Haugalandsløftet FoU Relasjonsbasert klasseledelse

HaugalandsløftetFoU Relasjonsbasert

klasseledelseSePU v/ Lars Arild Myhr

Innhold

• Bakgrunn for FoU i relasjonsbasert klasseledelse• Om relasjonsbasert klasseledelse• Skoleomfattende utviklingsarbeid

SePU, Lars Arild Myhr


Barneskoler Ungdomskoler Kombinerte barne- og ungdomsskoler

Erfjord skole – Suldal kommune

Haraldsvang skole - Haugesund kommune

Bokn skole – Bokn kommune

Vikse skole – Sveio kommune

Nedstrand skole – Tysvær kommune

Sandeid skole – Vindafjord kommune

Enge skole – Etne kommune

Fløgstad skole – Sauda kommune

Norheim skole – Karmøy kommune

Ansatte på SePU

Ansatt på SePU:• Thomas Nordahl,

senterleder• Lars Arild Myhr,

administrativt ansvarlig• Anne Kostøl• Anne – Karin Sunnevåg• Ann Margareth Aasen

• Hege Knudsmoen• Inger Vigmostad• Gro Løken• Ragnhild Narum• Stephen Dobson• Bjørn Berg




FoU i relasjonsbasert klasseledelse

Problemstillinger:• Hvilke sammenheng er det mellom ulike elementer i

læreres relasjonsbaserte klasseledelse og det faglige og sosiale læringsutbytte til ulike grupper av elever?

• Hvordan vurderer og opplever ulike grupper av elever lærernes praksis relatert til en relasjonsbasert ledelse av klasser og undervisningsforløp?

• Hvilken sammenheng er det mellom lærernes ledelse og elevenes opplevelse av det generelle læringsmiljøet i klassa og skolen?

• Hvilke betingelser i utviklingsarbeid er av betydning for at lærernes faktisk skal endre sine praksis relatert til klasseledelse?


RELASJONSBASERT KLASSELEDELSE


Opplæringa skal… opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

Elevane... skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.

Maks. Vg1 Maks Vg2 Maks

Vg3/lære Fullført I altUten arbeid 35,9 % 22,9 % 15,3 % 5,6 % 13,9 %

Annet 7,7 % 6,8 % 5,9 % 4,4 % 5,5 %I videregående opplæring 2,5 % 2,7 % 7,9 % 2,9 % 3,7 %

Arbeid 54,0 % 67,6 % 70,9 % 87,0 % 77,0 %Antall personer 5914 5782 7707 23521 42924

Sammenheng skole og yrkesdeltagelse,

8 år etter videregående (2000-2008).

SSB, Utdanning 2011

Overordnet perspektiv på utdanning og læring• Kun 70 % av elevene i videregående opplæring oppnår

studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. • Dårlige kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen er

den faktor som i sterkest grad forklarer frafall i videregående opplæring.

• Kun 13 % av elevene med lavere karakterer enn tre i snitt (30 grunnskolepoeng) fikk studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år.

• Bakgrunnsvariabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå, kulturell bakgrunn og lignende forklarer en for stor del av variasjonen i resultatene.

• Læringsmiljøet er en avgjørende faktor for faglig og sosial læring og for elevenes utdanningsnivå.



Fortell en gla’sak til naboen!

• en historie om en elev hvor du var en positiv forskjell. • Hva var det du gjorde?


Lærerkompetanse og læringsutbytte (Nordenbo m.fl. 2008) • Metaanalyse utført av Dansk Clearingshouse for

Uddannelsesforskning på oppdrag av Kunnskapsdepartementet

• Hvilken kompetanse hos lærere kan gjennom effektstudier påvise å bidra til læring hos barn og unge?

• Utgangspunkt 6130 publikasjoner. 70 studier holdt god nok kvalitet til å være med i analysen, både innen grunnskole og videregående opplæring. Hovedkonklusjonen på hva som gir effekt på læring er:

1) Læreren skal inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev

2) Læreren skal ha kompetanse til å lede klassen/ undervisningsforløp og utvikle og overholde regler

3) Læreren skal ha fagdidaktiske kunnskaper


Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009)

Område Effekt-størrelse

Effekt-vurdering

Rangering av 138 variabler

Formativ evaluering med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser

0.90 Stor effekt 3

Klare standarder for god undervisning - microteaching

0,88 Stor effekt 4

Håndtering av bråk og uro i undervisningen

0,80 Stor effekt 6

Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen

0,75 Stor effekt 8

En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer

0.72 Stor effekt 11


Relasjoner mellom lærere og elever• Relasjonen mellom elev og lærer har sterk

sammenheng med elevens læring, atferd og trivsel

Undervisning Problematferd Trivsel

Relasjon elev/lærer .60 -.44 .31

• En lærer som er i posisjon er en svært god motivasjonskilde for eleven.

