SKOLELEDERENNr. 5–juni 2014 • Fagblad for skoleledelse

s. 26

Comenius-prosjekt om metodiske ferdigheter

s. 8

s 8: 900 skoleledere har deltatt på professor Robinsons kurs i Norge i vår

s 14: Ny rapport om lærervurdering fra Kunnskapssenter for utdanning

s 16: Førsteamanuensis Friestad forsker på hvordan økonomistyringssystemer brukes i skolen

s. 14 s. 16

/ INNHOLD

s 8: Under Robinsons foredrag var det også lagt opp til

gruppediskusjoner.

s 12: To av elevene på Bakås som synes det er morsomt å lære

programmering. (foto: Asgjerd Halseth)

s 26: I et Comenius-prosjekt er de sosiale møtene også viktige.

Leder 3

Redaktørens tastetrykk Tariffoppgjør 2014 4

Skolelederens favoritter 5

Pensjonistorganisasjon jubilerer 6

Åpen for læring-samtaler 8Til sammen har over 900 skoleledere hørt professor Viviane Robinsons foredrag om elevsentrert skoleledelse på turnéen som IMTEC og Skolelederforbundet har arrangert i vår.

Lær kidsa koding 12– På Bakås har vi fått til den fantastiske muligheten å tilby elevene på 4. trinn programmering, sier rektor Asgjerd Alstein Halseth.

Hva mener vi med lærervurdering? 14Kunnskapsdepartementet har gitt Kunnskapssenter for utdanning i oppdrag å utarbeide en systematisk kunnskapsoversikt over forskning om lærervurdering. Direktør i Kunnskapssenter for utdanning forteller om rapporten.

Økonomistyring og læringsutbytte 16- Skolene må ha systemer som fanger opp den enkelte elevs utvikling, sier førsteamanuensis Liv Bente Hannevik Friestad.

Samtalen rundt middagsbordet 18Bevisstgjøring og snakk om det gode som har skjedd i hverdagen, kan øke barnas velvære, sier lisensiert mental trener Birgit Semundseth.

Lansering av Erasmus + 20

På forbunds… siden-sist 22

Reduserer faren for dropout 25De to forskerne, Nils Breilid og Liv Lassen, mener elevsamtalen er en gylden mulighet til å skape gode og fruktbare møtepunkter med elevene.

Metodiske eksempler fra flere land 26Wilds Minne skole i Kristiansand var vertskap for lærere og skoleledere i et Comenius-prosjekt om å utvide lærerens metodiske repertoar.

Spørrespalten 30

/ MATS OG MARGRETE© PER-ERIK PETTERSEN/T. SMEDSTAD

(Forsidefoto: Iben Benedicte Simonsen Sanne fra Wilds Minne skole. Foto: Tormod Smedstad)

Utgiver:

Skolelederforbundet

Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo

Postadresse:

Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo

Tlf. 24 10 19 00

E-post: post@skolelederforbundet.no

Web: www.skolelederforbundet.no

Skolelederforbundet er medlem av YS

Ansvarlig redaktør:

Tormod Smedstad

Tlf. 24 10 19 16

E-post: tsm@skolelederforbundet.no

Sats og trykk:

Merkur Grafisk AS

Tlf. 23 33 92 00

Merkur Grafisik AS er godkjent som

svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS

er PSO-sertifisert.

Godkjent opplag 2. halvår 2012 og

1. halvår 2013: 6142 eks.

ISSN 082-2062

Signerte artikler gjenspeiler ikke

nødvendigvis forbundets mening, og står

for forfatterens egen regning.

Annonse:

Lars-Kristian Berg

Tlf. 930 03 338

E-post: lakris@lakrismedia.no

Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse 1 14.01 24.01 2 17.02 27.02 3 24.03 03.04 4 24.04 07.05 5 29.05 10.06 6 18.08 28.08 7 16.09 26.09 8 15.10 27.10 9 10.11 20.1110 05.12 17.12

SKOLELEDEREN– fagblad for skoleledelseNr. 5 2014 – 28. årgang

Etter spennende dager og netter i innspurten av tariffoppgjøret er det godt å gjen­oppta mer vanlige arbeidsoppgaver igjen. Mekling er krevende; det gjelder å holde hodet klart og følge med i alt som skjer. Med både hovedavtale, tariffavtaler og arbeidstidsavtaler for undervisningspersonalet i spill var det ikke overraskende at partene måtte be meklingsinstituttet om hjelp for å komme i mål. I stat, KS og Oslo var faren for streik åpenbar da fristen løp ut, men heldigvis klarte meklerne i sam­arbeid med partene å finne løsninger som hovedsammenslutningene kunne anbefale sine medlemmer. Selv om tre forbund sa nei i KS­oppgjøret, og resultat av eventuelle uravstemninger kan føre til at noen vil streike, er det svært lite som tyder på at Skolelederforbundet ikke skal godta meklingsresultatene. Det er jeg svært takknem­lig for; streikevåpenet er som kjent ikke noe Skolelederforbundet lett tyr til!

I tiden som kommer vil vi gjøre oss godt kjent med innholdet i meklingsdokumen­tene for å vurdere hvordan det som er avtalt kan nyttes til det beste for alle våre medlemmer. Siden det er KS­oppgjøret som omfatter størstedelen av våre medlem­mer, er det dette meklingsresultatet jeg i størst grad kommenterer her. Men selvsagt skal resultatene i alle tre områder vurderes nøye for å sikre at våre medlemmer følges opp best mulig i tiden som kommer.

Lærerne ble lønnsvinnere i år, og det er god grunn til å glede seg over det. Å bedre deres lønnsnivå er et viktig tiltak for å gjøre læreryrket mer attraktivt – slik at det gir enda flere godt kvalifiserte søkere å velge mellom. En annen positiv effekt er at det gir godt argument for at også lederlønn må få et solid løft!

I motsetning til lærerne omfattes ikke lederne i KS­tariffavtalens kap 4B og 4C av minstelønnstabellen. Det innebærer at de i årets oppgjør kun er sikret det generelle tillegget på 2,15 %. Det gir langt fra det lønnsløftet som lærerne fikk og medfører en skjevhet som kun kan rettes opp gjennom lokale forhandlinger. For Skoleleder­forbundet var det derfor svært viktig at det ble avsatt størst mulig pott til lokale forhandlinger. Ikke mindre viktig var det å få føringer om at ledere må tilgodesees. Vi er derfor veldig godt fornøyd med at det i år er gitt følgende føring for lokal pott: «Ledere i kap 4B og 4C bør prioriteres». Før høstens forhandlinger blir det særlig viktig å gjøre våre lokale forhandlere best mulig forberedt på å kjempe for at våre medlemmer får det lønnsløftet de fortjener.

Til høsten møter mange spente lærere til sin første lærerjobb. Mange forteller at de i altfor liten grad er forberedt gjennom utdanningen på det som venter dem. Også forskning viser at mange opplever møtet med skolen så utrygt og vanskelig at de velger seg bort veldig raskt. Dette har partene i KS­oppgjøret tatt konsekvenser av: seniorressursen for lærere over 55 år omgjøres til redusert undervisningstid for nyutdannete lærere. Jeg håper dette tiltaket vil gi tryggere og bedre start for ferske lærere.

Et viktig krav for Skolelederforbundet var å øke lærernes tilstedeværelse på skolen. Selv om vi også ønsket årsverket fordelt over flere dager, ser vi positivt på resultatet som nå foreligger og oppfordrer både lærere og ledere til i fellesskap å jakte på muligheter og løsninger innenfor de rammer som finnes lokalt. Det er likevel en kjensgjerning; noen steder er gode arbeidsplasser rett og slett ikke til stede. Da blir det skoleleders oppgave å gjøre skoleeier oppmerksom på at ansvaret faktisk hviler på dem. Og finnes ikke penger må staten «ta ballen»!

/ LEDER

5 | 2014 Skolelederen 3

Jeg ønsker alle en god sommer!

Tariffoppgjøret 2014 er over, og

oppgjørene i KS-området, Stat

og Oslo kommune endte med at

partene kom fram til anbefalte

forslag til løsninger. Det blir

en annen arbeidstidsavtale for

lærere i Oslo enn i resten av

landet.

TEKST: TORMOD SMEDSTAD

KS-områdetTre organisasjoner i KS­området anbe­faler ikke forslaget til sine medlemmer; Norsk Lektorlag, Skolenes Landsfor­bund og Musikernes fellesorganisasjon. Forslaget skal også til uravstemning i Utdanningsforbundet. Forbundsleder i Skolelederforbundet, Solveig Hvidsten Dahl, sier at det ikke er tradisjon for uravstemning i vårt forbund og regner med at sentralstyret vil godta den skis­sen som foreligger. Hun minner om at Skolelederforbundet ikke brøt forhand­lingene med KS når det gjaldt SFS 2213.

I forbindelse med en reportasje fra et Comeniusprosjekt i Kristiansand – som er omtalt i dette bladet – hadde jeg en samtale med rektor Markus Hahn fra Baiersdorf i Tyskland. Baiers dorf er et lite sted mellom Erlan­gen og Forchheim i det nordlige Bayern. Hahn var initiativtaker til det prosjektet vi har omtalt, men det var også interessant å høre om hvilke vil­kår han hadde som rektor.

Grundschule Baiersdorf har 250 elever i alderen 6 til 10 år. Det er 11 klasser fra 1 til 4 klasse. Allerede i 4. klasse må elevene skifte skole – og velge mellom tre forskjellige skoleslag, hvorav den ene kalles gymnasium. Det er 26 lærere ansatt på skolen.

Som rektor er Hahn pålagt å ha 15 timer undervisning i uka. Rektorenes undervisningsplikt er gradert, ved mindre skoler (mindre enn 180 elever) må rektorene undervise 28 timer i uka, ved større skoler noe mindre enn 15.

Elevene får karakter fra 2. klasse. Ikke bare det, Hahn skal også gi lærerne sine karakterer. Det er tallka­rakterer på en skala fra 1 til 7. Det betyr at han er nødt til å observere lærernes undervisning så han får et grunnlag for disse karakterene. Han sier at denne praksisen kan være uhel­dig for klimaet på skolen. Han trenger motiverte lærere, og det er ikke nød­vendigvis slik at disse karakterene øker motivasjonen. Han skal for øvrig også veilede lærerne pedagogisk. Til tross for disse utfordringene forteller

Markus Hahn at det er et godt klima på skolen hans.

Hver region i Tyskland har sitt eget skolesystem. I Bayern ansettes lærerne sentralt, og den enkelte skole har få muligheter til å si opp lærere. De får betalt lønn sentralt fra. Lærerne kan være ansatt på et timetall fra 15 til 28. Når rektor har oversikt over hvor mange timer han trenger nye lærere, kan han be om en ny lærer med det antall timer han trenger.

Det er den lokale kommunen/byen som betaler for skolebygninger og inventar. Sånn sett er det en fordel å være rektor på et lite sted. Hahn kjen­ner de bevilgende myndigheter og kan ta direkte kontakt for å argumentere for det skolen hans trenger. Og vel­gerne setter stor pris på at skolen er godt utstyrt.

Møte med Markus

/ REDAKTØRENS TASTETRYKK

TARIFFOPP GJØRET 2014

Markus Hahn er rektor i Baiersdorf i Bayern.

Skolelederen 5 | 2014 4

Det er selvfølgelig avtalen om arbeidstid SFS 2213 som har fått og får mest oppmerksomhet. – Nå må vi se på mulighetene den nye avtalen gir. Vi må blant annet finne gode løsninger på spørsmålet om arbeidsplasser, og skole­eier må ta sitt ansvar for rammefakto­rene. Jeg tror vi har tatt et steg nær­mere å tilrettelegge for at hele skolen kan bli en lærende organisasjon, sier forbundsleder Dahl.

Avtalen sier altså at lærerne i utgangs­punktet skal være 37,5 timer per uke på skolen. Det vises til undersøkelser som viser at 90 % av lærerne allerede har en slik tilstedeværelse med 7,5 timer per dag. Årsverket skal være det samme – altså 1687,5 timer. 1470 av disse timene blir bundet til arbeidsplassen så da er det 215 «frie» timer igjen. 1200 av time­ne på arbeidsplassen skal brukes til undervisning, for­ og etterarbeid og faglig ajourføring. De er skjermet.

