– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

Nr. 2Juni 201416. årgang

Her finner du både denne og tidligere utgaver av Agdernæring:

www.agdernering.noog www.facebook.com/agdernering_

Hotellet i strandkanten - Side 6

Viktige kontakter i agderkommunene - Side 4

Sørlandske sommernetter - Side 10

Næringseiendom på Agder - Side 14

Fylkesordføreren i Aust-Agder - Side 38

Lær mer på toyota.no/hybrid

6 millioner hybrideiere

kjenner forskjellen

AURIS HYBRID fra 272.100,- inkl. Frakt, lev- og reg. omkostninger samt 3år/50.000 km vedlikeholdsavtale. Forbruk blandet kjøring/utslipp co2/nox: fra 0,38 l/mil, fra 87 g/km, fra 5,7 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr.Vi tar forbehold om trykkfeil.

Trøngsla 44400 FlekkefjordTlf. 38 32 60 60

http://flekkefjord.toyota.no

4560 VanseTlf. 38 39 63 00

http://farsund.toyota.no

SørlandsparkenKristiansand

Tlf. 38 05 60 00www.smithsauto.no

TOYOTA FLEKKEFJORD AS TOYOTA ARENDAL ASSkarpnes

4823 NedenesTlf. 37 05 80 00

http://arendal.toyota.no

3

D I S T R I BU S JON : POSTEN NORGE

R EDAKTØR E R :Beint Foss

beint@gpartner.noog

Gunnar Skarpoddegunnar@gpartner.no

ADR E S S E :H. Wergelands gt. 50B,

Postboks 384, 4664 Kristiansand STelefon 38 02 19 12

Stoff og annonser: post@gpartner.no

ANNONS E P R I S E R :Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout.1/1 side kr. 13.000.- � 1/2 side kr. 7.000.-

1/4 side kr. 4.000.- - Rabatter ved gjentatte innrykk.

T RYKK :

ISSN 1501-9705

– det lokale næringslivsbladetfor Agderfylkene

NR. 2 - JUNI 2014 - 16. ÅRGANG* * *

UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMINGOG PRODUKSJON:

Forsidefoto: Engenes Næringsparki Åmli sentrum.

H.Wergelands gt. 50BPostboks 384, 4664 Kristiansand STelefon 90 17 66 81 - 38 02 19 12

post@gpar tner.no

Flott reklamepenn i flere fargerParagonpennenEn elegant brukspenn i aluminium somleveres i mange farger og med gratislasergravering som gjør at budskapetkommer fint fram!

En ypperlig strøartikkel som blirbrukt dag etter dag!

Leveringstid: 2–3 ukerPåtrykk: Lasergravert 2 linjer,inntill 45 tegn/mellomrom pr. linjeMulighet for logo

Pris ved 250 stk.

kun kr.11.50pr. stk. + mva. (tillegg for logo)

Etter en hektisk vinter- og vårsesong idet sørlandske næringsliv står vi igjenforan en ny sommer som skal gi hver ogen oss– direktør såvel som magasinutgiver ogvisergutt – en pust i bakken.Vi ønsker alle våre hyggelige

forbindelser og lesere en godog glad sommer som girpåfyll av pågangsmotog krefter fornye tak.

Godt sommer!

AAuusstt AAggddeerr ffyyllkkeesskkoommmmuunneeFFyyllkkeessoorrddfføørreerr BBjjøørrgguullvv SSvveerrddrruupp LLuunnddTlf. 37 01 73 00 - bjorgulv.sverdrup.lund@austagderfk.nowwwwww..aauussttaaggddeerrffkk..nnoo

Regionalsjef Kirsten BorgeTlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90kirsten.borge@aa-f.kommune.no

VVeesstt AAggddeerr FFyyllkkeesskkoommmmuunneeFFyyllkkeessoorrddfføørreerr TTeerrjjee DDaammmmaannTlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - terje.damman@vaf.nowwwwww..vvaaff..nnoo

Næringssjef Johan PensgaardTlf. 38 07 46 94 - johan.pensgard@vaf.no

SSeetteessddaall rreeggiioonnrrååddDDaagglleegg lleeiiaarr SSiiggnnee SSoolllliieenn HHaauuggååTlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mob.48 23 73 00 - ssh@setesdal.nowwwwww..sseetteessddaall..nnoo

AArreennddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr EEiinnaarr HHaallvvoorrsseenn Mob. 90 59 12 50 - einar.halvorsen@arendal.kommune.nowwwwww..aarreennddaall..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringsrådgiver Trond G. HansenTlf. 37 01 34 75 - Fax 37 01 30 13 - Mob. 91346677trond.gunnar.hansen@arendal.kommune.no

AAuuddnneeddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr TTøønnnneess SSeellaannddTlf. 38 28 20 01 - Mob. 97 10 10 01 - ordforer@audnedal.kommune.nowwwwww..aauuddnneeddaall..kkoommmmuunnee..nnoo

Enhetsleder Terje ÅgedalTlf. 38 28 20 71- Fax 38 28 20 99 - Mob.terje.agedal@audnedal.kommune.no

BBiirrkkeenneess kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr AArriilldd WWiinnddssllaannddTlf. 37 28 15 00 - Mob. 92 64 61 19arild.windsland@birkenes.kommune.nowwwwww..bbiirrkkeenneess..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringskonsulent Jakob Olaus MoTlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mob. 91 60 84 44jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no

BByyggllaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr LLeeiivv RRyyggggTlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.nowwwwww..bbyyggllaanndd..kkoommmmuunnee..nnoo

Rådmann Aasmund LauvdalTlf. 37 93 47 12 - Fax 37 93 47 01 - Mob. 95 49 6178aalauvdal@bygland.kommune.no

BByykkllee kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr JJoonn RRoollff NNææssssTlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 92 83 45 67jon.rolf.naess@bykle.kommune.nowwwwww..bbyykkllee..kkoommmmuunnee..nnoo

BYKLE OG HOVDEN VEKST AS Næringssjef Svein Hjorth-OlsenTlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 90 02 25 53svein.hjorth-olsen@bykle.kommune.no - wwwwww..bbhhvv..nnoo

EEvvjjee oogg HHoorrnnnneess kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr BBjjøørrnn RRooppssttaaddTlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - bropstad@e-h.kommune.nowwwwww..ee--hh..kkoommmmuunnee..nnoo

EVJE UTVIKLING A/S: Daglig leder Ståle OlsenTlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mo. 90 29 60 28sjo@evje-utvikling.no - wwwwww..eevvjjee--uuttvviikklliinngg..nnoo

FFaarrssuunndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr RRiicchhaarrdd IIvvaarr BBuucchhTlf. 38 38 20 09 - Mob. 90 10 11 80 - Fax 38 38 20 01ribu@farsund.kommune.nowwwwww..ffaarrssuunndd..kkoommmmuunnee..nnooFARSUND NÆRINGSSELSKAP A/S:Bernt Erik SpinnangrTlf. 38 38 22 11 - Fax 38 38 20 01 - Mob. 90 09 58 98adm@fns.as - wwwwww..ffnnss..aass

FFlleekkkkeeffjjoorrdd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr JJaann SSiiggbbjjøørrnnsseennTlf. 38 32 80 01 - Fax 38 32 80 09 - Mob. 90 86 40 98jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.nowwwwww..fflleekkkkeeffjjoorrdd..kkoommmmuunnee..nnooSamfunnsplanlegger/næringssjef Rolf Terje KlunglandTlf. 38 32 81 83 - Fax 38 32 81 39 - Mob. 41 45 75 81rolf.terje.klungland@flekkefjord.kommune.no

FFrroollaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr SSiiggmmuunndd PPeeddeerrsseennTlf. 37 23 55 16 - Mob. 91 68 55 28 -sigmund.pedersen@froland.kommune.nowwwwww..ffrroollaanndd..kkoommmmuunnee..nnooRådmann Willy HægelandTlf. 37 23 55 00 - E-post: willy.haegeland@froland.kommune.noKultur- og næringsrådgiver Ole TomTlf. 37 23 55 00 - E-post: ole.tom.tjuslia@froland.kommune.no

GGjjeerrssttaadd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr KKjjeellll TTrryyggvvee GGrruunnnnssvvoollllwwwwww..ggjjeerrssttaadd..kkoommmmuunnee..nnooKultur- og næringskonsulent Rolf PihlstrømTlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no

GGrriimmssttaadd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr HHaannss AAnnttoonnsseennTlf. 37 25 03 00 - Mob. 41 44 66 57hans.antonsen@grimstad.kommune.nowwwwww..ggrriimmssttaadd..kkoommmmuunnee..nnooGRIMSTAD NÆRINGSTRÅD Daglig leder Arvid JohannesenTlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55arvid@grimstad-nr.no - wwwwww..ggrriimmssttaadd--nnrr..nnoo

HHææggeebboossttaadd kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr ÅÅnneenn WWeerrddaallTlf. 38 34 91 18 - Fax 38 34 91 01 - Mob. 97 70 99 01anen.werdal@haegebostad.kommune.nowwwwww..hhaaeeggeebboossttaadd..kkoommmmuunnee..nnoo

Natur- og nær.sjef Odd A. KvinneslandTlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no

IIvveellaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr GGrroo AAnniittaa MMyykkjjåållaannddTlf. 37 96 12 02 - Fax 37 96 12 01 - Mob. 95 82 19 68gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.nowwwwww..iivveellaanndd..kkoommmmuunnee..nnoo

Rådgiver Egil Mølland Tlf. 37 96 12 49 - Fax 37 96 12 01 - Mobil 908 75 626 egil.molland@iveland.kommune.no

KKvviinneessddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr SSvveeiinn AArrnnee JJeerrssttaaddTlf 38 35 78 20 - Fax 38 35 77 01 - Mob. 48 00 69 33svein.arne.jerstad@kvinesdal.kommune.nowwwwww..kkvviinneessddaall..kkoommmmuunnee..nnooKommunalsjef Jostein RøyselandTlf. 38 35 77 24 - jostein.royseland@kvinesdal.kommune.no

INNOVASJON KVINESDAL Daglig leder Liv ØyulvstadMob. 94 51 02 18liv@innovasjonkvinesdal.no - wwwwww..kkvviinneessddaall..nnoo

VIKTIGE KONTAKTER I AGDERKOMMUNENE

5

KKrriissttiiaannssaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr AArrvviidd GGrruunnddeekkjjøønnTlf. 38 07 50 42 - Mob. 92 61 78 52 - ordforer@kristiansand.kommune.nowwwwww..kkrriissttiiaannssaanndd..kkoommmmuunnee..nnooNæringsrådgiver Valborg LangeveiTlf. 38 01 96 75 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 99 21 94 74valborg.langevei@kristiansand.kommune.noRådgiver Øyvind Lyngen LaderudTlf. 38 09 68 83 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 47 64 84 92oyvind.l.laderud@kristiansand.kommune.no

LLiilllleessaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr AArrnnee TThhoommaasssseennTlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mob. 91 34 39 05arne.thomassen@lillesand.kommune.nowwwwww..lliilllleessaanndd..kkoommmmuunnee..nnoo

LLiinnddeessnneess kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr JJaannnnee FFaarrddaall KKrriissttooffffeerrsseennTlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55jfk@lindesnes.kommune.nowwwwww..lliinnddeessnneess..kkoommmmuunnee..nnoo

LLyynnggddaall kkoommmmuunnee OOrrddfføørreerr IInngguunnnn FFoossssingunn.foss@lyngdal.kommune.nowwwwww..llyynnggddaall..kkoommmmuunnee..nnoo

VEKST I LYNGDALDaglig deder Karl Erik LohrTlf. 38 33 48 32 - Fax 38 33 47 01 - Mob. 41 62 22 20 lkarlerik@vekstilyngdal.no - wwwwww..llyynnggddaall..nnooReiselivssjef Anne Grete LølandTlf. 38 33 48 33 - Mobil 95 94 52 66annegrete@vekstilyngdal.no

MMaannddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr TToorree AAsskkiillddsseennMob. 99 03 47 85 - tore.askildsen@mandal.kommunewwwwww..mmaannddaall..kkoommmmuunnee..nnooRådmann Knut SætherTlf. 38 27 30 00 - knut.saether@mandal.kommune.no

LINDESNESREGIONENS NÆRINGSHAGE ASAre Østmoare@naringshagen.no

MMaarrnnaarrddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr HHeellggee SSaannddååkkeerr Tlf. 38 28 90 01 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.nowwwwww..mmaarrnnaarrddaall..kkoommmmuunnee..nnoo

Rådmann Hans StusvikTlf. 38 28 90 02 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 17 66 76hans.stusvik@marnardal.kommune.no

RRiissøørr kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr PPeerr KKrriissttiiaann LLuunnddeenn Tlf. arb. 37 14 96 35 - Fax 37 14 96 01 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.nowwwwww..rriissoorr..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringssjef Kamilla SolheimTlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 98 66 04 83kamilla.solheim@risor.kommune.no

SSiirrddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr JJoonnnnyy LLiillaanndd wwwwww..ssiirrddaall..kkoommmmuunnee..nnoo Næringssjef Øyvind SjøtrøTlf. 38 37 91 63 - Mobil 90 90 65 63 - Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no

SIRDALSVEKST KFDaglig leder Sivert HansenTlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01sivert.hansen@sirdal kommune.no

SSoonnggddaalleenn kkoommmmuunneeOrrddfføørreerr JJoohhnnnnyy GGrreeiibbeessllaanndd Tlf. 38 18 33 01 - Mob. 93 46 78 16johnny.greibesland@songdalen.kommune.nowwwwww..ssoonnggddaalleenn..kkoommmmuunnee..nnoo

Avd.sjef Thor SkjevrakTlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99thor.skjevrak@songdalen.kommune.no

SSøøggnnee kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr ÅÅssee RR.. SSeevveerriinnsseennTlf. 97 99 03 65 - Mob. 41 61 91 54aase.severinsen@sogne.kommune.nowwwwww..ssooggnnee..kkoommmmuunnee..nnooNæringskonsulent Jahn. A. StrayTlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50jahn.a.stray@sogne.kommune.no

TTvveeddeessttrraanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr JJaann DDuukkeenneeTlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01jan.dukene@tvedestrand.kommune.nowwwwww..ttvveeddeessttrraanndd..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringssjef Anette PedersenTlf. 37 19 95 60 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 91 60 21 71anette.pedersen@tvedestrand.kommune.no

VVaallllee kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr TTaarraalldd MMyyrruummTlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46tarald.myrum@valle.kommune.no wwwwww..vvaallllee..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringsutviklar Rune IngebretsenTlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99rune.ingebretsen@valle.kommune.no

VVeeggåårrsshheeii kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr KKjjeettiill TToorrppTlf. 37 17 02 32 - Mob. 95 06 63 18 E-post: kjetil.torp@vegarshei.kommune.no wwwwww..vveeggaarrsshheeii..kkoommmmuunnee..nnoo

Rådgiver miljø og næring Liv StrandTlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 01liv.strand@vegarshei.kommune.no

VVeennnneessllaa kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr TToorrhhiilldd BBrraannssddaallTlf. 38 13 72 10 - Mob. 98 29 97 01wwwwww..vveennnneessllaa..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringsrådgiver Torgeir HaugaaTlf. 38 03 73 83 - Mob. 90 98 48 38torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

ÅÅmmllii kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr RReeiiddaarr SSaaggaaTlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 reidar.saga@amli.kommune.no wwwwww..aammllii..kkoommmmuunnee..nnooPlan- og næringsleiar Kristin MoodTlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 12kristin.mood@amli.kommune.no

ÅÅsseerraall kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr OOddddmmuunndd LLjjoossllaannddTlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92oddmund.ljosland@aseral.kommune.nowwwwww..aasseerraall..kkoommmmuunnee..nnooAvdelingssjef Øyvin MoltumyrTlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

VIKTIGE KONTAKTER I AGDERKOMMUNENE

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

Å komme inn på Strand Hotel Fevik, er som å ta inn på et eksotisk fristed i skjærgården mellom Arendal og Grimstad. Vedkubber som spraker i peisen, kaffelukt og dype lenestoler med utsikt til havet og dovne bølger som skyller innover sandstranden.

Det er livlig i lobbyen. En forretnings lunsj er nettopp avsluttet, og helge gjester booker inn til velvære avdelingen, kveldens konsert og en bedre middag.

– Glede og lidenskap kombinert med litt galskap, svarer hotell direktør Agnes Bernt sen på spørsmål om hvordan hun klarte å forvandle et nedslitt hotell folk kjørte forbi, til et ettertraktet sted å gifte seg, holde konferanser eller bare ha et avbrekk fra hverdagen.

Den store, hvite trebygningen i funkisstil med salong og spisesal ut mot stranden lokker med mer enn Sørlandets beste dansegulv. Her lever historien i veggene,

HOTELLET I STRANDKANTENPå Strand Hotel Fevik sovner du til bølgene som skyller innover sandstranden og våkner til en ny dag med utsøkte måltider.

kjøkkenet har svingt seg opp på et høyt nivå, og beliggen heten får tankene hen mot Middelhavet. I den legendariske spisesalen der hav og himmel fyller vinduene satt også den

verdensberømte forfatteren Roald Dahl med sin Oscarbelønte skuespillerkone Patricia Neal. De ferierte i årevis på Strand Hotel.

Nærområdet rundt Fevik er et skatt-kammer av råvarer, og hotellts gjester kan fryde seg over fersk sjømat og grønnsaker fra Hesnes Gartneri få kilometer unna. Reddalspotetene som kongehuset får spesial tilsendt hver vår, det lokale ølet fra Nøgne Ø, og eksklusive norske spekeskinker og en Mozzarella fra en italiener som produserer oster i Høvåg utenfor Lillesand.

Hotellets kjøkkensjef skifter meny etter årstider og tilgang på ferske råvarer. Og hvem takker vel nei til hotellets berømte, klassiske fiskesuppe?

Og utsikten? Den tar pusten fra deg. Enten fordi det blåser stiv kuling midt imot, eller fordi du lar deg fylle av den stemningen som følger treenigheten: hav, himmel og strand. I skiftende lys.

“Glede & lidenskap”

-Hotelldirektør Agnes Berntsen

Foto: Arnfinn Nyland

Foto: Jan Peter Lehne

SØRLANDSSOMMER, KURS OG KONFERANSER PÅ IDYLLISKESTRAND HOTEL FEVIK

25 minutter fra Dyreparken finner du Sørlandets eneste funkishotell, beliggende i havgapet mellom Arendal og Grimstad. Med nytt hotellbygg og

doblet kapasitet, 90 lyse og innbydende rom/leiligheter/suiter, velværeavdeling, kortreist mat og Sørlandets mest spektakulære utsikt, er vi et naturlig

førstevalg for kurs og konferanse, ferie og feiring gjennom hele året. Velkommen!

Egne kampanjepriser på enkelte kategorier hotellrom for barnefamilier i sommer!

STRAND HOTEL FEVIK • 4870 FEVIK TELEFON 37 25 00 00

FAKS 37 25 00 01 • EMAIL BOOKING@STRANDHOTELFEVIK.NO

WWW.STRANDHOTELFEVIK.NO

desi

gn: i

nnov

enti

/ fot

o: J

P Le

hne

7

Agdernæring stiller spalteplass til disposisjonfor landsdelens representanter på Stortinget.

