– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

Nr. 3Oktober 200911. årgang

Vi setter fokus på nærings- og kulturlivVi setter fokus på nærings- og kulturlivi Åseral kommunei Åseral kommuneSe side 52Se side 52––7171

2

Nye Prius fra kr 275.400,-. Forbruk, blandet kjøring: 0,39 l/mil. Utslipp CO2 89 g/km. Prisen inkluderer frakt-, leverings- og registreringsomkostning samt 3 år/50.000 kmvedlikeholdsavtale. Bilen leveres med Toyota Eurocare inkludert i prisen. Vi har også gunstig tilbud på Toyota Finansiering og Forsikring fra Toyota Financial Services. Bildene kanavvike noe fra modellene. Beskrevet utstyr kan være tilvalg. Avbildet modell er med ekstrautstyr. Importør: Toyota Norge AS, Boks 665, 3003 Drammen. Med forbehold om trykkfeil.

Endelig er morgendagen her. Bli med!

Fra kr. 275.400,-Det finnes pionerer innenfor alle områder. De som går foran og viser vei. Pionerene utfordreretablerte sannheter og våger å tenke nytt. Det krever at man erkjenner at gårsdagen ikke varbedre enn morgendagen.

Toyota Prius er bilen som viser at verden går fremover. For over ti år siden lanserte vi verdensførste hybrid, og siden da har nærmere 2 millioner førere tatt steget og våget å tenke nytt. I dag er fortsatt ingen annen familiebil i nærheten av Toyota Prius når det gjelder avansertteknologi, lavt forbruk og ultralave utslipp.

Nå er tredje generasjon Toyota Prius her. En fullhybrid uten kompromisser. Større, sterkere ogrenere. Endelig er morgendagen her. Bli med!

Den neste Toyota Prius.

Trøngsla 44400 FlekkefjordTlf. 38 32 60 60

http://flekkefjord.toyota.no

4560 VanseTlf. 38 39 63 00

http://farsund.toyota.no

SørlandsparkenKristiansandTlf. 38 05 60 00

www.smithsauto.no

TTOOYYOOTTAA FFLLEEKKKKEEFFJJOORRDD AASSTTOOYYOOTTAA AARREENNDDAALL AASSSkarpnes

4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00

http://arendal.toyota.no

3

REDAKTØRER:BEINT FOSSbeint@gpartner.no

ogGUNNAR SKARPODDE

gunnar@gpartner.no

Adresse:H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384

4664 Kristiansand STlf. 38 02 19 12 - Fax 38 02 16 12

Stoff og annonser:post@gpartner.no

ISSN 1501-9705

– det lokale næringslivs-bladet for Agderfylkene

NR. 3 - OKTOBER 2009 - 11. ÅRG.OPPLAG: 7.300

* * *Utgiver, redaksjon, annonser,utforming og produksjon:

Annonsepriser:Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout.1/1 side kr. 12.000.- � 1/2 side kr. 6.500.-

1/4 side kr. 3.500.-Det ytes rabatter ved gjentatte innrykk.

Forsidefoto:Åseral i hausskrud.FOTO: ODD HELGE LIESTØL

Distribusjon:

POSTEN NORGE AS

Trykk:

Tlf: 37 05 88 00 • Faks: 37 05 88 01Heftingsdalen, 4849 Arendalwww.agderrenovasjon.noe-post: postmaster@agderrenovasjon.no

Ring oss i dag!

Tlf: 37 05 88 04 37 09 77 5237 05 88 15

Vi tar hånd om av-fallet du sorterer hjemme i Arendal, Grimstad og Froland. La oss få bedrifts-avfallet også!Vi har innsamlingsordninger for følgende typer avfall:

Papp og papirPapir til makuleringMatavfallPlastemballasjeGlass og metallemballasjeFrityrfettRestavfallUtleie av containere

Vi tar gjerne et bedriftsbesøk.Ta kontakt og avtal et besøk på anlegget iHeftingsdalen eller på Østerhus, for å se hvordanvi behandler ditt avfall – og hvordan vi hentermiljøgevinst av det!

Agder Renovasjon – best for miljøet!

Nok en sommer er over og høstenmed sin gule og røde fargeskrudsnart likeså. Vi gleder oss over den nye E18

Grimstad–Kristiansand som stårklar med sine to 100 km i timen-kjørebaner i hver retning. Rask ogsikker transport av folk og last somskal øst- og vestover vil sparenærings liv og offentlig virksomhetfor store summer og være et viktigbidrag i konkurransen med andredeler av landet. Viktigst av alt erimidlertid at milliardinvesteringa girøkt trafikksikkerhet. En sterkt trafik-

kert og ulykkesbelasta vegstrek-ning er historie og vi vil slippe myedød og lidel ser. Men vi venter på fortsettelsen!

Våre folkevalgte må engasjere segsterkere og presse hardere på forå flytte oss oppover i vegbudsjet-tene. Tida er overmoden for å fort-sette videre østover. Spesielt strek-ninga Arendal–Tvedestrand hørertil de farligste områdene på E-18.Her må spader og gravemaskiner iarbeid snarest mulig. Det haster. Vi har ikke flere liv

og mer helse å avse.

På rett veiPå rett vei

4

Like ved nye E18 iLillesand ligger Kjer -ling land; et 1500 målstort og attraktivthan dels- og nærings-område.

− Kjerlingland er midt i hjertetav selve Agderbyen og et riktigsted å etablere bedrifter, bådeprivate og offentlige, sier ArneThomassen, ordfører i Lille -sand.

Det er kommunene Lille sand og Kristiansand somgjen nom næringsselskapetSørlandsparken Øst AS harkjøpt 2/3 av Kjerlingland.Selger er Tønnevold Eiendom,som fortsatt eier 1/3 av om -rådet.− Ved dette oppkjøpet posi-

sjonerer vi oss nasjonalt ved åkunne tilby sentrale tomter.Det te er et strategisk grep forhele regionen, sier Jan OmliLar sen, daglig leder i Sør -lands parken Øst AS.Den nye E18-traséen pas -

serer rett gjennom Kjerling -land. Området ligger bare nikilometer fra SørlandsparkenØst, der IKEA skal ligge. På nye E-18 tar det 16 mi-

nutter å kjøre fra Kristian sandtil Kjerlingland, sju minutterfra Sørlandsparken og 13 mi-nutter fra Grimstad . − Kjerlingland ligger midt i

Agder. Beliggenheten er midt iblinken for bedrifter som søkerarbeidskraft i området fraAren dal til Kristiansand. Ogikke minst ligger området sen-tralt i forhold til E18 med

Dette erNæringsmeglerenSædberg & Hodne AS

NæringsmeglerenSædberg & Hodne ble etablert i 2001 avMeglerhuset Sædberg ASog Hodne Eiendom AS.

Sørlandets eneste eiendomsmeglerfirma somer 100 prosent dedikert tilformidling av eiendommerfor bedrifter og virksom -heter.

Deres visjon er å bidra tilverdiskapning på Sørlandet.

Selskapet har totalt syv an-satte; fire eiendoms meglere,en advokat, en oppgjørsan-svarlig og en sekretær.

Kontoradressen er toppetasjen i Tollbodgata 8.

Tlf 38 10 44 44

Vil du vite mer:www.naringsmegleren.no

Ny E18 samler Agder

Attraktivt næringsområde

Den nye strekningen er 3,8mil lang. Gam le E18 mellomKristiansand og Grimstad vardrøye fem mil lang. I tilleggtil at bilistene sparer over énmil på kjøreturen mel lom deto byene, har den nye veienfire felt, fartsgrense på 100kilometer i timen, de krappesvingene er borte og veien er

dermed langt tryggere ennden gamle strekningen.− Vi gleder oss stort over

den nye veien. For pendlerefra Lillesand til Kristiansandeller til Grimstad betyr dennye veien trygg het, spart tidog mer miljøvennlig kjør ing,sier ordfører i Lillesand, ArneThomassen.

I Lillesand ble nye E18 fei-ret stort; både fordi be boerelangs gamle E18 gledet segover en ny og fredelig til -værelse, og for vekstmulighe-tene den nye veien åpner forkommunen. − Vi forventer stor nær -

ings utvikling i vår kommune.Vi kan tilby næringsområ derfor en hver smak og bedrift;nye Kjer lingland, Gaupemyr,Storemyr og Sør lands parkenØst for å nevne de store. Vihar også nok tomter til bolig-bygging, sier Thomassen.

Fred Bjerke, administre-rende direktør i Nærings fore -ningen i Kristiansands re gi o -nen er overbevist om at ny

E18 åpner for nye muligheteri regionen.− Endelig har vi fått en vei

som er sik ker og veldig bra.Veistrekningen er også este-tisk pen, bare se på mureneved tunellene. Den nye veienreduserer avstanden mellomKristiansand, Lillesand ogGrim stad dramatisk, sierBjerke.

− Er du redd bedrifter vilvelge å etablere seg iLillesand på bekostning avKristiansand?− Jeg frykter ikke utflytting

fra Kristian sand til nabokom-munene. Tvert i mot ser jegpositivt på at kommunene nånærmer seg hverandre, sierBjerke.Også Thomassen sier at

med nye E18 er Kristiansandog Lillesand i ferd med å vok-se sammen.

− Betyr dette at Lillesander et steg nærmere å gå overfra Aust-Agder til Vest-Agder?− Håpet på sikt er jo ett

Agder. Dersom det fortsattskal være to fylker, må Lille -

sands søknad om overflyttingtil Vest- Agder behandles avStortinget. Våre inn byggere erimidlertid tydelige på at Lille -sand fortsatt skal være enkommune, sier Thomassen.

Ny E18 mellom Kristian sand og Grim stadhar gitt pendlere en helt ny hver dag.

Veistrekningen gir også næringslivet påAgder flere etableringsmuligheter.

Slik kan det 1000 mål store området Kjerlingland i Lillesand bli seende ut.ILLUSTRASJON RAMBØLL MAPPING.

svært gode trafikale forhold, sier JensHelge Hodne, megler hos Nærings -megleren Sædberg & Hodne.Han vet mange er interessert i å

etablere seg her.Området er regulert til lager/ logi -

stikk, kontorer, overnatting og ben -sin stasjon. En del av området er sattav til offentlig virksomhet. Dette kanbl.a. gi spennende muligheter for of-fentlig virksomhet som Agder fylkenekan samarbeide om.

Ny E18 samler Agder

Attraktivt næringsområde

Lillesand og ordfører ArneThomassen gleder seg overden nye veien og de mulig-heter som åpner seg for inn-byggerne i «Agderbyen».

Fred Bjerke, adm. dir. iNær ings fore nin gen iKristian sand er glad for atav stan den Kristian sand–Lillesand har krym pet.

6

Clarion Ernst Hoteler lagt under murer-skjeen og er i ferdmed å endre innsidabetraktelig. Det er PK Entre pre -nører AS som står forselve byggingen, ogprosjektleder JanWiig har satt meg inni hva som foregår.

– Her er vi i ferd med å bygge omkjel leren og første etasje foreløpig,forteller han. Første etasje er så godtsom ferdig, og alt er gjort om der uten-om den ærverdige gamle Speil salen oghovedtrappa. I Speilsalen er tradisjo-nene vektige, og de endringene somer gjort der, er tilbakeføring av detgamle, slik at det opprinnelige kom -mer tyde ligere fram. Inngangs partieter nytt, og resepsjonen er flyttet tilområdet der lobbybaren var tidligere.Der resepsjonen var før, har vi innre-det et stort møterom for store konfe-ranser. Glasstaket i lobbyen er skiftetut, og vi har bygget om kjøkkenet slikat det blir én enhet. Kjøk kenet varplassert både i første etasje og i kjelle-ren tidligere, og nå er det altså samlet.Restauranten er trukket litt tilbake slikat omgivelsene blir ro li gere, og lobby-

baren er flyttet til der restaurantenpleide å være. Løs ningen der er åpenmot resepsjonsområdet. Det er medandre ord helt andre løsninger på deulike områdenes plassering. Alle vinduene i første etasje og i

kjelleren er skiftet ut med lydtetteglass som holder trafikkstøy ute. Ikjelleren skal det legges til rette forhelt andre aktiviteter enn tidligere. Detblir en kurs- og konferanseavdelingmed flere møterom samt en rolig avde-ling med avslapningsrom, badstue ogtreningsapparater. Dette er fase én i ombyggingen, sier

Jan. Fase to består i å pusse opp alleeksisterende rom. Det blir en totalre-novering av alle baderom samt oppus-sing og maling i rommene og korrido-rene. Hovedtrappen skal også pussesopp der det er mulig, men de gamle

Kjentfasademed ny innside

Clarion Ernst Hotel i Kristiansandbygges om innvendig og gjestene

vil møte et delikat interiør medklassiske møbler og smakfull

innredning.

7

nasjonalromantiske veggmalerieneskal stå slik de alltid har gjort. Viregner med å ha fase to ferdig iapril 2010, og da går vi videre medtredje trinn, som er nybyggingenvidere i Vestre Strandgatekvartalet.Hele fasaden langs Vestre og tilTollbodgata beholdes, men bakomrives alt. Ernst blir et mye størrehotell enn i dag med 64 nye rom,flere nye møterom og en storsal tilsosiale sammenkomster.

Det har tatt litt tid å få godkjentdet nye bygget, og hotellet har ven-tet med å gjøre noe til man kunneta alt i en vending. Derfor skjer detmye nå framover, men på høstenskal det nye Ernst stå ferdig i allsin prakt. Interiøret er lagt til en stilsom er en blanding av gammelt ognytt. Det barokke, snirklete og

gullforgylte settes side om sidemed betong, glatte og minimalistis-ke flater og firkantede former.Gamle Biedermeyersofaer er hentetfram fra loftet, fått en omgang medtrekk og maling og settes sammenmed moderne, glatte sofaer. Det erde store kontrastene som rår, og deter holdt i en kulørløs, varm muld-varpfarge som gir det hele et ær-verdig preg uten å virke støvete.Det er en stilig sammenblanding avbunkers og katedral i store, åpnerom som gir en inntrykk av å værevelkommen.Og det er vel det et hotell skal?

AV ELISABETH SMITH

Direktør Øyvind Eikaas vedClarion Ernst Hotel Kristiansandgleder seg til å ønske gjestene

velkommen i «nytt» hotell.

8

Vi har utført byggeteknisk prosjektering og prosjektering av ventilasjons-anlegg

Rambøll Norge ASAgder/RogalandPostboks 116, 4662 Kristiansand

www.ramboll.no

Clarion Hotel Ernst

Luftbehandlingog kjøling

leveres av oss

Clarion Hotel Ernst

Vi er totalentreprenør vedClarion Hotel Ernst

Birkedalsveien 55 - Pb. 1164 - 4683 SøgneTlf. 38 05 18 80 - Fax 38 05 18 81

www.pkas.no

Clarion Hotel Ernst

9

Jørgen Moes gt. 1Pb. 4530 Grim, 4673 Kristiansand S

Telefon 38 17 88 88 - Fax 38 17 88 89E-post: post@nilsens-elektriske.no

www.nilsens-elektriske.no

Sterk- og svakstrømsavdeling

Totalleverandørav elektrotekniskeinstallasjoner

Clarion Hotel Ernst

Ansvarlig forsanitær, varme,

kjøling og sprinkler er

Porselen leveres av: Armatur leveres av: Rør og utstyr leveres av:

Clarion Hotel Ernst

Telefon 38 02 19 12 - Telefax 38 02 16 12Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand

E-brev: post@gpartner.no

DigitaltrykkFargekopiering

TidsskriftredaksjonBildebehandling

TrykksakerAviser

Brosjyrer Logo

10

Deloitte er en av Norges le-den de multidisiplinære tje-neste ytende virksomhetermed ca 900 ansatte. Deloitteer organisert i to selvsten -dige enheter: Deloitte AS ogDeloitte Advokatfirma AS. Våre klienter finnes såvelblant store internasjonalebransjeledende foretak somblant små bedrifter som er ty-pisk e for det norske nærings -livet. Internasjonalt utgjør vien del av Deloitte ToucheTohmatsu med mer enn165.000 ansatte i 140 land.

Deloitte Advokatfirma ASDeloitte Advokatfirma yterforretningsjuridiske tjenestermed hovedvekt på skatt,merverdiavgift og selskaps-rett. Totalt er vi ca. 100 advo-kater og advokatfullmekti-ger/rettshjelpere på landsba-sis, og for tiden fire advoka-ter vedKristiansandskontoret.

Kontaktpersoner:

AdvokatJens-Petter Pedersen,jenspedersen@deloitte.no

Advokat Ingrid Tjessem,itjessem@deloitte.no

Adv.flm. Ingeborg R. Denyeridenyer@deloitte.no

Adv.flm. Svein Aage Larsensvlarsen@deloitte.no

Forretningsadresse: Sør Arena,Stadionveien 21, inngang 74632 Kristiansand

Tlf. 38 12 27 22Fax 38 07 00 62

www.deloitte.no

Afirmavtaler om overdragelse avrelativt store verdier mellom sel-skap og aksjonær m.v. finner stedganske ofte. Ikke minst er dette ak-tuelt i konsernforhold, joint venture-selskaper og gründerselskaper.Slike transaksjoner kan kamuflereurettmessige verdioverføringer fraselskap til aksjonær og påføre sel-skapet tap, til skade for øvrige ak-sjonærer og selskapets kreditorer.

Når eiendeler som aksjer, eiendom og andrestørre aktiva m.v. overdras mellom to partersom ikke er uavhengige, for eksempel mellomto datterselskaper, mellom selskap og aksjo-nær, eller andre nærstående, oppstår en pro-blemstilling som ikke alle er like kjent med.Dersom reglene i aksjelovens § 3–8 ikke føl-ges vil en avtale om slik overdragelse ikkevære bindende for selskapet. I verste fall kankonsekvensene av ikke å følge relativt enkleformelle regler medføre at store verdier gårtapt og at en som styremedlem, daglig leder,eller aksjonær blir ansvarlig for tapet. Reglene er bl.a. begrunnet ut fra hensynet

til kreditorene og vil i disse dager trolig væremer aktuelle enn på lenge. I tillegg til å væreseg bevist sine egne avtaler og ansvar, er for-hold knyttet til slike avtaler noe en alltid børgå gjennom dersom en kjøper et selskap ellerpå annen måte investerer i et selskap, som harvært part i denne type avtaler. Aksjeloven § 3–8 bestemmer at en avtale

mellom selskapet og en aksjeeier, en aksjeeiersmorselskap, et styremedlem eller daglig leder,eller nærstående til disse, ikke er bindende forselskapet, uten at avtalen godkjennes av gene-ralforsamlingen i selskapet, hvis selskapetsytelse har en virkelig verdi som utgjør over entidel av aksjekapitalen på tidspunktet for er-vervet eller avhendelsen.

Dette gjelder dog for praktiske formål bl.a.ikke avtaler:

� om lønn og godtgjørelse til daglig leder, omoverdragelse av verdipapirer til pris i hen-hold til offentlig kursnotering,

� som inngås som ledd i selskapets vanligevirksomhet og inneholder pris og andre vil-kår som er vanlige for slike avtaler,

� der selskapets ytelse har en virkelig verdisom utgjør mindre enn 50.000 kroner, ogsom er godkjent av styret.

Dersom avtalen er av en slik art at den må

godkjennes av generalforsamlingen i selskapetfor å binde selskapet, skal styret i selskapetsørge for at det utarbeides en redegjørelse foravtalen. Redegjørelsen skal bl.a. inneholde enerklæring fra styret om at det er rimelig sam-svar mellom verdien av det vederlaget selska-pet skal yte og verdien av det vederlaget sel-skapet skal motta. Redegjørelsen skal være be-kreftet av statsautorisert eller registrert revisor.Redegjørelsen skal vedlegges innkallingen tilgeneralforsamlingen, og den skal uten oppholdmeldes til Foretaksregisteret.

Når ovennevnte framgangsmåte ikke følgesvil altså avtalen om overdragelse av for ek-sempel en eiendom, bil eller aksjepost, menogså en leieavtale, fra/til selskapet ikke værebindende for selskapet. Selskapet kan da på ethvilket som helst tidspunkt kreve at selskapetsvederlag, enten dette er eiendommen som blirsolgt eller betaling for eiendommen som blirkjøpt, tilbakeføres til selskapet.

Den som på selskapets vegne medvirker tilen beslutning om eller gjennomføring av enikke bindende avtale, og som forsto eller burdeha forstått at avtalen ikke binder selskapet, eransvarlig for at oppfyllelsen blir tilbakeført tilselskapet. Ansvar kan som nevnt innlednings-vis være aktuelt både for styremedlem, dagligleder og aksjonær, som det må kreves at kjen-ner til reglene i aksjeloven. Flere ansvarligehefter trolig også solidarisk for selskapetskrav.

Kravet om tilbakeføring kan for det førstefremmes av selskapet. For det annet kan detfremmes av dets konkursbo. For det tredje kankravet fremmes av enkeltforfølgende kreditorsom har fått det anvist til innkreving.Selskapets medkontrahent, kan dog i utgangs-punktet ikke påberope ugyldighet. Som hoved-regel skal tilbakeføring skje uten hensyn til av-talepartenes gode tro.

Etter dette er det lett å skjønne at det rasktkan oppstå store økonomiske tap for både in-vestorer og andre, om en ikke er bevist på dis-se reglene. For eksempel kjøper man et sel-skap som for flere år siden har solgt en eien-dom til et annet selskap, som selger av selska-pet hadde interesser i. Kanskje har selskapetdu kjøper av, av forskjellige grunner fått ensvært god pris for eiendommen i sin tid, even-tuelt har markedsprisen på eiendommen somble solgt falt betraktelig siden salget. Dersomselskapet som kjøpte eiendommen så går kon-kurs, eller kjøpes av andre, eller bare plutseligser seg tjent med å gjøre om på handelen, vilen bobestyrer, ny eier, eller andre raskt se at enikke har fulgt reglene i aksjeloven § 3 –8, og så

Transaksjoner mellom selskap og aksje-eiere m.v. – ansvar og tilbakeføringsplikt

11

Aksjonæravtaler brukes somstyringsverktøy i både store ogsmå selskaper. Aksjonær -avtaler kan regulere forholdsom aksjeloven ikke omfatter,supplere selskapets vedtektereller fastsette spesialtilpasse-de løsninger.

