Skolestart Rettigheter i grunnskolen for funksjonshemmede barn og deres foreldre

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjonff o.no

SSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSUtarbeidet av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon med sttte fra Extrastiftelsen.

Forfatter: Kristel Jriloo i samarbeid med Rettighetssenteret v/ Anne Therese Sortebekk og Heidi Srlie-Rogne2018

3SS

InnholdINNLEDNING 4

RETTIGHETER FOR ELEVEN 5Fr skolestart 5Skole - hjem - kommunikasjon 6Utsatt skolestart 6Rett til g p nrskolen 7Generelt om tilrettelegging 8Klassesammensetning 9Tilpasset opplring 10Spesialundervisning 11 Fr vedtak 11 Henvisning til PPT 11 Sakkyndig vurdering 12 Vedtak om spesialundervisning 12 Saksbehandlingstid 13 Innholdet i spesialundervisningen 14 Individuell opplringsplan 15 Behov for videre spesialundervisning 15Logoped/audiopedagog 16Alternativ supplerende kommunikasjon (ASK) 16Punktskrift 17Tegnsprk 18Lremidler og hjelpemidler 18Undervisning utenfor skolen 20 Undervisning i helseinstitusjon 20 Hjemmeundervisning 20Elevens skolemilj 21 Fysisk milj 21 Psykososialt skolemilj 22

Helse- og omsorgstjenester p skolen 23 Medisinering p skolen og SFO 24Bruk av tvang p skolen 25 ADL-trening 25Fritak fra grunnskoleopplringen 26 Spesielt om gymtimer 26Vurderinger og karakterer 26 Fritak fra vurdering med karakter 27Tilrettelegging av prver og eksamen 28 Fritak fra eksamen 28Vitneml 29Fravr 30 Fring av fravr p vitnemlet 30 Fravr som skyldes helsegrunner 30Ekstra r i grunnskolen 31Skolefritidsordningen (SFO/AKS) 32Skoleskyss 33Utfl ukter, leirskole o.l. 34Ansvarsgruppe 34Individuell plan og koordinator 35

HVORDAN VINNE FRAM MED EN KLAGE 36

RETTIGHETER FOR FORELDRE 37Omsorgspenger 37Pleiepenger 37Opplringspenger 38Tilrettelegging p jobb 38

HVEM KAN DU KONTAKTE? 39

SS4

FFO er Norges strste paraplyorganisasjon for organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke. FFO har 82 medlemsorganisa-sjoner med tilsammen mer enn 335000 medlemmer. I arbeidet med heftet er det innhentet innspill fra FFOs medlemsorganisa-sjoner.

FFO har et Rettighetssenter som er et rd-givnings- og kompetansesenter i rettighets-sprsml som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Rettighetssenteret gir gratis juridisk rdgivning p telefon og e-post.

Rettighetssenteret har koordinert arbeidet med heftet. Formlet med heftet er gi deg som forelder til et funksjonshemmet barn, lett tilgjengelig informasjon om rettigheter knyttet til skolestart og skolegang i grunn-skolen, samlet p ett sted.

Det er kanskje utfordrende f hverdagen til g rundt, samtidig som du skal planlegge skolestart og f til et godt skolelp for barnet ditt. Med dette heftet hper FFO bidra til at fl ere elever fr oppfylt de rettighetene de faktisk har, og fr en smidig og god skole-start og skolehverdag.

Heftet gir deg som forelder mulighet til sette deg inn i de ulike rettighetene p forhnd. Du kan ogs ta med informasjons-materiellet i mte med skolen. I tillegg kan andre i hjelpe- og sttteapparatet rundt funksjonshemmede barn ha nytte av informa-sjonen, herunder skoleledelse, lrere og sosionomer.

Dette heftet inneholder i all hovedsak generell rettighetsinformasjon og noen eksempler. Vr oppmerksom p at de ulike medlemsorganisasjonene i FFO kan ha mye informasjon som er srlig relevant for de gruppene de representerer.

SSSSSSSSSSSSInnledningHeftet du holder i hendene er et resultat av et prosjekt Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) startet, med tilskudd fra Extrastiftelsen.

5

Rettigheter for elevenFr skolestart begynne p skolen er en milepl og en av de store overgangene i livet. Du br begynne planlegge denne overgangen og kontakteskolen om barnets behov i god tid fr skole-start. Ett r fr skolestart br vre tidsnok, men hvis det kan vre behov for ombygging eller lignende av skolen, m du ta kontakt enda tidligere. Det str ikke noe i loven om at man kan kreve et samarbeidsmte med skolen fr skolestart, men skolen kan van-skelig oppfylle sin plikt til gi forsvarlig opplring uten planlegge tilretteleggingen p forhnd sammen med foreldrene. Kom-munens Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) br involveres. PPT har plikt til veilede skolen og lrerne i pedagogiske sprsml om tilrettelegging for den enkelte elev.1 I enkelte tilfeller br ogs Statlig spesial-pedagogisk tjeneste (Statped) kontaktes, som nr PPT mangler kompetanse.2

Det er behovene til eleven som utlser rettig-heter i skolen, ikke selve diagnosen. Behov m dokumenteres. Dokumentasjon br kom-me fra fagkyndige, for eksempel lege, fysio-terapeut eller PPT.

Det kan vre lurt gjre seg kjent med opplringsloven og opplringsforskriften, eventuelt ogs rundskriv og tolkningsut-talelser fra Utdanningsdirektoratet.

Kommunen har det over-ordnede ansvaret for at elevers rettig-heter i opp-lringsloven blir oppfylt. Kommunen har ofte delegert ansvaret sitt til skolen ved rektor. Dette varierer fra kommune til kom-mune. Det kan vrt lurt kontakte rektor frst s vil rektor eventuelt videresende deg hvis det er noen andre som skal kontaktes.

Hva er PPT?Pedagogisk-psykologisk tjeneste er en kommunal eller fylkeskommunal rdgivende tjeneste som fungerer som sakkyndig instans i sprsml om barn, ungdom og voksnes opplringsituasjon og behov for spesialundervisning.

arar

Hva er Statped?En norsk spesialpedagog

isk

stttetjeneste for kommuner

og fylkeskommuner.

Statped har spisskompetanse

innen dvblindhet, ervervet

hjerneskade, hrsel, sammen-

satte lrevansker, sprk/tale

og syn.

1 | Les mer her: udir.no/kvalitet-og-kompetanse/samarbeid/pp-tjenesten/

2 | statped.no/soknad-om-tjenester/Soknad/for-soknad-sendes/vilkar-for-at-kommunerfylkeskommuner-kan-soke-statped-om-tjenester/

statped.no/tjenester/strakstilbud/

SS6

Skole - hjem -kommunikasjonSkolen har plikt til holde kontakt med foreldrene gjennom skoleret.3 Utdannings-direktoratet har et rundskriv om foreldre-samarbeid i grunnskolen.4 Plikten til srge for samarbeid p hviler skoleeier, ikke for-eldrene, men forutsetningen for at dette skal fungere er at du som forelder deltar aktivt. Foreldresamarbeid skal fre til god oppflging av elevens faglige og sosiale utvikling.

Skolen skal ha et foreldremte i starten av skoleret.5 Foreldrene har i tillegg rett til en samtale med kontaktlreren om blant annet elevens kompetanse i fagene.6 Samtalen skal klargjre hvordan eleven, skolen og foreldrene skal samarbeide for legge til rette for elevens lring og utvikling.

Utsatt skolestartEr du i tvil om barnet ditt er kommet langt nok i utviklingen til starte p skolen, br du kontakte kommunen i god tid fr skole-start. Du kan ske om f utsatt skolestart, men det er kommunen som avgjr. Fr kom-munen tar beslutningen, m de innhente en sakkyndig vurdering fra PPT (og samtykke fra foreldrene).

VELKOMMEN!SSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSS

7SS

Rett til g p nrskolenAlle elever, uavhengig av funksjonshemning eller ikke, har rett til g p sin nrmeste skole eller den skolen som eleven sogner til.7 Kommunen kan bestemme gjennom en forskrift hva slags skoler de ulike omrdene i kommunen sogner til.

Du kan ske eleven inn p en annen skole enn den skolen eleven sogner til.8

I noen tilfeller kan elever fl yttes uten at foreldrene og eleven nsker det.9 Dette kan bare gjres av hensyn til de andre elevene, for eksempel for fl ytte en elev som mobber andre. Andre tiltak enn fl ytting skal prves frst.

