God lese- og skriveplanlegging

Unni Fuglestad og Inga Kjerstin Birkedal (Lesesenteret)

• Kva er god planlegging av læring?• Kva er læring? Kva er kompetanse?• Korleis integrere lesing og skriving i heilskapleg

undervisningsplanlegging? Korleis kan teoriar om god planlegging og god lesepraksis omformast til didaktisk arbeid i klasseromet?

• Kva er vår praksis på dette området i dag? Kva betyr teori på dette området for vår praksis?

Sentrale spørsmål

”Hvor godt forberedt er elever i ungdomsskolen for de kravene som venter dem i studieforberedende utdanningsprogram?”

Å være godt forberedt innebærer å ha tilegnet seg kunnskaper og ferdigheter, men også å ha oppøvd hensiktsmessige arbeidsmåter.

– ikke godt nok forberedt på å være reflekterende, argumenterende, begrunnede og saklige.

– elevene (både i u.skole og vgo) har en identitet som passive mottakere av kunnskap fra autoritative kilder som lærere og lærebøker, ikke som aktive deltakere i egen læring.

(Lødding, Markussen, Wollscheid 2016. NIFU Rapport 2016:1)

Korleis planlegg de undervisning i dag?Kva planar har kommune, skule, avdeling, lærar?

«På halvårsplanen, som jeg laget den første uka av skoleåret, står det at stjerner og galakser er neste emne i naturfag. Jeg sitter og planlegger timene for den kommende uka på søndag ettermiddag. Febrilsk prøver jeg å huske hva jeg gjorde for tre år siden, da jeg sist hadde dette emnet. Det er en litt krevende klasse jeg har, så det er viktig at timene er litt varierte. Kanskje det er noen gode videosnutter på You Tube som kan ses, og så diskutere litt etterpå? Deretter kan elevene lage noen spørsmål til hverandre som de skal svare på. Det bør være nok til første time i hvert fall. En slik planlegging kan gjerne føre til noen gode timer. Men jeg ser nå at det mangler en klar overordnet plan. En rød tråd fra kunnskapsmålet i læreplanen, til læringsmålet for timen/opplegget og til en eventuell vurdering av timen eller opplegget. Det kan være enkelt nok å sette i gang en aktivitet eller to i en time. Men hvis jeg ikke har en plan eller tanke over hvorfor jeg valgte den aktiviteten, blir det bare en aktivitet, og ikke en del av et helhetlig bilde eller plan. Det var ofte slik mine timer ble planlagt før, med tilfeldige aktiviteter før emnet ble avsluttet med en vurdering, som ofte var en skriftlig prøve med utgangspunkt i læreboka» (Fra refleksjonslogg fra lærer på videreutdanningskurs i lesing)

3 ulike tidsspenn for planlegging

• Det lange (år)• Det mellomlange (noen uker -

emner)• Det korte (hver dag - detaljer)

1. Å tenke som en aktivitetsdesigner

2. Å tenke som en vurderer

Å tenke som en aktivitetsdesigner

Hva skal elevene lære?Lage halvårsplaner

(Fordeler emner i lærebøkene på måneder + kobler dem til

kompetansemål)

Hva elevene skal gjøre for å

lære fagstoffet?(Planlegger aktiviteter,

ekskursjoner, velger tekster,

filmer, lekser, …)

Hvordan skal elevene vise at de

har lært?(Planlegger vurderings-

situasjoner; prøver, presentasjoner, rapporter, … )

Ulemper med et slikt design:• For liten sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsmåter og

vurdering.• Lese- og skrivepraksiser fokuserer i for liten grad på

grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving:• Læreboka definerer «pensum».• Vanskelig å utvikle kritisk literacy når læreboka er dominerende tekstkilde.• Den viktigste sjangeren å beherske er «svar på spørsmål – sjangeren».

• Vurderingspraksiser som i stor grad verdsetter tilegnelse av informasjon og reproduksjon. • Prøver som tester hukommelse mer enn forståelse• Relativt reliable, men trolig lav validitet • «Skolske» praksiser som ikke oppleves som relevante, motiverende og utfordrende av

elevene.

«Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning»

(Kunnskapsdepartementet, 2017 s. 5).

