det lokale nringslivsbladet for Agderfylkene det lokale nringslivsbladet for Agderfylkene

Nr. 2Juni 201012. rgang

Kommunepresentasjon:Kommunepresentasjon:Songdalen - Side 44-63Songdalen - Side 44-63

Priore KommunikasjonSpindsodden 24, 4550 FARSUND

toyota.no

Nye Toyota Land Cruiser

Nye Land Cruiser varebil fra kr 484.700,- inkl- mva. Nye Land Cruiser personbil fra kr 741.400,- Forbruk, blandet kjring: 0,85 l/mil. Utslipp CO2: 224 g/km. Prisen inkluderer frakt-, leverings- og registreringsomkostning. Bilen leveres med Toyota Eurocare inkludert i prisen. Vi har ogs gunstig tilbud p Toyota Finansiering og Forsikring fra Toyota FinancialServices. Avbildet modell er med ekstrautstyr. Importr: Toyota Norge AS, Boks 665, 3003 Drammen. Med forbehold om trykkfeil.

- Kompromissls og grensels

Separat og lett ramme som gir maksimal komfort i terreng og p vei 4WD med TORSEN senterdifferensialbrems Xenonlys m/AFS (VX og GX) Luftfjring (TEMS elektronisk styrte sttdempere) for ekstrem

komfort (GX) Active Traction Control elektronisk styrt antispinn Leveres ogs som varebil

I 160 land rundt om i verden er Toyota Land Cruiser en sann legende.Etter 60 r med enestende egenskaper bde p og utenfor veien, harden opparbeidet seg et ubestridt rykte for god kvalitet og svrt godfremkommelighet. Nye Toyota Land Cruiser tar fremkommelighet,komfort og teknologi enda et skritt videre. Nye Land Cruiser har demest avanserte lsningene innen motorteknologi, elektroniskestyringssystemer, drivverk og understell. Velg mellom en 4,0 literVVT-i bensinmotor p 286 HK og en 3,0 liter D-4D dieselmotor p 173HK. Velkommen til prvekjring!

Trngsla 44400 FlekkefjordTlf. 38 32 60 60

http://flekkefjord.toyota.no4560 Vanse

Tlf. 38 39 63 00http://farsund.toyota.no

SrlandsparkenKristiansandTlf. 38 05 60 00

www.smithsauto.no

TTOOYYOOTTAA FFLLEEKKKKEEFFJJOORRDD AASSTTOOYYOOTTAA AARREENNDDAALL AASSSkarpnes

4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00

http://arendal.toyota.no

3REDAKTRER:BEINT FOSSbeint@gpartner.no

ogGUNNAR SKARPODDE

gunnar@gpartner.noAdresse:

H. Wergelands gt. 50B, Postboks 3844664 Kristiansand S

Tlf. 38 02 19 12 - Fax 38 02 16 12Stoff og annonser: post@gpartner.no

Annonsepriser:Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout.1/1 side kr. 13.000.- 1/2 side kr. 7.000.-

1/4 side kr. 4.000.-Det ytes rabatter ved gjentatte innrykk.

Forsidefbilde: Fin utsikt mot nordvest fra trnet til Sence Drillfab p Nodeland Industripark i Songdalen kommune. FOTO: BEINT FOSS

Distribusjon:POSTEN NORGE AS

Trykk:MILJMERKET

241

Trykksak

640

Datautstyr Kontorutstyr Gardiner og solskjerming Rekvisita Kaffemaskiner AV-utstyr Profilartikler Grafisk produksjon Butikkutsalg Teknisk service Veiledning og personlig oppflging

SRLANDETS STRSTE TOTALLEVERANDRP ALT DU TRENGER TIL KONTORET

Telefon: 45 25 90 00 - Telefax: 37 00 50 01 - e-post: post@ostereng.no

ArendalSrsvannsveien 14, Stoa4856 Arendal

KristiansandFjellgata 104663 Kristiansand

LyngdalStasjonsgt. 124580 Lyngdal

En av Agders strste virksomheter, Xtrata Nickel, runder 100 ri 2010. Her har srlendinger i rusentall hatt eller har sitt dagligarbeid og utkomme. For det vrige nringsliv i Kristian sands -omrdet har denne hjrnesteinsbedriften vrt en vitamininn-spryting gjennom sitt behov for underleveranser og tjenester.

God sommer!Agdernring er et fritt stende blad som sendes til ca. 7.000adresser innen offentlig sektor og nringsliv i Agderfylkene.Dette nedslagsfelt er som skredder sydd for mange virk-som heter som leverer varer og tjenester, det er dessutenhelt eller delvis sammenfallende med myndighetsomrdet foren rekke statlige og fylkeskommunale etater. Det er disse bedrifter og etater som representerer vrt ve-

marked, i form av betalt innformasjonsplass og annonser. Slik var vr opprinnelige id med Agdernring og slik er

den fortsatt. Ta kontakt. Vi str til disposisjon!Og ha en riktig god sommer!

ISSN 1501-9705 det lokale nringslivs-bladet for Agderfylkene

NR. 2 - JUNI 2010 - 12. RG. - OPPLAG: 7.000* * *Utgiver, redaksjon, annonser, utforming

og produksjon:

Det gr mot bedre tider foreiendomsmarkedet, slrkonomer og rdgiverefast.Dette var hovedbudskapet under Eiendoms -konferansen 2010 hvor sjefkonom HaraldMagnus Andreassen, sivilkonom og rdgiverBrd Bjlgerud, rdgiver Fritjof Salvesen ogmegler Jens Helge Hodne holdt spennende fore-drag for rundt 110 nringsdrivende.

Eiendomskonferansen er den andre i rekken,og blir arrangert av Sparebanken Pluss ogNringsmegleren Sdberg og Hodne.

Bunnen er ndd, sa Harald MagnusAndreassen, sjefskonom i First Securities.Andreassen arbeider med makrokonomiskesprsml og med nringskonomiske problem-stillinger. Temaet hans under konferansen varkonomien og eiendomsmarkedet etter finans-krisen.

Ogs Brd Bjlgerud, som str bak noen avNordens strste eiendomstransaksjoner de sisterene, slo fast at markedet i Oslo allerede harsnudd.

Det gr lettere for bde salg og utleie aveiendommer, sa Bjlgerud. Han er utdannet si-

vilkonom og str blant annet bak etableringenav Norwegian Property. Hsten 2009 startet hanrdgivningsfirmaet Pangea Property Partners.

Srlandet henger normalt 612 mneder et-ter Oslo, men ogs her gr det lettere n, saHodne.

Under konferansen viste han til trender i detlokale eiendomsmarkedet.

Leieprisene for kontorarealer er sannsyn-ligvis p sitt laveste, n br det snu igjen, under-streket Hodne og oppfordret leietakere til inn-g leieavtale n.

Fritjof Salvesen, daglig leder i KanEnergi,har fornybare energikilder, energieffektiviseringog inneklima som sitt spesialomrde. Tema forhans foredrag var Energikonomisering hys-teri eller god konomi.

bygge energieffektivt er lnnsomt. Tenkbare hva ekstra isolering kan gjre med strm-forbruket, sa Salvesen, som blant annet har hatten viktig rolle i planleggingen av Agder Energisitt nye energikonomiske hovedkontor.

Spennende foredrag, og vi er godt fornydmed konferansen. Det er viktig for nringsdri-vende og alle de som driver i eiendomsbransjenmed et slikt arrangement. Det er duket for gjen-takelse neste r, sier Hodne.

Dette erNringsmeglerenSdberg & Hodne AS

NringsmeglerenSdberg & Hodne ble etablert i 2001 avMeglerhuset Sdberg ASog Hodne Eiendom AS.

Srlandets eneste eiendomsmeglerfirma somer 100 prosent dedikert tilformidling av eiendommerfor bedrifter og virksom -heter.

Deres visjon er bidra tilverdiskapning p Srlandet.

Selskapet har totalt syv an-satte; fire eiendoms meglere,en advokat, en oppgjrsan-svarlig og en sekretr.

Kontoradressen er toppetasjen i Tollbodgata 8.

Tlf 38 10 44 44

Vil du vite mer:www.naringsmegleren.no

Lysere for eiendomsbransjen

Bunnen er ndd, n br leietakere kjenne sin beskelsestid, var eiendomsmegler Jens HelgeHodne sin anbefaling under konferansen.

Srlandets eiendomspris 2010gikk til Tangen videregende sko-le. Byggherre er Vest-Agder fyl-keskommune. Skolen er tegnet avdet danske arkitektfirmaet 3XN. Skolen har hy arkitektonisk kvalitet.Den nye skolen er bra for miljet i dennye Bydelen Tangen, mener juryen sombestod av teknisk direktr i Kristiansandkommene, Ragnar Evensen, administre-rende direktr i Sparebanken Pluss, SteinHannevik og fagansvarlig hos Nrings -

megleren Sdberg & Hodne AS, GunnarS. Sdberg.

Kriterier juryen har jobbet ut fra erblant annet byggets arkitektur, i hvilkengrad det bidrar til utvikling av by og lo-kal milj, hvordan bygg og bruker sam-spiller og det er sett p miljvenn lig het,ulike tekniske lsninger og ny tenkning.

Skolens lokalisering styrker Kvadra -turen som et levende bysentrum. Herfraer det gangavstand til alle byens fasilite-ter og nrhet til bussmetroaksen. Skolenselever og ansatte utgjr i seg selv en ikkeubetydelig gruppe kunder for byens virk-somheter, skriver juryen.

Amfi Vgsbygd senter var ogs nomi -nert til prisen. Her ble det blant annet visttil senterets betydelige opp gradering bdebygningsmessig og inn holdsmessig. Atsenteret er en viktig del av Vgsbygd sen-trums fremtidige utvikling, var ogs medu vurderingen.

Det er kun prosjekter ferdigstilt etterEiendomskonferanse i april 2009, somvar aktuelle i konkurransen.

Det er Nringsmegleren Sdberg &Hodne AS og Sparebanken Pluss som de-ler ut prisen, Formlet er rette ske lysp eiendomsbransjen og dens betydningfor nringsutvikling p Agder og lokal-miljene. Prisen ble delt ut for frstegang i r.

Lysere for eiendomsbransjen

Sjefkonom i First Securities, Harald Magnus Andreassen, ser positivt p fremtiden.

Bunnener ndd Harald Magnus AndreassenFirst Securities

Pris til Tangen videregende skole

Srlandets Eiendomspris gikk til Tangen videreg-ende skole arkitektonisk er dette et svrt flottbygg.

Fylkesrdmann Trine Sundtoft mottok pri-sen p vegne av Vest-Agder fylkeskom-mune. Prisen er et srskilt trykk av kunst-neren Per Fronth. Det var varaordfrerMette Gundersen som overrakte prisen.

6Imponert statsrdFra hsten 2008 har frafallet i videre gendeskole i Aust-Agder blitt redusert med2022%. Aust-Agder fylkeskommune har isamme periode iverksatt en omfattende rd-giversatsing, som blant annet har gtt ut pen dobling av antall rdgivere, og mlrette-de tiltak for heve den enkelte rdgiverskompetanse. Aust-Agder fylkeskommunehar ogs gtt nye veier ved ta ansvar for attiltakene ogs blir gjennomfrt i grunnsko-len, slik at nivet p rdgivningstjenesten iAust-Agder er hyest mulig gjennom heleskolegangen.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen bletydelig imponert da hun ble presentert forAust-Agder modellen av fylkesordfrerLaila ygarden og fylkesutdanningssjefStein Kristiansen, under et besk pStrmsbu videregende skole i Arendal i ja-nuar.

Spesielt samarbeidet med kommuneneer spennende. Det er unikt at man utnyttersynergiene p denne mten, uttalte kunn-skapsministeren til publikum og presse. Jeg kommer til bruke det som et eksempelovenfor andre regioner.

Fylkesrdmann Arild Eielsen kan bekref-te at kunnskapsministeren holder ord.

Da jeg deltok p regjeringens kontakt-konferanse med fylkeskommunene nylig,var det hyggelig konstatere at Halvorsentrakk fram rdgiversatsningen mot frafall iAust- Agder som eksempel, sier fylkesrd-mannen.

God samfunnskonomi Som et ledd i kompetanseutviklingen forrdgiverne i skolene og fylkeskommunensledere, beskte nylig den profilerte profes-soren i samfunnskonomi og tidligere stats-rd, Victor Norman, Aust-Agder fylkeskom-mune. Med gjesteforelesningen Har vi rdtil behandle ungdommen som vi gjr idag belyste han hvilke samfunnskono-

Vekker nasjonaloppmerksomhet

Aust-Agders satsing mot frafall i skolen:

Aust-Agder fylkeskommune har gttoffen sivt og nyskapende til verks forredu sere frafallet av elever fra videre -gende opplring. En omfattende satsing p rdgiverutdanningen for

bde grunnskolen og videre gendeskole, har blant annet imponert utdanningsminister Kristin Halvor sen,som bruker Aust-Agder-modellensom nasjonalt eksempel.