Når det gjelder lønnsforhold kan en si at lærerne er «lønnsvinnere». Enkelte lærergrupper vil i snitt kunne få økt lønn på 25–30 000 når lokale tillegg inkluderes. Dette er gode nyheter også for skolelederne. Det kan ha en positiv rekrutteringseffekt og bør også få en positiv innvirkning på skoleledernes lønnsnivå.

Minstelønnstabellen for ledere i SFS 2213 ble heldigvis fjernet i den nye avta­len. I stedet er det kommet inn en for­mulering som sikrer at ansatte i lederstil­linger skal minst avlønnes med den årslønn vedkommende ville vært garan­tert i en undervisningsstilling. For­bundsleder Dahl sier at hun er fornøyd med føringen for den lokale lønnspotten der det står at ledere i kapittel 4B og 4C bør prioriteres.

Ellers kan det nevnes at generell ramme er i tråd med frontfaget. 2,15 % gis som tillegg til alle som ikke er berørt av nye minstelønnssatser. 1 % avsettes til lokale forhandlinger pr 1. juli.

OsloOppgjøret i Oslo gir YS­medlemmene et generelt tillegg på 1,9 % av årslønnen, minimum 8000,­. I tillegg blir det satt av 0,42 % av årslønnsmassen med virk­ning fra 1. mai til å justere enkeltstil­linger og 0,6 % til lokale forhandlinger med virkning fra 1. juli.

I Oslo har Utdanningsetaten og Utdanningsforbundet er blitt enige om en forsøksordning når det gjelder arbeidstid. Utdanningsetaten skal fore­slå deltakelse for 40 skoler i en forsøks­ordning gjeldende for skoleåret 2015/16. Ett sentralt punkt i forsøket er tilstede­værelse på skolen i 35 timer i uken i gjennomsnitt.

Stat­ Vi har opprettholdt kjøpekraft for alle med det generelle tillegget. Dessuten har vi fått en solid avsetning til lokale forhandlinger. For YS Stat var det viktig å beholde dagens tariffsystem. Det klarte vi, sier leder i YS Stat Pål N Arne­sen. Oppgjøret i staten har en økono­misk ramme på 3,3 %. Dessuten er par­tene enige om en reguleringsklausul som legger til rette for at en eventuell mindrelønnsutvikling i forhold til privat sektor i 2014, vil bli hensyntatt i oppgjø­ret i 2015.

/ SKOLELEDERENS FAVORITTER

navn Mette Vassbotn Edvardsen stilling Rektorskole Mørkvedmarka skole

i Bodøskoleslag/elevtall 1-7 skole med 429 eleverTARIFFOPP GJØRET 2014Hva er din viktigste egenskap som skole leder?At jeg er løsningsfokusert.

Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer?Invester tid i å skape gode relasjoner både mellom deg og elevene og elevene imellom, da er mye av grunnlaget lagt.

Hvilke egenskaper har din favorittlærer?Tydelig, kreativ og ser hver enkelt elev.

Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut?En «oppfinnerdag» der vi jobbet i grupper for å komme fram til noen smarte løsninger på ei utfordring.

Hvilken bok er du glad for at du har lest?Sofies verden av Jostein Gaarder.

Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør?Da er det 80-talls glad-pop.

Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk?Vår hjemmelagde Super-Tapas.

God sommer!Fra redaksjonen

5 | 2014 Skolelederen 5

Kjell Helland er 73 år og bosatt på Tiller i Trondheim. Han har vært medlem av

sentralstyret i LOP i 5 år. De siste tre årene har han vært leder av organisasjo-

nen. Han har tidligere vært både stortingsrepresentant og fylkesarbeidssjef og

hatt et utall verv i komiteer og foreninger. I anledning LOP-jubileet har vi stilt

han noen spørsmål.

Pensjonsoppgjøret 2014 er akkurat gjen-nomført. Er du fornøyd med resultatet?– Både ja og nei. I utgangspunktet har pensjonistene tidligere fått det samme tillegget som lønnsoppgjøret har gitt for de yrkesaktive. Men fra 2011 endret regjering og storting på dette forholdet ved at vi fortsatt får det samme som de yrkesaktive, men med et fratrekk på 0,75 %. Dette har skapt sterke reaksjoner blant landets pensjonister, og vi tar da også dette opp på våre årlige drøftings­møter med regjeringen. På vårt drøf­tingsmøte med regjeringen 20. mai ble det lovt fra Arbeids – og sosial­ministerens side at dette ville bli vurdert i forbindelse med evalueringen av den nye pensjonsreformen som skal fore­ligge i 2017. Lønnsveksten i år ble anslått til å bli 3,3 %. I og med at vi fikk med et etterslep på 0,40 % fra 2013 øker alderspensjonen med 2,89 % fra 1. mai i år. Uavhengig av dette resultatet vil ikke LOP bli fornøyd med de årlige trygdedrøftingene før regjering og stor­ting opphever den såkalte «underregu­leringen» på 0,75 %.

Hva er de viktigste grunnene til å melde seg inn i LOP?– For det første er vi en interesseorgani­sasjon for pensjonister fra stat, fylke og kommune. Vi er med andre ord det naturlige førstevalget for pensjonister i offentlig sektor. En rekke forbund, blant

annet Skolelederforbundet, bruker da også LOP som sin pensjonistorganisa­sjon. Vi arbeider da også for å styrke de offentlige pensjonistenes levekår og rettigheter. Vi mener at yrkesaktive og pensjonister skal ha lik lønnsutvikling. Trygdeavgiften som de seneste år er økt fra 3 til 5,1 % arbeider vi for skal settes ned til 3 % igjen. Vi mener også at det er viktig at vi får en tannhelsetjeneste alle pensjonister har råd til. Slik kan jeg fortsette. Vi har også eget Pensjonsut­valg og Helse – og omsorgsutvalg som deltar i høringer fra de ulike departe­menter. Dette er rådgivende utvalg for vårt sentralstyre. Vi har også eget med­lemsblad med ulikt stoff av interesse for pensjonister. I tillegg til vår nettside www.lop.no så er vi selvsagt å finne på facebook. Vi tilbyr turer i inn – og utland, og kan tilby medlemsrabatt når det gjelder hotell, treningsstudioer osv. La meg til slutt nevne at vi er den eneste pensjonistorganisasjonen med gratis rådgivning for våre medlemmer innenfor pensjon, arv, booppgjør og testamente.

Fortell litt om aktivitetene i organisasjonen.– Vi er en organisasjon med for øyeblik­ket 40 lokallag spredt over hele landet. Ved siden av aktivitetene vi arbeider med sentralt, og som jeg allerede har vært inne på, så er de fleste av våre lokal­lag representert i de ulike eldreråd i

kommuner og fylker. Noe som er svært viktig, da vi på denne måten får mulig­heten til å påvirke den lokale eldrepoli­tikken. På møtene i de ulike lokalla­gene har de foredrag/kåserier, kultu­relle innslag, turer osv. Vi arrangerer også kurs for de lokale tillitsvalgte. Med andre ord finnes det aktiviteter for de fleste.

Dere har en lang historie – og fyller 75 år. Hvordan skal dette markeres?– Ja, vi er faktisk landets eldste pensjo­nistorganisasjon etablert i 1939 som Landslaget for statspensjonister. Senere ble dette endret til Landslaget for offent­lige pensjonister som nå organiserer pensjonister fra stat, fylke og kommune. Markeringen vil finne sted i Bergen under vårt Landsmøte den 13. – 15. juni. Hele landsmøtet vil bære preg av at vi nå er blitt 75 år. Åpningen vil Ber­gens ordfører Trude Drevland stå for, og hovedtaler vil være Arbeids – og sosialminister Robert Eriksson. Fest­middagen vil finne sted på lørdagskveld, og hvor en rekke forbundsledere også er invitert som gjester. Selv om vi nå er blitt 75 år og kan lene oss tilbake som pensjonister, så vil nok både landsmøte og jubileumsmarkeringen først og fremst bære preg av at vi ser fremover.

jubilererPensjonistorganisasjon

INTERVJU: TORMOD SMEDSTAD

Skolelederen 5 | 2014 6

Veilederen.no på internett er mer omfattende enn vårt populæreoppslagsverk. Og mye raskere å bruke.Reglene du leter etter er nå bare ettastetrykk unna. Ferdig tolket. Og enkelt fortalt.

raskt

CN10

8/03

-R1A

raskere

Veil annonse skolelederen nr 3 raskere_ann Skolelederen 29.10.13 14:09 Side 1

Åpen for læring-samtaler

Denne våren har professor Viviane Robinson fra New Zealand gjennomført en turné i regi av Skolelederforbundet og IMTEC på fem forskjellige steder i Norge: Drammen, Kristiansand, Stavan­ger, Trondheim og Bodø. Det blir også en ekstra kursdag med henne i Sandvika utenfor Oslo i september. Da vil til sammen over 900 skoleledere ha deltatt på disse arrangementene. IMTEC har for øvrig sørget for å oversette boka hen­nes Student­Centered Leadership til norsk. Da heter den Elevsentrert skole­ledelse.

Skolelederen har tidligere intervjuet professor Robinson og også skrevet omtaler av hennes forelesning på Ber­genskonferansen i fjor. Hvis du er inter­essert, finner du PDF­versjoner av bladet på Skolelederforbundets nettsider (www.skolelederforbundet.no) Intervjuet med Robinson står i nr 6 fra 2012. Omtalen av hennes The What and How of Student Centered Leadership finner du i nr 8 og 9 fra 2013. I denne artikkelen vil vi legge mer vekt på åpen­for­læring­samtalene.

Tre leder-kompetanserListen for hva som kreves av en god skoleleder når det gjelder ferdigheter og kvaliteter kan gjøres lang. Robinson ønsker ikke å legge et «heroisk» leder­perspektiv til grunn – så hun har samlet kompetansene i tre kategorier. – Selv om jeg bare har lagt vekt på tre vidtfav­nende aspekter ved ledelse, kan man fort havne i «super­rektor­fella» ved å indikere at alle skal nå en veldig høy standard innenfor alle tre. Jeg tror det kan være fruktbart å skille mellom et minimumsnivå som er nødvendig for

alle ledere – og behovet for en sterk kol­lektiv kapasitet som kan dekke alle tre områdene, sier Robinson. Å kunne anvende relevant kunnskap, å løse kom­plekse problemstillinger og å bygge relasjonell tillit er Robinsons tre områ­der.

Lederen må ha tilgang på oppdatert forskningskunnskap om hvordan elever lærer og hvilken undervisning som frem­mer læring i forskjellige klasseromskon­tekster. De må kunne anvende denne kunnskapen når de skal evaluere lærere og utnytte ressursene på best mulig måte. Det å ha gode ideer er verdifullt

for en elevsentrert ledelsespraksis, men det er enda viktigere å kunne omsette ideer til praksis. Skoleledere bygger tillit gjennom å modellere og forvente de kvaliteter som tillit bygger på.

Oppsummert kan en si at dess mer ledere fokuserer på sine relasjoner og konsentrerer sitt arbeid om undervisning og læring, som er kjernevirksomheten, dess større innflytelse har de på elevenes læringsutbytte.

Åpen for læringDet å bygge relasjonell tillit består av flere elementer. Respekt, personlig

Til sammen har over 900 skoleledere hørt professor Viviane Robinsons foredrag om elevsentrert

ledelse på turnéen som IMTEC og Skolelederforbundet har arrangert i vår.

TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD

Fylkeslagene i Skolelederforbundet sto for arrangementet på de respektive stedene hvor professor Robinson holdt foredrag. Her står hun sammen med fylkesleder i Nordland, Ellen Tinnan og IMTECs representant Omar Mekki.

Skolelederen 5 | 2014 8

Åpen for læring-samtaler

ivaretakelse og omtanke for andre, at du er kompetent i din rolle som leder og har personlig integritet.

Hvis det er relasjonell tillit på en skole, innebærer det at det er i orden å diskutere følelser, bekymringer og frus­trasjoner med lederen. Personalet stoler

på lederen og det som blir sagt. Det er en leder som bryr seg om personalets velferd og som respekterer sine ansatte, men det er også en leder som setter bar­nas behov foran de voksnes personlig interesser. – Det er mange måter du kan sørge for at du blir likt av dine medarbei­dere, men som ikke nødvendigvis frem­mer elevenes læringsresultater, sier Robinson.

