Nyere perspektiver og kunnskap på området

Hva forstr vi med helsefremming og forebygging innen arbeidslivet?

Helsefremmende og forebyggende forhold knyttet til arbeidslivetNyere perspektiver og kunnskap p omrdetKurs Arbeidsdeltakelse 2011 Anita Engeset

1Jobbengasjement i helse- og omsorgsyrker I en underskelse av jobbengasjement i helse- og omsorgsyrker, s peker Richardsen & Martinussen (2008) p hva skal til for ke arbeidsglede og motivasjon? Engasjement kan fungere som en sttpute i forhold til negative effekter av hye jobbkrav. De konkluderer med at organisasjoner som nsker motiverte og produktive arbeidstakere, som er involvert og interessert i arbeidet, m srge for at de ndvendige jobbressurser er tilstede.

Kurs Arbeidsdeltakelse 2011 Anita Engeset

2Forskning p positive faktorer i arbeidsmiljetDet finnes alts en rekke positive faktorer i arbejdet, dvs. sociale og personlige ressurser, som kan bidra til en forbedring av produktivitet og helse. Det er behov for intervensjoner som prve realiserer de positive virkningene og forskning p hvordan de forskjellige positive faktorer virker sammen for gi bde helse og produktivitet. (Borg, 2007)


3Betydningen av forventet helseHvis man mener man er usikker p om man har helse til arbeide til 67, r, er det stor sjansen for at man nsker slutte fr den tid. Generelt opplever de god helse, god arbeidsevne og frykter i liten grad endringer og utvikling. Belastningene i arbeidslivet, som arbeidspress, skift turnus, fysisk og mentalt belastende arbeid oppleves som de gjr for alle andre aldersgrupper. (Gamperiene et al. 2010)


4Norske ergoterapeuter som aktrer p helsefremmende arbeidResultatene viser at ergoterapeutene i denne studien beskrev et salutogent fokus. Individfokuset er sterkt forankret i praksis og ser ut til pvirke yrkesutvelsen slik at de ikke bruker sin helsefremmende kompetanse p system- og samfunnsniv i vesentlig grad.

(Holmberg, 2010)


Kurs Arbeidsdeltakelse 2011 Anita Engeset5Flere studier har sett p om ledelsen pvirker ansattes helse med ta utgangspunkt i lederegenskaper og lederstil.

Managerial leadership is associated with self-reported sickness absence and sickness presenteeism among Swedish men and women. (Nyberg et al. 2008). Inkluderende arbeidsliv, et sprsml om ledelse? (Mrk, 2009). IA-forankring i ledelsen. Hva m virksomheter gjre / ha p plass for redusere sykefravret og oppn et mer inkluderende arbeidsliv (IA)? (Mrk et al 2009) Funksjonshemmede og arbeid. En kunnskapsoppsummering. (Norvoll & Fossestl 2010).

Inkluderende arbeidsliv under lupenKurs Arbeidsdeltakelse 2011 Anita Engeset

6FortsetterFlere mener at selve oppmerksomheten omkring sykefravret i IA -virksomheter hatt en positiv effekt. Ledere og ansatte har ftt en strre bevissthet rundt sin rolle, plikter og ansvar. Funksjonshemmede og arbeid. En kunnskapsoppsummering. (Norvoll & Fossestl 2010). Evaluering av lA-avtalen (20012009). (Ose et al. 2009). Qualities in the Return to Work Process: A Content Analysis. (Ellingsen et al 2008). The Right to work: Experiences of Employees with Rheumatism. (Jakobsen, 2009)


7Arbeidsrettede tiltak ved helseplager og sykefravr. En kunnskapsoppsummering av nordisk forskningslitteratur viser at det er motstridende funn knyttet til hvorvidt gradert sykmelding har effekt p varigheten av sykefravret.

Holdningen blant ulike aktrer var imidlertid at de hadde tro p ordningen og evaluerte den positivt.

(Ellingsen, 2010)


8Fortsetter.. Kurs Arbeidsdeltakelse 2010 Anita Engeset

Den danske forskeren Merete Labriola (2007) har i sin doktorgradsavhandling om langtidssykefravr i Danmark av dekket at faktorer i arbeidsmiljet kan forklare 40 % av forskjellene i sykefravret. Det er i trd med andre studier i Norge og andre lang.

I sykefravrstilfellene som har mer enn 56 dagers varighet, ser vi at ca 20 % av denne gruppen sykmeldte str for ca. 80 % av sykefravret.

Hvis en skal oppn gode resultater br en kanskje fokusere mest p langtidsfravret og p det legemeldte fravret.Kurs Arbeidsdeltakelse 2011 Anita Engeset9Det har i de senere rene kommet flere bde nasjonale og internasjonale rapporter og evalueringer av ulike tiltaktyper og tilnringer for ke sysselsettingen blant personer med redusert arbeidsevneevne. I tiltakene som lykkes fremheves arbeidsplassen som arena, tidlig intervensjon og tett oppflging som suksesskriterier.

