Nr. 8Oktober 2007 • www.nslf.no

Om styringsrett side 6

Philip Pedersensvei 1 - 1325 Lysaker - tlf 67 51 99 20www.inter-active.no - www.smartskole.no - www.smartboard.no

Norges ledende kompetansesenter for interaktive presentasjonsverktøy

-verdens mest solgte interaktive tavle

Norske undervisningsopplegg laget av lærere for lærere til SMART Board fi nner du på www.smartskole.no

Interactive Norway er et sertifi sert kurssenter. Vi kommer til din skole og holder kursFor informasjon og priser se www.inter-active.no under kurs

Undervis fra hvor du vilSympodiumproduktene er ideelle presentasjonsverktøy for store rom og auditorer

Senteo interaktivt responssystem gir direkte kontakt mellom

deg og dine elever

Sympodiumproduktene er ideelle

AirlinerSympodium Senteo

SMART Board er Norges mest solgte interaktive tavle - det er ikke uten grunn. Kontakt oss for å fi nne ut hvorfor!

SMART Technologies har en komplett produktlinje for den moderne klasseromsundervisningen:

I N N H O L D

n 4 Redaktørenstastetrykk

n 4 Hadelandskløft

n 6 Styringsrett

n10 Mobbingiarbeidslivet

n12 Pårettkurs

n16 Laossheiepåhverandre

n18 Minanbefaling

n18 Tegneserie

n18 Leserinnlegg

n22 Spørrespalten

SkolelederenNr.8–2007–22.årgang

Utgiver:NorskSkolelederforbundLakkegata21,0187OsloTlf:24101900-Fax:24101910E-post:nslf@nslf.nowww.nslf.no

NorskSkolelederforbundermedlemavYrkesorganisasjonenesSen-tralforbund.

Ansvarlig redaktør:TormodSmedstadtlf.24101916E-post:tsm@nslf.no

Sats og trykk:Merkur-TrykkASTlf:23339200

Opplag1.halvår2004:5550eks

ISSN082-2062.

Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning.

Annonser:Lars-KristianBergBrugata14,6.etg–0186OsloTlf:22173523–Fax:23163431e-post:lars-kristian.berg@c2i.net

Utgivelsesplan 2007:nr materialfrist utgivelse

9 02.11 16.1110 03.12 17.12

Skole LEDEREN

Tydelig ledelse – hva er det?

Nylig hadde Ukeavisen Ledelse intervju med ThorvaldStoltenberg.Hansbudskaperatkompromissetharaltforlav status. I intervjuet gisflere eksempler som illustrererhvaStoltenbergleggeriutsagnet.Kortoppsummerterdetaten imange situasjonerkommervel så langt–ogoftelenger–vedåvurderegevinstovertidvedåinngåkompro-missfremforåtrumfegjennomegnemeninger.SomStoltenbergsierdet:”Medmakterdetmyedukanfåtilovernatten,menkostnadenevedåvelgeenløsningdetikkeerstøtteforkanovertidblistore”.

Somskoleledermøter en stadig situasjonerder evneogvilje til å inngåkompromissut-fordres.Viktigerdetdaåanalyseresituasjonen.Hvormyekrefterskalleggesinniåfågjen-nomslagforegetsyn?Hvaereventuellgevinstpålengresiktvedåtasegtidtilåforsøkeåforståmotpartensargumenterførbeslutningfattes?Dersomløsningenbliretkompromissvildette,ifølgeStoltenberg,kanskjeovertidvisesegåværedetbesteforalleparter.

Deterikkenoeentydigsvarpånårogihvilkesakerdetteerbestefremgangsmåte.Menmyetyderpåatenikkenødvendigviskommerraskeretilmåletelleroppnårbedreresultateromavgjørelsenetasutenatdeterskaptforståelseipersonaletomhvaenskaloppnå,hvorfordetteerviktigoghvordandetskalgjennomføres.

Menerdetdaslikatvisomledereskalværeettergivendeogikketydeligmarkerehvavistårfor?Nei, slik forstår jeg ikkeStoltenberg,ogdeterheller ikke slik jegmener ledere skalfremstå. Å definere mål, velge retning, ta beslutninger, gi tydelige signaler underveis ogendrekursomdeternødvendig,erjonettopplederensviktigsteoppgaver.Mendeterulikemåterågjøredettepå.

IenkronikkiAftenposten,ogidettenummeretavSkolelederen,berørerElinØrjasæterdettetemaet.Hvordanformidletilmedarbeiderenathunellerhanikkeerpå”rettkurs”elleratarbeidet ikkeutføres slikdetkan forventes?Mangeoppleverdetnaturligvisbådevondtogvanskeligåmottasliketilbakemeldinger,ogdetkangjørenoemedforholdetmel-lom lederogmedarbeider. I verste fallopplevermedarbeiderenåblimobbet av lederen.Ørjasætertarspesieltoppforholdetmellomlederenskonkreteutsagnellerhandlingogmed-arbeiderensopplevelse.Her er stort rom for tolkninger; samme situasjonkannaturligvisopplevesuliktfrapersontilperson.Menuansett-deterlederensrettogplikttilåtaoppdetsomikkeerbra.Spørsmåleterbarehvordan!

Dethandlerommenneskerogderesreaksjoniulikesituasjoner.Ingenerlikeogdetinne-bæreratlederenmåvurderehverttilfelle.Storfordelhardadenlederensomkjennersineansatte og deres arbeidssituasjon og sørger for stor grad av åpenhet og medvirkning førbeslutningerskalfattes.

TEksT Og fOTO: TORmOD smEDsTaD

Hadeland har satset på fire pilarer i forbindelse med innføring av Kunnskapsløftet: egne prosjekt på hver skole, lederutdanning, læreplanjobbing og etter- og videre-utdanning.

Grunnskoleleder Arne Hansen

� Skolelederen • 8-07

På tur

Dutrengerikkeværenysgjerrigforåfåmeddegandressamtalepå bussen. Noen kringkaster sine mobile samtaler, mens andreholderetoverraskendehøytstemmenivåsegimellom.Jegskriveregentligikkeforåmoralisereoverdette,meninnrømmeratjegavog til blir littbrydd.Mendennegangenkomdetnoeutavsamtalenjegoverhørte.Denbletilettastetrykk!

Det var to jenter i videregående-skole-alder som satt på setetforanmeg.Skoleoglekservarsamtaletema.Ja,kanskjejeglyttetlittmerennjegtrengte…Detvarsnakkomengelskinnlevering.Denenehaddeikkegjortleksasi.Desnakketlittomatlærerenlavektpåatdeskullebrukeegneordislike innleveringer.Dennegangvaroppgavenåskriveomdemangebarnsombleadoptertbort.Hunsomhaddegjortleksenesinehaddehentetstoffetpånettet. Hva handler det om? undret hun som ikke hadde gjortleksene. ”Jeg vet ikke jeg – bare fant denne artikkelen.” Hunhadde ikke lest igjennom. Hun tok opp det hun hadde kopiertsomhunskullelevereinnsomsinbesvarelse.Overraskelsenummerto kom da hun leste den tydelige overskriften på dokumentet:Hundreds are aborted in Mexico City …Dettevaraltsåikkebaremilevisfraegneord.Detvaritilleggfeiltemavedathunhaddeblandetdeengelskeordeneabortionogadoptionnårhunsøktepånettet.Dennegangenbledetiallefalllettforlærerenåavsløreatdetikkevaregneord…

Sorrygirls.Noenhverkanavogtilvelgeenkleløsningerogkanhendetraffjegderepåenlittuheldigdag.Avskriftavstilervaretkjent tema før nettet – og kanskje vanskeligere å avsløre. Menepisodenfårståsometeksempelpåatbrukavnettetsomkildekanrepresentere”enuutholdelig letthet”,forå låneetuttrykkfraMilanKundera.Og i virkelighetensverdenerdet ikkealltidnysgjerrighetoglæringshungersompregerhverdagen.