Hva er en aksjonæravtale?En aksjonæravtale er en avtale som inn-gås av aksjonærene i et selskap.Aksjonæravtalen regulerer som utgangs-punkt kun forholdet aksjonærene imellom, og er ikke rettslig bindende forutenforstående tredjemenn. Selskapets aksjonærer avgjør selv om

det skal inngås en aksjonæravtale, oghvilke forhold de ønsker å regulere. Det

er imidlertid viktig å merke seg at aksje-loven kan sette begrensninger for hvasom lovlig kan avtales i en aksjonærav-tale. Det kan f.eks ikke bestemmes atselskapet skal utbetale mer i utbytte tilaksjonærene enn det loven tillater, ellerat selskapet ikke skal ha noe styre.Avtalen må heller ikke stride mot annenlov, eller kreditors rettigheter. Avtalersom er sterkt urimelige ovenfor en avpartene, f.eks småaksjonærer, kan i prin-sippet også settes til side som ugyldigeetter avtalelovens § 36.Aksjonæravtaler registreres ikke i

Foretaksregisteret, slik vedtekter skal, oggjøres ikke offentlig tilgjengelig på an-nen måte.

Hva kan reguleres i en aksjonæravtale?

I selskap hvor aksjene eies med like for-hold (50/50 eierskap), kan det lett oppståen låst situasjon dersom aksjo næreneblir uenige om viktige spørsmål vedrø-rende drift av selskapet. Aksjeloven lø-

Forts. neste side

kreve tilbakeføring av selskapets betalingfor eiendommen. Som det framgår ovenforer det da lite en kan gjøre når kravet førstkommer.Når dette er sagt kan det nevnes at det i

mange tilfeller finnes muligheter for å re-parere mangelfull behandling av dennetype avtaler som her omhandles. Lovenforutsetter at generalforsamlingens god-kjennelse normalt skal innhentes på for-hånd, men godkjennelsen kan også gis iettertid.

Det skal også nevnes at som utgangs-punkt kommer ikke aksjeloven § 3–8 tilanvendelse på forretningsmessige disposi-sjoner mellom selskapet og en aksjonær,som også ville vært foretatt med en uten-forstående tredjemann. Unntaket for forret-ningsavtaler blir ofte hovedregelen for av-taler mellom selskapet og aksjonærer mv.Ervervet må være forretningsmessig be-

grunnet sett fra selskapets synsvinkel, ogavtalen må være egnet til å gi selskapet enøkonomisk vinning eller beskytte det mottap. Situasjonen må også være at selskapetville ha foretatt disposisjonen uten hensyntil aksjonærforholdet. Uansett må rådet bli at det ofte vil lønne

seg å bruke litt tid på å vurdere avtaler avet visst omfang mellom nærstående parter,der aksjeselskap er en av partene, opp motaksjelovens bestemmelser. Er man i tvil kan det være penger spart

på å bruke profesjonelle rådgivere i slikesammenhenger.

DELOTTE ADVOKATFIRMA ASSVEIN AAGE LARSENADVOKATFULLMEKTIG

Artikkelforfatter Svein AageLarsen, advokatfullmektig i Deloitte

Advokatfirma AS

Transaksjoner mellom selskap og aksje-eiere m.v. – ansvar og tilbakeføringsplikt

Aksjonæravtaler – styringsverktøy for store og små selskaper

Artikkel-f orfatter Ingeborg Reksten Denyer, advokatfullmektig i Deloitte Advokatfirma AS.

12

Deloitte - Forts. fra forrige side

Aksjeloven løser i liten grad slike situasjo-ner. Også i selskap med flere aksjonærerkan det være hensiktsmessig å tenkegjennom framtidig strategi for selskapet,og hva som kan være grobunn for konflik-ter slik at dette kan reguleres før konflikteroppstår og situasjonen blir låst. Spørsmål som gjerne avtales i en aksjo -nær avtale er derfor blant annet utbytte -politikk, fordeling av styreplasser, aksjo-nærenes mulighet til å omsette aksjer oghvordan konflikter mellom aksjonæreneskal løses.

Incentivordningi arbeidsforhold

I et stadig mer krevende arbeidsmarked erdet ofte kamp om å knytte til seg eller be-holde nøkkelpersonell, det være daglig le-der, selgere eller andre med særskilt kom-petanse. Å tilby de ansatte aksjer i selska-pet kan være en måte å knytte sterkerebånd mellom selskapet som arbeidsgiverog arbeidstaker. Aksjeeie, og tilhørendeutbytte på aksjer, kan i noen tilfeller ogsåvære et supplement til lønn. Her må manimidlertid huske på at aksjene ikke kanoverføres til for lav verdi til de ansatte.

Dette fordi overføring til for lav verdi kananses som lønn, og skattelegges deretter. Det bør i forbindelse med den ansattes

aksjeeie inngås aksjonæravtale med klarevilkår for retten til vedkommendes aksje-eie.

Det bør vurderes å regulere hva somskjer med aksjene dersom den ansatte slut-ter i selskapet. Det samme gjelder når ved-kommende blir pensjonist, eller dersomarbeidstakeren på annen måte ved sykdomeller permisjon over en viss tid ikke kanutføre sine oppgaver i bedriften, likeså hvasom skal skje med aksjene dersom aksjo-næren dør.

Det kan også være hensiktsmessig åvurdere om man i aksjonæravtale skal inn-ta bestemmelser om hvorvidt mindretalls-aksjonærer skal ha medsalgsrett og -plikt dersom en hovedaksjonær vil selgesine aksjer. I noen tilfeller kan det væreaktuelt å kreve at aksjonæren eier aksjenesom sitt særeie, fastslått i ektepakt, for åsikre stabilitet rundt aksjene ved et eventu-elt samlivsbrudd.

Varighet og oppsigelseav avtalen

Aksjonæravtalene inngås normalt for ågjelde så lenge en aksjonær eier aksjer iselskapet, men det er mulig å ta inn be-stemmelser om oppsigelse og varighet påaksjonæravtalen. Det må også vurderesom aksjonæravtalen skal endres eller fallebort dersom det kommer inn nye aksjonæ-rer, eller dersom noen av aksjonærene av-talen gjelder trår ut av selskapet.

SammendragI mange tilfeller gir ikke aksjeloven ogselskapets vedtekter den nødvendige regu-lering av forholdet mellom aksjonærene.Derfor kan det være fornuftig å inngå ak-sjonæravtale som på en bedre måte ivare-tar alle partenes interesser i det enkelteselskap. Samtidig er det viktig å sørge forat aksjonæravtaler blir inngått på en hen-siktsmessig måte, da en slik avtale vilvære forpliktende mellom partene inntilpartene blir enige om å endre eller opphe-ve avtalen, eller andre vilkår for opphør avaksjonæravtalen har inntruffet.

DELOITTE ADVOKATFIRMA ASINGEBORG REKSTEN DENYER

ADVOKATFULLMEKTIG

Eiendomsutviklerekan få avgiftssmell Ved oppføring av næringsbygger det svært viktig for en eien-domsutvikler å påse at ved-kommende har innordnet segslik at man oppnår fradrag formerverdiavgift på opp før ings -kostnader og driftsutgifter. En forutsetning for å kunneoppnå refusjon av merverdi -avgiften, er at kostnadene erpådratt til bruk i avgiftspliktigvirksomhet. Dersom eieren avet næringsbygg selv skal drivemed avgiftspliktig virksomhet ilokalene, for eksempel butikk-virksomhet, vil det foreliggerett til fradrag for merverdiav-gift på kostnader til oppføringav nærings bygget. I slikt tilfellevil det også være rett til refu-sjon av merverdiavgiften på ut-gifter til vedlikehold av næ-ringsbygget.

Endring i brukenav næringsbygg

Dersom vedkommende eier av nærings-bygget istedenfor å drive butikk i lokalene,velger å leie ut næringsbygget helt ellerdelvis til andre leietakere, vil slik utleiemedføre at eieren av næringsbygget ikkelenger driver med avgiftspliktig virksom -het. Eieren har dermed endret bruken avbygget fra å være til bruk i egen avgifts-pliktig butikkvirksomheten til å gjelde av-giftsfri utleie av fast eiendom. Utleie avfast eiendom er etter hovedregelen i mer-verdiavgiftsloven ikke avgiftspliktig virk-somhet. Slik endring av bruken av næ-ringsbygget vil kunne ha store avgiftsmes-sige konsekvenser for eierens rett til fra-drag for merverdiavgiften på oppfør in genog vedlikehold av næringsbygget. I verstefall kan eieren risikere å måtte tilbakebeta-le all den merverdiavgiften som han tidli-gere har fått fradrag for. Dette vil naturlig-vis ha store økonomiske konsekvenser foreieren av næringsbygget. Det er imidlertid gitt regler som eiere

av næringsbygg kan velge å benytte segav. Eier av næringsbygg kan etter regler iforskrift nr. 117 til merverdiavgiftslovensøke om å bli frivillig registrert for utleieav fast eiendom til avgiftspliktig leietaker.

Intensjonen bak disse reglene er blant an-net å likestille utleiere av næringsbyggmed de som bruker eget bygg i egen av-giftspliktig virksomhet, ref. butikkeieren

Artikkel-f orfatter Jens-Petter Pedersen, advokat i Deloitte Advokatfirma AS.

13

Deloitte - Forts. fra forrige side

nevnt ovenfor. Disse regleneer imidlertid svært formalistis-ke, og vi erfarer stadig at eiereav næringsbygg har gjort dis-poneringer som innebærer atbetydelige avgiftsbeløp måtilbakebetales til staten. Ogsåleietakers endrede bruk vilkunne resultere i at eieren måtilbakebetale merverdiavgifttil staten. Ofte ser vi at disseforhold ikke er regulert i leie-avtaler, noe som er svært un-derlig, da leietakers bruksen-dring kan få store økonomiskekonsekvenser for byggets eieri form av at merverdiavgift måtilbakebetales til staten. For de eiendomsutviklere

som velger å benytte seg avdisse frivillige reglene om ut-leie av fast eiendom, er re-glene svært gunstige.Samtidig er det fort gjort åubevisst gjøre disponeringersom gir resultater som både eruønsket og kostbare. Typisketilfeller vil for eksempel kun-ne være at man avslutter etleieforfold, og får inn en nyleietaker med en annen av-giftsstatus enn den opprinneli-ge leietakeren. Et annet type-tilfelle er at eieren endrer bru-ken av lokalet fra å bruke lo-kalet i egen avgiftspliktig bu-tikkvirksomhet til å drive ut-leie til andre leietakere. Slikbruksendring vil kunne med-føre uønskede resultater omman «glemmer» å bli regis-trert for slik utleie.Skattemessige omorganise-ringer som omdanning av en-keltpersonforetak, fisjon, fu-sjon vil også kunne resultere ibetydelige tilbakebetalings-krav til staten.

Nærmere om seks-månedersfristen – av-

giftsfelle for eiendomsutviklere

For eiendomsutviklere somoppfører næringsbygg for ut-leie er det imidlertid særlig enregelendring som for tidenmedfører dramatiske konse-kvenser. Avgiftsmyndighetenehar med Finansdepartementeti spissen laget nye regler medvirkning fra 1. januar 2008.Reglene rammer eiendomsut-viklere som ikke får leid ut lo-kalene innen seks måneder fraferdigstillelsen. Disse reglenemedfører at man ikke kan kre-

ve fullt fradrag for påløpt mer-verdiavgift når eiendomsutvi-kleren først får leid ut loka-lene til avgiftspliktige leieta-kere etter den nevnte seksmånedersfrist. Man misterogså merverdiavgiftsfradragetmed inntil 1/10-del av merver-diavgiften pr. år eller del avåret i perioden der slike loka-ler står tomme. Dernest, nårman får leid ut arealene til av-giftspliktige leietakere, fårman kun refusjon med 1/10-del av «restmerverdiavgiften»fordelt på hvert år i resten avjusteringsperiode.Likviditetsmessig er dettesvært ugunstig sammenlignetmed full momsrefusjon fra ut-leietidspunktet.

AvslutningFor eiendomsutviklere er detderfor særlig viktig å merkeseg denne fristen på å etablereleietakere til næringsbygget.Dette er en avgiftsfelle foreiendomsutviklere. Inngåsleieavtale først etter seksmå-nedersfristen, får dette drama-tiske følger for retten til fra-drag for merverdiavgiften.Hvis for eksempel arealenestår tomme i to år før leieavta-le inngås, gis det kun fradragmed 1/10 hvert år for hvert avde gjenværende årene i juste-ringsperioden på ti år. Det vilinnebære at utbygger kun opp-når 80% fradragsrett totalt settpå disse arealene, på toppenav at fradragsretten for skyves,slik at man kun oppnår 1/10-del fradrag hvert år.Likviditetsmessig blir dettedramatisk for utbygger. Det erderfor særlig viktig å inngåleiekontrakter forut for denneseksmånedersfristen. Det erviktig å sette seg inn i reglenepå dette området, og eventueltse på hvilke muligheter manhar i en slik situasjon, slik atman står best mulig rustet iforhold til den situasjonenman er i.

DELOITTE ADVOKATFIRMA ASJENS-PETTER PEDERSEN

ADVOKAT

www.kinnarps.no

Kontormøbler som bedrer arbeidsdagen!

Trivsel. Et nøkkelord når vi i Kinnarps utvikler kontor-møbler. Med det mener vi en funksjonalitet som gjør arbeidsdagen bedre og mer effektiv, en ergonomisk utfor-ming som sliter minst mulig på kroppen og en design som gir rommet et positivt, visuelt preg. Vi legger like mye arbeid inn på alle disse feltene, i tillegg til at vi lar alle møbler gjennomgå en nitidig testing. Resultatet er møbler som gir dine medarbeidere en trivelig arbeidsdag og en bedre fritid.

Tenk å samarbeide med...engasjerte, kompetente ogansvarlige mennesker

MULTICONSULT er et ledende, lands-dekkende og internasjonalt selskap innenrådgivning og prosjektering.

Vi har ett tusen ansatte med flerfagligkompetanse. MULTICONSULT håndtererkomplekse oppdrag for krevende kunder.

www.multiconsult.no

design walm

ann · Foto: Jo Michael

MULTICONSULT i Kristiansand og Grimstadtlf 37 40 20 00

Nå nærmer detseg siste del avsommeren 2009og vi må vel abso-lutt innrømme at vier langt inne i sensommeren.SørlandskeSommernetter har hatt en herligsesong, med flottearrangementer,med masse publi -kum og herligeopp levelser i livet!

UiA Festkonsert 6. juniSørlandske Sommernetterstartet sesongen med festkon-sert for UiA-studenter. Fa kul tetfor kunstfag på UiA uteksami-nerer stadig fantastiske talen-ter. Sørlandske Som mernetterønsker å bidra til gode opple-velser med disse stu dentenesom vi vet er av yp perste klas-se. Sammen sat serUniversitetet og Sør landskeSommernetter på å skape enårlig Festkonsert!Tre kandidater fra klassisk

og tre kandidater fra rytmiskdeltok i en konkurranse. En fa-gjury og «folkejury» (av stem -ning via sms) avgjorde vinner-ne. Laugsmedlemmene Telenorog Nordea ga hver sin pris påkr 10.000, som gikk til besteutøvere innen klassisk og ryt-misk.Drama presenterte stykke

«Flua» og dramastudenteneviste fram noe av det de har la-get!

Fra klassisk deltok Olivera Marinkovic, klaver,Joar Veel Eriksen, fløyte, ogInga Marie Nesmann, sang.

Fra rytmisk deltok Schwung: Frida Ånnevik, vo-kal, og Astrid JohansenRennemo, bass. Captain Knutand the cabin crew: KnutMarius Djupvik, vokal, AndersLillebo, hammondorgan, Mar -tin Tollefsbø, gitar, Torjus Eg -gen, bass, og Eivind Fossland,slagverk. Gorg: Mads LægreidOlsen, trommer, Einar NæssHaugseth, tangent, KjetilDomaas Pedersen, gitar, ogHalvor Strand, bass.

Kystseilaskonserterfra Farsund ogGrimstad tilKristiansand

«Vi har lenge drømt om å få tilKystseilaskonserter. Idéen varå seile ei skute fra Grimstad ogei fra Farsund, som begge had -de konserter underveis og gla -de gjester om bord. Seilasenskulle ende i Kristiansand ogder delta i en sommer natt -konsert.– I år fikk vi det til» – sier

Kjell Rune Nakkestad, dagligleder i Sørlandske Sommer -netter.«Adella» seilte fra Farsund

og hadde små intime havne-konserter i Farsund, Mandal ogHøllen i Søgne. Flere og fleregjester mønstra på underveis,og det var et flott skue når«Adella» kom inn til Kristian -sand havn.«Dagmar Los» seilte fra

Grimstad og hadde små havne-

Olivera Marinkovic vant den klassiske prisen.

De glade prisvinnere sam-men med Bernard Olsen fraTelenor. Rektor ved UiA,Torunn Laudal, og TerjeWith Andersen fra Nordea

SørlandskeSommernetterfeirer sitt tiårsjubileum

15

Lauget er arenaen der vi møtes for å gi hverandre lær-dom og kunnskap om kultur i næring – næring i kultur.

Lauget i Sørlandske Sommernetter:Telenor, Nordea, Kristiansand Dyrepark, YIT Building Systems, Kvestor, Strand Hotel Fevik,Hennig Olsen Is,Artpilot, Barlind Solutions, Coventure,Sabra Fokus reiser, Universitetet i Agder,Kristiansand Kommune, Lillesand kommune,Setesdal Regionråd (Evje og Hornnes, Bygland, Valleog Bykle), Agder OPS Vegselskap, Snøgg as,Caledonien Hotel.

Lauget i Sørlandske Sommernetter samlet på Kutoppen i Dyreparken, til relasjonsbygging og oppstart av sesongen.

Det var høy stemning om bord på «Adella» utenfor Lindesnes. Torstein Sødal med kor og solister.

konserter i Grimstad og Lilles and.

Sommernattkonsert i «Frihavna»

Fredag 19. juni kl. 22 skapteSørlandske Sommernetter en mu-sikalsk opplevelse i helt spesielleomgivelser. Havna på utsiden avFiskebrygga i Kristiansand ble«omskapt» til sceneområde medFullriggeren «Sørlandet»,«Adella» fra Farsund og andrekulturhistoriske seilbåter som va-kre kulisser i solnedgangen. Et so-lid knippe med spennende artisterog musikkformidlere var i aksjon,de fleste med sør landsk tilknyt-ning. Kon serten var en del av

festivalprogram met til Fri havns -dagene.Publikum storkoste seg i den

flotte sommernatta, med de flotteopplevelser skapt av strålende utø-vere. Torstein Sødal er kjent for dealler fleste på Sør landet.Kristiansanderen fikk sitt storegjennombrudd da han imponertedet norske folk med sin unikestemme og tok andreplas sen i dennorske Grand Prix-finalen i fjor.Han framførte et eget arrangementsom var laget av Stein Austrud.Sjanti koret og dansere var med.Torstein klatret ned fra masta påAdella og laget en herlig opple-velse.

Ulf-Arne Johannessen fra Frikar er profesjonell danser og musiker

Pubikum hadde det hyggelig og koste seg i den flotte sommernatta.

Alexander Rybak skapte en flott konsertopplevelse sammen med danserne i Frikar.

Solistkonserten i Kjuttavika 14.august ble en flott opplevelse ilivet. Over 2200 publikummere.Nydelig konsert av Farmers

market i full symfoni medKristiansand Symfoniorkesterog fullt trøkk med AlexanderRybak og danserne i FRIKAR.

Fylkesmann i Vest Agder Ann-Kristin Olsen åpnet konsertenog markerte SørlandskeSommernetters 10 års jubileum.

Styret i SørlandskeSommernetter:Bernard Udal Olsen,styrleder Telenor,Agnes Berntsen,Strand Hotel Fevik,Olav Breen, UiA,Hege Fiskaadal,Hennig Olsen Is,Per Arnstein Aamot,Kristiansand Dyrepark,Nils Olav Larsen, vara-medlem, YIT BuildingSystem

Daglig leder: Kjell Rune NakkestadTlf. 90 09 66 09

Følg med på:www.SørlandskeSommernetter.no

Ulf-Arne Johannessen fraFrikar er profesjonelldanser og musiker, hanhadde en flott oppvisningsammen med Knut EgilKristiansen fraNordsjøfestivalen ogMarie Forr Klåpbakken.Stambordet fra Stavanger,Kim Andrè Rystad ogVestergabet ga oss nyde-lige opplevelser. SivKristin Sællmann varkonferansier for konser-ten.

Solistkonsert i Kjuttavika

16

Sensommerkonsertutøverne i full sving i Mineralparken i Evje og Hornnes.

Knut Marius Djupvik og Charlotte Bredesen i herlig sangglede.

«Ei magisk oppleving – ein fantastisk kveld»– (Moisund.com sin omtale avkonserten i Mineralparken påEvje): Nærmere 70 nynnende,syngende og takttrampene pu-blikum storkoste seg!Sangerne Char lotte Bredesenog Knut Marius Djupvik lever-te noen fabelaktige svis-ker.Bandet, bestående av KnutIngolf Brenna på gitarer,Torjus Eggen på bass, KristianAndresen på keybord og LarsErik Asp på trommer, leverteen herlig musisk opplevelse.Den interne stemningen

inne i fjellet i Mineralparkenvar i seg selv en spesiell opple-velse.Sensommerkonsertene øn-

sket Sør land Sommernetterskulle være en hyllest til noenav de musikalske perlene vihar nynnet på i de ti årene kon-sertserien SørlandskeSommernetter har vært i sving,og en fin markering av 10 årsjubiléet.Sensommerkonsertene ble

gjennomført på tre flotte stederpå Sørlandet; Mineralparkenpå Evje, LindesnesFyrmuseum og på StrandHotel Fevik.Gjengen i Sørlandske

Sommernetter gleder seg stortover 2009 sesongen som nå ergjennomført og er fullt i gangmed planene for 2010 sesong-en!

Teamlederne iSørlandskeSommernetter:UIA Festkonsert:Erik Gunvaldsen,produsent og team-leder fra UiA.Sommernatt-konser-ten: Øystein Tønnessen,produsent og team-leder fra Progress.Solistkonserten:Gisle Sandvane,produsent og team-leder.

Kristiansand symfoniorkester sammen med Farmers Market i «full symfoni».

Sensommerkonserter tre steder

17

18

Idéen kom da hanvar fersk kirurg påsykehuset i Aren -dal. Nå har grün-der Knut EilertKarlsen og bedrif-ten hans Urolo -gical AS fått500.000 kroner i stipend fraNæringslivetsInternasjonali -seringsstiftelse forå gå utenlands.

