Grunnleggende ferdighet i lesing

1

Om grunnleggende ferdigheter

•  ”de grunnleggende ferdighetene er selve kjernen i Kunnskapsløftet … disse ferdighetene er den basis hver og en av oss må ha for å kunne delta aktivt i et demokratisk samfunn og for å kunne lykkes i skole, arbeid og fritid”

(Djupedal)

•  OECD: Vi trenger en ny utdanningspolitikk ”Utvikle de kjernekompetanser som en trenger for å kunne leve et vellykket liv i et samfunn som fungerer godt” (DeSeCo, Rychen og Salganik, 2003)

•  Kjernekompetanser: ikke noe man har, men noe man tilegner seg 2

Kunnskapsløftet - en literacyreform

”…det å forstå, lære og utøve et fag ikke kan ses uavhengig av det å skape mening med språket og andre meningsskapende eller semiotiske ressurser i faget…

(Berge, 2005;163)

3

Reading literacy

… the ability to understand and use those written language forms required by society and/or valued by the individual. Young readers can construct meaning from a variety of texts. They read to learn, to participate in communities of readers in school and everyday life, and for enjoyment.

PIRLS 2006

4

Lesing i alle fag •  Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige

begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon[…]

•  Å kunne lese i RLE innebærer å oppleve og forstå tekster.

Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke og søke, forholde seg kritisk og analytisk til fortellinger og fagstoff […]

•  Å kunne lese i samfunnsfag handler om å utforske, tolke og reflektere over faglege tekstar… med kritisk kildevurdering (…)

5

6

gjøre antakelser

fortelle

forklare

beskrive

stille spørsmål

utforske

presentere

formidle

uttrykke

samtale om

rapportere

argumentere

sammen-ligne reflektere

7

Lesing er…

å lese med forståelse og bruke denne

kunnskapen i egen lesing og læring

å kunne kode om

å utvikle språklige ferdigheter

å skape engasjement og ambisjoner

Lesing er…

Hva må elevene lære?

Hvordan skal jeg undervise?

8

Hva kjennetegner pedagogisk profesjonalitet?

• Didaktisk refleksjon Lærerens evne til å undervise, viser seg i hans evne til refleksjon

Dette forutsetter: Åpenhet Vilje til kommunikasjon

Vilje til endring 9

Å skape kultur for lesing •  Lærerengasjement

Lærer som deltaker/ modelleserleser

•  Elevambisjoner Hvorfor lese – hvordan lese - lese og forstå?

•  Tekster til og for alle ”Et vell” av tekster

Tilgang til tekster

•  Klasserommet som lesearena Veiledet lesing – frilesing

•  Kommunikasjonsformer i klasserommet IRE-samtalen /læresamtale, prosess-produkt

•  Skrivepraksiser Prosess -produkt

10

Hva bør læreren gjøre?

Ha kunnskap om •  lesing •  faget •  undervisning •  elevene

11

Aspekter (lag) i leseforståelse (jf rammeverk fra PIRLS og PISA)

•  Finne informasjon fra tekst

•  Kombinere, tolke og reflektere over informasjon

•  Reflektere selvstendig

omkring tekstens form og innhold

12

En prosessorientert forståelsesopplæring

•  Forståelsen er ikke et sluttprodukt, men en prosess som foregår og utvikles kontinuerlig når det leses

•  Hva skal elevene forstå noe om? Faget – litteraturen Innholdet i teksten Egen lese- og læreprosess

13

Lesesituasjoner

•  Nye måter å lese, arbeide og bruke tekster

på i klasserommet •  Iscenesette lesesituasjoner som gjør det

mulig å utvikle ulike leseferdigheter hos elevene. (Leselos, Lesing er…)

