27
  !"#$%&' )*+,-+. '/012 "311412 %567412 8912 %4653412 $/:12 $/063;41412 <4:4==4>12 ?16412 @3:;5012  "#$ Привет Č%& '&(#) (%* +%,%- cześć ./%0 1&2&-(% 3#4# Здрасти #$% &'($)* %'+ ,-..-$/)/- 01) (-2-3&-$ 45678 9)&&-: &)$:-;)*- -: <+-$/=+%=$-++ &)$:-;)*-

Årsplan Norsk 2015-16.pdf

  • View
    216

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

  • RSPLAN 2015/16

    Norsk Russisk Latvisk Tysk Litauisk Polsk Portugisisk Filippinsk Estisk Bulgarsk

    Hei au Guten tag Labas cze Ola` Kumusta Tere

    Vrt bidrag til Pepperkake ya desember 2014: Rabben barnehage en flerkulturell barnehage

  • Det var en gang Tre damer som i mai 2010 snakket sammen om at de ville starte en flott barnehage for barn. Frst tenkte de litt p dette og s begynte de drmme om bygge en barnehage. Men de kunne ikke s mye om bygge et s stort hus og derfor ble det frst mye tenking De tenkte og drmte, snublet og strevde leeeeeeenge! Til slutt fikk de kjpt en flekk med jord p Rabben der barnehagen kunne st og s snakket de med noen snekkere som kunne bygge. Det tok lang tid bygge den store barnehagen og derfor lnte de et lite hus og bygde en liten hytte i Kjeila. Der startet de Rabben barnehage august 2013. De tre damene var veldig bestemt p hvordan barna skulle ha det i denne barnehagen, derfor skrev de mange bokstaver og ord p et ark, der sto det hvordan barna skulle ha det i barnehagen (Pedagogisk plattform). Alle som ville jobbe i barnehagen mtte lese dette og de som kjente i hjertet sitt at de likte ordene som sto skrevet fikk jobbe i Rabben. Vi hadde fine dager i Kjeila, vi rodde, fisket, lagde fiskemat, plukket br, saftet og hstet gode minner. En dag kom noen fugler flyvende over Kjeila og fiskebtene der, de sang og kvitret: n kan alle voksne og barn, flytte inn i ny barnehagen.. Der var det plutselig s veldig stor plass! Vi gikk og vi gikk, sprang og hoppet, danset og lo Det var godt med strre plass, men det vi fant ut var: Det har ikke noe si hvor stor barnehagen er, Det har ikke noe si hvor fin barnehagen er, Det har ikke noe si hvor barnehagen er Det som er viktigst er at barna har det godt, fr oppleve og lre om seg selv, om andre mennesker og om livet. Da med varme og gode voksne. Eventyret er ikke slutt, det har akkurat startet! Det har n blitt virkelighet.

    Tove Holm, Britt Espnes og Marianne Espnes

  • Skriv navnet ditt. Lim inn bilde av deg selv eller tegn deg selv og kanskje lime p klr Du bestemmer, det er din bok! Hvilken flelse har du her?

    Du er unik! Siden tidenes morgen har det aldri eksistert noen som deg

    Ingen som har dine yne, nese eller stemme. Ingen har din hndskrift. Gjennom hele evigheten kommer aldri noen til se ut, tenke, snakke eller gjre det samme som deg.

    Du er deg, har egen verdi og trenger ikke kopiere andre Du er unik!

    I Rabben

    Barnehage

    Blir du mtt med Et hei og et smil Hver eneste dag.

    Barn og voksne venter p deg

    og er glade nr DU

    kommer!

  • I disse bkene str det at alle barnehager m ha en rsplan. Det str ogs mye om hva vi skal holde p med i barnehagen.

    Rabben har ogs en egen pedagogisk plattform. Der str mye om hvordan voksne skal vre i mte med deg og dine foreldre.

    Boken som du leser i n er en rsplan.

    I rsplana kan du lese og se hvordan det er g i Rabben barnehage. Vi vil at rsplana skal vre ei bok som er laget til deg, fordi det er du som er aller viktigst i barnehagen vr.