Her kan de fortelle hvordan de kan kontaktes og skrive littom hva de arbeider med. Vi håper med dette å bidra til at veien til våre folkevalgte skal bli litt kortere for næringslivet.

FFrreeddddyy ddee RRuuiitteerr - A - Aust-Agder

SSvveeiinn HHaarrbbeerrgg -- HH -- AAuusstt--AAggddeerrMMoobbiill 90 94 56 78 - EE--ppoosstt:: svein.harberg@stortinget.noHHjjeemmkkoommmmuunnee:: GrimstadSSttoorrttiinnggsskkoommiittéé:: Har i fire år vært medlem av kirke-, utdannings og forskningskomitéen. Er nå leder for familie- og kulturkomitéen påStortinget. Komitéen har et vidt arbeidsfelt som angår mange og driverpolititisk utvikling som vil betyr mye for livskvalitet og gode opplevelser.Kunst, musikk, teater, idrett, frivilligheten, spill, medier, litteratur, barne-vern, familievern, likestilling og forbrukerpolitikk.

IInnggeebbjjøørrgg GGooddsskkeesseenn -- FFrrpp -- AAuusstt--AAggddeerrMMoobbiill 90 50 95 08 - EE--ppoosstt:: iag@stortinget.noBBlloogggg:: www.godskesenblogg.comHHjjeemmkkoommmmuunnee:: ArendalSSttoorrttiinnggsskkoommiittéé:: Transport og kommunikasjonskomitéen med ansvar forpost, tele, kollektivtransport og IT. Sitter i andre periode i komitéen. AAnnddrree vveerrvv:: Medlen av Nordisk råd, kultur- og undervisningskomitéen.Vara medlem av Europa rådet. Medlem av helse- og sosialkomitéen.Varamedlem av kultur, undervisning, forskning og IT. Medlem av Nordiskinformas jonskontor. Medlem av brukerrådet. Medlem av FrPs landsstyre.Varamedlem til FrPs gruppe styre,PPrriivvaatt:: Jeg er skilt, og har fire voksne barn. Jeg er opptatt av trafikk sikker -het, bygging av gode, sikre, trygge veier og å utvikle et godt kollektiv-tilbud. Jeg ønsker Arendal lufthavn Gullkanpp alt godt. Jeg liker også atfolk tar kontakt med meg for å legge frem en sak eller et problem, ogderfor reiser jeg mye rundt i kommunene.

KKaarrii HHeennrriikksseenn -- AA -- VVeesstt--AAggddeerrMMoobbiill 90 06 76 90 - EE--ppoosstt:: Kari.henriksen@stortinget.noHHjjeemmkkoommmmuunnee:: KristiansandSSttoorrttiinnggsskkoommiittéé:: JustiskomitéenAAnnddrree ppoolliittiisskkee vveerrvv:: Innpisker, styremedlem.Har jobba i rus- og psykisk helsevern, er utdan na spesialsykepleier ogMph. Gift, to barn, fire barne barn. Opptatt av å utjevne forskjeller og åbidra til at alle skal ha en jobb å gå til, at de øko nomiske forskjellenemellom folk er små, tilliten høy og at fellesskapet evner å fordele felles-goder på en rettferdig måte, nasjonalt og internasjonalt.

ÅÅssee MMiicchhaaeellsseenn -- FFrrpp -- VVeesstt--AAggddeerrEE--ppoosstt:: ase.michaelsen@stortinget.noHHjjeemmkkoommmmuunnee:: MandalSSttoorrttiinnggsskkoommiittéé:: Transport- og kommunikasjonskomitéen. (Tidligere vært ikirke-, utdanning- og uorskningskomitéen og justiskomitéen.)AAnnddrree ppoolliittiisskkee vveerrvv:: Medlem av stortingsgruppens styre, fraksjonsledertransport- og kommunikasjon, nestleder i Norges delegasjon til organisa-sjonen for sikkerhet og samarbeid OSSE, leder av Sørlands benken.Det viktigste for meg i denne perioden er å få omsatt mest mulig av FrP sinpolitikk. Utfordringen ligger i at vi har en mindretallsregjering som trengerstøtte fra andre partier i Stortinget for å få gjennomslag. Det blir spennendeå se hva vi kan få til!

HHaannss FFrreeddrriikk GGrrøøvvaann -- KKrrff -- VVeesstt--AAggddeerrMMoobbiill:: 90 05 09 18EE--ppoosstt:: hans-fredrik.grovan@stortinget.noHHjjeemmkkoommmmuunnee:: LyngdalSSttoorrttiinnggsskkoommiittééeerr:: Transport- og kommunikasjonskomitéen og Kontroll- og konstitusjonskomitéen.AAnnddrree vveerrvv:: Varamedlem til Europarådets parlamentarikerforsamling,leder for Israels Venner på Stortinget, nedlem av KrFs landsstyre.Ta gjerne kontakt for innspill og råd!

KKjjeellll IInnggoollff RRooppssttaadd -- KKrrff -- AAuusstt--AAggddeerrMMoobbiill 41 10 54 34 - EE--ppoosstt:: kjr@Stortinget.noHHjjeemmkkoommmmuunnee:: Evje og HornnesSSttoorrttiinnggsskkoommiittéé:: Andre nestleder i justis komitéen og talsmann for arbeids-livs- og ut viklings/bistandspolitiske spørsmål for KrF.AAnnddrree ppoolliittiisskkee vveerrvv:: Medlem i KrFs sentralstyre og da også landsstyre.Engasjert i de fleste felt og har bred bakgrunn fra både arbeids- og sosial-komitéen, energi- og mil jøkomitéen og som leder av Kristelig Folke partisUngdom. Takknemlig for inn spill og åpen for dialog om viktige politiskesaker.

IInngguunnnn FFoossss -- HH -- VVeesstt--AAggddeerrMMoobbiill:: 91 58 17 07EE--ppoosstt:: Ingunn.foss@stortinget.noSSttoorrttiinnggsskkoommiittéé:: Næringskomitéen.Spesielt fokus på forenkling og internasjonal handel.

OOdddd OOmmllaanndd -- AA -- VVeesstt--AAggddeerrMMoobbiill 99 21 63 11EE--ppoosstt:: odd.omland@stortinget.noHHjjeemmkkoommmmuunnee:: KvinesdalSSttoorrttiinnggsskkoommiittéé:: NæringskomitéenAAnnddrree ppoolliittiisskkee vveerrvv:: Varamedlem Europa parla mentet og Nordisk råd.

NNoorruunnnn TTvveeiitteenn BBeenneessttaadd -- HH -- VVeesstt--AAggddeerrMMoobbiill 40 40 82 74EE--ppoosstt:: norunn-tveiten.benestad@stortinget.noHHjjeemmkkoommmmuunnee:: KristiansandSSttoorrttiinnggsskkoommiittee:: Kirke-, utdanning- og forskningskomitéen.

8

9

Kari Henriksen har fremmet forslag iStortinget om å bygge nytt fengsel på Agder.– Det er venta en avgjørelse i første halvdelav juni, sier hun.

– Først og fremst skal et fengsel tilpasses

de oppgavene et fengsel her, ivaretakelse av samfunnets beskyttelsesbehov og rehabili-tere de innsatte mens de soner. Begge delerer viktig, påpeker hun.

Hun viser til at den forrige regjeringavedtok å bygge ett eller to nye fengsler påAgder.

– Dette har jeg nå invitert Stortinget tilvedta på nytt, siden mindretallsregjeringaikke har prioritert dette i årets budsjett, sierhun.

– Først og fremst vil det bety at de somsoner fra vår region, kommer nærmere sinfamilie og sine barn. Det er viktig i en reha-biliteringssammenheng. I tillegg er etfengsel viktig i en næringsutviklingssam-menheng. Først og fremst skal det jobygges. Det betyr oppdrag til en byggebran-sjen som i dag har utfordringer. Vedtak omdette vil gi håp om arbeid de neste årene. Etmoderne fengsel er et høyteknologisk bygg. Bygningsmassen vil ha behov for kontinu-erlig vedlikehold og justeringer, det er rundttre hundre innsatte som skal ha mat, aktivi -teter, permisjoner, arbeidstrening og skole-

gang. Et eller to fengsler i vår region betyrogså ringvirkninger for både privat nærings -liv og offentlig virksomheter som vil kom -me hele regionen til gode, slår hun fast.

I tilleg vil det kreve ganske mangeansatte, det er beregna at det vil være behovfor rundt 200 til 250 nye stillinger, noe somvil utgjøre rundt 300 ansatte. Det betyrtilflytting av familier og dermed mernødvendig arbeidskraft. Vi må huske at barei offentlig sektor er det behov for rundt fire tusen flere ansatte innen 2025, bare forå opprettholde dagens aktivitet i offentligvelferd, som skole og helse. Å få flere til åflytte hit er derfor viktig. Mange av deansattes ektefeller vil ha andre yrker ogtilføre arbeidslivet sårt tiltrengt arbeidskraftog variert kompetanse.

– Alle partier i Agder lovet før valget åarbeide for fengsel på Sørlandet, derforhåper jeg i alle fall Venstre og KristeligFolkeparti vil støtte forslaget mitt, sier hun.– Da hadde vi fått flertall, og det hadde værtgodt nytt for hele regionen!

STORTINGSREPRESENTANT KariHenriksen, Ap, Vest-Agder.

SØRLANDS-BENKEN

Muliggjøring

I Multiconsult har vi fokusert på muliggjøring i 105 år. For oss handler jobben vår om å se muligheter der andre ser hindre. Vi skal sprenge grenser der andre fristes til å gå rundt. Dette har gjort oss til det ledende rådgiver- og prosjekteringsselskapet vi er.

multiconsult.no

www.norconsult.no

Norconsult AS, H. Wergelands gate 27 4612 Kristiansand, Tel. 38603460

Norconsult deltar medkompetanse og tankekraft i spennende prosjekter både iKristiansand og i resten av landet.

Nytt fengselpå Agder?

10

DDeenn 1155.. sseessoonnggeenn ttiillSSøørrllaannddsskkee SSoommmmeerr --nneetttteerr eerr ii ffuullll ggaannggUni versitetets audition -kon sert og Universitetetsfest konsert er gjennomførtmed suksess. – Nå ser vifram til herlig sommer -kon sert i Dyreparken 13.juni og hele fire sen som mer -kon ser ter i september. Vi har gle den av å ha

med oss en rek ke laugsmed-lemmer. Vi håper og tror atvi virkeliggjør våre mål om åløfte fram talenter, samtidigsom vi viderefører satsinga

«Kultur i Næring – Næring i Kultur» på en utfordrende måte,som gir gode opplevelser i livet for alle som deltar!

Deltakerne i i festkonserten var vinnerne avauditionkonserten 10. april der hele 16 stilteopp i konkurransen om å bli med på festkon-serten.

Universitetets festkonsert ble en stor opp -levelse i år. Nesten alle stoler var besatt. Herfikk tilhørerne en storslagen konsert med debeste musikkstudentene på Universitetet iAgder. For dem var det også stort å få være

med – de konkurrerte nemlig om to priser,hver på hele 10.000 kroner, gitt av Hennig-Olsen Is og Nordea.

Avstemminga foregikk i beste EuropeanConcert-stil. Etter at alle seks konkurrerende«lag» hadde framført sine verk, fikk tilhørerneanledning til å stemme på sin favoritt på SMS.Og det kom inn rundt 1.000 stemmer!

TRIOOEN ASK med Andrea Ettestøl (vokal), SimenLyngroth (gitar) og Karsten Tønnessen (gitar) framførteviser med «originalitet og særpreg, der stemmebruk ogarrangementer ga en vakker helhet».

BANDET BRONTUPISTO med Kristin Dahl (vokal), Bjørnar Bjørnstad (bass), DanielHinderaker (gitar), Eirik Kråkenes (gitar), Magnus W.Bakke (orgel) og Olav TonyLunde (gitar) ga oss fengende låter med en «røff og særegen stilblanding;country-, rock- og soulelementer».

GRUPPA URO med Kristoffer Spangen, Anders Brønstad (gitar),Marius Igland (gitar), Kristoffer Tokle (slagverk) og Finn DybSandnes (bass) var et instrumentalt bluegrass inspirert ensemblemed et modent klanglig og dynamisk uttrykk.

Sørlandske Sommernetter– herlige opplevelser i livetUniversitetets audition- og festkonsert

Forts. neste side

DELTAKERE RYTMISK

11

Lauget i Sørlandske Sommernetter, isamarbeid med Universitetet i Ager,ønsker å bidra til å få fram nye talenter.Utøverne skal velges ut blant de beste frabåde klassisk og rytmisk stil på UiA.

Beste i klassisk og beste i rytmisk blirvalgt ut av en fagjury med hjelp av sms frapublikum.

Prosjektleder for UiA Audition-konserten og festkonserten var HildeNordbakken. Fagjuryen ble leda av BjørnOle Rasch med jurymedlemmene, PeterWêmø, Askil Holm og Adam fraKristiansand Symfoniorkester

MARTIN BRULAND HAUS på gitar ga en «teknisk solid framføringav et krevende stykke med overlegen kontroll over klang ogdynamikk».

SANGEREN THALE JØRSTAD framførte spanske rytmersom var «suggererende og fengende med et troverdiguttrykk».

TAMARA OGTIGRANpå klaverspilte ArmenskRhapsodymed et«glitrende og gnistrende samspill».

JURYEN HADDE EN VANSKELIG JOBB,

fortalte juryleder Bjørn Ole Rasch.

Fra rytmisk var det trioen Ask som stakk av med både prisen

på 10.000 kroner ogtilleggs premien; å få spille

på sommerkonserten 13. juni i Kjuttaviga,

Kristiansand Dyrepark.

Sørlandske Sommernetter– herlige opplevelser i livet

Forts. neste side

DELTAKERE RYTMISK DELTAKERE KLASSISK

12

Noe for enhver smak6000 eks. til næringsliv og offentlig sektor

www.ag

dernering.no

4 utgaver i året Neste kommer i oktober 2014

Annonsepriser:1/4 side 4.000.-1/2 side 7.000.-1/1 side 13.000.-

Tlf. 38 02 19 12

post@gpartner.no

Vi vil markere Sør land skeSommernetters 15-årsjubileum meden flott sommer -konsert i Kjuttavigai Dyreparken.Utøverne er talenterog kjente artister somtakker SørlandskeSommernetter forstøtte i sin utvikling;Helene Bøksle, KnutMarius Djupvik, PålRake, Thom Hell ogErlend Ropstadakkompagnert avSoultrain.

Sommerkonsert 13. juni kl. 20 i Kjuttaviga, Kristiansand Dyrepark

ProgramansvarligeUniversitetets audition- og festkonsert:HILDE NORBAKKEN Universitet i Agder

Sommernattkonserten:ERIK GUNVALDSEN Universitetet i AgderSensommerkonsertene:HILDE NORBAKKEN Universitet i Agder

Om LaugetLauget er de virksom hetene som eier Sør landske Sommernetter:

- Telenor- Nordea- Kristiansand Dyrepark- Caverion- Accountor- Strand Hotel Fevik- Hennig Olsen Is- Artpilot- Dots.no- Sabra Fokus reiser- Universitetet i Agder- Kristiansand kommune- Mentor Partner- Innoventus- Multiconsult avdeling Kristiansand- KRNCoaching

Styret i SørlandskeSommernetterTERJE WITH ANDERSENstyreleder - InnoventusPER ARNSTEIN AAMOTnestleder - Kristiansand DyreparkOLAV BREENUniversitetet i AgderHEGE FISKAADAL - Hennig Olsen IsNILS OLAV LARSENMulticonsult, avd. KristiansandTORE BRÅTHEN - Universitetet i AgderKARI PETTERSEN - Nordea

Daglig leder:KJELL RUNE NAKKESTADMobil 90 09 66 09KRNCoaching as krn@krncoaching.no

Sørlandske Sommernetter støttes av Vest-Agder fylkeskommune

Følg med på:www.SørlandskeSommernetter.no

1155--åårrssjjuubbiilleeuummSSøørrllaannddsskkee SSoommmmeerrnneetttteerr bbllee eettaabblleerrttuunnddeerr nnaavvnneett NNoorrddiisskkee SSoommmmeerrnneetttteerrii 11999999 oogg eerr iinnnnee ii ssiinn 1155.. sseessoonngg..VViissjjoonneenn eerr åå sskkaappee aarrrraannggeemmeenntteerrssoomm ggiirr ggooddee oopppplleevveellsseerr ii lliivveett ffoorrllaauuggss mmeeddlleemmmmeennee oogg ppuubblliikkuummbbaasseerrtt ppåå kkuullttuurr ii nnæærriinngg ssaammttiiddiiggssoomm vvii lløøfftteerr ffrraamm ttaalleenntteerr..

13

Sommerkonsert 13. juni kl. 20 i Kjuttaviga, Kristiansand Dyrepark

Sensommerkonserter9. til 20. september

Tribute to MusicalForbudt kjærlighet, det ondeskamp mot det gode, vennskap,blod som er tykkere enn vann,superstjerner, fattigdom, hår -spray, katter... Musical kanhandle om så mangt! Men detsom kjennetegner denne fan tas -tiske genren er harmonisk musikkog de flotte, store historiene.Årets sen sommerkonserter vilvære satt sammen av godbitersom perler på en snor. Det er såmye flott, vakkert og tøft å ta av.Dette blir en kveld for de storemusikalske opplevelser!

Sangere fra konservatoriemiljøet på Uni versi -tetet i Agder vil velge sine favoritter fra musi-kalgenren, og sammen med et band satt sam -men av UiAs profesjonelle lærerstab og foranledninga ut bygd med strykere. Dette blir enkonsert der de sterke historiene står i sent -rum, framført på sangernes egne premisser.

Memory, On my Own, All I Ask of You,Anthem, I dreamed a dream, America, The winnertakes it all, Dont́ cry for me Argentina, Superstar,The Phantom of the Opera. Dette er bare noeneksempler på fantastiske låter som kanskje blirå oppleve denne kvelden. Vi kan allerede nå siat dette blir en stor kveld!

Alt blir sammensatt av Hilde Nor bak ken,som også er programansvarlig for sensom-merkonsertene. Gled dere til en herlig opple-velse i livet!

Sensommerkonsertene blir lagt tilSørlandet i perioden 9. til 20. september.Kon sertstedene er Strand Hotel Fevik,Sjørøverteateret i Kristiansand Dyrepark,Lindesnes Havhotell og Vigeland Hovedgård iVennesla.

Sørlandske Sommernetters laugLauget ønsker med Sørlandske Sommernetterå skape gode opplevelser på Sørlandet i spen-nende arenaer med entusiastiske utøvere. Itillegg ønsker vi å bidra til å løfte fram talenterfra landsdelen – gjerne i samarbeid medflere – alt basert på vårt fundament «Kultur inæring, Næring i kultur», og gjøre vårt for åfremme Sørlandet som et godt opplevelses -begrep!

Kunnskap og unik kompetanse i inkluderende team!Sørlandske Sommernetter har ambisjon om åskape opplevelser i forskjellige musikkarterfor folk flest. Vi ser derfor styrken i å få medoss spisskompetanse innenfor de respektivearrangementene. Vi har et team for hvertarrangement der vi får med oss både kompe-tanse, entusiastiske deltakere og en program-ansvarlig med store kunskaper på området!

