Det kongelege klima- og miljødepartement

Prop. 1 S(2020 – 2021)

Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Pro

p. 1

S (20

20

–20

21

)

Utgiftskapittel: 1400–1482

Inntektskapittel: 4400–4481 og 5578

FOR BUDSJETTÅRET 2021

Det kongelege klim

a- og miljødepartem

ent

Bestilling av publikasjonar

Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementawww.publikasjoner.dep.noTelefon: 22 24 00 00

Publikasjonane er også tilgjengelege påwww.regjeringen.no

Trykk: 07 Media AS – 10/2020

07 MEDIA – 2041 0379

MIL

JØ

MERKET TRYKKERI

Prop. 1 S(2020–2021)





2 Prop. 1 S 2020–2021Klima- og miljødepartementet

2020–2021 Prop. 1 S 3Klima- og miljødepartementet

Forord

Prop. 1 S (2020–2021) frå Klima- og miljødeparte-mentet er samansett av fire delar:

Del I presenterer hovudutfordringar, resultat-område og nasjonale mål i klima- og miljøpolitik-ken og hovudprioriteringar innanfor departemen-tet sitt budsjett i 2021.

Klima- og miljødepartementet er eit sektor-overgripande departement med ansvar for å sam-ordne klima- og miljøpolitikken til regjeringa. I delI er det derfor gitt eit oversyn over klima- og miljø-satsingar i andre departement. I del I er det òg eioversikt over oppmodingsvedtaka frå Stortinget.

Del II inneheld budsjettframlegget frå Klima-og miljødepartementet fordelt på programkatego-riar, kapittel og postar. I tillegg blir det gjort greiefor politikk for å nå dei nasjonale måla.

Del III har ein omtale av klima- og miljøpoli-tikk i dei andre departementa og Klima- og miljø-departementets oppfølging av berekraftsmåla. DelIII gir òg ein omtale av arbeidet miljøforvaltningagjer innan samfunnstryggleik og beredskap, for-nyingsarbeid og likestilling i miljøforvaltninga.

Del IV er rapportering til Stortinget i samsvarmed klimalova.


Innhald

Del I Innleiing ........................................ 11

1 Om klima- og miljø-utfordringane ............................... 13

2 Resultatområde og nasjonale mål i klima- og miljøpolitikken ............................. 19

2.1 Naturmangfald ................................ 192.2 Kulturminne og kulturmiljø .......... 202.3 Friluftsliv ......................................... 212.4 Forureining ..................................... 212.5 Klima ............................................... 232.6 Polarområda .................................... 27

3 Hovudprioriteringar i Klima- og miljødepartementets budsjett for 2021 ........................ 29

4 Klima- og miljøprofilen i statsbudsjettet .............................. 32

5 Oversiktstabellar ......................... 365.1 Merknader til budsjettframlegget 365.2 Utgifter ............................................ 365.3 Inntekter .......................................... 37

6 Oppfølging av oppmodingsvedtak ..................... 41

Del II Klima- og miljødepartementets budsjett for 2021 ........................ 57

7 Omtale av kapittel og post ........ 59

Programkategori 12.10 Fellesoppgåver, forsking, internasjonalt arbeid m.m. ....................................................... 59Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet ....... 63Kap. 4400 Klima- og miljødepartementet ....... 73Kap. 1410 Kunnskap om klima og miljø ........ 74Kap. 1411 Artsdatabanken .............................. 79Kap. 4411 Artsdatabanken .............................. 81Kap. 1412 Meteorologiformål ......................... 81

Programkategori 12.20 Klima, naturmangfald og forureining .......................... 84Kap. 1420 Miljødirektoratet ............................ 104Kap. 4420 Miljødirektoratet ............................ 145Kap. 1422 Miljøvennleg skipsfart ................... 148Kap. 1423 Radioaktiv forureining i det

ytre miljø ......................................... 149

Kap. 4423 Radioaktiv forureining i det ytre miljø ................................................. 151

Kap. 1425 Fisketiltak ....................................... 151Kap. 1428 Enova SF ......................................... 152Kap. 5578 Sektoravgifter under Klima- og

miljødepartementet ....................... 159

Programkategori 12.30 Kulturminne og kulturmiljø ........................................................ 163Kap. 1429 Riksantikvaren ............................... 169Kap. 4429 Riksantikvaren ............................... 183Kap. 1432 Norsk kulturminnefond ................ 183

Programkategori 12.60 Nord- og polarområda ..................................................... 185Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt ....................... 190Kap. 4471 Norsk Polarinstitutt ....................... 192Kap. 1472 Svalbards miljøvernfond ............... 192Kap. 5578 Sektoravgifter under Klima- og

miljødepartementet ....................... 193Kap. 1473 Kings Bay AS ................................. 193Kap. 1474 Fram – Nordområdesenter for

klima- og miljøforsking ................. 194

Programkategori 12.70 Internasjonalt klimaarbeid ....................................................... 196Kap. 1481 Klimakvotar .................................... 203Kap. 4481 Sal av klimakvotar .......................... 205Kap. 1482 Internasjonale klima- og

utviklingstiltak ............................... 205

Del III Omtale av særlege tema ........... 225

8 Omtale av sektorovergripande klima- og miljøsaker .................. 227

8.1 Klima- og miljøpolitikk idepartementa ................................. 227

8.1.1 Arbeids- og sosialdepartementet .. 2278.1.2 Barne- og familiedepartementet ... 2288.1.3 Finansdepartementet .................... 2298.1.4 Forsvarsdepartementet ................. 2298.1.5 Helse- og omsorgsdepartementet 2308.1.6 Justis- og beredskaps-

departementet ................................ 2308.1.7 Kommunal- og moderniserings-

departementet ................................ 2318.1.8 Kulturdepartementet ..................... 2358.1.9 Kunnskapsdepartementet ............. 2358.1.10 Landbruks- og matdepartementet 2378.1.11 Nærings- og fiskeridepartementet 2398.1.12 Olje- og energidepartementet ....... 2418.1.13 Samferdselsdepartementet ........... 243

8.1.14 Utanriksdepartementet .................. 2458.2 FNs berekraftsmål ......................... 2478.3 Anna klima- og miljøarbeid

i staten ............................................. 252

9 Samfunnstryggleik og beredskap ..................................... 253

9.1 Ansvarsområde ............................... 2539.2 Den kritiske samfunnsfunksjonen

Natur og miljø ................................. 2549.3 Informasjonstryggleik i

miljøforvaltinga ............................... 2559.4 Førebuande sikkerheitsteneste .... 255

10 Fornye, forenkle og forbetre, og likestilling og mangfald i miljøforvaltninga ....................... 256

10.1 Forenklingsarbeid, modernisering og betre gjennomføringskraft ....... 256

10.2 Rapport om likestilling og mangfald i miljøforvaltninga .......... 257

10.3 Tilsetjingsvilkår for leiarar iheileigde statlege føretak under Klima- og miljødepartementet ....... 262

Del IV Rapportering etter Lov om klimamål (klimaloven) .............. 265

11 Innleiing ........................................ 267

12 Klimamål mot 2030 og 2050 og Noregs karbonbudsjett ........ 272

12.1 Innleiing .......................................... 27212.2 2030-målet og klimaavtala

med EU ........................................... 27212.2.1 Gjennomgang av klimamål kvart

femte år ........................................... 27212.2.2 Klimaavtala med EU ...................... 27212.3 2050-målet ....................................... 27512.4 Verkemiddel for å nå klimamåla.... 278

13 Utslepp og opptak av klimagassar ................................... 282

13.1 Historiske utslepp og opptak ........ 28213.2 Framskrivingar av utslepp og

opptak av klimagassar ................... 284

14 Klimaeffekten av framlagt budsjett ......................................... 288

14.1 Innleiing .......................................... 28814.2 Arbeids- og sosialdepartementet .. 28914.3 Barne- og familiedepartementet ... 28914.4 Finansdepartementet .................... 28914.5 Forsvarsdepartementet ................. 29014.6 Helse- og omsorgsdepartementet 29114.7 Justis- og beredskaps-

departementet ................................ 29114.8 Klima- og miljødepartementet ...... 29114.9 Kommunal- og moderniserings-

departementet ................................ 29314.10 Kunnskapsdepartementet ............. 29314.11 Kulturdepartementet ..................... 29514.12 Landbruks- og matdepartementet 29514.13 Nærings- og fiskeridepartementet 29814.14 Olje- og energidepartementet ....... 30014.15 Samferdselsdepartementet ........... 30114.16 Utanriksdepartementet ................. 30214.17 Norske bidrag til utslepps-

reduksjonar i andre land ............... 303

15 Noreg blir førebudd på og tilpassa klimaendringane ......... 305

15.1 Innleiing .......................................... 30515.2 Organisering av det nasjonale

klimatilpassingsarbeidet ............... 30515.3 Oppfølging av arbeidet med

klimatilpassing i Noreg ................. 30515.4 Informasjon, kapasitetsbygging

og utdanning .................................. 30615.5 Nettverk og samarbeid .................. 30615.6 Forsking ......................................... 30615.7 Klimatilpassing i og på tvers av

sektorar ........................................... 307Forslag ............................................................ 313

Vedlegg1 Standardiserte nøkkeltal for

nettobudsjetterte verksemder under Klima- og miljødepartementet ....................... 323

Oversikt over boksarBoks 2.1 Naturindeksen for Noreg .............. 19Boks 2.2 Ambisjonen for innanlandske

utsleppskutt mot 2020 .................... 24Boks 7.1 Opprydding/organisasjonar ......... 98Boks 7.2 Om ordninga ................................... 116Boks 7.3 Døme på prosjekt støtta i 2019 ...... 159

Boks 11.1 Andre rapport frå Teknisk berekningsutval for klima ............. 270

Boks 12.1 Eksempel på Enova-støtta prosjekt ........................................... 280

Boks 14.1 Teknisk berekningsutval for klima ................................................ 288

TabelloversiktTabell 2.1 Talet på truga artar og naturtypar

i hovudøkosystema ..................... 20Tabell 2.2 Utslepp av klimagassar.

Mill. tonn CO2-ekvivalentar (førebelse tal for 2019) ............... 26

Tabell 4.1 Viktige satsingar i statsbudsjettet for 2021 under Klima- og miljødepartementet (auke frå saldert budsjett 2020) ................. 32

Tabell 4.2 Viktige satsingar i statsbudsjettet for 2021 med tydeleg klima- og miljøgevinst, på andre departement sine område .......... 33

Tabell 6.1 Oversikt over oppmodingstiltak, ordna etter sesjon og nummer .. 41

Tabell 7.1 Fordeling av tilskot til organisasjonar i 2019 og 2020 .... 66

Tabell 7.2 Resultatområde under programkategori 12.20 ............... 85

Tabell 7.3 Fordeling til driftsområde i skjærgårdstjenesten .................... 134

Tabell 7.4 Type senter .................................. 145Tabell 7.5 Budsjettet for 2021 fordeler seg

slik på dei ulike gebyrordningane: ........................ 147

Tabell 7.6 Klima- og energifondets resultat og disponeringar i 2019, korrigert for kanselleringar ....... 157

Tabell 7.7 Disponerte midlar, kontraktsfesta energiresultat, prosjekt under gjennomføring og sluttrapportert energiresultat etter marknadsområde (2012–2016) ................................. 158

Tabell 7.8 Berekning av kapital til Statens fiskefond i 2021 ........................... 160

Tabell 7.9 Samla ressursbruk av inntekter til Statens fiskefond i 2021 .......... 161

Tabell 7.10 Resultatområde under programkategori 12.30 ............... 164

Tabell 7.11 Bevaringsprogrammet for bergkunst (BERG) ..................... 173

Tabell 7.12 Bevaringsprogrammet for utvalde, arkeologiske kulturminne og kulturmiljø (BARK) ............... 173

Tabell 7.13 Tiltak til automatisk freda og andre arkeologiske kulturminne 2019 ........................ 174

Tabell 7.14 Oversikt over status for istandsetjing av teknisk-industrielle anlegg og fordeling av tilskot 2019 ............................. 176

Tabell 7.15 Oversikt over fordeling av tilskot for anlegg utanfor bevarings-programmet. Kroner .................. 177

Tabell 7.16 Oversikt over brannsikringstiltak i stavkyrkjer 2019 ....................... 178

Tabell 7.17 Tilskot til verdiskaping i 2019: .. 181Tabell 7.18 Tilskot til verdsarvområda

i 2019 frå post 791 ....................... 182Tabell 7.19 Resultatområde under

programkategori 12.60. .............. 186Tabell 7.20 Nasjonale mål under

programkategori 12.70 ............... 200Tabell 10.1 Oversikt over del kvinner i pst.

i miljøforvaltninga ....................... 258Tabell 10.2 Prosentoversikt over gjennom-

snittslønn for kvinner og menn i miljøforvaltninga ....................... 258

Tabell 10.3 Prosentoversikt over gjennom-snittslønn for kvinner og menn i miljøforvaltninga ....................... 258

Tabell 13.1 Utslepp og opptak av klima-gassar i Noreg etter sektor. Mill. tonn CO2-ekvivalentar ....... 285

Tabell 13.2 Utslepp av klimagassar i Noreg. Mill. tonn CO2-ekvivalentar ....... 286

Tabell 14.1 Norske bidrag til utslepps-reduksjonar i andre land ............ 304

Tabell 1.1 Meteorologisk institutt. Utgifter og inntekter etter art ................... 323

Tabell 1.2 Meteorologisk institutt. Inntekter etter inntektskjelde .... 325

Tabell 1.3 Tilhøvet mellom kontant-behaldning, kostnader og avsetningar ved Meteorologisk institutt i perioden 2015–17 ....... 326

Tabell 1.4 Norsk Kulturminnefond. Utgifter og inntekter etter art .... 327

Tabell 1.5 Norsk Kulturminnefond. Inntekter etter inntektskjelde ... 329

Tabell 1.6 Tilhøvet mellom kontant-behaldning, kostnader og avsetningar ved Norsk Kultur-minnefond i perioden 2015–17 .. 330

Prop. 1 S(2020–2021)





Tilråding frå Klima- og miljødepartementet 21. september 2020, godkjend i statsråd same dagen.

(Regjeringa Solberg)


Del IInnleiing



1 Om klima- og miljøutfordringane

Klimautfordringane

Det er brei semje om at det å løyse klima- og mil-jøutfordringane er blant dei største oppgåvene vistår overfor i vår tid. Klima- og miljøendringanepåverkar helsa, livsgrunnlaget og verdiskapingatil menneska. Oppvarming av klimasystemet ogden menneskelege påverknaden er klar, ifølgjeden siste hovudrapporten frå FNs klimapanel. Kli-maendringane er eit resultat av menneskeskapteutslepp av klimagassar frå mellom anna energi-produksjon og -bruk, industri, transport og land-bruk sidan førindustriell tid.

Utsleppa held fram med å auke, og dei har førttil at konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren i dag,ifølgje Verdas meteorologiorganisasjon (WMO),er 147 pst. høgare enn i førindustriell tid. I tiåretfrå 2009 til 2018 tok havet opp 23 pst. av deimenneskeskapte CO2-utsleppa. Auka CO2-nivå ihavet medfører auka havforsuring. Dei fem sisteåra har blitt stadfesta som dei varmaste åra som erregistrerte globalt, og 2016 er framleis det var-maste enkeltåret som nokosinne er registrert.Ifølgje WMO var 2019 det nest varmaste året, dåvar jordoverflata om lag 1,1 grad varmare enn iførindustriell tid. Mesteparten av denne tempera-turauken har skjedd sidan midten av 1970-åra.

Parisavtala under FNs klimakonvensjon er eisolid ramme for den globale klimainnsatsen.Målet med avtala er å styrkje den globale innsat-sen mot klimaendringane, mellom anna ved åhalde den globale temperaturauken til godt under2 grader samanlikna med førindustrielt nivå, og åsøkje og halde oppvarminga til 1,5 grader.

For å nå måla i Parisavtala må Noreg og restenav verda omstillast til lågutsleppssamfunn. Det ernedfelt i klimalova at utsleppa i 2050 skal reduse-rast med 80–95 pst. i forhold til 1990, inkluderteffektane av Noregs deltaking i klimakvote-systemet. For å få til dette må vi omstille oss til eitsamfunn der vekst og utvikling skjer innanfor natu-rens tolegrenser. Det grøne skiftet krev ei omstil-ling som omfattar alle samfunnsområde og aktørar.Samarbeid og samhandling er viktig for å setje fel-les mål og for å utvikle teknologi og rammevilkår.Innovasjon og teknologiutvikling er ein av nøklane

til det grøne skiftet, og næringslivet er ei sentralkraft. Verda treng fornybar kraft, og transportenmå ha nullutslepp. Ressursane må brukast meireffektivt og vi må halde ressursane lenger i krets-løpet. Vi må auke bruken av sekundære råvarer ogredusere bruken av primære råvarer.

I 2018 publiserte FNs klimapanel ein spesial-rapport om 1,5 grader global oppvarming. Rappor-ten viste at det vil vere store gevinstar ved åavgrense oppvarminga til 1,5 grader. For åavgrense oppvarminga til 1,5 grader må globaleutslepp av klimagassar reduserast med 40–50 pst.innan 2030 samanlikna med 2010. I 2050 måutsleppa av CO2 vere netto null eller negative, detvil seie at det må fjernast minst like mykje CO2 fråatmosfæren som det blir sleppt ut. Det er òg nød-vendig med kraftige reduksjonar i utsleppa avandre klimagassar, særleg metan.

Spesialrapporten om klimaendringar og land-areal som FNs klimapanel la fram i 2019, tek oppklimaendringane, tap av natur og ulike scenario,mellom anna dei som avgrensar oppvarminga til1,5 grader. Rapporten viser at oppvarming avlandoverflata har auka nesten dobbelt så rasktsom den globale gjennomsnittstemperaturen.Utnyttinga av landjorda har ført til klimagassut-slepp, tap av naturlege økosystem som skog ogvåtmark, og mindre naturmangfald. Klima-endringane forsterkar eksisterande belastningarsom forørkning, vassmangel og forringing avlandområde. Dette påverkar mattryggleiken ogmedfører risiko for helsa og livsgrunnlaget tilmenneska, infrastrukturen og tilstanden i ulikeøkosystem.

I Noreg skaper endringar i klima nye utfor-dringar for menneska og samfunnet. Eit varmareklima med større nedbørsmengder fører mellomanna til overfløyming og jordras. Skadelege fra-mande artar vil tilpasse seg i den norske naturen,mange artar og bestandar flyttar seg lenger nordeller høgare til fjells om det er mogleg, eller deiblir borte frå norsk natur.

Ringverknadene av klimaendringar i andredelar av verda kan òg få store konsekvensar forNoreg. Dette har mellom andre Klimarisikoutva-let understreka i sin rapport.1 Ifølgje ein rapport


frå EY2 vil den mest akutte verknaden vere aukabehov for bistand og nødhjelp som følgje av hyppi-gare og kraftigare ekstremvêr, flaum, tørke ogmangel på vatn. Det er påvist tydelege samanhen-gar mellom slike verknader, fattigdomsutviklingog humanitære kriser blant menneske som bur isårbare område.

Covid-19-pandemien i 2020 har gitt utslepps-kutt fordi det har vore lågare aktivitet i energi-bruk, produksjon og transport over store delar avverda. Kor store kutta blir, veit vi ikkje enno, ogden langsiktige effekten på utsleppa er usikker.For å få varige utsleppskutt må vi ta i bruk lågut-sleppsteknologi og nye løysingar når aktivitetenaukar igjen.

Endringar i havmiljøet

Dei store havområda under norsk jurisdiksjon, ogavhengnaden og tilknytinga vår til havet både ifortid, notid og framtid, inneber eit særskilt forval-tingsansvar for å sikre vel fungerande marine øko-system, reine hav og rein kyst.

Viktige utviklingstrekk i norsk og internasjo-nal havforvaltning er omstilling i havbasertenæringar, globale diskusjonar under FN om for-valtning av hav og havressursar, ei aukandeerkjenning av kva rolle økosystema har i havøko-nomien, og korleis havet kan vere ein del av løys-inga på globale utfordringar. Ifølgje rapporten TheOcean Economy in 2030, utgitt av Organisasjonenfor økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) i2016, har verdas havområde stort potensial forøkonomisk vekst gjennom nye næringar og utvik-ling av eksisterande næringar. Ein føresetnad for årealisere havets potensial fullt ut er god miljøtil-stand og at havområda blir nytta på ein ansvarlegog berekraftig måte. Samstundes står vi i dagoverfor truslar mot havmiljøet spesielt i form avklimaendringar og forsuring av havet og marinforsøpling.

Ifølgje Naturpanelet er det globalt fire hovud-påverknader på dei marine økosystema. Den vikti-gaste påverknaden i global samanheng er fiskeriaog anna hausting av marine organismar. Dernestkjem endringar i arealbruken på land og i havet,inkludert utvikling av infrastruktur og akvakulturi kystsona. Så kjem klimaendringar og deretter til-førsel av forureining og avfall. Forholdet mellomdesse påverknadsfaktorane varierer mellom ulike

delar av verdshava. I norske havområde er klima-endringar den viktigaste påverknadsfaktoren.

FNs klimapanel framhevar i spesialrapportenom hav og is frå 2019 at vi ser verknader av klima-endringane på marine økosystem over heile klo-den. For eksempel er dei tropiske korallreva hardtramma. Klimaendringane forsterkar påverknadenfrå andre faktorar som fiskeri, utbygging av kyst-sona og tilførslar av forureining og avfall.

Klimapanelet seier òg at havet blir varma oppmeir enn dobbelt så raskt som i 1993. I heimlegefarvatn ser vi at utbreiinga av plankton, fisk,sjøfugl og botndyr flyttar seg nordover som følgjeav varmare havvatn, og at leveområda for arktiskeartar krympar. Andre endringar, som havnivåstig-ning, lågare oksygennivå og surare hav, kan òg fåstor innverknad på marine økosystem i åra fram-over.

Rapportane frå FNs klimapanel viser at klima-endringane vil få store konsekvensar både forhavet og for vår bruk av det. Dersom utsleppaikkje blir reduserte, vil konsekvensen av vedva-rande oppvarming og forsuring ifølgje FNsklimapanel bli ein global nedgang i den biologiskeproduktiviteten i havet og i fangstpotensialet forfisk, særleg på låge breiddegrader. Konse-kvensane av havnivåstigning og meir ekstremvêrfor økosystem og samfunn i lågtliggjande kystom-råde og små øyar er òg venta å bli svært alvorlege.

Marin plastforureining og spreiing av mikroplast

Marin plastforureining og spreiing av mikroplaster eit raskt aukande globalt miljøproblem og eintrussel både mot dyreliv langs kyst og i hav, motsjømatressursane og mot menneska sin bruk avkyst- og havområda. Plastavfall blir brote nedsvært sakte i havdjupet. Det er usikkert om detnokon gong vil forsvinne, eller berre endar somsmå mikro- og nanoplastpartiklar. Det er behovfor meir kunnskap om kva effektar mikroplast ihavet har på helsa til dyr og menneske. Den raskeauken av plast i havet, og dei skadane ein allereieser, gjer at dette er rekna som ein av dei viktigastetruslane mot havmiljøet. Utslepp, spreiing ogeffektar av mikroplast til luft, jordsmonn og fersk-vatn er òg område der det trengst meir kunnskap.På global basis kjem dei største mengdene marintavfall frå land i rask økonomisk vekst og utan til-fredsstillande system for behandling av avfall. INoreg er det særleg plastavfall frå fiskeri- og opp-drettsnæringa og avfall frå forbrukarar som er deistørste kjeldene til marin forsøpling. I 2020 bleiden første systematiske studien av avfall langsnorskekysten lagd fram. Avfall frå fiskeri og akva-

1 NOU 2018: 17 Klimarisiko og norsk økonomi2 M-932 Utredning om konsekvenser for Norge av klima-

endringer i andre land


kultur, særleg tau, dominerer i kystområda, mensgjenstandar frå personleg forbruk (og nær halv-parten er matemballasje) utgjer ein større del itett folkesette område. Ei første undersøking avkjelder til plastforureining i ferskvatn i Noreg fannmest avfall frå matemballasje, isopor, sigarettar ogsnus. Mykje var ikkje identifiserbart og kan ikkjesporast tilbake til kjelda.

Eit giftfritt miljø og trygge forbrukarprodukt

Miljøgifter er ei av dei tre viktigaste globale mil-jøutfordringane saman med klimagassutslepp ogtap av biologisk mangfald. Eit reint miljø er einføresetnad for at vi fritt skal kunne bruke naturen,hauste av naturressursane og verne helsa til men-neska. Mykje av norsk verdiskaping, produksjonog velferd er derfor avhengig av eit reint miljø.Utslepp av helse- og miljøskadelege kjemikaliarfrå norske kjelder har gjennom mange års innsatsblitt tydeleg redusert. Utfordringane no ligg sær-skilt i langtransportert luftog havforureining og iprodukt som inneheld miljøgifter. Miljøgiftene blirbrotne sakte ned i naturen og hopar seg opp inæringskjedene, og dei kan ha alvorlege langtids-effektar. Miljøgiftene er derfor eit alvorleg trugs-mål mot helse for kommande generasjonar, motmangfaldet i naturen og mot matforsyning.

Tap av naturmangfald

Naturen er sjølve livsgrunnlaget vårt. Mangfaldeti naturen gir oss mellom anna tilgang til reint vatnog rein luft, mat, medisinar og byggjemateriale.Naturen medverkar òg med store opptak av klima-gassar. Robuste økosystem kan dempe effekten avklimaendringane for eksempel i form av flaum-demping og vassreinsing eller vern mot erosjon.Mange økosystem er så belasta av negativpåverknad at dei ikkje lenger leverer dei godaeller held ved lag dei naturlege prosessane sommenneska er heilt avhengige av.

I mai 2019 la FNs naturpanel fram sin globalerapport om naturens tilstand. Rapporten stillersaman kunnskap frå nær 15 000 vitskaplege kjel-der. Dyr, planter og økosystem blir i følgje rappor-ten utrydda i eit tempo vi aldri før har sett i histo-ria til mennesket. Vi hentar ut stadig meir mat,energi og materiale frå naturen for å dekkje eitaukande forbruk til ei veksande global befolkning.Det samla avtrykket vårt er no så omfattande at vidrastisk reduserer evna naturen har til å leveregrunnleggjande tenester som reint vatn, rein luftog stabil tilgang til mat i framtida.

Berekraftig bruk av areala er avgjerande for ånå klimamåla og ta vare på biologisk mangfald.Både Naturpanelets globale rapport og Klimapa-nelets spesialrapport om klimaendringar og landa-real viser til at landbaserte tiltak for å restaurereog bevare viktige økosystemtenester kan med-verke både til auka karbonbinding og klimatilpas-sing.

Tapet av naturmangfald er både ei nasjonal ogei internasjonal utfordring. I Noreg er det risikofor tap av naturmangfald, særleg som følgje av are-alinngrep, arealbruksendringar og spreiing av fra-mande artar. Miljøkriminalitet, særleg i form avulovleg uttak av truga artar, skogkriminalitet,ulovleg fiske og ulovleg gruvedrift, er òg ei viktigårsak til at artar risikerer utrydding eller overut-nytting. I havet gir marin plastforureining og hav-forsuring store utfordringar for mangfaldet avplantar og dyr. Klimaendringane forsterkar trus-lane både på land og i havet og har aukande nega-tiv påverknad. Ein føresetnad for å lukkast i åoppnå måla i Parisavtala og FNs berekraftsmål erå ta vare på naturmangfaldet. Eit rikt naturmang-fald og lett tilgang til naturområde er viktig for fol-kehelsa. Når naturområde blir bygde ned, vil detteofte gå ut over høvet til friluftsliv. Det er derforviktig at konsekvensar for friluftsliv blir vurderte ialle saker som omfattar nedbygging av bådestørre og mindre naturog grøntområde.

Kulturmiljø

Det er viktig og nødvendig å sjå forvaltninga avkulturminne, kulturmiljø og landskap i samanhengmed og som ein integrert del av klima- og miljøfor-valtninga elles. Denne koplinga er blitt aktualisertgjennom verknadene klimaendringane har på kul-turminne, kulturmiljø og landskap. Fram mot år2100 vil klimaet bli varmare, med meir nedbør,kortare snøsesong, minkande isbrear, fleire ogstørre regnflaumar og stigande havnivå. Klima-endringane aukar belastninga på kulturminne, kul-turmiljø og landskap. Eit fuktigare og varmareklima vil gi auka fare for ròte- og insektskadar.Vidare kan akutte hendingar som flaum, skred,brann og kraftig nedbør true dei kulturhistoriskeverdiane.

Miljøkriminalitet kan føre til at kulturmiljøver-diane knytte til både kunnskap, oppleving og brukblir forringa, til dømes ved at samanhengen mel-lom kulturminna og kulturmiljøet dei inngår i, blirbroten. Der arkeologiske kulturminne blir fjerna,blir òg funnkonteksten ukjend. Kulturarv er einviktig del av folks identitetsdanning og tilhøyrsle,både i Noreg og elles i verda. Felles for denne


typen kriminalitet er at dei ulovlege handlinganemedverkar til å gjere det vanskelegare å nå deinasjonale måla på kulturmiljøfeltet, men òg å nåberekraftsmåla.

Det å ta vare på og halde ved like kulturhisto-risk verdifulle bygningar og anlegg er eit viktigbidrag i arbeidet med å redusere klimagassut-slepp. For å få til dette er det nødvendig å sjå påkorleis byggje- og anleggssektoren kan med-verke. Byggjevarene utgjer over 80 pst. avutsleppa i sektoren. FNs klimapanel (IPCC) pei-ker på at ein stor del av bygningsmassen som finsti dag, òg vil eksistere i 2050, og at rehabiliteringog oppgradering av eksisterande bygningsmassederfor er viktige bidrag til å redusere utsleppa isektoren.

Overgangen til ein meir sirkulær økonomi erein del av løysinga for at byggjenæringa skal blimeir berekraftig. Eit mål for den sirkulære økono-mien er å utnytte alle ressursar best mogleg. Verngjennom bruk er derfor framleis eit viktig prin-sipp for ei berekraftig kulturmiljøforvaltning. Detvil både redusere avfall og redusere behovet forproduksjon og transport av nye byggjemateriale.Vidareført bruk, innovativ ombruk og gjenbrukav eksisterande bygningar og materiale medver-kar til å redusere råvarebruk, avfall, utslepp ogenergiforbruk. Det er verknadsfulle tiltak som girreduserte klimagassutslepp her og no og ikkjeberre ein venta gevinst i framtida.

Byar i vekst treng heilskaplege grep for at deiskal bli funksjonelle og berekraftige, og kulturar-ven kan brukast som ein ressurs i samfunnsutvik-linga. Urbaniseringa og den auka tilflyttinga tilbyane og tettstadene fører til press på areal, kul-turminne og kulturmiljø. Over 80 pst. av den nor-ske befolkninga bur i byar og tettstader, og pro-sentdelen er aukande. Utfordringa ligg i å auketettleiken samstundes som ein forsterkar trivselenog kjensla av tilhøyrsle for innbyggjarane.

Miljøutfordringar i nord – og i polarområda

Klimaendringar og auka menneskeleg aktivitet girmiljøutfordringar i Arktis og Antarktis. Polområdahar ei nøkkelrolle i det globale klimaet, og issmel-ting i Arktis og Antarktis er avgjerande for havni-vået i framtida.

Rapporten Climate in Svalbard 2100 bereknarklimaendringane på Svalbard fram mot år 2100.Rapporten viser at årstemperatur og årsnedbør vilauke kraftig. Det vil bli fleire hendingar med kraf-tig nedbør, oppvarming av permafrosten og aukaførekomst av skred. Klimaendringane fører medseg utfordringar for arealplanlegginga i lokalsam-

funna. Det gjeld auka fare for flaum og skred ogskadar på bygg på grunn av mindre permafrost ogopptining av grunnen.

Ein særskild effekt av klimaendringane deisiste åra er mindre fjordis på vestkysten av Sval-bard. Fjordområde med brefrontar som framleishar stabil fjordis vinterstid, slik som Van Mijenfjor-den, blir difor stadig viktigare for isavhengigeartar som ringsel og isbjørn.

Klimaendringane i polarområda har gjort detlettare for framande artar å finne fotfeste der. Kli-maendringane kan påverke økosystema også iSørishavet. Ei utvikling mot varmare og ferskarevatn og gradvis flytting av frontsystem sørover vilkunne føre til endringar for nøkkelartar, slik somkril, som igjen påverkar livsgrunnlaget for ping-vinar og andre marine pattedyr.

Marin forsøpling og mikroplast i havet og påstrendene rundt Svalbard er identifisert som eitaukande problem. Mellom anna kan det føre tilalvorlege skadar på dyr. Mindre is og villare vêrgir òg større erosjon på strendene, og kultur-minna som ligg nær sjøen, står i fare for å rase ihavet.

Klima- og miljøutfordringane må løysast både nasjo-nalt og internasjonalt

Klima- og miljøpolitikken til regjeringa byggjer påføre var-prinsippet og forvaltaransvaret. Klimaut-fordringane kan berre løysast gjennom globaltsamarbeid, men Noreg må òg redusere eigneutslepp. Alle samfunnssektorar har eit sjølvsten-dig ansvar for å leggje miljøomsyn til grunn foraktivitetane sine og medverke til å nå dei nasjo-nale klima- og miljøpolitiske måla. Sektorane haròg ansvar for å sikre at kunnskap om eigenpåverknad på klima og miljø, og kunnskap ommoglege løysingar og tiltak, blir vareteke i for-sking, overvaking og annan kunnskapsproduk-sjon.

Klima- og miljødepartementet har ansvaret forå samordne og utvikle klima- og miljøpolitikken tilregjeringa og arbeider for klima- og miljøvennlegeløysingar i alle samfunnssektorar. Dette omfattaròg ansvaret for eit heilskapleg kunnskapsgrunn-lag på klima- og miljøområdet.

I forvaltninga for eit berekraftig samfunn somtek vare på naturkapitalen, står desse prinsippasentralt:– Klima- og miljøpolitikken skal vere basert på

kunnskap. Å hente inn kunnskap frå kjeldersom forsking, overvaking, kartlegging ogkunnskapssamanstillingar står sentralt. Bidragfrå internasjonale kunnskapsprosessar som


FNs klimapanel (IPCC) og FNs naturpanel(IPBES) er viktig.

– Regjeringa har bestemt at berekraftsmålautgjer det politiske hovudsporet for å ta tak idei største nasjonale og globale utfordringane ivår tid. 17 mål for berekraftig utvikling frammot 2030 ser miljø, økonomi og sosial utviklingi samanheng.

– Føre var-prinsippet, som er nedfelt i forurei-ningslova, naturmangfaldlova, kulturmin-nelova og svalbardmiljølova, seier at dersomdet er fare for at ein aktivitet kan skade miljøet,og kunnskapen er mangelfull, skal ein ta til-strekkelege forholdsreglar mot slik skade ellerla vere å gjennomføre aktiviteten.

– Prinsippet om samla belastning/økosystemtil-nærming står sentralt i naturmangfaldlova oginneber at ein skal leggje vekt på summen avpåverknad på naturmangfaldet, både område,naturtypar og artar, når planar skal leggjast ogvedtak skal gjerast.

– Forureinar betaler-prinsippet inneber at densom har ansvaret for at forureining skjer, skaldekkje kostnadene ved at forureining blirpåført samfunnet. Dette er prinsippet for eirekkje miljøavgifter, til dømes CO2-avgifta.Etter forureiningslova har den som forureinar,òg ansvaret for å rydde opp. Tilsvarande harnaturmangfaldlova eit prinsipp om at kostna-dene ved at miljøet blir dårlegare, skal berast avtiltakshavaren. Kulturminnelova har ei føre-segn om at tiltakshavaren skal betale kostnaderved arkeologiske undersøkingar av automatiskfreda kulturminne. Svalbardmiljølova har ògslike føresegner.

Allmenta har rett til kunnskap, tilgang til miljøin-formasjon og deltaking i prosessar for å avgjeresaker om miljø. Det er viktig at for at dei skalkunne vere med på å sikre eit sunt, produktivt ogmangfaldig miljø og dermed eit berekraftig sam-funn som tek vare på naturkapitalen.

Internasjonalt samarbeid er avgjerande for åløyse dei globale klima- og miljøutfordringane.

Klima- og miljødepartementet deltek aktivt i eirekkje internasjonale prosessar og nyttar fleireverkemiddel for å påverke den globale miljøtil-standen. Departementet arbeider både bilateralt,regionalt og internasjonalt. Gjennom internasjo-nale forhandlingar medverkar Noreg til at landa iverda set seg felles mål for til dømes å redusereproduksjon og bruk av miljøgifter (Stockholms-konvensjonen og Minimatakonvensjonen), betrenaturmangfaldet (FNs konvensjon om biologiskmangfald), redusere klimagassar (klimakonven-

sjonen) og arbeide mot organisert grenseover-skridande miljøkriminalitet (FNs konvensjon motgrenseoverskridande organisert kriminalitet).Internasjonale avtaler får òg konsekvensar nasjo-nalt. Til dømes dannar berekraftsmåla og Parisav-tala viktige rammer for Noregs nasjonale og inter-nasjonale klima- og miljøarbeid.

Vi når verken måla i Parisavtala eller FNsberekraftmål utan å redusere og reversere tap avverdas regnskogar. Skogane medverkar til eit sta-bilt klima, til naturmangfald, og dei utgjer leve-grunnlaget for millionar av menneske som bor iog omkring skogen. Det er utfordrande forskoglanda å gjennomføre ein berekraftig areal-politikk som hindrar at regnskogen øydeleggjast.Denne utfordringa veks så lenge dei globalemarknadene etterspør varar som aukar avsko-ginga. Det internasjonale Klima- og skoginitiativeter Norges innsats for å støtte skoglanda i deirainnsats, og å redusere marknadens press på sko-gen.

EU er ein pådrivar i internasjonal miljøpolitikkog ein viktig samarbeidspartnar for Noreg. Einstor del av EUs miljøpolitikk blir innlemma i norskregelverk som følgje av EØS-avtala, mellom annaregelverk på område som avfall, produkt, kjemika-liar, industriutslepp, luftkvalitet og vassforvalt-ning. Noreg deltek fullt ut i EUs klimakvote-system. Noreg skal òg samarbeide med EU i peri-oden 2021–2030 for å oppfylle klimamålet for2030.

Dei globale miljøutfordringane må òg sjåast isamanheng med internasjonal handel, investerin-gar og finanssektoren. Skal verda nå klimamåla,er det behov for at både offentlege og privateinvesteringar blir vridd i ei meir berekraftig ret-ning, særleg infrastruktur og andre investeringarmed lang levetid. Det er viktig å ha ei god vurde-ring og handtering av korleis lågutsleppsutviklingvil påverke lønnsemda og risikoen til langsiktigeinvesteringar, både i privat og offentleg sektor.Det regjeringsoppnemnde Klimarisikoutvalet pei-ker i sin rapport på nokre overordna prinsipp for åbetre handteringa av klimarisiko i samfunnet oggir tilrådingar retta mot både privat og offentlegsektor. Regjeringa meiner det er viktig med godinformasjon, gode analysar, gode avgjerdspro-sessar og riktige insentiv for å få ei god handte-ring av klimarisiko, både i privat og offentleg sek-tor. Korleis regjeringa følgjer opp rapporten fråKlimarisikoutvalet, vart omtalt i revidert nasjonal-budsjett 2019 (Meld. St. 2 (2018–2019)), finans-marknadsmeldinga 2019 (Meld. St. 24 (2018–2019)) og Noregs lågutsleppsstrategi for 2050(vedlegg 1 til Prop. 1. S (2019–2020)).


Klima- og miljødepartementet arbeider for atbilaterale, regionale og multilaterale handels- oginvesteringsavtaler vert utforma slik at dei fremjargrøn vekst og støttar opp om klima- og miljøom-syn.

Meir informasjon om internasjonalt klima- ogmiljøarbeid er å finne i programkategori 12.10 Fel-

lesoppgåver, forsking, internasjonalt arbeid mm,12.20 Klima, naturmangfald og forureining, 12.60Nord- og polarområda, og 12.70 Internasjonalt kli-maarbeid og i del III Omtale av særskilde sektor-overgripande klima- og miljøsaker.


2 Resultatområde og nasjonale mål i klima- og miljøpolitikken

Klima- og miljøpolitikken er delt opp i seks resul-tatområde. Resultatområda er etablerte for å viseheilskapen i Klima- og miljødepartementets poli-tikkområde og for å gjere synleg at klima og miljøer eit ansvar for heile samfunnet.

På kvart resultatområde er det tilhøyrandenasjonale mål som speglar kva Noreg vil oppnå påområdet, og indikatorar for kvart mål som viserutviklinga over tid. Klima- og miljødepartementetfastset årleg eit sett med indikatorar for alle deinasjonale måla. Måla og utviklinga i indikatoraneover tid er beskrivne på Miljøstatus.no.

Under følgjer ei nærare omtale av resultatom-råda og dei nasjonale måla.

2.1 Naturmangfald

Nasjonale mål:

– Økosystema skal ha god tilstand og levere øko-systemtenester.

– Ingen artar og naturtypar skal utryddast, ogutviklinga til truga og nær truga artar og natur-typar skal betrast.

– Eit representativt utval av norsk natur skaltakast vare på for kommande generasjonar.

Naturmangfaldet er grunnlaget for menneska sittliv på jorda. Velfungerande økosystem er ein føre-setnad for stabilitet, velferd og vekst. Naturenreinsar vatn og luft, resirkulerer næringsstoff,bind jordsmonn, produserer mat, dempar flaumar,lagrar karbon, beskyttar mot erosjon og syter forpollinering av plantar. Naturen medverkar òg tilverdiskaping og opplevingar. Ein mangfaldignatur gir meir robuste økosystem som er betre istand til å tilpasse seg endringar i naturen, mellomanna klimaendringane.

Gjennom dei siste tiåra er det globale natur-mangfaldet vesentleg redusert. Situasjonen iNoreg er meir positiv, men her òg finst det utfor-dringar. Naturindeksen for Noreg (sjå omtale iboks 2.1) viser at det er utfordringar i fleire

hovudøkosystem, mellom anna i våtmark i lågare-liggjande og kystnære strøk, i havområda vedSvalbard, i Nordsjøen og i Skagerrak og i opelågland (kulturbetinga naturtypar) i Sør-Noreg.Første fase i arbeidet med å klargjere kva som er årekne som god tilstand i dei ulike økosystema, vilvere avslutta i 2021 ved at dei første nasjonale vur-deringane for tilstanden i enkelte økosystem då ergjennomførte. Samstundes blir fagsystemet forvurdering av økologisk tilstand, under dette for-valtningsmål, utvikla vidare.

For å hindre at artar og naturtypar i norsknatur blir utrydda, må vi ha spesiell merksemd pådei artane og naturtypane som er truga. Dette erartar og naturtypar der det er ekstremt høg ellerhøg risiko for at dei kan forsvinne frå norsk natur.Ein truga art eller naturtype er definert som einart eller ein naturtype i ein av kategoriane kritisktruga, sterkt truga eller sårbar på Norsk raudlistefor artar 2015 eller Norsk raudliste for naturtypar2018. Tabell 2.1 gir ei oversikt over truga artar ognaturtypar i dei ulike hovudøkosystema.

Boks 2.1 Naturindeksen for Noreg

Naturindeksen for Noreg 2015 er basert på301 indikatorar og viser tilstand ogutviklingstrendar for naturmangfaldet i deistore økosystema havbotn, opne vassmassar ihavet, kystvatn – botn og kystvatn – vassmas-sane, elvar og innsjøar, våtmark, skog, fjell ogkulturbetinga naturtypar i ope landskap. Deifleste forskingsinstitusjonar som arbeider mednaturovervaking, er involverte i arbeidet, og ialt var 85 ekspertar involverte i oppdatering avNaturindeks for Noreg 2015. Ny naturindeksvil bli presentert i 2020. For meir informasjonom Naturindeks for Noreg 2015 sjå www.natu-rindeks.no.


1 Tala er i utgangspunktet baserte på Norsk raudliste for artar frå 2015, men er litt endra fordi inndelinga av økosystema er endrasom følgje av naturmangfaldmeldinga. Ei revidert raudliste for artar vil bli presentert i 2021.

2 Tala er frå Norsk raudliste for naturtypar frå 2018.

Dei områda som er verna etter naturmangfald-lova, utgjer ein viktig del av den norske naturen,og det er ei prioritert oppgåve å halde oppe tilstan-den i desse områda ved styrkt forvaltning. Om lag17,5 pst. av Fastlands-Noreg er no verna somnasjonalparkar, naturreservat eller landskaps-vernområde. Om lag 80 pst. av det verna arealetpå fastlandet blir forvalta av nasjonalpark- og ver-neområdestyra. Desse er samansette av represen-tantar frå kommunar og fylkeskommunar med til-knyting til verneområdet, i tillegg til representan-tar oppnemnde av Sametinget der det er aktuelt.

Om lag 75 pst. av nasjonalparkane, 70 pst. avlandskapsvernområda og litt over 20 pst. av natur-reservata ligg i fjellet. Om lag 35 pst. av arealetover 900 meter over havet er verna. Det finstnaturtypar i fjellet som treng betre vern, men ihovudsak reknar ein målet om representativt vernav fjellet som oppnådd. Ved utgangen av 2019 var5 pst. av skogen verna mot hogst. Av dette var 3,8pst. produktiv skog. Det er eit mål å verne 10 pst.av skogarealet. Produktiv skog har som hovudre-gel det største naturmangfaldet, så det blirarbeidd vidare for å verne slik skog. I 2016 var15,7 pst. av våtmark, 13,6 pst. av elvar og innsjøarog 12,1 pst. av områda i ope lågland, medreknakulturlandskapet, verna. Nye tal for desse trehovudøkosystema blir presenterte i løpet av 2021.Sjølv om desse tre økosystema har relativt godtomfang av verna areal, er det framleis behov for åverne fleire naturtypar. Om lag 3,6 pst. av hav ogkystvatn innanfor 12 nautiske mil (territorialfar-vatnet) er verna. Her er det langt igjen før måletom representativt vern er nådd.

2.2 Kulturminne og kulturmiljø

Nasjonale mål:

– Alle skal ha høve til å engasjere seg og taansvar for kulturmiljø.

– Kulturmiljø skal bidra til berekraftig utviklinggjennom heilskapleg samfunnsplanlegging.

– Eit mangfald av kulturmiljø skal takast vare påsom grunnlag for kunnskap, oppleving ogbruk.

Dei nasjonale måla er forankra i Meld. St. 16(2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken –Engasjement, bærekraft og mangfold.

Kulturminne og kulturmiljø er viktige delar avsamfunnets kollektive minne. Historiske bygnin-gar, bymiljø, landskap og arkeologiske spor erkjelder til historia om samfunnsutvikling, om livettil enkeltmenneske og om korleis menneska harbrukt og innretta seg etter naturen og samfunnetgjennom tidene. Kulturmiljøpolitikken skal for-valte dei kulturhistoriske verdiane i eit langsiktigperspektiv.

Den nye stortingsmeldinga om kulturmiljøpo-litikken blei behandla av Stortinget 16. juni 2020og presenterer tre nye nasjonale mål – engasje-ment, berekraft og mangfald. I motsetning til tidle-gare nasjonale mål, som har vore objekt- og til-standsfokusert, legg dei nye nasjonale måla vektpå kor viktig kulturarven er for samfunnet og iarbeidet med å nå FNs berekraftsmål. I meldingalegg regjeringa vekt på at kulturmiljøpolitikken erein sentral og integrert del av klima- og miljøpoli-tikken. Denne koplinga til klima- og miljøforvalt-

Tabell 2.1 Talet på truga artar og naturtypar i hovudøkosystema

Hovudøkosystema i NoregTalet på

truga artar1Talet på

truga naturtypar2

Hav og kystvatn 41 6

Elvar og innsjøar 147 4

Våtmark 183 8

Skog 1 122 10

Fjell 87 3

Kulturlandskap og ope lågland 1 187 14

Polare område (Svalbard) 55 8


ninga er blitt aktualisert gjennom den effekten kli-maendringane har på kulturminne, kulturmiljø oglandskap. Samtidig kan bevaring av kulturhisto-riske bygningar og anlegg medverke til reduksjonav klimagassutslepp og til den sirkulære økono-mien. Korleis vi handterer den eksisterande byg-ningsmassen, vil derfor vere ein viktig del av løys-inga for å nå utsleppsmåla vi har i 2030.

By- og stadutvikling er ein del av løysinga forei berekraftig utvikling. Kulturarv kan brukastsom ein ressurs i samfunnsutviklinga. Transfor-masjon og ny bruk av eldre bygningsmasse kanmedverke til å bevare og vitalisere dei historiskebyområda. God arkitektur, historiske bygningarog bymiljø medverkar til stadidentitet og positiveopplevingar av sentrum, og er ressursar som børutnyttast for å utvikle attraktive by- og tettstadsen-ter. Å «styrkje innsatsen for å verne om og sikrekultur- og naturarven i verda» er eit eige delmålunder FNs berekraftsmål 11 Berekraftige byar oglokalsamfunn, men kulturmiljø medverkar òg til ånå fleire av dei andre berekraftsmåla.

Regionreforma, som tredde i kraft 1. januar2020, inneber at fylkeskommunane har fått meirmynde og har i hovudsak førstelinjeansvaret forbehandling av saker etter kulturminnelova. Regi-onreforma inneber òg at rolla til Riksantikvaren erendra. Riksantikvaren skal vidareutvikle rolla sisom fagdirektorat, og har framleis eit overordnaansvar for gjennomføringa av den nasjonale kul-turmiljøpolitikken.

Kulturminnefondet er den viktigaste verke-middelordninga for eigarar av verneverdige kul-turminne. Tilskot frå Kulturminnefondet er eiteffektivt bidrag til arbeidet med å betre rammevil-kåra for private eigarar av kulturminne og til å sti-mulere til privat verneinnsats. Kulturminnefondethar i 2019 fordelt 108,2 mill. kroner til 571 tiltaksom medverkar til at eit mangfald av kulturminneog kulturmiljø kan nyttast som grunnlag for fram-tidige opplevingar, kunnskap, utvikling og verdi-skaping.

2.3 Friluftsliv

Nasjonale mål:

– Friluftslivet sin posisjon skal takast vare på ogutviklast vidare gjennom varetaking av alle-mannsretten, bevaring og tilrettelegging avviktige friluftslivsområde og stimulering tilauka friluftslivsaktivitet for alle.

– Naturen skal i større grad brukast somlæringsarena og aktivitetsområde for barn ogunge.

Friluftsliv gir auka trivsel, betrar folkehelsa ogaukar forståinga og interessa for å ta vare pånaturverdiar. Den norske naturen og landskapet,friluftsliv og eit nært forhold til naturen er ein vik-tig del av det nasjonale medvitet og ein integrertdel av livet til mange nordmenn. Friluftsliv er kjen-neteikna av koplinga mellom fysisk aktivitet ognaturopplevingar og av at friluftsliv som regelikkje har noko konkurranseelement. Spesielt vik-tig er naturen i nærmiljøet, som er den klart mestetterspurde arenaen for fysisk aktivitet i kvar-dagen. Verdien av nærnaturen for friluftsliv komikkje minst klart fram under koronasituasjonen i2020, då svært mange brukte nærnaturen til fri-luftsliv.

Friluftsliv i nærmiljøet er prioritert i alle til-skotsordningane til friluftsliv og i ordninga statlegsikring av friluftslivsområde.

Stortingsmeldinga om friluftsliv frå 2016 ogHandlingsplan for friluftsliv frå 2018 inneheld eirekkje tiltak og føringar for å styrkje friluftslivet.

I 2021 vil arbeid med Miljødirektoratets ferd-selsåreprosjekt vere høgt prioritert.

For å stimulere barn og unge til friluftsliv erdesse gruppene prioriterte i tilskotsordningane tilfriluftsliv. I tillegg blir det mellom anna gitt tilskottil Den naturlege skulesekken og Forum for fri-luftsliv i skolen. Vidare blir det gitt øyremerkte til-skot til to ulike prosjekt som kartlegg og vidareut-viklar vellykka aktivitetstiltak for barn og unge iskule og barnehage, i ferie og fritid. Frå 2021 vilregjeringa òg gi tilskot til drift og utvikling av tur-portalen Ut.no.

Det er ein lovfesta rett i friluftslova å kunneferdast fritt og opphalde seg i naturen (allemanns-retten), og at ferdsel og opphald i naturen skalvere gratis. Dette er ein viktig føresetnad for at fri-luftsliv er svært utbreitt i Noreg. Den sterke stil-linga allemannsretten har i Noreg, heng nærtsaman med den vekta naturopplevingar har forfolk i det daglege.

2.4 Forureining

Nasjonale mål:

– Forureining skal ikkje skade helse og miljø.– Bruk og utslepp av kjemikaliar på prioritets-

lista skal stansast.– Eksponering av menneske og miljø for radioak-

tiv forureining skal haldast så låg som mogleg.– Veksten i mengda avfall skal vere vesentleg

lågare enn den økonomiske veksten.– Materialgjenvinning av avfall skal auke.


– Å sikre trygg luft for innbyggjarane. Basert pådagens kunnskapsstatus blir følgjande nivå settpå som trygg luft:– årsmiddel PM10: 20 μg/m3

– årsmiddel PM2,5: 8 μg/m3

– årsmiddel NO2: 40 μg/m3

– Støyplager skal reduserast med 10 pst. innan2020 i høve til 1999. Talet på personar som erutsette for over 38 dB innandørs støynivå, skalreduserast med 30 pst. innan 2020 i høve til2005. Målet er under revisjon.

Alle har rett til eit miljø som tryggjar helse og vel-ferd, og til ein natur der mangfaldet og produk-sjonsevna blir teken vare på. Noreg har ambisiøsemål om å redusere forureiningar som skaderhelse og miljø. Det overordna målet inneber atforureining ikkje skal skade helse og miljø etterdefinisjonane i forureiningslova. Det er òg fastsettmeir spesifikke mål for område som har særlegmerksemd.

Det er for 2021 gjort nokre endringar i formu-leringa av dei meir spesifikke nasjonale måla forforureining. Endringane er gjorde for å få tydelegfram kva måla omfattar, mens ambisjonsnivået blirført vidare.

For kjemikalieområdet er det gjort tydeleg atmykje av arbeidet spesielt rettar seg mot bruk ogutslepp av kjemikaliar som er førte opp på dennorske prioritetslista for miljøgifter og andre stoffsom utgjer ein alvorleg trussel mot helse og miljø(www.miljostatus.no/prioritetslista). For tida er 66stoff førte opp på lista.

Det er skilt ut eit eige mål for radioaktiv foru-reining for å få tydeleg fram breidda i arbeidet påområdet.

Trass i at nivået for enkelte miljøgifter er påveg ned og industriutsleppa er kraftig reduserte iNoreg og andre vestlege land, er det likevel behovfor ein særleg innsats framover både nasjonalt ogikkje minst internasjonalt for å stanse bruk ogutslepp av dei prioriterte kjemikaliane.

Mange miljøgifter er forbodne, både i Noregog i andre land. Det er difor lågare nivå av deigamle miljøgiftene – som PCB og DDT – i tildømes fisk og skaldyr, enn for 20–30 år sidan.

Samtidig finn vi stadig nye miljøgifter, sombromerte flammehemmarar og fluorerte sambin-dingar (PFAS-ar), i norsk natur. Noko kjem avlokale utslepp, men ein god del kjem òg langvegsfrå, med luftog havstraumar frå andre land. Pro-dukta vi omgir oss med, er òg ei viktig kjelde. Fordesse kjeldene er arbeidet under EØS-avtala ogglobale avtaler særleg viktig.

Gammal forureining lagra i jord og sjøbotnkan føre til skade på helse og miljø og vere eikjelde til spreiing av helse- og miljøskadelege kje-mikaliar. Arbeidet med forureina grunn i Noreghar gått føre seg i fleire tiår. Nærmare 2600 grunn-forureiningssaker er avslutta, og oppryddingstil-tak er gjennomførte på store og alvorlege grunn-forureiningslokalitetar. Arbeidet med oppryddingi forureina sjøbotn følgjer føringane i handlings-planen om forureina sediment frå 2006. Av dei 17høgast prioriterte områda for opprydding av foru-reina sjøbotn er 7 ferdig eller nær ferdig rydda. Itillegg er det ferdig rydda i delar av to andre avdei høgast prioriterte områda.

Nivået på radioaktiv forureining er genereltlågt. Nedfallet frå ulykka i Tsjernobyl i 1986 erframleis ei viktig kjelde til radioaktivitet i norsknatur.

For petroleumsverksemda er det eit mål atutslepp til sjø av dei mest miljøfarlege tilsette kje-mikaliane skal stansast, og at utslepp av naturlegførekommande prioriterte miljøgifter skal stan-sast eller minimerast. Når det gjeld olje og andrestoff, er målet ingen utslepp eller minimering avutslepp som kan gi skade, jf. Meld. St. 35 (2016–2017) Oppdatering av forvaltningsplanen for Nors-kehavet. Dette nullutsleppsmålet er vidareført iMeld. St. 20 (2019–2020) Helhetlige forvaltnings-planer for de norske havområdene og gjeld for heileden norske sokkelen. Det er framleis behov for til-tak for å nå målet.

Farleg avfall skal takast forsvarleg hand om oganten gå til gjenvinning eller vere sikra god noknasjonal behandlingskapasitet. I dag blir nær altfarleg avfall gjenvunne eller levert til godkjentbehandling. Innsats for å redusere helse- og miljø-skadelege stoff i produkt medverkar òg til å redu-sere miljøproblema når slike produkt blir til avfall.

Det eine nasjonale målet for avfall er endra itråd med regjeringa sitt mål om å sikre ei betreutnytting av ressursane. Dette er i tråd medutviklinga i andre land òg, mellom anna gjennomEUs reviderte rammedirektiv for avfall, der det ersett svært ambisiøse, bindande mål for førebuingtil ombruk og materialgjenvinning av hushaldsav-fall og liknande avfall frå næringslivet. Dette ermål Noreg òg blir bunde av gjennom EØS-avtala.Endringa vil derfor i større grad synleggjere for-målet med avfallspolitikken. Avfallsmåla slår fastat det er eit nasjonalt mål at veksten i mengdaavfall skal vere vesentleg lågare enn den økono-miske veksten, og at materialgjenvinning av avfallskal auke. Brutto nasjonalprodukt auka med 1,3pst. frå 2017 til 2018, mens avfallsmengdene ikkjevoks frå 2017 til 2018. Over tid har avfallsmeng-


dene vakse raskare enn økonomien, men i perio-den frå 2017 til 2018 har vi såleis nådd målet. Deter vidare eit mål at 80 pst. av avfallet skal sikrastgod ressursutnytting gjennom materialgjenvin-ning og energiutnytting. I 2018 blei 64 pst. avavfallet material- eller energigjenvunne. Det erden lågaste delen på 13 år, og målet for gjenvin-ning er dermed heller ikkje nådd.

Regjeringa har som ambisjon at havområde ogferskvatn ikkje skal tilførast plastavfall og mikro-plast. I Noreg er det forbod mot å forsøple. Inter-nasjonalt er det etter forslag frå Noreg òg semjeom å stanse all tilførsel av plastavfall og mikro-plast til havet på sikt. Avfallsførebygging og godhandtering av avfall er avgjerande for å førebyggjemarin forsøpling. Ei rekkje nye tiltak for å redu-sere tilførslene av plast og mikroplast er sette iverk i Noreg, og fleire er under utgreiing og føre-buing. Opprydding må òg prioriterast i kystnæreområde der det kan gjennomførast effektivt ogmed metodar som ikkje gir annan miljøskade.

Gjennom Montrealprotokollen forpliktar med-lemslanda seg til å fase ut bruken av gassar somer skadelege for ozonlaget. Bruken av stoffa er påverdsbasis redusert med over 98 pst., og overva-kingsresultat viser no at ozonlaget er i ferd med åbli tjukkare. Noreg oppfyller forpliktingane i Mon-trealprotokollen.

Internasjonale avtaler har redusert tilførslaneav langtransportert luftforureining sidan 1980.Likevel vil vassforsuring framleis vere eit problemi store delar av Noreg i fleire tiår framover utanytterlegare utsleppsreduksjonar. Nasjonalt harNoreg redusert utsleppa av svoveldioksid, nitro-genoksid og flyktige organiske sambindingar itråd med dei internasjonale forpliktingane i Göte-borgprotokollen og i EØS-avtala. For utslepp avammoniakk må verkemiddelbruken forsterkastfor at Noreg skal overhalde forpliktingane i deiinternasjonale avtalene.

Både for nitrogendioksid (NO2) og svevestøv(PM10 og PM2,5) er det i tillegg til nasjonale mål,fastsett juridisk bindande grenseverdiar i forurei-ningsforskrifta. Grenseverdiane for svevestøv vartstramma inn frå 1. januar 2016, og i 2020 leverteMiljødirektoratet, Statens Vegvesen, Vegdirekto-ratet og Folkehelseinstituttet ei utgreiing på opp-drag frå Klima- og miljødepartementet, Samferd-selsdepartementet og Helse- og omsorgsdeparte-mentet der dei tilrår ei ytterlegare skjerping avgrenseverdiane for svevestøv (rapport M-1669/2020). Rapporten er til behandling i departemen-tet.

Svevestøvnivåa har hatt ein nedgåande trend ifleire byar. Nivåa varierer likevel frå år til år og

grenseverdien blir framleis overskriden i enkeltebyar enkelte år. For NO2 heldt alle kommunar seginnanfor det nasjonale målet og grenseverdien forNO2 dei to siste åra.

Fleire kommunar har begynt å måle luftkvali-tet, og nokre stader viser det seg å vere for høgestøvnivå. I 2019 var det ingen overskridingar avgrenseverdien for svevestøv PM10, men det nasjo-nale målet for PM10 på 20 mikrogram per kubikk-meter luft i årsmiddel vart overskride i to byom-råde (Oslo og Kristiansand). Det var ingen over-skridingar av grenseverdien for PM2,5 i 2019, menåtte kommunar (Ringsaker, Bærum, Fredrikstad,Lørenskog, Moss, Oslo, Sarpsborg og Stavanger)overskreid det nasjonale målet på 8 mikrogramper kubikkmeter luft i årsmiddel.

Talet på støyplaga personar blant dei som varutsette for høg utandørs støy ved bustaden i 1999,er redusert med 9 pst. mellom 1999 og 2014. Idenne utrekninga er det ikkje teke omsyn tilbefolkningsvekst eller tilflytting til område som erplaga av støy. Generelt vil trafikkvekst og befolk-ningsvekst i område påverka av støy føre til fleirestøyutsette, noko som forklarer kvifor vi samtidigopplever ein generell auke i talet på nordmennsom er utsette for støy. Vegtrafikk er den desidertviktigaste kjelda til støyplager i Noreg i dag ogstår for over 80 pst. av den utrekna støyplaga.Talet på personar utsette for høg innandørs støyaukar. Noreg når i dag ikkje dei fastsette nasjonalemåla for reduksjon av støyplage.

2.5 Klima

Nasjonale mål:

– Noreg skal fram til 2020 kutte i dei globaleutsleppa av klimagassar tilsvarande 30 pst. avNoregs utslepp i 1990.

– Noreg har under Parisavtala teke på seg ei for-plikting om å redusere utsleppa av klimagassarmed minst 50 pst. og opp mot 55 pst. i 2030samanlikna med 1990.

– Noreg skal vere klimanøytralt i 2030.– Noreg har lovfesta eit mål om å bli eit lågut-

sleppssamfunn i 2050.– Medverke til at redusert og reversert tap av

tropisk skog gir eit meir stabilt klima, meirbevart naturmangfald og ein meir berekraftigutvikling

– Det er eit politisk mål at samfunnet skal førebu-ast på og tilpassast til klimaendringane.

Resultatområdet Klima omfattar arbeidet med åredusere utslepp og auke opptak av klimagassar,


internasjonal klimafinansiering og klimatilpas-sing.

Dei nasjonale måla for klima er forankra gjen-nom klimaforliket (Innst. 390 S (2011–2012) tilMeld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk) ogStortingets behandling av stortingsmeldinga omny utsleppsforplikting for 2030 (Innst. 211 S(2014–2015) til Meld. St. 13 (2014–2015) Nyeutslippsforpliktelser for 2030 – en felles løsning medEU), samtykkeproposisjonen om felles oppfyllingmed EU av utsleppsmålet for 2030 (Prop. 94 S(2018–2019)), stortingsmeldinga om klimatilpas-sing i Noreg (Meld. St. 33 (2012–2013)), proposi-sjonen om samtykke til ratifikasjonen av Paris-avtala (Innst. 407 S (2015–2016) til Prop. 115 S(2015–2016)), lov om klimamål (klimalova) av 16.juni 2017 og Noregs innmelding av forsterka måltil Parisavtala den 7. februar 2020.

Noregs mål for 2020 blir følgt opp underKyotoprotokollen. I februar 2020 melde Noreg inneit nytt og forsterka klimamål for 2030 under Pari-

savtala, mens 40-prosentmålet for 2030 er meldtinn til FN som Noregs bidrag under Parisavtala oglovfesta i klimalova. Målet om at Noreg skal bli eitlågutsleppssamfunn i 2050, er òg lovfesta i kli-malova.

I Statistisk sentralbyrås førebelse utsleppsrek-neskap var Noregs utslepp i 2019 på 50,3 millionartonn CO2-ekvivalentar, om lag 1,7 millionar tonnlågare enn året før (sjå tabell 2.2). Klimagassut-sleppa nådde ein topp i 2007 med 57 millionartonn CO2-ekvivalentar, men har sidan blitt redu-sert noko. Dette trass i at Noreg har hatt einvesentleg vekst i folketalet og i økonomien. Klima-gassutsleppa per person har gått ned frå over 12tonn CO2-ekvivalentar per person i 2007 til under10 tonn i 2019 (sjå figur 2.1).

Petroleumssektoren er den største utslepp-skjelda i Noreg, tett følgd av industri og vegtra-fikk. Sjå nærare i tabell 2.2, og omtale i klimalov-rapporteringa i del IV.

Boks 2.2 Ambisjonen for innanlandske utsleppskutt mot 2020

I klimaforliket frå 2008 vart det lagt til grunn atdet kunne vere realistisk å ha eit mål om å redu-sere dei innanlandske klimagassutsleppa med15–17 millionar tonn CO2-ekvivalentar i 2020,samanlikna med referansebanen slik den vartpresentert i nasjonalbudsjettet 2007, nårnettoopptak i skog vart inkludert med 3 millio-nar tonn CO2 i ein norsk utsleppsrekneskap for2020. Dette vart i samband med behandlinga avenergimeldinga (Innst. 401 S (2015–2016)) ope-rasjonalisert, og det står at dei innanlandskeutsleppa ikkje skal overstige 45–47 millionartonn CO2-ekvivalentar i 2020. Ambisjonen erbasert på utsleppsrekneskapen frå 2007. For å taomsyn til mellom anna endringar i retningslin-jene for utsleppsberekningar er rekneskapenteknisk justert slik at intervallet no er endra til46–48 millionar tonn (sjå KLDs budsjettproposi-sjon, Prop. 1 S (2019–2020)). Dette inkludererikkje skog. Eventuelle bidrag frå opptak i skogville komme i tillegg og auke ambisjonsnivåetutover dette. Med Kyotoprotokollens bokfø-ringsreglar får Noreg nytte ein avgrensa del avopptaket i skogen til å oppfylle utsleppsforplik-tinga for 2020. Utslepp frå avskoging m.m. gjerat vi samla sett ikkje ventar at sektoren vil med-verke til å oppfylle utsleppsforpliktinga for 2020.

Ambisjonen om nasjonale utsleppsreduksjo-nar i 2020 i klimaforliket frå 2008 var basert påSFTs tiltaksanalysar (no Miljødirektoratet),eksisterande verkemiddelbruk og dei sektor-vise klimahandlingsplanane. Det vart samstun-des presisert at dei sektorvise måla var basertepå anslag, og at dei ville måtte revurderast der-som endringar i framtidige prognosar, kostna-der, teknologiutvikling eller andre vesentlegendra føresetnader skulle tilseie det. I bådeklimaforliket frå 2008 og 2012 vart det peikt påat uvissa er stor når det gjeld den økonomiskeog teknologiske utviklinga, og når det gjeldeffekten av verkemiddel. I klimaforliket frå 2012vart det understreka at teknologiutviklinga,kostnadene ved klimatiltak, folkeveksten, denøkonomiske veksten og utsleppsutviklinga inn-anfor petroleumssektoren ville ha innverknad pånår ambisjonen blir nådd. Det er usikkert korstor verknad koronapandemien vil ha på deitotale utsleppa i 2020. Om utsleppa utviklar seg itråd med siste framskriving ligg vi an til atutsleppa i 2020 er i overkant av 1 million tonnhøgare enn ambisjonen. Miljødirektoratets vur-deringar per 30. juni 2020 er at utsleppa kan gåned med 0,4–1 million tonn CO2 samanliknamed 2019.


Figur 2.1 Utslepp, tonn CO2-ekvivalentar per person

Kjelde: Basert på SSB-tabell 08940 og 07459.

0,0

2,0

4,0

6,0

8,0

10,0

12,0

14,0

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

Figur 2.2 Utslepp av klimagassar per BNP

Figuren viser utslepp av CO2-ekvivalentar per BNP (faste 2015-prisar). Indeks (1990 = 1).Utsleppsintensitetane i figur 2.2 er berekna etter definisjonane i nasjonalrekneskapen, det vil seie at utslepp til luft frå all norsk øko-nomisk aktivitet er medrekna. For rapportering til Kyotoprotokollen og andre internasjonale rapporteringar for utslepp til luft erdet nytta ein geografisk definisjon av Noreg, og utsleppstala er i hovudsak fordelte etter kjelder (prosessutslepp og utslepp frå sta-sjonær og mobil forbrenning), uavhengig av kva slags næringar som genererer aktivitetane. Produksjon blir erstatta med konsumfor hushalda.Kjelde: Basert på SSB-tabell 09298.

0,0

0,2

0,4

0,6

0,8

1,0

1,2

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

Ind

eks

(199

0=1)


Tala omfattar ikkje utanriks sjø- og luftfart.Kjelde: Statistisk sentralbyrå.

Under Kyotoprotokollen har Noreg teke på seg eiutsleppsforplikting som inneber at Noreg skalsyte for at dei årlege utsleppa av klimagassar iperioden 2013–2020 i gjennomsnitt er 16 pst.lågare enn Noregs utslepp i 1990. Kyotoprotokol-len etablerer på denne måten eit utsleppsbudsjettfor perioden 2013–2020 som er i tråd med 2020-målet om å kutte dei globale utsleppa av klima-gassar i 2020 tilsvarande 30 pst. av norske 1990-utslepp.

Klimaforliket frå 2008 gir ein ambisjon for korstor del av 2020-målet som skal oppfyllast gjen-nom innanlandske utsleppsreduksjonar. Ambisjo-nen er å redusere dei innanlandske utsleppa i2020 frå eit berekna nivå på 60,6 millionar tonnned til 46–48 millionar tonn, jf. boks 2.2 om ambi-sjonen om innanlandske utsleppskutt.

Den globale klimaavtala som vart vedteken iParis i desember 2015, legg grunnlaget for norskklimapolitikk. Regjeringa ratifiserte Parisavtala ijuni 2016, i tråd med Stortingets samtykke (Prop.115 S (2015–2016)). På grunnlag av innstillinga tilproposisjonen om samtykke til ratifikasjon av Pari-savtala, Innst. 407 S (2015–2016), har Stortingetvedteke at regjeringa skal leggje til grunn atNoreg frå og med 2030 skal vere klimanøytralt.Sjå del I, Oppfølging av oppmodningsvedtak, formeir informasjon.

Noreg melde i februar 2020 inn eit forsterkaklimamål under Parisavtala. Det inneber at Noreghar forplikta seg til å redusere utsleppa av klima-

gassar med minst 50 pst. og opp mot 55 pst. i 2030samanlikna med nivået i 1990. Regjeringa ønskjerå oppfylle det forsterka målet saman med EU.Gjennom klimaavtala med EU har Noreg allereieforplikta seg til å samarbeide med EU om å redu-sere utsleppa med minst 40 pst. innan 2030 saman-likna med 1990-nivå. Dersom EU ikkje forsterkarsitt mål like mykje som Norge, vil den delen avmålet som går lenger, vere avhengig av tilgang tilsamarbeid om utsleppsreduksjonar i andre land itråd med reglane i Parisavtala.

Regjeringa vil at Noregs ikkje-kvotepliktigeutslepp skal reduserast med minst 45 pst. saman-likna med 2005. Regjeringa har som mål at reduk-sjonen skjer gjennom innanlandske tiltak, og plan-legg for det. Om strengt nødvendig kan fleksibili-teten i EUs rammeverk nyttast. Regjeringa vil i2020 leggje fram ei melding til Stortinget omklimaplan for 2021–2030. Meldinga vil vise korleisregjeringa planlegg utsleppskutt på minst 50 ogopp mot 55 pst. i samarbeid med EU, og korleisinnanlandske ikkje-kvotepliktige utslepp kanreduserast med 45 pst. Ei nærare omtale av klima-måla og klimaavtala med EU er å finne i klimalov-rapporteringa i del IV.

For 2050 er målet at Noreg skal bli eit lågut-sleppssamfunn. Med lågutsleppssamfunn er meinteit samfunn der klimagassutsleppa – ut frå bestevitskaplege grunnlag, utsleppsutviklinga globaltog nasjonale omstende – er redusert for å mot-verke skadelege verknader av global oppvarming

Tabell 2.2 Utslepp av klimagassar. Mill. tonn CO2-ekvivalentar (førebelse tal for 2019)

Mill. tonn 2019 Endring i pst.

Sidan 1990 2007–2019 2015–2019 2018–2019

Utslepp frå norsk territorium 50,3 -2,3 -11,8 -7,5 -3,4

Av dette:

Olje- og gassutvinning 13,9 70,2 -8,1 -6,5 -1,7

Industri og bergverk 11,7 -40,7 -19,3 -1,9 -2,1

Vegtrafikk 8,4 16,4 -14,9 -16,3 -7,7

Luftfart, sjøfart, fiske, motorreiskap m.m. 7 20,6 -9,4 -7,8 -6,5

Jordbruk 4,4 -6 0,6 -0,4 -0,7

Energiforsyning 1,7 307,4 76,5 -1,2 -4,4

Oppvarming i andre næringar og hushald 1 -64,7 -46,6 2 15,2

Andre kjelder 2,2 -17,1 -16,2 -22,2 -3,9


slik det er gjort greie for i Parisavtala artikkel 2 nr.1 bokstav a (temperaturmålet).

Lov om klimamål (klimalova) lovfestar klima-måla for 2030 og 2050. Regjeringa rapporterer omarbeidet med å nå klimamåla for 2030 og 2050 irapporteringa etter klimalova, sjå del IV i budsjett-proposisjonen.

I tillegg til den nasjonale innsatsen medverkarNoreg til globale utsleppsreduksjonar gjennommellom anna innsats for å bevare tropisk skog iutviklingsland. Innsatsen skjer gjennom Klima- ogskoginitiativet, som er ein del av norsk offentlegbistand. Klima- og skoginitiativet er eit resultat avklimaforliket i 2008 og vart ført vidare i forliket i2012. Gjennom Meld. St. 24 (2016–2017) er detvedteke at initiativet skal førast vidare på eit høgtnivå fram til 2030. Klima- og skoginitiativet harsom mål å medverke til at redusert og reverserttap av tropisk skog gir eit meir stabilt klima, meirbevart naturmangfold og ein meir berekraftigutvikling. Satsinga har inngått partnarskap med eirekkje sentrale skogland konsentrert rundt ver-das tre store regnskogbasseng: Amazonas,Kongobassenget/Sentral-Afrika og Indonesia.

For å utløyse ytterlegare klimainnsats interna-sjonalt prioriterer Noreg i tillegg samarbeid omutsleppsreduksjonar gjennom kvotekjøp og utvik-ling av nye marknadsmekanismar og gjennom til-tak mot kortliva klimaforureiningar.

Klima- og skoginitiativet og annan internasjo-nal innsats er nærmare omtalte i del II, program-kategori 12.70.

Samfunnet skal førebuast på og tilpassast tilklimaendringane. Klimaet endrar seg allereie, ogendringane påverkar både natur og samfunn.Klimaframskrivingar presenterte i rapportenKlima i Norge 2100 og Climate in Svalbard 2100gir oppdatert kunnskap om korleis klima-endringane kan bli i Noreg i åra framover. Fram-skrivingane i rapporten har teke utgangspunkt iulike utsleppsscenario og viser at vi med ein fram-leis rask auke i klimagassutsleppa mellom annamå vente ein markant auke i temperaturen, og atstyrtregnepisodane kjem oftare og kraftigare. Til-svarande kan regnflaumane bli hyppigare ogstørre. På grunn av stigande havnivå vil òg fleireområde knytte til Fastlands-Noreg som ikkje erutsette for overfløyming ved stormflod i dag,kunne bli utsette for dette i framtida. På Svalbardvil permafrosten bli varmare over heile øya, og deiøvste metrane vil tine i kystområda.

Rapportane viser òg at med reduserte klimag-assutslepp vil klimaendringane bli langt mindre,sjølv om ein på Svalbard allereie har hatt ei kraftig

oppvarming. Det er gitt ei utfyllande omtale av sta-tus på klimatilpassingsarbeidet i del IV.

2.6 Polarområda

Nasjonale mål:

– Omfanget av villmarksprega område på Sval-bard skal haldast ved lag, og naturmangfaldettakast vare på tilnærma upåverka av lokal akti-vitet.

– Dei 100 viktigaste kulturminna og kulturmiljøapå Svalbard skal sikrast gjennom føreseielegog langsiktig forvaltning.

– Negativ menneskeleg påverknad og risiko forpåverknad på miljøet i polarområda skal redu-serast.

Noreg har eit særskilt ansvar som miljøforvaltar inordområda og på Svalbard, og eit av hovudmålafor norsk svalbardpolitikk er å ta vare på den sær-eigne villmarksnaturen på Svalbard. Dei spesi-fikke miljømåla for Svalbard går fram av Meld. St.32 (2015–2016) Svalbard, jf. Innst. 88 S (2016–2017). På Svalbard er no 65 pst. av landområdetog 87 pst. av territorialfarvatnet freda som natur-reservat og nasjonalparkar. Samstundes harområda ein verdifull kulturarv og stor verdi somkjelde til kunnskap og naturoppleving. Dyreliveter i utgangspunktet freda, og fleire artar har hattein kraftig vekst etter tidlegare for sterk utnytting.Nokre av pattedyr- og fugleartane har ikkje klart åkomme tilbake til tidlegare nivå.

Raske klimaendringar gir store utfordringarfor miljøvernet og lokalsamfunna på Svalbard.Rapporten Climate in Svalbard 2100 bereknar kli-maendringane på Svalbard fram mot år 2100 for ågi eit kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing.

Mindre is og villare vêr gir større erosjon påstrendene, og kulturminna som ligg nær sjøen,står i fare for å rase i havet. For kulturminne medsærleg høg kulturhistorisk verdi og/eller opple-vingsverdi vil det vere aktuelt å setje i gang føre-byggjande tiltak for å motverke ròteskadar ellererosjon. Målet er å sikre dei kulturminna medhøgast prioritet i «Kulturminneplan for Svalbard2013–2023». For enkelte særleg verdifulle kultur-minne som står i fare for å gå tapt, er det aktuelt åutføre dokumentasjon eller arkeologisk nødutgra-ving.

Det er viktig å beskytte villmarksområda påSvalbard med naturverdiar, biologisk mangfald ogkulturminne i ein situasjon med raske endringar iklimaet, der både natur og kulturminne er meirsårbare for belastninga av ferdsel. Regelverk knytt


til ferdsel blir viktig. Nytt regelverk for forurei-ning og avfall vil effektivisere arbeidet på dette fel-tet.

Noreg er medlem av Arktisk råd og medver-kar til ei sirkumpolar, heilskapleg tilnærming for åhandtere miljøutfordringane gjennom aktiv delta-king i Arktisk råd og rådets arbeidsgrupper.

Arktisk råd utarbeider omfattande vitskapelegbaserte vurderingar av klimaendringane ogutviklinga av miljøtilstanden i Arktis. Dette arbei-det gir viktige bidrag til kunnskapen som ligg tilgrunn for internasjonale avtaler som gjeld forurei-ning og klima. Under Arktisk råd blir det òg for-handla fram avtaler mellom dei arktiske landa,mellom anna om oljevern og samarbeid om for-sking i Arktis.

Noreg og Russland har felles ansvar for for-valtning av miljø, artar og naturressursar iBarentshavet og grenseområda. Eit breitt ogeffektivt miljøvernsamarbeid med Russland, tuftapå gjensidig interesse, står sentralt. Havmiljø oggrensenært miljøvernsamarbeid er særskilt priori-tert i samarbeidet under den norsk-russiske miljø-vernkommisjonen.

Barentssamarbeidet er viktig for å styrkjegrenseoverskridande kontakt og problemløysingog for å fremje berekraftig utvikling i Barentsregi-onen.

I Antarktis har Noreg, som part til Antarktis-traktaten, òg forplikta seg til eit omfattande vernav miljøet. I Meld. St. 32 (2014–2015) Norskeinteresser og politikk i Antarktis er det slått fast atNoreg framleis vil vere ein pådrivar for å verne om

miljøet i Antarktis og tryggje dette området someit referanseområde for forsking i samband medden viktige stillinga dette området har når detgjeld globale klima- og miljøendringar.

Det siste tiåret er det gjennomført ei rekkjemiljøtiltak i tråd med miljøprotokollen, og Antark-tis står i dag fram som eit av dei siste store urørtenaturområda i verda. Marine verneområde er vik-tige områdebaserte tiltak, mellom anna for å tavare på og sikre berekraftig bruk av marine res-sursar og økosystem. I 2016 blei marine verneom-råde i Rosshavet vedtekne. Noreg deltek aktivt iarbeidet med nye marine verneområde i Antark-tis, og Norsk Polarinstitutt vil i 2021 arbeidevidare med kunnskapen om økosystema i Weddel-havet / Kong Haakon VIIs hav utanfor DronningMauds land, basert på data som vart samla innunder toktet til Sørishavet i Antarktis sørsomma-ren 2019.

Dei siste tiåra er det registrert betydeleg opp-varming over enkelte delar av Antarktis, og vi fårnyhende om at store flak av isbremmane brekk avog driv til havs. Spesialrapporten om hav og is fråFNs klimapanel (Special Report on the Ocean andCryosphere in a Changing Climate) frå september2019, peiker på at vi treng meir kunnskap omAntarktis og kva endringane der vil ha å seie fordet globale klimaet og havnivået i framtida. Det erei prioritert forskingsoppgåve å få meir kunnskapom samspelet mellom isbremmane, innlandsisenog havet og kva dette inneber for framtidig havni-våstiging og andre globale klima- og miljøspørs-mål.


3 Hovudprioriteringar i Klima- og miljødepartementets budsjett for 2021

Forslaget til budsjett for Klima- og miljødeparte-mentet har ei utgiftsramme på 16 904,462 mill.kroner i 2021, mot 15 492,620 mill. kroner i 2020.Dette er ein netto auke på 1 411,842 mill. kroner,eller 9,1 pst. frå saldert budsjett 2020.

Utgiftene under Klima- og miljødepartemen-tet åleine gir ikkje eit fullstendig uttrykk for regje-ringa sine samla politiske prioriteringar av klimaog miljø. Klima- og miljøpolitikken blir i stor gradført ved hjelp av skattar, avgifter og regulering.

Regjeringa vil føre ein ambisiøs klima- og mil-jøpolitikk som byggjer på forvaltaransvaret ogføre var-prinsippet. Noreg skal vere ein pådrivar idet internasjonale klimaarbeidet for å nå måla iParisavtala, og omstille seg slik at vi oppfyllerklimaforpliktingane våre. Tiltak for å redusereklimagassutslepp og tilpasse samfunnet til klima-endringane er ei av hovudprioriteringane forregjeringa. Viktige klimapolitiske satsingar liggòg under budsjetta for andre departement.

Regjeringa vil halde fram den betydelege sat-singa gjennom Enova i samband med ny fireårigstyringsavtale for 2021–2024. Enova er eit sentraltverkemiddel i arbeidet med å fremje innovasjonog utvikling av nye klima- og energiløysingar.

Regjeringa ønskjer å gjere økonomien meir sir-kulær, for å halde verdiane av ressursane lenger ikretsløpet og bruke dei meir effektivt. Det blirføreslått å løyve 40 mill. kroner i 2021 til tiltak somvil medverke til overgangen til ein meir sirkulærøkonomi. Tiltaka skal stimulere næringslivet gjen-nom ei meir effektiv ressursutnytting, avgrensenegativ påverknad på klima- og miljø og bidra tilfleire arbeidsplassar og betre lønnsemda inæringslivet.

Forsking og innovasjon er viktig for å skape eigrøn framtid. Regjeringa føreslår å styrkje sat-singa på forsking og innovasjon for grøn omstil-ling med 50 mill. kroner.

Regjeringa er oppteken av å styrkje det lokaleog regionale klimaarbeidet og føreslår å førevidare tilskotsordninga Klimasats i 2021 med eiramme for nye tilsegner på 100 mill. kroner. Ord-ninga skal fremje klimatiltak i kommunar og

fylkeskommunar ved å støtte prosjekt som med-verkar til reduksjon i utslepp av klimagassar ogomstilling til lågutsleppssamfunnet. Klima- ogmiljødepartementet tek sikte på at Longyearbyenlokalstyre kan søke om tilskot i 2021.

Grøn skipsfart er ein viktig del av arbeidet forå innfri klimaforpliktingane våre, og eit satsings-område i klimapolitikken til regjeringa. Regje-ringa vil halvere utsleppa frå innanriks sjøfart ogfiske innan 2030 og stimulere til utvikling av null-og lågutsleppsløysingar i alle fartøykategoriar.Regjeringa føreslår å føre vidare ordninga for inn-fasing av hurtigbåtar med null- og lågutsleppsløys-ingar i fylkeskommunale samband med ei rammefor nye tilsegner på 80 mill. kroner i 2021. Regje-ringa føreslår òg å løyve 25 mill. kroner til vidare-føring av Grønt skipsfartsprogram sitt arbeid medå realisere grøn flåtefornying av lasteskip.

Klimaendringane aukar omfanget av vêr somsamfunnet ikkje er budd på, og vêrhendingar somer vanskelege å føreseie. Regjeringa er opptekenav sikker og god varsling av farleg vêr i alle delarav landet og føreslår å byggje ein ny vêrradar påFinnmarksvidda i Kautokeino kommune. Vêrrada-ren vil gi god overvaking av nedbøren i heile Finn-mark og vere ein viktig reiskap spesielt for åvarsle ekstremvêr og flaum.

Regjeringa vil ta vare på naturen og økosys-tema våre. Arbeidet med å sikre god tilstand i øko-systema, hindre tap av artar og naturtypar ogsikre eit representativt utval av natur for kom-mande generasjonar held fram i 2021. Regjeringatek ei aktiv rolle i forhandlingane om eit nytt glo-balt rammeverk for naturmangfald etter 2020under konvensjonen om biologisk mangfald. For-handlingane er venta sluttførte i 2021.

Midlar til arbeidet med å betre kunnskapenom naturmangfaldet gjennom kartlegging ogovervaking blir førte vidare på om lag same nivåsom i 2020. Eit godt kunnskapsgrunnlag omnaturmangfald er avgjerande i arbeidet med eiøkosystembasert forvaltning.

Stortingets behandling av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet er grunnlaget for arbeidet


med å ta vare på norsk natur. Regjeringa føreslår åauke løyvinga til kunnskap for ei heilskapleg ogøkosystembasert forvaltning av naturen med 5mill. kroner. Vidare blir det føreslått å auke løy-vinga til å følgje opp ny heilskapleg plan for Oslo-fjorden med 5 mill. kroner. Regjeringa er oppte-ken av å motverke miljøkriminalitet og føreslår åløyve 3 mill. kroner til å følgje opp ny stortings-melding om miljøkriminalitet. Kommunane har eisærleg viktig rolle i arealplanlegginga, og regje-ringa føreslår å etablere ei ny tilskotsordning derkommunar kan søkje om midlar til å lage kommu-nedelplanar for natur.

Regjeringa vil halde fram arbeidet med å styr-kje friluftslivet gjennom sikring og tilretteleggingav viktige friluftslivsområde og stimulering tilauka friluftslivsaktivitet for alle. Ordninga mednasjonale turiststiar vil bli utvikla vidare med siktepå å betre tryggleiken og medverke til at opple-vings- og naturverdiar blir tekne vare på. Tilskottil utvikling av grøntområde i områdesatsingane iOslo blir førte vidare.

Det grunnleggjande arbeidet for å motverkeforureiningar vil halde fram. Regjeringa vil førevidare arbeidet med plastforureining, mellomanna gjennom å vidareføre Noregs internasjonaleleiarrolle i dette arbeidet og få på plass ei ny glo-bal avtale. Regjeringa føreslår òg å føre vidare til-skotsordninga til opprydding av marint avfall ogtil førebyggjande arbeid.

Regjeringa vil styrkje arbeidet med å ryddeopp i forureina sjøbotn og føreslår å løyve 30 mill.kroner i 2021 til oppstart av opprydding i Ham-merfest hamn. Det treårige prosjektet er eit sam-arbeid mellom Hammerfest kommune, Hammer-fest Havn KF og Kystverket. Massane som blirfjerna vil bli deporterte og danne fundament til nysentrums- og hurtigrutekai og ny fiskerikai, somer eit viktig samferdselprosjekt for Hammerfest.

Kulturarven representerer vår felles historie,har store økonomiske og kulturelle verdiar, ogmedverkar til identitet og fellesskapskjensle.Regjeringa la fram Meld. St. 16 (2019–2020) forStortinget våren 2020, med nye nasjonale mål påresultatområdet kulturminne og kulturmiljø.Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpo-litikken – Engasjement, bærekraft og mangfold leggvekt på kulturmiljø som ein ressurs i samfunnsut-viklinga og på kulturmiljøforvaltninga som ein delav den heilskaplege klima- og miljøforvaltninga. Ioppfølginga av meldinga skal det mellom annautviklast bevaringsstrategiar for utvalde tema,arbeidet med ny kulturmiljølov skal startast opp,og det skal gjennomførast tiltak for å vise framkulturarvens bidrag for å nå FNs berekraftsmål.

Noko av dette arbeidet vil bli påbegynt i 2021, menhalde fram i dei kommande åra. Oppfølging avkulturmiljømeldinga og regionreforma vil vere eihovudprioritering i 2021.

For 2021 er det føreslått 7,9 mill. kroner til åferdigstille undersøkinga av Gjellestadskipet i Hal-den kommune, som blei starta i 2020, med einestimert kostnad på 23,5 mill. kroner.

I perioden 2017–2021 er Noreg valt inn sommedlem av Unescos verdsarvkomité. Klima- ogmiljødepartementet vil i denne perioden fokuseresærskilt på det internasjonale ansvaret for verds-arvkonvensjonen. Noreg vil gjere ein særleg inn-sats for å sikre god forvaltning i land med små res-sursar, å sikre ein god balanse på verdsarvlista ogå arbeide for å betre den økonomiske situasjonen.

Samstundes held det nasjonale arbeidet framfor å styrkje lokal kunnskap og lokal forvaltning.Arbeidet med gjennomføringa av prioritetsplanenfor verdsarvsenter (2017–2026) ved dei norskeverdsarvområda er viktig her.

Internasjonal kapasitetsbygging under verds-arvkonvensjonen er eit anna innsatsområde somer prioritert innanfor verdsarvpolitikken. Klima-og miljødepartementet har inngått ei seksårig pro-gramsamarbeidsavtale (2016–2021) med Interna-tional Union for Conservation of Nature (IUCN)og The International Centre for the Study of thePreservation and Restoration of Cultural Property(ICCROM) med dette som mål.

I tråd med regjeringas og Stortingets føringarfor Klima- og skoginitiativet er det inngått avtalersom heilt eller delvis omfattar betaling for verifi-serte utsleppsreduksjonar, og samtidig støttarberekraftig utvikling i skoglanda. I 2021 leggregjeringa opp til at Noreg betaler for utsleppsre-duksjonar i Indonesia, Colombia og Gabon, ogpotensielt òg i Peru. I 2021 vil Klima- og skog-initiativet halde fram med å satse på berekraftigutvikling i partnarlanda, og å auke privat nærings-liv sin innsats for redusert avskoging, ikkje minst ilys av covid-19-pandemien og dei økonomiskeutfordringane pandemien har skapt i skoglanda. I2019 og 2020 blei det løyvd 200 mill. kroner til inn-kjøp og bruk av høgoppløyselege satellittbilde.Løyvinga blir vidareført i 2021.

Det blir føreslått å løyve 280 mill. kroner tilkjøp av klimakvotar i 2021 til betaling for kvotarog andre utsleppsreduksjonar som blir leverte i2021.

Det er ein særs viktig del av det nasjonale ogdet internasjonale forskingssamarbeidet å aukekunnskapen om klimaendringane i Antarktis. Einforventar at klimaendringar og issmelting iAntarktis vil få følgjer for oppvarminga av verds-


hava, havnivåstigninga og til sist, for klima i verda.Trollstasjonen skal vere ein sikker og robust heil-årsstasjon for norsk forsking, overvaking og per-manent norsk nærvær i Antarktis. For å dekkjeauka utgifter knytte til drivstoff, fly- og skipstrans-porttenester, blir det føreslått å auke løyvinga med15 mill. kroner.

Effektivisering m.m.

Regjeringa vil byggje sin politikk på effektiv brukav fellesskapet sine ressursar. Regjeringa har der-for innført ei avbyråkratiserings- og effektivise-ringsreform, og føreset at alle statlege verksem-

der gjennomfører tiltak for å bli meir effektive.Reforma skal gi insentiv til meir effektiv statlegdrift og skaper handlingsrom for prioriteringar istatsbudsjettet. Verksemdene har òg godt høve tilå planleggje og gjennomføre tiltak for å effektivi-sere drifta når reforma er eit årleg krav. Delar avgevinsten frå mindre byråkrati og meir effektivbruk av pengane blir overførte til fellesskapet idei årlege budsjetta. Den årlege overføringa ersett til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som blir løyvdeover statsbudsjettet. For Klima- og miljødeparte-mentet inneber dette reduksjonar på om lag 20mill. kroner på driftspostane.


4 Klima- og miljøprofilen i statsbudsjettet

For å nå dei nasjonale klima- og miljømåla må allesektorar i samfunnet medverke. Regjeringa førerein brei klima- og miljøpolitikk som omfattar ver-kemiddel på resultatområda omtalte i kapittel 2 ogverkemiddel innanfor ansvarsområda til andredepartement.

Det er samstundes viktig å understreke atklima- og miljøpolitikken ikkje først og fremst erløyvingar og budsjettpostar. Arbeid for eit betremiljø omfattar i stor grad avgjerder som ikkje hardirekte konsekvensar for statsbudsjettet. Tildømes vil planlegging av arealbruk vere viktig,det same er regulering av tillatne grenseverdiarfor forureining.

Klima- og miljøprofilen i statsbudsjettet omfat-tar satsingar på heile miljøområdet, det vil seie

innsats for å ta vare på naturmangfaldet og kultur-minne- og kulturmiljø, medverke til auka frilufts-liv, redusere forureining og dempe klima-endringar og negative verknader av klima-endringane. Det er ikkje enkelt å avgrense utgif-ter til slike tiltak på ein god måte. Mange tiltakkan grunngivast på fleire måtar og skal medverketil å nå ulike mål. Tiltaka er òg svært ulike. Nokretiltak er langsiktige, slik som forsking, mensandre har meir direkte verknader. Tabellane ogbeløpa under må difor tolkast med varsemd ogbør berre sjåast som ei omtrentleg oversikt overdei viktigaste nye klima- og miljøpolitiske satsin-gane til regjeringa.

1 Regjeringa føreslår å føre vidare ordninga med utvikling av hurtigbåtar med null- og lågutsleppsløysingar i fylkeskommunalesamband i 2021 med ei ramme for nye tilsegner på 80 mill. kroner.

2 Regjeringa føreslår å føre vidare tilskotsordninga Klimasats i 2021 med ei ramme for nye tilsegner på 100 mill. kroner.3 Det forutsetjast statleg stønad til gjennomføring av opprydjing av miljøgifter i forureina sjøbotn i Hammerfest hamn på totalt

128,5 mill. kroner, med 30 mill. kroner i 2021 og fullmakt på 98,5 mill. kroner for utbetaling i 2022 og 2023.

Tabell 4.1 Viktige satsingar i statsbudsjettet for 2021 under Klima- og miljødepartementet (auke frå saldert budsjett 2020)

(i 1000 kroner)

Tiltak Kap. og post Utgifter

Oppfølging av kommande strategi for sirkulær økonomi 1400.76 40 000

Forsking og innovasjon for grøn omstilling 1410.50 og 51 50 000

Vêrradar på Finnmarksvidda 1412.50 27 800

Innfasing av hurtigbåtar med null- og lågutsleppsløysingar 1420.62 80 0001

Styrkt arbeid for å ta vare på naturmangfald 1410.22, 1420.21, 31og 60 15 000

Klimasats 1420.61 100 0002

Opprydding av forureina sjøbotn i Hammerfest hamn 1420.69 128 5003

Vidareføring Grønt skipsfartsprogram – grøn flåtefornying av lasteskip 1422.70 25 000

Styrkt drift av forskingsstasjonen Troll 1471.21 15 000


Regjeringa vil føre ein offensiv klima- og miljøpoli-tikk og medverke til ei grøn omstilling av norskøkonomi. Som det går fram av tabell 4.1 og 4.2, erklima eit hovudsatsingsområde for regjeringa.

For ein omtale av klima- og miljøpolitikken tildei ulike departementa, sjå kapittel 8 i denne pro-posisjonen. Alle departementa har òg ein eigenklima- og miljøomtale i sine respektive proposisjo-nar.

Under er ein kort omtale av satsingane i for-slag til statsbudsjett for 2021. Ein nærmare omtaleer å finne i fagproposisjonane frå dei ulike depar-tementa. Satsingsforslaga til Klima- og miljødepar-tementet er omtala i kapittel 3 Hovudprioriterin-gar i Klima- og miljødepartementets budsjett for2021.

Auka satsing på forsking og utvikling

Deltaking i Horisont Europa 2021–2027

Regjeringa vil dekkje Noregs kontingent for delta-king i EUs rammeprogram for forsking og innova-sjon (Horisont Europa) på 827 mill. kroner overbudsjetta til Kunnskapsdepartementet med fleiredepartement. Det er føreslått rammeoverføring påtil saman 102 mill. kroner frå desse departementatil KD. Programmet vil ha ei vesentleg vektleg-ging av forsking på klima- og miljø, på same måtesom det noverande rammeprogrammet, Horisont2020. Deltaking i programmet gir norske for-skingsmiljø samarbeidsmoglegheiter med deibeste miljøa i Europa. European Green Deal vilstyre mykje av EUs politikk dei neste åra og for-skings- og innovasjonsprogrammet HorisontEuropa er sentralt for å sikre gjennomføring.

Tabell 4.2 Viktige satsingar i statsbudsjettet for 2021 med tydeleg klima- og miljøgevinst, på andre departement sine område

(i 1 000 kroner)

Tiltak Departement Utgifter

Istandsetting av klimaskall for kirker fra før 1850 BFD 50 000

Skredsikring i Longyearbyen JD 40 000

Deltaking i Horisont Europa 2021–2027 KD, m.fl. 827 000

Omlegging til låg- og nullutsleppsferjer og -hurtigbåtar i fylkes-kommunane KMD 100 000

Forsking: Matsystem – klimatilpassa og berekraftige LMD 20 000

Grøn plattform NFD 333 000

Innovasjonslån – vidareføring av særskild ramme for nærskipsfart og fiskefartøy NFD 600 000

Marin forsking NFD 4 600

Deltaking i EUs program for romverksemd – Space NFD 204 500

Utvikling av knutepunkt og leveransekjeder for hydrogen OED 100 000

Langskip –fangst og lagring av CO2 OED 2 272 000

Auka statleg tilskot til store kollektivprosjekt SD 560 000

Transport i byområde – konkurranse Smartare transport SD 16 800

Tilskot til byområde SD 154 800

Rasjonell framdrift jernbaneprosjekt, drift, vedlikehald jernbane, m.m. SD 5 400 000

Tilskot til overføring av gods fra vei til sjø mv. SD 95 700

Testfasilitetar for oljevern på Fiskebøl SD 25 000


Deltaking i EUs program for romverksemd – Space

Regjeringa vil dekkje deltaking i EUs program forromverksemd, Space, med 204,5 mill. kroner overNFDs budsjett. Dette programmet er viktig forovervaking av klima og utvikling av istjukkleik oghavnivå og for overvaking av miljø i havet, i luft ogpå land med satellittar. Deltakinga gir Noreg deibeste overvakingsdata, og tenester baserte pådette. I tillegg gir deltakinga ein gjennomgåandekompetanse og innovasjonsgevinst som er viktigfor grøn omstilling gjennom kunnskap ogutviklingsarbeid mellom Europa og Noreg pårominfrastruktur.

Matsystem – klimatilpassa og berekraftige

Regjeringa vil styrkje forsking på berekraftige ogklimavennlege matsystem med 20 mill. kronerover LMDs budsjett til finansiering av utvalde pro-gram innanfor mellom anna bioøkonomi og agro-nomi under Noregs forskingsråd. Dette blir eitviktig bidrag i den grøne omstillinga for matsys-tem.

Grøn plattform

Som ein del av COVID-19 – tiltaka løyva regje-ringa ein grøn omstillingspakke «Grønn platt-form» i 2020. Den inneheld 1 mrd. kroner fordeltover perioden 2020–2022. I 2021 vil 333 mill. kro-ner av «Grønn plattform» bidra til fornying avnæringslivet. Midla blir disponert av Noregsforskningsråd, Innovasjon Noreg og SIVA.

Innovasjonslån, videreføring av særskild ramme for nærskipsfart og fiskefartøy

Regjeringa føreslår at den særskilte ramma forinnovasjonslån for nærskipsfart og fiskefartøy på600 mill. kroner vidareførast i 2021.

Marin forsking

Regjeringa føreslår å styrkje marin forsking med4,6 mill. kroner. Satsinga skal gi styrkt rådgiving forhausting på datafattige bestandar av fisk og andremarine organismar. Det vil òg styrkje grunnlagetfor å svare opp forvaltningsprinsippet frå hav-ressurslova om regelmessig å gjere bestandsvurde-ringar av alle bestandar som blir hausta.

Langskip - fangst og lagring av CO2

Regjeringa føreslår for Stortinget å gi 2 275 mill.kroner i støtte til gjennomføring av eit norskdemonstrasjonsprosjekt for fullskala CO2-handte-ring som omfattar fangst, transport og lagring avCO2. Prosjektet har fått namnet Langskip. Regje-ringa føreslår å realisere Norcem som første CO2-fangstprosjekt og deretter Fortum Oslo VarmesCO2-fangstprosjekt, under føresetnad at FortumOslo Varme får tilstrekkeleg eigenfinansiering ogfinansiering frå EU eller andre kjelder. Transportog lagerdelen av prosjektet vil bli gjennomført avNorthern Lights, eit konsortium bestående avEquinor, Shell og Total.

Rapportane til FN sitt klimapanel og Det inter-nasjonale energibyrået (IEA) viser at det vil verenaudsynt med fangst og lagring av CO2 for å redu-sere globale klimagassutslepp i tråd med klima-måla til lågast mogleg kostnadar.

Grønare transport

Omlegging til låg- og nullutsleppsferjer og -hurtig-båtar i fylkeskommunane

Regjeringa føreslår at 100 mill. kroner av veksten idei frie inntektene til fylkeskommunane blir settav til utgifter knytte til omlegginga til låg- og nul-lutsleppsferjer og -hurtigbåtar.

Auka statleg tilskot til store kollektivprosjekt

I arbeidet med å nå nullvektsmålet prioritererregjeringa midlar til store kollektivprosjekt i deifire største byområda.

Transport i byområde – Konkurranse Smartare trans-port

Regjeringa foreslår å løyve 16,8 mill. kroner tilkonkurransen Smartere transport. Ordninga skalbidra til framtidsretta forslag til meir effektive ogframtidsretta mobilitetsløysingar.

Tilskot til byområde

Løyvinga går til ulike tilskot knytt til bymiljø/byvekstavtalar og belønningsavtalar.


Rasjonell framdrift jernbaneprosjekt, drift, vedlikehald jernbane, med meir

Regjeringa aukar løyvingane til jernbana med 5,4mrd. kroner. I dette ligg mellom anna 4,1 mrd.kroner til rasjonell gjennomføring av jernbanepro-sjekt. Regjeringa legg til rette for rasjonell fram-drift i igangsatte byggjeprosjekt, auka kapasitet påBergensbanen og InterCity på Follobanen, Dovre-banen, Østfoldbanen og Vestfoldbanen. Viktigestrekningar på Trønderbanen og Meråkerbanenskal bli elektrifisert i løpet av dei neste åra. 14 nyehybridtog blir tatt i bruk i Trøndelag i 2021.

Regjeringa foreslår òg å auke løyvinga til driftog vedlikehald på jernbane, mellom anna til rasjo-nell framdrift til ERTMS. Nytt signalsystem vilauke kapasiteten og gi eit betre jernbanetilbod.

Utvikling av knutepunkt og leveransekjeder for hydrogen

Det løyvast 100 mill. kroner for å følgje opp regje-ringa si hydrogenstrategi, med særleg vekt på åutvikle og etablera infrastruktur med vekt på knu-tepunkt og leveransekjeder som legg til rette forkommersiell bruk av hydrogen. For å nytte midlabest mogleg blir det lagt opp til at Noregsforskningsråd og Enova samarbeid om å innrettesatsinga og har dialog med aktuelle aktørar.

Tilskot til overføring av gods frå veg til sjø mv.

Til ulike tilskot som skal stimulere til overføringav gods frå veg til sjø foreslår regjeringa å løyve ialt 95,7 mill. kroner.

Andre viktige satsingar

Tilskot til istandsetjing av kyrkjebygg frå før 1850

Regjeringa vil gi tilskot til istandsetjing av kyrkje-bygg frå før 1850. Midla skal gå til klimaskal ellerrørovner.

Skredsikring i Longyearbyen

Regjeringa føreslår å løyve 40 mill. kroner til for-sering og fullføring av NVE sitt arbeid med skred-sikring av området under fjellet Sukkertoppen, tilønsket sikringsnivå.

Testfasilitetar for oljevern på Fiskebøl

Regjeringa føreslår å løyve 25 mill. kroner til opp-start av etablering av fasilitetar for testing av olje-vernteknologi på Fiskebøl i Hadsel kommune iVesterålen.


5 Oversiktstabellar

5.1 Merknader til budsjettframlegget

Regjeringa føreslår ei samla løyving til Klima- ogmiljødepartementet på 16 904,462 mill. kroner påutgiftssida og 2 028,893 mill. kroner på inntekts-sida.

Våren 2020 blei det vedteke å utsetje lønnsopp-gjeret dette året for det statlege tariffområdet til

hausten 2020. Som følgje av dette er verknader for2021-budsjettet av inneverande året sitt lønnsopp-gjer for tilsette i det statlege tariffområdet føre-bels ikkje innarbeidd i departementa sine budsjet-trammer. Oppgjeret starta tysdag 1. september.Regjeringa vil kome tilbake til verknader for 2021-budsjettet av oppgjeret.

5.2 Utgifter

Utgifter under programkategori 12.10 fordelte på kapittel


(i 1 000 kr)

Kap. NemningRekneskap

2019Saldert

budsjett 2020Forslag

2021Pst. endr.

20/21

1400 Klima- og miljødepartementet 673 225 664 655 684 917 3,0

1410 Kunnskap om klima og miljø 948 371 1 022 671 1 112 059 8,7

1411 Artsdatabanken 71 380 69 375 69 554 0,3

1412 Meteorologiformål 466 216 485 762 523 114 7,7

Sum kategori 12.10 2 159 192 2 242 463 2 389 644 6,6

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021Pst. endr.

20/21

1420 Miljødirektoratet 4 115 786 5 269 322 6 379 596 21,1

1422 Miljøvennleg skipsfart 12 388 33 894 40 100 18,3

1423 Radioaktiv forureining i det ytre miljø 27 589 28 518 28 772 0,9

1425 Fisketiltak 16 819 17 244 16 060 -6,9

1428 Enova SF 3 215 907 3 184 450 3 315 744 4,1

Sum kategori 12.20 7 388 489 8 533 428 9 780 272 14,6





5.3 Inntekter

Inntekter under programkategori 12.10 fordelte på kapittel

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021Pst. endr.

20/21

1429 Riksantikvaren 691 516 679 566 689 104 1,4

1432 Norsk kulturminnefond 116 320 126 362 129 740 2,7

Sum kategori 12.30 807 836 805 928 818 844 1,6

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021Pst. endr.

20/21

1471 Norsk Polarinstitutt 322 488 328 119 341 699 4,1

1472 Svalbards miljøvernfond 21 203 20 658 20 658 0,0

1473 Kings Bay AS 32 259 34 893 36 010 3,2

1474 Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforsking 52 791 52 703 53 345 1,2

Sum kategori 12.60 428 741 436 373 451 712 3,5

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021Pst. endr.

20/21

1481 Klimakvotar 181 621 293 312 283 372 -3,4

1482 Internasjonale klima- og utviklings-tiltak 3 216 859 3 181 116 3 180 618 0,0

Sum kategori 12.70 3 398 480 3 474 428 3 463 990 -0,3

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021Pst. endr.

20/21


4411 Artsdatabanken 659 428 420 -1,9

Sum kategori 12.10 2 807 31 448 34 936 11,1






(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021Pst. endr.

20/21

4420 Miljødirektoratet 148 327 150 813 148 655 -1,4

4423 Radioaktiv forureining i det ytre miljø 226 1 000 1 027 2,7

5578 Sektoravgifter under Klima- og miljø-departementet 741 457 709 460 708 264 -0,2

Sum kategori 12.20 890 010 861 273 857 946 -0,4

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021Pst. endr.

20/21

4429 Riksantikvaren 6 895 6 141 6 337 3,2

Sum kategori 12.30 6 895 6 141 6 337 3,2

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021Pst. endr.

20/21

4471 Norsk Polarinstitutt 100 160 89 615 86 821 -3,1

5578 Sektoravgifter under Klima- og miljø-departementet 20 456 20 670 20 670 0,0

Sum kategori 12.60 120 616 110 285 107 491 -2,5

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021Pst. endr.

20/21

4481 Sal av klimakvotar 4 908 388 8 288 459 1 022 183 -87,7

Sum kategori 12.70 4 908 388 8 288 459 1 022 183 -87,7


Utgifter fordelte på postgrupper

Inntekter fordelte på postgrupper

Oversikt over bruk av stikkordet «kan overførast»

Under Klima- og miljødepartementet blir stikkordet foreslått knytta til desse postane utanom postgruppe 30–49

(i 1 000 kr)

Post-gr. NemningRekneskap

2019Saldert


2021Pst. endr.

20/21

01–01 Driftsutgifter 1 549 001 1 562 847 1 562 065 -0,1

11–25 Varer og tenester 1 515 654 1 688 150 1 700 653 0,7

30–49 Nybygg, anlegg m.v. 627 508 611 559 615 003 0,6

50–59 Overføringar til andre stats-rekneskapar 4 217 388 4 258 998 4 505 471 5,8

60–69 Overføringar til kommunar 216 246 295 154 363 386 23,1

70–89 Overføringar til private 6 056 956 7 075 912 8 157 884 15,3

Sum under departementet 14 182 753 15 492 620 16 904 462 9,1

(i 1 000 kr)

Post-gr. NemningRekneskap

2019Saldert


2021Pst. endr.

20/21

01–29 Sal av varer og tenester m.v. 5 166 803 8 567 476 1 299 959 -84,8

50–91 Skattar, avgifter og andre overføringar 761 913 730 130 728 934 -0,2

Sum under departementet 5 928 716 9 297 606 2 028 893 -78,2

(i 1 000 kr)

Kap. Post NemningOverført til

2020Forslag

2021

1400 74 Tilskot til AMAP 5 162

1400 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak 153 178

1410 23 MAREANO 46 800

1411 21 Spesielle driftsutgifter 10 249

1411 70 Tilskot til arter og naturtypar 26 666

1420 23 Oppdrags- og gebyrrelatert verksemd 147 535

1420 61 Tilskot til klimatiltak og klimatilpassing 224 244

1420 62 Tilskot til grøn skipsfart 13 820

1420 69 Oppryddingstiltak 92 962

1420 70 Tilskot til vassmiljøtiltak 40 792


1420 71 Marin forsøpling 70 290

1420 73 Tilskot til rovvilttiltak 80 426

1420 78 Friluftsformål 180 776

1420 79 Oppryddingstiltak 450

1420 81 Naturarv og kulturlandskap 67 933

1420 82 Tilskot til truga arter og naturtypar 42 806

1420 83 Tilskot til tiltak mot framande arter 4 000

1420 85 Naturinformasjonssenter 77 826

1425 70 Tilskot til fiskeformål 15 960

1429 22 Fleirårige prosjekt kulturminneforvaltning 31 115

1429 70 Tilskot til automatisk freda og andre arkeologiske kulturminne 41 064

1429 71 Tilskot til freda kulturminne i privat eige, kulturmiljø og kulturlandskap 159 015

1429 72 Tilskot til tekniske og industrielle kulturminne 58 045

1429 73 Tilskot til bygningar og anlegg frå mellomalderen og brannsikring 57 575

1429 74 Tilskot til fartøyvern 65 972

1429 75 Tilskot til fartøyvernsenter 16 459

1429 77 Tilskot til verdiskapingsarbeid på kulturminneområde 8 232

1429 79 Tilskot til verdsarven 64 690

1471 21 Spesielle driftsutgifter 100 354

1474 50 Tilskot til statlege mottakarar 24 533

1474 70 Tilskot til private mottakarar 28 812

1481 01 Driftsutgifter 3 062

1481 22 Kvotekjøp, generell ordning 280 000

1481 23 Kvotekjøp, statstilsette sine flyreiser 310

1482 73 Klima- og skogsatsinga 3 081 543

(i 1 000 kr)

Kap. Post NemningOverført til

2020Forslag

2021


6 Oppfølging av oppmodingsvedtak

Nedanfor er det gjort greie for oppfølging av opp-modingsvedtak under Klima- og miljødepartemen-tet. Tabell 6.1 og påfølgjande utdjupande tekstinkluderer alle vedtak frå stortingssesjonen 2019–2020 og alle vedtak frå tidlegare stortingssesjonarder rapporteringa ikkje vart avslutta i sambandmed behandlinga av Prop. 1 S (2019–2020), ogdessutan dei vedtaka som kontroll- og konstitu-sjonskomiteen i Innst. 373 S (2019–2020) meinteikkje var kvitterte ut. I enkelte tilfelle kan oppføl-ginga av vedtaka vere meir omfattande framstilteunder det aktuelle programområdet i proposisjo-nen. Det vil i desse tilfella vere ei tilvising tildenne teksten.

I kolonne 4 tabell 6.1 er det opplyst om depar-tementet planlegg at rapporteringa på oppmo-dingsvedtaket no er avslutta, eller om departe-mentet vil rapportere konkret på vedtaket også i

neste års budsjettproposisjon. Rapportering påvedtak som inneber at departementet skal leggjefram ei konkret sak for Stortinget, til dømes pro-posisjon, stortingsmelding, utgreiing e.l., vil nor-malt bli avslutta først når saka er lagd fram forStortinget.

Sjølv om det i tabellen er ført opp at rapporte-ringa er avslutta, vil det i ein del tilfelle kunne vereslik at oppfølginga av alle sider av vedtaket ikkjeer endeleg avslutta. Dette kan til dømes gjeldevedtak med oppmoding til regjeringa om å ta sær-lege omsyn i politikkutforminga på eit område,der oppfølginga vil kunne strekkje seg overmange år. Stortinget vil i desse tilfella bli haldeorientert om den vidare oppfølginga på ordinærmåte, gjennom omtale av det relevante politikk-området i budsjettproposisjonar og andre doku-ment.

Tabell 6.1 Oversikt over oppmodingstiltak, ordna etter sesjon og nummer

Sesjon Vedtak nr. StikkordRapportering

avslutta (ja/nei)

2019–2020 379 Forvaltning av bjørnebestanden i tråd med den todelte målsetjinga

Ja

2019–2020 469 Oppfølging av handlingsplanen for grøn skipsfart – finansieringsprogram for nærskipsfart

Ja

2019–2020 470 Utviklingskontraktar for nullutsleppshurtigbåtar Ja

2019–2020 539 Endring av reglar for bruk av snøskuter til hytte Ja



2019–2020 644 Endringar i naturmangfaldlova (nødverje til forsvar for bufe m.v. og etablering av Rovviltklagenemnd)

Ja

2019–2020 645 Endringar i naturmangfaldlova (nødverje til forsvar for bufe m.v. og etablering av Rovviltklagenemnd)

Ja

2019–2020 708 Nye mål i kulturmiljøpolitikken Nei

2018–2019 383 Erstatningsreglane for tap av beitedyr til rovvilt Nei

2017–2018 204 Stortingsmelding om kulturminnefeltet Ja

2017–2018 205 Nasjonale mål på kulturminnefeltet Ja


2017–2018 480 Nasjonale mål for avfallsførebygging, material-gjenvinning og gjenbruk

Ja

2017–2018 481 Gjenbruk gjennom kommunane sine gjenbruksstasjonar Nei

2017–2018 482 Utleige av avfallskonteinarar frå godkjende avfallsselskap Nei

2017–2018 485 Krav til utsortering og materialgjenvinning av plast og matavfall

Nei

2017–2018 486 Avfall frå offentlege tenester og andre som produserer avfall som liknar hushaldsavfall

Nei

2017–2018 487 Reinsing av flygeoske Nei

2017–2018 489 Matkastelov Nei

2017–2018 490 Fosforgjenvinning Nei

2017–2018 491 Oppsamling av gummigranulat frå eksisterande og nye kunstgrasbaner

Nei

2017–2018 492 Revidert strategi mot marin plastforsøpling og spreiing av mikroplast

Nei

2017–2018 493 Nasjonal strategi for ein sirkulær økonomi Nei

2017–2018 496 EØS-mål for gjenvinning av avfall frå byggog anleggs-næringa

Nei

2017–2018 498 Arbeide for å utfase unødvendig bruk av eingongsartiklar av plast

Nei

2017–2018 502 Pålegg om utsortering og materialgjenvinning av plast- og matavfall

Nei

2017–2018 503 Handlingsplan for kretsløpsøkonomi Nei

2017–2018 575 Heilskapleg plan for Oslofjorden Nei

2017–2018 661 Greie ut strengare krav til svartvass- og gråvassutslepp frå cruiseskip

Nei

2017–2018 671 Kutt i klimagassutslepp – sektorvise ambisjonar Nei

2017–2018 672 Implementere krav og reguleringar til utslepp frå cruiseskip og annan skipstrafikk i turistfjordar m.m.

