LESEPLAN Minde skole

Å mektige feer!

Gi mitt barn i faddergave ikke bare helse og

skjønnhet og rikdom og alt det der som dere

pleier å komme stikkende med.

Gi mitt barn lesehunger, det ber jeg om

med brennende hjerte!

For jeg vil så gjerne at mitt barn skal få i sin hånd

nøkkelen til eventyrlandet,

hvor man kan hente den skjønneste av alle gleder –

slik burde hver eneste mamma (og pappa) tenke!

Astrid Lindgren

29

29InnholdInnledning

Utdanningsdirektoratet – Lesing som grunnleggende ferdighet

LESELOS

Nøkkelmål

1.trinn

2.trinn

3.trinn

4.trinn

5.trinn

6.trinn

7.trinn

Leseaktivitetsplan

Leselos-oversikt

Lese- og læringsstrategier

Kartleggingsverktøy

Hjem - skolesamarbeid

Vedlegg

29

INNLEDNING

Lesing er en grunnleggende ferdighet som skal integreres i opplæringen i alle fag(K06). Forståelsen av lesing i Kunnskapsløftet er inspirert av OECDs definisjon av lesing.

«Å lese er å forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster for å kunne nå sine mål, for å utvikle sine kunnskaper og evner, og for å delta i samfunnet.» (OECD 2007)

Å lære et fag er å lære fagets språk. God leseundervisning har som mål å utvikle elevenes kompetanse i fagrelatert lesing og skriving. Utvikling av leseferdigheter krever fokus på lesing i alle fag. Alle lærere er leselærere som har ansvar for leseopplæring i sitt fag.

I Rammeverket(2012) for lesing som grunnleggende ferdighet fremheves ferdighetsområdene:

Forberede, utføre og bearbeide innebærer å ta i bruk ulike strategier for å forstå tekster av stadig større vanskegrad. Dette forutsetter avkodingsstrategier der lyder trekkes sammen til ord, ord til setninger og setninger til tekst.

Finne innebærer å finne fram til informasjon som er eksplisitt eller implisitt uttrykt itekster.

Tolke og sammenholde innebærer å kunne trekke slutninger på bakgrunn av innholdet i én eller flere tekster.

Reflektere og vurdere innebærer å forholde seg selvstendig til tekster. Dette spenner fra å kommentere innholdet i tekster med utgangspunkt i egne meninger til å forholde seg kritisk til en tekst som en helhet og begrunne egne synspunkter, analyser eller vurderinger.

http://www.udir.no/Upload/larerplaner/lareplangrupper/RAMMEVERK_grf_2012.pdf?epslanguage=no

Ferdighetsområdene fra Rammeverket er lagt inn i de ulike kompetansemålene i fagplanene i kunnskapsløftet, samt i beskrivelsen rundt lesing som grunnleggende ferdighet i faget.

Skjema på neste side viser en kortfattet oversikt over hvilke leseaktiviteter og teksttyper som trekkes frem i Kunnskapsløftet i de enkelte fag som vesentlig for lesing som grunnleggende ferdighet. (Trykk på faget om du ønsker å se Utdanningsdirektoratet sin side om grunnleggende ferdigheter i det faget.)

http://www.udir.no/Lareplaner/Grunnleggende-ferdigheter/

29FAG LESEAKTIVITET TEKSTTYPE

Norsk Få innsikt, finne informasjon, forstå, forholde seg kritisk og selvstendig til, tolke, reflektere over, vurdere

Bredt utvalg sjangre fra nåtid og fortid på skjerm og papir

Engelsk Lese med flyt og forståelse, utforske, lære av, reflektere, skaffe seg innsikt. Styrke leseferdighet generelt

Ulike typer engelskspråklige tekster av varierende lengde og kompleksitet

Naturfag Forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer, argumenter, kunne identifisere, tolke, bruke og sammenligne informasjon, kritisk vurdere troverdighet og relevans

Sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder.

Samfunnsfag Forstå, utforske, tolke, reflektere, søke målrettet etter informasjon, sammenligne informasjon fra ulike kilder, kritisk vurdere kilders relevans, troverdighet og formål

Faglige tekster, visuelle framstillinger, bilder film, tegninger, grafer, tabeller og art.

Matematikk Finne informasjon, forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer, sortere, reflektere, analysere, sammenfatte informasjon fra ulike element, vurdere form og innhold

Tekster fra dagligliv og yrkesliv, sammensatte tekster som inneholder matematiske uttrykk, grafer, diagram, tabeller, symbol, formler, logisk resonnement

RLE Oppleve og forstå. Innhente informasjon, tolke, reflektere.

Fortellinger og fagstoff (i tradisjonell og multimedial form)

Kroppsøving Hente, tolke, forstå informasjon. Vurdere.

Fagspesifikke tekster. Tolke kart og forstå symboler.

Musikk Tolke og forstå. Reflektere. Musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Lesing av tekster.

Kunst og håndverk Tolke tegn og symboler, få inspirasjon til skapende arbeid. Kommunisere, nyttiggjøre seg informasjon (vurdere kritisk).

Diagrammer og andre visuelle representasjoner (f.eks. bruksanvisninger, arkitektteninger).

Mat og helse Granske, tolke, reflektere. Vurdere kritisk

Faglige tekster (oppskrifter, bruksveiledninger, varemerking, reklame, informasjonsmateriell).

29Leseplanen ved Minde skole bygger på Læreplanen sine kompetansemål og lesing i alle fag, samt Rammeverket for lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Minde skole har valgt Leselos som felles verktøy for å støtte elevenes leseutvikling på alle trinn.

Ansvar:Leseplanen er forpliktende. Dette innebærer at alle lærere er leselærere og har ansvar for å videreutvikle elevene lesekompetanse. Leseplanen er et styringsdokument ved skolen. Med styringsdokument menes at:

Planen skal gjennomgås ved skolestart hvert år. Planen skal evalueres hver vår. Planen etterspørres i ulike samarbeidsfora ved skolen.

Leseplanen er en dynamisk plan. Brukere av planen evaluerer og vurderer behov for endringer/justeringer.

Det forutsettes at alle ved skolen setter seg inn i leseplanen, og søker å tilegne seg kompetanse på områder de føler seg usikre på. I vedlegg til planen blir bl.a. ulike metoder og strategier forklart.

