1. januar 2012 (tidligere 300 timer). Språktester ved statsborgerskap har vært foreslått også i

Norge (Arbeids- og inkluderingsdept 2009): for å fremme aktiv deltakelse i samfunnet, altså fremme integrering, og for å motivere til læring.

MEN: Innvandrere står i kø for å gå på norskkurs, kun 1% slutter fordi de ikke møter opp.

Økende antall kandidater til Norskprøve 2 og 3 (NP2, NP3).

Vanskelig å gjennomføre i praksis (nivå, analfabetisme)

Arbeidsgivere bryr seg ikke om testbevisKan ekskludere fra demokratiske rettigheter

Page 5: Kritiske perspektiver på flerspråklighet

Norsk minoritetsspråkinteresseI Deklarasjon om nordisk språkpolitikk (Nordisk

ministerråd 2007) vises det til at det snakkes rundt  200 språk i Norden og at "Det er ønskelig at det finnes fagmiljøer i Norden som har ekspertise, eller som kan henvise til europeisk ekspertise innenfor de fleste av disse språkene" (side 64). De nordiske ministrene har forpliktet seg til å realisere de langsiktige målene i deklarasjonen. I Stortingsmeldingen Mål og meining går det fram at regjeringen ønsker å "gje Språkrådet i oppdrag å byggja opp ei oversikt over nordiske eller europeiske fagmiljø som kan gje nordmenn med minoritetsspråkleg bakgrunn informasjon om språket deira" (punkt 10.6).

Page 6: Kritiske perspektiver på flerspråklighet

Superdiversitet IFørst brukt av Steven Vertovec (2007) for å

nyansere mangfolddebatten innen samfunnsvitenskapene:

-> etnisitet er utilstrekkelig for å forstå den diversiteten som karakteriserer nåtidens samfunn, andre forhold må tas med i analysen, som innvandringsstatus (med tilhørende rettigheter og begrensninger i disse), arbeidsmarkedserfaring, kjønn og alder, geografiske parametre og reaksjoner fra lokalsamfunnet (s.1025).

Page 7: Kritiske perspektiver på flerspråklighet

Superdiversitet IIHvordan kan språkforskningen ta konsekvensen

av superdiversitet? -> [R]esearch instead has to address the ways in

which people take on different linguistic forms as they align and disaffiliate with different groups at different moments and stages. It has to investigate how they (try to) opt in and opt out, how they perform or play with linguistic signs of group belonging, and how they develop particular trajectories of group identification throughout their lives (Blommaert og Rampton 2011: 5).

Page 8: Kritiske perspektiver på flerspråklighet

Flerspråklighet på websider for gresk, persisk, indisk diaspora i Tyskland (Androutsopoulos 2006)

3 typer språkprofil på forskjellige sider 1. diasporaens språk dominerer2. tysk dominerer3. tospråklighetSpråkene brukes kreativt med forskjellige mål og bruken tilpasses de ulike typene undersider av portalene. Ikke dikotomisk forhold mellom tysk og gresk/persisk/hindi.Kodevekslingsanalyse av diskusjonsforum viser at veksling brukes retorisk, for å skape kontraster, for å være morsom, for å kommentere og kritisere, for å hilse, osv. Noe bruk av engelsk. (Hinnenkamp: migranter leker med og modifiserer det tyske språket for å ta det i besittelse)

Page 9: Kritiske perspektiver på flerspråklighet

Medias framstilling av flerspråklighetHva skriver norsk media om flerspråklighet? Det å ikke beherske en standardvarietet

regnes for å ikke beherske noe språk (Luxembourg)

Er 20. århundres White man’s burden språkopplæringen?

Kommer spansk til å utkonkurrere American English??

Monolingval ideologi: en nasjon, ett folk, ett språk

Kan et språk være mer rasistisk/undertrykkende/homofobisk enn et annet?

Page 10: Kritiske perspektiver på flerspråklighet

Linguistic landscapeMultimodale tekster: kombinasjon av tekst og

visuelle element”The language of public road signs, advertising

billboards, street names, place names, commercial shop signs, and public signs on government buildings combines to form the linguistic landscape of a given territory, region, or urban agglomeration.” (MSA, s. 179, siterer Laundry og Bourhis 1997)

- De første studiene var kvantitative – men dette blir spinkelt – og ikke uproblematisk?

- Påvirkning i tegnsetting og orddeling:

Page 11: Kritiske perspektiver på flerspråklighet

http://folk.uio.no/tfredvik/amo/innlegg.html

Page 12: Kritiske perspektiver på flerspråklighet

Linguistic landscapeTop-down vs. bottom-up signs –måle språkdominans/-

holdningerKvalitative perspektiver, tverrfaglighet:

kulturgeografi/byplanleggingspolitikkSites of necessity – instrumentelle, oppgaveorientertSites of luxury – symbolikk og estetikk- Forskjeller i produksjonsmåte, plassering,

posisjonering av leserSituated emplacement, decontextualized, transgressiveNødvendig å oppnå innsikt i ”community of practice”

før en kan forstå ”discourses in place”, inkludert historisk studie av produksjonskontekst og etnografisk studie av mottakskontekst.

Page 13: Kritiske perspektiver på flerspråklighet

Språk i Senegal

Fransk -offisielt språk, undervisningsspråk, skriftspråk -beherskes av 15% av befolkningen

Wolof -nasjonalspråk, uformell utdanning (alfabetisering), muntlig kommunikasjon-beherskes av 80% av befolkningen

Fulfulde -nasjonalspråk, uformell utdanning, muntlig kommunikasjon

- minoritetsspråk: sterk posisjon som identitetsbærer-beherskes av ca. 25%

Engelsk -markerer ung identitet, afroamerikansk kultur

Page 14: Kritiske perspektiver på flerspråklighet

ReferanserAndroutsopoulos, Jannis (2006) Multilingualism, Diaspora, and the

Internet: codes and identities on German-based diaspora websites, Journal of

Sociolinguistics, 10 (4) : 520-547.Blommaert, Jan og Ben Rampton (2011) Language and

Superdiversity, Diversities, 13 (2), 1-22.Hylland Eriksen, Thomas (1993) Små steder - store spørsmål.

Innføring i sosialantropologi. Universitetsforlaget.Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (red.) (20?) Godt no(rs)k? –

om språk og integrering. Mål og meining - ein heilskapleg norsk språkpolitikk. Kortversjon av

St.meld. nr. 35 (2007-2008).Nordisk ministerråd (2007) Deklarasjon om nordisk språkpolitikk.

København. Vertovec, Steven (2007) Super-diversity and its implications, Ethnic

and Racial Studies 30 (6), 1024-1054.