Nei

2017–2018 674 Nasjonalt forbod mot sal av heliumballongar Nei

2017–2018 764 Dekningsplikta når gardbrukarar blir pålagde under-søkingar

Ja

2017–2018 815 Oppmjukingar i lov om motorferdsel i utmark Nei

2016–2017 19 Omsetningskrav for bruk av berekraftig drivstoff i skipsfart

Nei

2016–2017 108, punkt 8 E10 som ny bransjestandard for bensin Ja

2016–2017 529 Gratis levering av marint avfall Nei

2016–2017 591 Fagleg gjennomgang av den norske delbestanden av ulv Nei



avslutta (ja/nei)


Stortingssesjon 2019–2020

Forvaltning av bjørnebestanden i tråd med den todelte målsetjinga

Vedtak nr. 379, 3. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen om å sikre at bjørne-bestanden, herunder bjørnebinner blir forvaltetmed utgangspunkt i den todelte målsettingen,slik at skille og forvaltningen mellom rovviltprio-riterte områder og beiteprioriterte områder ikkeendres fra vedtakene i rovviltforliket.»

Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Dokument8:7 S (2019–2020) Representantforslag om etterle-velse av rovviltforlikets bestemmelser om beitepriori-terte områder og yngleområder for bjørn, Innst. 152S (2019–2020).

Klima- og miljødepartementet følgjer opp ved-taket i den løpande forvaltninga av bjørn.

Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.

Oppfølging av handlingsplanen for grøn skipsfart – finansieringsprogram for nærskipsfart


«Stortinget ber regjeringen som en oppfølging avstrategien for grønn skipsfart doble rammen foroppfølging av handlingsplanen for grønn skips-fart med 100 mill. kroner, og legge til et finan-sieringsprogram for nærskipsflåten senest i for-bindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»

Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Prop. 67 S(2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 (øko-nomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst.216 S (2019–2020), jf. romartalsvedtak XXV.

I Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbud-sjettet 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusut-bruddet) gjer regjeringa greie for oppfølginga avvedtaket og ser på vedtaket som utkvittert. Sjåomtale i kapittel 6, forslag under det enkeltedepartementet, underkapittel 6.13 Nærings- og fis-keridepartementet, og kap. 2421 Innovasjon

2016–2017 722 Plan for vedlikehaldsetterslepet på kulturminne Ja

2016–2017 907 Leggje fram heilskapleg nasjonal plan for marine verneområde

Nei

2016–2017 909 Leggje fram fagleg oppdatert avgrensing av heile iskant-sona inkludert «Vesterisen»

Ja

2016–2017 910 Eventuell ny definisjon av iskanten i revidering av forvaltningsplan for Barentshavet-Lofoten

Ja

2016–2017 914 Forslag til tiltak og verkemiddel for overvass-problematikk

Nei

2016–2017 1105 Fossilfrie anleggsprosjekt Nei

2015–2016 668 Leggje fram plan for marine verneområde Nei

2015–2016 669 Klargjering av kva som er god tilstand, og kva areal som er å rekne som forringa økosystem

Nei

2015–2016 670 Kvalitetsnormer for økosystem som del av utviklinga av nye forvaltningsmål

Nei

2015–2016 674 Handlingsplan for å betre situasjonen for sjøfugl Nei

2015–2016 677 Kvalitetsnorm for villrein Ja

2015–2016 681 Forbod mot mikroplast i kroppspleieprodukt Nei

2015–2016 897 Noreg skal vere klimanøytralt frå og med 2030 Nei



avslutta (ja/nei)


Noreg, post 54, s. 86. Stortinget behandla sakamed utgangspunkt i Innst. 360 (2019–2020) 17.juni 2020. Finanskomiteen hadde ingen merknad.


Utviklingskontraktar for nullutsleppshurtigbåtar


«Stortinget ber regjeringen i forbindelse medrevidert nasjonalbudsjett 2020 komme tilbakemed forslag til hvordan det offentlige kan sette igang utviklingskontrakter for nullutslippshurtig-båter.»

Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Prop. 67 S(2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 (øko-nomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst.216 S (2019–2020), jf. romartalsvedtak XXVI.

I Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbud-sjettet 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusut-bruddet)gjer regjeringa greie for oppfølginga avvedtaket og ser på vedtaket som utkvittert. Sjåomtale i kapittel 6, forslag under det enkeltedepartementet, underkapittel 6.11 Klima- og miljø-departementet, og kap. 1420 Miljødirektoratet,post 61, s. 91. Stortinget behandla saka medutgangspunkt i Innst. 360 (2019–2020) 17. juni2020. Finanskomiteen hadde ingen merknad.


Endring i reglar for bruk av snøskuter til hytte

Vedtak nr. 539, 5. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift 15.mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer iutmark og på islagte vassdrag slik:

§ 5c skal lyde:eier av hytte for transport avbagasje og utstyr mellom bilveg og hytte når hyttaikke ligger tilknyttet brøytet bilveg.»

Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Innst. 219S (2019–2020), jf. Dok 8:55 S (2019–2020).

Utkast til forskriftsendring har vore på høy-ring med høyringsfrist 1. august 2020. Endring iforskrifta er vedteken i september 2020.




«Stortinget ber regjeringen sørge for at endringav forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av

motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdraggjøres gjeldende fra 1. oktober 2020.»






«Stortinget ber regjeringen sørge for at forskrift-sendringen fører til forenklinger i regelverket ogøkt kommunalt selvstyre.»




Endringar i naturmangfaldlova (nødverje til forsvar for bufe m.v. og etablering av Rovviltklagenemnd)

Vedtak nr. 644, 3. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen opprettholde dagensklageordning med klar politisk forankring hosansvarlig statsråd.»

Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Prop 90 L(2019–2020, jf. Innst. 305 L (2019–2020)Endringer i naturmangfoldloven, lovvedtak 121(2019–2020).

Klima- og miljødepartementet gjer ikkjeendringar i dagens klageordning.


Endringaer i naturmangfaldlova (nødverje til forsvar for bufe m.v. og etablering av Rovviltklagenemnd)

Vedtak nr. 645, juni 2020

«Stortinget ber regjeringen opprettholde dagensinndeling i 8 rovviltnemnder.»

Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Prop 90L(2019–2020, jf. Innst. 305 L (2019–2020)Endringer i naturmangfoldloven, lovvedtak 121(2019–2020).


Klima- og miljødepartementet gjer ikkjeendringar i rovviltforskrifta. Regjeringa ser påvedtaket som følgt opp.

Nye mål i kulturmiljøpolitikken

Vedtak 708, 16. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at enav de nye bevaringsstrategiene skal handle omkirker, og at det i den forbindelse legges til grunnen målsetting om at alle steinkirker fra middel-alderen skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen1 000-årsjubileet for slaget på Stiklestad i 2030.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Meld. St. 16(2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken –Engasjemet, bærekraft og mangfold, if. Innst. 379S (2019–2020).

Klima- og miljødepartementet arbeider med åfølje opp Meld. St.16 (2019–2020). Utvikling avbevaringsstrategiane er ei prioritert oppgåve somer igangsett hausten 2020. Kva tema som skal pri-oriterast vil bli avklart som ein del av prosessen.Korleis kyrkjer skal inkluderast i dette arbeidet vilinngå i vurderinga.


Erstatningsreglane ved tap av beitedyr til rovvilt

Vedtak nr. 383, 31. januar 2019

«Stortinget ber regjeringen foreta en vurderingav erstatningsordningene for tap av beitedyr tilrovvilt og kompensasjonsordningen (FKT) ograpportere til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Dokument8:239 S (2017–2018) Representantforslag omerstatningsreglene ved tap av beitedyr til rovvilt,Innst. 140 S (2018–2019).

Departementet er i gang med oppfølginga avdette vedtaket. Stortinget vil bli orientert på eignamåte.


Stortingsmelding om kulturminnefeltet

Vedtak nr. 204, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stor-tingsmelding om kulturminnefeltet.»

Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Prop. 1 S(2017–2018), jf. Innst. 14 S (2017–2018).

Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmil-jøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfoldble behandlet i Stortinget 15. juni 2020, jf. vedtakdatert 16. juni 2020.


Nasjonale mål på kulturminnefeltet


«Stortinget ber regjeringen vente med å realitets-behandle endrede nasjonale mål til stortingsmel-dingen om kulturminnefeltet er behandlet.»

Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Prop. 1 S(2017–2018), jf. Innst. 14 S (2017–2018).

Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmil-jøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfoldblei behandla i Stortinget 15. juni 2020, jf. vedtakdatert 16. juni 2020. I denne meldinga presentererregjeringa tre nye nasjonale mål.


Nasjonale mål for avfallsførebygging, materialgjen-vinning og gjenbruk

Vedtak nr. 480, 12. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sette nasjonale målfor avfallsforebygging, materialgjenvinning oggjenbruk i tråd med EUs sirkulære økonomi-pakke.»

Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45(2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) omAvfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær øko-nomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal I.

Nasjonalt resultatmål om materialgjenvinninger utarbeidd og blir lagt fram for Stortinget i stats-budsjettet for 2021. I oppmodingsvedtaket blir detòg bedt om nasjonale mål for avfallsførebyggingog gjenbruk i tråd med EUs sirkulære økonomi-pakke. EU har ikkje prøvd å lage slike mål, trulegpå grunn av dei metodiske utfordringane som liggher.

Det er utarbeidd nytt nasjonalt mål for materi-algjenvinning, som også er den tilnærminga EUhar følgt.



Gjenbruk gjennom kommunane sine gjenbrukssta-sjonar


«Stortinget ber regjeringen gi kommuneneansvar for å legge til rette for gjenbruk gjennomkommunenes gjenbruksstasjoner.»

Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Meld. St.45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) omAvfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær øko-nomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal II.

Det er vurdert at kommunane allereie hardette ansvaret, sjølv om det ikkje går uttrykkjelegfram av forureiningslova, og at dette kan dekkjastover avfallsgebyret, jf. Prop. 1 S (2018–2019).Energi- og miljøkomiteen tok regjeringa si vurde-ring til orientering og bad om ei orientering omkor vidt kommunane følgjer opp dette ansvaret, jf.Innst. 9 S (2018–2019).

Klima- og miljødepartementet vil komme til-bake til Stortinget med ei orientering om kor vidtkommunane følgjer opp.

Utleige av avfallskonteinarar frå godkjende avfalls-selskap


«Stortinget ber regjeringen gi kommunene anled-ning til selv å bestemme om de ønsker samtykkeved utleie av avfallskonteinere fra godkjenteavfallsselskaper.»

Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Meld. St.45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) omAvfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær øko-nomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal III.

Departementet arbeider med saka. Regjeringavil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Krav til utsortering og materialgjenvinning av plast og matavfall


«Stortinget ber regjeringen stille krav til utsorte-ring og materialgjenvinning av plast og matav-fall fra husholdninger og lignende avfall franæringslivet.»

Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45(2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om

Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær øko-nomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal VI.

Miljødirektoratet har greidd ut krav til utsorte-ring og materialgjenvinning av matavfall og plast-avfall og komme med forslag til ei forskrift for åregulere dette. Saka ligg til behandling i departe-mentet. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

Avfall frå offentlege tenester og andre som produ-serer avfall som liknar hushaldsavfall


«Stortinget ber regjeringen utrede og legge tilrette for at alt avfall fra offentlige tjenester ogandre som produserer avfall som likner hushold-ningsavfall, skal ha de samme kravene til mate-rialgjenvinning i norsk regelverk som hushold-ningsavfall.»

Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Meld. St.45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) omAvfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær øko-nomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal VII.

Miljødirektoratet har utgreidd krav til utsorte-ring og materialgjenvinning av matavfall og plast-avfall og komme med forslag til ei forskrift for åregulere dette. Saka ligg til behandling i departe-mentet. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

Reinsing av flygeoske


«Stortinget ber regjeringen utrede påbud om ren-sing av flyveaske og komme til Stortinget meddette på egnet måte.»

Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Meld. St.45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) omAvfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær øko-nomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XI.

Flygeoske oppstår ved forbrenning av avfall ogblir rekna som farleg avfall. Ved å materialgjen-vinne salt og tungmetall i slik oske, kan behovetfor deponi for denne fraksjonen farleg avfall redu-serast. Ekspertutvalet om farleg avfall, som over-leverte si tilråding til regjeringa i november 2019,peikte på ei betydeleg teknologiutvikling knytt tilslik materialgjenvinning/reinsing av flygeoske.Dei viste samstundes til at det tek tid å kommersi-alisere teknologiane, men at anlegg under utvik-ling indikerer at teknologiane er i ferd med å blimodne. Miljødirektoratet vurderer også at materi-algjenvinning av flygeoske på sikt kan være mog-


leg, og at det kan bli aktuelt å vurdere reguleringgjennom forskrift. Departementet vil følgjeutviklinga på området, men vurderer ikkje at deter aktuelt å greie ut påbod om reinsing av flyge-oske no.

Regjeringan vil komme tilbake til Stortinget påeigna måte.

Matkastelov


«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til enmatkastelov som omfatter næringsmiddelindus-trien og matvarebransjen. Loven bør omfattepåbud om å donere all spiselig overskuddsmat tilveldedige formål og sekundært til dyrefôr, samtpåbud om å offentliggjøre nøkkeltall knyttet tilmatsvinn og reduksjon av matsvinn.»

Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45(2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) omAvfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær øko-nomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XV.

Departementet arbeider med saka. Stortingetvil bli orientert på eigna måte.

Fosforgjenvinning


«Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler ogtiltak for å legge til rette for fosforgjenvinning iNorge.»

Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Meld. St.45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) omAvfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær øko-nomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XVI.


Oppsamling av gummigranulat frå eksisterande og nye kunstgrasbaner


«Stortinget ber regjeringen innføre et regelverksom sikrer at ef fektivt utstyr for oppsamling avgummigranulat fra eksisterende og nye kunst-gressbaner tas i bruk med virkning fra 1. januar2019.»

Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Meld. St.45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om

Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær øko-nomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XXIII.

Klima- og miljødepartementet tek sikte på åinnføre reglar om etablering og drift av kunstgras-baner. Miljødirektoratet har utarbeidd eit forslagtil forskrift som har vore på offentleg høyring.Departementet har i juli 2020 motteke forslag tilforskrift frå Miljødirektoratet, og forslaget er tilvurdering i departementet. Stortinget vil bli orien-tert på eigna måte.

Revidert strategi mot marin plastforsøpling og spreiing av mikroplast


«Stortinget ber regjeringen revidere strategi motmarin plastforsøpling og spredning av mikro-plast innen 2020.»

Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Meld. St.45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) omAvfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær øko-nomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XXIV.

Ei revidering vil omfatte både nye tiltak og til-tak som er i gang. Departementet har sett i gangdette arbeidet slik at revidert plaststrategi liggføre i 2020. Stortinget vil bli orientert på eignamåte.

Nasjonal strategi for ein sirkulær økonomi


«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjo-nal strategi for en sirkulær økonomi.»

Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Meld. St.45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) omAvfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær øko-nomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XXVII.

Vedtaket må sjåast i samanheng med vedtaknr. 503 av 12. april 2018, Handlingsplan for krets-løpsøkonomi. Regjeringa arbeider med ein nasjo-nal strategi for sirkulær økonomi. Stortinget vil bliorientert på eigna måte.

EØS-mål for gjenvinning av avfall frå byggog anleggsnæringa


«Stortinget ber regjeringen vurdere om vi nårEØS-mål for gjenvinning av avfall fra bygg- oganleggsnæringen i 2020, og ev. utrede nødven-


dige virkemidler, herunder vurdere en skjerpingav kravene til byggavfall i teknisk forskrift.»

Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45(2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) omAvfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær øko-nomi.


Arbeide for å fase ut unødvendig bruk av eingongs-artiklar av plast


«Stortinget ber regjeringen arbeide for å utfaseunødvendig bruk av engangsartikler av plast.»

Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Meld. St.45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) omAvfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær øko-nomi.

EU har vedteke direktiv om å redusere miljø-konsekvensar av enkelte plastprodukt. Direktivetstiller ulike krav til ulike produktgrupper. Landaskal mellom anna innføre omsetningsforbod motenkelte eingongsartiklar. Miljødirektoratet hargjennomført høyring av forslag til forbod fordesse eingongsartiklane og vil komme tilbake tildepartementet med sitt endelege forslag. Klima-og miljødepartementet har fått forslag frå eiarbeidsgruppe med deltaking frå næringslivet ogarbeidstakar- og miljøorganisasjonar om moglegetiltak for å redusere bruk av unødvendige ein-gongsartiklar av plast for produkt der direktivetikkje krev forbod. Arbeidsgruppa leverte rappor-ten sin i april 2020 og departementet vurderer novidare oppfølging. Stortinget vil bli orientert påeigna måte.

Pålegg om utsortering og materialgjenvinning av plast- og matavfall


«Stortinget ber regjeringen pålegge kommunerog næringsaktører utsortering og materialgjen-vinning av plast- og matavfall i tråd med anbefa-lingene fra Miljødirektoratet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, errepresentantforslag frå stortingsrepresentant UneAina Bastholm om eit løft for norsk sirkulærøko-nomi gjennom gjenvinning av avfall for nærings-aktørar og kommunar, jf. Dok. 8:31 S (2017–2018)og Innst. 129 S (2017–2018).

Miljødirektoratet har greidd ut krav til utsorte-ring og materialgjenvinning av matavfall og plast-avfall og komme med forslag til ei forskrift for åregulere dette. Saka ligg til behandling i departe-mentet. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

Handlingsplan for kretsløpsøkonomi


«Stortinget ber regjeringen lage en forpliktendehandlingsplan for kretsløpsøkonomi med mindreressurssløsing i alle deler av samfunnet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, errepresentantforslag frå stortingsrepresentant UneAina Bastholm om eit løft for norsk sirkulærøko-nomi gjennom gjenvinning av avfall for nærings-aktørar og kommunar, jf. Dok. 8:31 S (2017–2018)og Innst. 129 S (2017–2018).

Vedtaket må sjåast i samanheng med vedtaknr. 493 av 12. april 2018, Nasjonal strategi for einsirkulær økonomi. Regjeringa arbeider med einnasjonal strategi for sirkulær økonomi. Stortingetvil bli orientert på eigna måte.

Heilskapleg plan for Oslofjorden


«Stortinget ber regjeringen legge fram helhetligplan for Oslofjorden – med mål om at fjordenskal oppnå god miljøtilstand, restaurere viktigenaturverdier, fremme et aktivt friluftsliv og iva-reta det biologiske mangfoldet i fjorden.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, errepresentantforslag frå stortingsrepresentantaneOla Elvestuen, Carl-Erik Grimstad og Abid Q. Rajaom ein heilskapleg forvaltningsplan for Oslofjor-den, jf. Dok. 8:51 S (2017–2018) og Innst. 203 S(2017–2018).

Klima- og miljødepartementet er godt i gangmed ein heilskapleg plan for Oslofjorden. Stortin-get vil bli orientert på eigna måte.


Greie ut strengare krav til svartvass- og gråvassut-slepp frå cruiseskip


«Stortinget ber regjeringen utrede strengere kravtil svartvanns- og gråvannsutslipp fra cruise-skip.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, erMeld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 –norsk omstilling i europeisk samarbeid, represen-tantforslag frå stortingsrepresentantane AudunLysbakken, Lars Haltbrekken, Kari ElisabethKaski, Arne Nævra og Torgeir Knag Fylkesnesom å gjennomføre Stortingets mål i klimaforliketom å kutte norske klimagassutslepp fram mot2020, jf. Dok. 8:16 S (2017–2018) og Innst. 253 S(2017–2018), jf. tilrådinga i innstillinga romartalVIII.

Sjøfartsdirektoratet arbeider med sikte på åinnføre strengare krav til utslepp av kloakk fråskip langs kysten. Miljødirektoratet har i oppdragå vurdere mottakskapasitet for kloakk. Sjøfartsdi-rektoratet er i gang med å greie ut om utslepp-krava som er innførte for skip i verdsarvfjordane,inkludert krava til utslepp av gråvatn og kloakk,kan innførast i andre fjordar. Stortinget vil bli ori-entert på eigna måte.

Kutt i klimagassutslepp – sektorvise ambisjonar


«Stortinget ber regjeringen legge frem sektorviseambisjoner for kutt i klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor.»

Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Meld. St.41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norskomstilling i europeisk samarbeid, jf. Innst. 253 S(2017–2018).

Oppmodingsvedtaket er til behandling i Klima-og miljødepartementet. Regjeringa vil komme til-bake til Stortinget på eigna måte i løpet av 2020.

Implementere krav og reguleringar til utslepp frå cruiseskip og annan skipstrafikk i turistfjordar m.m.


«Stortinget ber regjeringen implementere kravog reguleringer til utslipp fra cruiseskip og annenskipstrafikk i turistfjorder samt andre egnede vir-

kemidler for å sørge for innfasing av lav- og null-utslippsløsninger i skipsfarten fram mot 2030,herunder innføre krav om nullutslipp fra turist-skip- og ferger i verdensarvfjordene så snart deter teknisk gjennomførbart, og senest innen2026.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, erMeld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 –norsk omstilling i europeisk samarbeid, represen-tantforslag frå stortingsrepresentantane AudunLysbakken, Lars Haltbrekken, Kari ElisabethKaski, Arne Nævra og Torgeir Knag Fylkesnesom å gjennomføre Stortingets mål i klimaforliketom å kutte norske klimagassutslepp fram mot2020, jf. Dok. 8:16 S (2017–2018) og Innst. 253 S(2017–2018).

Regjeringa er i gang med å redusere utsleppaav klimagassar og lokal luftforureining frå skips-trafikk i norske fjordar. 1. mars 2019 innførte Sjø-fartsdirektoratet som eit første steg strengareutsleppskrav til skip i verdsarvfjordane. Departe-mentet har motteke Sjøfartsdirektoratets tilrådingom utviding av krava i verdsarvfjordane til skip iandre norske fjordar og konsekvensane av vedta-ket frå Stortinget om nullutslepp for turistskip ogferjer i verdsarvfjordane seinast innan 2026. Detblir no vurdert kva for steg som skal takast vidarefor å følgje opp oppmodingsvedtaket. Regjeringavil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Nasjonalt forbod mot sal av heliumballongar


«Stortinget ber regjeringen snarest mulig utredeet nasjonalt forbud mot salg av heliumballonger,og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, erMeld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 –norsk omstilling i europeisk samarbeid, represen-tantforslag frå stortingsrepresentantane AudunLysbakken, Lars Haltbrekken, Kari ElisabethKaski, Arne Nævra og Torgeir Knag Fylkesnesom å gjennomføre Stortingets mål i klimaforliketom å kutte norske klimagassutslepp fram mot2020, jf. Dok. 8:16 S (2017–2018) og Innst. 253 S(2017–2018).

Departementet vurderer vidare behov forutgreiing av eit slikt nasjonalt forbod mot sal avheliumballongar. Stortinget vil bli orientert påeigna måte.


Dekningsplikta når gardbrukarar blir pålagde under-søkingar

Vedtak nr. 764, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med stor-tingsmeldingen om kulturminnefeltet foreta engjennomgang av dekningsplikten når gårdbru-kere blir pålagt undersøkelser etter kulturminne-loven §§ 9 og 10, og vurdere å innlemme ‘utvi-delser og nybygg av driftsbygninger på alminne-lige gårdsbruk’ i bestemmelsen for ‘mindre,private tiltak’.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, errepresentantforslag frå stortingsrepresentantaneSteinar Reiten og Olaug V. Bollestad om gjennom-gang av grenseoppgangen mellom «mindre» og«større» tiltak i kulturminnelova §§ 9 og 10 (Innst.306 S (2017–2018)). I dette forslaget blei detfremja følgjande:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennom-gang av dekningsplikten når gårdbrukere blirpålagt undersøkelser etter kulturminneloven §§9 og 10, og sørge for at utvidelser og nybygg avdriftsbygninger på alminnelige gårdsbruk fallerinn under bestemmelser for ‘mindre, private til-tak’. Gjennomgangen legges frem for Stortingetpå egnet måte.»

I Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmil-jøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfoldhar regjeringa lagt fram sitt svar på dette oppmo-dingsvedtaket. Meldinga blei behandla i Stortin-get 15. juni 2020, jf. vedtak datert 16. juni 2020.Meldinga baserer seg på det generelle prinsippet inorsk klima- og miljøforvaltning om at den som erårsak til at miljøet blir forureina eller forringa,skal bere eventuelle kostnader knytte til arbeidetmed å redusere skaden. For kulturmiljøfeltet inne-ber dette at den som er årsak til tap av kulturmiljø,skal betale det det kostar å sikre kjeldeverdien forframtida og for fellesskapet. Kulturminnelovaopnar for at det kan gjerast unntak frå dette prin-sippet ved «mindre, private tiltak» og der det liggføre «særlige grunner». I oppfølginga av meldingavil regjeringa starte arbeidet med å utarbeide nær-mare retningslinjer for kva som ligg i omgrepet«særlige grunner».


Oppmjuking i lov om motorferdsel i utmark


«Stortinget ber regjeringen foreta oppmykningeri forskriftene til lov om motorferdsel i utmarksom gjør det mulig for kommunene å gi dispensa-sjoner for bruk av elmotor med begrenset ef fektpå vann under 2 kvadratkilometer. Dispensasjonbør bare kunne gis etter at kommunene har vur-dert om det er forsvarlig ut fra hensynet til van-net som levested for viltarter og fugler, herundersærskilt legge vekt på hensynet til hekkeområder.»

Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Dok 8:77 S(2017–2018), jf. Innst. 325 S (2017–2018).

Vedtaket krev ei endring av motorferdsellova.Saka blei slått saman med andre endringar i samelovverk, og høyringa starta i desember 2019.Departementet tek sikte på å fremje ein proposi-sjon for Stortinget om denne og andre endringar imotorferdsellova hausten 2020. Stortinget vil bliorientert på eigna måte.


Omsetningskrav for bruk av berekraftig drivstoff i skipsfart

Vedtak nr. 19, 18. oktober 2016

«Stortinget ber regjeringen foreslå et omsetnings-krav for bruk av bærekraftig biodrivstoff i driv-stoffet for skipsfarten.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, errepresentantforslag frå stortingsrepresentantanePål Farstad, Abid Q. Raja, Iselin Nybø, Terje Brei-vik og Sveinung Rotevatn, jf. Dok. 8:71 S (2015–16) og Innst. 22 S (2015–2016) frå energi- og milj-økomiteen.

Miljødirektoratet og Sjøfartsdirektoratet harpå oppdrag frå Klima- og miljødepartementet utar-beidd eit teknisk kunnskapsgrunnlag for å greieut høve til og konsekvensar av å innføre eit omset-ningskrav for berekraftig biodrivstoff i skipsfart.Vidare har dei greidd ut formålstenleg avgrensingog utforming av eit eventuelt omsetningskrav forskipsfart, avgrensa til avansert flytande biodriv-stoff og biogass. Det er nødvendig å sjå biodriv-stoff i skipsfart i samanheng med behov forbiodrivstoff i andre sektorar, som vegtrafikk ogluftfart. I Klimakur 2030 er omsetningskrav foravansert biodrivstoff og biogass greidd ut, og


regjeringa er i gang med å utarbeide ein klimaplanfor 2030 som skal leverast i løpet av året.

Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget påeigna måte.

E10 som ny bransjestandard for bensin

Vedtak nr. 108, punkt 8, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2018 inn-føre E10 som en bransjestandard for bensin.Regjeringen bes komme tilbake i statsbudsjettetfor 2018 med en konkret plan for arbeidet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, erMeld. St. 1 (2016–2017), Prop. 1 S (2016–2017)og Prop. 1 S Tillegg 1–5 (2016–2017) og Innst. 2 S(2015–2016) om nasjonalbudsjettet 2016 og forsla-get til statsbudsjett for 2016.

E10 er ein bensinkvalitet med opptil 10 pst.bioetanol. Då Stortinget gjorde oppmodingsvedta-ket om E10 i 2016, var omsetningskravet forbiodrivstoff til vegtrafikk på berre 5,5 pst., og einhadde ikkje noko delkrav for avansert biodriv-stoff.

Det er mange årsaker til at det har teke langtid å følgje opp oppmodingsvedtaket om E10. Ei avdei er at det har vore usikkert korleis ein skalløyse problemet med at ein del bilar ikkje kankøyre på E10.

I mellomtida har omsetningskravet for biodriv-stoff og delkravet for avansert biodrivstoff blitttrappa opp i fleire rundar. Frå 1. juli 2020 er omset-ningskravet for biodrivstoff til vegtrafikk på 22,3pst., og delkravet til avansert biodrivstoff er på 6,1pst. Omsetningskravet skal aukast vidare frå 1.januar 2021. Regjeringa vil at framtidige auker iomsetningskravet for vegtrafikk og luftfart ihovudsak skal skje ved å auke krava til avansertbiodrivstoff.

Med dei høge omsetningskrava for biodriv-stoff i dag og med stadig aukande krav til avansertbiodrivstoff, meiner regjeringa at det ikkje er for-målstenleg med eit særleg krav om E10 i tillegg.Eit slikt tilleggskrav vil gi liten eller ingen klima-gevinst, samtidig som det vil gi utfordringar mel-lom anna som følgje av at ein del bilar ikkje kankøyre på E10. Det skaper behov for reglar om til-gang på alternativt drivstoff («sikringskvalitet») tilbilar som ikkje kan køyre på E10, og dette reiserspørsmål om m.a. heimelsgrunnlag, praktisk gjen-nomføring og store ekstra kostnader for drivstoff-bransjen.

Regjeringa føreslår derfor følgjande opphe-vingsvedtak: Vedtak nr. 108, punkt 8, 5. desember2016 blir oppheva.

Gratis levering av marint avfall


«Stortinget ber regjeringen særskilt belyse hvor-dan gratis levering av marint avfall bør organi-seres, og komme tilbake til dette på egnet måte.»

Stortinget gjorde vedtaket ved behandlinga avinnstilling frå energi- og miljøkomiteen Innst. 213S (2016–2017), jf. Dok. 8:31 S (2016–2017), tilrå-dinga i innstillinga romartal I.

Miljødirektoratet har greidd ut ei ordning for ågjere det gratis å levere eigarlaust, marint avfall ihamn for fiskarar og andre, basert på erfaringanefrå prosjektet «Fishing for litter». Departementetvurderer no Miljødirektoratets forslag. I dettearbeidet må ein ta omsyn til EUs reviderteskipsavfallsdirektiv, som ligg til behandling idepartementet. Stortinget vil bli orientert på eignamåte.

Fagleg gjennomgang av den norske delbestanden av ulv


«Stortinget ber regjeringen foreta en faglig gjen-nomgang av den norske delbestanden av ulv.»

Stortinget gjorde vedtaket ved behandlinga avProp. 63 L (2016–2017), jf. Innst. 257 S (2016–2017), jf. Endringer i naturmangfoldloven (fellingav ulv m.m.), jf. innstillinga romartal III.

Den faglege gjennomgangen er delt i to delar.Del ein er ein gjennomgang av tidlegare utgreiin-gar og ulike omgrep i omtale av ulvebestanden, ogMiljødirektoratet vil levere på denne delen innanutgongen av 2020. Del to, som vil vere ein ny fag-leg gjennomgang, vil bli levert i 2021. Stortingetvil bli orientert på eigna måte.

Plan for vedlikehaldsetterslepet på kulturminne

Vedtak nr. 722, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fremen plan for Stortinget for hvordan vedlikeholdset-terslepet på kulturminner i Norge kan tas igjen.»


Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St.19 (2016–2017), Innst. 324 S (2016–2017) omOpplev Norge – unikt og eventyrlig.

Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmil-jøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfoldblei behandla i Stortinget 15. juni 2020, jf. vedtakdatert 16. juni 2020, og inneheld ei rekkje tiltak ogverkemiddel som vil medverke til redusert vedli-kehaldsetterslep.


Leggje fram heilskapleg nasjonal plan for marine verneområde


«Stortinget ber regjeringen om å følge opp arbei-det med en helhetlig nasjonal plan for marineverneområder og prioritere områdene som erdefinert som særlig verdifulle og sårbare (SVO)i dette arbeidet. Stortinget ber regjeringen leggefram en egen sak om dette senest i 2020.»

Stortinget gjorde vedtaket ved behandlinga avMeld. St. 35 (2016–2017), jf. Innst. 455 S (2016–2017), om Oppdatering av forvaltningsplanen forNorskehavet, tilrådinga i innstillinga romartal I.

Regjeringa seier i Meld. St. 20 (2019–2020) atho vil «utarbeide i 2020 en helhetlig nasjonal planfor marine verneområder». Regjeringa treng nokomeir tid på å ferdigstille planen på grunn av deisærlege omstenda i 2020. Regjeringa tek sikte på åkomme tilbake til Stortinget på eigna måte våren2021.

Leggje fram fagleg oppdatert avgrensing av heile iskantsona inkludert «Vesterisen»


«Stortinget ber regjeringen i forbindelse medrevideringen av forvaltningsplanen for Barents-havet og havområdene utenfor Lofoten legge fremen faglig oppdatert avgrensing av hele iskant-sonen inkludert «Vesterisen», basert på best til-gjengelig vitenskapelig kunnskap. I påvente avdette videreføres definisjonen av dette området ogrammene for aktivitet som ble fastsatt i den i daggjeldende forvaltningsplan for Norskehavet(St.meld. nr. 37 (2008–2009)).»

Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Meld.St. 35 (2016–2017), jf. Innst. 455 S (2016–2017),om oppdatering av forvaltningsplanen for Norske-havet, innstillinga si tilråding romartal IV.

I samband med behandlinga av Meld. St. 12(2019–2020) Anmodningsvedtak- og utrednings-vedtak i stortingssesjonen 2018–2019, jf. Innst.373 S (2019–2020), uttalte Kontroll- og konstitu-sjonskomiteen følgande: «Komiteen viser til atregjeringen har lagt fram Meld. St. 20 (2019–2020) Helhetlige forvaltningsplaner for de norskehavområdene – Barentshavet og havområdeneutenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen ogSkagerrak, og kvitterer ut vedtaket på dettegrunnlag.»

Eventuell ny definisjon av iskanten i revidering av forvaltningsplan for Barentshavet–Lofoten


«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at eneventuell ny definisjon av iskanten skal skje medutgangspunkt i en helhetlig revidering av forvalt-ningsplanen for Barentshavet og havområdeneutenfor Lofoten.»

Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Meld.St. 35 (2016–2017), jf. Innst. 455 S (2016–2017),om oppdatering av forvaltningsplanen for Norske-havet, innstillinga si tilråding romartal V.

I samband med behandlinga av Meld. St. 12(2019–2020) Anmodningsvedtak- og utrednings-vedtak i stortingssesjonen 2018–2019, jf. Innst.373 S (2019–2020), uttalte Kontroll- og konstitu-sjonskomiteen følgande: «Komiteen viser til atregjeringen har lagt fram Meld. St. 20 (2019–2020) Helhetlige forvaltningsplaner for de norskehavområdene – Barentshavet og havområdeneutenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen ogSkagerrak, og kvitterer ut vedtaket på dettegrunnlag.»

Forslag til tiltak og verkemiddel for overvassproble-matikk


«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefa-lingene fra overvannsutvalget (NOU 2015: 6),og komme tilbake til Stortinget på egnet måtemed forslag til tiltak og virkemidler for overvann-sproblematikk, inkludert en vurdering av enegen sektorlov for vann- og avløp.»

Stortinget gjorde vedtaket ved behandling avDok. 8:78 S (2016–2017), jf. Innst. 436 S (2016–2017), jf. tilrådinga i innstillinga romartal I.


Overvassutvalet føreslo ein pakke av verke-middel som må sjåast i samanheng, og som tilsaman vil medverke til å oppnå måla om å førebyg-gje skade på busetnad, infrastruktur, helse ogmiljø. Forslag til endringar i forureiningslova,vass- og avløpsanleggslova, plan- og bygningslovaog byggteknisk forskrift vart sendt på høyring imars 2020 med høyringsfrist 2. juni 2020. Hørings-fråsegna er no til vurdering. Regjeringa vil kommetilbake til Stortinget på eigna måte.

Fossilfrie anleggsprosjekt


«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan fossil-frie anleggsprosjekter eventuelt kan gjennomfø-res og hva konsekvensen av dette vil være.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, erMeld. St. 2 (2016–2017), og Innst. 401 S (2016–2017) om revidert nasjonalbudsjett 2017.

Klima- og miljødepartementet innførte forbodmot å bruke fossil fyringsolje til oppvarming avbygningar frå 1. januar 2020. Kommunane haransvar for å handheve forbodet. Frå 1. januar 2022vil også bruk av mineralolje til byggvarme, dvs.mellombels oppvarming og tørking av bygningarunder oppføring og rehabilitering, bli omfatta avforbodet. Forbodet vil medverke til å redusere kli-magassutslepp frå byggjeplassar.

Oppfølging av vedtak 1105 av 21. juni 2017 måsjåast i samanheng med arbeidet knytt til oppmo-dingsvedtak nr. 108, punkt 16 (2016–2017) om åutarbeide ein handlingsplan for fossilfrie byggje-plassar/anleggsplassar innan transportsektoren.Regjeringa arbeider med ein handlingsplan og vilkomme tilbake til Stortinget på eigna måte nårarbeidet er ferdig.

Stortingssesjon (2015–2016)

Leggje fram plan for marine verneområde

Vedtak nr. 668, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan formarine verneområder og komme tilbake til Stor-tinget med en sak om dette.»

Stortinget gjorde vedtaket ved behandlinga avMeld. St. 14 (2015–2016), jf. Innst. 294 S (2015–2016) om Natur for livet – Norsk handlingsplan fornaturmangfald, jf. innstillinga romartal II.

Korleis regjeringa har følgt opp Stortingetsvedtak, er omtalt i Meld. St. 35 (2016–2017) Opp-datering av forvaltingsplanen for Norskehavet,side 82:

«Det er sett i gang arbeid med ein plan for detvidare arbeidet med marine verneområde. Detvil som del av planen for det vidare arbeidetmed marine verneområde bli gjennomført eievaluering av status for arbeidet med vern ogbeskyttelse av marine område, og identifise-ring av vidare behov for vern og beskyttelsemed bakgrunn i nasjonale og internasjonalemål. Dette vil inngå i grunnlaget for det vidarearbeidet med marint vern i territorialfarvatnetog bevaring av marine område utanfor territori-algrensen. Det vil i forvaltninga av havområdafortløpande bli vurdert på grunnlag av tilgjen-geleg kunnskap om det er behov for nye tiltakfor å bevare marine naturverdiar.»

Sjå òg omtalen av oppfølginga av stortingsvedtaknr. 907, 14. juni 2017. Regjeringa tek sikte på åkomme tilbake til Stortinget på eigna måte våren2021.

Klargjering av kva som er god tilstand, og kva areal som er å rekne som forringa økosystem

Vedtak nr. 669, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen klargjøre hva som ergod tilstand og hvilke arealer som er å regne somforringede økosystemer, og trappe opp arbeidetmed å bedre tilstanden i økosystemene, med siktepå at 15 pst. av de forringede økosystemene skalvære restaurert innen 2025.»

Stortinget gjorde vedtaket ved behandling avMeld. St. 14 (2015–2016), jf. Innst. 294 S (2015–2016) om Natur for livet – Norsk handlingsplan fornaturmangfald, innstillinga romartal III.

Klima- og miljødepartementet oppretta i 2016Ekspertrådet for økologisk tilstand. Rådet kommed sine tilrådingar i 2017, og ulike fagmiljø hargjennomført nødvendig utvikling og utprøving avfagsystemet. I 2020 starta arbeidet med å tafagsystemet i bruk, samtidig som delar avsystemet var gjenstand for vidareutvikling. I 2021blir dei første vurderingane av utvalte økosystemklare, samtidig som det blir innhenta meir kunn-skap for å kunne vurdere metodar for deiresterande økosystema. Tilstanden i økosystemamed godt nok datagrunnlag kan deretter vurde-rast med jamne mellomrom, inkludert kva som er


sett på som forringa økosystem. Klima- og miljø-departementet vil prioritere aktuelle restau-reringstiltak med sikte på at 15 pst. av dei forringaøkosystema er restaurerte innan 2025. Stortingetvil bli orientert på eigna måte.

Kvalitetsnormer for økosystem som del av utviklinga av nye forvaltningsmål

Vedtak nr. 670, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere kvalitetsnor-mer for økosystemer som en del av utviklingen avnye forvaltningsmål.»

Stortinget gjorde vedtaket ved behandlinga avMeld. St. 14 (2015–2016), jf. Innst. 294 S (2015–2016) om Natur for livet – Norsk handlingsplan fornaturmangfald, jf. innstillinga romartal IV.

Forvaltingsmåla vil vere baserte på vurderingav tilstanden i økosystema, forvaltningsvise vur-deringar og avvegingar og samfunnsøkonomiskevurderingar. Klima- og miljødepartementet vurde-rer også ulike konsept for heilskaplege forvalt-ningsplanar som ein del av dette arbeidet. Samti-dig blir det vurdert om, og eventuelt på kva måte,forvaltingsmåla bør fastsetjast som kvalitetsnor-mer etter naturmangfaldlova §13. Stortinget vil bliorientert på eigna måte.

Handlingsplan for å betre situasjonen for sjøfuglar

Vedtak nr. 674, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en hand-lingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugler. Ihandlingsplanen må det gjøres en vurdering avhvilke øvrige sjøfugler som bør få status som pri-oritert art.»

Vedtaket vart gjort ved stortingsbehandlinga avMeld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norskhandlingsplan for naturmangfald, jf. Innst. 294 S(2015–2016), innstillinga romartal IX.

Ei direktoratsgruppe leidd av Miljødirektora-tet har fått i oppdrag å utarbeide eit utkast tilhandlingsplan for sjøfugl. Gruppa skal utarbeideein samla prioritert tiltaksplan for å betre situasjo-nen for sjøfugl. Den endelege handlingsplanenskal etter planen leggjast fram i løpet av 2021.Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

Kvalitetsnorm for villrein

Vedtak nr. 677, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en kvali-tetsnorm for villrein, og vurdere kvalitetsnormfor flere utvalgte arter.»

Vedtaket vart gjort ved stortingsbehandlinga avMeld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norskhandlingsplan for naturmangfald, jf. Innst. 294 S(2015–2016), jf. innstillinga romartal XIII.

Miljødirektoratet har levert eit forslag til miljø-kvalitetsnorm for villrein som vart sendt på høy-ring hausten 2019. Ei kvalitetsnorm for villreinvart fastsett ved kongeleg resolusjon 23. juni 2020.

Miljødirektoratet har levert ei fagleg vurde-ring av høvet til å kunne utvikle miljøkvalitetsnor-mer for fleire haustbare småviltartar: lirype, fjell-rype, hare, bever og skogshøns. Klima- og miljø-departementet vurderer om det bør utviklast mil-jøkvalitetsnormer for nokre av desse artane.


Forbod mot mikroplast i kroppspleieprodukt

Vedtak nr. 681, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen om fremme forslagmed sikte på å forby mikroplast i kroppspleiepro-dukter.»

Stortinget gjorde vedtaket ved behandlinga avDok. 8:44 S (2015–2016), jf. Innst. 282 S (2015–2016), tilrådinga i innstillinga romartal I.

EUs kjemikaliebyrå (ECHA) har utarbeidd eitforslag til restriksjon mot mikroplast i mellomanna kroppspleieprodukt. Forslaget har vore påhøyring, og Miljødirektoratet har sendt ei fråsegntil ECHA. Saka er enno ikkje oversend EU-kommi-sjonen. Norske miljøstyresmakter vil aktivt følgjedet vidare arbeidet. Stortinget vil bli orientert påeigna måte.

Noreg skal vere klimanøytralt frå og med 2030


«Stortinget ber regjeringen legge til grunn atNorge skal sørge for klimareduksjoner tilsva-rende norske utslipp fra og med 1. januar 2030,og at klimanøytralitet kan oppnås gjennom EUskvotemarked, internasjonalt samarbeid omutslippsreduksjoner, kvotehandel og prosjektba-sert samarbeid.»


Stortinget gjorde vedtaket ved behandlinga avProp. 115 S (2015–2016), jf. Innst. 407 S (2015–2016) om samtykke til ratifikasjon av Parisavtala.

I Meld. St. 41 (2016–2017) er det vist til atregjeringa vil komme tilbake til Stortinget med eiomtale av oppfølginga av klimanøytralitetsmåletpå eit eigna tidspunkt etter at regelverket rundtEUs innsatsfordelingsforordning er klart. Innsats-fordelinga blei vedteken i EU i mai 2018, og avtalaom felles oppfylling blei endeleg vedteken våren2020.

Regjeringa legg vekt på å utvikle nytt samar-beid for kvotekjøp der Parisavtala er ei viktigramme. Regelverket for marknadssamarbeidunder Parisavtala vil venteleg først komme påplass i november 2021 under klimakonferansen iGlasgow. Imens er Noreg i samarbeid med fleireandre land i gang med pilotar for nye program.Noreg støttar mellom anna Verdsbankens fondsi-nitiativ Transformative Carbon Asset Facility(TCAF). Vidare pilotering av kvotekjøp og utvik-ling av det endelege regelverket for marknads-

samarbeid i Parisavtala vil gi oss betre kunnskapom i kva grad det er mogleg å utvikle eit samar-beid som er i samsvar med føringane i stortings-vedtaket om å følgje «standarder som garantererreelle og permanente utslippsreduksjoner og mil-jømessig integritet» (Innst. 407 S (2015–2016)).Med Parisavtala har alle land forplikta seg til åredusere utsleppa sine. Dette til skilnad frå underKyotoprotokollen, der utviklingsland ikkje haddeutsleppsforpliktingar. Kvotekjøp under Parisav-tala kan derfor bli meir krevjande enn underKyotoprotokollen, fordi ein må unngå dobbelttel-jing av utsleppsreduksjonar når land samarbeider,slik at ikkje to land skal bruke same utsleppsre-duksjon til å nå målet sitt.

Det er òg andre forhold som skaper uvisse omkorleis eit konkret kjøpsprogram skal utformast.Berekningsgrunnlaget for utslepp i 2030 er usik-kert, og det er ikkje klart kva norske mål etter2030 skal vere. Regjeringa vil komme tilbake til eitmeir konkret kjøpsprogram når vi har meir kunn-skap og avklart mål etter 2030.


Del IIKlima- og miljødepartementets budsjett for 2021


7 Omtale av kapittel og post

Programkategori 12.10 Fellesoppgåver, forsking, internasjonalt arbeid m.m.

Hovudinnhald og prioriteringar

Utgiftene under programkategori 12.10 kan førasttilbake til alle resultatområda. Kategorien omfat-tar verksemda til Klima- og miljødepartementetmedrekna tilskot som blir behandla i departemen-tet, og løyvingar for å sikre ei kunnskapsbasertforvaltning, under dette kartlegging, overvakingog forsking på klima- og miljøområdet og annaarbeid knytt til miljødata. Delar av løyvingane kanbli stilte til disposisjon for etatane som er under-lagde departementet når det er naturleg at etataneutfører oppgåvene.

Internasjonalt arbeid

Omtale av Noregs internasjonale arbeid medklima og miljø finst òg under dei ulike resultatom-råda og dei andre programkategoriane. Omtalen idette kapittelet gjeld berre internasjonalt arbeidsom går på tvers av resultatområda.

Multilateralt klima- og miljøsamarbeid

Mange FN-organ er viktige aktørar i det globalearbeidet med miljø- og klimaspørsmål. Noreg erein viktig bidragsytar til organisasjonane og pro-gramma som har miljø som kjerneoppgåve. Noreggir i tillegg midlar for å styrkje arbeidet med miljø-og klimaspørsmål og har fortløpande dialog medinstitusjonane om integrering av miljøomsyn iverksemda deira. Noreg vil i 2021 framleis leggjevekt på å følgje opp Rio+20-vedtaket om å styrkjeFNs miljøprogram. Noreg ved klima- og miljø-ministeren er valt som president for FNs femtemiljøforsamling som blir halden i februar 2021.Det blir viktig å nytte dette høvet til å styrkje FNsmiljøprogram. Frå norsk side vil vi ha spesiellmerksemd på områda marin forsøpling og mikro-plast, og ta aktivt del i å utvikle nye verkemiddelog ei ny global avtale for å redusere marin forsøp-ling. Vi vil òg leggje vekt på arbeidet med ein

handlingsplan mot marin plastforsøpling underFNs sjøfartsorganisasjon IMO, og følgje oppBaselkonvensjonens arbeid med endringar i detinternasjonale regelverket for plastavfall. Klima,naturmangfald og marin forsøpling er anerkjentsom miljøutfordringar som krev sterkare globaltrespons. Noreg vil halde fram arbeidet med åutvikle den normative rolla til FNs miljøprogramog sikre eit tettare samarbeid med andre FN-organ. Noreg er òg ein sentral bidragsytar til FNsprogram for å redusere utslepp gjennom avsko-ging og skogdegradering i utviklingsland (UN-REDD), og til fleire verdsbankfond som finansi-erer investeringar for å redusere utslepp frå skog iutviklingsland, til dømes FEPF Karbonfond ogBioCarbon-fondet. Sjå omtale av Klima- og skogi-nitiativet under programkategori 12.70.

FNs berekraftsmål skaper forventningar om atbåde land og internasjonale organisasjonar skalbetre integreringa av dei tre dimensjonane avberekraft (økonomiske, sosiale og miljøviseomsyn) på ei rekkje samfunnsområde. Måla kansåleis gi draghjelp til det globale grøne skiftet ogfremje heilskapleg tenking over «silotilnærming».Noreg har oppnådd mykje, men er òg utfordra avein del av måla. Oppgåva med å følgje opp gjen-nomføringa av berekraftsmåla globalt årleg erlagd til FNs høgnivåforum for berekraftig utvik-ling (HLPF), og kvart fjerde år skal leiarane iverda få ei særskild oversikt over framdrifta ogområde som krev større innsats. Sjå omtale avberekraftsmåla under del III kap. 8.4.

Konvensjonen om biologisk mangfald (CBD)omfattar bevaring og berekraftig bruk av det bio-logiske mangfaldet på landjorda og i havet, ogrettferdig fordeling av utbytte frå bruk av gene-tiske ressursar. På neste partsmøte skal eit nyttglobalt rammeverk for naturen vedtakast. Det nyerammeverket vil erstatte dei 20 Aichimåla somvart vedtekne i 2010. Aichimåla er godt integrertei Agenda 2030 og i berekraftsmåla, og det er viktig


med ei tett kopling mellom berekraftsmåla ogandre eksisterande mål for biologisk mangfald iutviklinga av eit nytt strategisk rammeverk.

Noreg deltek aktivt i forhandlingane for åsikre eit effektivt, nytt globalt rammeverk somkan snu den negative trenden med tap av natur. Eieffektiv avtale inneber at landa i verda blir samdeom både eit sett med ambisiøse mål og robustesystem som gjer at landa i større grad gjennomfø-rer dei nye måla. Noreg arbeider for ei avtale somforpliktar landa til å auke innsatsen over tid.Noreg ønskjer vidare ein utvikling av konvensjo-nen innanfor berekraftig bruk og har mellom annaretta merksemda mot berekraftige verdikjeder iforhandlingane om det nye rammeverket. Integre-ring av omsyn til biologisk mangfald i andre sekto-rar og i alle ledd i verdikjedene er avgjerande for åsikre at den totale belastninga på naturen ikkjeblir for stor. Som ein del av dette arbeidet vilNoreg løfte miljøkriminalitet som tema. Noregarbeider for økosystembaserte tilnærmingar tilbevaring av naturen, og bruk av naturbaserte løy-singar på klimautfordringa.

Det globale miljøfondet (GEF) skal medverketil at utviklingsland og land med overgangsøko-nomi kan nå måla i dei globale miljøavtalene omklima, biologisk mangfald, forørkning, kjemikaliarog kvikksølv. På den måten er GEF med på å betreklima- og miljøtilstanden globalt. I perioden frå juli2018 til juli 2022 skal om lag 4 mrd. USD fordelast.Noreg har gitt tilsegn på 520 mill. kroner fordenne perioden over Utanriksdepartementetsbudsjett. Behovet for investering er mange gon-ger større enn GEF-midlane. GEF opererer i dagmed gode tal for samfinansiering. I den inneve-rande perioden ligg GEF godt an til å nå målet omat andre aktørar skal bidra med 7 USD for kvarUSD GEF investerer. GEF har i stadig større gradfokusert på store, integrerte program som kanmedverke til å nå måla i fleire miljøkonvensjonarsamtidig (skogforvaltning, matproduksjon, sirku-lærøkonomi osv.).

Noreg deltek i Group on Earth Observation(GEO), som er eit internasjonalt samarbeid forjordobservasjon og samordning av miljødata. For-målet med samarbeidet er å styrkje tilgangen tilmiljødata for avgjerdstakarar over heile verda forå sikre god miljø- og ressursforvaltning og krise-handtering. GEO er pådrivar for ein fri og opendatapolitikk, og det er lagt stor vekt på kapasitets-bygging for å sikre tilgang til data for utviklings-land. Det er etablert fleire flaggskip og initiativ påulike satsingsområde, mellom anna hav, biodiver-sitet og landbruk. Sjå nærare omtale av flaggski-

pet Global Forest Observation Initiative underprogramkategori 12.70.

Omtale av Noregs hovudinnsatsområde i detinternasjonale klimaarbeidet finst under program-kategori 12.20 og 12.70.

Miljøkriminalitet

Miljøkriminalitet er eit alvorleg og aukande pro-blem med store negative konsekvensar fornaturmangfald og klima. Ei rekkje artar er trugaav utrydding på grunn av internasjonal flora- ogfaunakriminalitet. Ulovleg handel med ville artarer anslått til å ha ein verdi på 20 mrd. USD per år.Miljøkriminalitet medverkar òg til tap av inntekterfor statar, auka fattigdom, auka ulikskap og under-minering av demokratiske institusjonar. Interna-sjonal miljøkriminalitet er òg knytt til annan orga-nisert kriminalitet, som ulovleg handel medvåpen, narkotikasmugling og menneskehandel,og blir nytta til såkalla trusselfinansiering, det vilseie finansiering av terrorgrupper og andre ikkje-statlege væpna grupper. Dette medverkar til å førevidare ustabilitet i sårbare statar og trugar regio-nal og internasjonal tryggleik.

Regjeringa la våren 2020 fram ei stortingsmel-ding om miljøkriminalitet. Meldinga presentererregjeringa sin politikk for å styrkje innsatsen motmiljøkriminalitet, både nasjonalt og internasjonalt.Tiltaka omfattar mellom anna informasjons- oghaldningsskapande arbeid, nye sanksjonar, brukav teknologi og auka tilsyn og kontroll med han-del med truga artar, framande artar, genmodifi-serte artar og forureining. Internasjonalt blir detviktig å få global merksemd om at miljøkriminali-tet er ei grenseoverskridande og alvorleg form fororganisert kriminalitet som må sjåast i saman-heng med økonomisk kriminalitet som korrup-sjon, kvitvasking, dokumentfalsk, skatteunndra-ging og tollsvindel. Tiltaka her omfattar utviklingav internasjonal politikk, internasjonal rettsutvik-ling, utviklingspolitiske verkemiddel, arbeid iinternasjonale organisasjonar og sivilsamfunn ognetthandel, verdikjedesporing og handelsavtaler.

Medverknad i EU-samarbeidet og effektiv gjennomfø-ring av EØS-rettsakter

Klima- og miljødepartementet har som mål å med-verke til ein ambisiøs klima- og miljøpolitikk i EU.EU har ei klar pådrivarrolle i det internasjonaleklima- og miljøsamarbeidet, og ein stor del av EUsklima- og miljøpolitikk blir innlemma i norskregelverk som følgje av EØS-avtala. Von derLeyen-kommisjonen har European Green Deal


som ei av dei politiske hovudsakene sine. Dette erEUs grøne vekststrategi, der målet om nettonullutslepp i EU i 2050 skal vere styrande for eit gjen-nomgripande grønt skifte som også skal fremjeein sirkulær økonomi og ta vare på natur og miljø.European Green Deal skal følgjast opp av 47 ulikepolitikkforslag, og fleire av dei vil vere på områdesom er omfatta av EØS-avtala. Norske interesser iEuropean Green Deal omfattar område somklima, avfall og sirkulær økonomi, plast og marinforsøpling, kjemikaliar og grøn finans.

Påverknadsarbeidet overfor EU skjer gjennomå delta i Kommisjonens ekspertgrupper og komi-tear, politiske møte med Kommisjonen og Europa-parlamentet, andre innspel til sentrale aktørar iEU, og gjennom å delta i ambisiøse «vennegrup-per» som REACH UP-gruppa på kjemikalieområ-det, som no òg omfattar plast, og Green GrowthGroup (GGG) på klimaområdet. Noreg har òg einnasjonal ekspert i Europakommisjonens general-direktorat for miljø for å styrkje EUs arbeid medmarin forsøpling. Nordisk samarbeid er òg viktigfor å påverke utviklinga av EUs regelverk ogandre internasjonale prosessar. Dei nordiskestatsministrane vedtok i august 2019 ein ny visjonfor det nordiske samarbeidet fram mot 2030. Ioppfølginga av denne visjonen vil det nordiskesamarbeidet på klima- og miljøområdet bli tilførtvesentleg auka ressursar, noko som òg vil med-føre eit forsterka nordisk samarbeid innanfor sen-trale område som klima, biomangfald og sirkulærøkonomi.

Noreg er medlem i Det europeiske miljøbyrået(EEA) og deltek i arbeidet i Det europeiske kjemi-kaliebyrået (ECHA). Miljøbyråa er ei viktig infor-masjonskjelde for alle som er med på å utforme,vedta, setje i verk og evaluere miljøpolitikk. Gjen-nom EØS-avtala er Noreg medlem av EUs jordob-servasjonsprogram Copernicus, som etablereromfattande satellittovervaking av miljø globalt,regionalt og nasjonalt, ikkje minst i havområda ogi Arktis. Noreg deltek òg i EUs forskings- og inno-vasjonsprogram Horisont 2020, der klima og miljøer eit sentralt satsingsområde. Det ligg an til atgrøn omstilling i stor grad vil påverke utlysinganei Horisont Europa, det nye rammeprogrammet for2021–2027.

Enkelte sentrale miljøpolitiske område er ikkjeomfatta av EØS-avtala. Det gjeld naturvern og for-valtning av naturressursar, landbruk og fiskeri,men Noreg og EU er tett bundne saman gjennomEUs indre marknad på alle område. Nye forslagog omlegging i EUs politikk får stor verknad fornorsk politikk. Kvart år blir ei rekkje rettsakter

innlemma i EØS-avtala og gjennomførte i norskregelverk for miljø- og klimapolitikken.

Ved å delta gjennom heile prosessen sikrardepartementet ein grundig gjennomgang og vur-dering av forslag til nye EU-rettsakter og moglegekonsekvensar av gjennomføringa før regelverketeventuelt blir teke inn i EØS-avtala og gjennom-ført i norsk rett.

EØS-midlane medverkar til sosial og økono-misk utjamning i Europa og til gjennomføringa avEUs rettsakter i mottakarlanda. Dei er òg ein delav EU/EØS-arbeidet til miljøforvaltninga. Klima-,miljø- og kulturarvprogramma inkludert dei bila-terale fonda under EØS-midlane stimulerer tilgodt bilateralt fagleg samarbeid med mottakar-landa. Klima, energi, miljø og lågutsleppsutviklinger eitt av tre prioriterte hovudområde i inneve-rande periode, som vil gå fram til og med 2024.Det vil gi nye og gode høve til å stimulere landa tiltidleg oppfølging av EUs rettsakter og til å stimu-lere landa til oppfølging av internasjonale avtalerinnan klima, miljø og biodiversitet.

Berekraftig finansiering

Om verda skal nå klimamåla, er det nødvendig atbåde offentlege og private investeringar blirvridde i ei meir berekraftig retning, særleg infra-struktur og andre investeringar med lang levetid.I Parisavtala er dette anerkjent i formålet, der deter sagt at avtala skal medverke til å sameinefinansstraumane med ein bane mot lågutsleppsut-vikling og klimarobust utvikling. Finanssektorenhar ei nøkkelrolle i omstillinga til ein lågutsleppsø-konomi. EU la i 2018 fram ein handlingsplan forberekraftig finans. Handlingsplanen har som målå dreie kapitalen mot meir berekraftige investerin-gar, handtere klima- og miljømessig risiko, ogfremje openheit og langsiktigheit i finansiell ogøkonomisk aktivitet. EU held på å utvikle ramme-verk som skal hjelpe finansnæringa å bidra tilomstillinga til ein lågutsleppsøkonomi. EU-landahar mellom anna blitt einige om eit klassifiserings-system for berekraftige økonomiske aktivitetar,ein såkalla taksonomi. Relevante regelverk vil òggjelde Noreg. Regjeringa stiller seg bak måla iEUs handlingsplan og følgjer oppfølginga av pla-nen tett. Finansdepartementet og Klima- og miljø-departementet deltek som observatørar til Kom-misjonens ekspertgruppe på berekraftig finans.Sjå nærmare omtale i Meld. St. 22 (2019–2020)Finansmarkedsmeldingen. I samband med fram-legginga av finansieringsplanen «SustainableEurope Investment Plan», som ein del av Euro-pean Green Deal, varsla Kommisjonen at ein for-


nya strategi for berekraftig finans ville bli lagdfram i løpet av 2020.

Klima og miljø i handels- og investeringsvernavtaler

Andre handels- og investeringsvernavtaler ennEØS-avtala påverkar òg kva som blir produsert ogselt, og korleis ein gjer det, og dermed også klima-og miljøverknadene av handel. Dei påverkar ògkva tiltak som kan setjast i verk av omsyn til klimaog miljø. I motsetning til EØS-avtala inneheld deiikkje felles klima- og miljøregelverk. Det er derfornødvendig å syte for at dei blir utforma slik at deifremjar grøn vekst og støttar opp om klima- ogmiljøomsyn. Det gjeld mellom anna avtala medStorbritannia, som frå 1. januar 2021 ikkje lengerer medlem av EU og part til EØS-avtala, og då hel-ler ikkje lenger har dei same pliktene på klima- ogmiljøområdet som vi og EU har gjennom EØS-avtala. Behovet for å arbeide for å styrkje eit sam-svar mellom handel og miljø aukar, mellom annanår det gjeld samanhengen mellom handel ogskogforvaltning. Derfor arbeider Klima- og miljø-departementet for at slike avtaler får eigne kapit-tel om handel og berekraftig utvikling, senkar tollpå klima- og miljøvennlege varer og gir rom forstøtte, avgifter og reguleringar som gjer detenklare og billigare å produsere, forbruke ogtransportere med mindre ressursar og utslepp.Den amerikanske administrasjonen har endra pri-oriteringane for USAs handelspolitikk. Det inter-nasjonale handelssystemet blir sett under stadigsterkare press. Utvikling av slike avtaler skjer no iaukande grad utanfor Verdshandelsorganisasjo-nen (WTO). Departementet følgjer derfor bådeforhandlingane mellom Noreg og Kina, forhand-lingar gjennom den europeiske frihandelsorgani-sasjonen EFTA og utviklinga i samarbeidet omhandel og investeringar mellom EU og andre sen-trale land. EU er blant dei som har komme lengst iarbeidet med avtaler som støttar opp om klima- ogmiljøomsyn. EUs nye handelspolitikk har fått eistørre rolle i arbeidet med berekraftig utvikling.Departementet følgjer òg forhandlingane om eiambisiøs, bindande avtale om klima, handel ogberekraft som Noreg saman med New Zealand,Costa Rica, Fiji og Island blei einige om å startehausten 2019.

Klima- og miljøsamarbeid med utviklingsland

Samarbeid med økonomiar i framvekst og utvi-klingsland er òg ein viktig pilar i Noregs interna-sjonale klima- og miljøarbeid. Med bilaterale sam-arbeidsavtaler og støtte til internasjonale initiativ

skal Noreg medverke til ei grøn utvikling gjen-nom oppbygging av kapasitet og kompetanse til åforvalte miljø og naturressursar.

Det største internasjonale initiativet frå regje-ringa innan klima og miljø er Klima- og skoginitia-tivet. Sjå nærmare omtale av dette under program-kategori 12.70. Klima- og miljødepartementet haròg særskilde avtaler om samarbeid med miljøsty-resmaktene i dei store utviklingslanda Kina, Indiaog Sør-Afrika. Desse landa har stor innverknad påden globale miljøtilstanden og er heilt sentrale iutviklinga av globale miljøavtaler. I Kina, Sør-Afrika og India har Klima- og miljødepartementetmedverka til ein portefølje av prosjekt som erretta inn mot evna det enkelte landet har til å gjen-nomføre internasjonale forpliktingar under miljø-konvensjonane.

Prosjekta er hovudsakleg forvaltningssamar-beid. Miljødirektoratet er ein viktig partnar pånorsk side. Finansiering skjer i hovudsak overUtanriksdepartementets budsjett. I tillegg blir detnytta midlar over Klima- og miljødepartementetsbudsjett for å setje i gang nye prosjekt og utgreiin-gar. Klima- og miljødepartementet samarbeidermed Sør-Afrikas miljødepartement om å betre for-ståinga for digitale gensekvensar (digital sequen-cing information – DSI) og kapasitetsbygging iAfrika knytt til dette. Miljødirektoratet er i dialogmed Sør-Afrika om utarbeidinga av avfallssystemmed sikte på å redusere tilførselen av marin for-søpling. Tidlegare har Miljødirektoratet med-verka til å utvikle ein utsleppsrekneskap i Sør-Afrika. I Kina har Miljødirektoratet sidan 2012vore ein sentral partnar for å utvikle klimakvote-marknaden. Prosjektet held fram i ein ny fase. I2019 blei det starta opp nye prosjekt med Kina ommiljøgifter, marin forsøpling og svart karbon.Noreg gir òg støtte til og deltek med ekspertar ihøgnivårådet China Council for InternationalCooperation on Environment and Development(CCICED). Rådet er oppretta av og gir tilrådingartil den kinesiske toppleiinga. I tillegg til å sjå på oggi råd om Kinas nasjonale utfordringar rettar høg-nivårådet no meir merksemd mot Kinas rolleinternasjonalt, mellom anna Kinas utlandsinveste-ringar gjennom landets nye silkeveginitiativ. IIndia er klimagassutslepp frå kuldemedium ei storog aukande klimautfordring. Noreg støttar arbeidsom kan medverke til raskare innfasing av meirmiljøvennlege kuldemedium. Gjennom det bilate-rale samarbeidet støttar Noreg også bruk av meirmiljøvennleg brensel i sementproduksjon. Indiaog Noreg har inngått ei intensjonsavtale om sam-arbeid om integrert havforvaltning, og har ei rek-


kje samarbeidsprosjekt for å avgrense marin for-søpling.

Meteorologisk institutt er involvert i bistands-arbeid innanfor vêrvarsling og klimaanalysar i sjuland i Afrika og Asia, med finansiering frå Noradog Verdsbanken. Mellom anna støttar regjeringa i2019 til 2021 eit pilotprosjekt som skal sjå på kor-leis METs teknologi og kompetanse kan brukasttil å styrkje formidling og distribusjon av lokalevêrvarsel i utvalde norske samarbeidsland i Afrikaog Asia. Dette er ei oppfølging av regjeringa sin

plan for deling av digitale løysingar i bistandspoli-tikken og støttar FNs berekraftsmål.

Ein stor del av arbeidet blir gjort lokalt i deienkelte landa. Perioden med reiserestriksjonar pågrunn av koronapandemien har ført til utviklingav betre digitale løysingar for samarbeid, som vilvere nyttige framover.

I tillegg til å støtte opp om norsk utanrikspoli-tikk følgjer Meteorologisk institutt òg ei generelloppmoding frå WMO om at i-land hjelper i u-landtil å utvikle meteorologi.


Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Midlane under posten er retta mot alle resultatom-råda.

Den føreslåtte løyvinga på 293,9 mill. kronerdekkjer dei ordinære driftsutgiftene som er nød-vendige for at Klima- og miljødepartementet skalkunne halde ved lag ei god verksemd. Om lag to

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021Pst. endr.

20/21


1410 Kunnskap om klima og miljø 948 371 1 022 671 1 112 059 8,7

1411 Artsdatabanken 71 380 69 375 69 554 0,3

1412 Meteorologiformål 466 216 485 762 523 114 7,7

Sum kategori 12.10 2 159 192 2 242 463 2 389 644 6,6

(i 1 000 kr)

Post NemningRekneskap

2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter 294 697 293 006 293 936

21 Spesielle driftsutgifter 96 191 102 724 67 088

50 Heilskapleg profilering, grøne løysingar 10 239 10 514 10 796

51 Den naturlege skulesekken 9 904 10 169 10 442

70 Frivillige miljøorganisasjonar og allmennyttige miljøstiftelsar 52 541 52 541 52 541

71 Internasjonale organisasjonar 89 865 89 371 91 774

74 Tilskot til AMAP, kan overførast 4 871 5 002 5 162

76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overførast 114 917 101 328 153 178

Sum kap. 1400 673 225 664 655 684 917


tredelar av løyvinga gjeld lønn til fast tilsette idepartementet. Om lag ein tredel av løyvinga gårtil å dekkje husleige, fornying av materiell, inven-tar og utstyr, mellom anna drift og utvikling av IT-anlegget til departementet, reiseutgifter, kurs- ogkonferanseverksemd og tiltak for kompetanseut-vikling. Av desse fellesutgiftene er husleige ogIKT-utgifter dei største.

Løyvinga kan overskridast mot tilsvarandemeirinntekt under kap. 4400 post 02, jf. forslag tilvedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Midlane under posten er retta mot alle resultatom-råda.

Løyvinga på denne posten dekkjer utgifter tilkjøp av utgreiingar. Lønn til mellombels tilsettesom er knytte til faglege prosjekt, kan òg førastover posten. Parten dekker heile ansvarsområdettil miljøforvaltninga.

Klima- og miljøpolitikken står overfor storeutfordringar, og det er viktig å ha eit grundig fag-leg fundament for den politikken som blir lagdopp. Det er derfor viktig at Klima- og miljødepar-tementet har nok ressursar til å kunne initiereutgreiingar av ny politikk og evaluere politiske til-tak og verkemiddel som er sette i gang eller gjen-nomførte. I tillegg blir ressursar nytta til å vurdereklima- og miljøkonsekvensar av forslag som erfremja frå andre sektorar.

Det er føreslått ei løyving på 67,1 mill. kroner.Samla sett er løyvinga redusert med 35,6 mill. kro-ner samanlikna med saldert budsjett for 2020. Deistørste endringane på posten er flytting av bud-sjettmidlar til andre kapittel og postar som sikrarvidareføring av dei same langsiktige oppgåveneog tiltaka. Innanfor vassforvaltning, naturmang-faldområde og klima blir det føreslått å flytte tilsaman 16,9 mill. kroner til kap. 1420 post 21.Vidare blir det føreslått å flytte 7 mill. kroner tilkap. 1400 post 76, som er tilskot til internasjonaleog nasjonale organisasjonar som arbeider medmarin forsøpling globalt. For å sikre norsk nær-vær på Hopen blir det føreslått å auke løyvinga tilMeteorologisk institutt kap. 1412 post 50 med 4mill. kroner, mot ein tilsvarande reduksjon på kap.1400, post 21. Det blir òg føreslått å rammeover-føre 5 mill. kroner til Digitaliseringsdirektoratetsarbeid med handlingsplan for å auke arbeidet medklima- og miljøvennlege offentlege innkjøp oggrøn innovasjon. Andre reduksjonar på postenkjem av omdisponering av midlar til andre postarfordi tidsavgrensa prosjekt er avslutta. I 2021 blirdet føreslått ei løyving på om lag 14 mill. kroner til

nye tidsavgrensa tiltak som omfattar mellom annafastsetjing av grunnlag for nye nasjonale mål forreduksjon av støyplage, miljøvennleg skipsfart,høgnivåpanelet for berekraftig havøkonomi, utvalfor oppfølging klimaplan for 2050 og tekniskberekningsutval for klima.

Rapport 2019

I 2019 blei midlane på posten nytta til tiltak knyttetil alle resultatområda, hovudsakleg innanforklima, forureining og naturmangfald.

Post 50 Heilskapleg profilering, grøne løysingar

Posten blei oppretta i 2018 for å fremje ein heil-skapleg eksportstrategi for å profilere norskegrøne løysingar internasjonalt. Formålet er å aukeeksport og trekkje investorar ved å posisjonereNoreg som ein berekraftspioner i internasjonalemarknader. Tiltaket skal medverke til å løfte framfleire gode gründerar, vekstkraftige bedrifter oginnovative næringsmiljø som utviklar grøn tekno-logi og produkt tilpassa lågutsleppssamfunnet.

Det grøne skiftet byr på både utfordringar ogmoglege utviklingsområde for næringslivet. Påfleire område har Noreg gode føresetnader for åta ei leiarrolle i teknologiutvikling og løysingar fordet grøne skiftet. Dette gjeld mellom anna proses-sindustrien og elektrifiseringa av transportsekto-ren. Noreg er allereie verdsleiande på utvikling avteknologi for elektrifisering av maritim transport.Berekraftig havbruk er eit anna mogleg vekstom-råde. Bioøkonomi, sirkulærøkonomi og smartebygg og byar er andre moglegheitsområde. Regje-ringa ønskjer å gi ekstra draghjelp til næringslivetsom leverer grøne løysingar, og som har mogleg-heiter internasjonalt.

Satsinga skal sjåast i samanheng med det arbei-det Innovasjon Noreg gjer med profilering for åmedverke til auka internasjonalisering. InnovasjonNoreg skal leggje til rette for eit samarbeid medprivat næringsliv, som skal inviterast til å delta ibåde utforming og vidare finansiering av satsinga.

Det er føreslått ei løyving på 10,8 mill. kronerfor 2021.

Rapportering 2019

I 2018 blei utstillingsvindauget The Explorer utvi-kla i samarbeid med næringslivet, og i mai 2019blei det lansert. The Explorer er ei nettside derinternasjonale kjøparar og investorar kan sjå nor-ske grøne løysingar i eit digitalt utstillingsvin-


dauge og enklare komme i kontakt. Frå mai tildesember 2019 hadde The Explorer hatt over 800000 besøkjande frå over 100 land. Resultatet etter2019 blei rekruttering av 302 norske løysingar itråd med FNs berekraftsmål og 149 internasjonalebedrifter. 35 pst. av dei norske bedriftene opplyserat dei har fått nye kontaktar ved å vere på platt-forma. Utvikling og drift av The Explorer skjer itett samarbeid med eit strategisk råd samansett avleiande representantar for næringsliv, organisa-sjonsliv og styresmakter.

Post 51 Den naturlege skulesekken

Midlane under posten er knytte til alle resultatom-råda bortsett frå polarområda.

Den naturlege skulesekken (DNS) er eit samar-beidstiltak mellom Kunnskapsdepartementet ogKlima- og miljødepartementet. Tiltaket er leidd avMiljødirektoratet og Utdanningsdirektoratet,mens gjennomføringa skjer gjennom Nasjonaltsenter for naturfag i opplæringa (Naturfagsente-ret) ved Universitetet i Oslo.

Av løyvinga på 10,4 mill. kroner er 3,4 mill.kroner øyremerkte tilskot til skular. Deiresterande midlane skal nyttast til administrasjonog rettleiing, og til kjøp av tenester hos eksterneaktørar som samarbeider med DNS-skular.

Mål

Målet med ordninga er å medverke til at elevanefår kunnskap og medvit om berekraftig utviklingog klima- og miljøutfordringane på kloden, og bliri stand til å forstå og utvikle løysingar på miljøpro-blema i dag og i framtida.

Den naturlege skulesekken legg til rette forutvida bruk av nærmiljøet til skulane i undervis-ninga og set miljø, friluftsliv og berekraftig utvik-ling i samanheng med realfag, samfunnsfag ogmat og helse. Tiltaket legg til rette for samarbeidmellom skular og eksterne aktørar, til dømes fri-villige miljø- og friluftsorganisasjonar, og støttarutviklinga av lokale, fleirfaglege undervisnings-opplegg tilpassa læreplanverket. Eit berandepedagogisk prinsipp er å flytte læringsarenaen fråklasserommet til lokalsamfunnet. I Den naturlegeskulesekken står varierte arbeidsmetodar utan-dørs, bruk av nærmiljøet og aktørar i nærmiljøetsentralt.

Kriterium for måloppnåing

Den naturlege skulesekken skal koordinerelæringsressursar innanfor dei aktuelle områda og

skape eit profesjonelt nettverk av foreiningar ogorganisasjonar som driv skuleretta verksemd.Den naturlege skulesekken skal medverke til åutnytte nærmiljøet til skulen som læringsarena ogbruke ulike lokale, regionale og nasjonale ressur-sar, i tillegg til å medverke til å styrkje samfunns-faglege og naturfaglege metodar.

Tildelingskriterium

Den enkelte skulen kan søkje på årleg utlysteutviklingsmidlar. Kriterium for å få tildelt støtte erat dei planlagde undervisningsopplegga skal nyttenærmiljøet til skulen som læringsarena, ha høgfagleg kvalitet og femne om to eller fleire fag.Minst eitt av desse faga skal vere naturfag ellersamfunnsfag, og skulane bør samarbeide med einekstern aktør. Undervisningsopplegga skal hasom mål å utvikle nyfikne hos elevar og lærarar ogauke kunnskapen deira om natur og samfunn ogmedvitet om berekraftig utvikling. Det skal leg-gjast vekt på grunnleggjande dugleikar i lærings-prosessane, og utforskande metodar skal vere einviktig måte å arbeide på.

Oppfølging og kontroll

Dei tiltaka som blir sette i gang, blir følgde oppfortløpande fagleg og økonomisk av Naturfagsen-teret ved Universitetet i Oslo. Undervisningsopp-legga blir vurderte for publisering på nettstadenwww.natursekken.no slik at dei kan delast medandre. Det blir utarbeidd årlege rapportar omheile prosjektet frå Naturfagsenteret.

Rapport 2019

I 2019 fekk 136 skular midlar til å utvikle undervis-ningsopplegg i skuleåret 2019/2020. Totalt har685 skular gjennomført skuleprosjekt i Den natur-lege skulesekken i perioden 2009–2019/2020. Sku-lane som deltek, får pedagogisk rettleiing gjen-nom regionale nettverk ved høgskular og Natur-fagsenteret.

Det er 13 regionkontaktar ved sju universitetog høgskular i tillegg til staben på tre personarved Naturfagsenteret. Det er oppretta lærarnett-verk i regionane, og det blir årleg arrangert regio-nale samlingar rundt om i landet. Det er òg opp-retta eit eige nettverk med 13 eksterne aktørarsom alle er i samarbeid med kvar sin skule. Natur-fagsenteret følgjer opp dette nettverket med fleirenettverkssamlingar i året.

Naturfagsenteret arrangerer årleg ein nasjo-nal konferanse for deltakarskulane i februar. Kon-


feransen samlar kvart år 300–400 lærarar, skule-leiarar, lærarutdannarar og eksterne aktørar.

Post 70 Frivillige miljøorganisasjonar og allmennyttige miljøstiftelsar

Midlane under posten er retta mot alle resultatom-råda. Det er føreslått ei løyving på 52,5 mill. kro-ner for 2021.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å leggje til rette foreit breitt folkeleg engasjement for miljøsaker ogstimulere til miljøaktivitetar lokalt, regionalt ognasjonalt. Tilskotsordninga gjeld for landsdek-

kjande frivillige organisasjonar og allmennyttigestiftelsar som har nasjonal innverknad, og med eithovudformål for verksemda som ligg innanforansvarsområdet til miljøforvaltninga.

Tildelingskriterium

Fordeling av tilskot er berekna etter forskriftaknytt til ordninga. 77 pst. av løyvd beløp på postengår til frivillige miljøorganisasjonar, medan 23 pst.går til allmennyttige miljøstiftelsar. For dei frivil-lige organisasjonane vert tilskota berekna etterkriterium som er gjorde greie for i forskrifta. Fordei allmennyttige miljøstiftelsane og samanslut-ningane av organisasjonar er tilskota bereknamed grunnlag i løyvinga dei fekk førre året.

1 4 861 000 kroner av løyvinga til Noregs Jeger- og Fiskarforbund vart rammeoverført i 2019, som følgje av overføring av ansvaretfor haustbart vilt frå Klima- og miljødepartementet til Landbruks- og matdepartementet.

Tabell 7.1 Fordeling av tilskot til organisasjonar i 2019 og 2020

Organisasjon/stiftelseRekneskap

2019Løyving

2020

Miljøorganisasjonar

Den Norske Turistforening 6 416 000 6 658 000

Forbundet Kysten 4 500 000 4 563 000

Fortidsminneforeininga 4 238 000 3 877 000

Framtida i våre hender 4 472 000 4 700 000

Noregs Jeger- og Fiskarforbund1 4 859 000 4 895 000

Noregs naturvernforbund 7 582 000 7 637 000

Paraplyorganisasjonar

Sabima 1 683 000 1 541 000

Kulturvernforbundet 1 683 000 1 541 000

Regnskogfondet 1 683 000 1 541 000

Barne- og ungdomsorganisasjonar

Natur og Ungdom 4 530 000 5 131 000

Miljøagentane 2 742 000 2 996 000

Miljøstiftelsar

Miljøstiftelsen Bellona 2 095 000 1 917 000

Norsk kulturarv 1 150 000 1 052 000

WWF Noreg 3 083 000 2 822 000

Zero 1 368 000 1 252 000

Norsk klimastiftelse 457 000 418 000

Sum 52 541 000 52 541 000



Bruken av midlar blir følgd opp mellom anna vedå kontrollere søknad, årsrapport og årsrekneskapsom tilskotsmottakarane sender inn.

Departementet har starta arbeid med forskrift-sendring for å mellom anna ivareta endringar somfølgje av regionreforma, sikre at tilskot oppfyllerstatsstønadsrettslege krav samt tydeleggjering avulike delar av tilskotsregelverket. Dette arbeideter ikkje fullført som planlagt. Det tas sikte på for-skriftsendring frå 2022. Departementet har diforikkje foreslått ei fordeling av tilskotsmidlane påden einskild organisasjon i budsjettproposisjonenfor 2021. Det vil bli nytta dei same kriteria forberekning av fordelinga av løyvinga for 2021 somfor 2020 og det planlegges med tilskot på om lagsame nivå som i 2020. Stortinget vil bli orientertom den endelege fordelinga i revidert nasjonal-budsjett for 2021.

Post 71 Internasjonale organisasjonar

Midlane under posten er retta mot alle resultatom-råda. Det er foreslått ei løyving på om lag 91,8mill. kroner for 2021. Samla er posten auka medom lag 2,4 mill. kroner. Det er ein generell auke avfleire kontingentar og ein priskompensasjon påposten.

Mål

Målsetjinga med løyvinga er å medverke til åhalde ved lag drifta av organisasjonar, avtaler, kon-vensjonar og sekretariat som utfører viktig miljø-retta arbeid av verdi for Noreg.

Løyvinga skal dekkje obligatoriske bidrag tilinternasjonale organisasjonar, avtaler, konvensjo-nar og sekretariat der Noreg deltek aktivt. Løy-vinga under denne posten er ei direkte følgje av atNoreg har ratifisert avtaler med budsjettbindin-gar, eller at regjeringa har vedteke norsk medlem-skap. I tillegg blir det gitt bidrag til FNs miljøpro-gram (UNEP). Ordninga er ikkje open for søknad.

Følgjande internasjonale organisasjonar, avta-ler, konvensjonar og sekretariat får bidrag:– International Council of Monuments and Sites

(ICOMOS)– Internasjonalt studiesenter for bevaring og

restaurering av kulturminnesmerke(ICCROM)

– FNs miljøprogram (UNEP)– Den internasjonale naturvernunionen (IUCN)– Interimssekretariat for konvensjonen om vern

av våtmarker (Ramsar-konvensjonen)

– Konvensjonen om internasjonal handel medtruga artar (CITES)

– Konvensjonen om trekkjande artar av ville dyr(Bonn-konvensjonen)

– Vassfuglavtala under Bonn-konvensjonen(AEWA)

– Albatrossavtala under Bonn-konvensjonen(ACAP)

– Flaggermusavtala under Bonn-konvensjonen(EUROBATS)

– Den nordatlantiske laksevernorganisasjonen(NASCO)

– Konvensjonen om biologisk mangfald (Biodi-versitetskonvensjonen/CBD)

– Protokoll om genmodifiserte organismar (Car-tagena-protokollen)

– Nagoya-protokollen under konvensjon om bio-logiske mangfald om tilgang til genressursarog ei rettferdig og likeverdig fordeling av for-delar som følgjer av bruken av slike ressursar

– Konvensjonen om vern av ville europeiskeplantar og dyr og leveområda deira (Bern-kon-vensjonen)

– Konvensjonen om vern av ozonlaget (Wien-konvensjonen)

– Protokoll om stoff som reduserer ozonlaget(Montreal-protokollen)

– FNs klimapanel (IPCC)– FNs rammekonvensjon om klimaendringar

(UNFCCC)– Protokoll som skal redusere utslepp av skade-

lege klimagassar (Kyoto-protokollen)– Det europeiske miljøvernbyrået (EEA)– Fellessekretariat for Oslo- og Paris-konvensjo-

nen og Bonn-avtala (oljeforureining)– Konvensjonen om langtransporterte luftforu-

reiningar (LRTAP-konvensjonen)– Det europeiske overvakingsprogrammet for

langtransport av luftforureiningar (EMEP)– Konvensjonen om kontroll med grenseover-

skridande transport av farleg avfall (Basel-kon-vensjonen)

– Konvensjonen om persistente organiske sam-bindingar (Stockholm-konvensjonen)

– Konvensjonen om notifikasjon og førehands-samtykke ved eksport av kjemikaliar (Rotter-dam-konvensjonen)

– Konvensjonen om kvikksølv (Minamata-kon-vensjonen)

– Strategic Approach to International ChemicalsManagement (SAICM)

– Oppfølging av REACH-regelverket på kjemika-liar

– Konvensjonen om tilgang til miljøinformasjon,deltaking i avgjerdsprosessar og høve til klage-


og domstolsprøving på miljøområdet (Århus-konvensjonen)

– Protokoll om forureina utslepp og utsleppsre-gister under Århus-konvensjonen (PRTR)

– Espoo-konvensjonen om grenseoverskridandemiljøkonsekvensutgreiingar

– Kontingent til UNESCOs Verdsarvfond


Kontroll og oppfølging av organisasjonar, avtaler,konvensjonar og sekretariat skjer ved generell for-maliakontroll av reviderte rekneskapar og årsrap-portar, deltaking i partsmøte, generalforsamlin-gar, årsmøte og liknande.

Post 74 Tilskot til AMAP, kan overførast

Løyvinga på 5,2 mill. kroner er retta mot resultat-området polarområda.

Mål

Målet med løyvinga er å sikre kunnskap om miljø-situasjonen i Arktis gjennom programmet for ark-tisk miljøovervaking, Arctic Monitoring andAssessment Programme (AMAP). AMAP er eiarbeidsgruppe under Arktisk råd som skal kart-leggje nivå og effektar av forureining og klima-endringar på arktiske økosystem. Noreg, somvertsland for AMAP-sekretariatet, har teke på segei internasjonal forplikting til å ta hand om driftaav arbeidsgruppa. Stiftelsen Sekretariatet til denarktiske miljøovervakings- og vurderingspro-grammet AMAP vart oppretta av Klima- og miljø-departementet for dette formålet.


Klima- og miljødepartementet nemner opp styretog får årsrapportar, rekneskapar og revisjonsmel-dingar.

Rapport 2019

2019 var eit år med stor fagleg produksjon iAMAP, etter ein periode prega av at AMAP-sekre-tariatet blei flytta til Tromsø og samlokalisert medArktisk råds sekretariat i 2018. I 2019 har sekreta-riatet lagt ned stor innsats for å følgje opp oppdragfrå Arktisk råd knytte til overvaking, vurderingarog samanstilling av informasjon om miljøtilstandog klimaendringar i Arktis. Tre rapportar blei

leverte til Arktisk råds ministermøte i mai 2019,med vurderingar av status for klimaendringane iArktis, havforsuring i arktiske farvatn og biolo-giske effektar av miljøgifter på dyrelivet i Arktis.AMAPs arbeid er viktig for å dokumentere tilstan-den for det arktiske miljøet, som grunnlag for til-rådingar om tiltak og som bidrag til internasjonaleprosessar som Stockholm-konvensjonen, Mina-mata-konvensjonen og FNs klimapanel.

Post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overførast

Tilskotsordninga skal medverke til nasjonale til-tak slik at Noreg oppfyller dei internasjonale for-pliktingane sine for naturmangfald, klima og foru-reining og nasjonale mål innanfor alle resultatom-råda. Tilskotsordninga skal òg medverke til å styr-kje arbeidet med miljøspørsmål som er viktige forNoreg, og til å få gjennomslag for norske miljøpo-litiske prioriteringar internasjonalt.

Posten er delt mellom alle resultatområda, jf.omtale under.

Forslag til løyving på posten er 153,2 mill. kro-ner, som samla sett er ei auke på 51,9 mill. kroneri høve til 2020. Auken kjem som følgje av flyttingav budsjettmidlar frå andre kapittel og postar somsikrar vidareføring av dei same tiltaka. Regjeringaføreslår òg 40 mill. kroner til oppfølging av kom-mande strategi for sirkulær økonomi, sjå nær-mare omtale under programkategori 12.10.

Det er flytta 0,5 mill. kroner til posten frå kap.1420 post 81 i tilskot til foreininga Norges nasjo-nalparkkommuner. I tillegg er posten auka med0,5 mill. kroner til den same foreininga, slik at til-skotet til foreininga Norges nasjonalparkkommu-ner samla sett blir på 1,0 mill. kroner i 2021.Vidare er det flytta 0,5 mill. kroner til posten fråkap. 1420 post 21 til driftsstøtte til NordhordlandBiosfæreområde.

Det er òg flytta 0,1 mill. kroner til posten fråkap. 1400 post 71 for å auke støtta til ForUM.Støtta til løyva til CENs standardiseringsarbeid på0,2 mill. kroner er flytta til kap. 1420 post 77.

2,55 mill. kroner er flytta til posten frå kap.1410 post 21 til NILU og NIVAS arbeid med kon-vensjon for langtransporterte luftforureiningar.

Naturmangfald og friluftsliv

Midlane er retta mot tiltak som skal medverke tilmåloppnåing på naturmangfalds- og friluftslivsom-rådet.


Mål

Posten skal medverke til at Noreg oppfyller deinasjonale og internasjonale forpliktingane sineinnan naturmangfalds- og friluftsområdet.

Tildelingskriterium

Tiltaka er prioriterte med utgangspunkt i nasjo-nale mål og prioriteringar innanfor resultatområdanaturmangfald og friluftsliv.

I 2021 blir det føreslått å gi tilskot til– FN-organet Grid Arendal (4,5 mill. kroner)– SABIMA (3 mill. kroner), til drift av kartleg-

gingskoordinatorar og gjennomføring av kart-legging i artsobservasjonar

– Norsk institutt for vassforsking (NIVA) (0,45mill. kroner)

– Norsk deltaking i Naturpanelets ekspertgrup-per (2,2 mill. kroner)

– Stiftelsen Norsk Naturarv (0,75 mill. kroner)– Friluftsrådenes Landsforbund (2,8 mill. kro-

ner), til å drifte og leie prosjektet som skal kart-leggje og systematisk vidareutvikle vellykkaaktivitetstiltak innanfor friluftsliv for barn ogunge i ferie og fritid. Midlane skal gå til lønn,administrative utgifter og tiltak. Arbeidet skjeri samarbeid med Miljødirektoratet og dei sen-trale friluftslivsorganisasjonane

– Sekretariat for etter- og vidareutdanning i sam-funnsplanlegging (SEVS) (0,2 mill. kroner)

– Foreininga Norges nasjonalparkkommuner(1,0 mill. kroner)

– Driftsstøtte til Nordhordland Biosfæreområde(0,5 mill. kroner)


Årsrapportar og reviderte rekneskapar frå gjen-nomførte prosjekt dannar grunnlaget for ein gene-rell formaliakontroll.

Rapport 2019

På dei øyremerkte midlane til tiltak mot framandeorganismar kom det inn i alt 87 søknader på tilsaman 19,1 mill. kroner i 2019. Det blei tildelt mid-lar til 30 ulike prosjekt.

På det internasjonale området er det gitt drifts-støtte til GRID-Arendal. Støtta til GRID-Arendal ereit generelt basistilskot til drifta og utgjer knapt 10pst. av GRID-Arendals samla inntekter. GRID-Arendal har som hovudformål å støtte arbeidet tilFNs miljøprogram gjennom utvikling, innhentingog bruk av vitskapleg basert miljøinformasjon, og

er ein viktig aktør i den globale innsatsen for åredusere marin forsøpling og styrkje kunnskapenom blå skog og blått karbon.

0,45 mill. kroner vart utbetalt til NIVA, knytt tildet internasjonale arbeidet i samband med Euro-pean Topic Center for Water.

I 2019 fekk Miljødirektoratet totalt 9 søknaderom tilskot til deltaking i ekspertgrupper underNaturpanelet/IPBES på til saman 2,6 mill. kroner.Den totale potten på 2,2 mill. kroner blei delt pådei ulike søknadene.

Kulturminne og kulturmiljø

Midlane er retta mot tiltak som skal medverke tilmåloppnåing på kulturminneområdet, jf. resultat-området kulturminne og kulturmiljø.


Alle midlane på posten blir gitt til øyremerkte for-mål og disponerte til oppfølging av etablerte sam-arbeidsavtaler og målretta utviklingstiltak.

Tildelingskriterium

Tiltaka er prioriterte med utgangspunkt i nasjo-nale mål og prioriteringar innanfor resultatområ-det kulturminne og kulturmiljø.

I 2021 blir det innanfor kulturminneområdetføreslått å gi tilskot til– Verdsarv-Unesco (4,3 mill. kroner)

Noregs internasjonale engasjement underverdsarvkonvensjonen vart ført vidare fråhausten 2016, som ei seksårig samarbeidsav-tale mellom Klima- og miljødepartementet ogUnescos rådgivande organ IUCN og ICCROM.Samarbeidet er organisert som eit program-samarbeid – «World Heritage Leadership – Anew capacity building programme of ICCROMand IUCN» – og byggjer vidare på pilotsamar-beidet som vart gjennomført i 2015/2016.

– Verdsarvsenter (13 mill. kroner)Dei seks verdsarvsentera ved verdsarvom-

råda Vestnorsk fjordlandskap (Geiranger), Ve-gaøyan, Bergkunsten i Alta, Røros bergstad ogCircumferensen, industriarven Rjukan–Notodden og Urnes stavkyrkje får årlegedriftstilskot. Sentera er autoriserte som verds-arvsenter etter ei felles autorisasjonsordningfor besøkssenter på bakgrunn av gitte krav tildrift og innhald i sentera. Ordninga vert hand-sama av Miljødirektoratet. Den totale rammafor ordninga utgjer i 2021 13 mill. kroner.

– Foreininga Freda (0,2 mill. kroner)


Foreininga Freda vart etablert i 2006 somein landsdekkjande interesseorganisasjon forprivate eigarar av hus og eigedom freda etterkulturminnelova.

– Bygg og Bevar (3,8 mill. kroner)Bygg og Bevar er ein nettportal mellom det

offentlege, næringslivet og dei private eiga-rane. Tilskotet går til Byggenæringens Lands-forbund (BNL). Bygg og Bevar er ei kommuni-kasjonsplattform for kunnskap og kompetansepå freda og verneverdige bygningar, ein sentralmøteplass for eigarar av kulturhistoriske eige-dommar og kvalifisert handverkskompetanse.

– Arbeid med brearkeologisk sikringsarbeid iInnlandet (0,5 mill. kroner)

Midlane til dette formålet går til sikring avdei kulturhistoriske verdiane som kan gå taptved at funn som kjem fram ved smelting av snø-fonner og isbrear, blir utsette for nedbryting.Den globale oppvarminga fører til at isen i høg-fjellsområda gradvis smeltar. Frå 2011 har eitbrearkeologisk sikringsprogram, under leiingav Kulturarveininga ved Innlandet fylkeskom-mune, berga arkeologiske funn frå isen. Detbrearkeologiske sikringsprogrammet i Innlan-det har sidan 2006 samla inn meir enn 3500funn frå 53 funnstader, noko som utgjer meirenn halvparten av funna globalt, og meir enn 85pst. nasjonalt. Dei arkeologiske funna frå isengir eit sjeldan blikk inn i ei fortidsverd. Nasjo-nale og internasjonale klimaaktørar samarbei-der rundt koplinga mellom funna og klimaet ifortid og notid.

– Kulturminnedagen (0,4 mill. kroner)Noregs Kulturvernforbund er ein paraply-

organisasjon for frivillige organisasjonar somarbeider innanfor områda historie og kultur-minnevern. Noregs Kulturvernforbund har ko-ordineringsansvaret for den årlege markeringaav kulturminnedagen, og tilskotet går til detteformålet.

– Etter- og vidareutdanning (EVU) (1,5 mill. kro-ner)

Noregs teknisk-naturvitskaplege universi-tet (NTNU) bachelorprogrammet i Tradisjo-nelt Bygghåndverk. Tilskotet skal medverke tilå sikre tilgang på kvalifiserte handverkararsom kan setje i stand den freda bygningsmas-sen.

– Fortidsminneforeininga (5 mill. kroner)Fortidsminneforeininga er landets eldste

kulturvernorganisasjon, stifta i 1844, og harsom mål å sikre verneverdige bygnings- og kul-turmiljø. Foreininga er ein stor eigedomsfor-

valtar. Foreininga eig eigedommar rundt om-kring i landet, mellom anna åtte stavkyrkjer,Steinvikholm festning, to mellomalderloft, togardar på Røros og lystgarden Vøienvolden iOslo. Dei fleste av eigedommane er opne forpublikum, og foreininga driv ei form for muse-umsverksemd. Foreininga får 5 mill. kroner øy-remerkt til museumsdrift.

– Overføring av statens eigedommar på Røros(8,2 mill. kroner)

Forvaltninga av statens eigedommar, somvart kjøpte i 1980 etter koparverket på Røros,vart frå 2018 overført til Statsbygg. Dette skalsikre at byggverka blir i samsvar med krav fråstyresmaktene, at staten etterlever forpliktin-gane etter verdsarvkonvensjonen, og at vidarebruk og bevaring av eigedommane er i trådmed fredingsformålet. Bygningsvernsenteretved Rørosmuseet i Musea i Sør-Trøndelag as(MiST) skal utføre antikvarisk istandsetjing ogvedlikehald på eigedommane som ledd i for-skinga, dokumentasjonen og formidlinga avbergverksverksemda som museet driv. Tilsko-tet skal dekkje dei årlege forvaltningskostna-dene.

– Norges Verdensarv (1 mill. kroner)Norges Verdensarv er ein organisasjon om

tek vare på interessene til dei åtte norskeverdsarvområda. I dag er alle dei 20 kommu-nane med verdsarv medlemmer, og sju av deiåtte fylkeskommunane som er involverte.


Det blir motteke rapportar og reviderte rekneska-par. Kontrollen skjer ved generell formalia- ogsannsynskontroll.

Rapport 2019

Desse tiltaka fekk tilskot i 2019: Den internasjo-nale verdsarv, kapasitets- og kompetansebyg-gingsaktivitetar i regi av Unescos rådgivandeorgan IUCN og ICCROM som oppfølging avNoregs internasjonale engasjement under verds-arvkonvensjonen, og dei fem autoriserte verdsar-vsentera (Vega, Vestnorsk fjordlandskap, Alta,Røros og Circumferensen og IndustriarvenRjukan–Notodden). I tillegg fekk desse tiltaka til-skot i 2019: Foreininga Freda, Etter- og vidareut-danning (EVU), Bygg og Bevar, Klimapark 2469,Fortidsminneforeininga, Kulturminnedagen ogBygningsvernsenteret ved Rørosmuseet i Musea iSør-Trøndelag as (MiST).


Forureining

Midlane er retta mot tiltak som skal medverke tilmåloppnåing på forureiningsområdet.

Mål

Posten skal– medverke til nasjonale tiltak slik at Noreg opp-

fyller sine internasjonale plikter innan forurei-ningar

– styrkje arbeidet med miljøspørsmål som er vik-tige for Noreg, og å få gjennomslag for norskemiljøpolitiske prioriteringar internasjonalt

– medverke til ein mer grøn og sirkulær økonomi

Tildelingskriterium

Tiltaka er prioriterte med utgangspunkt i nasjo-nale mål og prioriteringar innanfor resultatområ-det forureining.

I 2021 blir det føreslått å gi tilskot til:– Matvett AS til arbeidet med reduksjon av mats-

vinn og for deira medverknad til oppfølging avavfallsstrategien (0,8 mill. kroner)

– Norsk Institutt for Luftforsking (NILU) (3,321mill. kroner). NILU gjekk i 2019 frå å vere delt-akar i «European Topic Centre on Air Pollutionand Climate Change Mitigation» under TheEuropean Environment Agency (EEA) til å leieeit nytt «European Topic Centre on Air pol-lution, Transport, Noice and Industrial pol-lution» (ETC/ATNI). NILU er òg deltakar i«European Topic Centre on Climate Mitigationand Energy» (ETC/CME)

– Meteorologiske institutt (0,3 mill. kroner)– Sekretariat for Conservation of Arctic Flora and

Fauna (0,2 mill. kroner)– Sekretariat for avtala om vern av isbjørn (0,27

mill. kroner)– GRID Arendals arbeid med marin forsøpling (5

mill. kroner)– Tilskot til NHO – til nasjonalt program for leve-

randørutvikling for klimasmarte offentlegeanskaffingar (0,25 mill. kroner)

– Tilskot til European Forum of Judges for theEnvironment (0,4 mill. kroner)

– Styrking av det internasjonale kjemikaliearbei-det (2,5 mill. kroner)

– Tilskot til internasjonale og nasjonale organisa-sjonar som arbeider med marin forsøpling glo-balt (7 mill. kroner)

– NILU og NIVAs internasjonale og nasjonalearbeid med effektar av luftforureining underkonvensjonen om langtransporterte luftforu-

reiningar (NILU 0,29 mill. kroner og NIVA 2,26mill. kroner)

– Oppfølging av kommande strategi for sirkulærøkonomi (40 mill. kroner)



Rapport 2019

Det er gitt støtte til Matvett AS for arbeid med åkartleggje og redusere matsvinn som ei oppføl-ging av avfallsstrategien og betalt kontingent tilNHO for at Klima- og miljødepartementet skalmedverke til leverandørutviklingsprogrammet.

Conservation of Arctic Flora and Fauna(CAFF) er Arktisk råds arbeidsgruppe for beva-ring av arktisk biodiversitet. Klima- og miljødepar-tementet har gitt støtte til drifta av det internasjo-nale CAFF-sekretariatet i Akureyri på Island.

Vidare er det gitt tilskot til institutt som arbei-der internasjonalt innanfor departementets resul-tatområde. Institutta har viktige internasjonaleoppgåver og representerer Noreg i ulike saman-hengar. Meteorologisk institutt har rolla sominternasjonalt meteorologisenter under Konven-sjonen om langtransportert grenseoverskridandeluftforureining og Det europeiske samarbeidspro-grammet for overvaking og måling av luftforurei-ningar (EMEP). Tilskotet for 2019 er nytta til åvidareutvikle EMEP-modellen som blir nytta til åanalysere spreiing, konsentrasjonar og avsetjingarav luftforureiningar. Slike modellanalysar vertnytta som grunnlag for forhandlingar om interna-sjonale avtaler om reduksjon i utslepp av luftforu-reiningar, til dømes Göteborgprotokollen. Norskinstitutt for luftforsking (NILU) arbeider somEuropean Topic Centre on Air Pollution and Cli-mate Change Mitigation under The EuropeanEnvironment Agency (EEA). Instituttet er valt uttil arbeidet for EEA i konkurranse med liknandeinstitutt i andre europeiske land. EEA har somføresetnad at institutta kan finansiere delar avkostnadene som Topic Centre nasjonalt. Tilskotetfrå Klima- og miljødepartementet dekkjer delar avkostnadene ved NILUs arbeid for EEA. ArbeidetMeteorologisk institutt og NILU utfører forEMEP og EEA, utgjer òg eit viktig grunnlag forutvikling av lovgiving i EU på desse fagområda.

Midlane til internasjonale tiltak på miljøgiftervart i 2019 utbetalt til dei internasjonale konven-sjonane på kjemikaliar.


– Det er òg gitt støtte til det globale arbeidet motmarin forsøpling, mellom anna eit tilskot tilGRID Arendal.

Klima

Klimaområdet er delt inn i to underområde, nasjo-nalt og internasjonalt.

Nasjonalt

Midlane er retta mot tiltak som skal medverke tilmåloppnåing på det nasjonale klimaområdet.

Mål

Posten skal– medverke til nasjonale tiltak slik at Noreg opp-

fyller dei internasjonale pliktene sine innanforklima og nasjonale mål innanfor dette resultat-området

– styrkje arbeidet med miljøspørsmål som er vik-tige for Noreg, og å få gjennomslag for norskemiljøpolitiske prioriteringar internasjonalt

Tildelingskriterium

Tiltaka er prioriterte med utgangspunkt i nasjo-nale mål og prioriteringar innanfor resultatområ-det klima.

I 2021 blir det føreslått innanfor det nasjonaleklimaområdet å gi tilskot til– reisestøtte i samband med internasjonale

klima- og miljømøte (0,35 mill. kroner)– FNs klimapanel (IPCC) 6. hovudsyklus (7,5

mill. kroner)– Nasjonalt senter for berekraftig omstilling

(NABO) (0,5 mill. kroner)– ForUM for Utvikling og Miljø (0,55 mill. kro-

ner)



Rapport 2019

Det vart gitt tilskot til Nasjonalt senter for bere-kraftig omstilling (NABO) på 0,5 mill. kroner.Midlane har mellom anna blitt brukt til å støtteetableringa av nye nabolagsnettverk som arbeidermed lokale berekraftsløysingar.

ForUMs verksemd i 2019 var i tråd med hand-lingsplanen deira. ForUM lagar samstemte ogkoordinerte innspel frå norsk sivilsamfunn tilregjeringa og Stortinget og er bindeledd mellomsivilsamfunn og norske styresmakter under fleireinternasjonale prosessar. I 2019 fokuserte dei mel-lom anna på dei internasjonale FN-prosessaneknytte til klimaforhandlingane, høgnivåforumetfor berekraftsmåla og FNs miljøforsamling. I 2019gav Klima- og miljødepartementet 0,45 mill. kro-ner i driftsstøtte til ForUM.

Det vart gitt reisestønad til ulike norske ide-elle organisasjonar for deltaking i møte mellomanna i dei internasjonale klimaforhandlingane.Noreg har støtta arbeidet med rapportar i tilkny-ting til FNs klimapanels 6. hovudrapport.

Det vart i 2019 gitt tilskot til Standard Norge,Sintef, og RISE Fire Research på totalt 0,2 mill.kroner i samband med CENs standardiseringsar-beid. Midlane har blitt brukte til påverknadsar-beid under CEN/TC 295 for å ta hand om norskeinteresser med tanke på utslepp frå vedomnar.

Internasjonalt

Midlane er retta mot tiltak som skal medverke tilmåloppnåing på det internasjonale klimaområdet.

Mål

Posten skal styrkje arbeidet og internasjonale pro-sessar på klimaområdet som er viktige for Noreg,og få gjennomslag for norske miljøpolitiske priori-teringar internasjonalt.

Tildelingskriterium

Tiltaka er prioriterte med utgangspunkt i nasjo-nale mål og prioriteringar innanfor klimaområdetder styrkt internasjonalt samarbeid er heilt nød-vendig for å møte klimautfordringa og oppnå detlangsiktige temperaturmålet.

I 2021 blir det føreslått innanfor det internasjo-nale klimaområdet å gi tilskot til– Climate and Clean Air Coalition, (CCAC) (6

mill. kroner). Noregs bidrag til Koalisjonen forklima og rein luft sitt Trust Fund under UNEPfor arbeidet med å redusere utslepp med klima-effekt på kort sikt og negative helseeffektar.

– Internasjonalt klimaarbeid som støttar oppunder utvikling av forpliktande internasjonaltsamarbeid under Parisavtala (8,0 mill. kroner)(støtte til konferansar, møte, seminar, tilskot tilinternasjonale organisasjonar osv.).


Vidare skal midlane nyttast til– Klimasekretariatets arbeid med å støtte gjen-

nomføring av Parisavtala og Klimakonvensjo-nen (10,0 mill. kroner). Dette blir gitt i fullmakttil UD, som saman med midlar over UDs eigebudsjett utbetaler samla støtte til sekretariatetfor Klimakonvensjonen.

– FNs klimapanel 3 mill. kroner– Globalt arbeid, herunder bilateralt samarbeid

1,5 mill. kroner



Rapport 2019

Klima- og miljødepartementet gav i 2019 støtte på6 mill. kroner til Koalisjonen for klima og rein luft(CCAC) sitt arbeid med å redusere utslepp med

klimaeffekt på kort sikt, hovudsakleg metan,hydrofluorkarbon og svart karbon. Innsatsen erretta mot kunnskapsutvikling og tiltak i sektorarsom mellom anna avfall, olje- og gass, tungtrafikkog landbruk.

Det vart gitt støtte til internasjonale prosessarfor å styrkje internasjonalt klimasamarbeid.Klima- og miljødepartementet har mellom annaprioritert prosessar som støttar opp om gjennom-føring og regelverksutvikling under Parisavtala,og har gitt støtte til eit partnarskap for å fremjenasjonale mål under Parisavtala, klimaarbeidunder OECD, Cartagena-dialogen for samarbeidmellom progressive land, samarbeid mellommøteleiarane i regelverksutviklinga, den ufor-melle forhandlingsdialogen under C2ES, arbeidunder Høgambisjonskoalisjonen og støtte til invol-vering frå ungdom i klimaforhandlingane. Detvart òg gitt støtte/tilskot til ymse møte i sambandmed internasjonalt klimaarbeid der Klima- og mil-jødepartementet har ei sentral rolle.

Kap. 4400 Klima- og miljødepartementet

Post 02 Ymse inntekter

Under denne posten fører departementet meir til-feldige inntekter. Prosjektmidlar frå NordiskMinisterråd blir òg førte her. Meirinntekter underdenne posten gir grunnlag for tilsvarande meirut-gifter under kap. 1400 post 01 Driftsutgifter, jf. for-slag til vedtak II.

Post 03 Refusjon frå Utanriksdepartementet

Det er budsjettert med 34,0 mill. kroner i refusjonfrå Utanriksdepartementet i samband med utgif-ter til medlemskap i Den internasjonale natur-vernunionen (IUCN), Konvensjon om internasjo-nal handel med truede artar, FNs klimasekreta-riat, FNs rammekonvensjon om klimaendringar,Montrealprotokollen og FNs miljøprogram, somalle er utgiftsført over kap. 1400 post 71 Interna-sjonale organisasjonar.

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

02 Ymse inntekter 455 470

03 Refusjon frå Utanriksdepartementet 2 148 30 565 34 046

Sum kap. 4400 2 148 31 020 34 516


Kap. 1410 Kunnskap om klima og miljø

Kap. 1410 Kunnskap om klima og miljø omfattarmidlar til å utvikle eit heilskapleg kunnskaps-grunnlag på tvers av resultatområda. Dette omfat-tar mellom anna miljøovervaking, miljøkartleg-ging, inkludert arbeidet med det økologiskegrunnkartet, basisløyvingar til miljøforskingsinsti-tutta, forskingsprogram i Noregs forskingsråd ogandre tilskot til miljøforskingsinstitutta. Kapitteletrettar seg mot alle resultatområda.

Klima- og miljøpolitikken skal vere kunnskaps-basert. I Klima- og miljødepartementets kunn-skapsstrategi 2017–2020 er både sektoransvaretog det sektorovergripande arbeidet for å sikre eikunnskapsbasert forvaltning omtalt. Strategien vilbli revidert i 2021.

Kunnskap om klima og miljø er i aukande gradein viktig føresetnad for avgjerder som blir teknepå mange samfunnsområde. For å kunne taomsyn til viktige miljøverdiar er det nødvendig åha stadfesta informasjon om artar, naturtypar, kul-turminne og landskap og andre forhold som kanha innverknad på miljøverdiane.

Kartlegging er definert som å hente inn stad-festa eller koordinatbestemt informasjon. Overva-king er definert som langsiktig og jamleg å henteinn informasjon etter ein fastsett metodikk. Over-vakingsdata er ofte stadfesta, men ikkje alltid.Grunnleggjande geografisk informasjon som plan-data, eigedomsdata og andre geodata er òg einføresetnad for ein effektiv klima- og miljøpolitikk.

For å få kunnskap om korleis miljøtilstandenutviklar seg, treng vi tidsseriar med overvakings-data samla over lang tid. Vi treng òg overvaking

av klimaendringar, forureiningar og andre viktigefaktorar som har påverknad på miljøet.

Forsking er nødvendig for å sikre best mog-lege metodar for innsamling av overvakingsdata.Kompetansen i forskingsmiljøa er òg sentral nårovervakingsresultat skal tolkast. Miljøforvalt-ninga skal sikre bruk av ny teknologi og kostnads-effektive løysingar i kartlegging- og overvakings-arbeidet. Der det er relevant og formålstenleg,skal anskaffingar vere «teknologinøytrale» ogbaserte på ytings- og funksjonsspesifikasjonar.

Regjeringas Langtidsplan for forskning og høyereutdanning 2019–2028 (Meld. St. 4 (2018–2019))inneheld tiårige mål og prioriteringar og tre opp-trappingsplanar for perioden 2019–2022. Det grøneskiftet har ein sentral plass i langtidsplanen. Fornærmare omtale av regjeringas forslag til oppføl-ging av langtidsplanen i 2021 og den samla FoU-innsatsen, sjå del III kap. 5 i Prop. 1 S for Kunn-skapsdepartementet. Dokumentet Klima- og miljø-departementets prioriterte forskingsbehov (2016–2021) gir informasjon om særskilde behov påklima- og miljøområdet.

Kunnskapsdepartementet har saman medfleire departement, under dette Klima- og miljøde-partementet, arbeidd med å vurdere instituttsek-torens rolle i forskings- og innovasjonssystemet.Norske forskingsinstitutt har ein unik posisjonsom bindeledd mellom akademia og kundar, ogsektoren er sentral for innovasjon og grønt skifte.

Alle postane under kap. 1410 har fått priskom-pensasjon.

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

21 Miljøovervaking 285 937 268 937 277 159

22 Miljøkartlegging 100 093 122 208 130 302

23 MAREANO, kan overførast 27 393 45 577 46 800

50 Basisløyvingar under Noregs forskingsråd til miljøforskingsinstitutta 191 294 200 961 220 753

51 Forskingsprogram under Noregs forskingsråd 293 105 334 753 384 738

53 Internasjonalt samarbeid om miljøforsking 6 897 7 083 7 274

70 Nasjonale oppgåver ved miljøforskingsinstitutta 38 507 38 007 39 723

72 Tilskot til GenØk – Senter for biotryggleik 5 145 5 145 5 310

Sum kap. 1410 948 371 1 022 671 1 112 059


Post 21 Miljøovervaking

Midlane under posten dekkjer dei fleste resultat-områda.

Det er foreslått ei løyving på om lag 277,2 mill.kroner for 2021. Posten er samla sett auka medom lag 8,2 mill. kroner. Det er flytta 5 mill. kronertil posten frå kap. 1420 post 21 til insektoverva-king. Det er flytta 1 mill. kroner frå posten til kap.1410 post 51 til EUs strålevernforsking. Det er ògflytta 2,55 mill. kroner frå posten til kap. 1400 post76 til NILU og NIVAs arbeid med Konvensjonenfor langtransporterte luftforureiningar.

Posten dekkjer utgifter til å hente inn miljø-data knytte til overvaking av tilstand, påverknaderog effektar av desse på naturmiljøet og kultur-minne. Posten inneheld òg midlar til infrastrukturfor miljødata, inkludert etablering og drift av ulikedatabasar. Oversikt over status og utvikling forindikatorar for dei nasjonale klima- og miljømåla,går fram av Miljøstatus.no.

