lesesenteret.no

02.12.14

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag SERVICE OG SAMFERDSEL FYR-skolering 3 * Oslo høsten 2014

2

Plan for økta

§  Utfordringer i skolen og på yrkesfaglige studieretninger

§  Literacy/litteracies: tilgangskompetanse

§  Grunnleggende ferdigheter i yrkesfag

§  Om lesing

§  Eksempel fra lesing/orientering i lovtekst

§  Litt om bruk av strategier

§  Arbeid med tekst fra faget

3

Utfordringer i skolen i dag ”En av tre ungdommer dropper ut før de har fullført videregående skole. Mange av dem vil slite resten av livet med å finne sin plass i arbeidslivet.”

Aftenposten feb. 2014

4

Slik yrkesfaglæreren ser det

§  ”Elevene begynner i videregående opplæring med for svake grunnleggende kunnskaper og ferdigheter”

§  ”De er i realiteten ikke motivert for å legge ned den nødvendige arbeidsinnsatsen som er nødvendig for å kunne gjennomføre videregående opplæring”

§  Rapport 1 2009: Frafall i fagopplæringen slik yrkesfaglæreren ser det. Utdanningsforbundet.

Hvilke utfordringer har Service og samferdsel på din skole? Samtal med

sidemannen.

5

Service og samferdsel

§  relativt bredt utdanningsprogram §  dekker store deler av den private servicesektoren, inklusive

transportelever innenfor utdanningsprogrammet §  elever på service og samferdsel velger ikke primært

utdanningsprogrammet for å bli fagarbeidere, men sikter seg inn mot et bredt sett av stillinger innenfor tjenesteytende næringer

§  har ikke totalt sett en like klar yrkesmessig kobling mot en spesifikk bransje som en del andre yrkesfaglige utdanninger

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-20-20122013/4.html?id=717348 (18)

6

OECD og Norge - flere utfordringer •  Kravene til å beherske lesing og skriving er betydelig skjerpet på en

generasjon – mange har for svake leseferdigheter

•  Raske teknologiske endringer i arbeidslivet - bedriftene får ikke kompetente søkere

•  Mange faller ut av arbeidsmarkedet – lave fødselstall, eldrebølge

•  Skills Strategy for Norway: Challenges and Possibilities (12) 2014:

•  Anbefaling: Styrke grunnleggende ferdigheter som lesing og skriving

7

Literacy og literacies

”Skoleliteracy” er ikke bedre enn ”praksisliteracy”, den er noe annet.

”Skriftkyndighet,” ”lesekyndighet,” ”litterasitet,” ”tilgangskompetanse”. Flertall: Literacies. Vi har alle ulike typer literacies, vi må alle forholde oss til ulike sosiale omgangsformer knyttet til tekstbruk som krever ulikt av oss.

8

Fokus på lesing og skriving i programfag

§  elevens mestring i skolehverdagen nå §  elevens mestring i praksis i bedrift §  elevens læring i livslangt perspektiv; kompetanse, yrkene endrer seg.

§  Skolen må henge med i disse endringene og sørge for at elevene mestrer utfordringer de får i et livslangt perspektiv.

= Grlf og fagkompetanse gir elevene endringsskompetanse!

9

Eksempler på litteracies – en privat og en ”skolsk”

§  Gjentaking og kontrast er svært viktige formelement i diktet. Kontrastane skildrar omgivnaden på ein særskilt måte, noe som gjev diktet det dystre uttrykket. ”De gråblå skyer samler seg. Solen ble borte.” Vidare er diktet skrive med lyrisk syntaks. Det er skrive med ufullstendige setningar som gjev diktet eit krampaktig uttrykk. Forfattaren er fortvila og er ikkje komfortabel med den framandkjensla han har. Diktet si form er på mange måtar forma på same måte som kjenslene til forfattaren er. Det er konkret noen stader, medan andre stader er han søkande, forvirra og ufullstendig. Igjen eit teikn på framandgjering. ”Jeg ser på de fjerne kirketårn. Dette er altså jorden.”

February 27 Why in all this anger do you fill me up with love Eee!!!nytt ord, eee!! J tror eg har fonne opp ein nye smell. Il wino smello. J så sånn e d. J And dont hate it…! d va forøvvrig åg min aller siste grunnskolekariærevinterferie forrige uga. and i definitely dont hate that!!! D e faktisk verdt ein WOOT WOO eg bare merke at dagane lire av sg nå, å freedom nerme sg me stormskritt, eg har tilåme bestemt mg for ka eg vil bli å ka eg ska søga J (nesten) JAAAAH!!!