Skolelederenhartidligereomtaltsatsin-gen iHadelands-kommunene i forbin-delse med innføringen av Kunnskaps-løftet.Deharenhovedmålsettingomatalle skolene skal bli bedre på tilpassetopplæring innen 2008. Det har værtviktigmedetsamordnendeorganfordetrekommuneneogskolene,ogGudveigBraastadHellerudblederfortilsattsomprosjektleder.Hunharhattmedsegeistyringsgruppe med representanter fortillitsvalgteogskoleledereidetrekom-munene– samt fagligbistand frahøy-skoleniØstfold.Deterlagtvektpåenpraksisnær etterutdanning og kompe-tanseheving på egen arbeidsplass. Firepilarerharværtviktigeisatsingen:egneprosjektpåhverskole,lederutdanning,læreplanjobbing og etter- og videreut-danning.

godt i gangSåvardettidforåoppsummereogsyn-liggjørenoeavdetarbeidetsomergjort.Alleskolenevarinvitertetilåsetteoppstand og lage informasjonsmateriell iforbindelsemedsineutviklingsprosjekt

i Lunnerhallen. Der møtte også 350lærereforåorienteresegomhvadean-dre skolenehar lagt vektpå.Program-fag, entrepenørskap, leseopplæring ogsatsing på støttende læringsmiljø varnoenavprosjektenesomblepresentert.

– Jegmener atKunnskapsløftetHa-delandergodtigang,sierBraastadHel-lerud.Sometsynligbevispådet,arran-gerervihadelandsklærerstevnehvorer-faringsutveksling skal stå i fokus. Ut-viklingsprosjektene er en viktig del avsatsingeniforbindelsemedKunnskaps-løftet. Noen fra hver skole er med påetterutdanningitilpassetopplæring,oghver skole har hatt et prosjekt somdeharmenternyttigforsinutvikling.Detharværtstorsøkningfraskoleneforåfådeltapåstudiet!Desomermedharhattfem samlinger over ett år med RoaldJensenfrahøyskoleniØstfoldsomfore-leserogveileder.Itilleggtilforelesnin-gene har de hatt 6 timer veiledning iforbindelse med sine konkrete utvi-klingsprosjekt. Studiet gir 15 studie-poeng.Oggjennomoppleggetpåhade-landsk lærerstevneer tankenatde skal

systematisereogvise framsine erfarin-gertilandre.

faglig mønstringVi traff også en fornøyd grunnskolele-der,ArneHansen,pådettearrangemen-tet.–Herblirskoleneutfordrettilåvisenoe fra praksisfeltet. De må vise at debådehar tilegnet seg lærdomoghvor-dan de har anvendt den. Det styrkerogsåselvfølelsenogfåviseframdetdeharfått til.Dette forplikterogsåtilvi-deregjennomføring.Detteerdenførstestørre fagligemønstringaviharherpåHadeland med kompetanse som ut-gangspunktogfokus.

Itilleggtilatskolenefikkvisesinepro-sjektertilhverandrebledetogsågjennom-ført forskjellige foredrag i løpet av etter-middagenogkvelden.Deltakernekunnevelgeblantnitemaer.Hervardetrepre-sentanterfraskolenesomgikkgrundigereinnpåtemaersomsosial,atferdsmessigogpersonlig utvikling, orientering omstudiebesøkpåNewZealand, teknologiog design, skoleforestilling osv. Det varstorbreddeitemaene!n

Alle skolene i de tre Hadelandskommunene hadde stand hvor de fortalte om sine prosjekter.

Prosjektleder Gudveig Braastad Hellerud

Hadelandsk løft

�Skolelederen • 8-07

arbeidsgiver og arbeidstakerBegrepene arbeidsgiver og arbeidstakerer definert i lovverket og i tariffavtale-ne.AML§1-8:(1)Medarbeidstakermenesidennelov

enhversomutførerarbeid iannenstjeneste.

(2)Medarbeidsgivermenesenhversomhar ansatt arbeidstaker for å utførearbeidisintjeneste.Detsomiden-ne loverbestemtsomarbeidsgiver,skalgjeldetilsvarendefordensomiarbeidsgivers sted leder virksom-heten.

HovedavtalenforKS-sektorendefinererarbeidsgiverslik:

Kommunen, fylkestinget, styreteller den som er delegert slik myndig-het.Densomi

arbeidsgiversstedlederdenenkelteenhetisamsvarmedgittefullmakter.

Arbeidsgivers ansvar delegeres til demsomiarbeidsgivers sted ledervirksom-heten, det vil si alle som på vegne avarbeidsgiver ivaretar et lederansvar. Enmellomleder vil i praksis være i en ar-beidsgiverposisjon overfor sine under-ordnede,menienarbeidstakerposisjonoverfor sineoverordnede.Alle sombe-finner seg i en lederposisjon, vil utøvestyringsrett.Vi kunne like gjerne kalle

arbeidsgiversstyringsrettenforledelsensstyringsrett.

Hva menes med styringsretten?HøyesterettsieridensåkalteNøkkdom-men(Rt2000s.1602):

”Arbeidsgiver har i henhold til styringsretten rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet, men det må skje innenfor rammen av det arbeidsforholdet som er inngått”.

Med styringsrett menes at arbeids-giverharretttilå:

•Lede,organisere,fordeleogkontrolle-rearbeidet

•Bestemme hvordan arbeidet skalgjøres, når arbeidet skal gjøres, oghvemsomskalgjørehva

•Ansette (inngå arbeidsavtaler) og siopp arbeidstakere (bringe arbeidsav-talertilopphør)Styringsrettersynonymtmedbestem-

melsesrett.

Hvor finnes hjemmelen?Styringsrettenerikkeeksplisittfastlagtiverkenlovverkelleritariffavtalen,menkanutledesavrettspraksis.Domstoleneharforutsattstyringsrettienrekkedom-mer som en såkalt ulovfestet generellnorm. Styringsretten er også anerkjentavpartene i arbeidslivetoghar såledesentariffrettsligforankring.

Hvilke begrensninger gjelder for styringsretten?Styringsrettenerikkefri,haraldriværtfri,ogmåtålevesentligemodifikasjonerogbegrensninger.Ipraksisvilstyrings-rettengiarbeidsgiverretttilåbestemmeinnenfor rammene av lovgivningen,tariffavtaler, individuelle arbeidsavtalerog det alminnelige saklighetskrav. Sty-ringsretten betegnes som en ”restkom-petanse”. Styringsretten gjelder på detfelt som”blir igjen”etteråhadefinerthvalovogulovfestetrett,tariffavtalerogden enkeltes arbeidsavtale inneholder.Når et konkret spørsmål skal avgjøres,måutgangspunktetværeførståunder-søke hva rettsreglene, tariffavtaler og

Hva menes med styringsrett?

Hvor finnes hjemmelen for styringsretten?

Hvilke begrensninger gjelder for styringsretten?

Hvilke konsekvenser har styringsretten?

Hva betyr arbeidstakers medbestemmelsesrett?

av sPEsIaLRåDgIvER ØyvIND TvEITsTuL, NORsk skOLELEDERfORbuND

arbeidsgivers styringsrett

� Skolelederen • 8-07

Visma Unique ASBiskop Gunnerusgt. 6 • PB 774, Sentrum • 0106 Oslo • Tel: +47 46 40 40 00 • Faks: +47 21 52 53 01 • visma.no

Unique Skole – Datasystemet for enkel og god skoleadministrasjon.

Kontakt oss i dag på telefon 46 40 40 00

Alltid oppdatert på nettet! www.visma.no/oppvekst

Vil du bruke mindre tid på administrasjon?

denindividuelleavtalensiervedrørendeaktuell problemstilling. Det gir svaretpåhvorvidtdet er igjennoe ”styrings-rom”forarbeidsgiver.

Foråkunnebrukestyringsrettenfor-nuftigogriktig,erdetderforavvesent-ligbetydningforenskolelederåkjennetildeviktigstelovreglenesakengjelder,hvatariffavtalensieroghvordandenin-dividuellearbeidsavtalenerformulert.

Deviktigsteloveneinnenforarbeids-retten, er Arbeidsmiljøloven, Arbeids-tvistloven,Ferieloven,LikestillingslovenogDiskrimineringsloven.Andreviktigelover er Forvaltningsloven, Offentlig-

hetsloven,Personopplysningsloven,Fol-ketrygdlovenogKommuneloven.Avogtilkandetværenyttigåstuderelovensforarbeider(NOU,Ot.prp.ogInst.O),forskriftene og rettspraksis (domstole-nestidligereavgjørelser).