Miljøovervaking gir grunnlag for å setje målfor miljøpolitikken og vurdere i kva grad dei nasjo-nale miljømåla blir oppnådde, og kva slags miljø-og helseverknader ein oppnår med verkemiddel-bruk og tiltak. I tillegg pliktar Noreg gjennom eirekkje internasjonale miljøavtaler å dokumentereutviklinga i miljøet og dei faktorane som påverkarmiljøtilstanden. Noreg deltek òg i ei rekkje inter-nasjonale overvakingsprogram. Resultata frådesse programma er det viktigaste grunnlaget forrevisjon av eksisterande internasjonale avtaler ogetablering av nye. Mange endringar i miljøtilstan-den skjer gradvis og over lang tid. Overvakings-programma må derfor gå over fleire år for å sikreeit godt kunnskapsgrunnlag for tiltak og politikk-utvikling for å nå nasjonale mål.

Naturovervakinga omfattar overvaking av sta-tus og utvikling for artar og naturtypar. Døme pådette er sjøfuglprogrammet SEAPOP (inkludertSEATRACK), bestandsovervaking av rovvilt ogovervaking av verneområde og tareskog. Overva-king av påverknader og effektar omfattar mellomanna overvaking av forureiningar og farlege kje-mikaliar, og effektar av klimaendringar. Nokremidlar går òg til overvaking av kulturminne ogkulturmiljø.

Rapport 2019

Midlane på posten blei i 2019 nytta til ei rekkjelangsiktige overvakingsprogram som dekkjerulike miljøtema som naturmangfald, klima, foru-reining og miljøgifter, og kulturminne. Overva-kinga vert koordinert av direktorata, og resultata

vert rapporterte til departementet. Lange tidsse-riar og data frå miljøovervakinga inngår i nasjo-nale miljøindikatorar og vert formidla på Miljøsta-tus.no og nettsidene til direktorata. Resultat fråovervakinga vert òg publiserte gjennom fagrap-portar som blir gitt ut av direktorata og dei insti-tutta og forskingsmiljøa som gjennomfører over-vakinga. Miljødirektoratet koordinerer overva-king som gjeld natur, klima og forureining. Detteomfattar overvaking av luft, terrestrisk miljø,ferskvatn og kystvatn. Polarinstituttet koordinererpolarovervaking, og Direktoratet for strålevern ogatomtryggleik koordinerer overvaking knytt tilradioaktivitet. Riksantikvaren koordinerer overva-king av kulturminne og kulturmiljø.

Relevante overvakingsdata frå naturoverva-king blir nytta som grunnlag for Naturindeks forNoreg, som er ein hovudindikator for det nasjo-nale målet om at økosystema skal ha god tilstandog levere økosystemtenester. Overvakingsdatavert oppdaterte kvart år, mens ei samla oppdate-ring av heile naturindeksen skjer kvart femte år.Overvakingsdata frå naturovervakinga er òggrunnlag for indikatorsystemet knytt til fagsystemfor fastsetjing av økologisk tilstand.

Post 22 Miljøkartlegging


Det er foreslått ei løyving på posten på 130,3mill. kroner for 2021.

Posten dekkjer utgifter til innhenting av nystadfesta (koordinatbestemt) miljøinformasjon fråkartlegging og etablering av det økologiskegrunnkartet for Noreg. Det økologiske grunnkar-tet omfattar ei samling av kartdata med stadfestainformasjon om mellom anna naturtypar, artar oglandskapstypar. Summen av desse kartdataa gireit økologisk grunnkart for Noreg som gir grunn-lag for ei forvaltning av norsk natur som i størregrad enn i dag er basert på kunnskap. Ein stor delav midlane på posten blir nytta til arbeidet med åetablere det økologiske grunnkartet, inkludertnaturtypekartlegging og kartlegging av artar. Detblir òg nytta midlar frå posten til å drifte digitalinfrastruktur for innsamling og formidling av kart-leggingsdata, vidareutvikling av portal for økolo-gisk grunnkart og arbeid for å gjere denne bru-karvennleg. Metoden som er nytta i naturkartleg-ginga byggjer på Artsdatabankens inndelings- ogbeskrivingssystem, Natur i Noreg (NiN).

Data frå miljøkartlegging er, som data frå mil-jøovervaking, ein viktig del av grunnlaget for Mil-jøstatus.no.


Posten er samla sett auka med om lag 8,1 mill.kroner. Posten er styrkt med 5 mill. kroner tilkunnskap for å utvikle ein heilskapleg og økosys-tembasert forvaltning av natur.

Rapport 2019

Ein stor del av midlane blei nytta til kartlegging avraudlista naturtypar og naturtypar som har sen-trale funksjonar i eit økosystem, og til kartleggingav artane i desse naturtypane. Feltbiologar kartlapå oppdrag frå Miljødirektoratet eit samla arealsom er fire gonger større enn Oslo kommune.Område frå nord til sør som er utsette for utbyg-gingspress vart prioriterte. Fylkesmannen med-verka i utveljing av område. Midlar frå posten haròg gått til å vidareutvikle tekniske verktøy knyttetil kartlegginga av naturtypar. I 2019 vart det opnafor at andre enn Miljødirektoratet kan tinge kart-legging av naturtypar etter same metode som Mil-jødirektoratet og ta i bruk dei tekniske verktøya.

I 2019 blei det brukt midlar frå posten til Arts-databankens arbeid med å utvikle ein portal forøkologisk grunnkart. Det er oppretta ei direkto-ratsgruppe som skal peike ut kva for kartlag sombør inngå i portalen. Eitt av kartlaga som vil veremed i portalen, er resultat frå kartlegging avnaturtypar. Portalen skal etter planen vere ferdiginnan utgangen av 2020.

Det vart òg nytta midlar til å kartleggje naturved hjelp av fjernmålings- og modelleringstek-nikkar. Resultat frå slik kartlegging vil etter kvartinngå i portal for økologisk grunnkart. Nokremidlar vart nytta til vedlikehald og vidareutviklingav Natur i Noreg.

Post 23 MAREANO, kan overførast


Det er foreslått ei løyving på posten på 46,8mill. kroner for 2021.

Posten dekkjer Klima- og miljødepartementetsdel av utgiftene til MAREANO-programmet.MAREANO-programmet kartlegg havbotnen inorske havområde gjennom systematisk innsam-ling av data om djupn og om geologi, landskap,naturmangfald og forureining på havbotnen. Føre-målet med kartlegginga er å medverke til ei kunn-skapsbasert forvaltning av dei havbaserte nærin-gane og dei marine økosystema. MAREANO-pro-grammet set ein ny standard for kunnskap omhavbotnen og har vekt internasjonal merksemd.Det er opna for at MAREANO-programmet frå

2021 også gjennomfører noko kartlegging inn motkysten.

Rapport 2019

MAREANO-programmet prioriterte i 2019 inn-samling av djupnedata frå djuphavsslettene ogDen midtatlantiske ryggen i Norskehavet. Detblei og samla djupnedata i nokre område på sok-kelen i Norskehavet og Barentshavet, som Sklinn-adjupet, Trænadjupet, Storbanken og Spitsbergen-banken. Til saman vart det innsamla djupnedatafrå 69 000 km2. Innsamling av geologi-, biologi- ogkjemidata vart gjennomført i fleire område iBarentshavet, inkludert ved Bjørnøya og Kvitøy-renna. Det blei òg samla inn data på sokkelkantennordvest på Spitsbergen. Til saman vart det samlainn geologi-, biologi- og kjemidata frå 8 106 km2.På grunn av mangel på fartøy til geologi-, biologi-og kjemitokt vart delar av løyvinga overført til inn-samling av djupnedata.

MAREANO har mellom anna produsert nyedjupne- og terrengkart, geologiske og biologiskekart som inkluderer botntypar, landskap, natur-type- og biotopkart, sårbare biotopar, marint søp-pel, trålspor, produktivitets- og artsdata(www.mareano.no). Rapportering av resultat skjergjennom www.mareano.no og Noreg digitalt(www.geonorge.no). Kart over terreng og sedi-menttypar på havbotnen er gjorde tilgjengelegefor bruk om bord på fiskefartøy.

Post 50 Basisløyvingar under Noregs forskingsråd til miljøforskingsinstitutta


Det er foreslått ei løyving på posten på om lag220,8 mill. kroner for 2021.

Posten er samla sett auka med om lag 19,8mill. kroner. Av dette løyver regjeringa 10 mill.kroner til styrking av grunnløyvinga til miljøinsti-tutta. Som følgje av at ordninga med strategiskeinstituttløyvingar er avvikla, er det rammeoverført6,2 mill. kroner til posten frå kap. 1301 post 50Transportøkonomisk institutt. Det er vidare ram-meoverført 2 mill. frå posten til kap. 1137 post 51til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Postendekkjer grunnløyvinga til fordelingsarena for mil-jøinstitutta. Midlane som tidlegare gjekk til strate-giske instituttløyvingar blir no tildelte som ein delav grunnløyvinga til institutta. Dette gjeld ogsåmidlane som tidlegare gjekk til strategiske insti-tuttløyvingar ved Norsk institutt for bioøkonomi


(NIBIO) på fordelingsarena for primærnæringsin-stitutt.

Frå og med 2018 blei 10 pst. av grunnløyvingaomfordelt etter oppnådde resultat på resultatindi-katorar som vitskapleg publisering, samarbeidmed universitet og høgskular, internasjonale inn-tekter, inntekter frå Noregs forskingsråd og nasjo-nale oppdragsinntekter.

Mål

Fordelingsarenaen for miljøinstitutta inkludererNorsk institutt for luftforsking (NILU), NorskInstitutt for naturforsking (NINA), Norsk instituttfor Kulturminneforsking (NIKU), Norsk instituttfor vassforsking (NIVA), Senter for klimaforsking(CICERO), Nansensenteret (NERSC – NansenEnvironmental and Remote Sensing Center),Transportøkonomisk institutt (TØI) og delar avforskingskonsernet NORCE. Dei skal fungeresom nasjonale kompetansesenter og ha ei kunn-skapsstrategisk rolle overfor miljøforvaltninga, ogdei skal innanfor sine område tilfredsstille sam-funnets behov for å løyse problem på kort og langsikt.


Det blir motteke årsrapportar og reviderte rekne-skapsoversyn for løyvingane frå Noregs forskings-råd, og kontroll skjer ved generell formalia- ogsannsynskontroll. Som oppfølging av årsrappor-ten vil det bli halde møte med Forskingsrådet ogdet enkelte instituttet for drøftingar av miljøfor-valtningas kunnskapsbehov.

Rapport 2019

Midlane på posten vart nytta til å dekkje grunnløy-vinga og dei strategiske instituttløyvingane til for-delingsarena for miljøinstitutta, og strategiskeinstituttløyvingar til Norsk institutt for bioøko-nomi (NIBIO) på fordelingsarena for primærnæ-ringsinstitutt.

Post 51 Forskingsprogram under Noregs forskingsråd

Midlane under posten er retta mot forskingspro-gram innanfor alle resultatområda. Midlane underposten blir kanaliserte gjennom Noregs forskings-råd.

Mål for miljøforskinga er å medverke til å styr-kje kunnskapsgrunnlaget for eit effektivt miljøar-beid med stor vekt på relevans og for ei berekraf-

tig ressursforvaltning og samfunnsplanlegging.Miljøforskinga skal gi eit godt kunnskapsunderlagfor nasjonale forvaltningsoppgåver, for avgjerder ipolitikkutforming og som grunnlag for internasjo-nalt miljøsamarbeid.

Hovudvekta er lagd på forsking om klima-endringar og klimaomstilling, inkludert forskingpå biologiske og samfunnsvise effektar av klima-endringar. Forskingsinnsatsen for å nå mål omomstilling til eit lågutsleppssamfunn, med særlegvekt på å utvikle løysingar i ikkje kvotepliktigeutsleppssektorar, hadde i 2020 ei ramme på 124mill. kroner.

Det er foreslått ei løyving på posten på om lag384,7 mill. kroner for 2021. Posten er samla settauka med om lag 50 mill. kroner. Det blir føreslåttå rammeoverføre 13,3 mill. kroner til kap. 288post 73 under Kunnskapsdepartementet for delta-king i EUs rammeprogram for forsking og innova-sjon, Horisont Europa. Regjeringa føreslår å styr-kje satsinga på forsking og innovasjon for grønomstilling med 40 mill. kroner. Dei nye rappor-tane frå FNs naturpanel og IPPC spesialrapportom landareal viser at klimautfordringane og tap avnaturmangfald må sjåast i samanheng. Klima- ogmiljøutfordringane er komplekse og tverrfaglege.For å ta gode heilskaplege avgjerder treng vi meirkunnskap om koplingane mellom dei ulike fagom-råda. Det er vidare flytta 1 mill. kroner til postenfrå kap. 1410 post 21, til EUs strålevernforsking.


Departementet får årsrapportar frå Noregs for-skingsråd. Rapportane er utarbeidde på bakgrunnav innspel frå programstyra. I tillegg er represen-tantar frå miljøforvaltninga valde inn i portefølje-styra.

Mål for Noregs forskingsråd

Noregs forskingsråd er ein sentral aktør i det nor-ske forskings- og innovasjonssystemet og eit vik-tig verkemiddel for å nå regjeringas forskingspoli-tiske mål. Regjeringa har fastsett fem mål for For-skingsrådet. Måla er– auka vitskapeleg kvalitet– auka verdiskaping i næringslivet– å møte store samfunnsutfordringar– eit vel fungerande forskingssystem– god rådgiving

Måla er felles for alle departementa. Kunnskaps-departementet har i samarbeid med departe-menta og Forskingsrådet utarbeidd eit styrings-


system for departementa si styring av Forskings-rådet. Samla resultat av verksemda til Noregs for-skingsråd i 2019 er omtalt i Prop. 1 S for Kunn-skapsdepartementet.

Rapport 2019

I 2019 vart løyvinga nytta til finansiering av for-skingsprogramma Miljøforsk, Marinforsk, Klima-forsk, Energix, Bedre helse, Polarforskingspro-grammet og Program for romforsking.

Post 53 Internasjonalt samarbeid om miljøvernforsking

Det er foreslått ei løyving på om lag 7,3 mill. kro-ner på posten for 2021.

Mål

Tilskotet er kontingent for medlemskap i Interna-tional Institute for Applied Systems Analysis(IIASA). IIASA er eit internasjonalt forskingsinsti-tutt som mellom anna medverkar med analysar tilarbeidet med internasjonale miljøavtaler. Institut-tet medverkar til internasjonale forhandlingar omklima og luftforureiningar med kompetanse inn-anfor scenarioutvikling, integrert vurdering avlangsiktig policy for utsleppsreduksjonar på tversav land og utvikling av strategiar for å redusereeffektane av klimaendringar. Bidrag frå institutteter eit nødvendig grunnlag for dei internasjonaleforhandlingane om reduksjon av sur nedbør ogandre konsekvensar av luftforureiningar. Institut-tet spelar òg ei sentral rolle som rådgivar i EUsarbeid med klima og luftforureiningar.


Kontingenten blir overført Noregs forskingsråd,som tek hand om den norske medlemskapen.

Post 70 Nasjonale oppgåver ved miljøforskingsinstitutta

Det er foreslått ei løyving på posten på 39,7 mill.kroner for 2021.

Posten er samla sett auka med 1,7 mill. kroner.Det er flytta 0,5 mill. kroner til posten frå kap.1400 post 21 til Norsk institutt for naturforskning(NINA) for å kompensere for at forskarar arbeiderfor Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM)til lågare satsar enn når forskarane tek andre opp-drag.

Mål

Målet er å syte for at Norsk institutt for luftfor-sking (NILU), Norsk institutt for naturforsking(NINA), Norsk institutt for kulturminneforsking(NIKU), Norsk institutt for vassforsking (NIVA),Senter for klimaforsking (Cicero) og Norsk insti-tutt for bioøkonomi (NIBIO) har ressursar til fag-leg rådgiving til miljøforvaltninga, til deltaking ogfagleg støtte for miljøforvaltninga i nasjonale oginternasjonale organ ved behov, til informasjons-og databasetenester overfor forvaltninga, inklu-dert vedlikehald av relevante nasjonale databasar,og driftstilskot til ulike forskingsstasjonar.

Det ligg òg inne 4,9 mill. kroner i driftsstøtte tilForskingssenter for miljø og samfunn (CIENS)som har ansvar for å drifte Miljøprøvebanken.


Det er ein føresetnad at institutta drøftar priorite-ringar og planar for gjennomføring med relevanteetatar og Klima- og miljødepartementet. Det blirmotteke rapportar og reviderte rekneskapsover-syn for løyvingane, og kontroll skjer ved generellformalia- og sannsynskontroll.

Rapport 2019

I 2019 vart løyvinga mellom anna nytta til delta-king og fagleg støtte for miljøforvaltninga i nasjo-nale og internasjonale organ, databasetenester, tilå halde oppe algesamling som nasjonal referanse-samling, til nasjonal beredskap for konserveringav kulturhistorisk viktige gjenstandar, til drifts-støtte for målestasjonane på Zeppelinfjellet ogTrollhaugen i polarområda, til referanselaborato-rium for målingar av luftforureining og atmosfæ-risk korrosjon og til vidareutvikling og drift avMiljøprøvebanken.

Post 72 Tilskot til GenØk – Senter biotryggleik

Det er foreslått ei løyving på posten på 5,3 mill.kroner for 2021.

Mål

Løyvinga skal støtte utviklinga av GenØk – Senterfor biotryggleik som eit kompetansesenter pågenteknologi. GenØk skal drive forsking, informa-sjon og rådgiving om helse- og miljøkonsekvensarved bruk av genteknologi og genmodifisering, forå sikre trygg bruk av genteknologi.



Det er ein føresetnad at instituttet drøftar priorite-ringar og planar for gjennomføring med Miljødi-rektoratet og Klima- og miljødepartementet. Detblir motteke rapportar og reviderte rekneskapso-versyn for løyvingane, og kontroll skjer ved gene-rell formalia- og sannsynskontroll. Det skal hal-dast årlege møte med instituttet for å drøfte priori-teringar.

Rapport 2019

I 2019 blei løyvinga nytta i GenØk – Senter for bio-tryggleik til fagleg rådgiving til miljøforvaltninga,mellom anna i form av rapportar til Miljødirekto-ratet i samband med GMO-høyringar, til rådgivingom genmodifiserte vaksinar og til forskingspro-sjekt for å utvikle vidare kunnskapsgrunnlaget forvurdering av helse- og miljøkonsekvensar av gen-modifiserte organismar. Dette er prosjekt innanmikro- og molekylærbiologi, immunepidemiologiog økologi, virologi, økotoksikologi og økosys-tem, og samfunnsvitskaplege aspekt ved modernebio- og nanoteknologi.

Kap. 1411 Artsdatabanken

Artsdatabanken er ein nasjonal kunnskapsbankom naturmangfald i Noreg. Artsdatabankens vikti-gaste oppgåve er å gjere oppdatert kunnskap omnaturtypar, artar og populasjonar lett tilgjengelegfor samfunnet. Mellom anna lagar Artsdataban-ken raudliste for artar og raudliste for naturtypar,dei gjer risikovurderingar for framande artar iNoreg, utviklar type- og beskrivingssystem fornatur (Natur i Noreg) og har viktige oppgåver iarbeidet med å etablere det økologiske grunnkar-tet.

Artsdatabanken er ein fagleg uavhengig ogbruttobudsjettert etat med eige styre. Det faglegesjølvstendet og styret sitt ansvar og oppgåver ernedfelte i Artsdatabankens mandat.


Midlane under posten er retta mot resultatområ-det naturmangfald.


Løyvinga dekkjer dei ordinære driftsutgiftenefor Artsdatabanken. Om lag tre firedelar av løy-

vinga gjeld lønn til dei tilsette. Resten av løyvingagår til å dekkje husleige, fornying av materiell,inventar og utstyr, mellom anna drift og utviklingav IT-anlegget, reiseutgifter, kurs- og konferanse-verksemd og tiltak for kompetanseutvikling.

Rapport 2019

Om lag tre firedelar av løyvinga vart nytta til lønn.I samband med overgang til felles IT-drift i miljø-forvaltninga der Miljødirektoratet er ansvarleg fordrifta, har Artsdatabanken i 2019 hatt noko størreutgifter til programvare, fordi lisenstypen vartendra frå utdanningslisens til statslisens.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast, kan nyttes under post 70



Posten dekkjer utgifter til mellom anna Artsda-tabankens kjøp av tenester til Artsprosjektet,

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter 32 361 32 587 32 639

21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 70 10 262 7 122 10 249

70 Tilskot til artar og naturtypar, kan overførast, kan nyttast under post 21 28 757 29 666 26 666

Sum kap. 1411 71 380 69 375 69 554


arbeid med raudlister, risikovurderingar av fra-mande organismar, arbeidet med Artsobservasjo-nar og arbeid med Global Biodiversity Informa-tion Facility (GBIF), som gjer data om naturmang-fald fritt tilgjengelege på internett.

Posten er samla sett auka med om lag 3,1 mill.kroner. Det er flytta 3 mill. kroner til posten fråkap. 1411 post 70 til prosjektet «Artar på nett».

Løyvinga kan overskridast mot tilsvarandemeirinntekt under kap. 4411 post 02.

Rapport 2019

I 2019 vart løyvinga nytta til etterarbeid som følgjeav Framandliste for Noreg 2018. Midlar har ògvore nytta til å starte arbeidet med ny raudliste forartar, og til drift av Artsprosjektet. Midlar harvidare vore nytta til tenestekjøp for systemutvik-ling av Artskart og Artsobservasjonar, og admi-nistrative støttefunksjonar som bruttofinansiertverksemd.

Post 70 Tilskot til artar og naturtypar, kan overførast, kan nyttast under post 21


Det er foreslått ei løyving på posten på om lag26,7 mill. kroner for 2021. Posten er redusert med3 mill. kroner, som er flytta til kap. 1411 post 21.

Posten dekkjer tilskot til kunnskapsoppbyg-ging om artar og naturtypar i Noreg.

Mål

Tilskotsordninga skal styrkje kunnskapen ommangfaldet av artar i Noreg til beste for allmenta,forvaltning og forsking slik at vi i framtida er betrerusta til å forvalte naturmangfaldet.


Det skal leggjast særleg vekt på kartlegging ogdokumentasjon av dårleg kjende artar og arts-grupper i Artsprosjektet. Tilskotsordninga kan òg

nyttast til å byggje kunnskap om naturvariasjonbasert på Natur i Noreg (NiN), styrkje kompetan-sebygging innanfor naturmangfald og styrkje for-midling av artar og naturtypar i Noreg. Tilskotkan vidare nyttast til å fremje brukarstøtte og kva-litetssikring av artsfunn i Artsobservasjonar, og tilå medverke til at data om artar og naturtypar blirtekne i bruk.

Tildelingskriterium

Midlane til Artsprosjektet er særleg retta mot vit-skapelege institusjonar. For andre føremål kaninstitusjonar, stiftelsar, føretak og frivillige organi-sasjonar også få tilskot.


Alle tilskotsmottakarar leverer rapportar somsyner den kunnskapsproduksjonen som tilskotethar finansiert, og reviderte rekneskapar frå gjen-nomførte prosjekt. Det vert stilt krav om opendatadeling og bruk av opne lisensar for datadelingog gjenbruk.

Rapport 2019

Størstedelen av midlane vart nytta som tilskot tilkartlegging og dokumentasjon av dårleg kjendeartar og artsgrupper i Artsprosjektet. Også i 2019har Artsprosjektet komme med mykje ny kunn-skap om dårleg kjende artar. Frå 2009 til 2019 erdet funne nærare 3300 nye artar for Noreg. DNA-strekkoding i NorBOL-nettverket har løfta kunn-skapsgrunnlaget om norske artar vesentleg.Forskarskulen i biosystematikk (ForBio) harstyrkt og vidareutvikla kompetansen og kapasite-ten i dei taksonomiske fagmiljøa i Noreg.

Artsobservasjonar er framleis ein stor suk-sess. Databasen har passert 22 millionar observa-sjonar og er den største enkeltdatabasen for artari Noreg. Artsdatabanken har i 2019 lagt stor vektpå arbeidet med kvalitetssikring av artsfunna, ognytta midlar frå posten til dette.


Kap. 4411 Artsdatabanken

Post 02 Ymse inntekter

På posten er det ført ymse inntekter, primært inn-tekter frå eksterne oppdragsgivarar. Dei tilsva-

rande utgiftene er budsjetterte under kap. 1411post 21.

Kap. 1412 Meteorologiformål

Post 50 Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt (MET) står for den offent-lege meteorologiske tenesta for sivile og militæreformål i Noreg. Meteorologisk institutts arbeidmed å overvake og varsle vêr er ein kritisk sam-funnsfunksjon.

Instituttet lagar vêrvarsel for samfunnet gene-relt gjennom vêrvarslingssentralane i Tromsø,Bergen og Oslo. I tillegg er observasjonsstasjonarspreidde over heile landet og i Arktis. Meteorolo-gisk institutt er blant dei fremste kunnskapsmiljøai Noreg på klimaendringar. Instituttet har ei viktigrolle i å førebu Noreg på eit endra klima, mellomanna gjennom leiinga av Klimaservicesenteret(KSS). Observasjonane frå nordområda er ògmed på å dokumentere klimaendringar. Meteoro-logisk institutt er dessutan åleine om å ha perso-nell på Bjørnøya og Hopen, og sikrar i så måtenorsk nærvær og støtte til søk og redning.

Frå 1. januar 2020 vart ansvaret for å forvalteeigedommane til Meteorologisk institutt på Blin-dern i Oslo overført til Statsbygg, og instituttetvart med dette innlemma i statens husleigeord-ning.

Føreslått løyving på posten er på 380,3 mill.kroner.

For at Meteorologisk institutt skal byggje einny vêrradar på Finnmarksvidda, i Kautokeinokommune, føreslår regjeringa å løyve 27,8 mill.kroner til formålet. Ein vêrradar på Rássegálvárri iKautokeino gir god overvaking av nedbøren iheile Finnmark og vil vere ein viktig reiskap spesi-elt for å varsle ekstremvêr og flaum. Sidan rada-ren gir betre varsling av farleg vêr, vil han vere avverdi for tryggleiken, ferdselen og førebyggings-arbeidet i dekningsområdet. Data frå radarane bliròg nytta som grunnlag for å lage novarsel for ned-bør dei nærmaste 90 minutta. Novarselet er til-gjengeleg på Yr på mobiltelefonen og blir oppda-tert kvart 5. minutt. Denne tenesta gjer det moge-leg å planleggje aktivitetar som er sensitive fornedbør på eit detaljert nivå,– ei ny teneste sombefolkninga og brukarane i dekningsområdet fårtilgang til når radaren er ferdig bygd.

For å sikre norsk nærvær på Hopen er løy-vinga på posten auka med 4 mill. kroner, mot eintilsvarande reduksjon på kap. 1400 post 21. Utoverdette er posten prisjustert med 10,8 mill. kronerog redusert i samband med avbyråkratiserings-og effektiviseringsreforma.

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

02 Ymse inntekter 659 428 420

Sum kap. 4411 659 428 420

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

50 Meteorologisk institutt 326 782 339 635 380 257

70 Internasjonale samarbeidsprosjekt 139 434 146 127 142 857

Sum kap. 1412 466 216 485 762 523 114


Mål

Meteorologisk institutt overvaker og varslar vêretmed høg kvalitet og regularitet og bereknar kli-maet i notid og framtid for at styresmaktene,næringslivet, institusjonar og befolkninga kansikre liv og verdiar og verne miljøet.

Meteorologisk institutt driv forsking og utvik-ling på alle sine fagområde, så instituttet kan ytetenester i verdsklasse.

Rapport for 2019

Samla sett er kvaliteten på varsla for temperatur,vind og nedbør betre i 2019 enn i åra før. For tem-peratur kjem auka kvalitet av at MET frå 2018inkluderte private observasjonar i vêrvarslings-produksjonen, og det er stor vekst i talet på pri-vate målestasjonar i 2019, slik at fleire stader fårmeir presist varsel for temperatur. For vind hardet dei siste tre åra vore ein klart høgare varsel-kvalitet samanlikna med tidlegare år. For nedbører det den siste toårsperioden fleire korrekte var-sel enn føregåande år.

Det vart ikkje varsla om ekstreme vêrforhold i2019. Sommaren 2019 var det særleg kraftigeregnbyer som fekk merksemd. Dei siste åra harMET og NVE samarbeidd om å fornye farevars-linga. Nye farevarsel vart introduserte i 2018, medei fargemarkering som viser kor alvorleg vêret erventa å bli. MET og NVE vil halde fram samarbei-det om betring av farevarsel for kraftige regnbyermed flaum og skred som mogleg konsekvens.

Instituttet har ei viktig rolle i arbeidet medtryggleik og beredskap og deltek jamleg i øvingarmed Forsvaret og andre etatar der vêr og klimaspeler ei rolle. I 2019 har MET utvikla nye farevar-sel om vanskelege køyreforhold i samarbeid medStatens vegvesen.

METs varslingsmodellar er svært gode, og til-gangen til observasjonar, reknekraft og god kom-petanse gjer det mogleg å gi svært lokale vêr- oghavvarsel av gjennomgåande høg kvalitet. Deistørste veikskapane ved modellane er i Arktis, ogauka aktivitet i Arktis påverkar behovet for å betredesse modellane. MET har ein eigen vêrvarslings-modell for Arktis og deltek i ei rekkje forskings-prosjekt med Arktis i fokus. METs bidrag til for-skingsprosjektet Arven etter Nansen er retta motbetre varsling i Arktis.

Hovudføremålet med METs forskingsverk-semd er å utvikle samfunnsnyttige tenester. For-skinga blir raskt operasjonalisert, og tilbakemel-dingar frå både interne og eksterne brukarar skaldrive forskinga framover. Det er utbreidd nasjo-

nalt og internasjonalt samarbeid på forskings- ogutviklingsområdet. Prioriterte område i 2019 varmellom anna å setje det nasjonale systemet forvarsling av luftkvalitet i produksjon og å setje einfinskala fjordkystmodell for Svalbard-området idrift.

Samarbeidet mellom dei meteorologiske insti-tutta i Noreg, Sverige og Finland om operasjonellnumerisk vêrvarsling (MetCoOp) fungerer sværtgodt, og vart i 2019 utvida til å omfatte Estland.Samarbeidet effektiviserer produksjonen av varselog gir betre beredskap og ein monaleg stordrifts-fordel innanfor tungrekning.

Kostnadene til teknisk infrastruktur og vedli-kehald av observasjonsnettet aukar gradvis. Ogsåkostnadene til tungrekning aukar. Dette må insti-tuttet ta omsyn til ved planlegging av verksemda iåra framover.

Vêrtenesta Yr blir stadig betra, og bruken avtenesta er framleis høg og aukande. I juni 2019vart det sett ny rekord med nesten 11 mill. unikebrukarar på Yr. I gjennomsnitt var det 8,8 mill.brukarar per veke i 2019, ein auke frå 8 mill. bru-karar i 2018.

For 14. år på rad vart MET kåra til den statse-taten i Noreg som har best omdømme blant publi-kum, og Yr vart for niande år på rad kåra til vêrte-nesta flest nordmenn (60 pst.) har størst tiltru til iIpsos’ omnibusundersøking for 2019.

Post 70 Internasjonale samarbeidsprosjekt

Løyvinga på posten går i hovudsak til å innfri deiforpliktingane Noreg har til å betale kontingentut-gifter i samband med norsk deltaking i følgjandeinternasjonale meteorologiorganisasjonar:– Den europeiske organisasjonen for utnytting

av meteorologiske satellittar (EUMETSAT).Eventuelle overskot av kontingentinnbetalin-gar til EUMETSAT blir overførte til eit fond,Working Capital FUND (WCF). Fondet erheimla i EUMETSATs statuttar og består avakkumulert budsjettoverskot

– Det europeiske senteret for mellomlange vêr-varsel (ECMWF)

– Europeiske samarbeidsprosjekt mellom deimeteorologiske institutta (EUMETNET ogECOMET er dei største samarbeidsnettverka)

– Den meteorologiske verdsorganisasjonen(WMO)

Noreg er medlem i EUMETSAT, ECMWF ogWMO gjennom å ha slutta seg til internasjonalekonvensjonar. Budsjettvedtak i dei styrandeorgana er dermed forpliktande for Noreg. Det pro-


sentvise bidraget frå eit land til budsjettet er pro-porsjonalt med bruttonasjonalinntekta i landet.Når det gjeld dei andre internasjonale organisasjo-nane, er det Meteorologisk institutt som er med-lem.

Storleiken på løyvinga på posten er òg avhen-gig av svingingar i valutakursane og aktivitetsni-vået i dei ulike organisasjonane. Mesteparten avutgiftene er knytte til den europeiske organisasjo-nen for utnytting av meteorologiske satellittar(EUMETSAT). Det nye polarbanesatellittpro-grammet (EPS-SG) har ført til ein auke i bidragetfrå Noreg til EUMETSAT dei seinare åra, med eintopp i 2018. JASON-programmet underEUMETSAT medverkar òg til å halde utgiftene tilEUMETSAT på om lag same nivå.

Regjeringa føreslår ei løyving på 142,9 mill.kroner.

Mål

Målet med løyvinga er å medverke til å dra nytteav utvikling og betring av meteorologiske tenestergjennom internasjonalt samarbeid.

Rapport 2019

EUMETSAT er den største og viktigaste samar-beidsorganisasjonen, og i 2019 var bidraget fråNoreg på 117 mill. kroner. EUMETSAT driftar eirekkje ulike satellittar for meteorologiske data.Særleg polarbanesatellittane er viktige for vars-linga av vêret i Noreg. Eit nytt polarbanesatellitt-program (EPS-SG) blei starta i 2015. Første nyesatellitt i dette programmet skal ifølgje planen sen-dast opp i tredje kvartal 2022 og den andre satellit-ten eit år seinare. Viktig er òg det geostasjonæresatellittprogrammet METEOSAT, som no føreburtredje generasjons satellittar (MTG). Det har vorenokre forseinkingar i programmet, og første nyesatellitt i dette programmet skal ifølgje planenskytast opp i 2021.

Noreg er eitt av 22 medlemsland i det euro-peiske reknesenteret ECMWF. I tillegg har tolvland status som samarbeidsland og dermed til-

gang til produkt frå ECMWF. ECMWF har deibeste globale tidøgnsvarsla i verda og er leiandepå utvikling av numeriske berekningsmodellar forvêrvarsling. ECMWF har òg ei sentral rolle i deteuropeiske Copernicus-samarbeidet. I 2019 varbidraget frå Noreg på 13 mill. kroner. I 2017 bleidet avgjort å flytte datasenteret til ECMWF fråReading i England til Bologna i Italia. Datasente-ret i Bologna skal opnast i 2020, og då vil dei nyetungreknemaskinene til ECMWF vere installerteder. I løpet av 2020 skal det avgjerast om ECMWFskal etablere eit forskingssenter i eit land som harfull tilgang til relevante forskingsprogram i EU.

EUMETNET er eit nettverk mellom dei nasjo-nale meteorologiske institutta i Europa for å nytteressursane mest mogleg effektivt. EUMETNETdriv felles program innanfor det europeiske mete-orologiske observasjonssystemet. For å nå målasine er MET heilt avhengig av europeiske samar-beidsprosjekt mellom dei meteorologiske insti-tutta. I 2019 var bidraget frå Noreg på 1,8 mill. kro-ner.

EUMETNET, saman med EUMETSAT ogECMWF, speler ei viktig strategisk rolle somoverbygning for den meteorologiske infrastruktu-ren i Europa og som kontaktpunkt overfor EU nårdet gjeld meteorologi.

ECOMET syter for at observasjonane og deinumeriske prognosane frå dei nasjonale meteoro-logiske institutta i Europa er tilgjengelege for pri-vate kommersielle aktørar, og for at den kommer-sielle aktiviteten i dei nasjonale meteorologiskeinstitutta oppfyller konkurranselovgivinga.

FN-organisasjonen WMO syter for globalutveksling av meteorologiske observasjonar i nærsanntid mellom dei 193 medlemslanda og -territo-ria. Vitskaplege nyvinningar innanfor varsling avvêr blir òg i stor grad gjorde tilgjengelege for alleverdas meteorologiske institutt gjennom WMO.WMO har mellom anna ei satsing spesielt rettamot å utnytte sesongvarsling og klimaprognosarbetre i u-land som er sårbare for tørke og flaum(Global Framework for Climate Services). Tilsko-tet frå Noreg til WMO i 2019 var på 5,6 mill. kro-ner.


Programkategori 12.20 Klima, naturmangfald og forureining


Utgiftene under programkategori 12.20 gjeldresultatområda Naturmangfald, Friluftsliv, Foru-reining og Klima.

Programkategorien omfattar verksemda tilMiljødirektoratet, Enova og noko av verksemda tilSjøfartsdirektoratet og Direktoratet for strålevernog atomtryggleik.

Oppfølginga av dei tre nasjonale måla fornaturmangfald skjer i hovudsak med utgangs-punkt i Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet –norsk handlingsplan for naturmangfold. Regjeringavil arbeide for å nå ambisjonane i Aichi-måla ogfølgje opp naturmangfaldmeldinga i tråd med Stor-tingets innstilling. Prioriterte tiltak i 2021 er å førevidare satsinga på å betre kunnskapen om artarog økosystem, auke arealet av verna skog ogmarine verneområde og vidareutvikle ei økosys-tembasert forvaltning. Arbeidet med å sette målfor tilstanden i økosystema er høgt prioritert.Arbeidet med ny heilskapleg plan for Oslofjordenog oppfølging av ny stortingsmelding om miljøkri-minalitet vil òg bli prioritert. Arbeidet med å tavare på truga natur og verdiane i verneområda vilhalde fram i 2021. Arbeidet med å gjennomførerestaureringstiltak i myr og i område som er prio-riterte i vassforvaltningsplanane blir ført vidare,mellom anna ved å utvikle ein nasjonal strategi forrestaurering av vassdrag for perioden 2021–2030.Arbeidet med å etablere eit nytt globalt ramme-verk for bevaring av naturmangfald vil bli høgt pri-oritert. Andre viktige prioriteringar i 2021 er åvidareføre oppsyn for å hindre ulovleg fiske etteranadrom laksefisk og å ta vare på vill laksefisk,rovviltarbeidet, oppfølging av kvalitetsnorma forvillrein, betre rettleiing og tilskot til kommunane iarbeidet med å ta vare på naturmangfald i areal-planlegginga, gjennomføring av tiltaksplanar forpollinerande insekt og mot framande artar, oggjennomføring av verneplanprosessar for å ta varepå verdifull natur.

Regjeringa er oppteken av å ta vare på Noregssterke tradisjonar for friluftsliv med utgangspunkti allemannsretten til fri ferdsel i utmark. Arbeidetmed å følgje opp handlingsplanen for friluftsliv vilhalde fram i 2021, i nært samarbeid med frilufts-livsorganisasjonane og friluftsråda. Stortingsmel-dinga og handlingsplanen utgjer saman grunnla-get for statens arbeid med friluftsliv.

For å motverke og redusere forureining blirdet grunnleggjande og langsiktige arbeidet medforvaltning av nasjonalt regelverk, internasjonaleavtaler og løyvingar til tiltak vidareført. Regjeringalegg vekt på å arbeide for å redusere spreiing avmiljøgifter. Noreg har ei viktig rolle i det interna-sjonale samarbeidet om dette. Av særleg priori-terte tiltak i 2021 er opprydding av forureina sjø-botn i Hammerfest hamn. Arbeidet med å føre-byggje og rydde opp i plastforureining nasjonaltog internasjonalt har høg prioritet. Internasjonaltvil Noreg halde fram med leiarrolla si for å få påplass ei ny global avtale, samstundes som arbeidetmed nasjonale tiltak held fram. Regjeringa ønskjerå leggje til rette for ein sirkulær økonomi som vilmedverke til betre utnytting av plast som ressurssamstundes som det vil vere med på å avgrenseplastforureininga.

Klima er ei av hovudprioriteringane til regje-ringa. For å redusere utsleppa og omstille Noregtil eit lågutsleppssamfunn i tråd med klimalova,forsterkar regjeringa stadig verkemiddelbruken.Av særleg prioriterte tiltak i 2021 er auke av CO2-avgifta og satsinga på grøn skipsfart. Regjeringaforeslår å vidareføre ordninga med innfasing avhurtigbåtar med null- og lågutsleppsløysingar i fyl-keskommunale samband og å vidareføre Grøntskipsfartsprogram sitt arbeid med grøn flåteforny-ing av lasteskip. Regjeringa er oppteken av å styr-kje det lokale og regionale klimaarbeidet og fore-slår å føre vidare tilskotsordninga klimasats i 2021med ei ramme for nye tilsegner på 100 mill. kro-ner.


Resultatområde

Politikk for å nå dei nasjonale måla for naturmang-fald

Kunnskap om natur

I 2021 er dei første nasjonale vurderingane for til-stand i enkelte økosystem gjennomført. Samstun-des skal fagsystemet for vurdering av økologisktilstand vidareutviklast. Dette arbeidet vil blibasert på naturvitskaplege metodar for å fastsetteei samla kunnskapsbasert vurdering av tilstand inorske hovudøkosystem, og vil gi eit viktig kunn-

skapsgrunnlag til bruk for økosystembasert for-valtning av natur.

I 2021 vil kartportal for Økologisk grunnkartvere open for brukarar, og prosjektet går over iein driftsfase med jamleg oppdatering av innhald.Dette er ei oppfølging av Stortingets handsamingav naturmangfaldsmeldinga. Det økologiskegrunnkartet er sett saman av ulike kartlag som girkunnskap om mellom anna kor ulike typar naturfinst. Det økologiske grunnkartet er eit fellesverktøy på tvers av sektorane som gir grunnlagfor meir heilskapleg arealforvaltning, og dimedbetre avgjerdsprosessar.

Tabell 7.2 Resultatområde under programkategori 12.20

Resultatområde Nasjonale mål

Naturmangfald – Økosystema skal ha god tilstand og levere økosystemtenester.– Ingen artar og naturtypar skal utryddast, og utviklinga til truga og nær truga artar

og naturtypar skal betrast.– Eit representativt utval av norsk natur skal takast vare på for kommande

generasjonar.

Friluftsliv – Friluftslivets posisjon skal sikrast og utviklast vidare gjennom å ta vare på allemannsretten, å bevare og leggje til rette viktige friluftslivsområde og å stimulere til auka friluftslivsaktivitet for alle.

– Naturen skal i større grad brukast som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge.

Forureining – Forureining skal ikkje skade helse og miljø.– Bruk og utslepp av kjemikaliar på prioritetslista skal stansast.– Eksponering av menneske og miljø for radioaktiv forureining skal haldast så låg

som mogleg.– Veksten i mengda avfall skal vere vesentleg lågare enn den økonomiske veksten.– Materialgjenvinning av avfall skal auke.– Å sikre trygg luft. Basert på dagens kunnskapsstatus blir følgjande nivå sett på

som trygg luft:– Årsmiddel PM10: 20 μg/m3

– Årsmiddel PM2,5: 8 μg/m3

– Årsmiddel NO2: 40 μg/m3

– Støyplager skal reduserast med 10 pst. innan 2020 i forhold til 1999. Talet på personar som er utsette for over 38 dB innandørs støynivå, skal reduserast med 30 pst. innan 2020 i forhold til 2005. Målet er under revisjon.

Klima – Noreg skal fram til 2020 kutte i dei globale utsleppa av klimagassar tilsvarande 30 pst. av Noregs utslepp i 1990.

– Noreg har under Parisavtala teke på seg ei forplikting til å redusere utsleppa av klimagassar med minst 50 pst. og opp mot 55 pst. i 2030 samanlikna med 1990.

– Noreg skal vere klimanøytralt i 2030.– Noreg har lovfesta eit mål om å bli eit lågutsleppssamfunn i 2050.– Medverke til at redusert og reversert tap av tropisk skog gir eit meir stabilt klima,

meir bevart naturmangfald og ein meir berekraftig utvikling– Det er eit politisk mål at samfunnet skal førebuast på og tilpassast til klima-

endringane.


Stortinget har gjort vedtak om at dei trelistene Norsk raudliste for artar, Norsk raudlistefor naturtypar og Framandartslista skal bli gjen-nomgått kvart femte år. Regjeringa meiner det ermeir formålstenleg med ein revisjon av listenekvart sjette år, det vil seie to år mellom lanseringaav kvar nye liste. Dette vil samtidig jamne utarbeidsbelastinga i Artsdatabanken som utarbei-der dei tre listene. I 2021 vil det bli lansert ei nyRaudliste for artar, der om lag 32 000 artar blirvurderte av 100 ekspertar.

Heilskapleg vassforvaltning

Arbeidet med å styrkje norsk vassforvaltning slikat EUs vassdirektiv blir gjennomført i norsk rett,vil halde fram. Med vassforskrifta har vi eit opp-legg for økosystembasert forvaltning for elvar,innsjøar, grunnvatn og kystvatn med definisjon avønskt tilstand, og berekraftig bruk. Dei heil-skaplege og sektorovergripande vassforvaltnings-planane med tilhøyrande tiltaksprogram for perio-den 2016–2021 er viktige verktøy for å nå måla omgodt vassmiljø i ferskvatn, kystvatn og grunnvatn iNoreg. Vassforvaltningsplanane er under revisjon.Forslag til oppdaterte planar skal på høyring i allevassregionar ved årsskiftet 2020/2021, slik at einfår oppdaterte planar for perioden 2022–2027.

Planane og miljømåla skal leggjast til grunn nårsektorane gjennomfører tiltak innanfor eigeansvarsområde. Å nå målet om godt vassmiljø iheile landet krev at alle partar medverkar i arbeidetmed oppdateringa av planar og tiltaksprogram, ogat ansvarlege sektorstyresmakter gjennomfører til-tak for å nå måla i gjeldande og oppdaterte planar.Overvakinga av vassførekomstane i Noreg vilhalde fram i 2021. Betring av kunnskapen om til-standen i og påverknadene på vassførekomstane erein føresetnad for gode resultat av tiltaka.

Heilskapleg forvaltning av havområda

Miljøtilstanden i dei produktive og ressursrikenorske havområda er i mange samanhengar god,men blir i aukande grad påverka av klima-endringar. Denne påverknaden er tydeleg på til-standen i økosystema i Nordsjøen og i Barentsha-vet. Noverande og framtidig havbasert verdiska-ping er avhengig av god miljøtilstand og eit riktnaturmangfald i Noregs kyst- og havområde.Gjennom forvaltningsplanane for havområda erdet fastsett heilskaplege rammer og tiltak forberekraftig bruk og bevaring av økosystema.Regjeringa la våren 2020 fram Meld. St. 20 (2019–2020) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske

havområdene – Barentshavet og havområdeneutenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Ska-gerrak. Med meldinga fører regjeringa vidare ogfornyar systemet med heilskaplege og økosystem-baserte forvaltningsplanar for dei norske havom-råda. Føremålet med forvaltningsplanane er å leg-gje til rette for verdiskaping gjennom berekraftigbruk av havområda sine ressursar og økosystem-tenester, og samstundes halde oppe økosystemasin struktur, verkemåte, produktivitet og naturm-angfald.

Klimaendringar og havforsuring har store kon-sekvensar for miljøtilstanden i havet. Desse pro-blema vil etter det vi veit, auke betydeleg. Ei hovu-dutfordring framover blir effektane av samspeletmellom dei venta konsekvensane av klima-endringar og havforsuring, og dei meir direktelokale og regionale verknadene av menneskelegaktivitet i havområda og langs kysten. Den vidareutviklinga av havforvaltninga i Noreg må byggjepå ein forståing av korleis klimaendringar ogandre storskala endringar påverkar og vil foran-dre Noregs havområde, og måten vi bruker dei.

Regjeringa vil styrkje kunnskapsgrunnlagetom marine økosystem, og korleis dei blir endrasom følgje av auka menneskeleg aktivitet, klima-endringar og forureining. Regjeringa vil også styr-kje kunnskapsgrunnlaget om kva rolle havøkosys-tema har for den globale klimautviklinga. Dettrengst auka kunnskap om naturtypar på havbot-nen som har viktige funksjonar som leveområde.Det er òg behov for kunnskap om kor sårbare deimarine botnøkosystema er for påverknader, ogkva toleevne dei har for samla belastning. Dette ermellom anna basert på kunnskap som blir oppar-beidd gjennom havbotnkartlegginga i MARE-ANO-programmet. MAREANO har gitt monalegny kunnskap om marin natur. Kartleggings- ogovervakingsprogrammet for sjøfugl, SEAPOPmed arealmodulen SEATRACK, har på kort tidgitt mykje ny kunnskap som er viktig for forvalt-ninga av sjøfugl. Begge programma vil bli førtevidare i 2021.

Regjeringa vil halde fram med å byggje oppkunnskap om økosystema i havet. Det er kunn-skapsbehov mellom anna knytt til korleis klima-endringar og havforsuring påverkar økosystema,nedgangen i sjøfuglbestandar og sukkertareskog,om samanhengar i dei marine økosystema og omtilførslar og spreiing av miljøgifter. Det er ògbehov for vidare forsking knytt til forvaltningstil-tak for å styrkje naturlege bestandar og aukepotensialet for hausting. Døme på slike forvalt-ningstiltak er marine verneområde og bevarings-område for hummar og kysttorsk.


Stortingsmeldinga om forvaltningsplanar fordei norske havområda samlar for første gong for-valtningsplanane for havområda i éi melding.Dette gir større grad av dynamikk og fleksibilitet iforvaltningsplanarbeidet, mellom anna ved åkunne løfte fram særskilde tema uavhengig avhavområde. Arbeidet med det faglege grunnlagetfor forvaltningsplanane er organisert gjennomFagleg forum og Overvakingsgruppa, og det ereit velfungerande overvakingssystem for alle hav-områda. Forvaltningsplansystemet er nå i stand tilå utarbeide eit godt og oppdatert fagleg grunnlagfor ei ny forvaltningsplanmelding kvart fjerde år.Regjeringa vil leggje frem ei ny melding til Stortin-get om heilskaplege forvaltningsplanar for havom-råda kvart fjerde år.

Heilskapleg plan for Oslofjorden

Stortinget bad i oppmodingsvedtak nr. 575 (2017–2018) regjeringa leggje fram ein heilskapleg planfor Oslofjorden «med mål om at fjorden skaloppnå god miljøtilstand, restaurere viktige natur-verdier, fremme et aktivt friluftsliv og ivareta detbiologiske mangfoldet i fjorden». Regjeringareknar med å leggje fram ein plan hausten 2020,og Klima- og miljødepartementet tek sikte på åsluttrapportere om oppmodingsvedtaket i bud-sjettproposisjonen for 2022.

Tiltak mot framande artar

Tiltaksplan 2020–2025 om bekjempelse av frem-mede, skadelige organismer skal følgjast opp i 2021.Forskrift om framande organismar vil bli endra,mellom anna knytt til verkeområde og oppføringav artar og grupper av organismar i vedlegg til for-skrifta. Det vil vidare bli utarbeidd nye retningslin-jer for behandling av søknader etter forskrifta, ogrolla til kommunane når det gjeld tiltak mot fra-mande skadelege artar, vil bli tydelegare.

Frå 2021 vil forbod etter forskrift om framandeorganismar tre i kraft for fleire plantar som haddefem års utsett ikraftsetjing då forskrifta kom i2016. Departementet vil òg vurdere behovet formeir effektive tiltak for å hindre utilsikta innførselav følgjeorganismar ved import av plantar. Meirkunnskap om og tiltak mot marine framande orga-nismar, særleg retta mot innførsel- og spreiingsve-gar, vil og bli prioritert i 2021.

Bruk av utanlandske treslag til skogbruksfor-mål er regulert i eiga forskrift. Regjeringa har fåttutgreidd konsekvensane av eit mogleg forbod motbruk av utanlandske treslag med stor risiko fornorsk natur, som til dømes sitkagran. Det er

behov for meir utgreiing om enkelte tema. I løpetav 2021 tek departementet sikte på å sende påhøyring eit forslag om kva tiltak som skal setjast iverk for å redusere spreiing av sitkagran og andretreslag med høg eller svært høg økologisk risiko.

Regulering av genmodifiserte organismar (GMO)

Regjeringa har sett ned eit offentleg utval om gen-teknologi. Det er 20 år sidan den siste offentlegeutgreiinga i Noreg om genteknologi og genmodifi-serte organismar (GMO). Utvalet skal oppdaterekunnskapsgrunnlaget gjennom ein brei fagleggjennomgang av spørsmål knytte til framstillingog bruk av GMO. Utvalet skal òg vurdere tilrådin-gane som Bioteknologirådet kom med om ei opp-mjuking av genteknologilova, og føreslå endringari norsk lov og praksis der utvalet finn det nødven-dig eller formålstenleg.

Etiske vurderingar er viktige i saker om gen-modifiserte organismar etter genteknologilova. I2021 vil miljøforvaltninga bli ferdig med ei opera-sjonalisering av etikk-kriteriet i lova. I tillegg vilregjeringa vurdere endringar i finansieringa avuavhengig og tverrfagleg forsking på genteknolo-giområdet.

Tiltak for å ta vare på truga artar og naturtypar

Det er mange verkemiddel i bruk for å ta vare påden truga naturen. Dette inkluderer verkemiddelsom prioritert art, utvalde naturtypar, områdevernog eigne verkemiddel i sektorane i tillegg til tiltakfor å skjøtte leveområde, restaurere øydelagdnatur og fjerne framande artar. Ofte er det nød-vendig å bruke ein kombinasjon av ulike verke-middel. Budsjetta for truga natur er auka dei sisteåra, og det er sett i gang ei rekkje tiltak som vil gigode resultat. Arbeidet vil halde fram i 2021, ogdet vil bli arbeidd vidare med ein oppfølgingsplanfor sterkt og kritisk truga ansvarsartar og truganaturtypar. Planen vil omfatte vurderingar av ver-kemidla både miljøstyresmaktene og andre sty-resmakter har for å ta vare på truga natur.

Rettleiing og tilskot for å ta vare på naturmangfald i kommuneplanlegging

Endringar i bruk av areal er den viktigaste årsakatil tap av natur i Noreg. Kommunane er den sen-trale styresmakta for arealforvaltninga, og dei harstor grad av sjølvstyre på dette området. Ei evalue-ring av plan- og bygningslova frå 2018 viser atkommunane ikkje tek godt nok vare på naturm-angfaldet i arealplanlegginga. Regjeringa føreslår


at det i 2021 blir etablert ei tilskotsordning for å tavare på naturmangfaldet i kommuneplanlegginga.Ordninga blir utforma med utgangspunkt i eitpilotprosjekt som Miljødirektoratet har gjennom-ført. Miljødirektoratet vil gi rettleiing til kommu-nar som søkjer om tilskot. Tiltaket vil gi kommu-nane betre kunnskap om naturen i kommunaneog om korleis dei kan forvalte og ta vare pånaturmangfald i kommuneplanlegginga.

Rovviltforvaltning

Regjeringa gjennomfører ei forvaltning av rovvil-tet som er i samsvar med Bernkonvensjonen,naturmangfaldlova, rovviltforlika frå 2004 og 2011og andre føringar frå Stortinget. Regjeringa vilsikre levedyktige bestandar av dei fem rovviltar-tane jerv, ulv, bjørn, gaupe og kongeørn. Samstun-des skal tap av beitedyr til rovvilt haldast på eitlågast mogeleg nivå.

Regjeringa vil halde fram arbeidet med å sikreei tydelegare soneforvaltning som skil rovdyr ogbeitedyr i tid og rom. Regjeringa meiner det erbehov for å føre ei kunnskapsbasert forvaltning avrovvilt for å kunne føre ei forsvarleg og presis for-valtning av små rovdyrbestandar. Regjeringa vilarbeide for å effektivisere skadefelling av rovdyrytterlegare og søkje å finne langsiktige løysingarfor vidare reduksjon i tap av beitedyr til rovvilt.Rovviltforvaltninga skal ha høg beredskap og tettoppfølging med beitenæringa og aktuelle kommu-nar slik at vi så langt det er mogeleg sikrar at uttakav rovvilt med skadepotensial blir gjennomført iprioriterte beiteområde. Regjeringa vil i 2021 vur-dere om det er behov for meir kunnskap knytt tilbruk av naturmangfaldlova ved vurdering av fel-ling av ulv, og eventuelt gå i gang med å innhenteslik kunnskap.

Regjeringa vil halde fram med forskingspro-sjektet som undersøkjer forholdet mellom konge-ørn og sau, og arbeide for å få i gang eit forskings-prosjekt om forholdet mellom kongeørn og tam-rein. Regjeringa vil halde fram med forskingspro-sjektet som undersøkjer forholdet mellom bjørnog tamrein.

Samspelet med dei lokale fellingslaga skalvidareførast og styrkjast for å sikre god lokal for-ankring av fellinga. Det er viktig at fellingsmeto-dane er humane og at fellingslaga nyttar erfaringfrå rettleiing for gjennomføring av fellingsopp-drag. Regjeringa vil halde fram med dialog medrovviltnemndene. Nemndene skal føre ei faglegforsvarleg, føreseieleg og tydeleg soneinndelingsom tek omsyn til både rovvilt og beitedyr i dei

regionale forvaltningsplanane, jf. prinsippet omden todelte målsetjinga.

Regjeringa vil i 2021 følgje opp den faglegegjennomgangen av den norske delbestanden avulv, halde fram arbeidet med eit prosjekt som skalgi betre kunnskap om andre tapsårsaker enn rov-vilt, og gjennomføre ei vurdering av erstatnings-ordningane for tamrein og husdyr. Regjeringa vilòg gjennomføre ei vurdering av ordninga med til-skot til førebyggjande og konfliktdempande tiltak.

Villrein

Ei kvalitetsnorm for villrein blei fastsett i 2020.Kvalitetsnorma omfattar alle landets 24 villreinom-råde som dekkjer om lag 50 000 km2 av fjellet iSør-Noreg. Kvalitetsnorma skal vere eit styrings-verktøy både for miljøforvaltninga og for andrestyresmakter. Kvalitetsnorma er godt eigna til åseie noko om tilstanden til villreinen, kva utfor-dringar arten møter i dei enkelte villreinområda,og kva tiltak forvaltninga bør setje i gang for åbetre tilstanden. Det blir lagt opp til ei første klas-sifisering etter kvalitetsnorma av dei 10 nasjonalevillreinområda i 2021 og dei resterande 14 områdai 2023. Ein føresetnad for å kunne gjennomføredette er at eksisterande grunnlagsdata blir vur-derte, kvalitetssikra og lagde til rette for klassifi-sering innan hausten 2021.

I Nordfjella sone 1 er villreinbestanden tekenut som eit ledd i kampen mot skrantesjuke på vill-rein. Regjeringa skal sikre at det ikkje kjem inn nyvillrein i området under brakkleggingsperioden.Regjeringa vil halde fram arbeidet med å leggje tilrette for reetablering av villrein i Nordfjella sone1.

Sjøfugl

Feire av sjøfuglartane har vore i kontinuerleg til-bakegang sidan overvakinga av dei starta for 30–50 år sidan. Regjeringa vil etter planen fremmeein handlingsplan for sjøfugl hausten 2021. Hand-lingsplanen blir eit viktig strategi- og planleg-gingsverktøy for å samkøyre og koordinere tiltakpå tvers av sektorar, slik at tilstanden for norskesjøfuglbestandar kan bli betre.

Forvaltning av vill laksefisk

Arbeidet med ein handlingsplan for å oppfylle kva-litetsnorma for villaks vil halde fram i 2021. Tiltakinnanfor alle sektorar som påverkar laksefisk-stammene, vil bli vurderte.


Ny hovudregulering i fisket vil bli innført fråog med sesongen 2021. Kalking av vassdrag somer ramma av forsuring vil halde fram, og tiltakamot lakseparasitten Gyrodactylus salaris vil bli førtvidare i tråd med faglege tilrådingar. Arbeidetmed å gjennomføre avtala med Finland om fisket iTanavassdraget vil halde fram.

For å følgje opp evalueringa av ordninga mednasjonale laksevassdrag og laksefjordar blir detarbeidd med ei forskrift med heimel i mellomanna lakse- og innlandsfisklova § 7a for å for-skriftsfeste verneregimet, slik at regelverket blirmeir konkret og enklare å etterleve.

Miljødirektoratet arbeider med ein strategi forbevaring og utvikling av storaurebestandane iNoreg, og ein tek sikte på å godkjenne strategien idepartementet i 2021.

Kvart år blir det avdekt mange tilfelle av ulov-leg fiske etter anadrom laksefisk, noko som harstore konsekvensar for sårbare stammar avanadrom laksefisk. For å styrkje innsatsen motulovleg fiske har Stortinget derfor vedtekeendringar i lakse- og innlandsfisklova. Endringanegår mellom anna ut på å auke strafferamma fråinntil to til inntil fem års fengsel ved grove brot påføresegnene i lova. Det blei òg innført nye admi-nistrative reaksjonar, som beslag i reiskap for åstoppe det ulovlege fisket og gebyr ved brot, i til-legg til ei utviding av høvet til å gjere inndragingav reiskapar og til mellombels å kunne nekteregistrering av reiskapar i inntil to år. Oppsyns-verksemda langs kysten er særs viktig for å slåned på ulovleg fiske. Lakseoppsynet under Sta-tens naturoppsyn blei i 2020 varig styrkt med 5mill. kroner per år.

Skogvern

Regjeringa arbeider for å ta vare på truga artar ognaturtypar og sikre eit representativt utval avnorsk natur. Skogvern er eit viktig verkemiddel idette arbeidet, både fordi mange truga artar ognaturtypar finst i skog, og fordi eksisterande skog-vernområde ikkje dekkjer eit representativt utvalav norsk skognatur. Regjeringa vil følgje opp stor-tingets mål om å verne 10 pst. av skogen gjennomfrivillig vern av privateigd skog og vern av offent-leg eigde skogareal jf. Meld. St. 14 (2015–2016)Natur for livet. Regjeringa legg til grunn at måleter langsiktig.

Takta i skogvernet har auka sterkt dei sisteåra. Løyvingane til skogvern har frå 2017 vore påover 400 mill. kroner årleg. Per oktober 2020 erom lag 5,0 pst. av det totale skogarealet og 3,8 pst.av det produktive skogarealet verna.

Arbeidet med frivillig vern av privateigd skoger ein suksess, som også i 2021 er venta å føre tilvern av viktige skogareal. Miljødirektoratet følgjeropp Stortingets oppmodingsvedtak om å gjen-nomgå Statskog SFs skogeigedommar med siktepå vern av aktuelt areal. Store Statskog-areal kanventeleg fremjast for vern i 2021 og dei kom-mande åra. Miljødirektoratet vil følgje oppStatskogs sal av eigedommar ved å bruke for-kjøpsretten på areal som er viktige for vern ellermakeskifte. Ti års erfaring viser at frivillig skog-vern på statsallmenning i liten grad fører fram. Til-tak vil bli vurderte slik at viktige område kan ver-nast.

Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet leggvekt på at skogvernet skal fange opp dei viktigasteareala for truga artar og naturtypar. Meldingalegg opp til å intensivere kartlegginga for å finnedesse areala, slik at ein sikrar eit kostnadseffektivtskogvern. Miljødirektoratets arbeid med kartleg-ging av prioriterte skogtypar vil i 2021 i hovudsakomfatte fuktskogar.

Langsiktig bevaring av område som er særleg viktige for biologisk mangfald i skog

Under partsmøtet i 2010 for FN-konvensjonen ombiologisk mangfald blei det vedteke 20 mål somskal gi betre tilstand for naturmangfald på globaltnivå. Mål 11 lyder: «Innen 2020 er minst 17 pro-sent av land- og ferskvannsarealer og 10 prosentav kyst- og havområder, spesielt områder som ersærlig viktig for biologisk mangfold og økosys-temtjenester, bevart gjennom effektivt og hen-siktsmessig forvaltede, økologisk representativeog godt sammenhengende systemer av verneom-råder og andre effektive arealbaserte bevaringstil-tak, og er en integrert del av landskapet.» I Meld.St. 14 (2015–2016) Natur for livet varsla regje-ringa at nøkkelbiotopar i skog der verdiane blirlangsiktig tekne vare på, kan inkluderast i arealetsom Noreg rapporterer til konvensjonen om biolo-gisk mangfald om mål 11. Som varsla i stortings-meldinga har Klima- og miljødepartementet i sam-råd med Landbruks- og matdepartementet, etterdialog med PEFC Norge (Programme for theEndorsement of Forest Certification) om tekniskespørsmål om datakvalitet, vurdert kriterium for,og omfanget av, nøkkelbiotopar som kan inngå irapporteringa på mål 11.

Det er eit krav i Norsk PEFC Skogstandard atskogeigaren fortløpande skal rapportere endraog nye nøkkelbiotopar i Skogportalen. Dersombasen over nøkkelbiotopar alltid er oppdatert, ogomdisponerte førekomstar og førekomstar som


inngår i verneområde er tekne ut av basen, vur-derer departementet at arealtalet i basen kanvere grunnlag for rapportering av langsiktigbevarte nøkkelbiotopar. Sjølv om det venteleg ereit fråfall på 10–15 pst. i ein femtiårsperiode, erdet etter departementets vurdering ikkje behovfor å gjere fråtrekk i notid for venta framtidigomdisponering så lenge Noreg i rapporteringainformerer om årleg fråfall og venta fråfall i einfemtiårsperiode.

Omfanget av nøkkelbiotopar utanfor verneom-råde var i juni 2020 på om lag 1021 kvadratkilome-ter produktiv skog. Dette utgjer om lag 1,2 pst. avall produktiv skog utanfor verneområda. Langsik-tig bevaring av nøkkelbiotopar inngår ikkje i måletom å verne 10 pst av skogarealet etter naturmang-faldlova eller etter markalova §11 når skogbrukikkje er tillate.

Bevaring av verdifull natur

Regjeringa vil bevare verdifull natur. Det er mang-lar i det eksisterande vernet fordi dei ulike natur-typane ikkje er riktig representerte i dei vernaområda. Særleg natur i lågtliggjande område i Sør-Noreg under 300 moh. er dårleg dekt, mens fjell-natur er overrepresentert. Verneområda dekkjerheller ikkje i tilstrekkeleg grad natur som er trugaav utrydding. For å nå dei nasjonale måla fornaturmangfald og FNs berekraftmål nr. 15 Liv påland, er det derfor nødvendig å supplere dei eksis-terande verneområda, slik det òg er varsla i Meld.St. 14 (2015–2016) Natur for livet. For å dekkjedesse manglane er det nødvendig å verne om lag600 km2.

For å finne fram til dei konkrete områda foroppstart av verneplanprosessar skal ein tautgangspunkt i Miljødirektoratets nasjonale priori-tering av 275 kandidatområde. Kommunane kangjere framlegg om alternative kandidatområdemed verdifull natur dersom dei meiner det vil gibetre løysingar lokalt. Føresetnaden for å vidare-føre slike alternative kandidatområde er at dei harom lag same verdi for naturmangfald som dei kan-didatområda Miljødirektoratet har gjort framleggom.

Verneplanprosessane skal vere gode og inklu-derande. Alle dette gjeld, kan på vanleg måteuttale seg i breie, opne høyringar, og det blir gjortgrundige avvegingar mellom verneinteresser ogandre samfunnsinteresser før eit eventuelt vedtakom vern blir gjort. Sametinget og andre relevantesamiske interesser blir konsulterte der det eraktuelt. Lokal forankring er viktig for eit godtresultat i vernearbeidet.

Desse nye verneområda skal ikkje omfatteskog eller marine område. Vern av slik natur skjergjennom eigne prosessar.

Marine verneområde

Marint vern skal medverke til at eit utval av repre-sentative, særeigne, sårbare eller truga marinenaturtypar og naturverdiar blir tekne vare på forframtida. I arbeidet med marine verneområde gårdet føre seg verneprosessar for 13 av dei 36områda som blei føreslått som marine verneom-råde i 2004, mens 16 område er verna. Dei toområda Iverryggen og Røstrevet er ikkje aktuellefor vern etter naturmangfaldlova fordi dei liggutanfor territorialgrensa. Utanfor territorialgrensakan område berre bli beskytta etter fiskeristy-resmaktene sine verkemiddel. I 2021 vil det bliarbeidd vidare med etablering av nye marine ver-neområde. Det er lagt vekt på gode vernepro-sessar lokalt. Regjeringa arbeider med å følgjeopp Stortingets vedtak om at det skal fremjast eieiga sak om ein heilskapleg nasjonal plan formarine verneområde. Behov for nye tiltak ellerverkemiddel vil bli vurdert i samanheng med dennye planen.

Sikring av verdiane i verneområda

Langsiktig forvaltning av verneområda er avgje-rande for å nå det nasjonale målet om at eit repre-sentativt utval av norsk natur skal takast vare påfor kommande generasjonar. Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet varsla at regjeringa vil betreforvaltninga av dei eksisterande verneområda.Dette er følgt opp med Handlingsplan for styrketforvaltning av verneområdene frå juni 2019. I 2021vil regjeringa halde fram med å prioritere skjøtselav verneområde. Skjøtsel er viktig for å motverkedei største truslane mot verneverdiane: gjengro-ing og framande artar. Eit prosjekt for å ta ut fra-mande treslag frå naturreservat er godt i gang, ogvil halde fram i 2021. Miljødirektoratet har somoppfølging av handlingsplanen oppdatert sin stra-tegi for bruk av midlar til tiltak i verneområde forperioden 2020–2025. Tildelingar i 2021 vil følgjeprioriteringane i denne strategien.

Fleire nasjonalpark- og verneområdestyre ogandre forvaltningsstyresmakter vil i 2021 ta i brukdigitale løysingar for skjøtsels- og forvaltnings-planar. Regjeringa legg til rette for at nasjonal-park- og verneområdestyra gjennom besøksstrate-giar kan planleggje for auka besøk i nasjonalpar-kar og andre store verneområde der naturen tolerdet. Tilrettelegging for slike besøk, med mellom


anna skilting og vedlikehald av stiar, vil bli priori-tert i 2021. All informasjon om nasjonalparkar ogandre store verneområde skal ha høg kvalitet,mellom anna ved å følgje merkevara Noregs nasjo-nalparkar og vere i tråd med besøksstrategien forområdet. Utvikling av nettstaden Norgesnasjonal-parker.no vil halde fram i 2021.

Besøkssenter er viktige formidlarar av norsknatur. Regjeringa vil i 2021 halde fram med åstøtte utviklinga av senter som gode opplevings-og læringsarenaer og møteplassar for samarbeidmellom mellom anna næringsliv, skular, barne-hagar, forvaltning og frivillige organisasjonar.

Kulturlandskap

Gjennom dei årlege jordbruksforhandlingane blirdet arbeidd med klima- og miljøvenlege verkemid-del. Dette medverkar til at vi kan nå dei nasjonaleklima- og miljømåla.

Utvalde kulturlandskap i jordbruket omfattar46 område i heile landet. I 2021 vil departementetsaman med Landbruks- og matdepartementet føl-gje opp vurderinga sekretariatet (representantarfrå Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet ogRiksantikvaren) har gjort av utviklinga og einmogleg auke i talet på område.

Tilrådinga frå Miljødirektoratets rapport omskjøtselskrevjande naturtypar skal følgjast opp,slik at dei artsrike områda som blir restaurerte ogskjøtta gjennom midlar frå miljøforvaltninga ogjordbruksforvaltninga, kan sikrast på lang sikt.

Bestandane av bakkehekkande fugl er kraftigredusert dei siste åra. Til dømes er vipe, son-glerke og spove i sterk tilbakegang. Ein rapportom desse fuglane og tiltak for å reversere tapetskal følgjast opp i 2021.

For å redusere dei negative effektane av gjen-groing i kulturlandskap og for ytterlegare å redu-sere tap av sau til rovvilt, er det sett i verk eit pilot-prosjekt for å ta i bruk gjengrodde gardsnære bei-teressursar i område prioritert til jerv. Miljødirek-toratet vil følgje opp dette arbeidet i 2021, i samar-beid med landbrukssektoren og lokal forvaltning.

Overvakingsprogrammet for insekt vil i 2021halde fram i kulturlandskap, i ope lågland og iskog. Dette vil gi meir presise svar om utviklingaav ulike populasjonar av insekt. Den nasjonalestrategien for pollinatorar frå 2018 blir fortløpandefølgd opp av sektorane. I 2021 vil det etter planenbli vedteke ein tiltaksplan for ville pollinerandeinsekt.

Internasjonalt samarbeid for å ta vare på naturmang-faldet

Tapet av natur går raskare enn nokon gong. Detinternasjonale naturpanelet (IPBES) anslår atbortimot 1 mill. artar kan døy ut og at leveområdastadig blir mindre. Vi treng ei felles løysing på eitglobalt problem. Landa i verda forhandlar no omeit nytt globalt rammeverk for bevaring av naturunder konvensjonen om biologisk mangfald(CBD). Noreg deltek aktivt og samarbeider tettmed ei rekkje land for å sikre ei forpliktande løys-ing som kan snu den negative trenden med tap avnatur. Semje om eit sett med ambisiøse mål er einviktig del av rammeverket, men det er også avgje-rande å få på plass effektive verktøy som medver-kar til at landa gjennomfører måla. Gradvis opp-trapping av innsats over tid, jamleg rapporteringog transparens i dei nasjonale strategiane landahar, er viktige element. Det nye rammeverket måleggje til grunn ei heilskapleg forståing der beva-ring av biologisk mangfald blir sett i samanhengmed reduksjon i klimagassutslepp og tilpassing tilklimaendringar. Naturpanelets hovudrapport omtilstanden til naturen er, saman med Klimapane-lets 1,5-gradersrapport og spesialrapport om kli-maendringar og landareal, eit heilt sentralt kunn-skapsgrunnlag for det nye rammeverket.

International Maritime Organization (IMO) eri gang med ein revisjon av retningslinjene for til-groing på skip med sikte på å unngå overføring avframande artar frå eitt farvatn til eit anna. Dette erviktig for å unngå å øydeleggje naturmangfaldetgjennom introduksjon av framande artar som kanskade naturverdiar i sjøen. Noreg har ei nøkkel-rolle i arbeidet med revideringa av retningslin-jene.

Miljøkriminalitet

Regjeringa fremja i april 2020 ei stortingsmeldingom miljøkriminalitet og føreslår totalt 97 tiltak forå styrkje innsatsen mot miljøkriminalitet. Nasjo-nalt omfattar tiltaka informasjons- og haldningss-kapande arbeid, tilsyn/kontroll, sanksjonar ogauka bruk av teknologi.

Miljøkriminalitet skjer ofte fordi personar ellerverksemder ikkje har gjort seg kjende med regel-verket eller ikkje er tilstrekkeleg kjende med deiverdiane regelverket skal verne. Informasjons- oghaldningsskapande tiltak er derfor ein primær-strategi.

Regjeringa føreslår ein styrkt tilsynsinnsatsoverfor handel med truga artar (CITES), fra-mande artar og genmodifiserte organismar, fordi


dette er nye område i tilsynssamanheng somtreng ekstra merksemd. Det er òg behov forstyrkt tilsyn med forureining.

På sanksjonsområdet er det fleire tiltak knyttetil auka strafferammer og heimlar for administra-tive sanksjonar, særleg innanfor naturmangfald-området. Regjeringa ønskjer også ei styrking avarbeidet med melding til politiet og bruk av inn-draging.

Internasjonalt er det viktig å få global merk-semd mot at miljøkriminalitet er ei grenseover-skridande og alvorleg form for organisert krimi-nalitet som må sjåast i samband med økonomiskkriminalitet som korrupsjon, kvitvasking, doku-mentfalsk, skatteunndraging og tollsvindel. Inter-nasjonalt er organisert grenseoverskridande mil-jøkriminalitet enormt i omfang og i rask vekst, ogdet utgjer ein trussel for å nå FNs berekraftsmål.

Internasjonalt omfattar tiltaka utvikling avinternasjonal politikk, internasjonal rettsutvikling,utviklingspolitiske verkemiddel, arbeid i interna-sjonale organisasjonar og sivilsamfunn og bruk avteknologi, netthandel, verdikjedesporing og han-delsavtaler.

Noreg vil arbeide for å løfte miljøkriminalitetsom tema og for å halde miljøkriminalitet høgtoppe på dagsordenen i relevante internasjonalefora for økonomisk, juridisk og multilateralt sam-arbeid, mellom anna fremje og støtte resolusjonarsom styrkjer førebygging og stans av slik krimina-litet.

Eit viktig tiltak i meldinga er styrking av inn-satsen mot miljøkriminalitet innanfor eksiste-rande bistandsprogram og utviklingssamarbeid.Noreg vil støtte arbeidet med antikorrupsjon inn-anfor miljøkriminalitet og arbeidet mot miljøkrimi-nalitet i internasjonale organisasjonar. Noreg vilstøtte arbeidet mot miljøkriminalitet gjennomulike organisasjonar, som FNs kontor for narko-tika og kriminalitet (UNODC), FNs antikorrup-sjonskonvensjon (UNCAC), Interpol og Organisa-sjonen for økonomisk samarbeid og utvikling(OECD).

Politikk for å nå dei nasjonale måla for friluftsliv

Sikring, ivaretaking og tilrettelegging av friluftslivsom-råde

Arbeidet med ferdselsåreprosjektet, som regje-ringa starta i 2019, vil bli prioritert. Målet medprosjektet er å fremje planlegging, opparbeiding,skilting og merking av samanhengande nettverkav turstiar i kommunane, slik at vandring i grønt-område og naturomgivnader blir lettare tilgjenge-

leg for alle grupper i befolkninga. Miljødirektora-tet leier prosjektet, i nært samarbeid med fylkes-kommunane. Det konkrete arbeidet skjer i kom-munane, i samarbeid med lokale organisasjonar. I2021 vil direktoratet også ha ferdigstilt ein rett-leiar for klimarobust bygging av stiar.

Arbeidet med å sikre attraktive friluftslivsom-råde vil halde fram i 2021, der friluftslivsområde inærmiljøet og friluftsområde som kan nyttast avmange, vil bli prioriterte. Landfaste område istrandsona og område langs vassdrag med lett til-gjenge har òg høg prioritet. Gjennom statleg sik-ring kan område bli tilrettelagde for høg bruk,samtidig som opplevingsverdiar og naturverdiarblir bevarte. I tillegg inneber sikringa eit vern motnedbygging og anna forringing av områda.

Det nasjonale prosjektet Kartlegging ogverdsetjing av friluftslivsområde blei formeltavslutta i 2019. I 2021 vil Miljødirektoratet støttedei kommunane som skal revidere tidlegare gjen-nomført kartlegging og verdsetjing.

Regjeringa vil i 2021 halde fram med å utar-beide forvaltningsplanar for dei eigedommane sta-ten eig på dei statleg sikra friluftslivsområda somer freda i medhald av landsverneplanen for sta-tens kulturhistoriske eigedommar. Arbeidet medå setje i stand dei ti eigedommane med freda byg-ningsmasse som Miljødirektoratet eig, vil bliavslutta i 2021. Regjeringa vil utvikle vidare pro-sjektet «Historiske vandreruter» i regi av Riksanti-kvaren og Den Norske Turistforening. I 2021 vildet bli opna minst éi ny historisk vandrerute ogfleire av dei eksisterande vandrerutene vil trulegbli forlengde. Historiske vandreruter er eit samar-beid mellom Den Norske Turistforening (DNT)og Riksantikvaren, og har som mål å auke kjenn-skap til og bruk av gamle ferdselsruter med kul-turhistoriske og friluftslivsmessige kvalitetar.

Regjeringa vil føre vidare samarbeidet medOslo kommune om områdesatsingane i Grorudda-len, og i Oslo sør og i Oslo indre aust om tilrette-legging av parkar og blågrøne område for rekrea-sjon og naturoppleving i desse områda av Oslo.

Regjeringa vil i 2021 utvikle vidare ordninga«Nasjonale turiststiar» og har som mål å autori-sere fleire stiar som Nasjonal turiststi i løpet avåret.

Motivering til friluftsliv

I arbeidet med å stimulere til friluftsliv vil regje-ringa prioritere barn, unge, personar som er litefysisk aktive, og personar med innvandrarbak-grunn. Dette inneber mellom anna at regjeringagjennom aktuelle tilskotsordningar, områdesatsin-


gar og andre prosjekt og satsingar vil medverke tilå utvikle tiltak som kan rekruttere desse grup-pene til friluftsliv.

Barn og unge deltek framleis mykje i friluftsliv,men vi kan ikkje lenger ta for gitt at dei fleste fårerfaring med friluftsliv gjennom familien. Prosjek-tet i regi av Friluftsrådenes Landsforbund som gårut på å finne ut kva slags friluftslivstiltak som ver-kar best for barn og unge i ferie og fritid, kartleg-gje desse og vidareutvikle og optimalisere dei, vilbli ført vidare i 2021.

Regjeringa ønskjer også meir kunnskap om fri-luftsliv i barnehage, skulefritidsordning og skule.Eit prosjekt i regi av Norsk Friluftsliv som skalkartleggje og vidareutvikle eit utval eksisterande,vellykka satsingar innanfor natur/friluftsliv rettamot barn og unge i barnehage, skulefritidsord-ning og skule, vil bli ført vidare i 2021.

Mykje av planlegginga for friluftsliv skjer pånettet. Det er derfor viktig med ein brukarvenleg,informativ og teknisk og fagleg oppdatert digitalturplanleggjar. Den Norske Turistforening (DNT)driftar, i samarbeid med Statskog og Friluftsråde-nes Landsforbund, turportalen UT.no. UT.no ermykje brukt. For å styrkje og vidareutvikle UT.nosom ein nasjonal turportal, vil regjeringa frå 2021øyremerkje midlar til DNT til drift og vidareutvik-ling av UT.no.

Allemannsretten

Regjeringa vil føre vidare arbeidet med å infor-mere om dei rettane som allemannsretten gir,men òg om plikta til varsam og omsynsfull ferdsel.

I tilskotsordningane til friluftsliv blir prosjektog tiltak som handlar om informasjon og formid-ling av naturvenleg ferdsel og opphald i naturen,prioriterte. Regjeringa gjennomførte i 2020 eiundersøking for å dokumentere kva befolkningaveit om allemannsretten, mellom anna for å få svarpå i kva grad dei ulike informasjonstiltaka verkar.Regjeringa vil i 2021 informere kommunane ogandre om resultatet frå undersøkinga, slik at deikan bruke dette i arbeidet med allemannsrettenog naturvenleg ferdsel.

Motorferdsel i utmark

I desember 2020 kjem sluttrapport frå evalueringaav lovendringa i 2015 då det blei lov for kommu-nane å fastsetje snøskuterløyper for rekreasjons-køyring. Kunnskapen frå evalueringa vil bli nytta iden vidare utviklinga av regelverket om motor-ferdsel. Kunnskapen vil òg gi innsikt som kommu-

nane kan nytte når dei skal planleggje for nye løy-per.

Omfanget av ulovleg motorferdsel er for høgt.Ulovleg motorferdsel er mellom anna ei utfor-dring for vilt og anna naturmangfald, og for fri-luftslivet. Den forsterka innsatsen frå naturoppsy-net knytt til kontroll av lovleg og avdekking avulovleg motorferdsel vil derfor bli ført vidare.

Politikk for å nå dei nasjonale måla for forureining

Forureining som skjer til vatn, jordsmonn, luft ogvegetasjon, har ofte alvorlege følgjer for helse ogmiljø. Regjeringa er særleg oppteken av å redu-sere spreiing av miljøgifter og hindre at miljøgifterblir samla opp i næringskjeda. Dei viktigaste ver-kemidla er forureiningslova og produktkontrol-lova.

Forureiningslova skal medverke til å verne detytre miljøet mot forureining og redusere eksiste-rande forureining, og til å redusere avfallsmengdaog fremje betre avfallshandtering. Formålet er åsikre at forureiningar og avfall ikkje fører til helse-skade, går ut over trivselen eller skader naturensevne til produksjon og sjølvfornying. Lova byggjermellom anna på prinsippet om at forureinarenbetaler, og prinsippet om føre var, og set eit gene-relt forbod mot forureinande utslepp. Verksemderkan søkje miljøstyresmaktene om utsleppsløyve. Islike løyve blir det sett vilkår for utsleppa.

Produktkontrollova skal førebyggje at produktog forbrukartenester gir helseskade eller miljøfor-styrring, mellom anna gjennom å fremje effektivbruk av energi i produkt. Lova inneheld mellomanna ei plikt om aktsemd for alle som har å gjeremed produkt som kan medføre helseskade ellermiljøforstyrring, og eit krav om at ei verksemd måvurdere kjemikaliebruken sin og nytte mindreskadelege alternativ der det kan skje utan urime-leg kostnad eller ulempe.

Til både forureiningslova og produktkontrol-lova er det fastsett ei rekkje krav i forskrifter. Deter òg fastsett forskrifter med heimel i fleire loverder formålet er å regulere helse- og miljøskadelegforureining samtidig som ein regulerer andrepåverknadsfaktorar. Forskrift om rammer forvannforvaltning er eit slikt eksempel.

Tilsyn blir nytta for å avdekkje eventuelle brotpå regelverket. Miljøstyresmaktene gjennomfø-rer risikobasert tilsyn ved at dei prioritererområde der påverknad eller risiko for påverknadav miljøet er størst, og der det er stor risiko forbrot på miljøregelverket. Når dei finn brot påregelverket, vil miljøstyresmaktene vedta sanksjo-nar av ulike slag. Miljøstyresmaktene kan mellom


anna nytte gebyr ved brot på reglane, og straffe-ramma for alvorlege brot blei heva frå 1. juli 2019for å styrkje kampen mot miljøkriminalitet.

Andre viktige verkemiddel i forureiningspoli-tikken er regelverk som er forvalta av andre sty-resmakter, avgifter som reflekterer dei samfunns-økonomiske kostnadene ved utsleppa, og som sti-mulerer til redusert forureining, tilskot over stats-budsjettet og kunnskap om utslepp, spreiing ogeffektar av forureining.

Forureining kryssar landegrenser. Eit ambisi-øst EU/EØS-regelverk og internasjonale avtalerder landa tek på seg å redusere utsleppa sine, erderfor viktige for å redusere forureining som ska-der miljøet og helsa til menneske.

Kjemikaliar

Kjemikaliepolitikken skal redusere risiko forskade på helse og miljø knytt til utslepp og brukav kjemikaliar generelt. Føre var-prinsippet skalbrukast når kunnskapen om risiko for helse ogmiljø er usikker. Kjemikaliar som er rekna for åutgjere eit alvorleg trugsmål mot helse og miljø,blir sette på den norske prioritetslista3 for miljøgif-ter – som for tida omfattar 66 stoff og stoffgrup-per. Regjeringa arbeider for å redusere spreiing avmiljøgifter. Prioritetslista spesifiserer kva stoffsom skal reduserast vesentleg med sikte på atstoffa skal fasast ut, og gir føringar om at nasjonaltog internasjonalt arbeid med desse stoffa skal pri-oriterast. Utsleppa av miljøgiftene på lista blirreduserte gjennom streng regulering av produktbåde nasjonalt og internasjonalt, gjennom tiltakfor opprydding av forureining og gjennom krav tilindustriutslepp og avfallshandtering. Ein viktigdel av arbeidet vidare er å følgje opp prioritetslistanasjonalt og internasjonalt og å identifisere fleiremiljøgifter som skal omfattast av prioritetslista. Iarbeidet med nye prioriterte miljøgifter blir ikkjeberre enkeltstoff vurdert, det er òg lagt vekt på åvurdere grupper av stoff med like eller nærlig-gjande eigenskapar som potensielt kan takast ibruk som erstatningar for kvarandre. På denmåten kan ein unngå til dømes uheldige erstatnin-gar med like farlege, nesten like stoff.

Prioritetslista blei presentert første gong i1997 og blei sist oppdatert 1. januar 2020. Då bleiPFHxA og tilhøyrande salt, HFPO-DA (inkludert

ammoniumsaltet GenX, andre salt og syrehalid)og 3-BC (3-benzylidene camphor) lagde til.

Miljøskadelege kjemikaliar blir transporterteover lange strekningar med luftog havstraumar,gjennom handel med produkt og gjennom avfalls-straumar. Derfor er arbeid på både nasjonalt,europeisk og internasjonalt nivå svært viktig ogein føresetnad for å handtere utfordringane vi ståroverfor. Nasjonalt er forureiningslova og produkt-kontrollova med tilhøyrande forskrifter sentraleverkemiddel. Etter produktkontrollova er det mel-lom anna fastsett eit omfattande forskriftsverk omhelse- og miljøskadelege kjemikaliar som er i sta-dig endring og utvikling. Produkt blir omsetteinternasjonalt, og norske forbod og andre regule-ringar må vere i samsvar med Noregs internasjo-nale plikter om produktregulering og handel. Kje-mikalieregelverket i Noreg og EU er harmonisertgjennom EØS-avtala. Hovudregelen er såleis atdei same krava skal gjelde i Noreg og EU. Noregmedverkar aktivt i arbeidet for å styrkje og gjen-nomføre EU sitt regelverk på kjemikalieområdet.

EU har eit omfattande regelverk for registre-ring, vurdering, godkjenning og restriksjonar påkjemikaliar (REACH-regelverket) og for klassifi-sering og merking av helse- og miljøfarlege stoff.Vidare utvikling av desse regelverka er svært vik-tig i kjemikaliepolitikken.

Noreg har òg felles reglar med EU om produktmed biocid som blir nytta til å øydeleggje uønskteorganismar. Noreg gir godkjenning til biocidpro-dukt for den norske marknaden.

Det europeiske kjemikaliebyrået ECHA (Euro-pean Chemicals Agency) er navet i ei omfattandekunnskapsutveksling og vidareutvikling av kunn-skapsgrunnlaget for EUs kjemikaliearbeid.

Noreg arbeider aktivt og er ein pådrivar forglobale tiltak for å redusere forureining og sikremeir forsvarleg handtering av kjemikaliar ogavfall, til dømes under Stockholmkonvensjonenom persistente organiske miljøgifter, Baselkon-vensjonen om grensekryssande transport avavfall, Rotterdamkonvensjonen om handel medfarlege kjemikaliar, Minamatakonvensjonen omkvikksølv, og miljøgiftprotokollane under FNsøkonomiske kommisjon for Europa. Noreg arbei-der kontinuerleg for global regulering av fleirestoff under Stockholmkonvensjonen. Noreg del-tek også i forhandlingane om eit nytt globalt ram-meverk for miljøforsvarleg handtering av kjemika-liar og avfall for tida etter 2020. Målsetjinga er atlanda skal bli samde om det nye rammeverketsommaren 2021.

Kunnskap gjennom forsking, kartlegging avpotensielt skadelege stoff i produkt, avfall og

3 Ei oversikt over stoffa og stoffgruppene på prioritetslistaog status for utslepp og utsleppsreduksjonar finst på http://www.miljostatus.no/prioritetslisten og lenkjer vidare derifrå.


utslepp, og miljøovervaking er svært viktig i kje-mikaliearbeidet. Betre kunnskap om miljøgifter iArktis er av stor strategisk vekt for å få på plassregionale eller globale avtaler, fordi det erutbreidd internasjonal semje om at stoff som blirfunne att i Arktis, langt frå utsleppskjeldene,utgjer alvorlege problem.

Mål om nullutslepp frå petroleumsverksemda

Utsleppa frå petroleumsverksemda av miljøfarlegetilsette kjemikaliar, naturleg førekommande stoff,inkludert dispergert olje, og naturleg førekom-mande radioaktive stoff har totalt sett auka deisiste åra. Det er derfor behov for å vidareførearbeidet og framleis følgje opp nullutsleppsmåletfor petroleumsverksemda. Det blir vurdert om deter behov for å gjere enkeltvedtak om risikoreduk-sjon på enkelte felt.

Gammal forureining i grunn og sjøbotn

Gammal forureining lagra i jord og sjøbotn kanføre til skade på helse og miljø og vere ei kjelde tilspreiing av helse- og miljøskadelege kjemikaliar.Arbeidet med forureina grunn i Noreg har gåttføre seg i fleire tiår. Nærmare 2600 grunnforurei-ningssaker er avslutta, og oppryddingstiltak ergjennomførte på store og alvorlege grunnforurei-ningslokalitetar, i hovudsak etter pålegg med hei-mel i forureiningslova, retta mot ansvarleg foru-reinar eller grunneigar.

Nye forureina lokalitetar blir kjende når indus-tri blir lagd ned og arealbruken endra. Vi får ògstadig ny kunnskap om miljøgifter og bransjar,noko som gjer at det blir avdekt fleire områdemed forureina grunn. Arbeidet med forureinagrunn held derfor fram. Arbeidet med oppryd-ding i forureina sjøbotn følgjer føringane i hand-lingsplanen om forureina sediment frå 2006 (jf.St.meld. nr. 14 (2006–2007) Sammen for et giftfrittmiljø). Arbeidet med å rydde opp er godt i gang ifleire område. Av dei 17 høgast prioriterte områdafor opprydding av forureina sjøbotn er sju ferdigeller nær ferdig rydda. Det er rydda opp i Oslo,Trondheim, Tromsø, Harstad og Sandefjord.Arendal og Kristiansand er nær ferdig rydda. I til-legg er delområde i Bergen (Puddefjorden) ogListerfjordane (Farsund og Flekkefjord) ferdigrydda. Horten er planlagt ferdigstilt i 2020.

I statsbudsjettet for 2021 føreslår regjeringa atdet blir rydda opp i forureina sjøbotn i Hammer-fest. Planen er at sjøbotnen vil bli mudra og dekkatil med reine massar. Massane som blir fjerna vildanne fundament til ny sentrums- og hurtigrute-

kai i Hammerfest. Prosjektet er eit samarbeid mel-lom Hammerfest kommune, Hammerfest havnKF og Kystverket.

Handlingsplanen om forureina sediment inne-held også mål om undersøkingar og tiltak i foru-reina sjøbotn ved prioriterte skipsverft, store ham-ner og småbåthamner. Miljødirektoratet og fylkes-mennene arbeider med å syte for at områda blirkartlagde, og at det blir rydda opp der det er nød-vendig.

I hovudsak er det prinsippet om at forureinarbetaler, som skal leggjast til grunn. Pålegg etterforureiningslova er eit viktig verkemiddel for åsikre nødvendig opprydding av forureina grunnog sjøbotn. Statlege styresmakter medverkar medfinansiering der dette er aktuelt og nødvendig, tildømes der den ansvarlege av ulike årsaker ikkjekan identifiserast eller ikkje kan stå for ei god opp-rydding, eller der det vil vere urimeleg at denansvarlege skal dekkje alle kostnadene, jf. omtaleav tildelingskriterium for oppryddingspostanekap. 1420, post 39, 69 og 79. Opprydding i foru-reina grunn og sjøbotn er kostbart og tid-krevjande. I fleire år har hovudvekta av arbeidetpå dei prioriterte områda med forureina sjøbotnvore tiltak i innleiande fasar med undersøkingar,pilotprosjekt og liknande. Arbeidet er no kommeover i ein fase der fleire område i åra framover blirklare for tildekking og mudring og deponering avforureina sjøbotn. Desse tiltaka er dei mest kost-nadskrevjande i arbeidet. Det må prioriterast mel-lom dei ulike områda i den vidare gjennomføringaav oppryddinga.

Farleg avfall

Farleg avfall inneheld helse- og miljøfarlege stoff.Farleg avfall på avvegar kan føre til at miljøgifterblir spreidde og hopar seg opp i naturen. Derformå dette avfallet samlast inn og behandlast for-svarleg. Farleg avfall skal ikkje blandast samanmed anna avfall, men handterast for seg. Det skaltakast forsvarleg hand om og anten gå til material-gjenvinning eller energiutnytting eller vere sikragod nok nasjonal sluttbehandlingskapasitet. Deter òg strenge reglar som skal hindre at slikt avfallblir eksportert til land utan kapasitet til åbehandle det forsvarleg. Auka materialgjenvin-ning av farleg avfall som kan skje utan ukontrol-lert spreiing av miljøskadelege stoff, er i tråd medintensjonen om sirkulær økonomi og norsk avfall-spolitikk.

Farleg avfall oppstår i landbasert industri, ipetroleumsindustri og bergverksdrift, i hushaldaog ved avfallsforbrenning. I 2018 blei det ifølgje


SSB levert 1,54 mill. tonn farleg avfall i Noreg tilgodkjend behandling. Dette er ein nedgang pånærare 7 prosent frå året før, men ein auke på 92prosent frå 2003. Nedgangen frå 2017 til 2018kjem mellom anna av lågare mengder farleg avfallfrå industri og frå bygg og anlegg. Auken frå 2003kan dels forklarast med auka aktivitet i industrien,dels med at meir avfall frå petroleumsindustrien tilhavs har blitt ført til land. I tillegg har strengareregelverk både i EU og i Noreg ført til at fleireavfallstypar er klassifiserte som farleg avfall. Detblir òg produsert og omsett stadig fleire produkt,og mange av desse inneheld helse- og miljøfarlegestoff. For å medverke til å førebyggje farleg avfaller det viktig å arbeide for at det blir utvikla meirmiljøvennlege produkt.

Dagens deponi for uorganisk farleg avfall påLangøya vil vere fullt innan få år. Det er viktig atNoreg held oppe ein nasjonal behandlingskapasi-tet for farleg avfall i samsvar med dei internasjo-nale pliktene som følgjer av Baselkonvensjonenog EUs rammedirektiv om avfall.

Våren 2019 sette regjeringa ned eit ekspertut-val om farleg avfall som skulle vurdere både kor-leis mengda farleg avfall kan reduserast, og kor-leis framtidig behandlingskapasitet kan sikrast. Itilrådinga si frå november 2019 peikte utvalet påmoglege verkemiddel som dei meinte vil kunneredusere mengdene farleg avfall fram mot 2035.Samstundes vurderte dei at fram mot 2025 vilmengdene farleg avfall vere om lag som i dag. Deitilrådde at staten ikkje burde arbeide vidare for eitdeponi i Brevik, og peikte på moglege alternativelokalitetar. Utvalet meinte etablering av nyedeponi vil kunne ta tid, og at moglege overgangs-løysingar som kan setjast i verk på kort sikt mensein venter på at ny kapasitet kjem på plass, må vur-derast.

Rapporten frå utvalet har vore på høyring. Mil-jødirektoratet fekk i desember 2019 eit oppføl-gjande oppdrag frå Klima- og miljødepartementetom rapporten. Direktoratet leverte i periodenfebruar–april 2020 sine vurderingar av høy-ringsinnspel til rapporten, aktuelle lokalitetar,overgangsløysingar og tiltak og verkemiddel formaterialgjenvinning og reduserte mengder uorga-nisk farleg avfall. KLD arbeider no med å vurderekorleis framtidig behandlingskapasitet for farlegavfall kan sikrast, og kva rolle staten skal ta. Detblir òg vurdert korleis kunnskapsoppbyggingknytt til FoU og innovasjon innan gjenvinning ogreduksjon av farleg avfall kan sikrast.

Sirkulær økonomi og avfall

Dei seinaste åra har det vakse fram ei erkjenningav at dersom ein skal nå målet om atavfallsveksten skal vere lågare enn den økono-miske veksten, må ein gjere noko med måten einproduserer og forbruker varer på. Det er heiltsentralt i ein sirkulær økonomi at vi aukar utnyt-tinga av ressursane i avfallet ved at desse ressur-sane blir haldne i kretsløp lengst mogleg og kjemtil nytte som råvarer for nye produkt.

Stortingsmeldinga frå regjeringa om avfallspo-litikk og sirkulær økonomi, Meld. St. 45 (2016–2017) Avfall som ressurs, ligg til grunn for den poli-tikken regjeringa fører. Regjeringa vil hausten2020 leggje fram ein nasjonal strategi for sirkulærøkonomi, ein revidert plaststrategi og ein hand-lingsplan for å auke delen av klima- og miljøvenn-lege anskaffingar og grøn inovasjon i offentlegeanskaffingar. EU la våren 2020 fram ein ny hand-lingsplan for sirkulær økonomi, og fleire av tiltakai den blir òg viktige for Noreg. Døme på dette erutvikling av produktpolitikken og produsentan-svarsordningar. Noreg arbeider aktivt overfor EUi dei aktuelle prosessane og følgjer opp EU sittarbeid nasjonalt.

Dei stadig veksande avfallsmengdene gjer atutfordringane knytte til avfallsbehandling på langsikt vil auke om ein ikkje lukkast med å førebyg-gje avfall. Over tid har strengare krav til deponi ogforbrenningsanlegg og bruk av meir miljøvennlegteknologi medverka til store reduksjonar i utslepptil luft og vatn frå sluttbehandling av avfall. Deistore grepa i avfallspolitikken er derfor ikkje len-ger knytte til utsleppa frå sluttbehandling av avfall,men til å redusere avfallsmengdene gjennom pro-duktdesign for auka levetid og reparerlege løysin-gar, auka ombruk av produkt og auka material-gjenvinning. På den måten reduserer vi utsleppfrå uttak av ressursar og frå produksjon og trans-port av nye produkt.

Avfallspolitikken blir gjennomført i eit samspelmellom ei rekkje ulike verkemiddel: forureinings-lova og forskrifter gitt i medhald av lova, avgifter,refusjons- og panteordningar, bransjeavtaler oginformasjonstiltak og kombinasjonar av desse.Verkemidla skal sikre ein samfunnsøkonomisk ogmiljøvis god balanse mellom det som blir gjen-vunne som materiale, og det som blir energiut-nytta eller deponert. Fleire verkemiddel skal sti-mulere til materialgjenvinning eller energiutnyt-ting, mellom anna forbod mot deponering av ned-bryteleg avfall og produsentansvar for fleire typaravfall. Departementet vurderer verkemidla fort-løpande.


EU vedtok våren 2018 nytt avfallsregelverk.Endringane medfører mellom anna langt meirambisiøse mål om materialgjenvinning for kom-munalt avfall, det vil seie avfall frå hushalda ogliknande avfall frå næringslivet, og av emballasje-avfall. For kommunalt avfall er det krav om 55 pst.materialgjenvinning innan 2025, 60 pst. innan 2030og 65 pst. innan 2035. For emballasjeavfall er detulike delkrav om materialgjenvinning for dei ulikematerialslaga for 2025 og 2030. For all emballasjeer det eit samla krav om 35 pst. materialgjenvin-ning i 2025 og 70 pst. i 2030. Det nye avfallsregel-verket vil bli gjeldande også for Noreg. Klima- ogmiljødepartementet ser no på verkemiddel for ånå dei nye måla.

Klima- og miljødepartementet følgjer arbeideti EU tett og arbeider for at regelverksutviklinga istørst mogleg grad er i tråd med norske posisjo-nar.

Ei heilt sentral prioritering er å førebyggjematsvinn. Fem departement med Klima- og miljø-departementet som koordinerande departementinngjekk i 2017 ei avtale med matbransjen, repre-sentert ved alle dei store bransjeorganisasjonane.Målet for samarbeidet er å halvere matsvinn innan2030, jf. FNs berekraftsmål på området. Avtala eropen for at enkelte verksemder òg kan slutte segtil, og det er i dag over 100 enkeltverksemder somer med i avtala. Hovudrapporteringa for 2020 kjemi 2021. Bransjen har redusert matsvinnet med 12prosent frå 2015 til 2018 og dette indikerer at einer i rute med å nå det fyrste delmålet i avtala om15 prosent reduksjon innan 2020.

Dei neste åra er det fleire område innanavfallshandtering som blir viktige. Klima- og miljø-departementet vil jobbe for å finne gode løyningarfor mellom anna tekstilavfall, avfall frå bygg oganleggsnæringa og emballasje. Ein annan storavfallsfraksjon er plast, som ein også må jobbemed i heile verdikjeda – frå plasten blir laga, tilplastproduktet endar som avfall.

Nasjonal avfallsplan inkludert avfallsførebyg-gingsprogram blei oppdatert i 2019 og inneheldstatus og planar for avfallshandtering i perioden2020–2025.

Særleg om plast og plastforureining

Marin plastforsøpling og tilførsel av mikroplast tilhavet er ei av dei mest alvorlege globale miljøut-fordringane. Dette er ei omfattande og kompleksproblemstilling som krev tiltak på mange område,både nasjonalt og internasjonalt. Det er såleis eisærskild prioritering for regjeringa å finne godeløysningar for alle fasar i heile livsløpet til plasten,

for å utnytte ressursane betre og hindre at plastkjem på avvegar i naturen.

Regjeringa la i 2017 fram ein strategi motmarin plastforsøpling og spreiing av mikroplast(plaststrategien) som del av i Meld. St. 45 (2016–2017) Avfall som ressurs. Regjeringa vil leggjefram ei ny og revidert plaststrategi som vil handleom heile livsløpet til plastprodukt og både nasjo-nalt og internasjonalt arbeid. Strategien vil bliutarbeidd på bakgrunn av ny kunnskap og utvik-ling på området, og Miljødirektoratets siste oppda-terte tiltaksvurderingar for både marin forsøplingog mikroplast vil vere eit viktig grunnlag for arbei-det med livsløpet til plastprodukt. Strategien vil blisett i samanheng med strategien om sirkulær øko-nomi som regjeringa også skal leggje fram.

Regjeringa arbeider for å redusere bruken aveingongsartiklar i plast. Noreg skal raskt følgjeopp EUs direktiv om miljøkonsekvensane av ein-gongsartiklar av plast og fiskeriutstyr. Departe-mentet har no til vurdering eit forslag til forbodmot enkelt eingongsartiklar av plast, dei samesom blir forbodne gjennom EU-direktivet. Vidareblir det no vurdert korleis dei andre føresegnene idirektivet kan gjennomførast i Noreg.

Departementet har samstundes starta eit sam-arbeid med næringslivet for å redusere miljøkon-sekvensar av eingongsartiklar av plast som ikkjeskal bli forbodne. Ei arbeidsgruppe med represen-tantar frå næringslivet og arbeidstakar- og miljøor-ganisasjonar har vurdert tiltak for å redusere milj-økonsekvensar av eingongsartiklar av plast, inklu-dert tiltak som kan inngå i ei avtale mellom sty-resmaktene og næringslivet. Departementet vilmed dette som utgangspunkt ta initiativ til vidaredialog med mål om ei avtale der næringslivet tekauka ansvar for redusert miljøbelastning frå ein-gongsplast og emballasje.

Regjeringa vil i 2021 følgje opp pågåandeutgreiingar av eit mogleg forslag til produsentan-svar for høvesvis fiskerinæringa og oppdrettsnæ-ringa, og vurderer òg andre tiltak for å redusereutslepp av plast frå desse næringane. I tillegg blirdet vurdert å innføre eit system som skal sikre atfiskarar og andre kan levere avfall dei har tekeopp frå havet i hamn utan meirkostnad. Ei slikordning skal vere varig og landsdekkjande, til for-skjell frå det avgrensa pilotprosjektet «Fishing forLitter». Noreg vil følgje opp og gjennomføre EUsnyleg reviderte skipsavfallsdirektiv.

Nedbryting av plastavfall i havet er ei storkjelde til mikroplast. Derfor er tiltak for å redu-sere marin forsøpling eit viktig bidrag til å redu-sere tilførselen av mikroplast til det marine mil-jøet. I tillegg medverkar fleire landbaserte og sjø-


baserte kjelder til utslepp av mikroplast. I Noreger mellom anna dekkslitasje, kunstgrasbaner,måling og tekstilar identifiserte som viktige kjel-der til spreiing av mikroplast.

Klima- og miljødepartementet har motteke for-slag til forskrift om drift og utforming av kunst-grasbaner frå Miljødirektoratet, og det vil bli fulgtopp i departementet. Departementet vurdererogså tiltak for å redusere spreiing av mikroplastfrå småbåthamner.

Noreg ønskjer krav til reinsing av mikroplastfrå vask av tekstilar i vaskemaskinar. Slike pro-duktreguleringar er det viktig at ein regulerer påeuropeisk nivå. Noregs forslag om filter i vaske-maskinar vil bli vurdert i den kommande revisjo-nen av økodesignregelverket i EU.

EUs kjemikaliebyrå har utarbeidd eit restrik-sjonsforslag under kjemikalieregelverket REACHom tilsett mikroplast i produkt som til dømeskroppspleieprodukt og vaskemiddel. Noreg haraktivt medverka i EUs prosess på dette områdetog vil følgje arbeidet nøye.

Ei regulering av mikroplast på EU-nivå vil òggjelde for Noreg gjennom EØS-avtala.

Miljødirektoratets tilskotsordning der ein kansøkje om støtte til opprydding av avfall utan kjendeigar og tiltak som førebyggjer marin forsøplinghar vore svært populær sidan den blei etablert.Det er ei arbeidskrevjande oppgåve å vurdere alle

søknadene og sjå til at krava til bruken av midlaneblir følgde.

Fylkesmennene har i oppgåve å koordineresamarbeidet om opprydding på fylkesnivået. Sen-ter for oljevern og marint miljø har i samarbeidmed Hold Norge Rent utvikla eit oppdatert digitaltryddeverktøy for frivillige og ein meir avansertversjon for styresmaktene og andre interesserte.Desse skal leggje til rette for effektiv organiseringog gjennomføring av opprydding i Noreg.

Ein ser no på kva for ytterlegare grep som kantakast for å gjere opprydding av avfall i miljøet iNoreg mest mogeleg effektivt og sikkert og utannegativ påverknad på miljøet.

For å lukkast med å motverke forsøpling avverdshava krevst det eit sterkt internasjonalt sam-arbeid. Noreg er initiativtakar og globalt leiande iarbeidet i FNs miljøforsamling (UNEA) motmarin forsøpling og mikroplast og har som mål atverda skal bli samd om ei ny global avtale ommarin forsøpling og mikroplast. I 2017 fekk Noregtilslutning til eit vedtak som mellom anna inne-held ein nullvisjon mot vidare tilførsler til havet. Vifekk òg tilslutning til å opprette ei ekspertgruppesom mellom anna skal sjå på høvet til sterkare glo-bale forpliktingar mot marin forsøpling og sprei-ing av mikroplast. På møtet i FNs miljøforsamlingi mars 2019 blei det vedteke å styrkje arbeidet motmarin forsøpling ytterlegare, gjennom mellomanna vidareføring av ekspertgruppa og styrkingav forskinga og kunnskapsgrunnlaget. Noreg vil i2021 følgje opp arbeidet tett og framleis vere påd-rivar ved FNs femte miljøforsamling, som etterplanen blir halden i februar 2021. Noreg vilarbeide for at FNs miljøforsamling skal vedta eitforhandlingsmandat for ei ny global avtale ommarin forsøpling og mikroplast. Dei nordiskelanda har òg ei satsing på plastforureining som vilbidra til å vidareføre ei nordisk leiarrolle i det glo-bale arbeidet i 2021.

Noreg vil òg styrkje arbeidet med plastavfallunder Baselkonvensjonen om grensekryssandetransport av avfall. På partsmøtet til Baselkonven-sjonen i 2019 blei partane etter forslag frå Noregsamde om strengare kontroll med grensekrys-sande handel med plastavfall og eit partnarskapmellom styresmakter, næringsliv og miljøorgani-sasjonar for betre behandling av plastavfall. Eipositiv følgje av det er òg at det blir lettare å byg-gje opp ein attvinningsindustri for plast i Europa,og gjennom det styrkje den sirkulære økonomien.Endringane vil tre i kraft 1. januar 2021. Partanevil møtast sommaren 2021 for å bli samde omvidare handling for å styrkje arbeidet med plastav-fall under konvensjonen, til dømes global rettlei-

Boks 7.1 Opprydding/organisasjonar

Engasjementet mot marin forsøpling har aukasterkt i alle delar av samfunnet dei siste åra.Den ideelle foreininga og medlemsorganisa-sjonen Hold Norge Rent gjer ein viktig jobbgjennom å mobilisere til nasjonale ryddedug-nader. Foreininga medverkar òg i førebyg-gjande arbeid mellom anna knytt til kartleg-ging av avfall og haldningsskapande kampan-jar om tiltak.

Handelens miljøfond er ein annan sentralaktør i arbeidet mot plastforureining. Midlanesom kom inn til fondet frå medlemmer som selplastposar, utgjorde 316 mill. kroner i 2019.Midlane blir utlyste og brukte til dømes tilprosjekt rundt opprydding og førebygging avplastforsøpling nasjonalt og internasjonalt, tilreduksjon av plastbruk, til forsking i samar-beid med Noregs forskingsråd og til nærings-utvikling for å gjenvinne meir plast.


ing for miljøforsvarleg handtering av plastavfall.Noreg vil vidareføre ei leiarrolle også i dette arbei-det i 2021.

Styrkte tiltak mot plastforsøpling frå skip, ikkjeminst tap av fiskeutstyr, er også sentralt forNoreg. Dumping er forbode, og det er mangeårsaker til plastforsøpling og mikroplast frå skip.Det blir no arbeidd med dette gjennom ein hand-lingsplan under FNs sjøfartsorganisasjon IMO.Noreg bidreg aktivt, mellom anna med finansiellstøtte til ei vitskapleg uavhengig ekspertgruppeog i utforming av vedtak under IMOs miljøkomité.

I 2018 oppretta regjeringa eit bistandsprogramsærleg retta mot marin forsøpling og mikroplast.Programmet gir stønad til tiltak i utviklingslandmed store utfordringar knytte til avfallshandte-ring, men òg til tiltak for å styrkje globale og regi-onale regelverk, kunnskapsinnhenting og infor-masjonsarbeid. Tiltak for å redusere forsøpling fråsjøbaserte kjelder, til dømes tap av fiskeutstyr iutviklingsland, er òg omfatta. Ei anna prioriteringer å auke samarbeid mellom ulike aktørar somarbeider mot marin forsøpling.

Samarbeid med andre utvalde land og regio-nar, både bilateralt og gjennom multilaterale ogregionale fora, vil stå sentralt. I våre havområdegjeld dette særleg gjennom det nordiske og detnorsk-russiske samarbeidet, det regionale havmil-jøsamarbeidet under OSPAR og Arktisk råd. Gjen-nom regjeringa sitt bistandsprogram mot marinforsøpling og mikroplast er det prioritert tiltak istore utsleppsland.

Næringssalt og organisk materiale som forureinar vassdrag og kystområde

For mykje næringssalt (fosfor og nitrogen) ogorganisk materiale er blant dei tre størstepåverknadene på vassdraga og kystområda våre.Næringssalt endrar tilstanden i vatn og påverkaralgevekst og oksygenforhold for plante- og dyre-liv. Dei største landbaserte kjeldene til utslepp avnæringssalt er jordbruk og kommunalt avløp. I til-legg blir næringssalt frakta frå Europa til den nor-ske kysten med havstrøymer.

Til forureiningslova er det fastsett ei rekkjekrav i forskrifter for å redusere utslepp frå avløpog frå jordbruk. Desse omfattar mellom anna kravtil utslepp av avløpsvatn i forureiningsforskrifta,og krav til lagring og bruk av gjødsel i forskriftaom organisk gjødsel, som skal redusere avren-ninga av næringsstoff til vatn frå jordbruket.Desse regelverka er viktige verkemiddel for å nåvassmiljømåla i vassforvaltningsplanane med til-høyrande tiltaksprogram etter vassforskrifta. For

å nå miljømåla i vassforskrifta må innsatsen styr-kjast. Det er no om lag 250 innsjøar og over 600elvar som ikkje når miljømålet for fosfor.

Vassmiljømåla i forskrift om rammer for vass-forvaltninga seier mellom anna at alt vatn iutgangspunktet skal ha god tilstand. I vassforvalt-ningsplanane er det sett konkrete miljømål for alleelvar og innsjøar, kystvatn og grunnvatn i Noreg.Det er òg laga tiltaksprogram der det mellomanna er føreslått tiltak for å redusere tilførsel avnæringssalt og organisk materiale som forureinarvassdrag og kystområde. Desse tiltaka skal vurde-rast og følgjast opp av den ansvarlege sektorsty-resmakta. Planane og tilhøyrande tiltaksprogramskal oppdaterast kvart sjette år fram til 2033. Dettearbeidet er no i gang i vassregionane.

Alle avløpsanlegga i den enkelte kommunenskal oppfylle reinsekrava i forureiningsforskrifta,slik at vi kan nå miljømåla innan 2027 og seinastinnan 2033.

Når det gjeld jordbruk, innførast det meir for-pliktande krav i område der tiltaka som er sette iverk ikkje er nok til å nå miljømålet om god til-stand. Mellom anna skal fylkesmennene og kom-munane stille krav til gjennomføring av miljøtiltakder det er nødvendig for å nå miljømåla etter vass-forskrifta innan 2027 og seinast innan 2033.Næringsrike innsjøar i låglandet på Austlandet ogJæren og Oslofjorden er høgt belasta område sombør få særleg merksemd, sidan det har vore nega-tiv utvikling eller for svak positiv utvikling i fleireav desse områda dei siste åra. I tillegg er forskriftaom organisk gjødsel, irekna krava til lagring ogbruk av gjødsel, under revisjon.

Radioaktiv forureining

Nivået på radioaktiv forureining generelt er lågt.Utslepp og avfall er nær knytte til aktiviteten iulike sektorar. Radioaktive stoff er nytta til mel-lom anna behandling av pasientar på sjukehus og iforsking og utdanning. Det er òg radioaktive kom-ponentar i enkelte forbrukarprodukt som tildømes røykvarslarar. Radioaktiv forureining ogradioaktivt avfall kan oppstå som eit biprodukt iulike typar prosessindustri og ved utvinning avmineral og graving i alunskiferhaldig grunn. For-ureining og avfall følgjer òg av konsentrasjon avnaturleg førekommande radionuklidar som finst iberggrunnen, som ved utvinning av olje og gass,og ved framstilling av radioaktive stoff.

Radioaktiv forureining av norske land- og hav-område skjer vidare frå internasjonale kjelder,som historiske atomsprengingar i atmosfæren ogTsjernobyl-ulykka. Ulykker knytte til anlegg i


nærområda våre, i særleg grad dei gamle atom-kraftverka i Russland, vil kunne ha store konse-kvensar for Noreg. I 2020 vil det bli arbeidd vidaremed å vurdere og leggje til rette for lagrings- ogdeponikapasitet for radioaktivt avfall. Det blir lagtsærleg vekt på deponiløysingar på lang sikt og løy-singar for det brukte atombrenselet og anna avfallfrå forskingsreaktorane i Halden og på Kjeller.Dette er òg relevant i samband med avviklinga avforsøksreaktorane. Direktoratet for strålevern ogatomtryggleik har gjennomgått regelverket påområdet og utviklar rettleiar om avfallsklassifise-ring ved overflatekontaminering. Dette er særlegrelevant ved rivingsarbeid for å avgrense mengdaradioaktivt avfall som må handterast. Risiko for,beredskap mot og overvaking av radioaktiv foru-reining i havområda inngår i stortingsmeldingaom heilskaplege forvaltningsplanar for dei norskehavområda (Meld. St. 20 (2019–2020)).

