Sannheten Om Misbruk Av Reseptpliktige Legemidler

8/8/2019 Sannheten Om Misbruk Av Reseptpliktige Legemidler

http://slidepdf.com/reader/full/sannheten-om-misbruk-av-reseptpliktige-legemidler 1/32



,tit







T Y P E R A V M IS BR UK T R ES EP TP LIK T IG M E D IS IN

Re se ptp 'ik tig m e dis in s om in nta s fo r m o ro s ky ld om fa tte r ffllig en de

hoved kategor ie r :

1 . B e ro lig e nd e m i d le r: D e b lir k alt b ero lig en de m id le r fo rd i d e

in nv irk er p o s en tra I n erv es ys tem et (h je rn e o g ry ggmarg ) o g n ed se tte r

h je rn efu nk sjo ne n. H e ru nd er h ere r s ed ativ er (s om a nv en de s fo r 0

g jfllre e n p ers on ro lig o g se vn iq ) o g a nd re b ero lig en de m id le r s om e r

b e re gn e t til 0 re d us ere s p en n in g er e lle r a n gs t.

2 . M e dis in b asert p o o pia te r o g m o rfin :* D e b lir va nlig vis om ta lt s om

smerte stille nd e m id le r, d a d e in ne ho ld er o pium lig ne nd e s ub sta ns er o g

b lir b ru kt til 0 lin dre smerte .

3 . St imulanser : E n ty pe le gem id le r, s om h ar til h en sik t 0 e ke e ne rg i o g

o rv ok en he t. M e n s om o gs o e ke r b lo dtry kk et, p uls en o g o nd ed re tte t.

4 . An t idep r ess ive r : P sy kia trisk m e dik am e nt s om e r m e nt 0 h on dte redepresjon.











R O H Y P N O L

R

ohypno, er et beroligende middel som er 10 ganger sa sterkt som valium. Stoffet

fas som en hvit eller olivenqrenn pille og blir vanligvis solgt i produsentens

bobleinnpakning. Brukere knuser piIleneog sniffer pulveret, drysser det i hasj og

reyker det, leser det opp i en drink eller injiserer det.

Rohypnol, Valium og Mogadon er de vanligste medikamenter som misbrukes avelever i Norge.

GatENaVN

• glem-meg pille

• Meksikansk valium·R2

• Roche

• hyppere

• roofinol

• rope

• ruffier



R OHYP N OL S V IR K N IN G E R

R

ohypno, hor veert brukt i

forbindelse med seksuelle

overgrep, fordi det gj0r offeretute av stand til a gj0re motstand,

noe som her gitt det ryktet for

«date rape»-stoff.

Brukere av Rohypnol beskriver ofte

effektene av stoffet for a veere

«paralyserende». Virkningenestarter 20 til 30minutter etter a ho

inntatt stoffet, nar et heydepunkt

innen 2 timer og kan yare i 8 til

12 timer. Personer kon bli sa utsldtt

at de kollapser. De ligger pa gulvet

med apne eyne helt ute av stand

til a bevege seg. Etterpd her de

glemt alt som skjedde.

De mister kontroll over muskier,

blir forvirret og slave, og farhukommelsestap.

I Europa og Latin-Amerika selges

Rohypnol som en sovepille, men

det er forbudt stoff i USA.

- , -,-.".'.~.!



. .

, S TO _F~ A V L E D E T A V OPIAT,E;Ft~ 'OGNi 'O~:FIN. . 0piater er stoff som innvirker po sej;t~~t~ervesystem-~t og -

lindrer smerte. Vedvarende bruk c j g ' p:iisbruk korrfere til fysisk

avhengighet og abstinenser. De finnes'som piller, kapsler eller veeske.

velkjente merker og slangnavn er:

M E r K E N o . V N

• Fiorional med kodein

• Robitussin A-C

• Tylenol med kodein

.' Empirin med kodein

Ganer

Morfer

G o . t E N o . V N

• Captain Cody"

·Cody

• Schoolboy

• Apache

• China girl

• Dance fever

• Goodfella

-~.Murder8

·Tango

and Cash

• China white

• Friend

• Jackpot

·TNT



- Percocet

-Tylox

= Demercl

- Dilaudid-M= Mlss Emma

= Monkey

- White Stuff

-Oxy80

= Oxycct

- Hillbilly heroin

- Peres

- Perks

=Demmles

- Pain killer

- Juice-Dillies

Virkninger

po kortsiktavmedisinbosert pd

opiater

og morfinomfatter:

-Komo



L A N G T lD S V lR K N lN G E R A V M E D l S lN

B A S E R T

p AO P lA T E R O G M O R F lN

Vedvarende bruk eller misbruk av opiater kan resultere i fysisk

avhengighet og misbruk. Kroppen til passer segmid let og

abstinenssymptomene kommer hvis man skjeererned pa mengden

eller stopper a to det. Abstinensene kan veerercstleshet, muskel- og

knokkelsmerter, sevnleshet, diore, oppkast og kuldegysninger med

gasehud (eknld tyrker»). Kroppens toleranse overfor stoffet kan

ogsa ekes, hvilket betyr, at en bruker som har tatt midle gjennomlengre tid, er nedt til a eke dosen for a oppnd den samme virkningen.

