29.08.2018

1

KlasseledelseEn innføring

Klasseledelse

Skriv ned de 3 assosiasjoner du får når du hører ordet «klasseledelse». Ta i bruk det du har lest om temaet tidligere, og egne erfaringer.

• Hva er klasseledelse?

• Hvordan arbeide som klasseleder?

Gå inn på menti.com, og skriv ned tallkoden.

Mentimeter.com

1. Klasseledelse - ulike tilnærminger

a) Overordnet perspektiv: – inkluderende klasseledelse (Alenkær)

b) Thomas Nordahls tredeling (2010):

- Lærerens evne til å skape et positivt klima eller læringsmiljø

- Lærerens evne til å motivere elevene

- Lærerens evne til å etablere og opprettholde arbeidsro

c) Østrems problematisering av klasseledelse som begrep –læringsledelse som alternativ.

29.08.2018

2

2. Inkluderende klasseledelse – overordnet perspektiv

Klasseledelse som kontekstuell GPS (Alenkær)

Det å gå på skole er vanskelig for mange.

Elevene må kunne «gjennomskue» skolekonteksten, og

forstå de formelle og uformelle normer som gjelder

En del elever trenger hjelp til å navigere i skolelandskapet

Derav uttrykket «klasseledelse som kontekstuell GPS»

Klasseledelsen skal hjelpe elevene til å forstå hva de skal gjøre, og hvorfor, slik at de kan klare seg bra. To eksempler: (Freya og Thomas)

Om å forstå kontekstmarkørene

Freya

Klarer å navigere, «finne veien» i skolesammenhengen. Hun forstår spillereglene og avpasser atferden sin deretter.

Thomas

Er en vanlig elev med mye energi og gode forventninger, men han forstår ikke hvilken situasjon han kommer inn i, og avpasser ikke atferden.

Han overser kontekstmarkøren –det at alle sitter stille og arbeider

29.08.2018

3

Umiddelbare behov

Lue på

Imponere jentene

Sende SMS

osv

Thomas har en forstyrrende atferd som utsetter han for fare: at lærereneekskluderer han ved å skjenne, kaste på gangen osv

• Skolen = veinettet

• Eleven = bilen

• Klasseledelsen = GPS’en

Frem til eleven kan veien, må læreren vise han den ved å tydeliggjøre normene og reglene som gjelder slik at de blir forstått.

Det må etableres tydelige prosedyrer og avtaler omkring de elementene i skolens praksis som understøtter en trygg skoledag.

For eksempel:

• Måter å snakke på

• Måter å løse oppgaver på

• Måter å ferdes ute i skoleområdet

• Særlig avtale regler for de situasjoner som potensielt kan utvikle seg til konflikt, uønsket atferd eller forstyrrelser

Elevene må trekkes med i forkant og være med på en diskusjon om hvordan tingene skal være

29.08.2018

4

Men - hvis reglene brytes, må det noen ganger sanksjoneres:

Alenkær vektlegger at

• Sanksjonene må alltid ha en inkluderende innretning

• Hvis en elev må ut av klassen må det alltid ligge bak at målet er å få eleven tilbake

• Inkluderende konsekvenssystem: Konsekvensene må aldri være en øredøvende og nedverdigende sak som handler om makt og aggresjon, men skal handle om læring og ha en inkluderende hensikt.

• Handlingen (f.eks.at eleven sendes ut døra) skal alltid ha med seg den baktanke at elevens opphold vekk fra fellesskapet bidrar til at eleven lærer noe om hvordan man oppfører seg når man kommer tilbake. Målet: Å sikre elevens tilbakekomst (f.eks. ved å tenke gjennom hvordan dette kan skje uten forstyrrelser.)

• Disse perspektivene er det viktig å ha med seg når vi nå skal se nærmere på de ulike forskningstradisjonene om klasseledelse.

3. To forskningstradisjoner:

Classroom management

Hindre bråk, skape arbeidsro

Teacher effectiveness

Lærerhandlinger som bidrar til læring

2.1.Classroom management-tradisjonen (Opptatt av å etablere arbeidsro.)