Langtransportert luftforureining

Det internasjonale arbeidet med å redusere langt-ransportert luftforureining er framleis viktig for åredusere tilførsler av sur nedbør og andre forurei-ningar til Noreg. Arbeidet skjer innanfor rammaav UNECE-konvensjonen om langtransportertgrenseoverskridande luftforureiningar, som bleivedteken i 1979. Landa som deltek i samarbeidetunder denne konvensjonen, har i Göteborgproto-kollen av 1999 teke på seg talfesta forpliktingarom å redusere dei årlege utsleppa sine av svovel(SO2), nitrogenoksid (NOx), flyktige organiskesambindingar utanom metan (nmVOC) og ammo-niakk (NH3) for 2010 og åra deretter. Noreg nyttarei rekkje juridiske og økonomiske verkemiddelfor å redusere utsleppa av desse stoffa i tråd medforpliktingane våre i Göteborgprotokollen.

Partane vedtok 4. mai 2012 ei endring til Göte-borgprotokollen. Den viktigaste delen av endringaer at partane tok på seg nye forpliktingar om åredusere dei årlege utsleppa sine av luftforurei-ningar. Endringa inneber at det er teke eit nytt vik-tig steg i det internasjonale samarbeidet om åredusere langtransportert luftforureining somskader menneskehelse, økosystem, avlingar ogmateriale.

Dei nye pliktene er uttrykte som ein prosent-vis reduksjon av dei årlege utsleppa samanliknamed utsleppa i 2005, gjeldande for 2020 og åraderetter. Det er fastsett nye plikter for dei firenemnde stoffa og for små helseskadelege parti-klar (PM2,5). Ved forhandlingane i 2012 om nyeplikter tok Noreg på seg å gjennomføre følgjandeutsleppsreduksjonar frå 2005: SO2: 10 pst., NOx:

23 pst., nmVOC: 40 pst., ammoniakk: 8 pst. ogPM2,5: 30 pst. Noreg godkjende 26. november2019 endringa til Göteborgprotokollen av 4. mai2012.

Statistisk sentralbyrå publiserte 19. juni 2020førebels utsleppstall for 2019.

Noreg reduserte utsleppa av svovel med 30pst. frå 2005 til 2019, mens utsleppa av NOx bleireduserte med 28 pst. Noreg overheld med detden nye plikta for utslepp av svovel med god mar-gin. For NOx overheld Noreg den nye forpliktingamed mindre marginar, men trenden er at desseutsleppa vil minske dei kommande åra.

For nmVOC hadde Noreg til 2019 redusertutsleppa med 35,5 pst. frå 2005. Det står att å redu-sere 4,5 pst. Trenden er at utsleppa av nmVOCframleis vil minske, men Miljødirektoratet harpeikt på ulike faktorar som kan påverkeutviklinga.

Utsleppa av ammoniakk gjekk ned med 5,5pst. frå 2005 til 2019 og må minske ytterlegare forat Noreg skal overhalde forpliktinga om å redu-sere dei årlege utsleppa med 8 pst. frå nivået i2005. Landbruks- og miljøstyresmaktene samar-beider no om å vurdere tiltak og verkemiddel forytterlegare reduksjon av ammoniakkutsleppa.

For partiklar (PM2,5) var utsleppa i 2019 redu-serte med 34,5 pst. frå 2005. Noreg overheld meddet den nye plikta for utslepp av partiklar. For deinæraste åra er det likevel risiko for at utsleppaenkelte år kan overskride forpliktingane dersomein kald vinter gir unormalt høgt forbruk av ved.

Arbeidet med å redusere langtransportert luft-forureining er basert på omfattande kunnskapgjennom overvaking, forsking og analysar avutslepp, tilførsler og effektar av luftforureiningar,og modellscenario som viser moglege strategiarfor å redusere utslepp i tråd med felles miljømålpå tvers av landa i Europa. Norske fagmiljø somMeteorologisk institutt, Norsk institutt for luftfor-sking og Norsk institutt for vassforsking medverkari vesentleg grad til kunnskapsutviklinga gjennomsine funksjonar som internasjonale fagsenterunder konvensjonen om langtransportert grense-overskridande luftforureining.

Det er viktig å medverke til at fleire av landa iSør- og Aust-Europa, Kaukasus og Sentral-Asiasluttar seg til Göteborgprotokollen. Noreg med-verkar til finansiering av kapasitetsbygging for åsetje desse landa i stand til å ratifisere og imple-mentere protokollen. Arbeidet skjer i regi av FNsøkonomiske kommisjon for Europa (UNECE).

Globalt er luftforureining sett på som ein avdei største miljørelaterte truslane mot folks helse.Helseeffektane av luftforureining medfører store


samfunnsøkonomiske kostnader i form av mellomanna for tidleg død, behandlingskostnader og sju-kefråvær. Noreg tek del i fleire internasjonalesamarbeidsforum som har som oppgåve å betrekunnskapen om effektane luftforureiningar har påmenneskehelsa, overføre erfaringar frå arbeidetunder UNECEs luftkonvensjon til andre regionar,og hjelpe til med å greie ut og gjennomføre tiltaks-strategiar for å redusere luftforureiningane.

Regjeringa arbeider innanfor FNs sjøfartsorga-nisasjon (IMO) for å utvikle eit meir effektivtregelverk for å redusere utsleppa til luft frå skips-farten. I lågutsleppsområdet for svovel i Nord-sjøen har det sidan 1. januar 2015 vore stilt sværtstrenge krav til mengde svovel i bunkersoljen.Høgste lovlege grense i dette området er no 0,1pst. svovel. Krava i sjøområda utanfor lågutslepps-området (Nordsjøen) blei frå 1. januar 2020stramma inn til maksimalt 0,5 pst. svovel i bunker-soljen. IMO vedtok i juli 2017 å etablere eit lågut-sleppsområde for NOx (NECA) i Nordsjøen ogAustersjøen. Dette inneber at skip som seglar idesse havområda, og som er bygde etter 1. januar2021, må innfri strengare krav til utslepp av NOx.

Lokal luftforureining

Klima- og miljødepartementet har det overordnaansvaret for å nå måla om lokal luftkvalitet og eikoordinerande rolle mot andre departement ogetatar for å få gjennomført tiltak som kan redusereluftforureining. Noreg deltar òg aktivt i relevanteprosessar på EU-nivå om endringar og innstram-mingar i EUs regelverk for lokal luftkvalitet.

Kommunane er lokal forureiningsstyresmaktetter forureiningsforskrifta kapittel 7, som er detsentrale verkemiddelet for lokal luftkvalitet. Foru-reiningsforskrifta kapittel 7 følgjer opp krava iEUs luftkvalitetsdirektiv, som er bindande forNoreg gjennom EØS-avtala.

Noreg er blant dei landa i Europa som harlågast risiko for tidleg død som følgje av lokal luft-forureining. Dårleg luftkvalitet fører likevel tilalvorlege helseplager for befolkninga. Luftforurei-ning, som nitrogendioksid og svevestøv, kan føretil eller forverre både luftvegssjukdommar oghjarte- og karlidingar. Barn, eldre og dei som alle-reie har sjukdom, er grupper som er ekstrautsette for å bli sjuke når luftkvaliteten er dårleg.

Både nasjonale og lokale styresmakter harover fleire år jobba aktivt for å betre luftkvaliteteni byer og tettstader, og målingane viser no positiveresultat. Fleire kommunar har lagt ned eit omfatt-ande arbeid for å betre den lokale luftkvaliteten. I2019 var det to overskridingar av grense- og mål-

setningsverdiane i forureiningsforskrifta. Grense-verdien for svoveldioksid (SO2) og målsetnings-verdien for nikkel (Ni) blei overskridne ved toulike målestasjonar i Kristiansand kommune.Begge overskridingane var knytte til industriverk-semd.

Trenden for nivåa av nitrogendioksid (NO2)går generelt ned, og både i 2018 og 2019 låg nivåafor NO2 under grenseverdien i forureiningsfor-skrifta. Fleire norske kommunar har òg fått langtbetre luftkvalitet når det gjeld svevestøv (PM10 ogPM2,5) dei siste åra. Samtidig blir luftkvaliteten istor grad påverka av meteorologiske forhold somvarierer frå år til år. I tillegg er den lokale luft-kvaliteten òg påverka av variasjon i lokale utslepp,langtransportert luftforureining og av kva slagstiltak som blir sette i verk av kommunane frå år tilår.

For å leggje til rette for ytterlegare tiltak sombetrar luftkvaliteten, har regjeringa sett i gang eirekkje arbeid. Mellom anna er det lagt til rette forat kommunar som ønskjer det, kan opprette lågut-sleppssonar, gjennom ei sentral forskrift for lågut-sleppssonar for bilar. Yrkestransportlova er endraslik at det er opna for at løyvestyresmakta kanstille miljøkrav for drosjer, og det er lagt til rettefor å differensiere bompengesatsane på bakgrunnav miljøeigenskapar. Miljødirektoratet har òg lagaei oversikt over tilgjengelege verkemiddel for åredusere utslepp frå vedomnar.

Dei siste åra har det vore ein auke i talet påkommunar som måler svevestøvnivå, og nokrestader viser det seg å vere for høge støvnivå. Veg-støv er den viktigaste kjelda til PM10, og vedfyringer den viktigaste lokale kjelda til PM2,5. Eksosinneheld NO2. Brot er tett knytte til variasjonar ivêrforholda og kva tiltak som blir gjennomførtemot svevestøv lokalt. Miljødirektoratet, Statensvegvesen, Vegdirektoratet og Folkehelseinstitut-tet (med bidrag frå Meteorologisk institutt) kom i2020 med ei tilråding om å skjerpe grensever-diane for svevestøv i forureiningsforskrifta. Sakaer til vurdering i Klima- og miljødepartementet,Samferdselsdepartementet og Helse- og omsorgs-departementet.

I 2019 blei luftvarslingstenesta Luftkvalitet iNoreg lansert, https://luftkvalitet.miljostatus.no/.Den gir folk i heile Noreg tilgang til informasjonom luftkvaliteten der dei er, i sanntid og tre dagarfrem i tid. Tenesta blir òg brukt av forvaltningasom eit verktøy i arbeidet med lokal luftkvalitet.Tenesta er unik i europeisk skala og viser varslingav lokal luftkvalitet for heile Noreg. Ei fagbrukar-teneste der behova til fagbrukarar og saksbehand-larar i forvaltninga er vektlagde, blei lansert i


mars 2020, https://www.miljodirektoratet.no/luft-kvalitet-fagbruker. Denne tenesta skal gi støtte tildet arbeidet kommunane gjer med å setje inntreffsikre langsiktige tiltak for betra luftkvalitet.

Støy

Regjeringa vil arbeide for å redusere støyplagergjennom å følgje opp nasjonale og internasjonaleforpliktingar. Miljøstyresmaktene følgjer opp sta-tus og utvikling i støyutsleppa og støyplaga gene-relt. Klima- og miljødepartementet har det over-ordna ansvaret for støy og ei koordinerande rolleoverfor andre departement og etatar for å få gjen-nomført tiltak som kan redusere støyplager. Deiulike sektordepartementa har hovudansvaret for åsikre at støyplaga blir redusert innanfor sin sam-funnssektor, og medverke til å nå det nasjonalemålet for støy.

Dei fastsette nasjonale måla for reduksjon avstøyplaga blir ikkje nådde i dag. Klima- og miljøde-partementet, Samferdselsdepartementet ogHelse- og omsorgsdepartementet har gitt etatanesine i oppdrag å greie ut ein ny måleindikator forstøy som legg vekt på søvnforstyrring, og å tilrå iprioritert rekkjefølgje dei mest kostnadseffektivetiltaka for å redusere støy. Utgreiinga er underoppfølging i departementa.

Forureiningsforskrifta kapittel 5 stiller kravom at anleggseigarar gjennomfører støyreduse-rande tiltak ved/på bustader der innandørs støyoverstig 42 dB. EUs rammedirektiv for støy er ògteke inn i forureiningsforskrifta, og i tråd meddette skal anleggseigarar og dei største bykom-munane kartleggje støy og utarbeide handlings-planar for å redusere støy.

Ein fornuftig arealbruk etter plan- og byg-ningslova er eit viktig, og kostnadseffektivt, verke-middel for å førebyggje støyproblem. Det er gittfelles retningslinjer (T-1442/2016) for behandlingav støy i plansaker, med vekt på dei største støy-kjeldene.

Politikk for å nå dei nasjonale klimamåla

Regjeringa fører ein ambisiøs klima- og miljøpoli-tikk som byggjer på forvaltaransvaret og føre var-prinsippet. Regjeringa legg vekt på å styrkjeNoregs konkurransekraft og skape grøn vekst ognye grøne arbeidsplassar. Det er nødvendig medei omstilling til eit moderne, berekraftig lågut-sleppssamfunn. Noreg har høg kompetanse, tek-nologi og tilgang på kapital som gjer det mogleg åmedverke sterkt til denne omstillinga. Klimakon-vensjonen og Parisavtala legg grunnlaget for

norsk klimapolitikk. Informasjon om internasjo-nalt klimaarbeid, inkludert Parisavtala, finn ein iProgramkategori 12.70 (Internasjonalt klimaar-beid).

Vi vil oppfylle målet vårt om 30 pst. utsleppsre-duksjon i 2020 samanlikna med 1990 gjennom for-pliktinga vår under Kyotoprotokollen om å redu-sere utsleppa med i gjennomsnitt 16 pst. i 2013–2020.

Noreg melde i februar 2020 inn eit forsterkaklimamål under Parisavtala. Det inneber at Noreghar forplikta seg til å redusere utsleppa av klima-gassar med minst 50 pst. og opp mot 55 pst. i 2030samanlikna med nivået i 1990. Regjeringa ønskjerå oppfylle det forsterka målet saman med EU.Gjennom klimaavtala med EU har Noreg allereieforplikta seg til å samarbeide med EU om å redu-sere utsleppa med minst 40 pst. innan 2030 saman-likna med 1990-nivået. Dersom EU ikkje forster-kar sitt mål like mykje som Noreg, vil den delenav målet som går lenger, vere avhengig av tilgangtil samarbeid om utsleppsreduksjonar i andre landi tråd med reglane i Parisavtala. Regjeringa vil i2020 leggje fram ei melding til Stortinget om einklimaplan for 2021–2030 om korleis regjeringaplanlegg utsleppskutt på minst 50 pst. og opp mot55 pst. i samarbeid med EU, og korleis innanland-ske ikkje-kvotepliktige utslepp kan reduserastmed 45 pst.

Regjeringa vil følgje opp målet om at Noregskal vere klimanøytralt i 2030, og medverke til atNoreg blir eit lågutsleppssamfunn i 2050. Sjå nær-are omtale av oppfølging av klimamåla for 2030 og2050 og klimatilpassing i del IV.

Regjeringa vel verkemiddel ut frå kriteriet omat forureinaren skal betale, og at ein skal nå klima-måla til lågast mogleg kostnad og med størst mog-leg tryggleik, og vil halde fram arbeidet medgrønt skatteskifte. Dei viktigaste verkemidla inorsk klimapolitikk er CO2-avgifta og EUs kvote-system, som set ein pris på utslepp av klima-gassar. Om lag 80 pst. av dei samla norskeutsleppa er omfatta av desse verkemidla. Regje-ringa vil innføre flat CO2-avgift for alle sektorar ogtrappe denne opp med 5 pst. årleg fram til 2025.Miljødirektoratet har ansvaret for kvotesystemetog den norske kvoterekneskapen underKyotoprotokollen. Nærare detaljar om CO2-avgiftastår i Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter ogtoll 2021 frå Finansdepartementet.

I tillegg er andre verkemiddel viktige for åredusere klimagassutslepp, mellom anna direkteregulering, standardar, avtaler og tilskot tilutsleppsreduserande tiltak. Klimagassutsleppa ermellom anna regulert i forureiningslova, plan- og


bygningslova og produktkontrollova med tilhøy-rande forskrifter. Dei statlege planretningslinjenefor samordna bustad-, areal- og transportplanleg-ging har mellom anna som mål at utbyggingsmøn-ster og transportsystem skal fremje kompaktebyar og tettstader og leggje til rette for klima- ogmiljøvennleg transport.

Regjeringa vil støtte utvikling og spreiing avnullutsleppsløysingar og medverke til å skapemarknader for nullutsleppsteknologi. Enova er eitviktig verkemiddel og skal gjennom å medverketil varige marknadsendringar medverke til å nåNoregs klimaforpliktingar og til omstillinga tillågutsleppssamfunnet. Regjeringa vil føre vidareEnovas høve til å støtte omstilling til lågutslepps-teknologi i alle sektorar. Miljødirektoratet for-valtar ei tilskotsordning, Klimasats, til kommunarog fylkeskommunar for å redusere utslepp av kli-magassar og medverke til omstilling til låg-utsleppssamfunnet. I statsbudsjettet for 2021 føre-slår regjeringa å føre vidare klimasatsordninga.Noregs forskingsråd har ei rekkje verkemiddelsom medverkar til omstillinga til eit lågutslepps-samfunn. Ein stor del av innsatsen er innretta for åutvikle ny lågutsleppsteknologi, og Noregs for-skingsråd, Innovasjon Noreg og Siva har bådebreie og tematiske ordningar som medverkar til åstøtte opp om utvikling av klimateknologi.

Det er sett ambisiøse måltal for å redusere kli-magassutsleppa frå transportsektoren. For atNoreg skal nå desse måla, må bruken av null- oglågutsleppsløysingar i næringstransporten aukekraftig. Dette føreset tilgang på teknologiskmodne løysingar i tilstrekkeleg omfang som kantakast i bruk i ulike delar av transportsektoren.Noreg er avhengig av både den globale utviklingaav kostnadseffektive null- og lågutsleppsteknolo-giar og eit raskt, storskala skifte til bruk av null-og lågutsleppstransport i Noreg. Norsk nærings-liv har derfor ei viktig rolle i å etterspørje og ta ibruk låg- og nullutsleppsteknologiar i transport-sektoren etter kvart som dei blir tilgjengelege.

Regjeringa la i 2019 fram ein handlingsplan forgrøn skipsfart. Handlingsplanen skal medverke tilå realisere den ambisjonen regjeringa har om åhalvere utsleppa frå innanriks sjøfart og fiskeinnan 2030 og å stimulere til null- og lågutslepp-sløysingar i alle fartøykategoriar.

I statsbudsjettet for 2021 føreslår regjeringa åføre vidare ordninga med øyremerkte midlar tilinnfasing av hurtigbåtar med null- og lågutslepp-sløysingar i fylkeskommunale samband. Regje-ringa føreslår òg å løyve 25 mill. kroner til vidare-føring av Grønt skipsfartsprogram sitt arbeid medå realisere grøn flåtefornying av lasteskip.

Biodrivstoff er viktig for å erstatte fossilt driv-stoff og redusere utsleppa frå eksisterande køyre-tøy og fartøy. Frå 1. januar 2020 auka omsetnings-kravet for biodrivstoff til vegtrafikk frå 12 til 20pst. Delkravet til avansert biodrivstoff blei aukafrå 2,25 til 4 pst. Frå 1. juli 2020 blei vegbruksav-gifta utvida til å omfatte alt biodrivstoff. Samtidigauka omsetningskravet vidare til 22,3 pst., med eitdelkrav om 6,1 pst. avansert biodrivstoff. Frå 1.januar 2021 blir omsetningskravet auka vidare til24,5 pst. med eit delkrav om 9 pst. avansertbiodrivstoff. Avansert biodrivstoff er framstilt avavfall og restar og aukar i utgangspunktet ikkjepresset på tropisk avskoging. Eit eige omsetnings-krav for 0,5 pst. avansert biodrivstoff til luftfart toktil å gjelde 1. januar 2020.

Klimatilpassing

Klima- og miljødepartementet har ansvar for å leg-gje til rette for det heilskaplege arbeidet med kli-matilpassing i regjeringa. Miljødirektoratet harsidan 2014 vore den fagetaten som støttar Klima-og miljødepartementet i dette arbeidet og koordi-nerer det heilskaplege klimatilpassingsarbeidet.Midlane til klimatilpassing på Klima- og miljøde-partementets budsjett blir føreslått førte vidare frå2020 til 2021 under Miljødirektoratet. Det er settav 6,4 mill. kroner til ei tilskotsordning for kom-munar. Sjå nærare omtale av arbeidet med klima-tilpassing under del IV.

Klimaavtala med EU

I vår inngjekk regjeringa ei klimaavtale med EU.Gjennom klimaavtala med EU har Noreg forpliktaseg til å samarbeide med EU om å redusereutsleppa med minst 40 pst. innan 2030 samanliknamed utsleppsnivået i 1990. Ei slik avtale mellomNoreg og EU inneber at Noreg vil medverke tilgjennomføring av utsleppsreduksjonar på 43 pst.samanlikna med 2005 innanfor EUs kvotesystem(kvotepliktig sektor). Noreg vil òg medverke tilutsleppsreduksjonar i ikkje-kvotepliktig sektor,der dei samla utsleppa i EU skal kuttast med 30pst. frå 2005 til 2030. Innsatsen som er nødvendigfor å få til dette, skal fordelast mellom landa gjen-nom bindande utsleppsmål. Noreg har gjennomavtala fått eit bindande mål om å redusera deiikkje-kvotepliktig utsleppa med 40 pst. samanliknamed 2005-nivået. Gjennom EUs regelverk forskog og arealbruk (LULUCF-forordninga), harlanda ei forplikting om at utslepp ikkje skal over-skride opptaket i sektoren. Forordninga inneheldreglar for korleis opptak og utslepp frå skog- og


arealbrukssektoren skal reknast inn mot utslepps-forpliktinga for sektoren. Sjå nærare omtale av kli-maavtala med EU i del IV Klimalovrapporteringa.

Nærare om budsjettforslaget

Føreslått løyving knytt til programkategorien erpå om lag 9,8 mrd. kroner i 2021. Tabellen under

syner at dette er ein auke på 14,6 pst. samanliknamed saldert budsjett for 2020.

Budsjettmidlar til arbeidet med å betre kunn-skapsgrunnlaget (overvaking, kartlegging og for-sking er omtalte under programkategori 12.10Fellesoppgåver, forsking, internasjonalt arbeidm.m.


Kap. 1420 Miljødirektoratet

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021Pst. endr.

20/21

1420 Miljødirektoratet 4 115 786 5 269 322 6 379 596 21,1

1422 Miljøvennleg skipsfart 12 388 33 894 40 100 18,3

1423 Radioaktiv forureining i det ytre miljø 27 589 28 518 28 772 0,9

1425 Fisketiltak 16 819 17 244 16 060 -6,9

1428 Enova SF 3 215 907 3 184 450 3 315 744 4,1

Sum kategori 12.20 7 388 489 8 533 428 9 780 272 14,6

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter 715 988 712 534 717 944


22 Statlege vassmiljøtiltak 241 472 242 770 242 870

23 Oppdrags- og gebyrrelatert verksemd, kan overførast 147 497 149 260 147 535

30 Statlege tileigningar, bandlegging av friluftsområde, kan overførast 39 492 30 167 30 167

31 Tiltak i verneområde, kan overførast 80 429 89 419 90 419

32 Statlege tileigningar, fylkesvise verneplanar, kan overførast 1 333 540

33 Statlege tileigningar, nytt landbasert vern, kan overførast 966 950

34 Statlege tileigningar, nasjonalparkar, kan overførast 13 242 2 053 2 053

35 Statlege tileigningar, skogvern, kan overførast 444 235 454 612 455 101

36 Statlege tileigningar, marint vern, kan overførast 6 200 6 200

37 Skogplanting, kan overførast 1 179


38 Restaurering av myr og anna våtmark, kan overførast 17 851 16 625 17 090

39 Oppryddingstiltak, kan overførast, kan nyttast under postane 69 og 79 28 781 12 483 12 483

60 Tilskot for å vareta naturmangfald i kommune-planlegging 1 000

61 Tilskot til klimatiltak og klimatilpassing, kan overførast 131 365 187 832 224 244

62 Tilskot til grøn skipsfart, kan overførast 13 820

63 Returordning for kasserte fritidsbåtar 2 000 1 000

64 Skrantesjukeprøver frå fallvilt 315 1 200 1 200

65 Tiltak i kommunar med ulverevir i Hedmark, Akershus og Østfold 19 535 20 560 20 560

69 Oppryddingstiltak, kan overførast, kan nyttast under postane 39 og 79 56 431 74 962 92 962

70 Tilskot til vassmiljøtiltak, kan overførast 33 334 40 792 40 792

71 Marin forsøpling, kan overførast 68 227 70 290 70 290

72 Erstatning for beitedyr tekne av rovvilt, overslagsløyving 124 907 141 361 145 885

73 Tilskot til rovvilttiltak, kan overførast 76 365 80 426 80 426

74 CO2-kompensasjonsordning for industrien 543 995 1 472 500 2 567 000

75 Utbetaling for vrakpant og tilskot til kjøretøy og fritidsbåtar, overslagsløyving 532 907 586 176 534 000

76 Refusjonsordningar, overslagsløyving 147 492 170 659 141 000

77 Ymse organisasjonar og stiftelsar m.m. 15 416 15 416 16 416

78 Friluftsformål, kan overførast 178 660 183 891 180 776

79 Oppryddingstiltak, kan overførast, kan nyttast under postane 39 og 69 110 450 450

81 Naturarv og kulturlandskap, kan overførast, kan nyttast under post 21 66 639 66 311 67 933

82 Tilskot til truga artar og naturtypar, kan overførast 45 186 45 355 42 806

83 Tilskot til tiltak mot framande artar, kan overførast 4 000 4 000

84 Internasjonalt samarbeid 5 285 5 508 5 508

85 Naturinformasjonssenter, kan overførast 73 879 77 413 77 826

Sum kap. 1420 4 115 786 5 269 322 6 379 596

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021


Midlane under budsjettkapittelet er retta mot alleresultatområde med unntak for resultatområdaKulturminne og kulturmiljø, og Polarområda.

Alle driftspostane (post 01, 21, 22 og 23), inves-teringspostane 35 og 38 og tilskotspostane 72, 75,76, 78, 81, 82 og 85 har fått priskompensasjon. Pådriftspostane (01, 21, 22 og 23) er det teke ut mid-lar i samband med avbyråkratiserings- og effekti-vitetsreforma.

Miljødirektoratets rolle og oppgåver

Miljødirektoratet er Klima- og miljødepartemen-tets sentrale rådgivande og utøvande fagorganinnan klima, naturforvaltning, forureining og fri-luftsliv. Hovudoppgåvene er å redusere klimagass-utslepp, ta vare på naturmangfaldet og sikre dennaturlege produksjonsevna, hindre forureining ogleggje til rette for friluftsliv. Dette inneber mellomanna å leggje til rette for å ta vare på naturen,berekraftig bruk og verdiskaping.

Omsynet til miljø og berekraftig utvikling ogdei nasjonale miljømåla gir hovudramma for arbei-det i Miljødirektoratet. Funksjonane til etaten er åskaffe og formidle miljøinformasjon, utøve forvalt-ningsmynde, styre og rettleie regionalt og kom-munalt nivå, gi faglege råd og delta i internasjonaltmiljøarbeid.

Arbeidet som Miljødirektoratet utfører, er einføresetnad for å få gjennomført nasjonal klima- ogmiljøpolitikk og å få sett i verk konkrete tiltaknasjonalt, regionalt og lokalt.

På klimaområdet arbeider Miljødirektoratetmellom anna med tiltaksanalysar for reduksjon iklimagassutslepp, utvikling og rapportering av kli-magassrekneskapen til FN, utvikling og rapporte-ring av klimagassrekneskapen for kommunar,utsleppsreduksjon og omstilling til lågutslepps-samfunnet i kommunar og fylkeskommunar, over-vaking av klimaendringar og verknader av klima-endringar på naturmangfaldet. Direktoratet delteki dei internasjonale forhandlingane under Klima-konvensjonen, særleg med spørsmål knytte tilutsleppsrapportering, kvoteregisteret, forsking ogovervaking. Vidare er direktoratet Noregs nasjo-nale kontaktpunkt for FNs klimapanel og koordi-nerer alle prosessar knytte til klimapaneletsarbeid.

Klima- og miljødepartementet har ansvaret forå leggje til rette for regjeringas heilskaplegearbeid med klimatilpassing, og Miljødirektorateter departementets fagetat på dette området.Direktoratet hjelper departementet i oppfølgingaav stortingsmeldinga om klimatilpassing, medver-kar til at arbeidet til regjeringa på området blir

følgt opp av forvaltninga og i samfunnet, og støttardepartementet i det internasjonale arbeidet medklimatilpassing, under dette i klimaforhandlin-gane.

På naturforvaltningsområdet arbeider Miljødi-rektoratet mellom anna med å sikre ei kunnskaps-basert forvaltning der økosystema har god til-stand og leverer økosystemtenester, etablering ogforvaltning av verneområde og forvaltning avtruga artar og naturtypar, under dette etableringog forvaltning av prioriterte artar og utvaldenaturtypar. Andre viktige oppgåver er forvaltningav rovvilt, vassforvaltning, heilskapleg havforvalt-ning, marin naturforvaltning og forvaltning av vil-laks, innlandsfisk og villrein. Miljødirektoratet eròg fagetat for viltartar, både haustbart og ikkje-haustbart vilt. Haustbart vilt blir styrt frå Land-bruks- og matdepartementet etter at dette ansva-ret blei flytta dit i 2018. På same måte som på kli-maområdet deltek etaten i dei internasjonale for-handlingane under konvensjonen om biologiskmangfald. Direktoratet er Noregs nasjonale kon-taktpunkt for det internasjonale naturpanelet(IPBES), og koordinerer alle prosessar knytte tilNaturpanelets arbeid. Ei teknisk støtteeining forkapasitetsbygging er etablert i Miljødirektoratet.

Etaten medverkar vidare til at det blir tekeomsyn til langsiktig disponering av naturressur-sane i arealplanlegging etter plan- og bygnings-lova.

Statens naturoppsyn er ein del av Miljødirekto-ratet og har med heimel i lov om statleg naturopp-syn ansvar for å føre tilsyn med naturtilstanden,ha oppsyn med at reglane i miljølovgivinga blirfølgde, og avdekkje og førebyggje miljøkriminali-tet. Statens naturoppsyn er òg kompetansemiljøfor gjennomføring av skjøtsels- og tilretteleggings-tiltak i verneområda.

Tilrettelegging for friluftsliv, motivering avbefolkninga til å drive med friluftsliv og sikring ogforvaltning av friluftslivsområde er òg viktige opp-gåver for Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet samordnar det sektorover-gripande arbeidet på forureiningsområdet ogsamarbeider med sektorane om faktagrunnlag,analysar og vidareutvikling av tiltak og verkemid-del. Viktige oppgåver på forureiningsområdet erarbeidet med å redusere marin forsøpling ogmikroplast, redusere og førebyggje bruk av helse-og miljøfarlege kjemikaliar, reinske opp i foru-reina sjøbotn og forureina grunn, hindre forurei-ning i vassdrag og langs kysten, førebyggje oghindre oljeforureining, redusere luftforureiningarog auke ressursutnyttinga og redusere miljøpro-blem frå avfall. Direktoratet er aktivt involvert i


internasjonalt samarbeid på desse områda. Etatenhar vidare ansvar for å gjennomføre risikobaserttilsyn.

Miljødirektoratet har rolla som nasjonalt sam-ordningsorgan for miljødata og ansvar for å samlemiljødata på tvers av sektorar til miljøstatus.no.Miljødirektoratet har brei oversikt over naturtil-stand og forureining i Noreg og formidlar dette tilresten av miljøforvaltninga, andre sektorar og all-menta mellom anna gjennom Miljøstatus.no.

Etaten har òg fagleg instruksjonsmynde over-for miljøvernavdelingane hos fylkesmannen.


Midlane under posten er retta mot resultatområdaNaturmangfald, Friluftsliv, Forureining og Klima.

Posten dekkjer lønns- og driftsutgifter til verk-semda ved Miljødirektoratets to hovudkontor iTrondheim og Oslo og dei lokale kontora til Sta-tens naturoppsyn rundt omkring i landet. Meirspesifikt dekkjer posten lønn til faste og mellom-bels tilsette, husleige, reiser, IKT-utgifter, infor-masjon, formidling og drift av miljøinformasjons-system og ulike nettstader. Posten dekkjer òg driftav CO2-kompensasjonsordninga og klimasatsord-ninga. For ei vidare utgreiing om kva slags formålløyvinga går til, viser vi til omtalen under «Miljødi-rektoratets rolle og oppgåver» over. Utgifterknytte til oppdrag som Statens naturoppsyn utfø-rer for andre, mellom anna Statskog, er dekte avposten. Inntektene for desse er førte under kap.4420 post 01.

Posten er samla sett auka med om lag 5,4 mill.kroner. Føreslått løyving er på 717,9 mill. kronerpå posten for 2021.

Miljødirektoratet har hovudansvaret for IKT-drifta for fleire etatar under Klima- og miljødepar-tementet, og det er lagt inn ein auke på 3,5 mill.kroner til dette. I tillegg er det lagt inn om lag 2,6mill. kroner for å dekkje lønns- og driftskostnaderknytte til ansvaret for ei felles strategisk innkjøp-seining i miljøforvaltninga.

Det er rammeoverført 1 mill. kroner frå postentil kap. 525 Fylkesmannsembeta til verneområde-forvaltar i Gutulia nasjonalpark. I tillegg er postenredusert med 0,35 mill. kroner som følgje av ram-meoverføring til DFØ, som har overteke oppgåverpå lønns- og reiseområdet for tilsette i Miljødirek-toratet.

Inntekter frå jeger- og fellingsavgifter overkap. 5576 post 72 under Landbruks- og matdepar-tementet finansierer 3,281 mill. kroner av kap.1420 post 01. Desse midlane skal dekkje Miljødi-rektoratets utgifter knytte til forvaltning av tilskot-

sordningar finansiert av Viltfondet under kap.1140 post 71.

Løyvinga kan overskridast mot tilsvarandemeirinntekt under kap. 4420 post 01.

Rapport 2019

Av rekneskapsførte utgifter i 2019 blei om lag 73pst. nytta til lønn. Resten gjekk til husleige,energi, drift og utvikling av IKT, reiseutgifter ogkompetanse- og organisasjonsutvikling.


Posten finansierer tiltaksretta forvaltnings-oppgåver innanfor resultatområda Naturmang-fald, Friluftsliv, Forureining og Klima.

Posten finansierer fleire av direktoratets opp-gåver innan klima. Dette gjeld til dømes arbeidknytt til FNs klimapanel (IPCC), utvikling og driftav utsleppsrekneskapen for klimagassar og langt-ransportert luftforureining, utgreiing for å støtteetatens arbeid med tiltak mot klimagassutslepp ogkortlevde klimadrivarar, restaurering av våtmark,utvikling av verktøy for lokal klima- og energiplan-legging og utvikling av verktøy for å rekne ut lokalluftkvalitet. Posten dekkjer òg finansiering avulike oppgåver innan klimatilpassing og klimasats-ordninga, til dømes satsing på utvikling av hurtig-båtar med null- og lågutsleppsløysingar, støtte tilKlimaservicesenteret og andre tiltak for aukakunnskap og kompetanse.

Posten dekkjer kostnadene med prosess forgjennomføring av verneplanar som er vedtekne avStortinget. Dette gjeld skogvern og bevaring avverdifull natur, der direktoratet finansierer nokoav fylkesmannens arbeid, og delar av arbeidetmed marint vern, der etaten finansierer utgreiingav kunnskapsgrunnlaget og fylkesmannensarbeid. Utgifter til å hente inn kunnskap og arbei-det til lokale partar knytt til lokalt initierte nasjo-nalparkforslag, blir òg finansierte frå denne pos-ten. I tillegg dekkjer posten arbeidet fylkesmen-nene og nasjonalparkstyra gjer med utarbeidingav forvaltningsplanar, kostnader til nasjonalpark-styre og tilsynsutval, restaurering av myr og våt-mark, uttak av framande treslag i verneområde oginnføringa av merkevare- og besøksstrategi fornasjonalparkane og andre verneområde.

Ein del av tenestekjøp av oppsynsoppgåversom Statens naturoppsyn gjer hos fjellstyra, blirdekte over posten. Miljødirektoratet vil som i tid-legare år, kjøpe slike tenester etter behov og til-gjengeleg budsjettramme.


Posten dekkjer òg ymse utgifter knytte tilnasjonal koordinering av Skjærgårdstjenesten ogutgifter knytte til arbeidet med prosjektet Frilufts-livets ferdselsårer.

I samband med forvaltning av rovvilt dekkjerposten drift av dei regionale rovviltnemndene ogsekretariata. Posten dekkjer òg midlar til teneste-kjøp og forskingsaktivitet i regi av direktoratet ogrovviltnemndene.

Posten dekkjer utarbeiding og oppfølging avavgjerdsgrunnlag og handlingsplanar for trugaartar og naturtypar. Midlane blir òg nytta til tenes-tekjøp av kompetanse knytt til identifisering, søkog gjennomføring av tiltak for å ta vare på trugaartar og naturtypar. Slike tiltak kan til dømes vereaktiv skjøtsel, restaurering, biotopforbetrande til-tak og fjerning av framande skadelege organis-mar. Dette høyrer nær saman med arbeidet med åfølgje opp tilrådingar om tiltak for å ta vare på eirekkje kritisk og sterkt truga ansvarsartar ogtruga naturtypar. Etablering av eit nasjonalt over-vakingsprogram for insekt, inkludert pollinerandeinsekt, blir dekt av posten. Posten dekkjer vidaretenestekjøp knytte til Naturindeks for Noreg ogtenestekjøp knytte til etablering av klassifiserings-system for økologisk tilstand og gjennomføring avklassifisering av økologisk tilstand.

Fagsystem for nasjonal styring og rapporte-ring, og oppfølging av plikter i internasjonale kon-vensjonar som Bernkonvensjonen og Ramsarkon-vensjonen, blir òg dekte av posten.

Posten finansierer utvikling og drift av hand-lingsplanar mot framande artar. Avtala med Vit-skapskomiteen for mat og miljø om risikovurde-ringar knytte til framande organismar, genmodifi-serte organismar, internasjonal handel med trugaarter og mikroorganismar, blir òg dekt over pos-ten. Det ligg 2 mill. kroner på posten til styrkingav kapasiteten hos fylkesmannen for gjennomfø-ring av «Plan for restaurering av myr og våtmark».

Posten blir brukt til kjøp av spisskompetansefor å vurdere helse- og miljøfare ved stoff somNoreg føreslår for reguleringar i EU og globalt.Han blir òg brukt til å få fram betre kunnskap omulike kjelder til spreiing av miljøgifter, som eitledd i å nå dei nasjonale måla på miljøgiftområdet,og til å sikre eit brukarvennleg elektronisk sys-tem for deklarering av kjemikaliar til Produktre-gisteret.

På avfallsområdet dekkjer posten utgifter tilutgreiingar og til å utvikle og drifte refusjonssys-temet for spillolje. Vidare dekkjer posten utgifterdirektoratet eventuelt får ved å måtte fjerne eigar-laust farleg avfall, farleg avfall frå konkursbu, far-

leg avfall som eigaren ikkje klarer å ta hand om påein forsvarleg måte eller andre typar avfall sommå fjernast raskt, til dømes som følgje av luktpro-blem, jf. forureiningslova §§ 74 og 76.

Posten er samla sett auka med om lag 20,3mill. kroner. Føreslått løyving er på om lag 326,4mill. kroner på posten for 2021.

Posten er styrkt med 3 mill. kroner til arbeidetmot miljøkriminalitet og 5 mill. kroner til oppføl-ging av heilskapleg plan for Oslofjorden. Det erflytta 1,260 mill. kroner til posten frå høvesvis kap.1400 post 21 og kap. 1420 post 22 til styrking avarbeidet med prioriterte oppgåver på naturmang-faldområdet. Det er òg flytta 4 mill. kroner til pos-ten frå kap. 1420 post 82 til drift av kultiveringsan-legg for elvemusling.

For å samle alle midlar til overvaking på eitkapittel er det flytta 5 mill. kroner frå posten tilkap. 1410 post 21 til insektovervaking. Det ervidare flytta 0,5 mill. kroner frå posten til kap.1400 post 76 til driftsstøtte til Nordhordaland Bios-færeområde.

3 mill. kroner på posten skal nyttast til å henteinn kunnskap og kartleggje område som er aktu-elle for bevaring av verdifull natur. Styrkinga på 2mill. kroner i 2020 av kapasiteten hos fylkesman-nen og i Statens naturoppsyn for å gjennomføreaktuelle prosjekt for restaurering av myr blir vida-reført.

Posten er vidare auka med 6,8 mill. kronerknytt til arbeid med klima. Desse midlane er flyttafrå kap. 1400 post 21. Midlane skal nyttast til driftav Klima Service Senter (KSS) (3 mill. kroner), tilMiljødirektoratets klimatilpassingsarbeid (2 mill.kroner) og til arbeid med kortliva klimadrivarar(1,8 mill. kroner).

I tillegg er det flytta 3,4 mill. kroner frå postentil kap. 1420 post 01, i samband med etableringaav felles IKT driftseining for miljøforvaltninga.

Rapport 2019

Midlane på posten blei i 2019 nytta til tiltak knyttetil forvaltning av nasjonalparkar og andre verne-område, kamp mot framande artar, forvaltning avtruga artar, utvalde naturtypar og rovvilt. Midlaneblei vidare nytta til utvikling og utprøving avfagsystem for økologisk tilstand, Naturindeks forNoreg og arbeid knytt til klima og forureining.

Ein del av midlane er òg nytta til kjøp avnaturoppsynstenester. Vel ein tredel av løyvingapå posten blei fordelt vidare til fylkesmennene tilbruk i dei enkelte fylka.


Post 22 Statlege vassmiljøtiltak

Midlane under posten er retta mot resultatområ-det Naturmangfald.

Posten dekkjer ulike vassmiljøtiltak som ikkjeer tilskot, inkludert midlar til kalking, bevaring ogforvaltning av viltlevande anadrom laksefisk (laks,sjøaure og sjørøye) og heilskapleg vassforvalt-ning. Tilskot til same formål blir dekte over post70.

Underpost 1 dekkjer kjøp av kalkingstenester.Underposten er redusert med om lag 8,9 mill. kro-ner etter prisjustering.

Underpost 2 dekkjer tiltak, forsking og utvik-ling knytte til forvaltning av anadrom laksefisk,inkludert tiltak mot lakseparasitten Gyrodactylussalaris og bevaring i genbank. 950 000 kroner erflytta frå underposten til kap. 1420 post 33, og50 000 kroner er flytta frå underposten til kap.1420 post 21.

Underpost 3 dekkjer midlar til heilskaplegvassforvaltning etter vassforskrifta og anna arbeidmed generell vassforvaltning. Underposten skalframleis dekkje tiltak knytte til storaure og kryp-siv. Frå denne posten blir det òg fordelt midlar tilvassregionstyresmaktene og arbeidet i vassom-råda. Underposten er auka med 6 mill. kroner somer flytta frå kap. 1400 post 21. Midlane skal nyttasttil vassforvaltning og oppfølging av vassrammedi-rektivet.

Føreslått løyving er på om lag 242,9 mill. kro-ner på posten for 2021.

Rapport 2019

Miljødirektoratet og fylkesmannen brukte 241mill. kroner til ulike statlege vassmiljøtiltak i 2019.Om lag 31 pst. av midlane har vore nytta til kal-king av vassdrag. Om lag 49 pst. har vore nytta tilforvaltning av, og tiltak for, å ta vare på anadromlaksefisk inkludert tiltak mot lakseparasitten Gyro-dactylus salaris. Om lag 20 pst. av midlane er nyttatil generell vassforvaltning.

Kalking

Tilførselen av sur nedbør er sterkt redusert sidantoppnivåa i 1980-åra, men den positive utviklingahar flata ut etter tusenårsskiftet. Enno er om lag 8pst. av arealet i Noreg skadd av forsuring, og frammot 2030 er det berre venta små betringar i for-suringssituasjonen. For å oppnå ytterlegarebetring i vasskvaliteten i Noreg, må utsleppa avsvovel- og nitrogensambindingar til luft i Europareduserast meir enn målsetjingane i Göteborgpro-tokollen.

Totalt blir 23 lakseførande elvar i Noreg kalka.I dei elvane der laksen har gått tapt på grunn avsur nedbør, er det etablert nye laksestammar. Dethar vore godt laksefiske i mange av dei kalkaelvane, med ein årleg totalfangst på 40–60 tonn(12–15 pst. av all laks fanga i norske elvar). Rap-portar om avslutting av kalking i lokale prosjektblir følgde opp. Arbeidet med å kalke vassdrag føl-gjer Plan for kalking av vassdrag i Noreg. Arbeidetmed å revidere denne handlingsplanen starta i2019.

Anadrom laksefisk

Drifta av fiskesperra i Driva, mellom anna oppflyt-ting av sjøaure, held fram. Førebuing av tiltak motlakseparasitten i Drammens-regionen blei gjen-nomført etter planen. Genbankarbeidet er fram-leis omfattande som følgje av at historisk mangebestandar er tekne vare på og under reetablering ipåvente av, eller etter, nedkjempingstiltak motGyrodactylus salaris. Innsamling og mellombelsoppbevaring av laksefiskbestander i Hardanger erfølgt opp i tråd med føresetnadene, og byggjepro-sessen med sikte på ny genbank blei ført vidare.Løyvinga er òg brukt til arbeidet med å følgje oppny avtale om forvaltning av Tanavassdraget. Inn-satsen på bestandsovervaking av villaks var stabil,

(i 1 000 kr)

Underpost NemningRekneskap

2019Saldert


2021

22.1 Kalking 75 447 83 464 74 567

22.2 Anadrome laksefisk 117 481 105 257 106 886

22.3 Generell vassforvaltning 48 545 54 049 61 417

Sum post 22 241 472 242 770 242 870


og eit opplegg for særskild overvaking på sjøaureer utvikla vidare.

Generell vassforvaltning

Gjennom overvaking i mellom anna fjordar ogkystvatn, blei kunnskapsgrunnlaget for vassfor-valtninga og utviklinga av klassifiseringssystemetfor ferskvatn og kystvatn ført vidare. Det blei deltut midlar til vassområda. Førebuing av høyring avplanprogram og utfordringar for vassmiljøet bleiprioritert i det regionale vassarbeidet. Vedtekneregionale vassforvaltningsplanar og tiltakspro-gram blei følgde opp og rapportert i tråd medkrava i vassforskrifta.

Løyvinga er òg brukt til å utarbeide forslag tilforvaltningsstrategi knytt til storauretiltak og til-tak og innhenting av kunnskap knytt til krypsiv.

Post 23 Oppdrags- og gebyrrelatert verksemd, kan overførast

Løyvinga er knytt til utgifter som direktoratet harved gebyrfinansiert verksemd, og til utgifter vedoppdrag finansierte frå andre instansar. Midlaneer retta mot resultatområda Naturmangfald, Foru-reining og Klima. Posten er samla sett redusertmed 1,7 mill. kroner, mellom anna på grunn avreduserte inntekter på kap. 4420 post 04 frå sertifi-sering av F-gassar (3,2 mill. kroner), gebyrinntek-ter ved deklarasjon av farleg avfall (2,1 mill. kro-ner) og drift av Produsentansvar (1,6 mill. kro-ner). Føreslått løyving er på om lag 147,5 mill. kro-ner på posten for 2021.

Med heimel i fleire forskrifter utfører direkto-ratet oppgåver som er gebyrfinansierte i samsvarmed prinsippet om at forureinaren betaler. Utgif-tene til desse oppgåvene er budsjetterte til 44,5mill. kroner, mens inntektene er 45,3 mill. kroner.Sjå nærare forklaring under kap. 4420 post 04 derinntektene blir førte.

På same vis utfører fylkesmennene oppgåver isamband med konsesjonsbehandling og kontrolletter forureiningslova, jf. gebyrinntekter underkap. 4420 post 06, anslått til 37,8 mill. kroner. Inn-tektene blir tilbakeførte til fylkesmennene.

Til utgiftene ved kontroll og verifisering avkvotepliktige verksemder er det i samsvar medEUs reglar knytt gebyr som er førte under kap.4420 post 07, anslått til 8,7 mill. kroner.

Omfanget av arbeid knytt til gebyrrelatertverksemd på naturforvaltningsområdet er venta åtilsvare om lag 0,7 mill. kroner, jf. inntekter underkap. 4420 post 08.

Posten dekkjer òg utgifter anslått til 46,7 mill.kroner ved internasjonale oppdrag som direktora-tet får refunderte over kap. 4420 post 09,hovudsakleg frå andre statsinstansar.

Løyvinga på posten kan overskridast mot til-svarande meirinntekter under kap. 4420 postane04, 06, 08 og 09, jf. forslag til vedtak II.

Rapport 2019

Om lag 33,8 mill. kroner av midlane blei i 2019nytta av fylkesmennene, i hovudsak knytt tilgebyrfinansierte tiltak på forureiningsområdet.Utgifter til internasjonal verksemd var om lag 44mill. kroner. Ein vesentleg del av desse blei nyttatil lønn og direkte kostnader. Resten av midlanepå posten blei nytta til lønn og driftskostnaderknytte til dei ulike gebyrordningane.

Post 30 Statlege tileigningar, bandlegging av friluftslivsområde, kan overførast

Midlane på posten er retta mot resultatområdetFriluftsliv. Midlane blir nytta til statleg sikring avnye friluftslivsområde, anten ved offentleg erverveller ved avtale om varig bruksrett (servituttavtalemed grunneigar). Føreslått løyving er på om lag30,2 mill. kroner på posten for 2021.

Kommunane og dei interkommunale frilufts-råda kan søkje Miljødirektoratet om økonomiskmedverknad til sikring av viktige friluftslivsom-råde. Miljødirektoratet kan òg i samarbeid medkommunane overta friluftslivsareal frå andre stat-lege etatar som ikkje lenger har behov for desse iverksemda si. I tillegg kan kommunale friluftsom-råde vederlagsfritt gjerast om til statleg sikra fri-luftslivsområde dersom områda tilfredsstiller kri-teria for statleg sikring. Slike område blir tinglystesom statleg sikra friluftslivsområde.

Midlane på posten kan òg nyttast til grunnleg-gjande istandsetjingstiltak i samband med at nyeområde blir sikra, til dømes oppføring av toalett-bygningar eller opparbeiding av tilkomst. Midlanepå posten kan òg nyttast til istandsetjing av statlegeigde bygningar på dei sikra områda, inkludertutarbeiding av forvaltningsplanar og istandsetjingav freda og verna bygningar på sikra område.

For friluftsområde med nasjonal og regionalbruk kan staten medverke med inntil 100 pst. avkostnadene, og for område med i hovudsak lokalbruk kan staten medverke med inntil 50 pst. avkostnadene. Område som er prioritert i sikrings-arbeidet, er friluftsområde i og ved bustadstetteområde, inkludert område i nærmiljøet, landfasteområde i kystsona med lite tilgjengeleg strand-


sone og stort press på areala, og sentrale områdeved innlandsvassdrag.

Løyvinga kan normalt ikkje nyttast til å kjøpebygningar. Unntak frå dette er bygningar somanten skal rivast eller nyttast i friluftslivssaman-heng i området.

Frå og med 2019 er hovudregelen at statenikkje lenger blir eigar av nye område som blirsikra. Unnateke frå dette kan vere friluftslivsarealsom blir overtekne frå andre statlege etatar somikkje lenger har behov for desse i verksemda si,og som med dette blir statleg sikra friluftslivsom-råde.

Midlane på posten kan òg dekkje utgifterknytte til dei sikra områda, til dømes grenseopp-gangar, frådelingar og tinglysingar. Investerings-midlane blir utbetalte når Miljødirektoratet harmotteke formell dokumentasjon på at heimel ellerrett er overført, og at statens vilkår er oppfylte.

Det er behov for ei tilsegnsfullmakt på 55 mill.kroner på posten, jf. forslag til vedtak VI.

Rapport 2019

Det blei sikra 48 nye friluftslivsområde gjennomstatleg medverknad med midlar frå posten i 2019.Over halvparten av områda kan definerast somnærområde til bustadområde. Områda som bleisikra i 2019, ligg i 15 ulike fylke (før samanslåingav fylka). Dei siste åra er det i langt større gradenn tidlegare blitt sikra friluftslivsområde nærbustadområde. Desse områda har jamt overhøgare sikringskostnader enn område utanforbustadområda. Både kommunar og interkommu-nale friluftsråd har initiert sikringsprosessane ogvil stå for vidare drift og tilsyn i områda framover.

I tillegg til gjennomført sikring søkte kommu-nar og friluftsråd om statleg medverknad til åsikre nye område, og 49 nye område blei innvilga i2019. Kommunane og friluftsråda arbeider nomed å gjennomføre sikring av desse områda ogmed tilrettelegging av areala.

Post 31 Tiltak i verneområde, kan overførast

Posten er retta mot resultatområdet Naturmang-fald. Midlane dekkjer statlege investeringsutgifterog andre typar tiltak i verneområde. Midlane gårtil tiltak som er nødvendige for å ta vare på verne-verdiane, inkludert utgreiingar som er nødven-dige før tiltak, informasjonstiltak og skjøtsels- ogtilretteleggingstiltak. Tilretteleggingstiltakaomfattar opparbeiding av stiar, klopping og mer-king for å betre tilgjenget i verneområda, mensamstundes styre ferdselen i og rundt sårbar

natur i verneområda. Midlane blir vidare nytta tilinformasjonstiltak i alle typar av verneområde isamband med ny merkevare for Noregs nasjonal-parkar, og til utarbeiding av besøksstrategiar fornasjonalparkar og andre verneområde med storebesøkstal eller særskilde utfordringar. Alle tiltakskal vere i tråd med godkjend forvaltnings-/skjøt-selsplan for verneområda og andre relevante sty-ringsdokument.

Posten blir òg nytta til båtinvesteringar for Sta-tens naturoppsyn. På grunn av alder og slitasjehar Statens naturoppsyn behov for utskifting ogfornying av båtar for å tilfredsstille krav til eigentryggleik og stabil drift. Til materiellbestillingar(hovudsakleg båtkjøp) er det behov for ei bestil-lingsfullmakt under posten på 5 mill. kroner, jf.forslag til vedtak V.

Posten er auka med 1 mill. kroner. Føreslåttløyving er på 90,4 mill. kroner på posten for 2021.

Rapport 2019

Midlane er brukte til tiltak og investeringar for åta vare på og halde ved lag verneverdiane i verne-område over heile landet. Mange hundre slike til-tak blir gjennomførte kvart år. Tiltak i verneom-råde der verneverdiane er truga, blir prioriterte.Skjøtsel er ikkje eingongstiltak, og tiltaka må føl-gjast opp kvart år. Av årlege skjøtselstiltak som fårmidlar, er mellom anna myrslått i Øvre Forranaturreservat i Trøndelag og skjøtsel av kystlyng-hei og slåttemark i Flekkefjord landskapsvernom-råde.

Framande artar er ein av de viktigaste truslanemot verneverdiane. Det er frå 2019 etablert eit tre-årig pilotprosjekt for uttak av framande treslag iverneområda som blir koordinert nasjonalt. I 2019blei det mellom anna gjennomført hogst av fra-mande treslag i Herdla naturreservat i Vestland,og i eit større felt i Lomsdal-Visten nasjonalpark iNordland. Det blei i 2019 gjennomført førebuingtil hogst i ei rekkje verneområde i 2020. Det blei i2019 òg gitt løyving til ei rekkje andre tiltak motframande artar, mellom anna uttak av rynkeroseog mink.

Flaum i Vestland gjorde i 2019 store skadar påinfrastruktur i verneområda. Breheimen nasjonal-parkstyre fekk midlar til å byggje opp att eindriftsveg og ei bru som blei tekne av flaumen iMørkrisdalen landskapsvernområde, slik at beite-dyra igjen kunne skjøtte kulturlandskapet.

Ei rekkje tilretteleggings- og informasjonstil-tak blei gjennomførte i 2019, mellom anna oppar-beiding av stiar, klopping og merking for å betretilgjenget i verneområda og samstundes styre


ferdselen i og rundt sårbar natur. Opprustinga avKråkstien i Ullensvang naturreservat i Vestland ereit døme på slik tilrettelegging. I Rondane nasjo-nalpark held arbeidet fram med omlegging avstiar i område som er utsette for erosjon. I 2019blei stien ved Rondvassbu lagd om og tilrettelagdmed trapp.

Løyvinga blei òg nytta til tiltak for å ta i brukmerkevara Noregs nasjonalparkar, ettersommange nasjonalparkar og andre verneområde nohar ferdige besøksstrategiar. I 2019 kom fleire nyenasjonalparkar i gang med å byggje ut startpunktog innfallsportar, mellom anna i Forollhogna,Lomsdal-Visten og Seiland nasjonalparkar.

Post 32 Statlege tileigningar, fylkesvise verneplanar, kan overførast

Posten er retta mot resultatområdet Naturmang-fald.

Posten dekkjer utgifter til gjennomføringa avplanen for vern av fylkesvise tematiske verne-planar, slik det er fastsett gjennom St.meld. nr. 68(1980–81) Vern av norsk natur. Posten skal dekkjeutgifter til å erstatte dei økonomiske tapa someigarar og rettshavarar har ved vernetiltak etternaturmangfaldlova i desse sakene, jf. erstatnings-reglane i lova. Erstatningar blir fastsette ved min-nelege avtaler eller ved rettslege skjønn. Postenskal òg dekkje kjøp av område som er verna ellerføresett verna etter naturmangfaldlova, og utgifterstaten som grunneigar har i samband med overta-kinga av innkjøpte eigedommar. Forutan erstat-ning og kjøp skal midlane på denne posten dekkjeandre kostnader som er knytte til gjennomføringav verneplanane.

Posten er auka med 0,5 mill. kroner i høve tilventa utbetalingar i 2021. Midlane er flytta frå kap.1400 post 21.

Det er behov for ei bestillingsfullmakt på 0,6mill. kroner på posten, jf. forslag til vedtak V.

Rapport 2019

I 2019 var hovudtyngda av utbetalingar over pos-ten knytte til erstatningsoppgjeret for Sandebuktanaturreservat i Vestfold og Telemark fylke, og tilgrensemerking for verneområde mellom anna iVestland. Utgifter i samband med kompensasjonfor endra grenser i Åkersvika naturreservat vedHamar blei førebels posterte her, men utgiftene tildette skal refunderast frå vegprosjektet.

Post 33 Statlege tileigningar, nytt landbasert vern, kan overførast

Posten er retta mot resultatområdet Naturmang-fald og omfattar alt nytt landbasert vern som ikkjeer skogvern.

Posten skal dekkje utgifter til gjennomføringaav nytt landbasert vern utover det som er fastsettgjennom St.meld. nr. 68 (1980–81) Vern av norsknatur og St.meld. nr. 62 (1991–92) Ny landsplanfor nasjonalparker og andre større verneområder iNorge. Posten skal òg dekkje utgifter til bevaringav verdifull natur (omtalt som supplerande vern iMeld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norskhandlingsplan for naturmangfold).

På posten blir det ført utgifter i form av erstat-ning av det økonomiske tapet eigarar og retts-havarar har ved vernetiltak etter naturmangfald-lova, jf. erstatningsreglane i lova. Erstatningar blirfastsette ved minnelege avtaler eller ved rettslegeskjønn. Posten kan òg dekkje kjøp av område somer verna eller føresett verna etter naturmangfald-lova, og utgifter staten som grunneigar har i sam-band med overtakinga av innkjøpte eigedommar.Forutan erstatning og kjøp av område skal mid-lane på posten dekkje andre lovpålagde kostnadersom er knytte til gjennomføring av vernevedtaka,inkludert registrering og vurdering av vernever-diar.

Utviding av Saltfjellet/Svartisen nasjonalparkm.m. er planlagd gjennomført i 2020. Utgiftene isamband med vernet vil i hovudsak kome etter2021.

Posten er auka med 950 000 kroner for å dek-kje venta utbetalingar i 2021. Midlane er flytta fråkap. 1420 post 22.

Det er behov for ei bestillingsfullmakt underposten på 0,7 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V.

Rapport 2019

I 2019 var hovudtyngda av utbetalingar over pos-ten knytt til erstatningar, omkostningar og grense-merking i nasjonalparkane Raet og Jomfruland.

Post 34 Statlege tileigningar, nasjonalparkar, kan overførast

Posten er retta mot resultatområdet Naturmang-fald.

Føreslått løyving er på om lag 2,1 mill. kronerpå posten for 2021.

Posten dekkjer utgifter til gjennomføringa avnasjonalparkplanen, jf. St.meld. nr. 62 (1991–92)Ny landsplan for nasjonalparker og andre større


verneområder i Norge i form av erstatning av detøkonomiske tapet eigarar og rettshavarar har vedvernetiltak etter naturmangfaldlova i dessesakene, jf. erstatningsreglane i lova. Posten dek-kjer òg tilsvarande utgifter for Fulufjellet og Fær-der nasjonalparkar som er resultat av regionale oglokale verneinitiativ. Erstatningar blir i hovudsakfastsette ved minnelege avtaler. Nokre få sakergår til rettsleg skjønn.

Forutan erstatning og vederlag skal midlanepå posten dekkje andre lovpålagde kostnader somer knytte til gjennomføring av nasjonalparkplanen.Det er ikkje gjennomført vern av nye nasjonalpar-kar i 2019 eller planlagt vern av nye nasjonalpar-kar i 2020.

Rapport 2019

Hovudtyngda av utbetalingar i 2019 er knytt tilerstatningsoppgjeret for nasjonalparkane Lang-sua, Blåfjella–Skjækerfjella og Dovrefjell–Sunndalsfjella og til grensemerking i Breheimennasjonalpark.

Post 35 Statlege tileigningar, skogvern, kan overførast

Posten er retta mot resultatområda Naturmang-fald og Friluftsliv. Føreslått løyving er på 455,1mill. kroner på posten for 2021.

Posten dekkjer utgifter til erstatning av deiøkonomiske tapa eigarar og rettshavarar har vedskogvern etter naturmangfaldlova og markalova,jf. erstatningsreglane i lovene. Erstatningar blirfastsette ved minnelege forhandlingar eller vedrettsleg skjønn. Posten skal dekkje kjøp av skog-område som er verna eller føresett verna etternaturmangfaldlova og markalova, utgifter som sta-ten som grunneigar har i samband med overta-king av innkjøpte eigedommar, erstatningsord-ning for område som er under vurdering for vern,og utgifter til gjennomføring av makeskifteløysin-gar knytte til nytt vern.

Midlane på posten skal vidare dekkje andreutgifter som er knytte til gjennomføring av skog-vernet, som registrering og vurdering av verne-verdiar, grensemerking òg utarbeiding av forvalt-ningsplanar når dette er nødvendig for å fastsetjeskjønnsføresetnadene.

For å følgje opp Stortingets oppmodingsved-tak om vern av skog på Statskog SFs areal ogsikre god framdrift i skogvernet er det behov forei bestillingsfullmakt på 351,3 mill. kroner, jf. for-slag til vedtak V.

Rapport 2019

Hovudtyngda av utbetalingane er knytt til erstat-ningar i samband med frivillig vern av skog, der391,8 mill. kroner er utbetalt i erstatningar ogvederlag. Det er òg utbetalt om lag 1,5 mill. kro-ner i erstatning for vern på Statskog SF sin grunn.

Post 36 Statlege tileigningar, marint vern, kan overførast

Posten er knytt til resultatområdet Naturmangfaldog omfattar marint vern.

Posten skal dekkje utgifter til gjennomføringaav marint vern som omtalt i St.meld. nr. 43 (1998–1999) Vern og bruk i kystsona, Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet og Meld. St. 20 (2019–2020)Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havom-rådene.

På posten blir det ført utgifter i form av erstat-ning av det økonomiske tapet eigarar og retts-havarar har ved vernetiltak etter naturmangfald-lova, jf. erstatningsreglane i lova. Erstatningar blirfastsette ved minnelege avtaler eller ved rettslegeskjønn. Posten kan òg dekkje kjøp av område somer verna eller føresett verna etter naturmangfald-lova, og utgifter som staten som grunneigar har isamband med overtakinga av innkjøpte eigedom-mar. Forutan erstatning og kjøp av område skalmidlane på posten dekkje andre lovpålagde kost-nader som er knytte til gjennomføring av verne-vedtaka, inkludert registrering og vurdering avverneverdiar. Posten dekkjer òg utgifter til konse-kvensutgreiing. Føreslått løyving er på 6,2 mill.kroner på posten for 2021.

Vernevedtak blei gjort i 2020 for områda Inner-visten, Nordfjorden, Karlsøyfjorden, Kaldvågfjor-den og Innhavet, Ytre Karlsøy, Rossfjordstrau-men, Rystraumen, Lurefjorden og Lindåsosane ogSkarnsundet. Utgiftene for vern av områda vil tru-leg komme til utbetaling i 2021. Verneprosessanefor Ytre Hardangerfjorden, Krossfjorden, Børgin,Rauerfjorden, Grandefjæra og Lopphavet er ventafullførte i 2021. For desse områda er utgifteneventa å komme etter 2021. Vernevedtak for deiresterande områda er planlagt i 2022 eller seinare.

Det er behov for ei bestillingsfullmakt på pos-ten på 3 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V.

Rapport 2019

Posten er ny frå 2020.


Post 37 Skogplanting, kan overførast

Pilotordninga for skogplanting er avslutta, og slut-trapport blei levert til Klima- og miljødepartemen-tet og Landbruks- og matdepartementet våren2019. Etter avtaler mellom grunneigarar og kom-munar skal kostnader til etterarbeid på skogplan-tingsfelt inntil fem år frå tidspunkt for plantingdekkjast av prosjektet. Desse kostnadane blirdekka av restmidlar.

Rapport 2019

Pilotordninga for skogplanting starta i 2015 og harhatt ei årleg finansiering på 15 mill. kroner i 3 år.Dei første åra var det lagt vekt på å utarbeide rett-leiingsmateriale for planting i pilotfasen, å kartleg-gje areal for planting og å setje plantar i produk-sjon. Dei første plantefelta blei realiserte i 2016. I2017 var det i hovudsak planting i pilotfylka, og fråsentralt hald blei det prioritert å etablere rutinarfor saksbehandling i pilotfylka og å planleggjeintern og ekstern evaluering av ordninga. I 2018blei pilotordninga avslutta i pilotfylka. Alle fylkaleverte sluttrapport frå pilotfasen, og dei siste treablei planta ut hausten 2018. Miljødirektoratet ogLandbruksdirektoratet har arbeidd med å følgjeopp pilotfylka i avslutningsfasen. Sluttrapporte-ring og evaluering av ordninga blei levert tilKlima- og miljødepartementet og Landbruks- ogmatdepartementet våren 2019.

Post 38 Restaurering av myr og anna våtmark, kan overførast

Posten er retta mot resultatområda Klima ogNaturmangfald. Posten skal dekkje utgifter til til-tak for å restaurere myr og anna våtmark, planleg-ging og oppfølging av desse tiltaka. Posten kannyttast til restaurering både inne i og utanom ver-neområde og til å gjennomføre nødvendig overva-king av effektane av gjennomførte tiltak. Postenkan òg nyttast til ei insentivordning for å få til fri-villige avtaler for restaurering av myr og våtmarkpå privat grunn utanfor verneområde. Føreslåttløyving er på om lag 17,1 mill. kroner på postenfor 2021. Om det etter tildelingar til restaureringav våtmark blir midlar til overs, kan desse bli nyttatil restaurering av andre karbonholdige natur-typar eller innhenting av kunnskap knytt til slikrestaurering.

Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratetsamarbeider om restaurering av myr og anna våt-mark i perioden 2016–2020 etter ein plan dei todirektorata utarbeidde i 2016. Arbeidet har vore

retta inn slik at det medverkar til å oppfylle regje-ringa si målsetjing om reduserte klimagassut-slepp, tilpassing til klimaendringane og betring iøkologisk tilstand. Døme på tiltak er tetting avgrøfter i myr og større restaureringstiltak somremeandrering av elveløp. Kostnadseffektive til-tak skal prioriterast, og restaurering skal skjeetter avtale med grunneigarar og rettshavarar. Iløpet av 2020 vil Miljødirektoratet revidere planen,for ein ny periode 2021–2025.

Restaurering av myr har mellom anna til for-mål å redusere klimagassutslepp frå drenertemyrar. Tetting av grøfter fører grunnvatnet tilbaketil det naturlege nivået og hindrar at torvlaget imyra med høgt innhald av karbon blir ytterlegarenedbrote. Slik restaurering er ifølgje FNs klimapa-nel eit kostnadseffektivt tiltak for å redusere kli-magassutsleppa i jordbrukssektoren. Restaure-ring av myr og anna våtmark kan vere eit tiltak forklimatilpassing fordi intakte våtmarker mellomanna kan dempe flaumtoppar. Restaurering vil ògbetre den økologiske tilstanden i myr og anna våt-mark, og betre og auke tilgangen på leveområdefor ei rekkje truga artar.

Det er behov for ei bestillingsfullmakt underposten på 1,5 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V.

Rapport 2019

Ei nasjonal rammeavtale for entreprenørar kompå plass hausten 2019. Kurs og seminar for å hevekompetansen om restaurering av myr blei gjen-nomført for entreprenørar, Statens naturoppsynog fylkesmannen. Enkelte fylkesmenn har trass idette meldt frå om at dei ikkje har nødvendigkapasitet til å planleggje og gjennomføre restaure-ringsprosjekt.

I perioden 2016–2019 er det til saman gjen-nomført restaureringstiltak i 60 myrar i verneom-råde. Døme på verneområde der det blei restau-rert myr i 2019 er Gaupesteinmarka naturreservati Oslo og Viken, Skjellingshovde naturreservat iInnlandet og Åmsmyra naturreservat i Møre ogRomsdal.

I 2019 blei det også restaurert myr på arealsom ikkje er verna, mellom anna på eigedommentil Oslo kommune. Seinhausten 2019 kom det påplass ei avtale mellom Statskog SF og Miljødirek-toratet om restaurering av myr og anna våtmarkpå Statskogs grunn utanfor verneområde. Det bleii 2019 sett i gang eit femårig program for overva-king av klimagassar på to myrar i Regnåsen–Hisåsen naturreservat i Trysil kommune i Innlan-det fylke.


I Kjelle i Akershus er det planlagt endring avbekkeløp med mål om å forseinke vatnet i vassdra-get. Prosjektering av større restaureringsarbeidtek mykje tid, og dette arbeidet heldt fram i 2019.

Post 39 Oppryddingstiltak, kan overførast, kan nyttast under postane 69 og 79

Posten er knytt til resultatområdet Forureining.Utgiftene må sjåast i samanheng med midlar tilsame formål under postane 69 og 79.

Posten blir nytta til å dekkje utgifter til under-søkingar og gjennomføring av oppryddingstiltak igrunnen på land og i botnen i sjø og vatn som erforureina med helse- og miljøskadelege stoff. Løy-vinga går i hovudsak til arbeid i tilknyting til opp-rydding i forureina sjøbotn og til arbeidet med årydde opp i forureina jord. Opprydding i foru-reina sjøbotn gjeld i hovudsak oppfølging av 17prioriterte område. Føreslått løyving er på om lag12,5 mill. kroner på posten for 2021.

Posten kan òg nyttast til planvis kartlegging,oppfølging og tiltaksretta overvaking av forurei-ningssituasjonen, til undersøkingar og utgreiingarfor å leggje til rette for målretta og effektiv innsatsi oppryddingsarbeid og til anna kunnskapsopp-bygging.

Prinsippet om at forureinaren betaler, ligg tilgrunn for arbeidet med oppryddinga, og det liggtil grunn for alle tre postane. Så langt det er rime-leg, vil pålegg etter forureiningslova bli nytta somverkemiddel for å sikre opprydding. Det vil likevelvere ulike situasjonar der det er aktuelt at miljøfor-valtninga dekkjer heile eller delar av utgiftene tilundersøkingar, opprydding eller andre tiltak, tildømes– der staten ved miljøforvaltninga er den ansvar-

lege for forureininga– der den ansvarlege ikkje kan identifiserast,

ikkje er betalingsdyktig og/eller av andregrunnar ikkje kan stå for ei god opprydding

– der det av miljøgrunnar hastar å få rydda opp.Staten kan forskottere oppryddingskostna-dene for å komme raskt i gang, og krevje kost-nadene refunderte frå den ansvarlege i etter-kant

– der miljøforvaltninga vil skaffe fram grunnlagfor å leggje til rette for kunnskapsinnhentingog formidling

– der det er nødvendig for å medverke til ei samlaopprydding eller anna tiltaksgjennomføring ieit område

– der det av andre grunnar er urimeleg at denansvarlege skal dekkje alle kostnadene

Mange av dei store oppryddingsprosjekta i foru-reina sjøbotn er delfinansierte av kommunar ogandre aktørar. Ettersom prosjekta strekkjer segover fleire år, er det nødvendig å kunne inngå for-pliktingar for framtidige år til å kjøpe inn materiellog til å gi tilsegn om tilskot utover gitt løyvingunder kap. 1420 Miljødirektoratet postane 39, 69og 79 Oppryddingstiltak. Ut frå behovet blir detfremja forslag om ei slik fullmakt på 98,5 mill. kro-ner, jf. forslag til vedtak VII.

Rapport 2019

Rapportering på resultat frå ressursbruken i opp-ryddingsarbeidet for 2019 er samla under post 79.

Post 60 Tilskot for å vareta naturmangfald i kommuneplanlegging

Tilskotsordninga er knytt til resultatområdetNaturmangfald.

Posten er oppretta som følgje av Meld. St. 14(2015–2016) Natur for livet – norsk handlingsplanfor naturmangfold, der det går fram at regjeringavil leggje til rette for at kommunane betrar kompe-tansen om naturmangfald. Som ei oppfølging avdette gjennomførte Miljødirektoratet eit pilotpro-sjekt i 2016–2018. Erfaringane frå pilotprosjekteter gode, og tilskotsordninga blir oppretta medbakgrunn i dette. Midlane skal gi støtte til kom-munar i arbeidet med å lage kommunedelplan omnatur.

Føreslått løyving er på 1 mill. kroner på postenfor 2021.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å styrkje den kom-munale naturforvaltninga. Det er ønskjeleg atkommunane har større medvit om eigne naturver-diar, slik at dei kan gjere politiske val på eit betrekunnskapsgrunnlag tidleg i planprosessane. Dettekan gi meir effektive planprosessar og kompetan-seløft i kommunane, i tillegg til at det vil skape eitlokalt engasjement for naturen og betre ivareta-king av naturmangfald.


Midlane må brukast på å lage og vedta kommune-delplanar for naturmangfald i tråd med plan- ogbygningslova.


Tildelingskriterium

Kommunar kan søkje om midlar.


Alle kommunar som mottek tilskot, må rapporteretil Miljødirektoratet om korleis midlane er brukte,og om resultatet.

Rapport 2019

Posten er ny frå 2021.

Post 61 Tilskot til klimatiltak og klimatilpassing, kan overførast

Posten er knytt til resultatområdet Klima.Løyvinga på posten for 2021 er samla sett på

224,2 mill. kroner og omfattar dei to tilskotsord-ningane Klimasats (ordning for tilskot til kommu-nale klimatiltak for å kutte utslepp av klimagassar)og tilskot til klimatilpassingstiltak i kommunane.Klimasatsordninga vert vidareført i 2021 med eiramme for nye tilsegner på 100 mill. kroner. Løy-vinga må sjåast i samanheng med tilsegnsfull-makta på posten.

Klimasatsutbetalingane strekkjer seg overfleire år, og for 2021 blir det fremja forslag om eitilsegnsfullmakt under posten på 287,7 mill. kro-ner, jf. forslag til vedtak VI. Vidare er posten aukamed 36,4 mill. kroner samanlikna med saldertbudsjett 2020.

Til klimatilpassingstiltak i kommunane blir eiløyving på 6,4 mill. kroner ført vidare. Det er settav 2 mill. kroner til forvaltning av ordninga underkap. 1420 post 01, jf. oppmodingsvedtak nr. 84 av3. desember 2015, og 3 mill. kroner under kap.1420 post 21 til kjøp av tenester for å spreie kunn-skap og erfaring frå prosjektet, jf. Innstilling 2 S(2017–2018).

Ordninga under Klimasats med øyremerkamidlar til utvikling av hurtigbåtar med null- oglågutsleppsløysingar vert i 2021 vidareført på eigabudsjettpost (se kap. 1420, post 62).

Klimasats

Mål

Formålet er å fremje klimatiltak i kommunar ogfylkeskommunar ved å støtte prosjekt som med-verkar til reduserte utslepp av klimagassar ogomstilling til lågutsleppssamfunnet.


Midlane skal gå til dei prosjekta som i størst gradbidreg til klimagassreduksjon og omstilling tillågutsleppssamfunnet. Midlane skal fortrinnsvisutløyse tiltak, men delar av midlane kan gå til plan-legging og utgreiing av tiltak. Dei kan òg gå tilnettverksbygging og erfaringsdeling.

Tildelingskriterium

Kommunar og fylkeskommunar kan søkje ommidlar til 5 ulike formål: klimavennleg areal- ogtransportplanlegging, klimavennleg transport-gjennomføring av tiltak, klimagassreduserande til-tak i andre sektorar, forprosjekt for klimagass-reduserande tiltak og interkommunale nettverkfor kompetanseheving og deling av erfaring.Klima- og miljødepartementet tek sikte på atLongyearbyen lokalstyre kan søkje om tilskot i2021.

Kommunar og fylkeskommunar kan få tilskottil tiltak som oppfyller følgjande tildelingskriteriar:

Boks 7.2 Om ordninga

– Klimasats-prosjekta utgjer ein stor kunn-skapsbank. Formidling av erfaringar gjen-nom rettleiing, nettseminar og samlingar erein sentral del av Klimasats.

– Kommunane har sendt 2180 søknader omKlimasats-midlar i perioden 2016–2020.samla søkjesum er over 2,3 mrd. kroner.Søknadene er politisk forankra og set klimapå dagsordenen i kommune-noreg.

– Over 1300 ulike prosjekt har fått tilsegn omtil saman 900 mill. kroner.

– Mange prosjekt involverar fleire kommu-nar og fylkeskommunar.

– Nokre prosjekt gir utsleppskutt straks,andre tiltak initierer ei langsiktig omstillingtil lågutsleppssamfunnet.

– Det er stor breidd i tiltaka, og mange klima-tiltak blir prøvde ut, ofte i dialog mednæringslivet.

– 252 kommunar er engasjerte i interkom-munale nettverk. Interkommunalt samar-beid er viktig i omstillinga til lågutslepps-samfunnet.


– Tiltaket skal bidra til reduserte klimagassut-slepp, løysingar som kan bidra til omstilling tillågutsleppssamfunnet eller begge delar

– Søknaden skal vere politisk forankra i fylkes-kommunen/kommunen

– Tilskotet skal vere utløysande for at tiltaketgjennomførast

– Søkjar må bidra med eigeninnsats

Detaljerte opplysningar finst på www.miljødirekto-ratet.no/klimasats


Resultatkontroll og oppfølging skjer ved attilskotsmottakarane leverer sluttrapport medresultat, dokumentasjon og stadfesta rekneskap.Dei ulike prosjekta har individuelle rapporterings-krav og fristar, slik at ein får formålstenleg rappor-tering. Endringar i prosjektet blir melde innundervegs. Langvarige prosjekt har krav om årlegdelrapport. Enkelte prosjekt har òg krav om etter-rapportering, der dei skal gjere greie for erfarin-gane når tiltaket har hatt noko verknadstid.

Tilskotsbeløpet blir utbetalt i etterkant avutgifter som har oppstått, og for langvarige pro-sjekt er det delutbetalingar på grunnlag av rekne-skapar.

Ordninga er følgjeevaluert frå 2016 til 2019.Menon Economics finn at Miljødirektoratets prio-riteringar er godt i samsvar med hovudformåletfor Klimasats. Ifølgje kommunane medverkar ord-ninga òg til kompetanseheving og til identifikasjonog realisering av ytterlegare klimatiltak.

Rapport 2019

I 2019 fekk Miljødirektoratet 574 søknader frå 150kommunar og fylkeskommunar om til saman 577mill. kroner. I tillegg kom det 11 søknader omstøtte til innfasing av hurtigbåtar, med null- oglågutsleppsløysingar med ein samla søkjesum på77 mill. Til saman 373 prosjekt fekk støtte. Sju avdesse fekk øyremerkte hurtigbåtmidlar.

Klimasats-støtta har i 2019 mellom annautløyst elbussar i nytt bussanbod, utskifting av einrekkje maskiner til utsleppsfrie alternativ, syste-matisk arbeid med klimakrav i innkjøp, rettleiingog metodeutvikling for klimabudsjett, klimatiltakinnan betong og anleggsarbeid, gjenbruk og sir-kulære materialar i bygg.

Klimatilpassing

Mål

Tilskotsordninga skal fremje arbeidet med klima-tilpassing i kommunar og fylkeskommunar ved åmedverke til å auke kunnskap om korleis klima-endringane råkar dei, og kva tiltak som må setjasti verk for å måle klimaendringane. Dette omfattarkunnskap om korleis klimaendringane kan verkeinn på ansvarsområda til kommunane/fylkeskom-munane, og/eller utgreiingar om kva slag tiltakkommunane må setje i verk for å møte klima-endringane.


Midlane må brukast på tiltak som gjer samfunnetbetre rusta mot klimaendringane.

Tildelingskriterium

Kommunar og fylkeskommunar kan søkje ommidlar til kunnskapsoppbygging og til utgreiingav konkrete tilpassingstiltak. Midlane kan ikkjebrukast til gjennomføring av fysiske klimatilpas-singstiltak.


Resultatkontroll og oppfølging av tilskot til klima-tilpassing skjer ved at det blir følgt opp at tilskot-smottakarane nyttar midlane som føresett, og attiltak blir gjennomførte. Kontroll av bruk av mid-lar skjer mellom anna gjennom dokumentasjon isluttrapport innsend av tilskotsmottakaren.

Rapport 2019

Det blei løyvt 6,6 mill. kroner til tilskotsordningafor klimatilpassingstiltak i 2019 og 17 kommunarog fylkeskommunar fekk tilskot til arbeidet medklimatilpassing. Meir nedbør og meir ekstremenedbørshendingar er ei utfordring for mangekommunar, og fleire søknader knytte til handte-ring av desse utfordringane har fått støtte. I tilleggblei det gitt støtte til søknader som fokuserer påutfordringar knytte til framtidig kvalitet på drikke-vatn.

Post 62 Tilskot til grøn skipsfart, kan overførast

Posten er knytt til resultatområdet Klima. Frå2021 er det oppretta ein eigen post for øyremerkatilskot til innfasing av hurtigbåtar med null- og


lågutsleppsløysingar i fylkeskommunale sam-band. Tilskuddordninga og løyvinga låg tidlegareunder kap. 1420 post 61. Ordninga vert vidareførti 2021 med ei ramme for nye tilsegner på 80 mill.kroner, jf. forslag til vedtak VI. Det er òg omdispo-nert midlar frå kap. 1420 post 61 til denne posten.Løyvinga i 2021 er totalt 13,8 mill. kroner. Detteinneber at ordninga vil fortsette å støtte nye pro-sjekt med formål om å utløyse auka bruk av null-og lågutsleppsløysingar i fylkeskommunale hur-tigbåtsamband.

Mål

Ordninga har som formål å auke bruken av null-og lågutsleppsløysingar i fylkeskommunale hur-tigbåtsamband.

Tildelingskriterium

Kommuner og fylkeskommuner kan få tilskot tiltiltak som oppfyller følgande tildelingskriterar:– Tiltaket skal bidra til reduserte klimagassut-

slepp, løysingar som kan bidra til omstilling tillågutsleppssamfunnet eller begge deler

– Søknaden skal vere politisk forankra i fylkes-kommunen/ kommunen

– Tilskotet skal vere utløysande for at tiltaketgjennomføras

– Søkjar må bidra med eigeninnsats

Detaljerte opplysningar finst på www.miljødirekto-ratet.no.


Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskot-smottakarane leverer sluttrapport med resultat,dokumentasjon og stadfesta rekneskap. Dei ulikeprosjekta har individuelle rapporteringskrav ogfristar, slik at ein får formålstenleg rapportering.Endringar i prosjektet blir melde inn undervegs.Fleirårige prosjekt har krav om årleg delrapport.Enkelte prosjekt har òg krav om etterrapporte-ring, der dei skal gjere greie for erfaringane nårtiltaket har hatt noko verknadstid. Tilskot kjemsom regel til utbetaling når prosjektet er gjennom-ført og på grunnlag av omsendt sluttrapport ogrekneskap.

Rapport 2019

Posten er ny i 2021. Se rapportering på kap. 1420post 61.

Post 63 Returordning for kasserte fritidsbåtar, kan overførast

Posten gir tilskot til kommunale anlegg forbehandling av kasserte fritidsbåtar. Tilskot til pri-vate behandlingsanlegg og til kommunale oginterkommunale verksemder som er organisertesom sjølvstendige rettssubjekt blir utbetalt fråpost 75. Ordninga rettar seg mot resultatområdetForureining. Posten er redusert med 1 mill. kro-ner frå 2020. Føreslått løyving er på 1 mill. kronerpå posten for 2021.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å stimulere båtei-garar til å levere kasserte båtar til godkjend retur-plass, slik at fritidsbåten kan takast hand om påein forsvarleg måte og gjenvinnast. Posten dek-kjer utbetaling av tilskot for kostnader vedbehandling ved ein kommunal eller interkommu-nal behandlingsplass.

Frå 1. oktober 2017 blir det utbetalt tilskot tilkasserte fritidsbåtar over denne posten. Det blirutbetalt eit beløp per kilo båt som blir levert inn tilbehandlingssystemet for å dekkje kostnadenekommunane har ved å behandle båtvraka.


Tilskotsordninga skal medverke til å auke innleve-ring av fritidsbåtar som skal vrakast, slik at deikan takast hand om på ein forsvarleg måte ogikkje blir etterlatne i naturen, ulovleg senka ellerbrende.

Tildelingskriterium

Miljødirektoratet betaler ut tilskot til behandlings-anlegg for behandling av kasserte fritidsbåtar. Til-skotet i kroner per båt er basert på kostnadeneved å behandle fritidsbåtane. Tilskot til privatebehandlingsanlegg og kommunale og interkom-munale verksemder organiserte som sjølvsten-dige rettssubjekt blir utbetalte frå post 75.


Miljødirektoratet kontrollerer dokumentasjon fråbehandlingsanlegget i samband med at kassertefritidsbåtar blir behandla.


Rapport 2019

Ordninga blei vedteken i statsbudsjettet for 2017og verksam frå 1. oktober 2017. I 2019 blei detlevert totalt om lag 9 800 kasserte fritidsbåtar overbåde post 63 og post 75. Det var inga utbetaling tilkommunale anlegg på post 63 i 2019.

Post 64 Skrantesjukeprøver frå fallvilt

Tilskotsordninga er retta mot resultatområdetNaturmangfald. Skrantesjuke er ein prionsjukdomsom er dødeleg for hjortedyr. Det er påvist totypar skrantesjuke i Noreg. I Nordfjella sone 1 ogpå Hardangervidda er det påvist ein smittsam typeskrantesjuke. Ein annan type skrantesjuke,såkalla atypisk skrantesjuke, er funnen hos fireelgar i Trøndelag, to elgar i Viken og ein hjort iMøre og Romsdal. For å auke kunnskapen omskrantesjuke skal det gjennomførast målrettakartlegging av hjortevilt felt under jakt i alleområda der sjukdommen er funnen. I tillegg skalall vaksen villrein felt i alle villreinområde testast,og elg og hjort i eit utval kommunar skal testast.

Skrantesjuke kan påvisast i prøver frå hjerneog lymfeknutar. Dette krev tilgang til døde dyr ogrelativt ferske prøver. Tilgangen til døde hjorte-vilt, og høvet til å ta ut hjerneprøver, er størst isamband med jakt. I tillegg skal fallvilt av alleartar hjortevilt testast for skrantesjuke i alle kom-munar og villreinområde i Noreg. Ettersøksperso-nellet i kommunen er den gruppa som er mest ikontakt med fallvilt, og det er derfor ofte for-målstenleg at dei tek ut nødvendige prøver. Kom-munen skal alltid registrere fallvilt i Miljødirekto-ratets database Hjorteviltregisteret, inkludert omdet er teke skrantesjukeprøve. Prøvetaking av fall-vilt kan føre til ekstra utgifter for kommunen. Pos-ten er oppretta for å dekkje utgifter kommunarhar i samband med kartlegging av skrantesjukehos fallvilt.

Målsetjinga med tilskotsordninga er kartleg-ging av mogleg spreiing av skrantesjuke.

Føreslått løyving er på 1,2 mill. kroner på pos-ten for 2021.


Kriterium for måloppnåing er at tilskotsordningamedverkar til auka kartlegging av skrantesjukehos fallvilt.

Tildelingskriterium

Det er oppretta eit eige skjema i Miljødirektora-tets elektronisk søknadssenter der kommunarkan søkje om tilskot i etterkant av den årlege rap-porteringsfristen for fallvilt. Søknadssenteret hen-tar automatisk så mange skrantesjukeprøver somkommunen har registrert frå fallvilt i Hjorteviltre-gisteret. Det blir gitt ein fast sats per registrertprøve, og summen blir utbetalt som tilskot tilkommunane.


Oppfølging og kontroll blir gjennomført av Miljø-direktoratet gjennom Elektronisk søknadssenterog Hjorteviltregisteret.

Rapport 2019

Rapportering av fallvilt følgjer jaktåret (1. april–31. mars), og for jaktåret 2018/2019 søkte tilsaman 59 kommunar om tilskot for 868 prøver tilein samla sum på 0,315 mill. kroner. Det var littfærre kommunar som søkte enn førre år, sannsyn-legvis som følgje av nedgang i fallvilt. Det blirarbeidd fortløpande for å få inn fleire prøver fråfallvilt.

Post 65 Tiltak i kommunar med ulverevir i Hedmark, Akershus og Østfold

Tilskotsordninga er retta mot resultatområdetNaturmangfald. Føreslått løyving er på om lag20,6 mill. kroner på posten for 2021.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å medverke til kon-fliktdemping i kommunar med ulverevir.


Kriterium for måloppnåing er at tilskotsordningamedverkar til konfliktdemping.

Tildelingskriterium

Ordninga gjeld for kommunar innanfor dei tidle-gare fylka Hedmark, Akershus og Østfold somhar eitt eller fleire ulverevir per 1. juni. Tilskotetblir fordelt likt på kommunane.

Kommunane skal disponere tilskotet vidare påtiltak som medverkar til å oppfylle formålet med


ordninga. Kommunane skal sjølve avgjere kvakonfliktreduserande tiltak som skal finansierast.

Kommunen står fritt til å disponere tilskotet ogvelje tiltak, under dette å tilgodesjå aktuellenæringsinteresser, organisasjonar eller privatper-sonar. Bruken av tilskotet skal vere knytt til densærlege belastninga av å ha eit ulverevir i kommu-nen.


Kommunar som blir tildelte tilskot, skal innan 1.mai rapportere til Miljødirektoratet om korleis til-skotet er brukt, og i kva grad bruken har med-verka til å nå målet for ordninga. Miljødirektoratetvurderer tilskotsordninga årleg.

Rapport 2019

Totalt 21 kommunar søkte om tilskot i 2019. Avdesse blei 20 kommunar tildelte til saman 19,5mill. kroner. Tiltak som har fått tilskot er mellomanna informasjonstiltak, kompensasjon av taptejaktrettar og det er òg gjeve midlar til ei ordningfor prosjektkoordinatorar. Den siste kommunenfekk tilbod om å gjere endringar i søknaden for åutløyse sin del av midlane (1 025 500 kroner), menkommunen avslo tilbodet.


Utgiftene på posten må sjåast i samanheng medmidlar til same formål under postane 39 og 79.Midlane er retta mot resultatområdet Forurei-ning. I dei fleste områda som får støtte, stammarforureininga frå langt tilbake i tid, og det er van-skeleg å finne den ansvarlege forureinaren. Mid-lane som staten løyver over dei tre postane 39, 69og 79, er derfor nødvendige for at oppryddinga avforureiningane skal bli gjennomført.

Elles vil den samla løyvinga på postane 39, 69og 79 gå til vidareføring og gjennomføring av alle-reie vedtekne oppryddingstiltak, inkludert tiltakder det er blitt gitt finansieringstilsegn frå miljø-styresmaktene, og til ei rekkje mindre tiltak, sær-leg innanfor forureina sjøbotn.

Føreslått løyving er på om lag 93 mill. kronerpå posten for 2021. Det er ein auke på 30 mill. kro-ner knytt til oppstart av opprydding av miljøgifter iforureina sjøbotn i Hammerfest hamn. Oppryd-dinga er planlagt over 3 år og det statlege tilskoteter berekna til totalt 128,5 mill. kroner, med ei til-segnsfullmakt på 98,5 mill. kroner for utbetaling i2022 og 2023.

Mål

Posten skal nyttast til å dekkje utgifter som kom-munane har til å undersøkje og gjennomføre opp-ryddingstiltak i grunnen på land og i botnen i sjøog vatn som er forureina med helse- og miljøska-delege stoff.


Både for forureina sjøbotn og forureina grunn erbruk av midlane knytt opp mot det nasjonalemålet «forureining skal ikkje skade helse ogmiljø» og målet «utslepp av helse- og miljøskade-lege stoff skal stansast».

Tildelingskriterium

I dei prioriterte tiltaksplanområda for forureinasjøbotn vil kommunen ofte stå for førebuing oggjennomføring av oppryddingstiltak. Posten skalnyttast til delfinansiering av oppryddingsprosjekt ikommunal regi og der fleire aktørar er med på åfinansiere tiltaket. Kommunen må normalt ògsjølv medverke med midlar. Sjå òg omtale underkap. 1420 postane 39 og 79.


Kontroll av bruk av midlar skjer mellom annagjennom dokumentasjon av framdrift og sluttrap-port innsend av tilskotsmottakaren.

Rapport 2019

Rapportering på resultat frå ressursbruken i opp-ryddingsarbeidet for 2019 er samla under post 79.


Post 70 Tilskot til vassmiljøtiltak, kan overførast

Tilskotsordningane under posten er retta motresultatområdet Naturmangfald.

Posten samlar alle tilskotsmidlane til ulikevassmiljøtiltak. På same vis som post 22 er delt inni midlar til kalking, anadrom laksefisk og generellvassforvaltning, er post 70 delt inn etter dei sameformåla. Føreslått løyving er på om lag 40,8 mill.kroner på posten for 2021

Kalking

Mål

Målet med tilskotsordninga er å medverke til åredusere dei negative effektane av sur nedbør pånaturmangfaldet i vassdrag.


God vasskvalitet er hovudkriteriet for måloppnå-ing. Kriteria og framdriftsplan for desse følgjer avhandlingsplanen for kalking.

Tildelingskriterium

Tilskot kan bli gitt til kjøp, transport og spreiingav kalk, til informasjon om effektar av tiltak somer gjennomførte, og til rettleiing om kalking ivassdrag. Det kan ytast tilskot til prosjekt iområde der tolegrensa for menneskeskapt for-suring er overskriden, og der det kan påvisasteller er sannsynleg at skadar på naturmangfaldetkjem av forsuring. I område der tolegrensa ikkjelenger er overskriden, men der tidlegare for-suring har ført til at det opphavlege mangfaldet erborte, kan det bli gitt tilskot til å setje i stand opp-havleg naturmangfald. Det blir ikkje gitt tilskot tilnaturleg sure lokalitetar. Ved tildeling av midlarkan det stillast vilkår om at fisket i området bliropna for allmenta etter retningslinjer gitt av miljø-styresmaktene, og at søkjaren medverkar med ein

viss eigeninnsats. Eigeninnsatsen kan vere delfi-nansiering eller arbeidsinnsats.


Tilskotsmottakarane blir følgde opp for å sikre atmidlane blir nytta som føresett, og at tiltak blirgjennomførte. Kontrollen overfor tilskotsmottaka-rane går føre seg ved generell formalia- og sann-synskontroll av innsende rapportar.

I tillegg skjer resultatkontroll og oppfølginggjennom undersøkingar av vasskvalitet og biolo-giske forhold i vassdraga.

Rapport 2019

Det meste av midlane under ordninga blei i 2019brukt til kalking av innsjøar og bekker, hovudsak-leg i Agder. Det blei òg gitt tilskot til Voss klekkeriog informasjonstiltak, mellom anna bladet pH-sta-tus.

Anadrom laksefisk

Mål

Målet med tilskotsordninga er å leggje til rette forbevaring og forvaltning av vill anadrom laksefisk.


Kriterium for måloppnåing er å medverke til å nåmåla for viltlevande anadrom laksefisk.

Tildelingskriterium

Det kan bli gitt tilskot til tiltak knytte til informa-sjon om og forvaltning av villaks, sjøaure og sjør-øye, inkludert bevarings- og kultiveringstiltak, ogtil anvend FoU-verksemd og overvaking somgrunnlag for mellom anna lokal forvaltning avlakse- og sjøaurebestandar. Det kan òg bli gitt til-

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

70.1 Kalking 4 232 3 767 3 767

70.2 Anadrom laksefisk 17 461 13 457 13 457

70.3 Generell vassforvaltning 11 641 23 568 23 568

Sum post 70 33 334 40 792 40 792


skot til tiltak for å betre tilgangen til og høvet til åfiske for allmenta.


Tilskotsmottakarane blir følgde opp for å sikre atmidlane blir nytta som føresett, og at tiltak blirgjennomførte. Kontrollen overfor tilskotsmotta-kar går føre seg gjennom generell formalia- ogsannsynskontroll av innsende rapportar.

I tillegg skjer resultatkontroll og oppfølginggjennom undersøkingar av vasskvalitet og biolo-giske forhold i vassdraga.

Rapport 2019

Midlane blei i 2019 nytta til tiltak i regi av organi-sasjonar, til gjennomføring av det internasjonalelakseåret og til informasjonstiltak og formidling avkunnskap. I tillegg blei det gitt tilskot til overva-king av bestandssituasjonen for laks og sjøaure, tilforsking og utvikling innan arbeidet med ned-kjemping av Gyrodactylus salaris og til forvaltningav Tanavassdraget. Samla har dette medverka tilbetre forvaltning og styrkt kunnskapsgrunnlagknytt til anadrom laksefisk.

Generell vassforvaltning

Mål

Målet med tilskotsordninga er å leggje til rette forgod økologisk og kjemisk tilstand i vatn, jf. vass-forskrifta. Restaureringstiltak vil ha høg prioritet,mellom anna som del av den norske satsinga iFNs tiår for restaurering av økosystema 2021–2030.


Kriterium for måloppnåing er at tiltaka medverkartil at måla om god økologisk og kjemisk tilstand ivassførekomstane blir nådd. Lokal involvering vilòg vere eit viktig kriterium. Kriteria og framdrifts-plan for desse følgjer av vassforskrifta og dei regi-onale vassforvaltningsplanane og tiltakspro-gramma.

Tildelingskriterium

Tilskot kan bli gitt til tiltak som betrar miljøet ivassområde med særskilde utfordringar. Restau-reringstiltak vil bli særleg høgt prioriterte. Detkan òg bli gitt tilskot til tilrettelegging, organise-ring og informasjon knytt til arbeidet i vassom-råde og vassregionar, og til utgreiingar og andre

tenestekjøp knytte til særskilde utfordringar ivassområda.


Tilskotsmottakarane blir følgde opp for å sikre atmidlane blir nytta som føresett, og at tiltak blirgjennomførte. Kontrollen overfor tilskotsmotta-kar går føre seg gjennom generell formalia- ogsannsynskontroll av innsende rapportar.

Rapport 2019

Midlane blei i 2019 nytta til tiltak i regi av kommu-nar, interkommunale vassområde og organisasjo-nar til både konkrete tiltak og utgreiing av tiltakfor å betre vassmiljøet. Restaureringstiltak harhatt hovudprioritet. Det blei gitt tilskot til tiltakover heile landet.

Det blei òg gitt tilskot til organisasjonar somhar medverka i vassforvaltningsarbeidet, og tilutgreiingar knytte til særskilde utfordringar ivassområda. Samla har dette medverka til betrevassforvaltning, styrkt kunnskapsgrunnlag ogbetre vassmiljø lokalt.

Post 71 Marin forsøpling, kan overførast

Posten er retta mot resultatområdet Forureiningog delt opp i to tilskotsordningar. Føreslått løyvinger på om lag 70,3 mill. kroner på posten for 2021.

Tilskot til Salt Lofoten for arbeid med Fishing for Litter

Fishing for Litter er ei ordning der eigarlaustmarint avfall frå fiskeflåten kan leverast vederlags-fritt. I dag gjeld dette ni hamner i Noreg. I 2019blei det utbetalt om lag 1,9 mill. kroner til SaltLofoten for arbeidet med denne ordninga. Ord-ninga vil omfatte elleve hamner og er om lag 2,4mill. kroner i 2021.

Tilskot til tiltak for å redusere marin forsøpling

Mål

Ordninga skal gå til tiltak for å redusere marin for-søpling gjennom å dekkje utgifter knytte til opp-rydding av marint avfall og til førebyggjandearbeid. Stor merksemd skal rettast mot strand-sona og rydding av marint avfall på sjøbotnen.Prinsippet om at forureinaren betaler, skal liggjetil grunn for arbeidet. Opprydding der det finstein ansvarleg for avfallet, er ikkje omfatta av ord-ninga. I slike tilfelle kan styresmaktene gi pålegg


om opprydding, og utgiftene skal dekkjast av denansvarlege forureinaren.


Kriterium for måloppnåing er at midlane er knytteopp mot det nasjonale målet om at «veksten imengda avfall skal vere vesentleg lågare enn denøkonomiske veksten, og ressursane i avfalletutnyttast best mogleg gjennom materialgjenvin-ning og energiutnytting».

Tildelingskriterium

Det er utarbeidd ei forskrift med kriterium forbruken av ordninga. Denne tredde i kraft 1. januar2019. Følgjande tiltak kan støttast:

Følgjande kriterium skal vektleggjast ved vur-dering av tiltak:– opprydding av marin forsøpling og koordine-

ring av slike prosjekt og prosjekt for å førebyg-gje marin forsøpling.

– i vurderinga av innkomne søknader skal det ògleggjast vekt på desse kriteria:

– at prosjektet samlar aktørar, har mange delta-karar og dekkjer større geografiske område

– at tiltaket sikrar ein effektiv bruk av midlanemed godt dokumenterte utgiftspostar

– at tiltaket medverkar i stor grad med eigenfi-nansiering eller medfinansiering frå andre kjel-der

– at tiltaket inneheld konkrete og realistiske/gjennomførlege planar for gjennomføring avprosjektet

– at søkjaren har spesiell kompetanse innanfortiltaket det er søkt om støtte til

– årlege satsingsområde og prioriteringar blirkunngjorde av Miljødirektoratet i utlysingstek-sten for tilskotsordninga, som blir kunngjort ifjerde kvartal 2020.


Kontroll av bruk av midlane skjer mellom annagjennom sluttrapport innsend av tilskotsmottaka-ren.

Rapport 2019

Det blei i 2019 utbetalt 68,2 mill. kroner til 73 ulikesøknader (totalt 192 søknader). Om lag 64 mill.kroner gjekk til oppryddingsprosjekt og førebyg-gjande arbeid. Om lag 2 mill. kroner gjekk til vida-reføring av prøveordninga Fishing for Litter. Omlag 1,3�mill. kroner gjekk til metodeutvikling.

Post 72 Erstatning for beitedyr tekne av rovvilt, overslagsløyving

Posten er retta mot resultatområdet Naturmang-fald. Posten omfattar erstatningar for husdyr ogtamrein som er drepne eller skadde av rovvilt.Erstatningane kan variere frå år til år, mellomanna på grunn av naturgitte forhold. Løyvingsbe-hovet er slik sett vanskeleg å stipulere, og postener derfor budsjettert som overslagsløyving.

Føreslått løyving er på om lag 145,9 mill. kro-ner på posten for 2021. Posten er samla sett aukamed 4,5 mill. kroner.

Mål

Ordninga skal sikre full erstatning for rovviltska-dar på husdyr og tamrein som er dokumenterteog sannsynlege, slik dette er nedfelt i naturmang-faldlova.


Kriterium for måloppnåing er at ordninga sikrarden lovfesta retten dyreeigaren har til full erstat-ning i tilfelle der rovvilt er årsak til tap av dyr.

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

72.1 Erstatning for husdyr 44 272 55 798 57 584

72.2 Erstatning for tamrein 80 635 85 563 88 301

Sum post 72 124 907 141 361 145 885


Tildelingskriterium

Erstatningar blir utbetalte i samsvar med føresegnom erstatning når husdyr blir drepne eller skadaav rovvilt, fastsett 30. mai 2014, og føresegn omerstatning for tap og følgjeskader når tamrein blirdrepne eller skada av rovvilt, fastsett 4. mai 2001.


Erstatningssøknadene blir gjennomgått for å sikreat vilkåra for erstatning er oppfylte. Dokumenta-sjon av rovviltskadane, som blir gjennomført avStatens naturoppsyn, er viktig grunnlag for erstat-ning. Bestandsregistreringa er òg betra dei sisteåra gjennom felles metodikk mellom Noreg ogSverige, betra høve for publikum til å melde innrovviltobservasjonar og auka ressursar for Statensnaturoppsyn.

Rapport 2019

Erstatningsoppgjeret for husdyr og tamrein ergjennomført i medhald av gjeldande reglar. Det erframleis stor variasjon i tapsutviklinga i ulikeområde, men på nasjonalt nivå er det god saman-heng mellom auka innsats på førebyggjande tiltakog reduksjon i sauetapa. For reinnæringa ser einikkje ein tilsvarande samanheng. For dennenæringa er det vanskelegare å finne eigna tiltak,og tapsforholda varierer i større grad med natur-gitte forhold knytte til klima, beitegrunnlag oganna.

Post 73 Tilskot til rovvilttiltak, kan overførast

Posten er retta mot resultatområdet Naturmang-fald. Posten dekkjer utgifter til førebyggjande ogkonfliktdempande tiltak i rovviltforvaltninga,inkludert godtgjering til lokale fellingslag og til-skot til Norges Jeger- og Fiskerforbund for rovvilt-tiltak som ei oppfølging av rovviltforliket av 2011.Føreslått løyving er på om lag 80,4 mill. kroner påposten for 2021. Innanfor posten er det sett av 10mill. kroner til omstillingstiltak.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å førebyggje rov-viltskadar i husdyrhald og tamreindrift gjennom åmedverke til å finansiere førebyggjande tiltak.Midlane skal òg nyttast til omstillingstiltak fordyreeigarar med utmarksbasert sauehald somover eit lengre tidsrom har hatt omfattande rov-viltskadar og ønskjer ei omstilling til anna

næringsverksemd knytt til landbrukseigedom-men. Vidare skal midlane nyttast til godtgjeringved forsøk på skadefelling av rovvilt og medverketil å dempe konfliktar og auke verdiskapinga knytttil førekomst av rovdyr i lokalsamfunn. Det blirlagt vekt på å føre vidare arbeidet med tiltak innanførebygging og konfliktdemping med utgangs-punkt i Stortingets behandling av St.meld. nr. 15(2003–2004) Rovvilt i norsk natur, jf. Innst. S. nr.174 (2003–2004), og rovviltforliket på Stortingetvåren 2011 (jf. Representantforslag 8:163 S (2010–2011)).


Kriterium for måloppnåing er at tilskotsordningastimulerer til mindre tap og konfliktar knytte tilførekomst av rovvilt i dei ulike rovviltregionaneved å setje i verk effektive førebyggjande og kon-fliktdempande tiltak. Vidare er det eit kriteriumfor måloppnåing at tilskotsordninga fører til oms-tillingar der dette fører til reduserte tap og kon-fliktar.

Tildelingskriterium

Tilskot til førebyggjande og konfliktdempande til-tak blir fordelte etter ei føresegn fastsett i 2013,mens føresegna som handlar om omstillingstiltakblei fastsett i 2015. I tråd med føringane i rovvilt-politikken vil ein hovuddel av midlane bli kanali-serte gjennom dei åtte regionale rovviltnemn-dene. Midlane skal nyttast til førebyggjande tiltaki husdyrhald og tamreindrift, og til konfliktdem-pande tiltak retta mot kommunar og lokalsam-funn. I kvar region har den regionale rovviltnem-nda utarbeidd ein forvaltningsplan som skal sikreat det over tid blir lagt til rette for tilpassingar somgir eit best mogleg skilje mellom beitedyr og fasteførekomstar av rovvilt. Dette inneber mellomanna at besetningar med store årlege tap til rovviltbør prioriterast for tilskot til nødvendige driftstil-passingar. Dei regionale rovviltnemndene harhovudansvaret for at tildelingane over postenskjer i tråd med eigen forvaltningsplan i denenkelte regionen. Det er utarbeidd nasjonale stan-dardar for nokre av dei ulike førebyggjande tilt-aka. Desse standardane skal følgjast ved iverkse-tjing av tiltaka. Midlane til omstilling skal fordelastav Miljødirektoratet etter innspel frå regionale oglokale miljø- og landbruksstyresmakter.

Auka beitebruk med sau i rovviltprioriterteområde skal ikkje stimulerast. For å medverke tilei tydelegare soneforvaltning skal midlar til føre-byggjande og konfliktdempande tiltak normalt pri-


oriterast slik at det blir fokusert på besetningarsom ikkje medverkar til fleire beitedyr i rovviltpri-oriterte område. På same måte skal nyetablertbeitebruk med sau i rovviltprioriterte område pri-oriterast lågt. I 2018 blei det fastsett satsar for hei-mebeite med sau i beitesesongen og for tidlegaresanking.


Det blir utført ein generell formalia- og sannsyns-kontroll av rapportar frå tilskotsmottakarar omgjennomføring av tiltak og ressursforbruk. For åsikre effektiv bruk av midlane er det lagt vekt påkontroll med at førebyggjande tiltak som er støttamed offentlege midlar, følgjer nasjonale stan-dardar der slike er utarbeidde.

Rapport 2019

I 2019 blei det behandla i alt 434 søknader omkonkrete førebyggjande tiltak, og det bleibehandla 186 søknader om tiltak for å dempe kon-fliktar kring rovvilt. Det kom inn 113 søknader omakutte tiltak, og det blei gjennomført omstillings-tiltak for ti bruk som hadde opplevd vesentleg rov-viltskade i besetningane over fleire år. Det kan utfrå statistikk over erstatningsutbetaling for skadeog tap av sau sjå ut til at tapa går ned med ein aukei avsette midlar til tiltak. Reduksjon i tap kan òghenge saman med den geografiske differensier-inga av både rovviltførekomst og prioritering avtiltak.

Brukarar sender søknad elektronisk, og allerapportar kan sendast inn på same vis. Dette førertil betre oversikt over oppnådde resultat og kor-leis brukarane vurderer måloppnåinga ved deienkelte tiltaka. Rapportane er tilgjengelege i søk-nadsarkivet til søknadssenteret.

Post 74 CO2-kompensensasjonsordning for industrien

Posten er knytt til resultatområdet Klima. Detårlege støttebeløpet avheng mellom anna avutviklinga i kvoteprisen og blir utbetalt etterskot-svis året etter støtteåret. Dette inneber at det forstøtteåret 2020 må løyvast pengar for utbetalingari samband med statsbudsjettet for 2021. Basert pågjeldande overslag er posten auka med om lag 1,1mrd. kroner frå saldert budsjett 2020. Foreslåttløyving er 2,567 mrd. kroner på posten for 2021.Auken skuldes i hovudsak auka i kvotepris.Noverande CO2-kompensasjonsordning gjeldfram til 31. desember 2020. EU arbeider med å

fastsetje nye retningslinjer for CO2-kompensasjonfor neste periode (2021–2030). Det er venta atdesse blir vedtekne i løpet av 2020. Etter det vilregjeringa ta stilling til om ordninga skal førastvidare i Noreg etter 2020. Eventuell støtte for pro-duksjonsåret 2021 vil bli utbetalt i 2022. Føreslåttløyving er på 2 567 mill. kroner på posten for 2021.

Mål

Målet med ordninga er å kompensere norskindustri for auka kraftprisar som følgje av EUskvotesystem for CO2-utslepp. Kompensasjonenskal redusere faren for karbonlekkasje og slik hin-dre auke i globale utslepp som følgje av utflyttingav industri til land med mindre stram klimapoli-tikk. Ordninga er basert på retningslinjene frå EU-kommisjonen, som opnar for statsstøtte til utvaldeindustrisektorar som er vurderte som særlegutsette for karbonlekkasje. Den norske ordningablei godkjend av EFTAs overvakingsorgan ESA iseptember 2013.


Kriterium for måloppnåing er at tilskotsordningareduserer faren for karbonlekkasje.

Tildelingskriterium

Ordninga omfattar industriverksemder i alle 15sektorar som det etter EUs retningslinjer er mog-leg å gi støtte. Dette inkluderer mellom anna pro-dusentar av aluminium, ferrolegeringar, kjemiskeprodukt og treforedling.

Ordninga gjeld ikkje for langsiktige kraftavta-ler inngått før 2005. Vidare skal industrien sineigen kraftproduksjon komme til fråtrekk i utbeta-linga av støtte. Ordninga gjeld for perioden frå 1.juli 2013 til 31. desember 2020.


Ordninga blir administrert av Miljødirektoratet,som i behandlinga av søknadene kontrollerer omdei enkelte verksemdene fyller vilkåra for utbeta-ling av kompensasjon. Det blir årleg rapportertom bruken av midlar til EFTAs overvakingsorganESA og til Stortinget i samband med budsjettet.

Rapport for støtteåret 2019

Fristen for å rapportere mellom anna produk-sjonstal og elektrisitetsforbruk for 2019 var 1.mars 2020. Basert på innrapporterte tal for 2019


har Miljødirektoratet i 2020 utbetalt 1 472,5 mill.kroner for støtteåret 2019.

Post 75 Utbetaling for vrakpant, og tilskot til køyretøy og fritidsbåtar, overslagsløyving

Ordninga rettar seg mot resultatområdet Forurei-ning. Tilskot til kommunale anlegg for behandlingav kasserte fritidsbåtar ligg under post 63Returordning for kasserte fritidsbåtar. Post 75 erjustert ned med 52,2 mill. kroner frå statsbudsjet-tet for 2020. Føreslått løyving er på 534 mill. kro-ner på posten for 2021.

Mål

Målet med vrakpantordninga for køyretøy er å sti-mulere bileigarar til å levere utrangerte bilar tilgodkjend biloppsamlingsplass, slik at bilvraketkan takast hand om på ein forsvarleg måte oggjenvinnast. Posten dekkjer utbetaling av vrak-pant og kostnader ved overføring av vrakpanten tilbileigaren. Forskrift om kasserte køyretøy gir pro-dusentar og importørar ansvaret for handtering avkasserte køyretøy. Produsentansvaret er ein delav avfallsforskrifta kapittel 4 om kasserte køyre-tøy.

Vrakpantordninga blei frå og med 1. januar2018 utvida til å gjelde nye køyretøygrupper somtidlegare ikkje var omfatta av ordninga, underdette mopedar, lette og tunge motorsyklar, laste-bilar, bubilar og campingvogner. For desse køyre-tøygruppene blir panten utbetalt som eit tilskot tilbehandlingsanlegget der eigaren får ein fastsettdel av beløpet for å levere køyretøyet til vrakinghos ein godkjend biloppsamlar mens ein del avbeløpet går til behandlingsanlegget for å dekkjekostnadene anlegget har med å miljøsanere vra-ket. Ordninga blei vedteken av Stortinget underbehandlinga av statsbudsjettet 2017. Det har vorenødvendig å greie ut ei rekkje problemstillingarfor å få eit godt system på plass, og ordninga blirsett i verk frå 1. januar 2018.

I budsjettet for 2017 blei det vedteke eit ekstratilskot på 13 000 kroner til varebileigarar somvrakar den gamle varebilen med diesel- eller ben-sinmotor og samstundes kjøper ein ny nullut-sleppsvarebil. Det var òg nødvendig å greie ut eirekkje problemstillingar, mellom anna utvikling avdatasystem for å administrere utbetalingane.Systemet kom derfor på plass først i slutten avapril i 2018. Ettersom regjeringa har oppretta eitNullutsleppsfond for næringstransport adminis-trert av Enova som støtte for næringslivets køyre-

tøy og fartøy, blei ordninga under Miljødirektora-tet avslutta frå 1. januar 2020.

I statsbudsjettet for 2017 blei det òg vedteke eitilskotsordning for å stimulere til innlevering avkasserte fritidsbåtar. Frå 1. oktober 2017 blei detutbetalt tilskot til kasserte fritidsbåtar over denneposten. Det blir utbetalt eit beløp på 1 000 kronerper båt til båteigaren. Samstundes blir det utbetalteit tilskot til verksemda som handterer båtane.Dette beløpet er eit tilskot per kilo båt som blirhandtert, og skal dekkje kostnadene med miljøsa-nering av båten, handtering, gjenvinning av detsom er aktuelt å gjenvinne, og levering av avfalletfrå båten til eit anlegg for avfallsbehandling. I deitilfella båten blir handtert av eit kommunaltanlegg, blir handteringstilskotet betalt ut overpost 63.