Av tariffavtaler vil Hovedavtalen,Hovedtariffavtalen og særavtaler (eks.SFS 2213 Undervisningspersonalet ikommunalog fylkeskommunalgrunn-opplæring)væreaktuelle.Tariffavtaleneerufravikeligeogkanbarefravikesder-somavtaleneinneholderminimumsbe-stemmelser.Tariffavtalenersværtviktigforinnholdetidenpersonlige/individu-

elle arbeidsavtalen som opprettes mel-lomarbeidsgiverogarbeidstakerinnen-for tariffavtalens virkefelt. AML § 14harbestemmelseromatarbeidsavtalenskal være skriftlig og hva minimums-innholdetiavtalenskalvære.Denindi-viduelle arbeidsavtalen konstituererrettsforholdet mellom arbeidsgiver ogarbeidstaker.Jomerdetaljertarbeidsav-talen er, jo mindre er styringsretten.Dersombeskrivelseniavtalenerhentetfratariffavtalen,erarbeidsgiversmulig-hettilåendreavtalenmegetbegrenset.

Det alminnelige saklighetskrav betyrat arbeidsgiversbeslutningmåberopå

arbeidsgivers styringsrett

�Skolelederen • 8-07

saklige hensyn, eks. driftsmessige for-hold.Detmåikketreffesvilkårligeellersterkt urimelige avgjørelser, og en måunngå forskjellsbehandling og ufor-holdsmessighet.HøyesterettsieriKårstø-dommen(Rt2001,s.418):

”Utøvelsen av arbeidsgivers styrings-rett stiller visse krav til saksbehandlin-gen. Det må foreligge et forsvarliggrunnlag for avgjørelsen som ikke måværevilkårlig,ellerbasertpåutenforlig-gendehensyn”.

Hvilke konsekvenser har styringsretten?

arbeidstakers lydighetspliktBegrepet styringsrett sier noe om ar-beidsgivers rettigheter og dermed ogsånoe om arbeidstakers plikter. Arbeids-giverharenmaktvis-a-visarbeidstakertilensidigåfatteavgjørelserogbestem-melsermedvirkningforarbeidsforhol-detogdetsinnhold.

Arbeidsgiversstyringsrettmedføreratarbeidstaker har lydighetsplikt. Bruddpålydighetspliktenfraarbeidstakerssidevilsiatarbeidsavtalenerbrutt,noesomigjenkanføretiloppsigelsefraarbeids-givers side. Det sentrale poenget medarbeidsgivers styringsrett er at arbeids-taker må bøye seg for det arbeidsgiver

info consensusSkole

- enkel vei til god informasjon!

satte kan øve innflytelse på hvordanarbeidsgiverutøversinstyringsrett.

Rekkevidden av styringsrettProblemstillingenerikkeomdeteksis-terer en styringsrett, men i arbeidsfor-holdet kan det være stor uenighet omden nærmere rekkevidden av styrings-retten.Styringsrettenutøvesuliktiulikedeleravyrkeslivet,eks.ensaksbehandlerpåetrådmannskontorogenkommune-lege,ellerenlærerogenkontoransattpåen skole.Demokratiseringen i arbeids-livet har fått vesentlig innflytelse påhvordan styringsretten skalutøves.Be-slutningsprosesseneerblittmerkollek-tiviserteennfør.Sentraltstårdetlokaletillitsvalgtapparatet idenenkeltekom-mune.Etfremtredendetrekkerpliktenarbeidsgiverhartilådrøftemedtillits-valgteførviktigebeslutningertreffes.

Ietarbeidsforholderdetikkebalansemellom partene. Arbeidsgiver harstyringsrett.Detkanmedføreenfareformisbruk og utnyttelse av arbeidskraft.Vedatarbeidstakerneopptrerkollektivt

via fagorganisasjoner,blir styrkeforhol-det mellom partene mer balansert.Tariffavtaleneerforpliktendeforbeggeparter.Dettegirfagforeningerogtariff-avtalersinberettigelse!n

Litteratur: Gerd Engelsrud: Styring og vern, Arbeidsrett i kommuner og fylkeskommuner.Storeng/Beck/Due Lund: Arbeidslivets spilleregler.

bestemmer. Manglende etterlevelse vilbetraktessomordrenektogkangiad-gangtiloppsigelse.

arbeidstakers lojalitetspliktArbeidstaker har også lojalitetsplikt(troskapsplikt) overfor arbeidsgiver.Lydighetspliktenerknyttet tilarbeids-plikten,menslojalitetspliktenrettersegmer mot arbeidstakers holdninger pådet etiske plan. Plikten krever en vissgrad av lojal oppslutning om arbeids-givers interesser ogdet å tahensyn tilhva virksomheten/arbeidsgiver er tjentmed.Høyesterett (Rt1990): ”Detmåleggestilgrunnatdetforeliggerenal-minneligogulovfestetlojalitets-ogtro-skapspliktiansettelsesforholdet”.

Merkonkretbetyrlojalitetspliktenatarbeidstakerharplikt tilåopptreelleruttalesegryddigiforholdtilvirksom-heten, og ikke si eller gjøre noe somsvekker tiltro tilarbeidsgiversanseelse.Det er også innbakt i lojalitetspliktenenplikttilåsørgeforetrimeligarbeids-klimaogarbeidsmiljø.

forholdet mellom lojalitetsplikten og ytringsfrihetenAnsatteharetsterktytringsvern(Grunn-loven§100).Innsnevringenavytrings-frihetengårikkelengerenndetsomernødvendigavhensyntilarbeidsforhol-det. Det er viktig her å skille mellomrettentilåuttalesegpåegnevegne,oghvemsomuttalersegpåvegneavkom-munen/fylkeskommunen/virksom-heten.Detsisteerutvilsomtunderlagtarbeidsgivers styringsrett. Arbeids-miljølovenharogsåfåttinnenbestem-melseomvarsling(§2-4).Varslingret-tersegmotytringeromkritikkverdigeforhold,forholdsomerknyttettilskade-lige eller ulovlig virksomhet. Bestem-melsen gjelder ikke ytringer om fag-lig uenighet eller som er av politisk-karakter.

arbeidstakers medbestemmelsesrettArbeidstakersmedbestemmelsesrettgiruttrykk for et grunnleggende prinsippomatansatteskalhaenreell medbe-stemmelsesrett, retten til å bestemmeover sin egen arbeidssituasjon. Detteprinsippet er hjemlet i lovverket (bl.a.Gr.loven § 110, AML og Kommune-loven)og iHovedavtalen.De ansattesmedbestemmelsesrett innebærer at an-

� Skolelederen • 8-07

av: ELIN ØRjasæTER

urealistisk syn på arbeidslivetVeien til helvete er brolagt med godehensikter, heter det. Veien til helvete iarbeidslivet er brolagt med fokus påmobbing.Arbeidetmeddetpsykososialearbeidsmiljøtarfarligeformer,nårsynetpåarbeidslivetersåurealistisksomdeterhosorganisasjonspsykologene,ognårdefinisjonenepåmobbingersåfly-tende som de er i LO/NHO oghosArbeidstilsynet.

GranskningenavYssen-sakenvar et sørgelig skritt i sammegaleretningsomenrekkeorga-nisasjonspsykologer og konsu-lenterharførtossdesisteårene.Veien til kaos, der det er frimaktkamp om hvem som vin-ner definisjonsmakten. Kampenhar ingen regler, ut over at densom gjør dramaturgisk best inn-trykk,gjernevedåfølemestpåenap-pellerende måte og vinne konsulentensgunst,vinnerspillet.

En god definisjon Arbeidstilsynethariutgangspunktetengoddefinisjonavmobbebegrepetnårdepåsinenettsiderskriver:«Determob-bingnårenpersongjentattegangerogovertidutsettesfornegativehandlinger.Dette kan dreie seg om trakassering,plaging,utfrysing,sårendeertingo.l.»