Tlf: 37 05 88 00 Faks: 37 05 88 01Heftingsdalen, 4849 Arendalwww.agderrenovasjon.noe-post: postmaster@agderrenovasjon.no

Ring oss i dag!

Tlf: 37 05 88 04 37 09 77 5237 05 88 15

Vi tar hnd om av-fallet du sorterer hjemme i Arendal, Grimstad og Froland. La oss f bedrifts-avfallet ogs!Vi har innsamlingsordninger for flgende typer avfall:z Papp og papirz Papir til makuleringz Matavfallz Plastemballasjez Glass og metallemballasjez Frityrfettz Restavfallz Utleie av containereVi tar gjerne et bedriftsbesk.Ta kontakt og avtal et besk p anlegget iHeftingsdalen eller p sterhus, for se hvordanvi behandler ditt avfall og hvordan vi hentermiljgevinst av det!

Agder Renovasjon best for miljet!

7En imponert kunnskapsminister Kristin Halvorsen sammen med fylkesordfrer Laila ygarden, under et besk pStrmsbu videregende skole i Arendal. FOTO: JAN AAB

miske konsekvenser det har at elever drop-per ut av videregende opplring. VictorNormann har skapt nasjonal debatt medsitt utspill om investere mer oljepenger iutdanning og drop-out-problematikk iNorge, fordi det gir bedre avkastning enninvesteringen i utenlandske aksjer. Hanklarte ogs engasjere og skape debatt prdgiversamlingen i Arendal. Ikke minstmanet hans regnestykke om at det villevre mer lnnsomt med en-til-en-oppfl-ging av hver elev gjennom det 13-rige ut-

danningslpet enn kostnadene som flgerhvis ungdommen dropper ut av skole ogarbeidsliv, til ettertanke.

Gull av grsteinKunnskapsminister Kristin Halvorsen erikke alene om trekke fram Aust-Agderfylkeskommunes satsing i nasjonalsammenheng. I den ferske Fafo-rapportenGull av grstein, skrevet av tidligere ut-danningsminister Gudmund Hernes, anbe-fales flgende: Rdgivningstjenesten

styrkes i alle fylker langs de linjer som erutprvd i Aust-Agder (s. 57)

Gledelige resultater preger ogs fylkes-kommunens egen tilstandsrapport forvideregende opplring for 2009, som ny-lig ble lagt fram. Rapporten viser blant an-net hy trivsel og en markant nedgang ifrafallet i videregende opplring i Aust-Agder.

AV ELISABET CHRISTIANSENOG MARIANNE RODVELT

Professor i samfunnskonomi, Victor Norman, satte kostna-dene ved frafall i perspektiv og engasjerte rdgivere og ledereunder sitt besk hos Aust-Agder fylkeskommune nylig.

FOTO: MARIANNE RODVELT

Sylediagrammet er utarbeidet av Aust-Agder fylkes-kommune pr 01.05.10 og viser nedgangen i skole -sluttere i Aust-Agder, p bakgrunn av innsendte slutt-meldinger.

8 www.austagderfk.no

9Jernbanegata 10Postboks 10104794 Lillesand

Telefon 40 00 44 30E-post: post@agderhms.no

www.agderhms.no

HELSEMILJ

SIKKERHETBidrar til helsefremmendearbeids plasser og vekstfor person og bedrift

Tenk samarbeide med...engasjerte, kompetente ogansvarlige mennesker

MULTICONSULT er et ledende, lands-dekkende og internasjonalt selskap innenrdgivning og prosjektering.

Vi har ett tusen ansatte med flerfagligkompetanse. MULTICONSULT hndtererkomplekse oppdrag for krevende kunder.

www.multiconsult.no

design walm

ann Foto: Jo Michael

MULTICONSULT i Kristiansand og Grimstadtlf 37 40 20 00

DigitaltrykkFargekopiering

TidsskriftredaksjonBildebehandling

TrykksakerAviser

Brosjyrer Logo

Telefon 38 02 19 12 - Telefax 38 02 16 12E-brev: post@gpartner.no

10

Med den store NAV-reformenoppstod behovet for nye kon -tora realer for bde det statligeNAV og Kristiansand kom -munes virksomheter innenforhelse- og sosial. Etter frst ha skt i markedet for finneaktuelle leiearealer, ble dettatt kontakt med Kristian sandNrings sel skap, KNAS, for utrede mulig hetene til byggeut Meieri tomta i Festnings -gata mel lom Skippergata ogGylden lves gate. Konsulent -firmaet Rambll ble engasjerttil et forprosjekt vren 2007.

Prosjektet hadde en klar tidsramme basertp at fristen for gjennomfring av NAV-re-formen var satt til 31. desember 2009. Tiltross for en flying start i og med at rom -programmet var godt i gang allerede, vistedet seg snart at fristen var umulig holde,og ny frist for ferdigstillelse ble satt til ut-gangen av 2010. Kristiansand Nrings -selskap nsket et bygg som passa inn iKvadraturen og med Werge landsparkensom nrmeste nabo. Bygget skulle selvsagttilpasses leietakers behov, og samtidig vrefleksibelt for seinere bruk med andre leie -takere av ulike strrelser og aktiviteter.Kristiansand Eiendom var opptatt av ko-nomien i pro sjektet, og et avtalt av -kastnings krav ble styrende for konomien iprosjektet.Ubebygd i flere rMeieritomta hadde sttt ubebygd i flerer og ble i hovedsak brukt til parkeringbde p gateniv og i et underjordiak par-

keringshus. I en periode var tomta ogs ak-tuell som plassering av byens kulturhus,men dette ble som kjent skrinlagt ogKristian sands nye kulturelle storstue reiserseg i dag p Silokaia.

Nr en s sentral tomt skal bebygges vildet alltid komme fram ulike oppfatninger.Diskusjonen gikk hyt i vre media, hvorantall etasjer, byggets grunnflate og bruks-omrder ble debattert inngende.

Prosjektet ble av enkelte omtalt somkolossen, og det er klart at sammenliknetmed den hvite smhusbebyggelsen i Pose -byen er bygget stort. Det er likevel viktig forholde seg til at Kvadraturen i Kristian -sand er begrenset i strrelse. Skal Kristian -sand utvikle seg til en storby som poli-tikere nsker m det bygges mer kompaktm ogs hyden benyttes. For imtekom-me utbyggers nsker om areal effektiv ut-nyttelse og av hensyn til det vrige bybil-det, med nrhet til bde Posebyen ogWergelandsparken, har derfor bygget fttfem etasjer mot Festningsgata som det hy-este og trappes ned til tre etasjer mot par-ken i srvest.

Godt gjennomarbeidetforprosjektForprosjektet i regi av KNAS ble utfrt avRambll i Kristiansand og Bergen (sist-nevnte som arkitekter) og gjennomfrt del-vis samtidig med reguleringsarbeidet.Forprosjektet ble presentert i desember2008 og ga et svrt godt grunnlag for be -slutning og videre prosjektering. Brukerneav bygget utfrte, sammen med arkitekt ogprosjektledelse, en grundig jobb bde nrdet gjelder romprogram og ls ninger. Detble gjennomfrt informasjonsprosesserinternt hos NAV og i kommunens helse- ogsosialetat. Ikke minst har det vrt en stor

Kristiansand sentrum i endring:

Gyldengrden klar til bruk neste r

Her skal omlag 350 NAV-ansatte ha sine arbeidsplasser fra 2010.

11

grad av lojalitet nr det gjelder frister forbeslutninger og til de enkelte beslutningeretter hvert som disse er fattet. Den internepro sjekt ledelsen hos brukerne fr honnrfor effektivitet og beslutsomhet. Dette harfrt til svrt f endringer i framdriften avprosjektet.

Byggherre KNAS er den besluttende partsom ivaretar den ytre kvalitet, og prosjektetsfleksibilitet og konomi. Resultatet ser ut til bli et godt gjennomarbeidet bygg bdemed hensyn til kvalitet, konomi og gjen -nomfring.

TidspressProsjektet har vrt under et kontinuerligtidspress, og dette har vrt grunnlaget forden valgte entrepriseformen. Man valgte dele inn i to entrepriser, der frste delenomfattet arbeidene med rbygget under bak-ken. Denne entreprisen (H1) ble igangsattsommeren 2008 dvs. et halvr fr forpro-sjektet var ferdigstilt. H1 ble gjen nomfrtmed Kaspar Strmme som entreprenr,mens byggherren beholdt styringa medresten av prosjektet.

Parkeringsanlegget i underetasjene blirp ca. 11.000 m2 fordelt p tre etasjer, og vilgi plass til ca. 300 biler nr drene pnes.Utformingen av P-anlegget er gjort i samar-beid med Kristiansand parkeringsselskap.

Hoved entre pri sen (H2) for resten av byg-get, utfres av Skanska Norge.

Parallelt med siste fase av forprosjektetble det utlyst en konkurranse om prosjek -tering i detaljfasen. Det kom inn anbud fraflere norske grupperinger og fra den danskgrupperingen Leif Hansen International.Sistnevnte hadde det rimeligste tilbudet ogble valgt som prosjekterende for detaljfasen.

To arkitektfirma ingen fordelDet ble skifte av arkitekter etter forprosjekt.Det danske arkitektfirmaet Kaspar Daniel -sen overtok etter Rambll Bergen. KasparDanielsens arkitekter har siden hatt et godtgrep p byggets eksterir. De lansert frst etsvrt spenstig bygg som byens politiskemyndigheter var skeptiske til og byutvik -lingsstyret forkastet forslaget. Den alternati-ve lsningen, som ogs ble sett p som etgodt alternativ fra prosjektledelse og utbyg-gers side, ble deretter godkjent og vedtatt avbyutviklingsstyret. Byggherre KNAS menerbyg get vil framst som et solid og godt ar-kitektonisk tilskudd og at dette vil passe fintinn i Kristiansand bybilde.

OppsummeringProsjektet Gyldengrden har vrt et spen-nende og utfordrende prosjekt bde forbyggherre, leietakere, prosjektledelse, arki-tekter og entreprenrer. Som prosjekt- ogbygge ledere har Rambll i Kristiansand ensentral rolle der mlsetningen er levere etbygg som svarer til byggherrens og leieta-keres forventninger bde nr det gjelderkvalitet, konomi og tidsaspekt, og sombyen kan vre bekjente av.

Bygget har totalt ca. 24.000 m2 gulvflate,hvorav ca. 11.000 m2 er parkeringsarealerfordelt p 3 underetasjer. Hele bygget er be-regnet koste omlag 340 millioner kronerog pr. i dag er man innenfor budsjettet.

Bygget vil etter planen st ferdig i januarneste r.

Kristiansand sentrum i endring:

Gyldengrden klar til bruk neste r

Gyldengrden trappes ned mot den gamle bebyggelsen ved Wergelandsparken.

12

KRISTIANSANDINDUSTRISERVICE AS

HOVEDSTL TIL TAK18 sveisere, rrleggere, platearbeidere,

mekanikere og stillasbyggere til din tjeneste1800 M2 MODERNE VERKSTED

Stlproduksjon til industri, bygg, skip og dokkingRr i sort, syrefast, edelmetall m.m.

Sammenstillingskids - Mindre moduler (40 tonn)Stillasbygging 13 og utleie

Mekanisk total enterpriser - RevisjonsstansEngineering - Prosjektledelse - Fabrikasjon

Industriell stillaser/ montasje/dokumentasjon Mekanisk vedlikeholdskontraktr industri

Bursen 20 - 4636 Kristiansand - Tlf 380 23313 E-post: wd@opsas.no - http://www.opsas.no

bico Bico Bygg og Innredning a/stlf 38 00 24 00www.bico.no

SOLSKJERMINGEN ER LEVERTMED PRODUKTER FRA:

GyldengrdenGyldengrden

Aviser - Brosjyrer - Trykksaker - Digitaltrykk Logo - Bildebehandling - Tidsskriftredaksjon

Det er ikke nok se markedet... Markedet m ogs se deg!Telefon 38 02 19 12 - Telefax 38 02 16 12Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 KristiansandE-brev: post@gpartner.no

PRODUSENT AV PREFABRIKKERTE BETONGELEMENTER

SYLER BJELKER BALKONGER TRAPPER HULLDEKKER BRUELEMENTER

Nor Element ASPb. 1444 Skinsnes4505 MandalTlf. 38 27 26 20Fax. 38 27 26 29www.norelement.no

NOR ELEMENT AS er en ledende produsent av betong -elementer p Srlandet og Norges strste produsent av betong trapper. Vi tilbyr et bredt spekter av prefabrikerte betongelementer og nsker vre Deres totalleverandr av betongelementer. Vi har produksjon ved tre fabrikker i Vest-Agder

E-post: firmapost@norelement.no

Gyldengrden

Nor Element AS har levert syler, bjelker og hulldekker til Gyldengrden

13

Gyldengrden

Skanska Norge ASKristiansand Region Agder

Rigedalen 154626 Kristiansand

Hoved-entreprenr

forGyldengrden

LSNINGER FOR LIVET

Som prosjektleder for Gyldengrden srger Rambll for at byggeprosessen er i trygge hender.

www.ramboll.no

14

Vis--vis reisingen av byg getsom pgr for fullt pMeieritomta, har SkanskaNorge sitt an leggs kontor. Devant anbudsrunda ved at dekunne levere et helhetliggodt tilbud, hvor gode refe-ranser, tidsperspektiv ogpenger spilte inn. Skanskaer n hovedentrepenr i byg-geprosjektet.Prosjektleder Frank Holta og prosjek ter ings -leder Inge Freland forteller til Agder nringat det har vrt mange utfordringer p veienfram til n.

