1

Møteinnkalling

Utvalg for miljø og teknikk 2019-2023

Dato: 20.11.2019 kl. 13:00

Sted: Formannskapssalen

Forfall meldes til Ida Odsæter på mobil 951 44 958 eller e-post ida.odseter@sarpsborg.com Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Frokostmøte for utvalgets medlemmer kl. 9.00, Formannskapssalen

Utvalgets arbeidsform Informasjon fra virksomhetsledere

Gruppemøter: Posisjonen har gruppemøte i Olav den hellige fra kl.11.00 Opposisjonen har gruppemøte i Robert Normann fra kl. 11.00 Orienteringer: Gatedalen miljøanlegg

SAKSKART Side

Saker til behandling

2/19 13/08828-104 Underveismelding - utvikling av sentrumsgater 2

3/19 16/07368-45 Felles avfallsplan for småbåthavner i Sarpsborg kommune

7

4/19 16/07368-39 Høringsutkast til ny avfallsplan for Sarpsborg kommune 2020-2030

9

5/19 18/03511-11 Nytt avløpsrenseanlegg for Sarpsborg på Alvim eller felles med Fredrikstad på Øra.

15

Referatsaker

2/19 19/08362-3 Protokoll Utvalg for miljø og teknikk 29.10.2019 23

Sarpsborg 8.november 2019 Frank Vigart Thune Eriksen Leder

Ida Odsæter Sekretær

2

Saker til behandling

2/19 Underveismelding - utvikling av sentrumsgater Arkivsak-dok. 13/08828-104 Saksbehandler Øystein Ulfeng Paulsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for miljø og teknikk 2019-2023 20.11.2019 2/19 Saksordførersak. Saksordfører: Frank Vigart Thune Eriksen(MDG) Medsaksbehandlere: Thomas Engh Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Fremdriftsplan Sammendrag: Kommunedirektøren har siden Utvalg for Plan, miljø og teknikk behandlet underveismelding 27.3.2019, jobbet videre med prosjektet utvikling av sentrumsgater. Det anbefales at dagens kjøremønster i sentrumsgatene opprettholdes. Videre anbefales at de tosidige sykkelfeltene i Pellygata fargelegges røde for å oppnå bedre trafikksikkerhet og trygghet for syklistene. I tillegg gjøres det en generell oppgradering av gateløpet i Pellygata med fokus på beplantning og bruk av smart belysning for å øke attraktiviteten. Det utarbeides videreen helhetlig utviklingsplan for området nedre del av gågata, Nils Hønsvaldsgate, Torvet, Kirkeparken og inngangen til Kulåsparken. Arbeidet gjøres sammen med landskapsarkitekt og lysleverandør. Målsetningen er å skape både gode trafikale løsninger og gjøre området til et attraktivt sted å ferdes og oppholde seg i. Det innhentes tilbud på og bestilles midlertidige løsninger for blant annet lekeapparater og beplantning. De vil bli utplassert i Nils Hønsvalds gate og Jernbanegata våren 2020. Målsetningen er å teste ut hvordan innbyggerne responderer på og i hvilken grad slike elementer benyttes før de eventuelt monteres permanent. Dialog med gårdeiere i de aktuelle gatene videreføres for å forankre konkrete samarbeidsprosjekter.

3

Utredning: Utvalg for Plan, miljø og teknikk behandlet den 27.3.2019 underveismelding om utvikling av sentrumsgater sak 14/19. Utvalget besluttet at det skulle jobbes videre med følgende:

- Avklare om muligheten for at Pellygata kan åpnes for toveistrafikk i den østre delen og hvordan veien fysisk utformes for ivareta både bilister, gående, syklende og buss. Østfold kollektivtrafikk og Statens vegvesen involveres i vurderingen

- Det utarbeides en plan for bruk av smart teknologi for belysning i området og som samtidig hever det estetiske inntrykket av sentrumsgatene. Belysningen bør danne en helhet fra Pellygata til Kulåsparken.

- Det gjøres fortløpende midlertidige mindre kostnadskrevende tiltak. Det kan være blant annet blomster, benker og lekeapparater.

- Kommunedirektøren gjennomfører samtaler med gårdeiere i området for å identifisere mulige samarbeidsprosjekt

Kjøremønster Kommunedirektøren har vurdert muligheten for å etablere toveis trafikk i østre del av Pellygata, men det er ikke tilstrekkelig fysisk plass til det sammen med tosidig sykkelfelt eller ensidig sykkelveg. Det er i dag opparbeidet tosidige sykkelfelt i Pellygata som er brede og romslige for syklister, men løsningen medfører også noen trafikksikkerhetsutfordringer. Gaten er ikke forkjørsvei og syklistene har, som bussen, vikeplikt for kjøretøy fra høyre. Etablering av ensidig sykkelveg på nordsiden av veien har derfor blitt vurdert som en alternativ løsning. Kommunedirektøren har vært i dialog med Statens vegvesen og det er flere forhold som må ivaretas for at de skal kunne tillate ensidig gang- og sykkelfelt på nordsiden av Pellygata. Alle vegkryss mot nord må i så fall stenges, noe som blant annet vil medføre ytterligere utfordringer med å etablere et effektivt og hensiktsmessig kjøremønster i sentrum. Det vil også, i følge Statens vegvesen, bli en svært krevende løsning å sette opp alle nødvendige skilt dersom Pellygata forkjørsreguleres uten å stenge sidegater. Kommunedirektøren anbefaler derfor at kjøremønsteret opprettholdes som i dag. Sikkerhet for syklistene Kommunedirektøren har vurdert flere tiltak for å bedre trafikksikkerheten for syklistene i Pellygata. Ett alternativ er å fargelegge sykkelfeltene røde. Det vil tydeliggjøre tilbudet og øke følelsen av trygghet og attraktivitet for syklister. Forskning foretatt i Oslo på oppdrag fra Vegdirektoratet viser at rødt dekke har stor betydning for hvor trygt det oppleves å sykle i sykkelfelt. Rødt dekke bidrar også til at sykkelfeltene oppleves bredere og gir gaten et mer attraktivt utseende. Kommunedirektøren anbefaler at sykkelfeltene farges røde og at det jobbes videre med å finne løsninger for å gi Pellygata et mer generelt attraktivt utseende. Det skal være et særlig fokus på å finne gode løsninger for beplantning og belysning

4

Eksempel på den visuelle effekten av rødfarget sykkelfelt

Plan for smart teknologi for belysning i området Pellygata til Kulåsparken Det pågår flere utviklingsprosjekter i området nedre del av gågata, Torvet, Kirkeparken og Kulåsparken. Sarpsborg kommune har allerede gjort en betydelig oppgradering av Kirkeparken og det arbeides nå også med nytt inngangsparti til Kulåsparken. Det er ønskelig å se på disse ulike byutviklingsprosjektene samtidig for å skape en helhetlig struktur og atmosfære i området. Kommunedirektøren vil innhente pristilbud på en skisse for både Nils Hønsvaldsgate, Torvet og Kirkeparken som inkluderer løsninger for belysning.