Ofte kan du som leder stå i dilem­maet mellom å gripe inn overfor en medarbeider, som enten har misbrukt tillit eller leverer dårlige prestasjoner, og det å ta vare på det gode forholdet til medarbeideren. Dette er krevende situa­sjoner. Du har likevel et overordnet ansvar for en positiv utvikling av under­visning og læring i din organisasjon.

Det er i slike tilfelle åpen­for­læring­samtalen kan være en god strategi. Her er det ikke snakk om en «jeg har rett og du tar feil, nå skal jeg lære deg»­hold­ning. Du skal ikke vinne over den andre og «selge» din oppfatning som den rette. Du skal invitere til en samtale der gyldig­heten av begge parters synspunkter blir vurdert.

Det går ut på å lytte og undersøke medarbeiderens ståsted og synspunkter

– og se om det er rom for å utvikle en felles forståelse av situasjonen. En fastlåst oppfatning fra lederens side gir lite rom for innspill, men det er samtidig viktig ikke å skjule sine egne synspunkter. De må legges på bordet. Robinson snakker om en leders åpenhet i forhold til å lære noe i situasjonene som oppstår. Hun bygger sin teori om dette på Harvard­professoren Chris Argyris forskning på effektiv ledelse.

Verdiene som ligger til grunnEn leder må i slike samtaler søke infor­masjon om tanker, meninger, slutninger og følelser hos medarbeideren. En leder har innflytelse på andres liv, og det er nødvendig med slik kunnskap når en skal fatte beslutninger. Lederen opply­ser så om sine egne synspunkter og hvorfor han/hun har tenkt slik. Du framstiller dine egne synspunkter som hypoteser og ber om tilbakemeldinger fra medarbeideren på disse.

En må gå inn i slike samtaler med respekt for den en snakker med. Det betyr at du har tro på at vedkommende har gode intensjoner, har grunner for

Rundt 80 skoleledere møtte opp på Robinsons foredrag i Bodø.

På rundreisen i Norge ble det også tid til noen naturopplevelser. Her besøker Viviane Robinson Prekestolen sammen med Omar Mekki. Det er langt ned!

5 | 2014 Skolelederen 9

sine handlinger og har rett til å foreta begrunnede valg. Respekt innebærer aktiv lytting, særlig hvis vedkommende er uenig med deg. Du har også tro på at andre kan lære og bidra til din egen inn­sikt.

Det er viktig å bygge på medarbeide­rens indre motivasjon – heller enn ytre. Dette oppnår man med en åpen prosess der en deler synspunkter. Når lærerne har hatt muligheter til å influere gjennom å få presentere sine synspunkter, og når lederen åpent legger fram sine syns­punkter, er det mer sannsynlig at læreren vil forplikte seg til beslutningene og yte det som kreves for å gjennomføre dem.

Morgendagens skole har begynt!Er du allerede sent ute?

CN10

9/02

-R1A

Riktigere beslutninger. Bedre skole.

Vil du vite mer? Ta kontakt med oss.69 13 61 11 eller post@infoconsensus.no

1. januar 2014 begynte en ny skoledag, med nye lover og nye krav. Ansettelsene du gjør vil få større konsekvenser. I lang tid fremover! Kompetansenøkkelen hjelper deg å finne rett lærer. Til rett fag. Den gir deg full oversikt over undervisningskompetansen. På din egen PC. Så du kan være forberedt påmorgendagen allerede i dag.

Kompann skolelederen morgendag_ann Skolelederen 22.04.14 13:41 Side 1

Fylkeslaget i Nordland la opp til to fagdager i forbindelse Robinsons besøk. Første dag var viet foredrag av Lars Losvik som snakket om motivasjon og organisasjonsutvikling – og andre dag var altså Robinsons foredrag om elevsentrert skoleledelse. Om kvelden var det sosialt arrangement med mid­dag, humor og quiz. Her er styret i fylkeslaget. Fra v Per­Aage Krekling, Mette Edvardsen, Svein Normann Høgås, Erlend Aksnes og Ellen Tinnan.

Ved uførhet kan det bli vanskelig å betjene gjeld. Ved død må den gjenlevende betale ut straksarv til den avdødes egne barn, i tillegg til at det mangler en inntekt til å betale ned på gjeld.

Med YS Dødsfallsforsikring kan du sikre deg en engangs-utbetaling helt opp til 2 millioner kroner ved død. Og ikke er det dyrt: Menn betaler fra 926 kroner og kvinner fra 576 kroner i året for å være sikret en utbetaling på 2 millioner kroner ved dødsfall.

Medlemmer i Skolelederforbundet kan også kjøpe rimelig uføreforsikring. Kom innom ditt nærmeste Gjensidige kontor, ring oss på 01300 eller gå inn på gjensidige.no/ys for mer informasjon.

(Pris og forsikringssummer er per 15. april 2014.)

Moderne familie med «mine, dine og våre barn» ?

Skolelederen 5 | 2014 10

Morgendagens skole har begynt!Er du allerede sent ute?

CN10

9/02

-R1A

Riktigere beslutninger. Bedre skole.

Vil du vite mer? Ta kontakt med oss.69 13 61 11 eller post@infoconsensus.no

1. januar 2014 begynte en ny skoledag, med nye lover og nye krav. Ansettelsene du gjør vil få større konsekvenser. I lang tid fremover! Kompetansenøkkelen hjelper deg å finne rett lærer. Til rett fag. Den gir deg full oversikt over undervisningskompetansen. På din egen PC. Så du kan være forberedt påmorgendagen allerede i dag.

Kompann skolelederen morgendag_ann Skolelederen 22.04.14 13:41 Side 1

TEKST: TORMOD SMEDSTAD

Årets vinner av Gullepleprisen Asgjerd Alstein Halseth er rektor ved Bakås skole i Oslo. Juryen sier at gjennom aktivitetene hun skaper har elevene fått en unik mulighet til å utvikle digital kompetanse som basisferdighet: Elev­ene lærer å uttrykke seg gjennom digi­tale medier på en ny måte. Ved å bli kjent med programmering som konsept, forstår elevene dessuten andre IT­verk­tøy bedre. Det påpekes også at hun vant årets pris fordi hun har etablert en god delingskultur gjennom samarbeid. Det er altså Norsk pedagogisk dataforening som deler ut prisen, og det er første gang den går til en rektor.

Dette måtte vi få vite mer om. Vi møtte Halseth på Bakås skole. – Jeg er stolt over å få en slik pris. Det er hygge­lig å bli sett for den jobben vi? gjør. Det var en ære å motta prisen på NKUL (Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring).

NettverkHalseth deltok på et introduksjons­møte i regi av Lær kidsa koding (LKK), som er et verdinettverk for alle i Norge som ønsker å lære barn IT. De legger til rette for at engasjerte ildsjeler kan sette i gang kodekurs for barn. – På Bakås har vi fått til den fantastiske muligheten å tilby elevene programmering. En time hver onsdag. Utdanningsetaten har bevilget en ekstra frivillig time som skulle ligge på 4. trinn. Jeg hadde øynene åpne for interessante ting. I april var jeg på første møtet i Lær kidsa koding. Deretter startet jeg arbeidet med å finne ut om det var mulig å få til program­mering inn i denne timen for 4. klasse.

Hvorfor koding?Og det fikk hun til. Men hvorfor lære koding, vil vi vite? Fordi det er å se arbeids­ og læringsmuligheter frem i tid, og Bakås skole vil gi elevene her en smakebit av uendelige muligheter. Elev­ene blir ikke bare forbrukere av digi­tale programmer, men kan også være med på å skape. Det handler om å bruke digitale verktøy på en klokere måte! Jeg ser også dette som et ledd i å forbedre realfagskompetansen. Det handler om å lære seg å dele komplekse problemer opp i små deler.

Hovedfokus for 4. trinn er å lære å kode (programmere) i Scratch. Scratch er et grafisk programmeringsspråk som gjør det lett å lage interaktive historier, spill, musikk og animasjoner. Program­met er oversatt til norsk og er gratis. Gjennom arbeidet med Scratch kan elevene lære om programmeringens grunnleggende konsepter som for eksempel betingelser, løkker, variabler, datatyper og prosesser. Noe som heter

Kodeklubben har utarbeidet opplegg for programmering i Scratch.

Samarbeid Bakås skole har inngått et samarbeid med Ellingsrud ungdomsskole. Dyktige ungdomsskole­elever som har valgfaget Teknologi i praksis har blitt kurset, og de kommer til Bakås skole hver onsdag for å lære kidsa her å kode. Elevene fra ungdomsskolen vil i tillegg til å lære bort, også få lære mer om koding (som Prosessing og JAVA) samt dra på bedriftsbesøk. LKK og Bakås/Ellings­rud arbeider sammen for å utarbeide en plan for gjennomføring av undervisning og læringsaktiviteter som skal skje.

Det er 28 elever som har meldt seg på gruppa – og omtrent like mange jenter som gutter. FAU har støttet helhjertet opp om prosjektet. Dagen etter at vi var på besøk skulle Bakås skole ha foreldre og elevkveld, hvor professor Roger Antonsen skulle holde foredrag om logisk tenkning og matematikk. Han har også vært en inspirasjonskilde for elevene på Ellingsrud når det gjelder matematikk og programmering. En av hans masterstudenter har fra påske og frem til 21.5 også vært lærer for 4. klasse.

– Det er et vanskelig fag å drifte, både med hensyn til kompetanse og midler. I tillegg til masterstudenten har vi heldigvis hatt en assistent her på sko­len som har opparbeidet kunnskap i faget og bidrar i undervisningen, sier Halseth. Hun understreker at hun har hatt mange gode samarbeidspartnere som har bidratt med verdifull kompe­tanse – både fra LKK og det private næringsliv.

For første gang ble Gullepleprisen delt ut til en skoleleder. Gullepleprisen er en årlig IKT pris som

blir utdelt av Norsk pedagogisk dataforening.

Lær

- Spennende med programmering sier elever fra 4. klasse ved Bakås skole. (foto: Asgjerd Alstein Halseth.)

Rektor Asgjerd Alstein Halseth er den første skoleleder som vinner Gullepleprisen. (foto: Petter Halseth.)

kidsa koding

Skolelederen 5 | 2014 12

Kompetanseløft med NETTKURS?DYSLEKSINORGE

Det finnes elever med utfordringer i alle klasser. Noen av disse har spesifikke diagnoser. Dessverre blir mange møtt med en “vente og se”- holdning, selv om alle er enige om at tidlig innsats er best.

Disse elevene fortjener å bli møtt av kunnskapsrike og engasjerte lærere. Lærere som kan noe om vansken deres, om god metodikk, hjelpemidler og deres rettigheter.

Vil du være en sånn lærer?

Dysleksi Norge og ADHD Norge har samarbeidet med Norsk Nettskole om å lage praktiske nettkurs for lærere.

Kursene vil gi deg som jobber i skolen praktiske tips og forslag til løsninger på daglige utfordringer. Kursene setter skolen i stand til å gi god og tilpasset undervisning i klasserommet.Kursinnhold:• Kunnskap om den enkelte diagnosen• Kartleggingsverktøy og diagnostisering• Nytt innen forskning og litteratur• Forutsetning for læring og metodevalg• Hjelpemidler: Hva finnes og hvordan bruke dem• God tilrettelegging i klasserommet• Rettigheter

Kurset er 100% nettbasert!Pris pr kurs: 3500,-Oppstart: 15. oktober 2014

For mer informasjon og påmelding, ta kontakt!

ADHD - dysleksi - spesifikke språkvansker - dyskalkuli - barn og språk

KURS ARRANGØR OG KONTAKT

Dysleksi Norge www.dysleksinorge.no/nettkurs Tlf. 22 47 44 50 kurs@dysleksinorge.no

• ABC om ADHD ADHD Norge www.adhdnorge.no Tlf 67 12 85 85 post@adhdnorge.no

• Dyskalkuli Norsk nettskole www.norsknettskole.no Tlf 70 05 61 40 post@norsknettskole.no

• Dysleksi• Spesifikke språkvansker• Barn og språk

TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD

OECD har pekt på at norske lærere sjelden får tilbakemelding på arbeidet de gjør i skolen og har anbefalt at myn­dighetene integrerer lærervurdering i det nasjonale systemet for kvalitets­vurdering.