14

strukturerer, stiller spørsmål, gjengir, gjenskaper, vurderer)

vet hvorfor, orienterer seg i tekst, velger lesemåte, velger fortåelsesstrategi, vurderer

måloppnåelse

synliggjør egne forkunnskaper, bruker dem aktivt som støtte under lesing, vurderer/justerer egne antagelser

ser etter ukjente ord, lærer/bruker dem

bokstav, bokstavsekvenser, ord, tegn, avsnitt, sjanger …

reflekterer over egen forståelse, reflektere over egne strategivalg

Før Under

Etter

15

Før du leser er det lurt å… Mens du leser er det lurt å… Etter at du har lest er det lurt å… Se plakater på s. 40, 43, 45

Lesing er… å skape engasjement og ambisjoner å utvikle språklige ferdigheter å kunne koda om å lese med forståelse og bruke denne kunnskapen i egen lesing og læring

Målretting Førforståelse Koding Ordforråd Leseforståelse Metakognisjon 16

17

Gode lesere

•  er trygge på egne ferdigheter •  er målrettede og oppgavebevisste •  kan trekke linjer mellom egne

erfaringer/kunnskap og teksten og utnytte disse før, under og etter lesing

•  er aktive og selvstendige –  leser, lytter, snakker, skriver, tenker

•  er reflekterte og kritiske •  kan kontrollere egen forståelse og

vurdere eget arbeid (er metakognitive)

(Afflerbach & Pressley, 1995)

18

Lesing er…

å skape engasjement og ambisjoner

19

Lesing er…

å skape engasjement og ambisjoner

INDRE motivasjon YTRE motivasjon

Motivasjonsfaktorer (Guthrie, 2009)

•  Relevans •  Valg

•  Suksess •  Samarbeid

•  Tema

I`m gonna nail it 20

Lesestrategier

•  lesestrategier er tilsiktede målrettede forsøk på å kontrollere og modifisere egen innsats med å avkode tekst effektivt, forstå ord og konstruere mening fra tekst (Afflerbach, Pearson & Paris, 2008)

•  strategibegrepet handler om målretting, bevissthet og refleksjon, eksempelvis må et tankekart må være knyttet opp mot dette for å være en strategisk handling. Hvis ikke, er det bare en aktivitet eller en handling 21

strukturerer, stiller spørsmål, gjengir, gjenskaper, vurderer)

vet hvorfor, orienterer seg i tekst, velger lesemåte, velger fortåelsesstrategi, vurderer

måloppnåelse

synliggjør egne forkunnskaper, bruker dem aktivt som støtte under lesing, vurderer/justerer egne antagelser

ser etter ukjente ord, lærer/bruker dem

bokstav, bokstavsekvenser, ord, tegn, avsnitt, sjanger …

reflekterer over egen forståelse, reflektere over egne strategivalg

Før Under

Etter

22

Learning by doing, interaction and reflection. Dewey, 1918

23

24 24

25

KONTROLL

Metakognisjon

REGULERING

26

27

Utrykker formålet med lesingen (eksempler på læringsmål)

•  kunne faglige nøkkelbegreper i teksten. Disse skal elevene kunne lese, skri ve og forklare eller bruke i faglige samtaler.

•  kunne minst ti nye ord. Disse skal elevene kunne lese, skrive og forklare eller bruke i faglige samtaler.

•  skrive faktasetninger fra teksten (antallet avhenger av tekstmengde)

•  lage spørsmål (med eller uten svar) fra teksten (ved hjelp av spørreord, tekst- eller tankespørsmål osv, antallet avhenger av tekstmengden.)

•  gjengi eller gjenskape innholdet

•  gjenskape innholdet

•  gjøre rede for personer eller handlinger i teksten

•  trekke paralleller mellom innholdet i teksten og eget liv

•  vurdere tekstens innhold og form 27

28

Utrykker formålet med lesingen (eksempler på læringsmål)

•  velge lesestrategi, etter beskjed fra lærer, i samarbeid med lærer eller på selvstendig grunnlag. For at eleven skal kunne klare dette selv, må han ha lært å arbeide med ulike strategier.