Eksempler på bruk av effekt belysning(Tromsø kirke) Illustrasjon, Torvet i Sarpsborg

Midlertidige tiltak Temporære byrom og midlertidighet som strategi i byutvikling er et forholdsvis nytt fenomen i Norge, men man ser at en rekke byer begynner å bruke det aktivt som en del av en strategisk byutvikling. Sarpsborg kommune har også erfaring med å sette fokus på bymiljøet med alternativ bruk av byen, for eksempel under «Forbausende byfester» Ved bruk av midlertidighet kan kommunen både gi innbyggerne et inntrykk av hvordan sentrum kan bli, og bruke tomme plasser og byrom til ulike aktiviteter og opplevelser. Kommunedirektøren ønsker å kjøpe inn mobile enheter for plassering av benker, lekeutstyr og beplantning våren 2020. I første omgang vil de bli utplassert i Nils Hønsvaldsgate og deretter også i Jernbanegata. Det er hensiktsmessig å vente med å utplassere de

5

midlertidige elementer til våren, da det er mer folk ute. Det gir et bedre grunnlag for å se om tiltakene har effekt.

Eksempler på bruk av midlertidighet ved Forbausende byfest i Sarpsborg(venstre bilde) og prosjekter i Oslo sentrum

Samtaler med gårdeiere i området om mulige samarbeidsprosjekter Det har siden behandling av underveismelding for prosjekt «utvikling av sentrumsgater» i Utvalget for Plan, miljø og teknikk 29.mars vært gjennomført møter med gårdeiere i området for å høre om deres tanker og planer for utvikling av sine bygårder. Området omkring St. Marie gate-Nils Hønsvalds gate er pekt ut som et av de viktigste satsningsområdene for handel, tjenesteyting og bevertning. Gårdeierne jobber konkret for å utvikle gårdene slik at området blir en naturlig forlengelse av Storbyen og torget. Det ble med bakgrunn i informasjonen som ble gitt i de innledende møtene med gårdeierne gjennomført en workshop 15.mai med mål om å utarbeide et forslag til oppgradering av Nils Hønsvalds gate og Asbjørn Halvorsen plass. Samarbeidet med gårdeierne og sentrumsforeningen fortsetter og det blir et nytt møte for å forankre samarbeidsprosjekter i november/desember 2019. Kommunedirektørens anbefaling: 1. Det blir utarbeidet en skisse for løsninger som vil gi Pellygata et mer attraktivt utseende med særlig fokus på beplantning og belysning 2. Sykkelfeltene i Pellygata blir farget røde for å bedre trafikksikkerheten og bedre tryggheten for syklistene. Dette blir gjort våren 2020, når været tillater det. 3. Det blir utarbeidet en enhetlig plan for bruk av smart teknologi for belysning i området og som samtidig hever det estetiske inntrykket av sentrumsgatene 4. Elementer som egner seg til midlertidige løsninger som blant annet blomster, benker og lekeapparater blir kjøpt inn og utplassert i området våren 2020 5. Kommunedirektøren fortsetter samtalene med gårdeiere i området for å konkretisere og forankre samarbeidsprosjekter Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Det er i handlingsplan og budsjett 2019-2022 avsatt 12 millioner kroner i investeringsmidler til utvikling av sentrumsgater.

6

Miljø: Utvikling av sentrumsgatene til et enda hyggeligere bysentrum med sosiale møteplasser vil være positivt og oppfordre folk til å være mer ute i bevegelse og møte andre mennesker. Dette er positivt både for den fysiske og psykiske helsen til befolkningen. Utvikling av sentrumsgater er også en del av arbeidet med å få flere til å gå, sykle og reise kollektivt framfor å bruke bil, for å nå målet om nullvekst i biltrafikken. Folkehelse: Redusert bilbruk vil bidra til flere gående og syklister og generelt en mer aktiv befolkning. Tiltak skal utformes etter prinsippene for universell utforming og framkommeligheten vil dermed bedres for alle innbyggere i kommunen, også de som ikke sykler.

7

3/19 Felles avfallsplan for småbåthavner i Sarpsborg kommune Arkivsak-dok. 16/07368-45 Saksbehandler Svein-Erik Svendsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for miljø og teknikk 2019-2023 20.11.2019 3/19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Signe Bergum Kommunedirektørens innstilling: Felles avfallsplan for småbåthavner i Sarpsborg kommune kunngjøres og oversendes deretter Fylkesmannen for godkjenning. Vedlegg:

1. Felles avfallsplan for småbåthavner i Sarpsborg kommune Sammendrag: Alle havner langs kysten er forpliktet til å utarbeide egne avfallsplaner. Fordi det er mange små havner langs kysten hvor det ikke er hensiktsmessig å utarbeide en egen plan, er kommunen pålagt å utarbeide en felles plan for disse. I planen er det anbefalt at kommunens allerede etablerte løsninger for innsamling av husholdningsavfall benyttes. Skjebergkilen marina og Olseng marina har utarbeidet egne planer som er vedlegg til planen. Grimsøy marina vil utarbeide en egen plan. Avfallsplaner for småbåthavner skal godkjennes av Fylkesmannen. Utredning: I planprogram for Avfallsplanen 2020-2030 ble det fastsatt at avfallsplan for småbåthavner skulle være en del av planarbeidet. Kommunedirektøren mener det er mer hensiktsmessig å behandle denne som egen sak, da behandlingsløpene er ulike. Mens avfallsplanen skal på høring, så er det kun krav til kunngjøring av avfallsplan for godkjenning før oversendelse til Fylkesmannen for godkjenning. Alle havneansvarlige langs kysten er i utgangspunktet forpliktet til å utarbeide en plan for havnenes mottakelse og håndtering av avfall fra skip (avfallsplan). Det er allikevel ikke hensiktsmessig at alle små havner har egne planer. Derfor har kystkommunene i Norge fått ansvar for å utarbeide en felles avfallsplan for havner som hovedsakelig mottar avfall fra fritidsbåter, som småbåthavner og private anlegg. Avfallsplaner for småbåthavner skal godkjennes av Fylkesmannen og re-godkjennes hvert tredje år. I Sarpsborg er det 2 havner som har utarbeidet egne avfallsplaner. Disse er Skjebergkilen marina og Olseng marina. Disse er lagt inn i den felles planen. I tillegg vil Grimsøy marina utarbeide egen avfallsplan og sende denne til godkjenning hos Fylkesmannen.

8

I Sarpsborg er det mange havner, slik disse er definert i regelverket, som kan være enkle, private brygger hvor det i liten grad vil være aktuelt å etablere en særskilt mottaksordning for avfall, selv om også slike havner er omfattet av kravet om å utarbeide avfallsplan. I slike tilfeller kan det være mer naturlig at båteieren forplikter seg til å ta med eget avfall hjem og levere det til eksisterende innsamlingsløsninger for husholdningsavfall etablert av kommunen. Havneansvarlige plikter i denne sammenheng å bidra med nødvendige opplysninger. Det er understreket i forurensningsforskriften § 20-5 at havneansvarlige som ikke gir kommunen nødvendige opplysninger, selv er ansvarlig for å utarbeide en egen avfallsplan. Denne planen er laget etter mal anbefalt fra Miljødirektoratet og skal godkjennes av Fylkesmannen etter at den er offentlig kunngjort. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen. Miljø: Målet med planen er å verne det ytre miljø ved å sikre etablering og drift av tilfredsstillende mottaksordninger for avfall fra småbåter/lystbåter og sørge for at disse blir levert til godkjente mottaksordninger. Folkehelse: En ren kyst uten søppel gjør områdene mer attraktive for opphold og rekreasjon og bidrar til en bedre folkehelse.