    Du kan se og lese i boka med voksne hjemme og i barnehagen. Vi som jobber i Rabben har mange (pedagogiske og faglige) tanker om hvordan rets rsplan kan brukes. I barnehagen vil vi forberede deg p aktiviteter og gjreml som str beskrevet i denne boka. Du kan lre mye av se og lese i

    denne boka. Vi vil ogs bruke den til bearbeide det vi har gjort, det betyr at vi vil se og lese i boka etter at vi har gjort aktiviteter som det str om her.

    Pedagogisk plattform

    Rabben

    Barnehage

  • I Rammeplanen str det at vi m gjre spennende ting i barnehagen som handler om bla.:

    I barnehagen jobber vi hele tiden tverrfaglig. Det betyr at nr vi holder p med ulike aktiviteter, gjreml og temaarbeid, jobber vi med flere fagomrder samtidig.

    Det krever kompetanse forst og arbeide etter Rammeplan og lovverk. Barnehage/frskolelrere og fagarbeidere som igjen kan veilede personal uten barnehaglig utdannelse.

    Hver mned fr du, mamma og pappa et mnedsbrev, der str det hva vi har gjort i barnehagen. Der forteller vi ogs om Rammeplanene og hvilken fagomrder vi har berrt i mneden som har gtt.

    Rammeplan for

    barnehager

    Kropp, bevegelse og helse

    Kunst, kultur og

    kreativitet

    Tekst, sprk og komm-unikasjon

    Antall, rom og form

    Etikk, religion og

    filosofi

    Nrmilj og samfunn

    Natur, milj og teknikk

  • Nr du starter i barnehagen, nsker vi bli kjent med deg og familien din. Da er det fint om dere forteller oss blant annet: hva du liker leke med, hva du liker spise, om du er redd for noe eller om du kjenner noen andre i barnehagen. Vi nsker at du skal fle deg trygg. Nr du fler deg trygg, er det lettere leke og ha det gy sammen med andre.

    Det kan ta litt tid fle seg trygg p et nytt sted. I barnehagen gir vi deg den tiden DU trenger.

    Nr mamma eller pappa drar, kan det hende du blir lei deg. Det er helt greit vre trist. Da kan det fles trygt f sitte p fanget til en voksen eller kanskje finne en leke leke med.

    Kanskje du er lei deg lenge mens andre ikke er det. Vi er alle forskjellige og det er helt greit.

    Kropp, bevegelse

  • Alle barn skal f mulighet til forst barnehagehverdagen sin Uansett hvor gammel du er og hvilket sprk du kan. Nr du forstr blir du tryggere og dagene blir

    spennende og artig. Nr du fr se bilder eller figurer mens vi forteller er det lettere forst. Alle voksne har nkkelkort (bilder) hengende p seg. Vi kan med bildekortene vise hverandre bilder som forteller at vi skal spise, drikke, g p do, kle p oss, g ut og vi kan fortelle om vi er trist, redd, sint eller glad.

    I samlingsstunden har vi alltid med oss figurer eller bilder for vise innholdet i fortellinger, eventyr og andre ting vi holder p med der.

    Du er med p prosesser, der du fr oppleve, erfare og bearbeide. Dette for forst og lre. Bilder hjelper deg ta vare p minner. Derfor fr du et bildealbum fra tiden din i barnehagen nr du slutter. Det jeg hrer, glemmer jeg Det jeg ser, husker jeg Det jeg gjr, forstr jeg Learning by doing

    Rollespill

  • Relasjoner = Ditt forhold til voksne og barn i barnehagen Du blir tryggere hvis du har et godt forhold til voksne i barnehagen din. Du trives best nr du har et godt forhold til voksne i barnehagen din. Du fr strre motivasjon (lyst) til lre nr du har et godt forhold til voksne i barnehagen din. Du lrer sprk best nr du har et godt forhold til voksne i barnehagen din. Vi vil at du skal ha like godt forhold til alle voksne p barnehagen din. Derfor leser vi voksne om dette i fagbker og vi diskuterer og reflekterer sammen p mter.