LeselosLesesenteret i Stavanger utarbeidet LESELOS på bestilling fra Utdanningsdirektoratet, og ferdigstilte materialet våren 2010. LESELOS er solid forankret i K-06, leseforskning og tidligere praksis.

Hva er LESELOS? LESELOS er et arbeidsverktøy som er utarbeidet for og beregnet på å støtte elevenes leseutvikling på alle trinn og i alle fag.

LESELOS er utviklet etter ideer og prinsipper som i lang tid har vært benyttet for kvalitativ vurdering av barns språkferdigheter og språklig utvikling.

LESELOS retter oppmerksomheten mot skolebarn/elever og mot skriftspråket - spesielt lesing.

LESELOS skal veilede lærerne og hjelpe elevene mot funksjonell leseferdighet, oppmerksomheten mot skolebarn/elever og mot skriftspråket – spesielt lesing.

Målet er å:- øke elevenes læringsutbytte i alle fag gjennom økt lesekompetanse - øke lærernes kompetanse innenfor leseundervisning- øke lærernes vurderingskompetanse gjennom observasjon

29

LESELOS-draftet” Leselos-draftet” (se bildet under) retter oppmerksomheten mot 6 områder som synes å være av spesiell betydning for god leseutvikling som elevene skal lære om, veiledes rundt og lære å ta i bruk.

Målretting, førforståelse, koding , ordforråd , leseforståelse og metakognisjon.

Mer om Leselos kan leses her: http://lesesenteret.uis.no/category.php?categoryID=13575

29Nøkkelmål for lesing ved Minde skole

«Eleven skal kunne lese etter 2.trinn»

Se side 8. «Hva er å kunne lese?»

«Eleven skal kunne lese med flyt og forståelse etter 4.trinn»

Se side 8.«Hva er å lese med flyt og forståelse?»

«Eleven skal bli en strategisk leser»

Se side 8. «Hva er en strategisk leser?»

29Hva er å kunne lese?

Lesing = avkoding + forståelse

Avkoding er den tekniske delen av lesingen. Her går vi fra å lære at hver bokstav har sin lyd, og at disse lydene kan trekkes sammen til ord. Når eleven kan se på et skrevet ord og uttale hva som står skrevet, mester eleven å avkode ordet. Koden er knekket når eleven kan sette lyder sammen til ord og ord sammen til setninger.

Forståelsen er andre del i lesing. Leseforståelse er en forutsetning for at eleven skal bli en funksjonell leser. Eleven er en funksjonell leser når han/hun kan hente ut informasjon i en tekst.Vi deler leseforståelse inn i tre deler: Språklig forståelse, inferal forståelse, kritisk og kreativ lesing. (Mer rundt dette finner du i «Lese for å lære – en praksisbok i læringsstrategier.»)

Hva er å lese med flyt og forståelse?

God leseforståelse krever at ordavkodingen er automatisert og at leseren har god leseflyt. Leseflyt kan forståes som samkjøring av avkoding og forståelse. Repeter lesing er en metode som er med på å bedre elevenes leseflyt.Å lese med forståelse handler om å finne informasjon og opplysninger som er direkte uttrykt på et bestemt sted i teksten. Leseforståelse handler om at eleven skal kunne gjengi innhold, stille spørsmål til, reflektere over og kunne trekke inn tidligere kunnskap rundt en tekst. (Se veiledning til Leselos s. 51)Lesing krever egenaktivitet. Det er viktig at elevene lærer å være aktive før, under og etter lesing. Vi må lære elevene å lese strategisk. Vi vet at elever som tar i bruk ulike lesestrategier når de leser lærer mer og utnytter kunnskapen sin mer effektivt. For at eleven skal bli en funksjonell leser som forstår det de leser, er det viktig at de leser mye. Det er viktig at de blir møtt med et rikt utvalg av tekster som skal leses på ulike måter og med ulikt formål.

Hva er en strategisk leser?

Fra funksjonell leser videre til strategisk leser. For å møte utfordringer ulike tekster gir, er det viktig at elevene lærer å lese kritisk og strategisk. De trenger trening i å vurdere hvilke måte de kan bruke teksten de har foran seg. Å lese strategisk er å bruke bevisste fremgangsmåter for å oppnå bedre læringsprestasjoner. (Mer i heftet «Lesing er…» fra Lesesenteret) Prosessen frem til å kunne ta strategiske valg rundt egen læring. Lære å lære gjennom faste og støttende stillaser slik at eleven kjenner læringsmålene og lærer å kunne velge de strategier som fører han/henne mot målet. Det forutsetter at vi ved Minde skole, gjennom bruk av strategitrappen i leseplanen, gir elevene flere verktøy å velge blant. Vi jobber med å bygge opp bevissthet rundt før-, under- og etterlesing. Leseslos er et verktøy i arbeidet med å gjøre eleven til en strategisk leser. Gjennom dynamisk veiledning blir eleven gjort selvstendig i egen lese aktivitet.

29

1.trinn

Mål:

Å utvikle fonologisk lesing og få grunnleggende kjennskap til ordavkoding.

For å nå målet må eleven:

Kunne alle bokstavlydene i alfabetet. Kunne trekke sammen lyder og lydere. (Leselos s. 32) Utvikle språklig bevissthet. Lese/gjøre seg kjent med enkle tekster. Kunne gjengi muntlig en fortelling. Kjenne igjen de 25 mest høyfrekvente ord. (Se liste)

Lære enkle læringsstrategier tilknyttet leseopplæringen.

Se strategitrappen

Metode:

Språkleker Bokstavinnlæringsprogram (se vedlegg) Leselos Repetert lesing Veiledet lesing Høytlesning Tilpasset leselekser Arbeide med spill og konkreter Lesestimuleringstiltak. Se Leseaktivitetsplan. Eksplisitt opplæring i lesestrategier.

Vurdering og kartlegging:

Elevene testes to ganger i året i bokstavkunnskap – høst og vår. Kommunal kartleggingsprøve på vår. Leselos områdene i oversiktstrappen observeres og vurderes på trinnteam –

høst/vår. Ledelsen og trinnteam – gjennomgår alle elevenes lesekompetanse. (vår) Lundberg og Herrlin sin kartleggingsprøve to ganger - høst/vår.

