– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

Nr. 1Mars 201012. årgang

Kommunepresentasjon:Kommunepresentasjon:Vegårshei - Se side 42-71Vegårshei - Se side 42-71

2

toyota.no

Nye Toyota Land Cruiser

Nye Land Cruiser varebil fra kr 484.700,- inkl- mva. Nye Land Cruiser personbil fra kr 741.400,- Forbruk, blandet kjøring: 0,85 l/mil. Utslipp CO2: 224 g/km. Prisen inkluderer frakt-, leverings- og registreringsomkostning. Bilen leveres med Toyota Eurocare inkludert i prisen. Vi har også gunstig tilbud på Toyota Finansiering og Forsikring fra Toyota FinancialServices. Avbildet modell er med ekstrautstyr. Importør: Toyota Norge AS, Boks 665, 3003 Drammen. Med forbehold om trykkfeil.

- Kompromissløs og grenseløs

• Separat og lett ramme som gir maksimal komfort i terreng og på vei• 4WD med TORSEN senterdifferensialbrems• Xenonlys m/AFS (VX og GX)• Luftfjæring (TEMS – elektronisk styrte støtdempere) for ekstrem

komfort (GX)• Active Traction Control – elektronisk styrt antispinn• Leveres også som varebil

I 160 land rundt om i verden er Toyota Land Cruiser en sann legende.Etter 60 år med enestående egenskaper både på og utenfor veien, harden opparbeidet seg et ubestridt rykte for god kvalitet og svært godfremkommelighet. Nye Toyota Land Cruiser tar fremkommelighet,komfort og teknologi enda et skritt videre. Nye Land Cruiser har demest avanserte løsningene innen motorteknologi, elektroniskestyringssystemer, drivverk og understell. Velg mellom en 4,0 literVVT-i bensinmotor på 286 HK og en 3,0 liter D-4D dieselmotor på 173HK. Velkommen til prøvekjøring!

Trøngsla 44400 FlekkefjordTlf. 38 32 60 60

http://flekkefjord.toyota.no

4560 VanseTlf. 38 39 63 00

http://farsund.toyota.no

SørlandsparkenKristiansandTlf. 38 05 60 00

www.smithsauto.no

TTOOYYOOTTAA FFLLEEKKKKEEFFJJOORRDD AASSTTOOYYOOTTAA AARREENNDDAALL AASSSkarpnes

4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00

http://arendal.toyota.no

3

SY

ST

EM

INN

RE

DN

ING

GHV Montasje AS, Kjerrheia 45, 4621 KRISTIANSAND S. www.ghv.no

Sys

tem

him

ling

SiA

Gim

lem

oen

Deko Systemvegg HiA Gimlemoen

VITRAL Glasstak Kvinesdalsheimen

Jansen Systemgulv HiA Gimlemoen

Multiwal Foldevegg Vågsbygd VGS

systemhimling.no

systemgulv.no

GHV Montasje AS har i 30 år vært leverandør av systemgulv, -himling og -veggover hele Sør-Norge. Vi har ”komplett kontor” på lager som gjør at vi raskt innreder, forandrer og fornyer når dere har behov! Løsningene er fl eksible, har kort byggetid og utføres etter ”Rent Bygg - prinsippet”. Vi utfører både småoppdrag og store entrepriser.GHV leverer også glasstak samt foldevegger med høye lydkrav og enkel betjening.

Medlem av:Bre

ivik

Gla

ssve

gg K

jevi

k

Ring 38 01 55 90 for løsningsforslag og pristilbud.Faks 38 01 56 40, E-post post@ghv.no

glasstak.no

systemvegg.no

glassvegg.no

foldevegg.no

Nytt kontor på dagen!

REDAKTØRER:BEINT FOSSbeint@gpartner.no

ogGUNNAR SKARPODDE

gunnar@gpartner.no

Adresse:H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384

4664 Kristiansand STlf. 38 02 19 12 - Fax 38 02 16 12Stoff og annonser: post@gpartner.no

ISSN 1501-9705– det lokale næringslivs-bladet for Agderfylkene

NR. 1 - MARS 2010 - 12. ÅRG. / OPPLAG: 7.400* * *

Utgiver, redaksjon, annonser, utformingog produksjon:

Annonsepriser:Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout.1/1 side kr. 13.000.- � 1/2 side kr. 7.000.-

1/4 side kr. 4.000.-Det ytes rabatter ved gjentatte innrykk.

Distribusjon:

POSTEN NORGE AS

FORSIDEBILDET: Vegårshei er en av to kommuner på Agder hvor både ordfører og rådmann er kvinner. Her er de begge utenfor kommunehuset.Ordfører Maya Twedt Berli, til høyre, og rådmann Nina Holte.

Trykk:MILJØMERKET

241

Trykksak

640AgdernæringEn forutsetning for å utgi Agdernæring, helt fra den første utgaven sådagens lys i 1999, har vært – og er – det godt samarbeidet vi har meden rekke ulike offentlige og private instanser – både med tanke på åskaffe an nonse inntekter og for å skaffe bladet interessant og leseverdigstoff.

Dette har vi vært oppmerksom på fra vi startet planleggingen avAgdernæring. Og nå, etter at bladet har rullet og gått noen år, står detteenda klarere for oss enn noen gang. Ikke uventet er det næringslivetsom tilfører oss størstedelen av inntektene, men vi har også kunnet gle-de oss over en del offentlige annonsekroner. Når det gjelder det redak-sjonelle stoffet er forholdet litt annerledes. Helt siden starten har vi truk-ket store veksler på en rekke velvillige personer i ulike offentlige (oghalv-offentlige) posisjoner, som har sett verdien av å drive informasjongjennom Agdernæring.

I en særstilling kommer «gjestene» i Agder nærings Informasjons -hotell. Disse, som det etter hvert har blitt en del av, tilfører bladet bådeinntekter og informative artikler. Denne muligheten står selvsagt åpenfor alle som ser nytten av å dele informasjon med næringslivet påAgder. Som deltaker i Agdernærings Informasjonshotell-sider kan mannå det lokale næringslivet og offentlige virksomheter på en interessantog kostnadseffektiv måte.

Våre spalter står til disposisjon – og vi er åpne for alle typer henven-delser, enten det gjelder annonser, ønske om å drøfte ulike former forredaksjonelt sam arbeid eller informasjon og tips som er av nytte for vårelesere.

Det er bare å ta kontakt.

4

− Et knallområde. Kristiansands siste bynæreindrefilet; tenk å kunne tilby flere tusen men -nesker bolig og jobb her, sier prosjektleder Odd-Leif Berg i Kristiansand Havn KF.Det er Kristiansand Havn som eier området.

Bakgrunnen for den spennende utbyggingen erat havnefunksjonene på Silokaia, med unntak avcruisetrafikken, flyttes til Kongsgård–Vige.Havna trenger å frigjøre midler for videre hav -ne utvikling, samtidig som det vil være en stormiljøgevinst å få tungtransport ut av byen og forkommunen er det positivt å få nye utviklingsare-aler i sentrum. – Med andre ord en vinn-vinn-situasjon for

alle parter, sier Berg.Planen er at området ved Kilden Teater og

konserthus skal bli en ny bydel med boenheter,forretninger, kontorer, torg, grøntområder ogparkering. Totalt skal 73.100 kvadratmeter byg-ges ut; 61.400 kvadratmeter er satt av til boligerog 11.700 til næring/forretning. Det er planlagtca. 700 parkeringsplasser. Mange av byggene vil

ha næring som for eksempel restauranter, butik-ker og kontorer i første etasje og leiligheter ietasjene over.− Bebyggelsen vil i hovedsak ligge vinkelrett

på kaifronten og bestå av lameller (skivebygg),åpne kvartaler og punkthus (tårnbygg). Bebyg -gel sen får kontakt med sjø og Odderøya. Om -rådet vil få en rekke kanaler og parker. Blir detslik vi nå ser for oss, blir det fantastisk, sierBerg.Går alt etter planen, vil byggingen starte ved

årsskiftet 2010/2011. Utbyggingen vil skje i tretrinn.− Første byggetrinn starter ved Kilden.

Framdriften avhenger av etterspørselen, men viregner med to til tre år per byggetrinn, sier Berg.Han kan foreløpig ikke si noe om kvadratme-

terprisen på.− Beliggenheten gjør leilighetene attraktive,

men vi vil bygge i ulike størrelser slik at det kanbli en variert kjøpergruppe, sier Berg.

Dette erNæringsmeglerenSædberg & Hodne AS

NæringsmeglerenSædberg & Hodne ble etablert i 2001 avMeglerhuset Sædberg ASog Hodne Eiendom AS.

Sørlandets eneste eiendomsmeglerfirma somer 100 prosent dedikert tilformidling av eiendommerfor bedrifter og virksom -heter.

Deres visjon er å bidra tilverdiskapning på Sørlandet.

Selskapet har totalt syv an-satte; fire eiendoms meglere,en advokat, en oppgjørsan-svarlig og en sekretær.

Kontoradressen er toppetasjen i Tollbodgata 8.

Tlf 38 10 44 44

Vil du vite mer:www.naringsmegleren.no

Ny bydelpå Silokaiaom få år Slik kan det bli seende

ut på Silokaia om noen år.

Her vises det hvordan det kan bli seende ut vedavkjørselen til Odderøya.

I løpet av få år blir Silokaia en levendebydel med boliger, næring og kultur -aktiviteter. Den endelige regulerings-planen for området behandles i april.

5

Slik kan det bli seendeut på Silokaia om noen år.

Kontainerhavna til KolsdalsbuktaDriftssjef Thomas Granfeldt (t.v.) og havnedirektør Stein E. Haartveit

i Kristian sand Havn KF på tur gjennom dagens kontainerhavn – hvor det losses og lastes i ett.

Kontainerhavna skal flyttes tilKolsdalsbukta. Det er vedtatt. Nårdet skjer, står Lagmanns holmenklar for byutvikling.

− Realisering av havneområdet er avhengigav framdriften i utbyggingen av E39. E39 måpå plass før vi kan bygge havna – og det vilta mange år å bygge havna – derfor haster detmed veiarbeidet. Veiutbyggingen vil frigjøreenorme mengder masse som vi kan bruke tilutfylling av havna, sier Thomas Granfeldt,driftssjef i Kristiansand Havn KF.Kontainerhavna skal ha direkte tilgang til

vei. Det vil også bli jernbanespor tilrettelagtslik at togene kan kjøre rett inn på området.− Miljøvennlig og effektivt, sier Gran -

feldt. Han er overbevist om at flytting tilKolsdalsområdet vil være gunstig for bruker-ne. Det er morsomt å se på ulike skisser forhvordan dagens kontainerhavn kan bli, menfor dette området har ikke reguleringsarbei-det startet, så Lagmanns holmen/ -Caledonienområdet vil først bli utviklet om20 til 25 år.− Da vil man kunne byutvikle Lagmanns -

holmen slik man nå gjør med Silokaia. Menfor meg er det aller viktigste at vi fortsatt fåren effektiv havn. Og vårt fokus er å utvikleareal på en best mulig måte, slik at vi får engod økonomi til å drive Sør-Norges viktigstetransportknutepunkt. Kristiansand er av avNorges viktigste havner, sier Granfeldt.

Veidekke eiendombygger et nærings-bygg i størrelsen3000 m2 på Krøge -nes. I første omgangskal det huse Rema1000 og Europrissom åpner 1. juli.Målet er å bygge tilsammen 7.500 m2

med handelsnæring.– Næringsområdet påKrøgenes i Arendal har værtjobbet med i lang tid, sier ut-viklingssjef i Veidekke eien-dom Preben Asbjørnrød tilAgdernæring. – Vi trorKrøgenes kan bli en framtidighandelspark for østregionen iArendal. For om lag ti år siden ble

arealet kjøpt av gründerenArne Jan Bakke. Han har tidli-gere bygd blant annet Saltrødsenter. Veidekke kjøpte seg inni handelsparkområdet i fjor oger nå majoritetseier. Arne JanBakke og hans familie eier35% mens Øyvind Lie eier deresterende 20.

Storsatsing på bolig-bygging– Krøgenes vil sannsynligvisvokse betydelig de kommendeårene, med tanke på både næ-rings- og boligutvikling, sierAsbjørnrød. – Det er flere ut-viklingsplaner i området.Arendal kommune har regulertområdet på andre sida avTromøybrua – Marisberg – tilboliger. På denne kom munal -eide tomta vil det bli bygdnærmere 400 boenheter i privatregi. – Saltrød terrasse skalsannsynligvis bygges med 250

boenheter, sier Asbjørnrød. –Ergo vil Krøgenes bli et knute-punkt for alle som bor på foreksempel Tromøy, Saltrød,Eydehavn og Kilsund.Kystveien er en av fylkets desi-dert mest trafikkerte vei, for -teller han.

Brødrene RemeVeidekke AS eier Veidekkeeiendom. Veidekke står ogsåsom eiere av Brødrene RemeAS som er totalentreprenør fornæringssenteret. Her er Tor -stein Vestervik byggeleder, ogfor tiden er 30 mann i sving

Ny nærings-park påKrøgenesi Arendal

Krøgenes Næringspark i Arendalsett fra syd.TEGNING: ASPLAN VIAK

Asplan Viakhar utviklet

konseptet forKrøgenes

Næringspark.Her ser vi om-rådet fra nord.

Det er vi somhar utført

grunnarbeideneved KrøgenesNæringspark

Industritoppen 28

Postboks 1597 Stoa, 4857 Arendal

E-post: agausl@frisurf.no

KRØGENES NÆRINGSPARK

7

Ny nærings-park påKrøgenesi Arendal

med næringsbygget. – Vi er nå istartgropa i råbyggfasen, sierVestervik. – Vi regner med å væreferdige slik at butikkene kan åpne1. juli.

Videre satsingNæringsparken skal altså huseEuropris og Rema 1000. – I tilleggplanlegger vi nye 4500 m2. Vi ven-ter bare på at fylkesdelplanen skalvedtas før vi setter i gang. Der vilvi ha andre butikker av den typenvi kaller «plasskrevende handel»slik som for eksempel elektro, mø-bler, trening, kjøk ken, bad og flis,avslutter Asbjørnrud.

AV KJERSTI VEVSTADYIT AS Industritoppen 1, 4848 Arendal Tlf.: 37 07 12 00 Frivoldveien 11, 4877 Grimstad Tlf.: 37 25 88 88

www.yit.no

Vi tilbyr løsninger for store og små oppdrag innen elektro, ventilasjon, rør, lyd og bilde, eiendomsdrift, sikkerhet, kjøling og energirådgiving samt servicpå alle typer tekniske anlegg.

e

KRØGENES NÆRINGSPARK

PRODUSENT AV PREFABRIKKERTE BETONGELEMENTER

� SØYLER� BJELKER� BALKONGER� TRAPPER� HULLDEKKER� BRUELEMENTER

Nor Element ASPb. 1444 Skinsnes4505 MandalTlf. 38 27 26 20Fax. 38 27 26 29www.norelement.no

NOR ELEMENT AS er en ledende produsent av betong -elementer på Sørlandet og Norges største produsent av betong trapper. Vi tilbyr et bredt spekter av prefabrikerte betongelementer og ønsker å være Deres totalleverandør av betongelementer. Vi har produksjon ved tre fabrikker i Vest-Agder

E-post: firmapost@norelement.no

Krøgenes Næringspark

Nor Element AS har levert søyler, bjelkerog hulldekker til Krøgenes Næringspark

8

KRØGENES NÆRINGSPARK

Vi har levert� Fasaseelementer� Blikkenslagerarbeider� Stålarbeider

til Krøgenes Næringspark

Borgestadbakken 2, 3712 Skien Postboks 2518, 3702 Skien

Telefon 35 50 39 20 - Fax 35 50 39 22e-post: post@bottger.no

• Brønnboring, drikkevann til hytter, boliger, gårdsbruk

og til større hyttefelt med felles drikkevann. Samt har vi

vedlikehold, rengjøring og vannøkning av gamle borehull.

• Pele- og energiboring, horisontalboring til vann-, strøm-

og kloakkledninger.

• Vannbåren varme.

VÅRE SPESIALITETER!

Ta kontakt i dag for et uforpliktende pristilbud og befaring!

Ring 951 88 231, eller se på www.vannboring.no for å få

ytterligere informasjon vedrørende produkter og tjenester!

KRØGENES NÆRINGSPARK

www.reme.no

Totalenterprisen er utført av

Tlf. 400 04 711 arendal@reme.noLongum Park, P.b. 737, 4808 Arendal

9

KRØGENES NÆRINGSPARK

�Alt innen el-installasjon

� Internkontroll� Spredenett for tele og data

� Brannvarsling og tyverialarm

Telefon 37 02 22 22Strømsbusletta 7B - 4847 Arendal

E-post: post@aelteam.no

MM AA KK SSMangfoldige Aktive Kreative Solide

Alt innenbetongarbeid

Telefon 38 35 13 87 - Mobil 91 57 34 44E-post: post@egelandgulvstop.no

www.egelandgulvstop.no

KRØGENES NÆRINGSPARK

Vi har utført:

telefon 37 03 55 60

www.asplanviak.no

Konseptutvikling for full utbyggingProsjektering av 1. byggetrinn

10

I slutten av februar inviterte medlems -organisasjonen KompetansebyggingFarsundsbassenget til et innholdsrik ogmatnyttig seminar om vindmøller.Nærmere 100 deltakere fant stor interes-

se i vindmølleseminaret som foregikk påLøa, Farsund Resort. Målet med seminaretvar å få fram de muligheter det er medvindmøller.

– Hvis vi ikke er på hogget de nestetre–fire årene, er vi ikke med lenger, innle-det Sigmund Kroslid (styreleder iKompetanse bygging Farsundsbassenget)under åpnin gen av seminaret. Han oppfor-dret regionale leverandører til å komme segi posisjon med å tilby sine produkter og tje-nester mer aktivt i forbindelse med vind-mølleplanene.Det var betydelig entusiasme å oppleve

under vindmølleseminaret. Her var for -kjempere, leverandører, utbyggere, forskereog politikere samlet til kompetansedugnad.Vindmølleseminaret fokuserte på forret-

ningsmulighetene; hva vindkraft er og kanbli i det store bildet, aktuelle utbyggingerog dagens aktører. Leverandører som i dag har levert til

vindkraftindustrien ga villig råd og vink frade erfaringer de har, de mulighetene de ser,og inviterte sågar til samarbeid.Potensialet i utbyggingene, og omfanget

av drift og vedlikehold ble tydelig presen-tert.Videre kom det klare tips på hvordan en

som leverandør kan komme i gang med le-veranser til dette verdens raskest voksendemarked.Vindmølleseminaret hadde samlet et

knippe av dyktige og kunnskapsrike fore-dragsholdere med betydelig kompetanse ogerfaring med vindmøller:

- Morten Bygland – fra Navitas Network(leverandørnettverk)

- Harald Dirdal – fra Havgul ogSiragrunnen

- Ingunn Ettestøl – fra SAE Vind- Per Kristian Egeberg – fra Universitetet iAgder og NORCOWE (forskningssenter)

- Theis Hanang Pedersen – fra VestasCasting og NORWEA

- Tor Helge Kjellby – fra Fred OlsenRenewables og Norsk Miljøenergi Sør,Fjellskår og Lista vindpark

- Arnstein Moy – fra Otera as- Torstein Lange Larssen – fra AF-gruppen- Øystein Huglen – fra Lyse Produksjon ogVici Ventus

- Jacob Loga – fra Hidra initiativet

PS! Foredragene er lagt ut påwww.Lister.no

Siste del av seminaret var viet en panel-debatt der deltakerne og foredragsholdernekunne utfordre hverandre under hoved -temaet «hvordan ta fatt i mulighetene». Detble en livlig debatt. Det kom tydelig fram at det regionale

næringsliv må være tidlig ute med å finneut hvordan de kan dra nytte av vind -prosjektene.Her nytter det ikke å vente. En vindmøl-

le består av over 8.000 komponenter. Her eralt fra leidere og små kraner til omfattendeIKT-leveranser og store vingekonstruksjo-ner, fundamenter og torn, veier og anneninfrastruktur. Rett og slett «himla med mu-ligheter».

Fakta om KompetansebyggingFarsundsbassenget:- er en medlemsorganisasjon som er foku-sert på innovasjon og nyskapning iListerregionen

- arbeider for å øke kompetansenivået fornæringslivet i Listerregionen for at regi -onens bedrifter skal forbedre sin mulighettil å delta i konkurransen om kontrakterinnen petroleumsindustrien og fornybarenergi.

TEKST OG FOTO: KJELL RUNE NAKKESTAD,PROSJEKTLEDER FOR VINDMØLLESEMINARET

Himla mulighetermed vindkraft

11

Himla mulighetermed vindkraft

Her lyttes det etter muligheter. Nærmere 100 deltakere følger spent med.

Panelet.

Sigmund Kroslid , styrelederi Kompetansebygging Far -sundsbassenget åpnerVindmølleseminaret

Tor Helge Kjellby – forteller om er-faringene med Fjellskår Vindparkpå Lindesnes og mulighetene medLista Vindpark.

Morten Bygland fra Navitas Network redegjør formulighetene med deltakelsen i leverandørnettver-ket.

Konkrete planer for bygging av 275 vindmøller i Listerregionen

«Årets markedsfører» er en prisInventum as ønsker å gi til denmedlemsbedriften som gjennomåret har utmerket seg som engod markedsfører i eget distrikt.

For 2009 gikk prisen til Inventum Sør AS.Daglig leder Gunnar Ribe er både glad ogbeæret over pristildelingen. Ribe deleræren med sine medarbeidere og sier dyk -tige fagfolk og teamarbeid er bedriftensstørste aktivum.

I begrunnelsen for pristildelingen heterdet bl.a.: «Årets vinner har vært meget ak-tiv på flere fronter i sitt markedsarbeid oghar systematisk bygd bedriften rundtInventumprofilen. Kombinert med dyktige

medarbeidere har selskapet virkelig sattInventum Sør på kartet som en profesjo-nell markedsfører i sitt distrikt med engjennomført Inventum-profilering av lo-kalkontoret og biler.» Videre er et godt innarbeidet CRM-sys-

tem, inneholdende oppdatert kundeinfor-masjon, vektlagt ved tildelingen.Inventum Sør AS driver en aktiv digi-

talmarkedsføring gjennom CRM og brukerInventums aviser og DM’er for å presen-tere bedriftens brede produktspekter.Oppdaterte lokale web-sider med stor

vekt på referanser og positiv omtalegjennom aktivt PR-arbeid er også med påå plassere Inventum Sør AS i tet på Agder.

Inventum Sør AS har avdeling i Aren -dal og Kristiansand. Med sine ca. 20 an -satte er bedriten blant de største leveran -dører av kontormøbler, kontormaskiner,data utstyr og kontorrekvisita til nærings livog offentlig sektor på Sør lan det.

Også innen undervisningsteknologi erbedriften sterkt til stede med bl. a. digitaletavlesystemer som gir helt nye muligheterfor læreren til å ta datateknologien i bruk iundervisningen.

Daglig leder i Inventum Sør AS Roger Ribe mottar prisen fra Gunnar Homdrumi Inventum

Interaktiv tavle er bl. a. i bruk ved Gjerstad skole.

12

ÅretsInventum -markedsfører

13

14

Debatten om sykefravær har blusset kraf -tig opp i det siste. Og engasjementet harvært stort. Noen mener sykefraværet erforuroligende stort. Men her er ulike opp -fatninger. Når det gjelder spørsmålet omårsakene til fravær er meningen svært del-te. Å si noe sikkert om det er ikke lett. Atmange virkelig er for syke til å gå på jobbav og til er hevet over tvil. Men her finnesgråsoner. Hva som er grunnen til at noenvelger å bli hjemme uten å kunne karakte-riseres som syk varierer nok. Her ermange oppfatninger. Sykelønns ord nin gener for god, sier noen. Arbeidsmoralen erfor dårlig, mener andre. Dårlig trivsel påjobben nevnes også. Likeledes hardt ar-beidspress. Lista kunne gjøres mye lenger.Jeg skal ikke forsøke å ta stilling til

dette, men heller peke på noen tiltak somjeg tror på. Som sikkert kan påvirke syke-

fraværet. Det har med fysisk utfoldelse ifritida å gjøre. Her er mulighetene og til-budene mange. Men jeg tenker spesielt påfriluftsliv. Det er hevet over tvil at et ak-tivt friluftsliv påvirker helsa. Her er myeforskningsmessig dokumentasjon. Men,sier mange, vi har ikke tid, vi har det fortravelt. Det er nok riktig, men her er noesom heter prioritering. Helse er vel så vik-tig at tiltak for å bedre den bør ha høy pri-oritet. Har du ikke initiativ selv så be ar-beidsplassen om å ta det. Tur i skog ogmark sammen med arbeidskamerater kanvær trivelig og sosialt. Og det kan i nesteomgang påvirke arbeidsmiljøet. Somigjen kan senke sykefraværet. En god sir-kel.Friluftsliv er så mangt, men krever i ut-

gangspunktet ikke spesielle fysiske forut-setninger. Selv med rullestol kan du kom-me deg ut i naturen på tilrettelagte områ-

Om fraværfra jobben

En skitur med venner eller arbeidskolleger kan være svært så sosial. FOTO :HARALD FLÅ

Vi har vel alle av og tilvært i den situasjonenat det var fristende å

snu seg under dyna ogsove videre framfor åstå opp og gå på job-

ben. En ting er å tenkedet, noe annet å gjøredet. Mange har nok

gjort det uten å væresyke. Det kan se ut til atfristelsen for å gi seg til

hjemme har blitt forstor for enkelte.

15

der. Men ellers holder det at beina kanbære deg en rolig tur. Felles ski turer påvinteren er gode tiltak. Padling er enypperlig friluftsaktivitet. De fleste be-drifter har råd til å kjøpe inn noen ka-noer eller kajakker som kan være tildisposisjon for de ansatte. Telt tur ellerfjelltur til Turist fore ningens hytter er etannet tips. Og for øvrig finnes et utallav tilrettelagte turer. Jeg nevner natur-losturene. Om kort tid kommer pro-grammet i de fleste postkassene. Så oppfordringen er: Kom deg ut i

naturen, sammen med andre eller påegen hånd, og du vil stå sterkere rustetmot mange sykdommer. Og gode na-turopplevelser vil du få. Garantert.