9

4/19 Høringsutkast til ny avfallsplan for Sarpsborg kommune 2020-2030 Arkivsak-dok. 16/07368-39 Saksbehandler Svein-Erik Svendsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for miljø og teknikk 2019-2023 20.11.2019 4/19 2 Formannskapet 2019 - 2023 28.11.2019 Saksordførersak. Saksordfører: Tor Egil Brusevold Medsaksbehandlere: Bård Andersen, Sten Erik Knive, Ole Ringsby Førland, Signe Bergum Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg:

1. Høringsutkast- Avfallsplan 2020-2030 2. Grunnlagsdokument for avfallsplan 2020-2030

Sammendrag: Utkast til ny avfallsplan for Sarpsborg kommune er utarbeidet som en kommunedelplan. EUs veikart til sirkulær økonomi vil i årene som kommer føre til økte krav om at materialer i avfallet blir brukt om igjen til nye produkter. Disse kravene lar seg ikke oppfylle med kildesortering alene. Kommunen vil sammen med andre kommuner i Østfold etablere et sorteringsanlegg for restavfall, som kan sortere det avfallet innbyggerne ikke klarer å sortere ut gjennom kildesortering. Et annet hovedgrep er å utvikle Gatedalen miljøanlegg. Tilnærmet alt avfall som tas imot ved Gatedalen miljøanlegg leveres til material- og energigjenvinning, eller videre sortering. Det legges opp til ny reguleringsplan for Gatedalen, slik at kommunens lovpålagte oppgaver innenfor avfall kan videreføres her. I ny reguleringsplan vil det bli vurdert en ny og moderne gjenvinningsstasjon. Videre vil det bli sett på arealer for lagring og behandling av avfall. Mulig samlokalisering av andre tekniske tjenester vil også bli vurdert. Det er startet en vurdering av egenregi i forbindelse med innhenting av avfall og slam, og det vil bli jobbet videre med dette i 2020. Sarpsborg kommune har hittil hatt et av landets laveste renovasjonsgebyrer. Som følge av større satsning på renovasjonsområdet vil gebyrene øke i tiden fremover. Kommunedirektøren anbefaler at foreliggende utkast til avfallsplan legges ut på høring.

10

Utredning: Ny avfallsplan for Sarpsborg kommune utarbeides som en kommunedelplan i henhold til plan- og bygningsloven §§ 4 og 11. Utvalg for plan, miljø og teknikk vedtok i møte 3. mai 2017 et planprogram for dette arbeidet. Planprogrammet beskriver noen punkter som skal vurderes i utarbeidelse av en ny avfallsplan:

Ambisjoner innenfor avfallshåndtering Informasjon og holdningsskapende arbeid Oppsamling og kildesortering Innsamling Mottak Behandling av avfall Forsøplingsproblematikk Avfallsplan for småbåthavner Tømming av private avløpsanlegg Finansiering Regionalt samarbeid

Saksframlegget beskriver hovedgrepene i ny avfallsplan for kommunen, som foreslås lagt ut på høring. Det har tidligere vært behandlet tre underveismeldinger som omhandlet nytt ettersorteringsanlegg for avfall og to underveismeldinger om videreutvikling av Gatedalen miljøanlegg og vurdering av renovasjon i egenregi. I tillegg er slamtømmeordningen vurdert, og ny forskrift har vært ute på høring og blir lagt fram for behandling i egen sak. Det legges opp til at selve planen skal være kort og lettfattelig med konklusjoner fra de vurderinger som planprogrammet beskriver. Avfallsplanen lages som en kommunedelplan som inneholder en langsiktig del med mål og strategier. De løpende tiltakene innarbeides i kommunens budsjett og handlingsplan som rulleres årlig. I planen vurderes det hvilke mål og strategier kommunen kan sette seg innenfor innsatsområdene:

Forsøpling Forebygging av avfall Farlig avfall Materialgjenvinning Kundetilfredshet Kostnadseffektivitet

For å vise hvordan planprogrammet er fulgt opp, og gi bakgrunn for konklusjonene som står i selve planen, er det laget et grunnlagsdokument for avfallsplan 2020-2030, som har samme oppbygging som planprogrammet og hvor utredningene er nærmere beskrevet. I årene som kommer vil det stilles strengere krav om at en større andel av avfallet skal brukes om igjen, for å ta samfunnet i retning av en mer sirkulær økonomi hvor ressursene gjenbrukes. Fra EU stilles det krav om 65 prosent materialgjenvinning av husholdningsavfall, og tilsvarende næringsavfall, innen 2035 (økende fra 55 prosent innen 2025 og 60 prosent innen 2030). Sarpsborg kommune setter som mål i avfallsplanen for 2020-2030 at minst 55 % av husholdningsavfallet, samt husholdningslignende avfall, skal gjenvinnes innen 2025, og minst 60 % innen 2030. Til sammenligning hadde Sarpsborg 32 % materialgjenvinning av husholdningsavfall i 2018.

11

Figur 1: I figuren vises andelen av husholdningsavfall, som gikk til materialgjenvinning, forbrenning, deponi og annen behandling i 2018 for Sarpsborg, samt gjennomsnittet for Kostragruppe 13 og landet.

Planen legger opp til to hovedgrep for å nå målsetningene om økt materialgjenvinning: Utvikling av Gatedalen miljøanlegg Ettersorteringsanlegg for restavfall

Gjennom utvikling av Gatedalen miljøanlegg og tilbudet der, styring av mer avfall til materialgjenvinning istedenfor forbrenning og samarbeid om ettersorteringsanlegg er det mulig å nå målene om økt materialgjenvinning. I utredningen om ettersorteringsanlegget er økt materialgjenvinningsgrad basert på at innbyggerne sorterer ut matavfallet i egen farget pose, som legges i restavfallsbeholderen og sorteres ut på sorteringsanlegget. Den løsningen vil erfaringsmessig kunne øke andelen til materialgjenvinning fr 32% til 50%, Innsamling av matavfallet i egen beholder vil kunne øke materialgjenvinningsgraden ytterligere. Det kan også være mulig å øke gjenvinningsgraden gjennom innsamling av tekstiler og økt gjenvinning av trevirke. Gatedalen Kommunedirektøren har vurdert om Gatedalen fortsatt skal være kommunens avfallsmottak og mener dette totalt sett er den beste løsningen. Anlegget har behov for en oppgradering både med tanke på kundens opplevelse, kapasitet, de ansattes arbeidsforhold, mer fleksibilitet og effektiv betjening av kunder. Ny oppmåling av fyllingshøyder for deponiet i Gatedalen viser at det nærmer seg fullt. Ifølge tillatelsen og avslutningsplanen skal det når deponiet er fullt etableres eng/parkområde der deponiet ligger. Dette arealet kan vanskelig benyttes til andre formål. Dessuten vil kommunen i all framtid ha krav til kontroll av sigevann og utslipp fra området. Kommunedirektøren anbefaler å lage en ny avslutningsplan for deponiet og en ny driftsplan hvor det gamle deponiområdet fortsatt brukes til avfallsformål istedenfor å flytte avfallshåndteringen til nye områder i kommunen.