Absolutt, sier Holta, men den aller str-ste utfordringa i seg selv m vre kapplpetmed tida. ferdigstille bygget innen utgang-en av dette ret, har skapt hodebry. Men viligger i rute i henhold til framdriftsplanen. Nr startet dere? Vi satte i gang femtende oktober i fjor.

S det sier seg selv at det er en del logistikksom skal vre p plass fra dag n, sier hanmed et smil.

Andre vesentlige utfordringer nevne erat det er et stort bygg som reises midt i by-bildet, med trange forhold p byggetomten.Store lastebiler skal manvreres inn og tunglast skal losses. Flere tonn materialer og ut-styr ankommer daglig byggeplassen, ogFreland forteller at p en trang byggeplasssom dette, med til nrmet lik null lagrings-plass, er arbeidet med logistikken meget vik-tig.

Mindre leveranser m inn samla og altm planlegges til minste detalj. Kom mer enav bilene for seint, er det bare snu og kom-me tilbake p et senere tidspunkt. Det grtett i tett, og bilene str i k med lasta. Snnm det vre hvis alt skal g smertefritt.

Og smertefritt skal det bokstavelig taltvre. HMS-ansvarlig Eivind Eikeland frbeskjed om komme inn og fortelle om H-verdien. Han har ansvar for HMS delen,framdriftsplanen og logistikkdelen nevntovenfor.

Antall skader delt p n million timer,

sier han. Vi kommer ikke opp i s stort time -antall p et prosjekt som dette, s skulle detda frst skje noe, ville H-ver dien bli veldighy, sier Eikeland til Agder nring.

Poenget er at Skanska skal ha null fravr-skade. Hos Skanska er sikkerhet hovedprio-ritet nummer n. Det er viktig for hver ogens sikkerhet.

Ingen skal skade seg p vre byggeplas-ser. Og igjen; det er litt av et logistiskarbeidmed tanke p at man her har fem etasjerpluss tak p spass lite omrde. Vi er rundttti personer her n, s det er et nysomme-lig arbeid, poengterer Holta.

Vi kan si litt mer om framdriftsplanen,sier Freland. Det er detaljplanlegging for kunne holde den, og f til og koordi nerealle n som alle fag er p banen.

Med alle fag menes det at alt fra rrleg-gere, elektrikere, tmrere osv. er p plass.

Det er folk i alle etasjene n, og alle ak-tivitetene settes opp uke for uke slik at visamkjrer hele veien. Alle aktrene er medp dette, og Skanska har egne metoder somgjr at kontrollen opprettholdes og fram-driftsplanen fungerer, forklarer Freland.

Det er godt milj blant de kaffiglade folkap byggeplassen, og de nikker bekreftendep sprsmlet om de trives... Men p sprs-mlet om noe av materialet som benyttes erlokalt forankra, drar Holta p smilebndet ogsier flgende:

Det m i s fall vre sanden i beton gen!Ellers er vel Alta-skiferen det nr mes te vikommer lokal forankring. Men, de bekrefterat materialene innehar god kvalitet. Hvor gr s ferden videre nr dette

prosjektet er endt? Det er enda uvisst. Det dukker nok opp

et nytt prosjekt vi hopper p nr dette erover, sier Holta.

Skanska Norge er stort, sier Freland;det er andre instanser som er satt til jobbemed den biten. Noe trappes opp og annet nedunderveis. Flyten er der hele veien...

AV SOFIE BRAGVIN ANDRESEN

Stikkordet erlogistikk

Prosjektleder Frank Holta i SkanskaNorge poengterer viktigheten av at logistikken fungerer p

store bygg som Gyldengrden.FOTO: BEINT FOSS

15

Hensynet til milj,kvalitet og kostnads-effektive systemerkrever aktrer som

vet hva de driver med

Andya IndustriparkAndyveien 27, 4623 Kristiansand

Pb. 8059 Vgsbygd, 4675 KristiansandTelefon 38 00 03 80

www.metallretur.noNS-EN ISO 9001 - NS-EN 14001

16

Aust Agder fylkeskommune: Regionalsjef Kirsten BorgeTlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90E-brev: kirsten.borge@aa-f.kommune.noVest Agder Fylkeskommune: Nringssjef Johan PensgaardTlf. 38 07 46 94E-brev: johan.pensgard@vaf.noSetesdal regionrd: Dagleg leiar Signe Sollien HaugTlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 48 23 73 00E-brev: ssh@setesdal.noArendal kommune: Nringsrdgiver Trond G. HansenTlf. 37 01 34 75 - Fax 37 01 30 13 - Mobil 91346677E-brev: trond.gunnar.hansen@arendal.kommune.noAudnedal kommune: Plan- og nringskons. Trond BendixenTlf. 38 28 20 70 - Fax 38 28 20 99 - Mobil 7E-brev: trond.bendixen@audnedal.kommune.noBirkenes kommune: Nringskonsulent Jakob Olaus MoTlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mobil 91 60 84 44E-brev: jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.noBygland kommune: Rdmann Trine Pettersen GrnbechTlf. 37 93 47 03 - Fax 37 93 47 01 - Mobil 94 50 28 58E-brev: trine.gronbech@bygland.kommune.noBykle kommune: Bykle og Hovden Vekst AS Dagleg leiar Kjell Pedersen Rise - Tlf. 37 93 85 10 Fax 37 93 85 01 - Mobil 95 84 94 00 E-brev: kjell@bhv.noEvje og Hornnes kommune: Evje Utvikling A/S: Daglig leder Knut Kjetil MenTlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mobil 91 73 11 23E-brev: kkm@evjemoen.no Farsund kommune: Farsund Nringsselskap A/S:Almar FriestadTlf. 38 39 23 23 - Fax 38 39 23 22 - Mobil 90 09 58 98E-brev: adm@fns.noFlekkefjord kommune: Rdmann Tone Marie Nyb SolheimTlf. 38 32 80 00 - Fax 38 32 81 39E-brev: tmns@flekkefjord.kommune.noFroland kommune: Nringsrdgiver Hans FlystadTlf. 37 23 55 00 - Fax 37 23 55 50E-brev: hans@froland.kommune.noGjerstad kommune: Kultur- og nringskonsulent Rolf PihlstrmTlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49E-brev: rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.noGrimstad kommune: Grimstad Nringstrd: Daglig leder Arvid JohannesenTlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55E-brev: arvid@grimstad-nr.noHgebostad kommune: Natur- og nr.sjef Odd A. KvinneslandTlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49E-brev: odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.noIveland kommune: Rdgiver Egil Mlland Tlf. 37 96 12 49 - Fax 37 96 12 01 - Mobil 908 75 626 E-brev: egil.molland@iveland.kommune.no Kvinesdal kommune: Kommunalsjef Jostein RyselandTlf. 38 35 77 00 - Fax 38 35 77 01E-brev: jostein.royseland@kvinesdal.kommune.noKvinesdal Vekst BA: Daglig leder Aina SkailandTlf. 38 35 15 50 - Fax 38 35 88 21 - Mobil 48 29 50 07E-brev: as@kvinesdalvekst.no

Kristiansand kommune: Nringsrdgiver Valborg LangeveiTlf. 38 10 28 06 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 99 21 94 74E-brev: valborg.langevei@kristiansand.kommune.noRdgiver yvind Lyngen LaderudTlf. 38 10 29 80 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 47 64 84 92E-brev: oyvind.l.laderud@kristiansand.kommune.noPlan- og nringsrdgiver Asbjrn GrvanTlf. 38 10 28 96 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 90 76 07 04E-brev: asbjorn.grovan@kristiansand.kommune.noLillesand kommune: Ordfrer Arne ThomassenTlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mobil 91 34 39 05E-brev: arne.thomassen@lillesand.kommune.noLindesnes kommune: Ordfrer Ivar LindalTlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01- Mobil 97 58 99 08E-brev: ili@lindesnes.kommune.noLyngdal kommune: Lygna Nringshage: Daniel CollettTlf. 38 33 47 00 - Fax 38 33 47 01 - Mobil 41 42 72 07E-brev: daniel.collett@lygnanh.noMandal kommune: Rdmann Erik HillesundTlf. 38 27 30 00 - E-brev: erik.hillesund@mandal.kommune.noSjsanden Nringshage AS v/Are stmo - Tlf. 41 45 27 25 E-brev: are@sjnh.noMarnardal kommune: Rdmann Hans StusvikTlf. 38 28 90 29 - Fax 38 28 90 99 - Mobil 90 10 53 80E-brev: hans.stusvik@marnardal.kommune.no

Risr kommune: Nringssjef Reidar GrsleTlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 91 32 01 51E-brev: reidar.grosle@risor.kommune.no

Sirdal kommune: Nringssjef Jan Magne JosdalTlf. 38 37 90 17 - Fax 38 37 90 01E-brev: jan.josdal@sirdal.kommune.noSirdalsvekst KF: Daglig leder Sivert HansenTlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01E-brev: sivert.hansen@sirdal kommune.no

Songdalen kommune: Avd.sjef Thor SkjeverakTlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99E-brev: thor.skjeverak@songdalen.kommune.noSgne kommune: Nringskonsulent Jahn. A. StrayTlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50E-brev: jahn.a.stray@sogne.kommune.noTvedestrand kommune: Nringssjef Mads OppegaardTlf. 37 19 95 53 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 40 40 67 02E-brev: mads.oppegaard@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune: Nringsutviklar Rune IngebretsenTlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99E-brev: rune.ingebretsen@valle.kommune.no

Vegrshei kommune: Rdgiver milj og nring Liv StrandTlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 01E-brev: liv.strand@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune: Vennesla Vekst AS:Daglig leder Halvor RismyhrTlf. 38 15 70 07 - Fax 38 15 70 09 - Mobil 90 03 90 88E-brev: halvor@venneslavekst.nomli kommune: Nringsrdgjevar Morten BergerTlf: 37 18 52 53 - www.amli.kommune.noE-brev: morten.berger@amli.kommune.no seral kommune: Avdelingssjef yvin MoltumyrTlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83E-brev: oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

Nringsinstanser i AgderfylkeneNringsinstanser i Agderfylkene

Vennligst kontakt Agdernring ved endringer.

17

Alt i n kabelInternett - Digital-TV - Telefoni

Les mer p los.no eller ring 02021

Med fiberoptisk bredbnd fra LOS erdu forberedt p fremtidensmuligheter...Vi leverer fiber bde til bedrift og bolig.

KONTAKT OSS FOR FORSLAG OG PRISTILBUD!www.ghv.no Telefon 38 01 55 90 post@ghv.no

Vi leverer ogs datagulv, akustisk regulering, solskjerming og teleskoptribuner. Det er hos GHV du fr de originale og sertifiserte DEKO Systemveggene. Vrt valg for kvalitet!

EFFEKTIVE LOKALER!SYSTEMHIMLINGSYSTEMVEGGFOLDEVEGG

ScandinavianShippingKristiansand AS har over 40 kompetente og dyktige medarbeidere som bidrar til at vi kan lse de fleste logistikk- og transportutfordringer.Som en fullsortiments logistikk- og transport -tilbyder nsker vi vre en del av vre kunders vareflyt, og vre en aktiv part i planlegging oggjennomfring av transport.

Scandinavian ShippingKristiansand AS leverer kom-plette logistikk- og transportlsninger nasjonalt og globalt.

