37

Peter Mørk - Perspektiver

  • Upload
    others

  • View
    5

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: Peter Mørk - Perspektiver
Page 2: Peter Mørk - Perspektiver

Peter Mørk

Page 3: Peter Mørk - Perspektiver

Hvorfor skrive i historie?

Page 4: Peter Mørk - Perspektiver

Læreplanen i historie Fellesfag:

Page 5: Peter Mørk - Perspektiver

Kunnskapsløftet som literacy-reform

– et nytt kunnskapssyn

Page 6: Peter Mørk - Perspektiver

The Ackles Broch quassedGimp and Moopy were ackles. One trafen Gimp and Moopy were broching quassed. Moopy poated one of Gimp's frapers because il couldn't scrop ils. Gimp powed"Comp ap my fraper!" But Moopy wouldn't comp ho to ilt. So Gimp sworched Moopy, and the ackles conbretedto squit. Then, Armp deperted into slep. Il taupled both of the ackles, and luped em off to edsen.

Hood, S. and Solomon, N. (1985): Focus on Reading. A Handbook for Teachers

1) What were Gimp and Moopy?

2) What did Gimp pow?

3) Who deperted into slep?

Page 7: Peter Mørk - Perspektiver
Page 8: Peter Mørk - Perspektiver

Hva bør elevene skrive?

Page 9: Peter Mørk - Perspektiver
Page 10: Peter Mørk - Perspektiver

Oppsummert:

1) Heller mange tilrettelagte tekster

enn ferdig fordøyd læreboktekst

2) Heller få trening i å finne informasjon om kilden,

sjekke samsvar med andre tekster og kontekstu-

alisere enn tradisjonell emnehjelp.

3) Heller skrive argumenterende enn narrativt og

heller fra dagens ståsted enn fra det historiske.

Page 11: Peter Mørk - Perspektiver

Hvordan lære dem å skrive?

Page 12: Peter Mørk - Perspektiver

Den tradisjonelle skriveprosessen i skolen

Bygge kunnskap

Skrive individueltRespons

Page 13: Peter Mørk - Perspektiver

En mer læringsfremmende skriveprosess

Bygge kunnskap

Skrive individuelt Respons

Modelltekst og

skriveramme

Konstruere tekst

i fellesskap

Page 14: Peter Mørk - Perspektiver

Sirk

elen

fo

r u

nd

ervi

snin

g o

g læ

rin

g

The

teac

hin

g&

lear

nin

gcy

cle

Page 15: Peter Mørk - Perspektiver

Bygge kunnskap

Bygge kunnskap

Arbeide med temaet

Multiple tekster om temaet

Sentrale fagbegrep – lage ordbank

Page 16: Peter Mørk - Perspektiver

Modelltekster og skriverammer

Modelltekster og

skriverammerGjøre målet synlig

Handler om å bygge stillas

Særlig nyttig for mindre

selvregulerte elever

Page 17: Peter Mørk - Perspektiver
Page 18: Peter Mørk - Perspektiver

Modelltekst

Page 19: Peter Mørk - Perspektiver

Spinning Jenny var en spinnemaskin som gjorde det mulig for en person å spinne flere garnnøster av gangen. (Skjønsberg 2009)

Forandring på godt og vondtDen industrielle utviklingen i Storbritannia revolusjonerte mange sider av det britiske

samfunnet i løpet av 1700- og 1800-tallet, og etter hvert spredte den seg også til andre

vestlige land, som Norge. Industrialiseringen var et resultat av mange ulike historiske

hendelser og teknologiske nyvinninger som påvirket hverandre og førte til nye

forandringer. Den industrialiserte verden har i dag betydelig høyere velstand og bedre

levekår enn mennesker som bor i land som aldri ble industrialiserte. Hva var de

viktigste grunnene til at den industrielle revolusjonen vokste fram i vestlige land og

hvilke konsekvenser fikk disse store samfunnsendringene?

En viktig endring den industrielle revolusjonen førte med

seg var omveltninger i tradisjonelle næringer (Nomedal

2008). Lenge hadde britiske håndverkere spunnet og vevet

tøy, men med veksten av internasjonal britisk handel og

opprettelsen av britiske kolonier, fikk disse spinneriene og

veveriene etter hvert tilgang på mer bomull enn de hadde

kapasitet til å behandle. Smarte britiske oppfinnere

begynte derfor etter hvert å forbedre metodene og

instrumentene man brukte for å spinne og veve tøyer på.