2.trinn

29Mål:

Å kunne lese enkle tekster med sammenheng og forståelse.

For å nå målet må eleven:

Utvikle språklig bevissthet. Kunne gjengi tekst. (Leselos s.58) Uttrykke formålet med lesingen. (Leselos s.16/17) Ha automatisert 50 av de 100 mest høyfrekvente ord. (Se liste) Kunne bruke egne kunnskaper og erfaringer for å kunne forstå og kommentere

innholdet i leste tekster. (Leselos s. Ta i bruk strategier for å lære nye ord. (Leselos s. 47/48)

Lære enkle læringsstrategier tilknyttet leseopplæringen.

Se strategitrappen

Metode:

Språkleker Leselos Før-, under- og etterlesing Veiledet lesing Repetert lesing Høytlesning Tilpasset leselekser Arbeide med spill og konkreter Lesestimuleringstiltak. Se Leseaktivitetsplan. Eksplisitt opplæring i lesestrategier.

Vurdering og kartlegging:

Kommunal kartleggingsprøve på vår. Leselos områdene i oversiktstrappen observeres og vurderes på trinnteam –

høst/vår. Ledelsen og trinnteam – gjennomgår alle elevenes lesekompetanse. (vår)

3.trinn

Mål:

Å kunne lese for å lære, gjøre og oppleve.

29Oppnå trygge avkodingsferdigheter på bokstavsekvens- og morfemnivå. For å nå målet må eleven:

Utvikle språklig bevissthet. Uttrykke formålet med lesingen. (Leselos s.16/17) Kunne velge lesemåte ut fra formålet med teksten. (Leselos s.18/19) Kunne gjengi tekst. (Leselos s.58) Ha automatisert de 100 mest høyfrekvente ord. (Se liste) Kunne bruke egne kunnskaper og erfaringer for å kunne forstå og kommentere

innholdet i leste tekster. (Leselos s. Ta i bruk strategier for å lære nye ord. (Leselos s. 47/48) Kunne se formålet med en tekst. (Leselos s.16/17) Koding – jobbe med bokstavsekvenser. (Leselos s.32)

Lære enkle læringsstrategier tilknyttet leseopplæringen.

Se strategitrappen

Metode:

Leselos Lesebestilling Før-, under- og etterlesing Veiledet lesing Høytlesning Tilpasset leselekser Lesestimuleringstiltak. Se Leseaktivitetsplan. Eksplisitt opplæring i lesestrategier.

Vurdering og kartlegging:

Kommunal kartleggingsprøve på vår. Leselos områdene i oversiktstrappen observeres og vurderes på trinnteam –

høst/vår. Ledelsen og trinnteam – gjennomgår alle elevenes lesekompetanse. (vår) Ordkjedetesten (høst/vår)

4.trinn

Mål:

Å kunne lese for å lære, gjøre og oppleve et bredt utvalg av tekster innenfor ulike sjangre. Oppnå trygge leseferdighet på tekstnivå.

For å nå målet må eleven:

29 Utvikle språklig bevissthet. Uttrykke formålet med lesingen. (Leselos s.16/17) Kunne velge lesemåte ut fra formålet med teksten. (Leselos s.18/19) Kunne gjengi tekst. (Leselos s.58) Kjenne igjen tekstens form og innhold (Leselos s. Stoppe opp ved og markere nye ord. (Leselos s.43/44) Ha automatisert 150 av de 220 mest høyfrekvente ord. (Se liste) Kunne bruke egne kunnskaper og erfaringer for å kunne forstå og kommentere

innholdet i leste tekster. (Leselos s. Ta i bruk strategier for å lære nye ord. (Leselos s. 47/48) Kunne lese et utvalg av tekster med flyt.( Leselos s.

Lære enkle læringsstrategier tilknyttet leseopplæringen.

Se strategitrappen

Metode:

Leselos Veiledet lesing Lesebestilling Høytlesning Stillelesing Tilpasset leselekser Arbeide med spill og konkreter Lesestimuleringstiltak. Se Leseaktivitetsplan. Eksplisitt opplæring i lesestrategier.

Vurdering og kartlegging:

Ordkjedetest høst/vår Leselos områdene i oversiktstrappen observeres og vurderes på trinnteam –

høst/vår. Ledelsen og trinnteam – gjennomgår alle elevenes lesekompetanse. (Vår)

5.trinn

Mål:

Å kunne lese med flyt, sammenheng og forståelse rundt et bredt utvalg av sjangre. Kunne bearbeide tekst, og reflektere rundt egen forståelse.

For å nå målet må eleven:

Utvikle språklig bevissthet. Sikres fortsatt automatisering av leseferdigheter gjennom daglige leseøkter på

skolen og hjemme. Bevisstgjøres bruken av strategier tilpasset ulike teksttyper. Få styrket leseforståelsen gjennom å arbeide med begrepsforståelse og bevisst

arbeid med å tilegne seg innholdet i skjønnlitterære og faglige tekster.

29 Kunne gjengi tekst. (Leselos s.58) Kunne gjenskape tekst. (Leselos s.59/60) Vurdere tekstens form og innhold. (Leselos s. 63/64) Ha automatisert de 220 mest høyfrekvente ord. (Se liste) Ta i bruk strategier for å lære nye ord. (Leselos s. 47/48)

Lære enkle læringsstrategier tilknyttet leseopplæringen.

Se strategitrappen

Metode:

Leselos Veiledet lesing Felleslesing Høytlesning Leseoppdrag (Lesebestilling, lærebillett, m.m.) Lese for hverandre Hente informasjon fra ulike medier med muntlig videreformidling. Lesestimuleringstiltak. Se Leseaktivitetsplan. Eksplisitt opplæring i lesestrategier.

Vurdering og kartlegging:

Ordkjedetesten Leselos områdene i oversiktstrappen observeres og vurderes på trinnteam –

høst/vår. Ledelsen og trinnteam – gjennomgår alle elevenes lesekompetanse. (vår)

6.trinn Mål:

Å kunne lese med flyt, sammenheng og forståelse rundt et bredt utvalg av sjangre. Kunne bearbeide tekst, samt tolke og reflektere rundt egen forståelse.