Hadde tilsynet holdt seg konsekventtildefinisjonavmobbingsomgjentattenegativehandlinger,såhaddedegåttetlangtskrittiriktigretning.Mendetgjørdeikke.

følelser, ikke handlinger Mobbebegrepeterpåraskglideflukttilåblietbegreppåhvordanenmedarbei-derfølersituasjonen,ikkehvasomharværtdenfaktiskeadferd.Ellerforåsaksefra,avalleting,NHOsnettsider:«Hvaer mobbing? Mobbing i arbeidslivetdreiersegomsituasjonerpåarbeidsplas-

sender enpersonover lengre tid følersegutsattfornegativbehandlingavenellerflereandrepersoner,påenslikmåteathanellerhunikkeklareråforsvaresegmotdissehandlingene.»

folk føler en masse Ettertyveårinorskarbeidsliv,somfagfo-reningsansatt,informasjonssjef,hodejegerogpersonaldirektørkanjegfortelleatfolkføler en masse, hele tiden, og stort settføler de utrolig ulikt. Siden hele trettenprosentavossogsålideravpersonlighets-avvikienellerannenform,kanviitilleggslåfastatengoddelmenneskeroverhodetikke er på bølgelengde med flertallet, iopplevelsenavsinegenrolleiforholdtilandre.Menderesfølelsererlikeektesomandresfølelser.

Etavavvikeneernettoppparanoidper-sonlighetsforstyrrelse,ogenslikpersonviltrekkemobbekortetoppavhattenutroligfort. Ikke fordi vedkommende ønsker åværeurimelig,menfordihanfaktiskopp-leversegforfulgt,vedhendelserandreme-nerikkeerforfølgelse.Slikemenneskererutroligebelastningerietarbeidsmiljø,og

NHOgirdemaltsåautomatiskrett,vedsindefinisjonavmobbebegrepet.

Lytte til og ta kritikk Tålerviåhøreatviikkegjørjobbenbranok?Deflesteharhøye tanker om sinegeninnsats.Debesteblantosseristandtil inoengradå lytte tilkritikk.Lytte,forsååsortere,velgeåtatilossnoefor

å prøve å forbedre oss, og forkastenoe annet fordi vi ikke er enige.

Deterenkunståtatilsegkritikkipassegrad,utenåbliknust,ogutenåslåhardttilbake.

Noenerblittknustfordenminsteirettesettelse,andremåsparkesigangsomomdevarhalvdøde kyr, uten at de en-gang registrerer at de faktisk

blekraftig irettesatt.Vi er ek-stremt ulike på dette punktet,

men de fleste mener altså at degjørenmegetgodjobb.

Plikt til å si ifra Sjefenharetektedilemma.Hansopp-gaveeråstyrearbeidet,ogveiledemed-arbeidere.Hanharrettogplikt tilågitilbakemeldinger på hvordan arbeidetblirutført,oghvordandetblir fordelt.Menhvishangjørdet,vilhanaltsåkun-neblianklagetformobbing.Slikeankla-ger kunne og burde norske sjefer tålt,dersom offentligheten definerte mob-bing slik det gjøres i Høyesterett. Derblir sjeferdømt foruakseptabel adferd,ellerforåhaunnlattågripeinnveduak-septabeladferd.

Vednettoppåholdesegtilfaktiskad-ferd, blir paragrafen brukt på en nyttigmåte.Deternoeheltannetennåblian-klagetforatensegennormaladferdførertilekstremutfalliandremenneskersfølel-sesliv,ogatdeteråbryteloven.Slikean-klagergjørnorskeledereheltvergeløse.

Hårreisende argumentasjon «HvisdeterslikatYssenblesykavåhaValla som sjef, så erdet klartVallamå

mobbing i arbeidslivet Vi må ha klarere grenser for hva en sjef kan gjøre, og ikke gjøre. Arbeidsgiver bør ikke dømmes fordi en ansatt føler seg forfulgt.

10 Skolelederen • 8-07

Distribueres gjennom hjelpemiddelsentralen.

Vil du gjerne bli hørt?

Pedagog Phase Shift overfører alle lyder til en FM mottaker i elevens høreapparat!

GN ReSound AS, telefon: 22 47 75 30, info@gnresound.no, www.gnresound.no

Transett pedagog

Transett 904

En forsterkningsenhet med alle typer audioinnganger for tilkobling til FM, mikrofoner, video og TV.

gå», sa en av LOs forbundsledere da det blåste som verst. Argumentasjonen er altså at dersom Yssen blir syk, og mener å årsaksforklare dette til sjefens adferd, er saken opp og avgjort. Det er en hårrei-sende argumentasjon. Man har selv et ansvar for sine voldsomme reaksjoner.

Velge å la seg såre Særlig i arbeidslivet, hvor man faktisk selger sin arbeidskraft, og ikke sin sjel. Å la seg såre av sjefen er å velge å la seg

såre. Man kan også velge å la være, å si at denne sjefen er utrolig brå, han irette-setter meg når kundene hører på, og det er tåpelig av ham.

Alle utsagn, alle replikker, alle irette-settelser en sjef kommer med, bør mot-tas med et valg: Velger jeg å la meg bli såret, ja, endatil syk, av dette? Eller har jeg profesjonell distanse nok til vurdere om dette er en sjef jeg har respekt for, om han har injurierende kraft, og om jeg skal fortsette å jobbe for en som ham?

Noen bør fjernes Jo da, jeg har truffet et meget lite antall sjefer som er så slemme (som ikke- psykolog foretrekker jeg ordet «slem» fremfor psykopat eller antisosial) at de gjør folk syke. Slike sjefer bør fjernes av sine overordnede. Men der de ikke blir det, har fortsatt de ansatte et valg. De har et ansvar for sin egen helse, og for å komme seg vekk. Ingen er ansatt på livs-tid i Norge.

Dette perspektivet blir helt borte i de-batten om mobbing. Arbeidstagerne blir tvert imot fortalt at det finnes rettferdig-het, hvis de bare blir på stedet og går inn i prosesser for «å stoppe mobbingen», og at dette nærmest er deres plikt på det gode, psykososiale arbeidsmiljøs alter. Og om de ikke var syke før, blir de i hvert fall syke da.

Alle mot alle Fokuset på det psykososiale arbeidsmiljø kan fort bli en hengemyr der alle slåss mot alle. Alle typer våpen er lov, fra ano-nyme informanter til helseerklæringer fra leger som bare kjenner den ene part. Hvis vi skal unngå kaos, må vi være mer opptatt av handlinger enn følelser i saker om mobbing.

Vi må ha klarere grenser for hva en sjef kan gjøre, og ikke gjøre. Arbeidsgiver bør ikke dømmes fordi en ansatt føler seg forfulgt. Foreløpig er det visst bare Høyesterett som har fått med seg akku-rat det poenget. n

(Artikkelen har vært brukt som kronikk i Aftenposten 19.09.07. Gjengitt med tillatelse fra Elin Ørjasæter.)

Mobbing i arbeidslivet Sjefen har rett og plikt til å gi tilbakemeldinger på hvordan arbeidet blir utført, sier Elin Ørjasæter. Hun er bedriftsrådgiver og skribent. (Foto: Finn Ståle Felberg)

11Skolelederen • 8-07

På rett kurs!

statssekretærens tale

Statssekretær Lisbeth Rugtvedt åpnetkursetogtokutgangspunkt idetona-sjonaletilsynenesomerutført.Detfør-ste fellesnasjonale tilsynetmedgrunn-opplæringen(2006)avdekketatomlag70prosentavkommuneneikkeoppfyltekravetomatskoleeierskalhaetforsvar-lig system for vurdering og oppfølgingavomkraveneilovogforskriftblirfulgt.Det andre nasjonale tilsynet (2007)handletomihvilkengradskoleeieropp-fyllerkraveneomtilpassetopplæringogspesialundervisning.Resultatenevarnokengangnedslående,80av90kommu-nerog17av18 fylkeskommuneropp-fylteikkelovkravene.Dennesituasjonenerikkeholdbar,sahun.Hunmenteogsåat ressursinnsatsen på skoleområdetkunneøkesvedatmeravkommunenesekstramilderburdegåtilskole.