3 | Opplringsloven 1-1 og 13-3d, opplringsfor-skriften 20-3 frste avsnitt

4 | Utdanningsdirektoratets rundskriv om foreldre-samarbeid i grunnskolen: udir.no/regelverk-og-tilsyn/fi nn-regelverk/etter-tema/Laringsmiljo/Udir-7-2010-Foreldresamarbeid-i-grunnskolen-og-videregaende-opplaring/

5 | Opplringsforskriften 20-3 andre avsnitt

6 | Opplringsforskriften 20-3 tredje avsnitt

7 | Opplringsloven 8-1 frste avsnitt

8 | Opplringsloven 8-1 tredje avsnitt

9 | Opplringsloven 8-1 fj erde avsnitt

SS8

SSSSGenerelt om tilretteleggingAlle elever med funksjonshemning som har behov for tilretteleg-ging p skolen, har rett til f det.10 Retten til tilrettelegging gjelder lrested, undervisning, lremidler og eksamen. Hva den enkelte elev har krav p av tilrette-legging, kommer blant annet an p behove-ne til eleven. Kommunen skal stille til rdighet de ressur-ser som er ndvendige for sikre et forsvar-lig opplringstilbud. Det betyr at tilbudet skal vre godt, men ikke ndvendigvis optimalt. Retten gjelder ikke tilrettelegging som innebrer en uforholdsmessig byrde for skolen. Hva som er en uforholdsmessig byrde, er en vurdering basert p skjnn. Manglende individuell tilrettelegging kan vre diskriminering. Likestillings- og diskri-mineringsombudet (LDO) gir veiledning om diskriminering. Man kan klage p diskrimi-nering til Diskrimineringsnemnda, men det kreves som regel at man har klaget til Fyl-kesmannen frst.

Tilrettelegging kan for eksempel vre pedagogisk tilrettelegging eller fysisk tilrette-legging, ekstra sett med bker, PC, assi-stent, frre elver i klassen osv. Det er lurt kontakte en interesseorganisasjon for f praktiske og konkrete rd, og tenke grundig gjennom hva eleven kan trenge av tilrette-legging p forhnd.

Nr det gjelder elever med allergier, har Utdanningsdirektoratet11 og Helsedirektoratet12 veiledere for tilrettelegging.

Bde eleven og foreldrene har en medvirknings-plikt. Eleven/foreldrene m si ifra om tilrette-leggingsbehov og medvirke til prve ut egnede tilretteleggingstiltak.

Skolens plikt til tilrettelegge gjelder ogs i friminuttene. For eksempel m skolen hindre at funksjonshemmede elever blir ekskludert fra lek i skolegrden.

Rett til tilretteleggingRetten til tilrettelegging gjelder lrested, undervis-ning, lremidler og eksamen.

9SS

KlassesammensetningElevene skal deles inn i klasser eller basis-grupper som ivaretar deres behov for sosial tilhrighet.13 Kunnskapsdepartementet har en veileder om organisering av elevene.14

Klassen/basisgruppen m ikke vre strre enn at elevene fr forsvarlig utbytte av opplringen. Skolen m se hen til elevenes utfordringer og forutsetninger, lrernes kompetanse og det pedagogiske opplegget.

Elevene skal til vanlig ikke deles inn i klasser/basisgrupper etter faglig niv, kjnn eller etnisk tilhrighet. En elev kan tilhrer andre grupper i deler av tiden.

Hvis eleven ikke skal tilhre en klasse/basis-gruppe som er organisert p vanlig mte, m det lages et vedtak om spesialundervisning.

10 | Likestillings- og diskrimineringsloven 21

11 | Utdanningsdirektoratets veileder om tilrette-legging for cliaki og allergier: udir.no/regelverk-og-tilsyn/fi nn-regelverk/etter-tema/Elever-med-sarskilte-behov/Tilrettelegging-av-opplaringen-for-elever-med-coliaki-og-allergier/

12 | Helsedirektoratets retningslinjer for hndtering av ntteallergi i skolen: helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/anbefalinger-for-handtering-av-notteallergi-i-barnehager-og-skoler

13 | Opplringsloven 8-2 frste avsnitt

14 | Kunnskapsdepartementets veileder om organi-sering av elevene: regjeringen.no/contentassets/f94154aa3d2b491ba1ac2f7f658cb019/veiledning-om-organisering-av-elevene_oppdatert-april-2017.pdf

SS10

SSSSTilpasset opplringOpplringsloven plegger skolen tilpasse opplringen til forutsetningene til den enkelte eleven.15 Tilpasset opplring er de tiltakene som skolen setter inn for srge for at alle elevene fr best mulig utbytte av opplringen. Alle elever skal f forsvarlig utbytte av opplringen. Skolen har ikke plikt til tilpasse opplringen s mye at elevene enkeltvis fr helt optimalt utbytte.Det er mange mter tilpasse opplringen p. Man kan for eksempel bruke ulike arbeidsmter, ha fl ere personalressurser i klassen, eller gjennomfre muntlige prver, i stedet for skriftlige prver.

Hva er spesial-undervisning?Elever som ikke kan f til-fredsstillende utbytte av den ordinre opplringen, selv med tilpasset opplring, har rett til spesialundervisning. Retten er regulrert av opp-lringsloven.

15 | Opplringsloven 1-3

16 | Utdanningsdirektoratets veileder om spesialun-dervisning: udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/spesialundervisning/Spesialundervisning/

17 | Opplringsloven 5-4

18 | Opplringsloven 5-4

19 | Opplringsloven 5-4

20 | Opplringsloven 5-4

Hva er tilpasset

opplring?Tilpasset

opplring skjer

innenfor ordinr u

nder-

visning, og er de ti

ltakene

som skolen setter

inn for

srge for at alle el

evene fr

best mulig utbytt

e av opp-

lringen.

11SS

TIMEPLAN

SpesialundervisningOpplringsloven gir rett til spesialundervisning til de elever som ikke kan f tilfredsstillende utbytte av den ordinre opplringen, selv med tilpasset opplring. Retten til spesialundervisning er regulert i opplrings-loven kapittel 5 og er omtalt i Utdanningsdirektoratets veileder om spesialundervisning.16

Fr vedtak Lrerne har en plikt til underske om, og melde fra til rektor hvis de mener en elev trenger spesialundervisning.17 Aller frst skal skolen vurdere om det er mulig tilpasse den ordinre opplringen bedre.18 Denne plikten gjelder ikke hvis det er penbart at eleven ikke fr utbytte av opplringen.

Henvisning til PPTHvis skolens forsk p endringer innenfor ordinr og tilpasset opplring ikke gir elev-en tilfredsstillende utbytte av opplring, eller det er penbart at eleven ikke vil f tilfredsstillende utbytte av opplringen,

har skolen plikt til henvise eleven til kommunens PPT.

Vurderingen av om eleven fr et tilfreds-stillende utbytte av opplringen er basert p skjnn. Skolen skal blant annet sammen-ligne elevens utbytte med det utbyttet andre elever fr.

Skolen kan ikke henvise uten samtykke fra foreldrene.19 Ogs du som forelder kan, nr som helst i lpet av opplringsret, skriftlig eller muntlig, be skolen gjre underskelser eller henvise til PPT.20 Gjr du det, har skolen plikt til henvise eleven til PPT.

SS12

SSSSSakkyndig vurderingPPT skal gjre underskelser og skrive en sakkyndig vurdering.21 PPT skal, hvis det er ndvendig, sam-arbeide med andre instanser som Barne- og ungdomspsykiatrisk poli-klinikk (BUP)22 og Statped. Dette forut-setter samtykke fra foreldrene.Opplringsloven har minstekrav til hva den sakkyndige vurderingen skal inneholde.23 Den sakkyndige vurderingen skal inneholde en utredning og gi anbefalinger, og skal iflge Utdanningsdirektoratet vre s konkret som mulig.24 PPT m angi antall timer eleven har behov for spesialunder-visning. Den sakkyndige vurderingen er en rdgivende uttalelse til skolen. Det er ingen klagerett p den sakkyndige vurderingen.

Hvis du vil supplere eller ikke er enig i den sakkyndige vurderingen fra PPT, kan du hente inn en alternativ vurdering fra andre sakkyn-dige som skal vektlegges nr skolen skal skrive et vedtak. Dette m du betale for selv.

En diagnose gir ikke i seg selv rett til spesial-undervisning. Behovet for spesialunder-visning skal heller ikke avvises i mangel av en diagnose. Diagnosen kan imidlertid vre et hjelpemiddel ved kartlegging av elevens behov.

tt--

Hva er en sakkyndig

vurdering?En rdgiv

ende uttalelse til

skolen som utarbe

ides av

PPT. Den skal vr

e konkret,

inneholde en utre

dning, gi

anbefalinger, og op

pgi antall

timer eleven har b

ehov

for spesialundervsi

ning.