Sørlandske Sommernetters egenart er denintegrerte satsinga fra et eget laug av nærings-selskaper, kommuner og Universitetet i Agder,alle med ønske om å løfte fram talenter i godeopplevelser.

Sørlandske Sommernetter er av medlemmene beskrevet som en ideell kombinasjon av deltakere og ansvarlige fra de ulike samfunns sektorer;Kultur – Myndigheter og Næringsliv.

14

Det hele starta i 1987 da Jan Lindal be stem teseg for å gå i gang med egen virksomhet. Medseg fra begynnelsen fikk han tømrer lærlingErling Myhre – som fremdeles er ansatt ifirmaet – og dro i gang det som i dag har voksttil en virksomhet med 40 personer på løn nings -lista, fordelt på Lindal-gruppens mange virk-somheter.

– For et par år siden fant vi tida moden til åse oss om etter mer moderne og driftseffektivelokaler hvor vi kunne samle virksomheteneunder samme tak, forteller Jan Lindal til Agder -næring. Gründeren Lindal, som er hovedak-sjonær og daglig leder i alle Lindalgruppas virk-somheter, sier videre at beliggenheten varavgjørende når Akland ble valgt. – Nærhet tilE18 gjør oss leverings- og konkur ransedyktige,spesielt når det gjelder våre element- ogtakstolproduk ter. Men vi flytter både admi -nistrasjon, produksjon, bygge- og eiendoms-virksomhet til nybygget, som vil bli på hele5.000 effektive kvadratmeter gulvflate når detstår ferdig til innflytting i sep tem ber.

Det meste av bygget skal brukes til produk-sjon av takstoler og andre bygg elementer og fårfull høyde, mens begge fløyene er avsatt tilkontorer og bygges med to etasjer. Lindal Byggutfører selv tømrer- og snekkerarbidene. Deøvrige arbeider utføres hovedsaklig av lokalebedrifter.

– Skal dere bruke alt selv, eller blir det litt plass forleietaker?

– Vi har behov for det aller meste til våreegne virksomheter, men en del av kontor -arealet skal leies ut. Over ferien går vi i gang

med å skaffe leietakere til de omkring 100kvadratmetrene vi selv ikke har behov for.

– Lindalhus er et velkjent navn i de østre deler avAgder. Er det fremdeles byggmesterbedriften som er denviktigste delen av er virksomheten?

– Ja, oppføring av boliger og hytter erhovedproduktet vårt, men vi har en god delandre oppdrag, som barnehager, driftsbyggm.m. Bl. a. har vi utført arbeider for Kristian -sand Dyrepark, svarer Lindal.

– Jeg har også lyst til å presisere at alleredefra starten i 1987 bestemte vi oss for å satse påkvalitet og at Lindal Hus skulle forbindes medskikkelig og godt utført håndverk og godematerialer. Dette er nok én av årsakene til at vihar vokst til å bli en forholdsvis stor virksom -het i lille Vegårshei.

– I dag er vi en bedrift med mye kunnskappå flere fag områder. Bedriftens mange dyk tigemedarbeidere er likevel vår viktigste ressurs oghar nok vært den største bidragsyteren til vi harnådd så langt.

BlinkhusFor noen år siden ble Lindal Bygg medlem avBlink Hus-kjeden. Denne kjeden har sammeeiere som XL-kjeden. Dette ga firmaet tilgangtil en rekke nye hus- og hyttemodeller i tilleggtil firmaets egne hustyper. – Vi bygger ogsåhus etter arkitekttegninger eller vi utarbeidernye modeller i samarbeid med byggherren, ogvi har alltid vært opptatt av å bygge hus somfolk føler seg hjemme i. Vi drøfter alle ønskerog behov med de som skal bebo huset, ogsammen finner vi fram til de beste løsningene,sier Lindal sil slutt.

KjedesamarbeidXL-Bygg er Skandinavias største byggevare-kjede med nærmere 300 butikker spredt utoverNorge, Sverige og Danmark. Alle butikkene harlokal forank ring og er lokalt eid. Slik er det ogsåmed Lindalgruppens byggevarehus, XL-ByggVegårsheil. Bygge varehuset, som har fireansatte, har vært med i XL-Bygg-kjeden siden2012.

– Store innkjøp kommer våre kunder tilgode, for teller butikkleder Asbjørn Grime landtil Agdernæring. – Våre kunder drar også fordelav at kjeden har produktspesialis ter som hjelperbutikkene å velge ut de beste varene med hen -syn til både pris og kvalitet.

– For tida er det en del ledig kapasitet hoshåndverkerne. Derfor er tida nå inne til å reali -sere planer om å pusse opp, restaurere, byggenoe nytt eller bygge på –spesielt om en harbehov for profesjonell hjelp for å utførearbeidet, sier Grimeland til Agdernæring.

– Hva går det mest av?– Det går mye i tradisjonell trelast, men også

andre ting som plater, listverk, panel, par kett,murprodukter, opp be varings løs nin ger, dører ogvin duer, utgjør en stor del av produktspekteret.

– Våre kunder kan laste opp innendørsnår regnet plasker eller snøen driver og kuldabiter. Det setter både proffer og amatørerpris på.

LINDALGRUPPENS nybygg i Risør næringspark er i ferd med å reise seg.

BLIKSÅSEN BARNEHAGE i Froland er ett av mange offentlige bygg levert av Lindal Bygg.

Lindal-gruppen til Risør næringspark

Over som merferien, etter 27 år i Vegårshei kom mune, flytterLindal gruppen store deler av virksomheten til Risør nærings-park på Akland. XL-bygg Vegårshei fortset ter imidlertid i desam me loka lene, og byggevarekundene vil også framover kun -ne hente sine materialer og andre byggevare i kjente omgivel -ser og få råd og tips om både produkter og framgangsmåte.

LINDALSGRUPPENS NYBYGG på Akland er på hele 5.000 kvadratmeter.

NÆRINGSEIENDOM PÅ SØRLANDET

15

BLIKSÅSEN BARNEHAGE i Froland er ett av mange offentlige bygg levert av Lindal Bygg.

HYTTE I TVEDESTRAND.

JAN LINDAL fotografert i Abra Havn i KristiansandDyrepark.

Lindal-gruppen til Risør næringspark LINDALS NYBYGG

Sanitær- og varmearbeidetutføres av oss

Vanntett erfaringi over 50 år!

Miljømyte:Trykksaker ogpapir er sløserimed ressurser!Fakta: Papir er et av de produktene det resirkuleres mest av i hele verden! Den europeiske gjen vinningsgraden for papir er ca. 70 prosent, 79 prosent iStor britannia og over80 prosent i Norge.

Den europeiske papirindustriener ledene i verden når detgjelder gjenvinning, og etterhvert som lokale innsamlings -systemer blir bedre, vil gjen-vinningsgraden øke betydelig.

Papiravfall er nå en verdifullog ettertrakta ressurs der

markeds etterspørselen er høy.Over 83 prosent av alt papirsom samles inn i Europa blirogså resirkulert i Europa. Kun17 prosent blir eksportert ut avEuropa for resirkulering.

Greenpeace melder at elek-tronisk avfall er nå den raskestvoksende delen av den kom -mu nale avfallsstrømmen.Meng den av elektroniskeproduk ter som kasseres globalthar i den siste tida gått tilhimmels, og 30–55 milliontonn avfall genereres årlig. IEuropa øker det elektroniskeavfallet med 3–5 prosent i året,nesten tre ganger raskere ennden totale avfallsstrømmen.

Tenk på det når du bestilleren digital annonse!

NÆRINGSEIENDOM PÅ SØRLANDET

16

www.lindalhus.no

Lindal Hus AS ønsker å væreblant de beste innenfor

TRE - MUR - BETONGSamt Prefabrikasjon

Derfor legger vi stor vekt på service imøte med eksisterende og nye kunder

HusHytterRehabiliteringPåbyggTomterNæringsbyggTakstolerTreelementer

Ljøstadsaga, 4985 VegårsheiEpost: post@lindalhus.no

Lindal Entreprenør AS ønsker å væreblant de beste innenfor

Tre, mur og betong

HusHytterRehabiliteringPåbyggTomterNæringsbyggOffentlige bygg

901 70 100901 70 100901 70 100901 70 100901 70 100Ljøstadsaga, 4985 VegårsheiE-post: jan.lindal@lindalgruppen.noE-post: jan.lindal@lindalgruppen.noE-post: jan.lindal@lindalgruppen.noE-post: jan.lindal@lindalgruppen.noE-post: jan.lindal@lindalgruppen.noE-post: post@lindalgruppen.no

901 70 100901 70 100901 70 100901 70 100901 70 100

Vi vil inspirere deg til å realisere dinegen husdrøm. Med vår trygge ogoversiktige byggeprosess som «grunnmur»,kan du bruke tiden på alle de spennendedetaljene som skaper hjemmet ditt!

Lindal Hus AS ønsker å væreblant de beste innenfor

Lindal Entreprenør AS ønsker å væreLindal Hus ønsker å være

din leverandør innenfor

Tre, mur og betong

NÆRINGSEIENDOM PÅ SØRLANDET

17

Plug and play.

Risør Næringspark

Risør kommune har tatt et nytt steg for Sørlandet og de store vekstnæringene. Kommunen har utviklet 180.000 kvadratmeternæringsarealer - rett ved E18 og bare et steinkast fra fjordidyllen og en kort biltur til den historiske trehusbyen Risør. Tomtene er grovplanerte og innflyttingsklare. Kall det gjerne for «plug and play».

risor.kommune.no

Næringssjef Kamilla Solheimgir deg mer informasjon.Telefon: 37 14 96 00 Mobil: 98 66 04 83

Skapt for å skape.

Velkommen til Risør Næringspark og180000 kvm fleksible næringsarealer.

Regionrådssamarbeidet Østre Agder med samarbeid på mange felt� Østre Agder brannvesen betjener 7 kommuner� Østre Agder krisesenter betjener 8 kommuner� Arendal kommunale legevakt betjener 10 kommuner� Østre Agder kommunal øyeblikkelig hjelp (KØH) betjener 8 kommuner som planlegges utvidet til 10 kommuner

� felles oppfølging og planlegging av gatelys 8 kommuner

Viktige pågående prosjekter� Felles Strategisk næringsplan for 7 kommuner� Digitalt nattilsyn for brukere med bistand fra kommunen i 3 kommuner, med mål om erfaringsformidling til de 5 resterende

Prosjekter under etablering� felles barnevern for 4 kommuner� drift av Alternativ til vold (ATV)

Arendal Froland Åmli Tvedestrand Vegårshei Gjerstad Risør Grimstad

NÆRINGSEIENDOM PÅ SØRLANDET

Risør Næringspark er strate-gisk plassert og godt synligved E18. – Dette er et knute-punkt langs kysten og liggermed grei av stand til bådebedrifter og hav ner i Gren land, Kristian sand, Oslo og Stavanger, sier kom -munens nær ings sjef Kamilla Sol heim til Agder næring. – For hol dene er lagt vel tilrette både for nyetableringerog utvidelser av eksisterendevirksomheter. Nær ingsparkener på totalt 180.000 m2.

Risør næringspark består av Moland Vest(det tidligere SIVA-anlegget) og MolandØst. Til tross for stedets sentrale plassering,er næringsparken anlagt i et naturskjøntterreng.

– Sørlandet har alltid vært en global aktørog Agderfylkene er i dag kanskje landetsviktigste eksportregion. Dette har gitt osserfaringer vi bygger på også når vi plan-legger for framtidige industriområder påSørlandet, sier Solheim videre. – Derforframstår landsdelen som det største og mestspennende vekst området i Norge.

Sammen med nabokommunene er Risøri ferd med å ta nye steg for å skaffe attrak-tive og trygge arbeidsplasser til distriktet.

– I vår region har vi store arealer tildisposisjon for alle som vil være en del avnæringslivet på Sørlandet, sier næringssjefen,og forteller at Risør Næringspark består avmer enn 180 mål klargjorte næringsarealerfor nye virksomheter – like ved Sør landetsviktigste hovedferdselsåre; E18.

Næringsparken byr på rimelige tomter– Risør kommune har prisa tomtene så lavtdet har latt seg gjøre for å få nye bedrifter ogmiljøer til regionen. Vi tar oss kun betalt forjobben vi har hatt med klargjøring av

tomtene fordi vi ønsker å være en del avnæringseventyret på Sørlandet.

«En hvit perle i sjøkanten»De fleste tenker på Risør som den hviteperlen i sjøkanten, men byen er langt merenn et historisk sjøfarssentrum med hviteseil og tøffende tresjekter. Risør har langetradisjoner som industristed med et variertnæringsliv som i alle år har retta blikket motden store verden.

Ikke «Utkant-Norge»Før trodde mange Risør var en utkant.– Men vi ser det som at vi er plassert «Midt iSmørøyet» mellom den utviklinga som skjeri øst og den som skjer i vest, sier Solheim.Det kan imidler tid ikke stikkes under en stol

at Risør har hatt mange tøffe utfordringer.Den ene hjørnesteinsbedriften etter denandre har de siste ti årene lagt inn årene.Risør har imidlertid ikke sittet stille og lattutviklinga gå sin gang, men det tar tid åbygge opp igjen de arbeidsplassene som bleborte på veien. Risør har nå som mål at dettil enhver tid skal være ledige og byggeklarenæringstomter i kommunen. Det skal værearealer og lokaler som passer til nyetable-ringer og bedrifter i vekst.

Allerede i 1969 etablerte SIVA nærings -området på E18 i Risør kommune, og inten-sjonen fra SIVA den gang var nettopp atdisse arealene skulle bli et industriknute-punkt for regionen. Og industriområdeneligger strategisk plassert like ved landsdelensviktigste ferdsels åre; E18.

Skapt for å skape!RISØR NÆRINGSPARK

NÆRINGSSJEF I RISØR, Kamilla Solheim, sammen med Jan Lindal i Lindal -gruppen, da avtalen om å flytte de fleste av Lindals virksomheter fra Vegårshei tilRisør Næringspark.

1188 NÆRINGSEIENDOM PÅ SØRLANDET

ÅmlinæringsparkÅmli næringspark på Simonstad (bildeoverst) er et samarbeidsprosjekt mellomBergene Holm AS avd. Nidarå, AT Skog ASog Åmli kom mune, og er et næringsareal fortyngre industri. I dag er Bergene Holm avd.Nidarå godt etablert på stedet. Bedriftenforedler årlig 250.000 m³ tømmer, og har enomfattende videreforedling av hoved- ogbiprodukter. Avdelinga består av sagbruk,høvleri, beiseanlegg, fingerskjøtingsanlegg,impregnering, presseanlegg for sponballertil husdyrstrø, presseanlegg for briketter tilbioenergi og anlegg for å pakke bark isekker til hageformål.

Fra avdelinga leveres det fullt produkt-sortiment av trelast til forhandlerkunder påSør- og Vestlandet, samt industrikunder iinn- og utland. Barkprodukter er et nyttforretningsområde som leveres i bulk ellersekk til forhandlere og anleggsentrepre-nører.

Åmli kommune har i dag et areal på 20dekar som er grovplanert og klart forendelig opparbeiding. Utvidelses mulig -hetene i området er store, og kan utvidesmed inntil 100 dekar til framtidig industri -etablering. Prosjektering og arbeidet medvidereføring av ledningsanlegg og byggingav nytt vannforsynings- og avløpsrense -anlegg ble igangsatt som kommunalt tiltakvåren 2014. Kommunen selger tomter iÅmli næringspark til selvkost.

Det arbeides for å få til en «treklynge»bestående av bedrifter som bruker tømmer,samt produkter og biprodukter frasagbruksindustrien.

Engenesnæringspark Reguleringsplanen for Engenes næringspark(bilde under) i Åmli sentrum ble endeliggodkjent nå i mai. Dette området er først ogfremst regulert for etablering av kompe-tanse- og tjenesteytende bedrifter. Kom -munen har et areal på ca. 110 dekar påEngenes, hvorav en del allerede er bebygd.

En av Norges første netthandelsbe-drifter, Multicom Norge, holder til i Enge -nes næringspark. Multicom Norge er stor bl. a. på PC, data, nettbrett og mobil. Viderevinner vi Mezina som selger natur legemidlerog kosttilskudd på nett, Åmli Trevare ogKake mesteren – som står bak de velkjente«Åmlikakene».

Veksthuset Også Veksthuset AS er etablert på Engenes.Her er det kontorer til leie for mindrebedrifter som ønsker kontorplass i et fagligog sosialt miljø. Åmli regnskapskontor, ATSkog, Neg Skog, Åmli Total bygg, NorgesRevisjon, Debio har også valgt å leie kontor-plass i Veksthuset i Åmli.

Av andre etablerte bedrifter i nærings-parken kan nevnes Agder Bilsenter, Åmli Bilog Åmli Bilverksted.

NÆRINGSAREALER I ÅMLI

ÅÅmmllii kkoommmmuunneeeerr eeii sskkooggssbbyyggdd ppåå 11..113300 kkmm²² oogghhaarr ccaa.. 11..880000 iinnnnbbyyggggeerree.. ÅÅmmlliikkoommmmuunnee bbeessttåårr aavv ddaallfføørreenneeGGjjøøvvddaall,, TToovvddaall oogg SSkkjjeeggggeeddaall ooggeenn rreekkkkee mmiinnddrree ggrreennddeerr.. II ÅÅmmlliisseennttrruumm ffåårr dduu aalltt dduu bbeehhøøvveerr iihhvveerrddaaggeenn,, ii ttiilllleegggg ttiill fflleerree ssppiissee--sstteeddeerr.. ØØvvrree ÅÅrrhhuusskklleeiivvaa bboolliiggoomm--rrååddee eerr ffeerrddiiggrreegguulleerrtt oogg lliiggggeerr iisseennttrruumm aavv ÅÅmmllii,, nnæærrtt ttiill sskkoolleerr ooggbbaarrnneehhaaggeerr.. ÅÅmmllii kkoommmmuunnee hhaarr,, ii ttiilllleegggg ttiill fflleerreessmmåå,, ttoo ssttoorree nnæærriinnggssaarreeaall ssoommnnyylliigg eerr ffeerrddiigg rreegguulleerrtt ooggggooddkkjjeennttee.. DDeett eennee eerr ÅÅmmlliiNNæærriinnggssppaarrkk ssoomm lliiggggeerr ppååJJoorrddøøyyaa ppåå SSiimmoonnssttaadd,, ddeett aannddrreeeerr EEnnggeenneess NNæærriinnggssppaarrkk ssoommlliiggggeerr ii ÅÅmmllii sseennttrruumm ppåå vveessttssiiddaa aavvNNiiddeellvvaa.. OOmmrrååddeennee lliiggggeerr ii nnaattuurr--sskkjjøønnnnee oommggiivveellsseerr,, nnæærrtt ttiill vvaannnnoogg rreekkrreeaassjjoonnssoommrrååddeerr..

19NÆRINGSEIENDOM PÅ SØRLANDET

De sju kommunene øst i Aust-Agder – Grimstad, Arendal,Tvedestrand, Vegårshei, Åmli,Risør og Gjerstad – har nåbrukt et drøyt år på å utar-beide en felles næringsplansom forhåpentligvis vil bidratil vekst i antall arbeidsplasseri en region som sliter. Denferdige planen vil bli presen-tert for politisk behandlingetter ferien og blir retnings -givende for næringsarbeidet ide deltakende kommunene.