For mer informasjon om misbruk av smertestillende midler, se Sannheten om smertestillende midler

i denne serien av hefter.





S T I MULANSER

Stimulanser sam

noen ganger kalles

«uppers». eker midlertidigorvokenheten og energien.

Demest alminnelig brukte

gatestoff. sam herer til i

denne kategorien er kokain

og amfetaminer.

Reseptpliktige stimulanserfinnes sam piller eller

kapsler. Nor de blir rnisbrukt,

blir de enten svelqet, injisertsam veeske eller knust og

sniffet.

Noen velkjente merkene og

gatenavn

MErKENC lVN

- Ritalin

- Concerta

- Biphetamine- Dexedrine

GCl tENClVN

-R-ball

=Skippy

- Det smarte stoffet

-VitaminR

- J IF

- Kibblesand bits

=Speed=Truck drivers

=Bennles

- Black beauties

= Crosses

- Hearts





ANT I D EPREE

nonnen kategori av reseptpliktige me~isiner

som av og til misbrukes er ontidepressiver.

Det er f.eks. Prozac, Fontex, Paxil, Cipramil,Cipralex, Zoloft, Effexor og Remeron. De finnes

i f1erfargede kapsler og tabletter.

Undersekelser har vist at virkningen fro disse

medikamentene kan veere:

e Sevnleshet e Opphisselse

= lrritosjon e Selvmordstankere Nervesitet og og selvmord

engstelse e Skjelving

eVoldelige tanker og e Fiendtlighet

hand linger e Svettetokter

e Uregelmessig puis

eAggresjon

e Kriminell atferd

e Forvirring og

usammenhengende

tanker

e Forfelqelsesvcnvldd

e Hallusinasjoner

e Psykoser

=Atcks!

(en smertefull indre

uro, hvor personen

er ute av stand til a

sitte stille)

En undersekelse fant at 14 % av de unge

som tar antidepressiver, ble aggressive

eller direkte voldelige. En 12 ar gammel

gutt utviklet voldelige mareritt om a myrde

sine klassekamerater, innen han selv ble

skutt. Dremmen ble ved med a feles «veldiq

virkelig», etter at han vaknet, og i dagevis

opplevde han morddrernmene, som syntes

mer og mer virkelige. Han ble akutt suicidal,

inntil medisineringen ble stoppet.





KE TAM I N E

•

K

etamine, kategorisert som et

«dissosiativt bedevelsesmlddela", blir

brukt som pulver eller i flytende form som et

bedevelsesmiddel, vanligvis po dyr. Det kan

spreytes, drikkes, sniffes eller bli tilsatt til

jointer eller sigaretter. Ketamine ble satt po

listen over stoff som er under sCErlig kontroll

i USAi1999.

Kort- og langtidsvirkninger omfatter ektpuis og ekt blodtrykk, kvalme, oppkast,

f0lelsesl0shet, depresjon, hukommelsestap,

hallusinasjoner og mulighet for dedellqe

ondedrettsproblemer. Ketamine-brukere

kan ogso utvikle sterk trang til stoffet. Ved

store doser opplever brukere en effekt,

som blir omtalt som «K-Hole», en «ute avkroppen» eller «near deden» opplevelse.

--.c

Pga. den distanserte og drernmenktlqe

tilstanden midlet setter personen i, hvor

brukeren finner det vanskelig 0 bevege seg, er

ketamine blitt brukt som et «date rape»-stoff.

ME rKENaVN

• Ketaset

• Ketalar

• KetalarSV

• Ketanest

• KetanestS

Ga ' tENaVN

• Special K

·K=super C

• katte-valium

• jet

<supersyre

• green

* dissosiativt bedevelsesmiddel: et stoff som forvrenger syns- ogherselsscnsene og fordrscker felelser av distansering (atskillelse)

mellom omgivelsene og en selv.



IS B RUK AV RESEP TFR IE M ED IS IN

R

eseptfri medisin mot forkjfltlelse

og hoste som inneholder stoffet

Oextromethorphan (OXM) blir ogso

misbrukt. OXM blir solgt som soft,

gele og piller. Nor det selges po nettet

som pulver, er det saerlig risikabelt

pga. usikkerheten omkring stoffets

sammensetning og styrke. Oet finnes

i mer enn 100 produkter; Coricidin og

Robitussin blir mest misbrukt.

r v \ : rKENOVN

=Ccrlcldln- Robitussin

•

Ga t E NOVN

-OXM-CCC

= Trlple C

- Skittles

=Robo

- Fattigm~nns-PCP, ..~"-'. .