For å nå målet må eleven:

Utvikle språklig bevissthet. Sikres fortsatt automatisering av leseferdigheter gjennom daglige leseøkter på

skolen og hjemme. Bevisstgjøres bruken av strategier ulike teksttyper. Få styrket leseforståelsen gjennom å arbeide med begrepsforståelse og bevisst

arbeid med å tilegne seg innholdet i skjønnlitterære og faglige tekster. Kunne gjengi tekst. (Leselos s.58)

29 Kunne gjenskape tekst. (Leselos s.59/60) Kunne bruke egne kunnskaper og erfaringer for å kunne forstå og kommentere

innholdet i leste tekster. Vurdere tekstens form og innhold. (Leselos s. 63/64) Ta i bruk strategier for å lære nye ord. (Leselos s. 47/48)

Lære enkle læringsstrategier tilknyttet leseopplæringen.

Se strategitrappen

Metode:

Leselos Veiledet lesing Felleslesing Høytlesning Leseoppdrag (Lesebestilling, lærebillett, m.m.) Lese for hverandre Hente informasjon fra ulike medier med muntlig videreformidling. Lesestimuleringstiltak. Se Leseaktivitetsplan. Eksplisitt opplæring i lesestrategier.

Vurdering og kartlegging:

Ordkjedetesten Leselos områdene i oversiktstrappen observeres og vurderes på trinnteam –

høst/vår. Ledelsen og trinnteam – gjennomgår alle elevenes lesekompetanse. (vår)

7.trinn

Mål:

Å kunne lese med flyt, sammenheng og forståelse rundt et bredt utvalg av sjangre. Kunne bearbeide tekst, samt tolke og reflektere rundt egen forståelse.

For å nå målet må eleven:

Utvikle språklig bevissthet. Sikres fortsatt automatisering av leseferdigheter gjennom daglige leseøkter på

skolen og hjemme. Bevisstgjøres bruken av strategier tilpasset ulike teksttyper. Få styrket leseforståelsen gjennom å arbeide med begrepsforståelse og bevisst

arbeid med å tilegne seg innholdet i skjønnlitterære og faglige tekster. Kunne gjengi tekst. (Leselos s.58) Kunne gjenskape tekst. (Leselos s.59/60) Kunne bruke egne kunnskaper og erfaringer for å kunne forstå og kommentere

innholdet i leste tekster.

29 Vurdere tekstens form og innhold. (Leselos s. 63/64) Ta i bruk strategier for å lære nye ord. (Leselos s. 47/48)

Lære enkle læringsstrategier tilknyttet leseopplæringen.

Se strategitrappen

Metode:

Leselos Veiledet lesing Felleslesing Høytlesning Leseoppdrag (Lesebestilling, lærebillett, m.m.) Lese for hverandre Hente informasjon fra ulike medier med muntlig videreformidling. Lesestimuleringstiltak. Se Leseaktivitetsplan. Eksplisitt opplæring i lesestrategier.

Vurdering og kartlegging:

Ordkjedetesten Leselos områdene i oversiktstrappen observeres og vurderes på trinnteam –

høst/vår. Ledelsen og trinnteam – gjennomgår alle elevenes lesekompetanse. (Vår)

Å skape engasjement og leselyst.

De fleste elever starter på skolen med stort engasjement og ønske om å lære å lese. Det blir svært viktig at skolen legger til rette for å gi elevene gode lese- og mestringsopplevelser. Mestring fører til motivasjon og gode

29leseopplevelser som er med på å fremme leseutviklingen til den enkelte elev.Aktivitet 1.

trinn2.trinn

3.trinn

4.trinn

5.trinn

6.trinn

7.trinn

Bibliotek

Statuslesing 2 ganger pr. år

Bibliotekbesøk - hovedbibliotek

Lesevake

Lese for fadderbarna

Leselyst1)

Lesekvart1)

Leseaksjon – 4 uker før vinterferien1)

Grip boka1)

Avis i skolen

Forfatterbesøk2) 2)

Bokens dag – markeresTrinnsamtale rundt Leselos observasjoner min. 1 gang pr. semester.

1) Leselyst, lesekvart og Grip boka er tenkt som en del av en leseaksjon, ikke i tillegg.

2) Forfatterbesøk kan involvere flere trinn.

Lese- og læringsstrategier – for leseforståelse i alle fag!

29En lesestrategi er en bevisst plan for hvordan tekster kan angripes. Læringsstrategier er en fremgangsmåte elever kan bruke for å organisere sin egen læring. I tillegg til å lære strategier, må elevene få erfaring i å ta de i bruk selv når de leser.

Leseutvikling krever gode strategier for å kunne søke og bearbeide informasjon. Bevisst bruk av hensiktsmessige lesestrategier som er tilpasset formålet med lesingen og med ulike teksttyper i fagene, er derfor avgjørende for å utvikle funksjonell leseferdighet.

Ved lesing av tekst fokuseres det på bruk av lese- og læringsstrategier FØR, UNDER og ETTER lesing.

Det skraverte feltet viser hvilke strategier det skal jobbes med i hele opplæringsløpet ved Minde skole

Læringsstrategi 1.trinn

2.trinn

3.trinn

4.trinn

5.trinn

6.trinn

7.trinn

Førlesing BO (Bilder og overskrift)BISON

Tankekart (Friformkart; bilder, nøkkelord. Ordkart. Strukturet kart)

Venndiagram (s.4)

Ordbank (s. 6)

Læresamtale

Matematikkskjema for tekststykker

VØL og VØSLE skjema

Styrkenotat

Kolonnenotat (Leselos s.61)

FOSSFOKUSKORT og ROLLEKORTSpørreord for å strukturere teksten

Tidslinje (s.3)Læringsstrategier:Http://www.udir.no/upload/larerplaner/veiledning/laringsstrategier.pdf

29

K = kartlegging T = Test

Kartlegging som skal gjennomføres.

1.trinn

2.trinn

3.trinn

4.trinn

5.trinn

6.trinn

7.trinn

Kartleggingsprøver

Nasjonale prøver i lesing

LeselosTrinnsamtale rundt Leselos observasjoner min. 1 gang pr. semester.

Lundberg og Herrlin

OrdkjedetestenKartleggingsmateriell/testtilgjengelig ved behov på disse trinnene.