Tilskotsordninga skal medverke til auka innleve-ring av køyretøy og fritidsbåtar som skal vrakast,slik at dei kan takast hand om på ein forsvarlegmåte.

Tildelingskriterium

Vrakpanten for køyretøy blir utbetalt av Skatteeta-ten på vegner av Miljødirektoratet mot kvitteringfor at bilvraket er levert til godkjend biloppsam-lingsplass for behandling. Ordinær vrakpant for2021 er 3 000 kroner. Vrakpant til dei nye køyre-tøygruppene og tilskot til handteringsanlegg fordesse gruppene blir òg utbetalt av Skatteetaten.

Tilskot til båteigar og tilskot til handtering avkasserte fritidsbåtar blir utbetalte av Miljødirekto-ratet. Tilskot til kommunale anlegg for handteringav fritidsbåtar blir utbetalte frå post 63.


For å sikre at det kasserte køyretøyet har rett tilvrakpant eller tilskot, blir vrakmeldinga for køyre-tøy kontrollert mot det sentrale motorvognregis-teret. For varebilar og fritidsbåtar blir dokumenta-sjon frå behandlingsanlegget sjekka av Miljødirek-toratet. Kontrollen skjer elles ved kontroll av lagerpå oppsamlingsplassane og rekneskap med ved-legg.

Rapport 2019

I 2019 blei det samla inn i overkant av 142 600 bilv-rak, som er ein liten oppgang frå året før. Talet påvrak svingar frå år til år, men har vore relativt sta-


bilt dei siste åra, frå 136 000 i 2016 til 143 000 i2017 og 141 200 i 2018. Det var samla inn 1 175 las-tebilar i klasse N2 (1 719 i 2018), 825 lastebilar iklasse N3 (899 i 2018), 4 725 mopedar og motorsy-klar (4 748 i 2018), 4 144 campingvogner (5 779 i2018) og 265 bubilar i 2019 (262 i 2028). Denneordninga var ikkje verksam i 2017.

Det har vore liten tilgang på elvarebilar i 2018og 2019, derfor blei ordninga med eit ekstra til-skot på 13 000 kroner til varebileigarar som vrakarsin gamle varebil med diesel- eller bensinmotorog samstundes kjøper ein ny nullutsleppsvarebil,lite nytta. Frå ordninga blei oppretta i mai 2018 ogtil 31. desember 2019 er det selt 206 elvarebilarstøtta av Miljødirektoratet. Ordninga blei vedte-ken avslutta i statsbudsjettet for 2020.

Det blei utbetalt tilskot til om lag 9 800 båteiga-rar i 2019, det vil seie om lag 9,8 mill. kroner. I2018 blei det utbetalt tilskot til om lag 9 100 båtei-garar. Det er ved utgangen av 2019 etablert 250handteringsanlegg for små kasserte fritidsbåtar,mens det er 72 handteringsanlegg for større kas-serte fritidsbåtar over 15 fot. I 2018 var det 44slike anlegg. Det er utbetalt om lag 34,4 mill. kro-ner til behandling av kasserte fritidsbåtar i 2019,mens det blei utbetalt 16,6 mill. kroner i 2018.Ordninga blei utvida til å omfatte aluminiumsbåtarog kjølar og ballast i metall frå 1. januar 2020, etterat ordninga var evaluert i 2019. Kostnaden erneglisjerbar, men det får ordninga til å fungerebetre. Evalueringa peiker òg på at mangelen på eitregister over fritidsbåtane gjer det vanskeleg åføre kontroll med at det faktisk er båteigaren somleverer båten. Det har vore døme på misbruk.

Post 76 Refusjonsordningar, overslagsløyving

Posten dekkjer ulike refusjonsordningar retta motresultatområda Forureining og Klima. Posten erredusert med 29,6 mill. kroner. Føreslått løyvinger på 141 mill. kroner på posten for 2021.

Samla er det til refusjon av avgift på hydero-fluorkarbon (HFK) og perfluorkarbon (PFK) bud-sjettert med om lag 71 mill. kroner, og til refusjo-nar for spillolje er det budsjettert med om lag 70mill. kroner i 2021.

Refusjon av smørjeoljeavgifta

Mål

Målet med ordninga er å stimulere til auka innle-vering av spillolje til miljøgodkjend behandling.

Spillolje er brukt smørjeolje og transformatoroljeog er klassifisert som farleg avfall. Smørjeolje er,med unntak av enkelte bruksmåtar, pålagt smørje-oljeavgift, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008) Skatte-,avgifts- og tollvedtak, kap. 5542 post 71.


Kriterium for måloppnåing er totalt innsamlakvantum av spillolje.

Tildelingskriterium

Det blir utbetalt refusjon for dei fleste typar bruktsmørjeolje og andre brukte oljar (transformatorol-jar og anna) med tilsvarande eigenskapar, medunntak av mellom anna spillolje som kjem fråstørre skip (større enn 76 meter / 250 fot) i inter-nasjonal sjøfart. Refusjonen blir utbetalt til størremottaksanlegg (tankanlegg) med førehandstil-segn frå Miljødirektoratet. I tilsegna er det fastsettein del vilkår som refusjonsmottakaren har plikttil å rette seg etter. Krav om utbetaling blir kon-trollerte opp mot førehandstilsegna.

Refusjonssatsen blir fastsett årleg av Miljødi-rektoratet med utgangspunkt i nivået på smørjeol-jeavgifta.


Miljødirektoratet bruker ein tredjepart til å kvali-tetssikre og kontrollera søknadene om refusjon.Miljødirektoratet gjennomfører tilsyn ved nokrerefusjonsanlegg kvart år. Ved kontroll av mottaks-anlegga dei siste åra er det konstatert enkelte brotpå ordninga for refusjonar. Miljødirektoratet føl-gjer opp brota ved å nekte refusjonsutbetalingeller krevje tilbakebetaling av feilaktig utbetalterefusjonar. Strengare reaksjonar som tilbaketrek-king av tilsegna eller melding til politiet blir ògvurderte i alvorlege tilfelle.

Rapport 2019

Innsamlingsgraden for spillolje (med og utan retttil refusjon) har vore stabil dei siste åra og erberekna til i underkant av 90 pst. I 2019 blei dettotalt samla inn i underkant av 26 000 m3 olje somhar krav på refusjon, om lag det same som åretfør. Det blei i 2019 utbetalt om lag 61,5 mill. kro-ner i refusjon. Refusjonssatsen var på 2,53 kronerper liter.


Refusjon av avgift på hydrofluorkarbon (HFK) og perfluorkarbon (PFK)

Mål

Refusjonsordninga er heimla i forskrift 1. juni2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling avavfall (avfallsforskrifta) kapittel 8. Hydrofluorkar-bon (HFK) blir i første rekkje nytta i kjøle- og fry-seanlegg, varmepumper og mobil luftkondisjone-ring.

Formålet med ordninga er å redusere utslepptil luft av HFK og PFK. Gassane er klimagassar,og reguleringa av desse er ein del av strategien forå redusere utsleppa av klimagassar i samsvar medParisavtala. Ordninga med avgift og refusjon skalmedverke til meir bruk av miljøvennlege kulde-medium og mindre bruk av dei HFK/PFK-gas-sane som har høgast klimaverknad (globalt opp-varmingspotensial), stimulere til produktutvik-ling, styrkje arbeidet med å hindre lekkasjar ogstimulere til innsamling og forsvarleg behandlingav brukt gass. Målgruppe for refusjonsordningaer aktørar som har avfallsgass eller kassert utstyrsom inneheld HFK- eller PFK-gass.

Tildelingskriterium

Forskrifta inneber at kuldebransjen og andre somleverer HFK og PFK til godkjent destruksjonsan-legg, kan krevje refusjon. Føresetnaden er doku-mentasjon som viser kva mengd og typar av HFKog PFK som er levert og forsvarleg destruert.

Det blir utbetalt refusjon for den mengda HFKog PFK som er levert til godkjent destruksjonsan-legg for destruksjon. Refusjonssatsane vil vere likdei gjeldande differensierte avgiftssatsane foravgifta på HFK og PFK ved innleveringstidspunk-tet, jf. Stortingets årlege avgiftsvedtak og forskrift11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter § 3–18–2.


Miljødirektoratet fører tilsyn med refusjonsord-ninga, jf. avfallsforskrifta § 17–3. Mengda HFK/PFK som blir samla inn og sendt til destruksjon,varierer mykje frå år til år. Grunnen er spesielt athos den største aktøren som nyttar ordninga, blirgassen innsamla på store tankar. Når ein tank erfull, blir han send til forsvarleg destruksjon. Kvartank som blir send til destruksjon, utløyser meddagens avgiftssats 14–19 mill. kroner i refusjon,avhengig av samansetjinga av gassane i tanken.

Rapport 2019

I 2019 blei fem tankar med gass leverte tildestruksjon med eit samla refusjonsbeløp på omlag 85,2 mill. kroner. I tillegg er det utbetalt refu-sjon for innhald i hushaldskjølemøblar der HFK-gassen blir tappa av på same anlegg som destrue-rer gassen, men dette er berre mindre mengder.Utbetaling av refusjonar har auka sterkt dei sisteåra fordi avgiftssatsen har auka, og som eit resul-tat av at meir gass, særleg av dei med høg avgifts-sats, har blitt samla inn og destruert.

Innhaldet i tankane er i all hovudsak ulikeblandingar av HFK-gassar, då PFK-gassar ersvært lite brukte i Noreg. Ressursbruken underordninga var i 2019 retta mot dei nasjonale målaunder resultatområdet Klima.

Post 77 Ymse organisasjonar og stiftelsar m.m.

Posten er tredelt, jf. omtale under. Midlane erretta mot resultatområda Naturmangfald, Frilufts-liv, Forureining og Klima. Føreslått løyving er påom lag 16,4 mill. kroner på posten for 2021. Tilordninga for frivillige miljøorganisasjonar og all-mennyttige stiftelsar innanfor forureiningsområ-det er det sett av 5,8 mill. kroner, til ordninga formiljømerking, miljøvennleg forbruk og forbrukar-informasjon er det sett av 3,8 mill. kroner, og tilordninga for naturfaglege organisasjonar er detlagt inn 6,5 mill. kroner.

Midlar, 0,2 mill. kroner, til Cens standardise-ringsarbeid knytt til metodeutvikling for å måleutslepp frå vedomnar til luft er flytta frå kap. 1400post 76 til nytt kap. 1420 post 77.

Frivillige miljøorganisasjonar og allmennyttige stiftelsar innanfor forureiningsområdet

Mål

Tilskotsordninga skal medverke til å halde oppeeit utval av demokratisk oppbygde, landsomfatt-ande organisasjonar med arbeid mot forureiningsom formål, for å sikre frivillig engasjement ogstyrkje medverknaden i miljøspørsmål lokalt, regi-onalt og nasjonalt, basert på fagleg innsikt.

Målet er òg å påverke produksjons- og for-bruksmønsteret ved å byggje opp og formidlekompetanse om miljøvennleg produksjon og for-bruk og stimulere til berekraftig praksis inæringsliv, hushald og offentleg verksemd.


Tildelingskriterium

Storleiken på driftstilskota blir fastsett mellomanna ut frå ei vurdering av aktivitetsnivået til orga-nisasjonane nasjonalt og lokalt, økonomien deiraog alternative høve til finansiering, saman medmedlemstalet i organisasjonane.

Ordninga omfattar tilskot til– Norsk vassforeining– Norsk foreining mot støy– LOOP– Foreininga Hold Norge Rent– Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og

Senja

Det er i 2021 rekna med tilskot til dei nemnde til-skotsmottakarane på same nivå som i 2019. Støt-ten til Hold Norge Rent, er foreslått økt med kr800.000,-. Det er ein føresetnad at organisasjonaneog stiftelsane sender inn søknad om tilskot. Detblir fortløpande vurdert om organisasjonane ogstiftelsane tilfredsstiller kriteria for å ta imotstøtte.


Tilskotsmottakarar bli følgde opp for å kontrollereat midlane blir nytta som føresett, og at tiltak blirgjennomførte. Oppfølging og kontroll går føre segved generell formalia- og sannsynskontroll av inn-sende rapporteringar.

Rapport 2019

Midlane er brukte til grunnstøtte til drift, opp-læringstiltak og informasjonstiltak og førebyg-gjande arbeid generelt i dei ulike organisasjonane.

Miljømerking, miljøvennleg forbruk og forbru-karinformasjon

Mål

Standardar for miljøleiing, produkt og tenester ogmiljømerking er viktige verktøy i ein førebyg-gjande miljøpolitikk. Standardisering inneberutarbeiding av krav og spesifikasjonar for varer,tenester, prosessar og verksemder. Miljømerkingskal gi informasjon til og bevisstgjering av forbru-karar, næringsliv og offentlege verksemder ommiljøvennlege val. Dei offisielle miljømerkeord-ningane som Svana og Blomen er eit viktig supple-ment til lovpålagde krav og medverkar til redusertbruk av prioritetslistestoff. Merkeordningane ernærare omtalte i Barne- og likestillingsdeparte-mentets budsjettproposisjon. Posten omfattar

driftstilskot til Stiftelsen Miljømerking og Stan-dard Norge. Tilskot til Omatt – Bransjeforeningenfor ideelle Gjenbruksaktører blir ført vidare.


Klima- og miljødepartementet føreset at midlaneblir nytta til å intensivere arbeidet med verkemid-del som fremjar prioriterte miljø- og berekrafts-mål. Innan standardiseringsarbeidet er det viktigmed arbeid knytt til europeiske og internasjonalestandardar som er særleg relevante for miljøleiingog klima- og miljøomsyn i produkt og tenester.For miljømerking er det sentralt med utvikling avmiljøkriterium, slik at fleire produktgrupper blirmerkte. Det skal særleg leggjast vekt på å utvikleog vidareutvikle kriteriesett for produktgruppersom medfører stor miljøbelastning. Det skal ògfokuserast på tiltak for å få fleire produsentar til åsøkje om merket innanfor områda der det er utvi-kla kriterium, og for å gi forbrukarar informasjonom spekteret av miljømerkte produkt på markna-den.

Tildelingskriterium

Tildeling av midlar er basert på resultata organisa-sjonane hadde føregåande år og ein konkret søk-nad om midlar for kommande periode, sett oppmot prioriterte nasjonale miljø- og berekraftsmål.


Drifts- og prosjekttilskota blir følgde opp gjennomkrav som blir fastsette i kvart enkelt tilsegnsbrev.Det blir motteke årsrapport og/eller rekneskapso-versikt for alle tilsegner, i tillegg til at det er faglegkontakt med dei enkelte tilskotsmottakarane.

Rapport 2019

Midlane til Stiftelsen Miljømerking er brukte til åauke kunnskapen om, kjennskapen til, og aksep-ten av miljømerkinga.

Midlane til Standard Norge er brukte til arbeidknytt til europeiske og internasjonale standardarsom er særleg relevante for miljøleiing og klima-og miljøomsyn i produkt og tenester.

Naturfaglege organisasjonar

Mål

Ordninga skal medverke til å halde oppe eit utvalav demokratisk oppbygde, landsomfattande orga-nisasjonar innanfor naturområdet for å sikre frivil-


lig engasjement og styrkje medverknaden i miljø-spørsmål lokalt, regionalt og nasjonalt, basert påfagleg innsikt.

Tildelingskriterium

Storleiken på driftstilskota blir fastsett mellomanna ut frå ei vurdering av aktivitetsnivået til orga-nisasjonane nasjonalt og lokalt, økonomien deiraog alternative høve til finansiering, saman medmedlemstalet i organisasjonane.

Det er rekna med tilskot til– Foreininga Våre Rovdyr– Norsk Biologforeining– Norsk Botanisk Forening– Norsk Entomologisk Foreining– Norsk Ornitologisk Foreining– Norges sopp- og nyttevekstforbund– Norsk Zoologisk Foreining

For 2021 er det rekna med tilskot til dei nemndetilskotsmottakarane på same nivå som for 2020.

Tilskot til den enkelte organisasjonen blirutbetalt etter søknad.


Tilskotsmottakarar blir følgde opp med kontrollav at midlane blir nytta som føresett, og at tiltakblir gjennomførte. Oppfølging og kontroll går føreseg ved generell formalia- og sannsynskontroll avinnsende rapporteringar. I tillegg kjem fagleg kon-takt med dei enkelte tilskotsmottakarane.

Rapport 2019

Midlane blei nytta til grunnstøtte til drift, informa-sjonsverksemd og prosjekt i dei ulike organisasjo-nane.

Post 78 Friluftslivsformål, kan overførast

Posten er retta mot resultatområdet Friluftsliv.Føreslått løyving er på om lag 180,8 mill. kro-

ner på posten for 2021.Posten er samla sett redusert med om lag 3,1

mill. kroner. Det er behov for ei tilsegnsfullmaktpå 3 mill. kroner til anskaffingar i samband medkjøp og reparasjonar av båtar i Skjærgårds-tjenesten, jf. forslag til vedtak VI.

Til posten ligg fleire tilskotsordningar som eromtalt under.

Friluftslivsaktivitet

Tilskot til friluftslivsaktivitet har ei ramme på 44,5mill. kroner.

Mål

Målet med ordninga er å medverke til auka delta-king i helsefremjande, trivselsskapande og miljø-vennleg friluftsliv for alle grupper i befolkninga.


Måloppnåinga vil bli dokumentert gjennom resul-tatindikatorane på resultatområdet Friluftsliv.Måloppnåinga blir òg vurdert ut frå oppnådderesultat og omfanget av aktivitetsfremjande tiltak iregi av friluftsorganisasjonane.

Tildelingskriterium

Det blir primært gitt tilskot til friluftslivstiltak somstimulerer til direkte friluftslivsaktivitet. Det er ògmogleg å få støtte til enkelt materiell og utstyr nårdette medverkar til å fremje den friluftslivsaktivi-teten det blir søkt om tilskot til. Det kan dessutanbli gitt tilskot til informasjonstiltak om rettar ogplikter etter allemannsretten. Det blir ikkje gittmidlar til kostnadskrevjande utstyr, utstyrssen-tralar eller supplering av utstyrslager.

Desse typane aktivitetar blir prioriterte:– aktivitetar som er lite ressurskrevjande og lett

tilgjengelege for ulike brukargrupper– tiltak som blir gjennomførte i nærmiljøet med

særleg vekt på byar og tettstader– tiltak som inkluderer ein plan for marknadsfø-

ring av tiltaket overfor aktuelle målgrupper– tiltak som medverkar til auka deltaking i fri-

luftsliv over tid

Personar som er lite fysisk aktive, barn, unge ogbarnefamiliar og personar med nedsett funksjons-evne er prioriterte.


Tilskotsmottakarar blir følgde opp med kontrollav at midlane blir nytta som føresett, og at tiltakblir gjennomførte. Kontrollen overfor tilskotsmot-takarar går føre seg gjennom generell formalia- ogsannsynskontroll av innsende rapportar.


Rapport 2019

Totalt blei det i 2019 gitt 51,5 mill. kroner i tilskottil lag og organisasjonar som arbeider med aktivi-tetsfremjande tiltak for friluftsliv. Av dette fekklandsomfattande friluftslivsorganisasjonar 25,7mill. kroner direkte frå Miljødirektoratet, menslokale og regionale lag og organisasjonar fekk25,7 mill. kroner frå fylkeskommunane. Totaltkom det inn 866 søknader om statleg støtte fråposten, og det totale søknadsbeløpet var på 110,5mill. kroner.

Midlane er i all hovudsak brukte til å støtte til-tak for barn, unge og barnefamiliar, tiltak som sti-mulerer nye grupper til å delta friluftslivsaktivite-tar, til dømes personar med nedsett funksjonsevneog etniske minoritetar i Noreg, og tiltak som med-verkar til å utvikle samarbeidet mellom friluftslivog kulturminne. Døme på tiltak som fekk tilskotfrå Miljødirektoratet er Friluftsrådenes Landsfor-bunds prosjekt «Læring i friluft» og «Friluftsliv ogfolkehelse – tiltak for lite aktive» og Norsk Fri-luftslivs prosjekt «Friluftslivets veke». Det er òggitt tilskot til Norges sopp- og nyttevekstforbundtil «soppens dag», til Norsk Botanisk Foreningsarrangement «villblomstens dag», til NorgesNaturvernforbunds prosjekt «Opplev naturen –livsgrunnlaget vårt» og til Norges Bedriftsidretts-forbunds aktivitetstilbod «Ti på Topp». 13 mill.kroner blei tildelt Norsk Friluftsliv, som fordeltedette vidare til sine eigne medlemsorganisasjonar.

Friluftslivsaktivitet for personar med innvandr-arbakgrunn

Ordninga har ei ramme på 10 mill. kroner.

Mål

Målet med ordninga er å medverke til auka delta-king i helsefremjande, trivselsskapande og miljø-vennleg friluftsliv for personar med innvandrar-bakgrunn og gjennom dette medverke til å aukeintegreringa av personar med innvandrarbak-grunn i befolkninga elles.


Måloppnåinga vil bli dokumentert gjennom resul-tatindikatorane på resultatområdet Friluftsliv.Måloppnåinga blir òg vurdert ut frå oppnådderesultat og omfanget av aktivitetsfremjande tiltak iregi av friluftsorganisasjonane.

Tildelingskriterium

Det blir primært gitt tilskot til friluftslivstiltak somstimulerer til direkte friluftslivsaktivitet. Det kanòg løyvast støtte til enkelt utstyr og materiell nårdette medverkar til å fremje den friluftslivsaktivi-teten det blir søkt om tilskot til. Det blir ikkje gittmidlar til kostnadskrevjande utstyr, utstyrssen-tralar eller til supplering av utstyrslager.

Desse typane aktivitetar blir prioriterte:– tiltak som er lite ressurskrevjande og lett til-

gjengelege– tiltak som fører til auka integrering av personar

med innvandrarbakgrunn i befolkninga elles– tiltak som blir gjennomførte i nærmiljøet med

særleg vekt på byar og tettstader– tiltak som inkluderer ein plan for marknadsfø-

ring av tiltaket overfor målgruppa– tiltak som medverkar til auka deltaking i fri-

luftsliv over tid

Barn, unge og barnefamiliar er prioriterte i ord-ninga.


Tilskotsmottakarar blir følgt opp med tanke på atmidlane blir nytta som føresett, og at tiltak blirgjennomførte. Kontrollen overfor tilskotsmottaka-rar går føre seg gjennom generell formalia- ogsannsynskontroll av innsende rapportar.

Rapport 2019

Ordninga hadde ei ramme på 10 mill. kroner i2019. Totalt var det 20 søkjarar som til samansøkte om 17,6 mill. kroner. 16 lag og organisasjo-nar blei tildelte tilskot.

Tiltaka omfatta tilbod om turar og aktivitetar,men òg tiltak for inkludering og opplæring av per-sonar med innvandrarbakgrunn til å bli leiarar ilag og organisasjonar. Leiarar med innvandrarbak-grunn er viktige for vidare rekruttering av perso-nar med innvandrarbakgrunn.

Døme på tiltak er Wild Xs ungdomsprosjekt«Wild X aktivitetsprogram» med opplæring og til-bod om turar knytte til jakt, fiske og anna frilufts-liv, Friluftsrådenes Landsforbunds prosjekt «Fri-luftsrådenes friluftstiltak for innvandrere», NorskFriluftslivs prosjekt «Integrering gjennom frilufts-livet», Den Norske Turistforenings prosjekt «Nøk-kelen til inkludering», Raudekrossens prosjekt«Til topps lokalt» og Skiforeningens tiltak «Fri-luftsglede for alle».


Driftsstøtte til friluftslivsorganisasjonar


Mål

Målet med tilskotsordninga er å styrkje interessafor deltaking i friluftsliv i allmenta gjennom detarbeidet som skjer i dei store friluftslivsorganisa-sjonane og deira lokale lag og foreiningar.

Friluftsrådenes Landsforbund (FL) er paraply-organisasjonen for dei interkommunale frilufts-råda. (Det er 29 interkommunale friluftsråd, og 28er tilslutta FL.) Det er sett av 16,9 mill. kroner iadministrasjonsstøtte til FL og dei interkommu-nale friluftsråda. Det er eit mål at flest moglegkommunar er med i eit interkommunalt frilufts-råd.

Norsk Friluftsliv er paraplyorganisasjon for 17friluftslivsorganisasjonar med til saman over950 000 medlemmer. Det er sett av 5,57 mill. kro-ner i administrasjonsstøtte til Norsk Friluftsliv.

FL, Norsk Friluftsliv og Samarbeidsrådet fornaturvern (SRN) har etablert fylkesvise samar-beidsnettverk for natur og friluftsliv (FNF –Forum for natur og friluftsliv). Til FNF er det settav 13,5 mill. kroner i administrasjonsstøtte.

Organisasjonen Wild X tilbyr friluftslivsaktivi-tetar med personar med innvandrarbakgrunn ialderen 12–25 år som hovudmålgruppe. Det ersett av 1,5 mill. kroner i administrasjonsstøtte tilWild X.

Tjukkasgjengen driv med lågterskeltilbod inn-anfor friluftsliv og fysisk aktivitet, og hovudmål-gruppa er personar som er lite fysisk aktive. Deter sett av 1,5 mill. kroner i administrasjonsstøttetil Tjukkasgjengen.


Måloppnåinga vil bli dokumentert gjennom resul-tatindikatorane på resultatområdet Friluftsliv.


Tilskotsmottakarar blir følgde opp med tanke påat midlane blir nytta som føresett, og at tiltak blirgjennomførte. Kontrollen overfor tilskotsmottaka-rar går føre seg gjennom generell formalia- ogsannsynskontroll av innsende rapportar og gjen-nom eit årleg kontaktmøte med kvar organisasjon.

Rapportering om bruk av tilskotsmidlar skjer iårlege kontaktmøte med FL, friluftsråd som ikkjeer knytte til FL, Norsk Friluftsliv, FNF, Wild X ogTjukkasgjengen.

Rapport 2019

Totalt blei det tildelt 15,55 mill. kroner til FL oginterkommunale friluftsråd i 2019. Midlane ernytta til drift, til å styrkje arbeidet i FL og til åutvide FLs engasjement geografisk. Det er storinteresse for interkommunalt samarbeid om fri-luftsråd, og i 2019 var det 29 interkommunale fri-luftsråd med over 260 medlemskommunar. Fri-luftsråda femner slik vel 75 pst. av befolkninga iheile landet.

Det blei i 2019 inngått avtale med grunneiga-rar om 19 km med nye turstiar, skiløyper og turve-gar, og friluftsråda har saman med medlemskom-munane arbeidd med å sikre 17 nye friluftsom-råde. Det er tilrettelagt 92 km med nye turstiar, ogfriluftsråda har vore pådrivarar og koordinatorar iarbeid med å skilte og merkje ytterlegare 1 355km.

Friluftsråda har hatt opne turar med 25 000deltakarar, tiltak for barn og ungdom med 19 300deltakarar og tiltak for personar med minoritets-bakgrunn med 11 000 deltakarar. I tillegg har over150 000 personar vore med på turar der frilufts-råda har vore medarrangørar. Friluftsråda harframleis stor innsats retta mot friluftsliv og brukav naturen i læringsarbeidet i barnehage og skule,og engasjerer seg i arbeidet med å ta vare på are-algrunnlaget for friluftsliv gjennom verdikartleg-ging av friluftsområde, gjennom deltaking i fylkes-vise Forum for natur og friluftsliv og gjennom frå-segner i ulike arealsaker.

Friluftsråda forvaltar 579 offentleg eigde fri-luftsområde med omfattande oppgåver knytte tilmellom anna skjøtsel, vask av toalett og bosshand-tering, og forvaltar over 2 650 km turstiar, 159 kmturvegar og 338 km skiløyper.

Norsk Friluftsliv blei tildelt 5,07 mill. kroner iadministrasjonsstøtte. Norsk Friluftsliv får dess-utan aktivitets- og prosjektmidlar frå Miljødirekto-ratet for vidare tildeling til sentralledda i NorskFriluftslivs medlemsorganisasjonar. Arbeidetomfattar i stor grad påverknads- og informasjons-arbeid overfor offentlege styresmakter og andreorganisasjonar med sikte på å skape best moglegvilkår for friluftslivet.

Forum for natur og friluftsliv (FNF) blei i 2019tildelt 12 mill. kroner i administrasjonsstøtte viasekretariatet med sentral leiing av organisasjonen.Arbeidsgivaransvaret er plassert sentralt for alletilsette. Alle fylke har ein eigen FNF-koordinator,og litt over halvparten av fylka har koordinatorar i80–100 pst. stilling. FNF-koordinatorane gjer eitstort og viktig arbeid for naturog friluftsinteres-sene i dei enkelte fylka.


Wild X fekk i 2019 utbetalt 1,5 mill. kroner idriftsstøtte. Organisasjonen er under stadig utvik-ling, mellom anna med oppretting av lokallag ifleire fylke.

Tjukkasgjengen fekk i 2019 utbetalt 1,5 mill.kroner i driftsstøtte. Organisasjonen arbeider sær-leg med å støtte lokale «Chapter».

Tiltak i statleg sikra friluftslivsområde


Mål

Målet med ordninga er å medverke til naturvenn-leg fysisk tilrettelegging og skjøtsel i statleg sikrafriluftslivsområde og i område verna som frilufts-område etter markalova, slik at områda blir til-gjengelege og attraktive.



Måloppnåinga blir òg vurdert ut frå oppnådderesultat i kommunane med opparbeiding og skjøt-sel av statleg sikra friluftsområde.

Tildelingskriterium

Det blir tildelt tilskot til tilrettelegging som hareitt eller fleire av følgjande mål:– Minske dei fysiske hindringane for friluftsliv

og leggje til rette for auka friluftslivsaktivitetfor alle

– ta vare på opplevingskvalitetane i området ogleggje til rette for gode naturopplevingar

– hindre at friluftsliv fører til unødige naturinn-grep, slitasje og forstyrring av plante- og dyre-livet, kulturminne og kulturmiljø.

Tilskot kan berre bli gitt der tiltaket inngår i eingjeldande og godkjend forvaltningsplan knytt tiltilrettelegging av statleg sikra friluftslivsområde.For område verna som friluftslivsområde ettermarkalova er det eit vilkår at tiltaka er i tråd medverneforskrift og eventuell forvaltningsplan forområdet.


Tilskotsmottakarar blir følgde opp med tanke påat midlane blir nytta som føresett, og at tiltak blirgjennomførte. Kontrollen overfor tilskotsmottaka-rar går føre seg gjennom generell formalia- og

sannsynskontroll i fylkeskommunane av innsenderapportar.

Rapport 2019

Budsjettet for 2019 var 34 mill. kroner, som blei til-delt fylkeskommunane for vidare tildeling til kom-munar og interkommunale friluftsråd. Fordelingablei utført på grunnlag av omfanget av statlegsikra friluftslivsområde og om det låg føre forvalt-ningsplanar for friluftslivsområda som dokumen-terte behov for tiltaksmidlar. I gjennomsnitt bleifylka i 2019 tildelte 1,89 mill. kroner. Eit fylke bleitildelt 5,5 mill. kroner, mens det fylket som fekkminst, blei tildelt 95 000 kroner. I alt fekk 7 fylketildelt meir enn 2 mill. kroner.

Totalt fekk fylkeskommunane 273 søknaderfrå kommunar og interkommunale friluftsråd, ogtotalt søknadsbeløp var 90,5 mill. kroner. Tiltakavar kostnadsberekna til totalt 167 mill. kroner,noko som viser at mange søkjarar medverkarsjølve med eigne midlar og dugnadsinnsats. Detblei i 2019 gitt statleg støtte til 193 tiltak. Ein stordel av tiltaka omfatta universell tilrettelegging slikat fleire grupper av befolkninga får høve til å nytteområda. Dei fleste tilretteleggingstiltaka stimule-rer til aktivitet, til dømes etablering og merking avturvegar og stiar.

Døme på tiltak som fekk statleg støtte i Viken i2019 er oppgraderingar i Sandvika friluftslivsom-råde i Sarpsborg kommune, nytt servicebygg påHøvikvollen i Røyken kommune, tilskot til Oslo-fjordens Friluftsråd til Storesand Friluftshus i Hva-ler kommune, støtte til tiltak i Torva friluftslivsom-råde i Rælingen kommune, støtte til tiltak påÅrnesstranda i Eidsvoll kommune og støtte til til-tak på Gamle Drammensbanen friluftslivsområdei Lier kommune. I Oslo fekk Bymiljøetaten støttetil informasjons- og skjøtselstiltak i tre ulike fri-luftslivsområde. I Innlandet fekk Ringsaker kom-mune midlar til Mjøsparken friluftslivsområde, ogSøndre Land kommune fekk støtte til miniklatre-park i Vassendlandet. I Vestfold og Telemark fylkefekk Tønsberg kommune midlar til fleire tiltak påRingshaugstranda, Larvik kommune fekk tilskottil toalett på Framnesodden ved Farrisvatnet ogymse tiltak på Vestre Rakke, Drangedal kommunefekk midlar til ymse tiltak i Smibekkhavna frilufts-livsområde og Kragerø kommune fekk midlar til årehabilitere Tårnbrygga på Jomfruland. I Aust- ogVest-Agder fekk Slåttholmen i Lillesand støtte tiltilrettelegging og skjøtsel, Tvedestrand kommunefekk midlar til Furøya/Hestøya friluftslivsområde,Vegårdshei kommune fekk midlar til bade- og fis-keplass i Vaskarplassen friluftslivsområde, Kristi-


ansand kommune fekk tilskot til ymse tiltak i fri-luftslivsområda på Flekkerøya og Odderøya, ogFarsund kommune fekk midlar til kystleihyttemed rasteplass i Varnes friluftslivsområde. I Roga-land fekk Jæren Friluftsråd midlar til ombyggingav toalett på Vistestranden, Solastranden ogBrekko, og Strand kommune fekk midlar til tiltakpå Jørpelandsholmen. I Vestland fylke fekk Ber-gen og Omland Friluftsråd støtte til fleire formål,mellom anna ymse tiltak i Helleneset friluftslivs-område og skjøtselstiltak i fleire område, Frilufts-rådet Vest fekk midlar til parkeringsplassar i Mel-derskin og Siggjo friluftslivsområde og Høyangerkommune fekk midlar til ymse tiltak i Austreim-sneset friluftslivsområde. I Møre og Romsdal fekkmellom anna Sunnmøre friluftsråd midlar til nygapahuk i Helsemvika friluftslivsområde og Ørstakommune fekk tilskot til nytt toalettbygg i Veksletfriluftslivsområde. I Trøndelag fekk Klæbu kom-mune midlar til toalett i Svean Friluftspark, ogMalvik kommune fekk støtte til lyssetjingstiltak iMidtsandtangen friluftsområde. Nordland fylkes-kommune løyvde midlar til tiltak i Stia friluftslivs-område i Meløy kommune også i 2019, og til Vegakommune til fleire tiltak i Sundsvollstranda fri-luftslivsområde. I Troms og Finnmark fylke fekkMidt-Troms friluftsråd støtte til tiltak i Sørvika fri-luftslivsområde, Ishavskysten Friluftsråd fekkstøtte til grillhytte i Skrivarholmen friluftslivsom-råde og Alta kommune fekk tilskot til tiltak i Lat-hari friluftslivsområde.

Skjærgårdstjenesten

Ordninga har ei ramme på 35,5 mill. kroner.

Mål

Ordninga gir statlege budsjettmidlar til drift avSkjærgårdstjenesten, inkludert kjøp og størrereparasjonar av båtar knytte til tenesta og Skjær-gårdstjenestens arbeid med tiltak mot marin for-søpling.



Måloppnåinga blir òg vurdert mellom anna utfrå talet på friluftslivsområde som er drifta i deienkelte driftsområda, kor mange dagsverk deienkelte driftsområda har brukt til fjerning avmarin forsøpling, og kor mange dagar dei enkeltedriftsområda har brukt til hjelp til Statensnaturoppsyn.

Tildelingskriterium

Fordelinga til dei ulike driftsområda i 2021 står itabellen under. Midlane blir fordelte til fylkeskom-munane.

Miljødirektoratet kan i samband med overfø-ring konkretisere vilkår og føresetnader knytte tildei statlege driftstilskota.

I 2017 blei det øyremerkt 5 mill. kroner i drifts-midlar til utviding av Skjærgårdstjenesten mednye einingar nord for dagens verkeområde. I 2018

blei det oppretta eit nytt driftsområde i Møre ogRomsdal. Det vil hausten 2020 truleg bli etablertei ny eining av Skjærgårdstjenesten i Sogn og

Tabell 7.3 Fordeling til driftsområde i skjærgårdstjenesten

Driftsområde som midlane blir fordelt til (i 1 000 kr)

Ytre Oslofjord Øst (Viken fylkeskommune) 3 035

Indre Oslofjord (Viken fylkeskommune) 3 135

Ytre Oslofjord Vest (Vestfold og Telemark fylkeskommune) 3 275

Telemark (Vestfold og Telemark fylkeskommune) 3 325

Aust-Agder (Agder fylkeskommune) 3 205

Vest-Agder (Agder fylkeskommune) 4 095

Vestkystparken (Vestland fylkeskommune) 4 280

Møre og Romsdal (Møre og Romsdal fylkeskommune) 1 350

Sum 25 700


Fjordane. Den eininga vil i 2021 få midlar til driftfordelt direkte frå Miljødirektoratet. Frå 2022 tekein sikte på at tildelinga til dette driftsområdet inn-går i ordinær tildeling til driftsområda. Det eringen konkrete planar om etablering av andre nyeeiningar, og departementet vil derfor brukeresterande midlar på posten til å styrkje eksiste-rande driftseiningar.

Vidare er 5 mill. kroner av løyvinga øyremerkttil arbeidet med fjerning av marint søppel. Mid-lane til dette blir fordelte til dei einingane i Skjær-gårdstjenesten som søkjer om å få øyremerktemidlar til fjerning av marint søppel. Tildelinga blirsamordna med dei ordinære tilskotsmidlane til til-tak mot marin forsøpling.

Andre midlar på posten er øyremerkte tilbåtinvesteringar og opplæring.


Tilskotsmottakarar blir følgde opp for å sikre atmidlane blir nytta som føresett, og at tiltak blirgjennomførte. Kontrollen overfor tilskotsmottaka-rar går føre seg gjennom generell formalia- ogsannsynskontroll av rapportar sende til fylkes-kommunane.

Rapportering om bruk av tilskotsmidlar blir ògtekne opp i møte mellom Miljødirektoratet/fylkes-kommunen og Skjærgårdstjenesten i dei tre regio-nområda, og det skal rapporterast i samband medsøknader om tilskot kommande år.

Rapport 2019

Skjærgårdstjenesten fekk i 2019 gode resultat ialle driftseiningar. Det blei ikkje teke i bruk nyearbeidsbåtar i 2019. Som ei oppfølging av evalue-ringa av Skjærgårdstjenesten blei det i 2019 gjen-nomført ytterlegare tiltak for å utvikle tenestavidare. Mellom anna er det gjennomført fleire til-tak på kompetansesida, tiltak for oppfølging avnye forskrifter for bygging av mindre lasteskip, til-tak for å styrkje styrings- og rapporteringsruti-nane og opplæring av fylkeskommunane for at deiskal kunne overta dei regionale styringsoppgå-vene frå fylkesmannen.

Andre friluftslivstilskot

Det er sett av 6 mill. kroner til Miljødirektoratetsferdselsåreprosjekt, som har som mål å fremjeplanlegging, opparbeiding, skilting og merking avsamanhengande nettverk av ferdselsårer for fri-luftsliv i kommunane. Ei prioritert oppgåve i 2021

vil vere å medverke til at kommunane utarbeiderein plan for friluftslivets ferdselsårer.

Det er sett av 1,2 mill. kroner til Norsk Frilufts-livs prosjekt «Integrering gjennom friluftsliv».Midlane skal gå til lønn, administrative utgifter ogtiltak.

Det er sett av 1,2 mill. kroner til prosjektet«Friluftsliv for personar med funksjonsnedset-ting» i regi av Den Norske Turistforening. Mid-lane skal gå til lønn, administrative utgifter og til-tak.

Det er sett av 2 mill. kroner til Den NorskeTuristforening, øyremerkt drift og vidareutvik-ling av den digitale turplanleggjaren UT.no.

Det er sett av 5 mill. kroner til utvikling av blå-grøn infrastruktur i områdesatsingane i Oslo.Dette omfattar Groruddalssatsinga, områdesat-sing i Oslo sør og områdesatsing i Oslo indre aust.Områdesatsingane er eit samarbeid mellom Oslokommune og staten.

Det er sett av 1,0 mill. kroner til Skiforenin-gens prosjekt «Norske skispor», som formidlarkompetanse nasjonalt til alle aktuelle aktørar inn-anfor etablering av skiløyper, med vekt på etable-ring av skispor under krevjande snøforhold, tildømes lite snø. Midlane skal gå til lønn, adminis-trative utgifter og tiltak.

Det er sett av 2,2 mill. kroner til Norsk Frilufts-livs prosjekt med mål om å fremje friluftsliv i sku-len. Prosjektet omfattar mellom anna drift og vida-reutvikling av Forum for friluftsliv i skolen. 1,0mill. kroner av løyvinga er øyremerkt oppfølgingav det igangsette prosjektet med mål om å vidare-utvikle eit utval eksisterande, vellykka satsingarinnanfor natur og friluftsliv retta mot barn og ungei pedagogiske institusjonar som barnehage, skule-fritidsordning og skule. Midlane skal gå til lønn,administrative utgifter og tiltak.

Det er sett av 1,17 mill. kroner til Den NorskeTuristforening for å drifte og vidareutvikle pro-sjektet «Historiske vandreruter». «Historiske van-dreruter» har som mål å auke bruken av gamleferdselsruter med kulturhistoriske og friluftslivs-messige kvalitetar. Midlane skal gå til lønn, admi-nistrative utgifter og tiltak.

Under kap. 1400 post 76 er det omtale av Fri-luftsrådenes Landsforbunds prosjekt om vidareut-vikling av aktivitetstiltak innanfor friluftsliv forbarn og unge i ferie og fritid.

Rapport 2019

Godt tilgjenge til attraktive friluftslivsområde føre-set at kommunane har kjennskap til kvar dei vikti-gaste friluftslivsområda er. Prosjektet kartlegging


og verdsetjing av friluftslivsområde blei avslutta i2019, og har medverka til slik kunnskap. Alle fylkehar vore involverte i arbeidet. Då prosjektet bleiavslutta hadde 380 kommunar vore involverte iarbeidet. 265 kommunar er ferdige med kartleg-ginga, og ein kan finne resultata i Miljødirektora-tets Naturbase. 115 kommunar var godt i gangmed kartlegginga, og dei vil bli følgde opp av fyl-keskommunane.

Miljødirektoratet starta i 2019 eit ferdselsåre-prosjekt. Prosjektet har som mål å fremje planleg-ging, opparbeiding, skilting og merking av saman-hengande nettverk av ferdselsårer for friluftsliv ikommunane. I 2019 blei det fordelt 4 mill. kroner itilskot til dei fylkeskommunane som har ei sentralrolle i prosjektet. Fylkeskommunane etablererregionale prosjekt for å stimulere kommunane tilå utarbeide planar for friluftslivets ferdselsårer.Planen skal utarbeidast etter Miljødirektoratetsrettleiar M-1292 frå 2019, «Plan for friluftslivetsferdselsårer». I 2019 starta 83 kommunar arbeidetmed å lage eigne planar. 38 kommunar har gjen-nomført kartlegging og registrering av eksiste-rande ferdselsårer i sin kommune.

Miljødirektoratet har delteke på møte i pro-gramstyret for nærmiljø i Groruddalssatsinga oghar utbetalt prosjektmidlane for dette prosjektettil Oslo kommune. Det er rapportert for tildeltemidlar gjennom den samla rapporteringa for pro-gramstyret sitt arbeid.


Utgiftene på posten må sjåast i samanheng medmidlar til same formål under postane 39 og 69.Midlane er retta mot resultatområdet Forurei-ning. I dei fleste områda som får støtte, stammarforureininga frå langt tilbake i tid, og det er van-skeleg å finne den ansvarlege forureinaren. Føre-slått løyving er på om lag 0,5 mill. kroner på pos-ten for 2021. Midlane som staten løyver over deitre postane 39, 69 og 79, er derfor nødvendige forat oppryddinga av forureiningane skal bli gjen-nomført.

Mål

Posten skal nyttast til å dekkje utgifter som kom-munale og interkommunale selskap/verksemder,private verksemder og privatpersonar har til åundersøkje og gjennomføre oppryddingstiltak igrunnen på land og i botnen i sjø og vatn som erforureina med helse- og miljøskadelege stoff.


Både for forureina sjøbotn og for forureina grunner bruk av midlane knytt opp mot det nasjonalemålet «Forureining skal ikkje skade helse ogmiljø» og målet «Utslepp av helse- og miljøfarlegestoff skal stansast».

Tildelingskriterium

Posten skal nyttast til delfinansiering av oppryd-dingsprosjekt. Prinsippet om at forureinaren beta-ler, ligg til grunn ved vurdering av om det skalgivast tilskot. Sjå òg omtale under kap. 1420postane 39 og 69.


Kontroll av bruk av midlar skjer mellom annagjennom dokumentasjon av framdrift og sluttrap-port innsend av tilskotsmottakaren.

Rapport 2019

Det blir her rapportert samla for oppryddingsar-beidet finansiert frå postane 39, 69 og 79.

Arbeidet med opprydding i forureina sjøbotngår framover. Fram til no er undersøkingar gjen-nomførte i dei fleste av dei prioriterte områda, og ifleire av områda har dei viktigaste oppryddingstil-taka starta eller blitt gjennomførte. Av dei vikti-gaste gjennomførte tiltaka i 2019 var ferdigstillingav arbeidet med å rydde opp sjøbotnen i Flekke-fjord i Lister og Pollen og Kittelsbukt i Arendal.Arbeidet held òg fram for opprydding i forureinagrunn der det trengst, mellom anna arbeid i sam-band med tilreiingsverket til nedlagde Killingdalgruve i Trondheim og forbetringar på grunnforu-reiningsdatabasen. I tillegg blei det i 2019 gjen-nomført tiltak for å rydde opp forureining avglasopor etter flaum hausten 2018 i Ottavassdra-get.

Post 81 Naturarv og kulturlandskap, kan overførast, kan nyttast under post 21

Midlane under posten er retta mot resultatområdaNaturmangfald og Friluftsliv.

Desse sju ordningane får tilskot frå posten:Forvaltningstiltak i verdsarvområde (11,8 mill.kroner), tiltak i utvalde kulturlandskap i jordbru-ket (22,5 mill. kroner), tiltak i kulturlandskapsom-råde registrert som verdifulle kulturlandskap (1,1mill. kroner), tiltak for ville pollinerande insekt(3,1 mill. kroner), verdiskaping basert på naturar-


ven (8,7 mill. kroner), villreinfjella som verdiska-par (8,3 mill. kroner) og nasjonale turiststiar (12,4mill. kroner).

Posten er samla sett auka med om lag 1,6 mill.kroner. Føreslått løyving er på om lag 68 mill. kro-ner på posten for 2021.

Forvaltningstiltak i verdsarvområde

Mål

Målet med tilskot til forvaltningstiltak i norskeverdsarvområde med viktige naturverdiar er åsikre at kvalitetane som låg til grunn for innskri-ving av områda på Unescos liste, blir bevart ogoverført til kommande generasjonar.


Måloppnåing blir vurdert ut frå om forvaltninga eri tråd med kriteria for tildeling av verdsarvstatusog forvaltningsplanane for områda.

Tildelingskriterium

Dei aktuelle verdsarvområda er Vegaøyan, somblei innskrive på Unescos i verdsarvliste i 2004, ogVestnorsk fjordlandskap med Geirangerfjordenog Nærøyfjorden, som blei ført på lista i 2005.Mottakarar er stiftingane Vegaøyan Verdsarv,Geirangerfjorden Verdsarv og NærøyfjordenVerdsarvpark. Posten dekkjer òg tilskot til Forei-ninga Noregs verdsarv til gjennomføring av arran-gementet Verdsarvforum.

Midlane må sjåast i samanheng med midlar tilverdsarvområda i Noreg under kap. 1429 post 79Tilskot til verdsarven.


Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at motta-karane av tilskot blir følgde opp av Miljødirektora-tet for å sjå til at midlane blir nytta som føresett,og at tiltak blir gjennomførte. Kontrollen overfortilskotsmottakarar går føre seg gjennom generellformalia- og sannsynskontroll av innsende rap-portar.

Rapport 2019

Oppfølging av norske verdsarvområde med natur-verdiar er organisert gjennom ideelle stiftingar påstaden som blir tildelt tilskot til drift og gjennom-føring av forvaltningstiltak innanfor rammer settei forvaltningsplanar og retningslinjer for oppføl-ging av verdsarvkonvensjonen. Midlane har i 2019

medverka til gjennomføring av tiltak og satsingarpå ulike tema for verdsarvforvaltning i verdsar-vområda Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap.Desse omfattar mellom anna forvaltningsplanleg-ging, strategiarbeid, nettverksbygging, lokal invol-vering og organisering av samarbeid. Det er lagtvekt på samarbeid og medfinansiering med andreaktørar i gjennomføringa av tiltak. Forpliktinganeknytte til formidling og informasjon om kultur- ognaturverdiar er tekne hand om og utvikla vidaregjennom tiltak retta mot barn, unge og besø-kande. Initiativ med målsetjing om å utvikle betrebesøkshandtering og redusert forureining erførte vidare.

Tiltak i utvalde kulturlandskap i jordbruket

Ordninga omfattar midlar til oppfølging av den fri-villige ordninga utvalde kulturlandskap i jordbru-ket. Dette er ei felles satsing mellom landbruks-og miljøstyresmaktene frå 2009. Talet på område iordninga har auka i takt med auka budsjett, ogomfatta i starten av 2020 46 kulturlandskap fordeltover heile Noreg. Landbruksdirektoratet og Miljø-direktoratet skal hausten 2020 levere ein plan for2020–2025 der behovet for å styrke innlemmaområde og eventuell innlemme fleire kulturland-skap i ordninga blir vurdert.

Mål

Målet med tilskotet er å sikre ei berekraftig for-valtning av norske kulturlandskap som inngår iden frivillige ordninga utvalde kulturlandskap ijordbruket.


Måloppnåing blir vurdert ut frå om forvaltninga eri tråd med kriteria for utpeiking av utvalde kultur-landskap i jordbruket.

Tildelingskriterium

Eit nasjonalt sekretariat leidd av Landbruksdirek-toratet, saman med Miljødirektoratet og Riksanti-kvaren, følgjer forvaltninga av områda i samarbeidmed fylka. Ny forskrift om tilskot i utvalde kultur-landskap i jordbruket og verdsarvområdaVegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap gjeld frå 1.januar 2020. Kommunane har no ansvaret foradministrasjon, tilskotsforvaltning og prioriteringav tiltak i samråd med områdeutval i dei enkelteområda. Midlane blir tildelte med grunnlag i god-kjende forvaltningsplanar. Landbruks- og miljø-


vernavdelingane hos fylkesmennene vil, i samar-beid med regional kulturminneforvaltning, fram-leis vere sentrale faglege rådgivarar for ordninga.Landbruksavdelingane koordinerer framleis fyl-kesvise budsjettinnspel og rapportering på ord-ninga til nasjonale styresmakter.


Innanfor forvaltningssystemet for tilskot (Agros)har Landbruksdirektoratet i 2020 utvikla ei ny løy-sing for søknadsbehandling og rapportering knytttil ordninga for utvalde kulturlandskap i jordbru-ket. Kommunane behandlar søknader og tildelermidlar, mens fylkesmannen har ansvaret for kon-troll og rapporterer til nasjonale styresmakter.Kontrollen av tilskotsmottakarar skjer gjennomgenerell formalia- og sannsynskontroll av inn-sende rapportar.

Fylkesvis rapportering dannar grunnlaget forårleg rapport for ordninga frå dei tre samarbei-dande direktorata til Landbruks- og matdeparte-mentet og Klima- og miljødepartementet.

Rapport 2019

I 2019 var dei samla løyvingane til arbeidet medutvalde kulturlandskap på 32,8 mill. kroner (11mill. kroner gjennom jordbruksoppgjeret og 21,8mill. kroner over budsjettet til Klima- og miljøde-partementet).

Midlane til utvalde kulturlandskap blir fordeltepå tiltak innanfor planlegging og prosess, skjøtselog andre typar tiltak for å ta vare på kulturminne,naturmangfald og landskapsverdiar, overvakingog dokumentasjon, formidling, tilrettelegging ogtiltak som held oppe landbruksdrift i områda(næringsutvikling, seterdrift m.m.). I 2019 gjekk 2pst. av midlane til kulturminnetiltak, 20 pst. tillandskapsskjøtsel, 11 pst. til målretta tiltak for å tavare på naturmangfald og 20 pst. til næringsutvik-lingstiltak. Særskild årsrapport for ordninga utar-beidd av Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratetog Riksantikvaren gir nærmare oversikt over for-deling av midlane på ulike formål, og informasjonom viktige utviklingstrekk i områda.

Tiltak i kulturlandskapsområde registrerte som verdifulle kulturlandskap

Mål

Målet med ordninga er å sikre berekraftig forvalt-ning av norske kulturlandskap som inngår i Nasjo-nal registrering av verdifulle kulturlandskap.


Måloppnåing blir vurdert ut frå om tiltaka sikrarnaturmangfaldet i kulturlandskapsområde medstore naturverdiar.

Tildelingskriterium

Det er utvikla eit eige sett med kriterium for tilde-ling med ei liste over prioriterte område som kansøkje om tilskot. Blant søknader som gjeld tilskottil tiltak i kulturlandskapsområde registrert somverdifulle kulturlandskap, vil dei som er forankra iein skjøtsels- eller tiltaksplan bli prioriterte.


Tilskotsmottakarane blir følgde opp med tanke påat midlane blir nytta som føresett, og at tiltak blirgjennomførte. Kontrollen overfor tilskotsmottaka-rar skjer gjennom generell formalia- og sannsyns-kontroll av innsende rapportar.

Rapport 2019

Det blei innvilga 34 søknader i 2019, hovudsaklegtil tiltak for å hindre attgroing, gjennomføre skjøt-sel i biologisk viktige areal og gjennomføre andretiltak for å ta vare på naturverdiar knytte til verdi-fulle kulturlandskap.

Tiltak for ville pollinerande insekt

Mål

Målet med ordninga er å medverke til å sikre ellerbetre leveområda for ville pollinerande insekt.


Måloppnåing blir vurdert ut frå om tiltaka sikrargode leveområde for ville pollinerande insekt.

Tildelingskriterium

Søknader som gjeld areal med førekomst avmange artar eller artar på raudlista, vil bli priori-terte.


Mottakarane av tilskot blir følgde opp med tankepå at midlane blir nytta som føresett, og at tiltakblir gjennomførte. Kontrollen skjer gjennomgenerell formalia- og sannsynskontroll av inn-sende rapportar.


Rapport 2019

Om lag 2,5 mill. kroner blei fordelt gjennom fyl-kesmennene til skjøtsels-, restaurerings- og tilret-teleggingstiltak i felt for å betre kvaliteten på leve-område for pollinerande insekt, og til regionalekunnskaps- og informasjonstiltak. Om lag 0,5 mill.kroner blei tildelt to nasjonale kunnskapsformid-lingstiltak: Fagleg rådgivingsteneste ved etable-ring og skjøtsel av blomsterrike areal (NIBIO) ogkunnskapsformidling om humler og ville bier til-rettelagd for skulen (NTNU Vitskapsmuseet).

Verdiskaping naturarv

Mål

Målet med ordninga er å medverke til at vernever-diane i verneområda og andre verdifulle naturom-råde blir del av ei brei verdiskaping som har einlangsiktig positiv effekt på natur, lokalsamfunn ognæringsutvikling.


Måloppnåinga blir vurdert ut frå om tilskotet sti-mulerer til at verneområda og andre verdifullenaturområde blir del av ei brei verdiskaping dernatur, lokalsamfunn og næringsutvikling har einlangsiktig positiv effekt av tiltaka.

Tildelingskriterium

Kommunar, regionråd, frivillige organisasjonar,verksemder, grunneigarar, naturinformasjonssen-ter, tilsynsutval og verneområdestyrer kan få til-skot til tiltak for å kanalisere ferdsel, tiltak for åutvikle besøksforvaltning av nasjonalparkar,naturfagleg kompetanseheving i reiselivsverk-semder, tiltak for å betre samarbeidet mellomnaturforvaltning, næring og lokalsamfunn, ogulike typar av informasjon og leiing av prosjektsom fell inn under desse tiltaka.

Tilskot kan også bli gitt til implementering avmerkevare- og kommunikasjonsstrategien fornasjonalparkar i regi av nasjonalparkkommunargodkjende etter nye kriterium, nasjonalparklands-byar og nasjonalparksenter. Det er krav om minst50 pst. eigeninnsats (økonomiske midlar ellerarbeidsinnsats).

Tilskot på 0,5 mill. kroner til foreininga Nor-ges nasjonalparkkommuner er flytta frå posten tilkap. 1400 post 76. Regionalparkane ved foreiningaNorske parkar blir tildelt 5 mill. kroner. Midlaneskal gå til drift og utvikling av organisasjonen.


Oppfølging skjer hovudsakleg i form av fort-løpande kontakt mellom Miljødirektoratet og pro-sjekta som får tilskot. Kontrollen skjer i hovudsakgjennom generell formalia- og sannsynskontrollav innsende prosjektrapportar og årsmeldingar ogav revisorstadfesta årsrekneskap.

Rapport 2019

Det kom inn 47 søknader i 2019. 28 av søknadeneblei tildelte midlar. Det blei gitt tilskot til uliketypar av informasjons- og formidlingstiltak og til-rettelegging av turstiar, utkikkspunkt og andreattraksjonar for å fremje naturopplevingar og aukeverdiskapinga i nasjonalparkkommunar og -lands-byar og andre område. Desse fekk tilskot i 2019:Færder kommune, Joma Næringspark A/S, Bjåenfjellstove, Nærøyfjorden Verdsarvpark, Liernekommune, føretaket Audun Heier, Hardanger bre-føring, Rørvik kommune, Lierne nasjonalparksen-ter IKS, Engerdal kommune, Hol kommune, Mun-ketrappenes venner, Målselv kommune, Stiftel-sen Nordland nasjonalparksenter, foreininga Nor-ges nasjonalparkkommuner, Magma Geopark A/S, nasjonalparklandsbyane Jondal, Lom, Storslettog Vingelen, Friluftsrådet for Lindesnesregionen,Lindesnes Havhotell, Åmli kommune, Lister fri-luftsråd og Vardø kommune.

Villreinfjellet som verdiskapar

Mål

Målet er å stimulere til brei verdiskaping knytt tildei ti nasjonale villreinområda, særleg retta innmot ulike delar av reiselivet. Ordninga skal med-verke til god gjennomføring av dei regionaleplanane for villreinområda og til å utvikle ogspreie kunnskap om villreinen og villreinfjellet tilulike målgrupper.


Måloppnåinga blir vurdert ut frå om tilskotet sti-mulerer til at dei nasjonale villreinområda blir delav ei brei verdiskaping der villrein, lokalsamfunnog næringsutvikling har ein langsiktig positiveffekt av tiltaka.

Tildelingskriterium

Tilskot kan bli tildelte til prosjekt i samsvar medden fastsette programplanen. Prosjekta skalomfatte fleire ulike tiltak og må vere knytte til eit


geografisk område eller eit tema innanfor deikommunane som er omfatta av dei nasjonale vill-reinområda. Det er utvikla eit eige sett med søk-nadskriterium der det mellom anna blir lagt vektpå god samanheng med handlingsprogrammaknytte til dei regionale planane. Det blir òg lagtvekt på at prosjekta skal ha geografisk spreiing ogdekkje ulike tema og problemstillingar knytte tildei ulike nasjonale villreinområda. Prosjekta skalfemne både miljøvis, sosial, kulturell og økono-misk verdiskaping. Det er krav om minst 50 pst.eigeninnsats i form av arbeid eller andre økono-miske midlar.


Oppfølging skjer hovudsakeleg i form av jamlegkontakt mellom Miljødirektoratet og dei prosjektasom får tilskot, og ved at fylkesmannen deltek idei styrande organa for prosjekta. Kontroll skjergjennom generell formalia- og sannsynskontrollav innsende prosjektrapportar og årsmeldingar ogav revisorstadfesta årsrekneskapar. Norsk villrein-senter har ei viktig rolle i fagleg oppfølging ogrådgiving for prosjekta, og arrangerer òg årlegenettverkssamlingar for alle prosjekta i samarbeidmed Miljødirektoratet.

Rapport 2019

Følgjande hovudprosjekt fekk tilskot i 2019: Vill-reinløypa (Gudbrandsdalsmusea / Lesja kom-mune), Dovrefjellaksen – samarbeid om formid-ling (Trøndelag fylkeskommune), Forollhogna –det heile fjellet (Forollhogna nasjonalparkstyre).Det blei òg etablert eit nytt hovudprosjekt Men-nesket og reinen, som byggjer på eit gjennomførtforprosjekt. Vidare fekk eit mindre prosjekt omforbetring av stinettet ved Hardangervidda nasjo-nalparksenter tilskot. Alle prosjekta er knytte oppmot dei regionale planane for nasjonale villrein-område, og dei har ført til brei mobilisering tilsamarbeid mellom ulike aktørar lokalt og regio-nalt. Prosjekta har også ført til at det er etablertgode koplingar til arbeidet med besøksstrategiarfor verneområda. Det er oppretta eigne temasiderfor prosjekta på nettstaden til Norsk villreinsenter,villrein.no.

Nasjonale turiststiar

Nokre av midlane under ordninga kan brukast avMiljødirektoratet under post 21, til prosjektutvik-ling og prosjektstyring.

Mål

Nasjonale turiststiar er definerte som områdemed stor opplevingsverdi og attraksjonskraft, oger eit utval av stiar og turmål som gjennom heil-skapleg besøksforvaltning toler mangebesøkjande utan at naturog kulturverdiar blir for-ringa, og der opplevinga for dei besøkjande er vik-tig. Tilstrøyminga fører til stor slitasje på stiane ognaturen rundt, utfordringar med søppel/avfall,behov for informasjon både før og under besøket,og utfordringar med tryggleiken til deibesøkjande. Målet for ordninga er å utvikle eitavgrensa tal nasjonale turiststiar der tryggleik,opplevingsverdiar, informasjon og naturverdiarblir tekne vare på.

Ordninga skal ikkje leggje til rette for meirutbygging og tiltak enn det som er nødvendig, ogalle tiltak skal vere innanfor rammene av alle-mannsretten og norsk friluftslivstradisjon. Eventu-elle byggje- og anleggstiltak skal vere tilpassalandskapet, ha minst mogleg omfang og ta omsyntil naturog opplevingskvalitetane i området.

God lokal forankring av arbeidet og langsiktigplanlegging gjennom heilskapleg besøksforvalt-ning som skal munne ut i ein besøksstrategi, er eitkrav for å bli autorisert som Nasjonal turiststi. Inn-til 15 nasjonale turiststiar kan autoriserast, og deter berre stiar med ekstraordinært stort besøk ogder internasjonale turistar utgjer ein stor del, somkan bli autoriserte. Berre stiar der noverande situ-asjon og framtidige planar i nærområdet til stientek omsyn til naturmangfald, friluftsliv, tryggleikog landskapskvalitetar, kan bli autoriserte.

Stiar som er autoriserte som Nasjonal turiststi,blir prioriterte ved tildeling av midlar frå ord-ninga, men å vere autorisert er ikkje eit krav for åfå midlar frå ordninga. Stiar som er autoriserte vili tillegg få eit årleg grunntilskot på 300 000 kroner,slik at desse stiane får ei føreseieleg forvaltning.Grunntilskotet blir utbetalt frå og med året etterautoriseringa og kan berre nyttast til tiltak som girrett til midlar i tilskotsordninga. Dei autorisertestiane kan i tillegg søkje om midlar i den ordinæresøknadsprosessen.

I 2021 vil følgjande autoriserte stiar få grunntil-skot:– Fosseråsa i Geiranger


Måloppnåinga blir vurdert ut frå om tilskotet med-verkar til redusert slitasje og færre ulykker ogutrykkingar frå hjelpemannskap i samband medferdsel på stiane, og om tilskotet medverkar til å


halde oppe naturverdiar og miljøverdiar på og i til-knyting til stiane. I tillegg vil det bli lagt vekt påom ordninga medverkar til brei lokal verdiska-ping.

Tildelingskriterium

Destinasjonsselskap, kommunar, kommunale-eller interkommunale føretak, stiftelsar, frivilligeorganisasjonar og verneområdestyre kan søkje påordninga. Søknader med breie samarbeidsrelasjo-nar mellom reiseliv, frivillige, kommune og for-valtning vil bli prioriterte.

Tilskot blir gitt til prosjekt som handlar omturstiar med store opplevingskvalitetar der inter-nasjonale turistar utgjer ein stor del av dei besø-kande.

Det skal liggje føre ei prosjektbeskriving forstien og området som det blir søkt om tilskot til.Prosjektbeskrivinga skal vise omfang av besøk påden aktuelle stien, gjere greie for kva som er utfor-dringane for det aktuelle området og innehaldeein plan der ein syner kva tiltak som kan ta handom desse utfordringane. Kva stien har å seie forlokalt reiseliv skal òg inngå i prosjektbeskrivinga.

Alle fysiske tiltak som får tilskot skal i utgangs-punktet vere opne for allmenta. Alle byggje- oganleggstiltak skal vere tilpassa landskapet ognatur- og opplevingskvalitetane i området.

Tildelte midlar skal i utgangspunktet brukasttil tiltak på og i tilknyting til stiane. Det kan òg bligitt tilskot til enkelte andre tiltak, til dømes infor-masjonstiltak og planleggingstiltak, og forprosjektog prosjektleiing knytt til besøksforvaltning somførebuing til å søkje om autorisasjon. Det blirikkje gitt tilskot til drift knytt til stiområda.

Det blir berre gitt tilskot til søkjarar som med-verkar med minst 50 pst. eigeninnsats (økono-

miske midlar eller arbeidsinnsats som kan doku-menterast).

Prioriterte tiltak:– tilrettelegging og merking av sti– sikringsbuer og andre beredskapstiltak– tilrettelegging av tilkomstsoner– toalett/sanitæranlegg– søppelhandtering– prosjektleiing og planlegging knytt til besøks-

forvaltning– informasjonstiltak, under dette også fjellvaktte-

neste, stipatruljar og vertskap ved til dømesstartområdet for stien


Tilskotsmottakarane blir følgde opp med tanke påat midlane blir nytta som føresett, og at tiltak blirgjennomførte. Kontrollen overfor tilskotsmottaka-rar skjer gjennom generell formalia- og sannsyns-kontroll av innsende rapportar.

Rapport 2019

Det kom inn 23 søknader i 2019, og 16 søkarar for-delt på 7 fylke fekk tildelt midlar. Mange stiar errusta opp med mellom anna drenering av vatn ogsteinlegging. Ulike sikrings- og beredskapstiltak,under dette fjellvaktordning, blei finansierte. Vik-tige informasjonstiltak blei gjennomført, ogenkelte startpunkt blei tilrettelagde. Desse fekktilskot i 2019: Segla på Senja, Kjerag og Preikesto-len i Lysefjorden, Reinebringen i Lofoten, Opps-temten i Bergen, Dronningruta i Vesterålen, Troll-tunga i Odda, Romsdalseggen i Rauma, Nigards-breen i Luster, Skagsvola i Trysil, Fløya i Tromsø,Rødøyløva i Rødøy, Midsundtrappene i Midsund,Engabreen i Meløy, Besseggen i Vågå og Fosse-sien i Geiranger.

Post 82 Tilskot til truga artar og naturtypar, kan overførast

Posten er retta mot resultatområdet Naturmang-fald. Posten er delt i to underpostar, ein for trugaartar og ein for truga naturtypar. Underposten for

truga artar omfattar mellom anna tilskot til priori-terte artar og dei økologiske funksjonsområdedeira, og artar som er klassifiserte som truga på

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

82.1 Tilskotordning – truga artar 16 672 16 577 13 107

82.2 Tilskotordning – truga naturtypar 28 514 28 778 29 699

Sum post 82 45 186 45 355 42 806


norsk raudliste for artar 2015. Tiltak for å bevarehubro er òg inkluderte i posten med fokus på til-tak mot elektrokusjon. Underposten for truganaturtypar omfattar tilskot til tiltak for utvaldenaturtypar og naturtypar som er klassifiserte somtruga på norsk raudliste for naturtypar 2018.

Posten er samla sett redusert med om lag 2,5mill. kroner. Det er flytta 4 mill. kroner frå postentil kap. 1420 post 21 for å dekkje drift av kultive-ringsanlegg for elvemusling. Føreslått løyving erpå 42,8 mill. kroner på posten for 2021.

Truga artar

Mål

Målet med tilskotsordninga er å medverke til ågjennomføre tiltak for å ta vare på truga plante- ogdyreartar, under dette artar som er valde ut somprioriterte artar. Ordninga inkluderer òg økolo-giske funksjonsområde for prioriterte artar.


Måloppnåinga blir vurdert ut frå talet på tiltakknytte til truga artar. Måloppnåinga for hubro blirvurdert ut frå talet på stolpar/konstruksjonar somer sikra mot skade på hubro, og utvikling i hubro-bestanden i desse områda.

Tildelingskriterium

Tilskot kan bli tildelte til konkrete tiltak i felt tilskjøtsel og vedlikehald, biotopforbetrande tiltak,restaurering, aktiv skjøtsel eller andre typar tiltaksom er nødvendige for å ta vare på eller rette oppøkologiske funksjonsområde for truga og priori-terte artar, gjerding, nødvendig utstyr for å gjen-nomføre tiltak, informasjon retta lokalt/regionalt,kartlegging knytt til tiltak og tiltak for hindre athubro døyr som følgje av at dei bruker straumstol-par som sitjeplass.


Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskot-smottakarane blir følgde opp med tanke på at mid-lane blir nytta som føresett, og at tiltak blir gjen-nomførte. Kontrollen overfor tilskotsmottakararskjer gjennom generell formalia- og sannsynskon-troll av innsende rapportar.

Rapport 2019

Det kom inn 253 søknader i 2019. Det blei søkt om30 mill. kroner, og totalt tildelte Miljødirektoratet

og fylkesmannen om lag 16,5 mill. kroner til slikesøknader. Midlane er gitt til konkrete tiltak som tildømes skjøtsel av lokalitetar, styrking av bestan-dar og informasjon. Av dette er om lag 2,7 mill.kroner gitt til seks tiltak for hubro for å unngå atarten døyr som følgje av elektrokusjon. Dei ulikenettselskapa nyttar i tillegg eigne midlar på deisame strekningane.

Truga naturtypar

Mål

Målet med tilskotsordninga er å medverke til å tavare på utvalde naturtypar etter naturmangfald-lova kap. VI og truga naturtypar, jf. definisjon avtruga naturtypar i norsk raudliste for naturtypar.


Måloppnåinga blir vurdert ut frå målsetjingane forå ta vare på naturtypar i dei enkelte handlings-planane, under dette talet på lokalitetar som blirtekne vare på og talet på tiltak knytte til førekom-star av truga og utvalde naturtypar.

Tildelingskriterium

Tilskot kan bli tildelt til skjøtsel og vedlikehald, til-passa bruk på areal som inngår i drifta av land-bruksføretak, gjerding, kartlegging og overva-king knytt til tiltak, utarbeiding av skjøtsels- ellertiltaksplan, nødvendig utstyr til tiltak og informa-sjon om naturtypane.


Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskot-smottakarane rapporterer korleis midlane blirnytta og om gjennomførte tiltak og resultat. Kon-trollen går føre seg gjennom generell formalia- ogsannsynskontroll av innsende rapportar frå til-skotsmottakarar til fylkesmannen.

Rapport 2019

Det kom inn 1027 søknader i 2019, mot om lag1050 i 2018 og 960 i 2017. Det kom inn søknaderfor tiltak i 22 ulike naturtypar. Talet på søknaderer framleis størst innanfor naturtypane slåttemark(681 søknader), kystlynghei (147 søknader) oghole eiker (82 søknader). Om lag 910 søknaderomfatta skjøtsel og vedlikehald. I tillegg kom detinn søknader om tilskot til gjerding, informasjons-tiltak, kartlegging og overvaking knytt til tiltak, til-


passa drift på areal som inngår i drifta av land-bruksføretak, og innkjøp av utstyr til skjøtsel.

Det blei søkt om 51,5 mill. kroner til tiltak for åta vare på truga og utvalde naturtypar. Miljødirek-toratet tildelte heile den tilgjengelege budsjet-tramma, om lag 28,8 mill. kroner, til fylkesmannenfor vidare tildeling.

Handlingsplanar for naturtypar legg det fag-lege grunnlaget og dei overordna rammene forein stor del av tiltaka som blir gjennomførte medstøtte frå tilskotsordninga for truga og utvaldenaturtypar. Talet på skjøtselsplanar som er utar-beidde for enkeltområde stig jamt. Det gjer ògtalet på langsiktige avtaler med grunneigarar omskjøtsel. Dette er viktige verkemiddel for å moti-vere grunneigarar til å søkje om tilskot og driveskjøtsel. Det er flest skjøtselsplanar og avtaler forslåttemark og kystlynghei.

Post 83 Tilskot til tiltak mot framande artar, kan overførast

Føreslått løyving er på 4 mill. kroner på posten for2021.

Mål

Tilskotsordninga skal medverke til å hindre nega-tiv påverknad på naturmangfaldet frå framande,skadelege artar.


Kriterium for måloppnåing er om tiltaka som fårstøtte frå posten medverkar til at trusselen frå fra-mande, skadelege organismar blir mindre.

Tildelingskriterium

Tilskot kan bli tildelt til tiltak for å nedkjempe fra-mande, skadelege organismar, informasjonstiltakog kartlegging og overvaking knytt til konkretetiltak.


Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskot-smottakarane rapporterer korleis midlane blirnytta, og om gjennomførte tiltak og resultat. Kon-trollen går føre seg gjennom generell formalia- ogsannsynskontroll av innsende rapportar frå til-skotsmottakar.

Rapport 2019

Posten er ny i 2020. Sjå rapport 2019 under kap.1400 post 76 når det gjeld rapport om bruk av mid-lane.

Post 84 Internasjonalt samarbeid

Tilskotsordninga er primært knytt til resultatom-råda Naturmangfald og Forureining, men òg tilFriluftsliv, Klima og Polarområda. Føreslått løy-ving er på 5,5 mill. kroner på posten for 2021.

Mål

Målet for tilskotsordninga er å støtte organisasjo-nane som er nemnde nedanfor i det internasjonalearbeidet for vern av naturmangfald og berekraftigbruk av naturressursar, og å setje Miljødirektora-tet og andre delar av miljøforvaltninga i stand til ådelta i det faglege internasjonale nettverket desseorganisasjonane utgjer.


Kriterium for måloppnåing er om Noreg gjennomstøtte til dei internasjonale organisasjonane i rime-leg grad medverkar til at dei kan utføre oppgåvenesine, og at Miljødirektoratet og anna miljøforvalt-ning får tilgang til arbeidet som skjer i dei.

Tildelingskriterium

Posten skal dekkje utgifter til kontingent i sam-band med medlemskap i relevante internasjonaleorganisasjonar, under dette:– Naturpanelet (Intergovernmental Science-

Policy Platform on Biodiversity and EcosystemServices, IPBES)

– Federation of Nature and National Parks ofEurope (EUROPARC)

– Conseil International de la Chasse (CIC)– International Union for Conservation of Nature

(IUCN) (Government Agency member)– Wetlands International (WI)– BirdLife International (BI)– Nordisk kollegium for viltforsking (NKV)– Den europeiske plantevernorganisasjonen

(Planta Europa)– Den europeiske organisasjonen for bevaring av

geologiarven (ProGEO)– Working Group on Harmonization of Regula-

tory Oversight in Biotechnology (WGHROB)under Biosafety-programmet til OECD


– Konvensjon om langtransportert luftforurei-ning (LRTAP-konvensjonen), kjerneoppgåversom ikkje blir omfatta av bidraget til EMEP-protokollen

– Common Forum on Contaminated Land– The European Union Network for the Imple-

mentation and International Transaction Log(IIL)

– Enforcement of Environmental Law (IMPEL)– Organization of Economic Co-operation and

Development (OECD)– Det internasjonale ressurspanelet (The inter-

national Resource Panel)

Posten skal òg dekkje utgifter knytte til relevanteoppfølgingsprosjekt i tilknyting til medlemskapen,slik som i den nordatlantiske organisasjonen forlaksevern, North Atlantic Salmon ConservationOrganization (NASCO) og naturpanelet (IPBES).Vidare skal posten dekkje utgifter Noreg har somfølgje av plikter i grensevassdrag til Finland ogSverige. Kontingenten til NASCO er dekt overkap. 1400 post 71 Internasjonale organisasjonar.

Det skjer ei kontinuerleg vurdering av målse-tjingane til organisasjonane og av tilhøvet deira tilsentrale konvensjonar og avtaler, og kva nytte Mil-jødirektoratet har av medlemskapen.


Oppfølging skjer hovudsakleg i form av deltakingi og bidrag til møte i dei styrande organa i organi-sasjonane, der det blir teke avgjerder mellomanna om budsjett, kontingentar og økonomisk sty-ring. Oppfølging av spesielle prosjekt skjer gjen-nom deltaking i referanse-, arbeids- eller styrings-grupper, ved kontakt med slike grupper eller veddirekte kontakt med prosjektet.

Kontrollen skjer i hovudsak gjennom generellformalia- og sannsynskontroll av innsende pro-sjektrapportar og årsmeldingar og av revisorstad-festa årsrekneskapar frå organisasjonane. I tilleggdeltek Miljødirektoratet på møte i styrande organi organisasjonane der det blir teke avgjerder mel-lom anna om budsjett, kontingentar og økono-misk styring.

Rapport 2019

Midlane dekte i 2019 medlemskontingenten i deiinternasjonale organisasjonane som er lista oppunder «Tildelingskriterium» over, i tillegg til eitavgrensa tal oppfølgingsprosjekt.

Post 85 Naturinformasjonssenter, kan overførast

Midlane er i hovudsak retta mot resultatområdaNaturmangfald og Friluftsliv.

Besøkssenter for natur skal formidle kunn-skap av høy kvalitet om nasjonalparkar, villrein,våtmark, rovvilt, fugl og villaks til lokalbefolk-ninga og tilreisande. Barn og unge er spesieltprioriterte.

Posten er samla sett auka med om lag 0,4 mill.kroner. For 2020 blei det løynd 2 mill. kroner tilnasjonalt villakssenter i Tana for ein eittårig styr-king av Deanu institituhtta/Tanainstituttet sittarbeid for å kartlegge og dokumentere lakse-fisketradisjonar i sirkumpolare område. Midlaneer teke ut frå 2021. Føreslått løyving er på om lag77,8 mill. kroner på posten for 2021.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å medverke tildrift, utvikling og etablering av naturinformasjons-senter (besøkssenter for natur).


Måloppnåing for sentera blir vurdert på bakgrunnav årlege rapportar der sentera viser at dei fyllerautorisasjonskrava.

Tildelingskriterium

Autoriserte besøkssenter natur kan søkje om eitårleg grunntilskot til aktivitet knytt til administra-sjon, planlegging og gjennomføring av informa-sjonstiltak, naturrettleiing og anna. Grunntilskotetblir for 2021 på 1,096 mill. kroner per senter. Auto-riserte senter kan i tillegg søkje kompetansetil-skot til oppgåver som kompetansesenter. Bådeautoriserte senter, andre som arbeider med natur-informasjon (til dømes museum og stiftelsar) ogsenter som ikkje er autoriserte, kan søkje om til-skot til utstillingar og informasjonstiltak. Sentersom på grunn av covid-19 hadde stor omsetnings-svikt i 2020, kan søkje om ekstramidlar for å dek-kje underskot.

Naturrettleiing vil seie formidling av kunnskapom naturen og samanhengar i naturen, med detformål å styrkje innsikt, respekt, engasjement ogomsorg for naturog kulturmiljøet. Naturrettlei-ingstenester blir utførte av ein person, naturrett-leiaren, som i hovudsak gir deltakarane direkteopplevingar ute i naturen. Mottakarar av tilskot tilnaturrettleiing er Norsk villreinsenter (Hjerkinn


og Skinnarbu), besøkssenter for rovdyr i Flå ogNamsskogan og besøkssenter Nordland, Færderog Hardangervidda (Skinnarbu), besøkssentervåtmark Ilene og musea i Akershus avdelingFetsund lenser (Nordre Øyeren).


Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskot-smottakarane leverer årsmelding, revidert rekne-skap, budsjettforslag, plan for verksemda og even-tuelt framdriftsrapportar med rekneskap. Senterarapporterer om tal på besøkande, aktivitetar ognaturrettleiing, sal av logoprodukt, resultat fråbrukarundersøkingar og eventuelle evalueringarav innhald og aktivitet ved senteret, og om andreforhold som var sentrale for å få tildelt tilskotet.Det blir utført ein generell formalia- og sannsyns-kontroll av rapportane og rekneskapane. Det blirnytta stikkprøvekontroll, mellom anna ved gjen-nomsyn av utstillingar og informasjonsmateriellsom det er gitt støtte til.

Runde Miljøsenter, Atlanterhavsparken i Åle-sund og Det nasjonale villakssenteret må rappor-tere om bruken av midlane på same måte som deiautoriserte sentera.

Rapport 2019

Det blei gitt grunntilskot til 15 autoriserte besøks-senter i nasjonalparkar. Det blei etter søknad gitt til-skot til fornying av utstillingar og informasjonstiltakog til opparbeiding og tilrettelegging av forvalt-ningsknutepunkt. Tre autoriserte besøkssenter rov-dyr og seks autoriserte besøkssenter våtmark fekkòg tilskot. Det blei gitt tilskot til Stiftelsen Norsk vill-reinsenter, som har ei utvida rolle som informa-sjons- og kompetansesenter og har driftseiningar påHerkinn og Skinnarbu, under dette besøkssentervillrein på Hjerkinn. I tillegg vart det gitt eta-bleringstilskot til besøkssenter rovdyr Østerdalenog tilskot til Stiftelsen nasjonalt villakssenter og tilmarkering av det internasjonale villaksåret.

Desse sentera fekk tilskot i 2019: StiftelsenNorsk villreinsenter, Stiftelsen nasjonalt villakssen-ter, besøkssenter rovdyr: Bardu, Flå og Namssko-gan, besøkssenter nasjonalpark: Hardangervidda,Skinnarbu og Eidfjord, Øvre-Pasvik, Stabbursdalen,Reisa, Lierne, Femundsmarka, Folgefonna, Færder,Ytre Hvaler, Jotunheimen Jostedalsbreen–Oppstryn, Jotunheimen, og besøkssenter nasjonal-parkane i Nordland, Norsk Tindesenter, Ånderdalennasjonalparkstyre, Musea i Sør-Trøndelag avd.Røros, Musea i Akershus avd. Fetsund lenser, Vol-land Gard – Kvikne nasjonalpark, Fjordmuseet påStorsteinnes – Midt-Troms museum, Dokkadeltavåtmarkssenter, besøkssenter våtmark Ilene,besøkssenter våtmark Jæren, besøkssenter våtmarkOslo, besøkssenter våtmark Lista, Trondheimsfjor-den våtmarkssenter, besøkssenter våtmark Ørland,RamSalten våtmarkssenter og Runde miljøsenter.

Kap. 4420 Miljødirektoratet

Tabell 7.4 Type senter

Tema for senter (i 1 000 kr)

Besøkssenter nasjonalpark 34 014

Norsk villreinsenter 8 816

Besøkssenter våtmark 7 345

Besøkssenter rovdyr 8 362

Naturrettleiing 6 976

Det nasjonale villakssenteret 7 822

Runde Miljøsenter 3 395

Atlanterhavsparken 1 096

Sum 77 826

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Oppdrag og andre ymse inntekter 8 763 7 571 7 774

04 Gebyr, forureiningsområdet 48 012 52 045 47 002

06 Gebyr, fylkesmannsembeta sine miljøvern-avdelingar 33 688 36 832 37 821


Post 01 Oppdrag og andre ymse inntekter

På posten er det budsjettert med enkelte ulikeoppdragsinntekter og leigeinntekter som direkto-ratet har i samband med utleige av nokre kontor-lokale og konferansesenteret i Oslo. Oppdragsinn-tektene er hovudsakleg knytte til tenester somStatens naturoppsyn utfører for andre, mellomanna Statskog. På posten blir det òg ført ymse inn-tekter, frå sal av rapportar utarbeidde av Miljødi-rektoratet og enkelte andre produkt. Dei tilsva-rande utgiftene er budsjetterte under kap. 1420post 01 Driftsutgifter.

Kap. 1420 post 01 Driftsutgifter kan overskri-dast mot tilsvarande meirinntekter under denneposten, jf. forslag til vedtak II.

Post 04 Gebyr, forureiningsområdet

I samsvar med prinsippet om at forureinaren skalbetale, er det innført gebyr på ulike område innan-for forureiningsområdet.

Posten omfattar Miljødirektoratets inntekterfrå følgjande ordningar:– gebyr frå dei som får utferda sertifikat under ei

sertifiseringsordning for bedrifter og personellsom handterer fluorerte klimagassar (produkt-forskrifta kapittel 6a). Ordninga er ein del avEØS-avtala som regulerer dei fluorerte klima-gassane HFK, PFK og SF6 gjennom krav tilmellom anna dokumenterte kvalifikasjonar forteknisk personell og bedrifter som utførerarbeid på utstyr med nokre av desse gassane.Den praktiske gjennomføringa av sertifise-ringsordninga blir i dag utført av Isovator AS(HFK i kuldeanlegg oa.) og Incert AB (SF6 ihøgspentbrytarar). EU vedtok 16. april 2014 eirevidert forordning som utvidar sertifiserings-ordninga til også å gjelde personell som hand-terer kjølebilar/-tilhengarar og GIS-anlegg.Den reviderte forordninga er implementert i

Noreg gjennom produktforskrifta kap. 6a ogtredde i kraft 14. desember 2018

– gebyr for konsesjonsbehandling og kontroll imedhald av forureiningsforskrifta

– gebyr for tilsyn og kontroll med importørar ogprodusentar av kjemiske stoff og stoffblandin-gar, i medhald av deklareringsforskrifta

– gebyr for deklarasjon av farleg avfall, i medhaldav avfallsforskrifta. Verksemder som levererfarleg avfall, skal fylle ut eit deklarasjonss-kjema med opplysningar om avfallets opphav,innhald og eigenskapar. Det er fastsett eitgebyr for denne deklarasjonen, og gebyret skaldekkje Miljødirektoratets kostnader ved driftog utvikling av systemet inkludert kjøp avtenester

– gebyr for drift av produsentregister for elek-triske og elektroniske produkt (EE-registeret)i medhald av avfallsforskrifta. EE-registeretblei i 2019 erstatta av Produsentansvar, som erdet nye registeret for EE-produkt og EE-avfall.Alle som importerer og produserer elektriskeog elektroniske produkt (EE-produkt) i Noreg,pliktar å vere medlem av eit godkjent retursel-skap. Returselskapa finansierer drifta ogutviklinga av dette registeret gjennom eitgebyr som er avhengig av marknadsdelendeira

– gebyr for eksport og import av avfall, i medhaldav avfallsforskrifta. Verksemder som importe-rer eller eksporterer meldepliktig avfall, måinnhente samtykke til dette. Gebyret er basertpå Miljødirektoratets timebruk og timekostnadtil behandling av søknader om eksport ogimport av avfall

I tillegg vil det på denne posten kunne kommeinntekter frå andre ordningar, til dømes gebyr forbehandling av søknader om godkjenning av bioci-daktive stoff og biocidprodukt.

I høve til 2020 er posten redusert med 6,7 mill.kroner.

07 Gebyr, kvotesystemet 8 513 8 492 8 720

08 Gebyr, naturforvaltningsområde 52 655 673

09 Internasjonale oppdrag 49 299 45 218 46 665

Sum kap. 4420 148 327 150 813 148 655

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021


Kap. 1420 post 23 Driftsutgifter kan overskridastmot meirinntekter under denne posten, jf. forslagtil vedtak II.

Post 06 Gebyr, miljøvernavdelingane i fylkesmannsembeta

Posten omfattar inntekter til fylkesmannen frågebyr for arbeid med konsesjonsbehandling og til-syn. Kap. 1420 post 23 Driftsutgifter kan overskri-dast mot tilsvarande meirinntekter under denneposten, jf. forslag til vedtak II.

Post 07 Gebyr, kvotesystemet

Miljødirektoratet forvaltar klimakvoteforskrifta.Verksemder som er omfatta av kvoteplikta, må haløyve frå Miljødirektoratet til kvotepliktigeutslepp, i tillegg til eit godkjent program for utrek-ning og måling av utsleppa. Dei årlege utslepps-rapportane frå kvotepliktige verksemder blir kon-trollerte og verifiserte av Miljødirektoratet.

I tråd med føresegnene i kap. 39 i forurei-ningsforskrifta skal Miljødirektoratets kostnaderved utarbeiding av løyve til kvotepliktige utsleppfinansierast av gebyr.

I tråd med føresegnene i kap. 9 i klimakvote-forskrifta skal Miljødirektoratets kostnader vedgodkjenning av utsleppsrapportar finansierast avgebyr. Dette er i samsvar med EUs reglar. Miljødi-rektoratet har òg ansvaret for å drifte det elektro-niske kvoteregisteret.

Det er samla lagt inn 0,2 mill. kroner som føl-gje av prisjustering og avbyråkratiserings- ogeffektiviseringsreforma.

Post 08 Gebyr, naturforvaltningsområde

Inntektene på denne posten skal dekkje utgifter isamband med merkjepliktig vilt og utgifter vedkontroll av naturforvaltningsvilkår i vasskrafts-konsesjonar.

Det er merkje- og registreringsplikt for dødtvilt som tilkjem Viltfondet, sjå vedlegg (artsliste)til forskrift 18. juni 2004 nr. 913 om handtering avdødt vilt. Dei som vil overta merkjepliktig vilt fråViltfondet, skal betale eit gebyr. Gebyret blir førtvidare på same nivå som i tidlegare år, det vil seie450 kroner. Innbetalte gebyr blir nytta til drift ogvedlikehald av ein sentral database for å ta vare påinformasjon om individa. Desse utgiftene blirdekte over kap. 1420 post 23.

Miljødirektoratet krev refusjon for utgifter dethar knytt til kontroll av naturforvaltningsvilkår ivasskraftkonsesjonar. Gebyret er heimla i vass-dragsreguleringslova § 12 punkt 19, i vassres-surslova § 57–58 og i den enkelte konsesjonen.


Post 09 Internasjonale oppdrag

Inntektene under posten kjem frå andre statsin-stansar og frå internasjonale organisasjonar, ogdei skal finansiere Miljødirektoratets utgifterunder kap. 1420 post 23 til internasjonalt miljø-samarbeid og bistandsarbeid, til dømes institu-sjonsbygging i samarbeidsland.


Tabell 7.5 Budsjettet for 2021 fordeler seg slik på dei ulike gebyrordningane:

Gebyrordning Budsjett inntekt 2020

(tal i tusen kroner)

Sertifisering for fluorerte klimagassar 7 000

Konsesjonsbehandling etter forureiningsforskrifta 8 225

Tilsyn etter forureiningslova 9 325

Kvotetilsyn 345

Tilsyn med kjemikaliar 5 525

Deklarasjon av farleg avfall 3 400

Eksport og import av avfall 6 900

Godkjenning av biocid og biocidprodukt 3 625

Totalt kap. 4420 post 04 45 345


Kap. 1422 Miljøvennleg skipsfart

Miljøvennleg skipsfart er eit prioritert innsatsom-råde i klimapolitikken og i den maritime strate-gien til regjeringa. Bruk av meir klima- og miljø-vennleg drivstoff og energieffektive skip er nøk-kelfaktorar i å redusere utsleppa frå skipsfarten.Noreg er i dag leiande i utvikling og bruk av mel-lom anna gassdrivne skip og batteridrivne ferjer –eit fortrinn som kan utnyttast og utviklast vidare.

Regjeringa har i handlingsplanen for grønskipsfart, identifisert fleire grep for å medverke tilå redusere utsleppa frå skipsfarten. For å utløysepotensialet for utsleppsreduksjonar frå skipsfar-ten må både styresmaktene og næringa investere,og regjeringa vil derfor òg leggje opp til ei styr-king av Sjøfartsdirektoratets kompetanse på nyeklima- og miljøvennlege løysingar for skipsfarten,med mål om ein effektiv prosess for styresmakt-behandling av skip som blir bygde med ny klima-og miljøvennleg teknologi. Sjøfartsdirektoratetskal òg auke merksemda på tiltak mot marin for-søpling frå internasjonal og nasjonal skipsfart.

Sjøfartsdirektoratets rolle og oppgåver

Sjøfartsdirektoratet er underlagt Klima- og miljø-departementet i saker som gjeld forureining ogvern om det marine miljøet, og utfører viktigarbeid innanfor dette området. Arbeidet omfattarmellom anna utgreiingsoppgåver, utarbeiding avforskrifter, utferding av sertifikat, flaggstatskon-trollar og hamnestatskontrollar. Sjøfartsdirektora-tet utfører dessutan viktige internasjonale oppgå-ver på miljøområdet retta mot FNs sjøfartsorgani-sasjon (IMO), EU, Nordsjøsamarbeidet og Detarktiske samarbeidet.

Sjøfartsdirektoratet har som ei av hovudmålse-tjingane sine å medverke til at skipsfarten er eiklima- og miljøvennleg transportform. Direktora-tet skal òg medverke til god sikring mot forurei-ning ved effektivt tilsyn av norske skip og hamne-statskontroll av framande skip.


Midlane er retta mot resultatområda Naturmang-fald, Forureining og Klima.

Det er lagt inn ein priskompensasjon på pos-ten. Føreslått løyving er på om lag 7,9 mill. kronerpå posten for 2021.

Posten medverkar til å dekkje lønn til fast ogmellombels tilsette og driftsutgifter for Sjøfartsdi-rektoratet i arbeidet med ein miljøvennleg skips-fart. Reduksjonar i utslepp av SO2, NOx og klima-gassar står sentralt i dette arbeidet. Vidare skaldet gjennomførast tiltak for å redusere faren forutilsikta introduksjon og spreiing av framandeartar i ballastvatn. Posten dekkjer òg midlarknytte til utgreiingar, informasjon, internasjonaltarbeid og formidling relatert til miljøspørsmål.

Rapport 2019

Midlane til Sjøfartsdirektoratet har mellom annagått til nasjonalt og internasjonalt arbeid med åredusere klimagassutslepp frå skipsfarten, redu-sere eller hindre forureining til luft og sjø, føre-byggje spreiing av framande organismar, opphog-ging av skip, arbeid med forvaltningsplanar forhavområda og eit eige arbeid med å sjå nærare påmiljøbelastninga frå cruisetrafikk i norske fjordar.

Post 70 Tilskot til private, kan nyttast under post 21

Om lag 7,2 mill. kroner er løyvd til statens del i detoffentleg-private samarbeidet Grønt skipsfartspro-gram. Desse skal i hovudsak brukast til å utviklegrøne løysingar for fleire fartøykategoriar. Postenblei i 2020 styrkt med 19 mill. kroner til konkreteprosjekt gjennom Grønt skipsfartsprogram somstøtter opp under bruk av null- og lågutsleppsløys-ingar i lasteskip. I 2021 føreslår regjeringa å løy-veløyve 25 mill. kroner til vidareføring av Grøntskipsfartsprogram sitt arbeid med å realisere

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021


70 Tilskot til private, kan nyttast under post 21 7 000 26 188 32 188

Sum kap. 1422 12 388 33 894 40 100


grøn flåtefornying av lasteskip. Føreslått løyvinger på om lag 32,2 mill. kroner på posten for 2021.

Rapport 2019

Midlane har vore retta inn mot å støtte arbeidet tilGrønt skipsfartsprogrammet som har 55 privateog 11 offentlege deltakarar frå heile den maritimeverdikjeda. Programmet har initiert 26 pilotpro-

sjekt der sju prosjekt allereie er realisert ellerunder bygging. Prosjekt som er satt i gang i 2019omhandlar mellom anna om bruk av nye nullut-sleppsdrivstoff som ammoniakk og biogass, ogutarbeiding av neste generasjons kystbulkskip.Arbeidet i programmet rettar seg òg mot å fjernebarrierar for introduksjon av låg- og nullutslepp-sløysinger i skipsfarten, og å stimulere til samar-beid i næringa for å realisere nye løysingar.

Kap. 1423 Radioaktiv forureining i det ytre miljø


Midlane under denne posten er retta mot resultat-området Forureining og er auka med priskompen-sasjon. Direktoratet for strålevern og atom-tryggleik (DSA) er Klima- og miljødepartemen-tets direktorat på området radioaktiv forureining idet ytre miljø og forureiningsstyresmakt etter for-ureiningslova. Direktoratets fremste oppgåve er åutøve forvaltningsmynde, skaffe fram informasjonog kunnskap og gi faglege råd. Dette omfattar for-valtning og kartlegging av radioaktivt avfall ogavfallsstraumar med heimel i forureiningslova.Føreslått løyving er på om lag 28,8 mill. kroner påposten for 2021.

Verksemder som er omfatta av DSAs forvalt-ningsmynde er mellom anna petroleumsverk-semd, sjukehus og forsking, avfallsdeponi, for-skingsreaktorane i Halden og på Kjeller og nokoprosess- og mineralindustri.

Ved atomanlegga i Halden og på Kjeller erreaktorane no stengde. Dekommisjonering vilventeleg gå føre seg over fleire tiår og krevje storinnsats både frå operatør og frå DSA som forvalt-nings- og tilsynsstyresmakt.

I 2020 skal DSA utarbeide eit forslag til einnasjonal strategi for radioaktivt avfall og haldefram arbeidet med å identifisere potensielle utfor-dringar med handtering av radioaktivt avfall og åsikre tilstrekkeleg deponikapasitet. Dette er sær-leg knytt til handtering av avfall frå ei framtidigdekommisjonering av forskingsreaktorane, inklu-dert løysingar for det brukte brenselet frå reaktor-

ane og etablering av nytt lager for radioaktivtavfall.

DSA har ansvar for å støtte og gi råd i oppføl-ging av departementets beredskapsansvar. Trus-selvurderingar og scenario for akutt forureining isamband med hendingar ved sjøtransport avradioaktivt avfall, brukt brensel og atomdrivne far-tøy vil bli følgt opp vidare. DSA har òg ansvar forfagleg utgreiingsverksemd og tilsyn med radioak-tiv forureining og for å koordinere nasjonal over-vaking av radioaktiv forureining i det ytre miljøet,i samarbeid med andre relevante institusjonar ogfagmiljø. DSA deltek òg i arbeidet med forvalt-ningsplanane for norske havområde.

Overvaking av radioaktiv forureining skal gioppdatert informasjon om miljøtilstanden, ogmedverke til å oppdage eventuelle nye utslepp.Vidare skal overvakinga medverke til kunnskapom tilførsler og langtidsutvikling av forureininga.Det nasjonale overvakingsprogrammet for marintmiljø er sentralt i vurderingane av måloppnåing iOSPAR.

Arbeidet med å medverke til at utslepp avradioaktive stoff blir unngått eller minimert frå deiulike kjeldene, er sentralt, i tillegg til arbeid medmiljøutfordringar i nord- og polarområda, vurde-ring av norsk oppfylling av OSPARs mål, formid-ling og beredskap.

DSA leier arbeidet i radioaktivitetskomiteen tilOslo–Paris-kommisjonen (OSPAR), i tillegg til åleie ekspertgruppa for radioaktiv forureiningunder Den blanda norsk-russiske miljøvernkom-misjonen. Overvakinga av tilstanden og potensi-

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter 27 589 28 518 28 772

Sum kap. 1423 27 589 28 518 28 772


elle utslepp frå den sokne ubåten Komsomoletsskal styrkjast.

Etter invitasjon frå regjeringa gjennomførteDet internasjonale atomenergibyrået (IAEA) i2019 ein heilskapleg gjennomgang av norsk for-valtning på strålevern- og atomtryggleiksområdet.Tilrådingane frå IAEAs team vil bli følgde oppframover, og ein revisjon vil bli gjord om to til fireår.

Posten dekkjer utgifter som Direktoratet forstrålevern og atomtryggleik har til lønn og godt-gjersle for fast og mellombels tilsette. Vidare dek-kjer posten utgifter knytte til oppdragsverksemd,ordinære driftsutgifter og utgifter knytte til densamla utgreiings- og rådgivingsverksemda etatendriv på området radioaktiv forureining i det ytremiljøet.

Posten dekkjer elles utgifter som DSA har isamband med gebyr forankra i forureiningslova §52a, forskrift om avgrensa utslepp kapittel 39. Løy-vinga kan overskridast dersom det er tilsvarandemeirinntekt under kap. 4423 post 01, jf. forslag tilvedtak II.

Rapport 2019

I juni 2019 gjennomførte IAEA ein heilskapleggjennomgang av norsk forvaltning på strålevern-og atomtryggleiksområdet (IRRS). Gjennomgan-gen var omfattande. Det blei gjennomført rundt60 tilsyn i 2019. Dette var hovudsakleg dokument-tilsyn, men også stadlege tilsyn blei gjennomførte.Som ein del av forvaltninga av forureiningslovablei det i 2019 gitt 24 løyve. Av desse var 18 nyeløyve, mens 6 var endringar i eksisterande løyve.DSA prioriterer arbeidet med avfall og løysningarfor handtering av avfall frå alle sektorar. I 2019starta DSA arbeidet med å utvikle ein nasjonalavfallsstrategi for radioaktivt avfall på oppdrag fråKLD. DSA har òg hatt omfattande rådgivingsopp-gåver for KLD, HOD og NFD. Samtidig har DSAbrukt ressursar på å rettleie NND og IFE somførebuing til verksemdsoverdraginga av dei nukle-ære anlegga. DSA følgjer også opp ei rekkje utfor-dringar knytte til IFEs radioaktive avfall og oppbe-varing av dette, mellom anna tilstanden til lagerafor brukt brensel og sikring av tilstrekkeleg lag-ringskapasitet på kort og lang sikt.

Noregs forvaltning etter forureiningslova avindustriar med avfall og utslepp av stoff medmenneskeleg forhøgd radioaktivitet blei identifi-sert av IAEA som «area of good performance».

I arbeidet knytt til framtidige avfallsstraumarog behandlingsbehov for radioaktivt avfall haroppfølging av utbetring av dei mellombelse lag-

ringsforholda og utviding av lagringskapasitetenfor IFEs brukte brensel vore prioriterte. Vidarehar DSA følgt arbeidet med ulike konseptvalut-greiingar (KVU/KS).

DSA deltek i dei ulike arbeidsgruppene for for-valtningsplanane for havområda.

DSA deltek i kunnskapsutvikling om strålingog miljø både nasjonalt og internasjonalt, mellomanna i Senteret for framifrå forsking (ERAS) ogfleire forskjellige EU-plattformer for strålevernfor-sking. DSA deltek i ei rekkje EU-prosjekt og nor-diske prosjekt og arbeidsgrupper om stråling imiljøet, forureina områder og naturlig førekom-mande radioaktivitet. DSA er også prosjektpart-nar i eit nytt stort EURATOM prosjekt,RadoNorm, som nyleg blei godkjent av EU-kom-misjonen. Radon og naturlig førekommande stoff(NORM) er i fokus av dette omfattande fem-årsprosjektet, og hovudmålet med prosjektet er åskape ny, betre kunnskap om eksponering, effek-tar, risiko og sosiale aspekt, i tillegg til å vidareut-vikle målemetodar, modeller og tiltak. Prosjektetskal starte hausten 2020.

DSA har òg delteke i OSPAR-arbeidet. I 2019er det kartlagt om ein klarer å oppfylle krava frammot 2020, og arbeidet fram mot ny strategi forneste tiår vidareført. DSA og russiske styresmak-ter arrangerer årleg ekspertgruppemøte underden norsk-russiske miljøvernkommisjonen. Sat-singsområde framover er å vidareutvikle det fag-lege samarbeidet innanfor miljøovervaking, fellestokt og kvalitetssikring av måleresultat.

Som del av det nasjonale miljøovervakingspro-grammet blei det på Havforskingsinstituttetsårlege tokt i Nordsjøen gjennomført prøvetaking isjøvatn, sediment og fisk. I 2019 blei det gjennom-ført ei utvida kartlegging av tilstanden til ubåtenKomsomolets. Den årlege prøvetakinga langs kys-ten ved faste kyststasjonar, i utvalde fjordar og iSkagerrak blei òg gjennomført. DSA har vidare-ført samarbeidet med UiO, NINA og NTNU omovervaking av radioaktivitet i limnisk og terres-trisk miljø. Lange og svært viktige tidsseriar frå1986 er tekne vare på med innsamling av jord,plantar, dyr og ferskvassfisk ved faste overva-kingsområde. Langtidsovervaking av radioaktivi-tet i jord og plantar viser at det framleis er høgenivå enkelte stader i landet sjølv om nivåa harminka monaleg sidan Tsjernobyl-ulykka. Reduk-sjonen av forureining går no svært sakte. Dess-utan blir naturleg førekommande radioaktivitet iekstremområde og i oppkonsentrerte former somfølgje av gruvedrift og petroleumsverksemderkartlagde.


DSA følgjer kontinuerleg opp etablering av toprotonterapianlegg på sjukehus når det gjeldutslepp og avfallshandtering. Det er etablert eiteige møteforum mellom DSA og Sykehusbygg ogandre relevante aktørar.

DSA overvaker i samarbeid med NILU natur-leg UV frå sola med ni stasjonar rundt i landet.

Data frå 1996 til og med 2017 er nå offentleg-gjorde på GitHub. DSA har investert i eit nyttinstrument som blir installert på Østerås medtanke på vidareføring av målenettverket. Det nyeinstrumentet er forbetra og vil gi data som er sær-leg relevante i klimasamanheng.

Kap. 4423 Radioaktiv forureining i det ytre miljø

Posten dekkjer inntekter som Direktoratet forstrålevern og atomtryggleik har i samband medgebyr forankra i forureiningslova § 52a, forskrift

om avgrensa utslepp kapittel 39. Kap. 1423 post 01kan overskridast tilsvarande eventuelle meirinn-tekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II.

Kap. 1425 Fisketiltak

Kap. 1425 Fisketiltak omfattar utgifter til fisketil-tak og delar av fiskeforvaltninga. Midlane underkap. 1425 er primært retta mot resultatområdetNaturmangfald, men involverer òg resultatområ-det Friluftsliv gjennom tilrettelegging for fiske.

Samla sett er løyvinga under kap. 1425 redu-sert med om lag 1,2 mill. kroner samanlikna medsaldert budsjett for 2020. Utgiftene over kap. 1425er finansierte ved avgift på fiske, som saman medutgifter til forvaltning av ordninga under kap. 1420post 01 og kap. 1410 post 50 korresponderer medinntektsløyvingane over kap. 5578 Sektoravgifterunder Klima- og miljødepartementet post 72 Fis-karavgifter.

For nærare utgreiing om avgiftene og forhol-det mellom kap. 1410, 1425, 1420, 5578 og inntek-tene til fondet viser vi til omtale under kap. 5578.

Lønn og godtgjersler til fast tilsette innan detstatlege verksemdsområdet blir ikkje dekte over

kap. 1425, men over kap. 1420 Miljødirektoratetog kap. 525 Fylkesmannsembeta.

Bruken av fondsmidlane blir drøfta med repre-sentantar for brukarinteressene. Dette må sjåast isamanheng med at arbeidet er basert på drifts-planar, og at dei sentrale ledda i frivillige organisa-sjonar skal arbeide for å oppnå den same målse-tjinga.


Midlane under posten er retta mot resultatområdaNaturmangfald og Friluftsliv.

Posten dekkjer utgifter til drift av betalingste-nesta for fiskaravgiftene, informasjonstiltak ogfaglege prosjekt og oppdrag. Føreslått løyving erpå om lag 0,1 mill. kroner på posten for 2021.

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Gebyr, radioaktiv forureining 226 1 000 1 027

Sum kap. 4423 226 1 000 1 027

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

21 Spesielle driftsutgifter 96 99 100

70 Tilskot til fiskeformål, kan overførast 16 723 17 145 15 960

Sum kap. 1425 16 819 17 244 16 060


Rapport 2019

Løyvinga er nytta til drift av betalingstenesta forfiskaravgift og faglege prosjekt og oppdrag somgir eit betre kunnskapsunderlag for forvaltning avanadrom laksefisk.

Post 70 Fiskeformål, kan overførast

Tilskotsordninga er retta mot resultatområdaNaturmangfald og Friluftsliv. Løyvinga skal gå til ådekkje både lokale og sentrale tiltak. Føreslått løy-ving er på om lag 16 mill. kroner på posten for2021.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å medverke til åsikre og utvikle bestandar av vill anadrom lakse-fisk og leggje til rette for og motivere til fiske etteranadrom laksefisk.


Kriterium for måloppnåing er om ordninga med-verkar til å nå målsetjingane for anadrom lakse-fisk. Den faktiske effekten av tilskota kan ikkjemålast frå år til år, men må vurderast i eit langsik-tig perspektiv og i samanheng med andre verke-middel og årsaksforhold.

Tildelingskriterium

Tiltak som kan få tilskot, er tiltak knytte til infor-masjon om og forvaltning av villaks, sjøaure ogsjørøye, under dette kultiveringstiltak, driftsplan-

legging, praktisk nytta forsking og overvaking.Det kan vidare bli gitt tilskot til tiltak som betrartilgangen på og høvet til fiske for allmenta, og til-tak retta mot rekruttering eller stimulering tilfiske.


Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskot-smottakarane leverer sluttrapportar og rekneskapog eventuelt framdriftsrapportar med rekneskap.Det blir gjort ein generell formalia- og sannsyns-kontroll av rapportane og rekneskapane.

Rapport 2019

I 2019 var det eit sentralt mål å gi tilskot til tiltaksom støtta opp om målet med villaksens år. Detblei gitt tilskot til tiltak i regi av landsdekkjandeorganisasjonar knytte opp mot informasjon og for-valtning av anadrom laksefisk, til tiltak retta motrekruttering og stimulering til fiske og til utbe-tring av laksetrapper. Det er vidare gitt tilskot tilanvend forsking og overvaking.

Ein stor del av tilskotsposten er disponert avfylkesmennene for å støtte tiltak som informasjon,anvend forsking og overvaking, tilrettelegging ogarrangement, kultiveringstiltak og driftsplanleg-ging. Samla har dette medverka til betre forvalt-ning av laks, sjøaure og sjørøye og ei meir bere-kraftig hausting av desse fiskeressursane. Til-skota har òg medverka til å styrkje kunnskaps-grunnlaget, til informasjon og formidling av til-stand og utfordringar knytte til anadrom laksefisk,og dei har medverka til å auke interessa for fri-luftsliv og fiske, særleg blant barn og unge.

Kap. 1428 Enova SF

Statsføretaket Enova er eit sentralt verkemiddel iarbeidet med å fremje innovasjon og utvikling avnye klima- og energiløysingar. Enova er lokaliserti Trondheim og hadde om lag 72 årsverk i 2019.

Enovas oppgåver er gjort nærare greie for i eistyringsavtale mellom departementet og Enovaom forvaltninga av midlane frå Klima- og energi-

fondet. Avtala legg rammer for verksemda tilEnova, set mål for aktiviteten og stiller krav til rap-portering. Avtala skal sikre at midlane frå fondetblir forvalta i samsvar med dei måla og føresetna-dene som ligg til grunn for Stortingets vedtak omoppretting av fondet og andre rammer som gjeldfor bruken av midlane i fondet. Styringsavtala gir

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

50 Overføring til Klima- og energifondet 3 215 907 3 184 450 3 315 744

Sum kap. 1428 3 215 907 3 184 450 3 315 744


Enova langsiktige økonomiske rammer og storfagleg fridom. Styringsmodellen gir Enova høve tilå utnytte effektivt dei ressursane som er stilte tilrådvelde. Inneverande styringsavtale varer ut året.Regjeringa tek sikte på at ei ny avtale for fireårspe-rioden 2021–2024 vil vere på plass innan utgangenav 2020. Sjå omtale under neste overskrift.

Vi har ambisiøse mål i klimapolitikken og skalpå kort tid omstille oss til eit lågutsleppssamfunn.Vi har samstundes avgrensa midlar til å utløysedei nødvendige endringane. Enova er derfor settopp for effektivt å utnytte midlane som er stilte tilrådvelde. Hovudelementet er ei overordna styringgjennom fireårige styringsavtaler.

Innanfor rammene av avtala har Enova storfagleg fridom til å rette innsatsen mot dei områdader sjansane for å påverke utviklinga er størst, ogmot teknologiar og løysingar som er tilpassalågutsleppssamfunnet. Denne faglege fridommenog fleksibiliteten i avtala har gjort det mogleg forEnova å snu seg raskt etter nye moglegheiter ogtillate Enova å støtte dei prosjekta og dei sektor-ane der moglegheitene har vist seg, når mogleg-heitene har vist seg.

Fagleg fridom og overordna styring inneberlite øyremerking av midlar eller aktivitetar. Øyre-merking gjer Enova mindre fleksibel og vil med-verke til mindre effektiv måloppnåing. Det erdessutan vanskeleg å føresjå i dag kva som trengkor mykje stønad i morgon. I lys av uvissa rundtfarten på teknologiutviklinga i forskjellige sekto-rar vil fleksibiliteten innanfor rammene av avtalavere endå viktigare i åra framover. Vi har storeutfordringar framfor oss dei neste åra. Styrings-modellen til Enova er god, og vi vil derfor haldefast på måten vi styrer Enova på.

Stortinget har ved fleire høve, mellom annaved behandlinga av Meld. St. 25 (2015–2016) omenergipolitikken mot 2030, jf. Innst. 401 S (2015–2016), slutta seg til at Enova framleis skal ha storfagleg fridom til å utvikle verkemiddel og tildelestønad til enkeltprosjekt.

Enova er som verkemiddel retta mot seinfaseteknologiutvikling og tidleg marknadsintroduk-sjon. Seinfase teknologiutvikling inneber at denviktigaste forskingsaktiviteten er avslutta og løys-ingane er modne for å utprøvast i større skala. Stø-nader skal medverke til å auke tempoet og omfan-get av pilotering, demonstrasjon og fullskalatesting, slik at nye teknologiar og løysingar kjemraskare ut på marknaden. Dersom løysingane skalmedverke til utsleppsreduksjonar, må dei såtakast i bruk i tilstrekkeleg omfang, noko som eravhengig av at dei lønner seg framfor fossile løys-ingar. Enovas aktivitet skal derfor innrettast med

sikte på å oppnå varige marknadsendringar, slik atløysingar tilpassa lågutsleppssamfunnet på siktblir føretrekte utan stønad. Etter at Enova harmedverka til tidleg marknadsintroduksjon av eiløysing, til dømes elektriske varebilar gjennomNullutsleppsfondet, tek andre verkemiddel somprising av utslepp og regulering over for å fremjeutbreiinga av løysingane i marknaden.

Kapitaltilgangsutvalet (NOU 2018: 5) tilråddeat det vart utført ei evaluering av Enovas betyd-ning for kapitaltilgangen i næringslivet og formobilisering av privat kapital. Denne evalueringavart i 2020 sett ut eksternt, og gjennomført avMenon Economics. Dei konkluderte med at til-skot frå Enova ikkje synest å ha nokon særleguheldige vridingseffektar i kapitalmarknaden. Deifann òg at for kvar krone i Enova-tilskot blir detinvestert om lag 1,4 kroner meir privat kapital igrøne etterspurnadsretta og innovative prosjektenn det ville blitt utan tilskot frå Enova. Dessefunna underbyggjer Enovas betydning for og rollei å bidra til innovasjon og teknologiutvikling sommedverkar til utsleppsreduksjonar fram mot lågut-sleppssamfunnet.

Stortinget vedtok i 2020 å opprette Grøn platt-form under Innovasjon Noreg, Noregs forsknings-råd og SIVA. Ordninga skal vere ein felles konkur-ransearena for å fremje grøn omstilling i nærings-livet, sjå òg omtale i Nærings- og fiskerideparte-mentet sitt budsjett. Noregs forskningsråd og Inn-ovasjon Noreg vil i Grøn plattform byggje vidarepå det allereie etablerte grøn vekst-samarbeidetmed Enova og vidareutvikle det til ein modell forsamarbeid om målretta satsingar. Samarbeidetmellom Enova og dei to andre organisasjonanehar allereie resultert i mellom anna PILOT-E medmålretta eller «mission-orienterte» utlysingar avmidlar retta mot å mobilisere moglegheiter og for-trinn på tvers av fag og sektorar. Tilbodet skaperein raskare veg frå idé til marknad for klimavenn-lege produkt og tenester.

Ny avtale med Enova 2021–2024

I sum legg regjeringa opp til ein ny avtale medEnova som byggjer på dei gode erfaringane fråtidlegare avtaler, og som dreg nytte av Enovas fag-lege kompetanse og erfaring med verkemiddelut-forming. Enova er eit viktig klima- og energiverke-middel.

Regjeringa varsla i budsjettet i fjor at Enovaville spisses som klimaverkemiddel i sambandmed neste fireårig styringsavtale for 2021–2024.Regjeringa legg opp til at Enova og Klima- ogenergifondet sitt formål skal vere å medverke til å


nå Noregs klimaforpliktingar og til omstillinga tillågutsleppssamfunnet. Dette speglar behovet forhandling både på kort og på lang sikt og at arbei-det med å nå 2030-måla våre må skje på ein måtesom også lèt oss nå 2040- og 2050-måla våre. Detvil dessutan vere relevant å halda på utover denneavtaleperioden, noko som gjev vekt til langsiktig-heita og føreseielegheita, to av styrkane i Enova-modellen.