.~', .s.r

I~£. . .



VIR KN IN G E R A V HOS TE SA FT (D XM )

·Visuelle

hallusinasjoner

• Hyperanspenthet

• Sevnleshet

• Slevhet

• Fysiskavhengighet(ved langvarig bruk)

• Svimmelhet

• Utydelig tale

Nor den blir blandet med andre stoffer, kan

hostesaft ogso fordrscke problemer med

sentralnervesystemet og hjertet. Sammen med

alkohol er det scerligfarlig og kan resultere i deden ,

• Vrangforestillinger

• Hetetokter

• Forheyet blodtrykk

• Lever- oghjerneskader



Minerfaring med DXM:JEq bEqYN'tEa urlNErEblod jeg felte meg syk og fysisk svak ...

JEq rflV OPPCllt FOrdl JEq var sa bEsatt _ Alt

jeg brydde meg om var a ruse meg ... jeg trodde jegbare kunne bruke Coricidin for moro skyld og at detikke spilte noen rolle. jeg hadde aldri trodd at jeg komtil a bli hekta ... jeg kommer aldri til a fa igjen dentiden. JEq SKUlLE fljNSKEJEq KUNNESLEttE dtt

Fa dtt til a FOrsvlNNE.» - Crystal





Misbruk av reseptpliktig medisinfordrsoker den heyeste dedsprosentenpga. overdoser. Av de 22 400 dedsfolletter medisinoverdoser i USAi2005, varsmertestillende opiater det mest alminnelig

funne stoff, idet det fordrsoket 38,2 %avdisse dedsfnll,

I



'I2005, innremte 4,4 million tenaringer(i alderen 12 til 17) i USAa ha tattreseptpliktig smertestillende medisin,og 2,3 millioner tok en reseptpliktigstimulans som Ritalin. 2,2 millionermisbrukte reseptfri medisin somhostesaft. Gjennomsnittsalderen forferstegangsbrukere er na 13 til 14 ar.

Beroligende midler, opiater ogantidepressiver er ansvarlige for flerededsfall gjennom overdose (45 %)

enn kokain, heroin, metamfetamin ogamfetaminer (39 %) til sammen i hele USA.

samme tendensen kan ses ved antall

innleggelser for stoffmisbruk og akutteinnleggelser pga. overdose. Av de 1,4 millistoffrelaterte akutte innleggelser i USAi 2005 kunne 598 542 spores tilbake tilmisbruk av legemidler alene, eller blandetmed andre stoff.

Ved undersekelse fant man at nesten 50·%av tena'ringer tror, at legeordinert medisiner mye sikrere enn iIIegale gatestoff-60 % til 70 % sier, at de far sitt stoff framedisinskapet hjemme.

Ifelge Det nasjonale segUr for avhengigheog stoffmisbruk ved Columbia ~_ _ . . , . .



Universitetet, drikker tenaringesom misbruker legeordinertemidler, dobbelt sci ofte alkohol,de bruker fem ganger sci ofte

hasj, og de bruker tolv til tjueganger oftere iIIegale gatestoffsom heroin, ecstasy og kokainenn tenaringer som ikkemisbruker reseptpliktig medisin.

12007, fant den amerikanskeDrug Enforcement Administr

ation(Legemiddeltiisyn) ut atmisbruk av det smertestillendemiddel Fentanyl hadde dreptmer enn 1.000 menneskersamme ar iUSA.Det er 30 til50 ganger ste!rkll!re



Sto ff e r g ru nn le gg en de se tt g ift. H vo r m ye som ta s

avg j (l lr v i rkn ingen .

E n lite n m e n g de v irk e r s tim u le re n de (a ke r a ktiv ite t).

E n s te rre m e ng de v irke r s om e t b ero lig en de m id de l

(u nd ertry kk er a ktiv ite t) . E n e n da s te rre m e ng de v irk ersom en g ift o g kan ta live t av en .

D ette e r sa nt fo r e th ve rt s to ff. Ba re m en gd en so m

tre ng s fo r a o pp nd d en e ns ke de v irkn in ge n va rie re r.

M en m ange s to ff h a r enda en u lem pe : de pav irke r

s in ne t d ire kte . D e tte k an fo rv re ng e b ru ke re ns

opp fa tn ing av hva som sk je r rund t ham . S om e t

28

re su lta t k an e n p ers on s h an dlin ge rv irk e m e rk elig e,

u fo rn uftig e, u pa ss en de o g til o g m e d d es tru ktiv e.