Rugtvedtlavektpåatmåletforregje-ringenvarenmerrettferdigoginklude-rende utdanning og i denne sammen-hengerogsåentungoglangsiktigsatsingpåskoleledelseviktig.–Skolelederenerdenviktigsteenkeltfaktorenforhvordanlærernefungererogforkulturenveddenenkelteskole.Videresahunatdetheltklarteretbehovforenoppdatertkunn-

NSLF hadde valgt å legge sin 30-års jubileumsfeiring i forbindelse med tillitsvalgtkurset som ble holdt på Gardermoen 12.-14. september. Nesten 100 tillitsvalgte deltok på kurset og festmiddagen.

Torgeir Hammerstrøm, Buskerud, Kirsten Berg Stephansen, Oslo og Børre St. Børresen, Finnmark.

TEksT Og fOTO: TORmOD smEDsTaD

12 Skolelederen • 8-07

skapsoversikt og vurdering av norskforskning om ledelse og styring avgrunnskolerogvideregåendeskoler.

Statssekretæren avsluttet sitt innleggmed å ønske NSLF til lykke medjubileet.

TillitsvalgtkursNSLFs nye tillitsvalgkurs, trinn 1, blegjennomført forførstegang.Kurs-opplegget ga engenerell oversiktover aktuelle te-maer. ForskerenTorgeirStokkefraFafogaetgenereltinnblikkavutvik-lingen i organisa-sjonslivet, og re-presentanter fraYSogKSpresen-terte seg. NSLFble også behørigpresentert av for-bundslederen ogellers var avtale-verk, styringsrett, tariffoppgjør og for-handlingsordningen andre viktige tema

sombleberørt iløpet av de tredagene kursetvarte.

Sp e s i a l r å d -giverne ØyvindTveitstulogÅs-mund Johanseni NSLF var an-

svarligefordetfagligeoppleggetogholdtogsådeflesteforelesningene.Delastor

vektpåenbevisstgjøringiforholdtilåskillemellomarbeidsgiver-ogarbeids-

taker-rollen. Rent konkret ble dettevisualisertmedrødeogblåhatter.

Her illustrerer spesialrådgiverne Åsmund Johansen og Øyvind Tveitstul forskjellen på arbeidstaker- og arbeidsgiver-rollen.

> Loveleen Rihel Brenna

Manzil betyr målet på hindu og urdu og hjem (hus) på arabisk. Denne boka vil utfordre holdninger og tankemønstre, men gir samtidig noen verktøy og fortellinger om hvordan man kan skape et godt læringsmiljø for alle elever, uansett kulturell bakgrunn. Kommer i desember 2007.

Kr 298,- SMS-kode: Manzil

Overlevelsesbok for lærere

> Jorun Buli-Holmberg, Tone Guldahl og Ruth Jensen

> Petra Harkort-Berge og Cecilia Nilarp

Refleksjoner om opplæring – i et læringsstilperspektiv

Manzil – ledelse i et flerkulturelt perspektiv

LoveleenBrenna

Loveleen Brenna

LÆRERBIBLIOTEKET

MANZILledelse i et flerkulturelt perspektiv

MANZIL

d, beståriklingbruke

skeed».tllne.m

N.W. Damm & Søn AS • N-0055 Oslo • Tlf.: +47 24 05 10 00 • www.damm.no

– i et læringsstilperspektiv

Refleksjoner om opplæring

pp læring kle tilpasset

med n

Refleksjoner om op

plæ

ring – i et læringsstilp

erspektiv

Refleeksjoner oom opplææring––– ii

lii æ il iii eeeetttte læærriinnngggs

ek

t

k

i

t

t

ek

ilr

kkt

ekktk

p

k

p

k

pp

sstiillllpppeerrssspspr pppekt

eek

ssektkkktkkk

e

t

e

t

eee

ttittkkk

iittiviviivtitiivtttiiivivvvvt viii

Å MESTRE M

ANGFOLDET

Ruth Jensen

Å MESTRE MANGFOLDETEn bok om læringsstiler

LÆRERBIBLIOTEKET

Ruth Jensentil

ga-os-

Sendes fraktfritt!Bestill på e-post undervisning@damm.no, eller send bestillingensom SMS til 2025. Bestillingen må inneholde kodeord (se underhver enkelt bok), skole og kontaktperson.

Send SMS slik:

MANZIL + skolens navn + ditt navn til 2025. (kr 1,- pr. meld.)Det er ikke mulig å bestille mer enn én bok pr. SMS.

4 sterke bøker for skoleledere

Prinsippet om tilpasset opplæring fordrer at skolen tar opp læring som tema og hele tiden arbeider med å kvalitetsutvikle tilpasset opplæring i praksis. I denne boka ses opplæringen i et læringsstilperspektiv med utgangspunkt i Dunn og Dunns modell. Ved hjelp av modellen kan man analysere og tilpasseulike opplæringssituasjoner for å fremme elevenes læringsutbytte.

Kr 298,- SMS-kode: Refleksjoner> Ruth Jensen

Overlevelsesbok for lærere skal fungere som en hjelp til å møte utfor-dringene i klasserommet, både for nyutdannete og mer erfarne lærere.Boka passer godt som utgangspunkt til å planlegge hvordan skolen skalta i mot nye lærere. Oversatt fra svensk av Bodil Sunde. Illustrert avMagnus Strøm Gjøsund.

Kr 256,- SMS-kode: Overlevelsesbok

Å mestre mangfoldet. En bok om læringsstilerI denne boka beskriver Ruth Jensen de ulike læringsstilene og hvilke typer elever som foretrekker de ulike stilene. Dessuten gir hun råd om hvordan manunderviser i et læringsfellesskap med mange ulike stiler. Det handler om å mestre mangfoldet!

Kr 287,- SMS-kode: Mangfoldet

13Skolelederen • 8-07

Ingebjørg Digre Rognes, avdelingsleder Kragerø vgs.

1. Detvaretvariertpro-gram,noenyttognoesomvihaddeværtigjennomfør.Nårenetterhverthardeltattpånoentillitsvalgtkurs,blirdetunektelignoengjentakelser.Mendetergodtåfånoenrepeti-sjonerogpåminninger!

Helekursetvarlagtoppmedettettprogram,ogkanskjelittformyeogforlangtutoverettermiddagen.Kunneønsketmegenlitentimemertidetterkurssluttførmiddag,foråkunnebenyttedetfinebadeanlegget!Forøvrigsåvardetetfinthotelloggodmat.

2. Gjennomgangavavtaleverket,styringsretten,arbeidstidogtariffoppgjøreneertungtstoff,menblegjennomrollespillavØyvindogÅsmundlevendegjortpåenlettoghyggeligmåte.

HanneLindbæksinnslagpåtampenavdag2,varogsåenmorsomoggreipåminningomhvorviktigdeteråværebevisstpåkommuni-kasjonensbetydning,spesieltsomlederogtillitsvalgt.

Ellerssitterjegigjenmedgodeminnerfraunderholdningenogdennydeligematenunderfestmiddagensomvaren30-årsjubilantverdig!

3 Etskoleårgårfort,ognestehovedtariffoppgjørmedlokaleforhandlingerkommeroverrasken-defort.Vitrengerstadigepåminningeroggodetipsforåfådettevelihavn.Jegtenkerpågjennomgangavprosedyrene,sliksomulikeberegningeravtillegg,sammenlignendestati-stikkerogutarbeidingavgodekriterierførforhandlingenestarter.Dettehellerennrolle-spilliforhandlingssituasjonen.

jubileumsfest

Selve jubileumsfesten ble holdt torsdag13. i formav festmiddag.Overhundretillitsvalgteoginnbudtegjestersattsegtilbords og fikk i tillegg til maten servertbådesangoghumorfraprofesjonelleut-øvere. Det ble mange taler og hyggeligoverrekking av gaver i forbindelse medjubileet.Spesielthyggeligvardetatstif-teren av forbundet, Arne Nesje (89),kunnedeltapåfesten

Gunnar Paulsen, rektor Boftsa oppvekstsenter, Tana.

1.Konferansenvarmegetgod.Innholdetvarsværtrelevantoggavetgreithelhets-bildeavsaksfeltet.Gjennomføringenvargodmedvariertefremføringsmetoder.