Å planlegge for kompetanse

FERDIG-HETER

FORSTÅ-ELSE

KUNN-SKAP

Diagram1

FERDIGHETER

FORSTÅELSE

KUNNSKAP

0

Kolonne1

FERDIG-HETER

FORSTÅ-ELSE

KUNN-SKAP

120

120

120

Ark1

Kolonne1

FERDIGHETER120

FORSTÅELSE120

KUNNSKAP120

Du endrer størrelse på diagramdataområdet ved å dra nedre høyre hjørne av området.

Å tenke som ein vurderar: planlegge baklengs

Steg 3. Korleis vil du

planleggeundervisninga

slik at dei lærer?

Steg 2. Korleis skaldei få vist

at dei har lært?

Steg 1. Kva skal

elevane lære?

Kva kan elevar som forstår?Korleis kan elevane vise at

dei forstår?

15

Kva skal elevaneforstå?

Starte med å setje saman klynger av kompetansemål –gjerne tverrfagleg

• Naturfag:• Identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og

andre medier, og vurdere innholdet kritisk (Forskerspiren)• Observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde

undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner (Mangfold i naturen)

• Samfunnsfag:• Undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og

samfunnet, og konflikter det kan skape lokalt og globalt (Geografi)• Vise korleis hendingar kan framstillast ulikt og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege

synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning (Utforskeren)• Reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og

papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene (Utforskeren).• bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar (...)og byggje vidare på bidrag frå andre

”Undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konflikter det kan skape lokalt og globalt”

– …for å forstå kvifor kamp om ressursar kan føre til krig – …for å forstå kvifor det er ulike synspunkt knytta til

oljeleiting– …for å forstå kva ein som elev kan gjere i sitt lokalmiljø

for å bidra til ei bærekraftig utvikling – …for å forstå kvifor det er ulike syn på rovdyrpolitikk i

Norge

Bør vi ha ulv i Norge?

Tips 1: For å finne hovudspørsmål, legg til ”for å forstå…” etter kompetansemålet og fullfør setninga.

• Undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøetog samfunnet, og konflikter det kan skape lokalt og globalt

• reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene

• bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar(...)og byggje vidare på bidrag frå andre

18

Tips 2: utforske den faglige substansen med utgangspunkt i SUBSTANTIV og ADJEKTIV

Multiple tekster kan gi en dypere forståelse av en

konflikt

Det å lære et fag er å lære språket i faget, lese og ytre seg på fagrelevante måter.

Kva skal vurderast?

Rike vurderings-oppgaver

Elevundersøkelsen 2013-2017

21

Undersøke ulike interessegruppers syn… Diskutere bruk og misbruk av ressurser. Reflektere over spørsmål ved hjelp av mange kilder.Diskutere formål og relevans ved kildene.Drøfte hvordan interesser og ideologi kan prege synet...

Tips 3: Finn idear til vurderingsoppgåver med utgangspunkt i VERBA

22

Delta i ein debattkafé der du diskuterer ut frå ei gitt rolle (bonde, naturvernar, miljøvernministar, landbruksministar) om vi bør ha ulv i Norge.

Vurderingsoppgåve

Hva skal elevene lese og hvordan skal de lese?

FAG TEKSTTYPE LESEAKTIVITET

Samfunns-fag

Faglige tekster, visuelle framstillinger, bilder, film, tegninger, grafer, tabeller og kart.

Forstå, utforske, tolke, reflektere, søke målrettet etter informasjon behandle, bruke informasjon, sammenligne informasjon fra ulike kilder, kritisk vurdere kilders relevans, troverdighet og formål

Naturfag Sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder.

Forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer, argumenter, kunne identifisere, tolke, bruke og sammenligne informasjon, kritisk vurdere troverdighet og relevans

Hva skal elevene lese og hvordan skal de lese?

FAG TEKSTTYPE LESEAKTIVITET

Samfunns-fag

Faglige tekster, visuelle framstillinger, bilder, film, tegninger, grafer, tabeller og kart.

Forstå, utforske, tolke, reflektere, søke målrettet etter informasjon behandle, bruke informasjon, sammenligne informasjon fra ulike kilder, kritisk vurdere kilders relevans, troverdighet og formål

Naturfag Sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder.

Forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer, argumenter, kunne identifisere, tolke, bruke og sammenligne informasjon, kritisk vurdere troverdighet og relevans

Læreboka kan ikke være eneste tekstkilde.

Elevene må få tilgang på multiple tekster (tekster med utdypende, overlappende eller motstridende informasjon) i ulike sjangre (som har ulike perspektiver og

affordanser)

Utbytterikt, men krevende å lese multiple tekster om et tema (Anmarkrud, Bråten og Strømsø, 2014).

+ Dypere, bedre integrert forståelse som er merfleksibel- Får ikke hjelp av tekstbinding som veileder i meningskonstruksjonen.

- Krevende å vurdere kilders troverdighet.

Eksplisitt undervisning i strategisk kildevurdering har effekt.

Multiple tekstar

http://www.rovviltportalen.no/multimedia/44383/DN_de_5_store_nett.pdf&contentdisposition=attachment

Korleis kan vi legge til rette for at

elevane skal forstå det dei les?

Under lesing

Kva vil verevanskeleg for elevane? Kva slags støtte treng dei?

Modellere bruk av

strategiar

Korleis spør vi? Spørsmål som

fremjer evne til å finne informasjon,

tolke, reflektere over form og

innhald

Hugse

Utdjupe

Organisere

Overvake

Hukommelsesstrategi (repeteringsstrategi): oppsummere, gjenforteljeEksempel: nøkkelord, tankekart, oppsummering, referat

Organiseringsstrategi: skilje ut viktig informasjon, visualisere tekstenEksempel: tankekart, to-kolonne notat, tidslinje, ulike typar illustrasjonar

Utdjupingsstrategi: oppklare, finne samanheng, knytte tekstar til tidlegarekunnskap Eksempel: ulike typar strukturerte samtalar, stille spørsmål til teksten, Venn-diagram, refleksjonslogg

Overvakingsstrategi: finne ut kva ein forstår og kva ein ikkje forstårEksempel: tenke høgt, stille spørsmål til seg sjølv, setje strek under ord einikkje forstår, refleksjonslogg

Byggje stillas for elevane (lesebestillingar)

Før lesing

Korleis kan vi legge til rette

for at elevene er klare for

lesing og læring?

Kvifor skal elevane lese

dette?

Kva slags bakgrunns-

kunnskap har elevane?

Varierandebakgrunnskunnskap

Mykje bakgrunnskunnskap

Lite bakgrunnskunnskap

Korleis skal ein starte for å hekte elevane på?

Hurtigskriving, refleksjonsloggar, idémyldring, tankekart, samtale i par, bilete…

Grubleteikning, «fleip eller fakta», drama, forventningsguide, relatere til dagsaktuelle problemstillinger, bilete…

Praktiske eksperiment, formidling frå lærar, andre medie (film, bilete, musikk)

Skriveplanleggjaren

http://sprakloyper.uis.no/

God lese- og skriveplanleggingSentrale spørsmålLysbildenummer 3”Hvor godt forberedt er elever i ungdomsskolen for de kravene som venter dem i studieforberedende utdanningsprogram?”Lysbildenummer 5Lysbildenummer 63 ulike tidsspenn for planlegging Lysbildenummer 8�Å tenke som en aktivitetsdesigner �Ulemper med et slikt design:Å planlegge for kompetanseÅ tenke som ein vurderar: planlegge baklengsLysbildenummer 13Lysbildenummer 14Lysbildenummer 15Starte med å setje saman klynger av kompetansemål – �gjerne tverrfaglegLysbildenummer 17Lysbildenummer 18Lysbildenummer 19Elevundersøkelsen 2013-2017Lysbildenummer 21VurderingsoppgåveHva skal elevene lese og hvordan skal de lese?Hva skal elevene lese og hvordan skal de lese?Utbytterikt, men krevende å lese multiple tekster om et tema �(Anmarkrud, Bråten og Strømsø, 2014).Multiple tekstarUnder lesingLysbildenummer 28Lysbildenummer 29Før lesingLysbildenummer 31Lysbildenummer 32SkriveplanleggjarenLysbildenummer 34