S to ff a vs kjc ere r a ile fe le ls er, d e e ns kv erd iq e s a v el s om

de u en ske de . S a, m en s d et g ir h je lp m ed le tte lse a v

sm e rte fo r e n k ort tid , u ts le tte r d et e vn e, a rva ke nh eto g g j( llr e ns e vn e til a te nke u kla r.

M e dis in er e r s to ff so m h ar til h en sik t a (like e lle r se nk e

h as tig he te n, e lle r fo ra nd re n oe m e d h vo rd an kro pp en

d in v irke r og fa den til a funge re bed re . N oen gange r e r

de n ed ve nd iq e. M en d e e r f ortsa tt s to ff: D e fu nge re r

so m stim u la ns e lle r b ero lig en de , o g fo r m ye ka n ta liv et

av d eg . S a o m d u ikke b ru ke r m ed is ine r s lik de e r m en ta b ru ke s, k an d e v ee re lik e fa rlig e s om ille ga le s to ff.





HVOR FOR B R U K E R FO L K S TO F F ?

Folk bruker stoff fordi de ensker a endre

noe i sine liv.

Her er noen av grunnene unge

mennesker har oppgitt for a ta stoff:

• For a passe inn

• For a slippe vekk eller slappe av

• For a ikke kjede seg

• For a se voksne ut

• For a gjrlJre opprer

• For a eksperimentere

De tror stoff er en lesnlnq. Men med

tiden blir stoffet til problemet.

Skjent det kan vcere vanskelig a se

ens problemer i eynene, er frlJlgene

ava bruke stoff alltid verre enn det

problemet man prever a lese med demo

Det virkelige svaret er a fa faktaene og

ikke ta stoff i ferste omgang.



R E F E R A N S E R

«Drug Scheduling». USAs Drug

Enforcement Administration

«Selected Prescription Drugs

with Potential for Abuse».

National Institute on Drug Abuse

International Narcotics Control

Board

Office of Drug Control Policy

«Prescription Sedatives &

Trcnquil izers», Partnership for

a D ru gF re e A m er ica

Uttalelserfra LeonardJ. Paulozzi

foran USAs Senate JudiciaryS ub com m it te e o n C r im es a n d

Drugs den 12. mars 2008

Centerfor Substance Abuse

Research

National Survey on Drug Use

and Health 2007

«Suicidal ity. violence and mania

caused by SSRls: A review and

analysis». P.Breggin.

«Depressants». USAs

Department of Health &Human

Services og SAMHSAs Nat ional

Clearinghouse for Alcohol &

Drug Information

«Pre sc ri pt ion drug s a ga teway

for teen d ru g a bu se », Houston

Chronic/e. 4. september 2008

Nasjonal rapport f ro 2007

(informasjon fro 2006) til

European Monitoring Centre for

Drugs & Drug Addict ion. Norge

BILDER:

Side 2. side 9: Stockxpert;

side 15: Sweet Faux Pas;

side 24:WesTarca.

Millioner av hefter som dette er blitt

delt ut pO22 sprdk verden over. Nor

det kommer nye stoff po gaten, og mer

informasjon om deres virkninger blir kjent

blir heftene oppdatert og det blir lagd nye

Heftene blir utgitt av Foundation for a

Drug- Free World (Stiftelsen for en stoffri

verden), en ikke-rellqies allmennyttig

organisasjon med hovedkontor i Los

Angeles, California.

Foreningen fremstiller undervisnings-

materialer og gir rod og koordinerer et

internasjonalt nettverk til forebyggelse

av stoff. Nettverket arbeider med unge,

foreldre, leerere, frivillige organisasjoner

og offentlige myndigheter - enhver med

interesse i 0 hjelpe menneskertil et liv ute

stoffmisbruk.



VIKTIGE FAKTA

Dette hefte er et i en hel serie av hefter, som inneholder fakta om marihuana, alkohol,

ecstasy, kokain, crack-kokain, crystal meth og metamfetaminer, sniffestoffer, heroin, LSD

og misbruk av reseptpliktige legemidler. Ved bruk av denne informasjonen kan leserenbeslutte seg til a leve et liv uten stoff.

For ytterligere informasjon eller flere eksemplarer

av dette eller andre hefter i denne serien, kontakt:

Internasjonal adresse:Foundation for a Drug-Free World

1626 North WilcoxAvenue, #1297

LosAngeles, CA90028, USA

drugfreeworld.org

[email protected]

(001) 818 9525260

Adresse iNorge:Si nei til stoff, si ja tillivet

Postboks 156 Grefsen

04090510

neitilstoff.org

[email protected]

© 2009 Foundation for a Drug-Free World. Aile rettigheter forbeholdt.

Foundations logoen er et varemerke eid av Foundation for a Drug-Free World. Art.nr. 20841-13-NOR

mailto:[email protected]




Documents

Sannheten Om Misbruk Av Reseptpliktige Legemidler