Kunnskapsdepartementet har gitt Kunnskapssenter for utdanning i opp­drag å utarbeide en systematisk kunn­skapsoversikt over forskning om lærer­vurdering. Nå foreligger rapporten For-mer for lærervurdering som kan ha positiv innvirkning på skolens kvalitet. Rapporten viser hvor komplekst dette feltet er – og hvor viktig det er å definere hva man vil ha som utgangspunkt og hva man vil oppnå. Aktive og engasjerte skoleeiere og skoleledere blir uansett viktige aktø­rer i forhold til dette temaet, og rappor­ten anbefales herved til gjennomlesning!

Vi har hatt en samtale med direktør i Kunnskapssenteret Sølvi Lillejord. Kunnskapssenteret nedsatte en forsker­gruppe som har utarbeidet en systema­tisk kunnskapsoversikt – med vekt på å forstå forutsetninger for lærervurdering i en norsk kontekst.

Doble formålLærervurdering har i hovedsak to for­mål. For det første er det former for vurdering som brukes til å måle sider ved lærernes kompetanse og prestasjoner. For det andre er det vurderinger og tiltak som skal bidra til å øke lærernes kompe­tanseutvikling. Vurdering som tar sikte på å måle resultater omtales som sum-mativ vurdering og vurdering som tar sikte på å utvikle lærernes kompetanse omtales som formativ vurdering. – Fors­kningen viser at det er en tendens til at profesjonsutvikling, altså formativ vur­dering som skal føre til læring, blir ned­prioritert og at kontrollfunksjonene, altså summativ måling, overtar. Alle eksemplene vi har gjennomgått fra andre land, viser at det svikter på det formative, sier Lillejord.

Metodekompetanse Lillejord framhever at det er fire forut­setninger som må ligge til grunn for at lærervurdering skal kunne bidra til god kvalitet i skolen.– For det første må sko­lene ha god metodekompetanse i vid forstand. Det er viktig at ledere og lærere har en forståelse av hva som ligger bak skolens resultater og hva som skal til for å heve resultatene. Her må en ikke stirre seg blind på tall, men legge vekt på å forstå de gode prosessene. Lærere vurderer jo elever hele tiden, så de fleste har god vurderingskompetanse, men ikke alle skoler jobber like systematisk med å bruke vurdering til resultatforbe­dring. Husk at det er lett å samle inn data, men vanskeligere å forbedre peda­gogiske prosesser.

Medvirkning, ansvar og tillitLillejord fortsetter med neste punkt på lista: – Forskningen viser også at med­virkning, ansvar og tillit er nødvendig. Bred deltakelse i hele prosessen gir sys­temet legitimitet. En kan ikke forvente at en beslutning som er fattet sentralt, hvor grundig den enn er utredet, lett vil kunne implementeres lokalt. Det må set­tes av tid og ressurser i den enkelte skole, man må ha grundige diskusjoner og bli enige om standarder og prosedyrer. For­ankring må gjøres på alle nivåer! Lærere er ikke prinsipielt mot vurdering, men de vil vurderes av noen som de respekte­rer og som har den nødvendige kompe­tanse og forståelse for deres arbeidssi­tuasjon. De vil ha et ord med i laget på hvordan det skal gjennomføres.

Tydelighet og enkelhetDet tredje poenget er tydelighet og enkelhet. Det er viktig at vurderingen avgrenses og at det er felles forståelse av et klart definert vurderingsobjekt. – Det kan nesten ikke bli tydelig nok. Det hol­der ikke med å informere én gang, sier Lillejord. Dessuten er det viktig å begyn­ne i det små.

Ansvarsplassering, dialog og oppfølgingAnsvarsplassering, dialog og oppfølging er det fjerde punktet. – Dette er et kritisk punkt. Man må definere hvem som har ansvar for hva. Og vel så viktig; en må sørge for at de som har fått et ansvar faktisk følger opp. Her svikter det en del på ledersiden. Det er også veldig viktig å tenke igjennom hva du vil gjøre dersom du avdekker ting som vil overraske deg. Dersom en for eksempel har innført elev­vurdering av lærere, kan det lett føre til at elevene forventer at det skal skje noe ganske raskt dersom de har uttrykt mis­nøye med en lærer.

Hvordan og hva?Det reiser seg en rekke spørsmål rundt hvordan en eventuell vurdering skal gjennomføres. Hvilke sider ved lærerens arbeid ønsker man å få mer informasjon

Hvilke former for lærervurdering kan ha positiv innvirkning på skolens kvalitet?

Hva mener vi med lærervurdering?

Direktør Sølvi Lillejord i Kunnskapssenter for utdanning forteller om rapporten om lærervurdering.

Skolelederen 5 | 2014 14

Hva mener vi med lærervurdering?om? Skal det være elektroniske skjema­er? Skal de være utarbeidet på nasjonalt plan? Lillejord minner om at det er kjem­pevanskelig å utarbeide gode spørreskje­maer. Kombinasjonen av uklart vurde­ringsobjekt og mange vurderingsmeto­der fører til at lærervurdering kan bli for kompleks og vanskelig å gjennomføre.

Standard for god undervisning?Kunnskapsoversikten som er utarbeidet har også avdekket noen kunnskapshull. Det er forsket lite på praksiser hvor elever vurderer lærere. Videre finnes det lite empirisk forskning om hvilke prak­siser lærere mener er virkningsfulle, og hva som kjennetegner god undervisning.

Vi lurer på om skolevandring kan være en god form for lærervurdering. – Det er viktig at rektor blir kjent med skolen og de prosesser som foregår, men det er ikke sikkert skolevandring øker elevenes læringsutbytte. Det kan imid­lertid være et sted å begynne. Skoler som har begynt med skolevandring må ha en vedvarende vurdering av hvordan det går. Øker det elevenes læringsutbytte? Fremmer det lærernes profesjonalitet? Det krever systematikk og at man velger ut bestemte ting som man skal gi tilba­kemelding på – og at det er bare dette

som det gis tilbakemelding på, forklarer Lillejord.

På spørsmål om en bør foreta en lærer­vurdering opp mot en felles standard for god praksis, svarer Lillejord et klart nei. Det handler om skoleutvikling og for stor oppmerksomhet om bestemte standarder og teknikker kan virke hemmende for utvikling. Det er vanskelig å beskrive hva som vil fungere best i forskjellige kontek­ster. Det kreves en vedvarende vurdering og tilpasning til situasjonen. En balanse mellom prinsipper for god undervisning og åpenhet for at det alltid kan gjøres bedre, er det beste.

Karriereveier for lærere?Det står ikke noe om karriereveier for lærere i rapporten, men vi spør likevel hva Lillejord tenker om dette temaet. Hun sier først at de fleste land har flere funksjoner blant lærerne og at Norge har flatere struktur enn mange andre land. – Jeg tror det bør skje noe på lærersiden, men nye funksjoner må ha en positiv innvirkning på skolens kvalitet og støtte skoleutvikling. Hun nevner så noen eksempler på slike. – En skole kan gjerne ha en lærer som er frikjøpt en viss prosent for å følge med på forskning. Vedkommende vil kunne være med på å

sørge for at skolen jobber kunnskapsba­sert. En annen mulighet er at en lærer får ansvar for å fremme god undervisning. Dette blir en mellomposisjon mellom forskning og erfaring, mellom elever og ledelse. Det finnes mange gode under­visningspraksiser, men noen fungerer bedre enn andre. Disse bør løftes fram og diskuteres i kollegiet.

Det siste eksempelet som Lillejord trekker fram er at en lærer i en region/kommune kan få opplæring i kollegavur­dering og drive dette på forskjellige skoler i en periode. Da vil kollegavurde­ring kunne skje litt mer profesjonelt.

KunnskapsoversiktenKunnskapsoversikten viser at hvis lærer­vurdering skal ha positiv innvirkning på skolens kvalitet, må den basere seg på flere metoder. Den må bestå av flere komponenter og ha som hovedhensikt å bruke summative resultater formativt for å styrke lærerprofesjonen. – Det er sam­tidig viktig at en ikke gjør vurderingen for kompleks. Hvis lærervurderingen skal føre til læring og utvikling, må ledel­sen kommunisere hva man skal gjøre og hvorfor man skal gjøre det enkelt og tydelig og sørge for delaktighet og invol­vering, sier Lillejord.

(Illustrasjonsfoto.)

5 | 2014 Skolelederen 15

TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD

– Begrunnelsen med at det er så lite igjen på budsjettet når de faste kostna­dene er trukket fra, at det ikke er noe igjen å styre med, holder ikke, sier før­steamanuensis Liv Bente Hannevik Friestad ved Handelshøyskolen Univer­sitetet i Agder. Hun forklarer at økono­mistyring ikke dreier seg om penger. Penger er bare et mål. Profesjonell økonomistyring innebærer langt mer enn å kikke på kontoen for å se om det er penger til nye fotballer eller vikar­

timer. Økonomistyringssystemer gene­rerer kontroll i forhold til innsats for å gjennomføre skolereformer, for eksem­pel. Det dreier seg om å få mest mulig læring og velferd ut i fra de pengene man har.

– Hvis Per i 3.klasse henger etter og ikke lærer det han skal, hvordan sikrer skoleledere at de har kunnskap om dette? Det er mye opp til den enkelte lærer å følge opp den enkelte elev. Sko­lene må ha systemer som fanger opp den enkelte elevs utvikling slik at en vet hvem som for eksempel strever, påpeker Friestad.

Dette er en type styringsdata Friestad har interessert seg for. Hun observerte også at hennes egne barn fikk til dels mye fri. At skolen ikke leverte de timene de skulle. Hvorfor er det slik? – Dette trigget min nysgjerrighet for skole, for­klarer hun.

Bruker ikke styringsdataI 2008 skrev Friestad en doktoravhand­ling om bruken av økonomistyrings­systemer i skolen. Hun fant at skolele­derne har mange interne styringsdata som de ikke utnytter til å styre skolens økonomi. Dermed er det heller ikke etterspørsel etter styringsdata som kan fortelle om aktiviteten på skolen – for eksempel om elevene får de timene de skal ha eller om aktiviteten totalt sett gir elevene den læringen og utviklingen de skal ha i henhold til vedtatte mål.

Friestad har i det siste jobbet med et forskningsprosjekt med midler fra Forsk ningsrådet. Dette er en del av pro­sjektet Lærende Regioner som blant annet skal undersøke i hvilken grad ulikheter i resultater mellom regioner skyldes strukturelle forhold. Ett av spørsmålene som det forskes på er om en kan lage en metodikk for å finne frem til hva man på skole og kommunenivå kan gjøre for å forbedre undervisningsresultatene.

Friestad har gjennomført casestudier i 6 skoler og 3 kommuner – og spørre­

skjema er sendt ut til alle 2730 offentlige grunnskoler og alle kommuner. Hva slags styringssystemer brukes, og hvor­dan brukes de? Hvilken betydning har visjonen for styringssystemene? Hvilke konkrete målsettinger har man lokalt og hvem har deltatt i utarbeidelsen av disse. Fleksibel bruk av skolebyggets utforming, timeplanlegging, budsjett, rapportering og nettverkssamarbeid er andre områder som skal belyses. Samt om det er noen sammenheng mellom disse forhold og elevens læring og opp­nåelse av grunnleggende ferdigheter.

Bruk av styringssystem gir bedre elevresultater?Friestad kan ikke si noe om resultatene av sin forskning enda. Hun har samlet inn et enormt materiale og er i ferd med å skrive artikler om deler av det. Er det slik at de som bruker styringsdata aktivt får bedre resultater enn andre? Har skoler med læringsfokus elever som presterer bedre?

Friestad skiller mellom styring ved hjelp av formelle tallsystemer og telle­system, og mer kulturell styring. Med kulturell styring menes å styre gjennom «slik gjør vi det her hos oss». «Hos oss slipper vi ikke elevene fri en time.» Det er liten vits å samle data dersom de ikke skal brukes til for bedring. Tellesystemer kan likevel styre oppmerksomheten mot det de statlige utdanningsmyndigheter ønsker oppmerksomhet mot.

Vi må altså smøre oss med tålmodig­het når det gjelder resultatene. Friestad kommenterer imidlertid litt rundt spørs­målet: Hvordan brukes og analyseres nasjo-nale prøver? Diskuteres det i hele perso­nalet? Får lærerne som har hatt elevene i 1.–4.klasse tilbakemelding på resulta­tene fra 5. klasse? – Det kan se ut til at skolene kan bli flinkere til å lære av sine feil og seire, sier hun.