10

Hva menes med grunnleggende ferdigheter?

Ferdigheter som ikke tilhører et bestemt fag, men alle fag.

Ordet ”grunnleggende” er ikke det samme som ”enkel” eller ”begynner-”.

Er en forutsetning for å utvikle faglighet.

PROGRAMFAG

Fagspesifikke ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Lesing, skriving, regning, muntlighet,

digitale ferdigheter

11

Lesing i yrkesfaget er noe annet enn lesing i norskfaget

SERVICE OG SAMFERDSEL Å kunne lese i service og samferdsel innebærer å samle inn og forstå informasjon som grunnlag for god kommunikasjon mellom kunde og selger, og å orientere seg i faglitteratur som grunnlag for problemløsning og utvikling. Å kunne uttrykke seg muntlig i service og samferdsel innebærer å utvikle evne til kommunikasjon og presentasjon, som grunnlag for service og etablering av gode relasjoner mellom kunde og selger. Å kunne uttrykke seg skriftlig i service og samferdsel innebærer utforming av materiell for å nå ut til virksomhetenes kunder og leverandører, å svare på henvendelser, å utarbeide skriftlige planer og strategier, og å dokumentere arbeidsprosesser som ledd i virksomheters kvalitetssikrings- og utviklingsarbeid.

NORSK Å kunne lese i norsk er å skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg sjangere. Det innebærer å engasjere seg i tekster og få innsikt i andre menneskers tanker, opplevelser og skaperkraft. Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper.

12

”Mester – lærling” også i lesing og skriving?

•  Fagspesifikke ferdigheter èmester – lærling

•  Grunnleggende ferdigheter èmester – lærling?

Det er programfaglæreren som KAN disse tekstene!

13

Velg et av yrkene Service og samferdsel utdanner til. Finn frem til eksempler på ulike tekster i yrket som skal:

•  orientere •  dokumentere •  løse problemer •  videreformidle informasjon •  kommunisere med eksterne brukere

14

Tekster fra praksis?

15

Hva kjennetegner tekstene?

§ Andre teksttyper enn i f. eks norskfaget § Bygger på fagets egenart § Krever faglærers kompetanse § Mange ulike tekster § Krevende tekster § Sammensatte tekster

16

Lesing i yrkesfaget er noe annet enn lesing i norskfaget

SERVICE OG SAMFERDSEL Å kunne lese i service og samferdsel innebærer å samle inn og forstå informasjon som grunnlag for god kommunikasjon mellom kunde og selger, og å orientere seg i faglitteratur som grunnlag for problemløsning og utvikling. Å kunne uttrykke seg muntlig i service og samferdsel innebærer å utvikle evne til kommunikasjon og presentasjon, som grunnlag for service og etablering av gode relasjoner mellom kunde og selger. Å kunne uttrykke seg skriftlig i service og samferdsel innebærer utforming av materiell for å nå ut til virksomhetenes kunder og leverandører, å svare på henvendelser, å utarbeide skriftlige planer og strategier, og å dokumentere arbeidsprosesser som ledd i virksomheters kvalitetssikrings- og utviklingsarbeid.

NORSK Å kunne lese i norsk er å skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg sjangere. Det innebærer å engasjere seg i tekster og få innsikt i andre menneskers tanker, opplevelser og skaperkraft. Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper.

17

Butikkmedarbeider

Av og til vil butikkmedarbeideren lese informasjon fra ledelsen om planer og kampanjer lese og kontrollere rekvisisjoner lese rutiner og regler for håndtering av avvik lese informasjon om HMS

Hver dag vil butikkmedarbeideren lese og kontrollere merking av hyller lese produktinformasjon på varer lese og kontrollere legitimasjon og rabattkort lese dokumenter og pakksedler ved mottak av varer   Regelmessig vil butikkmedarbeideren lese varebestillinger fra kunder sjekke varedeklarasjoner, bruksanvisninger og garantier lese og forstå tilbud og informasjon om varer fra ulike leverandører sjekke leveringstider -og lagerbeholdning på varer lese reklamemateriell og oppslag i butikken lese skiftplaner

18

Langtransportsjåfør

Av og til vil langtransportarbeideren lese informasjon og skjemaer knyttet til eget arbeidsforhold lese opplæringsmateriell og tester lese HMS-informasjon lese rutiner og instruksjoner for å håndtere avvik

Hver dag vil langtransportarbeideren lese korte instruksjoner og skilt lese og kontrollere at kolli er riktig merket lese ulike typer kart lese og kontrollere sendingsdokumentasjon lese beskjeder   Regelmessig vil langtransportarbeideren lese detaljerte instruksjoner lese rutiner og informasjon knyttet til håndtering av ulike varer

19

HVA ER DET Å KUNNE LESE?