Vedtak omspesialundervisningP bakgrunn av sakkyndig vurdering(er) skal kommunen skal skrive et vedtak. Dette ansvaret er ofte delegert til skolen ved rektor. Vedtaket bestemmer hvilken spesial-undervisning eleven har rett p. I vedtaket skal det st noe om innhold, omfang, organi-sering av undervisningen, og hvilken kompe-tanse det er behov for. Et vedtak som ikke inneholder noe om innhold, omfang, organisering og kompetanse vil normalt ha en saksbehandlingsfeil. Et standardisert vedtak uten individuelle vurderinger, inne-brer ogs en saksbehandlingsfeil. Foreldre har rett til innsyn i den sakkyndige vurderin-gen (og alle andre dokumenter i saken) og skal f uttale seg fr vedtaket skrives.

Hvis vedtaket til skolen avviker fra den sakkyndige vurderingen, krever det en srlig begrunnelse.25 Skolen m da begrunnehvorfor de mener at de kan gi eleven et

mom

Hva er et vedtak?Kommunen skriver et vedtak p bakgrunn av sakkyndig vurdering. Enkeltvedtaket skal tydelig beskrive elevens behov og hva som er et forsvarlig opplringstilbud. Vedtaket kan pklages.

13SS

tilfredsstillende utbytte av opplringen p en annen mte enn det som er beskrevet. Mener skolen at eleven ikke har behov for spesialundervisning, skal de ogs fatte et enkeltvedtak.

Er du uenig i vedtaket om spesialundervisning, kan du skrive en klage til fylkesmannen, se kapittelet HVORDAN VINNE FRAM MED EN KLAGE.

En sakkyndig vurdering kan gjelde for mer enn ett opplringsr. Det skal lages en ny sakkyndig vurdering ved endringer i elevens behov.

SaksbehandlingstidDen sakkyndige vurderingen og vedtaket om spesialundervisning m komme i stand innen rimelig tid. Det er ingen lovplagte

tidsfrister, men konomi og kapasitet kan ikke brukes som grunn for at det tar lang tid. Det m tas hensyn til elevens behov for rask avklaring i vurderingen av hva som er rimelig saksbehandlingstid. Ventelister er i strid med opplringsloven.

21 | Opplringsloven 5-3

22 | BUP er en poliklinikk i psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten for barn og unge fra 0 til 18 r. BUP tilbyr utredning og behandling ved psykiske lidelser til barn, unge og deres familier.

23 | Opplringsloven 5-3

24 | Utdanningsdirektoratets veileder om spesial-undervisning s. 45. Lenke til veilederen: udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/spesialundervisning/Spesialundervisning/

25 | Opplringsloven 5-3

Skolen henviser til PPT etter samtykke

eller nske fra foreldrene

PPT skriver sakkyndig vurdering

Skolen skriver et vedtak etter at

foreldre har ftt uttalt seg

Skolen skriver en individuell

opplringsplan

Skolen gjennom-frer og evaluerer

i rsrapportVedtak om spesialundervisning

SS14

SSSSInnholdet i spesialundervisningenSpesialundervisningen skal gi eleven et likeverdig utbytte av opplringen. Spesial-undervisningen er likeverdig nr en elev med srskilte opplringsbehov har omtrent de samme mulighetene for n de mlene som er realistiske sette, som andre elever har for realisere sine ml i det ordinre opp-lringstilbudet. Skolens plikt strekker seg til gi et forsvarlig tilbud, ikke et optimalt tilbud. Skolen m gi et forsvarlig tilbud uav-hengig av konomi.

Foreldrene har rett til kreve at spesial-undervisningen gis p nrskolen. Det er viktig legge vekt p sosial inkludering nr tilbudet om spesialundervisning skal ut-formes.

Innholdet i spesialundervisningen skal s langt som mulig utformes sammen med eleven og foreldrene. Skolen har plikt til legge stor vekt p elevens og foreldrenes syn.26

Retten til spesialundervisning omfatter ogs utstyr som er ndvendig for gjennomfre spesialundervisningen.

Opplringsloven bestemmer at de som skal undervise, m ha relevant faglig og pedago-gisk kompetanse.27 Skolen kan gjre unntak fra kompetansekravet hvis de ikke har til-strekkelig antall kvalifi sert personell. Skolen kan ogs gjre unntak fra kompetansekravet hvis en konkret vurdering av eleven og den spesialundervisningen som skal bli gitt,

tilsier det. Det kan ikke legges vekt p konomi faglige og pedagogiske rsaker m vre avgjrende. Personer som ikke er ansatt i en undervisningsstilling, f.eks. en assistent, kan hjelpe til i opplringen dersom de fr ndvendig veiledning. Dette gjelder bde i ordinr opplring og i spesial-undervisning.

15SS

Individuell opplringsplanSkolen har plikt til skrive en individuell opplringsplan (IOP) basert p vedtaket om spesialundervisning.28 En IOP er et arbeids-verkty for lrerne. IOP-en skal inneholde ml for og innholdet i opplringen, og hvor-dan opplringen skal drives (organisering av opplringen, og bruk av tid, personal-ressurser, lremidler og utstyr). IOP-en kan ikke gjre avvik fra kompetanseml, eller gi rettigheter som ikke str i vedtaket. Det er ikke tillatt bruke en IOP fr det er gjort et vedtak om spesialundervisning. IOP-en skal vre for samme tidsperiode som vedtaket.

Elevens IOP vurderes med en rsrapport som sier noe om mloppnelse, elevens utvikling og veien videre.29 Foreldre skal f kopi av rsrapporten.

Behov for videre spesialundervisningSkolen m, i samarbeid med foreldrene og eleven, vurdere om det er behov for videre spesialundervisning. Hvis elevens utvikling er relativt stabil og behovet for spesialunder-visning er godt dokumentert gjennom tidlig-ere utredninger, kan det vre tilstrekkelig bygge videre p disse utredningene.

Hvis perioden for den sakkyndige vurderingen er utlpt, eller skolen vurderer at elevens behov for spesialundervisning er endret, er det ndvendig henvise eleven til PPT p nytt. Da m skolen f samtykke fra foreldre-ne/eleven. Uavhengig av hva skolen mener, kan foreldrene/eleven alltid kreve at skolen sender henvisning til PPT.

Hva er IOP?En individuell opplringsplan (IOP) er basert p vedtaket om spesialundervisning. En IOP er et arbeidsverkty for lrerne, og skal inneholde ml for, og innholdet i opp-lringen, samt hvordan opp-lringen skal drives.

26 | Opplringsloven 5-4

27 | Opplringsloven 10-1 og 10-2

28 | Opplringsloven 5-5

29 | Opplringsloven 5-5

SS16

SSSSLogoped/audiopedagogEn elev kan ha behov for logopedhjelp for f tilfredsstillende utbytte av opplringen. For ha rett til logopedhjelp p skolen m det st i vedtaket om spesialundervisning og i den individuelle opplringsplanen at eleven trenger logopedhjelp.30Kommunen er ansvarlig for logoped nr det str i vedtak om spesialundervisning.31 Har ikke kommunen logopedtjeneste, m de srge for skaff e det til eleven ved inter-kommunalt samarbeid eller kjp av tjenester fra privatpraktiserende logopeder. Det samme gjelder audiopedagoger.

lternativ supplerende kommunikasjon ( SK)Alle rettighetene i opplringsloven gjelder ogs for elever som helt eller delvis mangler funksjonell tale. Opplringsloven har i til-legg noen srregler for disse elevene og gir dem rett til f bruke egnede kommunika-sjonsformer og ndvendige kommunikasjons-midler i opplringen, det vil si ASK.32 Ogs de som har vanskeligheter med sprkforst-else, kan ha rett til bruke ASK. Utdannings-direktoratet har gitt en tolkningsuttalelse om ASK.33

For de som bruker ASK som en del av den tilpassede opplringen, skal det ikke lages vedtak, men nr ASK er en del av spesial-undervisningen skal det lages et vedtak i samsvar med reglene for spesialundervisning.

17SS

Punktskrift Alle rettighetene i opplringsloven gjelder ogs for elever med nedsatt syn. Opplrings-loven har i tillegg noen srregler for disse elevene. Elevene har rett til ndvendig opp-lring i punktskrift, og i bruk av ndvendige tekniske hjelpemidler.34 I tillegg har elevene rett til ndvendig opplring i ta seg fram p skolen, til og fra skolen og i hjemme-miljet. Det skal skrives et vedtak basert p en sakkyndig vurdering.

Elever med rett til punktskriftopplring har rett til inntil 1525 timer i tillegg til den ordi-nre timerammen i fag- og timefordelingen.35

Utdanningsdirektoratet har et rundskriv om rettighetene til elever med nedsatt syn.36 Punktskriftopplring er ikke spesialunder-visning. Eleven kan ha rett til spesialunder-visning i tillegg.

Skoleeier m srge for ha tilstrekkelig personale med synspedagogisk og spesial-pedagogisk kompetanse for oppfylle rettighetene til elever med nedsatt syn.