Teknologi som gjør at perma-nente urin-katetre kan skiftesuten lege til stede, vil gi storebesparelser i helsevesenet oghar stort internasjonalt poten -sial. Det mente juryen somdelte ut stipender på NHO-ar-rangementet Småtinget i au-gust i år. Urological AS fikk dermed

bekreftet at de er et selskapmed store vekstmuligheter. Det hele begynte med at

Knut Eilert Karlsen jobbetmye på akutten da han varfersk kirurg i Arendal. Mangeav pasientene som kom inn vareldre menn med store smerterog blødninger i penis somskyldtes komplikasjoner vedskifte av permanente katetre.For å unngå slike komplikasjo-ner blir de fleste pasienter somdet er problematisk å skifte ka-teter på, i dag fraktet til urolo-gisk poliklinikk, slik at skiftetkan utføres av lege.– Dette koster penger, opp-

tar mye av tida til poliklinik-kene og er ubehagelig for pasi-entene, som ofte er eldre, for-klarer Karlsen til Agdernæring.Han begynte derfor å tenke påom det var mulig å gjøre ut-skiftingene av katetrene enk -

lere og mindre risikofylt. Snartfikk han en idé.Testet klinisk medsvært gode resultater– Jeg tok med meg idéen tilkommersialiseringsselskapetCoventure, og fikk hjelp til åutvikle den videre, til å eta-blere Urological og til å ta pa-tent på teknologien, sierKarlsen. Teknologien er et enkelt

produkt som gjør det mulig forsykepleiere og hjelpepleiere åforeta skiftene i distriktene, derpasienten befinner seg. Pro -duk tet er allerede testet kliniskmed svært gode resultater.

– Vi har arbeidet tett sam-men med OM BE Plast for å fåproduktet akkurat slik vi vil hadet. Testene vi har gjort på pa-sienter, har vist at produktetfungerer som planlagt. Helse -personell som får opplæringkan ved hjelp av teknologienvår foreta vanskelige skifteruten at det oppstår komplika-sjoner, forklarer Karlsen.

– Nå gjenstår bare CE-mer-kingen som Det Norske Veritasskal gjøre for oss, så kan pro-duksjonen begynne, sier han.Denne skal foregå hos OM BEPlast, mens den viktige sterili-

seringen av produktet skal skjeved Rikshospitalet i Oslo.

Stort potensialI den vestlige verden selges detca. 50 000 urinkatetre pr. mil -lion innbyggere. Bare i Norgeselges det over 200.000 urin-katetre pr. år– Vår teknologi vil gi store

besparelser for helsevesenether hjemme, og på verdens -basis er det et milliardmarked,mener styreleder i Urological.– Vi er i en tidlig fase i

inter nasjo nali serings proses sen,men ser store muligheter. Alleland har disse problemene, og

Milliardmarked for sørlandsk kateter-teknologi

Idéhaver og gründer Knut Eilert Karlsen i Urological AS.

19

Milliardmarked for sørlandsk kateter-teknologi

Idéhaver og gründer Knut Eilert Karlsen i Urological AS.

det blir stadig flere pasien-ter med permanente kate-tre. Blant annet fordi ande-len eldre er økende, påpe-ker han. Og Urological har flere

ess i jakkeermet. – Vi er igang med å utvikle et be-slektet produkt, basert påsamme metode, fortellerKarlsen. – Dette produktetvil favne en større pasient-gruppe enn det første pro-duktet, og besparelsene forhelsevesenet vil dermed blienda større, avslutter grün-deren optimistisk.

AV BENTE LILLIESTIERNA

Coventure AS• Har mer enn ti års erfaringmed å bringe innovative for-retningsidéer fram til bære -kraftige bedrifter• Arbeider med prosjekter fraalle bransjer, fra helse til tek-nologi og nye energiformer• Er en aktiv medeier og part-ner for bedriften gjennom deførste leveårene • Kopler bedriften sammenmed investorer som kan bidratil videre vekst• Har ni ansatte og kontorer iGrimstad, Kristiansandog FarsundLes mer på ww.coventure.no

Annonse iAgdernæring?

7.000 adresserte eksemplarertil næringsliv- og offentlig sektor iAust- og Vest-Agder

1/4 side ....... 3.500.- 1/2 side ....... 6.500.-1/1 side .......12.000.-

H. Wergel. gt. 50B Pb. 384,4664 Kristiansand

Telefon 38 02 19 12Fax 38 02 16 12post@gpartner.no

Bruk vårt dataromASP (Application ServiceProvider) betyr at man leier data-kraft. Alt du trenger, er tilgang til en PC med internett.

Dette gir mange fordeler:� Du leier datakraft i stedet for å kjøpe eget utstyr

� Du leier programmer i stedet for å kjøpe egne lisenser

� Ingen uforutsette driftsutgifter

� Ingen programoppdateringer lokalt. Alt utføres av oss.

� Bedriften kan ha fokus på sinkjernevirksomhet

� Tilgang til alle programmer og data 24 timer i døgnet

� Høy effektivitet ogfleksibilitet for alle ansatte

Hvor som helst – når som helst!Med IT Huset ASP får du sikker på-logging og tilgang til alt du treng-er, på kontoret, hjemme, ute hosdine kunder eller på reise.IT-Huset ASP er åpent 365 dager i året.

Alt er inkludert!Våre løsninger skiller seg ut fra det våre konkurrenter tilbyr. Våre kunder er alle forskjellige, og vi skred dersyr derfor løsningene tilhver enkelt bedrift.

Vil du vite mer? Ta kontakt i dag for et uforpliktende møte!

BEDRE IT-DRIFT FOR SMARTE BEDRIFTER!

Grims torg 2, 4616 Kr.sand - Telefon 38 10 44 50 | salg@ithuset.as | www.ithuset.as

20

Nymo er en viktig leverandør til oljeindustrien og en samarbeidspartner til UiA.

Universiteter ogregional næringsutvikling

Alt i én kabelInternett - Digital-TV - Telefoni

Les mer på los.no eller ring 02021

Med fiberoptisk bredbånd fra LOS erdu forberedt på fremtidensmuligheter...Vi leverer fiber både til bedrift og bolig.

Universiteter kan bidra påflere måter for å styrke inn-ovasjons prosesser i næ-rings livet. Rollen til univer-sitetene må tilpasses be-hov og forutsetninger i regi-oners næringsliv. Genereltsett er den viktigste rollenutdanning av høyt kvalifi-sert arbeidskraft.

Det er mange (OECD, EU, departementer,Norges Forskningsråd, fylkeskommuner,NHO for å nevne noen) som har store for-håpninger til at universitetene gjennomsamarbeid med næringslivet kan bidra tilinnovasjon og regional næringsutvikling.Det er den tredje rollen som kommer i til-legg til de to tradisjonelle rollene som erutdanning og forskning. Den tredje rollener formulert svært generelt og gir et inn-trykk at av universiteter har kunnskap somkan spille en avgjørende rolle i en hversammenheng. Dette er en tanke som bådeer heftig og begeistrende. Hvem vil ikkeha topp kunnskap når de skal utvikle noenytt? Ved nærmere ettertanke er denne for-

håpningen kanskje vel heftig. Bildet erlangt mer nyansert og komplisert. Det ermange ulike modeller for hvordan univer-sitetene kan samarbeide med næringslivet.Sam ar beidet må skreddersys i hvert enkelttilfelle. Vi skal illustrere poenget medskreddersøm gjennom å vise noen varian-ter av den tredje rollen knyttet til univer-sitetenes bidrag til regional innovasjon ognæringsutvikling.

Nye forskningsbaserte bedrifterDen første varianten er etablering av enhelt ny industri i en region gjennom spin-off fra universitetet. Det er nok denne mo-dellen som har inspirert mange politikk -utformere til å snakke heftig og begeistretom universitetets rolle som skaper av nyindustri. Eksemplene det vises til er oftehentet fra USA, som IKT-industrien iSilicon Valley og bioteknologisk industri iBoston. Det som ofte ikke kommer fram

er at den totale mengden av spin-off fraamerikanske universiteter er litensammenliknet med det totale antallet in-dustri etableringer i USA. Også i Norge erdet eksempler på spin-off fra universiteter.I Tromsø har det siden 1980-tallet værtsatsa på å utvikle ei ny næring basert påmarin bioteknologi. Selv om det har blittetablert flere bioteknologibedrifter iTromsø, er resultatene pr. dags dato målt iantall arbeidsplasser, bedrifter og over-skudd ganske beskjedne. Eksemplet fraTromsø viser at det er mange forhold somskal klaffe for at det skal utvikles en avan-sert industri med mange arbeidsplasser ba-sert på forskningsbasert kunnskap fra uni-versitetet.

Styrke eksisterende næringslivDen andre varianten omfatter universitetsrolle i å styrke innovasjonsevnen i det ek-sisterende næringslivet i en region. Et ek-sempel er NODE-klyngen i Agder, somstort sett har utviklet seg uten direkte brukav kunnskap fra Universitetet i Agder.Klyngen erkjenner imidlertid behov former forskningsbasert kunnskap, fra blantannet UiA, for å kunne opprettholde sinledende posisjon. Det krever imidlertid atUiA har forskning og utdanning som mat-cher behovet hos NODE-industrien.Etableringen av masterutdanning i meka-tro nikk ved UiA er eksempel på et stu-dium som i framtida kan bli en viktigkunnskapsmedspiller for oppgradering i

NODE-bedrifter. Den tredje varianten er at næringslivet

bruker kunnskap fra universiteter for å ut-vikle nye produkter innenfor nærliggendebransjer. Eksemplet kan igjen væreNODE-bedrifter som kan ha behov for åutnytte sin eksisterende kunnskap som ut-styrleverandører til oljeindustrien til å ut-vikle produkter innen for eksempel miljø-teknologi. UiA har relativt nylig etablertforskning innenfor dette området. Her kandet tenkes at næringsliv og universitet kansamarbeide i framtiden.

Utdanning er viktigEmpiriske studier av den tredje rollen vi-ser at universiteters direkte bidrag til regi-onal næringsutvikling trolig har langt min-dre betydning enn forhåpningene, somofte er basert på svært atypiske eksempler.Det viktigste bidraget fra universitetene erog vil sannsynligvis også i framtida væreutdanning av høyt kvalifiserte kandidatertil arbeidsmarkedet. Forskningsbasertkunnskap i undervisningen og kontaktmed næringslivet gjennom studiet er sann-synligvis mer nyttig for innovasjon og næ-ringsutvikling enn at universitetet skal en-gasjere seg i direkte kunnskapsutvikling ienkeltbedrifter. Men engasjement i enkelt-bedrifter kan gi nyttige innspill til forsk-ning og undervisning.

ARNE ISAKSEN OG JAMES KARLSEN,UIA OG AGDERFORSKNING

Bedriftsbesøk gir viktige inspill til å forstå teori. Her er masterstudenter fra indøkhos Hydro Building Systems ved Barcelona våren 2009.

Universiteter ogregional næringsutvikling

22

23

Strandgata 13Postboks 10104794 Lillesand

Telefon 40 00 44 30E-post: post@agderhms.no

www.agderhms.no

HELSEMILJØ

SIKKERHETBidrar til helsefremmendearbeids plasser og vekstfor person og bedrift

Gratulerer,Vest-Agder!

Endelig et skikkelig likestillingsresultatfor dette fylket!Ja, hva snakker jeg egentlig omnå?Kanskje du ikke bryr deg og/ -

eller ikke har tenkt så mye overdet, men det er faktisk slik atved årets stortingsvalg så harVest-Agder sikret seg trekvinner og tre menn på Tinget.Dette mener jeg er både flott

og viktig, ja, forhåpentligvis etsignal om at det skjer noe ilands delen når det gjelder like-stilling. De seks innvalgte stortings -

representantene representererfem ulike partier, og dersomikke tre av disse hadde nominertkvin ne på førsteplass, hadde for-delingen raskt vært en helt an-nen.Det var tøffe kampvoteringer

både i Arbeiderpartiet og iFrem skrittspartiet, men jentenegikk altså av med seieren. Jeghåper og tror de blir gode forbil-der.Tar vi med fordelingen av

stortingsrepresentanter i Aust-Agder, er vi tilbake til elendig-heten igjen når det gjelderkjønns fordeling. fire represen-tanter, der kun én representant erkvinne. Fire partier er represen-tert, og alle fire var førstekandi-dater på sine respektive lister. Totalt på Stortinget er det nå

66 kvinner av totalt 169 repre-sentanter. Dette er etter min vurdering

elendig.De siste tre stortingsvalgene

(fra 2001/2005/2009) har antallkvinner økt med seks. Det gåraltså framover, men for en mu-sefart. En økning på tre igjennomsnitt ved hvertStortingsvalg vil gi oss likestil-ling og likefordeling påStortinget i 2033. Den som leverfår se, og i tillegg forhåpentlig-vis gjøre sitt til at utviklinga ialle fall ikke stagnerer eller snur.For jeg tror det skal jobbes

systematisk, bevisst og hardt forat dagens forsiktige framgangskal fortsette.Studerer vi tallene nærmere,

ser vi at det er Fr.p. og SV sombidrar dårligst denne perioden.Fr.p. har 41 representanter og

ni er kvinner. SV har elleve rep -resentanter og kun tre erkvinner.V og Sp er i særklasse med

hhv to kvinner av to og sjukvinner av elleve! Venstre komunder sperregrensen og er i enhelt spesiell situasjon ved åretsvalg, men det er ingen hemme-lighet at venstre var det partietsom først av alle tok i bruk kvo-tering av kvinner.Ap har nøyaktig en 50/50 for-

deling på dagens Storting, 32 av64. Partiet har eget vedtak omkvotering og det virker. Det fårekstra stor betydning og slårsterkt ut når partiet i tillegg fårinn så mange representanter.Høyre har ni kvinner av 30

representanter og Krf. har fire av10.Har nå dette så stor betyd-

ning? Er det noe å bråke om?Her vil en få forskjellige svar

etter hvem en stiller spørsmålettil. Men siden det er meg somspør og meg som svarer, er sva-ret helt klart et rungende JA.Vi er et lite samfunn og for

min del er det viktig at demokra-tiet virker og siden vi er omtrent50/50 av hvert kjønn, er det enselvfølge for meg at medlem-mene i nasjonalforsamlingen errepresentativ i forhold til befolk-ningen. Men slik er det altså ikke på

langt nær i dag.Så vil nok mange si at nasjo-

nalforsamlingen burde speileflere typer representativitet. Detkan jeg være enig i, men dengrunnleggende er kjønnsforde-lingen. Uansatt om vi snakkerom innvandrere, ulike yrkes-grupper, geografisk fordelingosv, vil likestillingsperspektivetvære gjennomgående og for megderfor det viktigste.

Så gjenstår det å se hvilke sa-ker som blir viktigst og ikkeminst om representantene fraVest-Agder får gjort noe for nuf -tig, for eksempel i forhold til despesielle levevilkårene i vårt fyl-ke.

RANDI ØVERLAND

Psykososialt arbeidsmiljø kanforstås som «de psykologiskeog sosiale forholdene men-nesker opplever på arbeids-plassen». Psykososiale problemer er

opplevde belastninger, særligi forhold til samspillet mellomkollegaer eller kunder, eller iforhold til arbeidet.

Konflikter og trakasseringCa. fem prosent av norske arbeidstakere opp -lever å bli mobbet på arbeidsplassen, det vil siomtrent 100 000 (www.arbeidstilsynet.no).Mobbing kan føre til psykiske plager somblant annet stress og depresjon, lav selvtillit,angst, muskel- og skjelettplager og fordøyel-sesproblemer. Dette medfører helseproblemersom fører til sykefravær og i alvorlige tilfelleruførepensjon.

Mobbing koster samfunnet ca. 30 milliarderkroner i året (Landsforeningen mot mobbingpå arbeidsplassen). Det anslås at mellom 50 og150 nordmenn årlig tar sitt eget liv på grunnav mobbing i arbeidslivet. Sammenhengmellom mobbing og sannsynligheten for åvurdere selvmord er dokumentert. I en under-søkelse (Einarsen m.fl.: Mobbing og hardepersonalkonflikter, Bergen, 1991) blant perso-ner som ble utsatt for alvorlig trakassering,svarte hele 40 % at de hadde vurdert selvmord.Tilsvarende har 7 % blant dem som ikke mob-bes vurdert å ta sitt eget liv.

Vold og truslerVold og trusler rammer mange arbeidstakeresom har direkte kontakt med klienter, kunderog brukere. I Levekårsundersøkelsen for 2006(SSB) rapporterer 6 prosent at de er utsatt forvold og trusler i arbeidet. De mest utsatte erarbeidere i helsesektoren.En undersøkelse gjort i Felles orga -

nisasjonen (for vernepleiere, sosionomer ogbarnevernpedagoger) i 2006 viser at 41 pro-sent av medlemmene hadde opplevd vold ellerblitt truet på jobb i løpet av det siste året. Enundersøkelse foretatt på vegne av Norsk syke-pleierforbund viste at hver tredje sykepleierhadde vært utsatt for vold de to siste årene.

Arbeidstilsynet gjennomfører i disse da-ger, en nasjonal tilsynskampanje rettet motvold og trusler i arbeidslivet.

Arbeidsgiver må ta grepVår erfaring fra tilsyn er at få virksomheter

definerer dårlig psykososialt arbeidsmiljø somen risiko. Dermed er det gjerne en mangel påkonkrete rutiner for å forebygge, håndtere ogfølge opp slike problemstilinger. Spesielt gjel-der dette små virksomheter, og de er gjernespesielt sårbare i forhold til slike problemstil-linger.Det er på tide at flere arbeidsgivere tar psyko-sosialt arbeidsmiljø på alvor.

En konkret tilnærming tilpsykososialt arbeidsmiljø

ArbeidstilsynetSør-NorgeOmfatter Vestfold, Telemark og Agder-fylkeneRegionkontoret ligger i Skienog dekker kommunenei Telemark fylke.

Besøksadresse: Gjerpensgt. 20, 3708 SkienPostadresse: Gjerpensgt. 20, 3708 Skien

Telefon: 815 48 222

Telefaks: 35 52 50 03

Tilsynskontor TønsbergDekker kommunene i Vestfold fylke.

Besøksadresse: Anton Jensens gt.5, TønsbergPostadresse:Gjerpensgt. 20, 3708 SkienTelefon: 815 48 222Telefaks: 33 35 54 20

Tilsynskontor KristiansandDekker kommunene i fylkene Aust- og Vest-Agder.

Besøksadresse: H. Wergelands gt 23/25, Kr.sand

Postadresse: Gjerpensgt. 20, 3708 Skien

Telefon: 815 48 222

Telefaks: 38 02 07 62

www.arbeidstilsynet.no

Psykososialt arbeidsmiljø – en risiko i arbeidslivet

Illustrasjon hentet frasinnetshelse.no

Tiltakstrappa er utarbeidet av Bjørg AaseSørensen ved Høyskolen i Vestfold/ Arbeids -forskningsinstituttet og Asbjørn Grimsmo vedArbeidsforskningsinstituttet.

24

Forebyggende nivåOfte hører vi at virksomheten vi besøkerikke har konflikter eller andre utfordring-er knyttet til psykososialt arbeidsmiljø.”Vi har det så greit hos oss” er en gjen-ganger. Derfor mener de også at de ikketrenger systemer og rutiner for å håndterebelastende psykososialt arbeidsmiljø.Dette er feil. Det er i denne gode fasendet er viktig å utarbeide systemer og ruti-ner som kan opprettholde et godt arbeids-miljø. Utarbeidelse av slike systemer erogså et krav i Arbeidsmiljøloven.Eksempler:

� Medarbeiderundersøkelser � Konflikthåndteringsrutiner � Rolleavklaringer � Medvirkning og informasjon � Opplæring av ledelse og ansatte

Det er viktig å definere grensene mellomfrisk debatt og konflikt. Frisk debatt er sunt, konflikt er usunt.

RisikonivåNå har spenningsnivået økt i virksomhe-ten.

� Finn årsaken til problemet� Samarbeid mellom ledelse, tillitsvalgteog verneombud er viktig

� Bruke de rutinene som er utarbeidet i«fredstid».

Formelt nivåVirksomheten har et usunt arbeidsmiljøsom bryter med arbeidsmiljøloven.

� Det er her man virkelig ser hvor viktigdet er med gode rutiner/retningslinjer.Nå må de brukes!

� Videre bør man benytte megling ellerfaktaundersøkelse(se lenger ned i tek-sten) hvor alle involverte parter får an-ledning til å uttale seg. hvor alle invol-verte parter får anledning til å uttaleseg.

� Er man tilknyttet bedriftshelsetjenestekan/bør de benyttes.

� Til slutt må virksomheten vurdere or-ganisatoriske tiltak som for eksempeltydeliggjøring av roller, oppgaveforde-ling, kompetanseheving etc.

Gode råd til leder� Ta alle henvendelser om mobbing påalvor. Det sentrale er ikke hva du me-ner om saken, men hvordan den somføler seg mobbet opplever situasjonen.

� Ha skriftlige rutiner for behandling avmobbesaker, som en del av arbeids-plassens HMS-system.

� Påse at alle kolleger er kjent med ruti-nen og at den er lett tilgjengelig

� Ansvar for saksbehandling må ligge påoverordnet nivå når leder beskyldes formobbing.

� Sørg for at både den som opplever segmobbet, og den som står for eventuellemobbehandlinger, har mulighet til å hamed seg tillitsvalgt eller annen støtte-person (både i samtaler med begge par-ter eller i samtaler med den ene part).

� Søk ekstern bistand, f. eks. fra bedrifts-helsetjenesten, trygdeetatens arbeids-

livssenter og Arbeidstilsynet, eller an-dre med kompetanse hvis du er usikkerpå hvordan du skal håndtere situasjo-nen. Samarbeid med verneombudet omhvordan uønskede forhold i arbeids-miljøet skal avdekkes og håndteres.

FaktaundersøkelseDet avgjørende er å avdekke hva som fak-tisk har skjedd og de bakenforliggende år-sakene til hvorfor dette har fått oppstå ogkan fortsette. Resultatet kan være:

A) Ja, dette er å anse som mobbing B) Nei, dette er objektivt sett ikke mob-bing, men det har foregått uønskedehandlinger eller det er forhold i virk-somheten som har skapt den ansattesopplevelse av mobbing

C) Nei, det er ikke noe grunnlag for på-standen om mobbing. Handlinger ogarbeidsmiljø er innenfor rimelighet avhva en arbeidstaker må forvente.

Selv om det blir konkludert med at detikke er mobbing må det likevel iverksettesnødvendige tiltak for å unngå gjentakelse.

Arbeidstilsynet kan stille krav om atorganiseringen av arbeidet må endres der-som den fører til uheldige psykososialeeller fysiske belastninger. God organise-ring av arbeidet gir godt arbeidsmiljø oggod drift.