    Vi lrer av hverandre og prver hele tiden bli bedre i bygge relasjoner. Derfor er det viktig at du forteller hvordan du har det i barnehagen sammen med de voksne og det er viktig at dine foreldre gjr det samme. Det er viktig med kompetanse for at du skal f det best mulig i barnehagen (best mulig kvalitet).

    Vi i Rabben barnehage er opptatte av RELASJONER = forhold mellom voksne og barn, Forhold mellom barn barn, forhold mellom voksne i barnehagen og foreldre

    I Rammeplana str det mye om at du vokser og utvikler deg i samspill med alt du omgir deg med og med alle mennesker du mter p din vei. Da er det viktig for oss at vi mter deg med respekt, anerkjennelse og utvikler gode relasjoner til deg. I Rammeplana kaller de alt dette for DANNING. Voksne vil vre gode rollemodeller for deg. Det betyr at du lrer av det vi voksne gjr. Nr vi sier takk for mat og unnskyld smitter dette over og det blir naturlig for deg si og gjre det samme som dine rollemodeller. Voksne er rollemodeller i alt de gjr, det m voksne huske p!

  • Kvalitet i barnehagen Det er like farlig for et lite barn falle ut av den voksnes tanker som falle ut av den voksnes armer (Donald Winnicott). God kvalitet i barnehagen handler frst og fremst om relasjonen mellom det enkelte barn og voksne og kjennetegnes ved voksne som: x Er positivt engasjerte og varme i samspillet med barnet x Er sensitive ovenfor barns uttrykk og flger det opp x Samtaler, lytter og forteller x Er tydelige og setter positive grenser rundt barn Et godt og

    gjensidig tillitsfullt samarbeid mellom barnehage og hjem er grunnleggende for kvaliteten. Nr foreldre og personalet har en pen, tillitsfull og varm kommunikasjon frer det til at barnet trives i barnehagen (www.fubhg.no)

    Voksne jobber med felles tema p mter p kvelder, planleggingsdager og av og til refleksjonsmter nr du er i barnehagen. Vi jobber n med sprk og foreldresamarbeid. Vi nsker at alle voksne skal mte dine foreldre p en hyggelig og god mte. Nr noen voksne gr p mte mens du er i barnehagen, samarbeider vi, og noen andre voksne er da sammen med deg. Vi nsker at du skal bli trygg p ALLE voksne p barnehagen.

    Hvordan er man hyggelig?

  • Identitet I barnehagen lrer du om jorda, land p jorda og om Frya som er ya du bor p n.

    Frya er i Norge.

    I barnehagen din er du s heldig bli kjent med barn fra ulike land

    Du har mye lre dem og de har mye lre deg

    I Rabben har vi utviklet vr egen flerkulturell pedagogikk, som alle voksne jobber etter. Det betyr at alle voksne sammen har tenkt nye over hvordan vi vil vre en god barnehage for alle!

    alle barn skal ha det bra i barnehagen uansett om de ikke har samme sprk. Da er det viktig at voksne viser interessert for barnas sprk, land, flagg

    Du lrer om flagg

    Er det mulig f venner nr en ikke snakker samme sprk?

    Hva kan du gjre for at andre skal forst deg?

    Du lrer telle p ulike sprk

  • Lre om Frya Du er s heldig bo p ei y som har mye spennende by p.

    Vi vil nyttiggjre oss av det Frya har by p. Vi nsker gi deg minner for livet som gjre deg stolt og glad i hjemplassen din.

    Du fr vre med p lange og gode prosesser. G p tur, leke, se, utforske og undre deg over alt det

    spennende som er i naturen. Du fr ve deg p hjelpe til med gjreml, samarbeide og vente p tur Barna skal f utfolde skaperglede, undring og utforskertrang (Rammeplan for barnehager).

    Hva kan du finne p Frya? Hva kan du se p ya?

    Hva kan du plukke p ya?

    Hva kan du gjre p Frya? Hva kan du hre ute p Frya?