2.Kombinasjonenmedåbenytteorganisasjonensegnekrefter,henteinnforskningsompetansesamtpersonerfrapraksisfeltetiKSogYS.

3.Meregenaktitivitet,særligpåøktaetterlunsj,ogmulighetertilåhadokumentasjonentilgjengeligelektronisk.

Kirsten Berg Stephansen, administrasjonssjef Sogn vgs., Oslo.

1.Jegsynestillitsvalgtkonferansenhaddemangegodetemaogbleprofesjoneltoggodtgjennomført.Stortplussmeddekulturelleinnslag!

2.Jegvargodtfornøydmedmye.Kanskjesærligmedatdetvargoddokumentasjoniforholdtildeuliketema,tidtildrøftingogmulighetenfornettverksbygging.

3.Rammenfornestekursblepresentertpåkurset,ogdetsåveldigbraut.Tildeansvarlige:holdfremsomdereharstartet!

Tre på kursvi stilte tre spørsmål til noen av kursdeltakerne.1. Hva synes du om tillitsvalgtkonferansen?2. Hva var du mest fornøyd med på kurset? 3. Har du noen gode tips til neste kurs?

Her er svarene vi fikk:

1� Skolelederen • 8-07

Bibl iotek-Systemer AS. Postboks 2093, 3255 Larv ikTe le fon: 33 11 68 00. Te le faks: 33 11 68 22. In ternet t : h t tp : / /www.b ibsyst .no E-post : f i rmapost@bibsyst .no

lever t av

I konkurranse med flere tilbydere ble vi valgt somleverandør av RFID-brikker og -utstyr til biblioteket.Begrunnelsen var blant annet at vi tilbyr en tettintegrasjon mellom Bibliofil og RFID-løsningen, slikat skrankepersonalet slipper å forholde seg til toulike program for håndtering av utlån oginnlevering.Vi gratulerer samtidig Horten bibliotek med kjøp av

vår skrankeløsning til sin RFID-installasjon. Begrunnelsen deres er den samme; De ønsker entett integrasjon mellom Bibliofil og RFID.Vi tilbyr levering av RFID-brikker, selvbetjeningsenheter,sikkerhetsportaler og skrankeenheter.

Kontakt oss for et tilbud eller mer informasjon.

Takk til Tønsberg og Nøtterøy bibliotek Foto: Jan R. Bodin 2007

som valgte oss som leverandør av RFID-løsninger (også kalt radiobrikker)

Tønsberg ann. 28.09.07 17:07 Side 1

TEksT: RuNE sEmuNDsETH

For2årsidenskjeddedetnoesomjegvirkelighartattmedmegvidereogblittinspirertav;PåenforlagsfesthosKaggeForlagkomgartnerTorSmaalandborttil meg og sa: ”Jeg liker boka di sværtgodt,Rune, jegHEIERpådeg!”. Jøss,detvarlittavenerklæring.Jegmåinn-rømmeatjegbleensmulebrydd,menetter en liten stunds refleksjon rundtdette,komjegfremtilatvisårttrengermer av dette i vårt langstrakte og lettmisunnelses-orienterteland;atviunnerhverandre suksess og heier på hver-andre.

Sefordegatenguttellerjentesomdugikkpåskolemedstarterenbedriftogendog gjør det bra. Blir du imponertellerblirduirritert?Tenkpådet!Noenhevder at Norge er det eneste landet iverden der misunnelsesdriften er ster-kere ennkjønnsdriften.Kanskje erdetnoeidet?

Derfor:Laoss gå framisunneog tilunne.Laoss fjerne3bokstaverogbe-gynneåheiepåhverandre.Vierfaktiskveldiggodetilåheiepåandrenårvierpåenidrettsarena.Laossoverføredennegodeholdningentilarbeidslivogivårerelasjonergenerelt!Laossheiepåhver-andre–itroenpåatvialletrengerstøtteogatdennestøttenvilkunneskapeenpositivutvikling.

Iden senere tidhardetvært skrevetmangenartikkelomselvledelse,ogidetsiste har begrepet superledelse dukketopp,ikkeminsttakketværedyptogni-tidig arbeid fra Øyvind Martinsen fraBI. Og som har resultert i svært godepublikasjoner og bøker. Jeg heier påØyvindMartinsen!

Superledelse handler om at ledere(trenere)leggertilretteforatmedarbei-dereevneråledesegselv.Somforutset-ningfordettekrevesenkulturderman

trorpåhverandre,jagjerneendogheierpå hverandre. Grunnleggende er detogså at leder er god til å lede seg selv.Detervanskeligåbefolkkommepresistil møter hvis man stadig kommer forsentselv.Jegharobservertbedriftersomhar punktlighet som kjerneverdi, derflereav lederne (sikkert”kjernekarer” ifritiden) kommer notorisk for sent tilfellesmøtene. I slike tilfeller ville jegentenendreverdier,ellerkanskjeendreadferd? Før man kan lære å lede andre, må man først lære å lede seg selv. Åledeseg selv innebærer bl.a. å definere ogleve i tråd med tydelige mål og verdier.Og da må en superleder leve verdienesom er definert (der alle er med, bådeledere og medarbeidere) og dessutensørge for at alle definerer tydelige og

inspirerendemål(gjerneetterSMART-modellen).God selvledelsekreverogsåstruktur og evne til selvobservasjon. Vihar sett middels talenter innen fotballblitillandslagsspillere,bl.a.fordidehardefinert hvor ofte og når de skal haegentrening.Dernestblirdialogmedensuperleder(inspirator,motivator,trener,pådriver)vesentligiprosessenforådrivegjennomønskedeendringer.Ådefinereen hensiktsmessig struktur for hvilkesamtalersomskalgjennomføresnårdeternødvendig - for åkunnegi tilstrek-kelig og riktig støtte/tilbakemeldingunderveis.Utøvervilgjernebliinspirertav, og ser kanskje t.o.m. opp til sincoachende trener/leder. Å praktisere”Walkthetalk”ervesentligforatsuper-ledelseskalblisupert!

La oss heie på hver andre– og lede oss inn i super ledelse!

1� Skolelederen • 8-07

La oss heie på hver andre– og lede oss inn i super ledelse!

Bib

liote

kene

s IT

-sen

ter

AS

• M

aler

haug

veie

n 20

• P

b. 6

458

Ette

rsta

d •

0605

Osl

o

Tlf:

22 0

8 34

00

• Fa

ks: 2

2 08

98

80 •

sal

g@bi

bits

.no

• w

ww

.bib

its.n

o

103x293_Mikromarc3_april07.indd 1 21-05-07 14:34:00

En annen nødvendig ingrediens i selvledelse og super-ledelse er tillit – selve bærebjelken i kommunikasjon ogutvikling – gjensidig tillit. Mennesker både vil og kan tastyringforegenutvklingogforegneprestasjoner-baredetfinnes tilstrekkelig tillit og tropåhverandre.Med tillit vilfortrolige samtalermellomlederogmedarbeiderværemulig.MaritBreivikvethvajentene”sine”spisertilfrokost.Ifor-trolighetvilleder-medarbeider-relasjonenkunneutvidestilåomfatteflereavmennesketsarenaer(helse,personligutvik-ling,familie&vennerm.m.).Davilenlederkunneleggetilrettefordetgodeliv–leggetilrettepåenhelhetligmåte.

Envesentligrammebetingelsefralederenssideeråtropåatmennesketkanogvilledesegselv.Måletmedselvledelseer jonettoppå skapeenkulturmed toppmotivertemed-arbeideresomtarstyringogansvarforegenarbeidssituasjon,egenutviklingogdetdepresterer.Superledelseinnebærerengrunnleggendetiltrotilmennesket.Ogdetharvijotropå.

Sefordegetarbeidslivderlederogmedarbeiderheierpåhverandre.Detvillegittgrobunnforsuperledelseogdittoselvledelse.Ja,vissterdetmulig.SomWaltDisneyengangsa”IfyoucanDREAMit,youcanDOit.n

Rune semundsetherSivilmarkedsførerogharjobbetiIT-bransjensiden1990.Hanharstartetflereselskaper,holdtenmengdeforedragogskrevet7bøkersomharsolgttilsammen35000eksemplarerderiblant«Virksomhets-portalen»og«Rosinenipølsa»(medKnutLystad).