Besksadresse:Kai 34611 Kristiansand

Postadresse:Postboks 5464665 Kristiansand

Sentralbord 38 12 94 00www.scandinavianshipping.com

Fra selskapets spede begynnelsei 1982 har det skjedd en voldsomutvikling her i Kristiansand innenlogistikk- og spedisjonstjenester.Fra vre et lite selskap somsrget for transporttjenester forlokalindustrien har SSG (Scan -dinavian Shipping Group) voksttil en av regionens strste leve-randrer p omrdet og harsammen med sine eiere betydeli-ge transport- og logistikk aktivite-ter worldwide. Vi mtte daglig leder for ScandinavianShipping Kristiansand AS, Atle Johannessen,og fikk et innblikk i hva som rrer seg i den sto-re verden nr det gjelder transport- og logistikk-tjenester. Det har vrt en lang vei hit, og dethar skjedd mange forandringer underveis, sierhan. OK Shipping AS fusjonerte med flereselskap i samme eiergruppe i 2008, og de dan-net det som het NTN Shipping AS. Sel skapetutviklet seg stadig, og i dag er vi en del avBjrk Eklund Group, som er en omspennendeaktr i Skandinavia, p Baltikum og i Asia.NTN-gruppen utgjorde Norges strste frittst-ende konsern innen transport og logistikk, ogved g inn i Scandinavian Shipping AS iBjrk Eklund Group har vi ftt ytterligerespennvidde i det vi driver med. Med ca. 40 an-satte er det mye som skal p plass i en slik pro-sess. Det gjenstr noen formaliteter, men orga-nisasjonen og rammene begynner sette seg.

Scandinavian Shipping Kristiansand AS skil-ter med et bredt tjenestetilbud innen transport-og logistikktjenester. En mengde produkter ogtjenester tilbys, inkludert terminaltjenester ogvarelagring. Alle typer transport, det vre segflyfrakt, sjfrakt, bane eller vei, organiseresinnenfor disse veggene, fortsetter Atle. Det ermye havnerelaterte tjenester, deriblant agent-virksomhet og stevedoring. Vi operer som agen-ter og stevedores for flere av de strste linjere-deriene, samt feeder-operatrer. Dette gir oss enunik posisjon bde i forhold til den praktiskeoperasjonen og vre leverandrer, som igjenkommer vre kunder til gode. Vi disponerermellom 10.000 og 12.000 m2 utendrs og ca.4500 m2 innendrs lager kapasitet for diverse ut-styr og last. Scandinavian ShippingKristiansand AS er en av de strste aktrene iKristiansand havn, og selv om kjernedriften erbasert p den regionale industrien, er vi en bety-delig aktr p nasjonalt plan og driver transport

og logistikk p global basis. Kundeportefljenhar etter hvert vokst til inkludere et stort antallnasjonale og internasjonale kunder alle medulike typer logistikkbehov.

Vi snakket ogs med Torgrim Espedalen,som presenterte seg som en av gutta p gul-vet, og som raskt korrigeres av Atle: Han eren av de beste p omrdet, og han kan mye omhvordan denne prosessen skal gjres.

Torgrim forteller at selskapets styrke ligger ievnen til skreddersy lsninger for kundene. Hos mange selskaper er ikke alltid logistikken prioritert oppgave, da de eksempelvis er tek -nisk drevet og kjernedriften er basert p ut vik -ling og produksjon av spesifikke pro duk ter.Allikevel er det slik at mange bedrifter har etbetydelig logistikkbehov, og dermed har deogs en stor kostnad forbundet med dette. Deter dyrt frakte produkter til det aktuelle marke-det, og det blir i alle fall dyrt hvis man ikke harerfaringen og kompetansen p hvordan det brgjres. Vr spisskompetanse ligger i nettopp det analysere kundens behov for s finne denmest hensiktsmessige lsningen. Vi har nettver-ket, kunnskapen og de gode idene fordi vi hargjort dette lenge, forklarer Torgrim. Det ernok lett tenke seg at det er billigere gjre sli-ke ting selv, men det stemmer ikke all tid.Srlig gjelder dette gods av strre dimensjonersom ikke egner seg for linjefrakt med contai-nere. Leverandrer til olje- og gassindu strien eret godt eksempel p dette. Her dreier det segofte om gods som er for stort, eller av andregrunner ikke egner seg for container transport,og da m man finne andre lsninger. Med bak-grunn i at Srlandet har utviklet seg til bli etsenter for denne industrien, har vi ogs utvikleten meget solid kompetanse p dette omrdet, ogvi er en ledende leverandr av komplekse logi-stikklsninger for prosjektlast. I mange tilfellerm man ogs vurdere hvorvidt det skal fraktesluft-, sj- eller landeveien eventuelt en kombi-nasjon av flere. Disse sprsmlene har vi ek-spertise p, og vi gjr det bil ligere og mer hen-siktmessig fordi vi velger lsninger som er spe-sielt tilpasset kundenes behov. Vi sker til en-hver tid de produktene som har den beste kom-binasjonen av tilgjengelighet, pris, kvalitet, ogsom samtidig oppfyller kundenes krav slik atden riktige lsningen blir valgt. Denne proses-sen er krevende. Det er menneskene som driverprosessene framover, og de utgjr kjernen ogmaskineriet i selskapet. Den kompetansen dehar, gjr hele forskjellen, smiler han.

AV ELISABETH SMITH

Scandinavian Shipping ASSpesialtilpasset ethvert behov

18

Scandinavian Shipping ASSpesialtilpasset ethvert behov

Daglig leder Atle Kristian Johannessen (t.v.)og senior logistikkoordinator Torgrim Espedalen i Scandinavian Shipping Kristiansand AS.

19

20

Trenger du:

Ledere som motiverer og hndte rer ?

Medarbeidere som mestrer og leverer?

Mennesker som trives og presterer?

Priore Kommunikasjon tilbyr:

Foredrag, kurs og workshopsfor bde ledere og medarbeideremed spennende faglig pfyll ognyttige refleksjoner i arbeidetmed utvikle en god og effektivjobbhverdag!

Bistand ved mer omfattende ut-viklingsprosesser, konflikt -hndtering, vanskelige samtaler,nrvrsarbeid, arbeidsmilj -utvikling osv.

Generell ledersttte og hjelp tilindividuell utvikling og jobb -mestring gjennom coachings -samtaler

Les mer p: www.priore.no

Cand Polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulent

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no

Forskningsstudier viser atledere som sprer positiveflelser til sine medarbei-dere ikke bare kan vise tilgod atmosfre p job -ben, mer tilfredshet oghyere engasjement. Dekan ogs i mange tilfellerrapportere om forbedretytelse og kte resultater!Nr du som leder senderut positive vibrasjoner, slegger andre merke tildet, og handler deretter.Du inspirer, motiverer oggir andre lyst til gjrejobben! Selve syretesten p en positivleder er den korpsnd han ellerhun skaper p sin arbeidsplass,pstr Tom Rath som er GallupsGlobal Practice Leader for styr-kebasert utvikling. Positive le -dere prver bevisst ke flytenav positive flelser i sin organi-sasjon. De velger gjre dette,ikke bare fordi det er en hyg -gelig gest eller fordi de dermedgjerne ogs blir godt likt, menfordi det frer til en mlbarking i ytelse og resultater!

SelvledelseEt viktig stikkord for deg somleder er din evne til lede degselv. Positive ledere sitter ikketilbakelent og venter p at tingskal bli bedre av seg selv. Develger heller aktivt gjre detbeste ut av situasjonen p egneog bedriftens vegne. De velger lete med lys og lykte etter desm lyse prikkene nr arket ertilsynelatende helsvart. De vel -ger telle til ti isteden for fl-ge ryggmargsrefleksen og setteinn en velrettet, men lite vel-overveid, hyre nr det ry nerp. De beveger seg rundt blantmedarbeiderne, de snakker medsine ansatte, ringer og skri ver e-post. De velger str om segmed magisk medisin i form av

den gode flelsen av vre in-kludert, sett og verdsatt. De pr-ver merke seg fremragende ar-beid nr de ser folk i aksjon, ogviktigst av alt: Nr de leggermerke til at noen gjr en godjobb, sier de i fra! Som ringer i vannTenk deg at din medarbeiderJanne glemmer seg helt bortmens hun prater med en kollegaom en viktig sak, og oppdager athun er i ferd med komme forseint til stabsmtet 09.30. MensJanne skynder seg nedover gan -gen til mterommet, fler hunseg skyldbetynget. Hun kommersjelden, om noen gang, for seinttil mter. Imens har du, Jannessjef, sittet i mterommet sam-men med femandre fra sta-ben. Du er iferd med miste tlmo-digheten. Deandre dukketopp presis til starte kl.09.30. NrJanne kommerinn sju minutter for seint er detfrste hun gjr be om unn-skyldning for kaste bort de an-dres tid. Du bestemmer deg like-vel for starte mtet med si:Endelig kan vi begynne, ti mi-nutter for seint. Janne flerkommentaren som en knyttnevei magen. Hun flte seg alleredeskyldig og hadde unnskyldt segoverfor hele gruppen.

Tenk over det valget du haddeda du startet mtet. Hadde duistedenfor den spydige kommen-taren ganske enkelt sagt til hen-ne Helt i orden eller kanskjetil og med kommet med noenoppmuntrende bemerkninger(hun er en av dine dyk tigstemedarbeidere som praktisk taltaldri kommer for sent du kun-ne gitt henne litt kreditt for det).Da kunne hun, istedenfor lideseg skyldbetynget gjennom m-tet, kanskje kommet med noenavgjrende innlegg i diskusjo-nen? Kanskje hadde hun ogs

brukt mindre tid etterp til ten-ke p hendelsen og straffe segselv istedenfor f unna jobbenp sin sedvanlig effektive mte?Kanskje hadde hun til og medblitt s glad at hun fulgte ditt ek-sempel og dermed gjorde dagenlitt lettere for en annen medar-beider! Hadde du bestemt degfor hndtere Jannes forsinkelsetil mtet bare litt annerledeskunne du oppndd helt andreringvirkninger i organisasjonendin!

Den magiske brkDe siste ra har forskere studertvirkningen av forholdet mellompositive og negative mter pjobben og i privatlivet. Hvormange positive opplevelser m

til for veie oppfor de nega tive?En studie avpsykolog BarbaraFredrickson ogmatematikerenMarcel Losandaviser at arbeids-grupper med etforholdstall p 3:1i favr av det po-

sitive var vesentlig mer produkti-ve enn arbeidsgrupper med la-vere forholdstall. Forskningenavdek ket ogs en vre grense forpositiv/negativ-brk p 13:1.Nr det blir 13 gager s mangepositive mter og hendelser somnegative, s kan det visstnok blirs koselig vre p jobb at pro-duktiviteten ser ut til g ned -over igjen. Men du som ledertrenger dessverre ikke vre spe-sielt redd for overskride denvre grensen. Tvert imot erdet mye som tyder p at det eren god del g p i s mte.

Enkelt, men ikke lettAlle har vi vel ogs noen hullher og der i selvflelsen, og vi erikke merkeligere skrudd sam -men enn at gode tilbakemeldin -ger fra andre kan hjelpe oss tet te disse hullene. Nr vi flerat vi blir akseptert av andre, sbidrar det til at vi har lettere for akseptere oss selv. Nr vi fr

Positiv og lsningsfokusert ledelse:

P lag med vrmagiske hjerne!

Hold ansiktetmot sola, smerker du ikkeskyggen.

HELEN KELLER

Positiv og lsningsfokusert ledelse:

P lag med vrmagiske hjerne!

hre at vi gjr noe som er bramotiveres vi til gjre mer avdet gode. Positiv tilbakemeldinger imidlertid ikke ensbetydendemed gi komplimenter i ett sett,selv om det ogs kan vre hyg -gelig. Det handler ogs om gigode og kloke tilbakemeldingersom vi kan inspireres av og vok-se p. Og, det er slett ikke alltidhva du sier, men like gjerne m-ten du sier det p som er det av-gjrende. Det hres kanskje en-kelt ut, men alt som er enkelttrenger slett ikke vre lett! Dum ve! Steg for steg. Dag fordag.

Bremse i motbakke? vre leder er selvsagt ikke all-tid et like lystig forehavende.Det er nesten ikke til unng atfinanskriser, askeskyer, feilleve-ranser, personkonflikter, sykefra-vr og andre srgelige til standersom kan ramme en arbeidsplasskan utlse bde nedtrykthet ogdepresjon hos hvilken som helstleder som forsker holde bdeseg selv, medarbeiderne og be-driften over vannet. Det handlerimidlertid slett ikke om leke enslags vre glad-lek og forske skyve alt som er negativt,vondt og vanskelig under teppet.Tvert i mot s handler det om ta pro ble mene p ramme alvorog slutte med sykle i hverda-gens mot-bakker med bremsenep! For det er mye som tyder pat det vi foku serer p, det skapervi veldig lett mer av, og det visnakker om blir fort til noe vi

tror er sant. Da blir det viktig vre bevisst p hva vi brukerkreftene vre p og hvilke bildervi velger skape i vrt eget ogandres hoder. Det skal ikke vrendvendig stable mentale stei-ner p den byrden man alleredesleper p. Positiv og lsningsfo-kusert psykologi hand ler istedenom ta de viktige valgene og fo-kusere p det som styrker denenkelte. P det som fr deg ogmedarbeiderne dine til trives,til oppleve mindre stress, holdedere friske, fungere optimalt oglse problemene!