•  elevene velger ulike lesestrategier når de skal arbeide med teksten og reflekterer over arbeid og utbytte

•  skal kunne forklare og reflektere over valgt arbeidsmåte

28

29

Utrykker formålet med lesingen (eksempler på læringsmål)

•  Hva slags læringsmål har jeg satt meg? •  Hvordan fungerte de? •  Hva er synes jeg er vanskelig med å lage læringsmål? •  Læringsmål på enkeltdeler og læringsmål på sammenhenger i teksten –

hva er forskjellen? •  Faktasetninger som læringsmål fordeler og ulemper? •  Nøkkelbegreper som læringsmål – fordeler og ulemper? •  Nye læringsmål underveis – hvorfor – hvorfor gjøre rede for personer eller

handlinger i teksten •  Hvordan kan jeg lage læringsmål som trekke paralleller mellom innholdet i

teksten, egne erfaringer og tidligere kunnskap?

•  Lære en ny lesemåte (skumlesing, nærlesing etc…) Hvordan fungerte det? •  Læringsutbyttet mitt ved samtale- og/eller skrivestrategi, forklar hvorfor?

29

30

Velger lesemåter ut fra formålet •  skumlesing/skimming •  letelesing •  nærlesing •  opplevelseslesing •  lineær lesing •  ikke-lineært •  stille for oss selv •  korlesing •  høyt (alene eller i gruppe)

Endrer lesemåter ved behov

Lise Helgevold og Liv Engen, Lesesenteret 2010

30

31

Velger lesemåter ut fra formålet

•  skumlesing/skimming •  letelesing •  nærlesing •  opplevelseslesing •  lineær lesing •  ikke-lineært •  stille for oss selv •  korlesing •  høyt (alene eller i gruppe)

Er denne lesemåten mest effektiv i forhold til læringsmålene våre?

Hva er forskjellen på å letelese og å nærlese?

Fortell hverandre hvordan dere leser slike tekstsider som dette. Hvordan synes du bildene og margtekstene støtter opp om innholdet?

Hadde dette vært best å skimmet raskt gjennom teksten først, da ville vi kanskje oppdaget at den …..

Endrer lesemåter ved behov Lise Helgevold og Liv Engen,

Lesesenteret 2010 31

32

Å lese (og skrive) forutsetter kodingsferdigheter på ulike nivå …

•  Bokstaver •  Stavelser

•  Konsonantforbindelser •  Ikke lydrette ord

•  Meningsbærende enheter •  Leddsetninger

•  Setninger •  Avsnitt •  Kapitler

•  Hele tekster •  Sjangrer

33

Automatisert avkoding •  Det holder ikke at avkodingen skjer raskt

og sikkert. •  Automatisering innebærer at avkodingen

skjer: – uten at den tapper oppmerksomhet – at den er obligatorisk – uten at man kan ”gå inn” og legge merke

til hvordan man gjør det.

34

35 35

10. årstrinn: Orientere seg i store

tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinerer og

vurdere relevant informasjon i arbeid

med faget

7. årstrinn: Lese et bredt

utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangre på

bokmål og nynorsk, og

reflektere over innhold og form i

teksten

4. årstrinn: Lese enkle tekster på bokmål og

nynorsk med sammenheng og forståelse

2. årstrinn:

Lese enkle tekster med sammenheng

og forståelse på skjem og papir

Økende krav til tekst – slik det framgår av

læreplanes kompetansemål i norsk

36 36

Tiltak knyttet til kodingsområdet: aktuelle i alle fag

•  Trygge ferdigheter på bokstav-, bokstavsekvens- og ordnivå

•  Leser med flyt

•  Leser i samsvar med særtrekk i ulike sjangrer

•  Trekk fram nye fagspesifikke ord og uttrykk, kommenter uttale, skrivemåte og betydning

•  Demonstrer hensiktsmessige kodingsstrategier: •  Stavelsesdeling: haug-leg-ge •  Morfemdeling: haug – legge viking tokt •  Bokstavsekvenser: kj, tj, rj …

•  Skann teksten på jakt etter høyfrekvente ord •  Høytlesing – også av fagtekster

•  Diskusjon over ulike tekster

37

…leseflyt… Running record – en rask måte å skaffe seg

informasjon om elevenes kodingsferdigheter

•  leser sammenhengende •  i forhold til tegnsetting og innhold •  raskt •  automatisk •  uanstrengt •  med intonasjon

38

39

Sjangrer…

Hva slags sjangrer er det elevene skal lære å lese….