Dermed økte produksjonen, og det ble behov for flere

arbeidere i fabrikkene.

Page 20: Peter Mørk - Perspektiver
Page 21: Peter Mørk - Perspektiver
Page 22: Peter Mørk - Perspektiver
Page 23: Peter Mørk - Perspektiver

VurderingskriterierTekstelement Slik vil en god besvarelse se ut

Ordkunnskap Tar i bruk et variert ordforråd

Bruker fagbegrep der det er naturlig

Tekstkunnskap Bygger opp teksten med innledning, hoveddel og avslutning, gjerne

etter femavsnittsmodellen (se vedlegg).

Bygger opp avsnitt gjennom å ta i bruk temasetninger og

kommentarsetninger.

Understøtter argumenter ved å gi mer informasjon, vise til eksempler

eller relatere til andre argument

Inntar en tydelig skriverposisjon (Nøytral, ikke veldig personlig tone)

Bruker tekstbinding for å skape god sammenheng i teksten (se skjema

over setningskoblere)

Fagkunnskap Tar i bruk flere kilder og behandler dem på en selvstendig og

etterrettelig måte for å bygge opp argumentasjonen.

Refererer til kildene i den løpende teksten og i litteraturliste til slutt.

Viser forståelse av de store historiske utviklingslinjene i perioden og

hvordan konkrete hendelser og prosesser påvirket og ble påvirket av

disse.

Avgrenser oppgaven og gjør hensiktsmessige valg av tema, vinkling,

detaljnivå o.l.

Page 24: Peter Mørk - Perspektiver
Page 25: Peter Mørk - Perspektiver

Hva vil være en god overskrift på artikkelen?

Hva med «Samfunnsfaglig

artikkel om utviklingen av

velferdsstaten i Norge»?

«Velferd schmelferd», kanskje?

Jeg synes «Velferdsstaten» er dekkende.

Hva med «Da alle skulle med»?

Eller «Dette er de viktigste grunnene til at vi fikk en velferdsstat».

Page 26: Peter Mørk - Perspektiver

Felles konstruksjon

Konstruere tekst

i fellesskap

Utarbeide

vurderingskriterier sammen

Utarbeide

Skriveramme/disposisjoin sammen

Skrive sammen

Page 27: Peter Mørk - Perspektiver

Eksempel på skriveprosess i samfunnsfag på Hist

Page 28: Peter Mørk - Perspektiver
Page 29: Peter Mørk - Perspektiver
Page 30: Peter Mørk - Perspektiver
Page 31: Peter Mørk - Perspektiver

Tema/del av oppgaven Antall

sider

Skrivehandli

ng

Innledning, presenterer oppgaven og avklarer fagbegrep 0,5 Informere

Redegjøre for tankene i opplysningstida som førte til de første

menneskerettighetene. Mennesket. Individet. Rettigheter for

enkeltindividet.

0,5 Redegjøre/

greie ut

Redegjøre for FNs menneskerettigheter av 1948. Finne

andre/samme tanker som ledet opp til dem.

0,5 Redegjøre/

greie ut

Sammenligne prinsipper i de to

menneskerettighetserklæringene

1 Sammenlign

e/ drøfte

Presentere læreplanen i samfunnsfag 0,5 Redegjøre

Drøfte prinsipper i formålsdelen av læreplanen i samfunnsfag

som kan minne om/ha sitt opphav i de to

menneskerettighetserklæringene

1,5 Drøfte

Oppsummering/konklusjon

Sentralt: Vernet av enkeltmennesket

0,3 Konkludere

Page 32: Peter Mørk - Perspektiver
Page 33: Peter Mørk - Perspektiver
Page 34: Peter Mørk - Perspektiver

Individuell skriving

Skrive individuelt

Trenger støtte, bør skje mest

mulig på skolen.

Viktig med tilbakemeldinger

Underveis i arbeidet

Page 35: Peter Mørk - Perspektiver

Læring i sentrum

Bygge kunnskap

Skrive individuelt VFL

Modelltekst og

skriveramme

Konstruere tekst

i fellesskap

Page 36: Peter Mørk - Perspektiver

Respons

Page 37: Peter Mørk - Perspektiver

Fem teser for funksjonell respons (Kvithyld & Aasen)