– Næringslivet i norske regioner er i høygrad «oljesmurt». De fleste regionene somikke har sitt næringsliv knytta opp mot olje-sektoren har fallende eller stagnerendeutvikling. De som har sitt næringsliv trygtplassert som produsenter og underleveran-dører til olje- og gassektoren, har gode tider,sier forsker Lars U. Kobro fra Telemarks -forsking til Agdernæring. Han har værtengasjert som prosjektleder i arbeidet.

– Dessverre er næringslivet i ØstreAgder, fra Grimstad til Telemarks grense,ikke «oljesmurt» i særlig grad. Nærings -messig seiler regionen i motvind for tida,men gode seilere vet vel hvordan skutarigges for å få fart også i motvind, og det erdet vi prøver å gjøre med denne planen, sierKobro.

Bred deltakelseOppdraget med å lage en felles strategisknæringsplan for denne regionen kom fra

samarbeidsforumet Østre Agder. Selv omdet er næringskonsulentene i de sju kommu-nene har hatt hånd om prosjektet, har repre-sentanter fra næringslivet deltatt bredt bl. a.gjennom flere verksteder og seminarer.

– At vi har fått til et bredt og tett regio-nalt samarbeid om en strategisk næringsplanfor regionen, er svært gledelig og egentligganske fantastisk. Det viser at det har skjeddmye på kort tid og en voksende erkjennelseav at fellestiltak er nødvendig. Arbeids -markedet i denne delen av Aust-Agder harblitt stadig mer integrert, og det er ikkebærekraftig for hver enkelt kommune åarbeide med næringsutvikling aleine. Fra nåav må vi heie på våre naboer og arbeide utfra en holdning om at en suksess i Tvede -strand også er en suksess for Risør ogmotsatt, sier næringssjef i Risør, KamillaSolheim som har vært prosjektansvarlig iarbeidet.

Både likheter og ulikheter– Men Arendal og Grimstad har vel helt andreutfordringer enn Risør og Åmli?

– Ja, men alle kommunene har noenfellestrekk. I prosessen med planarbeidethar likhetene og ulikhetene trådt klarerefram, slik at vi med større sikkerhet kanpeke på hva slags tiltak som vil gi denønskede virkningen både for regionen samlasett og derigjennom også for den enkeltekom mune, sier Solheim til Agdernæring.

Formålet med planen har med andre ordvært å definere den regionale innsatsen sommå til for å utvikle næring, infrastruktur ogkompetanse tilpasset regionens og denenkelte kommunes utfordringer de neste tiåra. Videre skal den beskrive de mest sen -trale faktorene som kommunen, andreoffent lige myndigheter og regionalt nærings -liv selv kan påvirke for å lykkes med sinutvikling.

Store forventningerDet knytter seg nå store forventninger tilden endelige rapporten som føres i pennenav prosjektleder Lars U. Kobro i Telemarks -forskning. Det kom bl. a. klart fram da hannylig orienterte regionens ordførere ogrådmenn om den næringsanalysen som ergjort og forslagene til medisin som må til forå skape vekst og utvikling i en relativtnæringssvak region øst i Aust-Agder.

PROSJEKTLEDER LARS U. KOBRO i Telemarksforskning orienterte nylig regionensordførere og rådmenn om planarbeidet og de funn som er gjort gjennom denomfattende næringsanalysen i Østre Agder. Nå knytter det seg store forvent-ninger til rapporten som kommer til politisk behandling etter ferien.

NÆRINGSSJEF I RISØRkommune, Kamilla Solheim, har vært prosjektansvarligi planarbeidet.

7 KOMMUNER ØST I AUST-AGDER:

Lager felles næringsplan

2200 NÆRINGSEIENDOM PÅ SØRLANDET

Går du med planer om å etablere ny virksomhet eller flytte eksisterende virksomhet? KKoonnttaakktt PPeetttteerr TToobbiiaasssseenn ffoorr eenn pprraatt::

GGRRIIMMSSTTAADD KKOOMMMMUUNNEESEKTOR FOR SAMFUNN OG MILJØTlf. 37 25 04 05 - 91 16 97 14 - E-post: petter.tobiassen@grimstad.kommune.nowwwwww..ggrriimmssttaadd..kkoommmmuunnee..nnoo

Attraktive næringstomter i Østerhus NæringsområdeØsterhus Nærings område, siste del av et attraktivt og godt etablert næringsområde meget sentralt i Grimstad og midt på Sørlandet:

- Direkte adkomst til E18 - ca. 2 km.- Grimstad sentrum - ca. 6 km.- Kristiansand havn - ca. 46 km.- Kristiansand lufthavn Kjevik - ca. 44 km.- Stavanger - ca. 270 km- Oslo - ca. 280 km

Østerhus Næringsområde er reguler for lettere produksjonsanlegg, lager, transportterminalbygg, kontorformål, undervisning og andre virksomheter med tilhørende funksjoner.

Området er flatsprengt og grovplanert med vei, vann og avløp til tomtegrense.

Se ellershhttttpp::////wwwwww..ggrriimmssttaadd..kkoommmmuunnee..nnoo//TTjjeenneesstteerr//NNaarriinnggsslliivv--oogg--llaannddbbrruukk//NNaarriinnggssttoommtteerr// for oversikt over ledige tomter.

21

NÆRINGSEIENDOM

tveidenaeringspark.noKontakt EM1 Næringseiendom: John Christian Webb, tlf. 938 43 329

• God eksponering mot vei

• Fra 1 500 m2

• Gunstigetomtepriser

Kun få tomter igjen!

ASolgt

Solgt

Solgt

Ledig Ledig

SolgtSolgt

Solgt

Solgt

SolgtSolgt

Ledig

LedigLedigSolgt

3200m 2

3500m 2

Solgt3500m 2

Ledig

LedigLedig

3200m 2

B

NÆRINGSEIENDOM PÅ SØRLANDET

2222 NÆRINGSEIENDOM PÅ SØRLANDET

Det er på mange måter sunt at markedet fornybygg lar vente på seg til den ledige kapa-siteten er utnyttet. Etterslepet av igangsatteprosjekter var stort gjennom hele finans-krisa slik at byggeaktiviteten i regionen varstor gjennom hele kriseperioden. De storeetableringene, i for- og etterkant av finans-krisa, som nytt Sørlandssenteret, Avenyen,IKEA, Sandens- og Vågsbygd senter vilantakelig gi en stor overkapasitet på handels-arealer i vår region en periode. Vi menerlikevel at nye butikk- og næringskonseptersom ønsker å etablere seg i regionen bør giset tilbud som muliggjør nybygg. Ferdig regu-lerte tomter ved IKEA og på Kjerlinglander eksempler på slike muligheter.

Attraktiv regionFram mot finanskrisen i 2008 så vi atregionen var attraktiv for slike nye handels-konsepter og nedslagsfeltet for slike ertypisk hele Agder med sine nær 300.000innbyggere. At regionen oppfattes sominteressant for næringsetableringer, også forinvestorer utenfor Agder, er et positivtutvik lingstrekk. Etterspørselen etternærings tomter har imidlertid langt igjen tilnivået fra 2006 og 2007. Investeringsnivået itoppårene 2006 og 2007 var også godt overdet som kan betegnes som et «bærekraftig»

investeringsnivå sett over en lengre tids -periode.

Bankreguleringer, med mål om å skapemer robuste banker, har de siste par åreneogså bidratt til at tilgangen på kapital harvært begrenset. Vi ser imidlertid nå at til -gangen på kapital er i bedring og margineneer synkende.

KNAS og LINAFor KNAS (Kristiansand næringsselskapAS) og LINA (Lillesand næringsarealer AS)blir det viktig å sikre at det – ved behov – erledige og byggeklare næringstomter medriktig kvalitet. Dette gjelder innenfor allesektorer som industri, lager, logistikk,kontor og handel. Det blir også viktig åbefeste Kvadraturen og de nære randsonersom regionens sentrale drivkraft. Selv omdet er utfordringer mellom de gamlesentrumsområdene og de nye mer periferenæringsområdene, er det minst like storeutfordringer mellom de ulike regionene ogderes tiltrekningskraft på nye etableringer.Avveiingen blir derfor å balansere hensynettil preferanser i næringslivet mot klima- ogtransportvennlig utvikling lokalt opp mot åsikre rammebetingelser for nyetableringer ivår region.

Tilbudet av nærings- og boligtomter tilnybygging oppleves å være tilfredsstillende i

Kristiansandsregionen. På boligsida kandette leses ved at prisutviklinga i Agder harvært, og forventes å forbli, lavere enn forresten av landet. Dette kan på mange måtersies å være et sunnhetstrekk, og lite tyder påat Agder er nær en boligboble slik tilfelletkan være i Oslo og Stavanger.

Når det gjelder ferdig regulerte nærings-arealer er det for tida et tilstrekkelig tilbudmed Mjåvann, Lauvåsen, Sørlandsparken østog Kjerlingland som de største og mestaktuelle bynære tomteområdene. I tillegg erdet større eller mindre næringsarealer spredti hele regionen. Dette, sammen med enbetydelig ledighet i bestående logistikk ogkontorlokaler samt tiltakende ledighet iforretningslokaler, gir regionen en betydeligarealreserve for nye næringer og næringer ivekst.

KNAS, som arbeider i en langsiktig tids-horiosont, har i tillegg sikra seg utviklings-arealer på Borheia (Fidjane), Borgeheia(Kjevik), Strømsheia, Ytre Vågsbygd ogutvidelsesmuligheter i Sørlandsparken østsom vil bli påbegynt regulert så snart etter-spørselen etter slike næringsområder tiltar.Målet for KNAS er at det ikke skal stå påtilbudet av tilgjengelige attraktive nærings-tomter når nye næringsetableringer ønskerseg til regionen.

DET ER MANGE LEDIGEnæringsområder

i Kristiansandsområdet.

Etterspørselen etternæringseiendom ogønske om nye eien-domsinvesteringerlokalt i Kristiansands -regionen er fortsattsterkt prega av finans -krisa i 2008. Denneutviklinga måforventes å fortsettede kommende årene.Det er fortsatt myelokaler ledige bådekontor, butikk oglagerlokaler.

NÆRINGS-EIENDOM Regionen fortsattpreget av finanskrisen

23NÆRINGSEIENDOM PÅ SØRLANDET

MMJJÅÅVVAANNNN IINNDDUUSSTTRRIIOOMMRRÅÅDDEE•• SSaallgg aavv nnæærriinnggssttoommtteerr ffrraa 11––110000 mmååll•• VVii sskkrreeddddeerrssyyrr oogg lløøsseerr aallllee bbeehhoovv!!DDiirreekkttee aavvkkjjøørriinngg ffrraa EE3399 -- 1100 mmiinnuutttteerr ffrraa KKrriissttiiaannssaanndd sseennttrruumm

MJÅVANN INDUSTRIOMRÅDE ASTelefon 90 10 68 38 • Mjåvannsvegen 18, 4628 Kristiansand

E-post: andre@kjetsaaeiendom.no

Butikklokaler i AvenyenBarstølveien 86

Butikklokale med lagerdel og god synlighet.Leie pr. kvm: kr. 875,- pr. år.

BTA ca. 1.260 kvm.

Salg av seksjonen kan også vurderes

Kontakt Kristiansand Næringsselskap ASTlf. 90 68 28 87 eller 90 22 55 00E-post: jan@krsn.nowww.krsn.no

Våren 2013 begynte ListerNyskaping å se på mulig -hetene for felles markeds-føring av nærings-, havne- ogkaiarealer i Listerregionen.Behovet var stort for å synlig-gjøre og befeste de unikepotensialene i regionen har.Arbeidet ble ledet av PerTønnessen i PT ManagementConsulting. Næringssjefene ide seks listerkommunene bleinvolvert tidlig for å sikreforankring for framtidig fellesmarkedsføring.

Sammarbeidspartnerne dro på inspirasjons-reise til Stavangerregionen og Haugalandet.Formålet var å lære av andres erfaringer ogbygge opp under samarbeidet mellomkommunene for markedsføring av arealer.Greater Stavanger og Haugaland vekst, somer næringsselskaper for de to regionene, kanvise til at systematisk samarbeid gir positiveeffekter for næringsutvikling. Et av de mestvellykka tiltakene som er igangsatt beggesteder, har vært å samle tilstøtende næringer,

for dermed å oppnå en effekt av å byggesammen.

Lære av andreI Lister gjennomførte man bl. a. en kartleg-ging av aktuelle arealer i regionen, med

beskrivelser av de enkelte områder og annennyttig informasjon, som avstand til om -kring liggende infrastruktur, industri ogandre næringer.

Turen til naboene i vest var særdelesnyttig for næringsutviklerene i Lister, og detble beslutta å videreføre arbeidet i et hoved-prosjekt med Lister Nyskaping som koordi-nator.

Oversikt på internettArealguiden – www.arealguiden.no – er etverktøy, etablert av Greater Stavanger.Nettstedet viser tilgjengelige næringsarealerfra Bergensregionen i nord til Lister i sør.Gjennom å samle all informasjon ett sted erdet enklere for etablerere og utviklere åfinne steder som egner seg godt for akkuratderes virksomhet. Nettstedet gjør det ogsåenklere for kommunene og andre eiere åmarkedsføre disse arealene.

Listerregionen har en spennende belig-genhet midt mellom Kristiansand ogStavanger og kan tilby store, gode nærings-områder, togforbindelse, havn og fleksiblekaiarealer. Til sammen finnes det over 6.000mål ferdig regulert næringsareal i regionen.Dette er ett av Listers interessante potensialfor vekst.

PÅ TOPPEN AV HØGHUSET på Bryne: Fra v: Odd Arve Kvinnesland,Hægebostad kommune, Steinar Ness, Flekkefjord kommune, Jostein Røyseland,Kvinesdal kommune, Liv Øyulvstad, Innovasjon Kvinesdal, Karl Erik Lohr, Vekst iLyngdal, Bernt Erik Spinnanger, Farsund Næringsselskap, Grethe Hindersland,Lister Nyskaping, Jan Magne Josdal, Sirdal kommune, og Per Tønnessen, PTManagement Consulting AS.

LISTER-KOMMUNENEer kommunika-sjonsmes sig fintplassert mel lomøst og vest, ogområdet byr pågode havnene-muligheter foreksportvirksom-heter.

LISTER-KOMMUNENE:

6.000 mål ligger ferdigregulert til næringsvirksomhet

2244 NÆRINGSEIENDOM PÅ SØRLANDET

25

Froland kommune ligger sentralt i Aust-Agder, rettnord for Arendal og Grimstad, og er et bindeleddmellom kysten og innlandet. Froland kommunehar ca. 5.500 innbyggere, og er for tiden blant de raskest voksende kommunene i Agder.

Kommunen har godt utbygde skoler og barne -hager, samt gode omsorgstjenester, foruten et riktkulturliv med mange og spennende tilbud for alle.Kommunen er særlig godt rustet med godeutendørs- og innendørsanlegg for kultur og idrett.

Næringslivet i Froland er allsidig og variert, medmange arbeidsplasser innen skogbruk, bygg oganlegg og offentlig sektor. Vi har fremdelesattraktive næringsarealer for ulike typer virk-somhet både innen handel og industri.

Kommunesenteret Osedalen er i dag en spen-nende møteplass med mange gode tilbud og spennende butikker.

Hjertelig velkommen både som etablerer og innbygger til Froland kommuneTa gjerne kontakt med kommunens ordfører eller rådmann påtelefon 37 23 55 00,e-post: post@froland.kommune.no,eller besøk oss på hjemmesidenwww.froland.kommune.no

Froland kommuneOsedalen, 4820 FrolandTelefon 37 23 55 00 E.post: post@froland.kommune.no

www.froland.kommune.no

Sigmund Pedersen Willy HægelandOrdfører rådmann

Når nærhet, trivselog fellesskap er viktig

Audnedal kommuneer en kommune i vekst medfokus på kvalitet og trivselfor kommunens Innbyggere� Nyetablering av næring er prioritert.

� Kommunen har to kommunesentra med industriareal:

� Helle Industriområde tre km nord for Konsmosentrum med kort avstand til jernbane -forbindelse

� Byremo industriområde like nord for Byremosentrum med etablert bilverksted og videregå-ende skole like ved.

� Kommunen tilbyr gratis industritomter på inntilto dekar.

For ytterligere Informasjon ta kontakt med:Terje Ågedal - Telefon 47 45 25 81E-post: teaa@audendal.kommune.no

Mer info om Audnedal kommune fins påwww.audnedal.kommune.no

AUDNEDALKOMMUNEframover

NÆRINGSEIENDOM PÅ SØRLANDET

Suksessen med hybridbilene bidro til atToyota økte sitt salg med seks prosent, mensmarkedet ellers bare gikk opp med ca. treprosent i fjor.

– Salg av hybridbiler er vårt største bidragtil bedre byluft og lavere klimautslipp, siersalgssjef Halvor Aamot ved Smiths Auto iKristiansand til Agdernæring. – I kristian-sandsområdet leverte Toyota 255 nye hybrid -biler i 2013, noe som utgjør ca. fem prosentav totalsalget av personbiler i vårt område.

– Mye av grunnen til at stadig flere velgerhybridbiler er at vi nå har et stort og spen-nende utvalg. Toyota lanserte nye Auris ogstasjonsvogna Auris Touring Sports i fjor, noesom har satt kraftig fart på salget. YarisHybrid er også den klart mest populæresmåbilen i Norge. – I tillegg har viPrius+ Seven – som har blitt en storselger tilbåde taxieiere og andre som har behov forgod plass og samtidig vil kjøre miljøvennlig,sier Aamot videre.

Antall hybridbiler økte med hele 58prosent fra året før, noe toyotaforhandlerneer svært fornøyd med: – Hybridbilene viserseg å ha svært god driftssikkerhet, og nylig blePrius vinner i en brukerundersøkelse for

fire–fem år gamle biler. Undersøkelsen, somer årlig, utføres av den tyske testorganisa-sjonen TÜV.

– I flere tilfredshetsmålinger er det ogsåhybrideierne som er mest tilfreds, fortellerAamot.

Opplysningsrådet for Veitrafikken haroffentliggjort gjennomsnittlig CO2-utslipp foralle merkene i Norge. Av de største merkene iNorge er Toyota blant de aller beste, med etsnitt på 114 g/km for personbiler registrert i2013. Toyota har som stra tegi å levere mangebiler med lave utslipp, for på den måten åbidra til å redusere den negative påvirkningenbil trafikken har på miljøet.

– Når kommer Toyota med nullutslippsbiler pånorske veier?

– Planen er at vi neste år får de første serie-produserte Toyota med hydrogendrift for salgtil Norge, sier Aamot. – Toyota har forska påhydrogenmotorer i 15 år og er snart i målmed sin første modell for salg. Det er imid-lertid mye som må være på plass for å sikresuksess for nullutslipp. Viktigst er selvsagtdriftssikkerhet, antall fyllestasjoner og pris.