12

I nåværende reguleringsplan for Gatedalen står: «Utviklingen av renovasjonsanlegget skal følge godkjent driftsplan for anlegget, som vedtas av kommunen. Hvis det oppstår behov for vesentlige endringer av driftsplanen, skal den revideres, og legges fram for godkjenning». Kommunedirektøren anbefaler at det utarbeides en ny driftsplan for Gatedalen miljøanlegg med en mer moderne gjenvinningsstasjon og tilhørende støttefunksjoner. For å få til en ny driftsplan må området reguleres på nytt. I reguleringsplanen må det vurderes hvilke funksjoner og arealbehov gjenvinningsstasjonen skal ha og om området eventuelt må utvides med en mindre del av LNF-området på utsiden. Dette vil mest sannsynlig være mer arealeffektivt enn å flytte hele gjenvinningsstasjonen til et nytt område. Det er vedtatt at det skal etableres et øvingsområde for brann i Gatedalen og det er naturlig å se på muligheten for felles servicefunksjoner. Ettersorteringsanlegg Sarpsborg kommune har sammen med MOVAR IKS (Moss, Rygge, Våler, Vestby og Råde), IØR (Indre Østfold renovasjon), Fredrikstad kommune og Halden kommune vedtatt å bygge et felles ettersorteringsanlegg for avfall for å møte morgendagens krav til materialgjenvinning. 3 ulike sorteringsløsninger ble vurdert:

1. Utvidet kildesortering med flere beholdere 2. Utvidet kildesortering med posesortering (Optibag/Oslo løsning) 3. Posesorteringsanlegg med NIR teknologi, også omtalt som ettersorteringsanlegg

Sorteringsløsning 1 er vurdert som dyrere enn alternativ 3 og med mindre materialgjenvinning. Sorteringsløsning 2 baserer seg, som løsning 1, på at innbyggerne er flinke til å kildesortere avfallet. Med sorteringsløsning 3 vil det oppnås en større andel maskinell utsortering av plastemballasje, papir og metaller enn det innbyggerne klarer med en kildesorteringsløsning. Innbyggerne får en enklere sorteringshverdag, kommunen får en enklere innsamling og det blir styrt mer avfall til materialgjenvinning. Med alternativ 3 vil kommunene klare å øke materialgjenvinningsgraden for husholdningsavfall til 50 %. En av forutsetningene for samarbeidet er at kommunene skal ha så like ordninger som mulig. Dette gjør at kvaliteten på avfallet som leveres til anlegget blir lik og informasjonen ut til innbyggerne i området kan samordnes. Hvordan avfallet skal samles opp hos husholdningene vil derfor bli avklart i samarbeidet om prosjektering av anlegget. Dette kan f.eks. være om matavfallet skal leveres i farget pose sammen med restavfallet for så å bli sortert ut på anlegget, eller om det skal leveres i egen beholder. Egenregi I underveismelding til utvalget 28.11.2018, sak 55/18, ble et notat om vurdering av egenregi for innsamling av avfall behandlet. Egenregi innebærer at kommunen selv skal stå for driften av tjenesten, istedenfor å kjøpe tjenesten av en privat leverandør. Kommunedirektøren har beregnet at det vil medføre økte kostnader på kr 6 mill. pr. år å ta over innsamling av avfall i egenregi. Fordelene ved en overgang til egenregi vil være kortere linje mellom renovatører og førstelinje/administrasjon, bredere kompetanse og større fleksibilitet, samt synergieffekter knyttet til en eventuell innsamlingsløsning for grovavfall. Ulempene er vurdert å være økonomi, at kommunen selv må sørge for å dekke opp vikarbehov og tekniske problemer knyttet til biler og utstyr, samt en risiko for at driftsrelaterte oppgaver går på bekostning av langsiktig planlegging og utvikling. Levering av husholdningsavfallet til det nye ettersorteringsanlegget vil endre hvor mye innsamlingen vil koste. I tillegg er det generell usikkerhet om utgiftsnivå etter en eventuell ny

13

utlysning av renovasjonstjenesten. Sarpsborg kommunes nåværende kontrakt går ut i 2022 (opsjon på forlengelse). Kommunedirektøren anbefaler derfor at hvorvidt kommunen skal gå over til å hente inn avfallet selv vurderes nærmere i 2020, når det er avklart hvordan avfallet skal leveres til ettersorteringsanlegget (og dermed hvordan det bør samles inn). Det er også aktuelt å vurdere egenregi av slamtømming, samtidig med vurdering av egenregi for innsamling av avfall. Gebyrutvikling Sarpsborg kommune har hittil hatt et av landets laveste renovasjonsgebyrer. Dette skyldes blant annet at tjenestene har vært på et minimum og at gjenvinningsgraden derfor har vært lav. Når kommunen vil strekke seg etter betydelig høyere gjenvinningsmål for avfallet, vil det medføre økte kostnader og et høyere renovasjonsgebyr. For å få med innbyggerne på å gjøre et løft i miljøprestasjonene for avfallshåndtering, er det viktig at tjenestene er gode og gir merverdi i form av opplevd service. Med de planlagte endringene og tiltakene er det forventet at gebyrene vil nærme seg gjennomsnittet for landet for øvrig. Avfallsplan for småbåthavner I planprogrammet for avfallsplanen ble det etter innspill fra Fylkesmannen i Østfold lagt til at avfallsplanen for småbåthavner skulle være et eget vedlegg til avfallsplanen. Kommunedirektøren har i samråd med Fylkesmannen besluttet å fremme dette som egen sak. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Tiltak og økonomiske konsekvenser av avfallsplanen søkes innarbeidet ved årlig rullering av kommunens handlingsplan og budsjett. Tiltak som gjelder næringsrenovasjon må finansieres av kommunens ordinære driftsbudsjetter. Husholdningsrenovasjon finansieres gjennom brukerbetalinger og renovasjonsgebyr. I kommunedirektørens forslag til budsjett og handlingsplan for perioden 2020-2023 er utvikling av Gatedalen innarbeidet med 5,7 mill. kr i årlige driftskostnader. Ettersorteringsanlegg inkl. drift av oppsamlingsanlegg er innarbeidet med 3,2 mill. kr fra 2021 og helårseffekt på 6,8 mill. kr fra 2021. Innsamling i egenregi er det ikke tatt høyde for. Det er foreslått investeringer i modernisering av gjenvinningsstasjonen for 90 mill. kr i løpet av fireårsperioden. I tillegg må det investeres om lag 20 mill. kr i oppsamlingsplass for avfall i forbindelse med etableringen av ettersorteringsanlegget. Det er også foreslått investeringer i maskiner og utstyr for om lag 22 mill. kr. Tiltakene medfører at renovasjonsgebyret vil ligge 1 350 kr over 2019-nivået på kr 1 965 ved slutten av handlingsplanperioden. Miljø: Planen legger opp til økt materialgjenvinningsgrad av avfall. Dette bidrar til at færre ressurser går tapt, noe som igjen bidrar til mindre klimagassutslipp forbundet med utvinning, produksjon og transport av råmateriale. Utvinning av naturbaserte råstoffer utgjør i de fleste tilfeller en betydelig belastning på naturområder og økosystemer. Økt gjenvinningsgrad av avfall vil bidra til mindre behov for nyutvinning av råstoffene som er nødvendige for produksjon av varer og gjenstander. Avfall på avveie kan føre til helse- og miljøskader på omgivelsene. En god avfallshåndtering med stor grad av sortering og ombruk reduserer mulighetene for forsøpling og feil håndtering av avfallet. Høy materialgjenvinning reduserer