1.trinn

2.trinn

3.trinn

4.trinn

5.trinn

6.trinn

7.trinn

Aski Raski+(K)

Carlsten K)

6 – 16(T)

LOGOS (T)

Staveprøven (K)

Setningsleseprøven (K)

Aston Index diktat (T)

Lundberg og Herrlin

ALP(K) Leseforståelse - matematikk

29

Område Kartleggingsmateriell

Målretting

Kommunale kartleggingsprøver?

Sett inn streker her.!!!

Kommunale kartleggingsprøver

Ordkjedetesten

Aski Raski+

Carlsten

Kommunale kartleggingsprøver

Daglig norsk

Arbeidsprøven

Kommunale kartleggingsprøver

Setningsleseprøven

Kommunale kartleggingsprøver

Arbeid med ord

ALP (Analyse av leseforståelse innenfor problemløsning)

Kommunale kartleggingsprøver

Førforståelse

Koding

Ordforråd

Leseforståelse

Metakognisjon

MÅLRETTING1.trinn

2.trinn

3.trinn

4.trinn

5.trinn

6.trinn

7.trinn

29Uttrykke formålet med lesingen

Velge lesemåte ut fra formålet

Endre lesemåte ved behov

FØRFORSTÅELSE 1.trinn

2.trinn

3.trinn

4.trinn

5.trinn

6.trinn

7.trinn

Orientere seg i teksten

Utnytte egne forkunnskaper for å foregripe innholdet.

Vurdere(opprettholde eller endre)egne antakelser.

KODING 1.trinn

2.trinn

3.trinn

4.trinn

5.trinn

6.trinn

7.trinn

Har trygge kodingsferdigheter på bokstavnivå.

Har trygge kodingsferdigheter på bokstavsekvensnivå.

Har trygge kodingsferdigheter på morfemnivå.

Leser med flyt.Leser i samsvar med særtrekk ved ulike tekster.

ORDFORRÅD 1.trinn

2.trinn

3.trinn

4.trinn

5.trinn

6.trinn

7.trinn

Stoppe opp ved og markere nye ord.

Tar i bruk strategier for å lære nye ord.

Bruke nye ord i presentasjoner.

LESEFORSTÅELSE 1.trinn

2.trinn

3.trinn

4.trinn

5.trinn

6.trinn

7.trinn

Strukturerer informasjon fra teksten.Stille spørsmål fra teksten.Gjengir innhold i teksten.Gjenskaper teksten.Vurderer tekstens form og innhold.

METAKOGNISJON 1.trinn

2.trinn

3.trinn

4.trinn

5.trinn

6.trinn

7.trinn

Kontrollerer egen leseforståelse.Reflektere over anvendt lesestrategi.

Hjem – skolesamarbeid

29«Et godt samarbeid mellom hjem og skole er en viktig forutsetning for at barn og unge skal få et godt læringsmiljø.» (Udir.no)

«Innsyn i hvordan leksearbeid skal gjøre, for eksempel formulert i instruktive, lettfattelige lesebestillinger, vil kunne får foreldre til å oppleve at de kan hjelpe til på en måte og i et språk som samsvarer med undervisningen elevene får på skolen.» (K.Kverndokken)

Hva kan foreldre bidra med:

1o tips til foreldre! v/Anne Håland.

1. Øv på bokstav-lyd forbindelser!

2. Snakk om innholdet i teksten!

3. Snakk om verden!

4. Still spørsmål som inviterer til språkbruk!

5. Les hele ord!

6. Les høyt sammen med barnet!

7. La barnet ditt skrive!

8. Les bøker for barnet!

9. Snakk sammen om lesingen!

10.Les selv!

Klikk her for større format:

10 leseråd

29

Hva kan skolen bidra med:

Konkrete råd og tips formidles via ukeplan og ulike skriv om lesing, foreldremøter, utviklingssamtaler og i den løpende dialogen mellom skole og hjem.

Verktøykasse med gode tips.På utviklingssamtalen blir det evaluert hvor eleven står i leseutviklingen.Informasjon og dialog om lesing på foreldremøter om høsten.Følge opp leseplanen.

Nettsider som kan være til nytte:

http://lesesenteret.uis.no/article.php?articleID=85218&categoryID=13439http://www.leseknappen.no/?cmd=Lesetips

Vedlegg.

291. Språklig bevissthet / Språkleker

2. Bokstavinnlæringsprogram 1.trinn

3. Veiledet lesing

4. Repetert lesing

5. Lesebestillinger

6. Felleslesing

7. Eksplisitt strategilæring

8. Strategier:

VØL

Tankekart

BISON

Kolonnenotat: Leselos s.61

Læresamtale: Leselos s.60

Venn diagram: Leselos s.62

FOSS

Matematikk skjema/prosessnotat

1. Språklig bevissthet

29Språklig bevissthet er evnen til å kunne håndtere talespråket frigjort fra språkets kommunikative funksjon. Det betyr at barnet er i stand til å reflektere over forhold som både kan vedrøre språklig mening og form eller struktur i språket. Det legges vekt på å kunne flytte oppmerksomheten fra innhold i en tekst, til formsiden av språket. En som innehar språklig bevissthet, vil kunne se språket «utenfra”, som et objekt, og på denne måten kunne analysere ytringer og ord i mindre enheter. Språklig bevissthet er tale og språk, lesing og skriving, og danner grunnlaget for språkutviklingen.

De fem nivåene innenfor språklig bevissthet er:

Fonologisk bevissthet Morfologisk bevissthet Syntaktisk bevissthet Pragmatisk bevissthet Semantisk bevissthet

Fonologisk bevissthet er kunnskap om lydsystemer og lydmønstre i språket. Fonemer danner disse systemene og mønstrene. Elevene skal mestre å skille fonemene fra hverandre, sette de sammen, lytte ut rekkefølge og høre hvor de forskjellige fonemene er plassert. Elevene skal stimuleres til å lytte ut og manipulere rim, stavelser og fonemer.

Morfologisk bevissthet er kunnskap om ord. Elevene skal se hvordan ord er bygd opp og hvordan de forandrer seg. De skal kjenne igjen forskjellige former av ord, bøyninger, avledninger og sammensetninger. Elevene skal stimuleres til å dele opp, sammenligne og sette sammen ord.