Hvordan brukes økonomistyringssystemer i norske grunnskoler?

Økonomistyring og læringsutbytte

- Skolene må ha systemer som fanger opp den enkelte elevs utvikling, sier førsteamanuensis Liv Bente Hannevik Friestad.

Skolelederen 5 | 2014 16

LEVENDE NATURFAG

Kommer nå!Lett å bruke, lett å like.

TV 2 Skoles nye digitale læreverk i naturfag er klart. Noen av landets beste fagfolk og for-midlere har arbeidet sammen. De har skapt et gjennomarbeidet læreverk.

Læreplanen for 5.-7. trinn er presentert slik læreren kjenner den.

Alt på ett sted. Engasjerende og levende.

Fantastiske filmer og varierte oppgaver.

- et visuelt læremiddel!

· Film som inngang til

hvert tema

· Rike og lettleste tekster med lydstøtte

· Mange elevforsøk

· Oppgaver til digitale tavler

· Nedlastbare filmer til videofortellinger

· Stort utvalg av fordypningsoppgaver

Pris NOK 150,- per elev per år.

Epost: tv2skole@tv2.noTelefon: 22 40 46 64

*Nå over 100 000 betalende brukere

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

annonse naturfag print3.pdf 1 03.06.2014 11:06:10

– Foreldrene er en lite utnyttet ressurs. Det er ikke meningen at en totalt skal overlate både den sosiale og faglige utviklingen til skolen, sier lisensiert mental trener Birgit Semundseth. Barn skal bli sterke og trygge fra de er små. Foreldrene må bli bevisst hvilket poten­siale som ligger i deres hender.

Semundseth påpeker at lærerne kan­skje er den yrkesgruppen som i størst grad ser hvor viktig det er at barn har god selvfølelse og god selvtillit. Hun vil gjerne også nå ut til foreldrene på for­eldremøter for å presentere enkle verk­tøy som kan bidra til å gjøre barn tryg­gere og sterkere fra de er små. Oppleg­get kaller Semundseth for Barnas plattform.

Vi er en viktig ressurs!Vi har snakket med FAU­medlem Trine Gåre Hansen, ved Setermoen skole i Bardu kommune. De har nylig avholdt et foreldrekurs med Semundseth som foredragsholder. – Ved å sette fokus på at foreldrene kan jobbe mer aktivt med selvfølelsen og selvtilliten til barna, tror vi mye er gjort for å bedre skolemiljøet. Det å være med på å skape gode relasjo­ner kan også bidra til å redusere mob­bing. Semundseth har presentert kon­krete verktøy som er lett å implemen­tere i hverdagen. Vi mener at dette også kan bidra til å styrke lærings­ og mest­ringsfølelsen.

Hvordan ble opplegget mottatt av foreldre-gruppa?– Jeg har fått veldig positive tilbakemel­dinger fra foreldrene på dette kurset. Semundseth var engasjert og dyktig – og vi får en nyttig oppfølging i form av video­mailer. Kurset anbefales til alle foreldre. Jeg vil også understreke at det er viktig at foreldrene og skolen sam­arbeider om slik tema.

Et nyttig kurs– Jeg opplevde også kurset som veldig nyttig, og synes det var et veldig godt initiativ fra foreldrene (FAU), forteller undervisningsinspektør Trude Bjørn­sund. – Semundseth innledet kurset med å snakke om viktigheten av å ha god selvfølelse – noe som gir et godt grunnlag til å være i en god relasjon med andre. De fire verktøyene som hun introduserte var veldig enkle og kon­krete. Det å være bevisst det gode som skjer, føle glede og ha et positivt fokus,

er med på å skape en positiv kultur i seg selv – i familien – og omgivelsene rundt. Barn med god selvfølelse og selvtillit har lettere for å sette egne gren­ser, og si ifra dersom de opplever noe som ikke er greit. Barn som er trygge i seg selv, har heller ikke ”behov” for å plage og mobbe andre.

– Mange barn er opptatt av seg og sitt­ og kan gjerne passe på at andre gjør det som forventes. Dette kan fort bli veldig negativt og man ser kun etter det negative. Ved at både skole og hjem har et positivt fokus, og barnet får trening i å se det gode i seg selv og andre, frem­mer det anerkjennelse og respekt. Dette styrker evnen til gode relasjoner og at

Bevisstgjøring og snakk om det gode som har skjedd i hverdagen, kan øke barnas velvære.

Lisensiert mental trener Semundseth har også andre verktøy som kan være med på å styrke barns

selvtillit og selvfølelse.

TEKST: TORMOD SMEDSTAD

– Øvelser som trekker fram gode ting som skjer i hverdagen, kan øke vår velvære, sier lisensiert mental trener Birgit Semundseth (barnasplattform.no).

Undervisningsinspektør Trude Bjørnsund var veldig fornøyd med at foreldrene tok initiativ til et kurs om å utvikle barns selvfølelse og selvtillit.

Samtalen rundt middagsbordet

Skolelederen 5 | 2014 18

de utvikler sin sosiale kompetanse, sier Bjørnsund.

Noen verktøy– Det er fire verktøy en kan bruke, for­klarer Semundseth. – Det første er en enkel bevisstgjøring av samtalen rundt middagsbordet. De voksne spør hver­andre: Hva er det beste du har opplevd i dag? – og besvarer selvsagt spørsmålet. Deretter retter en det samme spørsmålet til barna. Kanskje synes de det er van­skelig å svare første gangen, men de vil etter hvert bli mer bevisst på det posi­tive som skjer og kunne gi eksempler fra hverdagen. Denne øvelsen bygger på forskning som viser at det å trekke frem

gode ting som skjer i hverdagen og å forklare årsaken til disse, kan øke vel­være. Effektene er vist å være målbare etter en måned og å vedvare over tid (6 måneder eller mer). Sterkere effekt oppnås ved vedvarende praktisering av øvelsen.

Tre minutters massasje er en kilde til nærhet og gode følelser mellom voksne og barn. Det er en rutine som kan roe ned og fremme innsovning hos barnet. Enkelte skoler har også prøvd ut at elev­ene «masserer» / står bak og stryker den andre på ryggen i klasserommet. – Det er en hyggelig berøring. Det er vanskeli­gere å være ekkel mot noen som har gjort noe snilt mot deg, sier Semundseth.

At voksne framhever det som er bra med barnet, kan forsterke disse egen­skapene. Det at voksne formidler barnas gode egenskaper, og barnet får for­midle hva det synes er bra hos den voksne, kan være med på å skape gode relasjoner.

Auditiv trening handler om å lytte til hensiktsmessige tankemønstre og selv­snakk som styrker barnets selvfølelse og selvtillit. Treningen kan endre hvordan barna tenker om seg selv. Positivt selv­snakk er en kognitiv psykologisk tek­nikk som er mye brukt av blant annet idrettsutøvere.

Skolelederdagene 2014

Foto

: © U

iO/F

ranc

esco

Sag

gio

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning

Ledelse for danning og demokrati

Michael Fielding, University of London bidrar med viktige tanker i sitt foredrag “Democracy and Leadership”. Han er internasjonalt kjent for sin forskning og sitt engasjement for skoleledelse, demokrati i skolen og elevenes stemmer.

Margreth Olin, forfatter og filmregissør vil med sitt bidrag “Hvert barn har en flamme i brystet. Om voksne i møte med barn” gi oss et tankevekkende og viktig innspill i debatten om ledelse av den gode skolen.

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) inviterer til konferanse for skoleledere, forskere og andre interesserte innen utdanningsfeltet. Tema for årets konferanse er: “Ledelse for danning og demokrati”. Fungerer skolen på demokratiske vilkår? Hvordan fremme danning og demokrati blant elever og profesjonsutøvere i skolen?

Hovedbidragsytere:

Tid: 24-25. juni 2014 Sted: Universitetet i Oslo, Helga Engs hus, Informasjon om påmelding og program: www.uv.uio.no/ils/om/aktuelt/arrangementer/skolelederdagene-2014

Påmelding er innen 18/6 2014

5 | 2014 Skolelederen 19

Erasmus+ samler EUs tidligere pro­grammer for utdanning, ungdom og idrett i ett integrert program. Sammen­lignet med de foregående programmene har Erasmus+ en mer tverrsektoriell tilnærming på tvers av utdanningsnivå, men også mellom utdanning og andre sektorer. I Erasmus+ blir alle program­aktivitetene organisert under tre hoved­tiltak:• Mobilitet• Samarbeid• Policy

Erasmus+ støtter mobilitet blant elever, studenter, nyutdannede og ansatte ved utdannings­ og opplæringsinstitusjoner, og åpner også for mobilitet til partner­land utenfor Europa.

Det er seks millioner unge i EUs medlemsland uten arbeid. Samtidig er over to millioner stillinger ubesatte. Dette vitner om et betydelig gap mellom utdanning og opplæring og hvilke ferdig heter som etterspørres i arbeids­

markedet. Erasmus+ skal bidra til at flere unge, gjennom studier og opp­læring i andre land, opparbeider seg den kompetansen det faktisk er behov for.

Erasmus+ er verdens største utdan­ningsprogram. Programmet har et bud­sjett på 14,7 milliarder euro for perioden 2014–2020, som er en økning på 40 prosent sammenlignet med forrige periodes programmer. I budsjettet vil 77,5 prosent gå til utdanning og opplæ­ring, 10 prosent til ungdom, 1,8 prosent til sport og 3,5 prosent til en europeisk lånegarantiordning for masterstudenter. En stor del av budsjettet for utdanning og opplæring vil gå til mobilitet og læring utenlands for enkeltpersoner. Samarbeid mellom utdannings­ og opp­læringsinstitusjoner, ungdomsorganisa­sjoner, bedrifter, lokale og regionale myndigheter samt tiltak for å moderni­sere utdanning og opplæring og fremme innovasjon, entreprenørskap og syssel­setting er også prioriterte tiltak.

Gjennom Erasmus+ vil mer enn fire millioner personer motta støtte til utdanning, opplæring, praksis eller frivillig arbeid i utlandet. En målsetting er å fordoble antall personer som årlig får støtte gjennom programmet innen 2020.

Programlandene i Erasmus+ omfatter de 28 EU­landene, de tre EØS­landene samt Makedonia og Tyrkia. Partnerland inkluderer Sveits, Russland og nabolan­dene i øst, Vest­Balkan og Sør­Middel­havet. Øvrige land har under bestemte vilkår mulighet til å delta i enkelte til­tak.

Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er nasjonalt kontor for utdannings­ og sportsfeltet, mens Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet fortsetter som nasjonalt kontor for ung­domsdelen av det nye programmet (Aktiv Ungdom).

Erasmus +Fra 17. mai 2014 er Norge offisielt med i Erasmus+ og Horisont 2020, gjennom

at programmene ble innlemmet i EØS-avtalen. Dette er EUs største program

noensinne for utdanning, ungdom og idrett og forskning og innovasjon.

www.skolementor.no

Skolementor er en gratis tjeneste levert av Senter for IKT i utdanningen. Det er en ressurs for refleksjon og skoleutvikling som støtter skoleledere i arbeidet med digital kompetanse.

www.larermentor.no

Lærermentor er en gratis tjeneste levert av Senter for IKT i utdanningen. Det er en ressurs for læreres refleksjon over egen digital kompetanse.

Skolelederen 5 | 2014 20 * Eff. rente 17,5 %, 15.000,- o/ 12 mnd. totalt 16.351. YS Medlemskort med MasterCard – et produkt fra DNB Bank ASA

H*K

Reklam

ebyrå D

NBE 0734 / 0514

Med dette kortet kan du både spare og låne på samme smarte konto. Står kontoen i «pluss»beregnes innskuddsrente, står den i «minus» beregnes kredittrente. Enten du sparer eller låner,er betingelsene blant markedets beste. Kortet har ingen årsavgift og kan brukes «over alt».