Rene magien!Den positive og lsningsfokuser-te lederen ser derfor mtet medmed arbeideren som en mulighettil ke hans eller hennes posi -tive flelser til beste for bde be -driften, medarbeiderne og segselv! Hun eller han gr rett istrupen p problemene ved fo -kusere p det som fungerer, erbra og som man nsker seg merav. Den positive og lsningsfo-kuserte lederen skaper bde be-visst og ubevisst framdrift ved spille p lag med sin egen ogmedarbeidernes magiske hjer-ner!

AV HANNE KRISTIN LERVIKPRIORE KOMMUNIKASJON

Agdernrings Lederutvikling ineste nr: Lederen som lagbyg-ger

21

Hvorfor nsker ikke flere srlendinger likestilling?

Ser de ikke verdien og fordelene?Den/de som kan gi godesvar p mine sprs ml, bur-de virke lig belnnes! Ikke ihim melen, men her p jorda p Srlandet i de mangenrmiljene! Jeg etterlyserider og strategier.

Jeg har ingen premier dele ut,bortsett fra en garanti om at lands-delen gradvis vil bli bedre bo ifor flere og mer attraktiv for ar-beidsskere utenfra.

Landsdelens rykte vil forandreseg og det vil gjre enorm for-skjell i forhold til omdmmebyg-gingen.

Jeg vet at det finnes sr len din -ger som mener vi har det greitog at en ikke trenger endringer.

For meg er det ubegripelig nren ser og lytter til ulike sta tistik -ker og faktatall.

Og jeg tror IKKE mot stan denligger utelukkende hos menn.Men jeg tror det er vik tig at mennblir aktive for kjempere for likestil-ling.

Jeg mener det er viktig at vivet , ikke bare tror, nr vi set-ter inn tiltakene.

Jeg har tidligere skrevet om atSrlandet er lavest p likestillings-statistikken, drlig p utdanningog elendige nr det gjelderkvinner i arbeid. I mai d.. komdet fram at menn p Srlandet erdrligst p pap pa permisjon. Altdette vet vi n. Tallenes tale erklar.

Likevel er flertallet rett og slettikke interesserte nok til f opp etengasjement.

Befolkningsflertallet i Agder,sammen med de ulike politiskeflertall i de forskjellige kommune-ne, viser forelpig ikke stor nokinteresse for fremme tiltak somreelt vil fre til at kvinner kan for -srge seg selv og jobber p lik lin-je med menn, at barn gr i barne-hage og f gode opp vekst vilkr ogat voksne i et for hold tar felles an-svar for alt det praktiske i heimenog evt. barn, og at dette igjen girvoksne av begge kjnn like mulig-heter for samfunns engasje ment.

Likestilling er ikke et seri stpolitisk tema pr. dags dato, slikjeg ser det.

Kan det skyldes passivitet oglikegyldighet? Eller er menn pSrlandet gammeldagse ?

Jeg etterlyser svar.Hvor butter det egentlig? I for-

rige Kvinneblikk s jeg nr mere

p avisredaksjonene.Det var sjokkerende. Menn

over hele linja! Mange steder,ogs der en mist skulle vente segdet, fore tas det beslutninger oggjres vedtak som stille eksklude-rer en aktiv likestillingspolitikk.

Denne gangen har jeg gttigjennom tildelingene fra Sr -landets Kompetansefond. De delerut mellom 3550 mill. hvert r(med unntak av 2008). Det er myepenger!

Formlet med SrlandetsKompetansefond er at fondet skalbidra til kompetanseheving iVest-Agder til sikring av arbeids-plasser og gode leve kr. Blantprioriteringskriteriene finner jegKvinners deltakelse.

Jeg kan ikke se at Fondet medett ord noen gang i lpet av de tirene de har eksistert, har etterlystlikestillingstiltak eller gitt nevne-verdig sttte til skte likestillings-prosjekt. Jeg har derimot fttkjenn skap til det stikk motsatte,uten at jeg kjenner innholdet imange sknadene. Det gjr styret.Kan skje det er noe her som styreti Srlandets Kompe tanse fondetbr gjre noe aktivt med?

Det str helt tydelig at fondetskal tjene Vest-Agders innbyggerep lang sikt ved bidra til kompe -tanseheving i fylket og sikre ogetablere arbeidsplasser og gode le-vekr.

P dette grunnlag nsker jeg atstyret setter skelyset p om detde har gjort s langt, virkelig vir-ker og tjener innbyggerne alleinnbyggerne, slik det var tenkt ibegynnelsen. Har styret srget forat tildelingene har den nskedebredden eller er det en viss slagsi-de?

Vet vi nok nr det gjelder like-stilling og levekr p Agder ellerer det p tide at forskningstilde-lingene nr det gjelder dette tema,virkelig intensiveres? Agder forsk -ning og UiA-forskerne har gitt osset grunn lag, men det er langtigjen.

Jeg er ikke i tvil. Vi vet mye,men fortsatt for lite til sette innde riktige tiltakene. Likestillingm skikkelig og serist p dagsor-den!

Jeg hper bde SrlandetsKompe tanse senter og det nyeta-blerte Regionale forskningsfondetAgder, tar dette p alvor framover.

RANDI VERLAND

Lsningsfokuseringens grunnprinsipper: Det vi tror p pvirker hva vi leter etter og snakker m Det finnes bde et problem og et ikke-problem Du trenger ikke forst problemet for lse det finnheller nkkelen til lsning

Atferd som gis oppmerksomhet gjentar seg Ord skaper virkelighet Sm endringer skaper strre endringer Endring er uunngelig, stabilitet en illusjon De saken gjelder, vet best

Vamp i full symfoni i Kjuttavika, JanEnger vik, trubadur ogEvert Taube tolker iBendiksbukta, sen -sommerkonsertermed Erlend Ropstader noen av opple-velsene SrlandskeSommernetter byr pi r.Konsert-arrangementene! Kystkulturkonsert 17. juni kl19:00 i Bendiksbukta iKristian sand. Dette blir enkystkultur opplevelse somdet smaker saltvann av. EvertTaube tematiseres av en rek -ke utvere i et velsmakendeprogram satt sammen av JanEngervik. Utvere: JanEnger vik, Lotta Rssvik,Peter Wem Stein Austrud,Fullriggeren SrlandetShanty kor med flere. Solist konsert 27.augustkl. 20:00 i Kjuttaviga,

Kristian sand Dyrepark.Vamp i full symfoni medKristiansand Symfoni orkes -ter og talenter. Vr anerkjen-te solist konsert i Kjutta vikaarrangerer vi i r i sam arbeidmed Vamp, Kristian sandSymfoni or kes ter og Kristian -sand Dyre park. Pro grammetutarbeides av y vindStaveland i Vamp ogAlexander Tayler i KSO.

Sensommerkonsertene29.30. september og 1. ok-tober kl 20.00. Pir 6, UiACampus Grimstad og Bykle.Erlend Ropstad vil sammenmed dyktige rytmiske stu -den ter fra UiA utvikle etspen nende og opplevelsesriktkonsertprogram.

ProgramansvarligeUIA Festkonsert: Erik Gunvaldsen fra UiAKystkultur konserten: Jan EngervikSolistkonserten: yvind Staveland fra Vamp ogAlexander Tayler fra KSOSensommerkonsertene: Erlend Ropstad

2010 sesongen tilSrlandske Sommer -netter startet 30.aprilUniversitetets festkonsert pKICK Scene 30.april 2010 bleen god opplevelse i livet, forpublikum, Finalistene og Sr -landske Sommernetter.

Fakultet for Kunstfag pUiA uteksaminerer stadig fan -tastiske talenter. SrlandskeSom mernetter nsker bidratil gode opplevelser med disse

studentene som vi vet er av yp-perste klasse. Sammen sat servi p skape en rlig fest -konsert!

Tre kandidater fra Klassiskog tre kandidater fra Rytmiskdeltok i en konkurransen medfagjury og folkejury (av -stem ning via sms). Laugs med -lemmene Nordea og Telenorsammen med YiT ga hver sinpris p kr. 10.000, som gikk tilbeste utver innen klassisksom i r ble vunnet SarahNordal og rytmisk som blevunnet av This Sastre

Kystkulturkonsert en reise med Evert TaubeBendiksbukta, OdderyaKristiansand torsdag 17. junikl. 19.00. Evert Taube teamati-seres av en rekke utvere sattsammen av visekunstneren JanEnger vik.

I r er det 120 r siden EvertTaube ble fdt.

Jan Engervik har i mange rvrt en Evert Taube entusiast

Sarah Nordal vant 1 premien i Klassisk: Telernor/YiT-prisen,p kr 10.000

This Sastre vant 1 premien i Rytmisk: Nordeaprisen, p kr 10.000.

SrlandskeSommernetter

herlige opplevelser i livet

22

Kristiansand Shantykor er med p skape kystkulturstemning under Srlandske Sommernetter.

og kjenner. Han har ftt medseg Peter Wem, Lotta Ross -vik, Fullriggeren SrlandetShanty kor, Stein Austrud medflere til skape kystkultur -konserten; En reise med EvertTaube.

Stolte trebter inntar Ben -

diks bukta denne kvelden.Det blir servert fiskesuppe

og alt som skal til for at detteskal bli en Kystkulturkveldmed saltvannsmak.

Jan Engervik lanserer dob -bel CD basert p materiale fraEvert Taube i r

I r er det 120 r siden Evert Taube ble fdt.

Jan og Peter i Monsunen

23

Fortsettelse neste side

24

Solistkonsert Vamp i full sym foniVamp i full symfoni er noe vi har nsket osslenge! Ekstra gy er det at Vamp nrmest harflyttet til Srlandet (y vind Staveland bor iGrim stad). I sammen med Vamp og KristiansandSymfoniorkester vil noen talenter f anledning

til bidra med sitt talent i god Vamp og Sr land -ske Sommer netter nd.

Utvere: Vamp, Kristian sand Sym foni or kes -ter og unge lovende talenter

Programmet utvikles av yvind Staveland,Vamp og Alexander Taylor, KSO

SensommerkonserterErlend Rop stad medUiA studenterErlend Ropstad er en dyktigmusiker fra Srlandet. ISens ommerkonsertene n-sker vi skape herlige sen-sommeropplevelser sammenmed dyktige utvere i herli-ge omgivelser. ErlendRopstad vil sammen med engruppe sammensatt av dykti-ge rytmiske UiA-stu den terutvikle en konsert der te maetverdi er i hysetet.

Erlend er programansva-lig for Sensommer kon -sertene

Vamp med fullt Kristiansand Symfoniorkester med talenter i herlige Kjuttaviga i Dyreparken fredag 27. august kl 20:00 .

LLaauuggeett eerr ddee vviirrkkssoomm hheetteennee ssoommeeiieerr SSrr llaannddsskkee SSoommmmeerrnneetttteerr::

TelenorNordeaKristiansand DyreparkYIT Building SystemsKvestorStrand Hotel FevikHennig Olsen IsArtpilotCaledonien hotelBarlind SolutionsCoventureSabra Fokus ReiserUniversitetet i AgderKristiansand kommuneLillesand kommuneSetesdal regionrd (Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle)Agder OPSSngg as

SSttyyrreett ii SSrrllaannddsskkee SSoommmmeerrnneetttteerr::Bernard Udal Olsen, styrleder TelenorOlav Breen, UiAHege Fiskaadal, Hennig Olsen IsPer Arnstein Aamot, Kristiansand DyreparkNils Olav Larsen, YIT Building SystemAgnes Berntsen,vara - Strand Hotel FevikDaglig leder: Kjell Rune Nakkestad Telefon 90 09 66 09

Srlandske Sommernetter stttes av Aust- og Vest-Agder fyl-keskommuner

Flg med p:www.SrlandskeSommernetter.no

Fortsettelse fra forrige side

Kristiansand Symfoniorkester er som alltid viktige kulturelle bidragsytere underSommernettene p Srlandet.

Fortsettelse fra forrige side

25

$&' &&($%%!,'###((##'/ ##&)!!'(#$& ($(&(($ #()!!" (&'/ &&(#(!-(#'! ()&*(!"!(" '%(&&( #!$!(%&'$#!#'*&!$&&) ( &(($"'! )!!" (&&(# $&!&$''(!#*&(!#(!#'*! -&$#$&'(-(("(*'!'"'!'%#(&$'-##$&'(-(("(!(" #*'!-'/ ##)(##.&"&$& !((&( &((*)&#$'&(#$&"#$"/&(($($

#&(#'%&'$##)""&0'& )!!" ('*&'%&'$##)""&

*#' &*("!$ $ '(*& )!!" ('*&'#*#"!$ $ '(*&

#()& )!!" ('*&''#()&

(!!# )!!" ('*&''(!!#

,!!')(*!(")##)""& ##*!(!/%# &(( ("'$#'#)""&

#" !