(Schafft, 2009, Osa m. fl. 2009, Spjelkavik, 2011)Arbeidsplassen som arena for fremming og gjenvinning av helseKurs Arbeidsdeltakelse 2011 Anita Engeset

10Sherbrooke-modellenHvorfor virker Sherbrooke-modellen fra Canada og er den overfrbar til Norge? Resultatene bde fra Canada og Nederland viser at personer som fikk Sherbrook-tilbudet kom raskere i arbeid enn kontrollgruppen som fikk vanlig intervensjon. Det ble videre fremhevet betydningen av at de arbeidsrettede tiltakene skjedde p arbeidsplassen og parallelt med klinisk intervensjon. (Norsk Ergoterapeutforbund 2009).


11Supported Employment i NordenRapporten viser til at internasjonal forskning har pvist at der mlet er en lnnet jobb gir Supported Employment og Place- train, bedre resultater enn Train-place og gradvise tilnrminger til arbeidslivet. I motsetning til den evidensbaserte tilnrmingen, inneholder ofte nordiske tilbud som omtales som Supported Employment flere elementer av tradisjonell Train place, mens den direkte koblingen til ordinre arbeidsmarkedet er basert p Place train er svakere (ibid). Det er derfor behov for internasjonale standarder og ke kompetansen p evidensbasert Supported Employment. (Spjelkavik, 2011).


12Place-train for mennesker med psykiske helseproblemerArbeidsmarkedstiltakene m f en tettere kobling til ordinre arbeidsmarkedet og strre innslag av Place-train tilnrming. Arbeidsplassen m anerkjennes som en arena bde for fremming og gjenvinning av helse. Place-train har vist seg som en velegnet tilnrning for flere diagnosegrupper, blant andre mennesker med psykiske helseproblemer eller lidelser, som nsker komme i jobb. Det vre i arbeid kan bidra til frre symptomer, frre og kortere innleggelser, mestringsflelse, bedre livskvalitet, kt sosialt nettverk og bedring i sosiale relasjoner.

(Schafft, 2009, Bull, 2010)


13Personer med muskel og skjelettlidelser utgjr en av de strste gruppene nr det gjelder sykefravr og ufrhet

(Nasjonalt Folkehelseinstitutt, 2010).

Arbeidsrelaterte muskel og skjelett plagerKurs Arbeidsdeltakelse 2010 Anita Engeset

14Function and Work Ability Following Multidiciplinary Rehabilitation for Individuals with Chronic Musculoskeletal PainHensikten var underske individuelle og omgivelsesmessige faktorers betydning for smerte, funksjon og arbeidsevne, samt underske individuelle og omgivelsesmessige faktorers betydning for resultatet av rehabiliteringen hos personer (20-67 r) med kronisk smerte i muskel- og skjelettsystem.Arbeidsevnen hos utvalget kte i lpet av rehabiliteringsperioden. Alder, svnproblematikk, kognitiv funksjon, generell helse, smerteopplevelse og angst var de sterkeste predikatorene for om man kom tilbake til arbeid eller ikke. (Lillefjell, 2008).Kurs Arbeidsdeltakelse 2010 Anita Engeset

Kurs Arbeidsdeltakelse 2011 Anita Engeset15Utsatte grupper - karakteristika og utfordringer p arbeidsmarkedet.Kompleksiteten ved muskel og skjelettplager synliggjr behovet for fleksible tiltak som tar hensyn til variasjon i arbeidsevne over tid. Kroniske tilstander har en ofte et svingende og uforutsigbart forlp, noe det i flge Lillefjell et al.(2010) i liten grad gis rom for i arbeidslivet.


16Ergoterapeuters og fysioterapeuters rd og anbefalingerErgoterapeuters og fysioterapeuters rd og anbefalinger om tilrettelegging p arbeidsplassen. Denne studien var delt i to faser med to ulike ml; f kunnskap om hvilke rd/anbefalinger fysioterapeuter og ergoterapeuter ga overfor ansatte med muskel- og skjellett plager, og avdekke i hvilken grad det var konsensus om disse rd/anbefalinger blant ergoterapeuter og fysioterapeuter.