Syntaktisk bevissthet er kunnskap om hvordan ordene settes sammen for å gi mening. Elevene skal kunne kjenne igjen begrepene ord og setning og kjenne igjen de forskjellige rollene ordene spiller i en setning, og hvilke følger det får dersom ordene bytter plass. Katten jager hunden –hunden jager katten. Elevene skal stimuleres til å dele opp og sette sammen setninger, og til å eksperimentere med ordrekkefølgen i setninger.

Pragmatisk bevissthet er kunnskap om språkets sosiale side og de konvensjonene som gjelder ved bruk av språk. Elevene bevisstgjøres om språkets mange funksjoner. Om valg av ord i forskjellige sammenhenger, om slang og høflig tiltale.

Semantisk bevissthet er kunnskap om betydningen av mindre og større elementer i språket. Elevene skal vite hva ord, begreper, utrykk og setninger betyr. Elevene stimuleres til å utvide ordforrådet sitt, til å knytte sammen og arbeide med synonymer, antonymer, homonymer.

29For å utvikle språklig bevissthet er det nyttig å jobbe med språkleker. Språkleker er en metode for å utvikle språklig bevissthet.

SpråklekerSkolen har tre bøker som kan brukes når en jobber med språkleker for å utvikle språklig bevissthet.

- «Språkleker» (Frost og Lønnegaard)- «Språksprell» (Olvik og Valle)- «Språklek 2» (Rydja og Strand)

I forord og innledning til disse bøkene er det beskrevet hvordan språklekene kan brukes, og hvor ofte. Anbefalingen for at språklekene skal gi god effekt, er at de brukes minst to ganger pr. uke.Alle bøkene har strukturerte opplegg som er enkle å følge.

I tillegg finnes «Språkkommoden» (ulike spill som stimulerer språklig bevissthet)

1. Bokstavinnlæringsprogram 1.trinn

29

- Samling i ring (på benker)

- Presentasjon av ukens bokstav (navn, lyd, hvor i munnen uttales den, form – rettlinjet, buet, loddrett, vannrett, «Mitt skip er lastet med…» ord som begynner med ukens bokstav)

- Vise hvordan bokstaven skrives

- Fortelling/vers og sang om ukens bokstav («Elle Melle»)

- Zeppelin arbeidsbok

- Skrivebok (øve på å skrive bokstaver og ord riktig)

- Digitale programmer

*Salaby*Gyldendal*NRK Lesekorpset

- PC

- Smartboard

- Leselekser tilpasset ukens bokstav (ligger på fellesområdet)

1. Veiledet lesing

29Veiledet lesing er en undervisningsmetode som gir en tilpasset og strukturert leseopplæring.Metoden innebærer å tenke, snakke og lese gjennom teksten. Veiledet lesing foregår i små grupper på fire til seks elever. Gruppene kan settes sammen med utgangspunkt i elevenes interesser, erfaringer eller leseferdigheter. Gruppene kan endres da elevene utvikler seg i forskjellig takt, eller at elevene har ulike behov. Læreren velger en tekst eller bok som passer til elevens nivå og interesser. Målet er at elevene skal klare å lese den med veiledning fra læreren, men at elevene også må strekke seg litt.

Lærer klargjør målet for økten. Det kan brukes småbøker (hefter) for de laveste trinn, og lengre tekster og fagtekster på mellomtrinnet. Lærer veileder elevene gjennom teksten ved først å aktivere førkunnskapen. Det kan være tre faser i veiledet lesing:

Førlesefasen Lesefasen Etterarbeidfasen

Lærer skal bevisstgjøre elevene i forhold til lesestrategier.Aktuelle bøker på småtrinnet kan være GAN lesehefter eller lesehefter fra Damms leseunivers

Eksempel på organisering:Stasjoner; den ene er med veiledet lesing, de andre kan være delvis eller helt selvdrevet.Eks. på stasjoner:

- Skriftlige oppgaver / skriveverksted- Dataoppgaver- Spill (lesespill)- Stillelesing- Språkleker (hvis en voksen er på stasjonen)

Avslutning: se på målet, og oppsummer.

Anbefalt litteratur: Bok om veiledet lesing: «Veiledet lesing og skriving» Klæboe og SjøhelleMetodehefte med DVD «Veiledet lesing» Mari Steen-Paulsen og Katrine WeggeLesesenteret www.lesesenteret.uis.noMinskole.no

292. Repetert lesing

Repetert lesing kan være en god metode for å øve elevene opp til å lese sammenhengende tekst raskt og flytende. Repetert lesing går ut på at elevene leser en kort meningsfull tekst eller et avsnitt gjentatte ganger inntil et fastsatt flytnivå er nådd. Slik gjentatt lesing påvirker både nøyaktighet og hastighet.

Ved hjelp av metoden møter elevene de samme ordene mange ganger. Automatiseringstrening der elevene møter de samme ordene flere ganger innenfor en kort tidsperiode, gjennom gjentakelse/repetisjon, vil lesetreningen bli mer intensiv og fokusert. Etter hvert som mange ord blir lest, bare ved å kaste et raskt blikk på dem, automatiseres leseferdighetene. Automatisert leseferdighet fører igjen til bedre leseforståelse. Metoden understreker hvor viktig øving er for at elevene skal oppnå god leseferdighet.

I følge Meyer og Felton (1999) er repetert lesing av sammenhengende tekst den eldste og mest siterte metoden for å fremme leseflyt. De begrunner dette med at man gjennom en slik repetert eksponering av ord danner nye ortografiske koder og/eller øker effektiviteten i adgangen til allerede lagrede ortografiske koder.

Repetert lesing kan gjennomføres på ulike måter. Det kan brukes sammenhengende tekst, høyfrekvente ord, lyder og lydforbindelser. Korte og ikke for vanskelige tekster må brukes i repetert lesing.