Lesing er å skape mening fra tekst. Tekster inkluderer alt som kan leses i ulike medier, ikke bare ord, men også illustrasjoner, symboler eller andre uttrykksmåter. Kunnskap om hva som kjennetegner ulike teksttyper og deres funksjon, er en viktig del av lesingen.

§  finne informasjon §  tolke og sammenholde informasjon §  reflektere og vurdere informasjon

Å kunne lese i service og samferdsel innebærer å samle inn og forstå informasjon som grunnlag for god kommunikasjon mellom kunde og selger, og å orientere seg i faglitteratur som grunnlag for problemløsning og utvikling.

20

Tekst fra Lovdata

Av og til vil butikkmedarbeideren: lese informasjon om HMS Av og til vil langtransportsjåføren: lese HMS-informasjon lese rutiner og instruksjoner for å håndtere avvik Diskuter med sidemannen: Hvorfor leser vi en slik tekst i klasserommet? Når blir den viktig for eleven? Hvordan vil du lese/jobbe med en slik tekst? Hva er det viktigste du vil elevene skal få med seg fra teksten?

21

Undervisningsfilm – anleggsmaskinførerne

Vi arbeider med tekst for å øve elevene:

§  til å orientere seg i en tekst §  i å lære å søkelese §  til å finne relevant stoff/

informasjon §  i hvordan de skal lese for å forstå

ulike teksttyper

22

Øksnevad vgs, Klepp

23

Grlf i programområdet anleggsteknikk

§  Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i programområdet for anleggsteknikk innebærer å kommunisere med ulike samarbeidspartnere og å diskutere og vurdere faglige løsninger og arbeidsprosesser. Det innebærer også å dokumentere arbeidsprosesser, produkter og tjenester.

§  Å kunne lese i programområdet for anleggsteknikk innebærer å finne fram til relevant informasjon i faglitteratur og aktuelle lover og forskrifter. Det innebærer også å forstå innholdet i og bruke spesifikasjoner, tegninger, produktbeskrivelser og arbeidsbeskrivelser.

§  Å kunne regne i programområdet for anleggsteknikk …

§  Å kunne bruke digitale verktøy ….

http://www.udir.no/kl06/ANL2-01/Hele/Grunnleggende_ferdigheter/

Formål for faget knyttet til kompetansemål i felles

programfag for Vg1 S og S:

Opplæringen i felles programfag skal bidra til utvikling av

kompetanse innen planlegging, oppfølging og kvalitetssikring av virksomheters ressursbruk og

arbeidsprosesser. Kunnskap om aktuelle regelverk og avtaler skal

være en viktig del av dette.

Kompetansemål i felles programfag Vg1 S og S:

Drift og oppfølging:

- gjøre rede for gjeldende regelverk som regulerer personvern, helse,

miljø og sikkerhet på arbeidsplassen

24

Å kunne lese...

Å kunne lese i programområdet for anleggsteknikk innebærer §  å finne fram til relevant

informasjon i faglitteratur §  å finne fram til aktuelle lover og

forskrifter §  forskrift om internkontroll

§  Elevene lærer §  strategier for å orientere seg i tekst §  strategier for å utvikle vokabular §  forskrift for internkontroll (struktur

og innhold)

Grunnleggende ferdigheter (lesing) knyttet til kompetansemål i felles

programfag i S og S.:

Å kunne lese i service og samferdsel innebærer å samle inn

og forstå informasjon som grunnlag for god kommunikasjon mellom

kunde og selger, og å orientere seg i faglitteratur som grunnlag for problemløsning og utvikling.

25

Struktur: Før – under – etter lesing

26

Før lesingen

§  Sekvens 1. Læreren tar elevene med inn i problemstillingen - relevans

§  Sekvens 2. Læreren modellerer, elevene arbeider selvstendig med begreper

27

Underveis i lesingen

§  Sekvens 3. Overblikk over struktur i tekst – hvordan arbeide? §  Læreren leder arbeidet

§  Sekvens 4. Nærme seg innholdet og forstå §  Læreren modellerer og etter hvert

arbeider elevene selvstendig under veiledning

28

Etter lesingen

§  Sekvens 5. Bearbeide tenkespørsmålene §  Gule lapper med svar på

tenkespørsmålene §  Lag et tankekart med

INTERNKONTROLL i sentrum med utgangspunkt i svarene på 4 og 5.