AV HARALD FLÅFRILUFTSENTUSIAST

Om fraværfra jobben

En tur til turistforeningens hytter er avstressende og helsebringende. FOTO :HARALD FLÅ

En skitur med venner eller arbeidskolleger kan være svært så sosial. FOTO :HARALD FLÅ

Frister det med en padletur en fin sommerdag. FOTO :HARALD FLÅ

16

Vi utvikler, bygger og leverer fjernvarme.

Dette gir et vesentlig birag til å øke bruken

av miljøvennlige, fornybare energikilder.

Kontakt oss: | tlf 38 60 70 00 | e-post: aev@ae.no | www.aevarme.no

Tenk å samarbeide med...engasjerte, kompetente ogansvarlige mennesker

MULTICONSULT er et ledende, lands-dekkende og internasjonalt selskap innenrådgivning og prosjektering.

Vi har ett tusen ansatte med flerfagligkompetanse. MULTICONSULT håndtererkomplekse oppdrag for krevende kunder.

www.multiconsult.no

design walm

ann · Foto: Jo Michael

MULTICONSULT i Kristiansand og Grimstadtlf 37 40 20 00

Automatisering

PLS systemer

Driftskontroll

Maskinstyring

Alarm- og

monitoringsystemer

A D V A N C E DA U T O M A T I O N

W W W . T R A T E C G R O U P . C O MVenneslaveien 128 - 4700 VenneslaTlf. 38 15 26 00 - www.norcon.no

17

Hensynet til miljø,kvalitet og kostnads-effektive systemerkrever aktører som

vet hva de driver med

Andøya IndustriparkAndøyveien 27, 4623 Kristiansand

Pb. 8059 Vågsbygd, 4675 KristiansandTelefon 38 00 03 80

www.metallretur.noNS-EN ISO 9001 - NS-EN 14001

Avismakt på Sørlandet = konservativ mannsmaktDet er nå 100 år sidenClara Zetkin foreslo ogfikk vedtatt 8. mars sominternasjonal kvinnedag.Det er tid for å takke allekjente og ukjente formø-dre som har arbeidet be-visst og utrettelig for åbedre kvinners kår i alledisse årene!

Norge ligger godt an sett medinternasjonale «likestillingsøy -ne». Verre er det med Sør lan det.I siste nummer av «Samfunns -speilet» (SSP) er Sørlandet vedforsker Dag Ellingsen viet heleåtte sider under tittelen «Sør lan -det fortsatt på etterskudd».Her slås det fast at kommu-

nene på Agder har ligget lavt påSSPs likestillingsstatistikk i tiår, og at den ferske revisjonenav indeksen ikke har endret bil -det. Fra 1999 til 2008 er Vest-Agder det fylket som kommerdårligst ut!Dag Ellingsen skriver at når

det gjelder kvinners og mennslønnsarbeid skiller Agder segvirkelig negativt ut, men ogsånår det gjelder holdninger (iflg.Norsk Monitor). Her befestesinntrykket av at det eksistererkonservative holdninger oghandlinger. Agder er med andreord forskjellig fra landet for øv-rig. Jeg skal ikke gå inn på de-taljene denne gangen. Det kandere lese selv i Samfunnsspeilet1/2010. Etter min mening er denelendige likestillingen ødeleg-gende for landsdelen, enten visnakker om omdømmebyggingeller framtidsutvikling.

Hvorfor kommer viingen vei?

En nærliggende årsak mener jegvi finner i Vest-Agders medie -bilde. Det er dominert av en storregionavis, som igjen har eierin-teresser i de mindre lokalaviser.

Jeg leser at Fædrelands ven -nen har som motto: «Vi skal be-vege Sørlandet!» Jeg spør megselv, hvilken vei? I redaksjons-ledelsen er åtte av åtte godtvoksne menn. Er det ingenkvinnelige lederemner i avisensredaksjon? Fædrelandsvennenseier hevder i et avsnitt om sam-funnsansvar at «Schibsted skallevere dyktige ledere og med -

arbeidere. Det er derfor av -gjørende at kvinner og mennsik res like utviklingsmulighe -ter.» Men ikke i redaksjonene iVest-Agder, spør jeg? Eller finsikke de kvinnelige leder -emnene? Er det så noe bedre i lokal-

avisenes redaksjonelle ledelse? Farsunds Avis skilter med

fem av fem menn, avisenLindes nes med tre av tre mennog avisen Agder med to av tomenn i ledelsen. Ser vi på heleredaksjonene har Farsunds avistre kvinner av 15, Lindesnes firekvinner av 13 og Agder ei kvin -ne av seks. Det er likevel mestinteressant å se på den redaksjo-nelle ledelsen, altså de som av-gjør hva som skal på trykk oghva slags vinkling de ønskerseg. Hva så med NRK Sørlandet?

Mitt nettsøk har ikke gjort meg istand til å finne tilsvarende opp -lysninger, men også her frykterjeg at situasjonen ikke er særligannerledes. Min mening er at viikke har en sjanse til forbedringnår det gjelder økt likestilling påSørlandet dersom det ikke skjernoe drastisk i det redaksjonelleledersjiktet i landsdelens firestørste aviser.Vi vet at det er mye påvirk-

ning og makt i utvelgelse avstoff og ikke minst er vinkling-en viktig. Når det i hele fylketkun er menn, og da ofte i40–60-årsaderen, som velger ogvinkler stoffet er egentlig resul-tatet gitt. Jeg skjønner ikke at styrene i

avishusene kan sitte stille og sepå denne utviklingen uten å gri-pe inn. Mange redaksjoner me-ner sikkert at de tar hensyn ogprøver å gjøre så godt de kan.Men poenget mitt er at det ikkeholder. Styr ene må da se at desvikter ansvaret de har somsamfunnsaktør når de ikke kla-rer å få fram er en eneste kvinnei de redaksjonelle ledel sene. Vi fikk nesten en kvinnelig

redaktør i Færdelandsvennen daFinn Holmer Hoven gikk av,men det endte med at hun trakksøknaden. Bare det burde fånoen til å våkne! Men slik er detaltså! Spørsmålet er om detskjer noe de kommende årene.Hvorfor det? Vi har det jo så

greit! RANDI ØVERLAND

18

Agdernæring starta i 2005 en pre-sentasjon av kvinner som har gjortseg synlige i nær ings - og samfunns-liv. I dag er turen kommet til Lill HegeHals. Hun er sivilingeniør og dagligleder ved Appøoca Consulting iLinesnes. Hun er nr. 17 i vår rekke avAgders profilerte kvinner.

Nr. 2 - 2005Agnes Berntsen

Nr. 4 - 2005TorhildBrandsdal

Nr. 3 - 2005Tine

Sundtoft

Nr. 1 - 2006Tulla

Wahlstedt

Nr. 2 - 2006Torhild Rolstad Larsen

Nr. 1 - 2007Dagny Anker Gevelt

Nr. 3 - 2007TorunnLauvdal

Nr. 1 - 2008Gunn Eggebø

Nr. 3 - 2008Bente Urdal

Nr. 1 - 2009Solveig V.Solbakken

Nr. 4 - 2009KirstenLindeberg

Nr. 3 - 2006Anne Gro

Smith

Nr. 3 - 2006Eli Løite

Det mener dette nummerets kvinne-portrett, Lill Hege Hals, sivilingeniørog daglig leder ved ApplicaConsulting i Lindesnes. Hun har valgtutradisjonelt – og med realfag sompreferanse ble det elektronikk påhennes timeplan. I dag er det admi-nistrative oppgaver i større grad somutgjør hoveddelen av arbeidsdagen,og det i et arbeidsmiljø med flestmenn på banen.

– Det er ofte sånn at veien blir til mens mangår den, og slik har det vært litt for min del.Jeg tror mange kjenner seg igjen i det. Jeghadde en liten drøm om å dra til sjøs da jegvar helt ung. Det er lange tradisjoner for deti vår familie, men jeg ble frarådet det pågrunn av det litt røffe mannsdominerte mil-jøet, forteller Lill Hege. – Manns do mi nertemiljøer har aldri skremt meg, da hadde jegnok ikke vært der jeg er i dag, men advars-lene hjemmefra gjorde at jeg tenkte meg omen gang til når det gjaldt sjølivet, og jegvalgte en yrkesfaglig retning i stedet. I val-get mellom maskin, form og farge ellerelektrofag, valgte jeg det siste. Å velge utra-disjonelt har vært et bevisst valg, og elek-trofag var en fulltreffer. Det var kjempegøy,og etter ferdig yrkesutdanning tok jeg for-kurset til ingeniørhøgskolen (NKI) medmatte, kjemi, fysikk, engelsk og norsk, ogdernest ingeniørutdannelsen. Jeg var lystenpå å gå videre etterpå og dro til Universityof Bristol i Englend, der jeg tok en sivilin-geniørgrad i 96.

– Var det ikke ganske mange om beinetnår det gjaldt jobber på den tiden? – Det hadde vært litt trangt om plassen

på arbeidsmarkedet for ingeniører, men detløsnet da, og det var stort behov for flere.Jeg hadde for øvrig allerede en fot innenforApplica, som den gangen het Kjell G. Knut -sen AS. Jeg jobbet der i sommerferienemens jeg studerte, og dermed var veienåpen for å fortsette, sier hun. Lill Hege tok etter hvert Master of

Mangement og gikk inn som daglig leder.Hun administrerer en relativt liten bedrift,noe som innebærer at arbeidsoppgavene blirvarierte. Hun må gjøre mange ting som destørre bedriftene har egne folk til å gjøre,men det later ikke til å være noe problem.– Jeg liker å ha mye ulikt å forholde meg til.Varierte arbeidsoppgaver krydrer jo arbeids-dagen og gir meg flere utfordringer, smilerhun. – Jeg har en berikende og spennendearbeidssituasjon. Her er veien fra idé til be-

slutning ikke så lang, og da kan ting skjefort. Det blir mye god dynamikk av sånt.Vi snakker litt løst om temaet familie

kontra full jobb og eventuell problematikkomkring det. – Familielivet må enhver finneut av selv, og hvilke valg man tar, er også enindividuell sak. Jeg hadde neppe blitt engod mor og hustru om jeg hadde blitt væ-rende hjemme, men det er ikke dermed sagtat min måte er den eneste gode. Mange fun-gerer best hjemme, og vi må jo være gladefor at vi har muligheten til å velge det sompasser oss best, hevder Lill Hege. – Jeg hargjort meg noen tanker om nåtidens ungdomog hvilke ambisjoner de har. Det synes somom de ikke er så opptatte av sin egen fram-tid, og at utdannelse ikke blir priori tert sær-lig høyt hos alle. Vi bør for vente noe avdem, og inspirere dem til å gjøre noe kon-struktivt for sin egen framtid. Vi som forel-dregenerasjon har muligheten til å lære demdet tidlig. Det nytter ikke å begynne meddet når de er i puberteten. De bør lære tidligat utdannelse er viktig. Og det er nesten detsamme hva man velger, man kan alltid byg-ge videre på det uansett, og ingenting erbortkastet når det er snakk om læring.

– Sørlandet ligger jo ikke på topp når detgjelder jenter med karriereambisjoner. Hvatenker du om det?– Det er ikke så rart, egentlig. Vi er jo

alle et produkt av vår kultur, og det har værtforventet at jentene blir hjemme med barnasine. Det er kvinnene som får spørsmål omhvordan hun takler familielivet hvis hun haren stilling på et høyt nivå, og det blir lett formange å velge det som forventes av dem.Derfor bør vi som voksne forvente noe an-net. Da blir det kanskje lettere for neste ge-nerasjon å velge mer utradisjonelt og påtvers av det som har vært en norm som ikkeakkurat har falt i kvinnenes favør. Det erikke snakk om mangel på evner hos jentene,men kanskje litt lite vilje og lave ambisjo-ner, og som sagt ikke forventninger til at develger annerledes. Se bare på fedrene i dag– det forventes at de stiller opp på hjemme-bane, og da gjør de jo det.Vi får skru opp forventningene og satse

på at det slår positivt gjennom slik at alleunge som har en drøm, lever den helt ut.Tradisjonelle valg for kvinner er i litt forstor grad preget av dårlig lønn og tunge be-lastninger. Det er det mulig å gjøre noemed. Vi må bare være på banen alle sam-men. Lill Hege er et stjerneeksempel, sommange andre kvinner vi har portrettert her.Mye er mulig hvis man bare vil nok.

AV ELISABETH SMITHFOTO: BEINT FOSS

Nr. 4 - 2007Ann Kristin

Olsen

Nr. 2 - 2008Mette

Gundersen

Nr. 4 - 2008Tone

Foss By

Nr. 2 - 2009Grete

Fossen

Vi må forvente noe avvåre ungeVi må forvente noe avvåre unge

19

Vi må forvente noe avvåre ungeVi må forvente noe avvåre unge

Trenger du:

� Ledere som motiverer og håndte-rer?

� Medarbeidere som mestrer og le-verer?

� Mennesker som trives og preste-rer?

Priore Kommunikasjon tilbyr:

� Foredrag, kurs og «workshops»for både ledere og medarbeideremed spennende faglig påfyll ognyttige refleksjoner i arbeidetmed å utvikle en god og effektivjobbhverdag!

� Bistand ved mer omfattende ut-viklingsprosesser, konflikthåndte-ring, vanskelige samtaler, nær-værsarbeid, arbeidsmiljøutviklingosv.

� Generell lederstøtte og hjelp tilindividuell utvikling og jobbmest-ring gjennom coachingssamtaler

Les mer på: www.priore.no

Cand Polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulent

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no

Noen bare har det. Andre har det kan-skje slett ikke. For de aller fleste gjel-der det i imidlertid at ledelse faktiskkan læres. Ledelse er et omfattendefag og det er vel ikke mange som villetatt på seg håndverk som man overho-det ikke har lært? Likevel kan det se uttil at mange tror at det kan kreves avdem at de uten videre skal kunne mes-tre den kanskje vanskeligste av alleoppgaver – det å lede andre mennes-ker!

Du som leder er en sterk påvirkningskraft, kultur-bærer og rollemodell på din arbeidsplass! Som le-der er du en nøkkelperson i arbeidet med å utvikleattraktive arbeidsplasser med høy produktivitet ogkvalitet på tjenestene. Men hva er egentlig god le-delse? Og hvordan kommer man dit?

Et ledelsesfaglig fundament At det er få ting som er så praktisk som en god te-ori er et utsagn med like stor gyldighet i dag somda Kurt Lewin, av mange regnet som sosialpsyko-logiens far, uttalte det for mer enn 50 år siden.Den ledelsesfaglige teorien vil kunne gi deg vik-tig innsikt i hva som fungerer og hva som ikkegjøre det, et repertoar av handlings alternativer dukan plukke fra og uunnværlige metoder for å ana-lysere og forstå det som skjer i din lederhverdag.Slik er grunnleggende kunn skap om sentrale le-delsesfaglige tema uvurderlig og bør finnes i allelederes verktøykasse. Samtidig er jo teorien liteverd om du ikke kan omsette den i praksis.

Sannhetens øyeblikk Kvalitet skapes nemlig først og fremst i møtemellom mennesker! Hvordan du som leder møterdine medarbeidere i hverdagen vil være av avgjø-rende betydning for den enkeltes inn sats og ar-beidsglede. En leder som skal opp nå resultatergjennom sine medarbeidere, er av hen gig av virke-lig å kunne bygge gode relasjoner, kommunisereeffektivt og bidra kon s truktivt gjennom løsnings-fokusert og positiv ledelse slik at den enkeltemedarbeider settes i stand til å yte sitt beste!

Lederutvikling er egenutvikling Å utvikle seg som leder innebærer derfor først ogfremst å utvikle seg som menneske! Å kjenne segselv og forstå mer av hvordan din måte å være påvirker på andre, lære å bruke sine sterke sider, set-te fingeren på svake punk ter og tørre å jobbe meddisse. Utvikling på et slikt nivå krever imidlertidmetodisk kunnskap, systematikk og utholdenhetog ikke minst ekte vilje til utvikling og læring!Aller viktigst er det kanskje at du samtidig greierå akseptere deg selv for den du er.Optimisme kan læres Det er nemlig få som blomstrer under kritikk ogmistro. Og bekymringer og pessimisme gir sjel-

den grobunn for verken arbeidsglede eller livsg-nist! «Du kan tro at du kan og du kan tro at duikke kan», sa Henry Ford i sin tid. Du vil sann-synligvis uansett ha rett, mente han! Og din tiltro,eller mangel sådan, til deg selv og andre blir raskttil selvoppfyllende profetier. Den dårlige nyheteni dette er at de fleste av oss er født mer eller min-dre pessimistiske, den gode nyheten er at også op-timisme er en treningssak!

Balanse i det menneskelige budsjettetEvnen til å se lyst på livet er imidlertid ikke deteneste som bør trenes. Husk at selv om du er le-der så er du først og fremst et menneske! For åkunne være noe for andre så må du ikke glem meat du trenger å ta vare på deg selv! Stress, utbrent-het og sykefravær rammer ikke bare ansatte, menogså deg som er leder. Et menneskelig budsjett ibåde fysisk og psykisk balanse gjør deg bedrerustet til å lede dine ansatte og din bedrift til nyehøyder! For som Winston Churchill visstnok skalha sagt: Det er tre ting som virkelig hjelper:Trening, trening og atter trening!

AV HANNE KRISTIN LERVIKPRIORE KOMMUNIKASJON

Ledelse fra teori til praksis:

Å lede er å ledemennesker!

Agdernæring Lederutvikling i neste nr:Positiv og løsningsfokusert ledelse!

«Det finnes ingen enkel formel for å blien god leder. Det finnes dessverre helleringen kokebok. Å bli en god leder inne-bærer en dyp menneskelig prosess fullav prøving og feiling, seire og nederlag,planlegging og tilfeldighet, intuisjon oginnsikt.» Fritt etter Bennis og Nanus

Ledere som lykkes:� Har en gjennomtenkt oppfatning av

hva god ledelse er – og forsøker be-visst å handle deretter.

� Tar ansvar for seg selv og sin egenfaglige og personlige utvikling – er ak-tiv medvirkende i eget liv.

� Har en lederstil som ansvarliggjør ogmyndiggjør – praktiserer hjelp til selv-hjelp.

� Er «god på folk» – trygge og kompe-tente i møte med sine ansatte

� Fremmer utvikling, motivasjon og fø-lelsen av å bli respektert og verdsatthos sine medarbeidere

� Ser seg selv og sin enhet/avdelingsom en del av et større hele - er opp-tatt av «vi - følelse» og lagtenkning

� Går foran med et godt eksempel –skaper forståelse og oppslutning blantsine medarbeidere

20

21

VI HAR UTVALGET!Perfekt til hjemmekontoret

PRO805Fantastisk lekker kontor-maskin som kan kopiere, printe og skanne i farger!Utrolig enkel å betjene via det flotte displayet. 5 års Garanti!

Officejet H470wbtKompakt fargeskriver som er enkel å ta med seg! Skriv ut dokumenter og bilder full-stendig trådløst via Bluetooth og det medfølgende batteriet.

Til den som jobber mobilt

Når utskriftskvaliteten betyr mest

5750Den beste i klassen med farge. C5750 gir sort/hvitt-utskriftene dine farge når du trenger det. High Definition-toner, gir C5750 utskriftene dine høyere detaljnivå, bedre fargedybde, finere farger og et mer glanset preg. Du fåroverlegen utskriftskvalitet!

SPC 231/232SFAlt i ett maskin, med fargelaser teknologi! Maskinen kan skrive ut på begge sider av arket som standard og leveres med nettverkskort.Ricoh SPC231/232SF ble vår bestselger i 2009!

Bestill i dag på tlf. 37 07 60 00 - 38 01 93 00 eller e-post: post@inventumsor.no

Visste du at Inventum Sør P.M Danielsen Kontorutstyr var opprinnelig et søsterfirma til P.M. Danielsen Bokhandel som ble etablert i Arendal året 1895?

NÅ KUN

1.912.-Inkl. mva. 2.390.-

X734DEFargekopiering, fargfaks, farge-utskrift, fargeskanning, farge-skanning til nettverk,28 sider i minuttet,tosidig utskrift. Strålendefarger og multifunksjons-teknologi for store og mellomstore arbeidsgrupper.

NÅ KUN

11.990.-Inkl. mva. 14.988

NÅ KUN

2.990.-Inkl. mva. 3.738.-

NÅ KUN

4.490.-Inkl. mva. 5.613.-

NÅ KUN

3.490.-Inkl. mva. 4.363.-BEGR. UTVALG

Mellomstore arbeidsgrupper

MPC 2050/2550Våre fargemultifunksjonsmaskiner tar hånd om hele arbeidsflyten for deg: skanning, kopiering, utskrift, distribuering og etter-behandling. Frem-ragende produktivitet med 20/25 spm for både farge og svart/hvitt. Få med en projektor NEC NP210 på handelen!

BE OMTILBUD!

Alt-i-ett-funksjonalitet i A3-format

MPC 2080/5000Alt-i-ett: Utskrift, kopiering,skanning og faksing fra én enhet. Svart-hvitt- og farge-utskrifter med en hastighet på 28/33/40/50 s. pr. min.Få med en projektor NEC NP210på handelen!

BE OMTILBUD!

For store og mellomstore bedrifter

Spar både tid og penger med en plotter fra OCE!Med en plotter fra OCE kan du raskt, enkelt og rimelig skrive ut opptil A0-format.Maskinen sparer seg selvinn allerede etter få utskrifter!

BE OMTILBUD!

Storformat-skrivere

Den ideelle kontorassistenten

22

Vi har hørt at det er endring-er i lov verket som angår be-driftshelsetjenestene.Vi taren tur innom Arbeids tilsyneti Kristian sand, siden det herer snakk om arbeidsmiljølo-ven. Der treffer vi senior inspektørEldri Kirke sola, som erArbeids til synets regionalekontaktperson for bedrifts-helsetjeneste.

Vi ber Eldri fortelle hva som er nytt angåendebedriftshelsetjeneste i år.– Det er helt nytt at vi nå har en godkjen-

ningsordning for bedriftshelsetjenester (bht’-er), sier Eldri. – Vi håper det skal gjøre det en-klere for virksomhetene. Det har ikke vært sålett for ledere å undersøke om bht har nødven-dig kompetanse. – Men det er mer nytt, fortsetter Eldri. – Det

er flere bransjer/ næri nger som har fått plikt tilå knytte til seg bht. Dette gjelder for eksempel

frisører, fiskeoppdrettsanlegg, under -visningssektoren og helsesekto-ren. Og hun har et tips tilledere; gå inn på Arbeids -tilsynets hjemmesidewww.arbeidstilsynet.no og finn ut om din be-drift/bransje har plikt til bht!

– Hvorfor er Arbeidstilsynetså opptatt av bht?

– Vi har samme mål! Vi skalbidra til et arbeidsmiljø som erhelsefremmende og inkluderende.Arbeidstilsynet kontrollerer atvirksomhetene oppfyller sine plik-ter etter Arbeids miljøloven, og oftevil det innebære at virksomhetenemå ha hjelp fra bht. Virksomhetenehar kunnskap og kjennskap til ar-beidsoperasjonene og eget arbeidsmil-jø. Sammen med bht's faglige kunn-skap og erfaring blir det et godt ut-gangspunkt for forebyggende arbeid.

– Hva gjør egentlig en bedriftshelse -tjeneste?

– Bht skal yte bistand til virksomhetene,slik at arbeidstakerne ikke blir påført helseska-de eller helseplage på jobb. Det betyr at bhtskal arbeide forebyggende sammen med virk-somheten. Det kan også dreie seg om råd an -gående tilrettelegging for arbeidstakere, slik atytterligere helseplage eller fravær fra jobb kanforebygges.

– Kan du gi noen eksempler på bhts arbeid?

Eldri svarer med et spørsmål: – Du kjennerkanskje noen som har fått dårlig hørsel etter ar-beid i støy? Jo, det ble vel sett på som natur ligetter et langt arbeidsliv i for eksempel meka -nisk verksted eller smie, mener vi. – Men deter egentlig helt unødvendig! sier Eldri. – Hørselsskade kan forebygges ved å redu-

sere støy. Bht kan måle støyen og si fra hvorog hvordan støyreduserende tiltak må settesinn. Eldri fortsetter: – Andre eksempler kan

være hjelp til å kartlegge og utvikle det psyko-sosiale miljøet i virksomheten. Bht skal bistå,altså ikke ta over, men har en fagkompetansesom kan bety mye for at virksomheten kan fågjennomført riktige tiltak. Bht må altså bidramed sin kunnskap om arbeidsmiljøets eventu-elle helserisiko, slik at virksomheten får etgodt beslutningsgrunnlag. Råd om organisering av arbeidet kan også

være en nyttig tjeneste. For eksempel hvordanarbeidsoperasjoner kan fordeles på flere oghvordan variasjon i arbeidet kan forhindreoverbelastning. Råd om tekniske hjelpemidlerog jobbutførelse kan også være bra.

Plikt til å tilknytte seg godkjent bedriftshelsetjeneste

Ifølge Arbeidsmiljøloven § 3–3 har ar -beids giver plikt til å knytte virksomhetentil en bedriftshelsetjeneste god kjent avArbeidstilsynet, når risikoforholdene ivirksomheten tilsier det.

I forskriften «Virksomheter innen vis sebransjer skal ha godkjent bedriftshelse-tjeneste» gis virksomheter in nen noenbransjer/næringer direkte plikt til å knyt-te seg til bedriftshelsetjeneste.Transport sek toren, verkstedindustrien,bygg- og anleggsbransjen og hotell- ogrestaurantbransjen er eksempler påbransjer som har hatt slik plikt i mangeår.

Fra 1. januar 2010 omfatter denne for -skriften flere nye næringsgrupper, somfor eksempel undervisning, pleie og om-sorg, fiskeoppdrett og frisører. Her eraltså både offentlige og private virksom-heter representert. På Arbeids tilsynetshjemmeside www.arbeidstilsynet.no fin -nes lenke til forskriften og Arbeidstil -synets kommentarer til den.

ArbeidstilsynetSør-NorgeOmfatter Vestfold, Telemark og Agder-fylkeneRegionkontoret ligger i Skienog dekker kommunenei Telemark fylke.