30 | Utdanningsdirektoratets veileder om spesial-undervisning: udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/spesialundervisning/Spesialundervisning/Retten/2.6/

31 | Utdanningsdirektoratets tolkningsuttalelse om ansvarsforholdet mellom skoleeier og NAV HELFO nr det gjelder logopedhjelp: udir.no/regelverk-og-tilsyn/fi nn-regelverk/etter-tema/Elever-med-sarskilte-behov/Ansvarsforholdet-mellom-skoleeigar-og-NAV-HELFO-nar-det-gjeld-retten-til-logopedhjelp/

32 | Opplringsloven 2-16

33 | Utdanningsdirektoratets tolkningsuttalelse om ASK: udir.no/regelverk-og-tilsyn/fi nn-regelverk/etter-tema/Elever-med-sarskilte-behov/Enkeltvedtak-ved-behov-for-alternativ-og-supplerende-kommunikasjon-ASK/

34 | Opplringsloven 2-14

35 | Opplringsforskriften 1-1 frste avsnitt bokstav f

36 | Utdanningsdirektoratets rundskriv om rettig-hetene til elever med nedsatt syn: udir.no/regelverk-og-tilsyn/fi nn-regelverk/etter-tema/Elever-med-sarskilte-behov/Rundskriv-Udir-9-2012/

SS18

SSSSTegnsprk Alle rettighetene i opplringsloven gjelder ogs for elever med nedsatt hrsel. Opp-lringsloven har i tillegg noen srregler for elever som har tegnsprk som frstesprk eller som etter sakkyndig vurdering har behov for slik opplring. Disse elevene har rett til grunnskoleopplring i og p tegnsprk.37 Utdanningsdirektoratet har en egen nett-side med informasjon for elever med nedsatt hrsel.38For elever med tegnsprkopplring er det egne lreplaner i tegnsprk, norsk, engelsk, og musikk.39

Elever med tegnsprkopplring kan ske om fritak fra kravet om opplring i fremmed-sprk eller fordypning.40 Blir man fritatt, skal man f forsterket opplring i et sprk som eleven allerede har et grunnlag i.41 Kravet om opplring i skriftlig sideml gjelder ikke elever med tegnsprk-opplring.42 Elever med tegnsprkopplring kan f standpunktkarakterer i tegnsprk frt p vitnemlet i tillegg til, eller i stedet for norsk.43

Lremidler og hjelpemidlerSkolene skal ha tilgang til ndvendig utstyr, inventar og lremidler som er ndvendige for at elevene skal f et forsvarlig utbytte av opplringen.44

Kommunens ergoterapeut, NAV Hjelpemiddel-sentral, PPT og Statped, samt interesse-organisasjoner, kan gi veiledning om hvilke hjelpemidler som kan vre aktuelle for den enkelte.

Det m skilles mellom hjelpemidler eleven trenger for lre faget (pedagogiske hjelpe-midler) som skoleeier har ansvaret for, og praktiske/fysiske hjelpemidler som NAV Hjelpemiddelsentral er ansvarlig for. Skole-eier vil uansett ha et restansvar nr noe ikke blir dekket av NAV og hjelpemiddelet er ndvendig for at eleven skal f forsvarlig utbytte av opplringen.45

Elever som har behov for egen PC p grunn av funksjonshemning, kan ha rett til det. Utdanningsdirektoratet har gitt en tolk-ningsuttalelse om dette.46

Elever med spesifi kke lese- og skrivevansker kan f tilskudd til PC fra NAV.47 Forvrig er det skolen som gir eleven PC for gjennom-fre spesialundervisning eller som fysisk tilrettelegging.

19SS

NAV kan gi stnad til spesialtilpasning av datautstyr som leselist, skjermleser/skjerm-styring til syntetisk tale med mer.

37 | Opplringsloven 2-6

38 | Lenke til nettsiden: udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/horselshemmede/

39 | Opplringsforskriften 1-1 frste avsnitt bok-stav d.

Utdanningsdirektoratets tolkningsuttalelse om lre-planer for hrselshemmede: udir.no/regelverk-og-tilsyn/fi nn-regelverk/etter-tema/Elever-med-sarskilte-behov/Lareplanene-for-dove-og-sterkt-tunghorte/

40 | Opplringsforskriften 1-9 andre avsnitt

41 | Opplringsforskriften 1-9 tredje avsnitt

42 | Opplringsforskriften 1-11 frste avsnitt bokstav c

43 | Opplringsforskriften 4-33 andre avsnitt

44 | Opplringsloven 9-3

Utdanningsdirektoratets veileder om spesialunder-visning: udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/spesialundervisning/Spesialundervisning/Retten/2.6/

45 | Utdanningsdirektoratets veileder om spesial-undervisning: udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/spesialundervisning/Spesialundervisning/Retten/2.6/

46 | Utdanningsdirektoratets tolkningsuttalelse om PC i skolen: udir.no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/etter-tema/Elever-med-sarskilte-behov/PC-i-skolen-laremiddel-eller-hjelpemiddel/

47 | nav.no/no/Person/Hjelpemidler/Hvor+trenger+du+hjelp/Arbeid+og+utdanning/datahjelpemidler

SS20

SSSSUndervisning utenfor skolen Hvis eleven er lenge borte fra opplringen, uten at eleven eller foreldrene har skyld i det, har eleven rett til f opplring et annet sted enn p skolen, for eksempel hjemme hos eleven eller p institu-sjonen der eleven oppholder seg. Da skal det ikke fres fravr. Utdanningsdirektoratet har en egen veileder om undervisning i helse-institusjon og i hjemmet.48Undervisning i helseinstitusjonBarn og unge som er pasienter i en helse-institusjon, beholder sine rettigheter etter opplringsloven mens de er i institusjonen. Innleggelsen m ha en viss varighet. Kort-varig fravr (noen dager) gir ikke rett til opplring i elseinstitusjon, med mindre eleven har gjentakende kortvarige inn-leggelser.

Det er fylkeskommunen der helseinstitusjo-nen ligger som er ansvarlig for gi opp-lring. Har eleven et vedtak om spesialun-dervisning og individuell opplringsplan fra sin hjemskole, m fylkeskommunen ta stilling til om dette kan brukes mens eleven er p institusjonen. I s fall m fylkeskommunen lage et tidsbegrenset vedtak om spesial-undervisning.

HjemmeundervisningHvis en elev har langvarig fravr p grunn av sykdom, har kommunen plikt til gi opp-lring i hjemmet. S raskt som mulig etter at behov blir meldt, m skolen skrive et vedtak om spesialundervisning der det m st at deler av, eller hele undervisningen gis i hjemmet. Eleven skal i utgangspunktet f samme antall timer som andre, men omfanget av undervisningen vil selvsagt avhenge av hvor mye undervisning eleven er i stand til motta.

21SS

Elevens skolemilj Opplringsloven kapittel 9A har regler for hvordan elevenes fysiske og psykososiale skolemilj skal vre. Skolens ansvar for et trygt og godt psykososialt milj gjelder ogs i friminuttene. Utdannings-direktoratet har en veileder om det psykososiale skolemiljet49 og en veileder om skolebytte i mobbesaker.50 Det fi nnes ingen veileder om det fysiske skolemiljet.

Fysisk miljOpplringsloven kapittel 9A om skolemilj har en egen paragraf om det fysiske miljet.51 Alle elever har rett til en arbeidsplass som er tilpasset deres behov. Skolen skal inn-redes slik at det blir tatt hensyn til funksjons-hemmede elever ved skolen. Det kan for eksempel bety at skolen m ha HC-toalett, ramper, heis, drpnere, ledelinjer, tele-slynge eller annen tilrettelegging av lyd-forholdene i klasserommet. Skolen, herunder aktuelle klasserom, br gjennomgs i god tid fr eleven starter p skolen.

Elever, foreldre, og rd og utvalg ved skolen, kan be om tiltak for rette p det fysiske miljet. Skolen skal behandle saken snarest mulig, og skrive et vedtak. Hvis skolen ikke gjr dette, eller hvis du er misfornyd med konklusjonen deres, kan du klage til fylkes-mannen.

I tillegg er det regler om universell utforming i likestillings- og diskrimineringsloven.52 Skolebygg er omfattet av disse reglene. Likestillings- og diskrimineringsloven har ogs regler om universell utforming av IKT.53

48 | Utdanningsdirektoratets veileder om under-visning i helseinstitusjon og i hjemmet: udir.no/regelverk-og-tilsyn/fi nn-regelverk/etter-tema/Elev-er-med-sarskilte-behov/Udir-6-2014/

49 | Utdanningsdirektoratets veileder om skolemilj, 2017: udir.no/regelverk-og-tilsyn/fi nn-regelverk/et-ter-tema/Laringsmiljo/skolemiljo-udir-3-2017/

50 | Utdanningsdirektoratets veileder om skolebyt-te i mobbesaker, 2015: udir.no/regelverk-og-tilsyn/fi nn-regelverk/etter-tema/Laringsmiljo/skolebytte-i-mobbesaker-i-grunnskolen-udir-2-2015/

51 | Opplringsloven 9A-7

52 | Likestillings- og diskrimineringsloven 17

53 | Likestillings- og diskrimineringsloven 18

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) kan gi informasjon om disse bestem-melsene.