Proaktiv klasseledelse - nødvendig men ikke tilstrekkelig

Kounin m.fl. fant at den beste måten å hindre bråk og uro i klassen på, er å være i forkant, og tenke igjennom kritiske områder fremfor å «slukke branner» (Proaktiv klasseledelse) .

29.08.2018

5

De 5 «fellene», eller «kritiske områdene»: (Majorstuateamet v/Berkastet) :

• Oppstart av dagen og timen

• Avslutning av arbeidsøkter, timer og den enkelte dag

• Overgangssituasjoner

• Oversikt og orden i det fysiske miljøet

• Friminutt og andre ustrukturerte aktiviteter der læreren ikke er leder

a) Eksempel : Oppstart av dagen

• Lærerne møter elevene på hvert sitt sted ute i skolegården

• Læreren håndhilser i døra og sier navnet til eleven

• Assistenten holder seg ved eleven som trenger støtte

• Beskrivelse av dagen på tavla, gjennomgang av dag, dato, år, vær

• Lærerens plassering i klassen. Alle må se, og læreren må se alle

• Tydelig stemme,- blid

• Bruk av regelen «1-2-3 det kommer en beskjed»

• Hyppige positive tilbakemeldinger på positiv atferd

Bruk av belønning sentralt i denne tankegangen

b) Eksempel forts: Avslutning av økter

• Påminnelser om oppførsel i gang og garderobe

• Lærer gir positive tilbakemeldinger til elevene faglig og sosialt

«I dag er dere flinke til å jobbe godt med matteoppgavene. Mange bruker hviskestemme, og alle har begynt på oppgavene. Bra»

Er det mulig å oppdra til selvstendighet innen en slik ramme, eller blir elevene bare «lydige» og gjør det de får beskjed om? Hva er positivt og negativt med denne tenkemåten? Samtal om dette to og to.

29.08.2018

6

c) Overgangssituasjonene og beskjeder

• 80% av elevene vil følge beskjeden som er angitt gjennom fellesbeskjed

• 5-10% trenger en mer detaljert instruksjon (f.eks. med visuell støtte)

• 1-2% må ha spesielle tiltak, og ekstra støtte fra BUP og PPT

(Nordahl 2005)

Derfor:

Råd når det skal gis beskjeder…

• En beskjed av gangen

• Visuell støtte. F.eks. holde opp boka som skal brukes.

• Sjekke om elevene har forstått beskjeden. «Spørsmål til dagsplanen?»

• Mer instruksjon fra lærer ved aktivitetsbytte.

d) Oversikt og orden i det fysiske miljøet

80% av henvendelser fra elevene handler om logistikk (Nordahl, Haug)

«Hvor er boka?» «Hvorfor er ikke fargene der de skal være?» «Hvorfor virker ikke datamaskinen?» «Det er ikke nok ark til alle»,

29.08.2018

7

Generelt i Classroom-management tenkningen:

• Vekt på struktur og belønningssystemer

• Belønningsplan

• Oppfølging

• Foreldresamarbeid, med fokus på klasseregler, tipsplakater, rutiner m.m.

Man ønsker å forsterke ønsket atferd, og svekke uønsket ved hjelp av belønning. Struktur handler om å bygge opp gode rutiner.

Men! Hva med elevenes medbestemmelse , og frihet? Kan dette bli for autoritært?

Det er viktig at..

- elevene trekkes med i samtalen når rutiner etableres

- elevene har medbestemmelse på klassereglene, slik at de får et eierforhold til disse

Slike samtaler…

- gir elevene tro på egen fornuft

- er bevisstgjørende med tanke på å forstå seg selv som del av et fellesskap

3.2. Teacher effectiveness-tradisjonen

Fokus: Hvilke lærerhandlinger fører til elevlæring?

LærerhandlingerElevlæring

Tre store gjennomganger av sentral forskning på området: Nordenbo (2008), Hattie(2009) og Plauborg (2010). De hadde sammenfallende konklusjoner som kan summeres opp i tre hovedområder med betYdning for elevenes læring:

a) Organiseringen av undervisningenb) Arbeid med læringsmiljøetc) Kommunikasjonen mellom lærer og elev

29.08.2018

8

a) Organisering av undervisningen

Klare mål som tydeliggjøres for elevene

Sammenheng mellom mål, innhold og metoder. Tidligere stoff relateres til

nytt.