Besøksadresse: Gjerpensgt. 20, 3708 SkienPostadresse: Gjerpensgt. 20, 3708 Skien

Telefon: 815 48 222

Telefaks: 35 52 50 03

Tilsynskontor TønsbergDekker kommunene i Vestfold fylke.

Besøksadresse: Anton Jensens gt.5, TønsbergPostadresse:Gjerpensgt. 20, 3708 SkienTelefon: 815 48 222Telefaks: 33 35 54 20

Tilsynskontor KristiansandDekker kommunene i fylkene Aust- og Vest-Agder.

Besøksadresse: H. Wergelands gt 23/25, Kr.sand

Postadresse: Gjerpensgt. 20, 3708 Skien

Telefon: 815 48 222

Telefaks: 38 02 07 62

www.arbeidstilsynet.no

Bedriftshelsetjenesten – en god hjelper

I forskriften Arbeidsgivers brukav godkjent bedriftshelsetjeneste ogom godkjenning av bedriftshelsetje-neste står det hva bht skal biståmed. Arbeidstilsynet har laget kom-mentarer til forskriften. Dette ernyttig lesing både for arbeidsgivere,verneombud og bht!

– Men blir ikke dette dyrt for be-driftene?

Eldri vil ikke gå inn i en disku-sjon om pris på bht. Det er en avta-le mellom virksomheten og bht.Virksomheten må vurdere hvilketjenester de trenger opp mot bht’stilbud. Og innhenting av tilbud er jonoe de fleste virksomheter beher-sker. – Det er ikke så lett å tallfesteresultatet av forebyggende arbeid.Men jeg tror at arbeidstakere somhar et godt og trygt arbeidsmiljø,der de ikke pådrar seg helseplager,gjør jobben best! sier hun.

– Skal ikke bht også levere helse-tjenester?

Eldri rister på hodet og sier: –Nei, vanligvis ikke. De skal overvå-ke helsen til arbeidstakere i noentilfeller, for eksempel arbeidstakeresom utsettes for vibrasjoner ellerarbeidstakere som jobber om nat-

ten, bht skal kjenne til hvilke grup-per dette gjelder. Å diagnostiserearbeidsrelatert sykdom kan værebht’s oppgave, men behandling vilhelsevesenet stå for. Etter at fastle-geordningen kom, har bht opplevdmindre mas om behandling, trorjeg. Og hun legger til: – Som jegnevnte, skal bht arbeide forebyg-gende.Eldri vil gjerne reklamere for

Arbeids til synets hjemmeside. Og vier enige med henne i at det liggermye nyttig informasjon der. Derligger det også liste over godkjentebht’er. – Ledere må sjekke om deres bht

er godkjent, sier Eldri, men hunlegger kjapt til: – Det har bare værtmulig å søke om godkjenning inoen måneder. Det tar nok litt tidfor bht’ene å sette opp søknader ogdet tar litt tid å behandle dem. Detenkleste er jo å spørre bht hvorlangt de er kommet i søkeproses-sen.Før vi går, avslører Eldri at hun

har jobbet i en bedriftshelsetjenestetidligere. – Så bht har en plass imitt hjerte, smiler hun.

Og det tror vi så gjerne!

Bedriftshelsetjenestens oppgaver

Det er virksomhetens leder som skal sørge for atbedriftshelsetjenesten bistår virksomheten. Hvabedriftshelsetjenesten skal bistå med, er listetopp i forskriften «Arbeidsgivers bruk av godkjentbe driftshelsetjeneste og om godkjenning av be -drifts helsetjeneste». Leder, verneombud og be -drifts helsetjenesten må sammen legge planer forbedriftshelsetjenestens arbeid i virksomheten.

Arbeidsgiver skal sørge for at bedriftshelsetjenesten: a) bistår med planlegging og gjennomføring av

fysis ke og organisatoriske endringer i virk-somhe ten, herunder etablering, vedlikeholdog til rettelegging av arbeidsplasser, lokaler,utstyr og arbeidsprosesser

b) bistår med utarbeidelse og endring av ret -nings linjer for bruk av kjemikalier, maskiner ogutstyr og øvrige arbeidsprosesser

c) bistår med løpende kartlegging av arbeidsmil-jøet, foretar undersøkelser av arbeidsplasseneog arbeidsprosessene og vurderer risiko forhelsefare

d) fremmer forslag om forebyggende tiltak ogsam men med virksomheten arbeider med til -tak som reduserer risikoen for helseskade

e) bistår i arbeidet med å overvåke og kontrollerearbeidstakernes helse i forhold til arbeidssitu-asjonen og foretar nødvendig oppfølging

f) bistår ved individuell tilrettelegging, herunderdeltakelse i dialogmøter og utarbeidelse avoppfølgingsplan i henhold til arbeidsmiljøloven§ 4–6

g) bistår med informasjon og opplæring om rele -vant helse-, miljø- og sikkerhetsrisiko og aktu -elle tiltak

h) bistår ved henvendelser fra arbeidstaker, ver-ne ombud og arbeidsmiljøutvalg.

Godkjenning av bedriftshelsetjenesten

Fra 1. januar 2010 kom det en ny forskrift«Arbeids givers bruk av godkjent bedriftshelsetje-neste og om godkjenning av bedriftshelsetjenes-te». Det er nytt at bedriftshelsetjenester må inn-hente godkjenning av Arbeidstilsynet. I for skrif tenog kommentarene til den beskrives kravene sombedriftshelsetjenester må oppfylle for å bli god-kjent.

Bedriftshelsetjenesten skal samlet sett være istand til å gi en helhetlig og forebyggende bi-stand i det systematiske helse-, miljø- og sikker-hetsarbeidet. I Arbeidstilsynet er det en egen en-het som godkjenner bedriftshelsetjenestene.Elektronisk søk nads skjema og oversikt over god-kjente bedrifts helsetjenester finnes påArbeidstilsynets hjemmesidewww.arbeidstilsynet.no

Mer fra Arbeidstilsynet på neste side

Arbeidstilsynets publikasjoner om bedriftshelsetjeneste kan bestilles/lastes ned fra etatens nettsider; www.arbeidstilsynet.no

Bedriftshelsetjenesten – en god hjelper

Arbeidstilsynet - Forts. fra forrige side

Arbeidfor helse

Illustrasjon hentet fra STAMI «Psyko sosialt ar-beidsmiljø».

Arbeidstilsynet nasjo-nale til syns prosjekt«Arbeid for helse» er igang. Prosjektet harsom mål å forebyggeuheldige psy kiske be-lastninger i arbeidslivet.Prosjektet skal pågå i2010 og 2011, medmulig forlengelse.Tilsynsaktiviteten i2010 starter 1. mars ogholder på ut oktober.Det skal i 2010gjennomføres ca. 500tilsyn over hele landet.

Tilsyn – med hvem, hva og hvor-dan?Utvalget av bransjer og virk -somheter som får tilsyn er bredtog variert:• Asylmottak• Verkstedindustrien og Næringsog nytelses middel industrien

• Stiftelser• Bilforhandlere• Mediebedrifter• Kommuner– administrativtnivå

• Fylkeskommuner – administra-tivt nivå

• Universitetene i Norge• PolitidirektoratetNoen av bransjene forutsetter

en oppfølging i 2011. Prosjektet vil bruke ulik til-

syns- og veiledningsmetodikktilpasset bransjen og virksomhe-tens art, størrelse og komplek-sitet. I små virksomheter skal detgjennomføres intervju med lederog verneombud. I store virksom-heter skal det vanligvisgjennomføres gruppeintervju ogoppsummeringsmøte. Alle aktuelle tema skal knyt-

tes til systematisk HMS arbeidsom kartlegging, risikovurde-ring, handlingsplan og avvikssy-stem. Det skal fokuseres på brukav BHT, medvirkning og opplæ-ring. Forebygging og håndteringav konflikter og trakassering vilvære et viktig tema, det sammegjelder risikovurdering av om-stillinger/ endringer og medvirk-ning ved slike endringer.Prosjektet skal også sjekke omvirksomhetene har ruti-ne/tilrettelegging for intern vars-ling av kritikkverdige forhold.

Artikkelforfatteren, senior -inspek tør Anders Thorstad iArbeidstilsynet.

FOTO: BEINT FOSS

24

Jernbanegata 10Postboks 10104794 Lillesand

Telefon 40 00 44 30E-post: post@agderhms.no

www.agderhms.no

HELSEMILJØ

SIKKERHETBidrar til helsefremmendearbeids plasser og vekstfor person og bedrift

25

Alt i én kabelInternett - Digital-TV - Telefoni

Les mer på los.no eller ring 02021

Med fiberoptisk bredbånd fra LOS erdu forberedt på fremtidensmuligheter...Vi leverer fiber både til bedrift og bolig.

SØRLANDETS STØRSTE

RÅDGIVERMILJØ Med våre 130 spesialister ved kontorene i Kristiansand, Grimstad og Arendal

kan vi tilby den spisskompetansen et prosjekt trenger på Sørlandet. Rambøll er Nordens ledende leverandør av kunnskapsbaserte tjenester innen

plan, design og teknikk, med 9000 medarbeidere i mer enn 20 land.

www.ramboll.no

26

Deloitte er en av Norges le-den de multidisiplinære tje-neste ytende virksomhetermed ca 900 ansatte. Deloitteer organisert i to selv -stendige enheter: Deloitte AS og Deloitte Advokatfirma AS. Våre klienter finnes såvelblant store internasjonalebransjeledende foretak somblant små bedrifter som er ty-pisk e for det norske nærings -livet. Internasjonalt utgjør vien del av Deloitte ToucheTohmatsu med mer enn165.000 ansatte i 140 land.

Deloitte Advokatfirma ASDeloitte Advokatfirma yterforretningsjuridiske tjenestermed hovedvekt på skatt,merverdiavgift og selskaps-rett. Totalt er vi ca. 100 advokater og advokat -fullmektiger/rettshjelpere på landsbasis, og for tiden fire advokater vedKristiansandskontoret.

Kontaktpersoner:

AdvokatJens-Petter Pedersen,jenspedersen@deloitte.no

Advokat Ingrid Tjessem,itjessem@deloitte.no

Adv.flm. Ingeborg R. Denyeridenyer@deloitte.no

Adv.flm. Svein Aage Larsensvlarsen@deloitte.no

Forretningsadresse: Sør Arena,Stadionveien 21, inngang 74632 Kristiansand

Tlf. 38 12 27 22Fax 38 07 00 62

www.deloitte.no

Utgangspunkt Etter merverdiavgiftslovens§6–14 skal det ikke beregnesmerverdiavgift ved omsetningav varer og tjenester som leddi overdragelse av virksomheteller del av denne til ny inne-haver.

Fritaket gjelder direkte ved overdragelse avvirksomhet (innmat). Etter praksis gjelder fri-taket også ved fisjon og tilsvarende er antatt ågjelde ved fusjon og omdanning. Overdragelse av aksjer og selskapsandeler

utløser heller ikke merverdiavgift.Selv om virksomhetsoverdragelsen i seg

selv kan være fritatt fra avgift, kan transaksjo-nen utløse plikt for selger til å justere tid ligerefradragsført inngående avgift på kapitalvarer,herunder fast eiendom. Det kan ha store kon-sekvenser for selger. Dersom overdragelsen av virksomhet ikke

kan rubriseres under noen av de nevnte unn -takene/fritakene, vil transaksjonen være av-giftspliktig.

Salg av aksjer og selskapsandelerSalg av aksjer, og andre selskapsandeler, utlø-ser ikke plikt til å beregne merverdiavgift, jf.mval. §3–6, bokstav e.Avgiftshistorikken følger aksjene eller an-

delene. Det kan derfor være viktig med engrundig selskapsgjennomgang ved kjøp av ak-sjer eller andeler. Det er viktig å være kjent med at salg av

aksjer og andeler kan gjøre det nødvendig åforeta endringer i selskapets registrering i mer-verdiavgiftsregisteret. To praktiske eksemp lerkan være endringer i selskapets fellesregistre-ring eller i selskapets frivillige avgiftsregistre-ring for utleie av næringseiendom. Bommerman her kan det få store økonomiske avgifts-konsekvenser.

Innmatssalg, fisjon, fusjonog omdanning – avgiftsfrivirksomhetsoverdragelse?

Det følger av merverdiavgiftslovens §6–14 at:«Omsetning av varer og tjenester som ledd ioverdragelse av en virksomhet eller del avdenne til en ny innehaver, er fritatt fra mer-verdi avgift.»Fritaket gjelder direkte ved overdragelse av

virksomhet (innmat). Etter praksis gjelder fri-taket også ved fisjon, og tilsvarende er antatt ågjelde ved fusjon og omdanning. Ofte vil spørsmålet være om det bare er va-

rer og/eller driftsmidler som er overdratt, ellerom det er «virksomheten som sådan» som eroverdratt. I praksis kan det være vanskelig åavgjøre om en «virksomhet» er overdratt. Det er i utgangspunktet to betingelser som

må foreligger for at overdragelsen skal kunnevære en avgiftsfri virksomhetsoverdragelse:

- Virksomheten eller en del av denne må over-dras, og det må objektivt sett være mulig ådrive det som overdras videre som en egenvirksomhet

- Samme type virksomhet må forsette i detstore og hele som tidligere på den nye eie-rens hånd. Det er et krav til sammenheng ogkontinuitet mellom gammel og ny virksom-het. Oppkjøp for å bli kvitt en konkurrent,med påfølgende nedleggelse tilfredsstillerantakelig ikke vilkårene om fortsatt drift ogavgiftsunntaket kommer neppe til anven-delse. Det avgjørende vil være det reelle sik-temålet for overtakelsen.

De ytre kjennetegn for at det foreligger envirksomhetsoverdragelse er normalt at at dennye eieren blant annet:

- fortsetter virksomhet i samme bransje - overtar den tidligere eierens lokaler- overtar varebeholding og - overtar driftsmidler/inventarOm det foreligger en avgiftsfri virksom -

hets overdragelse vil bero på en konkret hel -hets vurdering, der de ulike momentene kan ha

Merverdiavgift ved overdragelse av virksomhet

Artikkel-f orfatter Jens-Petter Pedersen, advokat i Deloitte Advokatfirma AS.

27

Det oppstår fra tid til annenforhold som gjør at arbeids-giver ønsker innsyn i korre-spondanse til og fra en an-satt sin e-postkasse, SMS– og MMS på mobil telefon,eller i arbeids takerens per-sonlige område i datanettet.

Utgangspunktet er at arbeidsgiver kun harrett til innsyn i arbeidstakers elektronisklagrede dokumenter og meldinger når deter hjemlet i lov eller forskrift. Arbeidsgivermå derfor vurdere grundig hvorvidt vil -kårene for innsyn er oppfylt, slik at den an-sattes personvern ikke krenkes. Arbeidsgivers adgang til innsyn i

e-postkasse mv. reguleres i personopp -lysningsloven §3 og personopplysnings -forskriften kapittel 9. Reglene henger sam-men med arbeidsgivers rett til å iverksettekontrolltiltak på arbeidsplassen etter ar-beidsmiljølovens kapittel 9, hvor det hen-vises til reglene i personopplysningsloven.

Arbeidsgiver må eie detelektroniske utstyret

En grunnleggende forutsetning for at ar-beidsgiver skal ha rett i innsyn i e-postkas-se, arbeidstakerens personlige område idatanett eller i annet elektronisk utstyr somf.eks. PC og mobiltelefon, er at arbeidsgi-ver eier utstyret, og at arbeidstaker har fåttutlevert utstyret eller fått tilgang til det forbruk i sitt arbeid. Dersom den ansatte selveier datamaskinen eller mobil telefonen vilarbeidsgiver som utgangspunkt være av-

skåret fra innsyn, selv om utstyret også harvært brukt i arbeid for virksomheten.

Fellesområder og felles postkasser

Når det gjelder opplysninger som er lagretpå fellesområder eller e-postkasser som erfelles for hele virksomheten, så har ar-beidsgiver rett til fullt innsyn.

I hvilke situasjonerkan innsyn kreves?

Hvorvidt arbeidsgiver har rett til innsyn iden enkelte arbeidstakers e-postkasse ellerøvrig elektronisk lagret materiale må vur-deres konkret i hvert enkelt tilfelle. Arbeidsgiver har ikke lov til å drive

kontinuerlig overvåking av de ansattes e-postkasse, heller ikke dersom arbeidsgi-ver mistenker at arbeidstaker bruker delerav arbeidsdagen til private gjøremål, ellerønsker å følge med på arbeidstakers dialogmed kunder. Arbeidsgiver kan derimot ikonkrete situasjoner kreve inn syn, forutsattat det er en saklig grunn til det. Dersomopplysningene kan skaffes til veie på an-nen måte, vil kravet til saklig begrunnelsesjelden være oppfylt. Innsyn kan i henhold til personopplys-

ningsforskriften anses for å være berettigetdersom det er nødvendig for å ivareta dendaglige driften, f.eks fordi arbeidstaker erutilgjengelig pga. sykdom eller ferie, ogdet er grunn til å tro at det har kommet inne-postmeldinger som må behandles i ar-beidstakers fravær. Her må tidsperspektivetvurderes, f.eks. er det større grunn til inn-syn dersom forventet korrespondanse erknyttet opp til korte tidsfrister, f.eks. enbudrunde. Videre kan innsyn tillates der -

som det er nødvendig for å ivareta andreberettigede interesser ved virksomheten,f.eks. ved mistanke om at den ansatte be-sitter materiale eller sender e-postmeldinger kan skade virksomhetensomdømme. Arbeidsgiver kan videre kreveinnsyn ved mistanke om at bruk av e-post-

Forts. neste side

ulik vekt avhengig av bransje. Ut over de nevnte kjennetegn, kan rele-

vante momenter for eksempel også væreovertagelse av kundekontrakter, kunde -fordringer, leverandørforpliktelser, ansatte,produksjonsmetoder, rettigheter i form avpatenter, goodwill mv.Bestemmelsen om avgiftsfri virk -

somhetsoverdragelse er en «skal»-regel.Dersom det etter merverdiavgiftslovenforeligger en virksomhetsoverdragelse,skal denne skje uten til legg av merverdi -avgift. Dette innebærer for eksem pel atdersom selger uriktig har opp krevd mer -verdiavgift av salget og kjøper uriktig har

fradragsført denne avgiften i sitt av gifts -oppgjør, vil kjøper kunne risikere etter -beregning av fradragsført inngående avgift.Problemstillingen er en gjenganger i sakerfor Klagenemnda for merverdiavgift. Overdragelse av virksomhet kan gjøre

det nødvendig å foreta endringer i bådeselgers og kjøpers avgiftsregistrering.Normalt vil kjøper kunne videreføre sel-gers avgiftsregistrering med kontinuitet.For at registreringen skal bli overført tilriktig avgiftssubjekt, må kjøper melde re-gistreringsendringen til det lokale skatte-kontoret på Samordnet Registermelding –del 2, med forklarende følgebrev. For sel-

ger kan det på tilsvarende måte bli aktueltå melde endring eller opphør av sin av-giftspliktige virksomhet. Vår erfaring er at avgiftsmyndighetene

har reist spørsmål ved avgiftsbehandlingeni tilfeller der det ikke foreligger tiltrekkeligavtaleverk mellom selger og kjøper. Det erderfor viktig å påse at det ved overdragelseav virksomhet utarbeides ordentlige avtalersom regulere forholdet mellom partene til -strekkelig. DELOTTE ADVOKATFIRMA AS

JENS-PETTER PEDERSENADVOKAT

Merverdiavgift ved overdragelse av virksomhet

Arbeidsgivers rett til innsyn iansattes e-post og mobiltelefon

Artikkel-f orfatter Ingeborg RekstenDenyer, advokatfullmektig i DeloitteAdvokatfirma AS.

Artikkel-f orfatter Jens-Petter Pedersen, advokat i Deloitte Advokatfirma AS.

28

Deloitte - Forts. fra forrige side

e-postmeldinger kan skade virksomhetensomdømme. Arbeidsgiver kan videre kreveinnsyn ved mistanke om at bruk av e-post-kassen medfører grovt brudd på de pliktersom følger av arbeidsforholdet, f.eks. be-grunnet mistanke om straffbare forhold, el-ler dersom det foreligger begrunnet mis -tanke om at arbeidstakers bruk av e-post-kassen kan gi grunnlag for oppsigelse elleravskjed.

Varsel til den ansatteDersom det foreligger en saklig grunn tilinnsyn, skal arbeidstaker så langt muligvarsles og gis rett til å uttale seg før innsyngjennomføres. Varselet skal informere ar-beidstaker hvorfor vilkåret for innsyn an-ses oppfylt, og hvilke rettigheter arbeids -taker har etter personopplysningsforskrif-ten. Arbeidstaker har som utgangspunktrett til å være tilstede under inn synet, ellerla seg representere av tillits valgt eller an-nen representant. Dersom arbeidstaker ikke har blitt vars-

let før innsynet, f.eks. det ikke har vært

mulig å oppnå kontakt med arbeidstaker,så skal arbeidstaker underrettes i etter tidog informeres om hvilke filer som er åpnetog hvilke funn som eventuelt er gjort.

Ikke adgang til å bindendefrasi seg vern mot innsyn

Det kan ikke inngås avtaler som girarbeids taker dårligere vern enn reglene ilov og forskrift. Man kan derfor ikke ta innen generell bestemmelse i arbeids -kontrakten som gir arbeidsgiver rett til åovervåke eller ha fri tilgang til innholdet i e-postkassen. Bestemmelsen er imidlertidikke til hinder for at arbeidstaker i kon -krete situasjoner gir arbeidsgiver rett tilinnsyn, f.eks. ved sykdom eller under an-net fravær.

Konsekvenser av innsyn i stridmed personopplysningsloven

Brudd på bestemmelsene om innsyn kanmedføre pålegg og eventuelt tvangsmulktfra Datatilsynet, eller erstatningsplikt. Imer graverende tilfeller kan det i tilleggmedføre bøter og eventuelt fengsel dersom

forholdet blir anmeldt til politiet.

DatainstruksAnsatte må ha en reflektert bruk avarbeids givers elektroniske utstyr, selv omdet er utlånt fra arbeidsgiver med den for -ståelse at det også kan benyttes til privatbruk. Det anbefales at arbeidsgiver ut -arbeider en datainstruks, som er letttilgjen gelig for arbeidstaker, og som ar-beidstaker plikter å gjøre seg kjent med. Arbeidstaker kan også instrueres om at

korrespondanse på e-post enten skal lagrespå virksomhetens fellesområde, eller skri -ves ut og legges på saksmappe tilgjengligfor arbeidsgiver. For offentlige virksomheter skal for øv-

rig korrespondanse på e-post og annenelektronisk kommunikasjon dokumentfø-res og lagres på sak i henhold til forvalt-ningslovens regler.

DELOITTE ADVOKATFIRMA ASINGEBORG REKSTEN DENYER

ADVOKATFULLMEKTIG

Sluttpakker som alternativ til oppsigelser Ved nedbemanning og om-struk tureringer har det blittrelativt vanlig at arbeids -giver tilbyr arbeidstakersluttavtale, også kalt «slutt-pakke» for å avviklearbeids forholdet framfor ågå til oppsigelse.

En sluttavtale er en juridisk bindende avta-le mellom arbeidstaker og arbeidsgiverhvor arbeidstaker aksepterer å fratre sinstilling mot å få en økonomisk kompensa-sjon eller andre ytelser fra arbeidsgiver.Sluttavtaler er ikke noe arbeidstaker harkrav på etter arbeidsmiljøloven, men noesom brukes for å komme fream til enminnelig løsning fremfor å gå til rettssak.

Hvorfor inngå sluttavtalerEn oppsigelse må være saklig begrunnet,og må gjennomføres i henhold til arbeids-miljølovens bestemmelser. Opp sigelses -prosessen kan være både ressurskrevendeog risikofylt for arbeidsgiver, da arbeidsta-ker kan reise sak for domstolene med kravom å få stillingen tilbake og/eller erstat-ning dersom oppsigelsen framstår somubegrunnet eller på annen måte ikke er i

samsvar med lovens bestemmelser. Ensluttavtale kan derimot inngås uten at manmå oppfylle særskilte formkrav. For å få tilen smidig og rask nedbemanning, samt forå redusere prosessrisiko, velger derfornoen arbeidsgivere å tilby sluttavtaler tilenkelte ansatte. Sluttavtaler medfører of-test også at arbeidstaker sier fra seg for-trinns retten til ny stilling hos arbeids -giveren. Sluttavtaler brukes også for å avslutte

arbeidsforhold preget av samarbeids -vansker og konflikter. Selv om det kanforeligge saklig grunn til oppsigelse grun-net i arbeidstakers egne forhold, kan ar-beidsgiver i konkrete tilfeller se seg tjentmed å bidra til at arbeidsforholdet opphø-rer i min ne lige former, og eventuelt raskereenn det ansettelsesavtalen og arbeidsmilj-øloven tilsier. Arbeidstaker vil også lettereakseptere avslutning av arbeidsforholdetdersom man får kompensasjon ut overoppsigelsestiden. En inngått avtale vil kunne avskjære ar-

beidstaker fra å ta ut søksmål og kreve er-statning for urettmessig oppsigelse underden forutsetning at avtalen ikke er urimeligfor arbeidstaker, eller at arbeidstaker harblitt presset til å inngå avtalen. Redusertprosessrisiko er gjerne en avgjørende fak-tor for at arbeidsgiver velger å inngå slutt-avtaler, ut fra en vurdering at bedriftens

samlede kostnader blir mindre ved sluttav-tale enn en eventuell rettstvist. Motsatt bør en arbeidstaker som mener

seg usaklig oppsagt og som i utgangspunk-tet ikke ønsker å fratre takke nei til sluttav-tale, og heller reise sak for dom stolen.Arbeidstaker har da krav på å stå i stilling-en og motta lønn til saken er endelig av-gjort ved dom. Arbeidstaker har da ogsåfortrinnsretten til ny stilling hos arbeidsgi-ver i behold. Partene står relativt fritt til å avtale inn -

hold i sluttavtalen. For at sluttavtalen ikkeskal kunne settes til side som urimelig tilugunst for arbeidstaker bør avtalen samletsett gi arbeidstakeren bedre vilkår enn detsom følger av ansettelsesavtalen eller ar-beids miljølovens regler.