Motivasjon og undervisning - stianalyse

.33

.05

.36

Struktur

Variasjon

Relasjon elev lærer

Motivasjon

.42

.41

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Fire dimensjoner eller oppgaver for læreren i ledelse i et inkluderende læringsmiljø• Utvikling av en positiv og støttende relasjon til

hver enkelt elev.• Etablering og opprettholdelse av struktur, regler

og rutiner.• Tydelige forventninger til og motivering av

elevene.• Etablering av en kultur for læring eller et

fellesskap som støtter læring.

Samlet uttrykker dette at det skal være et asymmetrisk forhold mellom elev og lærer

Thomas Nordahl

Dimensjoner i lærerrollen

Kontroll

Autoritær Autoritativ

Varme

Forsømmende Ettergivende





Etablering av relasjoner til elevene

• Læreren har hovedansvar for relasjoner til elevene. Det asymmetriske forholdet

• Det grunnleggende spørsmålet alle stiller seg i møte med en annen er: Liker du meg?

• Etablering av relasjoner handler blant annet om små kommentarer og opplevelse av å bli sett. Man kommer langt med vanlig folkeskikk.

• Relasjonen er avhengig av at elevene opplever anerkjennelse fra læreren.

• En god relasjon legger grunnlaget for å være relevant for elevene.


Dagbladet i dag:30 000 elever mobbes av læreren!Erling Roland ved Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger. Han tror det er vanskelig å måle nøyaktig hvor mange elever som utsettes for mobbing av lærerne sine, og advarer mot å stole blindt på mobbetallene.

- Lærerne må stille krav til elevene sine, og dette kan bli oppfattet ulikt. I noen tilfeller kan det nok hende at læreren er saklig nok, mens eleven opplever dette som mobbing, sier Roland.

Likevel er det helt opplagt at en del elever reelt sett blir trakassert av læreren sin, påpeker forskeren.


Aktørperspektivet

• Barn, unge og voksne er handlende og villende individer som ønsker å skape mening i sin tilværelse.

• Vi danner oss subjektive virkelighetsoppfatninger og meninger på bakgrunn av det som eksisterer og foregår omkring oss.

• Virkelighetsoppfatningene er subjektive og riktige for hver enkelt

• Disse virkelighetsoppfatningene danner ofte grunnlaget for de handlinger vi ”velger”.

• Intensjonale handlinger blir valgt for å realisere noe i framtid. Handlingen skjer fordi den skulle skje.

Fagorientering og elevsentrering

Fagorientering

Faglig autoritær Faglig autoritet

Elevsentrering

Maktesløs Symmetrisk forhold


Prinsippet pacing & leading

• Pacing: Anerkjennende kommunikasjon. Søke elevens oppfatning Sortere på jeg og du, unngå benektelser. Asymmetrisk relasjon mellom lærere og elever.

• Leading: Gi kongruente tilbakemeldinger Veilede og utfordre Stille forventninger og krav Redusere kompleksitet Sjekke ut felles forståelse

Tiltakspyramide

Konsekvenser

Non-verbale signal og

varsel om konsekvenser

Veiledning og oppmuntring

Ros og anerkjennelse

Utvikling av egen klasseledelse i et skoleomfattende utviklingsarbeid.


2828


Fire grunnleggende premisser for skoleutvikling (Timperley 2008):• God undervisningspraksis har en utjevnende

effekt i forhold til faktorer som sosioøkonomi, hjemmeforhold og samfunnsmessige forhold.

• Undervisning er en kompleks aktivitet. Refleksjon framfor instrumentalisme

• Utvikling av profesjonell praksis er sterkt influert av den kontekst læreren praktiserer i. Læring bør involvere hele organisasjonen

• Det er viktig å bygge på betingelser som fremmer lærernes læring.

Blended learning

- Forelesninger- E-læring med tilbakemelding fra veileder- Arbeid i grupper (refleksjon og diskusjon)- Vurdering av egen praksis- Utvikling av egen praksis- Observasjon- Veiledning- Analyse av kartleggingsresultater- Nettressurs

Ælt detta i vanli ærbesti!


Forståelse av kompetansebehov

• Reduksjon av kompetansebehov handler om to grunnleggende forhold: Aktivere kompetanse som du har, men ikke bruker eller

ikke bruker nok Tilegnelse av ny kompetanse

• Den mest vesentlige kompetansen hos lærere er ikke kunnskap, men ferdighet.