SS22

SSSSPsykososialt skolemiljSkolen har plikt til informere foreldrene og eleven om retten til et godt psykososialt skolemilj.54 Reglene om elevenes psyko-sosiale skolemilj gjelder p skolen og under alle aktiviteter i regi av skolen, for eksempel i SFO og under skoleutfl ukter. Hvis det skjer noe p fritiden som gjr at eleven ikke har det trygt og godt p skolen, for eksempel at eleven utsettes for mobbing p sosiale medier, har skolen plikt til gjre noe med det. Skolene skal ikke skrive et vedtak om det psykososiale skolemiljet, men har en aktivitetsplikt.55 Aktivitetsplikten gr ut p at alle som arbeider p skolen har plikt til flge med, gripe inn og varsle hvis de fr mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemilj. Skolen har plikt til underske og sette inn egnede tiltak som srger for at eleven fr et trygt og godt skolemilj. Aktivitetsplikten utlses ved mistanke om at en elev ikke har det trygt og godt p skolen. Skolemiljet skal ikke bare vre fritt for krenkelser, men fremme helse, trivsel og lring. Det er elevens sub-jektive opplevelse som er avgjrende. Skolen kan ikke fraskrive seg ansvar ved si at den ikke visste om at en elev ikke hadde det bra p skolen. Skolen har ogs en skjerpet akti-vitetsplikt overfor srbare elever.

Skolen m lage en skriftlig aktivitetsplan nr det settes inn tiltak og det er krav til planens innhold.56

Skolen m gjennomfre de aktivitetene som med rimelighet kan forventes i den konkrete

saken. Skolen forholder seg til en faglig standard.

Noen ganger er ikke eleven eller foreldrene fornyd med tiltakene og har da anledning til melde saken til fylkesmannen muntlig, skriftlig eller p e-post. Det er fylkesmannensom skriver vedtak i saken. Du kan klage p fylkesmannens vedtak til Utdannings-direktoratet.

Saken skal vre tatt opp med rektor, event-uelt med den som har ftt delegert oppgaven med motta henvendelser fra rektor, fr den meldes til fylkesmannen.

I vedtaket fra fylkesmannen skal det st om skolen har oppfylt aktivitetsplikten eller ikke. Hvis skolen ikke har oppfylt aktivitets-plikten, skal fylkesmannen skrive i vedtaket hva skolen skal gjre. Fylkesmannen br gi skolen en frist. Fylkesmannen kan ogs gi skolen bter hvis de ikke flger opp vedtaket til fylkesmannen. Hvis det viser seg at skole-eier ikke gjennomfrer det fylkesmannen fastsetter i sitt enkeltvedtak, er det klage-rett p manglende gjennomfring av fylkes-mannens enkeltvedtak.

Hva er aktivitetsplikt?

Alle som arbeider p

skolen

har plikt til flge m

ed, gripe

inn og varsle hvis de

fr

mistanke om eller k

jennskap

til at en elev ikke ha

r et trygt

og godt skolemilj. S

kolen har

plikt til underske

og sette

inn egnede tiltak.

23SS

Helse- og omsorgs-tjenester p skolenHvis en elev har behov for helse- og om-sorgstjenester i skoletiden, er det helse- og omsorgstjenestens ansvar. Det kan for eksempel vre bistand fra en sykepleier eller en fysioterapeut i skoletiden. Helse- og omsorgstjenester p skolen kan gis av skole-helsetjenesten eller fra andre deler av kommunens helse- og omsorgstjeneste, eller spesialisthelsetjenesten. Utdannings-direktoratet har en egen veileder om helse- og omsorgstjenester i skolen.57 Brukerstyrt personlig assistent (BPA) gis vanligvis ikke

i skoletiden, men enkelte kommuner gjr unntak.58 Kommunen br uansett samordne ulike assistenttiltak, slik at barnet fr et begrenset antall personer forholde seg til.

Skolen br legge til rette for at det kan gis ndvendige helse- og omsorgstjenester i skolen. Tjenestene br planlegges slik at eleven ikke gr glipp av timer, eller ved at eleven ikke gr glipp av timer i samme fag hver gang.

54 | Opplringsloven 9A-9

55 | Opplringsloven 9A-4

56 | Opplringsloven 9A-4

57 | Utdanningsdirektoratets uttalelse om helse- og omsorgstjenester i skolen: udir.no/regelverk-og-tilsyn/fi nn-regelverk/etter-tema/Skoleeiers-ansvar/skolens-ansvar-for-elever-som-har-behov-helse--og-omsorgstjenester-i-skoletiden/

58 | Rundskriv I-9/2015 om rettighetsfesting av bru-kerstyrt personlig assistanse: regjeringen.no/contentassets/bd58818a87cc4a109a6d29b4d0dc615a/rundskriv_i-9-2015_bpa.pdf

Hva er BP ?Brukerstyrt personlig assi-stanse (BPA) er en organi-sasjons-form for praktisk assistanse i hverdagen for funksjonshemmede.

SS24

SSSSMedisinering p skolen og SFODet fi nnes et rundskriv for legemiddelhnd-tering i barnehage, skole og SFO.59 Der str det at opplringsloven tolkes slik at kom-munen har ansvar for at barn fr legemidler nr de er p skolen eller i SFO. Det kan for eksempel vre gi tabletter eller sette spryter. Om det er skolen eller helsetjenesten sitt ansvar, avhenger av om medisineringen m utfres av helsepersonell eller ikke. Skolen har bare ansvar for gi legemidler hvis legen som skriver ut legemidler mener det er forsvarlig la lrere gi barnet lege-midler. Er det ikke forsvarlig, m kommunen srge for at helsepersonell gir legemidlene.

En lrer har rett til reservere seg mot oppgaver som vedkommende ikke fler seg kompetent til. I slike tilfeller m skolen fi nne en annen lsning.

Helsestasjon- og skolehelsetjenesten skal bidra til at det etableres rutiner for hnd-tering av legemidler i barnehager, skoler og SFO.60

Kommunen m srge for at ansatte som skal hjelpe barnet med ta legemidler, fr ndvendig informasjon og opplring. Opplringen br omfatte den enkelte elevs tilstand og behov, administrering av lege-middelet, frstehjelp, rutiner for kontakt med helsetjenesten, innhenting av samtykke fra foreldre, og taushetsplikt.

Det er ofte foreldrene alene, eller sammen med behandlende lege, som gir denne opp-lringen.

Skjer det en skade p grunn av manglende organisering eller opplring fra kommunens side, vil kommunen vre ansvarlig.

Hva er SFO?Skolefritidsordning (SFO) er et frivillig, kommunalt tilbud for elever p frste til fj erde rstrinn i barneskolen i Norge. Barn med srskilte behov har plass frem til 7. klasse.

25SS59 | Rundskriv om legemiddelhndtering: regjeringen.no/globalassets/upload/hod/dokumenter-fh a/rundskriv/i-5_2008_rundskriv-av-11_06_08---rettet-14_08_08.pdf

60 | Forskrift om helsestasjon og skolehelse-tjenesten 2-4: lovdata.no/SF/forskrift/2003-04-03-450/2-4

61 | Utdanningsdirektoratets uttalelse om bruk av tvang i skolen: udir.no/regelverk-og-tilsyn/fi nn-regelverk/etter-tema/Skoleeiers-ansvar/Bruk-av-nodrett-og-andre-inngripende-tiltak/

Bruk av tvang p skolenDet er i utgangspunktet ikke lov til bruke tvang mot elever i skolen, med mindre det er en ndsituasjon.

Dette kan for eksempel vre at lreren m bruke fysisk makt for hindre at en elev skader seg selv eller andre, eller skader eiendom. Utdanningsdirektoratet har et eget skriv om bruk av tvang i skolen.61

Om lrere gir beskjeder eller bruker minimalfysisk kontakt, som forsiktig lede en elev ut av et klasserom, anses det ikke som tvang. Det er frst nr handlinger er inn-gripende, at de anses som tvang. Noen inngripende handlinger er ogs tillatt hvis foreldrene samtykker, for eksempel kan for-eldrene samtykke til GPS-sporing.

En elev med utviklingshemning kan ha et vedtak om tvang etter helse- og omsorgs-tjenesteloven kapittel 9. Tvangen kan bare gjennomfres i skoletiden hvis vedtaket gjelder p skolen, personell fra helse- og omsorgstjenesten gjennomfrer tvangen, og skoleledelsen har samtykket.

DL-treningADL-trening kan regnes som opplring nr tiltaket har et pedagogisk sikteml. Dersom tiltaket har et slikt ml, skal det vre hjemlet i vedtaket om spesialundervisning, st i IOP og er derfor under skolens ledelse og ansvar.ADL-trening kan for eksempel vre trenep av- og pkledning, trene p spise, toalettbesk og annen trening i dagliglivets gjreml.