Harjobbetibl.a.WebCom,SoftwareInnovation,CiberogInnovasjonNorge.Hanharogsåigangsattbistandsprosjekteneiktaid.noogjazzaid.com.Sistmedgründerilifemastering(sewww.lifemastering.noogwww.business-mastering.no).Holderinspirerendeforedragomogselgerverktøyformåloppnåelse,selvledelseogmedarbeiderskap.Epost:rune@lifemastering.com

Den hemmelige historien av Donna Tartt

av: uNN TuRID OLsEN, REkTOR LINDEsNEs kuLTuRskOLE

Som mordgåte er den en av de beste jeg har lest. Som debutroman er den så fullendt at den tar pusten fra meg. (RuthRendell)BokenDenhemmeligehistori-enkomuti1992.

Enkeltebøker sitter ideg lengeetteratdu har lest siste linje. Den hemmeligehistorienerenslikbok.Denåpnermedenprologdervifårviteatjeg-personenRichardharværtmedpåetdrap.Ibokenfår vi så, over nærmere 600 sider, vitehvordan og ikke minst hvorfor Bunny”måtte”dø.Forklaringenblirgodtattavoss lesere idet vi umerkelig fanges avRichardsskildringeravmenneskenehanomgås.

RichardPapen,vokstopp i en småby iCalifornia, drar til et lite universitet iVermont. Han studerer klassisk gresksammenmedfemandrestudenter.LærerenJulianerikkesåliteeksentrisk,håndplukkersineeleverogvisersegåhastor innflytelse over dem. Personene i Den hemmeligehistorien er sammensatte. Forfatteren skildrer de ungestudenteneslikatviføleratvikjennerdempersonlig.Vilevermeddemogblirgladidem.DonnaTartttarossmedpåenreiseinnimenneskenessjel.

Det er rart,mennår jeg tenkerpådetnå, innser jeg atakkurat det øyeblikket, da jeg sto der og blunket i dentomme oppgangen, var øyeblikket da jeg kunne valgt ågjørenoeheltannetenndetjegfaktiskgjorde.Mendatokjegnaturligvisikkedetavgjørendeøyeblikketfordetdetvar. Det tror jeg at man aldri gjør. I stedet gjespet jeg,

tvang meg ut av den midlertidigedvalen somvarkommetovermeg,og fortsatte ned trappa. På hvilketgrunnlag tar vi våre valg? Hvorformå en bestemt handling uvegerligføretilenneste?Kanvivitehvilkesmåøyeblikksomeravavgjørendebetydning?

AristotelessieriPoetikken...atgjen-standersomisegselvervondeåsepå,kanblideiligeåskueietkunst-verk…Jegvetikkeomjegvilkarak-terisere bokens handlinger som”deilige”,mensomlesergodtarjegdemsomuunngåelige.Hvorforre-agerer ikkeRichardmedavskynårhanfårviteatvennenehansharbe-

gått et drap?Heller ikkenårdeplanlegger et nytt?Detsamme kan sies om oss lesere. Hvorfor reagerer vi ikkemedavsky?

Denhemmeligehistorienerencocktailavdrikking,antikkegreske ritualer og mord. Den er en psykologisk krimi-nalhistorieogsamtidigenromanommoralogetikk.

Min anbefalingSkoleledere anbefaler bøker, cd-er, film, teater o.s.v.

Mats & Margrete

Per-Erik Pettersen/ts C1� Skolelederen • 8-07

La oss sammen styrke skolebibliotekene!Ønsker du å abonnere på bokpakker som våre erfarne konsulenter setter sammen? Stadig flere skolebibliotek velger å la oss gjøre deler av bokvalget. Gjennom tjenesten Fokus skolebibliotek setter vi sammen både fag- og skjønnlitteratur, også lettlest-bøker. Alle bøkene leveres hylleklare, det vil si plastet og klassifisert.

Ta kontakt med oss på tlf. 22 08 39 00 for å få mer informasjon om Fokus skolebibliotek eller for å bestille tjenesten fra høsten 2007.

Biblioteksentralen AL, Malerhaugveien 20, Postboks 6142 Etterstad, 0602 Oslo. Telefon: 22 08 34 00 Faks: 22 19 64 43 www.bibsent.no bs@bibsent.no

“Gjør som mange av dine kollegaer, bli med på Fokus skolebibliotek” Aud Kristine Johnsen - markedskonsulent, Kundebiblioteket og skolebibliotek

L E s E R I N N L E g g

av: CHRIsTEN jORDET

Skolelederennr6haretinteressantreferatfraskolelederdagenepåBlindernisluttenavjuniiår.DetvisesspesielttilKunnskapsministerensforedragderhanharpektpåbehovetfor”ensamletstrategiforskoleledelsenårdetgjelderkompetanseogutdanningstilbud.”Detteerunderliglesningformeg,deterikkeførstegangiNorgeshistorienatdetteharværttenktogiverksatt.Alleredei1992bledetnasjonalepro-grammet”Ledelseiskolen”(LUIS)

introdusertogdetblereviderti1996.Måleneforprogrammetblekonkreti-sertibrosjyren”Skuleleingmotår2000.”Programmetbleoversatttilen-gelskogbruktpåflereinternasjonalekonferanser,bl.aideteuropeiskenett-verketforskolelederutdanning,ENIR-DELM.I1998opprettetKUFetnasjo-naltnettverkforskoleledelse.ogNorgebledeltifemregioner:

•RegionNord:HøgskoleniBodøisamarbeidmedhøgskoleniTromsø

•RegionMidt-Vest:HøgskoleneiNord-Trøndelag,Sør-Trøndelag,

Volda,SognogFjordane,Universite-tetiTrondheimogDronningMaudsMinne.

•RegionSør-Vest:HøgskoleniAgder•RegionSør-Øst:HøgskoleniVestfold•RegionØst:InstituttforILS,lærer-

utdanningogskoleutvikling,Univer-sitetetiOslo,somogsåvarkoordina-torforheleprosjektet.

RegionenefordelteinnholdetiLUIS-planenetterfølgendemønster:•Utdanningspolitikk:RegionNord•Læreplanen:RegionSør-Øst•Vurdering:RegionMidt-Norge

av: kjELL aRNE ENgELsØ,

REkTOR bRØNNØysuND vgs

Selvebegrepet”byrdefulltarbeid”erendemotivasjonisegselv,ogretterfokusmotudefinerbare,negativestørrelser.Arbeidspsykologiskmådennebetegnel-senværesværtuheldig.Genereltopp-leverfolksittarbeidforskjellig,ogdetsomertungtdenenedagen,kanvirkeletteredenandre.Denkvalitativeopp-levelsenavarbeidetsart,eraltsåvarier-ende.

Motivasjonsfaktoreneraltsåpåplass:Viskalskapeenergi,pågangsmotogentusiasmevedåleteetterbyrdefullearbeidsoppgaversomviskalslepemedossgjennomskoleåret.Dissebøreneskalværesåtungeatdetskalfritaossfornoeavdetsomerkjerneelementetiarbeidetmaneransattfor:Opplæringavelever.

Jegoppleverdettesometparadoksatalldenstundlærerenerbetraktetsomskolensviktigsteressurs,såskalensliktidsressurstasfradenviktigsteoppga-ven:Læringsarbeidetmedelevene.Iet

samfunnderdeterslåtttillydfor6-timersdagen,såerdetunderligatmaniskoleverketikkeoppfatternitimersar-beidsdagietkomprimertarbeidsårsomenekstrabelastningsettiforholdtilnormalarbeidsdagenpå7,5timer.

Nårmanskalbeskrivedennefaktoren”byrdefullhet”,erdettesåvanskeligatdesentraleparteneiarbeidslivetharover-lattdettildenenkelteskoleåfinneutav.Hososserdet1,2årsverksomskalværebyrdefullt,ellerca2000arbeids-timer.Hvortungdennebyrdefullhetener,kanvanskeligmålesut,mendenrepresentererenøkonomiskverdipådrøyt600.000kroner.Detkanvirkesomomenkeltetillitsvalgteforstården-nebyrdefullhetensomenslagsformfor”friske”ressursersomerkommetinniskolen,ogsomskalbidratilåsenkeleseplikten.