%$!! ! !

& %'!!!% ! !!

&" $&( '#)""&"-,!!')(

()&&'' '/ '&''

$'(#)""&

$'('( !$#

$#( (%&'$#

!+

"!&'' $!(!$#

26

Den internasjonale skolen blestartet i 2008 og holder til pKongsgrd i Kristian sand. I daghar KIS om lag 45 elever fra 1 til10. trinn og tte ansatte. KIS tilbyret engelsksprk lig og internasjo-nalt anerkjent un der visningstilbudtil barn av utenlandske arbeidsta-kere og til norske arbeidstakeresom str foran et opp hold i utlan-det. Barn av utenlandske foresattesom arbeider i Norge for en tidsbe-grenset periode har frsteprioritet.Dernest kom mer barn av norskefore satte som planleg ger opp hold iut lan det og hvor barna skal g putenlandsk skole. Etter at skere ide to grupper som nevnt oven for ertildelt plass, avgjr rektor Sonya

Gjennom tilby et engelsk -sprklig og internasjonaltanerkjent undervisningstil-bud til barn av utenlandskearbeids takere og til norskearbeidst akere som str foranet opphold i ut lan det, bidrarman til kt kon kurransekraftfor regionens nringsliv.KIS, eller Kristian sand Inter -national School som forkor-telsen str for, er et slikt vik-tig tilbud.

Kristiansand internasjonale skole - KISEt viktig verkty for nringsutviklingDette er Knutepunkt

SrlandetKnutepunkt Srlandet er etinterkommunalt samarbeids -organ for de sju kommuneneBirkenes, Iveland, Kristiansand,Lillesand, Songdalen, Sgneog Vennesla. Kommunene ut-gjr et felles bo- og arbeids-marked for 125.000 innbygger-ne i regionen, sammen utvikleskommunene for sikre innbyg-gerne i regionen et best muligoffentlig tjenestetilbud. Kontoradresse:Fylkeshuset iTordenskjoldsgate iKristiansand.

Kontakt: Kjell A. Kristiansen, daglig leder (mob. 982 99 713)Rune Stiberg-Jamt, nrings-rdgiver (mob. 958 87 497)www.knutepunktsorlandet.no

Det er et sterkt fokus i alle kommunene i Knute punkt Srlandet p at man ns ker utviklesamarbeidet med hensyntil politiske tema, tjeneste -prod uksjon og utfringav sttte tjen ester.

Kristiansand internasjonale skole - KISEt viktig verkty for nringsutvikling

Eriksson hvordan eventuelleledige plasser skal tildeles. Tilbudet har vrt s godt

mot tatt av nringslivet at pr. idag er majoriteten av eleveneutenlandske, sier Eriksson. Skolen drives

av Kristian sandkom mune, medsttte fra Stif -telsen Kristian -sand Inter -national Schoolsom har til for -ml gene rerenringslivsbi-drag til skolen. Grunn kapi -talen i stiftelsen er gitt somgave av Kristiansand kom -mune, Agder Energi, NationalOilwell og Sparebanken Pluss.Disse fire, sam men med andrebidragsytere, finansierer in -vesteringer knyttet til biblio -tek og laboratorium ved sko -len. Tilbakemeldingen fra nr -

ings livet er at KIS et viktig til -bud som bidrar til at det bde

er enklere rekruttere interna-sjonal spisskompetanse, menogs til beholde den lengre iregionen. Elvene flges opp iskolen p sammen mte somved andre internasjonale sko -

ler. Det inne-brer ogs atan satte, norskesom utenland-ske, kan tainternasjonaleposisjo ner ogenkelt overfrebarna til andreinternasjonale

sko ler i ut lan det. Skolen har ambisjoner om

vekst. Allerede til neste skole -r vil det vre plass til ca. 80elever og ambisjonen er kun ne ta imot 150 elever. I til -legg er det ambisjoner om utvide det geografiske opp -taks omrdet. I dag er KIS pri -mrt et tilbud til elever fraKristian sand kommune. MenKristiansandsregionens bo- ogarbeidsmarked er sterkt inte-

grert, og ansatte ved bedrifteri en kommune er i stor gradbo satt i en tilgrensende kom -mune. Det jobbes n i Knute -punkt Srlandet med ut for -me en avtale mellom de sjukommunene som sendes utom kort tid. Om kommuneneinngr avtale vil det ogs betyen utvidet mulighet for stif-telsen Kristiansand Inter -national School til ske bi -stand ogs fra bedrifter uten -for Kristiansand kommune.Dette ansees som en styrke forskolen og dermed for det til -bud som kan ytes overfor nr -ings livet i regionen. Kommunene i Kristian -

sands re gionen vil slik signali-sere overfor regionens nr -ingsliv at kommunene i felles-skap legger til rette for vekstog verdiskaping, sier leder forNringsutvalget i KnutepunktSrlandet Rune Stiberg-Jamt.

Kristiansand internasjonale skole holdertil i det gamle lrerskolebygget p Lund i Kristiansand.

KIS bidrar til at det er enklere rekrut-tere internasjonalspisskompetansetil regionen

Rektor SoniaEriksson vedKristiansand

internasjonaleskole.

Fra kontoret i Kristiansandplanlegger SAE Vind vind-parker over hele landet.Sel skapet er med p gj-re Srlandets hovedstad tilNorges vindkrafthovedstad. Kristiansand er allerede regne som ettyngdepunkt for vindkraft i Norge og vil ienda sterkere grad bli det nr utbyggingenav vindkraft skyter fart, sier AndersGaude stad.Han er administrerende direktr for sel-skapet Statkraft Agder Energi Vind, for-kortet SAE Vind. Fellessatsingen til de tostrste vindkraftutviklere, Statkraft ogAgder Energi, er det ledende selskapetinnen landbasert vindkraft i Norge.

SAE Vind skal utvikle, kjpe, bygge ogdrifte vindparker over hele landet. Mleter innen 2020 realisere 1.500 MW vind-

kraft, det vil si fire ganger mer enn detsom er installert i dag. Det vil gi nok for-nybar energi til dekke behovet til rundt200 000 eneboliger.

I praksis innebrer mlet en ambisjonom 500 og 600 vindmller i drift i de regi-onene som SAE Vind satser p; forelpigSrvestlandet, Vestlandet, Midt-Norge ogFinnmark.

HY KOMPETANSESAE Vind er i stor grad et bestillerselskap.Det meste av spisskompetansen innenvindkraft kjpes fra eierselskapene, Stat -kraft og Agder Energi. I nabokontorene tilSAE Vind sitter vindkraftutviklerne iAgder Energi. De jobber med realisereflere vindparker i Midt-Norge, noen rundtSognefjorden og noen i Kvinesdal ogLyngdal.

Utviklingsmiljet for vindkraft iAgder Energi er ett av de to fremste i lan-det. Vi er glade for kunne trekke vekslerp et s solid og stort milj, sierGaudestad.

I midten av mai leverte SAE Vind totalttte konsesjonssknader for vindparker tilNorges vassdrags- og energidirektorat, sjui Midt-Norge og Kvinesheia i Vest-Agder.Fem av sknadene var utarbeidet iKristiansand.

Aldri fr har et selskap levert inn smange sknader samtidig. Det m vrenorgesrekord i antall konsesjonssknader.Vi har utviklet prosjektene over flere r oghar arbeidet med hver enkelt sknad i langtid, sier Gaudestad.

STORE VINDRESSURSERNorge har blant Europas beste vindressur-ser. Ved siden av vannkraft er vindkraftden strste fornybare energiressursen virr over.

Det gir oss mulighet til skape enstor industri med mange arbeidsplasser.Grnne sertifikater vil gjre vindkraft pland lnnsom. Og med et styrket kraftnettog overfringskabler til utlandet kanNorge bli en stor eksportr av fornybar

energi til kontinentet, sier Gaudestad.

I MEDVINDHan og andre vindkraftentusiaster har densiste tida ftt flere signaler om at vindenblser riktig vei.

Vi er i medvind. Stadig flere politiskepartier, miljorganisasjoner og kommunerser p vindkraft som del av lsningen pklimautfordringen. I en verden som etter-spr mer fornybar energi, er vi ndt til utnytte vre store, naturgitte vindressurser,sier Gaudestad.

SAE Vind er i indirekte eid av staten ogde 30 kommunene p Agder. Det menerGaudestad er viktig.

Vindkraft er en kapitalkrevende bran-sje. Det er viktig ha en stor, sterk, norskaktr som kan ta opp konkurransen medde utenlandske selskapene som vil gjreseg gjeldende her hjemme. SAE Vind skalligge i tet i Norge. Som et offentlig eidselskap skal vi sikre at naturressurseneforvaltes p en fornuftig mte, til glede forfellesskapet, sier Gaudestad.

AV ARNE ROGER JANSE

Kristiansander Norgesvindhovedstad!

SAE VIND I august 2008 etablerteStatkraft og Agder Energien felles satsing p land -basert vindkraft i Norgegjennom selskapetStatkraft Agder Energi Vind(SAE Vind). SAE Vind er Norges le-dende vindkraftselskap oghar hovedkontor iKristiansand. SAE Vind har som ml bygge ut 1500 MW vindkraftinnen 2020, det vil gi nokstrm til dekke behovet tilrundt 200.000 eneboliger. Statkraft har 62 prosent ogAgder Energi 38 prosenteierandel i SAE Vind.

28

Kristiansander Norgesvindhovedstad!

Kvinesheia vindpark vil i liten grad vre synlig fra stederder folk flest ferdes i Kvinesdal. Et av innsiktspunktene tilvindparken er fra hull 12 p golfbanen.

FOTO OG VISUALISERING: ASK RDGIVNING

I en verden som etterspr mer fornybar energi, er vi ndttil utnytte vre store, naturgitte vindressurser, sier AndersGaudestad, administrerende direktr i vindgigantenStatkraft Agder Energi Vind. FOTO: ANDERS MARTINSEN

29

Barnevandring p Srlandet somreiselivsproduktS sent som for bare litt over 100 r si-den var mange fattige familier i indreVest-Agder tvunget til sende barnasine ut p vandring, for at de kunne taseg arbeid p grdsbruk lenger st.Barna jobbet stort sett med fjsstell,slttonn eller gjeting.

Barna arbeidet stort sett med fjsstell, slttonn eller gje-ting. Arbeidet var hardt og barna, som kunne vre heltned i sjursalderen, kom ofte ikke hjem igjen fr langt utp hsten. Det er en dramatisk og trist, men ogs en opti-mistisk historie. Familiene mtte nden med handling,og barnas innsats hadde ofte stor betydning.

Kan vandring i barnas fotspor skape n-ringsutvikling p Agder?Som et resultat av tverrfaglig samarbeid kan du n van-dre i barnas fotspor. Lokale historie- og sogelag har sam-men med friluftsrd og ulike offentlige aktrer, srgetfor at en historisk riktig sti er identifisert. Stien er videreav merka p kart samt at den stort sett vil bli ferdig merkainnen sommersesongen 2010. Unntaket vil vre strek-ninga gjennom Kristiansand kom mune som tidligst mer-kes hsten 2010.

Total lengde p stien er 13,6 mil, med hyeste punktp Kvinesheia, ca. 500 m.o.h. I vest starta barna sin van-dring ved rlia i Kvines dal. De vandra stover p tversav dalfrene mot Snartemo i Hgebostad, videregjennom Konsmo i Audnedal, til Laudal i Marnardal fors fortsette gjennom Song dalen fram til Kristiansand.Fra Kristiansand vandra barna videre mot sine endeligeml i Aust-Agder. De vandrer gjennom Birkeland iBirkenes fr mange endte opp i omrdet rundt Landvik iGrimstad kommune.

Dette er selvflgelig en kraftig over forenkling, sierSiv Hemsett, prosjektleder for stien og prosjektetKulturbasert nringsutvikling i Indre Agder med ut-gangspunkt i barnevandringshistorien. Siv, som til dag-lig jobber som rdgiver i Vest-Agder fylkeskommunemed reiseliv som spesialfelt, er midlertidig engasjert for vurdere potensialet for stien som reiselivsprodukt ogdermed som drivkraft for nringsutvikling i indre Agder.

Da jeg starta arbeidet i januar, var et imponerendeforarbeid allerede gjennomfrt av lokale aktrer, frst ogfremst historielag og friluftsrd. Jobben min har vrt forenkle, koordi nere og formidle eksisterende informa-sjon slik at den blir salgbar og dermed kan skape gro-bunn for ny nringsvirksomhet langs stien.