2,8 % sparerente fra første krone Ingen begrensninger i antall uttak Gode tilbud og rabatter

Les mer og bestill på www.ysmedlemskort.no Kundeservice 815 22 040

Lav kredittkortrente: 12,25 % * Gratis reise- og avbestillingsforsikring Du trenger ikke bytte bank

høy sparerente – lav kredittrente

YS Medlemskort med MasterCard:

Kortet med de gode betingelsene

* Eff. rente 17,5 %, 15.000,- o/ 12 mnd. totalt 16.351. YS Medlemskort med MasterCard – et produkt fra DNB Bank ASA

H*K

Reklam

ebyrå D

NBE 0734 / 0514

Med dette kortet kan du både spare og låne på samme smarte konto. Står kontoen i «pluss»beregnes innskuddsrente, står den i «minus» beregnes kredittrente. Enten du sparer eller låner,er betingelsene blant markedets beste. Kortet har ingen årsavgift og kan brukes «over alt».

2,8 % sparerente fra første krone Ingen begrensninger i antall uttak Gode tilbud og rabatter

Les mer og bestill på www.ysmedlemskort.no Kundeservice 815 22 040

Lav kredittkortrente: 12,25 % * Gratis reise- og avbestillingsforsikring Du trenger ikke bytte bank

høy sparerente – lav kredittrente

YS Medlemskort med MasterCard:

Kortet med de gode betingelsene

På forbunds– siden sist …

Tema

22

I slutten av april arrangerte Skolelederforbundet et idéverksted hvor inviterte forskere og

politikere møtte sentralstyre og representanter for fylkeslederne. Det var et tilsvarende verk-

sted i fjor og forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl sa i sin innledning at hensikten var å gjøre

dette til en tradisjon.

Det var et todelt program for møtet. Skolelederforbundet ønsket i første del å få innspill til egen politikkutforming og hadde invitert noen av landets fremste eksperter innen skole­ og ledel­sesforskning. En internasjonal kapa­sitet, professor Vivian Robinson fra New Zealand, holdt første del av dagen om temaet elevsentrert ledelse og åpen­for­læring­samtaler (se artik­kel annet sted i bladet.) Professor Eirik Irgens kommenterte etterpå Robin­sons innlegg og satte det inn i en norsk sammenheng. Begge tok utgangs­

punkt i professor Chris Argyris teorier. Irgens pekte blant annet på at en

måtte ta hensyn til den skandinaviske tradisjonen der demokrati, deltakelse, dialog, likhet og konsensus var viktige verdier. Norske lærere har høy grad av autonomi. Han sa også at det må leg­ges bedre til rette for at skolen skal bli lærende organisasjoner. Mange skoler var for dårlig organisert til at de kunne kalles en lærende organisasjon. Vi kan lære av de skolene der ny kunn­skap har en effekt på det som foregår i klasserommet. En dypere form for

læring må til, der en også stiller spørs­mål ved de rådende verdier og varia­bler. Det kan oppstå en kollektiv blindhet og strategier for å dekke over det man ikke lykkes med. De samme problemene dukker opp år etter år. Rektor må adressere problemene, og skolen må sørge for å organisere seg slik at det blir kunnskapsdeling. Sko­len er jo nettopp en organisasjon der læring skal foregå, påpekte Irgens.

Deretter var det gruppediskusjoner og tilbakemeldinger til foreleserne.

Skolelederforbundet arrangerte sitt årlige idéverksted der forskere møter representanter for forbundet. Fra v. Line Børresen, Omar Mekki, Berte Grane, Ronny Engan (alle fra sentralstyret i Skolelederforbundet), førsteamanuensis Eli Ottesen fra ILS, professor Henrik Holt Larsen Copenhagen Business School, Jens Nicolaysen sentralstyret, professor Viviane Robinson, fylkesleder Willy Tangen, professor Eirik Irgens, førsteamanuensis Astrid Tolo UiB, førsteamanuensis Anne Berit Emstad NTNU og Ann Elisabeth Gunnulfsen ILS/UiO.

Idéverksted

Skolelederen 5 | 2014 22

Skolelederforbundets sentrale for­handlere planlegger i disse dager tariffkonferanser som arrangeres i alle fylkeslagene i KS­området fra juni til september. Forbundet har per i dag om lag 130 lokale forhandlere, og disse er den viktigste målgruppa for konferansene. Andre interesserte med­lemmer er også velkomne.

­ Vi prioriterer tariffkonferansene fordi vi ønsker å bygge opp forhand­lerkompetanse lokalt og for å rekrut­tere flere til denne viktige oppgaven, sier forhandlingsleder i Skoleleder­forbundet, Åsmund Johansen. – Lokale forhandlinger er en viktig medlemsservice som realiseres på dugnad. Jo flere som engasjerer seg, jo bedre tilbud kan forbundet yte til sine medlemmer. Vi organiserer ledere i offentlig sektor og vi er i en særstilling ved at om lag halvparten av disse kun har lokal lønnsdannelse. Dyktighet på dette området er derfor særlig viktig.

Tariffkonferanser 2014

Forhandlingsleder Åsmund Johansen

KodeksAndre del av dagen var viet innspill til Skolelederforbundets arbeid med kodeks for skoleledelse. Her var det mange som kom med innspill til pro­sessen. Innspillene ble diskutert og hver gruppe sammenfattet det de synes var viktigst. Alle innspillene blir bearbeidet og lagt fram for sentral­styret som skal legge fram sitt forslag til landsmøte.

Professor Henrik Holt Larsen fra Copenhagen Business School en av innlederne. Han snakket om at ledel­se er forankret i den nordiske kultur og velferdsstat. Han påpekte at ledelse i skolen er immateriell produk­sjon og at det er den enkeltes atferd som er den strategiske faktor. Han sa også at det er en myte at kunnskaps­arbeideren kan lede seg selv. Selv den mest kompetente ønsker seg god ledelse. – Verdier og kultur er det usynlige skjelettet, og det styrer atferd. Ellers så Larsen på ledelse nedad som det viktigste, men en må ikke glemme ledelse på tvers og oppad. Å lede oppad vil si at en har solidaritet med hele organisasjonen i en kommune og bidrar til helheten. Å lede på tvers betyr at man for eksempel gir mellomlederne stort ansvar. Skandinaviske ledere ligger i front når det gjelder å plassere ansvar hos den enkelte leder. Han minnet også om at arbeidsprestasjonene består av hva man kan, hva man vil og hva man har muligheter for.

De neste innleggene om skolele­delse og kodeks kom fra en politker, en byråkrat, en fagforeningsleder og tre forskere. Det var riktignok korte innlegg, men vi yter dem ingen rett­ferdighet ved å oppsummere på den måten vi gjør her. Vi tar likevel sjansen på å gi noen smakebiter på det som ble sagt.

Marianne Aasen, stortingspoliti­ker fra AP og medlem av Kirke­,

utdannings og forskningskomiteen sa at selv om hun mente at lærerne var de viktigste lederne, så var skolele­derne de nest viktigste og at leder­kompetanse var viktig i skolen. Hun så tre hovedutfordringer: det er et bredt spekter av forventninger, utdan­ning blir stadig mer viktig og den må være bedre forankret i forskning. Hun slo et slag for større grad av tverrfag­lig forskning; blant annet forskning på ledelse, organisasjonsforskning og hjerneforskning. Flere støttefunksjo­ner må inn i skolen – og skoleledere må bli flinkere til å bruke handlings­rommet, var også momenter hun kom inn på. Evne til å prioritere er viktig! Per Trondsmo, stabsdirektør i Utdan­ningsdirektoratet, snakket også om at ledelse handler om å stå opp – og prioritere. Mot og kraft er viktige egenskaper. Sølvi Lillejord, direktør for Kunnskapssenter for utdanning, snakket om at skoleledere må koordi­nere aktiviteten i skolen og arbeide for å styrke profesjonaliseringen gjen­nom å lede det faglige arbeidet i sko­len. Skolelederen har et dobbelt oppdrag, han/hun er også en byråkra­tisk aktør. Eli Ottosen, førsteamanu­ensis ved ILS, trakk tråden til Robin­sons åpen­for­læring og mente at denne tilnærmingen var viktig for skoleledere i en kodeks­diskusjon. Ellers trakk hun fram de fire r­er: skoleledere må være rause, robuste, redelige og reflekterte. Jorunn Ber-land, YS­leder, la også vekt på viktig­heten av å få andre yrkesgrupper inn i skolen fordi det ikke bare er peda­gogiske utfordringer i skolen. Det må anerkjennes at god ledelse er viktig. Astrid Tolo, førsteamanuensis UiB, framhevet at skoleledere må ha meto­dekunnskap, evne til å sette mål og måle resultat. En viktig oppgave for skoleledere er å skape tillit gjennom dialog.

5 | 2014 Skolelederen 23

Reduserer faren for dropoutDe gode møtene mellom lærer og elev varer kanskje bare et

øyeblikk, men er likevel av uvurderlig betydning og er

med på å hindre at elever dropper ut av skolen.

TEKST OG FOTO: STEINAR SUND

De to forskerne professor Liv Lassen og Ph.D. Nils Breilid har beskjeftiget seg spesielt med elevsamtalen og hvordan den kan utnyttes til å skape gode møte­punkter mellom lærer og elev og bli utgangspunkt for et velfungerende samspill til beste for elevens trivsel og faglige utvikling.

En god relasjon mellom elev og lærer er for dem av essensiell betydning. Elev­samtalen er noe alle lærere er pålagt å gjennomføre og kan utnyttes nettopp til dette formålet.

– Det finnes få lærerutdanninger som har dette temaet høyt oppe på agendaen. Det snakkes om betydningen av elevsam­taler, men få får faktisk trening og veiled­ning i utførelsen av dette. I virkeligheten er dette et lite berørt tema, legger Breilid til. Det store spørsmålet for de to for­skerne var å prøve å finne ut hva som fungerer for å få til gode elevsamtaler og hvordan dette kan gjøres i praksis slik at læreren lykkes med å skape gode møte­punkter med sine elever.

– Derfor er det så viktig å legge til rette for gode elevesamtaler slik at barna og ungdommene kommer til orde, sier Lassen. Hun mener dette er en såpass god mulighet at lærerne egentlig burde bruke dem mye mer.

Vide rammer med eleven i fokusDe to forskerne forklarer videre at det er mange måter å gjennomføre en god elevsamtale på.

– Poenget med samtalen er at den skal bidra til vekst. Vi kan bruke den til å tråkke elevene ned, men vi kan også løfte dem opp og få fram talentene deres, sier han. Det er fire forhold læreren må ta hensyn til i elevsamtalen, først og fremst selve rammene for møtet. Disse bør ifølge professor Lassen være ganske vide. Samtalen må ta utgangspunkt i en positiv invitasjon og være noe mer enn bare et pliktløp.

– Rammene legger til rette for at et godt klima og kontakt kan etableres, legger hun til.

Samtalen bør for det andre ta utgangspunkt i det som opptar eleven og la dette være hovedfokuset i samta­len. For det tredje bør samarbeidet mel­lom læreren og eleven være et tema og professoren mener at dette gjøres best ved at læreren spør eleven om hvordan eleven synes de skal samarbeide. Hvor­dan kan læreren best støtte eleven?

God kommunikasjonFor at det gode møtet med eleven skal finne sted er det for det fjerde viktig for læreren å nå fram til eleven med for­ståelse.

– Her er det viktig med kunnskap om kommunikasjon og hvordan vi anvender dette i møtet med eleven, innskyter Brei­lid. Dette er noe som lærerne kan trene på under trygge forhold slik at lærerne videreutvikler kompetansen til å kom­munisere og bruke sin kunnskap om kommunikasjon på en god måte.

– Det er viktig å være klar over non­verbal kommunikasjon og hvordan denne påvirker muligheten til å nå fram til eleven, poengterer Lassen. Poenget er at læreren må være genuint interessert i eleven og viser dette både med ord, holdning og handling. Elevsamtalen må derfor også gi rom for å uttrykke følelser og bruke gester.

Det er også nødvendig å arbeide med verbal kommunikasjon. Denne må være slik at eleven opplever å bli hørt. Ved hjelp av åpne spørsmål og småord og små signaler som respons når eleven forteller kan læreren vise at budskapet oppfattes og er mottatt. Ved å speile tilbake det eleven sier, kan læreren bekrefte at han eller hun følger med og er interessert i det som eleven forteller.

– Dette er veldig viktig og bekrefter at en har lyttet til det som eleven har sagt, kommenterer Lassen. Da signali­serer læreren at han eller hun tar eleven på alvor og registrerer ordene eleven bruker. Som ytterligere bekreftelse kan læreren oppsummere noen tema og vektlegge disse.