Planlegge skift mellom aktiviteter godt

Variere undervisningen

Noter disse punktene på et ark, og merk dere om undervisningen i videoen som skal vises tilfredsstiller disse kravene, og hvordan. Noe annet dere legger merke til?

b) Læringsmiljøet – hvordan bygge opp det?

Sentrale momenter:

• Etablering av et omsorgsfullt læringsmiljø som understøtter elevenes selvregulering og selvledelse, og som aktivt involverer elevene fremmer læring

• Bruk av elevfeedback har positiv invirkning på elevene læring

• Det å unngå fastlåste elevkategoriseringer fremmer læring (f.eks. flink, mindre flink, bråkete, håpløs osv)

29.08.2018

9

- «With-it-ness»(Kounin). Læreren som leder og omsorgsperson

• Læreren har blikk på hele klassen, og sørger for at alle er involvert og aktive med læringsaktiviteter.

• Tilstrekkelig materiell er forberedt, slik at alle elever har noe meningsfyllt å gjøre

• Læreren sirkulerer i klassen og holder øye med hvem som trenger hjelp, og yter dette der det trengs

(jfr videoen)

- Betydningen av «den omvendte feedback» for elevenes læring

Vanlig tenkning om feedback i skolen: Læreren gir tilbakemelding til

eleven.

Her snus det på hodet: Eleven gir tilbakemelding til lærer

Mentimeter.com

- Elevkategoriseringer som fengsel – hemmer elevenes læringsmuligheter

Det er vanlig at lærere kategoriserer elever som flinke, bråkete, sterke, svake osv. (Werner). Det kan virke hemmende på en lærers arbeid med tilpasset opplæring.

Slike kategoriseringer forenkler, generaliserer og fiksererbestemte forståelser av en elev.

Man får et innsnevret oppmersomhetsfeltsom lærere dersom en blir låst i «bås-setting».

29.08.2018

10

C) Kommunikasjonen mellom lærer og elev

Både Nordenbo, Hattie og Nordahl fant at:

Gode relasjoner til elevene fører til færre atferdsproblemer og bedre læringsmiljø

Men skal vi ha gode relasjoner til elevene bare for å slippe atferdsproblemer?

Veier til å få gode relasjoner og kommunikasjon mellom lærer/elev

Anerkjennende kommunikasjon (Løvlie Schibby (2002)

• Å anerkjenne en annen innebærer en erkjennelse av at den andre er likeverdig med en selv.

• Det innebærer å ha vilje til å forstå den andre, ta den andres perspektiv og ha respekt for de meninger den andre kommer med, uten nødvendigvis å være enig.

• Ikke en teknikk,- men en levd måte å være på

Dialogisk undervisning (Arneberg 2008)

• Ikke bare å «SNAKKE SAMMEN»

• I arbeidet med fag kan læreren oppmuntre til å få frem meningsforskjeller, og invitere til å tenke høyt sammen

• Læreren kan provosere til presis språkbruk, eller returnere et spørsmål til eleven

• Lærer kan be om klargjøring av synspunkt for å få frem en dialog

• Reformulering og oppsummering av elevutsagn kan bidra til dialogisk undervisning

• Læreren kan mer enn elevene, men må legge opp til en utviklingsfremmende tilnærming i det faglige arbeidet med elevene.

Den enkelte må «fange opp den andres bevissthet» og gi den tilbake som «anerkjent av min bevissthet»

Det betyr at læreren må forsøke å fange oppdet elevene har å formidle, og synliggjøreoverfor disse at det er forstått.

29.08.2018

11

I en dialog kan det se ut som det å anerkjenne at andre får «lov» å ha en opplevelse, gjør det mulig å forandre opplevelsen. Dersom en lærer forsøker å «definere» hva som er riktig å oppleve for eleven, vil det kunne skape sinne og motstand.

«Jeg kan forstå din følelse av at ingenting nytter, men jeg er ikke enig i at det er en sannhetutenfor din opplevelse».

Dette er en annen tenkning om å bygge gode relasjoner enn at dette er en teknikk for å få klassen til ikke å bråke. Det handler om å være medmenneske.