SS26

SSSSFritak fra grunnskole-opplringenKommunen kan frita eleven fra hele eller deler av grunnskoleopplringen nr hensynet til eleven tilsier det.62Det kan for eksempel vre fritak for enkeltefag. Fritaket skal bare gis i helt spesielleunntakstilfeller og bare hvis foreldrene samtykker. Kommunen m lage et vedtak p bakgrunn av en sakkyndig vurdering fra PPT. Elever som blir fritatt fra grunnskole-opplring har rett til fullfre grunnskolen senere. Fritak for fag pvirker ikke retten til vitneml fra ungdomsskolen, men kan p-virke mulighetene for f vitneml p videregende skole.

Spesielt om gymtimerElever som ikke kan flge opplringen i kroppsving skal f tilrettelagt opplring s langt det er mulig.63 Egentrening i skoletiden kan ikke erstatte kroppsvingstimer.64

Hvis den tilrettelagte opplringen ikke kan vurderes med karakterer, kan eleven f fritak fra vurdering med karakter i kroppsving.

Nr rektor skal ta stilling til om fritak br gis, er det viktig f klarlagt hva som er rsaken til at den tilrettelagte opplringen ikke kan vurderes med karakter. Avgjrelsen er et vedtak som det kan klages p.

Vurderinger og karaktererElever har rett til en vurdering, herunder en underveisvurdering, sluttvurdering og doku-mentasjon av opplringen.65

Opplringsforskriften kapittel 3 inneholder detaljerte regler for vurderinger, karakterer og fritak. Utdanningsdirektoratet har fl ere relevante rundskriv, veiledere og tolknings-uttalelser, herunder et rundskriv om indivi-duell vurdering.66

Grunnlaget for vurdering i fag er kompetanse-mlene i lreplanene for fag.67 Forutsetning-ene til den enkelte, fravr, eller forhold knyttet til orden og atferd til eleven, skal ikke trekkes inn i vurderingen i fag.

Grunnlaget for vurdering i orden og atferd er knyttet til om eleven opptrer i trd med ordensreglementet til skolen.68

Eleven og foreldre skal varsles skriftlig hvis det er tvil om eleven kan f halvrsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i ett eller fl ere fag.69 Det samme gjelder hvis det er fare for f noks god eller lite god i orden og atferd.

Ved avslutningen av opplringsret, skal elever f en sluttvurdering i form av stand-punktkarakterer og eksamenskarakterer.70 Elever i grunnskolen som har individuell opplringsplan, skal vurderes etter de

samlede kompetansemlene i lreplanen for faget. Sluttvurderinger er vedtak som m begrunnes, og som det kan klages p.

Standpunktkarakterer er karakterer som blir gitt ved avslutningen av opplringen i fag, og skal fres p vitnemlet.71 Standpunkt-karakteren m baseres p et bredt vurde-ringsgrunnlag som samlet viser den kompe-tansen eleven har i faget.

Fritak fra vurdering med karakterFor elever som fr opplring etter individuell opplringsplan, avgjr du som forelder om eleven skal ha vurdering med eller uten karakter.72 Valgretten gjelder bare i fag som er omfattet av vedtaket om spesialunder-visning, og kun i grunnskolen. Skolen har plikt til gi eleven og foreldrene ndvendig veiledning om hva valget av vurdering uten og med karakter innebrer for eleven.73

Elever med fritak fra vurdering med karakter skal ha halvrsvurdering og annen underveis-vurdering uten karakter p grunnlag av mlene i den individuelle opplringsplanen. Det gis ikke fritak fra vurdering uten karakter.

Skolen kan gi fritak fra karakter i skriftlig sideml til blant annet elever med srskilt sprkopplring fra 8.-10. rstrinn, og elever som p grunn av sykdom har problemer med

greie begge mlformene.74 Elevens syk-dom eller skade m vre diagnostisert av en sakkyndig. I tillegg m dokumentasjonen vise at eleven har problemer med greie begge mlformene. Det holder ikke med en legeattest p diagnosen.

27SS

62 | Opplringsloven 2-1

63 | Forskrift til opplringsloven 3-23

64 | Utdanningsdirektoratets tolkningsuttalelse om fravr for egentrening i kroppsving: udir.no/regel-verk-og-tilsyn/fi nn-regelverk/etter-tema/Vitnemal/Fravar-for-egentrening-fra-kroppsovingstimer-i-grunnskolen/

65 | Opplringsforskriften kapittel 3

66 | Utdanningsdirektoratets rundskriv om individu-ell vurdering: udir.no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/etter-tema/Vurdering/individuell-vurdering-udir-5-2016/

67 | Opplringsforskriften 3-3

68 | Opplringsforskriften 3-5

69 | Opplringsforskriften 3-7

70 | Opplringsforskriften 3-17

71 | Opplringsforskriften 3-18

72 | Opplringsforskriften 3-20

73 | Opplringsforskriften 3-20 tredje avsnitt

74 | Opplringsforskriften 3-22

SS28

SSSSTilrettelegging av prver og eksamenAlle elever, bde elever med og uten vedtak om spesialundervisning, har rett til srskilt tilrettelegging av prver og eksamen.75 Det kan for eksempel vre lengre tid p prver og eksamen, forstrret skrift, ekstra belysning, skrivehjelp, opplesning eller lignende. I et rundskriv fra Utdannings-direktoratet str det litt mer om hva slags tilrettelegging elever har rett p.76

Tilretteleggingen skal s langt det er mulig tilpasses elevens behov. Tiltakene m vre egnet til avhjelpe elevens behov, for eks-empel ekstra time p eksamen ved allergi, eller skrivehjelp ved drlig hndmotorikk. I vurderingen av hvilken srskilt tilrette-legging som gis, vil bde konomiske og praktiske hensyn kunne trekkes inn. Tilrette-leggingen skal avhjelpe sykdom, skade eller lignende, ikke manglende kompetanse i fag.

Tilretteleggingen kan ikke gi eleven en urimelig fordel i forhold til de andre. Tilrette-leggingen kan heller ikke vre s omfattendeat eleven ikke blir prvd i kompetansemle-ne i faget. Hvis kompetansemlene i faget innebrer at eleven skal bli prvd i skriftlige ferdigheter, kan ikke eleven f tilrettelegging i form av muntlig prve/eksamen.

For f tilrettelegging av prver og eksamen, sender man en sknad til rektor. Rektor skriver et vedtak, som kan pklages til fylkesmannen. Rektor kan kreve f en uttalelse fra en sakkyndig instans.

Fritak fra eksamenElever som er fritatt for vurdering med karakter i fag som blir avsluttet med eksamen, skal ikke delta eller blir trukket ut i eksamen i faget.

For elever som ikke er fritatt for vurdering med karakter, kan foreldre ske rektor om fritak fra eksamen.77 Rektor kan gi fritak hvis det foreligger tungtveiende grunner.

29SS

VitnemlAlle elever har rett p et vitneml.78 For elever som ikke har ftt standpunktkarakter i et fag fordi grunnlaget for vurdering mangler,skal det fres p vitnemlet at vurdering ikke var mulig.

Hvis eleven eller foreldrene nsker det skal det skrives p vitnemlet at eleven har hatt individuell opplringsplan.

Elever som er helt eller delvis fritatt for vurdering med karakterer, skal ha vitneml som viser at eleven har fullfrt grunnskole-opplringen.

75 | Opplringsforskriften 3-32

76 | Utdanningsdirektoratets rundskriv om individu-ell vurdering: udir.no/regelverk-og-tilsyn/fi nn-regelverk/etter-tema/Vurdering/individuell-vurdering-udir-5-2016/

77 | Opplringsforskriften 3-24

78 | Opplringsforskriften 3-40

SS30

SSSSFravr Elever har plikt til mte og delta aktivt i opplringen slik at lrerne fr grunnlag til vurdere elevens kompetanse i faget. Stort fravr eller andre srlige grunner kan fre til at lreren ikke har tilstrekkelig grunnlag for gi halvrsvurdering med karakter eller standpunkt-karakter.79Fravr kan fre til nedsatt karakter i enten orden eller atferd.80 rsaken til fravret avgjr om det pvirker vurderingen i orden og atferd.

Skolen har plikt til gi foreldrene muntlig eller skriftlig varsling om elevens fravr, og hvis det er fare for at det ikke er grunnlag for vurdering i fag, orden og atferd. Dette gjelder ogs hvis det er fare for at eleven kan f karakteren noks godt eller lite godt i orden eller atferd.81

Fring av fravr p vitnemletFra og med 8. klasse er hovedregelen at alt fravr fres p vitnemlet.82

Eleven eller foreldrene kan kreve at rsaken til fravret blir frt p et vedlegg til vitne-mlet.83 Omfanget av fravret skal likevel fres p vitnemlet. rsaken til fravret m dokumenteres.