AV ANDERS THORSTADSENIORINSPEKTØR - ARBEIDSTILSYNET

Psykososialt arbeidsmiljø – en risiko i arbeidslivet

Artikkelforfatteren,seniorinspektørAnders Thorstad i Arbeidstilsynet.FOTO: BEINT FOSS

25

180 graders visnings-film og museum forSirdal kan bli til beslut-ningsstøttesystem påflere tusen meters dypog fra dypet av under -jordiske kanaler. Ogkontrollrom for petro-leumsvirksomhet ogvindmølleparker.

Idéen startet helt tilbake i 1999/2000da reklamebyrået Idé fikk en pro -sjekt utviklingsavtale med Sirdal kom -mune. Prosjektet bestod i å lage enfilm og vise den i et «180 graderskonsept» på Klæven bygdetun, sam -men med å lage et visningsmuseumfra livet i Sirdal: «Fra fattigdom tilSira Kvina.»Målet var å få til en 180 graders

opplevelsesrik film. Opptakene skullevære fra alle årstidene, fra heli kopterog fra bakken. Filmen skulle vises pået buet lerret, slik at en fikk en opple-velse av å «sitte inne i» filmen undervisning.Tilsvarende prosjekt var på denne

tiden ikke laget i Norge. Noe til -svarende var produsert, men da til enkostnad som ikke var mulig for pro -sjektet. Reklamebyrået Idé utvikletnye løsninger for opptak, produksjonog visning. Til dette prosjektet bleden unike helikopterriggen utviklet.Prosjektresultatet ble godt mottatt

og fikk gode tilbakemeldinger fraSirdal kommune og publikum.Reklamebyrået Idé benyttet den ut-

viklede løsningen i flere prosjekter ogjobbet målrettet for å få til et større«panoramafilm prosjekt» forListerregionen. «Panoramaprosjektet» bygget på

idéen fra Sirdal med å vise uvalgte ut-klipp fra alle tre kommunene, fra alleårstidene, fra bedriftene som ble med,og sette filmen sammen til forskjelli-

SCOPOS – en spennendebedrift i Flekkefjord

Gro og Harald Gundersen.Gründere og eiere avReklamebyrået Ide og SCOPOS.

Helikopter med den spesielle opptaksriggen.

26

ge visninger. Resul-tatet ble en15 minutters film med like stordel fra hver kom-mune, og enfilm for hver be-drift med noefra kommunene i tillegg til be-driftspresentasjo-nen. Det bleetablert tre vis-ningssteder, en ihver kom-mune. En portabelløsning ble også laget. Reklamebyrået Idé jobbet

hele tiden med utvikling avkonseptet og søkte etter nyeløsninger og muligheter nasjo-nalt og internasjonalt. I 2006 kom reklamebyrået i

kontakt med FgH, et forskningog utviklingsinstitutt i Berlin.Idéen til å utvikle en søm løst/ -sammensveiset 180 gradersløsning ble født.Sommeren 2009 ble utvik-

lings prosjektet ferdig og be nyt -tet i «Panorama-prosjektet», som

ble levert våren 2009. Tilbake -meldingene er gode både frakun der, besøkende, bedrifteneog pressen.De idérike hodene hos

Rekla me byrået Idé stoppet ikkemed dette. Idéer og muligheterfor konseptet i andre markedermåtte sjekkes ut. Det ble fore-tatt en markedsmulighetsstudiemed støtte fra SørlandetKompetansefond. Den påvistebetydelige muligheter og kon-kluderte med:– Vi vil anbefale at det star -

tes et prosjekt for å utvikle et180 graders visuelt beslut-ningsstøttesystem basert på 180graders løsningen. Vi vil an be -fale at det jobbes målrettet motå få med seg kundebedrifterinnen de anbefalte områdene;petroleums- og energimarke-det.

Innovasjon Norge ble kon -tak tet under markedsmulighets-studieperioden for å avklaremu lighetene for støtte til etforsknings- og utviklingspro-sjekt. Denne dialogen utvikletseg til en konstruktiv dialog.SCOPOS tok fatt i mulighe-

ten med å søke å få til et grunn-lag for et IFU (IndustriForskning og Utviklings) pro-sjekt. Fokus ble satt på å få påplass kundeavtaler med «nøk-kelkunder» innenfor de to prio-riterte områder fra mulighets-studie; Petroleums- og energi-markedet. Det lyktes å få til av-taler med tre strategiske kundersom er framragende i sin bran-sje. Felles for kundeprosjek-tene er å utvikle et beslutnings-støtte system med «180-grade-ren» som en grunnleggendeløsningskomponent.Prosjektet er planlagt over

en toårsperiode og vil gi 180graders live-visninger fra storedyp, fra langt inne i kanaler ifjellet og virke som beslut-ningsstøtte i flere sammen-henger for petroleums- ogener gi markedet.

Denne spennende utvikling-en fortsetter for fullt hos SCO-POS i Flekkefjord.

AV KJELL RUNE NAKKESTAD

SCOPOS – en spennendebedrift i Flekkefjord

Harald og Gro Gundersen foran 180 grader panoramavisning.

27

Annonse iAgdernæring?

1/4 side 3.500.-1/2 side 6.500.-1/1 side 12.000.-

Telefon 38 02 19 12post@gpartner.no

7.000 adresserteeksemplarer til næringsliv

og offentlig sektori Aust- og Vest-Agder

28

Aust Agder fylkeskommune: Regionalsjef Kirsten BorgeTlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90E-brev: kirsten.borge@aa-f.kommune.no

Vest Agder Fylkeskommune: Næringssjef Johan PensgaardTlf. 38 07 46 94E-brev: johan.pensgard@vaf.no

Setesdal regionråd: Dagleg leiar Signe Sollien HaugåTlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 48 23 73 00E-brev: ssh@setesdal.no

Arendal kommune: Næringsrådgiver Trond G. HansenTlf. 37 01 34 75 - Fax 37 01 30 13 - Mobil 91346677E-brev: trond.gunnar.hansen@arendal.kommune.no

Audnedal kommune: Plan- og næringskons. Trond BendixenTlf. 38 28 20 70 - Fax 38 28 20 99 - Mobil 7E-brev: trond.bendixen@audnedal.kommune.no

Birkenes kommune: Næringskonsulent Jakob Olaus MoTlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mobil 91 60 84 44E-brev: jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no

Bygland kommune: Rådmann Trine Pettersen GrønbechTlf. 37 93 47 03 - Fax 37 93 47 01 - Mobil 94 50 28 58E-brev: trine.gronbech@bygland.kommune.no

Bykle kommune: Bykle og Hovden Vekst AS Dagleg leiar Kjell Pedersen Rise - Tlf. 37 93 85 10 Fax 37 93 85 01 - Mobil 95 84 94 00 E-brev: kjell@bhv.no

Evje og Hornnes kommune: Evje Utvikling A/S: Daglig leder Knut Kjetil MøenTlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mobil 91 73 11 23E-brev: kkm@evjemoen.no

Farsund kommune: Farsund Næringsselskap A/S:Almar FriestadTlf. 38 39 23 23 - Fax 38 39 23 22 - Mobil 90 09 58 98E-brev: adm@fns.no

Flekkefjord kommune: Rådmann Svein HermansenTlf. 38 32 80 00 - Fax 38 32 81 39E-brev: svein.hermansen@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune: Næringsrådgiver Hans FløystadTlf. 37 23 55 00 - Fax 37 23 55 50E-brev: hans@froland.kommune.no

Gjerstad kommune: Kultur- og næringskonsulent Rolf PihlstrømTlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49E-brev: rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no

Grimstad kommune: Grimstad Næringstråd: Daglig leder Arvid JohannesenTlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55E-brev: arvid@grimstad-nr.no

Hægebostad kommune: Natur- og nær.sjef Odd A. KvinneslandTlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49E-brev: odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no

Iveland kommune: Rådmann Bente S. UrdalTlf. 37 96 12 03 - Fax 37 96 12 01E-brev:

Kvinesdal kommune: Kommunalsjef Jostein RøyselandTlf. 38 35 77 00 - Fax 38 35 77 01E-brev: jostein.royseland@kvinesdal.kommune.no

Kvinesdal Vekst BA: Daglig leder Aina SkailandTlf. 38 35 15 50 - Fax 38 35 88 21 - Mobil 48 29 50 07E-brev: as@kvinesdalvekst.no

Kristiansand kommune: Næringsrådgiver Valborg LangeveiTlf. 38 10 28 06 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 99 21 94 74E-brev: valborg.langevei@kristiansand.kommune.noRådgiver Øyvind Lyngen LaderudTlf. 38 10 29 80 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 47 64 84 92E-brev: oyvind.l.laderud@kristiansand.kommune.noPlan- og næringsrådgiver Asbjørn GrøvanTlf. 38 10 28 96 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 90 76 07 04E-brev: asbjorn.grovan@kristiansand.kommune.no

Lillesand kommune: Ordfører Arne ThomassenTlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mobil 91 34 39 05E-brev: arne.thomassen@lillesand.kommune.no

Lindesnes kommune: Ordfører Ivar LindalTlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01- Mobil 97 58 99 08E-brev: ili@lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune: Lygna Næringshage: Daniel CollettTlf. 38 33 47 00 - Fax 38 33 47 01 - Mobil 41 42 72 07E-brev: daniel.collett@lygnanh.no

Mandal kommune: Rådmann Erik HillesundTlf. 38 27 30 00 - E-brev: erik.hillesund@mandal.kommune.noSjøsanden Næringshage AS v/Are Østmo - Tlf. 41 45 27 25 E-brev: are@sjnh.no

Marnardal kommune: Rådmann Hans StusvikTlf. 38 28 90 29 - Fax 38 28 90 99 - Mobil 90 10 53 80E-brev: hans.stusvik@marnardal.kommune.no

Risør kommune: Næringssjef Reidar GrøsleTlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 91 32 01 51E-brev: reidar.grosle@risor.kommune.no

Sirdal kommune: Næringssjef Jan Magne JosdalTlf. 38 37 90 17 - Fax 38 37 90 01E-brev: jan.josdal@sirdal.kommune.no

Sirdalsvekst KF: Daglig leder Sivert HansenTlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01E-brev: sivert.hansen@sirdal kommune.no

Songdalen kommune: Avd.sjef Thor SkjeverakTlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99E-brev: thor.skjeverak@songdalen.kommune.no

Søgne kommune: Næringskonsulent Jahn. A. StrayTlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50E-brev: jahn.a.stray@sogne.kommune.no

Tvedestrand kommune: Næringssjef Mads OppegaardTlf. 37 19 95 53 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 40 40 67 02E-brev: mads.oppegaard@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune: Næringsutviklar Rune IngebretsenTlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99E-brev: rune.ingebretsen@valle.kommune.no

Vegårshei kommune: Rådgiver miljø og næring Liv StrandTlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 01E-brev: liv.strand@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune: Vennesla Vekst AS:Daglig leder Halvor RismyhrTlf. 38 15 70 07 - Fax 38 15 70 09 - Mobil 90 03 90 88E-brev: halvor@venneslavekst.no

Åmli kommune: Sekretær Liv Ingun KnutsenTlf. 37 18 52 50- www.amli.kommune.noE-brev: liv.ingun.knutsen@amli.kommune.no

Åseral kommune: Avdelingssjef Øyvin MoltumyrTlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83E-brev: oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

Næringsinstanser i AgderfylkeneNæringsinstanser i Agderfylkene

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer.

I Kristiansand kan du ha altfra små møter til store ar-rangementer.

Kristiansand kan ta imot grupper fra to til1.400 mennesker til overnatting innenforet lite område. Fra gåavstand til en kjøre-tid på tolv minutter. Fra ytterst i havgapettil de store hotellene. Fønix konferanse-senter tilbyr arrangementer med topp tek-nisk kvalitet fra 23 til 650 sitteplasser,Sørlandets Travpark har programmet forde som er ute etter noe litt utenom detvan lige. Hoteller og konferansefasiliteterhar meget bra standard uansett hva manvelger. Kristiansand kan ta imot 2.000mennesker i plenum kombinert med utstil-lings- og mingle områder, samt inntil2.000 personer til bankett i Sørlands -hallen.

Det er enkelt å kommetil KristiansandKjevik flyplass ligger ikke mer enn 15 mi-nutter fra sentrum og har direkte forbin-delse til de største byene i Norge. NSBstopper midt i sentrum. I tillegg kan Kristiansandsområdet by

på unike opplevelser og sosiale aktiviteter,fra sjø og skjærgård, til innland, fjell ogfjord. Alt innenfor en liten times kjøretur.Man kan oppleve alt fra en koselig guidetbyvandring til de største adrenalinkickene.

Fantastiske naturopplevelser uansett årstid.Vi nevner elgsafari, laksefiske, rafting hosTroll Aktiv i Evje og havfiske. Man kansommerstid grave krabber kombinert medgrilling og bryggedans eller dra på toktmed skoleskipet Sørlandet. Kristiansand Dyrepark er mye mer enn

Kaptein Sabeltann. Her kan man få en heltannerledes opplevelse etter stengetid.Uansett årstid arrangeres skjærgårds -

turer med charter båter. Vill natur, salt sjø,strender og sjarmerende lokaliteter, en

spennende arena for team-building, kick-off og kurs, kulturelle- og ikke minst kuli-nariske opplevelser.

Lokale bedrifter og avdelinger har mu-ligheten til å få kurs og konferanser til sinby. Dette gir motivasjon og høyt tempoblant de ansatte. Et godt gjennomført ar-rangement skaper positive synergien foransatte, kunder og samarbeidspartnere.Ta kontakt med din samarbeidspartner

for visningsturer og tilbud.

Kurs- og konferanse-byen Kristiansand

Troll Aktiv i Evje og Hornnes, som bare ligger en times biltur unna Kristiansandsentrum, byr på spennende elverafting. FOTO: TROLL AKTIV

I Kristiansand er utvalget av konferanselokaler stort. Her fra ett av Hotel Norges mange møtelokaler. FOTO: HOTEL NORGE

29

Region Mandal erden sydligste turistre gionen iNorge og inklude-rer kom muneneLindes nes,Mandal, Marnar dal, Audne dal og Åseral.

Adrenalin og kiling imagen på vei ut i hav-gapet fra TregdeDe to driftige dameneHenriette og Siv på MarinaenRestaurant ved SkagerrakFeriesenter på Tregde styrermed stø hånd kurs- og konfe-ransekonseptet på stedet. Dehar spesialisert seg på skred-dersydde opplegg med sjøenog havet utenfor restaurantensom lekegrind når de lageropplevelser for små og store

grupper. Turen går gjerne i tur-bofart og bølgeflørt tilRyvingen fyr i havribben. Herserveres det varm fiskesuppe,ferske reker og nykokte krab -ber i sjøbua på brygga. Påferie senteret overnatter man itopp moderne leiligheter – til-ret te lagt som hotellrom dersomman ønsker det.

Nytt kurs- og konfe-ransehotell åpner ijuni 2010 på LindesnesJuni neste år åpner LindesnesResort – Sjøsport og Spa påSpangereid i Lindesnes. Medsine til sammen 154 hotellromog suiter er Lindesnes Resortet sted man med fordel kanlegge større samlinger og kurs.Passe avstand fra bådeKristiansand og Stavanger.Lindesnes Resort ligger likeved innseilinga til Spange -riedkanalen, og det er ca. tolvminutter å kjøre til Lindesnesfyr. Lindesnes Resort står fer-dig med et topp konferansesen-ter. I tillegg blir det en egenspa- og velværeavdeling, res-taurant og et sjøsportsentersom tilbyr aktiviteter som dyk-king, havfisketurer, seiling ogandre vannsport aktiviteter.Med Lindesnes fyr som nær-meste nabo har man også til-gang til å gjøre spennendekombinasjoner ved å brukeFjellhallen som møtested. Deter altså noe eget å ha Kick Offfor inntil 180 personer i fjelletunder Lindesnes fyr!

Få en smak avsommer byen Mandal – hele åretSjøsanden og strendene iFurulunden kan du opplevehele året. Bor du på First HotelSolborg i Mandal har du gang-avstand til strendene og ikkeminst den koselige og intimebykjerna. Bestill en byvand -ring og bli med på et lite histo-

risk tilbakeblikk, eller vær medpå en sykkeltur med guidelangs strendene og i byen.Trenger du et møterom for da-gen med tilgang på god mat og«nogåt attåt»? Ta kontakt medTuristkontoret forLindesnesregionen så hjelpervi deg med tips!

Fakta - avstander:Kr.sand–Mandal: 42 km Kr.sand–Lindesnes: 80 kmStavanger–Mandal: 196 km

Mer info?Kontakt Turistkontoret forLindesnesregionen på tlf. 38 27 83 00eller besøk våre hjemmesiderwww.lindesnesregionen.com

AV HEIDI SØRVIG

Full fart mot havgapet. FOTO: TROND KRISTIANSEN

Sykkeltur til Risørbank på koselige småveier.FOTO: TURISTKONTORET FOR LINDESNESREGIONEN

Lindesnes fyr gir mulighetfor stor naturopplevelse...

FOTO: THOR IVAR HANSEN

Ramsalte møteopplevelser påNorges sydspiss…

Skalldyr – ferske, nykokteog innbydende – er det rike-

lig tilgang på i området.FOTO: TURISTKONTORET FOR

LINDESNESREGIONEN

30

Ramsalte møteopplevelser påNorges sydspiss…

31

32

Berg-Hansen GruppeOpplevelser AgderRådhusgt. 3, Postboks 789, 4666 Kristiansand

tlf. 38 12 21 60 e-post: gokr@berg-hansen.no

www.gruppeopplevelser.no

La Berg-Hansen GruppeOpplevelser hjelpe deg.

Uansett hva slags arrangement du skal ha:

Vil du lykkes med din gruppereise?

Gigantisk julebord,velkomstdrink

og levende musikk Kr. 399.- pr. kuvert

Vi tilbyr også julelunsjog tallerkenretter

� Lyse hotellrom med høy standard

� Behagelige senger fra Hødnebø

� 42 tommers flatskjerm på alle rom

� Trådløst nettverk

� Stor og delikat frokostbuffet

� Rompris kr. 695.-/895.-

� Flotte møtelokaler fra 2–100 pers.

Åpent 24 timer

Hotellet ligger i umiddelbar nærhet til Farsund sentrum og de flotte strendene på Lista.

Vi kan tilby overnatting, kurs & konferanse, Cathering,alle typer selskaper og aktiviteter.

Vår flotte restaurant og bar er åpen 6 kvelder i uken og mot bestilling.

Hjertelig velkommen!

Lauervik Terrasse 14 - 4550 FarsundTlf.: +47 38 38 98 00 - Fax: +47 38 38 98 01

E-post: farsund@fjordhotellene.no • ww.fjordhotellene.no

33

Visste du at Hovdentilrettelegger for kursog konferanser, mø-ter, julebord og an-dre bord? Gode mat-opplevelser og akti-viteter kan settessammen akkurat slikgjestene måtte øn-ske. Hovden har ak-tiviteter som passerfor de fleste.

På høsten kan HovdenFerie ASorganisere vandre- og sykkeltu-rer innover heiene og opp påtoppene. Man kan ta stolheisentil toppen av Nos – også medsykkel, for så å sykle ned ski-bakken igjen! Ørnefjell golfbaneer en av Norges høyest belig-gende golfbaner, om kran sa avhøye fjell og innbyr til spen-nende golfturneringer. Fisking iOtra, Hartevann og nærliggendefjellvann gir ofte gode resultat.Sykler, robåter og kano kanleies, og LAGG-shop har flottesykler som passer godt forHovdens stier. På HegniFriluftsområde kan man konkur-rere i en aktivitetsløype ellerhøre foredrag om jernutvinning-en i farne tider på Jern vinne -museet. På Hovden Jakt- og

Skytesenter kan hele be drif tenskyte leirduer eller teste ut rifle-banen. Hovden Badeland innbyr til

vann-moro i 30 graders bassenginnendørs og utendørs hele året,og i desember åpner HovdenBade land et nytt og stort velvæ-resenter. Her kan hele bedriftenslappe av etter en lang dag medmøter eller etter en tøff dag iHovdens flotte langrennsløypervinterstid. Langrennsløypene påHovden er av internasjonal klas-se. På Hovden Skisenter finnerdu totalt 25,5 km preparertenedfarter i tillegg til flotte off-pist-områder. Breive Ski sen terethar flere serveringssteder og ski-instruktørene tilrettelegger detdin bedrift måtte ønske. Hva med en topptur til

Hovde nuten? Aktivitets opp -levelsene står i kø på Hovdenvinterstid; bli med på hunde -kjøring, toppturer, skioriente-ring, skøyting på skøytebane ogtrugeturer! I sentrum finnes blant annet

dagligvarebutikker, sportsbutik-ker, bank, kaféer og barer.Overnattingsmulighetene påHovden er mange, enten manønsker å bo sentralt på hotell, ileilighet, på hytte eller man vil«bort fra alt» og overnatte påidylliske Bjåen i nye leiligheterog i sjarmerende gamle hus.Hovden har møte- og kon -

feranserom for både små og sto-re grupper. Og mat er viktig påtur, enten man er ute på aktivite-ter, vil nyte en bedre viltaften el-ler et julebord på hotellene ellerspise maten «hjem me» på hyttaforan peisen. Hov den har kok-ker for alt. Prøv Hovden nestegang!

AV CHARLOTTE BECKMANN ØSTEBY

Opplevelser på Hovden

34

20 KURSLOK ALER FOR OPPTIL 150 PERSONER! BESTILL I DAG PÅ TLF 38 17 40 00 . SE W W W.HOTEL-NORGE.NO.

- KREATIVE KURSROM!

Kurs og konferanse pKurs og konferanse pKurs og konferanse pKurs og konferanse påååå RosfjordRosfjordRosfjordRosfjordVi ønsker velkomment til • Nye hotellrom • Nye konferanse hotellrom • et spennende aktivitetsprogram• et velrenommert kjøkken • og et vertskap som tar vare på dere

Velkommen til oss ! For mer informasjon www.rosfjord.no post@rosfjord.no38 34 01 00

35

4741 Byglandsfjordpost@revsneshotell.nowww.revsneshotell.no

MIDT I AGDER!

Hele Agders kurs-og konferansesenter

Mer enn 30 års erfaring har gjort oss til et avSørlandets ledende kurs- og konferansehoteller.

Se våre internettsider - www.revsneshotell.noeller kontakt oss på tlf. 37 93 46 50

MIDT I AGDER,i storslåtte omgivelse

med moderne møtelokalerpersonlig service og god mat

Hos oss finner du den perfekte møteroen!

«Det langsomme liv»

Tlf. 976 58 000

www.fjellstova.comKun 50 m fra helikopterplass

OPPLEV IDYLLISKE STRAND HOTEL FEVIKStrand Hotel Fevik er kjent for sin unike funkisarkitektur og beliggenhet rett i havgapet mellom Grimstad og Arendal.