Hva har sjanger å si for selve lesingen…

40

41

Språklig læring er faglig læring

fokus på ord og

ordforråd

41

42

Når mange ord er ukjente …

…blir det vanskelig å lese og skrive med flyt …kan det skape vansker både mht leseforståelse og tekstproduksjon

–  nyanser forsvinner –  å lese mellom linjene blir ikke så lett –  å få fram eget budskap kan bli vanskelig

42

43

Alle lærer skal være leselærere. Det innebærer bl.a. at de har ansvar

for …

•  å gjøre elevene fortrolig med fagspesifikke ord og uttrykk (”nøkkelbegreper”)

•  å lære elevene å bruke språket til faglig oppsummering, resonnering og argumentasjon

43

•  klare mål –  når vi er ferdige med dette temaet skal

dere ha …. nye ord i deres egen ordliste •  lære og ta i bruk ulike metoder/

strukturer for å jobbe med nye ord

Aktivt arbeid: å lære nye ord …

44

45 45

46 46

47

ORDLISTE Disse ordene/begrepene skal du lære deg. Du skal vite hvordan de skrives og hva de betyr. Velg ordstrategi. Du skal også bruke dem når du arbeider med dette emnet, når du snakker og skriver.

•  periode •  høvding •  maktkamp •  ting - lagting •  vikingtokt •  hauglegge •  viking •  kristning •  vikingtiden •  kongesønn •  kongsemne •  slag •  hird •  berserk •  blot •  kristen tro •  hedensk tro

Ord jeg finner selv •  •  •  •  •  •  • 

ORDFORRÅD

Metakognitive ferdigheter Forstår jeg innholdet? Hvordan lærer jeg meg nye ord? Hvordan klarer jeg å bruke nye ord når jeg snakker og skriver? Hva er lett – hva er vanskelig? 48

- leser jeg setningen om igjen

- leser jeg videre for å se om ordet er forklart - slår jeg opp i ordboka - spør jeg en medelev om hjelp - spør jeg læreren om hjelp - når jeg vet hva ordet betyr lager jeg et begrepskart til ordet - til slutt skriver jeg ordet i ordlisten min

Kontrollstrategier på ordnivå: Når jeg kommer til et ord jeg ikke kan

49

  Nye ord

Betydning …

Motsetning Ordene brukt i en setning/ en tegning

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

50

51

Ord 3 f

•  Forventning –  Tenk på

sammenhengen –  Hva tror dere ordet

betyr?

•  Form –  Skrivemåte og uttale –  Bokstavsekvenser –  Stavelser –  Morfemer –  ”Ord i ord” –  Les, si, skriv, sjekk

deg selv

•  Forklaring –  Hva sier ordlista? –  Andre ord som betyr

det samme –  Finn motsetninger –  Bruk ordet

•  I setninger •  I spørsmål •  I tegning

–  Før ordet inn i ordliste

52

53

  Spesielle ord

Betydning …

Ordene får meg til å tenke

på…

Ordene brukt i en setning/ en tegning

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

53

Aktivt arbeid: bearbeide, strukturere, spørre…..

54

I møtet med en ny tekst/tema er det lurt å vurdere …

•  om og i hvilke grad nye ord/begreper bør presenteres for elevene – kanskje fordi … –  de er ukjente (nye fagord) –  de er dårlig forklart i teksten –  de kan ha flere betydninger

•  hvordan en vil arbeide for å gjøre elevene kjent med nye ord/begreper – skal de … –  skrive dem –  la dem fylle ut tankekart, kolonnenotat –  tegne dem –  snakke om dem og leike seg med dem

54

… noe må ut ….

Mitt forslag: Hva med å ta bort de tekstene elevene leser hvor innholdet ikke er hovedsaken, men oppgavene?

Hva med grammatikkoppgaver?...

55