Fring av fravr er ikke et vedtak og det kan derfor ikke klages p det.

Fravr som skyldes helsegrunnerDet kan kreves at inntil 10 dager dokumentert fravr som skyldes helsegrunner ikke fres p vitnemlet.84

Timefravr, for eksempel til legebesk eller BUP, kan ikke unntas fring.85 Samtaler med PPT gir ikke fravr.

I utgangspunktet er det fravr fra og med fj erde fravrsdagen som kan strykes. Men ved dokumentert risiko for fravr p grunn av funksjonshemning eller kronisk sykdom, kan fravr strykes fra og med frste fravrs-dag.

Hva er BUP?BUP er poliklinisk

psykisk

helsevern i spesialisthelse-

tjenesten for barn og unge fra

0 til 18 r. BUP tilbyr utredning

og behandling ved psykiske

lidelser til barn, unge og

deres familier.

31SS

Ekstra r i grunnskolenElever har ikke rett til et ekstra r i grunn-skolen. Utdanningsdirektoratet har gitt en tolkningsuttalelse som bestemmer at kom-munen kan innvilge et ekstra r i grunn-skolen.86 Det m vre et reelt behov for det, og ikke for eksempel et nske om forbedrekarakterer. Det skal legges avgjrende vekt p den verdien et ekstra r har for det senere utbyttet eleven fr av videregende opplring.

79 | Opplringsforskriften 3-3 tredje avsnitt

80 | Opplringsforskriften 3-5 femte avsnitt

81 | Opplringsforskriften 20-3 fj erde avsnitt

82 | Opplringsforksriften 3-41 frste avsnitt

83 | Opplringsforskriften 3-41 andre avsnitt

84 | Opplringsforksriften 3-41 fj erde avsnitt bokstav a

85 | Utdanningsdirektoratets rundskriv om individu-ell vurdering: udir.no/regelverk-og-tilsyn/fi nn-regelverk/etter-tema/Vurdering/individuell-vurdering-udir-5-2016/

86 | Utdanningsdirektoratets tolkningsuttalelse om et ekstra r i grunnskolen: udir.no/regelverk-og-tilsyn/fi nn-regelverk/etter-tema/Elever-med-sarskilte-behov/Muligheten-for-et-ekstra-ar-i-grunnskolen/

SS32

SSSSSkolefritidsordningen (SFO/ KS)Kommunen skal ha et tilbud om SFO fr og etter skoletid for 1.4. rstrinn, og for barn med srskilte behov p 1.7. rstrinn.87 87 | Opplringsloven 13-7

88 | Utdanningsdirektoratets tolkningsuttalelse om kommunens ansvar for SFO for barn med srskilte behov: udir.no/regelverk-og-tilsyn/fi nn-regelverk/et-ter-tema/Elever-med-sarskilte-behov/Kommunens-ansvar-for-SFO-for-barn-med-sarskilte-behov/

89 | Saksnummer 15/1712. Lenke til saken: ldo.no/nyheiter-og-fag/klagesaker/funk-sjonsevne/151712--kostnader-til-skolefritids-ordning-for-barn-med-nedsatt-funksjonsev-ne-er-ikke-diskriminerende/

90 | Utdanningsdirektoratets veileder om SFO: udir.no/regelverk-og-tilsyn/fi nn-regelverk/etter-tema/Leksehjelp/Regelverk-for-skolefritidsordningen-SFO

Elever har ikke rett til plass i SFO, heller ikke funksjonshemmede elever. Det kan hende at det er fl ere skere enn det er plasser. Hvordankommunen prioriterer mellom skerne, skal fremg av vedtektene for SFO. Utdannings-direktoratet har uttalt at kommunen ikke kan ta inn i vedtektene at barnet mister plassen om det oppstr vanskeligheter underveis i skoleret.88

Kommunen kan kreve utgiftene til SFO dekket gjennom egenbetaling fra foreldrene. I en klagesak har Likestillings- og diskrimi-neringsombudet sltt fast at krav om betaling for SFO etter 4. klasse ikke er diskrimine-rende selv om betalingen kun gjelder elever med srskilte behov.89

Reglene om spesialundervisning gjelder ikke i SFO fordi SFO ikke er en del av opplringen. Utdanningsdirektoratet oppfordrer kommunentil lytte til rd og vurderinger fra ulike instanser som kjenner barnet.90

Funksjonshemmede barn, barn med midler-tidig skade eller sykdom har behov for skyss, har rett til skyss til og fra SFO. Sknader om plass i SFO m behandles etter vanlige forvaltningsrettslige regler, som blant annet beskytter mot usaklig forskjells-behandling. Det skal skrives et vedtak og det kan klages p dette.

SkoleskyssAlle elever har rett til skyss nr de bor langt unna skolen eller har farlig skolevei.91 Skolen har ansvar for tryggheten til elevene og kan mtte sette inn tilsyn eller reiseflge.

33SS

91 | Opplringsloven 7-1

92 | Opplringsloven 7-3

93 | Utdanningsdirektoratets veileder om retten til skyss: udir.no/regelverk-og-tilsyn/fi nn-regelverk/etter-tema/Skoleskyss/Udir-3-2009-Sarlege-problemstillingar-i-samband-med-retten-til-skyss/

94 | Utdanningsdirektoratets tolkningsuttalelse om skyss for elever med nedsatt funksjonsevne: udir.no/globalassets/upload/lov_regelverk/tolkningsuttalelser/1/skyss_fmro.pdf

95 | Utdanningsdirektoratets tolkningsuttalelse om retten til skyss for elever i avlastningshjem: udir.no/regelverk-og-tilsyn/fi nn-regelverk/etter-tema/Skoleskyss/skyss-for-elever-i-avlastningshjem/

96 | Utdanningsdirektoratets tolkningsuttalelse om retten til skyss for elever i helseinstitusjon: udir.no/regelverk-og-tilsyn/fi nn-regelverk/etter-tema/Skoleskyss/Skyss-for-elever-som-bor-mest-pa-helseinstitusjon-i-annet-fylke/

97 | Utdanningsdirektoratets uttalelse om skyss for elever med funksjonshemming fr skoledagen er over: udir.no/regelverk-og-tilsyn/fi nn-regelverk/etter-tema/Skoleskyss/Skyss-for-elever-med-funksjonshemming-for-skoledagen-er-over/

Funksjonshemmede elever, eller elever med kronisk sykdom som har behov skyss til og fra skolen og skolefritidsordningen (SFO/AKS), har rett til det.92 Det fi nnes en veileder og fl ere tolkningsuttalelser fra Utdanningsdirek-toratet som sier noe om retten til skoleskyss.93

Nedsatt funksjonsevne er et vidt begrep som omfatter bde fysisk og psykisk nedsatt funk-sjonsevne. Men bare elever med nedsatt funk-sjonsevne som har behov for skyss, har rett til det. Det er ikke noe krav om at det m gjres en sakkyndig vurdering for f rett til skyss.94 Men skolen kan nok kreve at behovet for skyss m dokumenteres p en eller annen mte.

Retten til gratis skyss gjelder som hoved-regel ogs ved skolebytte. Forutsetning er at skolebyttet skyldes at eleven fr bedre tilrettelegging ved skolen eleven har byttet til eller nr skolebyttet skyldes mobbing.

Elevens rett til et godt og trygt fysisk og psyko-sosialt skolemilj gjelder ogs p skoleveien. Elever som trenger reiseflge og tilsyn under reisen, og i ventetiden fr og etter undervis-ningen, har rett til det.

Retten til skoleskyss gjelder ogs til og fra avlastningshjem hvis barnet har et vedtak om avlastning,95 og til og fra helseinstitusjon.96

For elever med nedsatt funksjonsevne, sykdom eller midlertidig skade, som p grunn av denne m reise hjem fr skoledagen er over, skal fylkeskommunen ordne gratis skoleskyss.97 Skolen skal skrive et vedtak om skyss. Foreldre kan klage p vedtaket.

SS34

Utfl ukter, leirskole o.l.En del av undervisningstiden kan brukes til fag og aktiviteter som skolen og elevene velger. Det kan vre leirskoleopplring, opp-lring p andre skoler eller p en arbeids-plass utenfor skolen.98 Utdanningsdirektoratethar en tolkningsuttalelse om leirskole for elever med nedsatt funksjonsevne.99

Alle elever skal gis mulighet til delta p leirskoleoppholdet. Kommunen/skolen m dekke kostnadene som er ndvendig for at alle barn, herunder funksjonshemmede barn skal kunne delta. Det betyr at kommunen/skolen m dekke ndvendige utgifter, for eksempel assistent eller transport av hjelpe-midler. Det samme m gjelde tilfeller der skolen gir opplring et annet sted enn p skolen, for eksempel organiserte utfl ukter.

nsvarsgruppeDet kan etableres en ansvarsgruppe. En ansvarsgruppe er en tverrfaglig samarbeids-gruppe hvor for eksempel foreldre, lrere, rdgiver, helsesykepleier, PPT og BUP (ved behov) og eventuelt andre, diskuterer elev-ens fremgang, mloppnelse, om tiltakene fungere eller andre lsninger. Elevens delta-kelse avhenger av alderen til eleven.