Vi er et ledende kurs- og konferansehotell på Sørlandet, og er et attraktivt sted for bryllup og selskap. Velkommen!

4870 FEVIK TELEFON 37 25 00 00 EMAIL BOOKING@STRANDHOTELFEVIK.NO WWW.STRANDHOTELFEVIK.NO

JULEBORD – og julehandel på SuperSpeedBestill fi rmaets julebord nå

Julebord fra kr 340,- per person Prisen inkluderer båtreisen, julebuffet med drikke på utreisen eller returen.Tur/retur samme dag.

KRISTIANSAND - HIRTSHALS – 3 timer og 15 minutter

815 00 860superspeed.gruppe@colorline.no

LåtskrivercampEMI Music Publishing gjennomfører slikecamper årlig, og de er kjent for å holdeveldig høy kvalitet. EMI håndplukker låt-skrivere som arbeider intenst sammen ikreative sesjoner, hvor hver låtskriver gissjansen til å prøve ut idéer sammen medandre låtskrivere. Vanligvis gjennomføresdisse campene, som produserer låter fordet internasjonale «hit-markedet», i stor-byer som Paris, Berlin og London. Hvor -dan kom man så til å kjøre en camp fra enliten øy på Sørlandet?

Hvordan startet dette?Berent Philip Moe, som eier og driverEmbertone, har vært knyttet til SørlandetKunnskapspark i to år. Først gjennom plat-formprosjektet, som har som formål åinternasjonalisere kulturnæringen i Norge,og så gjennom Kunnskapsparkens inkuba-torprogram. Da Moe var med platformpro-sjektet til bransjetreffet «PopKomm» iBerlin i 2007, fikk han kontakt med EMIMusic Publishing. Dette resulterte i eninternasjonal samarbeidsavtale som går utpå å promotere hans verk i hele verden. Ianledning kontraktsinngåelse og oppstartav samarbeid, var EMI Music Publishing iKristiansand. Som de fleste sørlendingergjør når man får gjester, inviterte ogsåMoe og Kunnskapsparken på skjærgårds -tur. Som de fleste gjester gjør, så syntesogså folkene fra EMI at denne skjærgår-den var fantastisk vakker. – Hvis jeg kunne presset inn tolv låt-

skriver på denne øya, så kunne jeg nær-mest garantert «hiter», utbrøt folkene fraEMI da de gikk i land på Dvergsøya.– Ja, man det er jo ikke noe problem,

var den umiddelbare responsen fra Moe ogKunnskapsparken.

ÅndsverkDet har vært mye diskusjon rundt en mu-sikk industri i krise, ettersom cd-salget harsunket og piratkopiering har bredt om seg.Musikkfestivalene har måtte forholde segtil stadige høyere bookingbudsjetter, etter-som livemarkedet har blitt en mulig het forå kompensere dette inntektstapet. Det erikke de kjente frontfigurene fra musikk-bransjen som kommer på «Song Island»,men det er de som befinner seg der sominntektsstrømmene i musikk industrien vir-

kelig treffer – nemlig på åndsverket.Derfor er det særlig innenfor publishing atdet er næringsmessig stort utviklingspo-tensial.

PublishingDa «Song Island» ble gjennomført påDvergsøya, var det toppfolkene i EMIEuropa og USA som stilte. EMI er ver -dens største musikkforleggere, og repre-sentantene fra Storbrittannia er de somstyrer hva som er prioritet på verdensbasis.Det er nettopp det tunge internasjonalenettverket EMI representerer, sammenmed det faktum at Norge har en mang-lende infrastruktur for musikkpublishing,at Berent Philip Moe ser muligheten for åsatse på en utvikling innen dette feltet fraNorge – og fra Sørlandet.

Nettverking for nysatsingerEn kan spørre seg hvorfor det skal funkeat en italiener, en amerikaner og en nord-mann koples sammen for å skrive ut nytt

DDVVEERRGGSSØYA:«Song Island»Dvergsøya byr på vakre omgivelser, her Vogts Villa, som fungerte som campens Hovedhus.

Ingen tur til Sørlandet uten båttur iskjærgården. Her er Bernt Rune Strayog Tjeerd Bomhof...

Luca Chiaravalli og Janie Pricei arbeid.

36

hitmateriale. Kanskje det ikke gjør det?Heller ikke på Dvergsøya – selv om EMIsfolk mente at de neste kunne garanteredet. «Songwriter Camp» er framfor alt etinternasjonalt rekrutterings- og nettver-kingsverktøy for unge «up-and-coming»-låtskriverne. Når man har kommet seg påtoppen av bransjen, trenger man ikke leng-er å være med. Men det å utvikle interna-sjonale kontaktnett blant de ikke så eta-blerte, har topp prioriter innenfor ny sats -inger i EMI-systemet. Dette får også «up-and-coming»-låtskrivere fra Sørlandetnyte godt av.

MatchmakingBerent Philip Moe benyttet anledningen tilå kople EMIs ansvarlige for artist og repe-toire med det lokale «rock city» og særligderes komp-program, for å sette opp så-kalte «deal-making»-møter, som det kallespå bransjespråket. Hvis man finner treff-punkter, hvor «rock city»-kandidater foreksempel får henvisninger til ytter ligere

kontaktnett som de kan få avtaler med,kan slike møter bli forløsende og ha av-gjørende betydning for videre karriere -sprang. Moe er framfor alt interessert i å«hive» de norske og sørlandske musikk-miljø rett i slike «real-life»-møter, menSong Island ønsker også på sikt å drivematchmaking mot og være en innholds -leverandør til for eksempel studiet i «mu-sic management» som starter opp påUniversitetet i Agder til neste høst. Sliktsamarbeid er under etablering og utvik-ling.

Kontakt VRI AgderDet er mange lokale samarbeidspartneresom har vært interessert i å støtte opp omdette prosjektet. Både Kristiansand kom -mune, Vest-Agder fylkeskommune, In spi -rasjon Sørlandet, Cultiva og VRI Agderhar bidratt inn i «Song Island». VRI stårfor Virkemidler for regional FoU og inn-

ovasjon, og er Norges forskningsråds sær-skilte satsing på forskning og innovasjon inorske regioner. I en samfinan siering medfylkeskommunene har VRI Agder et egetsatsingsfelt innenfor kultur- og opplevel-sesnæringene, hvor målet er å bidra til åøke verdiskapingen i næringslivet og økekvaliteten på samhandling og kunnskaps-utvikling mellom næringslivet og de regio-nale kompetansemiljø. «Song Island» er eteksempel på prosjekt som VRI Agder ermed på å støtte. Hvis du har en god idé som du ønsker å

diskutere nærmere med en forsker ellermed en bedrift, så ta kontakt med prosjekt-leder Kirsti Mathiesen Hjemdahl i VRIAgders kultur- og opplevelsesnæring.Sjekk kontaktinfo på vri-agder.no

AV KIRSTI MATHIESEN HJEMDAL

DVERGSSØYA:««SSoonngg IIssllaanndd»»

En uke i slutten av september var 15låtskrivere, eller såkalte «song -writers», fra ti ulike nasjoner sam-men på «Song writer Camp» i VogtsVilla på Dvergsøya utenfor Kristian -sand. Låt skriverne har flere topp tihits på samvittigheten, og håpet erat en eller flere internasjonale best-

selgere skal skapes fra den Sør land -ske skjærgården. Det er det kristian -sandbaserte publishingselskapetEmber tone, i samarbeid med EMIMusic Publishing og SørlandetsKunn skaps park som er ansvarligefor prosjektet «Song Island».

... og Jeppe Riddervold og MartinSjølie.

«La Loba», en båt med mye historie.

37

FriluftslivÅseral kan by på ein storslåttnatur som kan nyttast til re-kreasjon. Her tek løypenettettil Kristiansand og Oppland

Turistforening (KOT) til.Merka løyper nord og vest-over med turisthytter under-vegs. Kva er vel betre helse-bot enn ein vandringstur i

fjellheimen? I eitt med natu -ren attmed fjelltoppar på over1.000 moh. Dette kan duopp leve i Åseral om du tekturen til fots i sommarhalvå-ret eller om vel å gjere detmed ski på beina om vinte-ren.

JaktSom Noregs sørlegaste fjell-kommune har Åseral eit riktdyreliv med mange jaktbarearter; rype, orrfugl, storfugl,hare, bever, rådyr, reinsdyr,hjort og elg, alle arter somfellast årleg i kommunen.Sidan det meste av grunnen iÅseral er privateigd har detså langt vore eit avgrensa salav jaktkort, men meir lang-siktige leigeavtaler. Ein kandifor ikkje tilby eit mangfaldav jaktkort på lik linje medmangfaldet i viltartar. Nokoneinskilde driv med sal avjaktkort og dette har til novore svært populært.

FiskeÅseral kommune består avmange vatn og elver som

dannar eit godt utgangspunktfor fiske. Gjennom de sisteåra har det og vore ei kraftigauke i storleiken og mengdav fisk som fangast. Det er idag ikkje er uvanlig at einfangar aure på fleire kilo, denstørste fisken som er fangaden siste tida er på heile 7,1kg!

Dersom du ønskjer å prøvefiskelykka i Åseral så er detmeste av vatn og elver i kom -munen opna for stongfiskemed sal av fiskekort gjenomlokale fiskelag. Fiskekort kandu få kjøpt på butikkar, ben -sin stasjon, hotell og turist-in-formasjonen, du vil då òg fåmed eit kart som syner kor dukan fiske.Som eit ledd i å legge for-

holda til rette for fiske, harÅseral kommune starta ar bei -det med å byggje fiskeplassarmed tilhøyrande parkerings-plassar og med universell ut-forming. Fram til no er detlaga fiskeplass på Thorsland,Austegard, Rundatjønn påBortelid og Ljoslandsvatnet.

Ein vonar at dette vert eitpositivt tiltak som flest mog -leg nyttar seg av, for fisk –det kan me love at det er!

TEKST OG FOTO: ODD HELGE LIESTØL

Kjell Ljosland med ein aurepå 7,3 kilo, tatt iLjoslandsvatnet i 2008.

Elgjakta samlar menge jegarar i Åseral.

Friluftsliv, jakt og fiske i Åseral

39

Vi utvikler, bygger og leverer fjernvarme.

Dette gir et vesentlig birag til å øke bruken

av miljøvennlige, fornybare energikilder.

Kontakt oss: | tlf 38 60 70 00 | e-post: aev@ae.no | www.aevarme.no

Fisken bit som aldri før i Åserals mange elver og vatn.

40

Nå vil vel neppe temaet «forskning ogvindenergi» gi alle de samme positiveassosiasjoner, som i de film- og bok -titler som har brukt vind i en overførtbetydning. Riktignok er det en stund

siden «Tatt av Vinden» gikk på norske kinoer, og

«Bakom Synger Skogene»hører heller ikke med til dagens bestselgere.

Men i motsetning til slike kunstneriske og litterære verk,

så er det neppe en for overdreven spådom at

vind og vindenergi ikke vil gå av mote med

det første.

Vindenergi og forskning

41

I store tall har en forskergruppe vedStanford University beregnet (og sam -menlignet med virkelige data) at det somer tilgjengelig av vindenergi i 80 metershøyde over bakken i år 2000, er mer ennfem ganger verdens totale energiforbrukdette året. Nå er dessverre ikke vindenjevnt fordelt, og noen av verdens mest in-tense vindbelter ligge på ytterst utilgjenge -lige steder, slik som nær opp tilAntarktisk. Men det er interessant å merkeseg fra studien til Christina Archer ogMark Jacobsen på Stanford, at de mestenergirike områdene, sett fra et vind -perspektiv ligger på sydspissen av SørAmerika, rundt Tasmania, de store sjøene iNord Amerika og i Nord Europa, og dasærlig i Nordsjøområdet og nordover motNorskehavet og Nordishavet. Av all fornybare energikilder er det

bare varme hentet fra jordens indre(Geotermi) og tidevannsenergi som ikkekommer fra sola. Og for å gi dette et per-spektiv så er den solenergi som treffer jor-da på en dag, like mye som energien av allgjenværende olje- og gassressurser – bådede som er funnet og de som forventes å blifunnet.I forbindelse med regjerings erklær -

ingen fra Soria Moria i 2005, ble det enig-het mellom de tre partiene i regjeringskoa-lisjonen at en ønsket å styrke forskning ogteknologiutvikling innenfor miljøvennligenergi. Etter åpen utlysning fra Norgesforskningsråd nådde åtte søkergrupperfram, og fikk statlig medfinansiering for åetablere det som senere er kalt FME(Forskningsentre for Miljøvennlig Energi).Det spesielle var at to miljøer nådde frammed søknad innenfor «Off shoreVindenergi», og i et av disse sentraene(NORCOWE) deltar Universitet i Agder(UiA) som partner, sammen med bedrif-tene Aker Solutions, National OilwellVarco og Origo Engineering fraSørlandsregionen. UiA har gått tungt inn idette samarbeidet med sitt tekniske fag -miljø innenfor Mekatronikk. Det vil væredrift og vedlikehold av offshorevindmøllersom UiA spesielt vil studere, som også eret interessefelleskap de deler med bedrif-tene som deltar fra Sørlandet.

Teknova, som et nytt forskningsinsti-tutt, har den unike muligheten, at vi kanvelge fagfelt og områder som både vilvære langsiktige, og samtidig være aktu-elle i et kunnskaps, nærings- og samfunns-perspektiv. Der andre institutt må brukestor energi på å dreie virksomheter og om-stille fagfelt, kan vi velge retning ut fraegen kompetanse og relevans. Et av de fel-tene vi har valgt å satse på er nettopp for-nybar energi. For oss vil det i første om-gang si solenergi, bioenergi og vind. I til-legg kommer energi effektivisering, og ut-nyttelse av energi som i dag går tapt sliksom lav temperatur spillvarme. Dette er svært store fagfelt, og fra et

forskerståsted krever det at vi må priori-tere og begrense hva vi reelt kan engasjereoss i. Som et skritt i denne retningen, ogfor å være en del av et større fagmiljø, harvi valgt å inngå et bredere samarbeid medUniversiteter i Agder, Universitetet iStavanger og forskningsinstituttet IRIS isenteret for fornybar energi, med navnet«cenSE». Et av de feltene dette senterethar valgt er nettopp vind og utnyttelse avvindenergi. Tidlig i vår bevilget regjeringen fem

millioner kroner til uttesting av en ny tek-nologi for gearsystemer for vindturbiner, ikombinasjon med at en ønsket å byggedette som en forskningsprototyp. Denneteknologien som selskapet Anglewind ut-vikler, vil bli testet i full skala i 2010.Sammen med forskningsins tituttet IRIS ogUiS vil Teknova i høst starte utvikling avmodeller for å simulere hvordan alle funk-sjoner i en vindmølle oppfører seg.

Ettersom vi vil få virkelige feltdata fradenne vindmøllen, vil vi kunne avstemmede matematiske modellene mot virkelighe-ten. Dette kan høres ut som en kjedeligøvelse, men kan få stor betydning når detskal utvikles ny teknologi for både 3 MWog 5 MW vindturbiner. Noen har sågar be-gynt å snakke om 10 MW møller medvingeblader på 100 meter og mer.Stabilitet og konstruksjonskrav på land

er i seg selv en utfordring når en mange-dobler energiuttaket. Hva dette betyr forvindmøller som står på bunnfaste struktu-rer i havet er noe annet, og en helt annenverden er det når og om en kommer sålangt at det blir kommersielt interessant åplassere vindmøller til havs på flytendekonstruksjoner. Teknova tar ikke mål avseg å ta noen lederrolle i et slikt fagfelt,men tror at man sammen med sine cenSE-partnere kan gi viktige bidrag til hvordandet kan gjøres på en smart og kostnads -effektiv måte. For kostnader er det altover-skyggende «spøkelse». Uten at det blirgjort betydelige framskritt for å reduserebåde bygge og driftskostnader, vil sværtfå, om noen av de fornybare energikildenebli utnyttet slik det er potensiale til.Prisene på regionale og globale enrgi-

børser av konvensjonelle enrgibærere, en-ten det er elektrisitet, olje, kull eller gasser alt for lave til at det er mulig å få til ut-bygging av fornybar energi uten megetstore statlige støttemidler. Derfor må alleforsknings- og utviklingsmiljøer innenvindfeltet, fokusere mot å redusere kostna-der og bedre sikkerhet og drifts -pålitelighet, ellers så kan det hende at det-te arbeidet på sikt og i overført betydningvil kunne passe aller best under romantit-ler som «Tatt av Vinden» eller «BakomSynger Skogene».

AV KJETIL M. STULAND

Vindenergi og forskning

42

Det begynner iDanmark og tar avnår kommersielle ak-tører i USA viserinteresse. Norge harderimot ingen vind-krafthistorie å skryteav. Foreløpig.

– I Norge startet utbyggingen avvindkraftparker omkring år 1998,sier Helge Larsen, avdelingsleder iAgder Energi. Bare 1,2 prosent avkraftproduksjonen i Norge kommerfra vindkraft. Sammenliknet medDanmark er det småtteri, men dan-skene skal man ikke sammenlikneseg med. Danmark var nemlig detførste landet i verden som etablertevindmølleparker og er i dag ledendepå produksjon og bruk av vindturbi-ner. Danskene startet allerede på1970-tallet, inspirert av energi -krisen i 1973. I 1980 kom ti prosentav Danmarks elektrisitetsforbrukfra vindmøller; i dag dekker over5.000 vindmøller nærmere 20 pro-sent av det danske forbruket.

Dansk forsprangSelv om danskene tyvstarta tidligpå 1970-tallet, tar ikke vindkraftu-byggingen på verdensbasis skikke-lig av før på 1980-tallet, i følgeLarsen. Før den tid var det bare småvindmøller i verden, og de var stortsett plassert i Danmark og Tysk -land, pluss noen i USA. Turbinenehadde stort sett en kapasitet på 45til 100 kilowatt.– Moderne vindkrafthistorie be-

gynner i 1984. Det var da den kom-mersielle og industrielle utviklingenav vindmøller skjøt fart. Årsakenvar ikke grønn politikk, men at stør-re kommersielle aktører fattet inter-esse for det. Danske selskaper somNEG Nicon, Vestas, Nordtank ogBonus kjøpte opp mindre danskeaktører og danskene eksporterevindmølleidéen til USA, sierLarsen. Plassering av vindparker i Norge

blir bestemt av Norges Vassdrags-og energidirektorat (NVE). Larsentviler på at dagens føringer er tek-nisk og økonomisk optimale.Eksisterende vindparker i Norge

produserer 20 prosent under prog-nosene, og Larsen mener dette tildels kommer av at myndighetenebestemmer mer enn utbyggerne avvindparker.– Norske myndigheter ønsker få,

men store vindparker. Det er i dagblitt vanlig i andre land, men detspørs om man ikke også burde sat-set på et større antall mindre vind-parker i det norske landskapet. Idag bygges det ikke der det er debeste tekniske forhold, sier Larsen.

Vind i 100 årVindkraft har så langt vært et mar-ginalt alternativ som kilde til lys ogoppvarming i Norge. Det kommerogså fram i en rapport som SveinBertil Dybesland har laget forJærmuséet, etter oppdrag fra NVE.Vindkraft her i landet har vært kildefor produksjon av elektrisitet i over100 år, og fra omkring 1900 ogfram til 1950-tallet har vindkraftvært et alternativ i grisgrendte strøksom ikke var tilkoplet det sentralelinjenettet. Gårdsbruk hadde gjernesmå vindmøller med oppladning avseks eller 12 volts bilbatterier tilelektrisk belysning hjemme, og detvar allmennkunnskap over hele lan-det at vinden kunne utnyttes somelektrisk kraft. Lilands snekker-verksted på Lista hadde for eksem-pel så tidlig som i 1920-årene vind-møller som drev forskjellige maski-ner på verkstedet. – Omkring 80 prosent av ver-

dens vindmøllebruk foregår i dag iUSA, India, Danmark, Storbritan -nia, Spania og Bulgaria, sierLarsen.Norge har rik tilgang på vann og

vind. Vannkrafthistorien kjenner vi,og Larsen har tro på at vi etter hvertkan få en vindkrafthistorie å skryteav også. – Vi har nok vær og vind her i

landet til å øke vindkraftproduksjo-nen hvis vi bare får bygget vindpar-ker på de rette stedene, sier Larsen,vel vitende om at selskaper i AgderEnergi har flere utbyggingssøkna-der liggende til behandling hosNVE.

AV ATLE CHRISTIANSEN, MEDIEPARTNER

Himla muligheterFakta fra vindkraft.no�Vind er gratis, men detkoster mer å drive etvindkraftverk. Det kos-ter også mye å byggeparken og knytte den tilelektrisitetsnettet.Norsk vindkraftforeningsatte høsten 2007 sam-men bransjen vedAgder Energi, FredOlsen Renewables,Nord Trøndelag Elek -trisi tets verk og Lyse forå finne ut hva vindkraftkoster i dag. Gruppenkom fram til at investe-ringskostnaden liggerpå omkring 12,5 millio-ner norske kroner er.MW installert. Drifts -kostnaden ligger påomkring 10–12 øre pr.kWh strøm produsert.Det betyr at man er av-hengig av å selgestrømmen for omkring60 øre k Wh. Med enstrømpris på 40 øre erman feks avhengig aven ekstrainntekt på 20øre pr. kWh.

Teknologisk gjennombrudd: I 1999 kommer et tekno-logisk gjennombruddfor vindmølletekno lo -gien. Da produseres forførste gang turbinermed vinger, girkasse ogoverføringsmekanismetil generatoren som tå-ler belastningen med åprodusere 1 megawatt(1000 kilowatt). Den største vindtur-

binen i dag har en ka-pasitet på fem mega-watt, og det finnes ek-semp ler av denne typeni Tyskland. Men de ersjeldne og lite aktuelleå bygge. De er 160 me-ter høye og har et ving-espenn på 120 meter Vindparkene på

Smøla og Hitra har sto-re og moderne møllermed en kapasitet påopp til 2,3 megawatt,disse vindmøllene eromkring 80 meter høyeog har et vingespennpå rundt 90 meter.

Fjellskår vindmøllepark påLindesnes: Norge er rik påvann- og vindressurser.

FOTO: ANDERS MARTINSEN

43

Himla muligheter

44

www.returkraft.no

For å sikre en miljøriktig avfallshåndtering i fram-tiden, har renovasjonsselskapene på Agder gåttsammen om å bygge et forbrenningsanlegg påLangemyr, 5 km nord for Kristiansand sentrum.Returkraft-anlegget er dimensjonert for å ta imot alt husholdningsavfallet og mesteparten avnæringsavfallet som oppstår i Agder-fylkene.