• Se på dine egen ferdigheter eller la andre observere deg. Bruk kolleger og PPT til å gi deg tilbakemeldinger.


The Skill-Model (H.Dreyfus)

Nybegynner

Avansert begynner

Kompetent

Dyktig

Ekspert

Sterkt regelstyrt

Handler intuitivtTenker ikke på regler

Utfordring: For å bli en bedre ekspert, må eksperten innarbeide ferdigheter fra nybegynnerstadiet

Prosjektplan høsten 2012Tidspunkt

Utviklingsprosjekt Tidspunkt

Forskningsprosjekt

Aug –Okt

LærereE-læringModul 1: Støttende relasjoner

Moduloppgaven besvares og sendes pr e-post til lærergruppens veileder for tilbakemelding

Aug - sep

EgenvurderingsSkjemaGjennomføres elektronisk

Aug – Des

SkoleledereE-læringModul 1: Innovasjonsprosessen i et utviklingsarbeid

Moduloppgaven besvares og sendes pr e-post til nettverksgruppens veileder for tilbakemelding

24.09.12

Felles fagdag for lærere og skoleledere

Okt –Des

LærereUtvikling av egen praksis Lærerne observerer hverandre Veiledningsbesøk

Okt –nov

SpørreundersøkelseGjennomføres elektronisk3 spørreskjemaer:EleverKontaktlærereAlle lærere

www.sepu.no

Prosjektplan våren 2013Tidspunkt


Forskningsprosjekt

Jan –Feb

LærereE-læringModul 2: Støttende relasjoner Moduloppgaven besvares og sendes pr e-post til lærergruppens veileder for tilbakemelding

Jan - feb

EgenvurderingsSkjema

ObservasjonIntervju

Jan - mai

SkoleledereE-læringModul 2: Bruk av resultatene fra kartleggingsundersøkelsen Moduloppgaven besvares og sendes pr e-post til nettverksgruppens veileder for tilbakemelding

28.01.12 Felles fagdag for lærere og skoleledere

Mars -mai

Utvikling av egen praksis

Lærerne observerer hverandre

Mars - mai


ObservasjonIntervju

www.sepu.no

Prosjektplan høsten 2013Tidspunkt


Forskningsprosjekt

Aug –Okt

LærereE-læringModul 3: Forventninger

Moduloppgaven besvares og sendes pr e-post til lærergruppens veileder for tilbakemelding

Aug - sep

EgenvurderingsSkjemaGjennomføres elektronisk

Aug – Des

SkoleledereE-læring

Moduloppgaven besvares og sendes pr e-post til gruppens veileder for tilbakemelding Felles fagdag for lærere og skoleledere

Okt –Des

LærereUtvikling av egen praksis Lærerne observerer hverandre Veiledningsbesøk

Okt –nov

SpørreundersøkelseGjennomføres elektronisk3 spørreskjemaer:EleverKontaktlærereAlle lærere

www.sepu.no

Prosjektplan våren 2014Tidspunkt


Forskningsprosjekt

Jan –Feb

LærereE-læringModul 4: Struktur i undervisningen Moduloppgaven besvares og sendes pr e-post til gruppens veileder for tilbakemelding

Jan - feb


Jan - mai

SkoleledereE-læring Moduloppgaven besvares og sendes pr e-post til gruppens veileder for tilbakemelding

Felles fagdag for lærere og skoleledere

Mars -mai

Utvikling av egen praksis Lærerne velger ut noen områder de ønsker å forbedre og videreutvikle knyttet til temaet: Struktur Lærerne observerer hverandre

Mars - mai


www.sepu.no

Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om

du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er:

Hvilken type leder vil du være og hvilken forskjell vil du gjøre?

(Dufour & Marzano 2011, s. 208)


Thomas Nordahl

Referanser• Dufour, R. & Marzano, R. J. (2011): Learning of Leaders.

Bloomington: Solution Tree Press.• Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-

analyses relating to achievement. New York: Routledge.• Klette, K. (2008): Når eleven får ansvar for egen ulykke. I: Bedre

skole 1/2008• Marzano, R. J. (2009): Setting the record straight on ”High Yield”

strategies. I: Kappan September s. 30 – 37.• Nordahl, T. (2012): Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal

forlag• Nordahl, T. (2010 ): Eleven som aktør. Fokus på elevens læring og

handlinger i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.• Qvortrup, L. (2009): Læreren må bli best i det han skal være best

i. I: Bedre skole 3/2009 s. 76 – 82.

Thomas Nordahl

Documents

Haugalandsløftet FoU Relasjonsbasert klasseledelse