– Neste generasjon hydrogenbiler vil fåkjørelenge på ca. 500 km og det bygges stadigflere fyllestasjoner. Vi tror det finnes et stortmarked for hydrogen i Norge. Nordmenn harnemlig lagt sin elsk på både hybrid- og elbiler,og jeg tror det samme kan gjelde hydrogen.

Hydrogenbiler har akkurat de sammefordelene som elbiler når det gjelder avgifter,moms. kjøring i kollektivfelt og fritak forparkeringsavgifter, understreker Aamot.

Rekordår for LAVUTSLIPPSBILERfra Toyota

Fakta omhybridbiler- Hybridbiler kombinererflere energikilder:

En effektiv bensin/ -diesel motor og en ellerflere elektriske motormed generator og batte-ri pakke.

- Bilene kan kjøre påbrenselmotor alene,elektrisk motor alene,eller med en kombina-sjon av begge

- Batteriet blir lada underkjøring og vedbremsing.

- Toyota Prius varverdens første mas se -produsert hybrideperson bil.

- Toyota, som ermarkedsledene, harsolgt 24.439 hybridbileri Norge fra 2000–2013.

- Toyota Auris var denmest solgte hybridbileni 2013.

- Toyota alene har solgtmer enn seks millionerhybridenheter.

MARKEDSLEDER.I fjor kom Toyota Auris med sinTouring Sports med hybridmotor.– Denne modellen ble godt mottatt og er enav segmentets bestselgere, sier en fornøydsalgssjef i Smiths Auto, Halvor Aamot.

Det er Toyota som leder an utviklinga når det gjelder hybridbiler.Nesten halvparten av fjorårets salg fra den japanske produ-senten var hybrider, og den store etterspørselen etter miljøvenn-lige biler bidro sterkt til at Toyota, som i dag tilbyr seks modellermed blanda bensin- og el-motorer, også i fjor økte sin markeds -andel i Norge.

Smartere innkjøp kan gioffentlig sektor mer igjen forpengene, samtidig som mankan bruke offentlig innkjøps -makt til å stimulere innova-sjon og nyskaping i nærings-livet. Dette er utgangspunk -tet for leverandørutviklings-programmet som NHO ogKS står bak.

Det nasjonale programmet har pågått iflere år og erfaringene er så vellykkede atdet nå sprer seg i stadig flere regioner. IAgder er Steinar Roppen Olsen engasjertsom prosjektleder og han skal bidra til atogså denne regionen kommer på banen ogutnytter mulighetene som ligger i innova-tive innkjøp.

– Tradisjonelt er det høy bevissthet ioffentlig sektor om hvor viktig det er ågjøre innkjøp formelt riktig. Det må fort -satt være slik at det er tøff konkurranseom å få levere til offentlig sektor, menmange innkjøpsprosesser kan gjøres smar -tere og bedre, mener Steinar RoppenOlsen.

Store summerHan har lang erfaring fra konsulent sel ska-pet Accenture, der han også har jobbetmed krevende offentlige kunder, somblant annet NAV. Erfaringene fra disseprosessene tar han naturligvis med seg inni sin nye rolle som prosjektleder forRegionalt program for leverandørutviklingi Agder-fylkene.

– Offentlig sektor kjøper inn for 400-500 milliarder kroner hvert år. Det sier segselv at dette representerer en fantastisk

sterk innkjøpsmakt. Vi er opptatt av atdenne handlekraften utnyttes både til åsikre bedre varer og tjenester for offentligsektor, samtidig som man stimulerer tilinnovasjon i næringslivet. Gjennom å stillestørre krav til leverandørene, kan kom mu -ner og offentlige etater også være med på åutvikle nye produkter og nye tjenester.Nøkkelen er at innkjøpene ikke bare blirkopier av tidligere innkjøp, men at manevner å definere bedre hva som er behovetsom skal løses, sier Steinar Roppen Olsensom understreker at gode offentlige inn -kjøp gir bedre utnyttelse av samfunnetsressurser. – Det gir innbyggerne bedretjenester og infrastruktur fra det offentlige.Næringslivet får noe å strekke seg etter, ogstyrker dermed sin konkurransekraft.Offentlige innkjøp er også virkemiddel forå fremme samfunnsansvar som klima ogmiljø. Derfor vil vi i vår region jobbespesielt med mulighetene knyttet til klima-og energispørsmål, samt velferdsteknologi.

SamspillLeverandørutvikling er et samspill mellomdet offentlige og leverandører, hvor detoffentlige tilrettelegger anskaffelses -prosesser som kan utfordre og utvikleleverandørmarkedet. På den måten kan debedre dekke oppdragsgivers framtidigebehov, og dermed sikre en bedre utnyttelseav samfunnets ressurser. Smarte innkjøpbetyr ikke at det er svekket konkurranseomkring leveransene, men at innkjøperebruker mer tid på å definere og kartleggebehovene, og ikke minst hva markedet ogleverandørene faktisk kan framskaffe avnye løsninger.

– Skal vi lykkes med dette også i vårregion, må vi skape bevissthet og for -ståelse for mulighetene først og fremst fraoffentlig sektor. Derfor er det veldig inspi-rerende å oppleve at det allerede er mangeav dem som jobber med innkjøp i offent -lig sektor i vår region som er nysgjerrigepå mulighetene på dette området. Det erogså gledelig å registrere at man blantannet i knutepunkt-kommunene rundtKristiansand diskuterer dette på strategisknivå i forbindelse med at man utarbeideren ny strategisk næringsplan. Vår oppgaveblir å legge til rette for bedre innkjøpspro-sesser, samtidig som vi også må bidra til ågjøre mulighetene kjent i næringslivet.Også bedriftene må være forberedt på ålegge økte ressurser i dette arbeidet, mende som lykkes vil jo oppleve at det åpnerseg helt nye markeder også utover vår egenregion, tror Steinar Roppen Olsen.

AV TROND MADSENseniorrådgiver NHO Agder

E-post: trond.madsen@nho.no

Smartere innkjøp skalgi mer for pengene

STEINAR ROPPEN OLSENer engasjert somprosjektleder forregionalt programfor leveran dør -utvikling som er et samarbeidmellom NHO og KS.Programmet støttes av beggefylkes kommunenepå Agder.

28 HMS - BEREDSKAP - SIKKERHET

Dette erleverandørutviklingNNaassjjoonnaalltt pprrooggrraamm ffoorr lleevveerraannddøørruuttvviikk--lliinngg sskkaall bbiiddrraa ttiill aatt ooffffeennttlliiggee aannsskkaaff--ffeellsseerr ii ssttøørrrree ggrraadd ssttiimmuulleerreerr ttiill iinnnnoovvaa--ssjjoonn oogg vveerrddiisskkaappiinngg.. DDeett nnaassjjoonnaalleepprrooggrraammmmeett ssttaarrtteett ii 22001100,, mmeennss ddeettrreeggiioonnaallee pprrooggrraammmmeett ii AAggddeerr ssttaarrtteettoopppp ii 22001133 oogg sskkaall ddrriivveess ffrraamm ttiill 22001155.. DDeett eerr NNHHOO oogg kkoommmmuunneenneess iinntteerreessssee--oogg aarrbbeeiiddssggiivveerroorrggaanniissaassjjoonn,, KKSS,, ssoomm eerriinniittiiaattiivvttaakkeerree ttiill pprrooggrraammmmeett.. II ttiilllleeggggssttøøtttteess pprrooggrraammmmeett aavv nnaassjjoonnaallee iinnnnoovvaa--ssjjoonnssaakkttøørreerr,, ssttaattlliiggee vviirrkkssoommhheetteerr,, ssttøørrrreekkoommmmuunneerr oogg nnæærriinnggsslliivv.. DDeett rreeggiioonnaalleepprrooggrraammmmeett eerr ssttøøtttteett aavv AAuusstt--AAggddeerrffyyllkkeesskkoommmmuunnee oogg VVeesstt--AAggddeerr ffyyllkkeess--kkoommmmuunnee..PPrrooggrraammmmeettss ffoorrmmååll eerr åå ffrreemmmmee::-- KKoonnkkuurrrraannssee,, nnæærriinnggssuuttvviikklliinngg ooggiinnnnoovvaassjjoonn ggjjeennnnoomm mmeerr aakkttiivv bbrruukk aavvooffffeennttlliiggee aannsskkaaffffeellsseerr..

-- FFoorrssttååeellssee,, kkoommppeettaannssee oogg kkuunnnnsskkaappoomm iinnnnoovvaattiivvee ooffffeennttlliiggee aannsskkaaffffeellsseerr..

-- GGjjeennnnoommfføørriinngg aavv fflleerree iinnnnoovvaattiivveeooffffeennttlliiggee aannsskkaaffffeellsseerr..

PPrrooggrraammmmeettss mmåållggrruuppppeerr::-- OOffffeennttlliiggee vviirrkkssoommhheetteerr//iinnnnkkjjøøppeerree..-- BBrraannssjjeerr//lleevveerraannddøørreerr..-- UUttvviikklliinnggss--//FFooUU aakkttøørreerr..PPrrooggrraammmmeettss iinnnnssaattssoommrrååddeerr::-- UUttvviikklliinngg aavv vveerrkkttøøyy ffoorr iinnnnkkjjøøppeeeerr((iinnnnoovvaattiivvee aannsskkaaffffeellsseerr))..

-- GGjjeennnnoommfføørriinngg aavv eekksseemmpplleerr ppåå iinnnnoo--vvaa ttiivvee aannsskkaaffffeellsseesspprroosseesssseerr..

-- RRuuttiinneerr oogg pprroosseesssseerr rruunnddtt ssttrraatteeggii ooggmmåållffoorrmmuulleerriinnggeerr ppåå oommrrååddeett..

((KKiillddee:: wwwwww..lleevveerraannddoorruuttvviikklliinngg..nnoo))

29HMS - BEREDSKAP - SIKKERHET

Avfall brent:500.000 tonn

CO2 spart:475.000 tonn

Siden oppstarten i 2010 har Returkraft brent og energi-gjenvunnetover en halv million tonn restavfall fra hus holdnings- og næringskunderpå Sørlandet.

I følge Statistisk Sentralbyrå medfører energiutnyttelse av 1 tonn avfallen besparelse på 950 kilo CO2-ekvivalenter sammenlignet med omdet samme avfallet hadde vært lagt på deponi.

Vi brenner for miljøet!

Fylkesmannens kontrollvirk-somhet på miljøområdet er enforutsetning for å få kon trollmed avfallsstrømmene isamfunnet. Feil håndtering avavfall har ført til omfattendemiljøskader som det kan tahundrevis av år å rydde opp i.Eksempel på dette er de omfat-tende forurensningsskadenesom Kristiansandsfjorden harvært utsatt for. Farlig avfall ble itidligere tider i stor grad skylt påsjøen eller depo nert på feil sted.I dag tolereres det ikke dersombedriftene ikke har 100%kontroll med sine avfalls-strømmer og kan dokumenterehvor avfallet leveres.

Fylkesmannens miljøvernavdeling driverutstrakt kontroll med en rekke industri -bedrifter. Hovedhensikten er å sikre at for u -rensings lovens bestemmelser følges. Vedkontrollene er det alltid fokus på bedriftenesavfallshåndtering.

Ved feil disponering av avfall kan utslippav helse- og miljøfarlige stoffer true hele vårteksistensgrunnlag. Her snakker vi om bådelokale, regionale og globale effekter. Miljø -direk toratet og fylkesmennene arbeiderderfor kontinuerlig for at håndteringa avavfall skal skje på en kontrollert og forsvarligmåte, slik at skade på mennesker og miljøforhindres mest mulig. Det er bl.a. utarbeidaet omfattende regelverk på området for åsikre dette.

MiljøkravDet meste av regelverket er samla i en størreforskrift som kalles «Avfallsforskriften»(finnes på www.miljødirektoratet.no). Den gir klare føringer om hvordan ulike

typer avfall skal håndteres. Dette gjelder bl.a.farlig avfall, EE-avfall etc. Alle bedrifter skalvære kjent med denne. Fylkesmannenforventer og krever at alle bedrifter har etintern kontrollsystem som også omfatter detytre miljøet. Sentralt her er oversikt over ogkontroll med alle avfallsstrømmene ibedriften. Bedriftene skal kunne dokumen-tere skriftlig hvordan alt avfall disponeres.

Tilsyn på landsbasisPå tilsyn kontrolleres renseanlegg, industri-prosessanlegg, avfallsmottak og tanker medblant annet kjemikalier og avfall. Kjemikaliermå være riktig merka og avfall må håndteresforsvarlig. Vi kontrollerer også at importørerav faste produkter og kjemikalier, følgerhelse-, miljø- og sikkerhetskrav.

Tilsyn gir oss mulighet til å kontrollere atopplysninger vi har fått i dokumenter ogintervjuer stemmer med praksis hos virk-somhetene. Vi samarbeider også med andrenorske tilsynsetater. En stor del av tilsyns -arbeidet er aksjonsbasert, det vil si at mangevirksomheter i samme bransje kontrolleres ien begrensa periode.

I landbasert industri i 2012 ble det av -dekka brudd på tillatelser, lover eller for -skrifter i sju av ti tilsyn på landsbasis. En stordel av bruddene skyldes slurv som lett kunneha vært unngått dersom virksomhetenehadde hatt større bevissthet og bedrekunnskap om miljøregelverket og risikoenvirksomheten utgjør for helse og ytre miljø.

Tilsyn i Agder i 2013–14Fylkesmennene i Agderfylkene har tilsyns -ansvar over flere tusen bedrifter. Anslagsvis100–150 bedrifter kontrolleres årlig. Dette erimidlertid langt fra tilstrekkelig, og detarbeides derfor med å øke tilsynsressursene.Blant annet er det fra og med 2008 innført

Fylkesmannenskontrollvirksomhet

på miljøområdet

FJERNING/MUDRING av forurensa sjøbunn koster store beløp. FOTO: THORE EGELAND

3300 AVFALLSHÅNDTERING

gebyrer for kontroll. Hvert tilsyn somgjennomføres av fylkesmannen på forurens-ningsområdet blir gebyrbelagt. De flestegebyrene for tilsyn er i størrelsesorden4–10.000 kroner. Gebyr inntektene skalbrukes til å øke tilsynsaktiviteten hos fylkes-mennene. Bedrifter som ikke har sakene sinei orden vil få hyppigere besøk avFylkesmannen.

Fylkesmennene gjennomfører årlig1.500–2.000 tilsynsbesøk på landsbasis. Itillegg til ordinær tilsynsvirksomhet deltarfylkesmennene sammen med Miljø direk -toratet i landsomfattende aksjoner.

I 2013 omfattet disse:•�Kontrollaksjon retta mot mottaksanlegg

for farlig avfall•�Forbrenningsanlegg for rene brensler

(biobrensel)•�Galvano/overflatebehandlende bedrifter

I 2014 vil Fylkesmannen i Vest-Agderdelta på følgende kontrollaksjoner:• Kontroll av større kloakkrenseanlegg • Felles tilsynsaksjon sammen med HMS

etatene (arbeidstilsynet m. fl.) i utvalgtebransjer hvor det fokuseres spesielt påbedriftenes avviksrapporteringssystemer.

• Deponier• Bedrifter som driver med tankrens

Når Fylkesmannen kommer på kontrollHvordan kontrollen blir gjennomført, vilavhenge av den enkelte virksomhet og hva viser etter.

Vi kan undersøke om virksomheten:• kjenner regelverket for produkter

og kjemikalier som brukes• har innført internkontroll • har skriftlige rutiner for å sikre forsvarlig

håndtering kjemikalier og farlig avfall• har kunnskap og dokumentasjon om hva

produktene/kjemikaliene inneholder oghvilken risiko disse medfører

• har oversikt over avfall og farlig avfall som genereres

• Har oversikt over alle sine utslipp til luft og/eller vann(avløp)

Kontrollen kan være forhåndshandsvarslaeller uten varsel. Man ønsker å treffeansvarlig person eller daglig leder i virksom-hetene. Gjennom samtaler med nøkkel -personell og inspeksjon av bedriftens lokalerog aktiviteter får kontrollen avklart ombedriften overholder forurensnings -regelverket.

Sørg for å ha alt i orden når Fylkes -mannens miljøvernavdeling banker på døra.Da blir besøket litt hyggeligere. De fleste erimidlertid takknemlige for at Fylkesmannenbesøker og kontrollerer bedriften.

Rapport skrives alltid fra kontrollene.Disse rapportene er offentlige og kan lesesav alle.

AV THORE EGELANDSJEFINGENIØR, MILJØVERNAVDELINGA

FYLKESMANNEN I VEST-AGDERWWW.FYLKESMANNEN.NO/VA

SPILLOLJE ER FARLIG avfall og skal ikke i grunnen. FOTO: THORE EGELAND

KJEMIKALIER SKAL MERKES med nødvendig HMS-informasjon på norsk.

FYLKESMANNEN ER OFTE ute påkontroll. Her er artikkelforfatteren (t.v.)på kontroll ved et av de større kloakk-renseanlegg i Kristiansand.

3311AVFALLSHÅNDTERING

3322

Vi håndterer alt ditt

METALLAVFALLSÆDBERG METALL A/S

Telefon 38 04 46 95 - v/Sørlandssenteret

ALT I JERN OG METALL - INDUSTRIOPPRYDDING

GRATIS CONTAINER

Det kaller vi

utvikling!

DAGENS INDUSTRI BURDE BENYTTE SEG MER AV GÅRSDAGENS INDUSTRI.

Det avfallet som blir til overs ved ulike typer produksjon, kan gjenvinnes og bli til nye råvarer. Vi er hele tiden på utkikk etter nye løsninger som kan gjøre gammelt til nytt. Med riktig hånd-tering skaper vi lønnsomhet både for deg og miljøet. Vi tilbyr en helhetsløsning og tar oss av alt fra brukte biler og malings-

bokser til TV-apparater og dekk. Kort og godt: Vi gjenvinner like gjerne ubåter som plastdinosaurer. Så neste gang du ikke helt vet hva du skal gjøre med det gamle bilbatteriet ditt, så husk på at vi gjerne vil ha det! Hilsen Stena Recycling.

Stena Recycling i KristiansandTlf. 380 00 380www.stenarecycling.no

AVFALLSHÅNDTERING

3333

«En organisasjonuten konflikter, er endød organisasjon,uten evne til selv -kritikk og kurs -korrigering.» (Louis R Pondy, 1992)

Vi lærer, mestrer og utvikler oss i møte med en konflikt – selv omdet kan være ubehagelig til tider. Forskjellen på konflikter som ut -spiller seg privat og på jobb, er at vi i arbeidslivet har klare rammer,avtaler og lovverk vi må forholde oss til. Likevel stiller jeg spørs-målet om kaos eller kontroll? Nøkkelen ligger i hvilken holdning vihar til konflikter og hvordan vi velger å håndtere dem.

Hvilken holdning har bedriften til konflikter? Er konflikter etikke-tema, tegn på sykdom og noe vi helst ikke vil ha befatning med,eller er det aksept for at konflikter finnes der det er mennesker, at dehar et potensial til å være utviklende og at de til og med kan hånd-teres på en ryddig måte?

Professor William Brochs-Haukedal ved NHH gjorde en studiesom viste at hele 60% av norske ledere følte at de ikke klarte å ta taki konflikter på en god måte. Samtidig sa de at konflikthåndtering eren viktig del av jobben deres.