Ved hjelp av moderne teknologi vil energien frainntil 120 000 tonn avfall pr. år utnyttes i formav elektrisk kraft og varme til Kristiansands fjern-

varmenett. Den samme moderne teknologiensørger for streng kontroll med alle prosesstrinn-ene og sikrer at det ytre miljø ikke blir negativtpåvirket.

Returkraft er et miljøprosjekt for framtiden, ogsettes i drift våren 2010.

12

75

2 O

sig

raf

– et miljøprosjekt for framtidenReturkraft

Vi brenner for miljøet!

45

Rådgivende ingeniører – MRIFAKUSTIKK – STØY – VIBRASJONER

SINUS AS avd. KristiansandKongsgård allé 61, 4632 KristiansandTlf. 38 12 07 70 - Fax. 38 12 07 80

www.sinusas.no

� støyutslipp til omgivelser/naboer

� lyd- og støyforholdi arbeidsmiljø

Vi utfører støyberegninger og støymålinger

RETURKRAFT

Vi utfører alle typer elektro- og svakstrøms-installasjoner med sentral godkjenning

Godkjent av Post- og teletilsynet

Rigetjønnveien 12 A 4626 KristiansandTelefon 38 01 06 20 - Telefaks 38 01 06 21

ELEKTRO-og TELE/DATA-

installasjonerer planlagt ogutført av oss

RETURKRAFT

Skanska Norge ASKristiansand Region Agder

Holskogveien 48. Pb 8084 Vågsbygd4675 Kristiansand S

Hovedbedriftog supplerendebetongarbeider

RETURKRAFT

www.asplanviak.no

Samarbeid på tvers av faggrenser gir optimale løsninger

Vi bistår våre oppdragsgivere med allsidig, tverrfaglig rådgivning fra utredning til prosjekt-gjennomføring. Asplan Viak har kompetanse innenfor:

ArkitekturBy- og arealplanleggingBygg og anleggEnergi og miljøGeoinformasjon og visualiseringLandskapsarkitekturSamferdselSamfunnsanalyseSamfunnsplanleggingTekniske installasjonerVann- og miljøteknikk

RETURKRAFT

46

Fra 1. juli i år ble det for-budt å deponere nedbryt-bart restavfall i Norge. Ogselv om et moderne av-fallsdeponi ikke kan sam -men liknes med en gam-meldags søppelfylling, re-presenterer deponiene li-kevel et miljø problem. Forå møte fram tidas krav tilmiljøriktig avfallshåndte-ring har renovasjons -selskapene på Agderderfor gått sammen om åbygge et forbrenningsan-legg på Langemyr, fem km nord forKristiansand sentrum.

– Prosjektet ble satt i gang sommeren2007 og var opprinnelig et samarbeidmellom Renovasjonsselskapet forKristiansandsregionen (RKR), AgderRenovasjon i Arendal og Agder Energi.Agder Energi trakk seg ut i løpet av høs-ten 2007 og har blitt erstattet av andreinterkommuale renovasjonsselskap fraRisør i øst, Lindesnes i vest ogSetesdalen i nord, forklarer administre-rende direktør, Odd Terje Døvik.Selve byggeprosessen startet opp i

november 2007, og når toppen nås omnoen uker, kommer det til å sysselsetteover 350 mennesker. En rekke leveran-dører fra inn- og utland er og har værtengasjert i arbeidet. Det fokuseres sterktpå helse, miljø og sikkerhet, og prosjek-tet har så langt vært gjennomført medekstremt lave tall både for sykefravær ogskader.

– Returkraft-anlegget er dimensjonertfor å håndtere alt restavfall fra hushold-ningene på Agder, og mesteparten avnæringsavfallet, til sammen cirka120.000 tonn pr år. Når anlegget settes i

drift neste år, skal energien fra avfalletutnyttes til å produsere elektrisk kraft ogfjernvarme, til sammen 360 GWH pr år,noe som tilsvarer energiforbruket til ca.20.000 eneboliger, forteller han. Moderne forbrennings- og rense -

teknologi sikrer streng kontroll med alleutslipp, som vil ligge til dels betydeliglavere enn de tillatte grenseverdiene.Allerede der oppnås en miljøgevinst iforhold til alminnelig deponering. Mennår energien i tillegg kan utnyttes til ålage strøm og varme, blir miljø -regnskapet meget positivt.

Med sine enorme dimensjoner (byg-get er nesten 140 meter langt og 40 me-ter høyt) er det ikke mulig å skjule an-legget i terrenget. Bare i kraft av sinstørrelse blir det et blikkfang. Derfor erdet lagt stor vekt på det estetiske i arki-tektarbeidet. En egen gruppe har arbei-det med lyssettingen, som blant vil in-kludere en opplyst skorstein og flombe-lysning innenfra. – Det er et stort byggsom skal stå i generasjoner, og derfor erdet viktig at det ikke skjemmer naturen,sier Døvik.

RETURKRAFT– et miljøprosjekt for framtida

Det nye forbrenningsanlegget på Langemyr i Kristiansand skal levere kraft til 20.000 eneboliger når det står ferdig.

47

RETURKRAFT

Bico bygg og innredningFidjemoen 6, Pb. 7063 Vestheiene, 4674 Kristiansand

Telefon 38 00 24 00 - Telefax 38 00 24 01

www.bico.no

Vi leverer tømrer- oginnredningsarbeider

til Returkrafts adm.byggFaste vegger, dører, vinduer, akustiske himlinger, akustiske skjermvegger,

systemvegger glass og gips, datagulv, keramiske fasadeflis

48

Flyttbare bygg

SALGUTLEIEPROSJEKT

Malthus er landets største leverandør av modulbaserte bygg. Vi leverer alt fra permanente bygg til midlertidige anleggsrigger.

Avdelingen i Kristiansand er stolt av å ha levert 4 anleggsrigger til Returkraft i forbindelse med utbyggingen av nytt avfallsforbrenningsanlegg. Riggene inne-holder alt fra garderobeanlegg og spise-saler til kontorer og møterom.

RETURKRAFTRETURKRAFT

en totalleverandør av stillas-tjenester ved prosjektet.Leveransen har vært en

spennende og utfordrende opp-gave i hektiske omgivelser.

Fram til i dag har StS samlet inne:� 15.000 kvm stillaser� Levert 200 større og mindre

oppdrag� Til 16 forskjellige kunder� 6.000 produserte timer

Vi setter leveringsdyktighet, kvalitetog HMS i høysetet.

Spesielt er vi glade og stolte over at StSFagstillas AS har unngått hendelser medarbeidsfravær og at prosjektet i sin hel-het kun har hatt ett hendelses tilfelle.

Fagstillas AS

49

Rambøll har vært hoved-rådgiver for Returkrafts nyeavfallsforbrenningsanleggsom er under bygging påLangemyr nord for Kristian -sand. De første analysene av anleggskonsept, lo-kaliseringsalternativer, reguleringsplanerog konsekvensutredninger ble påbegynt i2005. Grunn- og betongarbeidene startet inovember 2007, mens montasje av elek -tro mekanisk utstyr startet på nyåret 2009.Anlegget skal være fullt ut idriftsatt ogoperativt i løpet av høsten 2010.

Rambøll har stått for:- Reguleringsplan med konsekvens -utredning.- Overordnet prosessdesign, kontraheringog løpende oppfølging av elektromeka-niske totalleverandører- Prosjektadministrative tjenester som pro-

sjekteringsleder, kvalitetssikring, plan-legger, myndighetskontakt, HMSKoordinator, Byggeleder, idriftsettelses-koordinator med mer- Prosjektering av tilhørende bygg-og byg-getekniske anlegg med arkitekt Astrup-Hellern fra Oslo.

Totalt vil Rambøll levere mer enn50.000 ingeniørtimer til prosjektet innendet er idriftsatt og overtatt av Returkraft.Anlegget er dimensjonert for å forbren-

ne inntil 120.000 tonn avfall årlig, tilsva-rende 15 tonn/h. Dette vil gi en energipro-duksjon i størrelsesorden 360 GWh/århvilket tilsvarer det årlige energibehovettil mer enn 20.000 boliger. Energien pro-duseres både i form av strøm og varme, ogprosjektet gir store miljøgevinster for regi-onen. Anleggets elektromekaniske utstyr er

inndelt i fire hovedleveranser, hhv. ovns/ -kjelanlegg (Fisia Babcock), røkgassrense-anlegg (Alstom Argillion), turbin/ gene -rator (MAN) og høyspenttransformator og

nettilkobling (ABB). Anlegget utrustesmed avanserte kontroll og overvåknings-systemer. Med sine respektive underleve-randører er opp mot ti forskjellige nasjo-naliteter representert på byggeplassen. Bygningsmassen omfatter en overbyg-

get mottakshall på 2.900 m2, en avfalls-bunker med et volum på 14.000 m3, en 40meter høy prosesshall på 2.600 m2 og ettilhørende administrasjonsbygg på ca.2.300 m2. Totalt inngår 13 forskjellige en-trepriser med varierende form og omfang.Total byggeperiode vil være ca. 1,5 år ogalle bygningsmessige arbeider skal etterplanen være ferdigstilt våren 2010. Lokaleentreprenører står for en rekke av de byg-ningsmessige entreprisene.

Idriftsettelse (Commissioning) av an-legget starter i januar 2010, og etterfølgesav en periode med prøvedrift og garantipe-riode. I denne perioden vil leverandørenebistå Retukraft slik at disse er optimaltrustet til å overta driftsansvaret for anleg-get.

RETURKRAFT– fakta om anlegget

Fra Returkrafts anlegg på Langemyr i Kristiansand. FOTO: ANDERS MARTINSEN

Anlegget består fire hoveddeler: Ovns-/kjelanlegg, røkgassrenseanlegg, turbin/generator og høyspenttransformator ognettilkobling.

50

Lumberveien 494621 KristiansandTelefon 38 08 41 14

www.trafikk-anlegg.no

Sprenging,grunn- og

utenomhusarbeidutføres av oss

RETURKRAFT

Jordalsveien 17 - 5105 Eidsvåg i Åsane

Tlf. 55 33 30 30 - Fax 55 33 30 31

E-post: hk-service@hk-service.no

www.hk-service.no

Heiseneer levert av

RETURKRAFTA

LFA

bet

a -

37 0

4 20

07

RETURKRAFT

51

SY

ST

EM

INN

RE

DN

ING

GHV Montasje AS, Kjerrheia 45, 4621 KRISTIANSAND S. www.ghv.no

Sys

tem

him

ling

SiA

Gim

lem

oen

Deko Systemvegg HiA Gimlemoen

VITRAL Glasstak Kvinesdalsheimen

Jansen Systemgulv HiA Gimlemoen

Multiwal Foldevegg Vågsbygd VGS

systemhimling.no

systemgulv.no

GHV Montasje AS har i 30 år vært leverandør av systemgulv, -himling og -veggover hele Sør-Norge. Vi har ”komplett kontor” på lager som gjør at vi raskt innreder, forandrer og fornyer når dere har behov! Løsningene er fl eksible, har kort byggetid og utføres etter ”Rent Bygg - prinsippet”. Vi utfører både småoppdrag og store entrepriser.GHV leverer også glasstak samt foldevegger med høye lydkrav og enkel betjening.

Medlem av:Bre

ivik

Gla

ssve

gg K

jevi

k

Ring 38 01 55 90 for løsningsforslag og pristilbud.Faks 38 01 56 40, E-post post@ghv.no

glasstak.no

systemvegg.no

glassvegg.no

foldevegg.no

Nytt kontor på dagen!

Digitalprint og fargekopieringTekstredaksjon ScanningBildebehandling LayoutOrginalarbeid

Telefon 38 02 19 12 Fax 38 02 16 12

Henrik Wergelands gt. 50B Pb. 384, 4664 KristiansandE-post: post@gpartner.no

RETURKRAFT

Sikkerhetsløsninger gjennom mennesker

52

Agdernæring har i fleire år presen tertbåde fylkene og kommunane påAgder. Vi supplerer stoffet med eitportrett intervju med fylkes -ordførar/ordførar. Hensikten er at les -aren skal bli betre kjent med kommunane og den politiske leiinga.

Åseralkommune i Vest-Agder fyl-ke har ei flatevidde på 888km2 og tel dag 918 fastbu-ande. Åseral vart oppretta som

eigen kommune i Aust-Agder fylke i1837. I 1880 vart kommunen overførd tilVest-Agder. Åseral har store hei- ogfjellområde. Jord- og skogbruk er vikti-ge næringar og rundt 20% av dei sys-selsette arbeider i primærnær in gane.Turisme er eit satsingsområde i kom-munen med tre hytteområde og tre al-pinsenter; Bortelid, Ljosland ogEikerapen. Desse områda er under eisterk utvikling og Åseral har i dag dry-ge 2.000 hytter. Den øvre delen avMandalsvassdraget ligg i Åseral og hartre hovudløp; Skjerka, Monn og Logna.Desse møtest i vatnet Øre. Frå utløpetav Øre er namnet Mandalselva. Åseraler ein vasskraftkraftkommune med flei-re damanlegg og fem kraftverk;Håverstad, Logna, Skjerka (gamal/ny)og Smeland. Dei har ein samla produk-sjon årleg på 1.522 GWh.

Det er fremdeles mange ordfø-rere i Agder som ikke har blittpresentert i dette forumet ennå,og vi kan bare glede oss til fort-settelsen. I denne omgangen harvi hatt et møte med OddmundLjosland, ordfører i Åseral kom -mune, og det er en oppriktigsam funnsengasjert og stoltmann som styrer kommunen.

Oddmund Ljosland ble valgt inn som ordfø-rer i 2007 for Senterpartiet, og han har enbrei bakgrunn som gjør ham godt skik ka tilå ta vare på kommunen sin. Den politiskeog byråkratiske erfaringen er én side av det,men med odel på gård, som han har festaseg til og drevet, har han også den næringaunder huden. Sammen med en ekte inte -resse for kommunen han bor i, utgjør disseerfaringene en kompetanse for å ville ogklare brasene med utviklinga av Åseral.– Jeg har først og fremst vært opptatt av

gode levevilkår for folk i kommunen, ogønsker brei politisk støtte til de viktige poli-tiske sakene. At jeg er valgt som ordførerfor Senterpartiet, ble en naturlig plasseringmed tanke på min interesse for primær -næring. Jeg driver med sau, og er virkeligstolt av å kunne bidra i matproduksjonen.Vi legger stor vekt på kvalitet i oppdrettet,og det er klart at sau som har beita iÅserals heiene, leverer bedre fenalår ennsauer som har ruslet langs motorveien iDanmark, smiler Oddmund. – Åseral er en fantastisk kommune med

naturressurser ut over det vanlige. Vi harblant anna Norges sørligste villreinstammegående i våre heier, og Norge har fått etekstra ansvar for å ta vare på villreinen.Ordføreren legger ikke skjul på at ut -fordringen er krevende. Eksempler her erspørsmål om ferdsel i verna område samthyttebygging/næringsaktivitet i randsona(området som ligger utenfor verneområdet).Åseral har gjennom tidene vært en land-

brukskommune som har klart seg godt pågrunn av naturgitte ressurser som fugl ogfisk. Vilt som gav folk inntekt i fattigtida.– Åsdølen er i dag blitt mer stolt av

steingjerder og borger, forteller han. – Kulturlandskapet er blitt viktig for alle,og dette viser vår historie og det slitet tid -

ligere generasjoner måtte gjennomgå. Røt -ter og historie viser seg i Bygde ut stil lingasom har vært fast sommerinnslag siden 70-tallet. Eikerapen Rootsfestival er et av dedagsaktuelle produktene. Med en formi-dabel dugnadsånd og positiv vilje har festi-valen blitt en stor suksess, ikke bare forÅseral kommune, men også i festivalsam-menheng på landsbasis. Bygging av hytter i området bidrar til ar-

beidsplasser og vekst i kommunene, og vijobber for et positivt omdømme som er medpå å gjøre det attraktivt å komme til Åseral.Når folk snakker godt om et sted, er detinteressant for andre å besøke stedet, even-tuelt å slå seg ned der. Vi har allerede bygdmellom 1.500 og 2.000 hytter, og vi regnermed en betydelig økning over tid. Dette lig-ger inne i vedtatte kommunedelplaner bådei Bortelid, Eikerapen og på Ljosland. Vi vilutvikle reiselivet med flere arbeidsplasserpå helårsbasis. Vinteren er høy sesong forden typen næring, men det er absolutt storemuligheter for å lage sommerhalvåret tilhøysesong i tillegg. Det gjelder å legge tilrette muligheter for å bruke naturen. Joflere nisjeprodukter kom munen tilbyr, dessmer aktuelt blir det for folk å ha hytte her.Vi nevnte innledningsvis at Åseral er en

grønn kommune, og det skriver Oddmundmer enn gjerne under på:– Vi jobber for nye prosjekter med Agder

Energi der målet er økt produksjon av reinog fornybar energi, og vi går hardt inn for åvære en miljøbevisst kommune. Vi tror detgår an å bruke naturen uten å forbruke den.Derfor står vi for våre valg – vi bygger hyt-ter konsentrert, vi ofrer natur for å produ-sere rein energi til storsamfunnet og vågerlikevel å hevde at vi har bevisste miljømål!Men vi tror ikke at vi er oss selv nok, og vier veldig opptatte av å bygge nettverk ut-over kommunegrensa. Samarbeid er viktig,og jeg tror på ett Agder. Da kan vi lettereoppnå det vi vil for fellesskapet, og jeg trorpå å angripe ting positivt! Positive hold-ninger skaper grobunn for det gode, og dablir det hyggeligere å leve. Det er vårt ster-keste middel for å trekke flere men nes ker tilkommunen, enten de blir fastboende ellerturister. Vi arbeider kontinuerlig med det,og håper at vi skal lykkes, smiler han.AV ELISABETH SMITH

FOTO BEINT FOSS

Stolt ordfører i grønnkommune

Nr. 3 - 2007Harald VestølOrdførar i Birkenes kommune

Nr. 1 - 2008Hans AntonsenOrdførar i Grimstad kommune

Nr. 4 - 2007Kay JeiskelidOrdførar i Bykle kommune

Nr. 2 - 2008Jan DukeneOrdførar iTvedestrandkommune

Nr. 3 - 2008Stein A. YtterdahlOrdførar i Farsundkommune

Nr. 4 - 2008Laila ØygardenFylkesord-førar i Aust/Agder

Nr. 1 - 2009Helge SandåkerOrdførar i Marnar dalkommune

Nr. 2 - 2009RuneHagestrandOrdførar i Gjerstadkommune

53

Stolt ordfører i grønnkommune

54AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅSERAL KOMMUNE

Åseral er ein kommune iVest-Agder fylke på 888km2 og som i dag tel 918fastbuande. Åseral vartopp retta som eigen kom -mune i Aust-Agder fylke i1837. I 1880 vart kom -munen overførd til Vest-Agder. Åseral er ein kom -mune med store hei- ogfjell område. Jord- og skog -bruk er viktige nær ingar ogrundt 20% av de sysselset -te arbeider i desse pri mær -næringane.

Turisme er eit satsingsområde i kom -munen med tre hytteområde og tre alpin-senter: Bortelid, Ljosland og Eikerapen.Desse områda er under ei sterk utviklingmed stor byggeaktivitet og har i dag dryge2.000 hytter.Den øvre delen av Mandalsvassdraget

ligg i Åseral og har tre hovudløp: Skjerka,Monn og Logna. Desse møtest i vatnetØre. Frå utløpet av Øre er namnet

Mandalselva. Åseral er ein vasskraftkraft-kommune med fleire damanlegg og femkraftverk: Håverstad, Logna, Skjerka (ga-mal/ny) og Smeland. Dei har ein samlaproduksjon årleg på 1 522 GWh.

Åseral rådhusKommuneadministrasjon er samla på råd-huset, eit bygg som i 2006 vart kåra til dettjuande århundre sitt bygg i Agder! Herfinn du det meste av dei tenesta som kom-munen har å tilby og ved å kontakte ser-vicekontoret vil då kunne få hjelp til detmeste.

BarnehagenÅseral barnehage er ein kommunal barne-hage som starta i 1989. Barnehagen er einheildagsbarnehage med muligheit for treavdelingar. Barnehagen er godkjent forbarn frå 0–6 år. Barnehagen har fokus på åvere brukartilpassa. Barna kan ha ulikeopphaldstidar og dagar alt etter kva denenkelte familie har behov for.

Barnehagen ligg sentralt til, i nærleikav skulen og flotte naturområdar. Vi harsom målsetting/visjon å gje barna eibarne hagetid fylt av glede, humor, omsorgog kunnskap. Med utgangspunkt i dettelegg vi til rette for at Åseral kommune

skal tilby eit godt barnehagetilbod for bar-na i kommunen.

SkuleKyrkjebygd skule er einaste skule i Åseralog er ein 1.–10.-skule. Ved skulen er deteit godt brukartilpassa SFO tilbod. «Vikan, vi vil og då skal vi få det til» er sku-lens visjon, denne byggjer på grunnverdi-ane våre: Humor, glede, respekt, tryggleikog tilpassa opplæring. Med dette som ut-gangspunkt, har Åseral kom mune ein godskule å tilby innbyggjarane.

FritidstilbodÅseral har ein stor og moderne idrettshallmed symjehall. Her har me og eit flottungdomsklubblokale, øvingslokale fordrama/band, skytebane, styrkerom ogbibliotek. Annan kvar sundag er det ogsåBygdekino her. Det fins mange lag og foreiningar som

bruker bygget aktivt. Anten ein er interes-sert i idrett, husflid, musikk eller scooter,fins det eit lag eller ei foreining for deg. Ein har og lysløype, turstiar, fotballbaneog to ballbingar i Kyrkjebygda. Vinterstidhar kommunen tre alpinanlegg og masseoppkøyrte løyper i tilknyting til desse.

Helse Kommunen har eit velutstyrt helsesenterplassert like ved rådhuset. Bygget blei tatti bruk i 2006 og rommar legekontor, helse-stasjon og jordmor. I tillegg har den lokaleambulansen husvære i andre etasje og hareit nært samarbeid med legekontoret. Når det gjeld legevakt utanom vanleg

arbeidstid, så er dette organisert i samar-beid med nabokommunar og Kristiansand.Åseral har stabil jordmorteneste i samar-beid med nabokommunar. Jordmor harvaktberedskap ved behov. Fysioterapi -tenesta har kontor på Åseralsheimen, me-dan den offentlege tannhelsetenesta heldtil på Kyrkjebygd skule.