Vi må redusere dei ikkje-kvotepliktige klima-gassutsleppa våre monaleg dei neste åra og frammot 2030. For å redusere utsleppa våre og greieomstillinga til lågutsleppsamfunnet utan vesentlegreduksjon av velstand er vi avhengige av teknolo-giutvikling og innovasjon i alle sektorar. Ei effek-tiv innretting av Enova inneber derfor god balansemellom utsleppsreduksjonar på kortare sikt ogteknologiutvikling som gjer det mogleg å kutteutslepp på lengre sikt i alle sektorar. Det er ei tettkopling mellom utsleppsreduksjonar og ener-gisystem. For å nå klimamåla våre og greie omstil-linga til lågutsleppsamfunnet krevst det omfatt-ande elektrifisering, ikkje minst i transportsekto-ren. Eit fleksibelt energisystem er ein føresetnadfor tids- og kostnadseffektive utsleppsreduksjonarog omstilling til lågutsleppsamfunnet.

Departementet har god erfaring med dagensavtalefesta kvantitative resultatmål. Gjeldande fireresultatmål har gitt godt grunnlag for styringsdia-logen mellom departementet og Enova og bygdopp under dei overordna måla. Dei kvantitativeindikatorane i neste avtale vil byggje vidare pådesse erfaringane. I tillegg til målindikatorarønskjer departementet å leggje til rette for ei brei-are og meir tilgjengeleg rapportering på Enova sinaktivitet. Dagens årsrapportar er informative oggode, men det er til dømes rom for å utnytte meirav den informasjonen som finst digitalt.

Mål for Enova i inneverande fireårsperiode (2017–2020)

Inneverande fireårige avtale mellom departemen-tet og Enova om forvaltninga av midlane fråKlima- og energifondet har vendt Enovas fokusmot klima og innovasjon. Det har mellom annaført til ei styrkt satsing på å redusere utslepp itransportsektoren og andre ikkje-kvotepliktigenæringar og innovative løysingar tilpassa lågut-sleppssamfunnet.

Enova og Klima- og energifondet har som for-mål å bidra til reduserte klimagassutslepp og styrktforsyningstryggleik for energi, og til teknologiutvik-ling som på lengre sikt også medverkar til reduserteklimagassutslepp.

I tillegg til formålet er det fastsett delmål i sty-ringsavtala om at Enova skal fremjea. reduserte klimagassutslepp som medverkar til å

oppfylle Noregs klimaforplikting for 2030b. auka innovasjon innanfor energi- og klimatek-

nologi tilpassa omstillinga til lågutsleppssam-funnet

c. styrkt forsyningstryggleik gjennom fleksibel ogeffektiv ef fekt- og energibruk

Enova skal etablere verkemiddel med sikte på åoppnå varige marknadsendringar. I lågutslepps-samfunnet må det vere slik at dei miljøvennlegeog klimavennlege løysingane blir føretrekte utanstøtte. Enova skal prioritere innsatsen der høvet tilå påverke utviklinga er størst, og mot teknologiarog løysingar som er tilpassa lågutsleppssamfun-net.

Enova skal fremje reduserte klimagassutsleppsom medverkar til å oppfylle Noregs klimaforplik-ting for 2030. Det er likevel viktig at teknologienog løysingane som blir støtta, er tilpassa lågut-sleppssamfunnet. På denne måten medverkarmarknadsendringa Enova søkjer å oppnå, til oms-tillinga til lågutsleppssamfunnet. Transport stårfor over halvparten av ikkje-kvotepliktige klimag-assutslepp. Enova har derfor mykje merksemdretta mot teknologiar og løysingar som kan redu-sere transportutslepp. På land støttar Enova tiltaksom drivstoffinfrastruktur, produksjon av biogassog innkjøp av tyngre yrkeskøyretøy med nullut-slepp. På sjø støttar Enova tiltak som medverkartil ein grønare maritim sektor med lågare utslepp,mellom anna batterihybridisering, infrastrukturfor landstraum og innovative energi- og klima-vennlege løysingar. Nullutsleppsfondet som regje-ringa gav Enova i oppdrag å opprette i fjor utgjerein viktig del av satsinga retta mot transport.

Utvikling av ny energi- og klimateknologi eressensielt for å få til den nødvendige omstillingatil eit lågutsleppssamfunn. Gjennom rådgiving ogfinansiell støtte reduserer Enova risikoen foraktørane og aukar takten på utvikling og testingav innovative, meir klimavennlege og energieffek-tive teknologiar. Med dette er Enova med på å leg-gje grunnlaget for eit meir energieffektivt ogklimavennleg næringsliv i framtida. Målet medteknologiprosjekta er å hauste erfaringar sommedverkar til kompetanseutvikling, innovasjon ogspreiing av teknologi både nasjonalt og internasjo-nalt.

Enova skal fremje styrkt forsyningstryggleikgjennom fleksibel og effektiv effekt- og energi-bruk. Ein viktig faktor for forsyningstryggleiken ikraftsystemet er utviklinga i effektbehovet. Fleksi-


bilitet i form av avlasta effekt og utnytting av flek-sibilitet frå nettkundar kan derfor vere ei viktigkjelde til å avgrense kostnadene på alle nettnivå.Ved å utnytte fleksibiliteten på forbrukarsida ogfleksibiliteten i lagringsløysingar kan kostnadenereduserast og effektiviteten auke på kort og len-gre sikt i kraftsystemet.

I tillegg til rapportering på formålet, delmålaog andre rammer i avtala er det utarbeidd firemålindikatorar som undervegs i avtaleperiodenskal gi indikasjon på Enovas måloppnåing. Målin-dikatorane utgjer eitt av fleire grunnlag for sty-ringsdialogen mellom departementet og Enova.Hittil i avtaleperioden har Enova oppnådd betreresultat enn venta på alle målindikatorane og opp-fylt alle utanom klima allereie i 2019. Målindikato-ren for klima blei i 2019 auka med 250 000 tonnCO2-ekvivalentar til 1 million tonn CO2-ekvivalen-tar, og Enova ligg godt an til å oppfylle denneinnan utgangen av avtaleperioden.

Styringsavtala stiller òg opp særlege vilkår påenkelte område, som Enova skal følgje opp gjen-nom sine program. Desse er omtalte under resul-tatrapport 2019 lenger nede.

Resultatrapport 2019

Det blir vist til Enovas årsrapport på Enovasheimeside, enova.no, for ei utdjupande rapporte-ring på verksemda i 2019.

I 2019 rekneskapsførte Enova eit administra-sjonstilskot på 158,6 mill. kroner. Enova hadde eitårsresultat på om lag –3,9 mill. kroner, som bleidekt frå eigenkapital. Annan eigenkapital var omlag 21,9 mill. kroner per 31. desember 2019.

Enova og Klima- og energifondets formål er åbidra til reduserte klimagassutslepp og styrkt forsy-ningstryggleik for energi, og teknologiutvikling sompå lengre sikt også medverkar til reduserte klimag-assutslepp. I styringsavtala har Enova tre delmålsom presiserer formålet nærmare:a. Reduserte klimagassutslepp som medverkar

til å oppfylle Noregs klimaforplikting for 2030Enova skal prioritere prosjekt som gir redu-

serte klimagassutslepp. Transportsektorenstår for over halvparten av ikkje-kvotepliktigeklimagassutslepp. Enova har derfor mykjemerksemd retta mot teknologiar og løysingarsom kan redusere transportutslepp. Til samangav Enova tilsegn om tilskot på om lag 1 mrd.kroner til prosjekt i transportsektoren i 2019.Satsinga er breitt innretta mot både gods- ogpersontransport på land og til sjøs. Enova støt-tar mellom anna utbygging av ladeinfrastruk-tur og landstraum, produksjon av biogass og

utvikling av ny transportrelatert energi- og kli-mateknologi. Nullutsleppsfondet fornæringstransport, som Enova på oppdrag fråregjeringa oppretta i 2019, har styrkt Enovasaktivitet på transportområdet og utgjorde omlag halvparten av tildelingane i 2019. Enovasaktivitet under Nullutsleppsfondet medverkartil auka marknadsintroduksjon og -vekst forbatteri-, hydrogen- og biogassløysingar, bådepå land og sjø.

b. Auka innovasjon innanfor energi- og klima-teknologi tilpassa omstillinga til lågutslepps-samfunnet.

Enova skal prioritere innsatsen dersjansane til å påverke utviklinga er størst, ogmot teknologiar og løysingar som er tilpassa lå-gutsleppssamfunnet. Målet med teknologipro-sjekta er å hauste erfaringar som medverkar tilkompetanseutvikling, innovasjon og spreiingav teknologi både nasjonalt og internasjonalt. I2019 gav Enova tilsegn om støtte på om lag 3,8mrd. kroner til teknologiprosjekt. Mellom annastøtta Enova ein flytande havvindpark, ein hei-lelektrisk autonom sjødrone og ressurseffektivsolcellesilisiumsproduksjon med låge utslepp.I verkemiddelutforminga legg Enova til rettefor global spreiing og påfølgjande utsleppsre-duksjonar også utanfor Noreg. Gjennom rådgi-ving og finansiell støtte reduserer Enova risi-koen for aktørane og aukar takten på energi-omlegginga mot meir klimavennlege,energieffektive og konkurransedyktige sekto-rar.

c. Styrkt forsyningtryggleik gjennom fleksibelog effektiv effekt- og energibruk.

Enova skal stimulere til auka innovasjons-takt og ei utvikling som underbyggjer og for-sterkar forsyningstryggleiken. Svært mangeklimatiltak inneber bruk av elektrisitet i stadenfor fossile energiberarar, og eit robust, effektivtog fleksibelt energisystem er ein føresetnad foromstillinga til lågutsleppssamfunnet. Tiltaksom medverkar til å avgrense belastninga pånettet, er viktige for å sikre at omstillinga til lå-gutsleppssamfunnet ikkje dreg med seg storekostnader i energisektoren og unødvendige na-turinngrep. Enova støttar opp under ei utvik-ling som mellom anna inneber reduksjon avspisslast gjennom til dømes betre isolertebygg, auka fleksibilitet mellom energiberarar iform av til dømes fjernvarme, meir fleksibiliteti elektrisitetsbruken i form av til dømes fjern-styring av apparat, betre nettplanlegging gjen-nom meir informasjon om forbruk og betre in-


tegrerte områdeløysingar med element av deiføregåande.

Styringsavtala stiller òg opp særlege vilkår påenkelte område, som Enova skal følgje opp gjen-nom sine program. Enova skal– bidra til utvikling av drivstoffinfrastruktur for

utsleppsfri land- og sjøtransport, under dette elog hydrogen

– tilby ei ordning for offentleg tilgjengeleg lade-infrastruktur for elbil. Støtta skal ikkje gjeldefor privatpersonar

– tilby ei rettsbasert ordning for enøktiltak i hus-hald. Ordninga skal vere knytt til skatte-systemet, slik at brukarar også kan velje å fåutbetalt støtta som ein del av det årlege skatte-oppgjeret. Enova skal årleg stille til disposisjonminimum 250 mill. kroner til denne ordninga

– ha eit landsdekkjande tilbod av informasjons-og rådgivingstenester

– ta hand om drifta og utviklinga av energimerke-ordninga og ordninga for energivurdering avtekniske anlegg.

Enova har brei aktivitet retta mot drivstoffinfra-struktur for utsleppsfri land- og sjøtransport og til-delte i 2019 om lag 315 mill. kroner i støtte til slikeprosjekt. Enova støttar hurtigladeinfrastruktur forelbilar, landstraum til skip, hydrogeninfrastruktur,nødvendig infrastruktur i samband med støtte tilinnkjøp av tyngre nullutslepps- og biogasskøyre-tøy og infrastruktur for kommunal og fylkeskom-munal kollektivtransport. Denne støtta skal byg-gje opp under ei marknadsdriven utbygging avinfrastruktur og medverke til å skape varigmarknadsendring.

Etter oppmjukinga av ordlyden i det andresærlege vilkåret, ved å fjerne ordet rettsbasert,sånn at det ikkje legg avgrensingar på korleisEnova kan utvikle treffsikre verkemiddel, harEnova utlyst konkurransar om områdeutbyggingav offentleg tilgjengeleg ladeinfrastruktur i Nor-land, Troms og Finnmark. I 2020 har Enova underdesse konkurransane hittil støtta utbygging av 50ladarar på 25 ladestader med over 65 mill. kroner.

Enova har gjennom den rettsbaserte ordningafor enøktiltak i hushald, Enovatilskotet, støtta over20 000 prosjekt i 2019. Utbetalingane er auka frå275 mill. kroner i 2018 til 334 mill. kroner i 2019.

Enova utformar ordninga med sikte på å kunneutbetale om lag 250 mill. kroner i året i tilskot tilprivate hushald. På Enovas nettsider kan ein fort-løpande følgje med på statistikk for Enovatilsko-tet.

Sjølv om mykje av læringa er knytt til føre-buing og gjennomføring av prosjekt, har Enova ògei brei satsing på informasjon og rådgiving. Samlamedverkar dette til auka kunnskap i samfunnetom høva til å ta i bruk energieffektive og klima-vennlege løysingar. «Enova svarer» er ei nasjonalsvarteneste for hushald og profesjonelle aktørar.Svartenesta svarte på nesten 62 000 førespurna-der i 2019.

Kontraktsfesta resultat i 2019

Enova gav i 2019 tilsegner om støtte på 5,6 mrd.kroner. Desse prosjekta er venta å utløyse i under-kant av 10 mrd. kroner frå marknaden. Dette vil giei samla investering på over 15 mrd. kroner i pro-sjekt vedtekne i 2019.

I tillegg til andre rammer i avtala er det utar-beidd fire målindikatorar som undervegs i avtale-perioden skal gi indikasjon på Enovas målopp-nåing og utgjere eitt av fleire grunnlag for sty-ringsdialogen mellom departementet og Enova.For avtaleperioden 1. januar 2017 til 31. desember2020 er det lagt til grunn at følgjande nivå indi-kerer god måloppnåing:– klimaresultat tilsvarande 1 mill. tonn CO2-

ekvivalentar i ikkje-kvotepliktig sektor– energiresultat tilsvarande 4 TWh– effektresultat tilsvarande 400 MW– innovasjonsresultat tilsvarande utløyst innova-

sjonskapital på 4 mrd. kroner

I 2019 gav Enova tilsegn til prosjekt med kon-traktsfesta klimaresultat på 0,31 mill. tonn CO2-ekvivalentar, energiresultat på 2,1 TWh, effektre-sultat på 177 MW og innovasjonsresultat på 5,7mrd. kroner i privat innovasjonskapital. Enova gavtilsegn om tilskot til om lag 1 500 små og storeprosjekt og om lag 20 000 energitiltak i hushalda.

Kontraktsfesta resultat er venta årleg resultatfrå prosjekt som har fått tilsegn om støtte. Støttablir utbetalt etter kvart som støttemottakaren kandokumentere framdrift i prosjektet.


Enova gav 1 054 mill. kroner i støtte til 155 indus-triprosjekt, som utgjorde 19 pst. av totalt tildeltstøtte i 2019. Industriprosjekta medverkar sterktmed resultat på alle målindikatorane. Sektoren erden største bidragsytaren på klima- og energire-sultat og nest størst på innovasjonsresultat.

Enova gav 998 mill. kroner i støtte til 841 prosjektinnanfor transportsektoren, som utgjorde i under-kant av 18 pst. av totalt tildelt støtte i 2019. Transporter den sektoren som har størst potensial for å gjen-nomføre klimatiltak utanfor kvotepliktig sektor.Transportprosjekta bidrog nest mest til klimaresul-tat, etter industrien, og medverka òg med ein stordel av resultata innanfor energi og innovasjon.

Prosjekt som vidareutviklar energisystemet, tokimot 2 869 mill. kroner i støtte, som utgjorde om lag51 pst. av totalt tildelt støtte i 2019. Hywind Tampenutgjorde ein stor del av tildelinga til dette områdetmed ein støttesum på 2,3 mrd. kroner. Denne sekto-ren medverkar med dei største effektresultata i Eno-vas portefølje og er den sektoren som medverkarmest reindyrka til styrking av forsyningstryggleiken.

Innanfor bygg og eigedom har Enova i 2019støtta totalt 246 prosjekt. Den største delen avstøtta har gått til oppgradering til beste tilgjenge-lege teknologi i eksisterande bygg. Til saman fekkbygg og eigedom 323 mill. kroner i støtte, nokosom utgjorde om lag 6 pst. av totalt tildelt støtte i2019. Prosjekta er kvar for seg små, men bidregpå forsyningstryggleik og noko på innovasjon.

Bustad og forbrukar er ein viktig sektor for åskape eit breitt engasjement og setje søkjelys pågjennomføring av energi- og klimatiltak. Sektorener òg viktig sett i eit energisystemperspektiv for åutvikle samspelet mellom energisystem, transportog bygg. Sektoren er kjenneteikna av mange småprosjekt. Denne sektoren medverkar med bådeenergi- og klimaresultat. Den viktigaste satsingaher er Enovatilskotet, som utgjorde om lag 6 pst.av totalt tildelt støtte i 2019.

Samla resultatrapport for avtaleperioden 2012–2016

Avtaleperioden blei i 2015 utvida med eitt år for åta inn nye føringar for satsinga på miljøvennlegtransport og ei rettsbasert ordning for enøktiltak ihushalda. Resultatmålet blei samtidig auka til 7TWh innan utgangen av 2016.

Korrigert for kanselleringar kontraktsfestaEnova energi- og klimaresultat tilsvarande 9,1TWh for perioden 2012–2016 og oppfylte dermedresultatmålet med god margin.

Tabell 1.6 gir ei oversikt over disponerte mid-lar, kontraktsfesta energiresultat, forventa resultatfrå igangsette anlegg, sluttrapporterte energire-sultat og realiserte energiresultat per satsingsom-rådeområde for perioden 2012–2016. Tabellenviser at 97 prosent av energiresultatet er knytt tilprosjekt som er sette i gang, sluttrapporterte ellerrealiserte.

Tabell 7.6 Klima- og energifondets resultat og disponeringar i 2019, korrigert for kanselleringar

Område

Disponertemidlar

(mill. kroner)Klimaresultat

(kilotonn CO2-ekv.)Energiresultat

(GWh/år)Effektresultat

(MW)

Innovasjons-resultat

(mill. kroner)

Industri 1 054 142 746 43 1 615

Transport 998 127 481 682

Energisystemet 2 869 24 683 126 3 271

Bygg og eigedom 323 2 45 9 153

Bustad og forbrukar 334 14 110

Internasjonalt 1

Rådgiving og kommunikasjon 48

Eksterne analysar og utviklingstiltak 29

Administrasjon 159

Sum disponerte midlar og resultat 5 815 309 2 065 177 5 720


1 Alle tala er korrigerte for kansellerte prosjekt.2 Når eit prosjekt er sluttrapportert, inneber det at anlegget er ferdig bygd, men ikkje henta ut realisert resultat per utgangen av

2018.3 Sluttrapporterte prosjekt blir følgde opp med måling og verifisering av resultata tre år etter at sluttrapporten er levert.

Post 50 Overføring til Klima- og energifondet

Løyvinga omfattar samla overføringar til Klima- ogenergifondet inkludert inntekter frå påslag på net-tariffen, jf. kap. 5578 post 73.

Det er føreslått ei løyving på 3 315,7 mill. kro-ner og ei fullmakt til å gi tilsegn på inntil 400 mill.kroner utover gitt løyving, jf. forslag til vedtak VI.Inntektene frå påslaget på nettariffen utgjer 690mill. kroner.

Tildelings- og oppfølgingskriterium

Enova har fullmakt til å utforme verkemiddel isamsvar med rammene i styringsavtala meddepartementet, oppdragsbrev, føresegner og stat-lege regelverk. Midlane frå Klima- og energifon-det skal forvaltast på ein slik måte at måla blirnådde og pålagde oppgåver utførte mest moglegkostnadseffektivt. Verkemidla som blir nytta, skalutformast for å utløyse tiltak som elles ikkje villeha blitt realiserte, og skal ta sikte på å oppnåvarige marknadsendringar. Enovas verkemiddelskal ikkje intervenere i allereie velfungerandemarknader.

Enovas tildeling av midlar frå Klima- og energi-fondet skal skje etter objektive og transparentekriterium. Kriterium for kvart enkelt verkemiddeleller ordning skal publiserast.

EFTAs overvakingsorgan (ESA) er ansvarlegfor å overvake at norske styresmakter overheldreglane om offentleg støtte i EØS-avtala. Enovasnotifisering av støtteordningane under Klima- ogenergifondet er godkjend av ESA fram til 2022.Notifisering av Klima- og energifondet til ESAføreset at Enova nyttar lån på vilkår som verke-middel for store demonstrasjonsprosjekt. Der-som eit demonstrasjonsprosjekt er vellykka,beheld mottakaren verdien av teknologien. Ved ågi lån på vilkår unngår ein å overkompensereindustrien. Det er lagt opp til at Enova kan gi til-segn om inntil 60 pst. av godkjende kostnader ilån. Renter på lån skal ikkje vere lågare ennmarknadsrentene i tråd med ESAs retningslinjer. Itilfelle der teknologien lykkast, skal lån frå Enovanedbetalast når den teknologiske risikoen i pro-sjektet er avklart.

Venteleg vil ikkje alle demonstrasjonsprosjektoppnå ønskt resultat, og enkelte lån på vilkår mågjerast om til tilskot som følgje av at teknologiarikkje lykkast. Det er derfor føreslått at Enova fårfullmakt til å gjere om lån på vilkår til tilskot etterførehandsdefinerte og føreseielege vilkår, jf. for-slag til vedtak XII.

Søknader om lån skal behandlast etter deisame kriteria og rutinane som i dag gjeld for til-skot. Søknad om tilskot eller lån skal innehaldeinformasjon som fortel korleis tiltaket vil under-byggje relevante delmål og tilfredsstille dei kravasom er stilte til resultatrapportering. Enovas

Tabell 7.7 Disponerte midlar, kontraktsfesta energiresultat, prosjekt under gjennomføring og sluttrapportert energiresultat etter marknadsområde (2012–2016)1

OmrådeDisponert(mill. kr)

KontraktsfestaGWh/år

IgangsettGWh/år

SluttrapportertGWh/år2

RealisertGWh/år3

Fornybar varme 1 343 1 191 394 641 150

Fornybar kraft 50 20 5 14 1

Industri 4 245 4 779 725 3 808 217

Transport 1 045 821 160 394 –

Anlegg 154 135 20 114 1

Yrkesbygg 2 149 1 777 303 1 249 123

Bustad 488 206 39 163 0

Sum 9 474 8 927 2 186 6 484 492

Av dette ny teknologi 3 332 691 254 372 1


utlysingar under kvart enkelt verkemiddel skalspesifisere ytterlegare kva opplysningar som erpåkravd knytte til det enkelte program, ordningeller verkemiddel.

Styringsavtala pålegg Enova å sikre at dei ikkjeunødig forstyrrar dei marknadene dei rører vedmed sine verkemiddel, men heller rettar oppmarknadssvikt og byggjer ned barrierar. Enova

skal nytte tredjepartsvurderingar framfor å byggjeopp særleg kredittvurderingskompetanse.

Tilsegn om tilskot, lån og andre forpliktingarmå haldast innanfor disponibel ramme og fullmak-ter for Klima- og energifondet. Midlar frå tilbake-betalte eller refinansierte lån skal resirkulerast ifondet.

Kap. 5578 Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet

Post 72 Fiskaravgifter

Fiskaravgiftene som blir innbetalte til Statensfiskefond, er inntektsførte i statsbudsjettet pådenne posten.

Nærmare om Statens fiskefond

Fiskaravgift til staten skal betalast for fiske i vass-drag med anadrom laksefisk. Det skal òg betalastavgift for fiske med fastståande reiskap i sjøen.

Boks 7.3 Døme på prosjekt støtta i 2019

Energisystemet:

Equinor fekk 2,33 mrd. kroner til etablering avein flytande havvindpark med 11 flytande vind-turbinar kvar på 8 MW. Denne skal erstattedelar av eksisterande kraftproduksjon frå gass-turbinane på Gullfaks A og Snorre A. Prosjektetinneber teknologiutvikling med mål om å redu-sere kostnader og forbetre teknologien for fram-tidige prosjekt. Det er lagt særleg vekt på størreturbinar, ny installasjonsmetode, forenklaankring, betongflytarar og gasskraft og vind-kraft i samspel.

Ny energi- og klimateknologi i industrien:

Norsun AS blei støtta med 195 mill. kroner tilproduksjon av større, tynnare waferar for høgef-fektive solceller med høg ingotutnytting. Pro-sjektet omfattar produksjon av waferar med 27pst. større diameter, redusert tjukkleik og medingot utnyttingsgrad på 97 pst.

Ny energi- og klimateknologi i transportsektoren:

Enova støtta Asko Norge med 119 mill. kronertil etablering av sjøtransport av Euro-traller mel-lom Moss og Holmestrand som del av ei heile-lektrisk transportkjede mellom Askos lager iVestby og Sande. Sjøtransporten vil gå føre segmed to autonome roro-fartøy (sjødronar) og vilgi eit klimaresultat på 5100 tonn CO2 ekvivalen-tar per år samanlikna med alternativ landtrans-port med lastebil.

Bygg og eigedom:

Asker kommune fekk 12 mill. kroner til prosjektsom inneber etablering av ein ny, felles energi-sentral for sju idrettsbygg og idrettsanlegg påRisenga i Asker kommune. Målsetjinga til pro-sjektet er å optimalisere energiflyten mellomidrettsanlegga i eit samordna system for effekt-og energistyring.

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

72 Fiskaravgifter 20 000 19 460 18 264

73 Påslag på nettariffen til Klima- og energifondet 721 457 690 000 690 000

Sum kap. 5578 741 457 709 460 708 264


Det er innført visse unnatak, mellom anna forfiske i medhald av reindriftslovgivinga, til under-visnings- eller behandlingsformål og til tidsav-grensa arrangement for rekruttering.

Bruken av midlane blir fastsett gjennom stats-budsjettet.

Inntekter og avgiftssatsar

Inntektene til Statens fiskefond kjem frå fiskarav-gift på fiske etter anadrom laksefisk. Ordningamed Statens fiskefond synleggjer at tilretteleg-gingstiltak, og delar av fiskeforvaltninga retta innmot anadrome fiskeartar, for ein stor del erbaserte på brukarfinansiering.

Årsavgiftene for fiske etter anadrom laksefiskgjeld frå og med 1. januar til og med 31. desemberog blei sist justerte i 2019. For 2021 gjer regje-ringa framlegg om å endre avgiftene i tråd medprisstiginga. Årsavgifta for fiske etter anadromlaksefisk i vassdrag i 2021 blir 286 kroner forenkeltpersonar, mens familieavgifta blir 456 kro-ner. Familieavgifta gjeld for ektefellar/sambuararmed eventuelle barn mellom 18 og 20 år.

Personavgifta for fiske med fastståande rei-skap i sjøen med sesongstart før 1. juli blir på 713kroner, mens satsen for dei som har fiskestartetter 1. juli blir 433 kroner.

Inntektene frå avgiftene gjer at det er budsjet-tert med ein kapitalstraum i Statens fiskefond somvist i tabellen nedanfor.

1 Talet inkluderer stipulerte renteinntekter på 0,1 mill. kroner2 Talet inkluderer stipulerte renteinntekter på 0,1 mill. kroner.

Administrasjon og økonomiforvaltning

Statens fiskefond blir forvalta av Klima- og miljø-departementet ved Miljødirektoratet. Utgifteneover statsbudsjettet skal normalt svare til dei inn-tektene ein ventar at fondet vil ha same året. Even-tuelle overskytande inntekter skal overførast ogblir kapitaliserte i fondet.

Inntektene over kap. 5578 post 72 finansiererutgifter til fisketiltak og fiskeforvaltning over kap.1425 (post 21 og 70) og kap. 1420 (post 01), og for-sking på fiskeressursar over kap. 1410 (post 50).

Planlagd bruk av inntektene frå fiskaravgiftenegår fram av tabellen nedanfor.

Tabell 7.8 Berekning av kapital til Statens fiskefond i 2021

(i 1 000 kr)

Saldo pr. 31.12.19: 3 135

Budsjettert innbetalt i 20201: 17 289

Budsjettert refusjon i 2020 (utbetalingar frå fondet): -17 289

Budsjettert saldo pr. 31.12.20: 3 135

Budsjettert innbetalt i 20212: 18 264

Budsjettert refusjon i 2021 (utbetalingar frå fondet): -18 264

Budsjettert saldo pr. 31.12.21 3 135


Spesielt om lokale tiltak

I fordelinga av fondsmidlane, frårekna nødven-dige driftsutgifter, er målet at minst 50 pst. av mid-lane går til tiltak som er initierte lokalt. Andre til-tak som er meinte å gi effekt for eit avgrensaområde, eit bestemt vassdrag eller fjordområde,og der lokale aktørar deltek i stor grad, blir reknasom lokale tiltak sjølv om dei er initierte og admi-nistrerte av offentleg forvaltning, organisasjonareller institusjonar på sentralt nivå.

Post 73 Påslag på nettariffen til Klima- og energifondet

Omsetningskonsesjonærar som tarifferer foruttak av elektrisk energi, skal i samband med fak-turering leggje eit påslag på tariffen til alle slutt-brukarar på alle nettnivå.

For hushaldsbruk skal påslaget utgjere 1 øre/kWh. For andre sluttbrukarar enn hushald skalpåslaget utgjere 800 kroner/år per målepunkt-ID.

Bidraget omsetningskonsesjonærar skalbetale til Klima- og energifondet, er 1 øre/kWhmultiplisert med den energimengda som er faktu-rert hushaldsbruk, og summen av påslag permålepunkt-ID som er fakturert andre sluttbruka-rar enn hushald, i gjeldande termin. Enova står forinnkrevjing og oppfølging av påslaget mot netts-elskapa som blir innbetalt til Klima- og energifon-det.

Oppfølging av oppmodingsvedtak

Samane si deltaking i konsultasjon knytt til Tana-avtala


«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefa-lingene i årsmeldingen for 2017 fra Norgesnasjonale institusjon for menneskerettigheter ogkomme tilbake til Stortinget på egnet måte medhvordan anbefalingene er fulgt opp.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 6(2017–2018), jf. Innst. 78 S (2018–2019), Årsmel-ding for 2017 fra Norges nasjonale institusjon formenneskerettigheter.

Klima- og miljødepartementet viser til atNoregs nasjonale institusjon for menneskerettar(NIM) i si årsmelding for 2017 (Dokument 6(2017–2018)) fremja følgjande tilråding om Tana-avtala mellom Noreg og Finland:

«Samenes reelle deltakelse og mulighet til ef fektivinnvirkning må sikres bedre i denne typen proses-ser. En lovfesting av konsultasjonsplikten vilkunne bidra til økt kjennskap til, og respekt for,menneskerettslige krav til konsultasjoner.»

Klima- og miljødepartementet rapporterer, i sam-råd med Kommunal- og moderniseringsdeparte-mentet, følgjande:

Staten har ei folkerettsleg plikt til å konsulteremed samane i saker som vil kunne røre samiskeinteresser direkte. I dag er plikta gjennomført inorsk rett gjennom Prosedyrer for konsultasjonermellom statlige myndigheter og Sametinget, frå

Tabell 7.9 Samla ressursbruk av inntekter til Statens fiskefond i 2021

(i 1 000 kr)

Formål

Prosjekt, utgreiingar (kap. 1425.21) 100

Meirverdiavgift som er ført under Finansdepartementet 25

Tilskot til fiskeformål (kap. 1425.70): 15 960

Sum under kap. 1425: 16 085

Tilskotsforvaltning i Miljødirektoratet (kap. 1420.01) 1 196

Fiskeforsking, NINA (kap. 1410.50): 983

Totalsum 18 264


2005. Regjeringa fremja hausten 2018 Prop. 116 L(2017–2018) Endringer i sameloven mv. (konsulta-sjoner). Dei føreslåtte lovreglane om konsultasjo-nar byggjer på folkerettens reglar og dagens kon-sultasjonsprosedyrar.

Kommunal- og forvaltningskomiteens fleirtalinnstilte på at lovforslaget måtte sendast på høy-ring (Innst. 253 L (2018–2019) Endringer i samelo-ven mv.). I tillegg bad komiteen om at utkast tilrettleiar om konsultasjonar for kommunar og fyl-keskommunar skulle sendast på høyring samti-dig. Stortinget gjorde 9. mai 2019 oppmodingsved-tak i tråd med komiteens innstilling (vedtak nr.508 (2018–2019)). Stortinget vedtok å sende sakatilbake til regjeringa, og oppmoda regjeringa om åsende forslag til endringar i samelova, jf. Prop. 116L (2017–2018) Endringer i sameloven mv. (konsul-tasjoner), ut på høyring før saka blei fremja forStortinget til ny behandling. Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet arbeider no med

konsultasjonsrettleiaren, slik at han kan sendastpå høyring saman med forslaget til endringar isamelova. Det er teke sikte på at både proposisjo-nen og utkastet til rettleiar blir sende på høyringhausten 2019.

Når det gjeld prosessen med framforhandlingog inngåing av Tanaavtala, er det Klima- og miljø-departementets syn at det blei lagt stor vekt på åinvolvere lokale rettshavarar og Sametinget på eintilfredsstillande måte. Vidare viser ein til at det iTanalova § 6 (3) er lovfesta at utarbeidinga av for-skrifter og forhandlingar med Finland om fisket iTanavassdraget skal skje i samråd med Tanavass-dragets fiskeforvaltning og Sametinget. Det er òglagt stor vekt på lokal medverknad i det pågåandearbeidet med gjennomføring av avtala.

Regjeringa ser på oppmodingsvedtaket somfølgt opp.

Verkemiddel for utvikling av fleire låg- og nul-lutsleppsløysingar for skip


Programkategori 12.30 Kulturminne og kulturmiljø


Løyvingane under programkategori 12.30 høyrer ihovudsak inn under resultatområdet Kultur-minne og kulturmiljø. Løyvingane omfattar verk-semda til Riksantikvaren og Kulturminnefondet.Bruken av løyvingane skal vere i tråd med Meld.St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken– Engasjement, bærekraft og mangfold.

Riksantikvaren fordeler tilskot til freda kultur-minne og kulturmiljø, inkludert verna og fredafartøy. Riksantikvaren fordeler òg tilskot til arbeidmed kulturarv i kommunane, til verdiskapings-prosjekt og til verdsarvområda. Gjennom region-reforma blir frå 2021 hovuddelen av tilskotsfor-valtninga lagd til den regionale kulturmiljøforvalt-ninga. Kulturminnefondet er ei reindyrka tilskots-ordning for verneverdige kulturminne og kultur-miljø i privat eige.

Den nye stortingsmeldinga om kulturmiljøpo-litikken blei behandla av Stortinget 16. juni 2020. Imeldinga presenterte regjeringa tre nye nasjonalemål. Dei nye måla er knytte til omgrepa «engasje-ment», «berekraft» og «mangfald». I motsetning tiltidlegare nasjonale mål på dette området, som harvore objekt- og tilstandsfokusert, legg dei nyenasjonale måla vekt på kor viktig kulturarven erfor samfunnet og arbeidet med å nå FNs bere-kraftsmål. Med dei nye måla skal kulturmiljøfor-valtninga bli målt på samfunnsbidraget. Kulturmil-jøet skal framleis sikrast, og arbeidet for å redu-sere tap og skade skal halde fram.

Dei historiske spora er eit viktig grunnlag for åforstå vår tid, og dei er dermed ein del av løysingapå samfunnsutfordringane. I meldinga leggerregjeringa vekt på at kulturmiljøpolitikken er einsentral og integrert del av klima- og miljøpolitik-ken. I oppfølginga av meldinga skal det mellomanna utarbeidast bevaringsstrategiar for utvaldetema, og det skal utarbeidast forslag til ny kultur-miljølov.

Regionreforma inneber at fylkeskommunanehar fått meir mynde og i hovudsak har førstelin-jeansvaret for behandling av saker etter kultur-minnelova. Regionreforma inneber òg at Riksanti-kvarens rolle er endra. Riksantikvaren skal vidare-utvikle rolla si som fagdirektorat, og har framleiseit overordna ansvar for gjennomføringa av dennasjonale kulturminnepolitikken.

Kulturmiljø er ein ressurs i samfunnsutvik-linga og ein del av løysinga for ei berekraftigutvikling. Å «styrkje innsatsen for å verne om ogsikre kultur- og naturarven i verda» er eit eige del-mål under FNs berekraftsmål 11 Berekraftige byarog lokalsamfunn, men kulturmiljø medverkar òg tilå nå fleire av dei andre berekraftsmåla.

Vidareføring av den internasjonale innsatsenpå kulturmiljøfeltet er viktig for å styrkje arbeidetfor ei berekraftig utvikling nasjonalt og globalt.Som medlem av Verdsarvkomiteen legg Noregsærleg vekt på arbeidet med kapasitetsbyggingfor å ta vare på verdsarven og føre vidare norskeprioriteringar i implementeringa av verdsarvkon-vensjonen.

Dei ti bevaringsprogramma var knytte direkteopp mot dei tidlegare nasjonale måla (2020-målene). Nye bevaringsstrategiar er under utar-beiding, men bevaringsprogramarbeidet blir vida-reført inntil desse er klare.

Omgrepet «kulturmiljø» blir brukt som ei sam-lenemning for «kulturminne, kulturmiljø og land-skap». Omgrepet vil bli brukt i omtalen av feltetsom heilskap, og omgrepet «kulturmiljøforvalt-ning» vil blir brukt om forvaltninga av kultur-minne, kulturmiljø og landskap. Med verknad frå2021 blir det vedteke forskrifter for tilskotsord-nigar under postane 70, 71, 72, 73, 74, 75, 77 og 79for kap. 1429. Tilskot frå kap. 1432 post 50behandlast etter forskrift om vedtekter for Norskkulturminnefond.


Resultatområde

Politikk for å nå dei nasjonale måla for kulturminne og kulturmiljø

Engasjement

Europarådets rammekonvensjon om kulturarvensverdi for samfunnet, Faro-konvensjonen, slår fastat alle har rett til å ta del i den kulturarv som deisjølve vel, samtidig som dei skal respektere rett-ane og fridommane til andre. Noreg ratifiserteFaro-konvensjonen i 2008. Regjeringa har ambi-sjon om at fleire skal føle eigarskap til og ta ansvarfor kulturmiljø. Kulturmiljø er eit felles gode og eitfelles ansvar.

Private eigarar av kulturminne og kulturmiljøog frivillige gjer ein uvurderleg innsats for åbevare ein viktig del av landets kulturarv, også påvegner av fellesskapet. Denne innsatsen medver-kar sterkt til arbeidet med å nå dei nasjonale måla,og er utslagsgivande for at kulturmiljø blir bruktog teke vare på. Sjølv om hovudansvaret for å tavare på egen eigedom ligg hos eigaren, skaloffentlege verkemiddel medverke til at eigaraneer i stand til å ta sin del av ansvaret for å sikre eitmangfald av kulturmiljø. Staten har ulike støtte-ordningar der eigaren kan få dekt meirkostnadersom følgje av krav frå kulturmiljøforvaltninga.

Regjeringa ønskjer auka deltaking og vil betrerammevilkåra for eigarar og forvaltarar av kultur-miljø. Bevaringsstrategiane vil vere ei sentralramme for eit slikt samarbeid. Riksantikvarensstrategi for samarbeid med frivillige organisasjoner2018–2021 skal òg reviderast som eit ledd i opp-følginga av Meld. St. 16 (2019–2020).

Kunnskap om tradisjonshandverk og material-kunnskap er heilt avgjerande for å ta vare på fredaog verneverdige bygningar, anlegg, fartøy ogannan kulturarv. Fartøyvernsentera, bygnings-vernsentera og andre rådgivingstenester for kul-turmiljø har mykje å seie for det praktiske istand-setjings-, skjøtsels- og vedlikehaldsarbeidet. Deifungerer som eit lett tilgjengeleg tilbod for bådeeigarar og handverkarar og speler ei viktig rollefor å sikre tilgang til kompetanse innan tradisjons-

handverk. I oppfølginga av meldinga vil oppstart-tilskot for å stimulere til utvikling av regionale råd-givingstenester for private eigarar av kulturmiljøbli vurdert.

Kulturminnefondet forvaltar tilskotsordningarretta mot private eigarar av verneverdige kultur-minne og kulturmiljø. Fondet har vist seg å vereeit godt og viktig verkemiddel både for å ta varepå eit mangfald av verneverdige kulturmiljø og forå gi private eigarar betre høve til å engasjere segog ta ansvar. Regjeringa legg opp til framleis åstyrkje Kulturminnefondet og at midlane til fondetskal medverke strategisk for å nå dei nasjonalekulturmiljømåla.

Bygg og Bevar blei oppretta i 2009 og er eitsamarbeidsprogram mellom Klima- og miljødepar-tementet og Byggenæringens Landsforening.Nettportalen Bygg og Bevar gir mellom anna infor-masjon om handverkarar med riktig kompetanse,produktog bransjeinformasjon om materiale,restaurering og riktig energirehabilitering, utan atkulturhistoriske verdiar går tapt. Bygg og Bevarer eit viktig bidrag for å betre rammevilkåra fordei private eigarane. Ei vidareføring av Bygg ogBevar med langsiktige og føreseielege rammer vilbli vurdert.

Berekraft

Målet «Kulturmiljø skal medverke til berekraftigutvikling gjennom heilskapleg samfunnsplanleg-ging» viser kor viktig samfunns- og arealplanleg-ginga er for å sikre kulturmiljø, og korleis kultur-miljøa kan bidra til dei tre dimensjonane av bere-kraftig utvikling: miljømessig, sosial og økono-misk berekraft. Målet understrekar samstundesNoregs ansvar for og regjeringa sine ambisjonarom å følgje opp FNs berekraftsmål og Agenda2030.

Det vil bli utvikla indikatorar som måler kor-leis kulturmiljø medverkar til å nå berekraftsmålai Noreg. Regjeringa skal òg utvikle andre indikato-rar og styringsdata for å nå dei tre nasjonale måla

Tabell 7.10 Resultatområde under programkategori 12.30

Resultatområde Nasjonale mål


– Alle skal ha høve til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø.– Kulturmiljø skal medverke til berekraftig utvikling gjennom heilskapleg

samfunnsplanlegging.– Eit mangfald av kulturmiljø skal takast vare på som grunnlag for kunnskap,

oppleving og bruk


– i dette arbeidet vert det viktig å synleggjeresamanhengen med berekraftsmåla. Som ein del avdette arbeidet vil det bli lagt til rette for auka sam-arbeid mellom kulturmiljøforvaltninga ognæringslivsorganisasjonar.

By- og stadutvikling er ein del av løysinga forei berekraftig utvikling. Kulturarv kan brukastsom ein ressurs i samfunnsutviklinga. Transfor-masjon og ny bruk av eldre bygningsmasse kanvere med på å bevare og vitalisere dei historiskebyområda. God arkitektur, historiske bygningarog bymiljø medverkar til stadidentitet og positiveopplevingar og ressursar som bør utnyttast for åutvikle attraktive by- og tettstadsenter. For å med-verke til god forvaltning av kulturminne og kultur-miljø i byane, har Riksantikvaren utarbeidd eineigen bystrategi. Denne strategien blir revidert i2021. Direktoratet har òg sett i gang arbeid medein klimastrategi for kulturmiljø. Strategien vil bliferdig i 2021.

Regjeringa ønskjer å fremje bruk, ombruk,gjenbruk og transformasjon av hus og bygnings-miljø gjennom koordinert verkemiddelbruk.Regjeringa vil òg vurdere kor godt eigna dagenslovverk er til å verne kulturmiljø. Samstundes børdet offentlege bruke rolla som eigar av mangefreda og verneverdige hus og anlegg til å vere einaktiv pådrivar og gi gode døme på bruk, ombrukog gjenbruk av den historiske bygningsmassen.

Mangfald

Med nye nasjonale mål, som femnar breiare og istørre grad legg vekt på kor viktig kulturmiljøet erfor samfunnet, er det behov for å justere innret-ninga på bevaringsarbeidet. For å ta vare på eitmangfald av kulturmiljø vil regjeringa utarbeidebevaringsstrategiar for prioriterte tema der all ver-kemiddelbruk skal sjåast i samanheng. Detteinneber mellom anna satsingar og tiltak for å for-betre tilstand og vedlikehaldsnivå, og tiltak for åredusere tap og skade. Bevaringsstrategiane skalòg ta høgd for at det finst mange ulike måtar å tavare på mangfaldet av kulturmiljø på. Vidare erkunnskap, oppleving, bruk og engasjement sen-trale verdiar som må sikrast i utforminga av beva-ringsstrategiane. Som ein del av bevaringsstrate-giane bør det utarbeidast heilskaplege oversikterfor relevante kulturmiljøkategoriar eller tema, slikat både forvaltningsmiljøa og forskingsmiljøa hareit felles kunnskapsgrunnlag. I samsvar med Stor-tingets vedtak 707 (2019–2020) og 208 (2019–2020) skal det i samband med bevaringsstrategi-

ane, fremjast forslag om korleis staten kan stimu-lere private eigarar av kulturminne og kulturmiljøtil jamt, godt vedlikehald gjennom skatte- ogavgiftsinsentiv. Det skal òg leggjast til grunn at einav dei nye bevaringsstrategiane skal handle omkyrkjer, og at det i den samanheng blir lagt tilgrunn ei målsetjing om at alle steinkyrkjer fråmellomalderen skal ha ordinært vedlikehaldsnivåinnan 2030. Klima- og miljødepartementet vil sam-arbeide med Barne- og familiedepartementet omdette. Riksantikvaren vil ha ei viktig rolle i utfor-minga av bevaringsstrategiane og skal i dettearbeidet sikre eit godt sektorsamarbeid, mellomanna betre koordinering av verkemiddelbruken.

Riksantikvaren har dei siste 15 åra utarbeiddfleire fagstrategiar, mellom annet for bymiljø, forarkeologiske kulturminne og for arbeid med kul-turarv i kommunane. Desse fagstrategiane vilframleis vere viktige, men dei må reviderast slik atdei blir tilpassa dei nye nasjonale måla og arbeidetmed bevaringsstrategiar.

I 2006 fekk Riksantikvaren, Statens landbruks-forvaltning (no Landbruksdirektoratet) og Direk-toratet for naturforvaltning (no Miljødirektoratet)eit felles oppdrag som enda i satsinga Utvalgte kul-turlandskap i jordbruket i 2009. I 2020 inngår 46landskap i ordninga. Frå og med 2020 er forvalt-ninga av denne tilskotsordninga lagt til dei aktu-elle kommunane. Samarbeidet om ordninga skalførast vidare, og det skal vurderast å auke talet påområde innanfor eksisterande rammer.

Prosjektet Statens kulturhistoriske eiendom-mer (SKE-prosjektet) blei starta opp i 2002 og ereit eksempel på korleis sektoransvaret medverkartil at departement og underliggjande etatar ogverksemder tek ansvar for å nå miljømål innanforeigne ansvarsområde. Etter nesten 20 år er detbehov for å evaluere dei statlege landsverne-planane og forvaltninga av dei generelt. SKE-pro-sjektet har vore eit nybrotsarbeid som har gitt eitbreitt erfaringsgrunnlag knytt til forvaltning ogdispensasjonspraksis. I 2020 overtok regionaneforvaltningsstyresmakta for desse eigedommane,med unntak av bygningar og anlegg som er opp-førte på Riksantikvarens liste.

Kulturarvpolitikken er delt mellom fleiredepartementet. For å lette samarbeidet og gjeredet enklare å sjå forvaltninga av mellom anna denmaterielle og den immaterielle kulturarven isamanheng, førebur ein etablering av departe-mentas kulturarvforum etter modell av departe-mentas verdsarvforum og den interdepartemen-tale landskapsgruppa.


Kunnskap og forsking

Miljøovervaking inneber ei systematisk innsam-ling av data med metodar som kan etterprøvast,basert på hypotesar om samanhengen mellomårsak og verknad. Data frå miljøovervakingspro-gramma vil vere viktig for å følgje opp dei nyenasjonale måla. Eksisterande program vil bli gjen-nomgått og behov for eventuelle nye program vur-dert.

Internasjonalt forskingssamarbeid er viktig forå løyse mange samfunnsutfordringar. I Meld. St. 4(2018—2019) Langtidsplan for forskning og høyereutdanning 2019–2028 er det eit sentralt mål åauke norsk deltaking i EUs rammeprogram forforsking og innovasjon.

Samarbeid mellom europeiske land om for-skingsprogram gjennom Joint Programming Initi-atives, JPI, har frå 2010 medverka til å samordneoffentleg finansiert forsking i Europa innanfor tiområde. Noregs deltaking er med på å styrkje detnorske forskingssystemet og mobilisere nye for-skingsmiljø og brukargrupper på kulturmiljøfel-tet.

Nasjonal detaljert høgdemodell gir detaljertoversikt over terrenget og bygde element. Høgde-modellen har eit stort brukspotensial for kultur-miljøforvaltninga, mellom anna til overvaking,nyregistrering og kvalitetssikring av staddata, ogtil å kunne vurdere større område i samanheng.Med høgdemodellen har forvaltninga eit godtutgangspunkt for å dra nytte av data som blirgjorde tilgjengelege gjennom det europeiske jor-dobservasjonsprogrammet for klima- og mil-jøovervaking – Copernicus. Copernicus er ei storeuropeisk satsing som medverkar til å auke forstå-inga av naturen, klimaforandringar og miljø. I2020 er det lagt fram ein rapport om å optimali-sere tenestene Copernicus leverer for kulturmiljø-forvaltninga. Noreg har delteke i arbeidsgruppa.

Verdsarv (UNESCO)

Det går fram av Meld. St. 27 (2008–2019) Norgesrolle og interesser i multilateralt samarbeid atregjeringa vil bruke FN og andre relevante multi-laterale institusjonar aktivt for å sikre ei god hand-tering av globale miljøutfordringar og oppfølgingav berekraftsmåla, under dette ein ambisiøs poli-tikk på mellom anna kultur- og naturarvområdet.

Verdsarvkonvensjonen har som mål å vernekultur- og naturarv som har framståande univer-sell verdi. Statar som har ratifisert konvensjonen,forpliktar seg til å samarbeide internasjonalt, iden-tifisere verdsarv i eige territorium, verne verdsar-

ven og formidle verdsarven. Klima- og miljødepar-tementet har hovudansvaret for å følgje opp kon-vensjonen.

Noreg har høge ambisjonar for forvaltning avverdsarvområda og har som mål at verdsarvom-råda skal utviklast til fyrtårn for god naturog kul-turmiljøforvaltning når det gjeld tilstand, forvalt-ning og formelt vern. Riksantikvaren og Miljødi-rektoratet arbeider saman for å betre forvaltningaav verdsarvområda, mellom anna gjennom forvalt-ningsplanar, betre lokal organisering og formid-ling. Fylkeskommunane og kommunane har eiviktig rolle i å oppfylle forpliktingane.

Forvaltninga av dei norske verdsarvområdainneber forpliktingar for alle sektorar. God forvalt-ning av verdsarvområda avheng òg av betre sam-ordning mellom dei sektorane som påverkarutviklinga i områda. Aktuelle departement deltekdifor i eit eige tverrdepartementalt verds-arvforum. Klima- og miljødepartementet leier for-umet, som vart etablert i 2018.

Noreg har dei siste åra styrkt innsatsen for for-valtninga av dei åtte norske verdsarvområda.Ambisjonen er at det skal etablerast verdsarvsen-ter ved alle dei norske verdsarvområda. Klima- ogmiljødepartementet har utarbeidd ein plan for pri-oriteringar av dette arbeidet for perioden 2017–2026, og per mars 2020 er det autorisert verdsarv-senter ved seks av dei. Føremålet er å gi godinformasjon om verdsarven og styrkje den lokaleforankringa. Noreg er medlem av UNESCOsverdsarvkomité for perioden 2017–2021. Ein avhovudprioriteringane for den norske innsatsen ikomiteen er å styrkje institusjonar, ekspertar oglokalsamfunn slik at dei kan ta vare på verdsar-ven, sikre dei universelle verdiane til verdsarvenog gjere landa betre i stand til å reagere og handlenår verdsarv vert truga som følgje av krig, kon-flikt og naturkatastrofar.

Kapasitetsbygging under verdsarvkonvensjo-nen er eit viktig innsatsområde både nasjonalt oginternasjonalt. Noreg medverkar til denne sat-singa gjennom kapasitetsbyggingsprogrammetWorld Heritage Leadership. Dette er eit seksårigsamarbeidsprogram (2016–2021) med Internatio-nal Union for Conservation of Nature (IUCN) ogInternational Centre for the Study of the Preserva-tion and Restoration of Cultural Property(ICCROM). Ei midtvegsevaluering av program-met blei ferdigstilt hausten 2020, og grunnlag forei eventuell vidareføring vert vurdert i 2021.

Som ledd i oppfølginga av Noregs prioriterin-gar for arbeidet i verdsarvkomiteen blei det i 2019og 2020 løyvd 30 mill. kroner over Utanriksdepar-tementets budsjett for å styrkje verdsarvarbeidet i


Afrika med særleg vekt på naturområde. Denneinnsatsen vil bli ført vidare.

Europeisk og nordisk samarbeid

Dei siste åra har kulturarvfeltet fått stadig størremerksemd i EU. Dette har mellom annet kommetil uttrykk gjennom markeringa av det europeiskekulturarvåret i 2018 og i EUs oppfølging etterdette. Eit av resultata er ein ny europeisk hand-lingsplan for kulturarv, European Framework forAction on Cultural Heritage. I handlingsplanen erdet etablert fire prinsipp og fem satsingsområdefor handling der EU ønskjer å medverke. Her erkulturarvens verdi for eit inkluderande, berekraf-tig, tilpassingsdyktig og innovativt Europa og foreit sterkare globalt partnarskap framheva. Hand-lingsplanen og satsingsområda er i stor gradsamanfallande med dei nye nasjonale måla for kul-turmiljøpolitikken og innretting av kulturmiljøar-beidet i Noreg. Gjennom handlingsplanen er detetablert ei ekspertgruppe som skal drøfte ogutveksle erfaringar for å kunne utforme ein bere-kraftig og deltakande kulturarvpolitikk i Europa.Regjeringa meiner det er eit stort potensial forerfaringsutveksling og gjensidig støtte, og priori-terer derfor norsk deltaking i ekspertgruppaCommission Expert Group on Cultural Heritage ogarbeidet med å følgje opp handlingsplanen.

Noreg deltek i Europarådets mellomstatlegekomité for kultur, kulturarv og landskap(CDCPP), der både Kulturdepartementet, Kom-munal- og moderniseringsdepartementet ogKlima- og miljødepartementet er representerte.Gjennom ei rekkje tiltak medverkar Europarådettil å fremje mangfald og dialog gjennom tilgang tilkulturarv og til å skape ei forståing av identitet,felles minne og forståing mellom folkegrupper.Fleire av desse tiltaka har innverknad for Noreg,slik som European Heritage Strategy for the 21stCentury, dei europeiske kulturminnedagane, Cul-tural Routes i tillegg til ei rekkje faglege nettverkog strategiar. Europarådet er òg ein viktig møte-plass for medlemsstatane, både for å drøfte fellesløysingar og for politikkutvikling. Noreg deltek ogmedverkar aktivt i slike samanhengar. Dettearbeidet vil bli ført vidare. Regjeringa vil leggjesærleg vekt på arbeidet med å sjå kulturarv, men-neskerettar, demokrati og berekraftsmåla i saman-heng.

Regjeringas strategi Norge i Europa framhevarEØS-midlane som det viktigaste finansielle verke-middelet i europapolitikken. Gjennom kultur- ogkulturarvprogramma under EØS-midlane harnorsk kulturmiljøsektor høve til å tileigne seg ny

kunnskap ved å diskutere felles utfordringar medeuropeiske kollegaer.

Nordisk ministerråd er det offisielle samar-beidsorganet til dei nordiske regjeringane. Stats-ministrane i Norden har gjennom ein deklarasjonfrå 20. august 2019 vedteke som visjon at Nordenskal bli verdas mest berekraftige og integrerteregion fram mot år 2030. Samarbeidet i Nordenskal byggje opp under denne visjonen. I ein dekla-rasjon frå 30. oktober 2019 oppfordrar dei nor-diske kulturministrane sektorane til å integrerekultur og kulturarv som ein viktig premiss forarbeidet med FNs berekraftsmål.

Regionreforma

Med regionreforma, som tok til å gjelde 1. januar2020, blei meir ansvar delegert frå staten til fylkes-kommunane når det gjeld forvaltning av kultur-miljø. Fylkeskommunane har no førstelinjeansva-ret for dei fleste typane kulturminne og kultur-miljø. I samband med regionreforma fekk fylkes-kommunane ansvaret for dei fleste automatiskfreda kulturminna som arkeologi, skipsfunn, far-tøy, dei fleste forskriftsfreda eigedommane, fleireteknisk-industrielle anlegg og dei ikkje-kyrkjelegemellomalderhusa. Frå hausten 2020 overtok fyl-keskommunane sakshandsaminga av søknaderinnanfor dei fleste tilskotsordningane. Det blirgjennomført ei følgjeevaluering for å klargjereeffektar og gevinstar av overføringa av aukamynde til fylkeskommunane og endringane iansvars- og oppgåvefordelinga.

På grunn av regionreforma vidareutviklarRiksantikvaren rolla si som fagdirektorat, men harframleis det overordna ansvaret for gjennomfø-ringa av den nasjonale kulturmiljøpolitikken. Riks-antikvaren har framleis mynde til å frede, reisemotsegn til arealplanar og å avgjere klagesaker.Riksantikvaren beheld inntil vidare ansvaret forforvaltning av nokre freda kulturminne og kultur-miljø, i tillegg til freda og listeførte kyrkjer. Riks-antikvaren medverkar med rettleiing til fylka isamband med overføringa av oppgåver til fylka.

Bevaringsprogramma

Ei av dei viktigaste strategiske satsingane i arbei-det med å nå dei tidlegare nasjonale måla var åetablere ti bevaringsprogram. Andre viktige verk-tøy var å utarbeide og implementere Riksantikva-rens fredingsstrategi og å styrkje arbeidet med åsikre verneverdige kulturminne i kommunane.

Hovudinnsatsen i dei ti bevaringsprogrammahar sidan oppstarten i 2007 vore retta mot å med-


verke til å forbetre vedlikehaldsnivået for utvaldekulturminnekategoriar. Fredingsstrategien skalsikre betre geografisk, sosial, etnisk, næringsmes-sig og tidsmessig representativitet i fredingspor-teføljen. Arbeidet med kulturarv i kommunanehar medverka til kunnskap om og ivaretaking avei større breidd blant kulturminne og kulturmiljø.

Erfaringar har vist at bevaringsprogrammahar vore ein effektiv måte å strukturere beva-ringsarbeidet på. Både bevaringsprogramma,fredingsstrategien og arbeidet med kulturminne ikommunane har vore tett kopla til dei eksiste-rande nasjonale måla, der reduksjon av tap, forbe-tra vedlikehaldsnivå og auka representativitet harvore dei overordna prioriteringane. Denne typengrunnleggjande forvaltning av kulturhistoriskeverdiar skal framleis vere ein viktig del av priorite-ringane i kulturmiljøforvaltninga. Bevaringspro-gramma var opphavleg direkte knytte til dei tidle-gare nasjonale måla (2020-målene) som no eravløyste av nye nasjonale mål. Nye bevaringsstra-tegiar er under utarbeiding, men bevaringspro-gramarbeidet blir ført vidare inntil desse er klare.Sjå elles nærmare omtale under delkapittelet«Mangfald».

Kort om dei enkelte bevaringsprogramma – mål og status

1. Freda bygningar i privat eigeMålet for bevaringsprogrammet har vore at

alle freda bygningar i privat eige skal vere settei stand til eit ordinært vedlikehaldsnivå.

Bevaringsprogrammet omfattar rundt 3 400bygningar. Det har sidan starten av bevarings-programma vore ei positiv utvikling og om lag40 pst. av dei registrerte bygningane har eit or-dinært vedlikehaldsnivå. Om lag 15 pst. har be-hov for omfattande utbetringar.

2. Samiske kulturminneMålet for bevaringsprogrammet har vore at

automatisk freda, samiske bygningar skal verekartlagde innan 2017, og prioriterte bygningarskal sikrast og setjast i stand.

Gjennom ein revisjon av kulturminnelova i2018 er det etablert ei fast fredingsgrense. Detinneber at samiske kulturminne frå 1917 ellereldre er automatisk freda. Ei kartlegging av au-tomatisk freda samiske bygningar og tilstan-den dei er i, blei ferdig i 2017. Noko etterarbeidstår att, men det totale talet på bygningar vilvere ein stad mellom 900 og 950.

3. StavkyrkjeneMålet for bevaringsprogrammet har vore at

dei 28 stavkyrkjene skal vere sett i stand til or-dinært vedlikehaldsnivå innan 2015.

Målet for stavkyrkjeprogrammet blei nådd i2015. På grunn av klimaendringane, medstørre fare for ekstremvêr, er det etter 2015gjennomført risikovurderingar ved alle stav-kyrkjene.

4. VerdsarvenMålet for bevaringsprogrammet har vore at

dei norske verdsarvområda skal utviklast somfyrtårn for den beste praksisen innan natur- ogkulturminneforvaltning når det gjeld tilstand,forvaltning og formelt vern.

Dei åtte verdsarvområda er av svært ulikkarakter og omfang og med variasjon i den tek-niske tilstanden. Mange bygningar er sette istand, skjøtsel og formidling er forbetra, menmykje står att. Fleire av kulturminna innanforkvart av verdsarvområda høyrer også inn un-der andre bevaringsprogram.

5. Tekniske og industrielle kulturminneMålet for bevaringsprogrammet har vore å

sikre, setje i stand og halde ved like eit utval pri-oriterte anlegg.

Bevaringsprogrammet omfatta ved oppstar-ten ti anlegg. I ettertid er fem lagde til, slik atdet i dag er femten anlegg som er definertesom nasjonalt prioriterte anlegg. Per 1. januar2020 er ti av anlegga rekna som sette i stand.

6. Brannsikring av tette trehusmiljø og stavkyr-kjer

Målet for bevaringsprogrammet har vore åhalde brannsikringa av stavkyrkjene på eit høgtnivå og medverke til brannsikring av rundt 180tette trehusmiljø med gammal verneverdig tre-husbusetnad.

Det er eit høgt tryggleiksnivå ved alle dei28 stavkyrkjene, og det blir gjennomført årlegservice av tekniske anlegg.

7. FartøyMålet for bevaringsprogrammet har vore at

eit representativt utval av bevaringsverdige far-tøy skal sikrast.

254 verna og freda fartøy inngår i beva-ringsprogrammet. 19 pst. av fartøya har eit or-dinært vedlikehaldsnivå. Av dei andre har 25pst. eit moderat behov for tiltak, mens 56 pst.har stort behov for tiltak og utbetring.

8. RuinarMålet for bevaringsprogrammet har vore at

eit utval ruiner skal sikrast og gjerast tilgjenge-lege for publikum.


Bevaringsprogrammet omfattar 58 av totalt122 ruinar etter kyrkjer, klosteranlegg og borg-og festningsanlegg frå mellomalderen. Per 1.januar 2020 er 27 av ruinane ferdig konser-verte.

9. BergkunstMålet for bevaringsprogrammet har vore at

eit utval bergkunstlokalitetar skal dokumente-rast, sikrast og gjerast tilgjengeleg for publi-kum.

Det er registrert om lag 2 000 bergkunstlo-kalitetar i Noreg, og alle inngår i bevaringspro-grammet. Per 1. januar 2020 har 481 av 500 pri-oriterte lokalitetar eit ordinært vedlikehalds-nivå. 109 av desse er tilrettelagde for publikum.

10. Utvalde arkeologiske kulturminneMålet for bevaringsprogrammet har vore at

eit representativt utval arkeologiske kultur-minne og kulturmiljø skal sikrast gjennomskjøtsel og gjerast tilgjengeleg for publikum.

Per 1. januar 2020 har 420 av 450 prioritertearkeologiske kulturminne fått eit ordinært ved-likehald. 309 av desse er også tilrettelagde forpublikum.


Føreslått løyving knytt til programkategorien er i2021 på om lag 818,8 mill. kroner på utgiftssida.Dette er ein auke på 12,9 mill. kroner, eller 1,6pst., samanlikna med saldert budsjett for 2020.


Kap. 1429 Riksantikvaren

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021Pst. endr.

20/21

1429 Riksantikvaren 691 516 679 566 689 104 1,4

1432 Norsk kulturminnefond 116 320 126 362 129 740 2,7

Sum kategori 12.30 807 836 805 928 818 844 1,6

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter 145 511 149 268 145 828


22 Fleirårige prosjekt kulturminneforvaltning, kan overførast 31 233 30 371 31 115

60 Kulturminnearbeid i kommunane 8 600 8 600 8 600

70 Tilskot til automatisk freda og andre arkeologiske kulturminne, kan overførast 44 596 33 164 41 064

71 Tilskot til freda kulturminne i privat eige, kulturmiljø og kulturlandskap, kan overførast 161 525 159 015 159 015

72 Tilskot til tekniske og industrielle kulturminne, kan overførast 58 061 58 045 58 045

73 Tilskot til bygningar og anlegg frå mellomalderen og brannsikring, kan overførast 48 253 57 575 57 575


Rolle og oppgåver for Riksantikvaren

Riksantikvaren, direktoratet for kulturmiljøfor-valtning, er Klima- og miljødepartementets råd-givar og skal setje i verk kulturmiljøpolitikken tilregjeringa. Riksantikvaren har vidare eit ansvarfor utvikling av rettleiingsmateriell, digitale tenes-ter med meir, som sikrar ei einskapleg kulturmil-jøforvaltning. Dei skal òg forvalte sentrale dataom kulturmiljø i offentleg forvaltning.

Sjølv om ein del av direktoratets oppgåver eroverførte til regional kulturmiljøforvaltning, somein del av regionreforma, er Riksantikvaren fram-leis fredings-, motsegns- og klagestyresmakt oghar også ansvar for den nasjonale fordelinga av til-skotsmidlar til fylkeskommunane. Riksantikvarenskal òg inntil vidare ha forvaltninga av freda oglisteførte kyrkjebygg.


Hovuddelen av løyvinga dekkjer lønn og godtgjer-sler til tilsette, husleige, oppvarming, reinhald,IKT, reiseverksemd, informasjonstiltak og andredriftsutgifter for Riksantikvaren. Posten dekkjer itillegg kjøp av konsulenttenester til faglege pro-sjekt og utgreiingar, under dette kostnader knyttetil Riksantikvarens drift og oppfølging av elektro-nisk biletarkiv for miljøforvaltninga. Inntekterknytte til dette blir førte under kap. 4429 post 02og 09.

Løyvinga på posten kan overskridast mot til-svarande meirinntekter under kap. 4429 post 02og 09, jf. forslag til vedtak II.

Det er føreslått ei løyving på 145,8 mill. kronerpå posten for 2021. Posten er totalt redusert medom lag 3,4 mill. kroner. Posten er redusert med4,1 mill. kroner i samband med Regionreforma og

at oppgåver gradvis blir overførte frå Riksantikva-ren til fylkeskommunane. Posten er auka med 1,3mill. kroner i samband med overføring av oppgå-ver frå Barne- og familiedepartementet.

Rapport 2019

Størsteparten av midlane er lønnskostnader, somutgjer om lag 56 pst. av dei samla driftsutgiftene.

Driftskostnadene har vore reduserte over tidsom følgje av effektivisering av drift, reduksjon iarealleige, bortfall av driftsoppgåver, reduserteinnkjøp og anna.


Post 21 dekkjer prosjektmidlar til fagleg samar-beid med andre land i samsvar med norske priori-teringar, medlemsutgifter og utgifter knytte tilsamarbeidsavtalar og utgreiingsarbeid. Midlar tildet internasjonale kurset i konservering av tre(ICWCT – International Course on Wood Conser-vation Technology) blir òg dekte over denne pos-ten. Midlane blir elles nytta til kjøp av vedlike-halds- og istandsetjingstenester for bygningarsom Riksantikvaren sjølv har eit eigar-/forvalt-ningsansvar for.

Riksantikvaren kan lyse ut forskings- ogutviklingsmidlar innanfor denne potten, og bestil-ler utgreiingar mellom anna på klima- og energi-feltet.

Det er føreslått ei løyving på 32,5 mill. kronerpå posten for 2021.

Rapport 2019

I 2019 blei 37,9 mill. kroner nytta innan post 21.

74 Tilskot til fartøyvern, kan overførast 61 956 63 926 65 972

75 Tilskot til fartøyvernsenter, kan overførast 15 698 15 949 16 459

77 Tilskot til verdiskapingsarbeid på kulturminne-område, kan overførast 7 970 8 232 8 232

79 Tilskot til verdsarven, kan overførast 70 237 63 690 64 690

Sum kap. 1429 691 516 679 566 689 104

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021


1 Digitalisering, Kunnskapsløftet, Sametinget sine registreringar av automatisk freda samiske bygningar, konsulentar, forskings-og utviklingsmidlar m.m.

Riksantikvaren utarbeidde i 2015 Fredningsstra-tegi mot 2020 for kulturminneforvaltningen. Fred-ingsstrategien viser innanfor kva tema Riksanti-kvaren i dag manglar freda bygg eller anlegg, foreksempel nasjonale minoritetar, handel ellerrekreasjon, fritid og folkehelse. Nye fredingssakerskal helst vere innanfor dei prioriterte tema ogstartast opp i eit avgrensa omfang. Fredingsstrate-gien fortel òg korleis kulturminneforvaltningaskal arbeide effektivt og på lag med eigar i nyefredingssaker. Fredningsstrategi mot 2020 for kul-turminneforvaltningen set opp ti prioriterte temafor nye fredingar, slik at fredingslista vår skal blimeir representativ, både tematisk og geografisk.Betre framdrift i fredingssakene er òg eit viktigtema i strategien. Det blei vedteke freding i tilsaman 11 saker i 2019, og 35 nye fredingssaker erstarta opp i tråd med fredingsstrategien. Målret-tinga av fredingsarbeidet etter dei føringane somblei lagde i fredingsstrategien, gir effektar. Stadigfleire eldre fredingssaker blir sluttførte, og nyefredingssaker blir starta opp i medhald av strate-gien. Talet pågåande fredingssaker er i ferd med åkomme ned på eit meir handterbart nivå for bådefylkeskommunane og Riksantikvaren. Dette gjerat nye fredingssaker blir behandla raskare ogbetre, noko som er til fordel for eigarane òg.

Med forankring i Fredningsstrategi mot 2020er det brukt midlar til fleire prosjekt med mål omå finne fram til eit representativt utval kultur-minne. I samband med fredingssak av eit krigshis-torisk landskap i Narvik-fjella blei det utført eitomfattande registreringsarbeid og ein dokumen-tasjonsrapport i samarbeid med Nordland fylkes-kommune og Narviksenteret.

Det er varsla oppstart av freding av Hennings-vær kulturmiljø. Organiseringa av kulturmiljøfred-inga følgjer tilrådingane i evalueringsrapportenom dei freda kulturmiljøa i Noreg som blei utført i2017.

I 2019 har Riksantikvaren gjennomført fireprogram på miljøovervaking:– status for verneverdige kulturminne i utvalde

kommunar

– status for tap og skade på automatisk freda kul-turminne i utvalde kommunar

– kulturlag i utvalde mellomalderbyar– klimaeffektar på freda bygg.

I tillegg er det sett i gang og gjennomført utgreiin-gar knytte til bruk av ny teknologi i overvaking avmellom anna kulturhistoriske landskap og arkeo-logiske funn frå fonner som smeltar.

Post 22 Bevaringsoppgåver, kan overførast

Tunge nasjonale bevaringsoppgåver er det i vissetilfelle verken føremålstenleg eller mogleg å gjen-nomføre ved å dele ut tilskot til lokale prosjektei-garar. I desse tilfella må Riksantikvaren fungeresom prosjekteigar. Sidan dette er prosjekt som idei fleste tilfella går over fleire år, og det ikkje all-tid lèt seg gjere å gi overslag over det eksakteutbetalingsbehovet kvart enkelt år, er midlaneplassert på post 22, der dei kan overførast. Dettegjeld fleire store prosjekt, som brannsikring avstavkyrkjer og grunnvassmåling under Bryggen iBergen, som er avhengig av fleirårige avtalar medleverandørar.

Riksantikvaren har i mai 2019 opna formid-lingskjellaren for utstillinga av Klemenskyrkjerui-nen. Midlar løyvde over statsbudsjettet har vortenytta til å finansiere utgravinga, etablere formid-lingsrommet i kjellaren på næringsbygget ogbetale husleige og drift fram til kjøpet er gjennom-ført. Statsbygg hjelper Riksantikvaren ved kjøp aveigedommen frå Angel Næringsbygg. Riksanti-kvaren forventar at kjøpet vil bli gjennomført i2020.


Rapport 2019

Det har vore god framdrift i utbetringa av brann-sikringsanlegg på stavkyrkjene.

Det er brukt 8,18 mill. kroner til stavkyrkjesik-ring over post 22 i 2019.

Aktivitet

Lønn, reise og kompetansemidlar knytte til prosjekt 10 990

Husleige til Kongsvoll fjellstove 3 061

Kjøp av tenester1 23 825

Sum 37 876


15 av 28 stavkyrkjer hadde ved årsskiftet2019/2020 mindre avvik frå krava til sikkerheitsom er sett i Grunnplan for sikring av stavkyr-kjene.

Andre område der midlar frå post 22 blir nytta,er ruinkonservering, konservering av kyrkje-kunst og profane mellomalderbygningar.

Post 60 Kulturminnearbeid i kommunane

Det blir gitt tilskot til kommunar som ønskjer åsetje i gang, nyleg har sett i gang eller vil rullereeksisterande kulturminneplan. Tilskot blir òg gitttil utvikling og drift av ulike kompetansemodellarsom styrkjer arbeidet lokalt. Dette gjeld samar-beid mellom fylkeskommunar, kommunar,museum, Sametinget og frivillige. Også særskildesatsingar i kommunane kan komme inn under til-skotsposten; døme her i 2019 er Murbyen Oslo (2mill. kroner).

Det er føreslått ei løyving på 8,6 mill. kroner påposten for 2021.

Rapport 2019

375 kommunar har fram til og med 2019 fått til-skot (100 000 kroner) til å utarbeide eller rullerekulturminneplan.

Om lag 200 kommunar hadde til og med 2019ferdig kulturminneplan.

Det er òg gitt tilskot til kompetansemodellar ikommunar og fylkeskommunar, til dømes til sam-arbeid mellom fleire kommunar som nyttar felleskompetanse for å lage kulturminneplan eller sam-arbeid mellom kommunar og museum.

Rettleiing for kommunane blei oppdatert ogforbetra i fleire kanalar.

Utviklingsnett blei arrangert for kommunane,mellom anna om byggjesak og kulturminnedata.4

Post 70 Tilskot til automatisk freda og andre arkeologiske kulturminne, kan overførast

Det er føreslått ei løyving på 41 mill. kroner påposten for 2021.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å medverke til sik-ring, skjøtsel, tilrettelegging, dokumentasjon ogformidling av automatisk freda og andre arkeolo-giske kulturminne.

Posten dekkjer òg finnarlønn.

Tildelingskriterium

Tilskot kan bli gitt til konkrete tiltak for skjøtselog vedlikehald som blir gjennomført etter vilkårfrå forvaltninga. Tilskot kan òg vere dekking avutgifter til arkeologiske arbeid ved mindre, privatetiltak og heil eller delvis statleg kostnadsdekningder det ligg føre særlege grunnar. Frå posten kandet òg givast tilskot til arkeologiske forvaltnings-museum, der fylkeskommunane og Sametinget iforvaltningssaker treng fagleg assistanse, og tilsaksbehandling og feltundersøkingar ved sjø-fartsmusea.

For 2021 er det føreslått 7,9 mill. kroner til ågjere ferdig undersøkinga av Gjellestadskipet iHalden kommune, som vart starta i 2020, med einestimert kostnad på 23,5 mill. kroner.


Tilskotsmottakarane blir følgde opp for å sikre atmidlane blir nytten som føresett, og innsende rap-portar og reknskap blir kontrollert. Dei tilskotasom gjeld statleg kostnadsdekning ved tiltak somkrev arkeologiske arbeid, blir gitt til den institu-sjonen som utfører arbeidet, og denne rapporterarom bruken.

Rapport 2019

Det er utført tiltak innan dokumentasjon, skjøtselog sikring av bergkunstlokalitetar over heile lan-det i regi av Bevaringsprogrammet for bergkunst(BERG) i 2019. Arbeidet er utført av fylkeskom-munane, Sametinget og dei arkeologiske forvalt-ningsmusea, ofte i samarbeid med lokale krefter.Gjennom tilskot i 2019 er det sett i verk nye tiltakinnan skjøtsel og tilrettelegging på 139 bergkunst-lokalitetar, og det går føre seg arbeid med mangeprosjekt som er vidareførte frå tidlegare år. Det erbehov for årvisse tiltak mange stader fordi berg-kunstfelta veks til eller er truga av hærverk og sli-tasje.

Det er òg utført metodeutvikling innan doku-mentasjon og formidling, og nettverkstiltak sliksom seminar i samarbeid med Verdsarvsenter forbergkunst – Alta Museum.

Totalt er det gitt 7,8 mill. kroner i tilskot til nyetiltak innanfor BERG i 2019, og det blei utbetalt7,3 mill. kroner (post 70). Resten av tiltaka heldfram i 2020.

4 Utviklingsnett er Riksantikvarens seminarrekkje med aktu-elle tema for kommunar og lokale aktørar.


I løpet av 2019 er det gjennomført skjøtsel og til-rettelegging for publikum i regi av Bevaringspro-grammet for utvalde arkeologiske kulturminne ogkulturmiljø (BARK) over heile landet, og detomfattar 56 lokalitetar i Askeladden.

Eit BARK-prosjekt (tilretteleggingsobjekt)omfattar i dei fleste tilfella ei gruppe kulturminnesom utgjer ein samanheng. Fleire lokalitetar iAskeladden kan derfor inngå i eit prosjekt iBARK. I 2019 blei det sett i gang skjøtsels- og til-retteleggingstiltak i 24 slike BARK-prosjekt. Paral-lelt går det føre seg arbeid med ei rekkje prosjektsom er sette i gang frå tidlegare år. Arbeidet blirutført av fylkeskommunar og Sametinget i samar-

beid med kommunane og andre lokale krefter. Sålangt i programmet er 105 slike tilretteleggings-prosjekt fullførte. Det er ein reduksjon i tilstands-grad i 2019 på grunn av kulturminne i prosjektsom no er tekne ut av programmet.

Nettverkstiltak er viktig for å nå måla i pro-grammet, og det blei gjennomført eit skjøtselsse-minar i Harstad for fylkeskommunane og Same-tinget i 2019.

Totalt blei det gitt 2,2 mill. kroner i tilskot til til-tak innanfor BARK i 2019, og det blei utbetalt 2,2mill. kroner (post 70). Andre tiltak held fram i2020.

Det er gjennomført ei rekkje arkeologiske under-søkingar i 2019 knytte til ordninga der staten dek-kjer utgifter til arkeologiske undersøkingar i sam-band med mindre, private tiltak og dersom detligg føre særlege grunnar, mellom anna 12,7 mill.kroner til arkeologiske undersøkingar i samband

med etableringa av Kjøpmannsgata Ung Kunst iTrondheim, 0,82 mill. kroner i samband medundersøking av vikingskip på Gjellestad i Haldenog 4,1 mill. kroner i samband med nydyrking iStrand kommune i Rogaland. Av særleg øyre-merkte midlar blei det gitt 4,7 mill. kroner til

Tabell 7.11 Bevaringsprogrammet for bergkunst (BERG)

Bergkunst i Askeladden Talet på lokalitetar Kommentar

Bergkunstlokalitetar totalt2 107

Status per 28.05.20 for automatisk freda lokalitetar

Enkeltminne bergkunst totalt3 213

Status pr. 28.05.20 for automatisk freda lokalitetar

Nye skjøtselstiltak i 2019 139 Tilskot 2019

Nye tilretteleggingstiltak i 2019 24 Tilskot 2019

Nye dokumentasjonstiltak i 2019 60 Tilskot 2019

Tilfredsstillande bevarings-/vedlikehaldsnivå 481 Rapportert totalt i programmet

Tilrettelagt for publikum med tilfredsstillande bevarings-/vedlikehaldsnivå 109 Rapportert totalt i programmet

Tabell 7.12 Bevaringsprogrammet for utvalde, arkeologiske kulturminne og kulturmiljø (BARK)

Skjøtsel og tilretteleggingstiltak BARK prosjekt og kommunar Kommentar

Nye tiltak 24 (56 lokalitetar) Tilskot 2019

Fullførte prosjekt totalt 105 I perioden 2012–2019

Kommunar der det er utført eller går føre seg BARK-tiltak

175 kommunar I perioden 2012–2019

Tilfredsstillande bevarings-/ vedlike-haldsnivå

420 Rapportert totalt i programmet

Tilrettelagt for publikum med tilfreds-stillande bevarings-/vedlikehaldsnivå

309 Rapportert totalt i programmet


vidare undersøking av ruinar frå mellomalderenpå Avaldsnes.

Post 70 blei auka med 19 mill. kroner til Kle-menskyrkja i 2019, til kjøp av ein seksjon og byg-ging av eit formidlingssenter. Midlar til bygging

av formidlingssenteret var i hovudsak knytte tilkjøp av tenester der utgiftene blei dekte frå post22. Det blei utbetalt 3,6 mill. kroner frå post 70 tilNIKU til etterarbeid på utgravinga av Kle-menskyrkja i 2019.

Post 71 Tilskot til freda kulturminne i privat eige og kulturmiljø og kulturlandskap, kan overførast


Mål

Målet med tilskotsordninga er å støtte privateeigarar i deira arbeid med å ta vare på kultur-minne. Tilskot skal medverke til at freda kultur-minne kan setjast i stand etter antikvariske ret-ningslinjer og nyttast som ressursar i ei berekraf-tig samfunnsutvikling.

Tildelingskriterium

Tilskot kan bli gitt til dekking av antikvariskemeirkostnader ved istandsetjing av freda kultur-minne, med vekt på ivaretaking av kjeldeverdi,opplevingsverdi, bruk og verdiskaping. Det blirstilt krav om dokumentasjon av kompetanse til detføretaket som skal gjennomføre istandsetjinga.

Private eigarar av bygningar, anlegg, kultur-miljø og landskap som er freda, automatisk freda,mellombels freda eller der fredingssak er underbehandling, kan få tilskot. Riksantikvaren ogregionalforvaltninga kan i særlege tilfelle tildeletilskot til ikkje-freda kulturminne dersom detteblir gjort med forankring i nasjonale strategiskesatsingar.

Tabell 7.13 Tiltak til automatisk freda og andre arkeologiske kulturminne 2019

TiltakTal påsaker

Tilskot(i 1000 kr) Merknader

Mindre private tiltak. Tilskot til arkeologiske granskingar. Direkte tilskot frå RA

37 19 788 Midlane blir betalte ut til den institusjonen som gjennomfører utgravinga

Særlege grunnar. Tilskot til arkeologiske granskingar. Direkte tilskot frå RA

11 15 633

Sikring av arkeologiske kulturminne og vitskapleg kjeldemateriale

17 4 853

Andre prioriterte styresmakt-oppgåver ved dei arkeologiske forvaltningsmusea

3 164

Saksbehandling ved sjøfartsmusea 6 550

Finnarlønn 95 6 550

Øyremerking 4 700

Avaldsnes

Bevaringsprogrammet for bergkunst (BERG)

7 812 Sjå ovanfor

Bevaringsprogrammet for utvalde arkeologiske kulturminne og kulturmiljø (BARK)

2 230 Sjå ovanfor

Sum 71 280



Detaljert informasjon om rapporteringskrava blirgitt i dei enkelte tilskotsbreva. Kontrollen av til-skotsmottakar skjer gjennom generell formalia-og sannsynskontroll av innsende rapportar ogrekneskap. Oppfølging på staden kan vere særlegaktuelt og viktig for å sikre at arbeidet vert utført isamsvar med antikvariske retningslinjer. Regio-nalforvaltninga skal rapportere til Riksantikvaren.

Rapport 2019

I 2019 blei freda kulturminne i privat eige (FRIP)tildelte 159,0 mill. kroner i tilskot, inkludert til-segn. Dei tre største beløpa blei gitt Oppland (17mill. kroner), Hordaland (17 mill. kroner) ogTrøndelag (15 mill. kroner).

Rapporteringa frå fylkeskommunane om tilde-ling og bruk av tilskotsmidlane varierer.

Det er god framdrift i bruk av tildelte midlarog god rapportering hos dei med dei største pro-sentdelane freda bygg i privat eige. Det må takasthøgd for at igangsette og ferdige istandsetjingsar-beid kan vere underrapporterte.

Riksantikvaren er heile tida i dialog med regio-nalforvaltninga om betra rapportering i bevarings-programmet. Resultata er gode, særleg for til-standsregistreringa. Tilstandsgrad per januar2020 er klart forbetra frå januar 2019. 39 pst. avdei registrerte bygningane har eit ordinært vedli-kehaldsnivå (TG 1). Dette er ein markant aukesiste år (frå 33,1 pst. i 2018). Delen med moderatvedlikehaldsbehov (TG 2) utgjer 32,7 pst., nokosom òg er ein tydeleg framgang (frå 27,3 pst. i2018). Ein viss auke i TG 3 (frå 12,6 pst. i 2018 til14,3 pst. i 2019) viser behovet for førebyggjandevedlikehald på bygg som tidlegare har oppnåddordinært vedlikehald i bevaringsprogrammet.Delen bygg med ukjend tilstand (TG 9) bleihalvert i løpet av fjoråret frå 26,8 pst. til 13,7 pst.Dette er truleg noko av årsaka til at delen byggmed straksbehov for utbetring har auka 1,7 pst.

Målet om 3 pst. TG 9 for landet under eitt erikkje nådd, men reduksjonen av TG 9 inneber atrapporterte tilstandstal er meir pålitelege, nokosom gir sikrare grunnlag for oppfølging av beva-ringsprogrammet enn før.

Mange fylkeskommunar har gjort ein stor inn-sats dei siste åra, men framdrifta i fylkeskommu-nane varierer mykje. Berre Nordland ligg an til åkunne nå målet om ordinært vedlikehaldsnivå(TG 1) i løpet av 2020. Riksantikvaren vil i detvidare følgje opp tilstandsregistreringa tett og harsett av midlar til stimuleringstiltak også i 2020.

Som oppfølging av Riksrevisjonens rapportarhar Riksantikvaren arbeidd med å styrkje tilskots-forvaltninga i direktoratet og i regionalforvalt-ninga. Gjennomførte tilsyn i fylkeskommunaneviser at det framleis er behov for oppfølging. Sam-tidig har fylkeskommunane retta meir merksemdmot veikskapar i etablerte praksisar og tiltak for åutbetre disse. Erfaring frå tilsyn og oppfølging avbevaringsprogrammet er innlemma i arbeidetmed utforming av digitalt søknads- og saksbe-handlingssystem.

Post 72 Tilskot til tekniske og industrielle kulturminne, kan overførast


Mål

Tilskotet skal medverke til at tekniske og industri-elle kulturminne av historisk, teknologisk, sosial,arkitektonisk eller vitskapleg verdi kan setjast istand og haldast ved like etter antikvariske ret-ningslinjer og brukast som ressursar i ei berekraf-tig samfunnsutvikling. Det er eit mål å auke kunn-skapen om mangfaldet av tekniske og industrielleanlegg som grunnlag for forsking, formidling,oppleving, bruk og mogleg ny bruk.

Tildelingskriterium

Private, kommunale og fylkeskommunale eigararog forvaltarar av tekniske og industrielle kultur-minne kan søkje om tilskot frå ordninga. Det gisikkje tilskot til kulturminne i statleg eige.

Tilskot kan gis til konkrete tiltak innan– sikring– istandsetjing– vedlikehald– kulturminneog tilstandsregistrering– dokumentasjon– moglegheitsstudiar

innanfor formålet og i samsvar med antikva-riske retningslinjer frå forvaltinga.

Anlegg med vern etter kulturminneloven ellerplan- og bygningsloven, og dei 15 anlegga som harinngått i Riksantikvarens bevaringsprogram, skalprioriterast.

Det skal ikkje givast tilskot frå posten til ordi-nære driftsutgifter og driftsoppgåver eller musealformidlingsverksemd.



Tilskotsmottakaren skal levere sluttrapportar påutført arbeid. Kulturmiljøstyremakten ser til atarbeida er utførte i samsvar med dei aktuelle vil-kåra gitt i tilskotsbreva. Rapporten må òg inne-halde ein økonomisk rapport. Kontrollen av til-skotsmottakar skjer gjennom generell formalia-og sannsynskontroll av innsende rapportar ogrekneskap. Oppfølging på staden kan være særlegaktuelt og viktig for å sikre at arbeidet vert utført isamsvar med antikvariske retningslinjer.

Rapport 2019

Per 31. desember 2019 har 10 av 15 anlegg statussom istandsette. Anlegg med status istandsett harframleis store istandsetjings- og vedlikehaldsbe-hov.

Ved enkelte anlegg er behovet ekstraordinært.Riksantikvaren vedtok i 2019 å gjere om statusentil Klevfos Cellulose- og Papirfabrik frå istandsetttil ikke istandsett. Fabrikkbygningen er i aksele-rerande forfall som følgje av tidlegare kjemikalie-basert produksjon. I tillegg står det att storeistandsetjingsbehov ved Rjukanbanen, Haldenka-nalen og Odda smelteverk.

Ved overgangen til 2020 er behova ved anleggalangt større enn det som kan dekkjast ved fram-skriving av tilskotsposten, spesielt for anleggaRjukanbanen, Haldenkanalen, Odda smelteverkog no også Klevfos. Situasjonen er noko forverradei siste åra, som følgje av særs store kostnaderved både Rjukanbanen (istandsetjing av slippen påTinnoset) og Odda (omn 3). I tillegg har Klevfosukjent omfang både teknisk og når det gjeld kost-nad.

Tilskot

I 2019 er det gitt 58,0 mill. kroner i tilskot til tek-niske og industrielle kulturminne (TIK) over post72. 54 mill. kroner av desse var sett av til anlegga ibevaringsprogrammet.

Freding

5 av 15 anlegg i bevaringsprogrammet er freda.For dei resterande ti blei det starta opp fredings-saker i 2018 som framleis held fram.

I tråd med Prop. 1 S (2018–2019) har Riksanti-kvaren prioritert tilskot til forvaltning, drift ogvedlikehald (FDV) ved dei prioriterte anlegga.

Tabell 7.14 Oversikt over status for istandsetjing av teknisk-industrielle anlegg og fordeling av tilskot 2019

Anlegg Innskrive Status Tilskot

Odda smelteverk 2013 Ikkje istandsett 4,0

Tyssedal kraftverk 1997 Istandsett 0,3

Sjølingstad Uldvarefabrik 1997 Istandsett 4,2

Salhus Tricotagefabrik 1997 Istandsett 3,7

Bredalsholmen Dokk 2015 Ikkje istandsett 3,9

Kistefos Træsliberi 2002 Istandsett 3,5

Spillum Dampsag og Høvleri 1997 Istandsett 3,0

Atlungstad Brenneri 2013 Istandsett 2,3

Neptun Sildoljefabrikk 1997 Istandsett 2,0

Rjukanbanen 2011 Ikkje istandsett 10,9

Haldenkanalen 2013 Ikkje istandsett 3,9

Næs jernverkmuseum 1997 Istandsett 2,2

Folldal gruver 2002 Istandsett 3,9

Klevfos Cellulose- og Papirfabrik 1997 Ikkje istandsett 1,5

Fetsund Lenser 1997 Istandsett 4,4


– lønn til FDV-stillingar: 23,4 mill. kroner– FVD: 10,4 mill. kroner– istandsetjingsprosjekt: 20,1 mill. kroner.

Riksantikvaren har i 2019 gitt ein mindre del av til-skotsposten til kulturminne utanfor bevaringspro-grammet. Sjå fordelinga av tilskot i tabell 1.6.

1 Inklusive overførte midlar frå 2018

Evaluering av tilskotsordninga

I 2019 blei tilskotsordninga til tekniske og industri-elle kulturminne (TIK) evaluert. Verneplanen forTIK er frå 1994, og spørsmålet er om bevaringspro-grammet speglar mangfaldet av TIK i dag. AgendaKaupang AS fekk oppdraget å peike på behov ogmoglege løysingar ved utforming av ei eventuell nytilskotsordning og eit nytt bevaringsprogram fortekniske og industrielle kulturminne.

Måloppnåing for tilskotsordninga og beva-ringsprogrammet blei vurdert som tilfredsstil-lande og innrettinga føremålstenleg. Utpeikte for-betringsområde var likevel fleire.

Betre samordning mellom KLD og KUD påkultur-, museums- og kulturminnefeltet

Tilskotsordningane til TIK og museum bør istørre grad sjåast i samanheng.

Tydelegare forventningar om spleiselag mel-lom stat, fylkeskommune og andre bidragsytararved tildeling av midlar. Det blir lagt vekt på detteved tildeling av midlar til anlegg utanfor, men deter meir uklart for anlegg innanfor bevaringspro-grammet

Behov for å etablere eit oppdatert fagleg kunn-skapsgrunnlag som grunnlag for å utarbeide mål,prioriteringar og verkemiddel for å sikre vern avviktige tekniske og industrielle kulturminne

I samband med overføring av forvaltninga avtilskotsordninga til fylkeskommunen frå 2021 børdet leggjast klare føringar for bruk av FDV-midlartil anlegg innanfor bevaringsprogrammet.

Samla vurdering av måloppnåing

Tilskot medverkar til å halde oppe og auke til-standsgraden, men behova er i fleire tilfelle størreenn det tilskota dekkjer. Evalueringa av tilskot-sposten vil vere eit viktig verktøy i det vidarearbeidet med bevaringsprogrammet og tilskots-ordninga. Det gjeld også i arbeidet med overfø-ring av tilskotsordninga til fylkeskommunane fråog med tilskotsrunden 2021.

Post 73 Tilskot til bygningar og anlegg frå mellomalderen og brannsikring, kan overførast


Mål

Målet med tilskotsordninga er å medverke til atbygningar og anlegg i Noreg frå mellomalderenblir vedlikehaldne, setje i stand og brannsikra.Innanfor ordninga ligg òg mellomalderkyrkjer ogkyrkjekunst frå mellomalder. Tilskot skal sikremellomalderanlegga som historiske kjelder ogmedverke til berekraftig bruk og formidling avhistoria desse kulturminna og kulturmiljøa fortel.

Målet med tilskotsordninga er i tillegg brann-sikring av identifiserte tette trehusområde frå alletidsaldrar.

Tabell 7.15 Oversikt over fordeling av tilskot for anlegg utanfor bevaringsprogrammet. Kroner

Kulturminne Tilskot

Auli Mølle 248 000

Bergen Kringkaster 30 0001

Freiabilen 200 000

Gloster Gladiator 1 000 000

Hagevik tønnefabrikk 85 811

Indre Ofredal sagbruk 1 500 000

Nes Gardssag 104 7191

Skaland Grafittverk 300 0001

Tjørvåg Spekkeri 46 0001


Tildelingskriterium

Eigarar og andre som forvaltar mellomalderbyggeller -anlegg, kan få tilskot til tiltak på anlegga ogtil arbeid som resulterer i dokumentasjon, for-sking og formidling, både av anlegga og denimmaterielle kulturarven i det tradisjonelle hand-verket knytte til slike anlegg.

Private eigarar og kommunar med tette tre-husområde kan få tilskot til brannsikringstiltak,som ikkje følgjer av offentleg pålegg eller kommu-nanes tjenesteyting og -ansvar.


Tilskotsmottakaren skal levere sluttrapportar påutført arbeid til regionalforvaltninga, som ser til atarbeida er utførte i samsvar med dei aktuelle vil-kåra. Rapporten må òg innehalde ein økonomiskrapport. Meir detaljert informasjon om rapporte-ringskrava blir gitt i dei enkelte tilskotsbreva.Kontrollen av tilskotsmottakar skjer gjennomgenerell formalia- og sannsynskontroll av inn-sende rapportar og rekneskap. Oppfølging på sta-den kan vere særleg aktuelt og viktig for å sikre atarbeidet vert utført i samsvar med antikvariskeretningslinjer. Regionalforvaltninga rapporterer tilRiksantikvaren.

Rapport 2019

Brannsikring stavkyrkjene

* 6 kyrkjer er klargjorde og godkjente for graving til kommunale videoanlegg.

Tilskot og kjøp av tenester summerte seg til omlag 20 mill. kroner i 2019.

Hovudvekta framover vil bli lagd på tilfredsstil-lande sløkkjeanlegg innvendig og utvendig. Sys-tema som finst i dag, blir vurderte. Mindre ogstørre utbetringar blir gjorde ved behov. Det blirarbeidd med å optimalisere utvendig deteksjon ogmed klargjering og installering av nye videoan-legg.

Riksantikvaren har i 2019 halde fleire samord-ningsmøte der politi, brannvesen, teknisk etat ikommunane og eigarar har diskutert korleis einer rusta ved hendingar. Annakvart år arrangererRiksantikvaren samling for eigarar og tilsynshava-rar ved stavkyrkjene. I år var samlinga i Sogn ogFjordane.

Riksantikvaren har i samarbeidd med eigaranegjort ferdig beredskapsplan for stavkyrkjene.

Samla vurdering av måloppnåing

Fleire tryggingstiltak medverkar til at brann-sikringa av stavkyrkjene blir halde på eit høgtnivå.

Ønskt tryggleiksnivå er sett noko høgare ennfør. Organisatoriske og tekniske tiltak står att førvi kan tryggleikskategorisere alle kyrkjer som til-fredsstillande.

Brannsikring av tett trehusbusetnad

Riksantikvaren gir tilskot til kommunane til arbei-det med å brannsikre tette trehusmiljø. Det er for-delt om lag 10,6 mill. kroner til brannsikring avtette trehusmiljø i 2019. Tilskota har i hovudsakgått til tekniske sikringstiltak som alarm- og sløk-kjeanlegg, til dømes loft- og fasadesprinklar ogutvendige brannslangar. Det er også gitt tilskot tilå utarbeide brannsikringsplanar.

Tabell 7.16 Oversikt over brannsikringstiltak i stavkyrkjer 2019

Tiltak 2019 Talet på stavkyrkjer

Utviding/ombygging sløkkjeanlegg 2

Byte brannslangeskap 3

Klargjering for videoanlegg 6*

Nytt videoanlegg 4

Optimalisere utvendig deteksjon 1

Reservekraft 1


Riksantikvaren har i 2019 gitt eit større tilskottil brannsikring av den omfattande og svært verdi-fulle tette trehusbusetnaden i Bergen. Det er ògtildelt tilskot til andre viktige område som Røros,Levanger og Sjøgata i Mosjøen. Det er prioriterttilskot til stader der brannvesenets innsatstid ersærleg lang, til dømes fiskeværet Å og den tettetrehusbusetnaden på Kvitsøy, som ligg på øyarlangt frå brannvesen.

Ruinar

Dei ferdig konserverte ruinane er i stor grad mel-lomstore og mindre anlegg. Dei største anlegga,til dømes Selje, Steinvikholm, Tautra, Hovedøyaog Lyse kloster er framleis under arbeid. Vi ser ògat vi i større grad enn forventa må utføre etterkon-servering og i nokre tilfelle ytterlegare tiltak for åhandtere auka belastning frå vatn og vind. Dettegjeld for eksempel tårnet på Selje kloster og delarav klosterruinen på Tautra. Det er særleg viktig atvi ikkje mistar effekten av tidlegare ressur-skrevjande tiltak.

Ved sida av dei ferdig konserverte ruinane erkompetansenettverket kanskje det mest verdifullevi har oppnådd gjennom prosjektet. Dette vilkomme det videre arbeidet med ruinkonserveringtil gode. Samtidig har det stor overføringsverdi tilkommande oppgåver, til dømes med mellomalder-kyrkjer og liknande anlegg.

Post 74 Tilskot til fartøyvern, kan overførast

Verna og freda fartøy er spor etter den maritimekulturen vår og viktige representantar for mellomanna historie, handverk og maritim teknologi. Deirepresenterer alle sider av norsk sjøfart, medfiske, vare- og persontransport, rekreasjon, infra-struktur, forsking, utanriksfart og handel.


Mål

Tilskot skal medverke til at fartøy på Riksantikva-rens liste over verna og freda fartøy blir sette istand etter antikvariske retningslinjer og bruktetil formidling av Noregs utvikling som sjøfartsna-sjon, og som ressursar i ei berekraftig samfunns-utvikling.

Tildelingskriterium

Eigarar og forvaltarar av freda og verna fartøy kansøkje om tilskot etter ordninga. Andre organisa-

sjonar, foreiningar og prosjekter som operererinnanfor formålet med posten kan ta imot tilskottil prosjektarbeid.

Tilskot kan givast til konkrete tiltak innan sik-ring, istandsetjing og vedlikehald.


Tilskotsmottakaren skal levere sluttrapportar påutført arbeid til fylkeskommunen/Sametinget,som ser til at arbeida er utførte i samsvar med deiaktuelle vilkåra. Rapporten må òg innehalde einøkonomisk rapport. Meir detaljert informasjonom rapporteringskrava blir gitt i dei enkelte til-skotsbreva. Kontrollen av tilskotsmottakar skjergjennom generell formalia- og sannsynskontrollav innsende rapportar og rekneskap. Oppfølgingpå staden kan være særleg aktuelt og viktig for åsikre at arbeidet vert utført i samsvar med anti-kvariske retningslinjer. Fylkeskommunen/Same-tinget skal rapportere til Riksantikvaren.

Rapport 2019

I 2019 blei det over post 74 tildelt i overkant av 63mill. kroner i tilskot (32 fartøy, 8 SAVOS-fylke og -kommunar, 2 foreiningar). SAVOS-ordninga inne-ber at eit politisk vedtak om økonomisk støtte tilverna fartøy utløyser tilsvarande sum frå Riksanti-kvarens tilskotspost. I 2019 auka søkjarmassen påSAVOS-ordninga, under dette to nye kommunar,med relativt store beløp samanlikna med tidlegareår.

Følgjande kommunar og fylke medverka medtilskot til fartøy gjennom SAVOS-ordninga i 2019:Bergen, Hammerfest, Aust-Agder, Oppland, Roga-land, Trøndelag, Vest-Agder og Østfold.

Nasjonal verneplan for flytande kulturminne

Revideringa av handlingsdelen av Nasjonal verne-plan for fartøy (2010–2017) blei ferdig sommaren2019. Oppfølginga av punkt i evalueringa av far-tøyvernsentera i 2017 og 2018 og førebuingar tiloverføring av fartøyvernet (regionreforma) førtetil forseinkingar.

Riksantikvaren har utarbeidd revidert nasjonalverneplan for flytande kulturminne for perioden2019–2024. Verneplanen er ei vidareføring av2010–2017-planen:

Å finne gode og langsiktige løysingar som gjer detmogleg å ta vare på eit representativt utval far-tøy for framtida


Riksantikvaren har i 2019 arbeidd med å førebuoverføringa av forvaltningsansvaret for verna ogfreda fartøy til dei nye regionane frå 1. januar2020. Arbeidet held fram. Forvaltning av flytandekulturminne manglar eit fagmiljø utanfor Riksanti-kvaren, og arbeidet med tilrettelegging, rettleiingog opplæring er forventa å tilta dei nærmaste åra.

Post 75 Tilskot til fartøyvernsenter, kan overførast


Mål

Målet med posten er å samle inn, vidareføre oggjere tilgjengeleg kunnskap om handverk knytt tilistandsetjing og vedlikehald av verna og freda far-tøy. Kulturminna skal setjast i stand med bruk avtradisjonelle teknikkar, materiale og metodar. Far-tøyvernsentera blei oppretta som følgje av beho-vet for kunnskapen om dette. Sentera har eit hovu-dansvar for å samle inn, vidareføre og gjere til-gjengeleg handverkskunnskapen som er nødven-dig i fartøyvernet.

Tilskot skal medverke til at dei nasjonale far-tøyvernsentera varetek hovudansvaret sitt for åsamle inn, vidareføre og gjere tilgjengeleg hand-verkskunnskapen som er nødvendig i fartøyver-net, og i samarbeid med andre handverksmiljø ogat aktørar innanfor fartøyvernet utviklar robustefagmiljø. Dei nasjonale fartøyvernsentera er naveti fagutviklinga i fartøyvernet, men også andreaktørar har kompetanse i og interesse for områ-det. Gjennom tilskot frå posten er det ei målsetjingå stimulere til samarbeid mellom sentera og andreaktørar som eit verkemiddel for å skape robustefagmiljø i fartøyvernet.

Tildelingskriterium

I tillegg til dei nasjonale fartøyvernsentera kanandre private aktørar med relevant kompetanseinnanfor formålet søka om tilskot.

Innanfor formålet kan det givast tilskot til:– innsamling av kunnskap, forsking og doku-

mentasjon– rådgiving og målretta kunnskapsdeling– nødhamn, mellombels sikring for fartøy i ver-

neflåten– formidling av materiale og delar til antikvarisk

istandsettingsarbeid

Aktivitetar under fellestenestene skal vera i trådmed planverk i fartøyvernet, oversikt over hand-verk og behov i fartøyvernet. Følgjande aktivitetarskal prioriterast:– aktivitetar som har som mål å samla inn, sikra

og auka kunnskap om eldre handverk og tek-nikkar

– aktivitetar som har som mål å sikra og heva denantikvariske kvaliteten på utbedringsarbeid påfartøy i verneflåten

– aktivitetar som har som mål å gjera viktig fag-kunnskap tilgjengeleg for aktørar innan fartøy-vernet

– andre aktivitetar som har som mål å sikra ivare-takelse av fartøy som kulturminne

I samsvar med Meld. St. 16 (2019-2020) Nye mål ikulturmiljøpolitikken, er tilskotet som fartøyvern-sentera får til fellestenestene ikkje driftsstøtte,men kjøp av tenester.


Tilskotsmottakaren skal levere sluttrapportar påutført arbeid til Riksantikvaren, som ser til atarbeida er utførte i samsvar med dei aktuelle vil-kåra. Rapporten må òg innehalde ein økonomiskrapport. Meir detaljert informasjon om rapporte-ringskrava blir gitt i dei enkelte tilskotsbreva.Oppfølging på staden og i kvartalsvise samar-beidsfora med dei tre fartøyvernsentra er viktig.Kontrollen i høve til mottakarar av tilskot skjer isamsvar med økonomireglementet, gjennommøte, generell formalia- og sannsynskontroll avrevidert årsrekneskap og årsmelding frå fartøy-vernsentra.

Rapport 2019

I 2019 er 16,2 mill. kroner over post 75 fordelt tildei tre fartøyvernsentera Nordnorsk Fartøyvern-senter og Båtmuseum i Gratangen (4,4 mill. kro-ner), Hardanger fartøyvernsenter i Nordheim-sund (5,6 mill. kroner) og Bredalsholmen Dokkog Fartøyvernsenter (6 mill. kroner).

Tilskota frå post 75 har finansiert timar knyttetil løysing av oppgåver under fellestenestene,under dette dokumentasjonsarbeid i sambandmed istandsetjing av fartøy som Riksantikvarengir tilskot til. Tilskota har vidare medverka tilgenerell rådgiving, opplæring og kompetansebyg-ging ved sentera og overfor fartøyeigarar. Fartøy-vernsentera har i tillegg motteke og utført opp-drag som til dømes produksjon og publisering av


faktaark, synfaringar, og teknisk-historisk doku-mentasjon av fartøy på vegner av Riksantikvaren.

Fartøyvernsentera og Riksantikvaren har hatttett samarbeid om oppfølging av tilrådde tiltaksom eit resultat av evalueringa, og om utarbeidingav nye fellestenester.

Post 77 Tilskot til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet, kan overførast

Mål

Det er ei målsetjing å ta i bruk kulturmiljø som einressurs og medverke til at kulturmiljøfeltet får eitydelegare rolle i lokal og regional utvikling.

Tildelingskriterium

Tilskot blir gitt til prosjekt som er forankra i kom-munale eller fylkeskommunale strategiske pro-gram, planar eller satsingar. Midlane skal gå tilprosjekt i forpliktande samarbeid mellom offent-lege og private aktørar.

Tilskot kan bli gitt til samarbeidstiltak, nett-verk, kompetanseutvikling, formidling ognæringsutvikling i kulturmiljø.


Tilskotsmottakar må levere sluttrapport til Riks-antikvaren, som ser til at arbeida er utførte i sam-svar med dei aktuelle vilkåra. Rapporten må òginnehalde ein økonomisk rapport. Meir detaljertinformasjon om rapporteringskrava blir gitt i deienkelte tilskotsbreva. Kontrollen av tilskotsmotta-kar skjer gjennom generell formalia- og sannsyns-kontroll av innsende rapportar og rekneskap.Oppfølging på staden er særleg aktuelt.


Rapport 2019

I 2019 er det gitt tilskot til 19 større og mindreprosjekt som tek i bruk kulturmiljø som ressurs isamfunnsutviklinga.

Prosjekta medverkar til at kulturmiljø blirtekne i bruk som ressurs for reiseliv og nærings-utvikling, bu- og livskvalitet, friluftsliv, folkehelse,utdanning og kultur. På næringssida er prosjektasærleg relaterte til attraksjonsutvikling, tilrette-legging av fellesgode og nettverkssamarbeid mel-lom næringsaktørar og offentlege styresmakter.

Involvering av innbyggjarar og aktørar som tilvanleg ikkje har noko direkte ansvar for kultur-

minne, skaper engasjement og positiv innstillingtil å ta vare på kulturminna. Prosjektarbeidet girkunnskap og innsikt kor viktige kulturmiljøa erfor samfunnsutviklinga, det mobiliserer ressursar,gir auka oppslutning og legitimitet og støtter oppunder varig forvaltning av kulturmiljøa.

Post 77 og verdiskapingsprosjekta supplererandre verkemiddel, slik som freding etter kultur-minnelova, bevaring etter plan- og bygningslova,tilskot til istandsetjing og vedlikehald og så vidare.Ved tilskotsbehandlinga er det lagt vekt på åutvikle samarbeid og nettverk på tvers av sektorarfor å sikre samvirke mellom verkemiddel og goderesultat på fleire samfunnsområde og i tilleggunderstreke samfunnets felles ansvar for kulturar-ven.

Nokre av prosjekta er større regionale fleirår-ige fellessatsingar med koordinering av verkemid-del frå alle tre forvaltningsnivåa. Døme er pro-gram for kulturarvopplevingar i Buskerud medmål om å utvikle kommersielle reiselivsproduktog Møre og Romsdals satsing på utvikling av post-vegen, kystpilegrimsleia og Valldalsleden for å sti-mulere til folkehelse, næring og gode lokalsam-funn langs desse historiske ferdselsårene. Pro-sjekta i Levanger og Trondheim viser at kulturhis-torie og kulturminne er ein faktor for attraktivitet,forretningstilbod og levande lokalsamfunn. Troll-holmsund i Porsanger og Vormadalen på Nes iAkershus inngår som utvalde kulturhistoriskelandskap (KULA). Prosjekta deira har vore å leg-gje til rette for attraktivitet og berekraftig handte-ring av turistar.

Post 79 Tilskot til verdsarven, kan overførast

Regjeringa bidreg med til saman 22 mill. kroner tilNorsk Industriarbeidarmuseum på Rjukan i Tele-mark (Tungtvannskjelleren), fordelt mellom Kul-turdepartementet og Klima- og miljødepartemen-tet. Kvart departement bidreg med 11 mill. kro-ner. (6 mill. kroner i 2021). Grunnsteinen for pro-sjektet vart lagd ned i august 2020.

Det er føreslått ei løyving på om lag 64,7 mill.kroner på posten for 2021.

Tabell 7.17 Tilskot til verdiskaping i 2019:

Tiltak/område Tilskot (i 1 000 kr)

Regionale samarbeidsprosjekt 4 225

Andre prosjekt 3 745

Sum 7 970


Mål

Unescos verdsarvkonvensjon har som mål åverne kultur- og naturarv som har framståandeuniversell verdi. Noreg har i dag åtte verdsarvom-råde: Bergkunsten i Alta, Bryggen i Bergen, Rju-kan–Notodden industriarv, Røros bergstad og Cir-cumferensen, fire punkt på Struves meridianbue,Urnes stavkyrkje, Vegaøyan og Vestnorsk fjord-landskap. Som statspart til verdsarvkonvensjo-nen er Noreg forplikta til å verne og bevare verds-arvområda og formidle verdsarv ved hjelp avutdanningsprogram og informasjon. Tilskot skalmedverke til å utvikle verdsarvområda somfyrtårn for den beste praksisen innan natur- ogkulturminneforvaltning når det gjeld tilstand, for-valtning og formelt vern.

Tildelingskriterium

Fylkeskommunar, kommunar, museum, organisa-sjonar, bedrifter og privatpersonar kan få tilskotfrå posten. Tilskot kan givast til prosjekt og tiltaksom er knytt til områda i Noreg som er innskrivepå Unescos verdsarvliste, med tilhøyrande buffer-soner. I særlege tilfelle kan område som er opp-førte på tentativ liste få tilskot. I særlege tilfellekan område som er oppførte på tentativ liste få til-skot frå posten.


Tilskotsmottakaren skal levere sluttrapportar påutført arbeid til fylkeskommunen/Sametinget,som ser til at arbeida er utførte i samsvar med deiaktuelle vilkåra. Rapporten må òg innehalde einøkonomisk rapport. Meir detaljert informasjonom rapporteringskrava blir gitt i dei enkelte til-skotsbreva. Kontrollen av tilskotsmottakar skjergjennom generell formalia- og sannsynskontrollav innsende rapportar og rekneskap. Oppfølgingpå staden kan være særleg aktuelt og viktig for åsikre at arbeidet vert utført i samsvar med anti-kvariske retningslinjer. Fylkeskommunen/Same-tinget skal rapportere til Riksantikvaren.

Rapport 2019

I 2019 blei det frå post 79 samla brukt 70,237 mill.kroner på verdsarv. Av dette blei 65,064 mill.brukt på dei åtte norske verdsarvstadene. Dettekom i tillegg til at det blei brukt midlar til verds-arv frå andre postar.

Foreininga Noregs Verdsarv fekk òg midlarfrå post 79 til oppfølging av arbeidet med basisut-stillinga for verdsarv og som tilskot til planleggingog gjennomføring av Verdsarvforum, samla 5,173mill. kroner. Klima- og miljødepartementet hargitt Riksantikvaren ansvar for anskaffing av basis-utstillingar for verdsarvsentera. I 2019 blei arbei-det med tre utstillingar for verdsarvsentera i Vega,Geiranger og Alta prioritert.

1 Samla tilskot løyvd i 2019 i samband med ordinær tilskots-behandling til dei åtte norske verdsarvområda var 54,6 mill.kroner. Beløpa i tabellen inkluderer tilskot løyvde i 2018som blei utbetalt i 2019, og tilskotsmidlar som blei god-kjende for overføring frå 2018 til 2019. Riksantikvaren haròg nytta midlar frå post 22 til tiltak i verdsarvområda.

2 I tillegg kjem tilskot frå Miljødirektoratet, kap. 1420 post 81,og tilskot gjennom verdsarvsatsinga over Landbruketsutviklingsfond (LUF).

3 Urnes stavkyrkje fekk utbetalt tilskot for 2019 i 2020

Tabell 7.18 Tilskot til verdsarvområda i 2019 frå post 791

Verdsarvområda Tilskot (i 1 000 kr)

Bryggen i Bergen 14 900

Røros bergstad og Circum-ferensen 14 697

Bergkunsten i Alta 7 404

Vegaøyan 2 3532

Vestnorsk fjordlandskap 2 9002

Urnes stavkyrkje 03

Struves meridianboge 1 610

Rjukan–Notodden industriarv 21 200

Sum 65 064


Kap. 4429 Riksantikvaren

Post 02 Refusjonar og ymse inntekter

Posten gjeld refusjonar og innbetalte midlar fråoppdragsverksemd for andre institusjonar m.m.,jf. omtale under kap. 1429 post 01. Under postener det budsjettert inntekter ved sal av Riksantikva-rens rapportar og andre produkt og driftsvederlagfrå Kongsvoll fjellstove. Meirinntekter under pos-

ten gir grunnlag for meirutgifter under kap. 1429post 01, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 09 Internasjonale oppdrag

Midlane på posten skal finansiere dei tilsvarandeutgiftene til internasjonale oppdrag. Meirinntekterunder posten gir grunnlag for meirutgifter underkap. 1429 post 01, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

Post 50 Til disposisjon for kulturminnetiltak

Norsk kulturminnefond er eit forvaltningsorganmed særskilde fullmakter. Midlane skal nyttast tilkulturminnetiltak og til drift av administrasjonenog styret.

Kulturminnefondet har i hovudsak ansvaretfor verneverdige kulturminne og kulturmiljø.

Det er føreslått ei løyving på omlag 130 mill.kroner på posten for 2021.

Mål

Medverke til å styrkje arbeidet med å bevare ver-neverdige kulturminne og kulturmiljø og til at eitmangfald av kulturminne og kulturmiljø kan nyt-tast som grunnlag for framtidig oppleving, kunn-skap, utvikling og verdiskaping.

Gjennom målretta og systematisk oppfølginglegg Kulturminnefondet vekt på «vern gjennombruk», då dette er den beste forvaltninga av kul-turminna. Prosjekta medverkar til utvikling av

lokalsamfunn og lokalt næringsliv. Satsing på kul-turminne som ressurs medverkar til positiv utvik-ling av byar og stader.