§  Trekolonnenotat fra sekvens 2 gjøres ferdig og leveres

§  Sekvens 6. Elevene skal bruke kunnskapen om internkontroll knyttet til et case

https://www.youtube.com/watch?v=n5WONJva1pQ

29

30

Læringsstrategier - heftet

”Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er

strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte

kompetansemål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i

nye situasjoner.”

(Oppl. 1, par. 1-2 og LK06, generell del)

31

Strategikompetanse

Alle elever må kunne ta ansvar for, styre og kontrollere sin egen læring.

Endringskompetanse/tilgangskompetanse - muligheter for å ta til seg nye kunnskaper.

32

Mål, vurdering og undervisning er tre sider av samme sak

FØR UNDER ETTER Baklengs planlegging

33

Arbeid med strategier – mester-lærling

Fase 1 Introduksjon og modellering

Fase 2 Aktiv bruk i fellesskap med lærer

34

- overgang til selvstendig arbeid

Fase 3 Selvstendig bruk

Fase 4 Vurdering av prosess og læringsutbytte

35

Fagteksten - førlesingsstrategier Hvordan kan du aktivere eller skape bakgrunnskunnskap? Hvordan engasjere elevene inn i teksten? Diskuter med sidemannen og bestem et eller to forslag.

Tre muntlige førstrategier: §  Ta et raskt overblikk over teksten og oppsummer med egne ord hva du tror denne

teksten handler om. Se også på bildene og rubrikkene. Hvilken rolle spiller de for forståelsen?

§  Bestem hvilke kjernebegrep elevene må kunne for å mestre teksten. §  Arbeide med ord som kan være vanskelige; fagord og generelle akademiske ord.

36

Fagteksten - underveisstrategier

Hvordan kan du arbeide med lesing av teksten for å fremme forståelse? Diskuter med sidemannen og bestem et eller to forslag.

Muntlig §  Lese avsnitt og oppsummer med egne ord det viktigste og knytte praksis til det de leser

om. Bevisstgjøre elevene omkring fagspråk og måter å uttrykke seg på.

Skriftlig §  Arbeid med ord. Se eks. på s. 21 – 27 i heftet §  Lage spørsmål til teksten (vise Foss).

37

Historien om Anne – spørsmål på fire nivå

Forsøk på spørsmål på ulike nivå til side 35-36 (til Hva er en kjøpsavtale?) Niva 1: Hvem skal forbrukerlovene først og fremst beskytte? Nivå 2: Hvilke hensyn må en selger ta i en kjøpssituasjon? Nivå 3: Hva kan konsekvensene bli dersom selger ikke får fornøyde kunder? Nivå 4: Hva ville skjedd dersom vi ikke hadde lover og regler som regulerte forbrukerkjøp?

Anne har bilen i dag, for hun har det travelt. Først skal hun på arbeid, så må hun handle. Dessuten må hun hente ungene i barnehagen.   Type 1 (akkurat der) Hvem har bilen? SVAR: Anne har bilen.   Type 2 (tenk og let) Hvorfor har Anne det travelt? SVAR: Hun skal på arbeid, handle og hente ungene.   Type 3 (forfatteren og jeg) Hvor gammel er Anne? SVAR: 18-45 ÅR(?) (Svaret er basert på to opplysninger: Kjører bil og har barn i barnehage)   Type 4 (på egen hånd/ut av teksten) Hvordan påvirker vi barna når vi har det travelt?

Lag spørsmål på alle fire nivå. Ta utgangspunkt i teksten på side 336-337. Arbeid helst to og to.

38

Fagteksten - etterstrategier

Hvordan kan du arbeide med etterstrategier for å finne ut hva og hvordan elevene har forstått det de har lest? Muntlig §  Svar på spørsmålene fra underveislesingen. Del spørsmålene med medelev.

Skriftlig og muntlig: §  Lærer skriver ned nøkkelbegrep på tavla. Elevene svarer kort på disse og deler muntlig med

medelev. Svarene kan samles inn av lærer til underveisvurdering.

Skriftlig: §  Elevene får kjernebegrep og skal bruke disse til å skrive korte oppsummeringer av fagstoff.

39

”En arbetsdag i skriftsamhället” Anna-Malin Karlsson

Arbeidsdagen begynner og slutter med bruk av skrift Yrkesfaglige tekster krever en spesiell kompetanse ”Vi leser ikke så mye i mitt fag”

Elevene trenger trening i å lese tekster i sitt yrkesfag

Jovisst blir det lest, men fokus må økes i forhold til i dag.

Det er faglærer som best kjenner

tekstene i yrkesfaget

40

”Das Handwerk”