Pleie- og omsorgstenester Senter for omsorgstenestene er på Åserals-heimen som ligg midt i Kyrkjebygd sen-trum. Her finn ein sjukeheimsplassar, til-rettelagte omsorgsbustader, kontor for hei-

Åseral – Norges sørligaste fjellparadis

Åseral rådhus.

55

mebaserte tenester og for psykiatritenesta.Bygget rommar også eit aktivitetssentersom arrangerar «Open dag» med ulike til-bod for pensjonistar. I tillegg har psykia-tritenesta eige aktivitetstilbod for sine bru-karar.Målsettinga vår er at alle som mottek

tenester, opplever at dei blir møtte med re-spekt og får eit heilskapleg tilbod der bru-karen står i sentrum. Ved å leggja vekt påfleksibilitet og nært samarbeid mellomsjukeheim og heimebaserte tenester, øn-skjer ein å oppretthalda og vidareutviklaeit godt tenestetilbod for innbyggjarane ikommunen.

Integrering.Åseral kommune har integreringskonsu-lent som arbeider med buseting og intro-duksjonsprogram for flyktningar og infor-masjon og veileining for alle innvandrarartil kommunen.Vaksenopplæring for framandspråklege.

Åseral kommune gjev opplæring i norskmed samfunnsfag til innvandrarar somkjem til kommunen. Det blir og gjeve til-bod om introduksjonsprogram til dei somhar rett på dette. Kommunen nyttar data iundervisninga.

Busette seg i ÅseralDersom du ynskjer å busette deg i Åseralfinnast det gode tilskotsordningar til bu-stadbygging og kommunen vil sjølvsagthjelpe til med å finne ei passande tomt.

Næringsutvikling i ÅseralDet finnast gode ordningar for verksemdersom ynskjer å etablera seg i Åseral.Tilskotsordningar og veleigna tomter ernoko av det kommunen kan tilby.For meir informasjon om Åseral:

www.aseral.kommune.noTEKST OG FOTO: ODD HELGE LIESTØL

Åseral – Norges sørligaste fjellparadis

Rådhuset med Forgard og Åsland i bakgrunnen.

Frå varden på Slettefjell. Fiskardalen og Lognavatn under.

56AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅSERAL KOMMUNE

Hyttebygging i Åseral har langtradisjon. Det begynte så småttpå 1950-talet, auka litt på i slut-ten av 1960-talet. Det tok meirav i 1970-åra både i Eikerapen,Bortelid og Ljosland – litt still-stand i 80-åra – for så å starteopp med ei ny tid frå om lag1995. Det var i all hovudsak detvi dag kallar «lågstandard -hytter» som blei bygt i dennetida. Det som skilde seg ein delut, var at fleire og fleire hytter på1980-talet fekk innlagt straum.Til å begynne med såg ein ikkjepå hyttebygging som noko ver-difullt for andre enn den somskulle ha hytta og eventueltgrunneigaren som selde/leigdeut tomta.

Det var først på slutten av 80-talet, då detvar relativt lite arbeidsplassar i kommune,at ein begynte å tenke på at utvikling avhyttebygging kunne vere ein moglegheitfor næringsverksemd. Gjennom planarbeidi tett samarbeid med Vest-Agder fylkes-kommune, kom vi fram til at tilretteleg-ging for mykje meir hyttebygging, villevere mogeleg. Åseral kommune var tidleg ut med å

vurdere konsekvensar av hytteutbygginga.Eit av dei store spørsmåla var forholdetmellom dei grunneigarane som fekk storutbygging på sin eigedom, medan naboei-gedomen måtte halde friområde. Løys ingapå dette blei krav om grunneigarsamarbeidfor å få til utjamningsordningar. Så nå erdet grunneigarsamarbeid/utmarkslag i alletre områda der det gjeng føre seg større ut-byggingar. Kommunen har likeeins satsapå at det skal byggast relativt konsentrertog i få område i staden for å spreie hytteneut over heile kommunen. Det har medførtat det i Bortelid nå er om lag 1.050 hytter iregulerte felt, Ljosland 430 hytter ogEikerapen 180.Åseral kommune fekk sin første kom-

muneplan i 1989, og deretter kom mune -delplanar for Ljosland (1990) og Bortelid(1994). Desse planane omfatta i tillegg tileksisterande hytter om lag 750 nye hytter.

I tillegg har vi Eikerapen området med eitanslagsvis potensiale på 1.000 hytter. Detblei her vedteke at alle nye hytter skulletilretteleggast med full teknisk standard,dvs innlegging av vatn, avlaup og straum.Ved revidering av kommunedelplanane

i 2007 er det nå godkjent bygging av nyeutbyggingar for om lag 2.100 hytter. Medtillegg av det som ligg i eksisterande pla-nar samt bygde hytter, kjem vi opp i eittal på omkring 5.000 hytter. Av desse erdet då 2.500–3.000 ledige tomter i over-ordna planar.Utbygginga i kommunen er som nemd

over i all hovudsak konsentrert om dessetre områda med hovudvekt på Bortelid ogLjosland med Eikerapen som det tredjestørste. Kommunen er svært aktiv for ålegge til rette for utvikling gjennom aktivarealplanlegging og gjennom planleggingog tilrettelegging for utbygging av infra-struktur i alle områda. Mykje av arbeidet for kommunen er fo-

kusert på kort og langsiktig planleggingfor vatn og avløp i alle tre områda, samtutbygging av desse. Dette er noko av detviktigaste for å få til utviklinga innan hyt-tebygging/turisme. Hittil har utbygging avVA i hytteområda gått i regi av kom -munen, men blitt finansiert av feltutbyg -garane gjennomført gjennom utbyggings-

Hyttebygging i ÅseralTo av Åserals store hyttevelt – Bortelid

57AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅSERAL KOMMUNE

selskap for vatn og avløp. Grunnen til at vihar gjort det slik er at vi då sparer mva vedutbyggingane. Dette betyr mykje for felt-utbyggarane i utbyggingsfasen. I tillegg erdette ein god måte å få til full inndekningfor vatn og avlaup for heile kommunen.I tillegg er det utbygging av fortau/ -

gang vegar og ikkje minst turvegnettet medtilrettelegging for sommar og vinterbruksom nå vil krevje mykje ressursar. Like -eins har vi nå større trykk på at tilførsels-vegar/hovudvegar inn til – og i utbyg-gingsområda, skal ha fast dekke for teneføremålet på ein god måte. Dette hindrarstøvplage om sommaren, «vaskebrett» ogelles problem med utreking m.m. heileåret. Det gir også områda eit mykje betreinn trykk ved sal av tomter/hytter.Kvifor legg kommunen ned mykje ar-

beid og resursar i hytteområda? Svaret erkort og godt at dette er godt nærings arbeidfor kommunen. Ved sida av produksjon avrein energi, er det rein og flott natur vi harmykje av i «Åseral – Norges sørligastefjellparadis». Det er her vi har naturgitteføresetnader og difor bør utnytte det påbeste måte. Det blir ofte hevda at vi brukermykje areal til hyttebygging. Sann in ga erat av kommunens totaleareal, blir bare iunderkant av 3% nytta til utbygging (sam-la areal av alle utbyggingar inkl. vegar),

25% av arealet er verna som ein del avSetesdal Vesthei. Resten er almin ne leglandbruksområde.I dei siste åra har det blitt brukt om lag

100 årsverk kvart år frå private verksem -der til utbygging av hytteområda. Det om-handlar alt frå vegbygging, utbygging avvass- og avløpsanlegg, framføring avstraum, planering av hyttetomter samt altsom følgjer med sjølve bygginga av byg -ningane. I snitt er det dei siste åra bygdom lag 100 bueiningar pr. år. Av desse års-verka ser det ut til at fastbuande i kom -munen utgjer om lag 40% og difor er dennest største næringa (etter kommunen)som arbeidsplass. Dette er alt frå vanlegarbeidstakarar tilsette i eit eller anna fir-ma, til sjølvstendige småfirma innan byg-ging, røyrlegging, elektrikar osv. Dette girog folk som er busett i kommunen ein be-tre tilgang på fagarbeidarar og entreprenø-rar av ymse slag. Det blir også hevda at så snart utbyg-

gingsperioden er over, vil sysselsettingsef-fekten vere over. Til det er å seie at utbyg-gingsperioden vil vare minst 20– 30 år. Itakt med tida som går, vil vedlikehaldet avbygningane auke og i framtida utgjere eitbetydeleg behov for årsverk. I tillegg til dette kjem og arbeid med

snørydding og anna vedlikehald, prepare-

ring av løyper og andre ulike serviceverk-semder knytt til bruken av hytta.Kva betyr det elles for kommunen og vi

som bur her?Først og fremst er det nye arbeidsplas-

sar. Og med arbeidsplassar følgjer det fastbusetting som er svært viktig for lokal-samfunnet. Likeeins gir det ei auka til-strøyming av turistar slik at vi får eit betrevareutval i dei lokale butikkane - somigjen gjer det litt enklare å bu langt ute iprovinsen. På grunn av hytteutbyggingahar vi også fått utbetring av vegar innankommunen. Vi tenker her spesielt på fyl-kesvegane til Eikerapen, Ljosland ogBortelid. Dette kjem alle til gode og kom-munen har eit godt samarbeid med fylkes-kommunen.Som nemd ovafor har kommune snart

ballanse i utgifter til vass- og avlaups -anlegga. Det vil seie at i staden for å ha år-lege millionutgifter over kommunensdriftsbudsjett innan denne sektoren, vil detnå bli frigjorte midlar til andre gode føre -mål i kommunen. Skatteinntektene frå hyt-tene aukar og det ligg sjølvsagt eit stortpotensiale med omsyn til eigedomsskatt.Vi har sjølvsagt og skatt på sal av tomter,leigeinntekter, snørydding, vedsal m.m.

AV LARS O. LIESTØL

Hyttebygging i Åseralog Ljosland. FOTO: ODD HELGE LIESTØL

Med utgangspunkt i Sørlandets rikenaturressurser, har AEP gjennom merenn 100 års utbygging og drift avvannkraft blitt en av landets ledendeprodusenter av den reneste kraften somfinnes. Med 47 hel- og deleide kraft-stasjoner og mer enn 100 damanleggdrifter AEP den nest største anleggs -parken i Norge. Rangeres kraft sel ska -pene etter effektivitet, viser resultatenede siste årene at AEP er blant de bestepå drift. Selskapet satser også offensivtfor å øke verdiskapingen av norskeressurser og bidra til et bedre miljø. I et normalår produserer AE Pro -

duk sjon 7,8 TWh fornybar, klima -vennlig energi, som tilsvarer forbrukettil 390.000 eneboliger. Innen 2015 harselskapet som mål å produsere ytterli-gere 600 GWh, som vil gi strøm noktil 30.000 eneboliger årlig. Dette utgjøren økning av dagens produksjonskapa-sitet på rundt 10 prosent. Målet skalnås ved å oppgradere eksisterende an-legg og bygge nye kraftverk flere ste-der på Sørlandet.

Mer kraft ut av hver dråpeI kraftkommunen Åseral er det plan -lagt flere prosjekter for å øke produk-sjonen av fornybar energi, blant annetbygging av nye dammer ved Skjerke -vatn som innebærer økt regulering. Itillegg er det planer om å bygge et nyttkraftverk på Ljosland, og utvideSkjerka kraftstasjon. Et nytt aggregat i Skjerka kraftsta-

sjon vil øke produksjonen med 26GWh, nye dammer i Skjerkevann gir

43 ekstra GWh og ny kraftstasjon påLjosland rundt 100 GWh. Sammenlagtvil disse prosjektene gi en betydeligmengde ny fornybar kraft. Den økteproduksjonen vil tilsvare årsforbrukettil ca. 6.700 husstander. Prosjektene innebærer opprusting

og utvidelse av bestående kraftanleggog medfører derfor begrensede inngrepi og konsekvenser for naturen. Måleter å utnytte vannressursene bedre i om -råder som allerede er berørt av inngrepog reguleringer.Ved Ljosland kraftverk planlegges

det å bygge ny tunnel fra Langevatn/ -Nåvatn og Kvernevatn/Nåvatn. Dennye tunnellen vil øke overførings -kapasiteten fra Langevatn, og dermedredusere dagens flomtap. Dam mene er del av en omfattende

rehabilitering pålagt av Norges vass-drags- og energidirektorat (NVE).AEP har i denne forbindelse søkt til -latelse til å bygge nye dammer framforrehabilitering for å infri NVEs krav.Planen er I Skjerkevatn planlegges detå bygge to nye dammer, en i Hedder -vika og en ved eksisterende damSkjerkevatn.

Nytt aggregat ved Skjerka kraft sta -sjon og Ljosland kraftstasjon er initiertav AE Produksjon og sendt som mel -ding til NVE nå i høst. Det gjenstårhøringsrunder og behandling i flere in-stanser før prosjektene kan realiseres.Før prosjektene kan settes i gang skalplanene gjennom høringsrunder og be-handling i flere instanser.

De særegne dammene ved Navatn skal etter planen rives i forbindelse med utbygging av Skjerka.

Vannkraftutbygging påSørlandet – en ny vårAgder Energi Produksjon (AEP) har planer om å øke kapasiteten med ti prosent fram mot 2015 og har flere prosjekter på gang, blant annet i Åseral kommune

58

De særegne dammene ved Navatn skal etter planen rives i forbindelse med utbygging av Skjerka.

Fakta om Agder Energi Produksjon AS� 100 % eid av Agder Energi AS

� Hovedkontor i Kristiansand� Har rundt 250 ansatte � Landets fjerde største kraftprodusent.

� Drifter 47 kraftstasjoner ogmer enn 100 damanlegg iAgder-fylkene og Telemark,samt en vindmøllepark i Vest-Agder.

� Produserer 7,8 TWh i året, til-svarende forbruket til 390 000 husstander.

� Resultat etter skatt i 2008 ut-gjør 1.231 mill. kr mot 837mill. kr i 2007

Vannkraftutbygging påSørlandet – en ny vårAgder Energi Produksjon (AEP) har planer om å øke kapasiteten med ti prosent fram mot 2015 og har flere prosjekter på gang, blant annet i Åseral kommune

59AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅSERAL KOMMUNE

60

Senteret er tenktsom ein formid-lingsarena forbåde den rike kul-turarven og detblomstrande kul -turlivet som finst iÅseral og omegn.Ein ser føre seg eitbygg som bådeskal vere ein are-na i seg sjølv, mensom òg skal fun-gere som sta sjon ieit nettverk av kul-turminne, attrak -sjonar og kulturak-tivitetar.

På sjølve senteret skal ein altsåkunne oppleve kulturarv ogkulturliv i form av til dømesutstillingar og kurs, mens einòg skal kunne hente informa-sjon om det som er verdt åoppleve rundt i kommunen.Senteret blir med andre ord einkonsentrert form av bygdemu-seum, galleri, kultur ad mi nis -tra sjon og turistinformasjon.Kommunen har òg framtidigeplanar om ein frivillighets -sentral, og senteret ville då bliei naturleg plassering.

Bygget Sjølve bygget som skal huseMinne Åseral kultursenter harvakt sterke reaksjonar i bygda.Det har vært, og vil forhåpent-legvis alltid vere, ueining omkva som er pent eller rett i einslik samanheng. Alle i Åseralhar fått anledning til å komemed sine innspel til Nemndafor Minne kultursenter og i fol-kemøte.Arkitekt Sverre Svendsen

frå BGO Arkitektar, som vannarkitektkonkurransen, ut tryk -ker seg slik: «Vår ambisjon erat et nybygg av denne karakterog tiltenkte funksjon bør væreet uttrykk for sin tid». Medklar adresse til nostalgikarane

fortsetter han med: «Det villevære tragisk om man om 50 årikkje kunne si om det var byg-get i 1910 eller i 2010.» Kultursenteret er bygget et-

ter dei strengaste krav til of-fentlege bygg og har i pro -sjekteringsfasa gått gjenom eitkontinuerlig søk etter dei besteløysingar innan energisparandetiltak. Dette har ført til atEnova har utpekt Minne someit forbildeprosjekt og lønnadet med eit tilskot på inntil kr.360.000,-.

Byggets spesielle og spen-nande utforming er eit resultatav spesifikasjonane som låg tilgrunn for arkitektkonkurran -sen. NaturExpo AS, som haransvaret for basisutstillinga,gjorde forarbeidet saman medNemnda for Minne kultursen-ter ved å «dykke» i Åseral sinhistorie, og på den måten defi-nere innhald og bruk før utlys-ning av arkitektkonkurranse. I forprosjekteringa danna

dette grunnlag for beslutningarrundt arealbehov, vandrings-mønster og bygningsmessigekvalitetar som takhøgda oglydkontroll. Åseral sin historiefikk, med andre ord, legge fø-ringane for bygget der historia

skal formidlast.

Kraft i dal og døl Basisutstillinga «Kraft i dal ogdøl» er utforma med ambisjo -nar om å formidle Åseral sinhistorie frå folkevandringstidaog fram til i dag. Det leggjastopp til ein engasjerande og ak-tiviserande metodikk. Ut stil -linga er delt opp i ti temasonerog kvar sone inneheld ein ellerfleire aktivitetar berekna påbåde barn og vaksne. Touch -skjermer gir den nysgjerrigehøve til å fordjupe seg og kanogså innehalde leietråder ogoppgåver som blir lagt inn ipedagogisk øyemed.

For Åsdølane er utstillingaein formidlar av kulturarv, ogfor dei vitjande som kjemutan frå, skal det være eit sted åhente kunnskap om kva bygdakan by på av historie, attraktiveplassar og aktivitetar.

Arkeologisk utstilling Folkevandringstida er temaet idenne permanente utstillingen,som er éin av fire arkeologiskeutstillingar i Vest-Agder, somskal lagast i samarbeid medVest-Agder fylkeskommune. Bygdeutstillinga

Minne kultursenter:

Ein arena for åseralkulturen

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅSERAL KOMMUNE

61

I heile juli, kvart år, arrange-rast denne vidgjetne utstillingaog det kjem folk i tusental tilÅseral for å sjå, kjøpe og sma-ke. Til neste år skal den flytteinn på Minne kultursenter. Temautstillingar Eit stort og lett tilgjengelig lo-

kale i toppetasjen holdast av tilvarierande aktivitetar, menførst og fremst til temautstil-lingar.

TEKST: NATUREXPO OG ÅSERAL KOMMUNE

Minne kultursenter:

Ein arena for åseralkulturen Skjerka, 4540 Åseral

Telefon 38 28 38 66 - Fax 38 28 35 39 Mobil 90 54 57 66 - E-post: post@grusogbetong.no

�

Vi leverer pukk,grus, sandog betong til

industri og private

Prosjekt 2008-2009:

• Evje fengsel• Holen koblingsanlegg• Brokke koblingsanlegg• Rehabilitering dam Hartevatn og Gyvatn• Minne betongsøyle• Trafo Hannevika• Trebru Selliks-dalen, Kongsberg• Trebru Kvaleberg og VassmyrveienVår spesialitet er:

• BYGGAVDELING • ANLEGGSAVDELING • AVDELING FOR TREBRUER

MMee hhaarr sseetttt ssppoorr eetttteerr oossss ii hheeiillee llaannddeett!!

email:post@ecobygg.no

4540 Åseral telf. 38 28 56 00 fax: 38 28 56 01

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅSERAL KOMMUNE

62

Kortreist mat er eitomgrep som ÅseralTradisjonsmat lev opptil. Alle råvarer kjemfrå lokale produsentar.Fleire lokale saue -produsentar har sagtseg viljug til å leverelam til den lokale fa-milie verksemdasom held til på Egså.

Dagleg leiar Siv Røysland, er svært takk-sam for at den lokale landbruks næringa pådenne måten er med på å gjere tradisjons-maten til eit reint Åseral pro dukt. – Kjøtetblir merka med kor det kjem frå, slik atnår du sit og et glosteik eller pinnekjøt påjolaftan, så er det i klår for vissing om atkjøtet er fora opp i dei fro dige Åserals-heiane. Ordførar Oddmund Ljosland ersjølv ein av dei lokale produsentane somleverer haustlam til familieverksemda påEgså, fortel ho Agder næring sine lesarar. Åseral Tradisjonsmat har sidan dei star-

te for ein del år sidan stadig utvida, bådenår det gjeld produksjonsmengde og pro-dukt. Denne hausten tek dei sikte på å ta imot 430 lammeskrottar. Det meste skalseljast i gardsbutikken, men noko vil ogbli servert som ferdig middag i dei lokaladei har laga heime på garden. Den storeutfordringa for verksemda er at dei no harbruk for fleire som kan vere med å draverksemda vidare. Dei treng nye medeiga-rar som kan bidra med ei vidare utviklingsamt delta i den daglege drifta. Dette harikkje vore lett å finne – og dei leitar fram-

leis. Forutan det tradisjonelle pinnekjøtet og

fenalår frå Åseral Tradisjonsmat, som detalt gjeng gjetord om langt utanfor Åseralog Sørlandet sine grenser, så har dei ogsatsa på nokre nisjeprodukt som har slegegodt ann. Ei nyvinning av fjoråret,«Eikewrappen», er eit produkt som vertprodusert til rootsfestivalen i Eikerapen.Glosteika er eit anna døme på lokal mat -tradisjon som he fenge vind i segla. Eingamal tradisjon som breiar om seg igjen.Ja ikkje berre i Åseral, men og i nabodal-føra et dei no glosteik.Så no er det berre å gle seg til jola.

Produksjonen på Egså er i full gong. Omdet er glosteik, pinnekjøt eller for den saksskuld Eikewrap som står på menyen, såveit du kor lammekjøtet kjem frå!

Vil du vite meir om Åseral Tradisjons -mat kan du gå inn på heimesida: www.aseral-tradisjonsmat.no

AV ODD HELGE LIESTØLFOTO: PEDER AUSTRUD

Åseral Tradisjonsmat:

Med kortreist åserals-lam på menyen!

Åseral Tradisjonsmat er kjend over heile landsdelen for kvalitetsproduktane sine.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅSERAL KOMMUNE

63

Åseral Tradisjonsmat:

Med kortreist åserals-lam på menyen!