Den siste brukarundersøkinga viser at 83 pst.av alle søkjarane er tilfredse med kontakten medkulturminnefondet og meiner den faglege oppføl-ginga av prosjekta som kulturminnefondet tilbyr,er svært viktig. Fire av fem prosjekt som har fåtttilsegn om midlar, ville ikkje blitt realiserte utanstøtta frå fondet. Ein kan etter dette grovt settrekne med at 5000 prosjekt over heile landetneppe hadde blitt sette i stand utan støtta frå Kul-turminnefondet.

Tilskot frå Kulturminnefondet løyser ut storprivat innsats i bevaringsarbeidet. I eit gjennom-snittleg prosjekt kjem 28 pst. av midlane frå statengjennom Kulturminnefondet. 72 pst. av det somskal til for å setje kulturminnet i stand, kjem fråeigaren sjølv i form av eigne midlar eller eigeninnsats i prosjektet. Menon Economics har i evalu-eringa «Kulturminnefondets samfunnsnytte»funne at for kvar krone som blir løyvd frå Kultur-

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

02 Refusjonar og ymse inntekter 1 873 2 721 2 808


Sum kap. 4429 6 895 6 141 6 337

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

50 Til disposisjon for kulturminnetiltak 116 320 126 362 129 740

Sum kap. 1432 116 320 126 362 129 740


minnefondet, blir det brukt 3,5 kroner på istandse-tjing av kulturminnet. Dei dokumenterer samstun-des at dei fleste kulturminna som blir sette i stand,ofte får ein ny bruk, og at det dermed blir etablertbåde verdiskaping og næringsverksemd som føl-gje av istandsetjing av kulturminne.

For 2021 har styret i Kulturminnefondet ved-teke å etablere eit prøveprosjekt med støtte til rul-lande og rørlege kulturminne, dette sett i lys avMeld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpo-litikken – Engasjement, bærekraft og mangfold.Ordninga vil bli evaluert.


Opplysningar om tiltak retta mot verneverdige ogfreda kulturminne og kulturmiljø.

Tildelingskriterium

Tilskotsmidlane blir fordelte av styret i Kulturmin-nefondet etter søknad. Kulturminnefondet skalvere eit lågterskeltilbod til private eigarar av ver-neverdige kulturminne og kulturmiljø. Tilskotablir i hovudsak tildelte istandsetjings- og sikrings-prosjekt. Tilskot til prosjekt som fremjar verdiska-ping, handverk, næringsverksemd og aktivitet ilokalsamfunnet, er prioriterte. Dette gjeld òg pro-sjekt som gir synergieffektar, og som løyser ut pri-

vate midlar eller mykje eigeninnsats. Samarbeidmed eigarane av kulturminne og kulturmiljø erden viktigaste strategien for arbeidet i Kulturmin-nefondet.


Oppfølging skjer overfor tilskotsmottakaranegjennom generell formalia- og sannsynskontrollav rekneskap og sluttrapport frå tilskotsmottaka-ren. I mange tilfelle er det aktuelt med kontroll påstaden for å sikre at tiltaka er gjennomførte etterantikvariske retningslinjer og andre føresetnaderfor tilskotet.

Midlane frå Kulturminnefondet skal komme itillegg til dei ordinære løyvingane frå Riksantikva-ren.

Rapport 2019

Kulturminnefondet behandla 1127 søknader fort-løpande gjennom året i 2019. Av desse var 27 søk-nader om tilskot til fag- og handverksseminar.Samla søknadssum frå private eigarar av verne-verdige kulturminne var på 361 mill. kroner. Deter stabilt stor interesse for å søkje Kulturminne-fondet om støtte til istandsetjing av verneverdigekulturmiljø.


Programkategori 12.60 Nord- og polarområda


Utgiftene under programkategori 12.60 høyrer innunder resultatområda Naturmangfald, Forurei-ning, Klima og Polarområda. Programkategorienomfattar verksemda til Norsk Polarinstitutt, Sval-bards miljøvernfond, Kings Bay AS og Fram –nordområdesenter for klima- og miljøforsking.

Løyvingane vil gå til forvaltninga av miljøet påSvalbard, miljøsamarbeidet under Arktisk råd, tilmiljøforvaltninga i Antarktis, til forsking og mil-jøovervaking og til drift av den polare forskingsin-frastrukturen vår i både nord og sør.

Regjeringa har som eit av dei overordna målafor svalbardpolitikken å ta vare på den særeignevillmarksnaturen på Svalbard. Dei spesifikke mil-jømåla for Svalbard går fram av Meld. St. 32(2015–2016) Svalbard. Der er det mellom annaslått fast at innanfor dei rammene traktats- ogsuverenitetsomsyn set, skal miljøomsyn vegetyngst ved konflikt mellom miljøvern og andreinteresser.

Hovudprioriteringane for miljøvernarbeidet påSvalbard i 2021 er arbeidet med forvaltnings-planar for verneområda, inkludert arbeid medbesøksforvaltning både i og utanfor verneområda.På Svalbard er raske klimaendringar ei stor utfor-dring for miljøet og lokalsamfunna. I dei siste åra,fram til 2020, då covid-19 førte til reiserestriksjo-nar i høgsesongen, har det òg vore auka ferdsel,særleg i samband med reiselivsaktivitetar. Arbei-det med å følgje opp det omfattande og komplekseoppryddingsarbeidet etter avviklinga av gruveak-tivitetane i Svea er ei viktig oppgåve for miljøfor-valtninga på Svalbard også i 2021. Det er også eiprioritert oppgåve å styrkje vernet av område somer særleg viktige for å skjerme dyrelivet på grunnav klimaendringane. Vidare er det ei prioritertoppgåve å redusere lokale kjelder til forureiningog avfall på Svalbard.

Forsking og høgare utdanning er eit av dei vik-tigaste satsingsområda for norsk aktivitet og nær-vær på Svalbard. Norsk Polarinstitutt har den nor-ske vertskapsrolla i Ny-Ålesund og ansvaret for åimplementere og følgje opp forskingsstrategienfor Ny-Ålesund i dialog med Forskingsrådet ogrelevante departement og aktørar.

Av Meld. St 32 (2014–2015) Norske interesserog politikk i Antarktis går det fram at eit av deioverordna måla for norsk Antarktis-politikk er atNoreg skal vere ein pådrivar for å verne om mil-jøet og trygge dette området som eit referanseom-råde for forsking. Noreg skal gjennom aktiv delta-king i arbeidet under Antarktis-traktaten med til-høyrande miljøprotokoll og forskingsinnsats med-verke til eit globalt samarbeid for vern av det sår-bare miljøet i Antarktis både i havet og på land.

Aktivitetar i Antarktis skal vidare planleggjastog gjennomførast på ein sikker og sjølvforsyntmåte, og Noreg har medverka til å setje denaukande flytrafikken i Antarktis på dagsordenen.

Noreg skal gjennom Norsk Polarinstitutts for-sking medverke til den internasjonale kunnskaps-utviklinga i og om Antarktis og om kor viktigAntarktis er for globale klimaspørsmål.

Noreg deltek òg aktivt i arbeidet med nyemarine verneområde i Antarktis, og det er ei prio-ritert oppgåve å styrkje kunnskapen om økosys-tema i Weddelhavet / Kong Haakon VII hav utan-for Dronning Maud land.

Den norske heilårlege forskingsstasjonenTroll i Dronning Maud land er den sentrale platt-forma for norsk forsking i Antarktis. Utgiftene tildrifta aukar, mellom anna på grunn av internasjo-nale marknads- og valutaforhold. Ettersom stasjo-nen no er 15 år gammal, aukar også utgifter tildrifta knytt til vedlikehald og utskifting av utstyr.Statsbygg, som er eigar av bygningane på stasjo-nen, har på oppdrag frå Klima- og miljødeparte-mentet sett i gang ei vurdering av kva som trengstav oppgradering og fornying, for at Trollstasjonenskal kunne vere ei effektiv, trygg og driftssikkerplattform for heilårleg norsk nærvær i Antarktisogså dei kommande åra.

Miljø og klima er sentrale samarbeidstema iArktisk råd. Noreg er ein pådrivar for dette samar-beidet og deltek aktivt i prosjektsamarbeidet i allearbeidsgruppene i rådet. Innanfor Arktisk råd vilspesielt prioriterte tema for Noreg vere klima-endringar, tiltak mot utslepp av kortlevde klima-forureiningar, bevaring av arktisk biodiversitet,heilskapleg havforvaltning, marin forsøpling, til-tak mot forureining og miljøovervaking i Arktis.


Miljøvernsamarbeidet med Russland vil bliført vidare innanfor Den norsk-russiske miljøvern-kommisjonen og Barentssamarbeidet. Bilateralter samarbeidet om forvaltning av miljøet iBarentshavet og grenseområda prioritert. Innan-for havmiljøsamarbeidet er samarbeid om økosys-tembasert forvaltning av Barentshavet og samar-beid med Russland om kartlegging og reduksjonav marin forsøpling dei viktigaste sakene. Mil-jøovervaking i grenseområda vil halde fram, mel-lom anna for å avdekkje kva verknad den varslanedlegginga av nikkelproduksjonen på russiskside vil ha for miljøet. Innan Barentssamarbeidet

er bevaring av naturmangfaldet, forvaltning avgrensevassdrag og samarbeid om klimaspørsmålsentrale oppgåver, i tillegg til løysinga av dei storeog samansette miljøutfordringane i russisk del avBarentsregionen.

I 2020 blei det fastsett ny organisatorisk struk-tur og leiing for Framsenteret i Tromsø, for å leg-gje til rette for effektiv styring og dynamisk vida-reutvikling av det faglege samarbeidet der. I 2021blir oppfølginga av strategiske tema knytte til for-skingssamarbeidet, flaggskipa og formidlinga eiviktig oppgåve.

Resultatområde

Politikk og verkemiddel for å nå dei nasjonale måla for polarområda

Svalbard

Miljøarbeidet på Svalbard skal leggje vekt på åbeskytte villmarksområda på Svalbard med natur-verdiar, biologisk mangfald og kulturminne i einsituasjon med raske endringar i klimaet, der bådenatur og kulturminne er meir sårbare for belast-ninga av ferdsel. Forvaltninga vil sjå til at ferdselog anna lokal verksemd skjer innanfor rammersom sikrar at den samla miljøbelastninga ikkje blirfor stor framover. Det er viktig også for reiselivetfor framtida å ta vare på dei unike naturog kultur-minneverdiane som trekkjer reisande til Svalbard.Tiltak for å gjennomføre nytt regelverk for foru-reining og avfall som trer i kraft 1. januar 2021, ogsom vil effektivisere arbeidet på dette feltet, blir eianna viktig oppgåve i 2021.

Raske klimaendringar gir store utfordringarfor miljøvernet og lokalsamfunna på Svalbard.Rapporten Climate in Svalbard 2100 bereknar kli-maendringane på Svalbard fram mot år 2100 for ågi eit kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing.

Klimaendringar får allereie konsekvensarbåde for økosystema, som blir meir sårbare forferdsel, og for befolkninga på Svalbard.

Regjeringa vil leggje til rette for ei meir øko-systembasert forvaltning også i Arktis i tråd medMeld. St. 14 Natur for livet – Norsk handlingsplanfor naturmangfold. (Naturmangfoldmeldinga).Innan det tverrfaglege forskingsprosjektetSUSTAIN, leia av Universitetet i Oslo, studererNorsk Polarinstitutt korleis framtidige endringar iklima vil kunne påverke forvaltninga av haustbareartar på Svalbard. Til dømes er reinsdyr ein sen-tral art i økosystemet på Svalbard, og korleis kli-maendringane vil påverke denne arten vil få kon-sekvensar for andre artar, og særleg dei som leverav reinkadaver.

Bygningar på Svalbard er i all hovudsak setteopp på permafrost, og ein temperaturauke i deiøvre laga i bakken, som heile tida frys og tinar,skaper utfordringar for bygningsfundament oginfrastruktur. Klimaendringar fører også til at deifleste typar skred vil kunne auke.

Klimaendringane gjer kulturminna meirutsette enn tidlegare. På grunn av auka erosjon,meir nedbør og fukt og høgare temperaturar, aukafare for flaum og skred, og fordi grunnen tinersom følgje av mindre permafrost, får mange byggog andre kulturminne skadar. Ferdsel med iland-stiging på populære stader er òg ei utfordring forkulturminna, med skadar og slitasje på terreng ogkulturminne.

Tabell 7.19 Resultatområde under programkategori 12.60.

Resultatområdet Resultatområdet

Polarområda – Omfanget av villmarksprega område på Svalbard skal haldast ved lag, og naturmangfaldet bevarast tilnærma upåverka av lokal aktivitet.

– Dei 100 viktigaste kulturminna og kulturmiljøa på Svalbard skal sikrast gjennom føreseieleg og langsiktig forvaltning.

– Negativ menneskeleg påverknad og risiko for påverknad på miljøet i polarområda skal reduserast.


I dag endar meir enn halvparten av Svalbardsisbrear inst i fjordarmar, men framtidig smeltingvil føre til ein nedgang i talet på slike brear påSvalbard. Fjordisen har generelt minka på vest-kysten av Svalbard i dei siste åra (men slik at einvinteren 2019/2020 såg ein annan trend her, medmeir fjordis). Fjordområde som framleis har bre-frontar og stabil fjordis vinterstid, slik som VanMijenfjorden, blir stadig viktigare for isavhengigeartar som ringsel og isbjørn. Samstundes blirdesse områda meir attraktive som mål for utfluk-ter, og isbjørn i Van Mijenfjorden har ført til ferd-sel av folk som forstyrrar dyrelivet der.

Framande artar er ein miljøtrussel i Arktis ogpå Svalbard. Fleire nye artar kjem på naturleg vismed havstraumane og kan etablere seg som følgjeav varmare hav og generelt varmare klima. Andreartar blir introduserte gjennom menneskeleg akti-vitet.

Marin forsøpling og mikroplast i havet og påstrendene rundt Svalbard er identifisert som eitaukande problem. Mellom anna kan det føre tilalvorlege skadar på dyr.

Oppfølging av oppryddingsarbeidet etter avvi-klinga av gruveaktivitetane i Svea er ei viktig opp-gåve for miljøforvaltninga på Svalbard også i 2021.Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS harutarbeidd avsluttingsplanar for dei ulike delane avoppryddinga. Miljøvernstyresmaktene vil følgjeopp føresegner om opprydding i svalbardmil-jølova og vilkår knytte til opprydding som er setteav miljøstyresmaktene.

Arbeidet med forvaltningsplanar for verneom-råda er prioritert. Verneområda på Svalbard dek-kjer om lag 65 pst. av landarealet og 84 % av terri-torialfarvannet. På Svalbard er det sju nasjonalpar-kar, 21 naturreservat og eit geotopvernområde.Forvaltningsplanane er eit verktøy for å balanserebruks- og verneinteressene slik at ein tek vare påverneverdiane og aukar forståinga for dei unikemiljøkvalitetane på Svalbard. Innanfor miljømålaskal dei gi rammer for å balansere verneverdiane,lokal verdiskaping og gode opplevingar for dei til-reisande.

Sysselmannen melde i 2019 oppstart av arbei-det med forvaltningsplan for Sentral-Spitsbergen,utviding av Nordenskiöld Land nasjonalpark ogstyrkt vern av nedre Adventdalen. Dette arbeidetvil halde fram i 2021. Døme på nødvendige tiltakfor å skjerme dyrelivet som treng islagde områdefor å finne mat og få ungar, er at Sysselmannenhar innført mellombels ferdselsforbod i delar avfjordområda på vestkysten dei siste åra.

Ei ny forskrift om forureining og avfall på Sval-bard trer i kraft 1. januar 2021. Sysselmannen vil

følgje opp arbeidet med å implementere nyttregelverk om forureining. Sysselmannen har i2020 begynt på ei oversikt over arbeidet medmarin forsøpling på Svalbard, behovet for meirkunnskap, aktuelle tiltak og koordinering, ogarbeidet med dette vil halde fram i 2021.

Naturverdiar og kulturminne som ligg nærlokalsamfunna, er særleg viktige for reiselivet oglokalbefolkninga. For å bevare dei verdiane somskaper opplevinga, må dei beskyttast. Skjøre kul-turminne må sikrast. Nokre kulturminne er solidetekniske konstruksjonar etter gruveverksemd,mens andre er skjøre og lause gjenstandar og leiv-ningar som er utsette for ulovleg tråkk og plukk.Miljøstyresmaktene er i nær dialog med lokaleaktørar om dette. Prioriterte kulturminne skal sik-rast med utgangspunkt i «Kulturminneplan forSvalbard 2013–2023». Arbeidet med å reviderekulturminneplanen for Svalbard skal forserast, ogdet skal utarbeidast rapporterbare indikatorar,slik at det kan rapporterast på det nasjonale miljø-målet for kulturminne på Svalbard.

Klimaendringane fører til auka fare for flaumog skred. Ei viktig oppgåve for miljøforvaltningaframover blir difor å sjå til at areal- og samfunns-planlegging tek omsyn til klimaendringane og tilnatur- og kulturminne innanfor planområdet.

Antarktis

Noreg vil delta aktivt i arbeidet med oppfølging avAntarktistraktat-systemets klimahandlingsplan.

Det er aukande flytrafikk i Antarktis, og arbei-det med å vurdere nye reguleringar av flytrafik-ken av omsyn til miljø og tryggleik vil halde fram.

Områdebaserte tiltak, som marine verneom-råde, er eit viktig element for å ta vare på og sikreberekraftig bruk av marine ressursar og økosys-tem. Noreg deltek òg aktivt i arbeidet med nyemarine verneområde i Antarktis. For å styrkjekunnskapen om økosystema i Weddelhavet /Kong Haakon VII hav utanfor Dronning Maudland, blei data innhenta under det omfattande tok-tet til Antarktis sørsommaren 2019 med det nyeforskingsfartøyet «FF Kronprins Haakon». NorskPolarinstitutt vil i 2021 arbeide vidare med kunn-skapen basert på data frå toktet.

På grunn av covid-19 blei det konsultativemøtet avlyst i 2020. Arbeidet med å avgrenseutslepp av mikroplast i Antarktis, auka forsking ogovervaking av plast i Antarktis, drøftingar av kon-sekvensane av global oppvarming, systematisksamarbeid om sjøkartlegging av havbotnen iAntarktis som eit bidrag til auka sjøtryggleik idesse farvatna og om behovet for kunnskap om


effektane av turismen og vidare utvikling av ret-ningslinjer for besøkande vil halde fram i 2021.

Spesialrapporten om hav og is frå FNsklimapanel (Special Report on the Ocean andCryosphere in a Changing Climate) frå september2019 peiker på at vi treng meir kunnskap omAntarktis og kva endringane der vil ha å seie fordet globale klimaet og havnivået i framtida. Det ermellom anna viktige kunnskapsutfordringarknytte til havsirkulasjon, havforsuring og marineog kryosfæriske økosystem.

Norsk Polarinstitutt har ei nøkkelrolle i norskantarktisadministrasjon, og det har òg som viktigoppgåve å skaffe fram forskingsbasert kunnskapsom medverkar til at Noreg på best mogleg måteoppfyller forpliktingane sine som traktatpart.Noreg skal òg gjennom Norsk Polarinstitutts for-sking medverke til den internasjonale kunnskaps-utviklinga i og om Antarktis og kor viktig Antark-tis er for globale klimaspørsmål. Det er ei priori-tert forskingsoppgåve å få meir kunnskap omsamspelet mellom isbremmane, innlandsisen oghavet og kva dette inneber for framtidig havni-våstigning og andre globale klima- og miljøspørs-mål. Mellom anna på grunn av klimaendringaneog arbeidet med marine verneområde i Antarktiser denne oppgåva svært viktig.

Arktisk råd

Regionalt samarbeid er avgjerande for å handtereutfordringane i Arktis. Noreg vil framleis arbeidefor at Arktisk råd skal vere den sentrale møteplas-sen for det regionale klima- og miljøsamarbeidet.Noreg vil halde fram med å spele ei aktiv rolle iArktisk råd og i arbeidsgruppene i rådet, der sam-arbeid om klima og miljø står sentralt. Arktisk rådhar ei viktig rolle i å setje saman og vurdere vit-skapleg kunnskap om klimaendringane og miljøeti Arktis. Dette er viktig som grunnlag for samar-beid om forvaltning av miljøet i Arktis, og forinternasjonale avtaler som gjeld forureining ogklima. Rådet har konkrete samarbeidsprosjektsom gjeld bevaring av naturmangfaldet og detmarine miljøet i Arktis, og tiltak for å reduserekjelder til forureining. Tiltak for å redusere klima-endringane er det viktigaste vi kan gjere for å tavare på det arktiske miljøet. Arktisk råd har ved-teke eit kollektivt reduksjonsmål for svart karbon(sot), og landa skal rapportere resultat annakvartår (sjå omtale i programkategori 12.70). Rådetarbeider òg med å styrkje samarbeidet mellom deiarktiske landa om å ta vare på dei arktiske havom-råda, og med å utvikle ein regional handlingsplanmot marin forsøpling i Arktis. Noreg er ein pådri-

var i rådet sitt arbeid for å redusere utslepp avsvart karbon, styrkje havsamarbeidet og doku-mentere effektane av klimaendringar på økosys-tema i Arktis. Vurderingar av klimaendringar ogforureining i Arktis, bevaring av biologisk mang-fald og heilskapleg forvaltning av det marine mil-jøet vil framleis stå sentralt for Noregs arbeid iArktisk råd i 2021. Noreg vil medverke aktivt iArktisk råds arbeid med prosjekt og oppfølgings-planar på desse områda og leggje til rette for atkunnskap og tilrådingar som blir skaffa fram, blirtekne i bruk og implementerte i forvaltninga.

Miljøvernsamarbeidet med Russland

Samarbeidet innanfor Den norsk-russiske miljø-vernkommisjonen og miljøvernsamarbeidet iBarentsregionen blir ført vidare.

I Den norsk-russiske miljøvernkommisjonener utviklinga av eit konsept for ein forvaltnings-plan for russisk side av Barentshavet høgt priori-tert. Eit samordna norsk-russisk program medovervaking av felles sårbare og truga artar og pre-sentasjon av felles resultat i miljødataportalenBarentsportal er viktige element i samarbeidet.Samarbeid med Russland om kartlegging ogreduksjon av marin forsøpling i Barentshavet eròg ei høgt prioritert oppgåve.

Selskapet Norilsk Nikel varsla hausten 2019 atnikkelproduksjonen nær grensa til Noreg skal leg-gjast ned innan 2021. Miljøovervaking i grense-områda saman med russiske partnarar vil haldefram for å dokumentere effekten av reduserteutslepp og for å gi god miljøinformasjon til lokal-befolkninga.

I miljøarbeidsgruppa under Barentsrådet stårsamarbeid om grensekryssande vassressursar ognaturmangfaldet i regionen, reduksjon av forurei-ning og klimaspørsmål sentralt. Ei høgt prioritertoppgåve er å medverke til å løyse dei store ogsamansette miljøutfordringane i russisk del avBarentsregionen, såkalla hot spots. I samband medNoregs formannskap i Barentsrådet i 2019–2021vil Klima- og miljødepartementet rette søkjelysetmot korleis ein i Barentsregionen kan gjere deirette investeringane i klimavenleg infrastruktursamstundes som ein òg skal bevare naturmangfal-det og ta omsyn til tradisjonell arealbruk i regio-nen.

Forsking og miljøovervaking i nord- og polarområda

Situasjonen i polarområda gir nye kunnskapsut-fordringar knytte til miljø og klima. Å utviklekunnskap og forståing av korleis miljø i Arktis og


Antarktis vert påverka av klimaendringar, havfor-suring, forureining og auka aktivitet, er derfor einsærs viktig del av både det nasjonale arbeidet ogdet internasjonale samarbeidet i nord- og polar-områda. Grunnlaget for Noregs bidrag til dettesamarbeidet er den nasjonale satsinga på kunn-skap om klima og miljø.

Sentrale verkemiddel med omsyn til polarkunnskapsproduksjon er Norsk Polarinstitutt,Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøfor-sking og infrastrukturen vår for polarforsking.

Det blir arbeidd med å betre parameter for mil-jøovervaking av kulturminna.

Svalbard er ei særs viktig plattform for for-sking i – og for internasjonalt samarbeid om –naturvitskapleg forsking i Arktis. For å leggje tilrette for ei langsiktig utvikling av Ny-Ålesund for-skingsstasjon som ei driftssikker og attraktiv platt-form for naturvitskapleg forskingssamarbeid iverdsklasse, i tråd med føringane i Meld. St. 32(2015–2016) Svalbard, regjeringa sin strategi forforsking og høgare utdanning på Svalbard og for-skingsstrategien for Ny-Ålesund, blei det gene-relle tilskotet til Kings Bay AS til drift og investe-ringar i Ny-Ålesund styrkt i 2020. Polarinstituttethar ansvaret for å implementere og følgje opp for-

skingsstrategien for Ny-Ålesund i dialog med For-skingsrådet og relevante departement og aktørar.

Arbeidet med å setje i stand service- og admi-nistrasjonsbygget i Ny-Ålesund heldt fram i 2020.Istandsetjinga vil bli ferdig og servicebygget opnaigjen for bruk i 2021.

Ein internasjonal evalueringskomité kom i2019 med ei rapport som viser at Framsenterethar vore ei svært vellykka satsing i nord som harnådd måla med høg produksjon av tverrfagleg for-valtningsrelevant forsking på klima og miljø inordområda. Den faglege satsinga i Framsenteretvil bli ført vidare, og arbeidet med kontinuerlegvidareutvikling av forskingssamarbeidet ved sen-teret blir styrkt gjennom den nye styringsmodel-len i 2020.


Føreslått løyving knytt til programkategorien for2021 er på 451,7 mill. kroner. Dette er ein auke påom lag 15 mill. kroner, eller 3,5 pst. samanliknamed saldert budsjett for 2020. Dette kjem av tek-niske endringar og at 15 mill. kroner er føreslåttløyvd til å styrkje drifta av Troll forskingsstasjon iAntarktis.


(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021Pst. endr.

20/21

1471 Norsk Polarinstitutt 322 488 328 119 341 699 4,1

1472 Svalbards miljøvernfond 21 203 20 658 20 658 0,0

1473 Kings Bay AS 32 259 34 893 36 010 3,2

1474 Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforsking 52 791 52 703 53 345 1,2

Sum kategori 12.60 428 741 436 373 451 712 3,5


Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt

Rolle og oppgåver for Norsk Polarinstitutt:

Norsk Polarinstitutt er den sentrale statsinstitusjo-nen for kartlegging, miljøovervaking og forvalt-ningsretta forsking i Arktis og Antarktis, jf. Meld.St. 32 (2015–2016) Svalbard, Meld. St. 32 (2014–2015) Norske interesser og politikk i Antarktis,Meld. St. 33 (2014–2015) Norske interesser og poli-tikk for Bouvetøya, fagleg og strategisk rådgivaroverfor den sentrale forvaltninga og fagleg råd-givar for Miljødirektoratet og Sysselmannen ipolarspørsmål.

Instituttet skal vidare– halde ved lag ein brei forskingsbasert kompe-

tanse på område der miljøforvaltninga har eitdirekte forvaltningsansvar i nord- og polarom-råda eller har ei heilt sentral pådrivarrolle bådenasjonalt og i internasjonale prosessar. Detomfattar klimaprosessar og klimaendringar ogeffektane av desse på naturen og viltforvalt-ning, område- og habitatvern og miljøgift-/for-ureiningsproblematikk

– forvalte og formidle forskings- og miljødata fråpolarområda

– ha ansvar for topografisk og geologisk kartleg-ging av landområda på Svalbard og norskebiland og territorialkrav i Antarktis

– utvikle, revidere og leie overvakingsprogramog system for miljøovervaking av norsk Arktis

– medverke til å stimulere og koordinere nasjo-nal og internasjonal forsking på Svalbard gjen-nom å samarbeide om forskingsprosjekt og gitilgang til instituttets infrastruktur, så som for-skingsstasjon, feltutstyr og transport, mot dek-ning av kostnadene instituttet får

– følgje opp og gjennomføre norsk miljølovgivingi Antarktis

– medverke til å ta hand om kunnskapsbehovetforvaltninga har

– fremje miljøforsking og forvaltningsrådgivinginnan det bilaterale norsk-russiske miljøsamar-beidet

– utforske og overvake det marine miljøet i detnordlege Barentshavet

– delta i Fagleg forum for økosystembasert for-valtning av norske havområde

– representere Noreg i internasjonale samar-beidsforum og formidle kontakt mellom nor-ske og internasjonale fagmiljø

– medverke til å styrkje Framsenteret– utvikle samarbeidet med dei andre forskingsin-

stitusjonane og universitet– formidle utovervend informasjon om polarom-

råda i alle relevante kanalar– vere vertskap og ha ansvaret for å setje i verk

forskingsstrategien for Ny-Ålesund


Midlane under denne posten er retta mot resultat-områda Naturmangfald, Forureining, Klima ogPolarområda. Føreslått løyving er på om lag 240,8mill. kroner på posten for 2021.

Posten dekkjer utgifter som Norsk Polarinsti-tutt har til lønn og godtgjersler for faste og mel-lombels tilsette. Vidare dekkjer posten ordinæredriftsutgifter, drift av forskingsstasjon og luftmå-lestasjon i Ny-Ålesund og fartøy, og utgifter knyttetil instituttets samla forskings- og ekspedisjons-verksemd.

Posten dekkjer elles utgifter knytte til sals- ogoppdragsverksemd. Dei tilhøyrande inntektene erførte under kap. 4471 postane 01 og 03. Løyvingakan overskridast dersom det er tilsvarande mei-rinntekt under dei to nemnde postane, jf. forslagtil vedtak II.

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter 234 094 244 359 240 809

21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast 87 885 83 238 100 354

50 Stipend 509 522 536

Sum kap. 1471 322 488 328 119 341 699


Rapport 2019

Polarinstituttet har i 2019 brukt om lag 34 pst. avløyvinga si til lønns- og driftsutgifter knytte tiladministrasjon, kommunikasjon, drift av bygnin-gar på Svalbard og i Tromsø, drift av forskingsfar-tøyet Kronprins Haakon og andre felleskostnader.Dei resterande 66 pst. er lønn og andre utgifterknytte til forskingsavdelinga og programområdaPolhavet, Ny-Ålesund, Antarktis og Svalbard ogmiljø- og kartavdelinga.

Av forbruket på denne posten korrespondererom lag 69 mill. kroner med inntekter på kap. 4471.Dette er nesten alt saman knytt til ekstern finansi-ering av forskingsaktivitet frå mellom anna For-skingsrådet og EU.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast

Midlane under denne posten er retta mot resultat-området Polarområda. Føreslått løyving er på omlag 100,4 mill. kroner på posten for 2021. Postener totalt styrkt med omlag 17,1 mill. kroner. Pos-ten er styrkt med 15 mill. kroner til drift av for-skingsstasjonen Troll i Antarktis.

Posten dekkjer utgifter til vitskapleg samar-beid i Antarktis der midlane gjeld deltaking i detinternasjonale Antarktis-samarbeidet og midlar tilgjennomføring av dei norske Antarktis-ekspedisjo-nane.

I tillegg til forskingsaktivitet skal løyvinga dek-kje drift av forskingsstasjonen Troll og det inter-nasjonale DROMLAN-prosjektet (Dronning Maudland Air Network). Noregs forsking i Antarktismedverkar til det internasjonale arbeidet for åbevare Antarktis som det reinaste og minstpåverka villmarksområdet i verda.

Posten dekkjer elles utgifter knytte til drift avTrollSat. Dei tilsvarande inntektene er førte underkap. 4471 post 21. Løyvinga kan overskridast der-som det er tilsvarande meirinntekt under dennemnde posten, jf. forslag til vedtak II.

Rapport 2019

Av midlane på denne posten blei om lag 90 pst.brukt til lønn til dei som arbeider på Troll-stasjo-nen og drift av bygningar i Antarktis, fartøyleige,

helikopterleige og andre logistikkutgifter. Denresterande delen av løyvinga, rundt 10 pst., går tilforsking. Av forbruket på denne posten korre-sponderer om lag 14,6 mill. kroner med inntekterpå kap. 4471.

Post 50 Stipend

Midlane under denne posten er retta mot resultat-områda Forureining, Klima og Polarområda.Føreslått løyving er på om lag 0,5 mill. kroner påposten for 2021.

Mål

Stipendmidlane skal auke rekrutteringa til ogkompetansen innanfor den norske polarforskinga.Midlane er eit viktig og effektivt verkemiddel for åstimulere norsk polarforsking på Svalbard. Støtteblir primært gitt til norske hovudfags- og doktor-gradstudentar. Støtta skal dekkje ekstrautgifterved opphald i felt.


Talet på hovudfagsoppgåver og doktorgrader medpolarforsking som emne.

Tildelingskriterium

Det blir lagt vekt på relevante polare problemstil-lingar, fagleg kvalitet og i kor stor grad temaet liggtil rette for forsking.


Kravet er rekneskapsoversikt og ein kort faglegrapport om gjennomføringa.

Rapport 2019

Av 74 søknader blei 55 finansierte med totalt 3,3mill. kroner. Av dette var 0,5 mill. kroner midlarfrå Norsk Polarinstitutt.

Dei viktigaste norske institusjonane som fekkstøtte, var Universitetssenteret på Svalbard (19),Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (13),Universitetet i Oslo (7), Norsk institutt for natur-forsking (4) og Norsk Polarinstitutt (5).


Kap. 4471 Norsk Polarinstitutt

Post 01 Sals- og utleigeinntekter

Salsinntektene gjeld sal av kart, flybilete og publi-kasjonar, mens utleigeinntektene gjeld utleige avfeltutstyr, transportmiddel, mellom anna utleigeav forskingsfartøy, og andre inntekter. Posten erskriven ned med om lag 6 mill. kroner fordi Pola-rinstituttet ikkje lenger har inntekter for utleige avR/V Lance. Kap. 1471 post 01 kan overskridast til-svarande eventuelle meirinntekter under denneposten, jf. forslag til vedtak II.

Post 03 Inntekter frå diverse tenesteyting

Oppdragsinntektene gjeld inntekter frå eksterneoppdrag for andre offentlege instansar og frå det

private næringslivet. Meirinntekter under denneposten gir grunnlag for tilsvarande meirutgifterunder kap. 1471 post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Inntekter, Antarktis

Posten gjeld refusjon av utgifter Norsk Polarinsti-tutt har for andre land og verksemder knytte tilAntarktis-samarbeidet. I hovudsak gjeld detterefusjon av driftsutgiftene ved TrollSat i medhaldav avtale med Kongsberg Satellite Services og inn-tekter frå flygingar knytte til DROMLAN-samar-beidet. Meirinntekter under denne posten girgrunnlag for tilsvarande meirutgifter under kap.1471 post 21, jf. forslag til vedtak II.

Kap. 1472 Svalbards miljøvernfond

Svalbards miljøvernfond er oppretta med heimel isvalbardmiljølova. Fondet gir tilskot til tiltak for åbeskytte naturmiljø og kulturminne på Svalbard, isamsvar med svalbardmiljølova, forskrift om til-skot frå Svalbards miljøvernfond og vedtektene tilfondet. Fondet får i hovudsak inntekter frå ei mil-jøavgift på 150 kroner for reisande til Svalbard, jf.forskrift om miljøavgift for tilreisande til Svalbard.Sysselmannen er sekretariat for fondet. Vedtakom tildelingar blir gjorde av eit styre oppnemnt avKlima- og miljødepartementet. Midlane blir nyttatil skjøtsel, vedlikehald og gransking av kultur-minne, informasjons- og opplæringstiltak og pro-

sjekt med formål å undersøkje eller attreise miljø-tilstanden. Fondet skal ikkje brukast til å dekkjeforvaltninga sine ordinære administrative utgifter,oppgåver eller drift. I 2019 blei det tildelt 18,6 mill.kroner over fondet. På grunn av koronapande-mien vil inntekta i 2020 bli lågare enn i 2019.

Rapport for 2019

I 2019 blei det gitt 54 tilsegner til ulike prosjekt påtil saman 18,6 mill. kroner. Informasjon om desseprosjekta finst på heimesida til fondet: https://www.miljovernfondet.no/. Sidan fondet blei opera-

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Sals- og utleigeinntekter 4 804 11 575 6 686

03 Inntekter frå ymse tenesteyting 69 089 63 790 65 502

21 Inntekter, Antarktis 26 267 14 250 14 633

Sum kap. 4471 100 160 89 615 86 821

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

50 Overføringar til Svalbards miljøvernfond 21 203 20 658 20 658

Sum kap. 1472 21 203 20 658 20 658


tivt i 2007 og til og med 2019, er det gitt støtte tilover 680 prosjekt med ein samla sum på 170 mill.kroner.

Post 50 Overføringar til fondet

Posten skal berre nyttast til overføring av inntek-tene frå kap. 5578 post 70 Sektoravgifter underSvalbards miljøvernfond. Føreslått løyving er påom lag 20,7 mill. kroner på posten for 2021.

Kap. 5578 Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet

Post 70 Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond

Denne posten blir nytta til avgifter som, i samsvarmed svalbardmiljølova, skal overførast til Sval-bards miljøvernfond. Miljøavgift for reisande tilSvalbard er hovudinntektskjelda til fondet, men

under denne posten blir det òg budsjettert medsal av jakt- og fiskekort med meir.

Meirinntekter under kap. 5578 post 70 girgrunnlag for tilsvarande meirutgifter som er bud-sjetterte under kap. 1472 Svalbards miljøvern-fond, jf. forslag til vedtak II.

Kap. 1473 Kings Bay AS

Midlane under denne posten er retta mot resultat-området Polarområda. Tilskotet skal gå til investe-ringar og drift i Kings Bay AS og nødvendige utgif-ter til administrasjon av Bjørnøen AS. Auken påposten er berre priskompensasjon. Føreslått løy-ving er på om lag 36 mill. kroner på posten for2021.

Kings Bay AS eig grunnen og dei fleste byg-ningane i Ny-Ålesund og har ansvar for drift ogutvikling av infrastruktur på staden. Selskapet er100 pst. eigd av staten, og Klima- og miljødeparte-mentet utøver statens eigarinteresser. Målet medden statlege eigarskapen er å syte for mest mog-leg effektiv drift, vedlikehald og utvikling av KingsBay AS’ eigedom, bygningsmasse og infrastruk-tur, slik at Ny-Ålesund blir utnytta best mogleg isamsvar med forskingsstrategien for Ny-Ålesund.Driftskonseptet til selskapet er å leige ut fasilitetar

til forskarar og tilby kost og losji i tillegg til ei rek-kje andre tenester under opphaldet. Rundt 20institusjonar har kvart år forskingsprosjekt i Ny-Ålesund. Selskapet er avhengig av tilskot overstatsbudsjettet for å utføre dei samfunnsoppgå-vene som det er pålagt. Tilskotet skal dekkjeinvesteringar, eventuelt driftsunderskot i KingsBay AS og nødvendige utgifter til administrasjonav Bjørnøen AS.

I mai 2018 la regjeringa fram ein strategi forforsking og høgare utdanning på Svalbard. Strate-gien legg vekt på at forskinga i Ny-Ålesund konse-kvent utnyttar det særeigne ved staden som eitreint, naturvitskapleg laboratorium. Vidare fastsetstrategien at utvikling og forvaltning av bygnings-masse, infrastruktur og tenestetilbod i Ny-Åle-sund skal byggje opp under prioriterte, heil-skaplege satsingar. Noregs forskingsråd la i mai

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

70 Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond 20 456 20 670 20 670

Sum kap. 5578 20 456 20 670 20 670

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

70 Tilskot 32 259 34 893 36 010

Sum kap. 1473 32 259 34 893 36 010


2019 fram ein eigen forskingsstrategi for Ny-Åle-sund.

I 2021 er vidareutvikling og tilrettelegging avselskapets bygningsmasse og infrastruktur i sam-svar med forskingsstrategien for Ny-Ålesund eiviktig oppgåve for selskapet. Dette arbeidet skjer inært samarbeid med Norsk Polarinstitutt, somhar oppgåva med å gjennomføre forskingsstrate-gien for Ny-Ålesund. På grunn av koronapande-mien svikta inntektene i Kings Bay AS i 2020, slikat selskapet ikkje kunne dekkje dei løpande kost-nadene utan å få tilført ekstra driftsmiddel. Selska-pet fekk i revidert nasjonalbudsjett 2020 18 mill.kroner for å få dekt tap i inntektene. Samstundesmåtte selskapet ta i bruk ein stor del av inves-teringstilskotet frå KLD for å få dekt underskot idrifta. Dette gjer at planlagde investeringar ogvedlikehald har fått eit etterslep. Det er usikkertnår selskapet er tilbake i ein normalsituasjon nårdet gjeld inntekter, og selskapet må difor kontinu-erleg vurdere situasjonen og ta grep som sikrardrifta av forskingsstasjonen i Ny-Ålesund.

Rapport 2019

Kings Bay AS har lagt til rette for forskingsaktivi-tet i Ny-Ålesund på ein økonomisk rasjonell måtemed fokus på minst mogleg miljøpåverknad avverksemda til selskapet og forskingsaktivitetanesom skjer i Ny-Ålesund. Forskingsaktiviteten eravgjerande for inntektene til selskapet, og i 2019var talet på forskardøgn 15 115, ein auke på 12 pst.frå 2018. Det er òg auka bruk av marinlaborato-riet, noko som viser at det er behov for dei fellesfasilitetane som selskapet legg til rette for. Sam-stundes har styret arbeidd med å sikre ei god pro-sjektgjennomføring av servicebygget, og istandse-tjinga av dette bygget har komme i gang, med for-venta ferdigstilling til årsskifte 2020/2021.

Vidare samarbeider Kings Bay med NorskPolarinstitutt om ein ny kommunikasjons- og mer-kevarestrategi for Ny-Ålesund. Føremålet er mel-lom anna å synleggjere plassen, aktivitetane oghøvet til å drive forsking og miljøovervaking i Ny-Ålesund. Selskapet har òg eit målretta arbeid for åsikre at aktivitetane i Ny-Ålesund er i tråd medmiljøregelverket og tek omsyn til sårbar natur ogkulturminne på staden.

Kap. 1474 Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforsking

Midlane under dette kapittelet skal gå til å styrkjeog skaffe framifrå ny kunnskap om klima og miljøog om miljøkonsekvensar av ny næringsverksemdi nord. Kunnskapen skal setje oss i stand til å for-valte hav- og landområda våre i nord og dei res-sursane som finst der, på ein endå betre måte, ogsikre at ny næringsverksemd på dette områdetskjer innanfor miljøforsvarlege rammer. Betrekunnskap om klima og miljø har avgjerande verdifor ressursforvaltning, klimatilpassing, samfunns-planlegging og beredskap i nord. Betre kunnskapom og forståing av prosessane i Arktis vil òg vereeit svært viktig bidrag til det internasjonale kli-maarbeidet. Aktiviteten er delt inn i sju faglegesatsingsområde (flaggskip):

– havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk,leiar: Norsk Polarinstitutt

– effektar av klimaendringar på fjord og kystøko-logi i nord, leiar: Havforskingsinstituttet

– effektar av klimaendringar på terrestre økosys-tem, landskap, samfunn og urfolk, leiar: Uni-versitetet i Tromsø

– havforsuring og økosystemeffektar i nordlegefarvatn, leiar: Havforskingsinstituttet

– miljøgifter – effektar på økosystem og helse,leiar: Norsk institutt for luftforsking

– miljøkonsekvensar av næringsverksemd i nord(MIKON), leiar: Norsk institutt for naturfor-sking

– plast i Arktis, leiar: Norsk Polarinstitutt

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

50 Tilskot til statlege mottakarar, kan overførast, kan nyttast under post 70 25 228 23 891 24 533

70 Tilskot til private mottakarar, kan overførast, kan nyttast under post 50 27 563 28 812 28 812

Sum kap. 1474 52 791 52 703 53 345


Post 50 Tilskot til statlege mottakarar, kan overførast, kan nyttast under post 70

Føreslått løyving er på om lag 24,5 mill. kroner påposten for 2021.

Mål

Midlane skal gå til dei statlege partnarane i Fram-senteret, med mål om å gjennomføre forvaltnings-relevant klima- og miljøforsking av høg kvalitet inasjonale og internasjonale nettverk, og til å deltai og utvikle vidare både nasjonalt og internasjonalttverrfagleg forskingssamarbeid. Midlane skal òggå til aktiv formidling av forskingsresultat fråklima- og miljøforsking i nord til næringsliv, skule-verk, forvaltningsnivå og eit breitt publikum.


– skaffe fram og publisere ny kunnskap av fra-mifrå kvalitet

– medverke til etablering av forskarutdanning ogmastergradutdanning gjennom samarbeidmed relevante institusjonar innan høgareutdanning innanfor klima og miljø

– etablere fagleg forskingssamarbeid mellomrelevante nasjonale institusjonar, fylle «kunn-skapshol» og gi nasjonal meirverdi

– etablere gode forskingsretta nettverk nasjonaltog internasjonalt og samarbeide med dei andreFoU-miljøa i landsdelen

– fleirfaglege og tverrfaglege samarbeidspro-sjekt mellom institusjonane og forskarar mednaturvitskapleg, teknologisk og samfunnsvit-skapleg kompetanse

– formidle forskingsresultat til brukarane, tildømes forvaltninga, næringslivet, skuleverket,andre relevante brukarar og eit breitt publi-kum

Tildelingskriterium

Prosjekta må liggje innanfor dei vedtekne faglegesatsingsområda og vere kvalitetssikra av Noregsforskingsråd. I tillegg må dei vere tverrfaglege istørst mogleg grad.


Leiarane for kvar av dei faglege satsingsområda(flaggskipsleiarane) er pålagde saman med deiandre deltakarane i flaggskipa å rapportere årlegom forskingsaktivitet som er sett i gang, og opp-nådde resultat innan 30. november.

Post 70 Tilskot til private mottakarar, kan overførast, kan nyttast under post 50

Midlane skal gå til dei ikkje-statlege partnarane iFramsenteret, til dei same formåla som for post50, og kriterium for måloppnåing, rapportering ogtildeling, oppfølging og kontroll er dei same. Føre-slått løyving er på om lag 28,8 mill. kroner på pos-ten for 2021. Sjå elles omtalen under post 50 ovan-for. Posten dekkjer òg driftstilskot til Framsente-ret AS.

Rapport 2019

Framsenteret har vore involvert i stor nasjonal oginternasjonal forskingsaktivitet i 2019. I 2018 gavKLD Forskningsrådet i oppdrag å gjennomføre eievaluering av senteret. Rapporten frå den interna-sjonale evalueringskomiteen blei oversend tildepartementet i mai 2019. Komiteen gav ei sværtpositiv evaluering av senteret som eit forskings-strategisk tiltak og fann at produkta frå flaggskipagenerelt er av høg fagleg kvalitet og relevans ogskaffar fram ny kunnskap som er nødvendig for åforstå dei komplekse utfordringane for miljøvernog berekraftig utvikling i nordområda.

Forskingsresultat blei publiserte 88 artiklar iinternasjonale tidsskrift. I tillegg blei forskingsre-sultat publiserte i Framsenterets eigen rapportse-rie og formidla på Framsenterets nettside og gjen-nom ei rekkje kanalar som inkluderer sosialemedia og «dialogdagar», framsyningar, dei nasjo-nale forskingsdagane og stands ved ei rekkjenasjonale og internasjonale konferansar. Åretsutgåve av Fram Forum blei produsert og utgitt påengelsk i papirform og i elektronisk utgåve medglobal distribusjon. Forskarar frå Framsenterethar òg presentert forskinga si på ei lang rekkjenasjonale og internasjonale fagkonferansar ogarbeidsseminar. Forskinga i Framsenteret har ògvore kommunisert til ei rekkje besøk frå ulikeland og ambassadar, forskingsinstitusjonar, stat-lege organ, utdanningsinstitusjonar og medium.


Programkategori 12.70 Internasjonalt klimaarbeid


Utgiftene under programkategori 12.70 gjeldresultatområdet Klima. Kategorien omfattar verk-semda til Klima- og miljødepartementet med kjøpog sal av kvotar og arbeidet departementet gjermed Klima- og skoginitiativet.

Klimautfordringa kan berre løysast gjennomeit globalt samarbeid. Noreg skal vere ein pådri-var i det internasjonale klimaarbeidet. Klima- ogskoginitiativet er Noregs største internasjonaleklimasatsing og saman med kjøp av klimakvotardet viktigaste bidraget vårt til å redusere utslepp iutviklingsland. Andre hovudinnsatsområde i detinternasjonale klimaarbeidet – Parisavtala, klima-finansiering, utviklinga av internasjonale karbon-marknader og utfasing av subsidiar til fossilebrensel, utslepp frå internasjonal transport ogkortlevde klimaforureiningar – er også omtalte idette kapittelet. Covid-19-pandemien har pregaalle land i 2020, og vil òg gjere det i 2021. Det vilpåverke det internasjonale samarbeidet særskilt.Den økonomiske nedgangen som følgjer av pan-demien, saman med helseutfordringane han gir,set utviklingslanda under eit særleg stort press.

Budsjettmidlar knytte til Parisavtala og kort-levde klimaforureiningar er omtalte under pro-gramkategori 12.10 Fellesoppgåver, forsking,internasjonalt arbeid m.m. Mykje av det interna-sjonale klimaarbeidet som er omtalt i dette kapit-telet, er finansiert over Utanriksdepartementetsbudsjett.

Parisavtala

Parisavtala var eit vendepunkt for internasjonaltsamarbeid på klimaområdet og representerersaman med klimakonvensjonen eit solid ramme-verk for framtidig global klimainnsats. 189 landhar ratifisert avtala. USA har på den andre sidasignalisert at dei vil melde seg ut av Parisavtala.Det overordna formålet med Parisavtala er å styr-kje den globale innsatsen mot klimaendringane.Målet er å halde den globale temperaturauken tilgodt under 2 gradar samanlikna med førindustri-elt nivå og å søkje å halde oppvarminga til 1,5 gra-dar. Dessutan skal evna til å handtere skade-

verknadene av klimaendringane styrkjast i landa.Det er òg eit formål at finansstraumar skal blimeir i samsvar med ei klimarobust lågutsleppsut-vikling. Med Parisavtala tek alle statar på seg åutarbeide, melde inn, halde ved lag og rapporterepå suksessive nasjonalt fastsette bidrag (Natio-nally Determined Contributions) og å setje i verknasjonale tiltak med sikte på å nå dei. Dei nasjo-nalt fastsette bidraga som no ligg til grunn forParisavtala, er likevel langt unna den utviklings-bana som er i tråd med temperaturmålet i avtala.Det er derfor stort behov for å auke ambisjonane.Ifølgje Parisavtala vil dei suksessive nasjonalt fast-sette bidraga frå landa utgjere ein progresjon utover gjeldande nasjonale bidrag og vere uttrykkfor den høgast moglege ambisjonen i landa.

I 2020 skal landa melde inn nye eller oppda-terte nasjonalt fastsette bidrag under Parisavtala.Noreg melde inn eit slikt forsterka mål den 7.februar 2020. Noreg var det tredje landet i verdasom melde inn eit forsterka mål til FN. Målet er åredusere utsleppa med minst 50 pst. og opp mot55 pst. innan 2030, samanlikna med 1990-nivået.Noreg har allereie forplikta seg til å samarbeidemed EU om å redusere utsleppa med minst 40 pst.innan 2030. Vi ønskjer òg å oppfylle forsterkingasaman med EU. Vi arbeider for at EU skal aukesitt mål til 55 pst. For å nå måla i Parisavtala er detnødvendig at også andre land, særleg dei storeutsleppslanda, forsterkar sine nasjonale mål underParisavtala.

Landa er blitt samde om eit utfyllande regel-verk til Parisavtala som vil medverke til å styrkjeavtala ved å gjere det lettare å samanlikne bidragafrå landa, summere bidraga og måle framgang.Dette var viktig for å gjere Parisavtala operasjo-nell. Det er førebels ikkje semje om regelverketfor marknadssamarbeid, det vil seie samarbeidder land kan kjøpe og selje utsleppsreduksjonar.Usemja gjeld mellom anna korleis føresegnene iParisavtala om at utsleppsreduksjonar som ikkjeskal teljast dobbelt, skal handterast i den nye FN-mekanismen. Før det blir semje om det utfyllanderegelverket for marknadssamarbeid, vil det ikkjevere mogleg for land å samarbeide under den fel-les FN-mekanismen. Partsmøtet under britisk lei-ing i 2020 er utsett til 2021 på grunn av covid-19.


Arbeidet i klimaforhandlingane skjer gjennom vir-tuelle møter.

Klimafinansiering

Norsk klimafinansiering til utviklingsland, utoverKlima- og skoginitiativet og kjøp av klimakvotar,blir betalt over Utanriksdepartementets budsjett.KLD omtaler likevel klimafinansiering breitt idenne budsjettproposisjonen for å gi ei samlaframstilling.

Norsk klimafinansiering i 2019 var på 6,3 mrd.kroner, og brorparten går til utsleppsreduksjonar.Klimafinansieringa vår blir rapportert til OECDog klimakonvensjonen basert på årlege tilskotmarkert med Rio-markørane klimatilpassing ellerutsleppsreduksjonar. Desse rapportane blir førstlaga etter at tilskotet er utbetalt, så derfor kanikkje totaltalet for norsk klimafinansiering lesastdirekte ut av forslaget til statsbudsjett. Rapportaneinneheld det vi gjer med øyremerkte midlar, inklu-dert Norfunds investeringar, til klima bilateralt ogmultilateralt og klimadelen av den kjernestøtta vigir til multilaterale organisasjonar. Vi rapportereròg den private klimafinansieringa vi utløyser gjen-nom offentleg stønad, sjølv om dette ikkje blirrekna med i totaltalet for norsk klimafinansiering.Ein tek sikte på å innrette meir av utviklingshjelpaslik at ho er klimarelevant, og markere dette somklima i bistandsstatistikken.

Norsk støtte til klimatiltak i utviklingsland ersvært viktig for ei effektiv gjennomføring av Pari-savtala. Noreg har vore eit føregangsland i å inn-rette klimafinansieringa til utviklingsland på einlangsiktig og føreseieleg måte. Særleg gjeld detteKlima- og skoginitiativet (sjå eigen tekst ettertabell 7.20). Det grøne klimafondet er hovudkana-len for klimafinansiering under klimakonvensjo-nen. Regjeringa gir eit bidrag til Det grøne klima-fondet på 800 mill. kroner årleg for perioden2020–2023. Utanriksdepartementet betaler 700mill. kroner over sitt budsjett, og 100 mill. kronerblir dekt over KLD og budsjettet til Klima- og sko-ginitiativet. Regjeringa arbeider med ein ny stra-tegi for innrettinga av bistanden til fornybarenergi i utviklingspolitikken, der det òg vil veresentralt å fase ut kol. Norfund er eit viktig verke-middel i fornybar-satsinga. Stortinget har stiltkrav om at 50 pst. av tilførte midlar til Norfundskal nyttast til investeringar i fornybar energi. Åmobilisere private investeringar til klimafinansier-ing er òg eit viktig mål for Det grøne klimafondet,som har ein eigen fasilitet for privat sektor.

I 2021 vil arbeidet med klimatilpassing og føre-bygging av klimarelaterte katastrofar intensiverast.

Dette vil bli sett i samanheng med handlingsplanenfor berekraftige matsystem som òg vil vere eit vik-tig bidrag til klimatilpassing. Matsystem knyter fak-torar som klima, miljø, infrastruktur og institusjo-nar saman med verdikjeda for mat.

I løpet av 2020 skal Noreg levere ein rapport tilFNs klimakommunikasjon om planane våre forklimafinansiering i åra framover i tråd med Pari-savtalas regelverk på området. Vedtaket forpliktarindustrilanda til annakvart år å levere kvantitativog kvalitativ informasjon om si framtidige klimafi-nansiering. Gjennomføring av Parisavtala ogstøtte til utviklingsland sitt arbeid og innmeldeklimaplanar (NDC) vil vere ei viktig føring. Norskklimafinansiering skal framover innrettast slik atho medverkar til transformative tiltak med verifi-serbar klimaeffekt. Det er sett i gang eit arbeid iregi av Utanriksdepartementet og Norad for åsikre at norsk støtte mest mogeleg effektivt førertil gjennomføringa av måla i Parisavtala.

Klima- og miljødepartementet har òg bilateralemiljøsamarbeid med Kina, India og Sør-Afrika ogstøttar internasjonale initiativ for grøn økonomi iutviklingsland. I tillegg støttar Noreg klimatiltakog lågutsleppsutvikling i EU-landa med svakastøkonomi gjennom EØS-midlane. 5 mrd. kroner ersett av over UDs budsjett til klima-, energi og mil-jøsamarbeid med mottakarlanda i perioden 2014–2021. Meir informasjon om dette finst under pro-gramkategori 12.10 Fellesoppgåver, forsking,internasjonalt samarbeid m.m.

Internasjonale karbonmarknader, prising av utslepp og utfasing av subsidiar til fossile brensle

Noreg skal vere ein pådrivar i arbeidet for å setjeein pris på CO2 og for utvikling av effektive, fun-gerande internasjonale karbonmarknader. I inn-meldingane av nasjonale mål (NDC) til FNs klima-konvensjon er det mange land som opplyser at deihar sett, eller vurderer å setje, ein pris på utsleppav klimagassar. Felles for dei fleste av dei landasom har ein pris på utslepp, er prisar som er forlåge til å fremje teknologisk utvikling og omstil-ling. Ein ny og meir ambisiøs klimapolitikk globaltvil krevje høgare prisar.

Parisavtala har etablert ei ramme formarknadsbasert samarbeid mellom land etter2020. Noreg arbeider aktivt gjennom klimafor-handlingane for å sikre ei god innretning avmarknadsbasert samarbeid under Parisavtala,samtidig som ein gjennom deltaking i Transfor-mative Carbon Asset Facility (TCAF) tek del iarbeidet med å utvikle pilotar for å teste ut nye for-mer for marknadssamarbeid innanfor ramma av


Parisavtala. Klima- og skoginitiativet har med-verka til oppretting av ein frivillig standard forutsleppsreduksjonar frå skog og ein finansierings-mekanisme som skal skape etterspørsel etterutsleppsreduksjonar sertifisert av denne standar-den (sjå omtale av ART og Emergent underKlima- og skoginitiativet).

Bruk av ulike former for marknadsmekanis-mar har ført til både store utsleppsreduksjonar oginvesteringar i mange utviklingsland. Den grøneutviklingsmekanismen (CDM), som ligg til grunnfor statens kvotekjøpsprogram, har ifølgje berek-ningar gjort av FNs klimasekretariat (UNFCCC)så langt ført til om lag 2 milliardar tonn CO2-ekvivalentar i verifiserte reduserte utslepp. Deifaktiske reduksjonane av utslepp er av UNFCCCutrekna til å bli om lag fire gonger så høge fram til2020. I tillegg har bruken av fleksible mekanismari utviklingsland ført til store investeringar i desselanda og vist korleis ein kan gjennomføre tiltaksom ikkje berre reduserer utslepp av drivhus-gassar, men også har stor utviklingseffekt, tildømes gjennom redusert lokal forureining og til-gang på fornybar energi.

Regjeringa arbeider òg for utfasing av subsi-diar på fossilt brensel. Globalt har det dei seinareåra ifølgje OECD og IEA blitt brukt opp til 500mrd. US dollar årleg på subsidiar til produksjonog forbruk. Beløpet varierer med oljeprisen og erno noko lågare, men samtidig ser ein etter kvartogså effektar av at viktige land, som Mexico, Indo-nesia og India, har gjennomført subsidiereform.Utfasing av fossile subsidiar er eit viktig tiltak landkan gjennomføre for å medverke til at utsleppa avdrivhusgassar går ned. Det er ein aukande ten-dens til at land i ulike verdsdelar set i gang refor-marbeid for fossilsubsidiar. Dette har i stor gradskjedd i ein periode med låge prisar på fossilenergi. Ei viktig utfordring er å halde reformarbei-det oppe i periodar med aukande prisar. Noregstøttar difor mellom anna utgreiingsarbeid gjen-nom Nordisk Ministerråd, der ein ser på kva somer mogleg i konkrete sektorar i enkelte utviklings-land, til dømes for å få til såkalla «swaps», der inn-sparte subsidiar blir reinvesterte i energieffektivi-tet og fornybar produksjon. Noreg arbeider òg forå fase ut fossile subsidiar gjennom andre kanalar,slike som Vennegruppa for reform av fossile sub-sidiar saman med dei andre nordiske landa ogCosta Rica, Etiopia, New Zealand, Uruguay ogSveits.

Bruk av fleksible mekanismar

Gjennom Kyotoprotokollens system og i Parisav-tala er det opna for fleksibel gjennomføring ogsamarbeid mellom land som supplement til nasjo-nale tiltak. Dette har gjort det mogeleg for Noregå ta på seg større forpliktingar, og dermed størreglobale reduksjonar, enn ein kunne utan ei slikordning. Ein viser til Innst. 60 S (2013–2014), derein samla komité (energi- og miljøkomiteen) skrivfølgjande: «Komiteen vil peke på at det gjennomKyotoprotokollens system åpnes for ei fleksibelgjennomføring og samarbeid mellom land somsupplement til nasjonale tiltak. Komiteen viser tilat dette kan gjøre det mulig for Norge å ta på segstørre forpliktelser og bidra til større globalereduksjoner.»

Ved ratifikasjon av endringar i Kyoto-protokol-len har Noreg forplikta seg til å redusere deiårlege klimagassutsleppa i perioden 2013–2020med 16 pst. i gjennomsnitt jamført med Noregsutslepp i 1990. Reduksjonane i klimagassutsleppvil i hovudsak komme gjennom nasjonale tiltak,medrekna den norske deltakinga i det europeiskekvotesystemet, EU-ETS, som omfattar rundt halv-parten av alle norske klimagassutslepp. Kvotar fråprosjekt i utviklingsland skal sikre at Noreg fulltut oppfyller sine plikter under Kyoto-protokollen.For ei nærare omtale av kvotesystemet, og avsamanhengen mellom dette og statens behov forkvotar frå utviklingsland, viser ein til boks 7.3 iProp. 1 S (2016–2017) Klima- og miljødeparte-mentet for 2017.

Det blir lagt vekt på at statens kvotekjøp skalha størst mogleg innverknad. Ein har derfor berrekjøpt kvotar frå prosjekt som er i ferd med å inn-stille på grunn av manglande inntekter frå kvote-sal, eller som allereie har innstilt, og frå nye pro-sjekt. Klima- og miljødepartementet har inngåttkontraktar med forventa levering av om lag 42millionar kvotar. I tillegg har ein overført 3 millio-nar kvotar som ikkje blei nytta i den første Kyoto-perioden (2008–2012).

I Parisavtala er det opna for at land kan samar-beide om gjennomføring av tiltak for å redusereutslepp av globale klimagassar. Slikt samarbeidopnar for at enkeltland aukar ambisjonane sine,og kan såleis bli viktig for å realisere målet om åhalde den globale oppvarminga godt under 2 gra-der og prøve å avgrense temperaturauken til 1,5grader. Arbeidet med å utvikle reglar og prosedy-rar har teke tid, og det detaljerte regelverketunder Parisavtala for samarbeid mellom land erenno ikkje vedteke. Utsleppsreduksjonar ein kjø-per gjennom marknadsbasert samarbeid under


Parisavtala, krev mellom anna avtale med vert-slanda om korleis slike utsleppsreduksjonar skalbokførast for å sikre at verknadene av eit tiltakikkje blir rekna dobbelt.

Gjennom kvotekjøpsprogrammet arbeiderKlima- og miljødepartementet med å vidareutvikledagens kvotesystem med sikte på å prøve ut ord-ningar som er tilpassa Parisavtala. Klima- og miljø-departementet deltek i Transformative CarbonAsset Facility (TCAF), som blei lansert i sambandmed klimakonferansen i Paris og erklært opera-tivt i mars 2017. Fondet skal utvikle pilotar forsamarbeidsformer tilpassa ein ny mekanismeunder Parisavtala.

Formålet med slikt samarbeid er å medverketil varig omlegging i utviklingsland gjennom pro-gram som støttar utvikling av lågutsleppsløysin-gar for sektorar i eit land. Bruk av økonomiskeverkemiddel, mellom anna prising av klimagassut-slepp, kan til dømes vere eit sentralt element i eislik omlegging. Fondet skal medverke til at utvi-klingslanda aukar ambisjonane sine. I innmeldin-gar til FNs klimasekretariat før klimakonferanseni Paris indikerte fleire utviklingsland eit klarthøgare ambisjonsnivå om dei får internasjonalstøtte til å gjennomføre tiltak. Samarbeidspro-gram, til dømes program gjennom TCAF, kan bliviktige verkemiddel for slike tiltak. Gjennom Pari-savtala har alle land forplikta seg til å vurderemåla sine kvart femte år med sikte på å heveambisjonane. Samarbeid mellom land om gjen-nomføring av tiltak kan bli avgjerande for nivåetpå ambisjonane.

TCAF skal levere målbare resultat i form avverifiserte utsleppsreduksjonar som deltakarane ifondet eventuelt kan bruke som bidrag til å nånasjonale mål (NDC). Fondet vil vere resultatba-sert, betaling for utsleppsreduksjonane vil somhovudregel først skje når resultat er dokumentert.Arbeidet med slike omfattande program erkrevjande og tek lang tid. Mange land har behovfor omfattande kapasitetsbygging og utveksling avteknisk kunnskap for å kunne etablere programmed høg miljøintegritet. Som eit resultat av dettebruker ein lang tid på å diskutere og utvikle pro-gramforslag. Det er dermed uvisst når, og i kvagrad, TCAF vil føre til reduserte utslepp av klima-gassar. Det har vist seg ønskeleg å supplere TCAFmed utprøving av samarbeid gjennom andrekanalar, til dømes bilateralt samarbeid eller samar-beid gjennom ein annan institusjon enn Verds-banken. Klima- og miljødepartementet ber derforom ei fullmakt til å inngå avtaler om levering av

utsleppsreduksjonar som går ut over den rammasom alt er bunden i TCAF. Ei slik utvida fullmaktvil gjere det mogleg å styrkje arbeidet med åutvikle samarbeidet med andre land utanfor EU,og medverke til at vi kan dekkje eit behov forutsleppsreduksjonar når Noreg skal bli klimanøy-tralt frå og med 2030.

I samsvar med Meld. St. 41 (2016–2017) Kli-mastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisksamarbeid er det gjennom EØS-komitéavgjerd nr.269/2019 inngått ei avtale med EU der Noreg ogEU-land samarbeider om å redusere klimagassut-sleppa med 40 pst. i 2030. Denne reduksjonen skaltakast innanfor EØS, utan å rekne med effekten aveventuelle tiltak i land utanfor EØS-området.

Utslepp frå internasjonal transport

Noreg arbeider innanfor FNs sjøfartsorganisasjon(IMO) og FNs organisasjon for sivil luftfart(ICAO) med å utvikle regelverk for å redusere kli-magassutsleppa frå internasjonal transport. I IMOvedtok partsmøtet i 2018 ein strategi som stad-festar målsetjinga om 50 pst. reduksjon i interna-sjonale utslepp frå skipsfarten innan 2050 saman-likna med 2008. Det blir no ført forhandlingar forå innføre krav som medverkar til å nå målsetjinga.Dette gjeld mellom anna nye krav til energieffekti-visering. Noreg jobbar òg aktivt for forslag om for-bod mot tungolje i Arktis i IMO. Blir forslaget ved-teke vil det gjelde eit forbod mot tungolje i Arktisallereie frå juli 2024.

Noreg har hatt og har framleis ei sentral rolle iregelverksutviklinga under IMO. I oktober 2016vedtok generalforsamlinga i FNs luftfartsorganisa-sjon (ICAO) å innføre eit marknadsbasert verke-middel for å medverke til at vidare vekst i interna-sjonal luftfart etter 2020 ikkje aukar netto CO2-utslepp, såkalla karbonnøytral vekst. På engelskblir dette verkemiddelet kallas Carbon OffsettingReduction Scheme for International Aviation(CORSIA). ICAO har vedteke utfyllande føreseg-ner i seinare rådsmøte, mellom anna i juni 2018,november 2018, mars 2019 og juni 2020. Noreg ermellom over 80 land, inkludert 43 andre euro-peiske land, som så langt har meldt at vi ønskjer ådelta i den frivillige fasen 2021–2026 for ICAOCORSIA. Andre fase, som er obligatorisk for deifleste land, er frå 2027�til 2035. To norske luftfar-tøyoperatørar vil vere omfatta av ICAO CORSIA.ICAO CORSIA blei gjennomført i norsk rett i 2019gjennom endringar i klimakvotelova og klimakvo-teforskrifta, jf. Prop. 109 L (2018–2019).


Klima- og skoginitiativet

2020-talet blir avgjerande for klimaet i verda. FNsklimapanel har vist at for å oppnå måla i Paris-avtala krevst det stans i avskoginga nesten meddet same, og ei enorm påskoging dei neste ti åra,og fram til 2050. Stans i avskoging er eit av FNsberekraftsmål, og redusert avskoging er ein føre-setnad for å nå ei rekkje andre berekraftsmål –mellom anna knytt til svolt, vasstilgang og fattig-dom. Eit av dei seks globale skogmåla i FNs stra-tegiske plan for skog er å reversere skogtapet iverda gjennom berekraftig skogbruk, vern,restaurering av skog og anna.

I 2020 justerte Klima- og skoginitiativet hovud-målet sitt til: medverke til at redusert og reverserttap av tropisk skog gir eit meir stabilt klima, meirbevart naturmangfald og ein meir berekraftigutvikling. Innhaldet i målet er i stor grad det samesom måla for initiativet i perioden 2008–2019.Men gjennom dei første 12 åra har initiativet grad-vis utvida innsatsen til å inkludere dei globaledrivkreftene bak avskoginga. Til sjuande og sister det betre arealpolitikk i skoglanda som vil gjeredet mogleg å redusere avskoginga. Dette er eisvært utfordrande oppgåve, og ho blir vanskele-gare av at dei globale råvaremarknadene framleisetterspør produkt som er knytte til avskoging.Dersom vi klarer å snu marknaden til å krevjeavskogingsfrie produkt, gjer det arbeid til sty-resmaktene med å forbetre arealpolitikk og areal-bruk enklare. Klima- og skoginitiativet har derforretta innsatsen også mot marknaden og delthovudmålet i to delmål: (i) å medverke til bere-kraftig skog- og arealforvaltning i utviklingslandog (ii) å medverke til redusert press på tropiskeskogareal frå globale marknader.

Delmål (i) blir målt på nasjonalt nivå eller del-statsnivå i prioriterte land, mens delmål (ii) blirmålt både i særskilde geografiar og globalt.Noreg, gjennom Klima- og skoginitiativet, vil sjølv-sagt ikkje kunne oppnå desse globale måla åleine.Gjennom målretta og strategisk innsats skal initia-tivet medverke til at verda skal kunne nå måla. Inn-sats som mest effektivt medverkar til kostnadsef-fektive og målbare utsleppsreduksjonar, er priori-tert.

Ein meir utførleg omtale av måla, strategien ogendringsteorien til Klima- og skoginitiativet finst iProp. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødeparte-mentet.

Prioriteringar

Klima- og skoginitiativet prioriterer innsats sommedverkar til kostnadseffektive og store utslepps-reduksjonar, og som samtidig beskyttar storeområde med artsrik naturskog og medverkar tilberekraftig utvikling. Frå Klima- og skoginitiativetstarta i 2008 til 2019 er det samla betalt 10 mrd.kroner for 320 millionar tonn reduserte utslepp fråtropisk skog i Brasil, Guyana, Colombia ogEcuador. Det gir utsleppsreduksjonar tilsvarandemeir enn seks års utslepp frå Noreg, til ein gjen-nomsnittleg pris på 31 kroner for tonnet. Deitotale utsleppsreduksjonane landa oppnådde iperioden, er langt høgare. Sjå meir om detteunder rapportering for 2019.

Etter ein lang fase med offentlege reformer oginvesteringar i berekraftig skogforvaltning harIndonesia no levert resultat i form av storeutsleppsreduksjonar. Skogpartnarskapet mellomNoreg og Indonesia gjekk over i resultatbasertfase i 2019, og det blir planlagt for den første beta-linga for verifiserte utsleppsreduksjonar i 2020.Dei førebels tala tyder på at utsleppsreduksjonanefrå skog og torvmyr i Indonesia vil kunne blisvært store framover.

I Brasil har vi sett ein omfattande auke i avsko-ginga i 2019. Brasils avgjerder gjorde det nødven-dig å fryse Amazonasfondet, og forhandlingar omføresetnader for gjenopning held fram, kanskjeinn i 2021. Betaling for utsleppsreduksjonar erikkje aktuelt i næraste framtid. Fleire organisasjo-nar, urfolk og andre jobbar for å ta vare på regn-skogen i landet. Klima- og skoginitiativet vil også i2021 prioritere midlar til å støtte desse.

Private selskap har dei siste åra aukaetterspurnaden etter utsleppsreduksjonar frå tro-pisk skog. Klima- og skoginitiativet har medverkatil å opprette to initiativ for at dette skal kunne gje-rast med høg miljømessig og sosial integritet, ogat det kan gjerast i stor skala. Gjennom Warszawa-rammeverket for REDD+ under Klimakonvensjo-nen er det skissert nokre hovudprinsipp for beta-

Tabell 7.20 Nasjonale mål under programkategori 12.70

Resultatområde Resultatområde

Klima Medverke til at redusert og reversert tap av tropisk skog gir eit meir stabilt klima, meir bevart naturmangfald og ein meir berekraftig utvikling


ling for utsleppsreduksjonar frå skog (REDD+),men det erkjenner òg at meir detaljerte krav villevere nødvendig i ein karbonmarknad. Architecturefor REDD+ Transactions (ART) har etablert ein nystandard, eit system for tredjeparts verifisering avutsleppsreduksjonane og eit uavhengig sekreta-riat med register over sertifiserte tonn. Klima- ogskoginitiativet meiner denne standarden sikrarhøgare miljøintegritet enn eksisterande pilotpro-gram, og ønskjer at skogland, og delstatar i disselanda, nyttar denne standarden både for resultat-baserte samarbeid etter 2020, og for sal av kvotertil privat næringsliv.

For å leggje til rette for at den aukande inter-essa frå privat næringsliv støtter opp om den nyestandarden, og for at slike transaksjonar skal hahøg integritet, har Klima- og skoginitiativet støttaopprettinga av Emergent. Emergent er ein vel-gjerdsorganisasjon som skal kople saman kjøpa-rar og seljarar av skogtonn, med eit mandat om åmaksimere nytta for skogland og volum i markna-den. For transaksjonar gjennom Emergent stillerNoreg ein prisgaranti overfor skoglanda ved salav tonn utsleppsreduksjonar. Det inneber atNoreg kjøper tonna av skogland dersom ikkje pri-vate selskap byr ein høgare pris. Norske forplik-tingar som blir frigitt, kan dermed brukast til ågarantere ein ny kjøpsavtale eller til å betale fortonn utover dei som blir selde til private kjøparar.Klima- og skoginitiativet har som mål at norskebetalingar for tonn utsleppsreduksjonar skal skjegjennom mekanismen framover. Oppsettet inne-ber ei juridisk forplikting om betaling for tonn –dersom dei blir leverte og Noregs prisgaranti slårinn. Dette er innarbeidd i tilsegnsfullmakta på pos-ten, i KLDs romartalsvedtak VI.

Sjølv om den største auken i finansiering tilskogbevaring framover venteleg kjem frånæringslivet, ventar ein òg auka finansiering fråandre land. Både Tyskland og Storbritannia harallereie gitt lovnader om auka klimafinansieringog er venta å gi meir enn Noreg til skogbevaring i2020–2021. Toppmøta om biomangfald og omklimaforhandlingane blei utsett i 2020 på grunn avcovid-19, men skal gjennomførast i 2021, og kanbrukast til meir mobilisering frå givarland.

Tilgang til data om skogen og kvar og kviforhan blir øydelagd, er ein føresetnad for atskoglanda skal kunne målrette innsatsen sin, ogfor å stille dei som står bak, til ansvar. Store delarav den globale avskoginga er ulovleg. Auka trans-parens kan endre den politiske viljen til å ta tak idette. Også lovleg avskoging kan reduserast der-som forbrukarar blir klar over kva produktet deikjøper, har medverka til. I budsjettperioden 2019–

2021 er Klima- og skoginitiativet styrkt med 200mill. kroner for å investere i infrastruktur foroffentleg tilgjengeleg data om skogen. Størstede-len av budsjettsummen er sett av til eit innkjøp forå gjere høgoppløyste satellittbilete av den tropiskeskogen gratis og offentleg tilgjengelege. Innkjø-pet blei lyst ut i 2019, men avtale blir ikkje inngåttfør i 2020. Sjå omtale av den samla innsatsen forauka transparens i rapporteringa for 2019.

Covid-19-pandemien har prega alle land i 2020,og vil gjere det også i 2021. Ei særskilt utsettgruppe er urfolk. Dei er særleg sårbare for smitteog alvorlege konsekvensar av sjukdommen, ogdei er utsette fordi vernet av urfolksområde i vik-tige land blir svakare. Styresmaktene i skoglandahar svekt kapasitet på grunn av både nedgang iøkonomien og nødvendige kutt i budsjett og påkort sikt omprioritering til helse og smittevern.Klima- og skoginitiativet har retta ein særskildinnsats mot urfolk i 2020, mellom anna i Brasil,Peru og Colombia, og ventar at det også i 2021 børprioriterast å auke støtta til urfolk og andre utsettegrupper.

Støtte til sivilsamfunnsaktørar er ein sentraldel av Klima- og skoginitiativets innsats. Sivil-samfunnsorganisasjonar fungerer som vaktbikkje,som forankring på tvers av politiske skiljelinjer, ogsom kunnskapsprodusentar- og formidlarar. I2021 inngår Klima- og skoginitiativet nye avtalerom støtte til sivile samfunnsaktørar for perioden2021–2025. Tilskotsmidlar blei utlyste i 2020, ogdet kom inn 350 søknadar om støtte. Prioriterteinnsatsområde for støtta er urfolk, avskogingsfrieforsyningskjeder og finansmarknader, innsats motskogkriminalitet og auka transparens, i tillegg tilhøgare klimaambisjonar og skogvennleg arealpo-litikk.

Klima- og skoginitiativet har bilaterale samar-beidsavtaler med dei viktigaste skoglanda der deter politisk vilje til å bevare skogen. I val av samar-beidsland er det òg lagt vekt på potensial forutsleppskutt, høve til berekraftig arealforvaltningog testing av ulike tilnærmingar og involvering avprivat næringsliv.

Risiko

Skogbevaring er heilt sentralt for å redusererisiko for klimaendringar med alvorlege konse-kvensar for menneskeslekta. Risiko knytt tilKlima- og skoginitiativet er størst ved å ikkje gjerenoko. Risikoen som ligg i sjølve innsatsen er i storgrad den same som han har vore i initiativets før-ste 12 år, mellom anna låg kapasitet hos styres-maktar i skogland, skiftande politisk vilje i


skogland, sterke motkrefter, marknadssvikt ogfattigdom. På nasjonalt nivå vil politiske skifteogså framover kunne føre til forseinkingar ellerendra strategi og innretning av samarbeida. Glo-balt er marknadskreftene som driv avskogingenorme. Sjølv om skoglanda skulle lykkast med årasjonalisere arealforvaltninga, er presset sterkt.

Alle skoglanda som Klima- og skoginitiativetsamarbeider med, har utfordringar når det gjeldstyresett, og fleire av satsingane inneber betyde-leg risiko for økonomisk misleghald. Risikovurde-ringar og risikohandtering er derfor ein sentraldel av alle prosjekt initiativet arbeider med. Grun-dig kvalitetssikring før inngåing av tilskotsavtalerer eitt sentralt element i dette arbeidet. Som foralle bistandsprosjekt er nulltoleranseprinsippetlagt til grunn for økonomisk misleghald, sjå nær-are i omtale i Prop. 1 S (2020–2021) Utanriksde-partementet.

Kortlevde klimaforureiningar

Noreg er langt framme på kunnskapsutvikling oginternasjonalt engasjement for å redusere utsleppsom gir klimaeffekt på kort sikt, og som gir til-leggseffektar som betre helse og auka matpro-duksjon. Dette blir gjort ved å redusere utslepp avkortlevde klimadrivarar som metan, svart karbon(BC) og nokre hydrofluorkarbon (HFK) i tilleggtil CO2. Desse har relativt kort levetid i atmosfæ-ren samanlikna med CO2 og kan derfor gi rask kli-maeffekt og bremse farten på oppvarminga. Dettevil vere viktig for land som er særleg sårbare forkonsekvensane av klimaendringane. Sidan ein delav tiltaka for å redusere desse utsleppa òg har eirekkje andre fordelar, som betre luftkvalitet, helseog jordbruksproduktivitet, kan vi redusere skade-verknadene av klimaendringane og samtidig med-verke til å nå fleire av berekraftsmåla.

Noreg arbeider derfor internasjonalt for åredusere desse utsleppa, både gjennom Arktiskråd og Koalisjonen for klima og rein luft (CCAC).Noreg har sete i styringskomiteen til CCAC mel-lom 2014 og 2020. Koalisjonen blei oppretta i 2012og har no over 130 land og organisasjonar sommedlemmer. I koalisjonen har Noreg vore særlegengasjert i å utvikle metode for å vurdere tiltaksom gir klimaeffekt, både på kort og på lang sikt,og helsegevinstar.

Under Olje for utvikling-programmet er detinnleidd eit samarbeid med CCAC og Global Met-hane Alliance for å oppmuntre samarbeidslanda tilå inkludere reduksjon av metan i klimaplananesine. Fleire av landa har betydeleg potensial forreduksjon av metan frå olje- og gassproduksjon.

Miljødirektoratet har sidan 2013 gjort fleireutgreiingar og medverka til viktig metodeutvik-ling nasjonalt og internasjonalt. Våren 2020 publi-serte direktoratet ein rapport om klimaeffekt påkort sikt og tilleggsgevinstar av tiltaka som bleigreidde ut i Klimakur 2030.

Utanriksministermøtet under Arktisk råd ved-tok i 2015 at dei arktiske landa skal redusereutsleppa sine av svart karbon og metan. I 2017 bleiein i utanriksministermøtet samde om eit kollek-tivt mål om å redusere dei samla utsleppa av svartkarbon (sot) med mellom 25 og 33 pst. innan 2025samanlikna med 2013. Det felles målet er ikkjejuridisk bindande. Målet kan vurderast på nyttmed sikte på å auke ambisjonane ytterlegare.Svart karbon har ein særskilt oppvarmande effektnår det blir sleppt ut i nærleiken til dei arktiskeområda, sidan partiklane legg seg på is og snø oghindrar at solstrålane blir reflekterte tilbake tilatmosfæren. Dei arktiske landa står for 10 pst. avdei globale utsleppa av svart karbon, men medver-kar til 30 pst. av oppvarmingseffekten i Arktis.Arktisk råd samanstiller regelmessig tilgjengelegkunnskap om utslepp og effektar og gjennomførerei rekkje konkrete pilotprosjekt for å reduserekortlevde klimadrivarar. Noreg har teke i brukmange verkemiddel som reduserer utslepp avsvart karbon. Noreg har hatt ei pådrivarrolle for åfå landa med størst utslepp med på eit kollektivtmål for reduksjon av svart karbon.

I oktober 2016 blei det vedteke å fase ned pro-duksjon og forbruk av hydrofluorkarbon (HFK)under Montrealprotokollen (Kigali-endringane).HFK-gassar blir nytta som erstatning for fleire avdei ozonreduserande gassane og er sterke klima-gassar. Dei fleste HFK-gassane har kort levetid iatmosfæren samanlikna med CO2. Endringanegjeld frå 2019. Noreg ratifiserte Kigali-endringanei september 2017 og revidert norsk produktfor-skrift tok til å gjelde i desember 2018. For å opp-fylle Noregs skyldnader blei eit system for lisensi-ering av import innført i 2019. Noreg arbeiderbilateralt med India for å redusere utsleppa avHFK der.


Føreslått løyving knytt til programkategorien for2021er på 3,464 mrd. kroner. Dette er ein reduk-sjon på om lag 10 mill. kroner eller om lag 0,3 pst.samanlikna med saldert budsjett for 2020. Reduk-sjonen knyter seg til betaling for kvotar og andreutsleppsreduksjonar som blir leverte i 2021.

Overslaget på inntekter frå kvotesal er sett til1,022 mrd. kroner. Budsjettmidlar knytte til Pari-


savtala og kortlevde klimaforureiningar eromtalte under programkategori 12.10 Fellesopp-gåver, forsking, internasjonalt arbeid m.m.


Kap. 1481 Klimakvotar

Post 01 Driftsutgifter, kan overførast

Posten omfattar utgifter til kjøp av eksterne tenes-ter som kommersiell og juridisk rådgiving, ogandre driftsutgifter i samband med arbeidet medkjøp av utsleppsreduksjonar. Det blir føreslått eiløyving på om lag 3,1 mill. kroner på denne pos-ten.

Post 22 Kvotekjøp, generell ordning, kan overførast

Posten omfattar utgifter til kjøp av klimakvotar ogandre utsleppsreduksjonar. Strategien for kjøp avklimakvotar i perioden 2013–2020 er drøfta i revi-dert nasjonalbudsjett 2013. Det er lagt vekt på atstaten gjennom kvotekjøpet sitt skal medverke tilutviklinga og legitimiteten til det internasjonalesamarbeidet. Kjøpsstrategien byggjer på FN-systemet, og ein fører i store trekk vidare strate-gien frå første Kyotoperiode (2008–2012). Statenhar berre kjøpt kvotar frå FN-godkjende prosjektsom står i fare for å innstille drifta, eller som alle-reie har innstilt, og frå nye prosjekt. Ein har ikkje

kjøpt kvotar frå prosjekt som har andre inntektersom dekkjer dagleg drift, til dømes frå sal av elek-trisk kraft. Slike prosjekt vil mest truleg haldefram med å generere utsleppsreduksjonar uav-hengig av statens kvotekjøp. I samsvar med EUsregulering av kvotehandelssystemet har statenikkje kjøpt kvotar frå hydrofluorkarbonprosjekt,adipinsyreprosjekt eller kolbasert energiproduk-sjon utan karbonfangst og lagring.

Klima- og miljødepartementet føreslår at detblir løyvd 280 mill. kroner til betaling for kvotar ogandre utsleppsreduksjonar som blir leverte i 2021.Overslaget er basert på forventa levering fråeksisterande avtaler, men som vanleg er det uvisstkor mange kvotar som faktisk vil bli leverte. Dettevil avhenge av utviklinga i det enkelte prosjektet.Blir til dømes eit prosjekt forseinka, eller kanskjeikkje gjennomført, vil dette påverke utbetalin-gane. Det ligg også inne overslag på utbetalingartil fond under NEFCO (NeCF og NorCAP) ogVerdsbanken (TCAF og CPF), og utbetalingarknytte til andre samarbeidsprogram for periodenetter 2020. Forvaltningskostnadene til dessefonda blir også førte på denne posten. Likeins

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021Pst. endr.

20/21

1481 Klimakvotar 181 621 293 312 283 372 -3,4

1482 Internasjonale klima- og utviklings-tiltak 3 216 859 3 181 116 3 180 618 0,0

Sum kategori 12.70 3 398 480 3 474 428 3 463 990 -0,3

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter, kan overførast 503 3 002 3 062

22 Kvotekjøp, generell ordning, kan overførast 180 787 290 000 280 000

23 Kvotekjøp, statstilsette sine flyreiser, kan overførast 331 310 310

Sum kap. 1481 181 621 293 312 283 372


fører ein kostnader til programutvikling på denneposten. For å hjelpe land med å identifisere ogutvikle program som i sin tur kan gi grunnlag forkjøp av utsleppsreduksjonar i perioden 2021–2030, har departementet mellom anna arbeidd ieit program gjennom Global Green Growth Insti-tute (GGGI). Her fører ein òg bidrag til norsk del-taking i Partnership for Market Implementation,jf. omtale i Prop. 21 S (2019–2020) Endringer istatsbusjettet 2019 under Klima- og miljødeparte-mentet.

I visse høve vil det vere ønskeleg å betale einviss del på forskot, mellom anna ved deltaking ifond under Verdsbanken. I samsvar med etablertpraksis kan det vere aktuelt å betale eit mindreforskotsbeløp til prosjekteigarar for å dekkje ymseadministrasjonskostnader.

I samsvar med budsjettet for 2020 kan Klima-og miljødepartementet selje kvotar, mellom annafor å tilpasse volumet til oppdaterte overslag overlevering og kjøpsbehov. I gjennomføringa av sta-tens kvotekjøpsprogram er det lagt vekt på atNoreg skal overhalde dei internasjonale forpliktin-gane sine under Kyotoprotokollen. Om lag halv-parten av dei norske utsleppa av klimagassar kjemfrå kvotepliktig sektor. Noreg må ta utsleppa idenne sektoren inn i utsleppsrekneskapen sin.Det er avtalt at EU og Noreg skal ha eit oppgjerseg imellom om Kyoto-kvotar til bruk i Kyoto-rek-neskapen. Det drygde med å få ei avklaring medEU om dette oppgjeret, og det blei derfor tekehøgd for at det var betydeleg uvisse om korleisoppgjeret ville slå ut for Noreg. Som omtalt i bud-sjettet for 2020 låg det an til at Noreg kan ha eitlågare kjøpsbehov enn det som blei lagt til grunnfor statens kjøpsprogram, og det viser seg no atNoreg vil ha eit monaleg overskot av kvotar. Denendelege kvoterekneskapen vil ikkje vere klar førom eit par år, det vil seie når ein har endeleg over-sikt over mellom anna utsleppsutviklinga i 2020 ogover kor mange kvotar som faktisk blir leverteunder avtaler som allereie er inngått. Den ende-lege rekneskapen for perioden 2013–2020 vil ogsåvere avhengig av status for Kyotoavtala somomhandlar perioden 2013–2020. Ved midten avseptember 2020 var tillegget til avtala om perioden2013–2020 ikkje sett i kraft fordi for få land harratifisert dette tillegget.

I samsvar med praksis for 2020 og tidlegare årvil Klima- og miljødepartementet også for 2021 beom fullmakt til å kunne selje eksisterande og fram-tidige kvotar. I samarbeidet mellom ulike kjøpar-land, slik som i TCAF, kan det bli behov for å gjerejusteringar for å reflektere nasjonale prioriterin-

gar. Klima- og miljødepartementet ber derfor omfullmakt til å selje kvotar og nytte salsinntektaknytt til sal av klimakvotar under statens kvote-kjøpsprogram, som er rekneskapsført på kap.4481 Sal av klimakvotar, post 01 Salsinntekter, til åbetale for kvotar utover det som er løyvd, jf. for-slag til romartalsvedtak III.

Ved utgangen av august 2020 forvalta Klima-og miljødepartementet avtaler om levering av tilsaman 54 millionar kvotar (tonn CO2-ekvivalen-tar). Ein reknar ikkje med å få levert avtalt volumfullt ut. Kor mykje som faktisk blir levert, eravhengig av utviklinga i det enkelte prosjektet.Forventa levering frå dei inngåtte avtalane eranslått til om lag 42 millionar kvotar, men oversla-get er usikkert. I tillegg til avtaler som er inngåttfor levering i perioden 2013–2020 har ein overførtom lag 3 millionar kvotar som ikkje blei nytta i denførste Kyoto-perioden (2008–2012). Ved utgangenav august 2020 stod det om lag 32 millionar kvotarpå statens konto i det internasjonale kvoteregiste-ret.

Kontraktane blir inngått etter fullmakter gittav Stortinget. I samsvar med innarbeidd praksisber Klima- og miljødepartementet om at fullmaktablir fornya, slik at ho dekkjer framtidige skyldna-der. På denne bakgrunn ber ein om ei fullmakt på1 150 mill. kroner for å dekkje utbetalingar somfølgjer i åra etter 2021. I tillegg til avtaler knytte tilTCAF (80 mill. US dollar) og nye samarbeidsavta-ler om utsleppsreduksjonar etter 2020 vil denneramma omfatte betalingar som knyter seg tilavtalar inngått i tidlegare år som vil gi utbetalingari 2022 og seinare år, jf. forslag til romartalsvedtakIV.

Rapport 2019

Klima- og miljødepartementet har ikkje inngåttnye avtalar om kjøp av klimakvotar etter 2017 dåein rekna med at dei allereie inngåtte avtalaneville vere tilstrekkelege for å oppfylle dei norskepliktene under Kyotoprotokollen. Til saman i peri-oden 2013–2018 har KLD inngått 17 bilateraleavtaler om levering av nær 21 millionar kvotar frå24 prosjekt i utviklingsland.

I perioden 2013–2018 blei det òg inngått avta-ler gjennom fond i Verdsbanken (Carbon Part-nership Facility) og NEFCO (NEFCO CarbonFund og Norwegian Carbon Procurement Faci-lity). Ei meir detaljert oversikt over inngåtte avta-ler ligg på www.carbonneutralnorway.no og påheimesidene til Klima- og miljødepartementet.


Post 23 Kvotekjøp, statstilsette sine flyreiser, kan overførast

Ordninga med kvotekjøp for flyreiser for statstil-sette blei innført på nytt i 2013 etter at EUs opp-legg for kvoteplikt for fly blei innskrenka til berreå omfatte flyreiser innanfor EØS-området. Det vilderfor bli kjøpt kvotar for reiser for statstilsettesom ikkje er omfatta av kvoteplikt. På bakgrunnav at flyreiser innan EØS-området er omfatta av

kvoteplikt, er omfanget av reiser det skal kjøpastkvotar for avgrensa. Behovet for kvotar vil blipåverka av reiserestriksjon i samanheng medcovid-19. Regjeringa føreslår at det blir løyvd 310000 kroner for å dekkje kjøp av kvotar for flyreisersom statstilsette gjer på strekningar som ikkje eromfatta av kvoteplikt. Kvotar som blir brukte til ådekkje flyreiser for statstilsette, blir kjøpte gjen-nom statens ordinære kvotekjøpsprogram oginternavrekna mot denne posten.

Kap. 4481 Sal av klimakvotar

Post 01 Salsinntekter

EUs reviderte kvotedirektiv, med underordnarettsakter, blei innlemma i EØS-avtala i juli 2012.Reglane er harmoniserte på EU-nivå, og kvotarsom ikkje vert tildelte gratis, skal seljast i deneuropeiske marknaden. Kommisjonen har fordeltmengda av kvotar som skal seljast, etter einbestemt fordelingsnøkkel. Noregs del av totaltsalsvolum er om lag 0,75 pst.

Auksjonering av kvotar er eit sentralt element iEU ETS, og frå 2013 skal sal av klimakvotar skjepå ei felleseuropeisk auksjonsplattform, for tidaenergibørsen European Energy Exchange (EEX)i Leipzig.

Basert på kvoteprisen i marknaden sommaren2020 er inntekta frå sal av klimakvotane anslått til1,022 mrd. kroner. Kvoteprisen har auka mykjedet siste året, men prisane kan svinge sterkt idenne marknaden og anslaget er derfor usikkert.

Kap. 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak


Posten omfattar driftsmidlane knytte til regjeringasitt Klima- og skoginitiativ. Posten dekkjer alledriftskostnader til satsinga, under dette lønn,administrasjon, reiseutgifter, informasjonsverk-semd, evalueringar m.m. i Klima- og miljødeparte-mentet, Utanriksdepartementet (med ambassa-dane) og Norad. I tillegg dekkjer løyvinga kjøp avvarer og tenester knytte til drift, slik som utgreiin-

gar, konsulenttenester, seminar og internasjonalemøte m.m.

For 2021 er det føreslått ei løyving på 99 mill.kroner på posten. I medhald av OECD/DACsdirektiv kan visse utgifter godkjennast som offisi-ell utviklingshjelp (ODA-godkjende utgifter).Heile løyvinga på kap. 1482, post 01 er godkjendsom utviklingshjelp.

Klima- og skoginitiativet er eit internasjonaltnybrottsarbeid. Å drive dette arbeidet framover er

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Salsinntekter 4 908 388 8 288 459 1 022 183

Sum kap. 4481 4 908 388 8 288 459 1 022 183

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter 98 258 99 573 99 075

73 Klima- og skogsatsinga, kan overførast 3 118 601 3 081 543 3 081 543

Sum kap. 1482 3 216 859 3 181 116 3 180 618


krevjande, både politisk og fagleg. Tilgang på vari-ert og høg kompetanse og kapasitet gjennom mål-retta bruk av eksterne fagmiljø er avgjerande for ålykkast. Dette gjeld både for å drive det globalearbeidet med løysingsutvikling og klimapolitiskkonsensusbygging vidare, og for å kunne støttearbeid som partnarland gjer med å utvikle ogimplementere sine klima- og skogstrategiar.

Rapport 2019

Kap. 1482 post 01 har blitt nytta til lønns- og drifts-utgifter for Klima- og skoginitiativet. Midlane dek-kjer lønns-, drifts- og reiseutgifter til satsinga iKlima- og miljødepartementet, Norad og ved nor-ske utanriksstasjonar som forvaltar midlar forKlima- og skoginitiativet. Ein stor del av perso-nellressursane i initiativet har vore nytta til å følgjeopp dei bilaterale samarbeida og internasjonaleprosessar som medverkar til å nå måla omutsleppsreduksjonar frå skog i utviklingsland.

Klima- og skoginitiativet har som mål å med-verke til at redusert og reversert tap av tropiskskog gir eit meir stabilt klima, meir bevartnaturmangfald og meir berekraftig utvikling. Å nåmålet krev kompetanse og deltaking i prosessarsom ikkje kan dekkjast av norsk forvaltning.Klima- og miljødepartementet har ei rammeavtalefor konsulenttenester som gir tilgang til kompe-tanse og kapasitet som departementet ikkje kandekkje. Dette medverkar til auka måloppnåing forKlima- og skoginitiativet.

Klima- og skoginitiativet samarbeider med eirekkje partnarland og organisasjonar internasjo-nalt. Dette inneber å delta på og arrangere inter-nasjonale møte og konferansar, og å medverke iprosessar, for å etablere internasjonalt samarbeid,ofte med fleire aktørar. Midlar på posten har vorebrukt til å dekkje utgifter knytte til å gjennomføreslike arrangement, medverke til konsensusbyg-ging, utvikle analysar og løysingar m.m. Midlarhar òg vore brukte til å innhente eksterne vurde-ringar av framdrifts- og utsleppsrapportar frå part-narland og til evalueringar av tilskotet.

Post 73 Klima- og skogsatsinga, kan overførast

For 2021 er det føreslått løyvd 3 081,5 mill. kronerpå posten. Som i 2019 og 2020 er det i 2021 føre-slått å setje av 200 mill. kroner for å investere iinfrastruktur for offentleg tilgjengelege data omskogen. Klima- og skoginitiativet har sidan lanse-ringa i 2007 inngått ei rekkje samarbeid og part-narskap, i hovudsak med sentrale tropiske

skogland, der hovudvekta av finansieringa er settav til å betale for verifiserte, reduserte utslepp fråskog i løpet av avtaleperioden. Utbetalingane påposten blir tilpassa budsjettramma. Noreg dobla i2020 sitt bidrag til Det grøne klimafondet (GCF)frå 400 mill. kroner årleg til 800 mill. kroner årleg.I 2021, som i 2020, blir det sett av 100 mill. kronerpå kap. 1482 post 73 til GCF. Dei resterande 700mill. kronene blir utbetalte frå Utanriksdeparte-mentet.

Det er fremja forslag om ein tilsegnsfullmaktpå 1 500 mill. kroner på posten, sjå romartalsved-tak VI. Klima- og skoginitiativet inngår langsiktigeavtaler om betaling for resultat i skoglanda. Part-narskapa til Klima- og skoginitiativet inneberfleire juridiske forpliktingar om fleirårige utbeta-lingar. Skyldnader blir utløyste når partnarlandetleverer resultat som avtalt i form av verifiserteutsleppsreduksjonar, eller milestolpar i reformerfor betra skogforvaltning og redusert avskoging.Fullmakta dekkjer òg Klima- og skoginitiativetsjuridiske forpliktingar til betalingsmekanismenEmergent for utsleppsreduksjonar frå skog, avta-ler med organisasjonar som inneber utbetalings-forpliktingar over fleire år, og kontrakt om innkjøpav høgoppløyste satellittbilete som inneber økono-misk forplikting i fleire år. Av fullmakta er 300mill. kroner knytt til resten av den fireårigelovnaden om norsk bidrag til GCF.

I medhald av OECD/DACs direktiv kan visseutgifter godkjennast som offisiell utviklingshjelp(ODA-godkjende utgifter). Heile løyvinga på kap.1482 post 73 er godkjend som utviklingshjelp.

Mål

Hovudmål for tilskotet er at det skal medverke tilat redusert og reversert tap av tropisk skog gir eitmeir stabilt klima, meir bevart naturmangfald ogmeir berekraftig utvikling. Under hovudmålet erdet to delmål:1. å medverke til berekraftig arealforvaltning av

tropisk skog i utviklingsland2. å medverke til redusert press på skogen frå

globale marknader

Desse måla skal vere styrande for ressursbruk ogprioriteringar og for vedtak om støtte frå posten.

Tildelingskriterium

Tilskotet dekkjer tre kategoriar av tiltak: betalingfor verifiserte utsleppsreduksjonar, finansieringav programog prosjektporteføljar og fondsopp-bygging. I tillegg skal tilskotet vere med på å


utvikle og å spreie kunnskap som medverkar til ånå måla til Klima- og skoginitiativet. Nedanfor erdet gjort greie for kriterium for utbetaling av til-skot i kvar kategori.

Betaling for verifiserte utsleppsreduksjonar

Det er eit hovudmål for Klima- og skoginitiativet åmedverke til reduksjon av klimagassutslepp fråavskoging og degradering av skog. Kriterium forå utløyse tilskotsmidlar er verifiserte reduksjonarav klimagassutslepp frå avskoging og degraderingav skog. I tråd med Stortingets føringar er det eitmål å auke delen av tilskotet som blir utbetalt forverifiserte utsleppsreduksjonar frå skog. Slikeutbetalingar er avhengige av effektive og robustesystem for å måle og verifisere resultat, og storlei-ken på utbetalinga må stå i eit rimeleg forhold tildet oppnådde resultatet. Blir det ikkje levert doku-mentasjon på reduserte utslepp eller auka klima-gassopptak i skog, skal midlane ikkje utbetalast.

Finansiering av programog prosjektporteføljar

For å nå målet om redusert og reversert tap avtropisk skog er det i mange land behov for føre-buande innsats for å starte dei nødvendige proses-sane, etablere strategiar og arenaer og støtte pro-gram for omlegging til nye forretningsmodellarog produksjonsmetodar i landbruk. Eit godt for-valtningsregime er ein føresetnad for å få resultatav satsinga og sikre framdrift i arbeidet. Klima- ogskoginitiativet vil derfor føre vidare arbeidet medå styrkje gjennomføringstakten og hindre forsein-kingar ved å medverke til reformer og institu-sjonsbygging i mottakarlanda. Dette vil òg imøte-komme forventningar og behov i mottakarlandaog styrkje landa sine moglegheiter til varig betraskogforvaltning.

Styresmakter, organisasjonar, næringslivsak-tørar og andre aktørar som kan medverke tilreformprosessar og til å nå måla til Klima- og sko-ginitiativet, kan få tilskot frå posten.

Midlane skal nyttast til prosjekt eller programsom fremjar institusjonsbygging, planprosessar,kartleggingsarbeid, kompetansebygging, kunn-skapsutvikling eller liknande som medverkar til ånå måla for tilskotsposten. Midlar kan nyttast tiltiltak som fremjar samarbeid med privat sektor,og som styrkjer insentiva for privat sektor til åinvestere i berekraftig og avskogingsfri produk-sjon av råvarer. Det kan mellom anna givast tilskottil private aktørar for å direkte redusere risikoenfor investorar knytt til investeringar i avskogings-fri og berekraftig råvareproduksjon. Sjå romartals-

vedtak knytt til posten for unnatak frå økonomire-glementet i visse tilfelle.

For øyremerkte tilskot til utviklingsretta aktivi-tetar i regi av FN kan opptil 1 pst. av bidraget bru-kast til å finansiere FNs stadlege koordinatorsys-tem (jf. FN-res. 72/279 vedteken i 2019).

Fondsoppbygging for framtidige utbetalingar for veri-fiserte utsleppsreduksjonar

Varig skogbevaring i utviklingsland krev storeinvesteringar for berekraftig utvikling. Tilgang tilføreseieleg finansiering av REDD+-investeringarer dermed ein føresetnad for å nå måla til Klima-og skoginitiativet. Det kan derfor utbetalast mid-lar frå posten til multilaterale satsingar for framti-dig betaling for utsleppsreduksjonar, til dømesForest Carbon Partnership Facility (FCPF) iVerdsbanken. I tråd med romartalsvedtak IX kandet òg betalast til finansieringsmekanismen Emer-gent for vidare betaling for verifiserte utsleppsre-duksjonar frå tropisk skog i tråd med måla forKlima- og skoginitiativet.

I enkelte internasjonale organisasjonar kan detvere vanskeleg for Noreg å få gjennomslag for åfølgje våre reglar om utbetaling etter behov og iterminar. Primært vil dette vere i tilfelle der fonds-forvaltaren ønskjer ein del forskotsvise utbetalin-gar for å inngå juridisk forpliktande avtaler medtropiske skogland om framtidig kjøp av verifiserteutsleppsreduksjonar. Slik utbetaling krev unntakfrå føresegnene i stortingsvedtak av 8. november1984 om utbetaling av gitte tilskotsløyvingar. Sjåforslag til romartalsvedtak IX for Klima- og miljø-departementet. Klima- og skoginitiativets krav omat midlane skal rapporterast som bistand, vil ståfast.

Fondsoppbygging gjennom multilaterale sat-singar skal vurderast separat for kvart enkelt til-felle og berre når følgjande kriterium er oppfylte:– Betaling for resultat. Fondsoppbygging bør

avgrensast til initiativ der Noreg medverkar tilå byggje opp fond med eksplisitt formål åbetale for framtidige verifiserte utsleppsreduk-sjonar frå skog.

– Utfall av forhandlingar. Nye unntak skal berrevurderast for initiativ der Noreg må ta omsyn tilein eller fleire andre store bidragsytarar og/eller praksis og behov hos multilaterale samar-beidspartnarar. Noreg skal i forhandlingarførst ha prøvd å få gjennomslag for at midlaneblir utbetalte til fondet etter at utsleppsreduk-sjonane er oppnådde.

– Forsvarleg forvaltning. Det må etablerast juri-diske rammeverk og styringsstruktur knytte til


fonda som sikrar god forvaltning av midlane.Dersom midlane er forvalta i felles fond medfleire bidragsytarar, skal Noreg prøva å eta-blere felles forvaltningskrav som sikrar effek-tiv forvaltning.

Utvikle og spreie kunnskap om måla til Klima- og skoginitiativet

Global oppslutning er ein premiss for å nå måla tilKlima- og skoginitiativet. For å medverke til detteblir det støtta tiltak for å utvikle og spreie kunn-skap som er relevant for målsetjingane til Klima-og skoginitiativet slik dei er beskrivne over. Detkan søkjast om tilskotsmidlar til kunnskapsfor-midling retta mot endringsaktørar og premissle-verandørar globalt eller nasjonalt, motmarknadsaktørar og mot befolkning i skogland,givarland eller globalt. Tiltak med mål om å for-midle kunnskap kan få tilskot. Opplæring ogkunnskapsproduksjon kan inngå som ein del avprosjektet.


For kvar utbetaling skal det rapporterast på opp-nådde resultat i samsvar med dei inngåtte avta-lane og måla med tilskotet. Tilskotsmottakararskal ha sikringsmekanismar mot korrupsjon ognegative sosiale og økonomiske konsekvensar.

Betaling for verifiserte utsleppsreduksjonarskjer etterskotsvis. Utbetalingane vil skje til fond,der fondsforvaltaren er tilskotsmottakar. I vissehøve vil det vere ønskjeleg å betale ein viss delvidare frå fondet på forskot, mellom anna ved del-taking i fond under Verdsbanken. Ved delegertsamarbeid om betaling for verifiserte utsleppsre-duksjonar kan forvaltninga delegerast til einannan donor. Klima- og miljødepartementets opp-følging av midlane blir då teken vare på gjennomavtala mellom Noreg og den forvaltninga er dele-gert til. Eit døme på eit slikt delegert samarbeider REM-samarbeidet med det tyske KfW. For til-skot til FN-organisasjonar skal regelverket i denenkelte organisasjonen leggjast til grunn for opp-følgings- og kontrolltiltak.

Avtaler om utbetalingar til fond bør gi høve tilkontroll og tilbakebetaling av tilskotet innanfor eitrimeleg tidsrom dersom det ikkje er forvalta i trådmed intensjonen. Ved utbetalingar til fond må detavtalast at fondet berre kan bruke norske midlarpå tiltak som er godkjende som offisiell bistand(ODA). I tillegg skal avtalane slå fast at tilskot-smottakarar skal ha sikringsmekanismar mot kor-rupsjon og negative sosiale og økonomiske konse-

kvensar i dei vidare utbetalingane til ODA-god-kjende aktivitetar, og at det blir rapportert på opp-nådde resultat. Avtalane skal vidare medverke tilmåla til Klima- og skoginitiativet om reduserte kli-magassutslepp, biologisk mangfald og berekraftigutvikling.

Rapport 2019

Meir informasjon om heile innsatsen under Klima-og skoginitiativet finst på www.regjeringen.no ogwww.nicfi.no.

Måla til Klima- og skoginitiativet er at redusertog reversert tap av tropisk skog medverkar til eitmeir stabilt klima, meir bevart naturmangfald ogmeir berekraftig utvikling. Under hovudmålet erdet to delmål: (i) berekraftig arealforvaltning avtropisk skog i utviklingsland og (ii) redusert presspå skogen frå globale marknader. Klima- og skogi-nitiativet utvikla i 2019 eit strategisk rammeverkfor innsatsen som viser samanhengen mellomdesse måla og set resultatmål som styrer innsat-sen til initiativet, sjå figur 7.1.

Rapporten for Klima- og skoginitiativet for2019 er strukturert etter rammeverket:– Rapportdel 1: Resultat opp mot det overordna

målet om redusert og reversert tap av tropiskskog

– Rapportdel 2: Gjennomgang av resultat i landder initiativet har eit bilateralt samarbeid omredusert avskoging

– Rapportdel 3: Rapportering på resultat i sam-svar med resultatmåla, det nedste nivået i detstrategiske rammeverket

– Rapportdel 4: Tverrgåande innsats på tvers avresultatmåla i det strategiske rammeverket ogmultilateral innsats

Rapportdel 1: Overordna mål om redusert og reversert tap av skog

Trass i ei aukande erkjenning i verda av skogensrolle i eit stabilt klima og for bevart naturmang-fald, går utviklinga i feil retning. Uavhengige ana-lysar av satellittdata frå Global Forest Watch viserat 2019 var det tredje verste året for tropisk natur-skog i dette tusenåret. Analysane viser ein trendav aukande tap av naturskog.

Også FNs mat- og jordbruksorganisasjon,FAO, viser at avskoginga varer. I den femårigerapporten Forest Resource Assessment 2020 blirdet slått fast at verda mista 47 000 kvadratkilome-ter skog kvart år mellom 2010 og 2020. Det ersærleg verdt å merke seg at det etter sterk aukeno er Afrika som er verdsdelen med høgast netto


avskoging: 39 000 kvadratkilometer kvart år i peri-oden 2010–2020.

Klima- og skoginitiativet skal medverke til åredusere tapet av tropisk skog, sjå det strategiskerammeverket for initiativet i figur 7.1. Dette blirgjort gjennom fleire strategiar (jf. resultatmål i detstrategiske rammeverket). I dei landa som harkomme lengst i arbeidet med å forvalte arealasine på ein berekraftig måte, betaler Klima- ogskoginitiativet land etterskotsvis for dokumen-terte reduserte utslepp frå skogen. Ein indikatorpå måloppnåing for Klima- og skoginitiativet erderfor talet på tonn reduserte utslepp initiativethar betalt for. I tillegg støttar Klima- og skoginitia-tivet innsatsen og investeringane for å få til fak-tiske utsleppsreduksjonar i landa.

Frå Klima- og skoginitiativet starta i 2008 til2019 har initiativet samla betalt 10 mrd. kroner for320 millionar tonn reduserte utslepp frå tropiskskog i Brasil, Guyana, Colombia og Ecuador. Detgir utsleppsreduksjonar tilsvarande meir enn seksårs utslepp frå Noreg, til ein gjennomsnittleg prispå 31 kroner for tonnet. Noreg har berre betalt forein brøkdel av dei samla utsleppa landa har gjen-nomført i perioden, samla utsleppsreduksjonar fråskogen er på over 4 milliardar tonn CO2-ekvivalen-tar. Den største delen er frå brasiliansk Amazonasfor resultat i åra 2007–2017. Reduksjonen herutgjer meir enn 70 gonger årlege norske utslepp.

Dette er store utsleppsreduksjonar, som er opp-nådd tidleg og dermed gir større effekt for klima-endringane enn utsleppsreduksjonar som kjemfleire år fram i tid. Samtidig har vi mekanismarsom inneber at når land sluttar å levere utslepps-reduksjonar, slik tilfellet har vore i Brasil, stopparog betalingane opp.

I 2019 betalte Klima- og skoginitiativet tilsaman om lag 600 mill. kroner for 47 mill. tonnreduserte utslepp CO2. Av desse leverte Guyanaheile 43 millionar tonn, reduksjonar som blei gjen-nomførte i fleire år i avtaleperioden (2013–2016).I tillegg betalte Noreg for 1,9 millionar tonn redu-serte utslepp frå skog i Colombia og 2,4 millionartonn i Ecuador. Dei to siste gjennom REM-part-narskapet med Tyskland der Tyskland betaler forytterlegare utsleppsreduksjonar. 245 mill. kronerblei betalte til Verdsbankens karbonfond forutsleppsreduksjonar i framtida. Dei blir bundneopp i juridiske avtaler med skogland som forplik-tar seg til å levere tonn mot betaling i åra somkjem.

Rapportdel 2: Innsats i Klima- og skoginitiativets part-narland

Bakgrunn og utfyllande informasjon om deienkelte landsamarbeida er å finne på www.nicfi.no.

Figur 7.1 Det strategiske rammeverket til Klima- og skoginitiativet

Bevart naturmangfald

1,5-graders-målet nådd

Redusert og reverserttap av tropisk skog

Berekraftigarealforvaltning

Redusert press påskogen frå globale

marknader

Berekraftig utvikling

Vedteken og gjennomførtpolitikk for berekraftig

skog- og arealforvaltning itropiske skogland og

delstatar

Styrkte rettar og betrelevekår for urfolk og

lokalsamfunn itropiske skogland

Effektive internasjonale

insentivstrukturar for redusert avskoging

i tropiske skogland

Auka transparens iarealforvaltning,

arealbruk, verdikjederog finansiering

Råvaremarknaderstimulerer tilavskogingsfri

produksjon i tropiskeskogland

Finansmarknaderstimulerer tilavskogingsfri

råvareproduksjon itropiske skogland

Redusertskogkriminalitet

Resu

ltat

mål

Del

mål

Lan

gsi

ktig

e m

ål


Indonesia

Indonesia har vist ein betydeleg nedgang i avsko-ginga for 2016–2017, og i 2019 blei Noreg og Indo-nesia einige om dei attståande elementa i eit sys-tem for resultatbasert utbetaling fram til og medskogåret 2020. Dette medverkar til å nå Klima- ogskoginitiativets overordna mål i 2019 om redusertog reversert tap av tropisk skog. Endeleg tal blirverifisert i 2020, og Noreg vil kunne betale for eindel av det verifiserte resultatet. Dei to landa haròg hatt gode diskusjonar om korleis utslepp fråtorvmyr skal inkluderast i rapporteringa. Eit sys-tem for det blir ferdig i 2020.

Det norskstøtta fleirgivarfondet Forest CarbonPartnership Facility (FCPF), som er drive avVerdsbanken, hadde i 2019 god framdrift i provin-sen Aust-Kalimantan. Programmet dekkjer 127000 km2 av provinsen. Frå 2006 til 2016 forsvann15 pst. av den artsrike skogen i provinsen pågrunn av palmeoljeplantasjar, tømmerplantasjarog gruvedrift. Heile 86,3 mill. tonn CO2-ekvivalen-tar av brutto utslepp kan, ifølge berekningar, bliredusert i perioden 2020–2024. Verdsbanken vilgjere ein kjøpsavtala med Indonesiske styresmak-tar om kjøp av ein del av desse utslepsreduksjo-nane. Det var òg framdrift i fleirgivarfondet Initia-tive for Sustainable Forest Landscapes (ISFL) iprovinsen Jambi på Sumatra, og fondet reknarmed å komme nærare ei avtale for utsleppsreduk-sjonar i provinsen i 2020.

Klima- og skoginitiativet har i 2019 ført vidarestøtta til skogrike provinsar med eigne planar omskogbevaring og grøn utvikling. I tett samarbeidmed andre givarar, spesielt Storbritannia, harNoreg støtta styresmaktene i provinsane Vest-Papua og Papua gjennom strategiske partnarskapmed sivilsamfunnsorganisasjonar. I begge pro-vinsane var det noko uro i siste halvdel av 2019, ogdette gjorde det vanskelegare for internasjonaleorganisasjonar å vitje provinsane.

Det har òg vore fleire døme på innstrammin-gar i fridomen til sivilsamfunnsorganisasjonar iIndonesia. Noreg følgjer denne utviklinga tett oghar framleis eit godt samarbeid med mange sivil-samfunnsorganisasjonar. Eit døme er Walhi, sys-terorganisasjon til det norske Naturvernforbun-det, som hjelper til med å få registrert område forskogforvaltning av lokale folkegrupper. I 2019 bleiområde på til saman 2 297 km2 registrerte av pro-sjektet for å gi lokalsamfunna landrettar. Dei haròg laga planar for berekraftig dyrking av kaffi,kakao og andre vekstar som skal medverke til inn-tekter utan å auke avskoginga i 24 lokalsamfunn iheile 13 provinsar.