Kilde: Relemo

Grunnmetoden av repetert lesing:1. Teksten leses høyt i rolig tempo for eleven. Det kan være en fordel for mange at det pekes på ordene som leses2. Parlesing av teksten. Dette gjøres én til tre ganger3. Eleven leser teksten på egenhånd. Hvis eleven leser et ord feil, eller bruker lang tid på å lese et ord, sier læreren ordet. På denne måten kommer eleven lettere gjennom teksten, og det blir mer flyt over lesingen

Andre eksempler på gjennomføring:Repetert lesing av sammenhengende tekst og ordsamlinger1. Læreren tar tiden og eleven leser stille i ett eller to minutter. Eleven merker av hvor langt han har kommet. Hvis han rekker hele teksten, begynner han forfra igjen.2. Læreren leser teksten høyt mens eleven følger nøye med.3. Eleven øver på teksten. Det kan skje på skolen eller hjemme. Teksten kan leses både høyt og stille.4. Eleven leser på nytt i ett eller to minutter og merker av hvor langt han har kommet.5. Vurdering av resultatet. Hvor mye lenger kom eleven etter å ha lest teksten på denne måten?

Læreren leser en tekst først for eleven. Sammen gjennomgår de vanskelige ord og evt. syntaks. Eleven forsøker å lese samtidig med læreren. Deretter leser læreren en setning høyt. Eleven gjentar denne. Slik fortsetter det helt til teksten er lest.

29Alternativt kan teksten, eller deler av teksten, leses om og om igjen til eleven oppnår en leseflyt på 85 ord i minuttet. Det som leses høyt skal nå ha riktig og tydelig uttale, god flyt og naturlige pauser.

Tips til veiledet og repetert lesing.

-Pass på at elevene er nøyaktig slik at den ikke endrer, utelater eller legger til småord og endelser.

-Pass på at eleven ikke leser nye /lange ord inni seg, men begynner fra begynnelsen.

-Sjekk om han kan dele lange ord i stavelser, d.eks. las-te-bil.

-Gjør eleven oppmerksom på det eleven dersom han/hun leser stumme lyder i ord.

-Sammensatte grafem skj, sk, sj, kj, ki, ky, gj, gi, hj, ng, nk, ei, øy, ai, oi, skal leses som en lyd.

-Legg merke til om eleven leser rett lyd i ord med o/u, t.d. ”dum” og ”over” (Ev. Fokuser på forskjeller mellom leselyd og skrivelyd)

-Er det flyt i lesingen? Stans ved punktum, stemmen går ned. Når pausen er innlært er det viktig at den heller ikke blir for lang slik at det blir en og en setning.

-Sett fokus på automatisk avkoding av høyfrekvente småord: pronomenene, spørreordene

Dersom du tror eleven lærer seg tekster utenat kan det være nyttig å peke på tilfeldige ord og la eleven lese.

Etter hvert som eleven leser ortografisk, er det naturlig at vi fokuserer på å variere stemmen når vi leser.

Banale tekster? Let etter ord, telle ord, se etter tegn, ta vekk endelser, kan det lages et nytt ord av de samme lydene o.s.v.

Modellèr for eleven, fokuser på et og et arbeidsområde om gangen )spesielt med se svake leserne) – og vær raus med ros!

3. Lesebestilling

29«Lærere bør gi spesifikke leseoppdrag til elevene. I stedet for å snakke leselekser, kan det være hensiktsmessig å snakke om lesebestillinger.» (Udir.no)

«Lesebestillinger kan gis på den måten at de inviterer leseren til å trene på alt fra leseflyt og avkoding til å gå i dialog med teksten følelsesmessig og intellektuelt.» (Udir.no)

Lesebestillinger handler om å ansvarliggjøre elevers lesing. Eleven utfordres til å tenke gjennom oppgaver hvor de skal forberede seg på diskusjoner, finne bevis for påstander, kunne gjengi tekst, etc. En lesebestilling innebærer mer aktive elever og gir elevene ulike lesererfaringer.

Eksempel på lesebestillinger:

Anbefalt litteratur som skolen har:

«101 måter å lese leseleksa på – om lesing, lesebestillinger og tekstvalg.» Kåre Kverndokken(2012)

Bedre skole nr. 2 2012 – Kverndokken.

4. Felleslesing

29Begrepet felleslesing er oversatt fra det engelske «shared reading» og er en viktig del av god leseopplæringsprogram.

Lærer og elever leser en tekst i fellesskap og deltar i gjensidig utveksling av tanker rundt teksten.

Metoden brukes gjerne når en ny strategi skal introduseres. Felleslesing gir rom for å gi eksplisitt undervisning i lesestrategier eller vise noe i teksten som elevene skal lære.

Metoden i korte trekk:

FørlesingMål for timen gjennomgås.Repetisjon/samtale om lesestrategier.Aktivere forkunnskaper om tema.Introduserer teksten.Lærer – elev ser på teksten sammenLærer modellerer bruk av strategi

Under lesing

Lærer modellerer – høytleser teksten.Stopper opp underveis - snakker om hva han ser.Leseoppdrag til elevene underveis.

Etter lesingen

Etter felleslesingsøkten jobber elevene videre med teksten.Oppgaver tilpasset sitt nivå.

Anbefalt litteratur hvor metoden beskrives og vises:

«Lesing i alle fag – på mellomtrinnet» Metodehefte med DVD av Mari Steen-Paulsen og Gry Wikborg

5. Eksplisitt strategiundervisning.

29Lærer underviser i selve strategien. Det blir viktig å uttrykke hvorfor elevene skal anvende strategier som for eksempel tankekart, nøkkelord eller to kolonnenotat.

Gjennom eksplisitt opplæring i strategier vil elevene opparbeide seg en verktøykasse og selv kunne velge hvilke strategier de vil bruke i arbeid med tekstene de møter.

Tre grunnleggende prinsipper for vellykket introduksjon av strategier: (Roe 2006)

Direkte instruksjon (Lærer modellerer og forklarer bruken av strategien nøye.)

Praktisk anvendelse. (Elevene prøver ut strategien.)

Refleksjon. (Lærer og elever samarbeider om å vurdere prosessen og reflekterer over den.)

Anbefalt litteratur:

«Lesing i alle fag – på mellomtrinnet» Metodehefte med DVD av Mari Steen-Paulsen og Gry Wikborg

6. Lese – og læringsstrategier

En lesestrategi er en bevisst plan for hvordan tekster kan angripes.

29Læringsstrategier er en fremgangsmåte elever kan bruke for å organisere sin egen læring. I tillegg til å lære strategier, må elevene få erfaring i å ta de i bruk selv når de leser.

TankekartElevene kan lære denne strategien for å kunne strukturere informasjonen, for å huske bedre, og kunne sortere tankene. Dette vil medvirke til at de husker innholdet bedre. Det enkleste tankekartet inneholder et ord på hver stråle.