Momenter i sluttavtalenVed en ordinær oppsigelse vil arbeidstakerha rett og plikt til å arbeide ut oppsigelses-tiden, og har samtidig krav på å motta fulllønn. Ved en sluttavtale avtales det særskilthvorvidt arbeidstaker skal arbeide i opp -sigelsestiden, og størrelsen på kompensa-sjonen. Det er vanlig at størrelsen på kom -pensasjonen minst tilsvarer det arbeidsta-ker ville hatt krav på i lønn i en opp -sigelses periode. Oftest fastsettes kompen-sasjonen til et visst antall månedslønner,og utbetalingen skattes som ordinær lønn.

29

Deloitte - Forts. fra forrige side

Det bør avklares om kompensasjonen skalut betales uavhengig av om arbeidstaker fårny jobb eller ikke. Eventuelt kan det av -tales at deler at kompensasjonen gjøres be-tinget, f.eks. at kompensasjonen bortfalleretter et gitt tidsrom dersom arbeidstakerhar fått ny jobb. Det bør også avtales omdet skal opptjenes feriepenger av vederla-get. Sluttavtaler kan også inneholde ele men -

ter som ikke er veldig kostbart for arbeids-giver, men som kan være nyttig forarbeids taker. Eksempler på dette kan værejobbsøkerhjelp, coaching eller utplasseringhos andre arbeidsgivere, slik at arbeidsta-ker lettere kommer i ny jobb. Støtte til ut-danning kan for øvrig gis skattefritt opp til1,5 G (1 G pr.d.d = kr 72.881) på særliggitte vilkår. Deler av sluttvederlaget kan i enkelte

tilfeller gis i form av erstatning for ikke-økonomisk tap (oppreisning). Dersom detdokumenteres at arbeidstaker er berettigettil å motta oppreisning, f.eks.dersom ar-beidstaker i utgangspunktet ble utsatt foren usaklig oppsigelse etter arbeidsmiljø -

loven og oppsigelsen har vært særlig belas-ten de for arbeidstaker, så kan oppreisningpå inntil 1,5 G utbetales skattefritt.

Forholdet til trygdeytelserEn sluttavtale kan få betydning i forhold tiltrygdeytelser. F.eks. vil arbeidstaker somutgangspunkt ikke kunne motta dagpengerved arbeidsledighet samtidig som vedkom-mende mottar etterlønn. Arbeidstaker vilogså få 8 ukers karantenetid før dagpengerkan utbetales, dersom arbeidstaker selv harsagt opp stillingen, eller ville ha blitt sagtopp som følge av arbeidstakers eget for -hold dersom sluttavtale ikke hadde blittinngått. Karantenetiden reduseres imidler -tid til tre dager dersom arbeidsgiver be-krefter at arbeidstaker er sagt opp som leddi en nedbemanning. Retten til å bli sykemeldt med krav på

sykepenger bortfaller samtidig somarbeids forholdet avsluttes, selv omarbeids takeren mottar etterlønn. Syke -penger kan imidlertid mottas i en ordinæroppsigelsestid, dersom en lege har skrevetut sykemelding. Gravide bør for øvrig

være varsomme med å akseptere slutt -avtaler, da man ved å inngå sluttavtale ogavslutte arbeidsforholdet kan miste rettentil betalt fødselspermisjon.Arbeidsgiver bør også opplyse arbeids-

taker om eventuelle konsekvenser slutt -avtaler vil få for kollektive pensjons- ogforsikringsordninger arbeidstaker er del i. Arbeidstaker bør vurdere å kontakte

NAV eller advokat før sluttavtale inngåsdersom arbeidstaker er i en situasjon hvortrygdeytelser kan være aktuelt, for å under-søke om sluttavtalen vil påvirke retten tiltrygdeutbetalinger. For at sluttavtaler skal oppnå sitt formål

om å avslutte arbeidsforholdet i minneligeformer og redusere prosessrisiko er detviktig at prosessen fram mot en avtale erryddig. Begge parter kan i slike prosesservære tjent med ekstern bistand, f.eks. fraadvokat, fagforening eller andre med ar-beidsrettskompetanse. Det kan avtales somen del av sluttavtalen at arbeidsgiver dek-ker utgiftene til juridisk bistand ved utfor-ming av avtalen.

DELOITTE ADVOKATFIRMA ASINGEBORG REKSTEN DENYER

ADVOKATFULLMEKTIG

Nå risikerer du fengselsstafffor kjøp av «svart» arbeidMed byggebransjen i fokustar Skatt Sør ytterligereskritt for å slå tilbake motskatteunndragelser i formav «svart arbeid». Skatt Sørfører en intensiv kamp motskatte- og avgiftsunn -dragelser. Tradisjonelt harfoku seringen vært rettetmot dem som utfører«svart» arbeid, men har isenere tid også vært rettetmot privatpersoner somkjøper «svart”«arbeid.

Nå risikerer du fengsel for relativt begren-set kjøp av «svart» arbeid. Er dette rimelignår til dels grov vold og annen elendighetofte synes og straffes med bøter og sam-funnstjeneste?Det vises her til en tingrettsdom fra

2009, hvor en privatperson fra Rogalandhadde inngått avtale med et snekkerfirmaom å oppføre en privat hytte i Åseral. Idommen framgår at 95% av bygning s -arbeidet ble fakturert på ordinær måte. Avulike årsaker ble en del innredningsarbeid

som rogalendingen opprinnelig selv skullehåndtere, utført «svart» av snekkerfirmaet.For det svarte arbeidet ble det betalt om lagkr. 180.000. Påtalemyndigheten valgte åfor følge saken mot privatpersonen, og ned-la opprinnelig påstand om 45 dagers ube-tinget fengsel (som betyr at du faktisk måsitte i fengsel) og inndragning på kr.80.000. Retten idømte betinget fengsels-straff og inndragning på kr. 80.000 formedvirkning til skatteunndragelse ved åleie inn «svart» snekkerarbeid. Dommenble anket til Lagmannsretten der den bleopprettholdt. Skatt Sør er imidlertid ikkefornøyd og har anket saken inn til Høyeste -rett der de ber om at rogalendingen får 45dagers ubetinget fengselsstraff. Bygg- oganleggssektoren er for tiden et prioritertområde for skattemyndighetens kontroll-virksomhet. Skatt Sør har uttalt at de harflere saker på gang og at de vil benyttedommen til å felle flere som benytter segav «svart» arbeid.I denne sammenheng kan også nevnes at

Stortinget har vedtatt viktige lovendringersom en oppfølging av Skatte unn dragelses -utvalgets utredning. Fra og med 1. januar2011 kan privatpersoner få solidaransvarfor næringsdrivendes unndragelse av skatt,trygdeavgift og merverdiavgift på tjenester, Artikkelforfatter Svein Aage Larsen,

advokatfullmektig i DeloitteAdvokatfirma AS

Forts. neste side

30

Deloitte - Forts. fra f. side

dersom vederlaget overstigerkr. 10.000 og betalingen ikkegjøres via bank e.l. I likhet meddom men ovenfor registreres atmyn dig hetene i enda større gradvil ansvarliggjøre bestillersidenfor å begrense omfanget av svartarbeid. Reglene medfører at der -som den næringsdrivende ikkehar oppgitt vederlaget til beskat-ning, eller ikke innberettet mer -verdi avgift, kan skatte- ogavgifts myndighetene etter de nyereglene velge å rette kravet direk-te mot privatpersonen. Privat -personen kan som følge av soli-daransvar ha et krav mot den næ-ringsdrivende, men kravet vilofte bli illusorisk, da en nærings-drivende etter et bokettersyn m.v.ikke sjelden får økonomiske ut-for d ringer. Også for aktørene i bygge-

bransjen vil det faktum at privat-personer i større grad gjøres an-svar lig, med påfølgende omtale imedia, være et varsku. Ansvar -lig gjøring av privatpersoner, sliksom her nevnt, vil fort også bli etproblem for håndverksbedriften,som bevisst eller mer ubevisst larsine ansatte utføre svart arbeidmed «firmalogo» på ryggen. Utfra erfaringer vil næringsdri-vende i denne typen saker risi-kere tap av anseelse, renomméog ikke minst risiko for tap avframtidige privatkunder, størrenæringslivs kunder og oppdragfra det offenli ge.Det er i utgangspunktet selv-

sagt nødvendig at Skatt Sør setterfokus på skatteunndragelse ogøkonomisk kriminalitet generelt.Det må likevel være lov å stillespørsmål ved om medvirkning tilskatteunn dragelse i det omfangetdet er snakk om i den nevntedommen skal medføre ubetingetfengselstraff, mens til dels grovvold og annen elendighet ofte sy-nes og straffes med bøter ogsamfunnstjeneste. Kommer man først i skatteeta-

tens søkelys mht. «svart arbeid»,kan det være en god investering åsøke råd hos profesjonelle råd -givere, som kan regnskap, skatt,avgift og prosess. Da har man idet minste mulighet til å begren-se skadevirkningene og få enrettferdig behandling.

DELOTTE ADVOKATFIRMA ASSVEIN AAGE LARSENADVOKATFULLMEKTIG

FRA RIKSVEGER TIL FYLKESVEGERI Aust-Agder ble 570 kilo-meter med veg overført frastaten til fylkeskommunen i2010. Aust-Agder fylkes-kommune har nå ansvaretfor 1.600 kilometer medfylkesveg. Overføringen eret ledd i å gjennomføre for-valtningsreformen, en re-form som er vedtatt avStortinget.

Aust-Agder fylkeskommunehar som veg eier det overordne-de og formelle ansvaret for fyl-kesvegnettet. Statens vegvesenskal fort satt ha det operativeansvaret for byg ging, drift ogvedlikehold av fylkesvegene.Fylkeskommunen styrkersamferdsels av de lingen for åivareta ansvaret sitt som stør revegeier og oppdragsgiver forvegvesenet.

Fylkets største vegeierI forbindelse med forvaltnings-reformen over tar fylkeskom-munene ansvaret for «øv rigeriksveger» dvs. riksvegeneunntatt stamvegnettet. I Aust-Agder vil staten ha ansvar forstamvegene E-18 og rv 9 i til -legg til riksveg 41. Av det sam-lede of fent lige vegnettet iAust-Agder vil 53% være fyl-kesveger. I tillegg kommerstamvegene og kommunale ve-ger.Fylkesvegene er viktige

både i forhold til næringstra-fikk, vanlig personbiltrafikk ogspesielt i byområdene for kol-lektiv- og gang-/sykkeltrafikk.Fylkesvegnettet om fat ter vegerav svært ulik karakter og harstore sprang når det gjelderstandard, funksjon og trafikk-mengde.

Handlings-programmet prioriterer invester -ingsprosjekteneFylkeskommunen har for før-ste gang ved tatt handlingspro-gram for investeringer i de nyefylkesvegene for perioden2010– 2013.Handlingsprogrammet priori-terer hvi l ke prosjekter somskal gjennomføres i 2010 oghvilke prioriteringer som skal

gjel de for de neste fire årene.Det er lagt vekt på behov i for-hold til standard og trafikk -mengde når de ulike prosjek-tene er prioritert. I tillegg erdet lagt vekt på tra fikk -sikkerhet og tiltak for gåendeog syk lende. Fylkeskommunen står over-

for mange utfordringer somstor vegeier. For å kunne innfrinoen av de mange forventning-ene som innbyggerne har til etgodt fun ger ende vegnett, måfylkeskommunen ha økono-misk handlingsrom. Aust-Agder fylkeskommune harderfor besluttet å opprette etinfrastrukturfond hvor det av-settes investeringsmidler for åkunne møte fremtidige investe-ringsbehov. For 2010 er detavsatt 9 mill kroner til fondet.I samsvar med vedtatt økono-miplan skal det avsettes tilsva-rende beløp for årene2011–13. De økonomiske rammene

for de nye fylkesvegene er for-delt gjennom rammetilskuddet

fra staten til fylkeskommune-ne. Det samlede årlige fylkes-vegbudsjettet er på 200 millio-ner kroner. For de nye fylkes -vegene har Aust-Agder fylkes-kommune valgt å videreførenivået til drift og vedlikeholdtilsvarende det staten harbrukt. Til investeringer oginfrastrukturfond er det en vissøkning i midlene. Aust-Agder fylkeskommu-

ne har ambisjon om å bli engod vegeier. Grunn laget for detlegges gjennom en ryd dig øko-nomistyring. Fylkes kom munenvil se vegansvaret i sam -menheng med de andre an-svarsområder fylkeskommu-nen har innen kollektivtrans-port, arealplanlegging og næ-ringsutvikling.Med et tett samarbeid med

Statens vegvesen, kommuneneog andre aktører i Agder, vilAust-Agder fylkeskommunearbeide aktivt for å bidra til åvidereutvikle vegnettet i helefylket.

AV HILDE BERGERSEN

Fremme til riktigtid, sted og pris!

INDRE AGDERTRANSPORT

Tlf. 37 93 00 00E-post: post@iat.as

www.iat.as

Stortinget vedtok i 2009Region reformen (også kalt For -valtningsreformen), hvor detbl.a. ble besluttet å overføre an -svaret for ca. 17.000 kilometerriksveg fra staten til fyl kes kom -munene. I Stortings melding nr.12 (2006/2007) het det bl.a.«…reformen skal være et svarpå utfordringene fylkeskommu-nene har i dag knyttet til legiti-mitet, handlekraft og rollen somregional utviklingsaktør.»

Etter at sykehusene ble omgjort til egneforetak var det flere som ville gi fylkes-kommunene nye oppgaver. Enkelte politis-ke partier ønsket å legge ned fylkeskom-munene, mens flertallet ønsket å styrke lo-kaldemokratiet. Overføring av nye oppga-ver til fylkeskommunene skulle derforstyrke lokaldemokratiet ved å overføremakt fra staten til fylkeskommunene.

Felles vegadministrasjonFor å unngå oppsplitting av et sårbart tek -nisk kompetansemiljø i Statens vegvesenog for å sikre kostnadseffektivitet besluttetStortinget at Statens vegvesen skulle ut -gjøre en sams (felles) vegadministrasjonfor både staten og fylkeskommunene. Detbetyr at Statens vegvesen må forholde segtil staten som veg eier for riksvegene ogden aktuelle fylkeskommunen for fylkes-vegene.

Statens vegvesen Statens vegvesen har Vegdirektoratet(Oslo) og fem regionskontorer. RegionNord (Finnmark, Troms og Nordland) harsitt hovedkontor i Bodø. Region Midt(Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møreog Romsdal) har sitt hovedkontor i Molde,Region Vest (Sogn- og Fjordane, Hor da -land og Rogaland) har sitt hovedkontor iLeikanger mens Region Øst (Opp land,Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold) harsitt hovedkontor i Lille ham mer og Regionsør (Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder) har sitt hovedkontori Arendal.

Veglengder pr. 2010Reformen fikk virkning fra 1. januar 2010og fra samme tidspunkt ble en rekke riks-veger omdefinert til fylkesveger. I RegionSør har vi følgende antall km veglengderpr. 01.01.2010;

Riksveg FylkesvegBuskerud . . . . . . . 584 1785Vestfold . . . . . . . . 184 1213Telemark . . . . . . . 452 1879Aust-Agder . . . . . . 439 1522Vest-Agder . . . . . . 237 2055Sum . . . . . . . . . . . 1895 8454Omstilling for Statens vegvesen For å kunne møte reformen og dens inten-sjon på en god måte, besluttet Statens veg -vesen å foreta enkelte endringer i organi-sasjonsstrukturen. Region sørs sju distriktble nedlagt og erstattet med fem fylkesav-delinger som samsvarer med dagens fyl -kes grenser. I Vest-Agder ble Johan Mjaa -land tilsatt som avdelingsdirektør for Vest-Agder og Finn Ole Jørgensen fikk tilsva-rende stilling i Aust-Agder. Deres fremsteoppgave er å sikre et godt samarbeid med,og gode tjenesteleveranser til, sin fylkes-kom mune og andre lokalpolitiske/ admi -nis trative aktører.

Har reformen virket?Intensjonen var altså et styrket lokaldemo-krati. Mer nærhet mellom folk og makt.Og faktisk kan det allerede nå synes somom enkelte kommuner legger et betydeligpress på sin fylkeskommune for å få prio-ritert sin veg, sin bru eller sin skoleveg.Gjerne godt hjulpet av lokale medier. Kan -skje er fylkespolitikerne mer ydmykeover for lokale pressgrupper enn Ve g direk -toratet, Samferdselsdepartementet og Stor -tinget er. Mange vil i alle fall håpe det,mens andre kanskje frykter dette. Enkeltepeker på faren for at fylkestingene vil gjø-re samferdselspolitiske vedtak mer ba sertpå distriktspolitiske hensyn enn rent tra-fikk faglige hensyn. Tiden vil vise.

AV INGER SIGRIDNESKOMMUNIKASJONSRÅDGIVER

STATENS VEGVESEN, REGION SØR

31

Stortinget ville styrke lokaldemokratiet

Statens vegvesen Region sørs hovedkontor i Arendal.

- Det er utrolig inspirerendeå få jobbe sammen medgründere. De brenner forsin idé og har et engasje-ment og energi som smitterog inspirerer, sier PålCastberg som er nærings-rådgiver for Gründer -senteret Aust-Agder. De opplever nå stor på -gang fra folk som ønsker ålære om å starte egen be-drift.

Arbeidsledigheten i fylket er stigende,men stadig flere austegder er i startfasenfor å starte egen bedrift. Gründersenteret iArendal opplever nå en voldsom økning iantall henvendelser og deltakere på sinekurs, og kan skilte med en lang rekke suk-sesshistorier.På veggen i gründersenteret på Lang -

brygga henger en lang rekke visittkortmed logoer som vi kjenner igjen, og Cast -berg poengterer at det er plass til mangefler.– Stadig flere innser at de ønsker og

tren ger rådgivning og kompetanse. Her fårde en gratis og god veiledning. Den øken -de pågangen er veldig gledelig, men vi harplass til mange flere etablerere, sier PålCast berg. Nå fylles kursene opp, og trenden er at

stadig flere ønsker opplæring i både øko -nomi, salg, markedsføring samt gode råd

om hvordan man går videre med ideénesine. Gründersenteret er nå i gang med enutlysning for å knytte til seg gode fagfolktil å holde kurs. Da er det ikke nok at maner faglig flink; man må også ha innsikt ogerfaring fra å presentere det faglige inn -hol det på en slik måte at gründerne lettkan omsette dette i praksis.

Gründere i hele Aust-AgderGründersenteret er et samarbeid mellomAust-Agder fylkeskommune, InnovasjonNorge, NAV og Fylkesmannen i Aust-Agder. Det sikrer at senteret har et godtsamarbeid og backing fra disse. – Ved behov er det lett å knytte de for -

skjel lige organisasjonene sammen slik atvi sammen kan finne en god løsning forgrün deren, sier Castberg.Gründersenteret er et senter med ansvar

for hele Aust-Agder fylke. Senteret holder

Gründerbølge i Aust-Agder

Grundersenteret Aust-Agder driver en omfattende skolering av gründere. Her fra et regnskapskurs i februar 2010. FOTO: ESPEN F. ORRE

32

mange av sine kurs i Arendal, men gjen nomsamarbeidet med regionene Øst og Setesdal la-ges egne samlinger og kurs ved behov.

Ønsker gründerkontaktDet finnes mennesker som alltid har vært ansatthos andre, men som bærer på en drøm om åstarte for seg selv. Noen har en god idé, mensandre ser et udekket behov. Det kan være mangegrunner til at folk ønsker å starte egen forret-ning. I de fleste tilfeller er det lurt å sondere ter-

renget for å se om det finnes et marked for åstarte det man drømmer om.

– Vi på gründersenteret ønsker ikke å dyt tealle vi kommer i kontakt med til åstar te for seg selv, men vi har etmål om at de skal kunne ha kunn-skap nok til å ta den riktige avgjø-relsen selv sier Pål Castberg.God veiledning kan man ofte få ikom munen. Gründersenteret øn-sker å være et tillegg til det kom-munene selv kan bidra med.

Slik får du hjelpGründersenteret i Aust-Agder hol-der til på Langbryggen 17 ved Pollen i Arendal. – Det skal være lett å ta kontakt med oss. Når

vi har noe å melde så finner du ofte informasjoni avisa. Alt av info blir også lagt ut påwww.grundersenter.no. Dersom du vil kan dulegge deg inn på vår e-postliste slik at du alltidfår med deg de aktivitetene som vi setter i gang,sier Pål Castberg .På Gründersenteret spør man alltid gründerne

om hvilke kurs de ønsker seg. Basert på dettesettes det opp en lang kurs plan. Kursplaneninneholder ofte fagområder som øko nomi, salg,web-sider, juss-spørsmål, markedsføring osv. – Vi prøver å finne de beste foredragsholder-

ne innen temaet men som også har god kjenn-skap til gründerlivets utfordrin ger. Gjennomkursene vil man på ingen måte være utlærtinnenfor de aktuelle temaene. Målet er at grün-deren skal ha nok kompetanse til å føle segtrygg nok til å ta de rette avgjørelsene.

Ukentlige «SmartStart»-kursSenteret har «SmartStart» introduksjonssam-linger nesten hver uke. Castberg og de andre vedsenteret synes det er utrolig morsomt når det

møter opp 15–20 stykker – eller fler.Mange finner gode kontakter alleredepå et slikt møte og det kan være godtfor en gründer å finne en sparringspart-ner allerede så tidlig i gründersatsning-en.

Mange gründere sliter med de sam-me utfordringene. Man legger derforopp til kurs som favner bredt og nårsvært mange som er nyetablerere, ellerønsker å bli det.

– Økonomikurset som vi har i februar/marssamlet 45 gründere og vi tror at vårt neste «salgog markedsføringskurs» vil favne enda flere.Dette lover godt for Aust-Agder som et sted derinitiativ og pågangsmot seiler i medvind.

Pål Castberg er næringsrådgiver ved Gründersenteret i Aust-Agder. Han opplever nå øktpågang fra positive gründere som ønsker rådgivning. FOTO: ESPEN F. ORRE

Fakta omGründer -senteretAust-AgderGründersenteret er etsamarbeid mellom Aust-Agder fylkeskommune,Innovasjon Norge, NAV ogFylkesmannen i Aust-Agder. Det er et treårigprosjekt som først gikkunder navnet Kultur -fabrikken, men heter nå«Gründersenteret Aust-Agder» for å tydeliggjøreat dette er en satsing pågründere generelt og ikkebare innenfor kultur.Gründersenteret tilbyrkompetanse gjennom kursog rådgivning.

På Langbryggen 17 iArendal kan gründereogså få tilgang til billigkontorplass med møte rom,printer- og kopi maskinsamt internett. Som leietakerne påGründersenteret finner viogså Hove RepublicCanal StreetAgder forskningUngt Entreprenørskap,NODE- og EYDE-nettverket. Det gir en unik mulighet tilå skaffe et nettverk og inspirasjon for gründeren. Det er også mange andregode hjelpere som vilgründeren godt.Gründersenteret loser degvidere til de som kan løftedeg og kanskje trygge denvidere ferden fram til ensuksessfull bedrift.

«Det skalvære lett åkontakteoss!»Næringsrådgiver Pål Castberg.

33

34www.austagderfk.no

35www.austagderfk.no

Flere bedrifter på Sørlandet harfått øyene opp for sosiale medi-er og mulighetene de nye kana-lene gir for markedsføring ogomdømmebygging. Det er derforikke uten grunn at Hanna Aasehar etablert firmaet ToveisMedia som spesialiserer seg påtemaet.

– Behovet for å vite mer om de nye medi-ene og hvordan man best mulig kommuni-serer effektivt i dem er en kompetanse somer etterlyst fra bedrifter. Det er en stor gle-de å kunne bidra til at flere og flere bedrif-ter tar i bruk sosiale medier som en del avsin kommunikasjonsstrategi, sier HannaAase til Agdrnæring. Aase, som tidligere var ansatt ved

Universitetet i Agder som prosjektleder forKvinneGründerDagen, hadde nok lite valgda hun skulle ta fatt på nye utfordringer. – Jeg har jo alltid hatt en gründer i ma-

gen og hatt stor glede av å jobbe med be-driftsetableringer så at jeg etablerte egetforetak våren 2009 var nok ingen stor

overraskelse for de rundt meg. Aase fortel-ler at hun har god erfaring med sosialemedier og var tidlig ute med å ta dem ibruk. – Ved flere av prosjektene ved UiAble Facebook og blogging brukt til å syn-liggjøre arbeidet og skape engasjement.Effekten var stor og siden har jeg værtopptatt av sosiale medier som fag og nåbruker jeg mesteparten av min tid på åholde meg oppdatert. For utviklingen i sosiale medier har gått

raskt og antall artikler som produseres påen dag innenfor emnet er stor. – Dette erikke et emne man kan lese en bok om.Nett artikler som ble skrevet for et år sidener allerede nå for gamle. Det kreves myeav rådgiveren Aase men hun er overbevistom at det er bruk for hennes kunnskap. Over to millioner nordmenn har sin

egen Facebook profil, og mer enn en milli-on er innom sin profil hver eneste dag. Deter over 350 millioner registrerte Facebookbrukere på verdensbasis. Også Twitterøker i Norge og i USA bruker hver femteperson Twitter. – Kunder har en ny måte å forholde seg

til produkter og tjenester på. De leser hvaandre mener i sosiale medier og deler der-

etter med andre hva de liker og ikke liker.Dette gjør det viktig spesielt viktig at be-drifter er til stede og kan respondere raskt.Hjemmesider til bedrifter har ikke sammeeffekten som før. Kundene har nye kravsom går ut på bedrifter kommer til dem ogikke omvendt, sier Aase videre. Dette skif-te i kommunikasjon gjør at flere bedriftertar i bruk rådgivning.