– Da må læreren faktisk være til stede og være lyttende, sier Breilid. Han tror denne typen elevsamtaler vil fungere mye bedre enn standardiserte skjemaer som læreren fyller ut. Da blir ofte lære­ren mer opptatt av spørsmålene som han eller hun skal stille, enn av å høre hva eleven faktisk sier. Resultatet kan bli brudd på kontakten.

– Skjemaet blir også gjerne på sko­lens premisser og det hele blir veldig byråkratisk, legger han til.

Minsker faren for drop-outDe virkelig gode møtene varer ikke lenge. Forskere hevder at de varer omtrent tre sekunder.

– Men får en til disse øyeblikkene, kan en bygge videre på dem i nye sam­menhenger, sier Lassen. Da kan elev og lærer for alvor «spille sammen» i en god interaksjon. Resultatet blir trygghet på læreren og bedre læring.

– Det er virkelig moro å oppleve dette. Barn føler det, legger hun til. Kunsten er så å bruke disse gode møte­ne til å få i gang en prosess. Da har læreren en genuin mulighet til å følge opp barnets talent, og man får en virke­lig dialog som inneholder mer enn små­ord som “gidder ikke” eller lignende. Læreren vil få en økt bevissthet om eleven og kan se sine muligheter på en helt annen måte. Dette gir også økt motivasjon og hjelper eleven til videre satsing når læreren peker på elevens fremgang og for bedringsmuligheter.

Skolelederen 5 | 2014 24

De to forskerne mener denne måten å arbeide på også kan være med å hindre «drop­out» fra videregående skole. Hvis elevene oppfatter læreren som en med­spiller som er opptatt av å hjelpe dem fram, kan dette trolig føre til at flere

elever velger å bli værende i skolen. Sammen må elev og lærer utvikle en handlingsplan hvor de fokuserer på hva som skal til for å komme videre. I denne planen må ansvaret fordeles mellom elev og lærer.

Skjær i sjøen– Det er likevel noen skjær i sjøen, kom­menterer Breilid og viser til at det er fullt mulig å miste de mulighetene som elev­samtalen gir hvis samtalen gjennomføres på en rotete måte med manglende fokus og hvis læreren ikke er ordentlig lyt­tende og nærværende. Dette kan skape forvirring og samtalen kan bli fastlåst. Det samme kan skje hvis samtalen ender opp i moralisering eller fokuserer på veldig negative aspekter.

– Det kan lett skje hvis læreren er unnvikende eller avslutter samtalen for tidlig, påpeker Lassen.

Av og til kan også samtalen oppleves veldig forskjellig. Læreren synes de har hatt en god og oppløftende samtale, mens eleven bare har gledet seg til de var ferdige. En stor undersøkelse av elevsamtaler har vist at de barna som trengte mest hjelp, for eksempel dem med spesialpedagogiske behov, opp­levde at de ikke fikk kontakt og at det ikke var noen hjelp i å snakke med lære­ren. Dette er det ifølge de to forskerne viktig å fokusere på og det er nødvendig for lærerne å trene på gode elevsamtaler under trygge forhold, gjerne sammen med kolleger.

De gode møtene med elevene er, ifølge Liv Lassen og Nils Breilid, av såpass stor betydning at lærerne burde bruke den obligatoriske elevsamtalen mye mer.

Skulle en av dere foreldre bli ufør, kan utbetalingene fra NAV utgjøre så lite som halvparten av opprinnelig inntekt. Ved dødsfall forsvinner inntekten helt. I verste fall kan det bli for dyrt å bli boende i barnas barndomshjem.

YS Dødsfallsforsikring gir en engangsutbetaling som kan brukes til å betale ned på gjeld. Du kan velge mellom en engangsutbetaling på 1 eller 2 millioner kroner ved dødsfall. Og det er ikke dyrt: Menn betaler fra 926 kroner og kvinner fra 576 kroner i året for å være sikret en utbetaling på 2 millioner kroner ved dødsfall.

Medlemmer i Skolelederforbundet kan også kjøpe rimelig uføreforsikring. Kom innom ditt nærmeste Gjensidige kontor, ring oss på 01300 eller gå inn på gjensidige.no/ys for mer informasjon.

(Pris og forsikringssummer er per 15. april 2014.)

Et hjem å vokse opp i

5 | 2014 Skolelederen 25

Metodiske eksempler fra flere land

Visste du at skole­elever i Bayern må skifte skole etter fjerde klasse – og så bestemme seg for hvilken retning de vil gå? En av retningene kalles gymnasium. Eller at hver provins i Tyskland har sitt eget skolesystem? Du visste sikkert at danske lærere etter sommerferien må begynne å jobbe etter en ny arbeidstids­avtale der de får kontortid og må under­vise tre timer mer per uke – uten lønns­kompensasjon? Eller at de i Murcia i Spania har nærmest barrikade rundt skolegården, foreldre som følger grunn­skolebarna hver dag – og veldig tett oppfølging fra lærerne når elevene er utendørs? Og at barneskolen har elever fra 3 år og oppover?

Det er slike ting man får vite om når man deltar i et Comenius­prosjekt. Det var egentlig ikke disse tingene som stod i fokus da spanske, østerrikske, tyske, danske og norske lærere og skoleledere møttes på Wilds Minne skole i Kristian­sand. Men når en møter folk i fra andre land i fra samme profesjon så utveksler man kunnskap om mer enn «det som står på programmet». Initiativtaker til dette spesielle prosjektet, rektor Markus Hahn fra Baiersdorf i Bayern, setter det hele inn i en enda større sammenheng. – Det handler også om å bygge fred og sameksistens mellom nasjoner. Man lærer litt mer om hverandre og hveran­dres kultur.

Metodikk i klasserommetHahn har vært med på Comenius­pro­sjekter tidligere. Nå ønsket han å sette i gang ett der man så på metodikk i klasserommet og viste hverandre best

Comenius-deltakere fra fem europeiske land lærer av og om hverandre.

TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD

Øverst t.v.: Julie Jakobsson Cassidy, Martin Gundersen Haave

Øverst t.h.: Mille Skjekkeland, Lykke JortveitMidten: Pernille, Filippa, Oline,

Christoffer, Sumaja, AmandaNederst: Iben, Filippa, Andreas,

Christoffer, Pernille, Askil, Valdemar, Liv, Else

Skolelederen 5 | 2014 26

Metodiske eksempler fra flere land

practice. Han søkte andre land og skoler som kunne være interessert – og gjen­nom forskjellige kanaler kom han i kontakt med skoler i de nevnte land. Han samlet ledelsen ved de forskjellige skolene til et kontaktmøte for å finne ut om og hvordan de kunne samarbeide, så ble det sendt en omfattende søknad om EU­finansierte Comenius­midler til prosjektet: Development of teaching models to support methodological skills.

– Det er blant annet tenkt at vi skal ende opp med ei bok med metode­eksempler. Den kan jo flere ha nytte av, forklarer Hahn. Og selvfølgelig skal det utarbeides en fyldig rapport til de rette instanser. Alle skal besøke hverandre og observere undervisningen i de respek­tive land i løpet av en to­årsperiode. Besøkene varer omtrent ei uke.

Mangfoldig programRektor Anne Marie Mauland Mansoor og inspektør Jorunn Aanensen Kalvik ved Wilds Minne skole i Kristiansand er entusiastiske i forhold til deltakelse i dette prosjektet. De var nylig vertskap for 17 skoleledere og lærere fra de nevnte europeiske land. Her var det lagt opp til skolebesøk med observasjoner i klasser og diskusjoner med lærerne om opplegg etterpå. Det har vært besøk på universitetet i Agder for å høre om norsk lærerutdanning. Båttur og middager. Besøk hos ordføreren – og deltakelse i 17. mai­toget. Ikke helt tilfeldig valgt tidspunkt, med andre ord. Det er ingen tvil om de sosiale møteplassene også er viktig i et slikt prosjekt. Alle lærerne på Wilds Minne er deltakere i prosjektet i en eller annen form, og de som har vært på skolebesøk i andre land foreleser og forteller de andre hva de har sett og lært.

Læringsstiler– Vi startet med MILL­pedagogikk for fem år siden (MILL står for many Intel-ligences, learning strategies and learning

Rektor Anne Marie Mauland Mansoor og inspektør Jorunn Aanensen Kalvik ved Wilds Minne hadde også lagt inn et besøk på Universitetet i Agder for de europeiske deltakerne. I midten en representant fra Østerrike.

På Universitetet i Agder fikk deltakerne kjennskap til norsk lærerutdanning.

Rektor og lærer fra den spanske skolen i Murcia besøker 4. trinn som brevveksler på engelsk med elever fra deres skole. De fikk overlevert en konvolutt med brev til sine elever.

5 | 2014 Skolelederen 27

styles). Vi har satt oss grundig inn i Dunn og Dunns teorier og Gardners teorier om mange intelligenser. Litteratur er kjøpt inn til alle. Vi ønsker ikke å diag­nostisere elevene, men gi dem opplæ­ring i forskjellige strategier for læring. Vi har derfor lagt til rette for mange måter å lære på, forklarer Mansoor og Kalvik.

Vi fikk se dette satt ut i praksis under Comenius­besøket. I første klasse var det stasjonsundervisning. En gruppe hadde bevegelse med sang og innlæring av engelske ord for kroppsdeler. Etterpå var det repetisjon med kort og bilder som skulle settes sammen. Gulvet var læringsarena for en annen gruppe som brukte terninger og brikker som sym­boler for enere og tiere som de samlet og la sammen. En tredje gruppe drev med skrivetrening der to og to samar­beidet om å finne setninger hengt opp i klasserommet som skulle noteres. De staver for hverandre og leser for hver­

andre. Den siste gruppa hadde matema­tikkøvelser – også i parsamarbeid, inkludert bevegelse, blant annet ved å samle inn tall som var lagt ut på gulvet etter et mønster. Det var helt klart lagt opp til mye bevegelse for små kropper – samtidig som det var klare lærings­mål. Skolen har tydeligvis satset på å ha et mangfold av metodisk utstyr.

Comeniuslærerne observerte og noterte og hadde en gjennomgang av det de hadde sett med klassens lærere etterpå.

Flere ting samtidigSkolen i Kristiansand har flere satsings­områder, og de griper inn i hverandre. Ledelse av grupper i læringsprosesser er et annet. Her har personalet blant annet hatt kursing fra Majorstuteamet ved Inger Bergkastet og psykolog Egil Launes. Lærerne er skolert i Thomas Nordahl sin LP­modell, som er en drøf­tingsmodell for å sikre god oppfølging

av elevenes læringsmiljø. Ledelsen bru­ker skolevandring som verktøy for å komme tettere på skolens pedagogiske virkelighet. Det gir også grunnlag for å delta i refleksjonssamtaler om elevenes opplæringssituasjon og god oversikt over i hvilken grad satsingsområdene blir implementert. Ledelsen understre­ker at det må tenkes langsiktig i utvi­klingsarbeidet, selv jobber de innenfor 5–7­års planer.

Tilbake til MILL. Det var en av grun­nene til at skolen synes det var interes­sant å være med på et europeisk prosjekt om metodikk i klasserommet. Mansoor og Kalvik siterer Dunn: “How do we teach them if we don’t know how they learn?” Hvis elever ikke lærer noe av den metoden vi bruker, må vi prøve andre metoder. Vi må vite noe om hvor­dan hver elev lærer nytt stoff best, men samtidig er det viktig at alle elevene får møte alle læringsstilene.

Det ser ut som den pedagogiske sat­singen på Wilds Minne har gitt resulta­ter. De er best på Sørlandet i lesing og ligger også blant de 35 beste i landet på nasjonale prøver for 5. klasse. – Vi er gode til å kartlegge elevene på hvor de står og hva de skal bli bedre til, forklarer rektor. De skårer også høyt i matematikk og engelsk.

Her forteller inspektør Jorunn Aa. Kalvik litt om stasjonsundervisningen på 1. trinn før deltakerne skal inn å observere.

Skolelederen 5 | 2014 28

minTimeplan gjør skoledagen enklere!Timeplanlegging, vikarhåndtering og timelister, alt dette løses sømløst og enkelt i minTimeplan.