Ansvarsgrupper er ikke regulert i lov eller forskrift.

SUtflUSSSSSSSSSSS

35SS

Individuell plan og koordinator Alle som trenger langvarige og koordinerte tjenester fra kommunen, har rett til en indi-viduell plan.100 En individuell plan skal blant annet ha en liste over ndvendige tjenester.101 Den individuelle opplringsplanen kan innlemmes i den individuelle planen. Merk at den individuelle planen ikke gir rett p de tjenestene som str i planen. Det m skes p hver enkelt tjeneste.

Skolen har plikt til delta i arbeidet med individuell plan.102 PPT har ikke en plikt til delta i arbeidet med individuell plan.

Alle med individuell plan, skal f tilbud om en koordinator.103 Ansatte i skolen kan vre koordinator for individuell plan, men har ikke plikt til vre det. Koordinatoren skal srge for ndvendig oppflging og sikre samordning av tjenestetilbudet og frem-drift i arbeidet med individuell plan. Det er ikke mer konkrete krav til kompetansen til koordinator enn det er til vrige helse- og omsorgstjenester (kommunen m knytte til seg ndvendig fagkompetanse for sikre forsvarlige tjenester).104

98 | Opplringsloven 2-3 frste avsnitt

99 | Utdanningsdirektoratets tolkningsuttalelse om leirskole for elever med nedsatt funksjonsevne: udir.no/regelverk-og-tilsyn/fi nn-regelverk/etter-tema/Elever-med-sarskilte-behov/Leirskole-for-elever-med-funksjonshemming/

100 | Helse- og omsorgstjenesteloven 7-1

helsenorge.no/rettigheter/individuell-plan

101 | Forskrift om rehabilitering og habilitering 19

102 | Opplringsloven 15-5

103 | Helse- og omsorgstjenesteloven 7-2

104 | Helse- og omsorgstjenesteloven 4-1

Hva er IP?Alle som trenger langvarige og koordinerte tjenester fra kommunen, har rett til en individuell plan. En IP skal ha en liste over ndvendige tjenester. Den individuelle

opplringsplanen kan inn-lemmes i den individuelle planen.

Hva er IOP?En individuell opplringsplan (IOP) er basert p vedtaket om spesialundervisning. En IOP er et arbeidsverkty for lrerne, og skal inneholde ml for og innholdet i opp-lringen, og hvordan opp-lringen skal drives.

SS36

SSSSHvordan vinne fram med en klage Det er klagerett p alle enkeltvedtak som gjelder elevenes rettig-heter. Klagefristen str i vedtaket. Uavhengig av klagefristen, har man rett til klage p gjennomfringen av det som str i vedtaket. En klage m vre skriftlig og br begrunnes. Fylkesmannen er klageinstans, men klagen skal frst sendes til den instansen som har truff et vedtaket.

Gjr deg godt kjent med innholdet i enkelt-vedtaket. Vedtak skal vre skriftlige105 og ha en begrunnelse106 slik at man forstr hvorfor resultatet ble som det ble. Du har for vrig rett til innsyn i alle dokumenter som angr saken.107 Konsentrer klagen rundt begrun-nelsen for vedtaket. Hold deg til saken, skriv kort, konsist og vr saklig.

Du fr i utgangspunktet ikke gratis advokat-hjelp i hverken skolesaker eller saker om kommunale tjenester.108 Du kan ske rd hos FFOs Rettighetssenter eller en annen interesseorganisasjon. Du kan gi fullmakt til la en annen bist deg, skrive og sende klagen p dine vegne. Du kan ogs ha med en annen i mter med for eksempel skolen eller kommunen.109

Off entlige myndigheter har veiledningsplikt, og det gjelder ogs nr du skal klage.110 Hvis det for eksempel er uklart hvorfor du har ftt avslag, har du rett til f det forklart bedre.

105 | Forvaltningsloven 23

106 | Forvaltningsloven 24

107 | Forvaltningsloven 18

108 | Rettshjelploven gir rett til gratis advokat kun i noen f saker. I tillegg er det begrensninger i retts-hjelpforskriften p hvor hy inntekt du kan ha for f gratis advokat.

109 | Forvaltningsloven 12

110 | Forvaltningsloven 11

37SS

Rettigheter for foreldre Mange foreldre til funksjonshemmede barn m vre mye borte fra jobb for kunne flge opp barnet. Her kommer en kort oversikt over rettig-heter du som forelder kan ha.

OmsorgspengerDu kan ha rett til permisjon fra jobb111 og omsorgspenger112 fra NAV hvis du p grunn av barnets sykdom m vre hjemme, flge barnet til legen eller delta p ulike oppfl-gingsmter med for eksempel lege, fysio-terapeut, PPT, BUP eller ansvarsgruppen.

Du har rett til omsorgspenger i inntil 10 dager per kalenderr p grunn av ndvendig tilsyn eller pleie av sykt barn til og med det ret barnet fyller 12 r.113 Har du mer enn to barn ytes omsorgspenger i opptil 15 dager per kalenderr. Er du alene med omsorgen dobles antall dager.

Hvis barnet ditt er funksjonshemmet eller kronisk syk og det gir en markert hyere risiko for at du fr fravr fra jobb, har du rett til ekstra stnadsdager. Da kan du ha rett til 10 ekstra stnadsdager for hvert barn med kronisk sykdom eller funksjons-hemning. Denne retten gjelder til og med det ret barnet fyller 18 r. Utvidet rett til omsorgspenger m forhndsgodkjennes fra NAV etter sknad fra lege.

PleiepengerForeldre har rett til permisjon hvis barnet blir innlagt i helseinstitusjon og forelderen oppholder seg ved helseinstitusjonen, barnet er utskrevet fra helseinstitusjon og forelde-ren m vre hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, eller hvis barnet har livstruende eller annen svrt alvorlig sykdom eller skade.114 I disse tilfellene har foreldre rett til pleiepenger fra NAV.115

111 | Arbeidsmiljloven 12-9(1)

112 | Folketrygdloven 9-5. NAVs rundskriv til folke-trygdloven 9-5: nav.no/rettskildene/Rundskriv/9-5-stnadssituasjonen-for-omsorgspenger

113 | Folketrygdloven 9-6

114 | Arbeidsmiljloven 12-9(4)

115 | Folketrygdloven 9-10

SS38

SSSSOpplringspengerHvis en forelder er borte fra jobb p grunn av opplring ved en godkjent helseinsti-tusjon eller deltar p foreldrekurs ved et off entlig spesialpedagogisk kompetanse-senter, har vedkommende rett til opplrings-penger fra NAV.116 Tilrettelegging p jobbForeldre kan ogs ha rett p tilrettelegging p jobben.117 Tilrettelegging kan for eksem-pel vre fl eksibel arbeidstid118 eller redusert arbeidstid.119 116 | Folketrygdloven 9-14

117 | Arbeidsmiljloven 4-6

118 | Arbeidsmiljloven 10-2(3)

119 | Arbeidsmiljloven 10-2(4)

39SS

Hvem kan du kontakte?Det er ulike instanser du kan ta kontakt med for f veiledning. Her er en oversikt over noen aktuelle instanser:

FFOs medlemsorganisasjonerBarneombudet Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)Fylkesmannen i ditt fylkeStatped FFOs Rettighetssenter

Gjr deg kjent medOpplringslovenOpplringsforskriften

Rundskriv og tolknings-

uttalelser fra Utdannings-

direktoratet

Se udir.no/regelverk-og-tilsyn

FFOsRettighetssenterKontakt oss man-tor p

tlf: 23 90 51 55eller fyll ut kontaktskjem

a p

ff o.no/rettighetssenteret/

kontaktskjemaDine samarbeidspartnereRektorLrerPPTStatpedHelsesykepleierErgoterapaut, BUP, fastlegeBarnehabilitering/sykehusBarnelege

Brosjyren er utarbeidet i 2018.Les siste versjon av brosjyren digitalt p ff o.no/rettighetssenteret/skolestart

FLG OSS!@funksjonshemmede @FFOTweet @ff o_insta

Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_1Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_2Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_3Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_4Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_5Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_6Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_7Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_8Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_9Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_10Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_11Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_12Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_13Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_14Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_15Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_16Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_17Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_18Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_19Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_20Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_21Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_22Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_23Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_24Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_25Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_26Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_27Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_28Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_29Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_30Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_31Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_32Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_33Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_34Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_35Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_36Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_37Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_38Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_39Skolestart-rettighetsbrosjyre2018_40