– Men klarer ikke bedriftene dette selv?– Mange bedrifter registrere seg i sosia-

le medier og bruker det som en ren mar-kedsføringskanal uten å skjønne at det ertilstedeværelsen og dialogen som er selvemarkedsføringen. Man kan fort bli slettetog irritert av bedrifter som bruker det feil.Derfor kan det være lurt og få litt start-hjelp.Men å betale store summer for å sette

opp en facebookside advarer Aase mot.Flere useriøse aktører tilbyr rådgivning ogoppsett av facebooksider til en pris somikke kan forsvares. Målet er at bedrifteneselv skal være i stand til å administrere sinegen side forteller Aase. Grensegangen mellom det å være privat

og det å representere egen arbeidsplass eren gråsone som Aase opplever at flere be-drifter henvender seg om. Normer og re-gler for sosiale medier og delings kulturener enda ikke på plass. Dette gjør feltet des-to mer spennende men også mer utfor-drene. For noen bedrifter er det enklere åta inn noen eksternt for å fortelle om godetikett på nett istedenfor at det kan opple-ves som sensur fra bedriftens side. Aase trives best med å holde interne

kurs for bedrifter. – Da har jeg mulighetentil å se nærmere på en spesifikk bransje oggjøre søk på nett som går på selve bedrif-ten. Det er viktig og overvåke hva som blirsagt om bedrifter i sosiale medier og det erikke sikkert et enkelt googlesøk vil fåfram informasjonen. Toveis Media har også kurs i sosiale

medier for 50+. – Trenger denne aldersgruppa spesiell

opplæring?– Nei, ikke spesiell opplæring, men det

er kanskje den aldersgruppa som er sværtyrkesaktive, men samtidig ikke har vokstlike mye opp med ny teknologi som andrealdersgrupper. Da kan det være deilig åslippe oss 20-åringer i rommet som kjen -ner til alle begrepene, sier Aase avslutnins-vis, og med et smil. Du kan lese mer om Hanna Aase

og Toveis Media på nettsida hennes:www.toveismedia.no

Hanna Aase tilbyrseminarer ombruk av sosialemedia til markeds-føring m.m. til be-driftene påSørlandet.FOTO: BEINT FOSS

Sosiale medier:Kommet for å bli!

36

DesigntreffetBeyondRisør er i sitt favorittår som biennaleog åpner ballet medhjemmeside i ny drakt og splitter ny blogg somspeiler årets tema: Lys og bærekraftig de-sign – BeyondLight.

Risør har en lang historie som viktig havnfor seilskip og tømmerfart, men det erlenge siden. Den lille kystperlen vil videreog i 2005 arrangerte kommunen det førstedesigntreffet – 100% Risør. Med den aner-kjente industridesigneren Johan Verde somkunstnerisk leder fra 2006, fikk designtref-fet sitt nasjonale gjennombrudd med merenn 300 deltakere fra hele landet. I 2008 tok arrangørene spranget videre

med nytt navn og ny visuell identitet. Velvitende om at 100% ikke er nok når manhar et ønske om å være ledende, gikk100% Risør ut over seg selv og bleBeyondRisør.

En toårig designsyklusBeyondRisør er en gjentagende toårig de-sign prosess og prosjektaktiviteten som på-går i det skjulte, synliggjøres på design-treffet som arrangeres i det gamle skips-verftet på Holmen i Risør annethvert år.Dette høydepunktet samler designere ognæringsliv fra Norge og Norden til to in-

tense fagdager, og drivkreftene bakBeyondRisør påstår at det nettopp er ikrysningen mellom ulike fagfelt at de mestinnovative og spennende prosjektene opp -står. – BeyondRisør etablerer tverrfaglige

team som arbeider med aktuelle utford rin -ger rundt en felles tematikk. Denne ar -beids metoden sprenger grenser og ut løsernyskapning regionalt, nasjonalt og interna-sjonalt, forteller industridesigner og kunst-nerisk leder, Johan Verde.

BeyondAcoustics 2008Ved å ofre god lyd for lekre linjer har nor-ske designere og arkitekter skapt støy.BeyondRisør angrep utfordringen med åutvikle møbler og interiør som demperstøy i kontorlandskap. Fire industribedrif-ter fikk tildelt hvert sitt lag av unge og meretablerte designere og utstillingen «Visuellstøy – akustisk design i tre» ble en flottpresentasjon under designtreffetBeyondRisør i 2008.

Der næringslivmøter design: BeyondRisør 2010Akustiske skillevegger til offentlige rom. Design: MMW Sivilarkitekter og Stokke AustadIndustridesign. Produksjon: Bosvik AS. FOTO: LIV ØVLAND

Et av årets syv lysprosjekter – Lys skaper stemning.Design: Designit og Linda Evensen Design. FOTO: DESIGNIT

37

Der næringslivmøter design: BeyondRisør 2010

– I tillegg til å være en gerilja som tarenkeltmenneskers og samfunnets utford -ringer på alvor, og gjør noe med dem, erBeyondRisør et av landets nyttigste møte-steder for designere, næringsliv, forskereog andre kunstgrener, fortsetter JohanVerde.

Speed-datingFor første gang arrangerte BeyondRisør2008 speed-dating mellom designere ogprodusenter. Over 80 møter ble forhånds-booket og gjennomført i 15 minuttersintervaller parallelt med foredrag og andreaktiviteter på treffet. Arrangørene er sværtfornøyd med speed-datingen som var mentå være til inspirasjon for alle parter, ogsom i tillegg har resultert i nye, konkretesamarbeidsprosjekter mellom design ognæring. Det er uten tvil lagt opp til nyespeed-dating-sessions under treffet i juni.

BeyondLight 2010Lys er mer enn belysning. Lys kan fore-bygge og helbrede. Lys kan framhevestem ninger, skape ro og rom. BeyondRisørviderefører sin eksperimentelle tilnærmingtil design, fra BeyondAcoustics i 2008 tilBeyondLight i 2010.

«Ban the Bulb»Verdens fremste symbol på kreativitet,glødelampen, er i ferd med å kortsluttesom resultat av miljøkrisen. I flere år haraktivister kjempet for å få mørkelagt glø-depæren, deriblant Matt Prescott med ak-sjonen «Ban the Bulb». BeyondRisør sådette som en ideell problemstilling og kas-tet seg i 2009 over utfordringen med åskape bærekraftig design med utgangs-punkt i temaet lys. Siden da har sju designteam, bestående

av unge fremadstormende og godt etab -lerte norske designere, jobbet med ettverr faglig og åpent pilotprosjekt -BeyondLight!

Resultatene er bærekraftig design medet bevisst forhold til ny teknologi. De be -lyser potensialet i den kreativiteten somopp står i tverrfaglige designprosjekter somforholder seg til aktuelle behov og pro -blem stillinger. Henrietta Thompson, designredaktør og

kurator for 100% Norway i London.Thomp son var foredragsholder påBeyond Risør 2008. Hvorvidt pilotprosjektene til Beyond -

Light vil bli utstilt som prototyper ellersom visuelle ideer under designtreffetBeyondRisør 10. og 11. juni i år er endaikke sikkert. Ifølge kunstnerisk leder ogindustridesigner Johan Verde burde dennorske lysindustrien være ekstra oppmerk-somme nå: – Designteamene som har ar-beidet med utfordringene for lys har kom-met fram til produkter som det er vel verdtå produsere, og vi oppfordrer spesielt lys-produsenter til å ta kontakt med oss!

AV KAMILLA SOLHEIM

BeyondRisør har vært arrangert på Holmen siden 2005.Bilde er fra treffet i 2006, hvor navnet fremdeles var 100 %Risør FOTO: LIV ØVLAND

Kunstnerisk leder industridesigner Johan Verde.FOTO: LIV ØVLAND

38

En omfattende OECD-rapportsom ble ferdigstilt i 2009 haranalysert styrker og svak heteri Agders innovasjons system.Den gir ulike anbe falinger tilpolitiske aktører.

Entreprenørskap og innovasjon har en fun-damental betydning for regional øko -nomisk vekst i en kunnskapsbasert øko -nomi som Norges. Aust- og Vest-Agderfylkeskommuner har derfor, i samarbeidmed Agderforskning, engasjert Organisa -sjonen for økonomisk samarbeid og utvik-ling (OECD) til å foreta en analyse av en-treprenørskap og innovasjonssystemet iAgder. Det overordnede målet har vært å giråd om hvordan offentlig politikk kanfremme entreprenørskap og næringsutvik-ling gjennom utviklingen av et sterkereinnovasjonssystem i de to fylkene. Resul -tatene av utredningen, som har vært gjen -nomført innenfor OECDs Local Economicand Employment Development Pro gramme(LEED) i samarbeid med Uni ver sitet iAgder, er offentliggjort i en om fat tenderapport med tittelen «Entre pre neur ship andthe Innovation System of the Agder region,Norway.»Utgangspunktet til arbeidsprosessen har

vært en vurdering av den samfunnsøkono-miske utviklingen, innovasjonssystemet oglæringsprosser i fire strategiske næringerpå Agder. Disse omfatter IKT-næringen, le-verandører til olje- og gassindustrien, pro-sessindustrien og kulturnæringen.Vurderingen ble utarbeidet av et forskerte-am fra Agderforskning og Uni versitetet iAgder. Deretter fulgte en intervju runde ogen workshop der de inter nasjonale eksper-tene fra OECD møtte sentrale interessenteri Agder for å diskutere det nåværende ogframtidige innovasjonssystem i regionen,samt mulige politiske initiativer for å møteutfordringene til den regionale økonomien.OECD-ekspertene oppsummerte resulta-tene av hele arbeidsprosessen i en oversiktom hva de anser som styrker, svakheter, ut-fordringer og muligheter i Agders innova-sjons system. De presenterte også politiskeanbefalinger.

Agders styrker og svakheterIfølge OECD-rapporten har Agder et godtfungerende arbeidsmarked med en høytkvalifisert arbeidsstyrke og en veldig kon-

kurransedyktig og eksportorientert industri.Flere bedrifter er verdensledende innensine nisjer. Agder skårer høyt på nasjonalgründerstatistikk. Dessuten finnes detfruktbare regionale partnerskap mel lom of-fentlig og privat sektor. Innenfor disse sek-torene er det et bredt utvalg av tjenester ogfinansieringsinstrumenter for å støtte oppom entreprenørskap og inno va sjon. Men Agder har også en del svakheter.

Forfattere av OECD-rapporten mener foreksempel at samarbeidet mellom nærings -liv og offentlig sektor kunne vært bedre ogat kunnskapsoverføringen mellom univer-sitet og regionen er ikke særlig utpreget.Dessuten er nivået på finansiering av forsk-ning og utvikling lavt, og entreprenørskap isåkalte «nye sektorer» er utilstrekkelig.Ekspertene mener at Agder kjennetegnesav en alt for sterk av hen gig het av noen få,sterke næringer. Det gjør næringsstruktu-ren sårbar med hensyn til global konjunk-turutvikling og økende kon kurranse fra ut-landet. Forfatterne av rapporten uttrykkerogså at «det at Agder har to fylker fører tilnoe duplisering av etater og organisasjo-ner» og til «omfattende, men uoversiktligpolitisk støtte». Sett under ett karakterise-res Agders inn ova sjonssystem som frag-mentert og for holdsmessig svak.

Anbefalinger til politiske aktørerFor å fremme entreprenørskap og innova-sjon i regionen bør politiske aktører iAgder utvikle en felles strategi som satserpå Agders eksisterende styrker. Flere stra-tegiske felt bør komme i betraktning. Medhensyn til næringslivsstruktur menerOECD-ekspertene at Agder trenger en øko-nomi som står på flere bein og er mindreavhengig av noen få «tradisjonelle» næ-ringssektorer. De påpeker at det ikke er enselvfølge at de store industri bedriftene for-blir i regionen, spesielt fordi de fleste hørertil internasjonale konserner som ikke nød-vendigvis har en spesiell dyp tilknytning tilAgder. Konsernstyrene vurderer jevnlig omdet finnes lokaliser ings alternativer i andreverdensregioner som er mer lønnsomme.Det anbefales derfor at det gjennomføresen utredning – for eksempel en spørreun-dersøkelse – om det regionale næringsli-vets situasjon og behov, deres framtidsstra-tegier og planer. På grunnlag av dette kandet utvikles tiltak for å styrke bedriftenesforankring i Agder.

Dessuten bør potensialet for nye kunn-skapsbaserte virksomhet undersøkes i om-råder som for eksempel miljø, andre forny-bare energikilder enn vannkraft, nye mate-rialer og foretaksorienterte tjenesteytendenæringer. Med hensyn til innovasjon menerforfattere av rapporten at Agders industri-bedrifter er nokså innovative, men utnytteri stor del bare kunnskap innenfor virksom-heten. Under utviklingen av en innova-sjonsstrategi er det ikke bare viktig å væreoppmerksom på store bedrifter, men ogsåpå små og mellomstore bedrif ter, fordi deofte er bedre forankret i regionen og skaperflertallet av nye arbeids plasser. Tiltak på arbeidsmarked bør konsentrere

seg på å heve det generelle utdanningsnivå-et. Dette kunne skje gjennom livslang læ-ring samt et mer omfattende system for yr-kesrettet utdanning og opp læring. Hele ut-dannings- og opplæringssystemet må istørre grad være orientert mot det regionalebehov. Dessuten bør Agder ha mer kvinneri lederstillinger. Agder må ikke minst møteutfordringen om å integ rere innvandrerbe-folkningen i arbeidsmarked og på den må-ten dra nytte av kunnskapspotensialet hosinnvandrere på en mer effektiv måte.

Universitet spiller nøkkelrolleUniversitetet i Agder, som største forsk-ningsinstitusjon i regionen, spiller en nøk-kelrolle når det gjelder tilrettelegging aventreprenørskap og innovasjon. Etter dagsoppfatning bør et universitet ikke bare kon-sentrere seg om tradisjonelle opp gaver somutdanning og forskning, men også om en«tredje misjon»; å engasjere seg i det regi-onale samfunnet. Hovedmålet i forhold tiltilrettelegging av innovasjon er å øke kom-petanseoverføring mellom universitetet ogaktørene i regionen. Det er viktig at univer-sitetet er orientert mot det regionale utdan-nings- og opplæringsbehovet og samarbei-der med både store og små bedrifter. I densammenheng anbefaler OECD-rapportenfor eksempel at universitetet bør styrkeundervisningstilbud i entreprenørskap ogledelsesutdanning, samt utvikle spesiellekurs orientert mot offentlige tjenester ogden offentlige forvaltningen. Interessantefelt kunne da være blant annet turisme,kultur, helse. OECD-ekspertene synes atdet er nød ven dig med mer tverrfagligforskning og under visning. Hittil manglerdet interaksjon mellom de to campusene iKristian sand og Grimstad. Ikke minst bør

Hvordan kan Agder fremme entreprenørskap og innovasjon?

39

universi tetet tiltrekke seg flere studenter fraut lan det via et tilsvarende internasjonalt stu-dietilbud og et økt samarbeid med uni versi te -ter i utlandet. Det nyskapte forsknings -instituttet Teknova bedømmes som et «inter-es sant initiativ» og et godt eksempel på etvellykket samarbeid mellom UiA, andreforskningsinstitusjoner og bedrifter i regio-nen.

Et ineffektivt støttesystem?I sine utredninger om institusjoner og le del seidentifiserte OECD-arbeidsgruppen ikkemindre enn 130–150 ulike instanser og orga-nisasjoner, som er involvert i Agders støttesy-stem for entreprenørskap og innovasjon.Dette kan både anses som en fordel når detgjelder mangfoldet av støt temuligheter, menogså som en ulempe. OECD-ekspertene harfått inn trykk av at det ikke finnes klart av-grensete oppgaver og ansvarsområder. Detan be fa les en «grundig gjennomgang» – ennøy ak tig evaluering av innsats og resultaterfor hver eneste institusjon. Denne bør resul-tere i en klarere arbeidsdeling mellom de of-fentlige og private aktører som arbei der medentreprenørskap og innovasjon. Det omfat-tende støttesystemet for entreprenørskap børunngå overlapping og det bør bli lettere til-gjengelig.

Felles strategi for Aust- og Vest-AgderFor OECD-ekspertene er en av de vik tig stekonklusjonene at Aust- og Vest-Agder fylkes-kommuner skal fortsette sitt samarbeid om åutvikle en felles strategi for en tre prenørskapog innovasjon. Uav hen gig av en eventuellfylkessammenslåing bør begge fylker presen-tere seg utapå som én næringslivsregion. Detbør satses på å kommunisere og markedsføreAgders styr ker både nasjonalt og internasjo-nalt, slik at regionens omdømme forbedres.Målet må være at Agder blir bedre kjent ogoppleves som et attraktivt område for kvalifi-serte men nesker å flytte til og for innovativebe drifter å investere i. Aktører i Agder harallerede mye erfaring med samhandlingspro-sesser, noe som er viktig fremover. FellesRegionplan Agder 2020, som skal vedtas vå-ren 2010, anses som «et ekstremt positivt en-gasjement» i den retning.

AV MANUEL BIRNBRICH,RÅDGIVER, STRATEGI- OG UTVIKLINGSENHETEN,

VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

FOTO: KJELL RUNE NAKKESTAD

Hvordan kan Agder fremme entreprenørskap og innovasjon?

40

Intellektuelle rettigheter, ofteomtalt som IPR, er vesentlig åforholde seg til for alle somdriver næringsutvikling utenfysiske og patenterbare pro -dukt. I november 2009 var folkfra film- og musikkbransjen,konsept- og næringsutviklere,forskere og lærere samlet iSørlandets Kunnskapspark forå lære om hvordan det arbei -des praktisk med IPR innenkul turnæringer i dag.

Rettighetskartet rundt KnertenParadox film arbeider både med reklame ogfilm, og vant nylig Gullfisken for Blinde -for bundet. De står også bak suksessfilmenKnerten, som ble sett av over 65.000 be søk -ende allerede i åpningshelgen, og av over300.000 da Paradox fortalte om filosofienbak utviklingen av Knerten på seminaret inovember. «Hvordan kan vi tenke mer somWalt?», spurte produsent Finn Gjerdrum ogmarkedssjef Jan Petter Dickmann. At dis-ney filmene selger mer filmer enn de fleste,skyldes ikke bare markedstilgang og mar-kedsapparat. Det er noe mer. De tenker påen annen måte enn oss, mente de. Det varda idéen om Knerten dukket opp. Paradox kontaktet Vestly-familien, som

var positive. Knerten var det eneste avAnne Cath. Vestlys litteratur som ikke vargjort noe med på film, og nå var det muligå få til det på grunn av animasjons teknik -ken som kunne blandes med «vanlig film».De møtte ellers flere motforestillinger. Erikke Anne Cath. for gammelt, var den van -ligste? Nei, kanskje man heller kan snu det til

en fordel, at man ikke treffer bare 1+2 medKnerten, men faktisk 1+2+2. Det er film-språket for et barn med to voksne, og etbarn med to foreldre + to besteforeldre.Dette er noe av det som Disney har værtflinke med, å tenke hele livsløpet.

Først kom boka «Først var det boka, og så kom filmen», siespå filmteaseren til Knerten. Dette har en be-visst forankring. Det å lage noe nytt hvergang er feil, det å lage noe gjenkjennbartsom tåler å sees flere ganger, framholderParadox som en annen læring fra disney -universet. Vel så viktig, var å tenke cross-media, og få filmen ut på bredere arenaer.Hvorfor laget Walt temaparker? Jo, for når

du ser figurene på film, så får du lyst til å sedem i andre sammenheng, kunne møte,treffe og ta på. Ved å være tilstede på flerearenaer, så har du også en helt annen mulig -het til hele tida å være i folks bevissthet.Grunnlaget for å skape et levende brand.«Dette er noe av den tenkingen vi menermå mye mer inn i kunst- og kulturinntrykkproduksjon», sier Paradox. Hvordan holdeog utvikle dette bredere mye viktig? Men en filmtisering som bygger på en

historie med opphavsrettigheter, og medformål å utvikle cross-media gjennom uli-ke plattformer, blir IRP en helt essensiellfaktor å forholde seg til. Paradox opp levdedette til dels frustrende og vanskelig å na-vigere i forhold til, med flere rettighetsha-vere og mye randsoneproblematikk. Hvorgår for eksempel grensene på hvor langtman kan strekke Knerten, uten at det blirfeil? Hvem har siste ordet, ved eventuellkonflikt?

Kommunikasjon «Hvis jussen blir sentral så har vi mis -lykkes», er en grunnleggende styringsverkt-øy for Paradox. De lener seg til jussen for åfå hjelp i å nøste opp i «de vanskeligegreiene», men kontinuerlig kontakt direktemellom de sentrale rettighetshaverne erlangt viktigere. Over 1000 telefonsamtalerog e-poster har blitt utvekslet mellom JoVestly og Paradox under utviklingen avKnerten. Dessuten har de fått hjelp av Lille ham -

mer Kunnskapspark, til å tegne et utførligrettighetskart over hele knertenuniverset.Dette har vært viktig. For i tillegg til desen trale rettighetshaverne, som Vestly,Paradox, og manusforfatter, så finnes ogsåfryktelig mange andre stakeholders ogmange som føler at de har et eierskap. Dis -se er det også viktig å ha riktig kommuni-kasjon med. Det er for eksempel avgjø-

IPR i kulturnæringen

Paradox film som har laget knertenfil-men fortalte om sine erfaringer knyttettil håndteringen av de immaterielle ret-tighetene knyttet til Knerten-karakte-ren.

VRI-Agder satte IPR på dagsorden ved å gjennomføre et IPR-seminar iSørlandet kunnskapspark rettet mot kultur og opplevelsesnæringene.

41

rende at verdien i merkevaren blir opprett-holdt, gjennom at samarbeidspartnerne harde samme verdiene. Hvis ikke kan manvåkne opp til en ordentlig blåmandag, somParadox uttrykker det.Rettighetskartet til Knerten, tar for seg

produktregistreringer, eksklusive rettighe-ter, opphavsrettigheter, varemerkerettighe-ter, lisensavtaler, og såkalte tradesecrets.Matrisekartet som de hele tiden sjekker ut-viklingen i forhold til, er også rettighetsbe-lagt – av Lillehammer kunnskapspark.Derfor ble ikke dette vist på seminaret,men det er eksempel på en utvikling somnok flere burde få et mer bevisst forholdtil. «Når man jobber med IPR, så skjønnerman hvordan alt må registreres. Men nårdere har gjort det, så pass på og kommuni-ser alt dere kan i alle kanaler – jmf. allesamtalene vi har hatt med Jo». Det er ogsåviktig å invitere folk inn for å dele, riggeseg slik at man kan fange opp nye talent,være åpen for at andre har gode idéer – ogikke ha en holdning om at «nei, de kom -mer til å tukle med idéen vår». Det er joikke sånn at, nei søren, det var den enesteidéen jeg fikk i livet mitt.

Hva er IPR-praksis for dyreparken?Direktør for Dyreparken Utvikling, ReidarFuglestad, kunne kjenne igjen mye av detsom Paradox fortalte. Selv har dyreparkenet sett med ulike IPR-praksiser, som Fugle -stad delte med seminardeltakerne. «Dyre -parken forteller unike historier som tar del ifolks hverdagsliv, og en kommunikasjons-arena med nærmere 700.000 gjester årlig.Det har en egen verdi, som det ikke er såmange som tenker på. Vi tenker helt univershele tiden. Hva man skal begynne med ermer uvisst, men det må passe med universetdyreparken», fortalte Fuglestad, og viste tilnoen av de ulike variantene man tenker ut -vik ling og praktiserer IRP på. I forhold til dyrene er det dyreparken

som har kontroll, og det er dyreparken somselv forteller. Men det fortelles ikke barenår folk er på besøk i parken. Hvor dan for-telles det på andre måter, og hvor dan blirdette et rettighetsspørsmål? For eksempelgjennom dyrebøkene som Gyl den dal utgir.Her er det Gyldendal som får inntektene,og royalties deles mellom dyre parken ogforfatter. Verdien for parken lig ger ikke idisse inntektene, men at for tel lingene kom-mer ut og skaper grunnlag for videre be-søksskaping. «Suksess er det aller vanske-ligste i rettighetsforvaltning», sierFuglestad, «det er litt lettere å fordele fias-ko». I Kardemomme by forholder dyrepar-

ken seg til opphavsrettigheter, og rettig-hetsforvaltning i forhold til et livs verk. Iforhold til denne formen, understrekerFuglestad det samme som Paradox, i for-hold til viktigheten av et aktivt forvalt-ningsforhold. «Det er mye bedre med 1000telefonsamtaler, enn ingen samtaler, og detutrolig viktig å ikke prøve å ta noen såkaltlure veier». Rettighetsforvaltningen blirivaretatt av Kardemomme byråd, hvor rep -resentanter fra familien og dyreparken sit-ter, og ingenting gjøres med Kardemom meby før det har blitt tatt opp i Karde mom mebyråd.Kaptein Sabeltann er en av de største

suksessene innen barnefilm i dag, og somde fleste kjenner så har Dyreparken hattsine største suksesser med Sabeltann. Detførste Fuglestad gjorde da han startet iDyreparken, var å forhandle fram en 15 årssamarbeidskontrakt som nå har blitt utvidettil å ligge 30 år fram i tid. Samarbeidet ernært, med full åpenhet. Neste gangDyreparken skal forhandle med opphavs-mann Terje Formoe vil han være 89 år, sierFuglestad, og understreker at det er utroligviktig med langsiktighet. Dette med strukturerte samarbeidsfor -

mer for å sikre at man tar beslutninger ifel leskap, og delt eierskap er et format somDyreparken retter seg mer mot. Herli Landog Kutoppen er eksempler på slike. Ellershar man også rettighetskart i forhold tilinn leide folk som kostyme og scenografi,og til egne medarbeidere. Et av de sentrale

spørsmål er hvordan sikre langsiktig utvik-ling? Det er store investeringskostnader idet infrastrukturelle som må ligge til grunnfor å utvikle tematiserte områder somdyre parken har som fundament. Derforfor utsetter dyreparken eierskap i rettighets-selskap for å starte investeringer i formid-ling av unike historier i dag, men ikke nød-vendigvis dominant eierskap. Andre spørs-mål som stilles er hvordan sikre delaktig-het i en suksess, hvordan sikre omdømmeved valg av historier, hvordan understøttesDyrparkens profil i valg og utvikling avnye unike historier, og hvordan sikre segmot uønsket retninger?

Fuglestads råd til seminardeltakerne,var å kartlegge egne behov, benytt til gjen -gelig kompetanse, reguler og strukturerslik at ulike parter blir ivaretatt, og se mu-lig heter i en aktiv samhandling. «Oghusk», avsluttet han, «at man blir ikke dår-ligere selv av at andre blir bedre».

AV KIRSTI MATHISEN HJEMDAHL,SENIORFORSKER VED AGDERFORSKNING

IPR i kulturnæringen

Hvilken verdi har disse karakterene? Og hvordan skal disse verdiene fordeles oghåndteres?