Så hvordan håndterer vi egentlig konflikter? Først bør en arbeidsgiver tenke nøye gjennom hvilke konflikter

man faktisk skal gripe inn i. Her kan iveren fort bli stor og manender opp med å iverksette tiltak for det meste.

Men når en konflikt kan indikere et brudd på arbeidsmiljølovenved påstand om uheldig psykisk belastning, trakassering eller diskri-minering er det på tide å hoppe ned fra gjerdet og ta tak i konflikten.

Utover dette kan man som arbeidsgiver selvfølgelig velge å ta taki konflikter for å bedre samarbeid eller øke effektivitet. (Einarsen &Pedersen, 2007.)

En ryddig måte å håndtere konflikt på og finne ut om man skaliverksette nødvendige tiltak er å saksbehandle. Viktige prinsipper idette er ryddig saksgang, dokumentasjon og kontradiksjon.(Einarsen og Pedersen, 2007):

Ryddig saksgang: • Hvilken aktivitet pålegger lovverket? • Hvem skal informeres, når og hvorfor? • Undersøk fakta i saken. • Vurder om situasjonen er påregnelig eller ikke. Er dette noe man

må akseptere som arbeidstaker eller ikke? • Hvis situasjonen bryter med det som man skal måtte finne seg i på

en arbeidsplass må arbeidsgiver gripe inn og vurdere hvilken akti-vitet som må gjøres for å få situasjonen tilbake til et akseptabeltnivå.

Dokumentasjon:• Sørg for ryddig dokumentasjon gjennom hele prosessen (møte -

innkallinger, referat fra samtaler osv.).

Kontradiksjon: • Partene har rett til å komme med sine anførsler og imøtegå det

motparten eller andre har anført i sakens anledning. Det vil si atman må stå for det man velger å bringe til torgs. Leder kan ikkeakseptere anonyme meldinger om konflikt og være en containerfor dårlige opplevelser som man kan ta fram og bruke ved enseinere anledning. I dette ligger det omsorg både for den sommelder fra om en konflikt og den andre part.

Så er det på tide å konkludere. Sørg for at det settes et punktum isaken ved en tydelig konklusjon. Dersom noen etter en ryddig saks-behandling og evt. tiltak i saken skulle finne på å mane til omkamp,gnage på gamle bein eller kose seg med misnøyen er det tid for enprat.

I følge arbeidsmiljøloven er ansatte pålagt å medvirke til et godtarbeidsmiljø og arbeidsgiver skal sørge for å jobbe for å forebyggekonflikter og sørge for at arbeidstakere blir ivaretatt på en god måte.Det finnes gode verktøy for å håndtere konflikter. Her er to eksem-pler:

• Faktaundersøkelse baserer seg på prinsippene som er beskrevetover ved påstand om brudd på arbeidsmiljøloven, f. eks trakasse-ring eller uheldig psykisk belastning. (Einarsen og Pedersen, 2007.)

• Mekling kan være et godt verktøy for å bedre samarbeid derpartene selv beholder eierskap til både konfliktinnhold og løsning.

AV HMS RÅDGIVER KARI-ANNE SLAAEN I AGDER ARBEIDSMILJØ IKS

AAggddeerr AArrbbeeiiddssmmiilljjøø IIKKSS eerr eenn ggooddkkjjeenntt bbeeddrriiffttsshheellsseettjjeenneesstteessoomm hhaarr kkoommppeettaannssee ppåå kkoonnfflliikktthhåånnddtteerriinngg.. VVii vveeiilleeddeerr,,bbiissttåårr oogg uunnddeerrvviisseerr oomm kkoonnfflliikktt,, ffaakkttaauunnddeerrssøøkkeellssee ooggmmeekklliinngg..EE--ppoosstt:: aaggddeerr..aarrbbeeiiddssmmiilljjoo@@aaaa--mmiilljjoo..nnoo -- TTllff.. 3377 0000 6677 8800

KONFLIKTHÅNDTERING PÅ ARBEIDSPLASSEN:

Kaos eller kontroll?

AVFALLSHÅNDTERING

Inntil august i fjor var han daglig leder iBirkeland Trykkeri AS, som da fusjo-nerte med Bjorvand & Skarpodde AS iKristiansand. Resultatet av fusjonen erden største trykkeribedriften mellomSandnes og Porsgrunn. Den totalemaskinparken fyller 2.500 kvadratmeteri nylig utbygde lokaler på Birkeland. Herligger hovedkontoret, mens et salgs- ogdesignkontor er plassert i Kristiansand.

– De fleste kundene våre er iKristiansand. Derfor er det viktig foross å være til stede lokalt. Kundene kandroppe innom og få rask hjelp, akkuratsom før, sier markedsansvarlig og med -eier, Svein Tobiassen, som også lederkontoret i Kristiansand.

Høy kompetanseSynkron Media har i underkant av 30

ansatte, som behersker design, førtrykkog produksjon, i tillegg til salg og admi-nistrasjon.

– Vi har beholdt nøkkelpersonene ialle deler av produksjon, og har høykompetanse og lang erfaring i alle ledd,sier Ohrvik.

Synkron Media har maskiner somingen andre i landsdelen har. Den enemaskinen trykker fire farger på begge

Sørlandets nye

TRYKKERI-GIGANTAgders to største trykkeribedrifter har fusjonert til Synkron Media

AGITH LOLIMBAWANSA gjør klar en trykkplate. BETTI BERNTSEN sjekker kvaliteten på invitasjoner for Kilden

DET ER GOD PLASS i produksjonshallen på Birkeland. Den er 2500 kvadratmeter stor. Eiere Tom Roger Orvik (t.v.) og Svein Tobiassen (t.h.), samt markedskonsulent Tone Myrland er ansiktene utad for Sørlandets største trykkeribedrift; Synkron Media AS.

– Vi har skapt en stor og moderne bedrift,som vil være konkurransedyktig i åraframover. I vår bransje er det viktig å hastort volum. Derfor var fusjonen riktig, sierstørste eier i Synkron Media, Tom-RogerOhrvik, til Agdernæring.

3344

sider av arket i samme operasjon. Detreduserer produksjonstida vesentligfordi arkene vanligvis trykkes på én sideom gangen, med en viss tid til å tørkeinnimellom. Bedriften har også deneneste trykkmaskinen i landsdelen somkan legge lakk på papiret.

Synkron Media har investert tungt iutstyr og lokaler. Trykkerihallen påBirkeland har lavt støynivå, godt lys,frisk luft, lite støv og automatiskregulert fuktighet.

– Mange tradisjonelle trykkeri bedrif -ter lever i en kjeller eller gamle ogumoderne lokaler de egentlig har vokstut av for lenge siden og har det trangtog det er vanskelig å drive effektivt. Herpå Birkeland har vi utnytta mulighetentil å tegne en effektiv produksjonslinje.Papiret kommer inn i den ene enden ogferdige produkter går ut i den andreenden av bygget, forteller Ohrvik.

– Effektiv produksjon og godearbeids forhold gir kvalitetsprodukter ogglade ansatte. Kundene skal merke at vi

er gode både på kvalitet, pris og leve-ringstid, sier Tobiassen.

AllsidigSynkron Media er allsidig og gjør langtmer enn å trykke på papir. Bedriftenproduserer også storformat, skilt, bil-dekor, rollups og websider, i tilleggbøker, kataloger og design.

– Vi skal være et trykkeri som kanhjelpe kunden med alle behov og alletyper produkter. Om vi i framtida vil habehov for mer plass til nye produkter,kan vi bygge ut. Vi er rigga for fremtida,sier Ohrvik.

Synkron Media er nå det eneste store,lokaleide trykkeriet på Sørlandet.

– Vi har eiere fra Sørlandet, ansattefra Sørlandet, kunder fra Sørlandet og viholder til på Sørlandet. Kundene kanenkelt komme til oss og følge produk-sjonen – mange kunder setter pris på åvære til stede ved trykkstart. Vi erSørlandets trykkeri, avslutter en fornøydOhrvik.

Fakta omSynkron Media- Eies av Tom-Roger og SvennOhrvik (tidligere BirkelandTrykkeri), Roald Bjorvand(tidligere Bjorvand &Skarpodde) og SveinTobiassen (tidigere TobiassenOffset, som fusjonerte medBjorvand & Skarpodde i 2010).- De største kundene er blantannet Agder Energi, Otera,LOS, AKT, Hennig-Olsen Is ogPanorama. - Omsetning i 2013: 31,5 milli-oner kroner.- Hovedkontor og tradisjonellproduksjon ligger påBirkeland, mens digitalpro-duksjon, design og salg liggeri Kristiansand.

DET ER GOD PLASS i produksjonshallen på Birkeland. Den er 2500 kvadratmeter stor. Eiere Tom Roger Orvik (t.v.) og Svein Tobiassen (t.h.), samt markedskonsulent Tone Myrland er ansiktene utad for Sørlandets største trykkeribedrift; Synkron Media AS.

353355

Det går an å utvikle et bedrearbeidsmiljø, bli en bedre leder,gripe tak i eget liv og få en bedrehverdag!

Men kanskje vet du ikke helt hvordan? Kanskje trenger du, eller din organisasjon/ -bedrift, hjelp til å finne ut mer om hvilke muligheter som finnes og hvilke redskaper somkan brukes? Eller hjelp til å sette i gang gode og konstruktive prosesser? Priore Kommunikasjon tilbyr «matnyttige» ogpositive fordrag, kurs og temadager med fokuspå livskvalitet og jobbmestring:�� «Ta det med ro det er stress nok til alle!»

Om å mestre stress og unngå utbrenthet og sykefravær.

�� «Livsgnist og arbeidsglede.» Om å få det beste ut av livet og jobben!

�� «La tale bli gull!» Om god kommu nikasjon –på jobben og hjemme!

�� «Bli ditt beste jeg.» Veier til god selv følelse, og fast grep om eget liv!

�� «Stadig bedre.» Gi deg selv og arbeidsmiljøet et LØFT!

�� «Sammen er vi dynamitt.» Samarbeid oglagbygging for en effektiv jobbhverdag

�� Coachings-/utviklingssamtaler med fokus påmestring og personlig vekst og utvikling. Forenkeltpersoner og små grupper.

�� Utviklingsprogram, temadager og foredragmed fokus på ledelse spesielt.

�� Nærværsarbeid, ledelse, kommunikasjon,motivasjon, lederen som coach, LØFT iarbeidslivet, konflikthåndtering, omstilling,organisasjonskultur, arbeidsmiljø og lag -bygging.

UUlliikkee kkoonnssuulleennttttjjeenneesstteerr:: Arbeidsmiljø- og kompetanseutvikling, konflikthåndtering, omstilling, evaluering, LØFT-prosesser, teambyggingsprosesser med mer.

Du kan lese mer på www.priore.no

Ta gjerne kontakt for en uformell samtale og tilbud!

Cand polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulentPPrriioorree KKoommmmuunniikkaassjjoonn Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no

Listen med krav og for vent -nin ger fra medarbeidernedine til deg som deres leder,er tilsynelatende like lang ogmangslungen som barnasønskeliste til nissen ved jule-tider. At det finnes både godeog dårlige ledere kommuni-seres gjerne både høyt ogtyde lig. Men at vi kan habåde vennligsinnede, vans -ke lige og rett og slett vrangemedarbeidere sitter kanskjelitt lenger inne? Ledelseforegår imidlertid ikke i etvakuum. Det må som kjentminst to til for å danse tango.

Det er lett å føle at en som leder ikke riktigstrekker til. Kravene er høye. Forvent nin -gene mange. –Samtidig vet vi at noenansatte faktisk er så vanskelige å ha med ågjøre, at alle gode lederforsøk preller av,sier journalist og kommentator i DagensNæringsliv, Eva Grinde. Det snakkes myeom god og dårlig lederstil, men ikke tilsva-rende om medarbeiderstil, påpeker hun.For handler dårlige resultater, misnøye,arbeidsmiljøproblemer og sykefravær bareom ledelse?

Medarbeidere eller motarbeidereDet er en nokså vanlig oppfatning at det erlederen som bærer ansvaret for forholdet tilde ansatte. Noe av grunnen til det er nok atmaktforholdet mellom leder og medarbei -der pr. definisjon er asymmetrisk. Den ster-keste har et ansvar for å ta vare på densvakeste. Men hvordan skal en egentligklare å utøve godt lederskap når en alleredei utgangspunktet har flere motarbeidereenn medarbeidere på laget? Når man somleder føler seg slukt med hud og hår avkronisk misfornøyde ansatte som klager pånær sagt alt, opptrer fiendtlig og tilsyne -latende kun er opptatt av å mele sin egenkake? Medarbeidere som slett ikke reagereretter «boka» når du faktisk legger bredsidatil for å prøve å finne gode løsninger.

Er det lov å undres?Kan en som leder få lov til å undres overhvordan noen voksne, ansvarlige medarbei-dere ikke synes at arbeidsgiver skal blandeseg i hva slags oppgaver de gjør og hvordan

de disponerer tida sin på jobb? Eller atnoen mennesker bare har lyst til å jobbemed det de synes er gøy? Og, tilsynelatendemener de har rett til å velge bort alt annet?For hvordan kan det egentlig ha seg atnoen mennesker aldri blir fornøyd med detde har og gjør? Men ikke kan si noe om hvade vil ha eller gjøre istedenfor. At du skalforstå hva de trenger og straks gi dem det,er likevel etter deres oppfatning, et rimeligkrav. Og mest av alt; hvordan er det muligat de faktisk ikke ser bristen i det de holderpå med?

Kronisk «dårlig dag»Vi kan nok regne med at det er frykt, usik-kerhet og sårbarhet som ligger bak de flesteav disse væremåtene. Når vi har en «dårligdag» kan nok noen og hver av oss oppføreoss mindre bra og bruke tvilsomme meto -der for å få det som vi vil. Det trenger viikke stikke under en stol. Men i tillegg erdet mennesker i vår midte som har ennega tiv væremåte som ikke bare begrenserseg til «dårlige dager», men som gjør defleste arbeidsdager problematiske for alledem de samarbeider med. Andre igjen hargjort livet til en daglig kamp om makt, ogtrives i rampelyset mens de bruker all sininnflytelse og energi på å samle oppmerk-somhet om seg selv og manipulere omgi-velsene. Ofte til stor frustrasjon for degsom leder.

SelvbildeKanskje handler det om selvbildet vårt. Erbildet vi har av oss selv positivt, så virkerogså andre mennesker stort sett imøtekom-mende, hyggelige, positive og spennende.Vi tolker ting i god mening og tilgir lettereulike utslag av at våre medmennesker inni -mel lom har «stått opp av senga med feil fotførst». Er selvbildet vårt derimot negativt,fortoner verden og menneskene seg skrem-mende, truende og ofte fiendtlige. Det blirvanskelig å forholde seg til andre, man tol -ker alt og ingenting i negativ retning ogfryk ter ond vilje bak det som skjer.

Angrep eller forsvarNegativt selvbilde får oss derfor som regeltil å trekke oss unna andre mennesker for åbeskytte oss selv, men hos noen fører detisteden til at angrep oppleves som det besteforsvar, og til et behov for å opphøye segselv gjennom – kanskje ubevisst – å tråkkepå andre. Kanskje handler det også om åskaffe seg en form for trygghet ved å fåmakt over andre. Dette er atferd vi til enviss grad kan forstå, og kanskje også kjen -ne igjen hos oss selv på nettopp en «dårlig

NÅR LEDELSE BLIR PSYKOLOGI

«Dumme» ledere og «troll» til medarbeidere?

3366

NÅR LEDELSE BLIR PSYKOLOGI

«Dumme» ledere og «troll» til medarbeidere? dag». Men det gjør det ikke nødvendigvisenklere! Og disse medarbeiderne vil gjernetrigge en blanding av aggresjon og skyld-følelse – en blanding det kan være uhyrevanskelig å takle. Risikoen er at du sliterdeg ut, eller at du lar frustrasjonen ta over -hånd, og før du vet ordet av det – beret-tiget eller ikke – så er du blitt den vanske-lige, helsefarlige lederen isteden.

Menneske, ikke bare leder!Da er det viktig å huske på at du som lederfaktisk også bare er et menneske. Ledereer helt vanlige mennesker. Komplekse ogsammensatte mennesker. Mennesker sombåde påvirker, og påvirkes av, sine omgi-velser. Og mennesker som reagerer mednettopp følelser. Ingen er perfekt, mennoen står stødigere i seg selv enn andre ogtakler de følelsesmessige utfordringenebåde på jobben og hjemme litt bedre. Åskyte tilbake når en blir skutt på eller tahevn når en føler seg lurt, er mestrings -strategier som er vanlige og ofte naturligefor oss som mennesker. At de erkonstruktive eller sannsynlige ingredienseri en god problemløsning er derimot ikkesannsynlig. Kunsten blir derfor å handlemer strategisk og mindre etter ryggmargs-refleksen.

Føre var?Å være føre var er å tørre å anerkjenne atvanskelige medarbeidere fins, men hellerikke misbruke denne informasjonen. Bådeledere og medarbeidere som er villige til åse seg selv litt i kortene, løfte blikket og seseg selv som en del av et større hele påarbeidsplassen, er nok de som har detbest. Både med seg selv og med andre!

Dersom vi vet at vanskelige menneskerfinnes, vet hva som kjennetegner dem ogvet hva som kan skje dersom de får drivesitt spill, er det større mulighet for at vi serfaren i tide og kan sette inn mottiltak. Skaldu bokstavelig talt hindre noen i å gjørelivet surt for deg og andre og unngå athele arbeidsplassen går i oppløsning, mådu som leder kanskje være mer fast ogbestemt enn du synes det er behagelig åvære som en moderne leder for selvgå-ende ansatte. Gammeldags kommandole-delse må gravlegges og de kreative ogkompetente slippes løs. Men kontraktenmellom sjefer og medarbeidere kan ikkeensidig bestå av gi medarbeidere fritt spil-lerom, uansett hvor dyktige de er.Prioriteringer, rammer og helhetligtenkning er nødvendig på enhver arbeids-plass og en god begynnelse på både godtmedarbeiderskap og godt lederskap.

Klare rammerMaktmennesker benytter seg nemlig foreksempel ofte av «splitt og hersk»-meto -den. Det er derfor grunn til å tro at de viltrives dårlig i sammenhenger der arbeids-metoder og målsetninger er allment kjent,der det er god kommunikasjon mellomleder og medarbeidere, avdelinger ognivåer og der medarbeiderne har klar for -ståelse av arbeidsoppgaver og ansvar. Deralle saker følger klar saksgang og det er av -klart hvem som gjør hva, nøytraliseres noeav det vanskelige helt av seg selv. Pro ble -mene blir straks større der demokratietikke fungerer, ansvarsforholdene uklare ogdet florerer av selvutnevnte ledere ogkomitéer som kjører sitt eget løp. Menresten av håndteringen, den blir opp til detgjentatte møtet mellom medarbeideren ogdeg. Kunsten du må beherske er å møteproblemene på en konstruktiv måte ogbåde bevare profesjonaliteten som lederog integriteten som menneske. Å kjennelitt til psykologien bak personlighet ogselvbilde er derfor viktig. Både for åkjenne igjen negative mønster og være-måter og for å forstå hva som skjer.