Timeplanlegger med kontinuerlig kontroll over oppfylling av stilling for lærerne og oppdekning av fagplan. Mulighet for splitting og sammenslåing av klasser og rom, planlegging av ressurser. Varsel på opptatt ressurs og andre forutsetninger som er lagt. Dette er bare noen av funksjonene i vår nye web baserte timeplanleggingsmodul. Fravær og vikarhåndtering. Når timeplanen er lagt kan du enkelt i en operasjon legge inn fravær, finne ledig vikar. I tillegg får du og dine medarbeidere umiddelbart full oversikt over endringer i skolehver-dagen. Lærere og vikarer får egen side med oversikt over timeplan, ledige timer, avspaseringsbank og fravær med eget system for egen-meldinger. Du trenger kun nettilgang på enten PC, nettbrett eller smarttelefon for å ha tilgang. Timelister blir automatisk generert og riktig lønn og fravær er klar-gjort for elektronisk overføring til lønnssystem. Alt skjer elektronisk uten bruk av penn, papir eller telefon. Få kontroll over planlegging og timelister, og spar tid og penger med minTimeplan.

Triangel • Eikremsvingen 13, 6422 Molde • Telefon: +47 99 59 16 50 • E-post: post@triangel.no www.triangel.no • www.mintimeplan.no

MinTimeplan gjør hverdagen enklere og alle tilsatte har til enhver tid oversikt hvem som vikarierer for hvem. Dette effektive programmet resulterer i bety-delig mer frigjort tid, som fører til stør-re nærvær og mer tid til skoleutvikling. Hvordan klarte vi oss før?

Arne Pedersen, inspektør Finnsnes barneskole.

“

”

Timeplan Vikarhåndtering

Timeliste

minTimeplan gjør skoledagen enklere!Timeplanlegging, vikarhåndtering og timelister, alt dette løses sømløst og enkelt i minTimeplan.

Timeplanlegger med kontinuerlig kontroll over oppfylling av stilling for lærerne og oppdekning av fagplan. Mulighet for splitting og sammenslåing av klasser og rom, planlegging av ressurser. Varsel på opptatt ressurs og andre forutsetninger som er lagt. Dette er bare noen av funksjonene i vår nye web baserte timeplanleggingsmodul. Fravær og vikarhåndtering. Når timeplanen er lagt kan du enkelt i en operasjon legge inn fravær, finne ledig vikar. I tillegg får du og dine medarbeidere umiddelbart full oversikt over endringer i skolehver-dagen. Lærere og vikarer får egen side med oversikt over timeplan, ledige timer, avspaseringsbank og fravær med eget system for egen-meldinger. Du trenger kun nettilgang på enten PC, nettbrett eller smarttelefon for å ha tilgang. Timelister blir automatisk generert og riktig lønn og fravær er klar-gjort for elektronisk overføring til lønnssystem. Alt skjer elektronisk uten bruk av penn, papir eller telefon. Få kontroll over planlegging og timelister, og spar tid og penger med minTimeplan.

Triangel • Eikremsvingen 13, 6422 Molde • Telefon: +47 99 59 16 50 • E-post: post@triangel.no www.triangel.no • www.mintimeplan.no

MinTimeplan gjør hverdagen enklere og alle tilsatte har til enhver tid oversikt hvem som vikarierer for hvem. Dette effektive programmet resulterer i bety-delig mer frigjort tid, som fører til stør-re nærvær og mer tid til skoleutvikling. Hvordan klarte vi oss før?

Arne Pedersen, inspektør Finnsnes barneskole.

“

”

Timeplan Vikarhåndtering

Timeliste

TobakksforbudOpplæringsloven § 9a­1 oppstiller et generelt krav om at alle elever i grunn­skolen og videregående skole har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. I for­skrift om miljørettet helsevern i barne­hage og skoler § 18 er det inntatt et røykeforbud innendørs på skoler.

Videre har skoleeiere i dag anledning til å pålegge elevene forbud mot bruk av tobakk gjennom forskrifter om ordensreglement for den enkelte skole. Ordensreglementet kan i utgangspunktet regulere elevenes atferd i timene, friminuttene, på skoleveien og turer i skolens regi, men ikke i fritiden ellers. I kraft av arbeidsgivers styrings­rett kan også skolens ansatte pålegges forbud mot bruk av tobakk i arbeidsti­den.

I tillegg er det nå vedtatt en ny bestemmelse i tobakksskadeloven § 27, om tobakksforbud på skoler og i skole­tiden. Bestemmelsen vil tre i kraft fra 1. juli 2014, og formålet er en innstram­ming av og bevisstgjøring rundt tobakksforbudet. Forbudet omfatter all tobakksbruk, ikke bare røyking. Heller ikke snusbruk er tillatt.

For det første forbyr bestemmelsen elever å bruke tobakk i skoletiden. Hva som regnes som «skoletid» bør sammen­falle med virkeområdet for ordensregle­mentet, hvilket er skoletimer, friminut­

ter, skolevei og turer i skolens regi. Dersom elever for eksempel har fritimer og oppholder seg utenfor skolens nær­område, vil dette anses som fritid og ikke være omfattet av forbudet.

I tillegg forbyr bestemmelsen bruk av tobakk i skolens lokaler og uteområ­

der. Dette forbudet vil dermed rette seg både mot elever,

lærere og alle andre som oppholder seg i skolens lokaler eller på dens uteområder. Dette gjelder også utenfor ordinær sko­letid. Ansatte på skolen må altså bevege seg ut av sko­

lens område for å bru­ke tobakk. For eksempel

kan verken lærere eller for­eldre bruke snus under foreldremøter på skolens område.

Skoleeier er ansvarlig for at forbu­dene håndheves. I det daglige vil det være rektor som følger opp dette. I til­legg skal tobakksforbudet og overhol­delsen av dette inngå i skolens intern­kontrollsystem.

PolitiattestKan vi be en utenlandsk søker frem­legge politiattest fra sitt eget hjemland, dersom vedkommende har bodd kort tid i Norge?

Utdanningsdirektoratet har i brev til Fylkesmannen i Rogaland presisert at alle utenlandske søkere skal legge frem norsk politiattest. Arbeidsgiver kan ikke kreve at søkeren legger frem attest fra

sitt eget hjemland. Dette gjelder også de som har bodd kort tid i Norge.

Noen utenlandske søkere velger selv å fremlegge politiattester fra hjemlan­det. Politiattester fra et EØS­land like­stilles med norske attester, og man trenger da ikke fremlegge en norsk attest i tillegg. Forutsetningen er at attesten fra EØS­landet ikke er eldre enn 3 måneder. Søkere som legger frem attest fra et land utenfor EØS­området, må fremlegge en norsk attest i tillegg.

Direkte gjelder brevet fra Utdan­ningsdirektoratet politiattest ved anset­telse i barnehagen. Reglene om politiat­test er imidlertid de samme ved anset­telse i skoleverket.

Spørrespalten?

Tobakksforbud og politiattest

Ved skolen vår oppstår det stadig diskusjoner omkring rekkevidden av røykefor-budet. Gjelder samme forbud overfor lærere som for elever? Er snusbruk forbudt på samme måte som røyking? Hvilke rammer setter egentlig lovverket om dette?

Kompliserte regler. Enkelt fortalt.

For Skolelederen

Skolelederen 5 | 2014 30

Sk

ole

led

er

for

bu

nd

et øn

Ske

r ve

lko

mm

en t

il

Berg

ensko

nferan

sen 2

014

kvaliteter og muligheter i den norSke SkolenBergenskonferansen 2014 henvender seg til skoleledere, skoleeiere og andre med interesse for dagens og morgendagens skole.

Program torsdag 25.09.2014 for medlemmer i Skolelederforbundet

“I Varg Veums fotspor” kl 15.00 - 17.00 Vi følges av Gunnar Staalesen på noen av privatdetektivens”brosteinslagtestier”. FremmøtevednedreFløibanestasjon.

Festmiddag på Rica Ørnen Hotel kl 19.30 Underholdning ved en gruppe fra Fargespill, en

spektakulærflerkulturellforestillingmedbarnog ungefraheleverden.

Program fredag 26.09.2014 Åpent for alle

08.30-09.00 Registrering09.00-11.45 Education today and tomorrow in Norway

and EnglandProfessor, researcher and author Peter Mortimore.BydrawingonthedataavailableforNorwayandEngland,Peterwillidentifywhatheseesasthekeyissuesforthoseworkinginnationaleducationsystemstoday.Hegoesontooutlinesomeofthestrengthsandweaknessesofcurrentsystemsandsuggestwaysinwhichimprovementscouldbemade.

11.45 - 12.45 Lunsj12.45 - 15.30 Skolen som kunnskapsorganisasjon: Å lede

profesjonelt læringsarbeid mellom solospill og samspill Professor Eirik J. Irgens, NTNU.Læreresarbeidstidharværtgjenstandforstadigekonflikter.IdetteinnleggettarIrgensutgangspunktiatdetbakdenneuenighetenkanliggebådeulikeoppfatningeravskolensomorganisasjon,ogavhvaprofesjoneltlærerarbeidinnebærer.Hanspørogsåomskolenharværtdyktignoktilåforvaltedetskandinaviskearbeidslivetsfremstestyrke;partssamarbeidetbasertpåmedbestemmelse,medvirkningoggjensidigrespekt.

Mer informasjon og påmelding på www.bergenskonferansen.axaco.se

Sted:Rica Ørnen HotelLars Hillesgate 18

Påmeldingsfrist:20. juni 2014

Konferansepris: Medlemmer av Skolelederforbundet kr. 900.- andre kr. 1600.-Festmiddag inkl. drikke: kr 800,-

Påmelding:www.bergenskonferansen.axaco.se

Peter Mortimore

Eirik J. Irgens

Fargespill. Foto: Paul S. Amundsen

ReturadresseSkolelederforbundet Postboks 431 Sentrum0103 Oslo

Vær varsom! Kjøp SMART gjennom autorisert forhandlerDette sikrer dine rettigheter til produsentgaranti, kurstilbud og service/support. Kjøper du produkter gjennom en uautorisert kanal er det ingen garanti for at varene er ekte/uskadede og SMART produsentgaranti er ikke gyldig. Tilgang til www.smartskole.no sikrer du deg kun ved kjøp gjennom en autorisert forhandler.

Vi har forhandlere over hele landet - se www.smartboard.no

Norsk distributør av SMART Board og Norges ledende kompetansesenter innen interaktive tavler.

Fremtidens klasserom er her nå!

SMART Notebook kommer i ny og utvidet versjon med:

√ SMART Response VE responssystem for mobile enheter√ SMART Geogebra-integrasjon√ XC Collaboration Basic samhandlingsverktøy for mobile enheter√ Notebook 3D verktøy

Kjøper du et produkt fra SMART etter 1. april, får du 4 lisenser med nye SMART Notebook 2014 med på kjøpet, samt 1 år med SMART Advantage programvareavtale med oppgraderinger, nye tillegg, vedlikehold og support.

Skoler som allerede har SMART produkter kan benytte SMART Notebook 11.4 som før, eller oppgradere til SMART Notebook 2014 for å få nyeste funksjonalitet. Les mer om SMART Notebook 2014 på www.smartboard.no/nb2014.

Ultra HD 4K oppløsningSkarpe, detaljerte bilder med super fargegjengivelse.

Utmerket berøringsopplevelseSpesiallaget overfl ate med presis berøring og lav friksjon.

6-touchpunkter, fl ere elever kan jobbe samtidigSamhandling på en engasjerende og morsom måte!

SMART Notebook 2014

SMART Board 6065 interaktiv skjerm

Penn- og berøringsgjenkjenning Skjermen har de samme unike egenskapene somSMART Board 800-serien når det gjelder berøringsgjenkjenning:Innebygget intelligens* som ser forskjellen på en penn og en fi nger slik at du kan skrive med pennene, styre innhold med fi ngrene og viske ut med håndfl aten. Nyheten «Penn-ID» gjør at to kan skrive med ulik pennefarge samtidig.

«Alle» kan i dag lage en touch-skjerm/infokiosk, men bare SMART kan lage en skjerm som har berørinngsgjennkjenning og intelligente penner* slik at den egner seg til bruk i et klasserom der man også skal skrive og samhandle på skjermen. SMART Ink gjør at man enkelt kan løfte en penn og skrive inn i en hvilken som helst applikasjon. Endelig en fl atskjerm som er enkel og SMART!

Nyhet!Nyhet!

Les mer om SMART Board 6065 på smartboard.no

SMART Board 6065 leveres med SMART Notebook 2014 programvare.