42

Agdernæring har i flere år presen tertbåde fylkene og kommunene på Agder.Vi supplerer stoffet med et portrett -intervju med fylkes ordfører/ordfører.Hensikten er at leserne skal bli bedrekjent med kommunene og den politiskeledelsen.

VegårsheiAdm. senter Myra Areal 355,66 km² Befolkning 1 881

Landskapet er småkupert med myeskog. Innsjøen Vegår (18 km2, 189moh.) med Vestfjorden og Sørfjordenligger sentralt i kommunen, og har av-løp til Sandnesfjorden i Tvedestrand.Folketallet har endret seg lite de sistehundre årene. Bosetningen er spredt.Vegårshei har ett tettsted, administra-sjonssenteret Myra sør for jernbane-stasjonen Vegårshei. Skog- og jordbruk er viktigste nærings-vei. Det aller meste er eng og kulturbei-te. Husdyrhold er viktigst. Skogen erav svært stor betydning, og ca. 80% avtotalarealet er dekket av skog, og av-virkningen lå 2004 på 26.400 m3.Industrien i Vegårshei er beskjeden;viktigst er verksted-, trevare- og møbe-lindustri.Sørlandsbanen går gjennom Vegårshei,med stasjon ved administrasjonssen-teret. (Fra Store Norske Leksikon)

Vi kjører opp i landet mot Vegårshei,og vi konstaterer at det må være etprivilegium å leve midt i naturen.Landskapet er innlandssørlandsk påsitt aller beste. Når vi kommer fram,møter vi en travel og energisk dame.Det er ordføreren på Vegårshei,Maya Twedt Berli, og hun er stolt avbygda si og opptatt av menneskene iden.

Maya er født og oppvokst i Vegårshei, og etteren lang periode som bofast i Åmli kom hun ogfamilien tilbake til hjembygda. Både Maya ogmannen hennes har alltid vært engasjerte inærmiljøet og det å holde det levende. Derforfikk de tidlig en forespørsel om å stille på Apsliste før et kommunevalg, og det ble Maya somsatte seg på. – Veien har på en måte blitt tilmens jeg har gått den, sier hun. – Jeg ble 1.vara i 1999, og på den tiden var det bare tokvinner av 21 representanter. Derfor ble jegkvotert inn i hovedutvalget for oppvekst ogkultur. Det var nok ikke bare på grunn avkjønnsubalansen, men også fordi jeg er enga-sjert, og dermed synlig. Ikke lenge etter stodjeg på 1. plass på lista, og så ble jeg valgt innsom ordfører.Hun mener at mangfold er viktig i alle

sammenhenger, og særlig der det skal besluttesting som mange blir en del av. – Vi må hasammensatte styrer, og da mener jeg ikke barepå tvers av kjønn, men også alder, bakgrunnog erfaring og interesser. På den måten blir re-presentasjonen bred, og alle får interesser iva-retatt. At jeg var ei blant få damer i starten, harendret seg nå. Her har vi også kvinnelig råd-mann, og kjønnsfordelingen er ikke lenger såskjev som den var før. Vi har fremdeles litt åjobbe med i så måte, men jeg tror vi er på rettvei, hvis bare jentene vil nok. De får det til i Vegårshei. Der er det et godt

miljø, mye aktivitet på alle aldersnivåer og litekriminalitet. – Vi har et veldig aktivt bygde-samfunn med naturressurser som mange kanmisunne oss, forteller Maya. – Kommunen harhistorisk sett basert seg på skogbruk på grunnav nettopp naturressursene. Det har vært pri-mærnæring som har vært den viktigste leve-veien her, og mange driver mye med friluftsliv,jakt og fiske. Etter hvert er det jo vokst frammer industrinæring, men mye av det er basertpå trevirke som en følge av kommunens skog-bruksnæring. Hytteutbygging og båtbygging erutbredt her, og den største bedriften somVegårs hei kan skilte med, er entreprenør -firmaet Lindal.

Fra ei bygd som Vegårshei blir det naturlignok noe arbeidspendling til større steder, og defleste pendler til og fra Arendal samt en del an-dre kommuner i omegn. – Det er ikke noe pro-blem for våre innbyggere, hevder ordføreren. –De bruker mindre tid på sin arbeidsvei ennfolk gjør fra Vågsbygd til Kristiansand sen-trum en vanlig morgen. Og folk velger å boher selv om de jobber utenfor kommunen fordivi har veldig gode levekårsvilkår. Vegårshei eren god bo- og oppvekstkommune med bredttilbud til de unge. Vi har et ski- og aktivitets-senter med en liten alpinbakke, og da dennefikk ny daglig leder, tok hun ungdommene ibygda inn som konsulenter når bakken skulleutbedres. Sånne grep holder ungdommen tilbygda. De blir tatt på alvor, og de møtes medrespekt. Det gjør at også den oppvoksende ge-nerasjonen trives her. De trekkes ikke mot deturbane og sentraliserte, fordi vi klarer å skapenoe her som holder folk sammen.Vegårshei har en sterk kristenarv som blir

godt ivaretatt, og det er med på å trygge miljø-et fordi fellesskapet er så sterkt. Det finnesnesten ikke kriminalitet og rusproblemer, ogsvært mange av innbyggerne er medlemmer avGuds Menighet, et frikirkesamfunn som harlagt til rette for stor aktivitet. Barnekor, spei-der, ungdomsklubb, motorsportklubb og kvin-neforening, for å nevne noen. – Vi har et stortidrettsmiljø i Vegårshei, særlig i forbindelsemed skisenteret, forteller hun. – Det er fostretmange idrettstalenter her. Vi arrangerer ski-rennskonkurranse hver tirsdag. Der stiller det200–300 deltakere hver gang, og det er et rennfor alle som vil være med. Vi ønsker oss envoksende kommune der unge mennesker viletablere seg og sine familier. Vi ønsker ossogså mer næringsvirksomhet og flere selvsten-dig næringsdrivende, som jo fører til at flereblir ansatt i bedrifter innenfor kommunen.Både skole og barnehage utbedres for tiden, ogvi satser hardt på vekst.Vi kan ikke la være å spørre om hva Maya

mener om fylkessammenslåingen, som jo er engodt oppvarmet debatt om dagen. – Jeg er defi-nitivt for en sammenslåing, slår hun fast.– Fylkeskommunen bidrar til utvikling i kom-munene, og sammen står man som kjent ster-kere. Kommunene må likevel jobbe for seg ogsine slik de gjør i dag. Folk har et mye tettereforhold til kommunene de bor i, enn til fylket.Jeg kan ikke se at det kan bli noe tapsprosjektfor noen om Agder-fylkene blir ett, sier Mayamed et smil.Vi drar derfra med skau og skitur i blikket,

sørlandsnasjonal godfølelse og varme om hjer-terøttene.

AV ELISABETH SMITHFOTO BEINT FOSS

Ei levende bygd medstor dugnadsånd

Nr. 3 - 2007Harald VestølOrdfører i Birkenes kommune

Nr. 1 - 2008Hans AntonsenOrdføreri Grimstad kommune

Nr. 4 - 2007Kay JeiskelidOrdfører i Bykle kommune

Nr. 2 - 2008Jan DukeneOrdfører iTvedestrandkommune

Nr. 3 - 2008Stein A. YtterdahlOrdfører i Farsundkommune

Nr. 4 - 2008Laila ØygardenFylkesord-fører i Aust/Agder

Nr. 1 - 2009Helge SandåkerOrdfører i Marnar dalkommune

Nr. 4 - 2009SolveigKjellandLarsenOrdføreri Søgnekommune

Nr. 2 - 2009RuneHagestrandOrdfører i Gjerstadkommune

Nr. 3 - 2009OddmundLjoslandOrdfører i Åseralkommune

43

Ei levende bygd medstor dugnadsånd

44

Det summer i salen. Papirknitring høres,og en stille forventning til kveldens filmkan anes. På en midtrad sitter en gjengsom kanskje er litt mer forventningsfulleenn de andre. Det er busslasten medvegårshei in ger som er på filmpremiere.Og det er ikke «Fame» som snart skalrulle over lerretet, som har premiere. Deter reklamefilmen for Vegårshei.

UtviklingsprosjektetDe siste årene har Kommunal- og regio-naldepartementet satset på stedsutviklingi distriktene, og tilskuddsmidlene harblitt forvaltet av fylkeskommunen ogHus ban ken. KRD har også opprettetDistrikts sen teret hvis primære oppgaveer å hjelpe enkeltkommunene med om-dømmebygging.

I 2007 startet Vegårshei kommunessam funnsutviklingsprosjekt der det skul-le være fokus på næring, bolig, tettsted-sutvikling, kultur og markedsføring.Hovedhensikten var å sørge for større be-folkningsvekst. Vegårshei har helt sidenmidten av 70-tallet hatt en jevn vekst iinnbyggertallet. Å sørge for at denneikke bare holder seg, men også øker, erviktig for politikerne i kommunen.Utviklingsprosjektet fikk navnet «Den le-vende bygda», og det ble en gasjert enprosjektleder. I skrivende stund er pro-sjektet inne i sitt avsluttende år.

BegeistRinger og ildsjelerVegårsheiingene er stolte av bygda si. Detrives og ønsker å bidra til at den fortsattblomstrer, også for barn og barnebarn. Etutviklingsprosjekt som Den levende byg-da kan forsvare å bli delfinansiert avHus ban ken og Aust-Agder fylkeskom-mune fordi hovedfokus er på brede folke-lige prosesser i forkant av små og store

Det er mange kommunersom ønsker å kalle seginnova tive, det er i vinden å siat man er nyskapende og ori-ginal. Kan Vegårshei føye seginn i rekken av slike kom -muner? Kan man med bare1.886 innbyggere og en om-setning på snaue 150 millio-ner klare å sette seg selv påkartet på en ny måte? Detspørs. Men for all del; ingenvegårsheiing – verken menigmann eller pol i tiker – har no-ensinne ut talt at Vegårsheiskal kalle seg innovativ, eiheller at det skal jobbes i denret ning. Vegårsheiingen erjord bunden, nøktern og trorpå filosofien om å byggestein på stein. Det er her -værende skribent som stil lerspørsmålet. La nå det væresagt.

Vegårshei – DEN

LEVENDE BYGDA

En stille stund ved Eksjø. FOTO: KAREN VEGERSTØL

På vei i vintereventyret.FOTO: CHANTAL VAN DER LINDEN

45

planer som skal lages, prosjekter og annetkommunalt arbeid som skal gjøres. Det be-tyr altså at en hovedoppgave for prosjektle-deren er å trekke med seg folk for at deskal engasjere seg i utviklingsprosjektet.Det har vært en takknemlig oppgave i såmåte. På folkemøter har det møtt 50 –100 per -

soner. Bygdas ildsjeler har kommet med

idéer til arbeidsgrupper. Og arbeidsgrup-pene har kalt seg BegeistRinger. Vi har hattbegeistringer for markedsføring, kultur-landskap, jille bilder, skating, kultur, nær -ing, jul, armensk danseaften, blomster iMyra og flere til. For tida er det virksom -het i begeistringer for blant annet Vegårs -hei bygdetun og ny sosial møteplass i formav bakerovn i sentrum. Det skorter ikke på

folkelig engasjement. Og det er helt nød -ven dig. Et samfunnsutviklingsprosjekt måangå dem det dreier seg om; innbyggerne.De må få en følelse av at de bidrar, en eier-skapsfølelse. I en NIBR-rapport fra steds-utviklingsprosjektet i Eidskog i Hedmarkder prosessene rundt utviklingen er settnøye på, er konklusjonen at opinionsledereog ildsjeler må få stort spillerom, lov til å

En stille stund ved Eksjø. FOTO: KAREN VEGERSTØL

Kjersti Vevstad, prosjektleder for «Den levende bygda» Vegårshei kommune.FOTO: ANNE KRISTINE DEHLI

Forts. neste side

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

sette ut i live sine forslag, og de må fåanselige mengder ros for engasjementet.Bygda må dra lasset sammen.

Unge kvinner til landsbygda– Skap liv mellom husene, oppfordrer sjef-s arkitekt Michael Fuller-Gee i Hus ban kennår han møter kommunerepresentanter,bolig- og næringslivsaktører og andre somer opptatt av stedsutvikling. – Dere måfortette sentrum, urbanisere landsbygda,gjøre det attraktivt for unge å etablere seghos dere, formaner han. Når vi ser på alle kommunene som ny-

ter godt av KRDs midler, så jobber de så åsi alle med å gjøre sentrum mer levende,trek ke til seg nye innbyggere, sørge for atung dom som har flyttet ut, kommer tilba-ke samt stimulere til næringsvekst. – Deter de unge kvinnene som er løsningen, sierFuller-Gee. – De kan sørge for at fødsels -tallene stiger. Så det er i bunn og grunn detalt koker ned til; unge kvinner og attrakti-ve sentrum. Når nesten alle småkommune-ne gjør det samme, så konkurrerer de idyp es te forstand på de samme vilkår ogom de samme godene – kvinnene. Kvinnerleser flere bøker enn menn, kvinner gårmer på kafé enn menn, de har i snitt størreandel svangerskapspermisjon, og slik kanvi ramse opp. Det er ikke uten grunn at detpopper opp nye biblioteker og kaffe latte-kaféer i distriktene. De er midler for å tek-kes kvinner.

Vegårshei har gjort alt «det rette»: Sti -mu lert til folkelig engasjement, trukketmed nærings- og kulturaktører i proses-sene, tatt et bevisst valg i forhold til mar -keds føring, satset på å utvikle ett tettsted.Og politikerne i Vegårshei skal få honnør,for kommunen har klart å gjennomføre dedelmålene de satte seg innledningsvis daDen levende bygda ble opprettet. De har

skapt endringer, ikke bare vist vilje til ågjøre det. Det er dessverre et flertall av desmåkommunene som satser på utvikling,som ikke oppnår de målene de satte seg.Vegårshei er ikke en av dem.

Vegårsheis løsningsforslagI Myra sentrum er det fremdeles fleresmå bruk, det vil si tundannelser, der uthu-

Forts. fra forrige side

FOTO: SARA ANGELICA SPILLING

FOTO: EGIL LANDSVERK

46 AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

sene står tomme. Vis-à-vis butikken foreksem pel ligger det største av dem, med tolåvebruer. Hvis du står midt iMyrakrysset, kan du telle fem–seks låver ien radius på femti meter. Hvordan fortetterman sentrum med dette utgangspunktet?Eierne bygger om ut husene til utleieleilig-heter. Tunene blir be vart og blir et kjenne-tegn ved kommunen og en slipper å riveuthus for deretter å bygge skjemmendeboligkomplekser.Hvis det stort sett er eneboliger i kom-

munen din og du i tillegg vil ha flere bo-enheter i sentrum, da tar du en kommunalsentrumstomt og får en privat utbygger tilå lage det første sameiet av selveierleilig-heter der.Det er inn å ha en pay off – et lite slag -

ord – som forteller noe om kommunen.Hvis du vil at det skal være realistisk oggjenspeile bygda, sørger du for at over 100sambygdinger får uttale seg og kommemed forslag. Vegårs hei ingene valgte å kal-le seg «levende og inkluderende». Når du trenger la oss si 350 bilder av

bygda til markedsføringsøyemed, med oguten mennesker, med og uten kunstnerisktilsnitt, så lager du en fotokonkurransemed pengepremier. Det koster langt min-dre enn en profesjonell fotograf, det inklu-derer alle og gir eierskap: Så klart det ermoro å se sitt eget bilde pryde kommune-planen eller messemateriellet.Hvis du ikke vil bruke hundretusener

av kroner på å markedsføre deg i utlandet,kan du ta med deg pay off, bilder og mes-semateriellet og reise ned selv på en ut-vandringsmesse i for eksempel Nederlandeller Tyskland og fortelle om kommunendin. Om du vil sørge for at sentrumsarealer

ikke gror igjen med lauvskog, setter du utbeitedyr der. Og vil du styrke den sosialekapitalen, legger du forholdene til rette forat barnehagebarn og pensjonister sørgerfor at dyra har det godt mens de er der.Det er et viktig ledd i en kommunes

synlighet at næringslivet – enkeltmanns-foretak, små og store bedrifter – presente-rer seg på web. Hva er da mer naturlig ennå la bygdas mest fremadstormende bedriftinnen internettlogistikk lage et tilbud somer overkommelig for alle?Hvis du vil selge tomter, allierer du deg

med et lite kommunikasjonsbyrå som job-ber raskt, er særdeles kreative og har etgedigent nettverk av frilansere. Da får dunyskrevet feel-good-sang, musikkvideo ogreklamefilm – og det til en brøkdel avkostnadene av hva et større byrå kan klare. Og hvis tomtene ligger 25 minutter fra

Arendal sentrum, er det på Arendal kinoreklamefilmen blir vist.Man tager hva man haver i Vegårshei,

lar fundamentet bestå og reisverket bli noehelt nytt. Det er vår besvarelse. Og resul-tatene er nyskapende og eksempler tiletterfølgelse. Det lar seg gjøre for alle åvære kreative, å finne ideer til nye løs-ninger på gamle problemer. Men å væreinnovativ er å gjennomføre de nye ideene.

Det er ikke alle forunt å knekke den ko-den. Vegårsheiingene gjorde det.

Så er den der, på lerretet. Høstscener fraVegårshei, stemninger som bærer løfterom ro, naturopplevelser og kvalitetstid.Akkompagnert av sangen «At home» – nårdu kommer til Vegårshei, er du kommethjem. Skuespillere og statister er selvføl-gelig sambygdinger. Fra midtraden høresverken summing, knitring eller hosting.Holder filmen mål? Ser det proft nok ut?Det gjør faktisk det. Lille Vegårshei harklart det igjen. Vi kan være trygge på atfire måneder med filmsnurr på kino vilunderbygge Vegårsheis omdømme.

AV KJERSTI VEVSTADPROSJEKTLEDER FOR «DEN LEVENDE

BYGDA» VEGÅRSHEI KOMMUNE

FOTO: SARA ANGELICA SPILLING

Klar - Ild. FOTO: OLE PETTER SKJÆVESTAD

47AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

48

Vi ønsker en karakteri -stikk av næringslivet ikommunen, og møternæringsrådgiver LivStrand for en kjappprat.

– Hvilke primærnæringer fin-nes i Vegårshei?– Jord- og skogbruk.– Sekundærnæringer?– I veldig stor grad trefored-

ling, men også bygg og anleggog lettmetallindustri.

– Tertiær?– Varehandel, transport,

verksted, kommunikasjon,bank, offentlig og privat tjenes-teyting.

– Beskriv varehandelen.– Her er det kolonial, blom-

sterbutikk, kafé, frisør, manu-faktur, byggkjede, bensinsta-sjon, kiosk, sportsutstyr, små-maskiner, bilrekvisita – for ånevne noe.

– Hva er styrken ved næ-ringslivet i kommunen?– Det er stabilt og holder

seg gjennom svingende kon-junkturer. Arbeidskraften er lo-jal og også kundene. Det ergodt nettverk mellom de ulikebransjene og bedriftene, og detvil jeg si særlig kommer tilsyne i den trebaserte industri-en.

– Hva er Vegårsheis størsteutfordring?– For nyetableringer er det

viktig med et attraktivt sen-trum og god bokvalitet – slik atkundegrunnlaget forblir stabilteller vokser. Og disse fakto-rene påvirkes igjen av nærings-livsvekst. Som i alle mindrekommuner som ligger tett inn-på byer, er det viktig å hindrehandelslekkasje. Bruk de loka-le tilbudene! Da vil også tilbu-det bli større.

– Hvor ligger de beste ledi-ge næringstomtene i kommu-nen?– For varehandel er det om-

råder i Myra sentrum. Når detgjelder industri er det arealerpå både Ubergsmoen og i nær-heten av Myra.

– Hva jobber du med akku-rat nå?– Vi er i gang med ny regu-

leringsplan for sentrum, og denvil blant annet legge føringerfor hvor nye bedrifter kan eta-blere seg. Noen nye gründereer i kjømda, og så holder vi påå etablere en ny næringslivs-forening.

– Hva slags næringslivsstoffleste du sist?– Dagens utgave av Dagens

Næringsliv.AV KJERSTI VEVSTAD

Næringsrådgiver Liv Strand. FOTO: CHANTAL VAN DER LINDEN

Kort innpånærings-rådgiveren

Alt innenRegnskapLønnÅrsoppgjør

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

I 1987 jobbet Jan Lindal som selv-stendig snekker og hadde kun énlærling ansatt. Men Jan Lindal had-de ambisjoner, gründerteft og ut-forskertrang, og han startet utvik-lingen av det som i dag er kjentsom totalentreprenøren Lindal AS.

Fra å ha to årsverk i 1987, har Lindal i dagover hundre. Bedriften er den desidertstørste i treforedlingsbygda Vegårshei.Fire avdelinger eller underselskaper harvokst fram: Jatak Lindal, Lindal entrepre-nør, Lindal treelement og Lindal eiendomAS.

Bygg levert i ferdige delerModulavdelingen hos Lindal Treelementer spesialisert på produksjon av bygg i de-ler – også kalt elementer eller moduler. Iløpet av et år produserer Lindal Tre ele -ment ca. 100 hytter, boliger og garasjer pådenne måten. Det vil si at hver uke forlaterto bygg modulfabrikken og fraktes pålaste bil til byggeplassen, der monteringenforegår. En del av oppdragene kommer innvia gjennom Lindal Hus, men stadig oftereer det også andre entreprenører og privatebyggherrer som ønsker at Lindal Tre ele -ment skal bygge for dem.

Jatak Takstolproduksjonen i Lindal kom i gang i2000. JATAK Lindal konstruerer, tegnerog bygger takstoler til alle typer bygg,både for privatmarkdedet og byggentre-prenører. De leverer ca 90% av takstolenetil kunder utenfor Lindal Hus. Jatak harblitt merket med god design av Norsk de-signråd som synes at logoen Jatak og sla-gordet Tak skal du ha, «vitnet om en av-sender med selvtillit og glimt i øyet».

LederduoJan Lindal er stadig operativ i bedriften.Han jobber med salg og utvider markedet.Teften for suksessfulle nyvinninger ersterk i ham. Kona Gunhild som er daglig

leder i Lindal, sier at Jan kaster balleneopp i lufta og jeg lander dem. – Slik ut -fyller vi hverandre. Når vi snakker medtilfeldig ansatte i Lindal, trekkes flereganger ekteparet frem med rosende ord.Medarbeiderne ser at lidenskapen deresfor bedriften er alfa omega. Som de allerfleste merkes også Lindal av konjunktur-svingningene, men bedriften henter seginn igjen hver gang. Fremdeles er det ing-en over og ingen ved siden når det kom -mer til antall medarbeidere, omsetning ogmarkedsandeler for firmaene i Vegårshei.Lindal er størst.

AV KJERSTI VEVSTAD

Vegårsheis største private arbeidsgiver, som består av Lindals Hus, Jatak Lindal, Lindal Entreprenør, Lindal treelement ogLindal Eiendom AS, sysselsetter til sammen over 100 årsverk. FOTO: CHANTAL VAN DER LINDEN

Hjørnesteins-bedriften Lindal

49AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

Vi møter ekteparet Jan og GunhildLindal en strålende klar vintermorgen ifebruar. Han er gründer av og markeds-sjef i Lindalhus, og hun er daglig leder.Vi rusler rundt mellom boligene påHovet, og de to peker på og forteller omtakkonstruksjoner, verandaløsninger oghvilke leiligheter som allerede er be-bodd. Selvfølgelig er de stolte; som allerførste sameieutbygger i Vegårshei har deogså grunn til det. Gjennom Hovet-pro-sjektet har ekteparet Lindal vært med påå sette Vegårshei på kartet på nasjonaltplan. Byggetrinn 1 er ferdig, og 18 sameie-

leiligheter troner i Myra sentrum. Sågodt som alle boenhetene er solgt, ogLindal eiendom planlegger oppstartenpå byggetrinn 2. Om få år kan det væretil sammen 40 nye leiligheter her, og devil i stor grad medvirke til vitaliseringav hele sentrum. Vegårsheis ordfører Maya Twedt

Berli forteller at Vegårshei kommuneønsket en ny type boform i sentrum.– Tradisjonelt har det vært nesten bareeneboliger på Vegårshei. Men er du for

eksempel alenemor og hjelpepleier ihalv stilling, har du ikke råd til å kjøpeenebolig, sier Berli. – Det har vært nød-vendig å tenke nye boligformer.Vegårshei kommune satte som kriteriumfor utbyggeren at boenhetene skal værefor folk i alle aldre. Litt roughly sagt

Bygdeurbanisering:

Hovet boligområde

Lindal Hus vant konkurransen om å bygge ut den kommunale sentrumstomta.FOTO: MAYA TWEDT BERLI

Nå skal vi være med på å urbanisereVegårshei, sa gründer Jan Lindal dadet for snart tre år siden ble klart atLindal eiendom hadde vunnet kon-kurransen om å bygge boliger påden kommunale sentrumstomtaHovet. Den er på ti dekar og liggersolrikt og vestvendt på et høydedragmellom sentrum og Storelva. Det ergangavstand til kommunehus, skole,butikker og andre sentrumstilbud.

Hovet boligområde er et godt eksempel på at det lar seg gjøre å urbanisere i Bygde-Norge. FOTO: CHANTAL VAN DER LINDEN

Fra Hovet boligområde i Vegårshei kommune. FOTO: LINDAL HUS AS

50

kan en tenke seg at en skal finne gåstol ogtrehjulssykkel side om side her. Når en serpå hvem som har kjøpt leilighet, så har viogså lykkes.

PilotprosjektHusbanken definerte Hovet-utbyggingensom et pilotprosjekt, og prosjektet inngår iregjeringens satsing på tettstedsutvikling. Ikonkurranseprogrammet som ble offentlig-gjort i 2006, gikk det fram at «gjennom ny-tenking og kreativitet skal Hovet boligom-råde framstå som et eksempel til etterføl-gelse. Boligene skal være rimelige slik at

tilbudet sikrer blandet befolkningssammen-setning i området.» Dette er da også i trådmed Husbankens boligsosiale mål settingerog nasjonale føringer om en bærekraftigtettstedsutvikling. Husbanken har de senere år hatt fokus

på stedsutvikling og administrert statligetilskuddsmidler som skal stimulere til veksti småkommuner. Hovet måtte ha universellutforming, både interiør- og eksteriørmes-sig. Det betyr for eksempel at boligenemåtte være godt tilrettelagt for handicappe-de, og bygges slik at de fikk et lavt energi-forbruk til oppvarming. Målsettingen var å

tilrettelegge for utbygging av miljøvennli-ge, moderne, og arealeffektive boliger. –Det har vi innfridd, sier Lindal.– Felles for alle leilighetene er at de er

utformet i en moderne, tidsriktig stil, allemed åpent stue- og kjøkkenløsning, fortel-ler Jan Lindal. – Og alle har eget grøntarealeller terrasse samt enten carport eller bi-loppstillingsplass.

