1. GLOBAL KONOMI

2. INTERNASJONALISERING Norge eksporterte trelast og fisk til Europa p 15 1600-tallet. Fra India og Kina kom det krydder til Europa. Industrialiseringen og imperialismen p 1800-tallet satte fart iverdenskonomien. De ledende landene konomisk var Storbritannia, Frankrike ogUSA. Industrimaktene spesialiserte seg p produsere varer. Kolonimaktene sendte rvarer til industrimaktene. 3. Hanseatene i Bergen solgte torsk til utlandet. 4. Trelasthandel. 5. Krydder fra India 6. Fabrikker i Storbritannia. 7. RVARELEVERANDRER Mange utviklingsland er fremdeles leverandrer avrvarer. P 80-tallet falt prisene p kaffe, te, kakao og sukker. Samtidig har prisene steget p ferdigvarer. Derfor m mange utviklingsland selge mere rvarer for kjpe ferdigvarer. Utviklingslandene har pdratt seg gjeld. 8. Prisene p kaffe har sunket de siste rene. 9. Utviklingslandene har skt om ln i Verdensbanken ogDet internasjonale pengefondet. Kravet om f ln har vrt strenge. Det har frt til at noen utviklingsland har mttetredusere tilbudet innen skole og helse. 10. Verdensbankens hovedkvarter. 11. Redusert skoletilbud. 12. SLETTING AV GJELD Mye gjelden ble opparbeidet for mange r siden. For noen land har det blitt umulig betale tilbake denstore gjelden. Noen rike land har arbeidet for f slettet dennegjelden. Norge har slettet utenlandsgjelden tilEcuador, Egypt, Jamaica , Peru og Sierra Leone. 13. Mange utviklingsland har stor utenlandsgjeld. 14. KONOMISK SAMARBEID For f til konomisk vekst, s m man reduseretollmurer og reguleringer som demper handelen. GATT-avtalen har fremmet verdenshandelen. EU arbeider for f til avtaler innen handel og toll. 15. Toll 16. GATT OG WTO GATT-avtalen arbeider for senke tollen ogimportreguleringer for f til kt frihandel. I 1995 ble World Trade Organization dannet. WTO arbeider for f til frihandel p mange slags varer. WTO har blitt utsatt for kritikk for fokusereutelukkende p konomisk vekst. 17. WTO logoen 18. EU I 1957 opprettet Vest Tyskland, Frankrike, Italia,Frankrike og BeNeLux EEC for skape et felles markeduten grenser. I 1992 opprettet EU et felles indre marked der varer,tjenester, penger og mennesker fritt kunne bevege seg. I dag har EU 27 medlemsland. 19. Eus medlemsland 20. Eus indre marked 21. EU OG NORGE I 1972 og 1994 ble det avviklet folkeavstemninger omNorge skulle bli medlem av EU. Resultatet ble negativt. Norge har i stedet forhandlet seg til en avtale med EU ES-avtalen. Det betyr at vi kan selge varene vre til EU samtidigsom vi m importere varer fra EU. 22. Folkeavstemningen i 1972. 23. TOLL Toll er en avgift som legges p utenlandske varer. Frihandel betyr at det ikke blir lagt p toll putenlandske varer. Det kalles for frihandel. I Norge har man lagt p toll p utenlandskelandbruksvarer for beskytte norsk jordbruk. Derimot jobber Norge for at vi ikke skal f lagt toll pfisken vr. 24. Tollere 25. Frihandel 26. ARBEIDSVANDRING Folk kommer til Norge for ske jobb her p.g. a de hyelnningene. Det har strmmet p med polakker og svensk ungdomde siste rene. De fr jobb i bransjer der det er mange p arbeidskraft. Sosial dumping betyr at arbeiderne blir kraftigunderbetalt. 27. GLOBALISERINGGlobalisering betyr at strmmen av varer, tjenester, kapitalog kultur gr stadig friere mellom verdens land.Resultatet har blitt kt konkurranse mellom bedriftene, lavetransportkostnader og teknologiutvikling. 28. Globalisering 29. LAVKOSTLAND Lavkostlandene ligger i Asia, Sr Amerika og st Europa. Her er lnningene lave og mange mennesker har godutdanning. En gang var Norge ogs et lavkostland. Det gjorde til at vi ble en av verdens strstesjfartsnasjoner. I dag er Norge et hykostland. 30. Bilfabrikk i Asia 31. Norsk handelsskip 32. FLERNASJONALE SELSKAPER Flernasjonale selskaper driver med produksjon i flere land. Slike selskap kontrollerer halvparten av verdenshandelen. Mange av disse selskapene har hovedkvarteret sitt i Vesten. Slike selskaper driver virksomheten sin innen olje, bil ogelektronikk. Kjente selskaper er Coca Cola, Ford, Kvrner og Toyota. 33. Multinasjonale selskaper 34. Utvikling av produkter foregr i vesten , mensproduksjonen av varer foregr i ulandene. 35. Utvikling av Nike sko i USA. 36. Fabrikk som lager Nike sko i Vietnam 37. TRANSPORT Det er viktig med billig transport for f til konomiskvekst. Billig sjtransport har gjort dette mulig containerskip. Flytransporten har ogs blitt billigere. Dette har derimot frt til kt forurensing. 38. Konteinerskip 39. Billigfly 40. Sterk luftforurensing 41. TELEREVOLUSJONEN Det har skjedd en enrom utvikling innentelekommunikasjon de siste rene. Internett, mobiltelefoner, satelitter 42. INFORMASJONSSAMFUNNET Ny teknologi, data og friere handel har skapt et nyttsamfunn. Mange bedrifter ser verden som sitt marked. En del produkter har blitt verdensnavn Google, Cola, CNN osv. Samtidig har mange utviklingsland blitt fattigere. 43. KULTURELL GLOBALISERING Mange hitlter og filmer blir hrt og sett over heleverden. Noen filmstjerner og sportshelter har blitt verdensnavn. Likevel opprettholder mennesker i mange land sinelokale skikker. 44. POSITIVE OG NEGATIVE SIDER Globaliseringen skaper ogs mer arbeidsledighet p.g.arasjonalisering, ny teknologi og konkurranse. Denne utviklingen skjer spesielt i vesten. P 70 og 80- tallet ble mange i vesten arbeidsledigefordi arbeidsplassene ble flyttet til Asia. Globaliseringen skaper mange arbeidsplasser derimot iulandene. Derfor har levestandarden steget i mangeutviklingsland. 45. Arbeidsledighet i Vesten 46. Nye arbeidsplasser i ulandene 47. KLIMAET kt vekst skaper problemer for miljet med utslipp avCO2 og klimagasser.