14

mengden avfall til brenning og deponering. Gjennom dette reduseres også mengden miljøgifter som blir frigjort ved forbrenning og avrenning. Fakling av deponigass vil, i tillegg til utslipp av CO2, også bidra til utslipp av komponenter som påvirker lokal luftkvalitet negativt. Fakling gir utslipp av svoveldioksider, nitrogenoksider og partikler. Planen legger opp til at dagens lokalisering av avfallsanlegget beholdes inntil videre, noe som medfører at støyplager knyttet til mottak av avfall sannsynligvis ikke vil endre seg vesentlig. Ettersom plassering og omfang av et eventuelt nytt ettersorteringsanlegg ikke er fastlagt enda, kan ikke støypåvirkning av dette anslås per nå. Gjenbruk av dagens deponiområde til andre avfallsformål når deponidriften er avsluttet, vil bidra til redusert press på nærliggende dyrket mark ved eventuelle framtidig behov for utvidelse av arealet til avfallsanlegget. En eventuell framtidig større utvidelse av anlegget på samme sted vil antakeligvis medføre tap av dyrket mark av høy kvalitet. Planen legger opp til framtidig utvidelse av avfallsanlegget med tilhørende tette flater. Med en forventet økende nedbørsmengde og –intensitet som følge av klimaendringene kan dette gi utfordringer med overvannshåndtering og avrenning fra området. Med dagens lokalisering av avfallsanlegget er det lite behov for klimatilpasning knyttet til havnivåstigning og flom. Utendørs håndtering og deponering av avfall medfører risiko for avrenning av forurenset sigevann til vann og vassdrag. Det er viktig at man har kontroll på sigevann og at det settes i verk tiltak for å hindre spredning av dette. Nye krav, som må tas høyde for i ny avfallsplan, vil ha positiv betydning for miljøet. Folkehelse: Nye løsninger for avfallshåndtering kan bidra til bedre boforhold og mindre forsøpling. Kommunedirektørens anbefaling: Avfallsplan 2020-2030 legges ut på høring.

15

5/19 Nytt avløpsrenseanlegg for Sarpsborg på Alvim eller felles med Fredrikstad på Øra. Arkivsak-dok. 18/03511-11 Saksbehandler Stein Solheim Olsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for miljø og teknikk 2019-2023 20.11.2019 5/19 2 Formannskapet 2019 - 2023 28.11.2019 3 Bystyret 2019-2023 12.12.2019 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Bård Andersen, Einar Olavesen Kommunedirektørens innstilling:

1. Sarpsborg kommune realiserer nytt avløpsrenseanlegg, enten gjennom et nytt felles anlegg for Fredrikstad og Sarpsborg på Øra eller gjennom en løsning kun for Sarpsborg ved videreutvikling av dagens anlegg på Alvim.

2. Både nytt felles renseanlegg på Øra og videreutvikling på Alvim prosjekteres samtidig, og følger fremdriftsplanen som er godkjent av Fylkesmannen.

3. Dersom Fredrikstad kommune beslutter ikke å gå videre med nytt felles renseanlegg i et felles interkommunalt selskap, prosjekteres kun utvikling av anlegget på Alvim.

4. Prosjekteringen dekkes innenfor avsetning på 205 mill. kr til nytt renseanlegg.

Ytterligere investeringsmidler innarbeides i kommende budsjett og handlingsplaner.

5. Det fremmes sak til bystyret om valg av alternativ når prosjekteringen er avsluttet.

Vedlegg: 1. Rapport - Kommunenes Sentralforbund Konsulent (KSK). Avløpssamarbeid i Nedre

Glomma-regionen, organisering 2. Rapport - COWI. Nytt felles avløpsrenseanlegg, teknisk/økonomisk skisseprosjekt 3. Rapport – EY. konsekvensanalyse for FREVAR KF av interkommunalt samarbeid

som mulig framtidig organisasjonsform 4. Endret tillatelse med vedlegg fra Fylkesmannen for renseanlegget på Alvim 5. Rapport – Kommunenes Organisasjon – KS Advokatene. Vurdering av

anskaffelsesrettslige spørsmål knyttet til felles avløpsanlegg

Sammendrag: Sarpsborg kommune og Fredrikstad kommune har sammen utredet muligheten for å bygge et felles avløpsrenseanlegg for å oppnå krav til rensing som er satt av Fylkesmannen. Utredningene viser at et felles renseanlegg vil ha økonomisk gevinst samlet sett, men de økonomiske konsekvensene er ulikt fordelt på kommunene. Mens Fredrikstad kommune oppnår god lønnsomhet, viser foreløpige kalkyler at dette ikke er tilfellet for Sarpsborg. Kommunedirektøren mener at et felles renseanlegg er et riktig grep i et langsiktig perspektiv,

16

men at dette også må være økonomisk fordelaktig for innbyggerne i Sarpsborg dersom det skal realiseres. De økonomiske kalkylene i skisseprosjektet har stor usikkerhet, da løsningene ikke er prosjektert. Det kan bety at et felles prosjekt kan være lønnsomt også for Sarpsborg, selv om de første overslagene ikke viser dette. Kommunedirektøren mener derfor at det i dette tilfellet er fornuftig å prosjektere to løsninger: Ett felles anlegg sammen med Fredrikstad på Øra og utvikling av Alvim renseanlegg. For at et felles renseanlegg skal realiseres må et ferdig prosjekt vise lavere gebyrutvikling for innbyggerne i Sarpsborg enn ved videreutvikling av eget anlegg. Det må dessuten etableres en samarbeidsform som gir Sarpsborg kommune medbestemmelse, det vil si et interkommunalt selskap (IKS). Disse temaene må utredes sammen med prosjekteringen, og kommunedirektøren vil komme tilbake til bystyret med resultatet av dette. For at Fylkesmannens tidsfrister skal kunne overholdes, prosjekteres det samtidig utvikling av anlegget på Alvim, slik at en utvikling her vil kunne realiseres like raskt som et felles anlegg. Utredning: Bakgrunn Avløpsrenseanleggene i Sarpsborg og Fredrikstad ble bygget på siste halvdel av 1980-tallet. Anleggene ble den gang bygget som interkommunale anlegg. Etter at det har vært gjennomført kommunesammenslåinger, renser nå anlegget i Sarpsborg alt avløp fra egen kommune, samt avløp fra Årum-området i Fredrikstad. Avløpsanlegget i Fredrikstad renser avløp fra resterende del av Fredrikstad samt Hvaler kommune. Fredrikstad kommune har organisert sitt avløpsrenseanlegg gjennom FREVAR KF. Anlegget på Alvim er betydelig oppgradert i senere tid og pågår fortsatt. Avløpsrenseanleggene i Fredrikstad og Sarpsborg står foran omfattende videreutvikling. Alvim renseanlegg drives etter tillatelse fra Fylkesmannen i Østfold, nå Fylkesmannen i Oslo og Viken. Fylkesmannen ga Sarpsborg kommune i 2009 nye krav til rensing av avløpsvannet. I tillegg fikk kommunen med virkning fra 01.01.2021 pålegg om ytterligere rensing av avløpsvann. De tiltakene som hittil er gjennomført har gjort at kommunens renseanlegg klarer å oppfylle deler av kravene (fosforrensing og primærrensing). Oppgraderingen av Alvim (forbedret kjemisk felling, der mer slam tas vare på i renseanlegget), var tenkt å medføre at man også ville klare sekundærrensekravene. Erfaringer til nå viser at disse rensekravene ikke vil nås uten en betydelig videreutvikling av anlegget. Fredrikstad kommunes tillatelse påla tilsvarende nye rensekrav fra 01.01.2020. Sarpsborg kommune, FREVAR og Fredrikstad kommune har i fellesskap bestilt en mulighetsstudie fra konsulentfirmaet COWI vedrørende felles renseanlegg. På bakgrunn av mulighetsstudien vedtok Bystyret den 21.juni 2018 (sak 51/18) å fortsette utredningsarbeidet. Det ble opprettet en arbeidsgruppe med deltakere fra Sarpsborg kommune, FREVAR KF og Fredrikstad kommune for det videre arbeidet med å utrede mulige fremtidige løsninger. Arbeidsgruppen har bestått av to representanter fra hver av kommunene og FREVAR KF. Styringsgruppe for arbeidet har vært direktør i FREVAR KF, direktør teknisk Sarpsborg kommune, samt kommunaldirektør teknisk drift i Fredrikstad kommune. Utredningen har omfattet følgende områder:

- realiserbare løsninger for renseanlegg og transportsystem - foreliggende mulighetsstudie av mai 2018. - organisatoriske forhold og eierskapsmodeller

17

- økonomiske fordelingsmodeller, gjeldende både investering og drift - mulige synergier innenfor fagområdet VA - konsekvenser ved bortfall selvkostområdet avløp hos FREVAR KF - konsekvenser for ansatte - konsekvenser for abonnenter - erfaringer fra gode og mindre gode tilsvarende prosesser

Det er gjennomført befaringer til Bergen og Hamar for å innhente erfaringer med bygging og drift av tilsvarende anlegg. Samarbeid med Fredrikstad kommune Våren 2014 ble det ble startet dialog med Fredrikstad kommune om samarbeid med tanke på å finne felles løsning på utfordringene omkring de resterende krav til rensing og ledningsnett (transportsystemer). Løsning på disse vil medføre omfattende og kostbare moderniseringer av avløpsanleggene i Sarpsborg og Fredrikstad. I forbindelse med arbeidet med å se på muligheten for et felles renseanlegg for Fredrikstad og Sarpsborg, ble det søkt om utsettelse av tidspunkt for når nye rensekrav skal tre i kraft. Tidspunkt for å oppfylle gjeldende krav er nå satt til 01.07.2025. Ombygging av renseanlegg krever ny tillatelse. Den nye tillatelsen til utslipp fra et fremtidig renseanlegg, vil trolig også inneholde krav til nitrogenrensing. Svar fra Fylkesmannen i forbindelse med kommunens søknad om utsatt frist for sekundærrensing, signaliserer dette. For å nå kravene er det derfor nødvendig å bygge felles renseanlegg på Øra i Fredrikstad eller videreutvikle eget renseanlegg på Alvim, med sekundærrensning og nitrogenrensing. Renseanlegget må være i drift senest 01.07.2025. Det er usikkert når et eventuelt krav om nitrogenrensning vil komme. I og med at det er minimum syv år fra vedtaket om nye rensekrav fattes til de trer i kraft, er det sannsynlig at nitrogenrensning ikke vil komme før i 2028. Det vil sannsynligvis være økonomisk fornuftig å bygge dette sammen med sekundærrensning. Kommunedirektøren har derfor i det videre arbeidet lagt til grunn at nitrogenrensing vil være en del av prosjektet. Teknisk løsning Et nytt felles renseanlegg på Øra krever i tillegg løsninger for overføring av avløp fra Sarpsborg til Fredrikstad. Overføringssystemet er tenkt lagt på østsiden av Glomma. Det er utarbeidet et skisseprosjekt fra konsulentselskapet COWI som omhandler dimensjonering, prosessløsning, nødvendige anlegg og rørledninger (vedlagt). Utvidelse på Alvim krever langt mindre investeringer i ledningsnettet enn hva som utløses ved et felles anlegg. For Fredrikstad kommune vil det uansett være nødvendig å få lagt fungerende ledningsnett øst for Glomma med tanke på de planer som foreligger mellom Årum og Borge. Det er per i dag betydelig usikkerhet i både prosjektet med felles renseanlegg og en eventuell videre utvikling på Alvim. Plassering av felles renseanlegg på Øra er tenkt bygget ved utfylling av areal som i dag er under vann. Grunnforholdene er usikre, men uttalelser fra geotekniker tyder på at utbyggingen er gjennomførbar. Overføringsledningen mellom Sarpsborg og Øra vil følge dagens reservevannsledning. Det er tenkt benyttet samme trase over elva fra Alvimvegen til påkoblingspunkt Vesten/Tofteberg. Erfaringer fra legging av reservevannsledningen viste at dette er et utfordrende område. Det er derfor knyttet stor usikkerhet til kostnadene ved overføringsledningen på østsiden av Glomma. Utløpsledningen fra renseanlegget kan også være krevende å etablere. Sarpsborg kommune bygget nytt slambygg 2 i tiden 2014 til 2016 og pælingen som ble foretatt har vist seg å være holdbar.

18

Skissert renseprosess i COWI sin rapport som man har god erfaring med. Det er mange forhold som det må ses nærmere på, blant annet utnyttelse av sluttprodukter (som biogass og slam). Type renseprosess og andre tekniske forhold blir avklart i prosjekteringen. Rensekrav Forurensningsforskriften setter følgende krav til rensing, og disse kravene følges opp av Fylkesmannen: Fosforrensing – minimum 90 %. Kjemisk oksygenforbruk – minimum 75 %. Biologisk oksygenforbruk – minimum 70 %. Per i dag klarer Sarpsborg kommune kravene til rensning av fosfor, men ikke kravene til kjemisk og biologisk oksygenforbruk. Nitrogenrensing – minimum 70 %. Foreløpig har sarpsborg kommune ikke fått krav om nitrogenrensing. Følgende fremdrift er godtatt av Fylkesmannen for å gi utsatt frist til 01.07.2025:

M1 01.04.2020 Vedtak og investeringsbeslutning separate eller felles renseanlegg for Nedre Glomma

M4/1 01.04.2020 Kontrahere rådgiver forprosjekt renseanlegg M2 31.12.2020 Prosessløsning valgt M3/4 31.12.2020 Rapport Forprosjekt transportsystem og renseanlegg M5 31.12.2021 Driftstillatelse/byggetillatelse gitt, reguleringsplan M8 31.12.2021 Kontrahering leverandør renseprosess M8/1 31.12.2021 Kontrahering rådgiver detaljprosjektering renseanlegg M9 31.12.2022 Kontrahere entreprenør M7 01.07.2025 Fullført transportsystem M10 01.07.2025 Igangsetting av ny renseprosess

Fylkesmannen har varslet tvangsmulkt knyttet til fremdriften, totalt 25 millioner kroner:

M1 og M4/1 01.04.2020 1 000 000 kr M2 og M3/4 31.12.2020 1 000 000 kr M5, M8 og M8/1 31.12.2021 2 000 000 kr M9 31.12.2022 1 000 000 kr M7 01.07.2025 10 000 000 kr M10 01.07.2025 10 000 000 kr

Fylkesmannen har gitt uttrykk for at de er positive til en felles renseløsning på Øra gjennom et samarbeid mellom Sarpsborg kommune og Fredrikstad kommune. Mulige organiseringsmodeller for felles renseanlegg KS Konsulent har utarbeidet en rapport som beskriver mulige organiseringsmodeller for nytt avløpsrenseanlegg for Fredrikstad og Sarpsborg i felleskap. Kommuneloven regulerer kommuners adgang til å organisere sin virksomhet i interkommunale samarbeid, og i selskaper som er eget rettssubjekt. Kommunene kan innenfor disse rammene velge å

19

organisere deler av virksomheten utenom den kommunale linjen under de respektive bystyrene. Følgende organiseringer/selskapsformer er mulige og er vurdert i KS Konsulents rapport.