AV KJERSTI VEVSTAD

Hovet boligområde er et godt eksempel på at det lar seg gjøre å urbanisere i Bygde-Norge. FOTO: CHANTAL VAN DER LINDEN

Lindal Hus’ gründere, Jan og Gunhild Lindal. FOTO: KJERSTI VEVSTAD

51AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

52

I Risør finner man fireboliger som er spesial-designet for bostedslø-se. Boligene er utvik let isamarbeid mellomHusbanken, Risør ogArendal kommuner,Lindal Hus og LindalEiendom.

Boligene har fått navnet LindalRobust og består av to rom; etkombirom som er både stue,kjøkken og soverom, og et badmed dusj, toalett og plass tilvaskemaskin. Det er også mu-lig å få denne boligen med etseparat soverom. Det er et stort behov for eg-

nede boliger til bostedsløse iNorge. Både omsorgssektoreneog eiendomsansvarlige i Risørog Arendal kommuner har settbehovet lenge, og vært viktigebidragsytere når samarbeids-gruppen har vært sammen ogdrøftet hvordan disse boligeneburde utformes. Husbanken harogså vært svært opptatt av åhjelpe kommunene til å finnegode løsninger for de bosteds-løse. Behovet for robuste ogtrygge omgivelser har vært ut-gangspunktet. Rommene haroverflater og materialer som tå-ler røff behandling, og alle de-taljer fra vindusplassering tiloverflatematerialer er godtgjennomtenkt.

Boliger som passer– Det er rundt 5-500 bostedslø-se i Norge, og Husbanken harfått i oppdrag å koordinere ar-beidet med å løse problemet. Vivet at 90 prosent av de bosteds-løse har rus- og/eller psykiskeproblemer. Det er ikke egentligmangel på boliger som gjørfolk bostedsløse, men det at bo-ligene ikke passer til brukerne.Dette forteller Anne GunnTaraldsen i Husbanken.

– Boligene er energiøkono-miske i forhold til strømbruk.De har universell utforming, erlette å holde rene, robuste ogarealeffektive. Denne løs nin gensom Lindal Hus har kom metopp med tilfredsstiller alle kra-vene, sier hun.

Bygget ferdig påVegårsheiBoligene ble bygget på modul-fabrikken til Lindal hus på

Vegårshei. De ble så kjørt fiksferdige på lastebil til Risør ogmontert der. Utvendig målerhusene 8,5 x 3,5 meter.Boligene har allerede vakt storinteresse og flere kommunervurderer om Lindal Robust kanvære løsningen på deres utfor-dringer. AV KJERSTI VEVSTAD

Lindal Hus’ boligløsning for bostedløse. FOTO: FOTO LINDAL HUS

Nyutviklede boliger for bostedsløse

53

TOMTER TIL SALGS

FRA 121 000,-25 min fra Arendal sentrum

www.vegarshei.no

– Vi kaller oss bare «Vegårshei» imarkedet, forteller eier og dag ligleder i Vegårshei trevare, Rei darDalen. Ups, tenker vi. Er ikke deten risikosport å bare kalle segVegårshei? Hele bygdas omdøm-me kan jo stå og falle med hvordanmarkedet opp fatter denne bedrif-ten. Men det viser seg i resear-chen at det overhodet ikke er livlaga for den typen bekymring:Vegårshei Trevare har meget godeskuss mål, de leverer innredningerav ypperste kvalitet, ifølge kun -dene.

De tre største kundene til Vegårshei Tre -vare er Hødnebø, Hennie interiør ogBona parte. – Om lag 60% av omsetningen vår på ti

millioner kommer fra samarbeid med storekunder som disse, og arkitektfirmaer. Res -terende 40 står enkeltpersoner for, sierDalen.

Spesialtilpassede løsningerVegårshei trevare har gjennom en årrekkeprodusert og montert spesialtilpassede løs -ninger for bibliotek, kjøkken, bad og gar -de robe. Bedriften ble etablert i 1987 avReidar Dalen, og i dag teller den ti ansatte.Både produksjonsarealene og utstillingslo-kalet er lokalisert sentrumsnært i Vegårs -hei. Bedriften samarbeider med flere avlandets ledende arkitektbyråer og interi-ørarkitekter.– Vi lager ting som stiller spesielle krav

til utforming eller kvalitet, forteller Dalensom er utdannet sivilagronom fra univer-sitetet i Ås, med hovedvekt på treteknolo-gi. – Produktene våre skal være av høykvalitet. Vi driver i et smalt segment oghar en ordrestyrt produksjon. Vi blir aldriIkea, kommer ikke til å masseprodusere.Vår kompetanse ligger i de spesialtilpasse-de løsningene.

Kristinhyllen Kristinhyllen ble lansert av Hødnebø i1995, og Vegårshei trevare ble valgt somsamarbeidspartner. Hylla har blitt en suk-sess, kan Dalen fortelle, ikke minst på

grunn av sitt klassiske og tidløse utseende.Da Hødnebø kontaktet Dalen i 1995 for åtilby samarbeid, takket han ja. – Vi ønsketå posisjonere oss og hadde behov forhjelp. Og vi har hatt stor glede av samar-beidet med Hødnebø. Dalen forteller at bedriften får nye opp-

drager på stort sett to måter, entengjennom referanser eller gjennom arkitek-ter som har jobbet med Vegårshei Trevareog ønsker å fortsette samarbeidet. – 50prosent av omsetningen kommer via desamme 6–7 arkitektene. Vi har ikke behovfor å annonsere, men vi sender ut brosjy-rer til eksisterende og nye kunder. Framover satser Dalen på å utvikle be-

driften i samme retning. – Vi vil forsterkedet imaget vi har, avslutter han. Og imagetholder mer enn mål. Omdøm mebyggerne ibygda kan leve i trygg for vissing om atbedriften Vegårshei Trevare bare styrkerbygdas gode renommé.

AV KJERSTI VEVSTAD

Klassisk interiør:

Vegårshei Trevare

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

Vi møter Kurt Hagane, eier ogdaglig leder i Nansen produkter,i morgentimene en arbeidsdag iproduksjonshallen. Kurt skryterav medarbeiderne sine, og så åsi alle har han ansatt uten at dehar kompetanse til å utføre ar-beidet. De får opplæring når destarter, og læringsperioden kanvare i flere år.

– Det er vanskelig å bli utlærtnår en driver med båtinteriør,kan Kurt fortelle.

– Vi hadde nok ikke fått søkere om vi had-de avertert etter folk med den kompetansenvi trenger, sier Kurt. – Og så er det jo let-tere å forme en som ikke har vært borti fa-get fra før. Her har vi ansatt alt fra sjåførertil folk fra helsevesenet. Kurt har også an-satt flere av flyktningene som har kommettil Vegårshei. – Min holdning til dem somkommer hit, og som vil arbeide, er at demå få en sjanse. Det er viktig, og vi harbare tjent på å tilsette dem. Jeg ser av og tilat de kan sette mer pris på jobben enn detvi nordmenn gjør generelt.

Bosnieren Mersad Sistek er en av demvi hilser på i produksjonshallen. Han trivesveldig godt med arbeidet på Nansen. Kurtjobber også selv i produksjonen, fullt års -verk. Og så har han ansatt dattera si, MayBritt. Hun er for øvrig den eneste kvinnasom jobber i bedriften.

Fridtjof NansenI 1988 starta Kurt og kompanjongen Hal -vor Vaaje opp Nansen produkter. De kom isving ved å overta produksjonen avNansen-sparker og -rattkjelker som KKLien på Tromøya fra 1920 og inntil da had-de produsert. Lien gikk konkurs i 1987. I1988 produserte Kurt og Halvor bareNansen sparker og rattkjelker, og det holdtde fram med i flere år. Nansen-navnetstammer fra Fridtjof Nansen. – Det er bare sparken og rattkjelken han

i sin tid ga tillatelse til å bære hans navn,forteller Kurt. – I 1997 fikk vi hjelp av de-signere til å få lagd en helt ny prototype påen spark, og den ble populær Det bar pregav nostalgi og så ut som den kunne stammefra Nansens tid. Men sparkmarkedet gikk etter hvert ned.

I dag er det kun to bedrifter i Norge igjen.Den andre er Norax på Tynset. – Inntil for

noen år siden var vi konkurrenter, men dadet ble bare oss og dem igjen av sparkpro-dusenter i Norge, fant vi ut at vi ville sam-arbeide. Det var ikke nok å tjene for to be-drifter i dette markedet. I dag har vi ansva-ret for tredelene, og Norax produserer stål-delene og monterer. Rattkjelkene produse-rer vi ikke på Nansen lenger.

Innredninger til lystbåterI 1999 startet Kurt og kompani med pro -duksjon av båtinnredninger for lystbåter.Etter hvert ble det også spesial innred nin gertil kontor, men dette ble tonet ned igjen.Fra 2006 har om lag 90% av pro duk sjonenpå Nansen dreid seg om båt interiør. Det erikke båter for hvermansen vi snakker omher, men lystbåter i millionklassen. – Vi la-ger mye av designet på opp fordring frakundene, sier Kurt. – Noen av kundene kommer med

tegnin ger selv også. En kunde for Nansener en storkunde, en båtprodusent. De stør-ste er Windy båt og Viknes båt. – Når inn-redningene leveres fra oss, er det bare åløfte dem inn i båten og skru fast.

Kom godt ut av finanskrisaKurt kommer aldri til å bytte beite. – Til

Nansen Produkter i Vegårshei:

Størst på lyst-båtinnredning

i Norge

Kurt Hagane, dglig leder og eier i Nansen Produkter, deltar i produksjonen sammen med datteren May Britt.

54

det er jeg for gammel, smiler han. Som de fleste andretreforedlingsledere i Vegårs hei, er han snekker. Fra 18-års alderen har han jobbet selvstendig, og han satte tid-lig barndomsdrømmen ut i live. – Da jeg var ganske li-ten, besøkte jeg en snekker med eget verksted, en somlagde små tremodeller. Fra da av hadde jeg bare en yr-kesdrøm; å ha mitt eget snekkerverksted. Men Kurt eren snekker med gründerånd, og selv om han hadde dre-vet mest med husbygging, var han en periode innom etbåtbyggeri og lærte å lage båtinnredninger. Dette blegrunnlaget for selv å starte i båtbransjen. I dag er det 17 årsverk på Nansen. Før finanskrisa

var det 25. – Finanskrisa førte til stor nedgang i båtin-dustrien, men vi klarte oss ganske bra og har kommettem melig ført på kjøl igjen, sier Kurt. – En av årsakeneer nok at flere i bransjen har måt tet gi seg. Vi har i re-searchen funnet ut at Nansen var størst på båtinteriørfør finanskrisa, og de er ifølge omsetningen det frem -deles, nå etter at den verste ned gan gen har gitt seg.

– Har du selv yacht, spør vi? – Nei, det er det ikke plass til under bruene på

Vegårshei, humrer Kurt. – Men jeg har ei 15 fots jolle. – Du kunne hatt en båt ved kysten. Det er tross alt

bare to mil til Søndeled.– Jeg er en innlandsmann, ser du. Sjø livet ligger

ikke i min natur, smiler han.

TEKSY OG FOTO: KJERSTI VEVSTAD

Nansen Produkter i Vegårshei:

Størst på lyst-båtinnredning

i NorgeMersad Sistek trives i Nansen Produkter.

Nansensparken var blant bedriftensførste produkter. FOTO: PRIVAT

Kurt Hagane, dglig leder og eier i Nansen Produkter, deltar i produksjonen sammen med datteren May Britt.

55AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

Fra turist til immigrantMen la oss først møte familien van derLinden. Chantal og John van der Lindenflyttet til Vegårshei i oktober 2008 medbarna Sanne og Luke. Prosessen med å

flytte ut av Nederland og inn i Norge varikke gjort over natta. De brukte flere år –i starten ubevisst, deretter mer og mermålrettet – før det ble en realitet. – Vi var på ferie i Norge to år på rad,

sier Chantal. – Det første året alene ogdet neste sammen med en annen familie.Dette var i 2005–2006. Van der Lindenbesøkte vestlandet, og som så mange tu-rister før dem, falt de for blant annet na-

Fra Nederlandtil Vegårshei

og Norge

Luke og John van der Linden. FOTO: CHANTAL VAN DER LINDEN

Det er mange kommuner og regioner i landet som ønsker seg vekst ifolketallet. Selv om det i Vegårshei også foregår satsing i den retnin -gen, må det presiseres to ting: Vegårshei har siden 70-tallet hatt oghar fremdeles befolkningsvekst, og kommunepolitikerne i bygda haravgjort at Vegårshei ikke skal være med i et såkalt placement-prosjektfor å trekke til seg livsstils- og arbeidsinnvandrere. Det er det derimotetter hvert ganske mange andre kommuner som har.

56 AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

turen, den rene lufta og det åpne land-skapet. – Det er jo så god plass til alt iNorge, og det er det ikke i Nederland.

– Men hvordan kommer man fra Vest -landet som turist, til Vegårshei som inn-bygger, spør vi. – Da det etter hvert ble klart for oss at

det faktisk var realistisk for oss å flyttetil Norge, måtte vi gjøre noen bevisstevalg, sier John. – Vi måtte definere be-hovene våre. For eksempel ville vi bo iSør-Norge og ikke langt fra flyplasserog byer. – Og så var det viktig med godbokvalitet og naturen utenfor stueveg-gen, sier Chantal. – Det måtte være etarbeidsmarked som er relevant fra oss,tilføyer hun. Chantal er ingeniør og harjobbet med planlegging og byutvikling ikommunen i Rotterdam. Han er it-rådgi-ver med mye kompetanse på feltet. – Vibegynte å se på Agder-fylkene, og da vibesøkte Vegårshei første gang – i april2008, var vi på en rundtur der vi besøkteflere kommuner. Vi hadde da slått fraoss å flytte til en kystkommune, for bo-ligprisene er mye høyere der. Det varflere kommuner som var aktuelle, menvi landet på Vegårshei siden nærheten tilde fasilitetene vi ønsket er så liten.

Utvandringsmesse iNederlandI februar i år deltok Vegårshei kom munemed to representanter på en ut vand -ringsmesse i Nederland. En skul le tro at

det var stikk i strid med politikernes av-gjørelse om å ikke mar keds føre seg i ut-landet. Kom mu nal sjef Ole PetterSkjævestad sier at det nok kan harmo-nere med den politiske beslutningen. –For vi valgte å delta i egen regi uten åkjøpe tjenester fra byråer som har spesi-alisert seg på denne typen arbeid. Sliksparte vi mange penger og samtidig fikkvi vist frem kvalitetene til Vegårshei. Ogvi må si at det var litt nysgjerrighet somdrev oss også. Ville vi få henvendelseretter et slikt stunt, og i så fall hvormange?

Kommunen har de siste fire-femårene opplevd at nederlendere og tys k -ere kommer helt av seg selv for å bo -sette seg. – De er kanskje de vik tigsteambassadørene for Vegårshei i utlandet,sier Skjævestad. – De kan fortelle om li-vet i Norge og bygda vår på en realistiskmåte. Og vi må huske på at for ei litabygd som Vegårshei, er det viktig medjevn utvikling. Det er svært ressurskre-vende å skulle hjelpe 40-50 nye innflyt-tere på en gang. Det har vi verken ønskeom eller kapasitet til.

– Etter messa som var midt i februar,har vi fått henvendelser fra tre neder-landske familier som har besøkt bygdamed tanke på å vurdere å flytte hit. Toav disse familiene had de vært innomVegårshei-standen på messa. Den tredje

har i over ti år feriert på Færsnes gjeste-gård som ligger ved vannet Vegår, for -teller Skjævestad.

VenneparI dag leier John og Chantal et hus påKil, og den familien de reiste på ferieturtil Norge med i 2006, de bor 300 meterunna. – Det er veldig fint å være to fa-milier sammen om å flytte fra Neder landtil samme kommune i Norge, sierChantal. – Men det var ikke intensjonenvår da vi begynte å se på Norge. Venne -paret vårt vurderte Norge uavhengig avoss. Da vi så fant ut av dette, begynte vietter hvert å diskutere om det ville væreen god idé å bli naboer i Norge. Og dethar det jo selvsagt. Overgangen til nyttland blir lettere på den måten. Når vi spør om John og Chantal vil

komme til å kjøpe seg hus i Vegårs hei,så svarer de at at tanken er ikke frem-med, men at en passende bolig må duk-ke opp.

– Er dere kommet for å bli? – Ja, vi tror det, svarer de begge.

AV KJERSTI VEVSTAD

Trivsel på Vegårshei. Sanne ogChantal van der Linden.

Kontrasten til Nederland er stor.FOTO: JOHN VAN DER LINDEN

57AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

58

Å kalle Vegårshei for tre fored -lingsbygda kan stille de bedrif-tene som ikke driver i den bran -sjen, i skyggen. Nærings livet erdog mer enn treindustri. I 1998startet Olav Aas og Helge Hal -lingby Midway Norge, og detgikk ikke mange år før bedriftenekspanderte også ut over lan -dets grenser. I dag er Midwayetablert i tolv andre europeiskeland.

Aas og Hallingby inn-gikk altså et forret-ningsmessig forholdtil en av USAs størsteforhandlere av jakt-og friluftsutstyr;Midway USA. Defikk produsereMidways katalog ogdistribuere den iNorge. Vi kunne habrukt tittelen «For -hand ler av ladeutstyrog skyterekvisita» pådenne artikkelen, ogdet ville ha dekketperfekt hva slags varerMidway selger. Mendet ville bare visthalv parten av hvaMidway driver med.Det er en aldri så litenlogistikkinnovasjonAas og Hallingby harskapt. Men la oss ta det

hele fra starten.Våpensalg hadde OlavAas drevet med siden1994 via firmaetAgdervåpen. Firmaetble fundamentet forden nye bedriftenMidway Norge hvismoderselskap –

Midway – er amerikansk. Det ble eta-blert i 1977 av Larry Potterfield. Han erprototypen på «the american dream», forhan startet salg av jakt- og friluftsutstyr igarasjen sin hjemme. I dag er Midway etenormt internettselskap med et gedigentvarelager i Colombia vest for St. Louis.De selger fremdeles ladeutstyr og skyte-rekvisita og er førende i sin bransje. Aas og Hallingby fikk altså lov til å

trykke og distribuere Midways katalogfor å selge varesortimentet i Norge. Detble raskt en suksess fordi handelen gikkpå web fra første stund. Det betydderask levering og online lagerstatus. I daghar Midway Norge en omsetning på 14millioner kroner.

EcongroupMen det stoppet ikke der for Aas ogHallingby. I 2005 kjøpte de IT-konsu-lentselskapet Econgroup som hadde blitt

etablert i Vegårshei i 1992. EcongroupAS er et av de eldste It-firmaene øst iAgder og tilbyr drift og vedlikehold avnettverk, datamaskiner, servere, infra-struktur og websider. - Gjennom våresamarbeidspartnere, så som elektroen-treprenører, prosjektledere, programme-rere og utbyggere, kan vi påta oss størrearbeider og prosjekter innen de flestefelter knyttet til IT, sier Aas. – Websystemet i Midway var utvikla

og ble vedlikeholdt i USA. Etter hvertsom vi hadde behov for flere språk i deøvrige europeiske avdelingene, har detblitt nødvendig å vedlikeholde detteselv. Vi har lagt dette systemet på tredje-partsplattformen epages. Econgroup bleetter hvert en viktig støttespiller for ut-vikling av dataverktøyene i Midway,forteller Olav Aas.I den siste tiden har Econgroup knyt-

tet til seg en ERP (SAP) og en løsningfor utsendelse av nyhetsbrev (Apsis).– Sammen med epages har vi nå en or-dentlig base for å tilby en integrert web-og erp-løsning. Det blir bare viktigerefremover for alle bedrifter å ha alt inte-grert i ett system. Kombinasjonen girmuligheten for en fullstendig økonomi-og e-handelsløsning med utsendelse avnyhetsbrev tilpasset de enkelte kundene,forteller Aas. – En kan ha webshop, la-ger, økonomi- og ordrehåndtering i sanntid. Og best av alt kan en se hva kun-dene er interessert i, ved å registrerehvor og hvor ofte de klikker på ulikeemner i nyhetsbrevene og på nettsidene.

Alle Vegårshei-bedrifter på nettDet er en god del av de små bedrifteneog enkeltmannsforetakene i Vegårsheisom foreløpig ikke har markedsført segvia egen webside. Det har Econgroup ogOlav Aas sammen med utviklingspro-sjektet Den levende bygda tenkt å gjørenoe med. – Vi skal nå tilby en enkel ogrimelig hjemmesideløsning for firmaenesom ikke har det. Det er blitt så vanlig åsøke på internett når en skal finne en tje-nesteleverandør, selv i egen kom mune,at alle må henge seg på, skal de fremde-les være med, avslutter Aas.

AV KJERSTI VEVSTADPROSJEKTLEDER FOR «DEN LEVENDE

BYGDA» VEGÅRSHEI KOMMUNE

Fra våpensalg til avansert web og logistikk

Midway Norge

Olav Aas i Midway Norge. FOTO: KJERSTI VEVSTAD

59

Maskin-entreprenørfirma

med sentralgodkjenning

VegårsheiTrappeverksted AS

4985 VEGÅRSHEITlf. 37 16 98 00/01

Mob. 415 16 075karianne@trappeverksted.no

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

60

På Espelandsmyr i Vegårsheiligger et mekanisk verksted på1000 m2. Her holder HergunSveiseindustri til hvor 18 mannhar sitt daglige virke. Siden1968 da firmaet ble etablertsom et enmannsforetak, harbåde produksjon og antallet an-satte vokst mye. I dag er firmaetet aksjeselskap og har fireeiere.

I starten ble det produsert støpeformer tilsementindustrien her. I dag er det alt fra si-loer og tanker til trapper og veibommer.– Så å si alt som lages i stål kan vi produ-sere på Hergun, sier daglig leder Arnt OlavTveit. – Vi er spesialister på rustfrie og sy-refaste tanker og stålkonstruksjoner. Og altlages på bestilling. – Våre ansatte har fag-brev og sveisesertifikat. Mange av de an-satte har lang erfaring, men vi har ogsåpasset på å få inn lærlinger for å sikre re-krutteringen.

– Vi tar på oss små og store oppdragfremdeles, men jeg må innrømme at detblir mest av det siste slaget, sier Tveit.– På grunn av stor etterspørsel, har vi etterhvert måttet prioritere de store oppdra-gene. Våre kunder er mest bedrifter, og vijobber stort sett lokalt, men tar også opp-

drag i hele landet. Vi har som hoved -leveranse bestillingsoppdrag for smelte-verkindustrien samt betydelige leveransertil industrien for øvrig. I hovedsak er viunderleverandør for industrien på Sør -landet, med Saint Gobain som største kun-de, forteller Tveit.

I 2009 var omsetningen på 23 millionerkroner. Gjennom årene har lokalene blittutvidet flere ganger. Verkstedet har nå fireavdelinger, en uteavdeling som montererog reparerer, og tre inne i verkstedet på;avdelinger for platearbeid, sveising og ma-skinarbeid. – Vi ser lyst på framtida, sierTveit. – Vi får flere bestillinger enn vi kanpåta oss.

AV KJERSTI VEVSTAD

FOTO: ARNT OLAV TVEIT

En liten kjempe langt fra allfarvei:

Hergun Sveiseindustri

61

– Vi har alltid ønsket å skape en arbeids-plass på gården, og ettersom vi har litebeiteområde og areal generelt, landet vi påsvineproduksjon, forteller Kirsten. – Vidriver med smågrisproduksjon som satel-litt til Sommerveien purkering i Søgne. Vifår 30 purker hver åttende uke, som griserhos oss. Når smågrisen er avvent, reiserpurkene tilbake til navet. Smågrisen blirhos oss til de veier 25–30 kg før de selgestil neste bonde som har dem fram til slakt.Målet er å bli en god smågrisprodusentmed topp resultater.

– Vi har en lærerik periode bak oss,konstaterer Alf Eivind. – Men jeg synes igrunnen det har gått veldig greit. De førstedrektige grisene kom til gårds 12. og 13.oktober, og det nybygde fjøset kunne inn-vies. Det ble kort innføringstid før gri-singa begynte. Alf Eivind og Kirsten blekastet ut i et rush i fødestua. – En av ossvar i fjøset i fjøset hele tiden, døgnetrundt, forteller de. Selv om grisene vanligvis klarer å føde

greit uten hjelp, kan det stoppe opp når 10,12 eller 15 unger skal presses ut sammevei, og en ligger litt feil i køen. Da trengsen hjelpende hånd.

Hjelp på telefonen I Vegårshei er det ingen andre bønder somdriver med smågrisproduksjon, derfor had-de ikke ekteparet noen i nærheten somkunne bistå dem da det røynet på. – Detvar bare å ta seg på de lange hanskene,stikke hele armen inn i grisen og hente utgrisungene, forteller Alf Eivind. Nå er det selvsagt ikke så enkelt å grave

fram grisunger for en som er helt utenpraksis på området. Alf Eivind forteller athan ringte til andre grisebønder og veteri-nærer fra Nortura i starten. Og med «jord -mor-support» på telefonen gikk det altsåforholdsvis greit. Alf Eivind ser ikke bort fra at han kan

bli tilbudt jordmorvakter på sykehusetsnart. – Det må være lettere på sykehuset,for der kommer det som regel bare én omgangen, fleiper han. Kirsten har også vært fødselshjelper i

grisefjøset. Hun har grepet inn når de ny-fødte har hatt problemer. – Da har jeg tør-ket bort slim og prøvd å puste liv i dem,forteller Kirsten. – Munn-til-munn-metoden, supplerer

Alf Eivind. Kirsten og Alf Eivind tror iall-fall at de har reddet en del grisunger medsin innsats i fjøset. I disse dager er det det

tredje kullet som skal grise. Nå er de at-skillig mer fortrolige med det som er ivente. Alf Eivind er selvstendig nærings -

drivende tømrer, og legger opp arbeidetslik at han kan ta seg fri i disse periodenemed grisefødsler. Kirsten jobber i 80%stilling i Gjerstad kommune. Hun har ogsåfått ordnet det slik at hun kan ta ut fridagernår det skal «grises» i fjøset. På sikt reg-ner ekteparet med at en av dem kan jobbefulltid med smågrisproduksjonen.