(Aas, 2009)


Kurs Arbeidsdeltakelse 2011 Anita Engeset17Ergonomisk arbeidsmiljI en rapport om ergonomisk arbeidsmilj fra Statens arbeidsmiljinstitutt kommer det frem at gjentatte ensidige arm eller hnd bevegelser kan pvirke og gi en ensidig belastning p muskler, sener og ledd, og at det kan bli ekstra belastende dersom arbeidets art krever nyaktighet kontrollerte bevegelser. (Tynes et al, 2008)


Kurs Arbeidsdeltakelse 2011 Anita Engeset18Kan det pvises en relasjon mellom dataarbeid og muskel og skjelett i nakke, skulder og arm?I flge Veierstad et al 2010 viser forskning at den avlastning av arm er anbefale som et forebyggende tiltak mot muskel og skjelett sykdommer i nakke, skulder og arm. (Veierstad et al 2010). Kurs Arbeidsdeltakelse 2010 Anita Engeset

Kurs Arbeidsdeltakelse 2011 Anita Engeset19Changes in head and neck posture using an office chair with and without lumbal roll support.Hensikten var underske hvilke holdninger i nakke og hode, forskjellige tiltak p stolen kunne frembringe. Stolen var bygget slik at bde sete og rygg kunne justeres individuelt.

Underskelsen konkluderer med at graden av stolryggens vinkling i tillegg til sttte i korsryggen er de to viktigste faktorene som m tas i betraktning nr man nsker vurdere hvordan man kan oppn en gunstigst mulig stilling i nakken.

En kombinasjonen av en korsryggspute og helning i stolryggen, er to ergonomiske justeringer i en kontorstol som mest sannsynlig gir en positiv endring av hodets og nakkens holdning.

(Horten et al, 2010) Kurs Arbeidsdeltakelse 2010 Anita Engeset

Kurs Arbeidsdeltakelse 2011 Anita Engeset20Multidisciplinary biopsychosocial rehabilitation for subacute low-back pain among working age adults

Tverrfaglig bio-psykososial rehabilitering for subakutt lave ryggsmerter hos voksne i arbeidsdyktig alder. Ved bruke arbeidsplassbesk og utvikle nre relasjoner til yrkesmessig helsepersonell, kan man forvente pasientens arbeidsevne blir bedret.Det var moderat vitenskapelig bevis som viser at tverrfaglig rehabilitering, som inkluderer arbeidsplass besk eller mer omfattende yrkesmessig intervensjon, hjelper pasienten med komme raskere tilbake til jobb, frer til frre sykemeldinger og lindrer subjektive funksjonshemming.(Karjalainen et al 2008)


21Kurs Arbeidsdeltakelse 2011 Anita EngesetRichardsen,A.M. & Martiussen M. (2008).Hva skal til for ke arbeidsglede og motivasjon? En underskelse av jobbengasjement i helse- og omsorgsyrker. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45, nr.3, 2008, s. 249-257.Hakanen, J. J., Schaufeli, W. B. & Ahola, K. (2008).The Job Demands-Resources model: A three-year cross-lagged study of burnout, depression, commitment, and work engagement. Work & Stress. Vol. 22, No. 3,pp. 224 241.Schaufeli, W. B. & Bakker, A. B. (2004). Job demands, job resourses, and their relationship with burnout and engagement. A multi sample study. Journal of Organisational Behavior, 25 pp 293 315.Nyberg, A., Westerlund, H., Magnusson Hanson, L., & Theorell, T. (2008). Managerial leadership is associated with self-reported sickness absence and sickness presenteeism among Swedish men and women. Scandinavian Journal of Public Health , no, 36(8), 803-811.Mrk, G. (2009). Inkluderende arbeidsliv, et sprsml om ledelse? Masteroppgave, Masterstudiet i Endringsledelse. Det Samfunnsvitenskaplige fakultet. Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag. Universitetet i Stavanger.Norvoll, R. & Fossestl, K. (2010). Funksjonshemmede og arbeid. En kunnskapsoppsummering. AFI-notat 13/2010. ISBN 978-82-7609-276-9.

22Kurs Arbeidsdeltakelse 2011 Anita EngesetOse, S. O., Bjerkan, A. M., Pettersen, I., Hem, K. G., Johnsen, A., Lippestad, J. Paulsen, B., Mo, T. O., Saksvik, P. . (2009). Evaluering av lA-avtalen (20012009). SINTEF Teknologi og samfunn. Helsetjenesteforskning. Gruppe for arbeid og helse. Aas, R. W., Ellingsen, K., Linde, P., & Mller, A. (2008). Leadership Qualities in the Return to Work Process: A Content Analysis. Journal of Occupational Rehabilitation, 18(4), 335-346. Mrk G, Aas RW, Kir E, Ellingsen KL, Lnningdal,I. (2009). IA-forankring i ledelsen. Hva m virksomheter gjre / ha pplass for redusere sykefravret og oppn et mer inkluderende arbeidsliv (IA)? Rapport IRIS - 2009/157.Gamperiene M., Hilsen A.I., Skarpaas I. (2010). Hvis bare helse holder. En kartleggingsstudie av kvinners helse, arbeidsevne og holdninger til pensjonering.Ellingsen, K.L., Kir, E., Labriola, M., Aas R. W. (2010). Arbeidsrettede tiltak ved helseplager og sykefravr. En kunnskapsoppsummering av Nordisk Forskningslitteratur. Rapport IRIS 2010/049Merete Labriola (2008). Work environment factors associated with long-term sickness absence and retur to work. Ph.D. Thesis , OT, MPH .National Institute of Occupational Health Copenhagen, Denmark Institute of Public Health University of Copenhagen.