  • Sauen Du skal f vre med p mange turer rundt p Frya for se p sauen fra de er sm lam og se veksten

    videre. P Hurran grd fr du vre med p slakting Du skal f vre med p ta vare p dyr og natur og lre om hvordan naturen fungerer og hvor maten kommer ifra. En begynnende forstelse for brekraftig utvikling (RP)

    P Frya finnes det vill sau og hvit sau. Villsau: Er den opprinnelige Norske sauen Villsauen er skapt for liv i kyst, lyng heiene. De spiser lyng, urter, gress, tang og tare. De er tffe, sterke og kan blir 20 r gamle. Sauen gir oss ull, kjtt og skinn. Sauene blir klipt vr og hst. Sauen er et klauvdyr som ku, hest, geit og gris. Sauen er drvtygger. Frst tygger og svelger sauen maten sin, etterp gulper den opp maten og s tygger og svelger den maten sin p nytt. Sauen har fire mager. Hosauen kalles sye, hann sauen kalles vr og barna blir kalt lam. Sya gr drektig (gravid) i ca. 5 mnader. De fleste syene fr to lam, men de kan f helt opp til 6 lam. Etter lamming gr sya aleine med lammene i noen dager fr de blir slept sammen med resten av saueflokken.

    Hvorfor har sauen ull? Hva kan ulla brukes til? Hva kan vi gjre med kjttet

    til sauen?

    Kan du en sang om sau?

  • Laksen Sammen med Msval Fiskeoppdrett fr vi vre med p turer i bde bil

    og bt for se laksen fra rogn til yngel og veksten videre Rogn: Oppdrettsprosessen begynner p land i kar og som for villaksen foregr befruktningen av rognen i ferskvann. Rogn ligger til klekking i cirka 60 dager ved 8 C fr den klekkes. Yngel: Yngel viser til at laksen etter klekking har en sekk p magen (yngelsekk) som gir den nring, og yngelen kalles derfor for plommesekkyngel. Fire til seks uker etter klekking begynner yngelen ta til seg fr og den kan n flyttes over fra klekkekaret til et strre kar.

    Smolt: Etter ti til 16 mneder i ferskvann er laksen klar for settes i matfiskanlegg i sjen. Den veier fortsatt ikke mer enn 60100 gram. Siden klekkingen har fisken gjennomgtt store forandringer; prosessen kalles smoltifisering. Disse forandringene skjer for at laksen skal kunne leve i saltvann. Laksen kalles n for smolt.

    Matfisk: Laksen holdes i merder i hav og fjorder i 1422 mneder. Nr fisken har en vekt p fire til seks kilo er den matfisk og klar for slakting. Ferdig produkt: Laksen fraktes med brnnbt til slakteriet. Der blir den bedvet, avlivet, slyd, vasket, sortert etter strrelse og kvalitet og lagt p is. S gr veien videre enten til foredling i Norge, til fiskebutikken eller den blir sendt med bil eller fly til 100 land verden over.

  • Fiske

    Hvordan kan fisken bevege seg?

    Hvordan puster fisken nede i sjen?

  • Det som vokser og gror p ya her vi bor

    Kan vi spise lvetann?

    Kan vi spise alt vi finner i naturen?

  • Vi vil at du skal f vre med p lange og gode prosesser. Det betyr at gr p tur, plukker og finner noe i naturen som vi lager noe av etterp.

    Vi nsker at du skal f oppleve, leke, undre deg, utforske og lre.

  • Samlingsstund P avdelinga har vi samlingsstund hver dag, samlinga skal vre underholdende, artig, vekke din fantasi og vre en fin stund der alle barn og voksne lrer, undrer seg og gjr noe sammen.

    x Frst synger vi en fast velkomstsang

    x Vi synger mange forskjellige sanger

    x Vi synger sanger mange ganger. Da lrer du sangene godt Nr du kan sangene godt er det artigere synge dem

    x Vi bruker instrument

    x Nr vi synger trommesanger og rasle egg sanger, trener vi p vente p tur.