FørlesingMed denne strategien aktiviseres førforståelsen, og elevene får raskt informasjon om teksten.

- Se og les tittel og bilder på forsiden av boken- Se og les på baksiden av boken- Hva tror du denne teksten handler om?- Hva kan du om dette fra før?

Venn-diagramMålet med å lære denne strategien er å kunne strukturere det en har lest. Venn-diagram er en visuell sammenligning av tekst og innhold. Hva er felles – hva er ulikt. Det som er særeget i det vi sammenligner, skrives i yttersirklene, og i den overlappede delen skrives likheter.

NøkkelordNøkkelord er de viktigste og mest sentrale ordene i en tekst, og ved hjelp av kun nøkkelord kan en tekst gjenfortelles.

VØL-skjemaHensikten er å aktivere førkunnskapene, bli bevisst på hva en vil lære, og en oppsummering av hva du har lært. V Ø L Dette vet jeg om emnet

Dette ønsker jeg å lære om

Dette lærte jeg

VØSLE-skjemaMål: sortere og strukturere informasjonen du får, og trenger, når du leserV Ø S L EDette vet jeg om emnet

Dette ønsker jeg å lære mer om

Slik vil jeg lære Dette lærte jeg Egenvurdering

BISON

29Når elever leser og studerer bilder og overskrifter (eks. på forsiden og underveis i en tekst eller bok, får de raskt informasjon om hva teksten handler om. Dette kan bidra til at de får et overblikk, og kan forstå en del av innholdet på et tidlig tidspunkt).

BilderInnledningSammendrag, siste avsnittOverskrifterNB-ord

TOKOLONNENOTATMål: Å kunne organisere hoveddeler eller hovedidèer, og detaljer i tekster. Kan brukes som en veiledning når du leser.

HOVEDDEL DETALJERSpørsmål, stikkord eller fakta Eks forklaring til fakta

29

29

29Diverse linker.

Linker til de grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet.Norsk: http://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Grunnleggende_ferdigheter/Engelsk: http://www.udir.no/kl06/ENG1-03/Hele/Grunnleggende_ferdigheter/Matematikk: http://www.udir.no/kl06/MAT1-04/Hele/Grunnleggende_ferdigheter/Naturfag: http://www.udir.no/kl06/NAT1-03/Hele/Grunnleggende_ferdigheter/Samfunnsfag: http://www.udir.no/kl06/SAF1-03/Hele/Grunnleggende_ferdigheter/RLE: http://www.udir.no/kl06/RLE1-01/Hele/Grunnleggende_ferdigheter/Gym: http://www.udir.no/kl06/KRO1-03/Hele/Grunnleggende_ferdigheter/Kunst og håndverk: http://www.udir.no/kl06/KHV1-01/Hele/Grunnleggende_ferdigheter/Mat og helse: http://www.udir.no/kl06/MHE1-01/Hele/Grunnleggende_ferdigheter/Musikk: http://www.udir.no/kl06/MUS1-01/Hele/Grunnleggende_ferdigheter/

Lesing som grunnleggende ferdighet – lesesenteret:http://lesesenteret.uis.no/leseopplaering/lesing-i-grunnskolen/

Målretting: http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/pdf-filer/Hefter/Leselos/Leselos_kap2.pdfFørforståelse: http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/pdf-filer/Hefter/Leselos/Leselos_kap3.pdfKoding: http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/pdf-filer/Hefter/Leselos/Leselos_kap4.pdfOrdforråd: http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/pdf-filer/Hefter/Leselos/Leselos_kap5.pdfLeseforståelse: http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/pdf-filer/Hefter/Leselos/Leselos_kap6.pdfMetakognisjon: http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/pdf-filer/Hefter/Leselos/Leselos_kap7.pdf

Kolonnenotat: Leselos s. 61http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/pdf-filer/Hefter/Leselos/Leselos_kap6.pdf

Venn diagram: Leselos s. 62http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/pdf-filer/Hefter/Leselos/Leselos_kap6.pdf

Læresamtalen: Leselos s.60http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/pdf-filer/Hefter/Leselos/Leselos_kap6.pdfFOSS.https://strategiar.wordpress.com/foss/Oversikt over noen vanlige strategier - sakses inn i strategitrappen - Runa https://strategiar.wordpress.comLesebestilling:http://www.udir.no/gammeltinnhold/Ungdomstrinnet/Ressurser-for-larere-pa-ungdomstrinnet/Lesing---for-larere-pa-ungdomstrinnet/Komponenter-i-god-leseopplaring/4-A-utvikle-motiverte-og-engasjerte-lesere-/Lesebestillinger/?read=1

29Læringsstrategier:Http://www.udir.no/upload/larerplaner/veiledning/laringsstrategier.pdf

Matematikk skjema/prosessnotathttp://www.skrivesenteret.no/ressurser/prosessnotat-i-matematikk/

Læringsstrategier fra lesesenteret.http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/laringsstrategier-i-flere-fag.pdfFlere strategihefter:http://www.skolenett.no/stj/ska/Documents/Læringsstrategier.pdf

Veiledet lesing. Film fra skoleipraksis.http://www.skoleipraksis.no/fremmedsprak-og-engelsk/filmar/veiledet-lesing/

Lesesamarbeid med foreldre.http://lesesenteret.uis.no/article.php?articleID=85218&categoryID=13439

Lesetips. http://www.minskole.no/minskole/Kleppe/pilot.nsf/nt/D11BE62F185D1494C1257BDD00451698/$File/anne%20hland%20lesetips%20til%20foreldre.pdf

Avisartikkel – 10 leseråd:http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/Ti%20leser%C3%A5d%20til%20foreldre%5B1%5D.pdf

Lesenøkkel – eksempel på verktøy /linksamling: http://www.lesenokkelen.eigersundskolen.no/index.php?pageID=53

Filmer fra lesesenteret:

Lesing og engasjement.http://lesesenteret.uis.no/article.php?articleID=84644&categoryID=13437

Lesing er å kunne kode om.http://lesesenteret.uis.no/article.php?articleID=84649&categoryID=13437

Lesing er å utvikle språklige ferdigheter.http://lesesenteret.uis.no/article.php?articleID=84647&categoryID=13437