- Avtalebasert salg av tjenester - Vertskommunesamarbeid - Kommunalt oppgavefellesskap - Interkommunalt selskap - Samvirkeforetak - Aksjeselskap - Stiftelse

Utredningen oppsummerer at det er to hovedalternativ for organisering av et samarbeid om felles avløpsrenseanlegg som særlig aktuelle og relevante. Dette er avtalebasert salg av tjenester eller interkommunalt selskap. De andre samarbeidsmodellene omtales ikke i saken, men er nærmere omtalt i KS-rapporten som er vedlagt. Etablering av interkommunalt selskap: Et interkommunalt selskap (IKS) er et eget rettssubjekt som opprettes etter lov om interkommunale selskaper. IKS som organisasjonsform er utbredt blant norske kommuner, blant annet innen tjenesteområdene renovasjon, energi, brannvesen, og vann- og avløp. Lov om interkommunale selskap regulerer eiernes rettigheter. Det er et krav om at det interkommunale selskapet har egen selskapsavtale som er vedtatt av bystyret. Selskapets øverste organ er representantskapet. Det er regulert hvilke saker representantskapet skal vedta, som årsbudsjett, økonomiplan, årsregnskap og årsrapport. Selskapsavtalen kan regulere flere saker som skal behandles i representantskapet. Det er mange fordeler med et IKS som organisasjonsform. Interkommunale selskap er en godt regulert samarbeidsform mellom kommuner, hvor selskapet utøver tjenester for eierkommunene gjennom utvidet egenregi, samtidig som selskapet kan drive forretningsmessig virksomhet. Organiseringen samler eierstyring i et representantskap, og selskapsledelsen i et styre og hos en daglig leder. På denne måten gis god mulighet til forankring i folkevalgte organ i hver av kommunene, og for folkevalgt eierstyring av selskapet gjennom representantskapet. Denne organiseringen sikrer effektiv samhandling, god rolleavklaring og færrest mulig transaksjoner mellom parter. En slik organisering legger også godt til rette for å utvide med flere deltakende kommuner, dersom det skulle bli aktuelt i fremtiden. Samarbeidet reguleres gjennom selskapsavtalen. Ved etablering av et IKS vil Fredrikstad og Sarpsborg i fellesskap eie bygninger, infrastruktur og driftsutstyr. IKS-et kan gjennom selskapsavtalen gis en låneramme for investeringer. Det er særlig to mulige IKS-former som anses som aktuelle: 1) Et større IKS Ett alternativ er at det etableres et IKS som kan overta alle dagens tjeneste- og forretningsområder i det kommunale foretaket FREVAR KF, inkludert biogassanlegg og håndtering av restprodukter fra rensing av avløpsvann. Sarpsborg og Fredrikstad vil da få utført et ulikt antall tjenester fra selskapet. FREVAR som kommunalt foretak eid av Fredrikstad kommune vil med denne modellen omdannes til et IKS. Dette innebærer at FREVAR avvikles i sin nåværende form, og at det dannes et nytt IKS i henhold til lov om interkommunale selskap. Sarpsborg kommune blir deleier i selskapet innenfor tjenesteområdet avløpsrensing. Kommunen blir representert i selskapets styre, og får

20

innenfor området avløpsrensing innflytelse og kontroll på enhetspriser, fremtidig investeringer med mer. Sarpsborg kommune vil kjøpe færre tjenester fra selskapet enn Fredrikstad kommune, noe som hensyntas i selskapsavtalen. 2) Et IKS kun for nytt renseanlegg Et annet alternativ er at Fredrikstad og Sarpsborg oppretter et IKS som kun vil ha ansvaret for det nye avløpsrenseanlegget. IKS-et bygger, eier og drifter det nye anlegget. Dersom et IKS etableres kun for renseanlegg, kan selskapet kjøpe og motta tjenester fra det kommunale foretaket FREVAR KF på andre tjenester som biogassproduksjon og håndtering av restproduksjon. Avtalebasert salg av tjenester: Avtalebasert salg av tjenester innebærer et kunde- leverandørforhold i et kjøp og salg av tjenester mellom Sarpsborg og Fredrikstad. Fredrikstad ved FREVAR KF vil være eier og driftsansvarlig for avløpsrenseanlegget. Sarpsborg kommune vil ikke ha noen form for eierstyring og påvirkning vil måtte skje gjennom avtalen og fremtidige revideringer av denne. I denne modellen vil Fredrikstad kommune finansiere avløpsrenseanlegget, og få denne tilbakebetalt gjennom driftsperioden for anlegget. En slik avtale må regulere alle sider ved en eventuell oppsigelse. I og med at det er store investeringer i renseanlegget som både skal dekke nåværende og fremtidige offentlige krav, vil en oppsigelse i anleggets antatte levetid kunne føre til uforutsigbarhet for begge kommuner. Inngåelse av selve avtalen, årlige budsjettvedtak og årsrapport som beskriver nivået på kvalitets- og leveransekriterier vil være saker for politisk behandling. For Sarpsborg kommune vil en slik organisering av samarbeidet medføre at dette ikke vil være i egenregi eller utvidet egenregi som det ville vært i et interkommunalt samarbeid. For Sarpsborg kommune sin del vil derfor en slik anskaffelse være underlagt reguleringer om offentlige anskaffelser. KS konsulent sin vurdering Hvis man vektlegger at begge kommuner med en så lik kommunestørrelse og innbyggerantall skal gis tilstrekkelig påvirkning og styring, så vil ikke en samarbeidsmodell med salg av tjenester gi begge kommuner lik påvirkning gjennom eierstyring. KS konsulent anbefaler ut ifra en samlet vurdering å la samarbeidet omfatte avløpsområdet inkludert biogassanlegg og håndtering av restprodukter fra rensing av avløpsvann. Videre vurderer de at samarbeidet organiseres slik at det sikrer et utviklende fagmiljø, kostnadseffektiv styring og administrasjon og et potensial for i felleskap utvikle den sirkulære økonomien. Kommunene kan ha en intensjon om å utvide samarbeidet til flere tjenester og å utvide antall deltakende kommuner. Det anbefales for dette samarbeidet å danne et interkommunalt selskap som kan overta alle dagens tjeneste- og forretningsområder i FREVAR. Dette vil kunne ivareta både Sarpsborg og Fredrikstad kommunes interesser. En slik etablering vil kreve ytterligere forberedelse før eventuelle politiske vedtak i bystyrene. Økonomi Det er vurdert kostnader ved å etablere et felles avløpsrenseanlegg med tilhørende nødvendige infrastrukturkostnader for overføringsledninger og pumpestasjoner. Det er også gjort vurderinger av kostnadene Sarpsborg kommune og Fredrikstad kommune vil ha for å utvide og bygge om eksisterende avløpsrenseanlegg. Dette kommer frem i rapporten fra COWI, som er vedlagt saken. Kommunedirektøren har i tillegg gjort nødvendige justeringer for Sarpsborg kommune. Investeringsutgiften for et felles avløpsrenseanlegg vil være om lag 1,3 milliarder kr, hvorav ledningsnettet vil utgjøre mellom 350 og 400 mill. kr, nedskrivinger av Alvim 160 mill. kr og utgifter til tomt 8 mill. kr. Investeringsutgiften for separate anlegg er om lag 1,1 milliarder kr.

21

(tall i 1000 kr)

Tabell: Tabellen viser kostnadene ved bygging av to separate anlegg, ett i sarpsborg og ett i Fredrikstad. Kommunedirektøren mener at dersom Sarpsborg og Fredrikstad skal samarbeide om et felles anlegg, bør kostnadsfordelingen enten være basert på antall innbyggere, avløpsmengde levert til renseanlegget eller antall abonnenter. Sarpsborgs andel vil i alle disse fordelingsmodellene utgjøre omlag 40%. Dette vil gjelde for investeringer i renseanlegget, og kan også være grunnlaget for hvilken eierandel man kan ha i et IKS om man ikke velger like eiendeler. Fremtidige driftskostnader kan starte med samme kostnadsfordeling (40/60), men etter hvert bør mengden avløpsvann levert til renseanlegget bestemme kostnaden den enkelte kommune skal ta. Dette gjør at tiltak som reduserer mengden til renseanlegget får økonomisk effekt i kommunene. Det er også forutsatt at hver kommune tar sin andel av investeringene i ledningsnettet innenfor kommunegrensene. Ved bygging av nytt felles renseanlegg må tidligere og pågående investeringer på Alvim nedskrives. Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid skal i henhold til lovverket avskrives i gjenværende levetid til anlegget.