Kurs Arbeidsdeltakelse 2011 Anita EngesetJakobsen, K. (2009).The Right to work: Experiences of Employees with Rheumatism. Journal of Occupational Science, vol 16 (2).pp 120-127.Borg, V. (2007). Sund i arbejde - positive faktorer i arbejde. Det Nationale Forskninssenter for Arbeidsmilj. http://www.arbejdsmiljoforskning.dk/upload/nyhedsbrev/sund_i_arbejde.pdfLabriola, M. (2007). Work environment factors associated with long-term sickness absence and retur to work. Ph.D. Thesis, OT, MPH. National Institute of Occupational Health Copenhagen, Denmark. Institute of Public Health.University of Copenhagen Ellingsen, K.L., Kir, E., Labriola, M., Aas R. W. (2010). Arbeidsrettede tiltak ved helseplager og sykefravr. En kunnskapsoppsummering av Nordisk Forskningslitteratur. Rapport IRIS 2010/049.Norsk Ergoterapeutforbund (2009). Hvorfor virker Sherbrooke-modellen fra Canada og er den overfrbar til Norge? Miniseminar arrangert av Presenter ved International Reserch Institute of Stavanger, IRIS, 18. februar 2009. http://www.netf.no/NETF/Aktuelt/Nyhetsarkiv/Miniseminar-om-Sherbrooke-modellen-tilbakefoering-av-sykemeldteSpjelkavik, . (2011). Supported Employment i Norden. Med bidrag fra Hagen, B. og Hrkp, K. AFI-rapport 3/2011.Schafft, A (2009). f seg en jobb. Arbeidsrettet rehabilitering ved psykiske helseproblemer. Oslo: Kommuneforlaget.

Kurs Arbeidsdeltakelse 2011 Anita EngesetBull, H. (2010). Arbeid som helsefremmende tiltak for personer med alvorlig psukisk lidelse. http://www.netf.no/NETF/Kurs-og-aktiviteter/Konferanseinnlegg/Moeteplass-Psykisk-helseLillefjell, M., Jakobsen, K & Krokstad, S. (2010). Utsatte grupper- karakteristika og utfordringer p arbeidsmarkedet. Tidsskrift for Velferdsforskning. Vol. 13. No.2 s.107 -118.Nasjonalt Folkehelseinstitutt (2010) Folkehelserapport; Helsetilstanden i Norge. Rapport 2010:2. ISBN 978-82-8082-410-3Aas R.W., Merkus S., Kir E. (2009) Ergoterapeuters og fysioterapeuters rd og anbefalinger om tilrettelegging p arbeidsplassen Rapport:International Research Institute of Stavanger (IRIS) Rapport 042/2009 . http://www.iris.noLillefjell, M. (2008).Function and Work Ability Following Multidiciplinary Rehabilitation for Individuals with Chronic Musculoskeletal Pain PhD-disputas i helsevitenskap, NTNU, Trondheim.Tynes, T., Eiken, E., Grimstad t. K. Sterud, T. , Aasnss, S. (2008). Ergonomisk arbeidsmilj. Delrapport; Statens Arbeidsmiljinstitutt (STAMI). Veierstad, B., Wrsted,M., Gudding, I.H., Hanvold, T. N. (2010). Kan det pvises en relasjon mellom dataarbeid og muskel og skjelett i nakke, skulder og arm? Litteraturgjennomgang; STAMI

Kurs Arbeidsdeltakelse 2011 Anita EngesetHorten, S. J, Johnson, G.M., Skinner, M. A. (2010) Changes in head and neck posture using an office chair with and without lumbal roll support. Lippincott Williams & Wilkins.SPINE. Vol.35 Nr. 12, s. 542 548. Kaija A Karjalainen, Antti Malmivaara, Maurits W van Tulder, Risto Roine, Merja Jauhiainen, Heikki Hurri, Bart W Koes (2008). Multidisciplinary biopsychosocial rehabilitation for subacute low-back pain among working age adults. Cochrane Database of Systematic Reviews 2000, Issue 3. Art. No.: CD002193. DOI: 10.1002/14651858.CD002193Hernes, T. (2010). Betydningen av arbeid. I ; Arbeidsinkludering. Om det nye politiske- og praksisfeltet i velferds- Norge. Hernes,T , Heum I., Haavorsen, P. (red.) (2010). 1.utg.1.oppl. Oslo. Gyldendal Akademiske. ISBN 978-82-05-39256-4.

Documents

Nyere perspektiver og kunnskap på området