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅSERAL KOMMUNE

Bygdeutstillinga i Åseralhar blitt eit kjent ogkjært kulturarrangementsom kvart år trekker flei-re tusen besøkande tilbygda. I heile trettisju år har Bygde ut stillingavore eit utstillingsvindauge for kunst ogkunsthandverk frå bygda og omegn, i til-legg til ein motivasjonsfaktor året rundtfor dei som arbeidar med gjennomføringa,anten som arrangørar eller utstillarar. Sigmund Jortveit var mannen som i

1973 reiste rundt i bygda og fekk folk til åstille ut alt det vakre av eigenprodusertebruks- og kunstgjenstandar dei hadde iheimane sine. I åra som følgde blei einemnd satt ned som vidareførte arbeidet,og rundt i bygda satt fleire titals kreative

menneske og arbeida året rundt for å bliferdig til Bygdeutstillinga. I dei tidlege åravar det berre åsdølar som kunne stille utsine gjenstandar, men no har ein opna for

at folk med tilknyting til bygda på ein elleranna måte også kan søke om innpass. Treskjering og vevnad har i alle år vore

ein viktig del av utstillinga, men i dei sei-nare åra har ho blitt supplert med alt frårosemaling til keramikk og biletkunst. Dethar også blitt ein tradisjon å inviteregjeste utstillare frå nær og fjern, samt å set-te søkelyset på ulike deler av historia tilbygda. Bygdeutstillinga går av stabelen kvar

juli månad, og i tillegg til utstillinga harein diverse aktivitetar for borna, konsertarog veteranbiltreff, mellom anna. Kaféen,som har følgt utstillinga i alle år, har blittlike populær som sjølve utstillinga, ogfleire besøkande seier dei gleder seg heileåret til å ta turen til Åseral både for ein es-tetisk oppleving, men like mye for rjome-grauten og dei gode kompane!Det er nok denne kombinasjonen av

kulturell og sosial møteplass som gjer atfleire tusen besøkande kvart år tar turen tilBygdeutstillinga i Åseral. Og då ho stadiger i utvikling, med mange spennande opp-levingar i vente, vil ho nok vere her iminst trettisju år til.

TEKST OG FOTO: ODD HELGE LIESTØL

– tradisjonog nyskaping hand i hand

Mykje flott handverk og brukskunst kan kjøpast på bygdeutstillinga.

Frå utstillinga i 2008.

64

– tradisjonog nyskaping hand i hand

Kvart år blir gjesteutstillarar invitert til bygdeutstillinga.

65

Fenalår, pinnekjøtt, glosteik m.m. laget i oldemors hus etter god gammel tradisjon og naturlig saltet!

Se tips og oppskrifter påwww.aseral-tradisjonsmat.no

Austrudmoen, 4540 Åseral

Telefon 38 28 32 26 - Fax 38 28 32 69 Mobil 41 63 48 18 - E-post: reeik@frisurf.no

�

Sandblåsing - SprøytingStøvsuging - Sveising

FASSELAND MEK. AS

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅSERAL KOMMUNE

66

Veg er godt stoffpå Agder. Dettegjeld også i dei in-dre bygder, ogÅseral er ikkjenoko unntak.Mange er mot veg-bygging heilt til ve-gen ligg der. Så erdet no slik at deifleste av oss erslik laga at det ergreitt med god vegom vi skal til huseller hytte.

For Åseral kommune er vegviktig i utbggingsområda forfritidshytter. Vegen Bortelid–Ljosland har ein lang historie.Første stikkinga var attende til50-talet. Sidan har vegen vorebak vegprosjektet Åseral–Bygland. Hyttebygginga siste10–15 åra, kommunedel pla -nane for Bortelid og Ljosland;alt har aktualisert nærings -potensialet i ein veg frå Borte -lid til Ljosland. Derfor er den -ne vegen no prioritet ein forkommune og fylkeskommune.Kvifor bygge veg? Hovud -

grunnen for kommunen er åleggje til rette for hyttebyggingog anna næringsutvikling i om-rådet «Åseral nord». Vegen villøyse ut områder for hytter påbegge sider. Området over top-pen er skjerma for byggingmed tanke på friluftsliv og dy-reliv. Vidare er tanken å byg ge

parkeringsplassar langs vegen.Kor desse vil kome er ikkjeheilt avklart. Dette heng m.a.saman med etablering av løy-penettet i området. Kom mune -delplanane for områda inne-held planar for kobling av løy-penettet på sikt. Den dagen detskjer vil området Åseral nordha eit løypenett som kan kon-kurrere med store skidestina-sjonar.Kommunen tenkjer langsik-

tig her. Alt heng saman, ogrøynsla frå dei siste åra harlært oss at god infrastruktur ogveg er avgjerande for at om rå -da blir positivt lagt merke til.Beredskap er eit viktig mo -ment for vegen. Det er positivtviss t.d. legen kan vere påBortelid 15 minutter etter eitoppdrag på Ljosland. I dag gårdet ein liten time. Likeeins slitvi med postlevering. Nærings -

livet slit med vareleving. Veg -koblinga vil endre dette i posi -tiv lei.Eit anna viktig poeng er å

auke dagstrafikken. Kom mu -nen er opptatt av å legge til ret-te for heilårs arbeidsplassar.Då trur vi at vegen gjer Åseralmeir attraktiv slik at fleire vilta rundturen – og aller helstnytte seg av hotell eller Fjell -stova. Heia i nordvest er eindel av verneområdet (SVR), ogÅseral arbeider saman medkommunane i SVR for å få tilei «rundløype» rundt verneom-rådet. Jo lenger turisten køyreri Åseral dess betre. Hugs atÅseral og er heiekommunensom ligg nærast ferjekaia iKristiasand.Så litt om vegtraséen. Den -

ne går frå Berge på Bortelidover det høgaste området vedFalkefjelltjønnin og vidare ned

Vegprosjektet Bortelid–LjoslandHer kjem den nye vegen mellom Bortelid og Ljosland.

67

Gloppedalen mot Langevatnog sist langs gamle anleggsve-gen frå Langevatn til Ljos landFjellstove. Total lengde er tikm. På det høgaste ligg vegenover 800 m, og utsikten motaust og vest er fantastisk flott.Turen kan bli ei natur opp -leving om du brukar sykkel el-ler bil!Når kjem så vegen? I samar-

beidsavtalen mellom Vest-Agder fylkeskommune og Åse-ral kommune er vi samde om åstarte arbeidet med å få til ei fi-nansiering denne haus ten.Agder Energi har og pla nar omeit Ljosland kraftverk der nytunnel mellom Lange vatn oginntaksmagasinet for Skjerkakraftverk er ein del av prosjek-tet. Kommunen arbei der samanmed AE for realisering av detteprosjektet. Gjen nomføring vilgje omlag 700.000 m3 stein-

masse. Desse vil vere positivefor omtalte veg prosjekt, menog for byg ging av positiv infra-struktur i området som skiløy-per og turløyper.Heilt til slutt er kommunen

overtydd om at vegprosjektetvil ha positiv nytte for det storefleirtal av dei som har hytte påBortelid eller Ljosland. Det erflott å kunne nå skianlegg på fåminuttar, og dei fleste av oss erslik at vi ynskjer variasjon.Åse ral har ein unik natur som -mar som vinter, og vi er inn -stilt på å ta vare på denne utanå forbruke den. Vegprosjekt erstyrt ferdsel, og Bortelid–Ljos -land-vegen er eit element ikom munale tankar rundt utnyt-tinga av områda Bortelid–Ljos -land.

AV OMMUND LJOSLANDFOTO: ODD HELGE LIESTØL

Vegprosjektet Bortelid–LjoslandHer kjem den nye vegen mellom Bortelid og Ljosland.

Åseral kom-mune

� Vi er fjellkommunen som ligg nærastkysten og som ynskjer å dele godenenaturen har gitt oss!

� Vi er ein positiv oppvekstkommunesom satsar på barnehage, skule ogkultur.

� Vi er kommunen som byggjer positivinfrastruktur som vegar og skiløyper forat alle på Agder ikkje skal måtte reiselenger enn til Åseral for å få eit godtfriluftstilbod.

� Vi er storprodusent av rein og fornybarenergi. Vi tar ansvar for miljø utford rin -gane, og arbeider for nye fornybareenergiprosjekt i Åseral.

� Vi ynskjer å vere ein grøn kommunesom tek vare på kulturlandskapet ogsom brukar ressursar på å auke mat-produksjonen i kommunen.

� Vi ynskjer å bli fleire innbyggarar.Derfor brukar vi pengar på å støttenæringsetablering samt at kommunengir gode tilskot til bustadbygging.

� Vi ser på fastbuande, tilreisande ogdei som har kjøpt fritidshytte som deibeste ressursane vi har for å utvikleÅseral positivt!

For nærare info:Åseral servicekontor - Tlf. 38 28 58 00

Ordføraren - Tlf. 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92

BLI MED PÅ LAGET!VELKOMEN T IL ÅSERAL!

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅSERAL KOMMUNE

68

Varaordførar i Åseral,Arna Berg frå Høgre vilsatsa på marknadsfø-ring. Ho har fått kom-munestyret med på atdet skal lages ein heil-skapleg strategi for om-dømmebygging ogmarknadsføring avkom munen.

– Vi konkurrerer med omveraom både arbeidssøkarar, eta-blerarar og turistar, seier ho. –Difor er det viktig å skape po-sitive kjensler knytt til namnetÅseral og syte for at flest mog-leg rett og slett har kjennskaptil kommunen.Mar knads føring er ikkje nyttfor oss men vi har ikkje tid -ligare samla dette arbeidet i enheilskapleg strategi. Gjennom

arbeidet med planen vil vi blimeir medvitne om kva for ele -ment av kommunens verksemdsom har størst betyding for kvaslag oppfatning folk har avkommunen.

– Korleis vil de så utføredenne satsinga? – Det har vi ikkje trekt kon -

klusjonar om. Kommune styrethar gitt rådmannen i oppdrag åfremja eit framlegg om korleisvi konkret skal arbeide. Detteblir ei interessant sak som vimå drøfta grundig, seier vara-ordføraren.– Det synes likevel ganske

klart at vi må arbeide på fleireplan. Det synes naturlig at foreksempel kommunens heime-side og den kommunale infor-masjonsavisa Åsdølen blir na-tur lege element i planen.Deler av heimesida må være påengelsk. Åsdølen er også vik-tig både for inntrykket av Åse-

ral hos folk utafrå men ikkjeminst med tanke på kva slaghaldningar vi skaper blant inn-byggarane i kommunen, slårvaraordføraren fast. – Vidareønskjer eg meg eit heilskaplegopplegg for skilting i kom mu -nen. Vi må også vurdere om vibør lage flere fine rasteplassar.– Heller ikkje med omsyn

til marknadsføring er det slikat kommunen kan gjøre alt. Egønskjer likevel at vi skal mark-nadsføre kommunen i forbin-delse med private arrangementnår vi meiner et er naturlig.Både Eikerapen Rootsfestivalog Skalldyrfestivalen i Mandaler aktuelle.– Vi må gi folk lyst til å vit-

je Åseral. Når de reiser må detsitte igjen et inntrykk av ser-vice og kvalitet, seier ein entu-siastisk varaordførar.Utgangspunktet for å skape

eit godt omdøme er i alle tilfel-

le godt. Berre tenk på kor my-kje rein energi vi produserar,avsluttar varaordføraren.

AV: ØYVIND MOLTUMYR

Åseral kommune skalsatsa på marknadsføring

Arna Berge, varaordfører iÅseral.

Ljosland hyttefelt med Kvernvassdammen i bakgrunnen. FOTO: ODD HELGE LIESTØL

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅSERAL KOMMUNE

Til tross for at festivalen holdertil på et sted som er mildt sagtlangt utenfor de store motor-veiene, greier den hvert år åsamle bortimot sju tusen gjes -ter, i den lille grenda i Åseralkommune – som til vanlig kunhar snaue sju innbyggere.

Eikerapen Roots Festival har blitt heleÅseral sin festival. Festivalen er det kultu-relle- og sosiale høydepunktet for bådefastboende, hytteeiere og stadig flere til-reisende fra hele landet. Festivalen tilbyrsine gjester en god blanding av artister,hvor du både kan høre de store artistenesom «alle» kjenner til, men også de nye ogspennende som vi tror er morgendagensstjerner. Musikken presenteres på heleseks scener, alle med sitt unike særpreg ogstil. Felles for alt som skjer på Eikerapener den flotte naturen og det lokale sær -preget som du møter igjen i alt fra mat tilskilting, og bruk av navn som «Laugar -hylen» og «Mittingen».

Det som gjør det mulig å lage et så stortarrangement på et så lite sted er helt klartden unike dugnadsånden som finnes i Åse-ral og nabokommunene. Hvert år bidrarover 400 personer for å lage det de menerer verdens beste festival. De fleste av dissekommer fra områdene rundt Åseral, menflere og flere kommer også fra andre ste-der i landet. I tillegg til den jobben somlegges ned under selve festivalen, jobber32 gruppeledere nærmest året rundt med åplanlegge den delen av festivalen de haransvaret for.

Det lokale og regionale næringslivetstøtter godt opp om festivalen og deltar istort monn på dugnaden. Det siste året harfestivalen for eksempel fått bygget et split-ter nytt moderne toalettanlegg og over 150meter med vei på dugnad. Høsten 2009starter det største dugnadsprosjeketet i fes-ti valens historie. Målet er å lage et splitternytt festivalområde som vil bidra til at alleaktiviteter samles på et sted. Det nye om-rådet som foreløpig kalles «Eike rapenArena» vil ha plass, infrastruktur og påalle andre måter være tilrettelagt for enbest mulig festivalopplevelse. Prosjektet erestimert til å koste rundt to millioner kro-ner. Allerede har femten firmaer bidrattmed timer til verdi av en million. Det før-ste spadetaket forventes å tas i oktober. Festivalen omsetter i dag for over tre

millioner kroner. Hovedinntektskildene erbillettsalg, salg av drikke, sponsorer og of-fentlige tilskudd. Å drive festival på et litested betyr større utfordringer i forhold tilsponsorsalg og utgifter til markeds føring.Det er ikke så mange bedrifter i vårt nær-meste nedslagsfelt og siden det er langt tilder folk flest bor, må vi bruke ekstra myemidler på å gjøre festivalenkjent. De økonomiske resultatene

har variert fra år til år, mendriften har så langt ikke greidå pådra seg større underskuddenn den kan bære. Å drivefestival er en risikosport, ogsåpå Eikerapen. Det er en rekkefaktorer som ikke kan kontrol-leres og det finnes ingen ga-ranti for hvor mange som kjø-per billett før festivalen er igang.

Til tross for at festivalen ikke er blantde største, genererer den nesten like myemedieomtale som de «store gutta». Åretrundt får festivalen medieoppmerksomhet,noe som er resultat av hardt og målrettetarbeid. Det gjelder å få fram alle de godehistoriene som skapes rundt festivalen oggjøre disse lett tilgjengelig for media. I2009 har festivalen fått over 150 medie -oppslag i alt fra lokale til internasjonalemedier. I tillegg legges det mye arbeid nedi å ha oppdaterte nettsider, Facebook ogTwitter.Det viktigste produktet festivalen pro -

du serer er gode opplevelser. EikerapenRoots Festival har et mål om at folk hvertår skal oppleve festivalen som enda bedreenn året før. Det er de enormt positivetilbakemeldingene fra publikum, artisterog alle andre som gir energi til å fortsattville jobbe hardt for å lage verdens bestefestival, i Åseral.Du er hjertelig velkommen til et nytt og

spennende program, og ikke minst et nyttfestivalområde 4. til 8. August 2010. Me talast!

AV ÅGE EIKERAPEN

EikerapenRoots Festival

–– eenn aavv llaannddeettss mmeesstt oommttaallttee oogg ssæærrpprreeggeeddee ffeessttiivvaalleerr

Stor stemnin under Eikerapen Roots Festival. FOTO: ODD HELGE LIESTØL

D.D.E. var ett av trekkplastrene i 2009.

70

I Åseral er det haustagode erfaringar med«elevbedrift» etter opp -legg av stiftinga «ungt en-tre prenørskap. Nå blir«elevbedrift» obligatoriskfor alle elevar på Kyrkje -bygd Skule, den einasteskulen i bygda. Dettevedtok kommunestyretnyleg som ein del av næ-ringsplanen for kommu-nen.

«Elevbedrift» skal læra elevane å drivaeiga privat verksemd. Dette lærer deigjennom å stifte å drive si eiga verksemdpå ein så realistisk måte som mogleg. Deimå utvikle eit produkt, planlegge produk-sjonen av dette samt stå for marknads -føring og sal.

Idéen om å gjere elevbedrift til ein delav kommunens næringsarbeid kjem ei-gentleg frå Trøndelag. Der har elev bedriftvore ein del av skulekvardagen i mange år.Resultata har blitt forska på og er overty-dande. Til vanleg er det slik at 6–8% avalle nordmenn vel å starte eiga verksemd.Resultata frå Trøndelag syner at blant ele-ver som har fått opplæring i å drive eigaverksemd gjennom opplegget med elevbe-drift, vel heile 25% å starta eiga verksemdseinare.Elevbedrift er eit krevjande opplegg.

Kommunestyret har difor gitt administra-sjonen frist på fem år til å makte å gjera

elevbedrift obligatorisk for alle elevane. Kommunestyret har lagt ansvaret forgjennomføring av ordninga til avdeling forskule, kultur og oppvekst.– Korleis vil som er øvste leiar for av-

delinga løyse utfordringa? Vi rettar spørs-målet til Bernt Elias Åsland.– Det er ikkje tvil om at dette er ei

krevjande utfordring, seier Bernt Elias.Det er som kjend mange oppgåver skulenskal løyse og mykje som elevane skal kun-ne før dei forlet grunnskulen. Å få tid tilalt er difor ei utfordring i seg sjølv. Nårdet er sagt, så er dette absolutt ei positivutfordring å få, og erfaringane med elev-bedrift er gode både for elevar og læraranesom har hatt ansvaret for opplegget. Kommunestyret har jo òg vore klår

over at dette ikkje er noko som kangjennomførast over natta. Difor har vi fåttei frist på fem år. Eg håper vi kan få det tilfør den tid.

TEKST OG FOTO: ØYVIND MOLTUMYR

Fleire skal bli gründerar

Dette er mykje betre enn vanleg undervisning, meinte elevane som deltok i opplegget med elevbedrift sist skuleår. Dei varopptekne med å skifte dekk på ein bil då vi var på besøk. Elevane har godt av å jobbe med noko som er praktisk, meinerTorleif Håland, som var lærar for gruppa. Frå venstre: Tor Reidar Austrud, Trygve Steinar Eikild, Torleif Håland, JoakimEikild, Are Røysland, Torstein Smeland, Eirik Roland og Preben Sødal dreiv eiga verksemd sist skuleår.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅSERAL KOMMUNE

Det nytter ikkje å væreredd for å satse, sa brørneOle Johnny og Kjell VidarLinjord då dei stifta verk-semda Linjord Bygg &Eiendom i 2004. Det er detheller ingen som skuldardei for å vera. Dei sette dåopp ein industrihall på heile800 m2 med ein totalkost-nad på 4.1 millionar kronerpå industriområdet iKyrkjebygd. Mest mogleg produksjon innandørs skullegi omsetning og lønnsemd. Det må detseiast å ha gjort. Frå den spe starten harverksemda fått eit imponerande omfang.Omsetninga auka frå 2,9 millionar til heile17,5 millionar kroner på berre tre år. Sjølvfinanskrisa gav berre ein moderat nedgangi omsetninga i fjoråret og framleis tenerverksemda pengar. Om lag ti personar harnå sitt daglege arbeid i verksemda.Dei er nå i ferd med å setta opp ein ny

hall som er endå større enn den første.Det blir ein av dei største bygningane iÅseral. Med ei lengd på 52 meter og eibreidd på 22 meter dekker den over eitmål av industriområdet. – Vi må ha meir plass, seier Ole

Johnny. – I periodar har vi måtta lagre fer -dige veggar utandørs. Dette er plagsamt,sær leg når der er mykje snø. Dersom vi eruheldige og får fukt på materiala kan detteogså gå ut over kvaliteten, seier han.

– Korleis har de makta å unngå ned -gongen som har vore innan hyttebyggingdei siste to åra? – Frå vi starta og fram til i dag har det i

grunne berre blitt meir og meir husbyg-ging. Bustadmarknaden har nok vore min-dre utsett for nedgangen enn hyttebyggingsom jo er noko meir luksuspraga, seier OleJohnny. – Eit hus må messom folk ha. Vihar blitt faste leverandørar til verksemdersom har makta å selja bu sta dar gjennomheile nedgangsperioden. Det er desse vileverer til og ikkje så mykje til einskild-kundar. Likevel er det sjølvsagt heile tidaeit spørsmål om pris, legg han til. – Det erfort å bli for dyr!Brørne brukar hydrauliske produksjons-

benkar og lagar heile veggen innandørs.

Ar beidet blir helt nøyaktig og kjøparenveit at materialar og utstyr ikkje har blittutsett for fukt. Veggene blir så lasta på bilog kjørt frem til hyttetomta der alt settesopp på kort tid ved hjelp av kran. – Dei hydrauliske benkane og det at vi

arbeider innomhus gjer at vi maktar effek-tivisere produksjonen betydelig, seier OleJohnny. Brørne er innfødde åsdølar. Kjell Vidar

valte byggfaget og ble etter kvart bygg-meister. Ole Johnny valte først å bli elek-trikar. Sia ble det imidlertid snekring sa-man med Kjell Vidar i firmaet LinjordBygg og Eiendom.

– Ein må spesialisera seg for å veramest mogleg effektiv. Derfor gjer eg ing-en ting med det elektriske i hyttene vi set-ter opp, seier Ole Johnny. – Dette gjer spe-sialistane medan eg snekrar. – Åseral kommunen har støtta oppfø-

ringa av både den gamle og den nye hallenøkonomisk. Det er morosamt at det går sågodt for verksemda og at dei skapar såmange arbeidsplassar, seier Bjarne Verdal,som er leiar i næringsutvalet. – Linjord -gutane har gjennom fleire år synt at dei erkonkurransedyktige, seier han.

AV ØYVIND MOLTUMYR

Frisk satsing hargjeve godt resultat

Nybygget til Linjord Bygg & Eigedom AS er under oppføring. Dette blir, medsine 52 meters lengde og 22 meters breidde, ein av dei største bygningane iÅseral. FOTO: ODD HELGE LIESTØL

71

Returadresse:13608-314-211099

Grafisk PartnerPostboks 384, 4664 Kristiansand SKilde: BDBWeb - tlf. 22 19 23 00

BBLAD

Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Tordenskjolds gate 65, KristiansandTlf. +47 38 07 45 00www.vaf.no

fornyskaping

kompetanse

kommunikasjon

internasjonalisering

energi og klima

skaper grunnlag forforandringsevne,konkurransekraftog lønnsomme arbeidsplassernæringsseksjonen

– en drivkraft for utvikling Folkestyre - kompetanse - samarbeid

stedsutvikling, opplevelsestilbud og reiseliv er også viktig for næringsutvikling

Kultur