Tabell: Tabellen viser totalkostnad for bygging av ett felles anlegg med overføringssystem, og kostnadene fordelt på Sarpsborg kommune og Fredrikstad kommune. En investering i felles renseanlegg på Øra medfører 146 mill. kr i økte investeringsutgifter for Sarpsborg kommune fremfor å bygge eget renseanlegg. Dersom den økte investeringsutgiften skal kunne forsvares må nåverdien av reduserte driftskostnader oppveie for dette. Driftsutgiftene ved Alvim renseanlegg er i dag om lag 21 mill. kr per år. Etter utbygging til sekundær- og nitrogenrensing er det estimert et nytt driftsnivå på 29 mill. kr. Ved et nytt felles renseanlegg har COWI estimert tre mulige nivåer på Sarpsborgs andel av driftskostnadene (40%) basert på kostnader ved andre renseanlegg i Norge og utlandet; lav (22 mill. kr for Sarpsborg), middels (29 mill. kr for Sarpsborg) og høy (35 mill. kr for Sarpsborg). I og med at

Separate anlegg Sarpsborg Fredrikstad

Byggekostnad sekundærrensing ved eksisterende anlegg 229 400 338 445

Byggekostnad nitrogenrensing ved eksisterende anlegg 150 000 206 080

Sunnløkka pumpestasjon og rørledning over Glomma 20 100

Avløpsledninger grense FK og SK i Borge Nord 14 000 4 000

Hovedledning og PS Sundløkka + røroml. Årum - Øra 156 300

Sum 413 500 704 825

Felles anlegg Totalt Sarpsborg Fredrikstad

Byggekostnad sekundærrensing ved Øra 459 000 186 813 272 187

Byggekostnad nitrogenrensing ved Øra 295 000 120 065 174 935

Tomt 8 000 3 256 4 744

Ledning Alvim-Øra utløp 288 300 55 000 233 300

Norbergveien - Overføringsledning 85 000 34 595 50 405

Nedskrivning eksisterende anlegg 160 000 160 000

Sum 1 295 300 559 729 735 571

22

investeringene for et felles renseanlegg blir såpass mye høyere enn to separate anlegg, vil selv ikke COWI sitt laveste anslag på driftskostnader føre til at investeringen blir lønnsom totalt sett. Dette tilsier at det for Sarpsborgs del heller bør bygges separat anlegg. En lignende analyse for Fredrikstad gir derimot et positivt regnestykke, noe som tilsier at det for Fredrikstads del bør bygges nytt felles anlegg. For Sarpsborgs del er det aspekter ved et felles renseanlegg som ikke er hensyntatt i COWI sine beregninger. Den største delen av dette er gjenværende verdi på de investeringene som allerede er gjort på Alvim (160 mill). Restverdien av investeringer på Alvim må avskrives i sin helhet i selvkostregnskapet innen anlegget tas ut av drift. Kommunedirektørens vurdering: Kommunedirektøren mener at et felles renseanlegg er et riktig grep i et langsiktig perspektiv, men at dette også betinger en løsning som er økonomisk fordelaktig for innbyggerne i Sarpsborg. De økonomiske kalkylene i skisseprosjektet har stor usikkerhet, da løsningene ikke er prosjektert. Det kan bety at et felles prosjekt kan være lønnsomt også for Sarpsborg, selv om de første overslagene ikke viser dette. Kommunedirektøren mener derfor at det i dette tilfellet er fornuftig å prosjektere to løsninger: Ett felles anlegg sammen med Fredrikstad på Øra og utvikling av Alvim renseanlegg. En slik utvidet prosjektering vil sannsynligvis medføre en kostnad på flere millioner kroner, men kommunedirektøren mener det er riktig å gjøre dette da det reduserer muligheten for å fatte feil beslutning betydelig. For at et felles renseanlegg skal realiseres må et ferdig prosjekt vise lavere gebyrutvikling for innbyggerne i Sarpsborg enn ved videreutvikling av eget anlegg. Det må dessuten etableres en samarbeidsform som gir Sarpsborg kommune medbestemmelse, det vil si et interkommunalt selskap (IKS). Disse temaene må utredes sammen med prosjekteringen, og kommunedirektøren vil komme tilbake til bystyret med resultatet av dette. For at Fylkesmannens tidsfrister skal kunne overholdes, prosjekteres det samtidig utvikling av anlegget på Alvim, slik at en utvikling her vil kunne realiseres like raskt som et felles anlegg. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: I kommunedirektørens forslag til budsjett og handlingsplan 2020-2023 er det totalt bevilget og avsatt 205 mill. kr til prosjektering og realisering av nytt avløpsrenseanlegg. Foreløpige estimater tilsier at det må innarbeides ytterligere 210 mill. kr i investeringsutgift og 7,5 mill. kr i økte driftsmidler ved neste års rullering av budsjett og handlingsplan hvis eget renseanlegg skal realiseres. Velges det en felles løsning med Fredrikstad som IKS vil det være naturlig at selskapet tar opp lån til realisering, og kommunene finansierer drift og kapitalkostnader over driftsbudsjettet. Drift- og kapitalkostnader dekkes innenfor selvkostområde avløp av kommunale avgifter i sin helhet. Utbyggingen av Alvim med sekundærrensing og nitrogenrensing vil medføre en avgiftsøkning på om lag 1 700 kr per abonnent. De økonomiske kalkylene i skisseprosjektet har stor usikkerhet, da løsningene ikke er prosjektert. Det kan bety at et felles prosjekt kan være lønnsomt også for Sarpsborg, selv om de første økonomiske overslagene ikke viser dette. Sarpsborgs andel av prosjekteringen dekkes innenfor eksisterende bevilgning til nytt renseanlegg.

23

Miljø: Riktig håndtering av avløpsvann er svært viktig i et miljøperspektiv. Både felles renseanlegg og to separate renseanlegg skal oppfylle samme rensekrav, og dermed vil begge har like god effekt for miljøet. Det er miljømessig gunstig at renset avløpsvann slippes ut i Glomma ved Øra fremfor i Glomma ved Sarpsborg, jf. nevnte brev fra Fylkesmannen. Produsert biogass vil kunne utnyttes til drivstoff ved felles renseanlegg. Produksjon på separat anlegg på Alvim vil være for liten til at slik videreforedling av biogass til drivstoff vil bli lønnsomt. Valg av renseprosess og slambehandling, vil påvirke hvordan man kan utnytte slammet i etterkant. Det kan bli utfordrende å benytte slammet slik kommunen gjør i dag. Felles renseanlegg vil kreve et bygg på 5300 m2. Separate anlegg på Alvim og Øra vil kreve bygninger på 2100 + 3400 m2 lik 5500 m2, noe som gir et noe høyere fotavtrykk. Lange overføringsledninger ved felles anlegg vil øke fotavtrykket. Folkehelse: Alternativene viser ingen stor forskjell på folkehelse. Rundt alle renseanlegg vil det kunne bli lukt. Denne må håndteres på beste måte. Saknr Arkivsak Tittel Dokumenter 2/19 19/08362-3 Protokoll Utvalg for miljø og teknikk 29.10.2019