Samarbeid med ny slaktegrisprodusentKirsten og Alf Eivind Myren driver enrendyrket smågrisproduksjon. Det betyr atnår grisungene blir 10–12 uker gamle, sel-ges de til slaktegrisprodusenter. For tidabygges det enda et stort grisefjøs påVegårs hei. Det er Sigmund Lindtveit somer i gang med et fjøs for slaktegris på Nes. Når dette står ferdig, er det meningen at

smågrisene fra Myren skal kjøres direkteopp til Nes. Her skal de fôres opp til slak-tebilen kommer, og grisene ender som ko-teletter i butikkene.

Alf Eivind og Kirsten Myren satser på smågrisproduksjon. FOTO: ØYSTEIN DARBO

Alf Eivind og KirstenMyren hadde aldrijobbet i et grisefjøsfør de sent på fjor -året fikk 30 drektigepurker å ta seg av.En slik leveranseburde fått en uer fa -ren bonde til å blisvett i panna. Men Kirsten og AlfEivind tok utford rin -gen på strak arm. Nå har de tatt i motsnart tusen grisungeri det nye fjøset.

Nysatsing i Vegårshei:

Myren smågris

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

Idet du parkerer på tunet påFærsnes gjestegård, blir dumøtt av vertskapets hønerog kaniner i fri dressur.Først nevnte spankulererom kring flankert av en hanei beilehumør. Kaninene ertamme og lar seg klappe avfremmede. Du beveger degopp til Langhuset og derved inngangen til Lang -huset byr Stian Mo Færs -nes ferdafolk velkommeninn.

Stian eier og er daglig leder av gjestegår-den. Og han serverer ofte selv ved bordenemens han forteller om matens tilblivelse oghvor i nærområdet den kommer fra. I dengamle røykebadstua spilles det innimellom

kulturhistorisk teater, og da tar Stian degmed på en reise 3000 år tilbake i tid. Tilden gang menneskene flyttet opp fra stren-dende langs Vegår og slo seg ned og blemer bofaste jordbrukere, en gang i tidligbronsealder. De bygde også de første bad-stuene.

Fra huldregård til konferansestedFærsnes ligger vakkert til, på høydenmellom Forbuvann og det fiskerike inn-landsvannet Vegår. Ifølge tradisjonen erFærsnes en huldregård, og fremdeles heng-er Stian einer over døra i den gamle røyk-badstua så verken hulder eller skrømt skalvåge seg inn der. I dag er huldra borte og Færsnes er blitt

et moderne og intimt kurs- og konferanse-sted med biovarme som varmekilde forrom, vann og basseng. I 2001 åpnet Stiangjestegården. På kort tid har dette stedetblitt et populært reisemål både for demsom bor i området, for bedrifter og offent-lige institusjoner og for turister fra inn- ogutland.

Kulinariske opplevelserBlant en rekke steder som skreddersyr mø-ter og incentivreiser for bedrifter, harInnovasjon Norge i samarbeid med land-bruket håndplukket femten steder. Ett avdisse stedene er Færsnes Gjestegård. DeHåndplukkede er ekte og autentiske stederder en kan oppleve kultur og norske tradi-sjoner på en ny og spennende måte. Færs -nes er også godkjent som serveringsstedmed Hanemerke. Det tildeles av NorskBygdeturisme og Gardsmat.

Stian byr på lokal mat. Ørret fra Vegårfor eksempel. Den er stor og smaker alde-les fortreffelig. Når Stian byr til bords, erørreten gjerne selvfisket samme dag. Påpyntede bord står mat med særpreg, lagetav fisk, vilt, bær og kjærlighet.

Kokken varmrøyker ørret, speker elg-kjøtt, helsteker hjortefilet og komponererde mest utsøkte skogsbærdesserter. Kortvei fra fangst til bord er Stians filosofi. Deter en av årsakene til at maten er lokal. Denandre er at Stian er tilhenger av tradisjoner.

Og bakom synger skogene

Fra røykebadstue til biovarme

Bærøya i Vegår . FOTO: FÆRSNES GJESTEGÅRD/ROBIN WILTON Fra svømmebassenget. FOTO: FÆRSNES GJESTEGÅRD/LIV ØVLAND

62

Langhuset Det nyeste tilskuddet av hus på gården,Langhuset, er bygd på en slik tradisjon.Dets arkitektur er inspirert av sagatidenslanghus, men er ingen kopi. Huset harnytt, moderne kjøkken, koselige serve-ringslokaler, stor terrasse med bademulig-heter og nye hotellrom med badestamp ihvert rom.Mellom kjøkkenet og festsalen er det

bakerovn, grue og røykovn slik at en kanvise gjestene de tradisjonelle tilbered-ningsmetodene som flere av Færsnes` me-nyer bygger på. Når gjestene tar avskjed etter å ha ladet

batteriene og tilfresstilt smaksløkene, erdet mange av dem som allerede vet at dekommer tilbake. En gang eller flere gang-er. For å tilbringe en dag på elgsafari, enkokkekurshelg med Gastronomisk insti-tutt, en guidet fisketur før hanen galer el-ler en kulinarisk førjulskonsert.Mulighetene er mange.

AV KJERSTI VEVSTAD

Og bakom synger skogene

Fra røykebadstue til biovarme Interiør frå Suite Låven.

FOTO: FÆRSNES GJESTEGÅRD/ESTEN BORGOS

Krydderpære. FOTO: FÆRSNES GJESTEGÅRD/LIV ØVLANDFra svømmebassenget. FOTO: FÆRSNES GJESTEGÅRD/LIV ØVLAND

63

Hva får ei kvinne til å ønskeå etablere en kafé med gal-leri langt inne i skogen, i el-gens rike? Mot alle odds bestemteSolbjørg Kristensen seg fordette. Det var i 1990. Og nå tjue år etter leverKilsloftet i beste velgående.

I egenreklamen betegnes Kilsloftet som«eventyrhuset i skogen». I realiteten er detet brukskunstsenter med kafé. Det liggerpå Kil, lengst vest i kommunen, ved inn-landsvannet Vegår. Der tilbyr Solbjørghåndarbeid og lokal brukskunst, blant an-net vevearbeider, kniver, elgeskinns klær,keramikk og kunstglass. Hun ser verer ogsåblant annet sin berømte og «ogoskli» godeelgsuppe. Vegårsheiingene finner veien hit

både titt og ofte, men også folk fra nabo-kommunene. Nå og da kom mer busslastermed turister mer lang veis fra. Hvert år erdet ny utstilling som åpner til påske og va-rer til Kilsloftet stenger for sesongen i ok-tober. For øvrig holder Sol bjørg også åpentved juletider.Solbjørg kommer fra Gjerstad og gjorde

vegårsheiing av seg da hun møtte mannenKarsten. Han hadde eiendommen på Kilsom etter hvert skulle bli til forretnings-konseptet Kilsloftet. Solbjørg har kunst- oghåndverksutdanning, og i den spede begyn-nelse på Kilsloftet solgte hun egn bruks-kunst. Da holdt hun til på loftet i innhuset,og helt innerst i en krok var det kaffeserve-ring. Det gikk ikke mange årene før detkom så mange gjester at det ble trangt omplassen. Karsten og Solbjørg bygde derforom uthuset og utvidet på den måten kafeenog butikken betraktelig. Da ble det ogsåplass til åpne galleri, og i butikken utvidethun sortimentet og tok inn andres bruks-kunst.

Vi nevnte elgsuppa. Det er Karsten somskaffer til veie kjøttet når han jakter medsambygdinger. Lokal mat er viktig forSolbjørg. Hun baker også søsterkake ogVegårshei-lefse som selges i kafeen.

Hytte- og kanoutleieFor 20 år siden fikk Solbjørg 40.000 kro-ner i kommunalt tilskudd for å åpne butikkog kafé. Fem år senere fikk hun litt til-skudd fra Aust-Agder fylkeskommune tilombyggingen av låven. Utenom dette harhun drevet helt uten tilskudd. I dag har hunfem deltidsansatte som jobber i helger ogsommerferier.

– Det tok om lag fem år før Kilsloftetbar seg, kan Solbjørg fortelle. – Det varmye slit og strev i starten, men det varverdt det. Når vi spør om hva hun gjør omti år, smiler hun og slår ut med armene:– Da er jeg nok fortsatt her. Men om butik -ken og kaféen består, er heller uvisst. Jegpensjonerer meg om fem år.

Kjerringa mot strømmenpå Kilsloftet

Solbjørg ønsker velkommen inn. FOTO: CHANTAL VAN DER LINDEN

64 AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

Eventyret som ble virkelighetSolbjørg og Kilsloftet er beæretbåde med Vegårsheis kulturpris ogAust-Agder fylkeskommunes byg-deutviklingspris. Det har altså værtog er liv laga for for ret nings -virksomhet langt fra allfarvei iVegårs hei.

Solbjørg er kjerringa mot strøm-men som valgte å etablere seg i dis-triktet med egen business, basert påen kombinasjon av kultur og næ-ringsvirksomhet. Hun ville drivemed det hun likte aller best. Og såer hun sosial av natur, og behovetfor å ha mennesker rundt seg har jogått av seg selv gjennom forret-ningsdriften. Solbjørg fulgte drøm-men og satset. Det førte til en avVegårsheis største turistattraksjoner.

AV KJERSTI VEVSTAD

Kjerringa mot strømmenpå Kilsloftet

Solbjørg i galleriet.. FOTO: CHANTAL VAN DER LINDEN

... i kaféen... FOTO: CHANTAL VAN DER LINDEN

... og foran veven... FOTO: CHANTAL VAN DER LINDEN

Solbjørg ønsker velkommen inn. FOTO: CHANTAL VAN DER LINDEN

65AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

66

I 2008 støttet utviklingsprosjek -tet «Den levende bygda» et pro -sjekt som tok sikte på å byggeom en sentrumslåve til leilighe-ter. Kommunestyret hadde be-stemt for flere år tilbake, at eien -dommen låven tilhører – Myramidtre – skulle bevares. Ergovar utfordringen å bygge om lå-ven til boliger, slik at den frem-deles skulle se ut som en låve.

Vegårshei kommune hadde kjennskap til ateierne av Myra midtre gjerne ville byg geom til leiligheter. Fra før av hadde de gjortdet samme med innhuset, og de had de sta-

dig påtrykk fra andre interesserte som øn-sket å leie leiligheter i sentrum. «Den le-vende bygda» som er delfinansiert avHusbanken, ga støtte til arkitekttegnedeskisser med forslag til løsninger. Hus ban -ken har vært opptatt av stedsutvikling deseinere årene, og særlig når det kommer tilfortetting av sentrum. Husbankens sjefsar-kitekt Michael Fuller-Gee så raskt potensi-alet i låveombygging i sentrum. Det liggerflere småbruk sentralt i Myra, og de kunneman for eksempel foreslå å rive, men damåt te jo eierne i utgangspunktet være vil -lige til det. Den alternative løsningen somman landet på, var å lage et pilotforprosjektsammen med eierne av Myra midtre – for åfå flere sentrumsboliger i låven.Suksess

Arkitekt Atle Goutbeek ble engasjert for ålage skisser for ombygging. I tett samar-beid med «Den levende bygda», Hus ban -ken og ikke minst Håkon og Einar Ste -bekk som eier låven, kom arkitekten fremtil et forslag som alle parter var fornøydmed.

Deretter gikk brødrene Stebekk videremed prosjektet, og innen året var ommebodde det mennesker i tre splitter nye sen-trumsleiligheter. Og eksteriøret ble i sinhelhet bevart. Låvebrua ble senket noe slikat den svarte til kravene for universell ut-forming, og er nå egnet for rullestoler. Etav Husbank-kravene var for øvrig at alleleilighetene måtte ha universell standard,ikke bare låvebrua, hvilket ble innfridd.

En «låve-story» fra Vegårshei:

Nye leiligheteri gamle låver

Arkitekt Atle Goutbeek foran den største sentrumslåven som skal bygges om til leiligheter. FOTO. ØYSTEIN K. DARBO

67

– Vi kan konkludere med at pilotpro-sjektet ble en suksess, smiler prosjektlederfor Den levende bygda, Kjersti Vevstad.

Flere låver skal bygges omOmbyggingen av den falleferdige låven påMyra Midtre har inspirert andre låveeieretil å sette i gang på Vegårshei. I 2009 gaDen levende bygda tilskudd til skissefors-lag for ombygging av fire nye sentrumslå-ver. Målet var minimum ti nye utleieobjek-ter. Arkitekt Goutbeek ble engasjert ogsåtil denne jobben. Den største av de fire låvebygningene

som kom med i dette andre låveprosjektet,var eiendommen til Nils Mo. Bygningenligger sentralt i Myra, ut mot parkerings-plassen til sentrumsbygget med Spar-bu-

tikken og kafeen. Ellers dreide det seg omuthuset til rørlegger Asbjørn Rugnes.Dette ligger også midt i sentrum av Myra,og få meter fra riksveien. Videre ble enrød låve ved forsamligshuset til GudsMenighet innlemmet i forprosjektet, ogikke minst den gamle Revehallen i Myra,som Vegårshei kommune eier. Revehallenhar fått navnet sitt fordi det i mange år varreveutstillinger her.

SærmerkeDet har blitt et viktig poeng for kommunenat man nå tar vare på sentrumslåvene. Detvil si at bygningene skal fremstå som tradi-sjonelle røde låver utvendig, samtidig somde vil inneholde moderne boliger med livs-løpsstandard. – Det fører til at sentrum i

Vegårshei får en original tilvekst av leilig-heter, sier Vevstad. – Det vil være med på åkjennetegne Vegårshei på en ny måte. Deter mange småkommuner som for tida job-ber med det samme som oss – bygdeutvik-ling – og for at vi ikke skal bli helt like allesammen, må en dyrke de forskjellene somfinnes. Å ha revet låvene ville ført til lik-het, å bevare småbruktunene med låver er åvære original, sier hun. Vevstad kan ogsåmelde om at Nils Mo vil sende byggesøk-nad i løpet av 2010. – Da blir det i så fallsju nye leiligheter allerede i 2011.

AV KJERSTI VEVSTAD

En «låve-story» fra Vegårshei:

Nye leiligheteri gamle låver

Myra midtre-låven før ombygging. FOTO: KJERSTI VEVSTAD

Myra midtre-låven etter ombygging til leiligheter FOTO: KJERSTI VEVSTADArkitekt Atle Goutbeek foran den største sentrumslåven som skal bygges om til leiligheter. FOTO. ØYSTEIN K. DARBO

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

68

Journalistteamet fra tidsskriftet«Kommunal rapport» er akkuratferdig med fotoshooten, og dehar benket seg langs lunsjbor dethos familien Martirosian påUbergs moen i Vegårshei. «Kom -munal rapport» føyer seg inn irekken av aktører som har blittnysgjerrige på hvorfor Vegårsheihar lykkes så godt med integre-ring av flyktninger.

Vegårshei har løst en oppgave som vi iNorge strever voldsomt med; integreringav flyktninger. I Vegårshei er flyktningeretablert med egen bolig og i jobb. Ikkebare trives de og vil ikke flytte derfra, debidrar aktivt til fellesskapet og gjør helebygda til et mer levende og bedre sted.Kommunen har tatt imot 95 flyktninger –fra Somalia, Armenia, Irak, ex-Jugoslavia,Tsjetsjenia, Rwanda og Ingusjetia – siden2000. Nærmere åtte av ti flyktninger har blitt

boende. Dette har myndighetene villet læreav, og «Vegårshei-modellen» er blitt et be-

grep innen norsk flyktningpolitikk. In teg -rerings- og mangfoldsdirektoratet sen derstadig vekk enhetsleder Kjetil Torp rundt iNorge for å formidle hvilke grep Ve gårsheihar gjort.

Økonomisk selvhjulpne Av flyktningene som har kommet til Ve -gårs hei, er 75% økonomisk selvhjulpne ogen like stor andel eier sin egen bolig. –Arbeid og bolig er nøkkelordene, sier Torp.– At vi gjennom lån og tilskudd fra Hus -banken og salg av gammel kom munal bo-lig masse har kunnet bygge eller pusse oppboliger som flyktningene etter en tids leiehar kunnet kjøpe, har vært en viktig faktor,selv om tiltaket også var om stridt innled-ningsvis. Noen politikere satte spørsmåls-tegn ved hvorfor flyktningene skulle få ri-meligere boliger ved hjelp av tilskudd ennfor eksempel ungdommer i bygda. Isabella og Vanik som vi nå er på besøk

hos, var de første armenerne som kom tilVegårshei. Det var i 1999. De fikk leie etkommunalt hus og søkte etter kort tid å fåkjøpe huset. Isabella og Vanik gir uttrykkfor at de aldri har angret og at de ikke viltilbake til Armenia. – Vi fant alt vi drømte

om på Vegårshei, smiler Isabella. Hunskjenker kaffe rundt bordet, og når hunkommer til Kjetil Torp, sitter kommenta-rene løst. De er blitt gode venner etter tiårs bekjentskap. – Vi hadde nok ikke klartoss like bra uten Kjetil. Det første året vibodde her, kjørte han aldri forbi huset vårt,men stakk innom og spurte hvordan det stotil. Vi var bekymret en stund i starten, for-

teller Vanik. – Det var da kommunestyretvar splittet i forslaget om at vi skulle fåkjøpe huset rimeligere enn til markedspris.Som den aller første flyktningfamilien iVegårshei, ble de gjenstand for en høylyttdebatt om hvorvidt det var forsvarlig atflyktningene kunne kjøpe boligen sin til re-dusert pris, dvs 20 prosent under bygge-kostnadene. Det tilsvarte tilskuddsandelenfra Husbanken. – Motargumentasjonen vartuftet på at flyktningene fikk bedre vilkårenn for eksempel førstegangsetablererne,sier Torp. – Men nettopp fordi boligene ersubsidierte, kan de ikke selges med fortje-neste, og kommunen har forkjøpsrett til re-gulert pris. Dersom kommunen ikke øn-sker å benytte seg av forkjøpsretten må enforholdsvis andel av tilskuddet tilbakebeta-

– Arbeid og bolig er nøkkelord for vellykketintegrering, sier enhetsleder Kjetil Torp.

Her på besøk hos familien Vanik og IsabellaMartirosian fra på Ubergsmoen i Vegårshei.

FOTO: KJERSTI VEVSTAD

Vegårshei –en foregangs-kommune for flyktning-integrering

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

69

les til Husbanken – det nedskrives over 20år.

Arbeid i lokalt næringslivVerken Isabella eller Vanik hadde pro ble -mer med å få seg jobb. Hun begynte i prak -sis på Ica-butikken og fikk etter hvert fastansettelse. Han fikk arbeid som møbel -snek ker på Nansen Produkter. – Jeg tror duVanik er en av dem som raskest fikk jobbav flyktningene, sier Torp. – Så vidt jeghusker var det bare noen dager etter at dereflyttet hit. Torp roser det lokale næringsli-vet som har tatt så vel imot den arbeids-kraften flyktningene representerer. – Enstor andel av flyktningene har jobbet ellerjobber i Vegårshei-bedrifter. Slik sett leverinnbyggerne opp til kommunens visjon omå være levende og inkluderende.

Hverdagen i Vegårshei Rundt 80 prosent av flyktningene har serti-fikat og egen bil. Det er jo mange somogså pendler ut av bygda, og kollektivtil-budet er som i de fleste småkommuner,ikke godt nok til å kunne benyttes til og frajobb i nabokommunene. Politisk aktive er flyktningene også, kan

Torp fortelle. – Ved forrige kommunevalgvar det fire flyktninger på valglistene, og toav dem ble valgt inn i kommunestyret. Barna til Isabella og Vanik slo seg til ro

relativt fort. Det eneste Isabella kan kom -me på nå som de hadde noen ankepunktermot, er at barna ikke får morsmålsunder-visning lenger. – De fikk det så lenge deikke kunne norsk så godt, forteller hun. –Men da de behersket språket, ble mor s -måls undervisningen tatt bort. – Det hengersammen med at morsmålsundervisning gisi Norge som et tilbud for å kunne lære segnorsk, sier Torp. – Dess bedre kom petansei eget språk, jo bedre forutsetninger for ålære et annet språk – i dette tilfellet norsk.– Begge barna våre snakker norsk flytende,forteller Isabella. – Vår lille Kristine påhalvannet år derimot, babler på sitt egetspråk, smiler hun. Det lille sjarmtrollet harholdt oss alle i ånde og vandret fra fang tilfang mens lunsjen er blitt fortært.

Utradisjonell byråkratKontoret til Kjetil Torp bugner over av teg-ninger, figurer i tre eller pappmaché og an-dre produksjoner signert flyktningbarn.Selv finner en ofte Torp med beina på bor -

det. Imidlertid er ikke det et uttrykk for athan ligger på latsiden når en ser på hva hanhar klart å få til i kommunen. Faktisk erhan blitt nokså berømt både her, i regionenog på nasjonalt plan – ja, i så godt som alleleire i Norge der en jobber med og forflyktninger. Han er innovativ, men det somvi etter hvert fikk erfare gjennom å snakkemed flyktningene, er at Torp er genuint in -teressert i hver og en av dem. De følte fraførste stund at de ble møtt som mennesker,ikke som flyktning. Og det meldes fra desamme hold om at varmen og omsorgenhar vedvart i minst like stor grad også etterat de har bodd her lenge.

– Kjetil Torp kan bare berømmes forden innsatsen han har lagt ned gjennomflere år i forhold til flyktningene som harkommet hit, supplerer rådmann NinaHolte. – En ser veldig godt at hans enga-sjement har båret frukter langt ut overkommunens grenser.

AV KJERSTI VEVSTAD

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

Da undertegnede ble kjent medbygda for første gang, var det ensom med glimt i øyet beskrevden sosiale vegårsheiingen slik:«Der to eller flere vegårsheiingerer samlet, er det alltid natursti,andakt og søsterkake.» Om ennmed modifikasjoner bærer det etsnev av sann het i seg.

Det er over 60 aktive lag og foreninger ikommunen. Med et innbyggertall på 1886sier det seg selv at flere av vegårsheiingenenok må være medlemmer i mer enn ett lag.Da de selv ble bedt om å beskrive en typisksambygding, endte man opp med ordene«nær, aktiv og trygg».

Idrett og friluftslivMidt i Vegårshei sentrum finner du en storog nybygd idrettshall. Like ved ligger var-me stua Fjellheim hvor hutrende ski- og al-

pinmosjonister kan finne veien inn for eipause når det trengs. På toppen av slalom-bakken ligger hoppbakken Molands bak -ken, og flere mil skiløyper omkranser an-leggene og pløyer seg videre inn i skog eneomkring. Det er Vegårshei ski- og aktivi-tetssenter (VSA) der kommunen er del eier,som drifter anleggene. I 1994 varVegårshei vertskap for NM på ski, ergomåtte skifasilitetene i kommunen være påtopp. Det fine er at alle anleggene er vedli-keholdt og brukes mer enn noen gang.I dag har slalombakken et skitrekk på

400 meter med 80 meters høydeforskjell,to nedfarter og en snøkanon som hjelper tilhvis snøen uteblir, forteller daglig leder iVSA, Aud Vegerstøl. Vegårshei har fostret mange idrettstalen-

ter gjennom tidene og gjør det fremdeles.Hvis vi skal trekke frem én representantblant de mange unge talentene i dag, kan vifor eksempel nevne Tone Dalen som nyligble europamester i triatlon på snø. Dermedviste hun at VM-tittelen fra i fjor ikke varnoen tilfeldighet. Konkurransen besto avfire kilometer løping, seks kilometer syk-ling og seks kilometer ski.

Kvalitetstid i VegårsheiGodt med en pause. FOTO: VSA

Stor aktivitet i Vegårshallen.

70 AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

To sterke menigheterAndakten ble nevnt innledningsvis. I tillegg til Dennorske Kirke står frimenigheten Guds menighetsterkt i Vegårshei. Hvis en skal sammenlikne medantall innbyggere, er det den største frimenigheten ilandet. Guds menighet har lange tradisjoner tilbaketil 1889 fra vekkelsestiden som gikk over Norge i1870- og 80-årene.Det er ikke bare idrett og kirkearbeid vegårs-

heiingen driver med på fritiden. Koret Vegar vocaleteller 70 medlemmer. Det er speider, bygdekino og4H her. Helselag, mållag, bygdetun, kvinnefor-eninger og Lions Club. Og så står selvfølgelig je-ger- og fiskeforeningen sterkt. Nest etter idrettsla-get er den foreningen med flest medlemmer. Men så var det søsterkaka. Er den fremdeles å finnenår vegårsheiingene benker seg rundt kaffebordet?Om den ikke er et daglig innslag i Vegårshei-hjem-mene, er den garantert representert i lag- og for-eningslivet, på vegårsheidagene og på folkemøter ikommunal regi. Og om den skulle utebli, er det ri-kelig med annen føde når «to eller flere vegårs-heiinger samles». La den være et symbol på lokalog hjemmelaget mat, vi kan kalle det «nær-mat».

AV KJERSTI VEVSTAD

Kvalitetstid i Vegårshei

Vegårshei har fostret flere skiløpere gjennom tidene. FOTO: VSA

Molandsbakken. FOTO: VSAFOTO: REIDUN HEIMDAL

71AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

72

Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Tordenskjolds gate 65, KristiansandTlf. +47 38 07 45 00www.vaf.no

fornyskaping

kompetanse

kommunikasjon

internasjonalisering

energi og klima

skaper grunnlag forforandringsevne,konkurransekraftog lønnsomme arbeidsplasserNæringsseksjonen

– en drivkraft for utvikling Folkestyre - kompetanse - samarbeid

stedsutvikling, opplevelsestilbud, reiseliv og primærnæ

ringer er også viktig for en positiv utvikling

Kultur