30

Prosjektgruppa, som i tillegg til Siv,bestr av Hans Christian Lund fra Listerfriluftsrd, Thyra gedal for Audnedalhistorie lag, Thor Skjevrak fra Songdalenkom mune og Terje Sandkjr fraLandvik historielag, kom tidlig fram tilat det ville vre fornuftig dele stien inni logiske dagsetapper. Vi havnet p sjuetapper. Sju dager med vandring tilettertanke. Noen etapper er lengre ennandre, men felles for dem er at de girgode ut gangs punkt for vandring ogs ifor hold til offentlig transportmuligheter.

Etter at nettsidenewww.barnevandring.no ble lansert hardet begynt tikke inn ulike foresprslerfra publikum, sier Siv. Det dreier segfrst og fremst om turglade menneskersom enten kjen ner historien fra fr ellerogs har lrt den kjenne gjennom fil-men Yohan barnevandrer. De nsker vandre i barnas fotspor og har behovfor beskrivelse av de ulike strekningeneog ikke minst nsker de seg kart. I til-legg vil de ha prak tisk info om overnat-ting underveis. Og, nettopp det er jo enutfordring.

Det er n jobben min egentlig star -ter. Hvordan kan vi kombinere for -midling av autentisk historie med kom -mersiell overnatting? Det er ikke allesom trives med det glade teltliv. Jegantar at de aller fleste vil nske seg takover hodet og varmekabler p badet,sier Siv. Dette lar seg nok kombinere.Det handler om planlegging og tilrette-legging. Autentisk vandring p dagenkombinert med norsk virkelighet omnatten. Det er det som gjr dette pro-sjektet s spennende. Her blir veien tilmens vi gr, bokstavlig talt, avslutter SivHemsett.

Les mer om prosjektet pwww.audnedal.kommune.noeller om stien pwww.barnevandring.no.

AV SIV HEMSETTPROSJEKTLEDER BARNEVANDRING

AUDENDAL KOMMUNE

31

nsker du informasjon om:

Ledige lokaler, industri-omrder

Kraftfondets sttte-ordninger

Hvordan er det bo i Sirdal?

Kulturtilbud, friluftsliv,barnehager, m.m.

Da kan du ringe:Sirdal kommune, 4440 TonstadTlf. 38 37 91 63,

eller bruk e-post:jan.josdal@sirdal.kommune.no

eller snakk med ordfrer eller rdmann,tlf. 38 37 90 00.

Fakta omAgderingAgdering er en medlems -organisasjon som har somforml samarbeide om be-hovs styrt kompetansehevingog kompetanse utvikling blantmedlems organisasjonene.Alle virksomheter med akti-vitet i Agder kan bli medlem-mer. Det gjelder bde offent-lige og private virksomheter,forsknings- og utdanningsinstitusjoner,samt samarbeids -organisasjoner.Srlandet kunnskapspark as,ved Geir Hammersmark, har ansvaret for den dagligeledelsen av Agdering.

Besks- og postadresse:Srlandet kunnskapsparkGimlemoen 194630 Kristiansand

Kontaktinformasjon:Geir HammersmarkTlf 970 27 798geir@agdering.no

www.agdering.no

Styreleder i Agdering er Arne Johan Johnsen,som til daglig er administrerende direktr iopplringsbedriften Avigo i Lillesand.

Det ligger et uforlst potensial i styrkesamarbeidet om kompetansedeling og kompet-anseutvikling i landsdelen. Her m universitetetog hyskolene, den offentlige sektor og n-ringslivet bidra sammen. Agdering er en arenafor sikre utvikling gjennom kompetansede-ling, mener Arne Johan.

Hvorfor kompetansesamarbeid?Kunnskap er spesiell som innsatsfaktor. Mensandre rvarer stort sett blir oppbrukt i en tilvir-kingsprosess, s ker kunnskap sin bruks verdinr den blir brukt eller delt sam men med andre.Gjennom dele kunnskap, og lre av andresevner til bruke denne kunnskapen, utvikleskompetanse.

Og s lenge man ikke beveger seg for langtinn p den enkelte virksomhets kjernekompe-tanse, opplever de fleste at det er helt ufarlig dele. Tvert i mot er det slik at dersom man er

raus med dele, s fr man mer tilbake.

Agderings mteplasserAgderings aktiviteter styres gjennom ulike fag-fora.

Foreningen har pr. i dag flgende fagfora: - HR-forum- konomiforum- Merkevare-/omdmmeforum- Innovasjonsforum- Topplederforum

Hvert forum har en styringsgruppe som set-ter aktuelle tema og saker p dagsorden.

Gjennom de enkelte fagmtene gjr manbruk av ressurser enten fra egne medlemsvirk-somheter eller eksterne foredragsholdere.

Mteplassene i nettverket gjr at med -lemmene blir bedre kjent med hverandre oghverandres kompetanse.

P denne mten blir det enklere ta kontaktmed andre dersom en str overfor en faglig

I 2008 ble Sydspissen og Kom -petansering Sr fusjonert, ogden nye foreningen ble gitt nav-net Agdering. De to forenin genehadde over lengre tid samarbei-det om felles ml og tiltak, ogstyrene i de to res pektive for-eningene fant ut at det vargrunnlag for fusjonere dem.

Agderings hovedforml er fremme behovsstyrt kompetan-sedeling og kompetanseutviklingi enkeltvirksomheter (bde priva-te og offentlige), bl.a. gjennomnettverk og fora, i tett samarbeidmellom ar beids livet, undervis-ningsinstitusjonene og forsk-ningsmiljene.

AGDERING kompetanse-nettverk p tvers av bransjer

Noen bidragsytere under Agderings arrangement vren 2010:

Ansgar Gabrielsen, foredragshol derunder Agderings kurs i myn dig hets -pvirkning og samfunnskontakt.

Leif Hem (professor ved NHH), foredragsholderom temaet om dmmebygging.

Espen JarleHansen (per-sonalsjef vedSrlandet sy-kehus HF),

foredragshol-der om kom-petansele-

delse.

Agdering er et nett-verk hvor vi fr nyeinntrykk, inspirasjonog motivasjon. Detteutfyller vrt egetkompetanseutvi-klingsarbeid p engod mte. KnutOwing, leder forAgder Energi akade-miet.

Agdering handlerom samspill. Ved yte, fr man noe til-bake. Vi nsker ut-vikle egen organisa-sjon i samspill medandre. MonicaGrimstad, HR-direk-tr Fdre -landsvennen.

Agdering erinteressant fordiforeningen ope-rerer p heleAgder, p tversav fylkesgren-sene, nringerog sektorer.

Agdering kanutvikle seg til bli en verkty-kasse og kom-petansebank.

Det er en mteplass for forskning, privatsektor og offentlig sektor, og en pdriver ogkatalysator for kompetanseutvikling og kom-petanseheving. Jeg blir inspirert og motivertnr jeg deltar p Agderings samlinger! TerjeWith-Andersen, regionbanksjef Nordea.

AGDERING kompetanse-nettverk p tvers av bransjer

Noen bidragsytere under Agderings arrangement vren 2010:

Derfor er vi med i Agdering

Inge Jan Henjesand (Abelia) og Svein Harberg (stortingsrepresentant Aust-Agder) i de-batt om arbeidslivets fremtidige kompetansebehov. Ordstyrer er dekan ved UiA og sty-remedlem i Agdering, Jon P. Knudsen (til hyre).

Medlemmeri AgderingAgder Energi ASActivepeople ASAgderforskning ASAker Solutions ASAAust-Agder fylkeskommuneAvigo ASBI KristiansandCoventure AS CR Goup AS/StorformCultivaElkem ASAEvje Utvikling ASFdrelandsvennen ASGE Healthcare ASHennig-Olsen IS ASInfoCare ASJB Ugland Holding ASKristiansand kommuneListerrdetNational Oilwell VarcoNAV Arbeidslivssenter Vest-AgderNordeaOT Tnnevold ASPersonalhusetPTL ASRambll Norge, avd. AgderSngg ASSparebanken PlussSparebanken SrSparebank 1SR-Bank Studentsamskipnaden i AgderSrlandet kunnskapspark ASSrlandet Sykehus HFSrlandets KompetansefondTelenor ASATine Meieriet Sr Trainee SrUniversitetet i AgderUtvikling.orgVest-Agder FylkeskommuneXstrata Nickel AS

problemstilling man nsker diskutere mednoen man har tillit til, og som man vet harkompetanse p det aktuelle feltet.

KursvirksomhetDersom det avdekkes felles behov for oppl-ringstiltak, kan Agdering koordinere dette.Gjennom samarbeidet i foreningen kan manogs sikre en kritisk masse som gjr det mulig sette opp konkrete kurs.

Agdering har bl.a. arrangert flgende kurs:- Merkevarebygging, i samarbeid med BI Kristiansand

- Lederskolen, i samarbeid med UiA, BI Kristiansand og Nringsforeningen iKristiansandsregionen

- NEXT lederutviklingsprogram, i samarbeid med CR Group

- Myndighetspvirkning og samfunnskontakt, isamarbeid med Ordkraft

Hvordan kunne ungdommenHans Nielsen Hauge berres mange mennesker. Hansvirke strakk seg fra han fylte23 r til han ble 33 r. Bdehans forkynnelse og hansgrnder engasjement har sattspor helt fram til i dag.DvergsnestangenTar du turen til Dvergsnestangen 19. juni kandu oppleve Hans Nielsen Hauge i spelet omHans Nielsen Hauge.

Spelet er skrevet av Sigbjrn Ravnsen.Han deltar selv sammen med 25 skuespillereog aktrer, bde lokale og tilreisende.

Litt info om Hans Nielsen Haugemed en lokalhistorisk variant (Eek Teglverk)Hans Nielsen Hauge (17711824 ) kom fraTune i stfold. Han levde i en brytningstid pforskjellige mter. Den pietistiske arven fra1600- og 1700-tallet ble utfordret av opplys-ningstidas presteskap. Et gryende nasjonaltfrigjringskrav vokste fram i det norske folk,inspirert av frigjringsbevegelser i andre land.De borgerlige privilegier skjerpet konfliktenmellom borgerne og bndene, som opplevdeseg som den tapende part p markedet. I detteautoritetsstyrte norske sam funnet vokste bon-desnnen fra Tune opp. Han un derstreket en-keltindividets rett og plikt til selv ta ansvarfor det samfunnet det var en del av. Haugevandret over hele landet, et land med stor fat-tigdom blant folk flest. Han strikket mens hangikk og gav strmper og vanter til fattigfolk.Over 16.000 km vandret han til fots fra lands -ende til landsende. Han var lekpredikantensom etablerte haugianske vennesamfunn sometter hvert i stor grad preget det miljet de lev-de i, bde ndelig og sosialt.

Gjennom sin virksomhet la Hauge grunnla-get for den gryende nasjonalbevisstheten somvokste fram i Norge p begynnelsen av 1800-tallet. Professor Francis Sejersted sier atHauge vekkelsen var med p danne forutset-ningen for et fungerende demokrati.

Viktig for vrt demokrati og en av de mest betydningsfullepersonligheter i norsk historie

Hans Nielsen Haugespilt av SigbjrnRavnsen

HANSNIELSEN

HAUGE

34

Hva var Hauges bidrag som sosial reforma-tor i det norske samfunnet? Han var lekpredikanten som etablertevennesamfunn over hele landet, og somfrte til at prester og andre myndighets-personer ville ha Hauge fengslet fordi deflte sine egne posisjoner truet.

Han veiledet bndene i praktiske gjre-ml p grdene og tok selv del i grdsar-beidet.

Han var grnderen som skapte arbeids-plasser slik at mange ledige hender fikkseg arbeid. Over 30 ulike virksomheterfikk Hauge og vennene hans etablert.Disse stod sammen i et stort fellesskapog ble etter hvert en trussel for det eta-blerte borgerskap. Francis Sejersted hev-der at i Hauges fotspor grodde det framet nytt smborgerskap som begynte taover markedet til stor ergrelse for de pri-vilegerte borgerne.

Han var forfatteren som skrev 33 bkerog skrifter og over 600 brev til sine ven-ner. Gjennom sine skrifter ndde hanmange og holdt dermed bedre kontaktmed sine venner landet rundt.

Han brukte unge kvinner som forkynnererundt omkring i hele landet, og var pmange mter med p bygge opp underlikeverdet mellom menn og kvinner, noehelt nytt og revolusjonerende p den tid.

Han var viktig for grunnlaget for nasjo-nal frigjring i landet, fordi bndene fikkmot til ta ansvar, ogs politisk.Historikeren og utenriksministerenHalvdan Koht sier at Haugerrsla varmed p fre det norske folk mot nasjo-nal fridom.