    Det er viktig at alle fr spille

    Vi sir god dag

    Vi sir god dag, og hei p deg! Vi sir god dag, og hei p deg! Vi sir god dag, og gr ned, og gr ned, og gr ned. Vi sir god dag, og hei p deg!

    Tjo hei!

    God morgen! God morgen alle sammen! God morgen far og mor God morgen lillesster God morgen storebror God morgen trr og blomster God morgen fugler sm God morgen kjre lyse sol p himlen hye bl, hei h!

  • x I samlingsstunden fr du se, hre og undre deg over tema vi holder p med

    x Barna medvirker alltid i hva vi har fokus p i samling og ogs tema ellers p avdelinga. Det

    betyr at du og barnegruppa er med p bestemme innholdet i samlingsstunden og andre ting vi holder p med i barnehagen. Om vi ikke innfrir alle nsker, lytter vi til dine meninger og nsker med respekt og anerkjennelse uansett. Vi tar dine nsker og flelser p alvor. (Barns medvirkning RP)

    Hva liker du gjre i samlingsstunden?

    Hvilke eventyr liker du best? Hva handler det eventyret om?

  • x Vi hrer og ser eventyr x Vi har Rollespill

    Voksne i barnehagen dramatiserer og bruker Emma, Thomas, Karstein, Petra, Albert, Milla og Skybert i samlingsstunden for at du og andre barn skal lre om hvordan vi kan lse konflikter. Voksne spr barna pne sprsml; Hva tenker dere om dette? Hva kan Thomas og Emma gjre n? Blir dere lei dere hvis noen gjr snn mot dere? Voksne ser hva barna trenger ve seg p og tar tak i episoder vi ser i hverdagen. Nr noe skjer etterp i leik og aktivitet, minner vi p barna det dukkene gjorde i rollespillet. I Rammeplana str det: Nr du fr mulighet til tenke selv, utvikler du noe som heter refleksjon. Du ver deg p tenke over (reflektere) over det du gjr (handlinger) og hvordan du er sammen med andre (vremte). Vi nsker at du utvikler din evne til ta hensyn, ta vare p andre og si stopp nr noe ikke er greit.

    x Voksne og barn leker eventyr og dramatiserer

    x Du ver deg da p st foran andre og kjenne at det fr du til!

  • x Vi snakker om flelser

    SINT REDD GLAD LEI SEG SUR RO

    Hva gjr deg sint? Hvor kjenner du sint i kroppen din?

    Hva kan du gjre nr du blir sint?

    Hva kan du gjre for at andre skal bli glad?

  • x Noen ganger har vi samlingsstund sammen med alle barna p barnehagen x Nr du eller noen andre har bursdag har vi bursdagssamling. Bursdagsbarnet fr sitte p

    bursdagsstol og du fr krone. Du fr vre med velge innhold i samlinga.

    x Vi synger en fast sang nr vi avslutter samlinga.

    Alt dette kan samlinger inneholde, vi gjr mye av dette ellers i dagen ogs!

    N er det slutt for i dag (klapp klapp)

    Og takk og adj for i dag (klapp klapp)

    Tenk p alt vi har gjort og s gikk det s fort Takk og adj for i dag

    (klapp klapp)

  • Sprk = kroppssprk, snakke, hre, lytte, tenke.. Sang, musikk og rytme er et veldig bra verkty for sprkstimulering for alle barn

    Nr du synger og bruker musikk utvikler du sprket p en flott mte Det er mye lettere for deg lre nye ord nr vi synger og har det artig

    Derfor bruker vi si at sangen lurer hjernen til lre enda mer Du utvikler sprket ditt igjennom samspill og lek

    Du lrer sprk best nr du har godt forhold til barn og voksne (God relasjon og samspill) Rytme, musikk og sang er veldig forebyggende og en god hjelp p veien for barn som f.eks. kan ha

    dysleksi eller andre typer vansker som ofte ikke vises fr barn har startet p skolen Lek med sprk, sprklyder, rim, regler og begrep er stimulerende for lre seg lese nr du

    begynner p skolen Skrivebevegelser

    I barnehagen skal vi tegne og leke oss med fargeblyanter, tusjer, pensel og maling. Nr vi leker oss

    med skrivebevegelser, lager kruseduller og har det artig, ver vi oss p skrivebevegelser. Vi m ve p skrivebevegelser MYE i barnehagen. Da blir det lettere for deg lre skrive bokstaver nr du

    begynner p skolen.