Enkonspiratorisktanke:Underskole-pakke2blelønnatillærereøktutover”normaloppgjøret”motatlesepliktenbleøktmednoenprosenter.Iettertiderkontaktlærerressurseneøkt,seniortid

innført,byrdefullpottenøktbetraktelig,skolepakkensnettoberegningavarbeids-åretforkastet(?),ogkonverteringavundervisningstidavskaffet.Plutseligerarbeidsøkta60min,og60minunder-visningstid=60minikke-undervis-ningsarbeid.Dentidsmessige”merverdi”somtidligerelåienundervisningstimeerfordunstet,selvomenundervisnings-timekanlønnesmedbruttokr650,-ogannetarbeidvilliggepåunderhalvpar-ten.Ogvips:Denøkteundervisnings-pliktenerutlignetiløpetavtoår.(Isåfallikkenoedårligstykkefagforenings-arbeid!)

Etterminoppfatningbørviidefram-tidigeforhandlingeneomlokalearbeids-tidsavtalerilangtstørregradstillegrunn-leggendespørsmålomhvorhensikts-messigdennebetegnelsenavenredusertundervisningsinnsatsfordenenkelteer.Somarbeidsgiverebørviogsålangttyde-ligerevisehvadenneøkonomiskeut-tellingenkangåpåbekostningav,slikatdetkansettesoppnoenvalgmulig-heter.

byrder i arbeidetEt noe merkelig element har kommet inn i skolenes arbeidsavtaler uten at jeg har sett særlig til diskusjoner om grunnlaget. Jeg tenker på begrepet byrdefullhet. Skoleverket må være den eneste sektor i arbeidslivet som har tatt i bruk et slik ord.

Nasjonal skolelederutdanning?

20 Skolelederen • 8-07

L E s E R I N N L E g g

•Organisering:Alleregioneneyterbidrag•Arbeidsgiverrollen:RegionØst

Ifølgedepartementetstildelingsbrevi1999,bleregionenebedtomåpriori-terefølgendeoppgaver:•Utviklestudieoppleggoghjelpemidler

itrådmedkompetansemåleneiregio-nenestildeltemodul,samtbidratilinnspilltilfellesmodulen”Organise-ring.Byggeoppogkoordineredetregionalenettverket.”

•Deltaidetnasjonalenettverketogværekontaktleddmellomdetregio-naleogdetnasjonalenettverket.

•Bidramedinnspilltilnasjonalkoordinatoriforbindelsemedrevisjonavkompetansemålenei”Skuleleiingmotår2000”

•UtarbeiderapporttilKUFomprosjektvirksomheten

Detvarenforutsetningatstudieopp-leggetskullekunnebrukesidenIKT-basertelederopplæringensomnasjonalkoordinatorskullesamordne.Prosjektetbleavsluttetidesemberi2001.

Ideseksårenesidenharvelutviklingengåttvidere,mendennasjonalestrate-giensovnetvelmedLUIS-programmet.ISverigeharderimotskolelederutdan-ningenværtenabsoluttnasjonalsaksiden1993.Åtteuniversiteter/høg-skolerharhattansvaretforgjennom-føringenav”Rektorsutbildningen”somomfatter30dagerfordeltovertoeller

treår.Grunnenerfølgende:Rektorsutbildningenerstatensansvarforenlikeverdigutdanning,derrektorstårsomgarantistforlikeverdighet,rettssikkerhetogkvalitetietdesentra-lisertskolesystem.

Detsynesformegenfornuftigveiågå,ogmedKunnskapsløftetsomskole-strategienidenærmesteårene,erdetallgrunntilennasjonalstrategiforskolelederutdanningen.

Kilde: LUIS-programmet. Oppsummering og analyse av gjennomføringen på nasjonalt nivå. Jorunn Møller ILS. Universitetet i Oslo, 3. januar 2001

21Skolelederen • 8-07

?????? Spørrespalten ??????(Skolelederenharinngåttetsamarbeidmedinfoconsensus.

Idennespaltenvilvividereformidlesvarpåspørsmålsomerrelevanteforskolen.)

For Skolelederen

Per-Erik Pettersen/tsC

avLØNNINg av afPPENsjONIsT

Vi benytter ofte våre AFPpensjonister som vikarer. Vi synes dette er en grei ordning ettersom de kjenner både skolen og elevene godt. Vi har lønnet dem med timelønn for undervisning beregnet etter pensjonistsatsen. Nå hevder imidlertid en av dem at hun har rett til å bli lønnet med ordinær timesats for undervising. Hva er rett, skal de lønnes med pensjonistsats eller ordinær timesats for undervisning?

DenkommunalehovedtariffavtalenforKSområdetinne-holderingenbestemmelseromsærskiltav-lønningavpens-jonister.DetteinnebæreratpensjonistenskallønnesetterHTA`sordinæreprinsipper,detvilsiinnplasseresetterkom-petanseogansiennitet.Fordeallerflestepensjonisterinne-bærerdetteatdeskallønnesettersammekodeogansien-nitetsomdehaddedadegikkav.ForalderspensjonistermedtilleggspensjonfraStatenspensjonskasse(SPK),erimidlertidordinæravlønningmindregunstigennavlønningmedsåkaltpensjonistsats.Detteskyldesdesærligeregleneforberegningavalders-pensjoniSPK.AlderspensjonfraSPKavkortesfraførstekrone,dersompensjonistenmottarordinærlønnfraenvirksomhetsomerunderlagtSPKspensjonsordning.Lønnberegnetetterpensjonistsatsengirimidlertidingenavkort-ningipensjonen.PåbakgrunnavdetteharKSåpnetforatalderspensjonistermedSPK-pensjonkanavlønnesmedpensjonistsatsnårdetarvikariaterogandremidlertidigeoppdragiskolen.DesammehensyngjørsegimidlertidikkegjeldendeforAFP-pensjonister,ettersomAFP-pensjonenberegnesetterandreregler.EnAFP-pensjonistkantjeneinntil15.000,-krårligutenatdetskjeravkortningipensjonen.Deterutenbetydninghvorvidtde15.000,-kreropptjentmedpensjonistlønnellerordinærlønn.Detsammegjelderidetilfelleinntekts-

grensenoverskrides.Avkortningenipensjonenberegnesetterdesammeregleruavhengigavominntekteneropptjentmedpensjonistlønnellerordinærlønn.SvaretpådittspørsmålblirsåledesatAFP-pensjonisteneskallønnesmedordinærtimesatsforundervisning.Detsammegjelderforøvriguførepensjonistersombenyttersegavadgangentilåjobbevedsidenavpensjonen.

LØNNsjusTERINg I ETTERkaNT av vIDEREuTDaNNINg

En av skolens adjunkter har gjennomført 1 års videreutdanning og har nå rett til avlønning som adjunkt med tillegg. Fra hvilket tidspunkt skal lønnen justeres opp? Sensuren falt i juni, men vi mottok først dokumentasjonen i slutten av august.

Etterbestemmelseneikompetanselønnssystemetforansatteiundervisningsstillinger,vedlegg6tilHTA,skallønns-justeringenskjenårvidereutdanningenergjennomført.IKSB-rundskriv5/2006erdetpresisertatlønnsjusteringenskalskjemedvirkningfraden1.imånedenetteratarbeidstakerenharlevertdokumentasjonpågjennomførtvidereutdanning.Idettetilfelletinnebærerdetatadjunktenharretttilav-lønningsomadjunktmedtilleggsutdanningmedvirkningfra1.september.

Benum siv. ing. ASDrammensveien 130 B120277 OsloTel +47 2213 9900www.benum.no

22 Skolelederen • 8-07

B-PostAbonnementReturadresse:

Norsk SkolelederforbundLakkegata 21

0187 Oslo

GREP er en database som gjør læreplanene lettere tilgjengelige. Det gjør GREP til et nyttig verktøy i planleggingen av undervisningen.

Ta GREP - for god skoleutvikling