Hans Nielsen Hauge hadde flere beskp Srlandet. I Kristiansand skaffet han segbyens eneste avis og trykkeri. Han kjpteopp Eeg Teglverk ved Otra og fikk ungehandelsfolk til etablere seg i byen. Hanhadde flere vandringer til fots langs dengamle allfarveien fra Stavanger til Kristian -sand, og i 1804 kom han seilende meg en

av sine skuter fra Bergen inn Vestergabet tilKristiansand. Overalt der han dro fram,holdt han Oppbyggelser i restuer, pstabburstrapper og p kirkebakken. Folkstrmmet til for hre p denne omrei-sende lekpredikanten som hadde en for -midlingsform som traff den vanlige mannog kvinne. Og srlig ungdommen flokketseg rundt han.

Hans Nielsen Hauges betydning forNorge er undervurdert i vr tid, og hanstenkning og etikk har aktualitet ogs i dagbde nasjonalt og internasjonalt.

Derfor er n Haugeinstituttet etablert iKristiansand. Instituttet vil bringe det besteav arven fra Hauge inn i nringsliv, skoleog til fattige i Nairobislummen.

Historikeren Karsten Alns karakterise-rer Hans Nielsen Hauge slik: HansNielsen Hauge er en av de mest betyd-ningsfulle personligheter i norsk historie(Alns: 1996).

Historien om Hans NielsenHauge og Eek TeglverkI Kristiansand ble det omkring 1760 anlagtet teglverk p grden Eeg. Det ble imidler-tid aldri noen lukrativ forretning ut av det,og eiendomsretten til Eeg gikk fra hnd tilhnd blant flere som ikke klarte f lnn-

somhet i driften. Til slutt endte det opp hosbypresident Johan Lausen Bull. Ogs forBull ble teglverket en konomisk byrde. Dahan ble magistratspresident i Kristiania i1804, mtte han forlate Kristiansand, menborgerrepresentantene nektet frita hamfor teglverksdriften. S kom Hans NielsenHauge p gjennomreise i byen. Han kastetsine yne p Eeg og syntes det var me-ningslst at teglverket skulle ligge unyttet.

Viktig for vrt demokrati og en av de mest betydningsfullepersonligheter i norsk historie

Fortsettelse neste side

Hans Nielsen Hauge (Sigbjrn Ravnsen)

tas hnd om av lensmannen.

Stortingsrepresentant Kjell IngolfRopstad er med i spelet.

35

Fortsettelse fra forrige sideskulle ligge unyttet. Derfor kontaktet hanOle Eyelsen fra mli og oppfordret hamtil kjpe det. Eyelsen solgte farsgrden,flyttet til sitt nye bruk og kalte seg OleEyelsen Eeg. Han hadde en sterk vilje ba-sert p religis tro og overbevisning og tokivrig opp arbeidet med teglbrenningen. Tiltross for motstand klarte han snu tilstan-den. Pgenhet og tiltaksvilje kombinertmed fordelaktige konjunkturer ga resulta-ter. Ved et utrettelig slit og intens flid klar-te han skape anlegget om til en lukrativforretning. I tillegg til teglverket drev OleEyelsen Eeg ogs grdsbruket p eien-dommen p en ypperlig mte. I 1810 byg-get han en ny vei fra Eeg til byen som kos-tet 6000 riksdaler. I 1812 anla han et pot-temakeri p Tangen, som i tillegg pro -duserte noen svenske kakkelovner. I 1814sysselsatte teglverket p Eeg 17 mann, ogrsproduksjonen l p 340000 mur- ogtakstein.

Hans Nielsen Hauge somKirsten GifteknivHvordan Ole P. Moe-slekta kom tilKristiansandBoktrykker og handelsmann Hans Thore -sen Bakkerud oppskte i 1809 Hauge iChristiania. Kona hans dde i 1807, oghan holdt p miste motet. Bakkerud had -de mange folk i sitt brd, og fikk storepro blemer med greie alle de praktiskegjremlene i hjemmet og forretningen.Derfor vurderte han selge bde trykkeriog forretning. Dette siste satte Hauge segsterkt imot, fordi han var svrt avhengigav trykkeriet for f trykket sine bker.Du faar bede Gud alvorlig om at skaffedig en Hustru og se dig efter en saadan,sa Hauge. Men Bakkerud mente at det vil-le bli vanskelig, for det vil kreve en used-

vanlig dyktighet. Hauge svarte: Jeg kjen-ner en kristelig Kvinde som i alle Dele vilpasse. Hun hedder Lucine Nesterud og erfra Thoten, men bor for tiden i Chris t -iania. Lucine Nesterud ble budsendt ogHauge talte lenge og alene med henne.Men hun sa at hun allerede var forlovetmed Ole Peder sen Moe. Da svarte Hauge:Jeg kjenner ham. Han er troende og brav,men har endnu lidet lrt og kan vanskeligforsrge et Hus.

Moe ble sendt bud etter, og bekreftet atde to var forlovet. Men Hauge mente at de

to kunne vente, for Bakkerud behvde endyktig hustru straks til forest hans storehus, og han la til: I kan tiene Venne sam -funnet og Guds Riges Sag ved at gaa indpaa mit Forslag. Og Hauge tilfydde athan ville skrive til sin venn kjpmann ArntSolem i Trondheim og be han skaffe hamarbeid i hans store forretning der, og la stil: Naar du er udlrt og i Stand til at be-gynde selvstendig Virksomhed, vil Gudvisselig baade vel signe dit Forehavende ogskaffe dig en Hustru du kan vre tientmed.

Det sies at det svidde dyktig i de tounges hjerter, men de fulgte Hauges rd.Lucine og Hans Bakkerud ble gift i 1809.

Men allerede fem r senere dr kjp-mann og boktrykker Hans Bakkerud. Daskal Hauge ha skrevet til Moe, som er iTrondheim, om han kunne tenke seg sr-over til sin tidligere kjreste og drive virk-somheten i Kristiansand sammen medhenne der. Moe forlot ganske umiddelbartTrondheim. Sammen med Lucine drev desammen trykkeri, avis, forlag og kjp-mannsforretningen med stor suksess.Senere ble virksomheten utviklet til ogs omfatte en tobakksfabrikk, alt drevet iHauges nd. Moe-firmaet finnes fortsatt iKristiansand, som en uavbrutt linje fra fartil snn.

AV SIGBJRN RAVNSEN OG KJELL RUNE NAKKESTAD

Lucine Nesterud i samtalemed Hans Nielsen Hauge.

Skuespillerne forbereder seg.

36

Revsnes Hotell bygger pover 45 rs tradisjon medgrunnlegger Birgit ogAksel Fjeldberg somgrunnstein og grndereav hotelleventyret. Dethele startet med en litenkaf i 1964, der datter ogsvigersnn ogs la neden lang fartstid p hotel-let; slik at det i dag fram-str som et moderne ho-tell med gode faciliteterfor kurs og konferanse oglitt til Her arrangeres alt fra viltaf-ten til jule bord og dansekvel-der med minner fra the goodold days og fram til n tidasmusikksjanger, der ivrige dan-seftter svinger seg til taktenav smektende toner, der manogs arrangerer turer meddampbten Bjoren som ogsgr faste turer p sndager, for-teller hotellsjef Per Tunstad tilAgdernring.

Revsnes Hotell er et be-grep ikke bare i Setesdalen,men p hele Srlandet og forden saks skyld store deler avEuropa, der tyskere, hollendereog engelske gjester er flittigebrukere av hotellet ret rundt.Det som ogs er ett viktig seg-ment er kurs og konferanser,sier Tunstad, som ble ansatt 6.april. Han gr til utfordringamed stor ydmyket og gld ogikke minst et stort ansvar for fre historien og den gode tra-

disjonen videre. Arven ettergrunnleggerne er en stor utfor-dring, der merkevaren som erbygd opp krever at man pleierden p aller beste mte.

Per Tunstad har over 20 rserfaring fra hotellbransjen. Enkarriere han starta p HankFjordhotell som managementtrainee etter utdannelse i faget,hvor han i etterkant bygde pmed formell kompetanse medstudier ved TelemarkDistriksthyskole med fordyp-ning i ledelse og markedsf-ring av reiselivs bedrifter. Vedsiden av dette har Per vrt inn-om Hotellfagskolen og bla. tattkurs ogs i ettertid for holdeseg oppdatert i bransjen gene-relt sett. Tunstad har en langerfaring, ogs fra reisebyr-bransjen der han drev SrReise byr i sin tid i Kristian -sand, samt Rent-A-Flat. Viderehar han arbeidet som resep-sjonssjef p Soria Moria, vrthovmester p UstaosetHyfjellshotell, og sist somsalgssjef p HamresandenResort i mer enn fem r, for nevne noen, fr han n igjenbytta beite og lfta blikket overp rverdige Revsnes Hotell.

Sist, men aller viktigst,framhever Per de ansatte pRevsnes Hotell: Alle er vinkkelpersoner, understrekerhan.

Jon Torgeir Engestl somkjkkensjef og medeier er etmeget viktig supplement for etvelrenommert kjkken.

Hovmester Kristina Ose, somstyrer restaurantavdelingen, ogresepsjonsleder Daniela Kocher viktige medspillere fram-over slik at vi p sikt sammenkan viderefre arven og histo-rien om ett lite eventyr fra vir-keligheten.

Vi oppfordrer de som n-sker en eventyrlig hotellopple-velse ta kontakt med oss foren smakebit, avslutter hotell-sjef Per Tunstad.

37

Nye koster p RevsnesHotell pByglandsfjord Ledelsen ved Revsnes Hotell. Fra h. kjkkensjef Jon Torgeir Engestl, hovmesterKristina Ose, hotellsjef Per Thunstad og resepsjonsleder Daniela Koch. P veggen,grunnleggerne av hotellbedriften ved Byglandsfjord, Birgit og Aksel Fjellberg.

ENERGIFLIS TIL BRENSEL

Agder Milj AS: leverer flis til flere nr- og fjernvarmeanlegg p Agder

utfrer tilsyn og vedlikeholdav fyringsanlegg

har i flere r levert flis tilforskjellige fyringsanlegg fra

bedriftens flisterminaler

Agder Milj AS sikrer lnnsommelsninger for sine kunder!

Applica Consulting leverer tjenester innen

Informasjons -sikkerhet Kommunikasjons -teknologi Programmering Embedded systems Maskinvareutvikling Prosjektledelse EMC

Applica Consultingsikrer fornydekunder gjennom hy kompetanse og et verdigrunnlag somfostrer langsiktige relasjoner.

Addrese:Postboks 1134524 Sr-Audnedal

Telefon 38 25 87 77Telefax 38 25 87 78

www.applica.no

ProduktutviklingProduktutvikling er kjempespennende. Det f lov til vre med utvikle noe heltnytt kan tenne ingenirgnisten i de fleste.Vi har utviklet alt fra kommunikasjonsls-ninger til flygeledere, hjelpemiddel for dy-slektikere, sikkerhetslsninger, administra-tive SW systemer, kryptobokser, robustekommunikasjonsnoder og mye mer. Altdette til en rekke markeder. Ved utnyttevr kunnskap og erfaring innen program-vare og elektronikk, sammen med kundenskompetanse p sitt domene, utvikler vi nye,innovative lsninger.

Vekst gjennom partnerskapGjennom alliansebygging kan vi tilby vrekunder kt kapasitet og et enda brederespekter av tjenester. Vi dekker n hele livs-syklusen til produkter og har funnet navnetOMNI meget passende. OMNI er etablert som selskap og skal

vre single point of contact for multidi-siplin prosjekter. AXXE er en elektronikk-

kontraktsprodusent og leverer supplerendetjenester rundt dette, Mikrokrets er et utvik-lingshus for elektronikk. Det er inngtt enintensjonsavtale om samarbeid mellomInventas og OMNI for ogs kunne tilbybistand til design og industrialisering.

OMNI og Applica Consulting satser innenOlje- og Gass-sektoren og stiller p retsbegivenhet, ONS 2010. Vi blir finne pNCE NODEs felles stand, og nsker allesom er interessert til komme innom, invi-terer daglig leder i Applica Consulting, LillHege Hals.

Sammen med vre partnere AXXE og Mikrokrets kvalifiserervi i disse dager et produkt som skal senkes til 3000 metersdyp for samle inn kritiske data fra borebrnner flere kilome-ter fra vr kommunikasjonsnode.

Applica Consulting leverer robuste embedded-lsninger til olje- og oass-selskap i Sr Amerika

Embedded programvare:

Fra Lindesnes til Sr-Amerika

FAKTAKilde: Wikipedia

An embedded system is acomputer system designedto perform one or a few de-dicated functions often withreal-time com puting con-straints. It is embedded as