  • Vre tradisjoner s langt = faste aktiviteter vi gjr hvert r (Det vil nok komme flere) Lysfrokost og Lucia Desember Barnehagen lager frokost og inviterer alle foreldrene slik at de kan spise sammen med dere denne morgenen. Barna gr Lucia, med hvite skjorter, glitter i hret og lys i hendene mens dere synger Lucia sangen (Vi har utstyr til alle barn i barnehagen) Nissefest Desember Foreldre og barn spiser grt i barnehagen

    Morsmlsdagen Februar. Vi inviterer alle foreldre. Lner bker p alle sprk i barnehagen. Leser, snakker sammen og spiser mat fra alle land. Karneval Februar/Mars. Vi har laget vr egen karnevaltradisjon der vi ikke nsker at barna kommer med egne kostymer, vi fokuserer i stedet p skaperglede, kreativitet, lek og humor. Det vil si at vi lager oss egne hatter og fr ansiktsmaling. Det er trylleshow av tryllekunstner Fabio og hans venn Berni. Vi spiser plse med brd og slr katta ut av sekken = Pinjata

    Sommerfest Foreldre, barn og voksne i barnehagen griller og spiser sammen. Rose og opplesing av dikt til barn som slutter

  • Hva er viktig lre seg fr man starter p skolen Alt du trenger utvikle deg i og lre skjer igjennom hele barnehagetiden din. Det er viktig at voksne i barnehagen og foreldrene dine snakker mye sammen, da kan vi hjelpe deg best. For det er foreldrene dine som kjenner deg aller best, samtidig som vi i barnehagen har mye kunnskap om barns utvikling.

    Spesielt viktig er det at du opplever mestring og strekke deg litt for klare mer. F troa p at du er god nok for den du er, trre si stopp til andre, vente p tur og bry deg om andre. Det er ikke bare du som skal ha det bra, men alle! I den Pedagogiske plattformen til Rabben str det mye om hvilken

    bagasje vi nsker gi deg p ferden, som du tar med videre i den store verden. www.rabbenbhg.blogspot.no

    Nr du gr det siste ret ditt i barnehagen er du skolestarter. Skolestarterne har egen klubb der de

    gjr aktiviteter sammen som er spesielt for bare dem. Skolestarterne skal fle at de er litt spesiell det siste ret og nr ret er ferdig har vi avslutning for deg og de som er like gamle som deg. Vi gjr noe spennende sammen og ligger over i barnehagen. Vi lager et dikt som passer bare til deg. Det er fordi

    du er unik og vi setter pris p deg for at du er akkurat den du er. Plan for overgangen barnehage Skole har blitt utarbeidet i Frya Kommune

    Denne gis ut til deg

  • Kontaktinformasjon

    Rabben barnehage 20 Kreklingveien 7260 Sistranda Tlf: 48075072

    [email protected]

    Avdelingene i Rabben barnehage er oppkalt etter kjente fiskeplasser utenfor Sistranda landet

    LAMYA: 488 54 753 [email protected] Pedagogisk leder: Marianne Espnes / Andrea Skarsvg

    SKARVSKJRET: 488 54 756 [email protected] Pedagogisk leder: Linda Dahl

    MSSKJRA: 488 54 754 [email protected] Pedagogisk leder: Ingunn Teigs

    BUKKHOLMEN: 488 54 755 [email protected] Pedagogisk leder: Hege Vollan

    Fag leder Tove Holm

    Ikke lik men unik

    Liten stor Verdifulle mennesker p ya her vi bor

    GOD SELVFLELSE;

    Mestring Identitet og Glede Vennskap Anerkjennelse - voksne til stede