Makten ligger i å endre seg selv Hvor fortvilende det enn måtte høres erverken formaninger eller kraftige iretteset-telser nok til å få et typisk maktmenneskeeller en kronisk misfornøyd antagonist tilå endre atferd. Selv om det viser fram noeav din styrke. Å innkalle til samtale der enrolig diskuterer saken igjennom, vil oftebare gi overfladiske resultater. Sinne kanlett snu problemet mot deg. Men tro ikkederfor om deg selv at du er uten makt ellermulighet. Viktigst av alt er nemlig ikkekunn skapen om den andre og dens tankerog væremåter, men kjennskapet ditt til segselv. Både på godt og ondt. At du står støtti deg selv og at ditt bilde av deg selv er aven som makter å bruke vennlighet somvåpen og personlig integritet som erskjold. For det er viktig at de som riverned ikke lykkes i sitt spill. De må få erfareat disse væremåtene ikke kan styre beslut-nings prosessene eller hjelpe dem til å fåsin vilje igjennom. De må få oppleve ataggressivi te ten ikke biter på oss, at vi ikkegodtar taushet som et svar.

Men ingen kan endre på andre, maktenligger i å endre på seg selv.

AV HANNE KRISTIN LERVIKPRIORE KOMMUNIKASJON

FFrriitttt oovveerrssaatttt eetttteerr RRoobbeerrtt MM.. BBrraammssoonn::DDEE AAGGGGRREESSSSIIVVEE--FFIIEENNDDTTLLIIGGEE kkaannaannggrriippee vveedd ååppeennllyyss aaggggrreessssiivviitteett,,ff..eekkss.. ii ffoorrmm aavv ssttaaddiigg kkrriittiikkkk.. DDee kkaannooggssåå aavv oogg ttiill eekkssppllooddeerree ii vvoollddssoommmmeerraasseerriiuuttbbrruudddd.. DDee kkaann ooppppttrree ssoommvveennnnlliiggee oogg hhøøfflliiggee,, mmeenn pplluuttsseelliiggddoollkkee ddeegg ii rryyggggeenn nnåårr dduu mmiinnsstt vveenntteerrddeett.. DDee sspprreerr ffrryykktt..

DDEE MMIISSFFOORRNNØØYYDDEE OOGG AANNKKLLAAGGEENNDDEEppååppeekkeerr aalltt ssoomm eerr ggaalltt ((oogg ddeett eerr iikkkkeessåå rreenntt lliittee)),, mmeenn ddee ggjjøørr aallddrrii nnooeesseellvv ffoorr åå ffoorrbbeeddrree ssiittuuaassjjoonneenn.. DDeeaannttyyddeerr hheelllleerr aatt dduu hhaarr aannssvvaarreett ooggbbøørr ggjjøørree nnooee.. OOgg ffåårr dduu ddeett iikkkkee ttiillssåå eerr dduu jjoo uudduuggeelliigg..

DDEE PPAASSSSIIVVEE OOGG TTAAUUSSEE eerr rreeddddee ffoorr ååaavvsslløørree sseegg,, ffoorrpplliikkttee sseegg eelllleerr ggjjøørreennooee ggaalltt ddeerrssoomm ddee ssiieerr nnooee.. DDee ggjjøørraannddrree uussiikkrree.. TTaauusshheett eerr mmaakkttbbrruukk ooggeenn sstteerrkk mmeellddiinngg.. DDeett eerr bbaarree eennmmeellddiinngg ssoomm eerr sstteerrkkeerree oogg vvaannsskkeellii--ggeerree:: DDeett eerr åå ttrreekkkkee sseegg oogg ggåå..

DDEE OOVVEERREELLSSKKVVEERRDDIIGGEE vviill vvæærree ppååggoodd ffoott mmeedd aallllee,, oogg ddee ssttøøtttteerr ddeegg iiddeett mmeessttee dduu ssiieerr -- ssåå lleennggee dduu eerr ttiillsstteeddee.. MMeenn ooffttee ggjjøørr ddee iikkkkee ddeett ddeehhaarr lloovveett,, eelllleerr ddee hhaannddlleerr ssttiikkkk ii ssttrriiddmmeedd ddeett ssoomm eerr aavvttaalltt..

DDEE PPEESSSSIIMMIISSTTIISSKKEE kkaann aallllttiidd nneevvnnee ttiiggooddee ggrruunnnneerr ttiill aatt ddeett dduu hhaarr ffoorree--ssllååtttt,, iikkkkee vviill ggåå bbrraa.. DDee ttaarr ppiiffffeenn ffrraaaannddrree oogg ggjjøørr ddeemm mmoottlløøssee..

DDEE AALLLLVVIITTEENNDDEE kkaann oogg vveett aalltt –– ttrroorrddee.. DDee ttaalleerr mmeedd bbeeggeeiissttrriinngg,, sseellvvssiikk--kkeerrhheett oogg aauuttoorrii tteett,, mmeenn aallllvviitteennhheetteennsskkjjuulleerr eett hhaavv aavv uussiikkkkeerrhheett..

DDEE UUBBEESSLLUUTTSSOOMMMMEE eerr oovveerrhhjjeellpp--ssoommmmee mmeennnneesskkeerr ssoomm uuttsseetttteerr aalllleebbeesslluuttnniinnggeerr ssoomm kkaann ssåårree eelllleerrsskkrreemmmmee nnooeenn eelllleerr sskkaappee uubbeehhaagg.. DDeehhååppeerr aatt ddee kkaann vveennttee ssåå lleennggee aatt ddeettiikkkkee bblliirr nnøøddvveennddiigg åå ttaa nnooeenn bbeesslluutt--nniinngg..

DDEENN SSÅÅRRBBAARREE AAUUTTOORRIITTEETTEENN eerr sstteerrkkoogg vviill hhaa ssiinn vviilljjee iiggjjeennnnoomm..VVeeddkkoommmmeennddee eerr iikkkkee rreedddd ffoorr ååaannggrriippee.. NNåårr kkrriittiikkkkeenn kkoommmmeerr,,rreeaaggeerreerr hhaann eell lleerr hhuunn ddeerriimmoott mmeeddssåårreetthheett ((nnooeenn ggaannggeerr ttii ll oogg mmeeddyynnkkeelliigghheett)) -- ii ddeenn ggrraadd aatt kkrriittiikkeerreennbblliirr rreedddd vveeddkkoommmmeennddee hheelltt sskkaall bbrryytteessaammmmeenn..

3377

3388

Agdernæring har heilt sidan 2007 presen tertbåde fylka og kommunane på Agder. Visupplerer stoffet med eit portrett intervju medfylkes ord førar/ ordførar. Føremålet er at lesarenskal bli betre kjent med både kommunane ogden politiske leiinga.

Dette nummeret kan by på intetmindre enn et fylkes ord fører intervju,og vi har snakket med fylkes -ordføreren i Aust-Agder, Bjørgulv S.Lund, som har gode planer for lands -delen han bor og arbeider i.Bjørgulv S. Lund bor i Valle, pendler til Arendalog arbeider i hele fylket. Hvordan ble den poli-tiske veien din til? – Det var, som for sikkertveldig mange flere enn meg, nokså tilfeldig,smiler han. – Jeg sto i kø i butikken i Valle og blespurt om jeg kunne tenke meg å stå på kommu-nelista til Høyre. Jeg var veldig opptatt av Vallesom fraflyttingskommune på det tidspunktet ogtenkte at det kunne være interessant å engasjeremeg. Jeg så meg selv meg som listefyll og regnetikke med å kom me inn i kommunestyret, mendet gjorde jeg. Dette var i 2003, og jeg ble etterhvert moti vert til å stille som ordførerkandidat. I2007 ble jeg valgt som ordfører, og jeg satt framtil 2011. Da hadde jeg egentlig tenkt å gi meg ipolitikken, men så ble jeg forespurt – og etterhvert nominert – til fylkes ord fører kan didat forHøyre i Aust-Agder. Dette var så spen nen de atjeg bestemte meg for å prøve en peri ode. Det blirikke lenger enn det, for jeg har kone og tre barnpå 12, 14 og 18 år i Valle, og de er viktige. Derfortar jeg ikke gjen valg, men jeg synes det er enveldig given de jobb som gir meg mange spen-nende opp gaver.

Fylkesordføreren hadde et helt annet ut gangs -punkt før han gikk inn i politikken. Da han varseks år, ble han bonde – i alle fall på papiret. Hanovertok en slektsgård i Valle, og etter endtestudier i Trondhjem dro han og kona dit i 1994.Jeg jobbet tidligere som råd givende ingeniør ogderetter i et entreprenør selskap. – Vi har ikkedrevet gården selv før nylig. Bakgrunnen for deter at jeg for noen år siden var med og starte etaksjeselskap som driver med ammekyr.Forretningsidéen er å konvertere buskas til kjøtt.Og vi har lykkes, snaut 400 dekar med gammeltkulturlandskap er nå gjenerobra. Samtidig produ-serer vi ca. 2,5 tonn kalvekjøtt av dyr som leverhele sitt liv fritt i kulturlandskapet.

– Enn så lenge er jeg opptatt med poli tik ken,og jeg har mange tanker om framtida som jeggjerne vil sette ut i praksis. Først og fremst er jegopptatt av unge mennesker og deres framtid isamfunnet. Fylkeskommunen har ansvaret forvideregående utdanning, og det bekymrer meg atdet er så mange som dropper ut av skolen.Utdanning er viktig for å klare seg i samfunnet idag, men jeg tror at vi må legge bedre til rette forat flere kan føle seg hjemme i utdanningsløpet.For de flinke praktikerne, som ikke er så veldigteoristerke, burde det være et skolealternativ somgjør at de opplever mestring. Alle kan noe, detgjelder bare å finne ut hva. Og alle behøver ikke åbli akademikere. Vi har bruk for gode håndver-kere på mange felt, og jeg er opptatt av tankenom én skoleansvarlig institusjon gjennom heleutdanningsløpet. Store og ressurs sterkekommuner kunne tatt ansvaret for videregåendeskolegang. Det er kom mu nene som leggergrunnlaget i løpet av grunn skolen, og de kunneogså styrt den skuta videre sammen medungdommene som de kjenner. Vi vil ha færrest mulig ungdommer utenfor – man

trenger å jobbe og føle at man er til nytte, og damå vi som ansvarlige poli tikere legge til rette slikat alle kan få det til. Også de som ikke skal viderepå høyskole eller universitet, påpeker han.

Som fylkesordfører forholder Bjørgulv seg tilArendal som nærmeste by, men som setes dølforholder man seg i dag gjerne til Kristian sandnår man snakker om byen. Det kan se ut som omfylkesgrensa er litt merkelig plassert. – Nei, det erikke så rart, hevder han. – Det var Arendal somvar byen før i tida, og det hadde noe å gjøre medveien fra Arendal og til Setesdalen. Den gikk overheia, og det ble naturlig å legge fylkesgrensa slikden er. I seinere tid er det bygd bedre vei merlogisk som følger Otra, og da er det kortere tilKristiansand. Jeg har en tanke om at fylkes -grensene i landet kommer til å viskes ut, og at vikommer til å forholde oss i større grad tilregioner med sammenslåtte storkommuner. Vihar et flott samarbeid med Vest-Agder i dag, ogdet har ikke vært noe problem å være gjennomen prosess med avstemming om sammenslåing.Den prosessen har egentlig vært positiv og vist atfolk føler tilhørighet til delen av landet de bor i.Men jeg tror Norge som helhet er tjent med åløse opp fylkes grensene. På 1800-tallet, daformannslovene og mye av grunnlaget fordagens kommune struktur ble etablert, kunneman leve et rikt liv innenfor steingjerdene i engrend. I dag er ikke grensene like uoverstigeligesom den gangen, og næringslivet – ogungdommen – forholder seg ikke til kommune-,fylkes- eller landegrenser.

Fylkesordføreren er opptatt av regional utvik-ling og har flere generelle og konkrete tiltak for ålegge til rette for næringslivets utvikling. – Det erviktig for fylket, sier han. – Det er viktig for helelandet, for den sakens skyld. Det er mange tingjeg gjerne vil gjøre, og det som har høyest prio-ritet, er unges skolegang, næringsutvikling oginfrastruktur, men også kultur og folkehelse.Alt dette vil bidra til å løfte landsdelen medhensyn til likestilling og levekår. Samarbeidetmed Vest-Agder om kilden har vært etkulturelt løft for hele Sørlandet, og dethadde ikke gått uten at alle var med å dradet lasset. Jeg er ganske sikker på at storekommuner som kan for holde seg direktetil Stortinget, og som kan samarbeideinnenfor regionene, kan komme til åbidra mye sterkere på flere felt enn vigjør med den strukturen vi har i dag.Som høyre velger er jeg tilhenger avbare to nivåer, kommune ogstorting. Mange er redde for atdet skal føre til oppsigelse i storskala, men det gjør det selvsagtikke. Det er ikke menneskeneog oppgavene som er overflø-dige, men organiseringensom jeg mener bør væreannerledes!AV ELISABETH SMITHFOTO: BEINT FOSS

Nr. 3 - 2007Harald VestølBirkenes

Nr. 1 - 2008Hans AntonsenGrimstad

Nr. 4 - 2007Kay JeiskelidBykle

Nr. 2 - 2008Jan DukeneTvedestrand

Nr. 4 - 2008Laila ØygardenAust-Agder

Nr. 1 - 2009Helge SandåkerMarnar dal

Nr. 4 - 2009Solveig K.LarsenSøgne

Nr. 3 - 2010ThoreWestermoenVest-Agder

Nr. 2 - 2010JohnnyGreibeslandSongdalen

Nr. 2 - 2009RuneHagestrandGjerstad

Nr. 3 - 2009OddmundLjoslandÅseral

Nr. 4 - 2010SigmundPedersenFroland

Nr. 1 - 2011Ingunn FossLyngdal

Nr. 2 - 2011Ole MagneOmdalIveland

Nr. 3 - 2011Odd OmlandKvinesdal

Nr. 4 - 2011Per KristianLundenRisør

Nr. 1 - 2012JanSigbjørnsenFlekkefjord

Nr. 2 - 2012Reidar SagaÅmli

Nr. 3 - 2012Bjørn RopstadEvje ogHornnes

Nr. 3 - 2013JohnnyLilandSirdal

Nr. 4 - 2013Janne FardalKristoffersenLindesnes

Nr. 1 - 2014Bjørgulv S.LundAust-Agder

Nr. 4 - 2012ArildWindslandBirkenes

Nr. 1 - 2013ToreAskildsenMandal

Nr. 2 - 2013ÅnenWerdalHægebostad

Fylkesordførerhjerte som banker for de unges framtid

Nr. 3 - 2008Stein A. YtterdahlFarsund

Nr. 1 - 2010Maye TwedtBerliVegårshei

Aust-Agder

Flatvidde: 9.211 km2

Innbyggertall :113.747 pr. 31.12.2013

Beliggenhet: Grenser mot Vest-Agderi vest, Rogaland i nord og Telemark i øst.

Fylksadministrasjon: Arendal

Fylkesordfører: Bjørgulv S. Lund

Fylksrådmann: Arild Eielsen

Antall kommuner: 15

3399

Fylkesordførerhjerte som banker for de unges framtid

4400

Lærling til din bedrift?

Visste du at 95 prosent av norske lærebedrifter synes lærlingordningener en god måte å rekruttere ansatte på?I Aust-Agder er 1 000 lærlinger i arbeid hos lærebedrifter innen 160 ulike fagområder.Likevel trenger vi flere læreplasser til dyktige elever som skal ut i lære fra høsten 2014!

Les mer om tilskuddsordningene til lærebedrifter påwww.austagderfk.no/larebedrifteller kontakt fagopplæringen på telefon 37 01 73 00.

KUNNSKAP - JOBB - KARRIERE – I SAMARBEID MED UIA OG FLERE ANDRE

4411

NITO vil inkludere utenlandske ingeniørerNæringslivet på Sørlandet eravhengig av utenlandskeingeniører. NITO ønsker åbidra til at flere blir værende iregionen, og arrangertederfor «Norsk aften» tidligere iår.

– Mange er nysgjerrige påhvordan arbeidslivet i Norgefungerer, sier avdelingsleder iNITO Vest-Agder OddbjørnVigeland Osmundsen tilAgdernæring.Tall fra SSB viser at det nå er over 15.000utenlandske ingeniører i Norge. Bare i løpetav de to siste årene har 4.200 utenlandskeingeniører kommet til Norge. Mange avdisse har fått seg jobb i agderfylkene.

– Bedriftene på Agder, og særlig deinnenfor oljebransjen, har hatt en formi-dabel vekst de siste åra. Behovet for inge-niører har vokst i takt med nye oppdrag.Disse har ikke vært lette å finne i Norge,fordi vi har en generell mangel på inge-

niører. Agder er derfor helt avhengig av åtiltrekke seg arbeidskraft fra det utenlandskemarkedet, sier Oddbjørn VigelandOsmundsen.

NITO (Norges ingeniør- og teknologor-ganisasjon) er opptatt av at ingeniører fraandre land skal føle seg velkomne og trivespå norske arbeidsplasser. I organisasjonenssiste medlemsundersøkelse svarte ni av tiNITO-medlemmer at de opplevde sineuten landske kolleger som godt integrerte.Språk opplevdes som den største utfordrin -gen, dernest at de manglet kjennskap tilnorsk ledelse preget av flat struktur ogdemo krati. Det norske arbeidslivet kan i dethele tatt virke fremmed for mange. I sluttenav februar arrangerte NITO derfor «Norskaften for utenlandske ingeniører» i Kristian -sand, med 56 deltakere fra blant annetPortu gal, Island, India og Polen.

– Hensikten var å belyse hvordan det varå arbeide i norske bedrifter og hvordan dennorske modellen med trepartssamarbeidetmellom staten, arbeidsgiver og arbeidstakerfungerer. Mange utenlandske arbeidstakerepå ingeniørnivå har ikke mye erfaring medfagforeninger, og mange var nysgjerrige påhva NITO stod for og hva vi kunne tilby.

Med på arrangementet var Kristiansand-ordfører Arvid Grundekjøn, NITO-presi-

dent Trond Markussen og generalsekretærSteinar Sørlie, samt Ann Marchioro franæringsklyngen NCE NODE. Deltakernefikk også høre ekte sørlandsk visesang medOle Geir Feste, og et skråblikk på norskkultur med foredragsholderen PellegrinoRiccardo som slo godt an i den internasjo-nale forsamlingen.

Avdelingsleder i NITO Aust-Agder, Ray -mond Haugli, sier NITO som fagorganisa-sjon kan bidra til å få flere til å ville bliværen de på Sørlandet, og bli et verdifulltbidrag til verdiskapningen her.

– Jobbene må være interessante, og mil -jøet må selvsagt fungere på arbeidsplassen.Men jeg tror likevel det er viktigst at det til -rettelegges for den internasjonale familien,både i nærmiljø og på skolen, og at familienintegreres i samfunnet vårt. Noe av ut -fordringene man ser når man ansetter inter-nasjonal arbeidskraft, er kulturforskjellerbåde på arbeidsplassen og i nærmiljøet. Detkan lett føre til misforståelser og isolering.Hvis man ikke trives, er det lett for at manvelger andre alternativer. Og der kan NITObidra positivt for de utenlandske ingeniø-rene, sier Haugli.

AV KARI MAGNUSSEN Kommunikasjonsrådgiver

NITO - Norges Ingeniør- og TeknologorganisasjonE-post: kari.magnussen@nito.no

NORSK TAPAS slo godt an på norsk aften for utenlandske ingeniører. De 56 deltakerne var fra 20 ulike nasjoner.

KUNNSKAP - JOBB - KARRIERE – I SAMARBEID MED UIA OG FLERE ANDRE

4422 KUNNSKAP - JOBB - KARRIERE – I SAMARBEID MED UIA OG FLERE ANDRE

Bygger relasjoner i løpet av studietidenKompetansetorget har eksistert siden 2006som en kanal for oppgaveformidling mellomvirksomheter i regionen og særlig IKT-studenter. Nå er løsninga oppgradert, og detsatses på å få flere fagområder involvert, bådede som har lang tradisjon med å samarbeidemed arbeidslivet og de som ikke har det.Prosjektleder ved Karrieresenteret ved UiA,Erna Synnøve Kjensjord, koordinerer arbeidetmed Kompetansetorget.

– Nettsida kompetansetorget.uia.no skalvære et sted som skaper kontakt mellom enstudent og en virksomhet, enten det dreier segom faglig samarbeid eller er i en rekrutterings -sammenheng, sier Kjensjord til Agdernæring.

– Virksomheter, private som offentlige, kanlegge ut forslag til oppgavetema eller stillings-utlysninger for studenter ved UiA. Oppgave -temaet blir videreutvikla av studenten isamråd med en faglig veileder ved UiA.Forskjellen mellom «oppgaver» og «jobb» er ati førstnevnte involveres fagmiljøet – som mågodkjenne samarbeidet, mens for «jobb» erdet snakk om en vanlig utlysning. Fordelenved å annonsere en stilling akkurat her, er atden målrettes mot studenter. Vi bygger nåbevisstheten blant studentene om at dette erstedet å gå til for å oppnå et samarbeid medarbeidslivet i løpet av studietida – noe mangeer opptatt av. Et samarbeid kan ta ulikeformer; bacheloroppgave, masteroppgave,mindre prosjektoppgave, sommerjobb,deltids jobb eller stillinger for nyutdannede.

Synliggjøring av arbeidsgivereVed å ha en oppgave liggende på Kompe -tanse torget får virksomheten vist seg framsom en arbeidsgiver for alle nettsidens besø-kende. – Dette betyr at studenter vil få et sted

Relasjonsbyggingmellom studenterog arbeidsliv

Fakta omKompetansetorgethhttttpp::////kkoommppeettaannsseettoorrggeett..uuiiaa..nnoo//

• Kompetansetorget er etnettsted for formidling avprosjektoppgaver og stil-lin ger fra bedrifter og offent-lige virksomheter til studenterved Universitetet i Agder (UiA)•Alle «virksomheter» må regis-trere seg med informasjon omseg selv, og får med dette vistseg fram for studentene.•Registrering er åpent og kost-nadsfritt for alle.• Når et oppgaveforslag regi -stre res, vil oppgavens opp -start stort sett være påføl-gende semester. Høsten erhøysesong for registrering avforslag, og studentene velgeroppgave mot slutten av høst -semesteret. Finn ut mer på www.kompetansetorget.uia.no eller ved å kontakteKarrieresenteret på e-post:kompetansetorget@uia.no.Det er givende å

kunne arbeide med oppgaver noen har behov for å løse.

Universitetet i Agder satser sterkere på samarbeidmellom studenter og arbeidslivet i regionen, og harnylig relansert sin portal for formidling av slikt samar-beid. «Kompetansetorget – der studenter og arbeidslivmøtes» framstår nå i en ny drakt – og med fornyetoppmerksomhet og interesse.

4433

FORTS. NESTE SIDE

KUNNSKAP - JOBB - KARRIERE – I SAMARBEID MED UIA OG FLERE ANDRE

hvor de kan se hvilke arbeidsplasser somønsker kontakt med dem, og ikke minsthvilke arbeidsplasser som finnes i regionen,påpeker Kjensjord.

Spekteret av mulige samarbeidsområderfavner bredt. Av oppgaver innenfor multi-medieteknologi, finner en eksempler som«Dataprogram for analyse av elgdata» (forVegårshei vilt lag) og «E-læring for ansatte iGrimstad kommune». Tidligere oppgaverinnenfor opplevelsesbasert reiseliv, lyder«Hvilke muligheter og utfordringer harreiselivet i Setesdal?» og «Rus sisk turisme iNorge med fokus på Farsund Resort». MedUiAs faglige bredde er det nesten ingengrenser for hva et oppgavetema kan være.Men i tilnærmingen til temaet er det viktig atfaget får sin plass, og får påvirke bådeproblemstilling og framgangsmåte.

Gjensidig utbytteMen hva kan egentlig en student bidra medfor oss? Det er kanskje et av spørsmålenebedriftene stiller seg, i en arbeidshverdagmed høyt tempo og strenge krav til å levere.Hen sikten med oppgavesamarbeid er ikke åtilby gratis arbeidskraft. En student kanimidlertid ta tak i problemstillinger ellerundersøkelser som virksomheten van ligvisikke ville hatt ressurser til å prioritere.Samtidig får virksomheten bli kjent med enkandidat som kan gi nye per spek tiver ogmange ganger et nyttig «utenfra-blikk».

Både studenter og faglærere er entusias-tiske over å kunne arbeide med arbeidslivs-relevante tema.

– Vi får brukt mange ulike fag og blirmer utfordra enn i studiehverdagen, sier

student Kent Rustad, som sammen med toandre studenter har jobbet med et e-lærings-system for Grimstad kommune. Det er rettog slett mer givende å arbeide med en reelloppgave som noen har behov for å løse, ennå finne på noe selv. Jeg syns ellers det harvært givende å forholde seg til en sjef og åbli satt nye krav til.

Skal vise UiAs bredde– Målet vårt er å vise fram mer av denfaglige bredden som UiA tilbyr, og tilrette-legge for at studentene får arbeidslivs -relevant erfaring. Vi tror at mange virksom-

heter kan ha mye å tjene på å bli kjent medny kompetanse. Et oppgavesamarbeid er enfin anledning til å gjøre noen utradisjonellevalg og få testa ut kandidater med en«annerledes» utdanning enn bedriftenvanlig vis tør satse på. Dette er et potensialsom ligger der, men det er opp til virksom-hetene å definere ønska fagområde.

Vi ønsker alle velkommen til nettsida –og til å kontakte oss, avslutter Kjensjord.

AV MERETHE WESTBERG CUMMINGSFOTO: UIA/JON-PETTER THORSEN

VÅREN 2014 HAR EN STUDENTGRUPPE ved multimedieteknologi utført en bacheloroppgave om e-læring for Grimstadkommune. F.v. Vilde Hagelund, Kent Rustad, Morgan Konnestad (studiekoordinator) og Siv Marit Haugvaldstad.

FORTS. FRA FORRIGE SIDE

www.rotator.nowww.oceaneering.com

SUBSEA PRODUCTS FOR DEEP WATERRotator is a premier designer and manufacturer of subsea and topside control valves, subsea chemical injection valves, control panels and systems to the international oil and gas industry. Our products include subsea valves specially designed to endure pressures up to 1,380 bar (20,000 psi) in depths up to 4,000 meters (13,120 feet) with a 25 year service life.

Bedrifter på Sørlandet sliter med åfå tak i ingeniører. I NITOs behovs-undersøkelse for 2014 sier 74prosent i Agder-fylkene at det ervanskelig å finne nok kvalifiserteingeniører.

– Konkurransen om ingeniøreneer hard, sier avdelingsleder i NITOAust-Agder, Raymond Haugli, tilAgdernæring.

På landsbasis svarte 66 prosent at det ervanskelig å få tak i nok kvalifiserte ingeniører,ifølge under søkelsen, som er gjennomført avIpsos MMI på vegne av NITO (Norgesingeniør- og teknologorganisasjon). Sørlandetligger dermed åtte prosentpoeng over lands-gjennomsnittet.

– På Sørlandet er det mange høy teknologiskebedrifter som trenger ingeniørarbeidskraft.Spesielt innen for olje-, gass- og prosess -teknologi industrien er det kamp om ingeniø-rene. Disse bedriftene er for tida i vekst ogutdanningsinstitusjonene matcher ikke markedetmed nok ingeniører, sier Haugli.

Utfordringa med å skaffe nok kvalifiserteingeniører til agder-bedrifter vil vedvare deneste tre årene, mener 62 prosent av de somdeltok i undersøkelsen. Haugli trekker fram flerefaktorer som kan bøte på ingeniørmangelen.

– Vi må tenke enda mer langsiktig enn vi hargjort til nå. Ved å få opp interessen for realfag i

grunnskolen og videregående skole skaper viflere studenter som kan bli ingeniører. Nærings -livet bør også komme mer på banen. Får vi til ettettere samspill mellom skoler, universitet ognæringslivet, kan vi vekker ingeniøren i barnhelt nede på barneskolenivå. Dette er en inves-tering i framtida, mener Raymond Haugli.

Forlater Sørlandet etter studieneTidligere undersøkelser fra NITO viser at ni avti studenter ved ingeniør utdanningene i Norgehar jobb enten rett før eller rett etter at de erferdige med studiene. Men bare drøyt halv-parten av de som studerer ved Universitetet iAgder ønsker å bli værende i regionen etter endtstudie.

– Det kan være fordi at de som ikke er herfraønsker seg tilbake til sitt hjemsted, eller det kanvære at mange ønsker å arbeide i de størrebyene. Derfor er det desto viktigere at bedrif-tene her sør blir bedre til å tiltrekke seg nyut-dannede ingeniører, og gir dem noen godegrun ner til å bli værende her, sier avdelings lederi NITO Vest-Agder, Oddbjørn VigelandOsmundsen.

Det er også færre enn tre prosent av studen-tene som ønsker seg jobb i en kommune. Détlover ikke bra for framtida når kommuneneskriker etter ingeniører. I dag velger mangekommuner den svært kortsiktige løsningen påingeniørmangel med å ansette folk med laverekompetanse enn bachelor eller master iingeniør stillinger. Da NITO for en stund tilbakeundersøkte dette hadde hele fire av ti norskekommuner valgt en slik løsning.

– Verst er det innenfor vann, avløp ogbyggesak. Dette er viktige områder som i allerhøyeste grad angår lommebok, tid og helse, ogsom gjør at folk flest bør bekymre seg foringeniørmangelen. Men lønn og arbeidsvilkårhar stor betydning for valg av jobb, og her harkommunesektoren en utfordring i forhold tilprivat sektor, sier Vigeland Osmundsen.

AV KARI MAGNUSSEN Kommunikasjonsrådgiver

NITO - Norges Ingeniør- og TeknologorganisasjonE-post: kari.magnussen@nito.no

4455

Applica-gruppen med nærmere 60 ansatte består av

� Applica as – konsernledelse og IKT drifts tjenester, Vigeland

� Applica Consulting as – applikasjons-utvikling, embedded systems, sikkerhet, kommunikasjonsteknologi, Vigeland, Mandal og Oslo

�Worksoft as – system for bemannings-planlegging, Vigeland og Oslo

� Applica Test & Certification as – Miljø- og EMC-tester, luftmålinger og produktsertifisering, Oslo

� Applica Training Systems as – CBT, Kristiansand

Våre kunder er hovedsakelig store norske teknologi-selskaper.

Stort ingeniørbehov på SørlandetRAYMONDHAUGLI,avdelings-leder i NITOAust-Agder,er bekymretfor sør -lands -bedriftenesmuligheterfor å skaffekvalifisertarbeids-kraft.

KUNNSKAP - JOBB - KARRIERE – I SAMARBEID MED UIA OG FLERE ANDRE

Helt siden februar har noen elever hatt møtersammen med den lokale bedriften Applicaog Lindesnes kulturtorv. Ungt Entreprenør -skap har koordinert det hele med sinprosjektleder i området, Vemund Ruud.

– Dette er en festdag for meg som jobbermed å kople skole og næringsliv, sier han tilAgdernæring. Sammen med ham står Ragn -vald Madland, som er styreleder for UngtEntre renørskaps satsing i Lindes nes regionen,og ordfører Janne Fardal Kristoffer sen. Hanuttrykker begeistring over å se at de som fårkarakter 1 står sammen med dem som får 6,og leverer på like fot. – Her er det umulig åplukke ut hvem som er skoletrøtt, ellertrenger spesialundervisning, sier Madland.

Ordfører Janne forteller at dette er envinn-vinn-situasjon for både skole- ognærings livet. – Dette gleder jeg meg til å opp -leve. Det er utrolig moro og inspirerende å seet slikt samarbeid mellom skole og lokaltnæringsliv. Dere elever skal jo snart ut sompotensielle arbeidssøkere. Alle elever har noede er gode på. Karakterer er viktig, men endaviktigere er det å finne sine kreative evner ogvåge å vise dem fram, og det skjer her i kveld!Lindesnes kommune vil være en gründer-

kommune og vi heier fram de som våger åstå på med sine evner og idéer, sier hun.– Og dere har alle noe dere er gode på,avslutta hun før hun fikk en kniv og skar seggjennom logoen og dermed var Ungdoms -messa 2014 åpen.

– HER LÆRER MANALT, sier Max Wulff,daglig leder av elev-

bedriften «The Chefs»,mens han serverer

egen produserte deli-katesser. I bakgrunnerunderholder dansere

fra 10. trinn de omlag350 frammøtte.

ORDFØRER I LINDESNES kommune,Janne Fardal Kristoffersen, åpnerUngdomsmessa 2014.

DET VARKUNST -UTSTILLINGi kjelleren.MariusRomedal(bildet) varrepresentertmed et flottmaleri.

TO «MULDVARPER» med oppgave å gårundt og finne alt det gode som elevenegjør for at messa skal bli vellykket. Herstår de mellom redesign og kunst ognoterer. Erlend Knutsen fra Applica,med varaordfører Per Olav Skutle (helttil høyre på bildet) som makker.

Tar skolenut av skolen

Lindesnes ungdomsskole koplet seg på det lokale næringslivet, og flytta likegodt hele skolen ut til Lindesnes kulturtorg, der leder Hanne Thyholdt hartatt imot elevene med åpne armer. Tirsdag 27. mai var foreldrene og helelokalmiljøet innbudt til ungdomsmesse. Elevene leda arrangementet, varteknikere, dansere, servitører, plukka søppel, holdt minitivoli og haddeutstilling av elevarbeider laga i løpet av skoleåret.

4466 KUNNSKAP - JOBB - KARRIERE – I SAMARBEID MED UIA OG FLERE ANDRE

KunstutstillingI kjelleren på kulturarenaen var det blantannet kunstutstilling. Blant utstillerne varMarius Romedal representert med et maleri.Marius var i tillegg en av arrangementetsledere. – Heller her enn i klasserommet. Herkan jeg tenke annerledes, forteller han.– Dette gir helt andre muligheter. Litt skrem-mende med så mye folk, men det er mestmoro!

En annen fornøyd utstiller var ThomasMichael E. Friestad som syntes det var stas athans vindmølle-fulekasse var med. (For desom lurte på det; vind mølle rotorene sattfast.)

Applica er en av de lokale bedriftene somsponser messa, og som selv har rota fram fraloftet noe av sin egen historiske teknologi-reise. Der var det mye som knapt våre dagers15-åringer hadde sett før; kassettspiller,mobiltelefon på flere kilo og mange flererariteter som for få år siden var høy -teknologi. – Applica trenger dyktige ogkreative hoder i framtida, og framtida det erelevene her på messa! sa be drif tens represen-tent på messa, Erlend Knutsen.

Undgomsmessa skal evalueres før skoleå-rets slutt for å se hvilket utbytte det har gittelevene og for å se om den kan utnyttes endabedre. Norsklærer Line Storm Stiland menteat dette arrangementet enkelt kunne koples

mot hennes fag, og gjøre de teoriorientertefagene mer relevante. Det samme ut tryktemattelærer Dag Telhaug: – Det blir spen-nende å se hvordan Ungdomsmessa utviklerseg. Kanskje Lindesnes ungomsskole er påsporet av noe virkelig spennede og ny -tenkende når det gjelder å kople skolefagenesammen og å gjøre skolehverdagen merprak tisk, variert og interessant.

Slike arrangementer kan være med å fylleskolens oppgaver, slik det står i den generelledelen av læreplanen den norske skole er tuftapå: Opplæringa skal kvalifisere for produktivinnsats i dagens arbeidsliv, og gi grunnlag for seinerei livet å kunne gå inn i yrker som ennå ikke erskapt.

FFaakkttaa oomm UUnnggddoommssmmeessssaa::-- EEtt ssaammaarrbbeeiidd mmeelllloomm sskkoolleennoogg ddeett llookkaallee nnæærriinnggsslliivveett..

-- EElleevvssttyyrrtt ffrraa ppllaannlleeggggiinngg ttiillggjjeennnnoommfføørriinngg..

-- UUttsspprriinngg ffrraa UUnnggtt eennttrreepprree--nnøørrsskkaappss pprrooggrraamm,, eelleevv --bbeeddrriiffttss mmeessssee..

-- DDee pprraakkttiisskkee ffaaggeennee ii sskkoolleennlløøfftteess ffrraamm.. UUnnddeerrvviissnniinnggaaggjjøørreess pprraakkttiisskk,, vvaarriieerrtt ooggrreelleevvaanntt jjmmffrr.. UUttddaannnniinnggss --ddiirreekkttoorraatteettss mmeellddiinngg oommuunnggddoommssttrriinnnneett ii uuttvviikklliinngg ffrraa22001144..

-- LLiinnddeessnneess uunnggddoommsssskkoollee hhaarr118855 eelleevveerr..

-- SSttøøtttteessppiilllleerree:: AApppplliiccaa ssoomm eennllookkaall bbeeddrriifftt,, LLiinnddeessnneess kkuullttuurr--aarreennaa,, sskkoolleenn sseellvv oogg UUnnggtteennttrreepprreennøørrsskkaapp,, ssoomm oorrggaannii--sseerreerr ssaammaarrbbeeiiddeett..

NORSKPRODUSERT MOBILTELEFON.Husker du denne «bærbare» telefonen?NMT 450 er ikke et hverdagsord lengre.Elevene i bakgrunnen betrakter dingserde ikke har sett før, men som for devoksne var mer gjennkjennelig.

4477KUNNSKAP - JOBB - KARRIERE – I SAMARBEID MED UIA OG FLERE ANDRE

48

Vest-Agder fylkeskommuneRegionalavdelingenTordenskjolds gate 65, Kristiansand

Tlf. +47 38 07 45 00www.vaf.no

fornyskaping

kompetanse

kommunikasjon

internasjonalisering

energi og klimaog utviklingav infrastruktur

skaper grunnlag forforandringsevne,konkurransekraftog lønnsomme arbeidsplasserNærings- og energiseksjonen

– en drivkraft for utvikling Folkestyre - kompetanse - samarbeid

reiselivs- og primæ

rnæringen er også

viktig for en positiv utvikling

KulturKILDE: BDBWEBReturadresse:13608-314-211099Grafisk PartnerPb. 3844664 Kr.sand S