I juli 2019 gjorde president Joko Widodohogstmoratoriet frå 2011 til eit varig moratorium iprimærskog og djup torvmyr på til saman 650 000km2. Moratoriet har vorte forlengd ei rekkje gon-ger og det har vore eit krav frå sivilsamfunnet atdet ikkje kan opphevast før styresettet i skogsek-toren er mykje betre. I 2018 vedtok presidenteneit moratorium mot nye palmeoljelisensar.Instruksen gav også ordre om ei gjennomgåing aveksisterande lisensar. Så langt har regjeringa til-bakekalla lisensar for 16 000 km2 planlagde nyeplantasjar. Noreg har halde fram med å støtte oppom betre handheving av lover for å kjempe motulovleg hogst i Indonesia og innleidd eit samar-beid med den respekterte antikorrupsjonsei-ninga i Indonesia, KPK.

Noreg har sidan 2016 støtta arbeidet til detindonesiske torvmyrbyrået. I 2019 blei overva-kingssystemet dei har laga for torvmyr (PRIMS)teke i bruk av fleire styresmaktinstitusjonar, oggjort tilgjengeleg for allmenta gjennom ein eigennettportal. Allereie leverer systemet sanntidsover-vaking over arealbruksendringar av all indonesisktorvmyr. Systemet medverkar til betre transpa-rens i forvaltninga av torvmyr og gjer det moglegå komme med rask respons ved brann eller annaform for øydelegging. 2019 var prega av tørke ogskogbrannane dekka ifølgje styresmaktene sineeigne tal 15 200 km2. Dette er ein stor auke frå2018, men ikkje på nivå med rekordåret 2015.Trass i at Indonesia har innført mange reformerog auka brannberedskapen, tyder dette på at lan-det framleis ikkje er godt nok førebudd på år medtørke.

Mange småbønder i Indonesia medverkar ufri-villig til avskoging for å skape seg ei inntekt. I2019 inngjekk Klima- og skoginitiativet eit treårigsamarbeid med Nordic Microfinance Initiative ogNorfund om å gi småbønder i provinsen Vest-Kali-mantan tilgang på mikrofinans mot at dei ikkjemedverkar til avskoging. Dette er det første pro-sjektet i sitt slag. Noreg samarbeider òg medIndonesia og selskap i palmeoljesektoren omavskogingsfrie verdikjeder via den internasjonaleTropical Forest Alliance.

Det blei utbetalt 293 mill. kroner til innsatsen iIndonesia i 2019. I tillegg støtta Noreg ei rekkjesivilsamfunnsorganisasjonar med til saman 43mill. kroner gjennom Klima- og skoginitiativetssivilsamfunnsportefølje.

Brasil

Brasil har vore i ei politisk og økonomisk krisesidan 2014. Dette har mellom anna resultert i


reduserte budsjett til kontrolltiltak mot ulovleghogst og mindre beskyttelse av verna skog ogurfolksterritorium. Avskoginga har auka etter2015 og har særleg skote fart i skogåret 2018/2019. Tal frå Brasils institutt for romforsking(INPE) for skogåret 2018/2019 syner ein auke iavskoginga på nesten 30 pst. frå skogåret 2017/2018, til 10 129 km2.

Dei politiske forholda for skogsamarbeidet iBrasil har endra seg drastisk med innsetjinga avJair Bolsonaro som president 1. januar 2019. Detsiste året har miljø- og urfolksinstitusjonar blittsystematisk bygde ned og sivilsamfunn blitt mar-ginaliserte. Det brasilianske miljøpolitiet IBAMA,Biomangfaldsinstituttet ICMBIO og Urfolksdirek-toratet FUNAI har alle fått omfattande kutt i bud-sjetta, og talet på feltoperasjonar for å avdekkjeskogkriminalitet har blitt kraftig avgrensa. Sty-resmaktene i Brasil har i 2019 og føreslått å inn-føre reguleringar som legaliserer storskala land-okkupasjon, og som delvis opphevar avgrensin-gane på jordbruksproduksjon i delar av Amazonassom nyleg er avskoga. Det ligg no føre storstilteplanar for nye infrastrukturprosjekt og forslag omå opne urfolksområde for gruvedrift er fremja forden brasilianske kongressen. Totalbiletet er eireversering av mange av dei viktigaste tiltaka Bra-sil har nytta for å få avskoginga ned.

Utviklinga sidan januar 2019 viser kor politikk-driven avskoginga er. Når styresmaktene regule-rer og overheld lova, går avskoginga ned, mensnår dei byggjer ned overvaking og lovhandhevingog signaliserer straffefridom, går avskoginga opp.Dei bilaterale samarbeida Noreg har, inkludertdet med Brasil, er godt innretta for å støtte oppom politikk som fungerer, og redusere innsatsennår politikken går motsett veg. Noreg har uttrykttydeleg uro over utviklinga, og parallelt med dis-kusjonar med styresmaktene også auka støtta tilikkje-statlege aktørar.

Sommaren 2019 kunngjorde Noreg at detikkje ville vere mogleg å gi fleire bidrag til Amazo-nasfondet fordi brasilianske styresmakter haddeavvikla sentrale delar av styringsstrukturen i fon-det. Middel som ikkje allereie er fordelte til kon-krete prosjekt, blei frosne fram til brasilianske sty-resmakter igjen har iverksett tiltak som reverse-rer den auka avskoginga i Amazonas, utvikla einny strategi for korleis avskoginga skal vidare ned,og gjenreist styringsstrukturen i fondet. Amazo-nasfondet vil halde fram med å betale ut kon-traktsfesta middel til den eksisterande prosjekt-porteføljen. Det er diskusjonar om ei mogeleggjenopning av fondet, utan at Brasil og Noreg sålangt har komme fram til ei løysing.

Fram til og med 2019 har Amazonasfondetsamla fordelt om lag 4,4 mrd. kroner til 103 ulikeprosjekt i regi av eit breitt spekter av styresmak-tinstitusjonar, universitet og forskingsinstitusjo-nar, frivillige organisasjonar og urfolksgrupper.Fondet har vore med på å støtte verneområde iAmazonas, registrering av eigedommar, støtte tilproduksjon og marknadsføring av berekraftigeprodukt, og til å redusere inngrep i urfolksterrito-rium. Det er gjennomført fleire uavhengige evalu-eringar av Amazonasfondet. Ein midtvegsgjen-nomgang av fondet i desember 2019 konkludertemellom anna med at Amazonasfondet har vore eitsvært viktig instrument for å redusere avskogingai Amazonas sidan opprettinga i 2008.

Brasil har gjennom heile samarbeidsperiodenfrå 2008 hatt eit godt utvikla system for måling,rapportering og verifisering av klimagassutsleppfrå skog (MRV) i Amazonas-biomen. Noreg harlenge hatt dialog med Brasil om å utvide systemettil å dekkje heile landet, særleg den brasilianskesavanneskogen, Cerrado. Avskoginga i Cerrado-området låg vesentleg høgare enn i Amazonas itiårsperioden fram til 2016. Deretter har avsko-ginga i Cerradoen falle dei siste åra. Ifølgje detbrasilianske rominstituttet (INPE) forsvann 6 483kvadratkilometer skog frå Cerradoen i 2019, nedfrå 6 657 kvadratkilometer i 2018. Allereie no erom lag halvparten av Cerradoen omgjord til jord-bruksland. Reduksjonen i avskoginga i Cerradoenmedverkar til målet om gjennomførte utsleppsre-duksjonar frå skog.

Noreg har i 2019 styrkt innsatsen for å sikreberekraftig utvikling i urfolksområde i Amazonasgjennom støtte til urfolksorganisasjonar og frivil-lige organisasjonar som støttar urfolk. Dette harskjedd gjennom direkte og indirekte støtte til meirenn 40 urfolksorganisasjonar og styrking av deninstitusjonelle kapasiteten deira. Dette medver-kar til betre styresett i skog- og arealforvaltningaog vil setje organisasjonane i stand til å på siktkunne ta imot direkte støtte frå Amazonasfondetog andre finansieringskjelder. Noreg har òg med-verka til å utvikle nye modellar for å finansiereurfolks eigen territoriale kontroll.

Utan ein landbruksøkonomi som legg til rettefor private investeringar i avskogingsfrie forsy-ningskjeder, vil det truleg bli vanskeleg å nå Bra-sils klimamål. Noreg førte vidare og styrkte i 2019satsinga på meir direkte kontakt med enkelte del-statar og private aktørar om utvikling av ein grønøkonomi, og har fremja og ført vidare norskstøttainitiativ som legg vekt på privat–offentleg samar-beid. Eitt av desse er det globale initiativet Tropi-cal Forest Alliance (TFA). TFA støttar selskap


som har lova å fjerne tropisk avskoging i eigneforsyningskjedar knytt til viktige globale råvarer,mellom anna soya og kjøtt. TFA er saman med detnederlandske berekraftinitiativet IDH særlegaktive i delstaten Mato Grosso. Noreg støttarimplementering av berekraftstrategien Produce,Conserve, Include (PCI) i delstaten gjennom IDHog TFA. Mato Grosso har i tillegg kvalifisert segsom mogleg mottakar av investeringar frå detnorsk-finansierte &Green Fund, som investerer iberekraftige forsyningskjeder.

Om lag 1/3 av Amazonasskogen er privat eigdog landeigarar har ofte lovleg rett til å avskoge(typisk opptil 20 pst. av eigedommen). Noreg heldi 2019 fram arbeidet med å støtte det brasilianskesivilsamfunnet, akademia og privat sektor med åutvikle nye tilnærmingar for å implementere denbrasilianske skoglova, redusere lovleg avskogingog oppnå berekraftige forsyningskjeder. Det erinngått avtaler med sivilsamfunnsorganisasjonenIPAM om å føre vidare eit pilotprosjekt for å kom-pensere soyabønder for ikkje å hogge skogen deihar lov til å hogge på sine eigne eigedommar,CONSERV. Den same organisasjon mottek ògmidlar frå Noreg for arbeid for å gjere gjennomfø-ringa av den brasilianske skoglova meir effektiv.Det er vidare inngått ei avtale med Igarape Insti-tute for å kartleggje og synleggjere miljøkriminali-tet i Amazonasbassenget. Støtta til Climate PolicyInitiative i Brasil er ført vidare og går til å forbetrestyresmaktene si implementering av skogloven, tilå innføre miljøkriterium for jordbrukssubsidiar ogtil å gjere infrastrukturutbygging meir berekraf-tig. Ei avtale med sivilsamfunnsorganisasjonenImazon om å forbetre varslinga av avskoging ogulovleg hogst med sikte på å auke effektiviteten ilovhandhevinga er vidareført i 2019.

Det blei i 2019 ikkje utbetalt midlar frå Noregtil Amazonasfondet. Det blei i 2019 utbetalt tilsaman 45 mill. kroner til urfolksgrupper og andreorganisasjonar som er omtalte over. I tillegg bleisivilsamfunnsorganisasjonar støtta med til saman58 mill. kroner i Brasil gjennom sivilsamfunnspor-teføljen som blir forvalta av Norad.

Guyana

Pengane som Guyana årleg tener opp gjennomklima- og skogpartnarskapet, skal brukas til ågjennomføre Guyanas nasjonale strategi for grønutvikling, tidlegare «Low Carbon DevelopmentStrategy». Denne strategien blei i 2019 erstatta avden nye «Green State Development Strategy:Vision 2040» til regjeringa. Strategien fører vidareGuyanas målsetjing om framleis svært låg avsko-

ging og legg vekt på behovet for nye politiskereformer for å sikre auka involvering av mellomanna urfolk. Dette er viktig for det videre klima-og skogsamarbeidet. Guyana har sidan 2009 lyk-kast godt med å halde avskoginga svært låg.Avskoginga i 2019 var på 0,051 pst., eller 92 km2.Dette er om lag ein tidel av gjennomsnittet forsamanliknbare land.

Det blei i 2019 gjort ei utbetaling på 393 mill.kroner til Guyanas REDD+ Implementation Fund(GRIF). Utbetalinga er basert på resultat for perio-den 2013–2016, tilsvarande 43 mill. tonn CO2-ekvivalentar. Utbetalinga utgjer dei resterandemidlane under den bilaterale avtala. Av totaltrundt 1,5 mrd. kroner utbetalt er 1,3 mrd. kronerutbetalt for oppnådde resultat under avtala. Deiresterande 200 mill. kronene har gått til føre-buande tiltak. Dei utbetalte midlane har gått til ågjennomføre ei rekkje prosjekter knytte til deiulike milepålane for samarbeidet, mellom annaoppbygging av eit skogovervakingssystem, forbe-tra skogforvaltning og landtitulering. Om lag 600mill. kroner har vore administrativt plassert i Deninteramerikanske utviklingsbanken, etter oppmo-ding frå den tidlegare regjeringa i Guyana, ipåvente av ei avklaring om korleis midlane kaninvesterast i prosjekt for å utvikle fornybar energi.I 2019 blei det avklart at midlane skal gå til utvik-ling av tre solenergiprosjekt som vil medverka tilat Guyana når målsetjinga om ein overgang til nærfull fornybar energi i 2040.

Styresettet i skogsektoren er blitt betydelegbetra dei siste åra. Guyana signerte i desember2018 ei Voluntary Partnership-avtale som ledd iEUs handlingsplan mot ulovleg hogst og handelmed tropisk tømmer (Forest Law Enforcement,Governance and Trade) og stramma inn på oppføl-ginga av eige lovverk innanfor skogbruket. Guy-ana har videre offentleggjort den første rapportensin etter at landet blei med i Extractive IndustriesTransparency Initiative (EITI) i september 2017.Rapporteringa under EITI medverkar mellomanna til å ein meir open prosess i konsesjonstilde-ling innanfor gruvesektoren, som er den størstedrivaren bak avskoginga. Avtaleinngåing med EUog rapportering under EITI er identifisert sommilepålar under det bilaterale klima- og skogsam-arbeidet. Guyana har vidare etablert eit godt sys-tem for skogovervaking og arealplanlegging, somòg har vore nytta som flaumvarslingsteneste.Systemet er under kontinuerleg utvikling og for-betring. Den gjenståande milepålen for partnar-skapet er knytt til landrettar for urfolk. Dettearbeidet har vore forseinka, men synest no inne ieit godt spor, og det har ført til at urfolksrettar har


vore diskutert på politisk plan i større grad ennfør. Eit fond som skal medverke til å styrkjeutviklinga for urbefolkninga i Guyana, er blitt eta-blert og finansierer no utviklingsplanar i 212landsbyar.

Det blei i 2019 utbetalt til saman 406 mill. kro-ner til Guyana frå kap. 1482 post 73: 393 mill. kro-ner for utsleppsreduksjonar og 13 mill. kroner tilConservation International for aktivitetar knytt tilmåling, rapportering og verifisering av klimagass-utslepp.

Colombia

Under klimatoppmøtet i Madrid i desember 2019blei klima- og skogsamarbeidet mellom Noreg,Colombia, Tyskland og Storbritannia forlengtfram til 2025. I den fornya avtala set Colombia segmål om å halvere avskoginga nasjonalt innan2025. Dei trappar opp innsats for skogbevaring ogmot ulovleg avskoging, særleg i Amazonas. Pro-gram for skogbevaring skal setjast opp for urfolks-grupper og den afrocolombianske befolkninga, ogsamtidig blir insentiv for småbønder til å produ-sere berekraftig styrkte. Storskala restaurering avskog på opptil 2000 km2 skal setjast i gang i rand-sona til Amazonas. Noreg, Tyskland og Storbri-tannia har lova å støtte opp om Colombias ambisi-øse mål med opptil 3,3 mrd. kroner.

Noreg lovar støtte til Colombia på opptil 400mill. kroner årleg for reduserte klimautslepp framtil 2025 dersom Colombia lykkast med å redusereavskoginga nasjonalt. I tillegg vil Noreg medverkemed opptil 470 mill. kroner fram til 2022 som beta-ling for gjennomførte reformer og tiltak som står ierklæringa.

Noreg hadde innan utgangen av 2019 betalt ialt 325 mill. kroner til Colombia for oppnåddereduksjonar i utslepp frå avskoging i colombianskAmazonas gjennom REDD Early Movers-samar-beidet (REM), som er forvalta av den tyskeutviklingsbanken (KFW). Utbetalingane gjeld eindel av Colombias reduserte avskoging i Amazonasi perioden 2013–2016, som til saman gav utslepps-reduksjonar berekna til 41,6 mill. tonn CO2.Under den fornya skogavtala er målet så snartsom mogleg å kunne betale Colombia forutsleppsreduksjonar frå redusert avskoging pånasjonalt nivå.

Forlenginga av klima- og skogsamarbeidetmed Colombia kjem på eit kritisk tidspunkt forColombias skogar. Etter fleire år med reduksjon iavskoginga gjekk ho dramatisk opp i 2016, særlegi Amazonasregionen. Den auka avskoginga varknytt til endringar i dynamikkar som følgje av

fredsprosessen og kjem i stor grad av at områdesom tidlegare ikkje var tilgjengelege som følgje avkonflikten og FARCs kontroll, no blir tekne i bruk,i all hovudsak ulovleg. Denne trenden kan no verei ferd med å snu. I 2018 gjekk avskoginga nedmed 10,4 pst. samanlikna med 2017, og i 2019gjekk avskoginga ytterlegare ned med 19 pst.samanlikna med 2018. I Amazonas-biomet gjekkavskoginga ned med 29 pst.

Samstundes er det store utfordringar knytte tiltryggleik og vern av sosiale leiarar. Ifølgje ein rap-port av Global Witness har Colombia hatt ei dob-ling av drap på miljøforkjemparar i 2019 saman-likna med 2018. 64 leiarar blei drepne i 2019, oghalvparten av desse var urfolk.

Colombia er som første land i Latin-Amerikamedlem av Tropical Forest Alliance (TFA), somhar som mål å fremje avskogingsfrie forsynings-kjeder. I 2019 har colombianske styresmakter inn-gått avtaler om null netto avskoging med aktørarinnanfor forsyingskjedene for produksjon av pal-meolje, storfe, meieriprodukt og kakao. Viktigframgang er i tillegg gjord innanfor måling ogovervaking og i arbeidet med å få fram analysar avårsakene bak avskoging og skogdegradering. Dethar òg lukkast å utarbeide strategiar for berekraf-tig produksjon for lokalbefolkninga som bur i elleri nærleiken av nasjonalparkane. Colombia har eta-blert kredittordningar som tilgodeser småbøndersom vil produsere og samtidig ta vare på skogen. I2019 har verneområde for skog blitt utvida med185 000 hektar, og urfolksterritoria har blitt utvidamed til samen 45 000 hektar. Fleire at desse tiltakaer milepålar i samarbeidet med Noreg, og i 2019fekk Colombia betaling for oppfylte milepålar påtil saman 104 mill. kroner. Pengane går inn i detnasjonale freds- og berekraftsfondet ColombiaSostenible (administrert av den interamerikanskeutviklingsbanken IDB). Fondet skal medverke tilberekraftig landsbygdutvikling, redusere fattig-dom i område som har vore hardt ramma av kon-flikten, og motarbeide avskoging på landsbasis.

I desember 2019 ferdigstilte Colombia sittfjerde samandrag på sosiale og miljømessige sik-ringsmekanismar til klimakonvensjonen. Saman-draget handlar om korleis Colombia har følgt oppog respektert sikringsmekanismane i Amazonas-regionen, der det subnasjonale programmet forREDD+ er under implementering. I desember2019 leverte Colombia inn sitt første nasjonalereferansenivå for utslepp frå skog til konvensjo-nen.

I september 2019 tok presidenten initiativ tileit regionalt toppmøte i colombiansk Amazonasder statsleiarar og delegatar frå sju Amazonas-


land deltok. Toppmøtet kulminerte i den regio-nale «Leticia-pakta for vern av Amazonas», somhar som mål å styrkje det regionale samarbeidetfor vern og berekraftig utvikling av Amazonas.

Noreg utbetalte til saman 202 mill. kroner tilColombia i 2019, av dette 88,6 mill. kroner for veri-fiserte utsleppsreduksjonar gjennom REM og 104mill. kroner til Colombia Sostenible. GjennomNorads sivilsamfunnsportefølje blei til saman 45mill. kroner utbetalte til organisasjonar i Colom-bia.

Peru

Samanlikna med andre land i regionen, har avsko-ginga i Peru vore relativt låg. Avskoginga nåddeeit høgdepunkt i 2014 på 177 566 hektar, men etterdette har avskoginga gradvis gått ned. Avsko-ginga har halde seg relativt stabil i 2017 og 2018på rundt 155 000 hektar. I perioden mellom 2001og 2018 mista Peru eit skogsområde som tilsvarteomtrent halvparten av Nederland.

Peru lanserte i november 2018 ein handlings-plan for felleserklæringa dei har med Noreg ogTyskland, og denne har blitt følgd opp i 2019.Handlingsplanen er utarbeidd på tvers av fleiresektorar, mellom anna landbruksdepartementetog kulturdepartementet (urfolksspørsmål), ogskal medverke til å oppfylle viktige milepålar i fel-leserklæringa, mellom anna auka innsats knytt tillovhandheving, arealplanlegging, landrettar forurfolk og fremjing av avskogingsfrie forsynings-kjeder.

Som del av skogavtala blei eit område på 20000 km2 inkludert i Perus program for skogvern –eit nasjonalt program for betaling for økosystem-tenester der urfolk tek imot betaling for å ta varepå skogen i sine område. I 2019 blei Peru dess-utan medlem av Tropical Forest Alliance (TFA)for fremjing av avskogingsfrie forsyningskjeder,og ein nasjonal offentleg–privat allianse blei eta-blert for å fremje avskogingsfritt landbruk. Dei vilsærskilt sikre at auka produksjon av palmeolje,kaffi og kakao ikkje fører til auka avskoging, sam-tidig som småprodusentar av til dømes kaffi ogkakao blir oppmoda om å ta del i meir inntekts-givande verdikjeder og foredling.

I 2019 gjennomførte peruanske styresmakterein storstilt aksjon mot ulovleg gruvedrift iAmazonas-fylket Madre de Dios. I dette fylket ergruvedrift hovudårsak til avskoging. Målet var åkjempe mot organisert kriminalitet og samtidigkunne medverke til nye inntektskjelder for lokal-befolkninga og restaurere store område som erblitt totalt raserte etter mange år med ulovleg

mineralutvinning. Avskoginga i området blei etterdette estimert til å ha gått ned med 92 pst.

Peru har i løpet av samarbeidet auka skogarea-let under ulike kategoriar for verneregime på tilsaman 41 000 km2. Om lag 7000 km2 med skog iAmazonas blei verna i 2019. Som del av skogavtalahar Peru sikra urfolkssamfunn juridisk eigedoms-rett til eit område på over 10 000 km2, og i 2019fekk 33 urfolkssamfunn i Loreto formelt rettane tillandet sitt. Over 45 urfolksgrupper har òg sett oppeigne kontrollkomitear for å forbetre kontrollenog overvakinga av territoria sine.

Skogarealplanar er under utvikling, og gjen-nom felleserklæringa var San Martin i 2018 førstedelstat som fullførte ein arealplan for skogen i sittfylke, på over 45 000 km2. Planen blei godkjend i2019.

I 2019 har peruanske styresmakter, i tillegg tilå gjere normative forbetringar og reguleringar,styrkt regionale kontrollorgan mot avskoging ogulovleg hogst. Dei har òg styrkt regelverk forsporing av tømmer som skal gjere det vanskele-gare å gjere lovbrot.

Til saman utbetalte Noreg 36,8 mill. kroner tilPeru i 2019. I tillegg blei det til saman utbetalt 31mill. kroner til peruanske organisasjonar gjennomsivilsamfunnsporteføljen i Klima- og skoginitiati-vet.

Kongobassenget og Central African Forest Initiative (CAFI)

Avskoginga i Kongobassenget har historisk vorerelativt låg, men er no sterkt aukande. Avskogingaer størst i Den Demokratiske Republikken Kongo(DRK). Den viktigaste årsaka til dette er sved-jejordbruk etterfølgt av produksjon av trekolrundt dei største byane. Sterk folkevekst og fattig-dom er dei viktigaste underliggjande årsakene.Situasjonen i Kamerun har mange fellestrekk medDRK, medan Gabon, Republikken Kongo og Densentral-afrikanske republikken har langt lågarebefolkningspress og relativt låg avskoging. Einstørre del av CO2-utsleppa i desse landa kjem avskogdegradering gjennom meir spreidd hogst.

I 2015 blei Central African Forest Initiative(CAFI) oppretta som eit regionalt fleirgivarinitiativmellom sju givarland (EU, Tyskland, Frankrike,Storbritannia, Nederland, Sør-Korea og Noreg) ogalle dei seks skoglanda i Kongobassenget. CAFIhar som føremål å medverke til styrkt koordineringog større mobilisering av finansiell støtte til nød-vendige tiltak for å redusere avskoginga i regioneninnanfor ramma av forpliktande partnarskapsavta-ler. CAFI er både ei plattform for koordinering og


eit finansieringsinstrument (CAFI-fondet). Etterlanseringa i 2015 inngjekk Noreg ei avtale om inntil2 080 mill. kroner i støtte til CAFI-fondet fram til2020. I tillegg gav Noreg lovnad i 2019 om ekstrastøtte til resultatbasert avtale med Gabon (sjånedanfor).

DR Kongo

Dei norske tilskotsmidlane går gjennom CAFI ogvidare til det nasjonale REDD+-fondet i DR Kongo(FONAREDD), som er forvalta av FN. Ei evalue-ring av FONAREDD frå 2019 peikte på at samar-beidet mellom CAFI og DRK er innovativt, og atein har lukkast med å etablere eit oppsett sominkluderer eit breitt utval av aktørar på tvers avsektorar. Ved utgangen av 2019 hadde FONA-REDD lansert 15 programutlysingar, og styret ifondet hadde godkjent totalt 17 program medCAFI-finansiering.

Etableringa av CAFI/FONAREDDs program-portefølje i DRK har teke lengre tid enn planlagt.Dette har samanheng med fleire regjeringsskiftesidan signeringa av intensjonsavtala og tidvistunge prosedyrar hos implementerande partnarar,delvis som følgje av høgt risikonivå i landet.Enkelte program har likevel levert viktige resultati 2019. DRKs nasjonale system for skogoverva-king har blitt vidareutvikla i 2019. Biennal UpdateReport (BUR) til FNs klimakonvensjon er ferdigs-tilt, overslag for avskoging på provinsnivå er eta-blert, og skogtaksering er no gjennomført i alleprovinsane i landet.

Vidare har CAFI-finansieringa i 2019 med-verka til kompetanseog kapasitetsutvikling i are-alplanleggingsdepartementet og departementetfor landrettar. Arealplanleggingsdepartementet erblitt styrkt med ei tverrsektoriell ekspertgruppesom har medverka aktivt til utviklinga av førsteutkast til nasjonal plan for arealplanlegging og til-høyrande lov. For arealplanleggingsarbeidet pådesentralisert nivå har det i løpet av 2019 blittutarbeidd arealplanar for tre provinsar (Tshopo,Bas-Uélé og Ituri), i tillegg til 98 lokalsamfunnsba-serte forvaltningsplanar i provinsen Mai Ndombe.Det er vidare etablert lokale styringsstrukturarfor iverksetjing og overvaking av lokale areal-planar i seks provinsar.

Den nasjonale kommisjonen for landreform,CONAREF, er operasjonell og leier det pågåandearbeidet med den nasjonale landreforma. Dennasjonale reforma for landrettar har blitt vidareut-vikla, og ein versjon 2 ligg føre. Det har vore gjen-nomført omfattande konsultasjonar knytt til poli-tikkutviklinga og lokalsamfunn, og deltakinga frå

kvinner og urfolk har vore god, noko som også erreflektert i politikkutkastet.

Gabon

I 2017 inngjekk CAFI ei intensjonsavtale medGabon med ei ramme på 150 mill. kroner. I 2019fekk Gabon lovnad om ekstra støtte frå CAFI,finansiert av Noreg, på 100 mill. kroner. Penganeskal gå til å støtte aktivitetar som var underfinansi-erte i den opphavlege intensjonsavtala, og samti-dig medverke til at Gabon kan inngå ei resultatba-sert avtale med CAFI. Ei resultatbasert avtale bleiinngått i september 2019 med ei samla økonomiskramme på 1 350 mill. kroner over ti år (resultatpe-riode 2016–2025). Under denne resultatbaserteavtala kan CAFI betale både for utsleppsreduksjo-nar og for større opptak målt i tonn CO2.

Republikken Kongo

I 2019 inngjekk CAFI ei intensjonsavtale medRepublikken Kongo med ramme på 65 mill. USD.Av dette har Noreg gjennom støtta til CAFI for-plikta seg til eit bidrag på inntil 200 mill. kroner.Noreg har stilt som krav at norsk støtte skal vereavgrensa til maksimalt ein tredelt av samla støttefrå CAFI. Gjennom intensjonsavtala forpliktarRepublikken Kongo seg til vern om skogen og deistore torvmyrområda i landet. CAFI vil mellomanna gi støtte til arealplanlegging, avskogingsfrittjordbruk og berekraftig skogforvaltning.

Det blei i 2019 utbetalt 400 mill. kroner tilCAFI frå kap. 1482 post 73. Det blei òg utbetalt 15mill. kroner til sivilsamfunnsorganisasjonar i regi-onen gjennom sivilsamfunnsporteføljen som blirforvalta av Norad.

Etiopia

Den største trusselen mot skogen i Etiopia er fat-tige menneske som treng brensel og jordbruks-land. Dette gjer generell utvikling, mellom annautvikling av skogvennlege næringar som kan gilevebrød til fleire, saman med berekraftig arealfor-valtning, særs viktig. I mars 2019 blei eit utkast tilnasjonale retningslinjer for arealplanlegging utar-beidd og lagt fram for statsministerens kontor.Vidare arbeid med godkjenning og iverksetjing avdenne blir viktig for å sikre heilskapleg forvalt-ning av land i Etiopia, og at til dømes ein nødven-dig auka jordbruksproduksjon ikkje har negativeffekt på skogen.

I 2019 heldt etiopiske styresmakter fram arbei-det med skogbevaring. Gjennom REDD+ Invest-


ment Programme (RIP) fekk 172 lokale koopera-tiv avgrensa til saman 3100 km2 skog. Dette er eitviktig steg i prosessen fram til juridisk bindandeavtaler med styresmaktene som sikrar desselokalsamfunna bruksrett til skogen samtidig somdei forpliktar seg til å ta vare på han gjennomsåkalla Participatory Forest Management-avtaler.Kooperativa arbeider òg med å utvikle inntekts-givande aktivitetar for å betre levekåra til dei sombur i og rundt skogen.

Det blei planta til saman 154 km2 skog gjen-nom dei to norskstøtta programma RIP og Insti-tutional Strengthening for the Forest SectorDevelopment Programme i 2019. Dei same to pro-gramma sørgde for ulike aktivitetar for å rehabili-tere 1583 km2 degraderte skogområde. Skogplan-tingsagendaen har i 2019 fått fornya merksemdetter at statsminister Abiy lanserte sin GreenLegacy-plan med mål om å plante 4 milliardar treinnan året var omme.

Ei skogtransformasjonseining, Forest SectorTransformation Unit, plassert hos den etiopiskeskogkommisjonen med mandat til å utvikle nyeløysingar for skogsektoren, inkludert tilretteleg-ging for berekraftige investeringar, heldt fram sittarbeid i 2019. Utviklinga av eit nytt investerings-fond blei vidareført, og eit nytt konseptforslag forbambusinvesteringar på 10 mill. USD blei ferdigs-tilt.

Det har lenge vore utfordrande for sivil-samfunnsorganisasjonar og privat næringsliv ådrive arbeid i Etiopia. Den pågåande politiskereformprosessen til statsminister Abiy har fokuspå å betre vilkåra for desse. I 2019 utferda sty-resmaktene ei ny lovregulering for det sivile sam-funn. Til dømes slepp organisasjonar nå å måttefornye løyve for å drive arbeid kvart tredje år.Dette er også positivt for organisasjonar i klima-og skogsektoren.

Noreg gav i 2019 støtte til fem sivilsamfunnsor-ganisasjonar gjennom klima- og skoginitiativet:World Agroforestry Center (ICRAF), NorwegianForestry Group (NFG), Farm Africa, WondoGenet College og Kirkens Nødhjelp. Tematiskstøttar dei opp om arbeidet til styresmaktene. I2019 har ICRAF etablert ni nasjonale planteom-råde for å dyrke fram trefrø av høg kvalitet. I sam-arbeid med Kirkens Nødhjelp fremjar den orto-dokse kyrkja verdien av skogen i samtalen medkyrkjelydane sine. Den ortodokse kyrkja i Etiopiahar over 32 millionar medlemmer. Hausten 2019har prosjektet etablert ei nasjonal plattform fordialog om klima og skog der både kristne og mus-limske trussamfunn deltek. Arealplanar for 570km2 blei klargjorde av NFGs prosjekt i Amhara,

og meir enn 62 km2 blei identifisert og kartlagtmed mål om inngjerding og naturleg gjenvekst.Få ting står att før Wondo Genet College kan opp-rette eit eige senter for måling, rapportering ogverifisering (MRV) av klimagassutslepp fra skog,som vil ha kapasitet til å hjelpe styresmaktenemed å rapportere på skogdata til FNs klimakon-vensjon. Arbeidet til Farm Africa i Bale-regionenhar ført til kontinuerleg lågare avskoging dei sisteåra. Ein viktig del av dette er å skape skogvenn-lege inntektskjelder. I 2019 arbeidde prosjektetmed 13 kooperativ om produksjon av avskogings-fri spesialkaffi av svært god kvalitet, og kopladesse kooperativa med nasjonale og internasjo-nale marknader.

Noreg støttar Verdsbankens program for bere-kraftige skoglandskap (BioCarbon Fund Initiativefor Sustainable Forest Landscape), som samarbei-der med Etiopia om å redusere utslepp og skapenye inntekter frå skogen i den største regionen iEtiopia, Oromia-regionen. Gjennom programmeter 18 mill. USD lova fram til 2022 til førebuandeaktivitetar. Samstundes har Etiopia over fleire årjobba med ein søknad som vil kunne gi Etiopiaopptil 50 mill. USD dei neste 10 åra dersom kli-mautsleppa i Oromia blir reduserte. Søknadenblei formelt sendt til Verdsbanken og Noreg idesember 2019.

Framgangen i klima- og skogsamarbeidet medEtiopia ligg etter planen. Det var unntakstilstand iEtiopia i meir enn halve 2017, noko som har med-verka negativt til framdrifta. Også i tida etter hardet vore spent fleire stader over lengre periodar.Det må òg understrekast at landets generelleutviklingsnivå, kapasiteten til styresmaktene,sterk befolkningsvekst og stor arbeidsløyse mel-lom unge gjer at det vil krevje langsiktig innsatsfor å oppnå klare resultat.

Totalt blei det utbetalt ca. 240 mill. kroner tilklima- og skogtiltak i Etiopia i 2019 under kap.1482 post 73. I tillegg blei 7 mill. kroner utbetalt tilsivilsamfunnsorganisasjonar i Etiopia gjennomNorads sivilsamfunnsportefølje.

Liberia

Sjølv om Liberia har unike skogar og storenaturressursar er det eit av verdas fattigaste land.I 2019 har store akutte økonomiske utfordringarprega dagsordenen på kostnad av langsiktig for-valtning. Trass i utfordringar har det vore fram-drift mot Klima- og skoginitiativets resultatmålgjennom i) betre offentleg tilgang til prosessar ogdokument knytte til hogstkonsesjonar, juridiskgjennomgang av hogstkonsesjonar, styrkt kapasi-


tet for lokalbasert arealplanlegging og forvaltning,ii) oppretting og forvaltning av verneområde ogbetra levekår for lokalbefolkning nær verneom-råde.

Det blei ikkje utbetalt nye midlar til Liberia fråkap. 1482 post 73 i 2019 frå kap. 1482 post 73.

Tanzania

Noreg heldt i 2019 fram med støtta til TanzaniasNational Carbon Monitoring Centre (NCMC).Meir informasjon om samarbeidet er å finne i tid-legare budsjettproposisjonar.

Til saman utbetalte Noreg 1,3 mill. kroner tilTanzania i 2019 frå kap. 1482 post 73.

Rapportdel 3: Rapportering på resultatmålnivå

Styrkte rettar og betre levekår for urfolk og lokalsam-funn

Støtte til urfolk og lokalsamfunn skjer i hovudsakgjennom dei bilaterale samarbeida med skoglandaog gjennom sivilsamfunnsporteføljen til Klima- ogskoginitiativet. I dei fleste av partnarskapa tilKlima- og skoginitiativet står urfolksinnsats sen-tralt.

Som del av skogavtala med Noreg har Perusikra urfolkssamfunn juridisk eigedomsrett til eitområde på over 10 000 km2, og i 2019 fekk 33urfolkssamfunn i Loreto formelt rettane til landetsitt. Over 45 urfolksgrupper har òg sett opp eignekontrollkomitear for å forbetre kontrollen og over-vakinga av territoria sine. International WorkGroup for Indigenous Affairs (IWGIA) støtta sivil-samfunnets arbeid med ei Framework Law on Cli-mate Change (LMCC) som anerkjenner urfolksog kvinners rettar og deltaking.

I Colombia blir mellom anna urfolksorganisa-sjonen OPIAC støtta, noko som har medverka til at86 urfolkssamfunn i colombiansk Amazonas harfått styrkt kapasitet til å forvalte territoria sine påein berekraftig måte, og 166 urfolksrepresentantarfekk opplæring for auka politisk deltaking ogpåverknad. Gjennom ei avtale med Regnskogfon-det og den lokale colombianske partnarorganisa-sjonen deira, Gaia, støttar ein opp om etablering avåtte urfolkskommunar i Amazonas. Prosjektetomfattar 20 etniske grupper og har eit geografiskomfang på 80 000 km2, i all hovudsak skogområde.

I Ecuador blir det gitt støtte til urfolkssamfunngjennom det nasjonale programmet Sociobosque,der ein inngår avtaler med lokalsamfunn for vernav skogen.

I Indonesia held arbeidet fram med å kartleg-gje urfolks område over heile landet, slik at dei

kan søke om landrettar. Det er mellom anna viktigfor at dei skal få gode frå program for resultatba-serte utbetalingar, slik som Karbonfondet på Aust-Kalimantan. Urfolksorganisasjonen AMAN varsentral då distriktet Manggarai Timur i Indonesiavedtok ei lov som anerkjenner urfolks rettar.AMAN har støtta 29 urfolkssamfunn slik at deihar kunna kartleggje landområda sine, som er før-ste steg for å sikre rettar til desse områda. Walhi,Naturvernforbundets indonesiske søsterorganisa-sjon, fekk med seg indonesiske styresmakter på åtrekkje tilbake ein palmeoljekonsesjon på 10 000hektar i Riau på Sumatra etter å ha lagt fram bevispå at det aktuelle selskapet braut vilkåra for kon-sesjonen. Walhi arbeidde så med styresmaktenefor å fordele dette området til lokalsamfunn i sam-svar med landbruksreforma til styresmaktene.

I tillegg blir det gitt støtte til urfolk og andreskogavhengige folk gjennom frivillige organisasjo-nar som arbeider i fleire land og globalt. Mellomanna har RAISG-konsortiet tilrettelagt for dialogmellom urfolksorganisasjonar og høgtståande sty-resmaktpersonar frå Brasil, Colombia, Ecuador ogPeru om kor viktig urfolks landområde er for å tavare på naturskog og skogen si evne til å bindekarbon. Bodskapen er underbygd av forskingaRAISG har gjort på feltet. Gjennom Governors Cli-mate and Forest Initiative blir det gitt støtte til inn-sats for urfolksrettar på regionalt nivå i fleire sen-trale skogland. Rights and Resources Institute(RRI) har medverka til å sikre urfolk og lokalsam-funn deltaking og landrettar i Indonesia, Peru, DRKongo og Liberia. Global Witness’ arbeid med-verka til at fleire donorar suspenderte finansieringtil DR Kongo då det såg ut til at styresmakteneville svekkje landets skoglover. I Myanmar med-verka IWGIAs partnar POINT til at minst 30 pst.av deltakarane i REDD+ Task Force må vere kvin-ner, og at urfolks og lokalsamfunns rettar bleiinkluderte i den nasjonale REDD+-strategien og iei ny lov om biomangfald.

Klima- og skoginitiativet arbeider globalt medå styrkje rettane til urfolk og tradisjonsbasertelokalsamfunn til å forvalte skog, basert på tradisjo-nell kunnskap om naturen som dei er avhengigeav for levesettet sitt, mellom anna gjennomTenure Facility, som har som mål å styrkje land-reform og rettar for urfolk og lokalsamfunn iutviklingsland. Så langt har Tenure Facility med-verka til å sikre rettar for urfolk og lokalsamfunntil over 10 mill. hektar. Klima- og skoginitiativetmedverkar òg til at urfolks rettar blir tekne varepå og styrkte i dei multilaterale kanalane som initi-ativet støttar, mellom anna gjennom sikringsme-kanismar for bevaring av naturskog og deltaking


frå urfolk og lokalsamfunn i arealplanar og nasjo-nale planar for reduserte utslepp frå skog. Noreghar òg stått sentralt i at det blei skipa ei eiga platt-form for urfolk og lokalsamfunn i klimaforhandlin-gane. Her søkjer urfolk og lokalsamfunn mellomanna å påverke dei nasjonale utsleppslovnadene(Nationally Determined Contributions) som landamelder inn til Parisavtala.

Størstedelen av støtta til urfolk er kanalisertgjennom dei bilaterale avtalane til Klima- og skogi-nitiativet, og gjennom multilaterale fond og orga-nisasjonar. I tillegg blei det utbetalt 154,7 mill. kro-ner til sivilsamfunnsorganisasjonars innsats forurfolk frå Klima- og skoginitiativets sivilsamfunns-portefølje i 2019.

Effektive internasjonale insentivstrukturar

Noreg har støtta arbeidet med utvikling av ein ny,uavhengig høgkvalitetsstandard for REDD+. I2019 lanserte Architecture of REDD+ Transacti-ons (ART) sin standard, The REDD+ Environ-mental Excellency Standard (TREES), som bleilagd ut på offentleg høyring der ART tok inn inn-spel frå land, sivilsamfunnsaktørar og andre inter-essentar. Formålet med ART er å sikre høg sosialog miljømessig integritet for REDD+-utsleppsre-duksjonar i karbonmarknader, både i den frivilligeog den regulerte marknaden, og dermed også til åmobilisere meir finansiering frå fleire kjelder. Forå kunne skalere opp privat næringslivs kjøp avhøgintegritetstonn har Klima- og skoginitiativetstøtta utviklinga av ein salsmekanisme forutsleppsreduksjonar frå skog, Emergent. Mekanis-men skal medverke til at tilboda av tonn fråskoglanda blir kopla med næringslivets etterspør-sel, og at tonna blir registrerte i samsvar med rap-porteringskrava i klimakonvensjonen.

Noreg har over fleire år gitt støtte til ulike mul-tilaterale program gjennom FNs klima- og skog-program (UN-REDD), Verdsbankens Forest Car-bon Partnership Facility (FCPF) og VerdsbankensBio Carbon Fund Initiative for Sustainable ForestLandscapes (BioCF ISFL). Noreg har medverkaaktivt i utforminga av policy og gjennomføring avprogramma. Totalt har meir enn 60 skogland del-teke i desse initiativa. Det er viktig for Noreg atinnsats gjennom multilaterale kanalar har nasjonalvektlegging for skoglanda og er retta mot å giinsentiv for varige nasjonale reformer i tråd medKlima- og skoginitiativets strategi, spesielt delmå-let om berekraftig arealforvaltning. Den multilate-rale satsinga skal hjelpe skogland å setje i verkinkluderande prosessar, å styrkje urfolks og andreskogfolks rettar, å oppnå større likestilling og å ta

vare på biologisk mangfald. Multilateralt arbeid eròg viktig for å gi insentiv for tropiske skogland tilå redusere avskoging, og for auka global merk-semd om kor viktig internasjonal innsats er for åbevare regnskogane i verda.

Noreg har støtta UN-REDD sidan 2008. Pro-grammet blir implementert av FN-organisasjonaneUNDP, FAO og UNEP og er todelt. Den første kom-ponenten tilbyr fagleg støtte til UN REDDs med-lemsland som skal levere REDD+-resultat. Denandre komponenten er ein global, tematisk kunn-skapskomponent. Parallelt held UN-REDD framarbeidet med Nasjonale Program (NP). I 2019 harprogrammet rapportert om bidrag til mellom annautforming av sosiale og miljømessige sikringssys-tem (SIS), utvikling/forbetring av nasjonale skogo-vervakingssystem (NFMS), berekning av referan-sebanar for utslepp (FREL/FRL), og til utformingav nasjonale REDD+-strategiar og arealbruks-planar. Meir enn 40 land fekk bistand til ulike aktivi-tetar knytt til måling, rapportering og verifisering(MRV) av endringar i skogen og utslepp av klima-gassar frå skogareala.

Readiness-fondet under Verdsbankens ForestCarbon Partnership Facility (FCPF) støttar kapa-sitetsbygging for å førebu land med nødvendigestrukturar til å selje utsleppsreduksjonar gjennomREDD+-mekanismar, anten til FCPFs karbonfondeller andre interessentar. FCPF vedtok i 2019 åforlenge levetida til fondet med to år fram til ogmed 2022. Noreg har støtta fondet med til saman787 mill. kroner frå 2008 til 2018. Fleire skogland iReadiness-fondet ønskte forlenginga for å få høvetil å fullføre aktivitetane i sine land i regi av FCPF.

Noreg er karbonfondets nest største givaretter Tyskland, med rundt ein tredel av midlane ifondet. I 2019 gjennomførte Noreg siste utbeta-ling til fondet på 245 mill. kroner og har dermedoppfylt lovnaden til fondet. Midlane som er setteav til resultatbaserte utbetalingar i fondet somheilskap, er på nesten 883 mill. USD, om lag 7,8mrd. kroner. I 2019 vedtok FCPF å innlemme sjunye land i Karbonfondet. Porteføljen er dermedsamansett av i alt 18 land. Karbonfondet vedtok ògå avslutte opptak av nye land, og reknar porteføl-jen som full, gitt dei finansielle ressursane fondethar. I 2019 skreiv Mosambik, Ghana og Chileunder kjøpskontraktar med fondet for sal avutsleppsreduksjonar frå skogsektoren. Kjøpsvolu-met i desse tre kontraktane er på 25,2 mill. tonnCO2 over dei neste fem åra, noko som tilsvarerover 126 mill. USD, eller over 1 mrd. kroner. Mid-lar blir utbetalte frå Verdsbanken når landa harverifiserte utsleppsreduksjonar.


Noreg har sidan 2013 støtta Initiative forSustainable Forest Landscapes (ISFL) gjennomBioCarbonFund i Verdsbanken. Initiativet harsom formål å prøve ut ei landskapstilnærmingmed vekt på klimasmart landbruk og bevaring avnaturskog i tropiske skogland. ISFL har to finansi-eringsmekanismar: BioCF plus, som er tilskot forkapasitetsbygging og teknisk assistanse, ogBioCF T3, som inneber resultatbaserte utbetalin-gar. BioCF ISFL dekkjer jurisdiksjonar i fem land:Etiopia, Indonesia, Mexico, Colombia, og Zambia.Til saman dekkjer desse eit landareal på over 1,2millionar km2. I 2019 nådde fondet ein ny milepåledå Etiopia leverte programdokumentet sitt til fon-det der dei gjer greie for korleis dei skal redusereavskoging og utslepp frå jordbrukssektoren.Dette er eit viktig steg i prosessen før landpro-gram kan inngå kjøpskontraktar med fondet forsal av utsleppsreduksjonar. Det er venta at bådeIndonesia og Zambia leverer sine programdoku-ment i løpet av det neste året.

I 2019 medverka Klima- og skoginitiativet til åutarbeide norske posisjoner fram mot COP25 forFNs Klimakonvensjon i Madrid. Initiativet fram-heva at regelverket under Parisavtala må gi romfor samarbeid om sektortilnærming og samarbeidi skog- og arealbrukssektoren og for breiare til-nærmingar enn prosjekt. Det blei vidare lagt vektpå at samarbeid i skog- og arealbrukssektoren måha høg miljøintegritet og ikkje utvatne eksiste-rande REDD+-regelverk.

Til saman fekk tiltaka for effektive internasjo-nale insentivstrukturar for REDD+ 388 mill. kro-ner frå kap. 1482 post 73 i 2019.

Auka transparens

Auka transparens kring avskoging er eit av hovud-satsingsområda for Klima- og skoginitiativet. Nyteknologi og raskt fallande kostnader for satellit-tar og satellittinformasjon, gjer det mogeleg åovervake avskoging i nær sanntid. Saman medinformasjon om landrettar, hogstkonsesjonar oghandels- og finansstraumar gir dette styresmak-tene nye verktøy for å handheve lover, for sivil-samfunnsorganisasjonar og urfolk til å drive kam-panjar, og for bedrifter til å bruke marknadsmaktasi og levere på mål om avskogingsfrie forsynings-kjeder. Teknologiske plattformer for transparenser òg svært nyttige for at sivilsamfunn og urfolks-grupper – under dette mange støtta av Klima- ogskoginitiativet – kan halde styresmakter og sel-skap ansvarlege for avskoging.

Måling, rapportering og verifisering (MRV) avendringar i skogen og utslepp av klimagassar frå

skogareala er ein føresetnad for å kunne mottabetaling for utsleppsreduksjonar. Skoglanda måetablere eit system for å måle endringar i skogare-ala og estimere utslepp av klimagassar frå skog,for så å rapportere resultata offentleg og til deisom skal betale for utsleppsreduksjonar. For atresultata skal ha tillit, må dei verifiserast av einuavhengig tredjepart. Betre satellittbilete styrkjeròg dette arbeidet og medverkar til å leggje til rettefor internasjonale insentivstrukturar for redusertavskoging.

Støtta går både til skogland for å byggje oppMRV-systema deira og til overordna satsingar. Idei bilaterale samarbeida medverkar Klima- ogskoginitiativets innsats til å utvikle system formåling, rapportering og verifisering, mellom annai Guyana, Peru og Etiopia. På globalt nivå erNoreg den største givaren til prosjektet GlobalForest Watch, som gjer uavhengige analysar avskogar i verda gratis tilgjengelege via nettsidenesine. Ein veksande del av arbeidet til GlobalForest Watch er konsentrert om kommersielleselskap gjennom dotterprosjektet Global ForestWatch Pro. Dei driv ei teneste som analysereravskogingsrisiko i forsyningskjedene til dei stør-ste forbruksvareselskapa i verda og storhandlararav særleg soya, palmeolje, kaffi og kakao. Dettearbeidet påverkar selskapa til å offentleggjere tid-legare hemmeleg informasjon og gjer at dei ikkjelenger kan orsake seg med manglande informa-sjon. I 2019 blei det inngått ei ny avtale om støttetil Global Forest Watch for åra 2019–2023.

Plattforma Transparency for Sustainable Econ-omies (Trase) medverkar òg til å auke tilgangenpå informasjon om selskap som handlar med deiråvarene som er mest knytte til avskoging i verda.Plattforma inneheld oversikt over handel medråvarer som soya, palmeolje, storfekjøtt, kakaom.m. og syner kva slags selskap som importererfrå område med mykje nyleg avskoging. Informa-sjonen er kopla med informasjon om konsesjonarog landregistreringer og er tilgjengeleg for alleinteresserte. Ei tilsvarande plattform som inne-held informasjon om finansstraumar og eigedelari dei same selskapa, er no under utforming. Dialogmed sentrale investorar viser at det er storinteresse for tilgang til standardiserte og truver-dige data om avskogingsrisiko tilpassa portefølje-forvaltarar. Dette er eit arbeid Klima- og skoginiti-ativet vil intensivere.

Klima- og skoginitiativet medverkar òg tilmetodeutvikling for måling av endringar i skogenog estimering av utslepp av klimagassar frå skog itropiske land. Eit døme er støtte til eit prosjekt iFAO som gjer satellittdata tilgjengelege for tro-


piske skogland. Eit anna døme på slikt arbeid er atdet i 2019 blei inngått avtale med FAO om støtte tilfemårige globale oversikter over skogressursane iverda og tilstanden og utviklinga deira, ForestResource Assessment 2020. Her inngår ogsåarbeid for å hjelpe skogland i skogtakseringsar-beid, særleg i bruken av satellittdata.

Satellittdata er nødvendige for rask og konsis-tent overvaking av tropiske skogar. Offentleg til-gjengeleg data frå amerikanske og europeiskeromprogram er eit uunnverleg gode, men haravgrensa romleg oppløysing. For å raskt oppdagemindre endringar i skogen, til dømes frå ulovleghogst, eller for å spore tilvokster, er det nødvendigmed høgoppløyselege satellittdata. Tropiskeskogland har svært avgrensa tilgang til slike datapå grunn av restriktive lisensregime og høge pri-sar. For å betre offentleg tilgjengelege data omskogen blei kap. 1482 post 73 styrkt med 200 mill.kroner i 2019. Midlane skulle brukast til å byggjeinfrastruktur for offentleg tilgjengeleg data omskogen, støtte til styresmaktene i skoglanda for åbruke data og til sivilsamfunn til tiltak for aukatransparens. I 2019 starta Klima- og skoginitiativeteit sentralisert offentleg innkjøp for å bryte lisens-regima og gjere høgoppløyseleg satellittdata omtropisk skog offentleg tilgjengeleg for alle. Innkjø-pet er forventa ferdigstilt i 2020. Dette medfører atnoko av investeringane vert forskuva.

Det blei i 2019 utbetalt 114,7 mill. kroner tilinnsats for auka transparens og betre data om sko-gen. I tillegg blei det utbetalt 38 mill. kroner tilorganisasjonar som gjer ein innsats på områdetgjennom sivilsamfunnsporteføljen, forvalta avNorad.

Av dei 200 mill. kronene som blei løyvde tilauka transparens og betre data om skogen i 2019blei 86,5 mill. kroner brukte til styrkt innsats gjen-nom sivilsamfunn og auka støtte til styresmaktersarbeid for betre skogdata. Dei resterande midlaneblei haldne av til 2020 for å finansiere innkjøpet avhøgoppløyselege satellittbilete.

Råvare- og finansmarknader stimulerer til avskogingsfri produksjon

Meir enn halvparten av all avskoging i dag kjemav produksjon av mat og andre landbruksråvarer.Samtidig aukar talet på menneske på jorda sværtraskt, og innan 2050 vil verda måtte dekkje matbe-hovet til 10 milliardar menneske. Berekraftig land-bruk er difor sentralt for å redusere avskoging itropiske skogland. Dette kan gjerast gjennomeffektivisert landbruk, god skog- og arealforvalt-

ning og restaurering av landareal med utarmajord.

Styresmaktene må leggje til rette gjennomregulering, slik som arealplanar, stabile landrettar,lovverk som ikkje tillèt at skogar og torvmyrerblir øydelagde, og målretta insentivordningar. Sel-skapa som produserer og kjøper råvarer somsoya, palmeolje, kjøtt og kakao, må ta ansvar for atproduksjonen ikkje medverkar til avskoging.Sluttbrukarane må stille både styresmakter og sel-skap til ansvar for berekraftig produksjon.

Dei siste åra har mange store selskap enga-sjert seg i kampen mot avskoging. Om lag 500 sel-skap har teke på seg forpliktingar om å gjere for-syningskjedene sine avskogingsfrie. Det er sværtpositivt, men det er stor variasjon mellom sels-kapa i gjennomføring. Nokre selskap leier an,mens andre held fram med å vise til komplekseforsyningskjeder og kompliserte forhold i produk-sjonsregionar. Fleire studiar viser at vi er langtunna å nå 2020-måla.

Klima- og skoginitiativet støttar innsats sommedverkar til avskogingsfri råvarehandel mellomanna gjennom sivilsamfunnskampanjar, dialog ogtilrettelegging globalt og lokalt, og gjennom risi-kokapital (blended finance) til avskogingsfrie for-retningsmodellar.

Noreg er ein aktiv deltakar i Tropical ForestAlliance (TFA), som er eit privat–offentleg samar-beid for å innføre avskogingsfrie verdikjeder forpalmeolje, papirmasse, soya og storfekjøtt. Allian-sen høyrer til under World Economic Forum-para-plyen og er samansett av deltakarar frå skogland,givarland, privat sektor og sivilsamfunn, inkluderturfolk. Alliansens fortrinn er at han samlar ulikesamarbeid på tvers av aktørar og sektorar rundtfelles målsetjingar. I 2019 har TFA jobba tett medConsumer Goods Forum for å heve ambisjonsnivåog strategisk innretning på post 2020-strategiendeira, spesielt den målretta «Coalitions of Acti-ons» for å redusere avskoging i forsyningskjedenefor nokre av dei største matråvarane.

I juli 2017 blei &Green-fondet for avskogings-fritt landbruk i tropiske skogland etablert etter ini-tiativ frå Noreg. Gjennom å tilby subsidiert delfi-nansiering, eller risikoavlastning, har fondet sommål å mobilisere privat kapital til investeringar iavskogingsfrie forretningsmodellar. Fondet skaldemonstrere modellar der sosialt og miljømessigansvarleg landbruk er økonomisk lønnsamt, ogdermed medverke til å framskunde ei grøn omstil-ling i landbruksindustrien. Noreg har lova å med-verke med opptil 800 mill. kroner. I 2019 gjorde&Green si første investering i ein indonesisk gum-miplantasje med ein ambisiøs landskapsplan for


bevaring av naturskog på og rundt konsesjonen.Fondet har òg jobba tett med ei rekkje andre sel-skap og lagt til rette for fleire investeringar i 2020.Klima- og skoginitiativet har så langt utbetalt totalt500 mill. kroner til &Green. Det var ingen utbeta-lingar i 2019.

The Sustainable Trade Initiative (IDH) fremjarsamarbeid mellom styresmakter, lokalbefolkningog privat sektor for utvikling av avskogingsfrittjordbruk i viktige område i Brasil, Indonesia ogLiberia. Organisasjonen driv innovative program,mellom anna for meir berekraftig storfe- og soya-produksjon, landsbybasert skogforvaltning, ogarealplanlegging i ei rekkje område. I 2019 harprosjektet mellom anna medverka til avtaler omberekraftig arealforvaltning på landskaps-/juris-diksjonsnivå, som kombinerer meir effektiv land-bruksproduksjon, spesielt mellom småbrukarar,med skogvern.

Noreg tok i 2014 initiativ til New York-erklæ-ringa om skog, for halvering av avskoginga innan2020 og full stans innan 2030. Samarbeid medandre marknader som står for ein stor del avetterspurnaden etter råvarer som fører til avsko-ging, er viktig i denne samanhengen. Noregunderteikna derfor i 2016 Amsterdamerklærin-gane om berekraftig palmeolje og avskogingsfrieforsyningskjeder for landbruksvarer til Europa. Ioppfølginga av desse erklæringane arbeider visaman med andre ambisiøse europeiske land omå stanse avskoginga som europeisk etterspurnadetter palmeolje, soya og kakao medverkar til, ogmed å påverke EU til sterkare tiltak for å kutte kli-magassutslepp frå skog. I 2019 la EU fram ei ambi-siøs melding for å hindre avskoging knytt tilimport til EU, som vil kunne gjere EU til ei leiandekraft på etterspørselstiltak. Også individuelle EU-land set i gang nye tiltak for å redusere «importertavskoging». I lys av Kinas auka innverknad i inter-nasjonal økonomi har det blitt lagt meir vekt pådialog med kinesiske styresmakter og selskap omavskogingsfrie forsyningskjeder.

Klima- og skoginitiativet støtta i 2019 òg eilang rekkje sivilsamfunnsorganisasjonar somfremjar strategiar for å få privat næringsliv til åarbeide mot avskoging i sine forsyningskjeder ogfor å få finansnæringa til å stille krav til selskapa.Desse organisasjonane medverka spesielt til åfremje No Deforestation, No Expoitation-policyer igummiindustrien, avskogingsfri produksjon avsoya og storfe i Latin-Amerika, avskogingsfri for-syning av palmeolje frå Indonesia og Malaysia,auka merksemd om ulovleg tømmerhogst påPapua Ny-Guinea og i DR Kongo, utfasing avavskogingsdrivande biodrivstoff i EU og selskaps-

rapportering på avskogingsrisiko. I sum ser einno resultat i form av ein nedgåande trend for pal-meoljedriven avskoging i Indonesia.

Det blei i 2019 utbetalt til saman 35,7 mill. kro-ner til IDH og om lag 15 mill. kroner til TFA fråkap. 1482 post 73. I tillegg blei 112 mill. kronerutbetalt til sivilsamfunnsorganisasjonar gjennomsivilsamfunnsporteføljen til Klima- og skoginitiati-vet.

Redusert skogkriminalitet

Internasjonal skogkriminalitet omfattar hogst ogsal av tømmer og treprodukt, inkludert papir-masse, der det har skjedd kriminelle handlingar iheile eller delar av produksjonskjeda.

Skogkriminalitet omfattar altså langt meir ennberre hogst av truga treslag eller hogst i verne-område. Det kan vere snakk om brot på lokalereguleringar om tømmermengd ein kan ta ut,underrapportering av uttak eller mangelfullelisensar og løyve. Ofte ser vi at ulovleg og lovleghogst skjer parallelt, der eit selskap driv noko lov-leg verksemd ein sted, mens det driv ulovleg einannan stad. Internasjonal skogkriminalitet kanomfatte korrupsjon, dokumentfalsk i lisensutfer-dingsprosessen, påtvinga og ulovleg arbeid, man-glande konsultasjonar med lokalsamfunn ogurfolk, kvitvasking av pengar og tømmereksportsom går utanom skattestyresmaktene.

Ulovleg hogst utgjer ein stor del av den hog-sten som skjer i tropiske skogland, og i mange avKlima- og skoginitiativets samarbeidsland er detestimert at opp mot 80–90 pst. av den hogstensom skjer, er ulovleg. Den økonomiske verdien avdenne handelen er stor, og FN og Interpol reknarskogkriminalitet som den største forma for mil-jøkriminalitet når ein ser på den økonomiske ver-dien av handelen.

Å kjempe mot ulovleg hogst og handel medulovleg tømmer er eit viktig tiltak for Klima- ogskoginitiativets samarbeidsland som ønskjer å fåkontroll over avskoginga si og slik oppfylleutsleppsforpliktingane sine etter Parisavtala ogdet bilaterale skogsamarbeidet vårt. Klima- ogskoginitiativet jobba derfor i 2019 med å hjelpesamarbeidslands styresmakter med å redusereden ulovlege hogsten og avskoginga og støtta eirekkje sivilsamfunnsaktørar som også medverkartil dette mellom anna med å eksponere selskap ogindivid som profitterer på skogkriminalitet. Initia-tivet medverka òg til utvikling av ny teknologi ognye verktøy for å spore og avdekkje ulovleg verk-semd.


I 2018 lanserte Klima- og skoginitiativet støttetil programmet Law Enforcement Assistance Pro-gramme to Reduce Tropical Deforestation(LEAP) for å styrkje evna til politi-, toll- og påtales-tyresmakter til å kjempe mot ulovleg avskoging isentrale samarbeidsland i Asia og Latin-Amerika.Det blei sett av 145 mill. kroner over 2 ½ år tildette samarbeidsprosjektet mellom i hovudsakInterpol og FNs kontor mot narkotika og krimina-litet – UNODC.

I 2019 har LEAP-konsortiet auka sin innsatsmot skogkriminalitet i Peru, Brasil, Colombia,Papua Ny-Guinea og Indonesia. I tillegg har pro-sjektet samarbeidd med land som er identifisertesom transitt- eller destinasjonsland for det ulov-lege tømmeret. UNODC og Interpol rapportererat dei har jobba direkte med lovhandhevingssty-resmakter i desse landa med konkrete etterfor-skingssaker knytte til ulovleg handel med regn-skogstømmer, og gjennomført opplæring av toll-styresmakter i mellom annet treslagidentifisering.Det blir òg arbeidd med å utvikle verktøy for åstoppe kapitalflyt for selskap som opererer ulov-leg, under dette svartelisting av selskap hos ban-kar. Eit konkret utfall av påverknadsarbeidet pro-sjektet dreiv overfor finansinstitusjonar, er atUSAs nest største bank – Bank of America – noreknar miljøkriminalitet, inkludert skogkriminali-tet, som ein trussel mot verksemda si.

Eit av hovudområda til LEAP-prosjektet erauka samarbeid på tvers av lovhandhevingssty-resmakter. Eit konkret utfall av dette målrettatverrinstitusjonelle arbeidet var eit beslag idesember 2019 av seks konteinarar med 150 m3

tropisk tømmer ved hamna i Cartagena i Colom-bia, på veg til Singapore. Gjennom Interpols politi-samarbeid har prosjektet medverka til fleire inter-nasjonale politioperasjonar i 2019 som til samanresulterte i beslag av tusenvis med kubikkmeterulovleg tømmer, arrestasjonar og rettsforfølgingav selskap og individ som er mistenkte for med-verknad til ulovleg hogst og handel med ulovlegtømmer.

Klima- og skoginitiativet støttar fleire sivil-samfunnsorganisasjonar i arbeidet med å avdek-kje og eksponere skogkriminalitet. I Peru støttasivilsamfunnsorganisasjonen Amazon Conserva-tion (AC) styresmaktene i å etablere eit system forskogovervaking og respons i nær sanntid. Detteresulterte i at ulovleg hogst blei oppdaga og etter-forsking sett i gang. AC har òg styrkt sivilsamfun-nets overvakingssystem MAAP. Rapportar fråMAAP var bakgrunnen for Operation Mercury,ein intervensjon i historisk høg skala der eit breittstyresmaktsapparat greip inn og stansa ulovleg

gruvedrift i det sørlege Peru. AC støttar òg sko-geigarar slik at dei lettare kan overvake ulovlegaktivitet innanfor sine konsesjonar.

Det blei i 2019 utbetalt 76,5 mill. kroner fråkap. 1482 post 73 til kamp mot skogkriminalitet. Itillegg blei organisasjonar støtta med til saman67,6 mill. kroner gjennom Klima- og skoginitiati-vets sivilsamfunnsportefølje for innsats mot skog-kriminalitet.

Rapportdel 4: Resultat av tverrgåande innsats og multilateral støtte

Global oppslutning om skogbevaring

Global oppslutning om skogbevaring er eit tverr-gåande innsatsområde for Klima- og skoginitiati-vet for å få til resultat på tvers av alle resultatmåla.Mellom anna er kunnskap om skog og korleisskogen kan bevarast på ein berekraftig måte, somsamtidig medverkar til utvikling, heilt sentralt.

I 2019 lanserte Food and Land Use Coalition(FOLU) sin globale rapport Growing Better.Arbeidet med denne rapporten produserte nykunnskap om korleis verdas mat- og arealbruks-system kan bli berekraftige, også med ei aukandeverdsbefolkning. Rapporten viser korleis dettekan gjerast gjennom ti transformative grep. Mel-lom anna krev det endringar i folks kosthald ogforbruk, at ein tek vare på og gjenoppbyggjernatur, og at landbruket blir drive på ein effektiv ogberekraftig måte. Kunnskapen i rapporten bleispreidd langs fleire flater, både på internasjonalemøteplassar, som på lanseringa under FNs høgni-våveke i september, og gjennom media og møtemed avgjerdstakarar og andre interessentar.FOLU jobbar også i Colombia, Etiopia, Indonesia,Kina og India for å auke merksemda, kunnskapenog oppslutninga om berekraftige matsystem ilanda og kva som skal til for å oppnå det. FOLUhar i 2019 sett globalt søkjelys på matsystema somei essensiell brikke av puslespelet for å reduseretropisk avskoging og oppnå berekraftig utvikling.Rapporten koplar saman klimapolitikk og helsepo-litikk og har ført til auka samarbeid mellomaktørar på desse områda.

Rainforest Journalism Fund er eit journalistiskuavhengig fond drifta og forvalta av Pulitzer Cen-ter on Crisis Reporting. Klima- og skoginitiativethar ei tilskotsavtale med fondet med ramme på 49mill. kroner over fem år, og nedslagsfeltet er deitre store skoggeografiane Amazonas, Sentral-Afrika og Søraust-Asia/Indonesia. Frå oppstarteni 2018, der Amazonas-regionen var pilot, har fon-det finansiert fleire titals journalistiske saker itoneangivande mediehus lokalt og regionalt, men


også i store og velrenommerte internasjonalemedium som Time Magazine, National Geograp-hic, Deutsche Welle og Vanity Fair. I 2019 utvidaRainforest Journalism Fund nedslagsfeltet til Asiaog Sentral-Afrika med eigne regionale rådgivandekomitear og regionale, fleirspråklege koordinato-rar. I tillegg til å styrkje den frie og uavhengigejournalistikken arrangerer Pulitzer Center årlegejournalistkonferansar i kvar skogregion der kunn-skapsdeling og lokal kapasitetsbygging står sen-tralt. Fordi undersøkjande journalistikk kan veresvært farleg, arrangerer Pulitzer Center ogsåomfattande tryggingskurs for journalistar.

I september 2018 inngjekk Klima- og skoginiti-ativet ei tilskotsavtale med Climate and Land UseAlliance (CLUA), der ein viktig del av innsatsen erstrategiske kommunikasjonstiltak i skoglandaIndonesia og Brasil. Etter eit omfattande og grun-dig kartleggings- og rekrutteringsarbeid i 2018starta CLUA implementeringsfasen i 2019. Detkommunikasjonsstrategiske arbeidet i desse toviktige skoglanda er nyvinnande på mangeområde, særskilt i det digitale rommet. Det erogså ein styrke for denne kommunikasjonsstrate-giske innsatsen at han er knytt tett opp til – ogintegrert i – dei andre norskstøtta arbeidsstrau-mane CLUA har ansvar for i desse landa.

Det blei i 2017 inngått avtale om norsk støttepå 50 mill. kroner for perioden 2018–2020 tilarbeidet med Interfaith Rainforest Initiative. FNsmiljøprogram (UNEP) forvaltar midlane og koor-dinerer arbeidet. Formålet med initiativet er åmobilisera trussamfunn, religiøse institusjonar ogreligiøse leiarar i kampen for vern av tropisk skogi Indonesia, DR Kongo, Peru, Colombia og Brasil.I Brasil blei det i 2019 halde ei rekkje møte for åkonsultere religiøse leiarar, sivilsamfunnsaktørarog urfolksgrupper. I Peru og Colombia blei det i2019 arbeidd vidare med landstrategiar og hand-lingsplanen for initiativet. I DRK og Indonesia bleidet i 2019 arbeidd vidare med kartlegging av rele-vante aktørar frå trusbaserte organisasjonar,urfolksgrupper og sivilsamfunn. Initiativet harmedverka til å spreie kunnskap om klima, naturm-angfald og berekraftig utvikling i dei fem partnar-landa.

Partnership for Action on Green Economy(PAGE) er samansett av fem FN-organisasjonar

som saman hjelper partnarland med å setje inklu-derande og berekraftig vekst i sentrum for økono-misk utvikling. PAGE medverkar til klima- og sko-ginitiativets overordna mål ved mellom anna åhjelpe land med politikkutvikling knytt til bere-kraftig skog- og arealbruk og avskogingsfrie for-syningskjeder. I 2019 hjelpte dei mellom annaBurkina Faso med å utvikle ein handlingsplan forberekraftig forvaltning og eksport av skogproduktsom ikkje er trevirke. I Uruguay medverka deimed analysar om miljø og verdikjeder for skog ogcellulose inn i landets nasjonale utviklingsstrategi2050.

Global Green Growth Institute (GGGI) medver-kar til å etablere rammevilkår som vil ha mykje åseie for tidslengda på dei endringane innsatsen forREDD+ skaper. GGGI hjelper styresmakter med åutvikle planar og strategiar for utsleppsreduksjo-nar og betre klimatilpassing innanfor energi, byut-vikling, vassressursforvaltning og skog- og areal-forvaltning. I 2019 gjennomførte GGGI aktivitetari 31 land og hadde totalt 36 medlemsland. Organi-sasjonen legg vekt på tiltak som medverkar tilutsleppsreduksjonar, grøne jobbar, tilgang tilberekraftige tenester, til dømes energitenester,betre luftkvalitet, tilstrekkeleg tilgang til økosys-temtenester og betre klimatilpassing. I skog- ogarealsektoren har GGGI eit særleg fokus på åarbeide saman med nasjonale styresmakter for åfremje breie sektortilnærmingar og å leggje tilrette for berekraftige og sosialt inkluderandeinvesteringar frå privat sektor. Innsatsen er koplatil det arbeidet landa driv med å gjennomførenasjonalt fastsette forpliktingar under Parisavtala,og til arbeidet med berekraftsmåla (SDG). GGGIsamarbeider tett med privat sektor for å reduserefinansiell risiko for private aktørar ved investerin-gar i grøne prosjekt, og medverkar på dennemåten til at fleire land har etablert finansierings-mekanismar for klimatiltak som inkludererREDD+.

Det blei utbetalt 181,4 mill. kroner til tiltak forå fremje global oppslutning om skogbevaring fråKlima- og skoginitiativet i 2019. I tillegg fekk sivilesamfunnsorganisasjonar til saman 84,1 mill. kro-ner til konsensus- og oppslutningsarbeid gjennomKlima- og skoginitiativets sivilsamfunnsportefølje.


Del IIIOmtale av særlege tema


8 Omtale av sektorovergripande klima- og miljøsaker

8.1 Klima- og miljøpolitikk i departementa

For å nå dei nasjonale klima- og miljømåla må allesektorar i samfunnet medverke. Regjeringa førerein brei klima- og miljøpolitikk som omfattar ver-kemiddel på resultatområda omtalte i kapittel 2 ogverkemiddel innanfor ansvarsområda til andredepartement.

Dette kapittelet handlar om regjeringas klima-og miljøinnsats, tiltak og prioriteringar i andredepartement.

Klima- og miljøpolitikk er ikkje først og fremstløyvingar og budsjettpostar. Arbeid for eit betremiljø omfattar i stor grad avgjerder som ikkje hardirekte konsekvensar for statsbudsjettet. Tildømes vil planlegging av arealbruk vere viktig,det same er regulering av tillatne grenseverdiarfor forureining. Samtidig er statsbudsjettet eit vik-tig og betydeleg verkemiddel for å nå klima- ogmiljømåla.

8.1.1 Arbeids- og sosialdepartementet

Miljøområde, miljømål og miljøutfordringar

Eit sikkert og seriøst arbeidsliv er eit av hovud-måla for ansvarsområda til Arbeids- og sosialde-partementet, under dette å redusere risiko forstorulykker i petroleumssektoren. Førebyggingav forureining frå petroleumsverksemda utgjer eitviktig bidrag frå Arbeids- og sosialdepartementettil regjeringa sitt heilskaplege arbeid med klimaog miljø. Hovudtyngda av Arbeids- og sosialdepar-tementets klima- og miljøinnsats ligg på resultat-området for forureining. Arbeidsmiljø- og sikker-heitsstyresmaktene fører tilsyn med at verksem-dene følger opp sitt HMS-ansvar.

Petroleumsverksemda er strengt regulert nårdet gjeld helse, miljø, sikkerheit og sikring. Iregelverket er det stilt krav til robust utforming avutstyr og anlegg, som mellom anna inneber kravtil barrierar mot ulykker og uønskte hendingarsom kan føre til akutt forureining.

Arbeidsmiljø- og sikkerheitsstyresmaktene sitttilsyn med petroleumsverksemda på norsk konti-

nentalsokkel og på enkelte landanlegg blir utførtav Petroleumstilsynet.

Petroleumstilsynets oppfølging medverkar tilsikkerheit og førebygging mot ulykker, for å for-hindre, avgrense og stanse ulykker inkludertakutt forureining. Det er dei enkelte petroleums-selskapa som sjølve er ansvarlege for at helse,miljø, sikkerheit og sikring er tekne vare på. Dettebidreg til å førebygge akutt forureining til sjø ogtil luft og samtidig byggje opp om dei nasjonalemålsetjingane i klima- og miljøpolitikken.

Rapport 2019

Petroleumstilsynet gir årleg ut Risikonivå i norskpetroleumsvirksomhet Akutte utslipp (RNNP-AU).Gjennom dette arbeidet overvaker Petroleumstil-synet trendar for uønskte hendingar og ulykker ipetroleumsverksemda som har eller kunne ha førttil akutt forureining. Dette arbeidet gir viktiginformasjon for å kunne betre effekten av sikker-heitsarbeid og dermed kunne førebygge hendin-gar som kan gi akutt forureining på norsk sokkel.Rapporten for 2019 blir publisert i oktober 2020.

Med bakgrunn i totalbiletet frå RNNP-rap-portar kombinert med erfaringar frå tilsyn harPetroleumstilsynet dei siste åra retta merksemdasærleg på tre område: førebygging av brønnkon-trollhendingar, førebygging av akutte utslepp avkjemikaliar og førebygging av akutt forureiningfrå innretningar på havbotnen. I 2019 vart desseprioriteringane lagde til grunn i Petroleumstilsy-nets oppfølging av petroleumsselskapa, og i sam-arbeidet mellom offentlege etatar i samband medtilsyn, utvikling av regelverk og forvaltningsplanfor Barentshavet.

Plan for vidare arbeid

Petroleumstilsynet vil arbeide vidare med åutvikle og forvalte tryggleiksregelverket slik atkrav til teknologi, operasjonar og styring av verk-semdene i petroleumssektoren underbyggjernasjonale og regionale miljømål og klimapolitik-ken. Førebygging av akutt forureining er slik eitpositivt miljøbidrag som blir følgt opp i tilsyn, i tre-


partsfora og i samarbeid med andre styresmakter.Petroleumstilsynet vil òg føre vidare eit aktivtsamarbeid med andre etatar i samanheng medutvikling og oppfølging av heilskaplege forvalt-ningsplanar for dei norske havområda.

8.1.2 Barne- og familiedepartementet

Omtale av miljøområde, miljømål og miljøutfor-dringar

Alt forbruk har direkte eller indirekte konse-kvensar for miljø og klima. Dei siste tiåra har detsamla forbruket til norske hushald auka betyde-leg.

Det er eit mål at forbrukarane skal kunnegjere medvitne val i dei marknadene dei handlar i.Informasjon om miljømessige og sosiale aspektved varer og tenester kan gjere det enklare for for-brukarane å velje produkt som gir mindre belas-ting på miljøet og ressursane. Gjennom etterspør-sel av slike produkt kan forbrukarar påverkenæringsdrivande til i større grad å ta omsyn tilberekraft ved avgjerder om investeringar og pro-duksjon.

Barne- og familiedepartementet (BFD) arbei-der for å leggje til rette, forenkle og standardisereinformasjon om miljømessige og etiske aspektved forbruket. Verkemidla er dei offisielle miljø-merka den nordiske Svana og EU-miljømerket(EU Ecolabel), som blir forvalta av Stiftelsen Mil-jømerking i Noreg.

Rapport for 2019

I 2019 var det ein klar auke i talet på svanemerkteprodukt på den norske marknaden, frå 24 000 vedutgangen av 2018 til 27 409 ved utgangen av 2019.Arbeidet til Miljømerking har medverka til atfleire produkt blir produserte etter strenge mil-jøkrav.

Utvalet av svanemerkte produkt auka innanformange produktgrupper i 2019. Størst auke var detfor tonarkassettar, følgt av tekstilar, møblar, byg-ningsplater og utemøblar. BFD er nøgd med eiutvikling der forbrukarane får større tilbod av mil-jøtilpassa produkt å velje blant.

Skulen er ein viktig arena for å skape forståingfor ressurs- og klimaproblem og reflekterte hald-ningar til forbruk. BFD førte i 2019 vidare arbei-det med å fremje undervisning i forbrukaremnesom også tok opp spørsmål knytte til dette.

Det er tverrpolitisk semje om å arbeide for åredusere matsvinnet i Noreg. Godt over halvpar-ten av svinnet kjem frå private hushald. I 2017 blei

det inngått ei bransjeavtale om matsvinn mellomstyresmaktene og dei største organisasjonane imatbransjen. Ved utgangen av 2019 hadde 103bedrifter skrive under på eigne tilslutningsavtalertil bransjeavtala.

BFD deltek i arbeidet og har i 2019 og 2020støtta organisasjonen Matvett AS, som har somformål å redusere matsvinnet i samfunnet. Støttafrå BFD går til forbrukarretta tiltak for å reduserematsvinn. I 2019 gav ForbruksforskingsinstituttetSIFO på oppdrag av BFD ut rapporten «Kunn-skapsoppsummering om temaet matsvinn på for-brukernivå i Noreg og Europa» (SIFO-rapport 14/19). Ei av de viktigaste tilrådingane i rapporten erat det bør arbeidast for ei meir heilskapleg tilnær-ming til matsvinnreduksjon i hushalda.

I juni 2019 la BFD fram Meld. St. 25 (2018–2019) Framtidas forbrukar – Grøn, smart og digi-tal. Berekraftig forbruk er eit tema i meldinga.

Kyrkjebygga og gravplassane er ein del avNoregs kulturarv. Dei skal forvaltast med respektfor det formålet dei skal tene, og i samsvar medden kulturhistoriske rolla si. Storparten av dei 1600 kyrkjene til Den norske kyrkja er eldre byggsom har høge kostnader til oppvarming. KA –Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksom-heter arbeider saman med Riksantikvaren for åfinne nye varmesystem som kan gi både energis-paring og eit betre bevaringsmiljø for bygg oginteriør. Det er også etablert regionale energinett-verk for kyrkjebygga for å auke kompetansen påområdet. I 2019 og 2020 er det samla løyvd i over-kant av 110 mill. kroner til brannsikring, istandse-tjing og klimasikring av dei kulturhistorisk vikti-gaste kyrkjene. Store delar av desse midlane gårtil sikring og istandsetjing av klimaskal (vegger,tak og tårn) og utskifting av gamle elanlegg ogvarmeomnar.

Opplysningsvesenets fond (Ovf) eig og forval-tar ein stor eigedoms- og bygningsmasse. Fondeter i dag også ein av dei største skogeigarane i lan-det. Omsynet til klima og miljø er viktig i denfinansielle og praktiske forvaltninga av Ovf. Ovfhar dei siste åra ført klimarekneskap. Det samlakarbonavtrykket er lågt. I hovudsak er det oppvar-ming av lokale, byggjeaktivitet, utslepp frå dyre-hald og reising som gir utslepp av CO2. Denårlege tilveksten av skogane til fondet bind CO2tilsvarande årlege utslepp frå 78 000 bilar. Fondethar småkraftverk med ein samla produksjonska-pasitet tilsvarande 23 000 husstandar. Arbeid medmiljøtiltak på prestegardane er vidareført i 2019.Gjennom forvaltning og investeringar ønskjer Ovfå medverke til ei meir berekraftig utvikling og eitreinare miljø.



BFD vil halde fram med arbeidet for å gjere detenkelt for forbrukarar å gjere miljømedvitne val.Miljømerka Svanen og EU Ecolabel er dei fremsteverkemidla for å formidle standardisert og kvali-tetssikra informasjon om varer og tenester som erblant dei minst miljøskadelege på marknaden.Miljømerking, som forvaltar desse ordningane iNoreg, skal arbeide for at talet på miljømerkteprodukt på den norske marknaden framleis aukar.

BFD vil i 2021 arbeide vidare med å reduserematsvinnet i samfunnet gjennom bransjeavtala ommatsvinn. Bransjeavtala gjeld fram til 2030 og byg-gjer på ein felles definisjon av matsvinn og eignegrunnlagsrapportar om statistikk og tiltak. Medutgangspunkt i FNs berekraftsmål 12.3 om mats-vinn er det i bransjeavtala sett eit overordna målom å redusere matsvinnet i Noreg med 50 pst.innan 2030.

Departementet vil i 2021 også arbeide vidaremed å fremje undervisning i forbrukaremne,medrekna undervisning om berekraftig forbrukog berekraftig utvikling.

8.1.3 Finansdepartementet

Hovudverkemidla i norsk klimapolitikk er, og skalvere, sektorovergripande verkemiddel i form avklimagassavgifter og omsetjelege utsleppskvotar.Over 80 pst. av Noregs samla utslepp av klima-gassar er allereie ilagt avgift eller kvoteplikt. Detgenerelle avgiftsnivået på ikkje-kvotepliktigeutslepp av klimagassar er nær 550 kroner per tonnCO2, og kvoteprisen er i underkant av 300 kronerper tonn CO2. Både delen utslepp som er prisa, ogden karbonprisen forureinarane står overfor, erhøge samanlikna med andre land.

I Granavolden-plattforma er det varsla eividare opptrapping av CO2-avgifta fram mot 2025.

8.1.4 Forsvarsdepartementet


Det er eit overordna mål for Forsvarsdepartemen-tet (FD) at verksemda til forsvarssektoren ikkjeskal føre til vesentleg skade på miljøet. Etatane iforsvarssektoren arbeider mellom anna med opp-rydding i forureina sjøbotn og skytefelt, avfalls-handtering og tiltak for å redusere ulemper avstøy og klimagassutslepp frå sektoren. Etatanearbeider òg med å ta vare på naturmangfald, kul-turminne og kulturmiljø i område som sektoreneig og bruker. Kystvakta har ei viktig oppgåve

med miljø- og ressursoppsyn. All militær aktivitetvil påverke miljøet i større eller mindre grad. Eigenerell opptrapping i Forsvarets aktivitet kan ògha klima- og miljømessige konsekvensar. Det erein ambisjon å skape eit godt øvingsutbytte samti-dig som ein unngår store, negative konsekvensarfor miljøet. Tiltak er baserte på fagleg kunnskaps-grunnlag og vurdering av effekt og kostnadseffek-tivitet.

Rapport for 2019/2020

Forureiningar ved Forsvarets brannøvingsfelt påflystasjonane er kartlagde. Det er påvist forurei-ning etter tidlegare bruk av brannskum som inne-held perfluorerte sambindingar (PFOS og PFAS)på alle felt, men med forskjellig alvorsgrad. Detgår føre seg arbeid med kartlegging og tiltak foropprydding i forureining på fleire flystasjonar.

Arbeidet med å fase ut bruk av mineralolje tilbruk i oppvarming av bygg heldt fram i 2019. For-svarssektoren har sidan 2016 fasa ut totalt 113oljefyringsanlegg. Forbruket av fyringsolje erredusert med 89 prosent sidan 2006, og bruk avmineralolje utgjorde 2,1 prosent av total energi-bruk til eigedom, bygg og anlegg i 2019. Forsvars-sektoren har fått dispensasjon for prosjekt som erunder utføring på Haakonsvern og på Evenesflystasjon, og som blir ferdigstilte høvesvis 2022og 2023. I tillegg er det gitt dispensasjon for Bodøflystasjon i samband med at dagens flyplass skalleggjast ned.

Arbeid med tiltak for energiøkonomisering ibygningane til Forsvaret har halde fram i 2019 og2020.

Det har over mange år blitt gjort undersøkin-gar av sjøbotnen og på land i Horten med sikte påmiljøsanering av tungmetall og andre miljøgifter.Det blir i 2019–2020 gjennomført felles oppryd-dingsprosjekt med Horten kommune, Miljødirek-toratet og private aktørar for å sikre best moglegeffekt av tiltaket i området sett under eitt. Tilbake-føring av Hjerkinn skytefelt er noregshistoriasstørste naturrestaureringsprosjekt og prosjektetblir avslutta i 2020. Det same gjeld oppryddingaetter tidlegare forureining i Horten hamn.

I 2019 og 2020 er det kartlagt flystøy ogarbeidd med å gjennomføre støyreduserande til-tak på bygningar i tråd med reguleringsplan påØrland flystasjon.

Sektoren gir eit viktig bidrag til samfunnet vedå ta vare på kulturminne og kulturmiljø, leggje tilrette for bruk og formidle verdiar til allmenta.Talet på besøkjande på nasjonale festningsverkvar totalt 4,2 millionar i 2018. Forsvarssektoren


har òg gjennomført kartlegging og sikring av kul-turminne og naturverdiar i område som er i brukav Forsvaret.


Miljørydding av utrangerte skyte- og øvingsfeltsom blir ført tilbake til sivile formål, og oppryd-ding i aktive felt for å hindre spreiing av forurei-ning til grunn og vassdrag blir førte vidare i 2021.

Gjennomføring av resterande tiltak for å faseut fossil olje til oppvarming blir ført vidare i 2021og vil då vere koordinert med større infrastruk-turtiltak.

Det vil bli gjennomført tiltak for å følgje opputbygging i tråd med ny reguleringsplan og mil-jøkrav ved Ørlandet flystasjon, Narvik og Harstadlufthamn og Evenes flystasjon.

8.1.5 Helse- og omsorgsdepartementet


Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og fylkes-mennene er rådgivarar for sentrale og lokale hel-sestyresmakter, greier ut og tek del i overvakingav miljøforureining. Etter folkehelselova har kom-munane ansvar for å sikre befolkninga mot skade-lege faktorar i miljøet.

Direktoratet for strålevern og atomtryggleik(DSA) har direktoratsoppgåver for Klima- og mil-jødepartementet innanfor området radioaktiv for-ureining og anna stråling i det ytre miljø. DSA harvidare ansvar for fagleg utgreiingsarbeid, for til-syn med radioaktiv forureining og for å koordi-nere nasjonal overvaking av radioaktiv forurei-ning i det ytre miljø, i tillegg til internasjonale opp-gåver.

Mattilsynet arbeider for miljøvennleg produk-sjon av trygge næringsmiddel og trygt drikke-vatn. For å få størst mogleg samfunnsmessig ver-diskaping ut av avgrensa ressursar er det vesent-leg å leggje vekt på kvalitet, plante- og dyrehelseog omsynet til miljøet.

Helse- og omsorgsdepartementet forvaltar sta-tens eigarskap av dei regionale helseføretaka, somigjen er eigar av helseføretaka i landet. Som det bliruttrykt i Meld. St. 8 (2019–2020) Statens direkteeierskap i selskaper — Bærekraftig verdiskaping,er staten oppteken av at verksemda til selskapa eransvarleg. Det inneber å identifisere og handtererisikoen selskapet påfører menneske, samfunn ogmiljø. Omsynet til berekraft og ansvarleg verksemder reflektert i statens forventningar til selskapa ogkorleis staten følgjer opp selskapa.

Departementet har i styringsbodskapen til deiregionale helseføretaka bedt om at spesialisthelse-tenesta har ei heilskapleg tilnærming til klima- ogmiljøutfordringane. Miljøarbeidet i spesialisthelse-tenesta blir koordinert gjennom eit samarbeidsut-val mellom dei fire helseregionane. Alle dei regio-nale helseføretaka er representerte med ein med-lem i samarbeidsutvalet. I tillegg har Sjukehus-bygg HF, Sjukehusinnkjøp HF, vernetenesta og til-litsvalde ein representant kvar. Dei fire regionanehar også kvar si miljøfaggruppe der alle helseføre-tak er representerte.

Rapport for 2019

Det blir årleg utarbeidd ein felles årsrapport forsamfunnsansvar i spesialisthelsetenesta, «Spesia-listhelsetjenestens rapport for samfunnsansvar».Rapporten handlar om klima og miljø, menneske-rettar, arbeidstakarrettar og antikorrupsjon. Rap-porten er utarbeidd av interregionalt samarbeids-utval for klima og miljø i spesialisthelsetenesta ogomfattar helseføretaka i dei fire regionane i tilleggtil dei felleseigde selskapa (Sjukehusbygg HF, Sju-kehusinnkjøp HF, Luftambulansetenesta HF,Nasjonal IKT HF, Helsetenestas driftsorganisa-sjon for nødnett HF og Pasientreiser HF).

Alle helseføretak i landet er miljøsertifiserte isamsvar med NS-EN ISO 14001. Det inneber at eisamla spesialisthelseteneste arbeider systematiskmed å forbetre eigen miljøprestasjon. Gjennomrapporten for samfunnsansvar blir det også lagtfram ein felles klimarekneskap for helseføretaka ilandet. Klimarekneskapen medverkar til å setjesøkjelyset på å redusere forbruk av ressursar.


I føretaksmøte i januar 2020 blei det stilt krav tildei regionale helseføretaka om å vidareutvikle deteksisterande arbeidet med ansvarleg verksemdog klimarekneskapen og å sørgje for at den nasjo-nale rapporten om spesialisthelsetenesta sittarbeid med ansvarleg verksemd blir publisertårleg.

8.1.6 Justis- og beredskapsdepartementet

Svalbard

Regjeringas mål om å bevare Svalbards særeignevillmarksnatur ligg til grunn for miljøvernpolitik-ken på Svalbard. Svalbardmiljølova av 15. juni2001 med tilhøyrande føresegner tek vare pådenne målsetjinga. Ein stor del av verksemda til


Sysselmannen på Svalbard er knytt til miljøvernre-latert arbeid. I Sysselmannens organisasjon er detsamla både politifagleg og miljøvernfagleg eksper-tise. Dette legg til rette for ei effektiv etterfor-sking av miljøkriminalitet og for eit godt fagleginformasjonsarbeid.

Lokalt er svalbardmiljølova med føresegn vik-tige verktøy for å ta vare på miljømåla. Sysselman-nen skal i miljøforvaltninga ta omsyn til endringari klima, aktivitet og tilførsel av forureining ogsikre at lokal verksemd skjer innanfor rammersom sikrar at den samla belastninga på artar ogøkosystem ikkje blir for stor. Samstundes skal detleggjast til rette for bruk som er i samsvar medmåla for bevaring av naturen på Svalbard.

Ei viktig oppgåve for sysselmannen er å haldeoppsyn med og avdekkje eventuelle brot på føre-segnene om vern av Svalbards naturog kultur-miljø. Klimaendringane fører til stadig mindreutbreiing av sjøis, som er leveområde for artar somer avhengige av is, som isbjørn og sel. Dokumenta-sjon av utviklinga innan ferdsel og anna verksemder viktig for å målrette tiltaka.

Sysselmannen legg vekt på rask og effektivetterforsking og oppklaring av moglege straffbareforhold. Svalbard og Longyearbyen vil på grunnav auka aktivitet få større betydning som base forberedskap mot forureining. Kystverket har ansva-ret for oljevernberedskapen i området, med Sys-selmannen som lokal ressurs. Lange avstandar ogarktisk klima gjer det vanskeleg å handtere oljeut-slepp i området. Førebyggjande tiltak for å unngåslike hendingar er derfor svært viktige. Det er for-bod mot bruk av tungolje som drivstoff i dei storeverneområda på Svalbard. For å redusere risikoenfor hendingar med miljøskade til følgje er det eistatleg losteneste for all skipsfart i farvatna påSvalbard på same måte som på fastlandet. Ut frålokale forhold er det gjort enkelte tilpassingar ireglane.

Miljødirektoratet påla Longyearbyen lokal-styre eit reinsekrav på kolkraftverket i Longyear-byen (ikkje for CO2). Arbeidet med å etablerereinseanlegget blir fullført med venta heilårsef-fekt i 2016. Prosjektet er fullfinansiert over sval-bardbudsjettet i perioden 2012–2014. Utviklinga iutslepp frå kolkraftverket er som følgjer: Utsleppav SO2 og støv frå kraftverket har gått dramatiskned. Forbruk av kol har auka årleg sidan 2012 ogmedfører auka CO2-utslepp.

Miljødirektoratet har gitt pålegg om å greie utreinsing av utsleppa til luft for kolkraftverket iBarentsburg.

Politi- og lensmannsetaten

Politiets viktigaste oppgåver innanfor miljøvern erå kjempe mot miljøkriminalitet gjennom førebyg-gjande verksemd, etterforsking med høg kvalitetog adekvat reaksjon. Som det kjem fram i stor-tingsmeldinga om miljøkriminalitet (Meld. St. 19(2019–2020)) inneber førebygging på miljøområ-det særleg gjensidig informasjonsdeling med rele-vante samarbeidsaktørar, slik at alle kan setjast istand til å setje i verk nødvendige tiltak på eigeansvarsområde. Politiets samarbeidspartnarar imiljøforvaltninga må difor involverast både lokaltog sentralt.

Når det gjelder avdekking av miljøkriminalitetvil regjeringa vidareføre felles aksjonar mellompoliti og miljøstyresmakter og vurdere bruk avslike aksjonar på fleire miljøkriminalitetsområdeenn i dag. Tolletaten vil også måtte inngå i eit sliktsamarbeid ved grensekryssande kriminalitet.

8.1.7 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Beskriving av miljøområde, miljømål og miljøutfor-dringar

Kommunal- og moderniseringsdepartementetarbeider for berekraftig planlegging og byutvik-ling med utgangspunkt i plan- og bygningslova.Dette inneber mellom anna å sikre ein berekraftigbystruktur gjennom effektiv arealbruk, høg kvali-tet i byrom og uteareal, og klima- og miljøvennlegtransport. Grunnleggjande infrastruktur i form avgode kart- og geodata er viktig i arbeidet med åsikre god arealbruk og for å møte utfordringanemed auka flaumar og tilrettelegging for betrehandtering av overvatn.

Bygningsregelverket skal syte for at bustaderog bygg er sikre, energieffektive og miljøvenn-lege. Energieffektivisering i bustader og andrebygg er viktig for å redusere det totale energibe-hovet.

Planlegging og avgjerder i medhald av plan- ogbygningslova påverkar de fleste område i Noreg,både geografisk og fagleg. Kommunal- og moder-niseringsdepartementet har eit godt samarbeidmed andre departement, inkludert Klima- og mil-jødepartementet, for å sikre nasjonale interesserinnanfor ansvarsområda til dei ulike departe-menta. Kommunal- og moderniseringsdeparte-


mentet har eit særleg søkjelys på strandsona, somframleis er eit utfordrande område trass i at det imeir enn 50 år har vore byggjeforbod etter plan-og bygningslova.

Det er kommunesektoren som står for detmest vesentlege av planlegginga i Noreg, og somskal avvege dei ulike omsyna i planlegginga. Deter følgjeleg primært kommunane som har ansvarfor å sikre klima- og miljøomsyn som del av ei heil-skapleg planlegging. Sektorstyresmaktene si opp-gåve er å sikre at viktige regionale og nasjonaleinteresser blir tekne omsyn til i den kommunaleplanlegginga. Dersom statlege og regionale sty-resmakter meiner at interessene dei er sette til åsikre ikkje blir tilstrekkeleg tekne vare på i kom-munale planar, kan de fremje motsegn. Spørsmå-let blir då avgjort av Kommunal- og modernise-ringsdepartementet.

God arealplanlegging er heilt sentralt for å tavare på miljøverdiar og for å kunne kutte utsleppaav klimagassar. Statlege planretningslinjer for sam-ordna bustad-, areal- og transportplanlegging er eitsentralt verkemiddel. Regjeringa legg òg vekt påbyvekstavtaler, der det blir brukt store midlar for åsikre at befolkningsveksten i dei største byaneikkje medfører auka persontransport med bil.Klimaeffekten av ressursbruken på dette områdetblir rapportert av Samferdselsdepartementet.

Omdisponering av skog og myr til andre for-mål medverkar til klimagassutslepp og har nega-tive konsekvensar for naturmangfald og økosys-temtenester. Omdisponering av jordbruksarealkan auke presset på nydyrking av karbonrikeareal som skog og myr. I samsvar med Nasjonaleforventningar til regional og kommunal planleg-ging 2019–2023 skal kommunane og fylkeskom-munane i arealplanlegginga leggje vekt på arbei-det med å redusere utslepp frå arealbruk-sendringar. Kommunal- og moderniseringsdepar-tementet har ansvar for statens byggje- og eige-domspolitikk i sivil sektor. Målet med statlegeigedomsforvaltning er at statlege verksemderhar effektive lokale som støttar formålet medverksemda, og at statleg eigedomsforvaltning erverdibevarande, berekraftig og effektiv. Staten harbetydelege areal til rådvelde, og statleg eige-domsutvikling handlar mykje om moderniseringog ressursutnytting i eksisterande bygnings-masse. Ved leige av lokale i marknaden, statlegeigedomsforvaltning og i tidlegfasen av statlegebyggjeprosjekt, skal grundige behovsanalysar,strategiske arealplanar og gevinstrealiserings-planar leggjast til grunn. Det er eit stort potensialfor å redusere statens areal- og investeringsbehovgjennom god utgreiingspraksis. Dette gjeld også

for dei mange prosjekta under terskelverdi for KS-ordninga.

Utvikling og tilpassing av eksisterande eige-dom framfor å byggje nytt, kan gi store miljøgevin-star. Statsbygg arbeider derfor med revitaliseringog optimalisering av funksjonalitet og løysingar ieksisterande bygningsmasse.

Energi, miljø og klima er viktig innanfor alleverksemdsområde i Statsbygg. Regjeringa sitt målom reduserte klimagassutslepp krev høg miljøfag-leg kompetanse om lokalisering og konseptval, oggjennomføring av betydelege tiltak i byggjepro-sessen og i eigedomsforvaltninga. Målet medregjeringas regional- og distriktspolitikk er regio-nal balanse gjennom vekstkraft, likeverdige leve-kår og berekraftige regionar i heile landet. Einberekraftig region har ei balansert befolkningssa-mansetjing og forvaltar menneskelege ressursarog naturressursar for utvikling og verdiskapingno og i framtida. Næringsliv og samfunnet ellesskal kunne tilpasse seg endra føresetnader i øko-nomiske, sosiale og klima- og miljømessige ram-mevilkår. Måla for Kommunal- og modernise-ringsdepartementets distrikts- og regionalpoli-tiske tilskot legg vekt på eit vekstkraftig nærings-liv og verdiskaping i attraktive arbeidsmarknaderover heile landet, regional utvikling over lande-grensene og i nordområda og styrkt utviklingska-pasitet og velfungerande tenestetilbod i distrikta.

Kommunal- og moderniseringsdepartementethar ansvaret for digitaliseringspolitikken til regje-ringa og sektoransvaret for ekompolitikken. Digi-talisering kan medverke positivt til å redusere kli-maavtrykket gjennom smart bruk av teknologi isektorar som transport, bygg, energi og andre.Dette arbeidet blir utført under samleomgrepetsmarte byar og samfunn. Samtidig kan digitalise-ring, med sitt behov for energi, medverke til åauke klimaavtrykket. Dette kan avhjelpast ved åstille krav til energieffektivitet og energimiks idatasentera. Arbeidet med grøne datasenter blirutført som et ledd i ekompolitikken.

Rapport for 2019

Rundskriv H-5/18 «Samfunnssikkerhet i planleg-ging og byggesaksbehandling» og «Statlige plan-retningslinjer for klima- og energiplanlegging ogklimatilpasning» blei begge vedtekne i 2018. I2019 har det vore arbeidd med formidling og rett-leiing, rundskriv og retningslinjer. Det har særlegvore arbeidd med vidareutvikling av lovverket(klima, overvatn) og ulike verktøy som arealprofi-lar, arealdataverktøy og klimagassrekneskap.


I juli 2020 gav Kommunal- og moderniserings-departementet ut rundskriv H-6/20 «Etableringav ladepunkter og ladestasjoner for elbiler – for-holdet til plan- og bygningsloven mv.». Rundskri-vet skal gjere det enklare å etablere fleire ladesta-sjonar og sørgje for at byggjesaksbehandlinga blirså enkel som mogleg.

Ulike låne- og tilskotsordningar i Husbankenmedverkar til fleire bustader og bygg med kvalite-tar utover krava i byggteknisk forskrift, mellomanna på energi. 1. januar 2020 tok ny forskrift omlån frå Husbanken til å gjelde. Grunnlånet ererstatta med tre nye låneordningar, under dettelån til bustadkvalitet. Ny forskrift om lån tilbustadkvalitet skal fremje miljø og tilgjengeleg-heit i nye bustader. Det kan givast lån til oppføringav bustader med godt inneklima og miljøvennlegemateriale og byggjemetoder. For eksisterandebustader blir det gitt lån til å fremje viktige bustad-kvalitetar som energieffektivitet og tilgjengeleg-heit.

Kostnadseffektivisering, digitalisering, areal-utvikling, sirkulærøkonomi og vektlegging avklima og miljø generelt, har prega Statsbyggs akti-vitetar i 2019. I 2019 blei program for arealutvik-ling avslutta. Programmet har etablert eit metode-verk og ei kunnskaps- og formidlingsplattform forarbeidet med modernisering og optimalisering avstatens lokalbruk. Programmet blir følgt opp avforskings- og utviklingsprosjekt.

Riktig lokalisering av statlege verksemder skalgi låg miljøbelastning og styrkje stadutvikling.Lokalisering blir vurdert både i statlege byggje-prosjekt og når staten skal leige i marknaden. I2019 blei det mellom anna gjennomført lokalise-ringsutgreiingar for nytt Oslo fengsel og nytt poli-tihus i Bergen.

Statens byggeprosjekt blir gjennomført vedutlysing av konkurransar i marknaden. Det gjeldbåde prosjektering og bygging. Grundigeavgjerdsgrunnlag er viktige for å oppnå anskaffin-gar av god kvalitet, og for at staten skal ha effek-tive og berekraftige lokale. Anskaffingane skalogså medverke til innovasjon og utvikling avnæringa.

Miljøstrategien for 2019–2020 skal saman medStatsbyggs miljøstyringssystem medverke til åkunne levere berekraftige byggeprosjekt. Miljø-strategien har tre satsingsområde: klima, sirku-lærøkonomi og lokalmiljø. Det er oppretta eitutviklingsprosjekt for å kunne gjere godekostnad–nytte-vurderingar av miljøtiltaka i eit livs-løpsperspektiv.

For porteføljen av byggeprosjekt har Stats-bygg som mål å redusere klimagassutsleppa med

40 pst. målt mot minstekrav i byggteknisk for-skrift og standard materialval i norsk byggjenæ-ring. Klimagassutsleppa for byggeprosjekt somvar i byggefase i 2019 blei redusert med 36 pst.når utslepp frå materiale til prosjekta og utsleppfrå energi i drift over det normerte livsløpet tilbygga på 60 år er inkludert i reknestykket.

Frå 2017 og 2018 blei passivhusnivå standard,både for bygga Statsbygg prosjekterer, og forbygga som blir ferdigstilte. Tilsvarande er delennybyggprosjekt med energimerke A i energimer-keordninga aukande og ligg på om lag 2/3 av fer-digstilte nybyggprosjekt dei siste åra. Det blirjobba systematisk med å auke avfallssortering påbyggjeplass, og i 2019 var gjennomsnittet 88 pst.,mot forskriftskravet på 60 pst. For prosjekta ibyggefase i 2019 var 30 pst. av areal under oppfø-ring under miljøsertifisering etter BREEAM-NORnivå excellent.

Berekraft er omtalt i dei overordna planane ogstrategiane til fylkeskommunane, til dømes regio-nal plan, som styrer verksemda i fylkeskommu-nane. Fylkeskommunane og kommunane har iføl-gje førebels rapportering gitt tilsegn for 80,8 mill.kroner til ulike typar miljøfremjande tiltak frå deidistrikts- og regionalpolitiske tilskota i 2019.

Innovasjon Noreg (IN) forvaltar bedriftsrettalåne- og tilskotsordningar i distrikta på oppdrag avfylkeskommunane. I selskapets strategi er bere-kraft spesielt vektlagt. Prosjekt som skal mottafinansiering frå IN blir vurderte opp mot tre bere-kraftsdimensjonar: økonomi, miljø og samfunnsef-fektar av prosjektet. IN har laga ein rettleiar forheilskapleg vurdering av berekraft i finansierings-saker. Dersom eit prosjekt er vurdert å ha negativmiljø- eller samfunnseffekt, får ikkje prosjektetfinansiering. 47 pst. av løyvde beløp gjekk til pro-sjekt med positiv miljøeffekt for oppdraga i 2019.Bioøkonomiordninga i IN skal medverke til aukaverdiskaping og berekraftig omstilling av norsknæringsliv ved å utnytte det marknadspotensialetsom bionæringane representerer basert på res-sursar frå hav, jord og skog. Ordninga er ei oppføl-ging av regjeringas bioøkonomistrategi. IN rap-porterer at det er høg etterspørsel etter verkemid-del innanfor bioøkonomi, og at programmet harresultert i fleire prosjekt som utnyttar biologiskeressursar betre.

Noreg deltek i EUs grenseoverskridande sam-arbeid gjennom Interreg-programma. Alle Inter-reg-programma Noreg deltek i, har smart, bere-kraftig og inkluderande vekst som overordna mål.Om lag 40 pst. av dei norske Interreg-midlane bleii 2019 nytta til innsatsområde knytte til lågkarbon-


økonomi, risikohandtering ved klimaendringar,beskytting av miljø og berekraftig transport.

Offentlege anskaffingar skal innrettast slik atdei medverkar til å redusere skadeleg miljøpå-verknad og fremje klimavennlege løysingar der deter relevant. I dette inngår å utvikle verktøy og rett-leiingar om korleis miljøomsyn kan sikrast i anskaf-fingsprosessane. Digitaliseringsdirektoratet (tidle-gare Difi) hadde fram til 1. september 2020 eit sær-skilt ansvar for arbeid med miljø- og klimaomsynog livssykluskostnader i offentlege anskaffingar5.

I 2019 gjennomførte Digitaliseringsdirektora-tet, på oppdrag frå Klima- og miljødepartementet,eit pilotprosjekt retta mot dei seks toppleiargrup-pene i miljø- og klimasektoren. Målet for prosjek-tet var å auke kompetansen til toppleiarar omanskaffingar som strategisk verkemiddel for å nåverksemdsmål, oppnå effektivisering og kost-nadsinnsparing og auke innovasjonstakts. Erfa-ringsrapport frå piloten blei ferdigstilt våren 2020.

For å nå ut til innkjøparane i kommunane vida-reførte Digitaliseringsdirektoratet i 2019 samar-beidet med KS og Miljødirektoratet om regionaleklimasamlingar. Direktoratet arrangerte ei klima-samling på Sørlandet der alle Agder-kommunanedeltok, og ei samling i Innlandet der dei allerfleste kommunane i området var representerte.Direktoratet mottok ei aukande mengd førespur-nader om å halde presentasjonar og medverkemed opplæring i ulike nettverk og arrangement i2019. Direktoratet innleidde også to internasjo-nale samarbeid i 2019, eitt om sirkulære anskaffin-gar og eitt med dei andre nordiske landa omanskaffingar av utsleppsfri levering av varer ogtenester. Samarbeid mellom fleire aktørar girstørre marknader for leverandørane og dermedbetre grunnlag for å utvikle nye teknologiar ognye løysingar. I 2019 starta direktoratet også opparbeidet med regjeringas handlingsplan for grøneog innovative anskaffingar på oppdrag frå Klima-og miljødepartementet. Handlingsplanen blir fer-digstilt hausten 2020 og vil leggje føringar forarbeidet framover.

Plan for vidare arbeide

Regjeringa tek sikte på at energikrava i byggtek-nisk forskrift TEK17, som allereie er strenge, skalutviklast ytterlegare som følgje av mellom annaklimaforliket. Det er ei rekkje omsyn som må vur-

derast når energikrava skal vidareutviklast, mel-lom anna byggjekostnader, driftskostnader, milj-økonsekvensar, korleis energikrava påverkarandre byggkvalitetar og samspelet med energisys-temet. Regjeringa arbeider òg med oppfølging avoppmodingsvedtak 716 og 717 frå stortingssesjo-nen 2016–2017, som handlar om tilretteleggingfor lading av elbil i bygg, under dette i eigarsek-sjonssameige og burettslag, jf. Dokument 8:70 Sog Innst. 315 S (2016–2017). For nærmare omtalesjå Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementethar starta eit arbeid for å utvikle ein heilskaplegstrategi for bygg og eigedom i statleg sivil sektor.Det blir teke sikte på å leggje fram strategien i2021. Blant temaa som skal vurderast, er klima/miljø og energi.

Kommunal- og moderniseringsdepartementetarbeider med å «samle» ulike typar klimagassrek-neskapar, for bygningar, for arealtypar og fortransport, i ein samla modell som kan brukast forå anslå samla utsleppsverknader av eit forslag tilplan. Dette kan brukast som eit utgreiings- ogavgjerdsverktøy eller for å gi grunnlag for å stillepresise krav til klimagassutslepp i planprosessar.

Statsbygg arbeider aktivt for auka digitalise-ring i byggje- og eigedomsnæringa. Dette skjer isamarbeid med næringa og ulike kunnskapsmiljø.Ved å stille krav til konsulentar, prosjekterande ogentreprenørane i statens anbodskonkurransar erStatsbygg ein pådrivar for digitalisering og innova-sjon i byggje- og eigedomsnæringa. Statsbygg teksjølv i bruk nye digitale løysingar for å medverketil rasjonell drift, god arealutnytting og energispa-ring. Digitaliseringa gir òg høve til betre informa-sjon til brukarar og andre som blir påverka, samti-dig som det gir meir effektive interne arbeidspro-sessar. Fleire digitaliseringsprosjekt er i gangmed formål om å redusere klimabelastninga, bådei byggjeprosjekta og i eigedomsforvaltninga.

Smartby-utvikling i Noreg er omtalt i Meld. St.27 (2015–2016) Digital Agenda for Norge – IKT foren enklere hverdag og økt produktivitet, og Kommu-nal- og moderniseringsdepartementet følgjer oppdette saksområdet. Omgrepet smarte byar har fåttaukande merksemd dei seinaste åra. Framvekstenav desse omgrepa er knytt til globale trendar somurbanisering/fortetting, behov for å utnytte res-sursane betre, klimautfordringar, digitalisering ogdemografiske endringar. Det finst ikkje nokon eta-blert eller fastlagd definisjon på kva omgrepetsmarte byar inneber, men arbeidet med smartebyar er gjerne kjenneteikna gjennom fellestrekkved utfordringane ein prøver å løyse (til dømes

5 Ansvaret for offentlige anskaffelser herunder miljøhensyn ioffentlige anskaffelser blei fra og med 1. september 2020har overført til Direktoratet for forvaltning og økonomisty-ring.


klimaproblematikk/urbanisering), måla einønskjer å oppnå (til dømes betre ressursutnytting,effektivisering/kvalitet), og verktøya ein brukerfor å oppnå dei (til dømes ny teknologi og sterkareinnbyggjarinvolvering).

Det å utvikle smarte byar og smarte samfunner sektorovergripande. Det er vanleg at mellomanna følgjande område blir knytte til smartby-omgrepet: transport/mobilitet, energi, bygg, tek-niske tenester (vatn og avløp/renovasjon) og vel-ferdstenester. Fleire av områda som ofte blirknytte til utvikling av smarte byar, har stort poten-sial for å utvikle meir klimavennlege løysingar.Dette gjeld spesielt transport (både land og sjø),bygg og energi. På oppdrag frå Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet har AgendaKaupang tidlegare gjennomført ei kartlegging avarbeidet med smarte byar i kommunar, og dettehar gitt betre innsikt. Rapporten viser at den vikti-gaste motivasjonen kommunane har for å satse påsmarte byar, er å løyse klima- og miljøutfordrin-gar.

Det vil i samband med oppdatering av Noregsdatasenterstrategi bli undersøkt korleis det i endåstørre grad kan leggjast til rette for at datasenter-industrien skal bli grønare, til dømes gjennom åidentifisere hindringar i regelverket som står ivegen for å ta i bruk fornybare løysingar. Arbeidetmed datasenterstrategien vil mellom anna omfatteå vurdere relevante tiltak i verkemiddelapparatetfor ytterlegare å styrkje norske datasenters kli-mastrategi, til dømes tiltak for effektiv bruk avspillvarme og initiativ for å sikre karbonnøytralereserveløysingar for energi.

8.1.8 Kulturdepartementet


God forvaltning av kulturminne i form av bygnin-gar og anlegg, i hovudsak enkeltbygningar ogbygningsmiljø, men òg tekniske og industriellekulturminne, bergkunst og kulturlandskap, ogkulturminne i form av kyrkjer og gravplassarutgjer Kulturdepartementets bidrag til regjerin-gas samla klima- og miljøpolitikk.

Nasjonalt pilegrimsenter er ein del av verk-semda Nidaros domkirkes restaureringsarbeider(NDR) og fungerer som pådrivar og koordinatorfor den nasjonale pilegrimssatsinga, som skal opp-fylle målsetjingar innanfor både kyrkje, kultur,næring og miljø. Pilegrimsarbeidet ved NDR skalmedverke til ei miljøvennleg og skånsam form forreiseverksemd og til utvikling av næringsverk-

semd og eit berekraftig reiseliv langs Pile-grimsleia. Pilegrimsferdsel er «grøn» turisme ogsaman med andre initiativ utgjer miljøaspektet einsentral og viktig del av pilegrimssatsinga, både formiljøet, dei ulike aktørane og for pilegrimanesjølv, jf. NDRs langtidsplan for den nasjonale pile-grimssatsinga «Veien fram mot 2037 – Langtids-plan 2020–2037». Pilegrimssatsinga skal leggjeFNs 10 berekraftsprinsipp for reiseliv til grunn forarbeidet, med mellom anna spesiell vekt på årespektere, vidareutvikle og framheve lokalsam-funnets historiske kulturarv, autentiske kultur, tra-disjonar og særpreg, å minimere forureining avluft, vatn og land (inkludert støy) frå reiselivsbe-drifter og turistar og å minimere genereringadeira av avfall og forbruk av knappe og ikkje-for-nybare ressursar.

Kulturdepartementet føreset at mottakarar avspelemidlar til anlegg for idrett og fysisk aktivitetser til at føresegnene i plan- og bygningslova ogaktuelle forskrifter, også når det gjeld klima- ogmiljørelaterte saker, blir følgde.

Rapport for 2019

Bevarings- og formidlingsarbeidet som museagjer, medverkar til å spreie kunnskap om og opp-leving av samanhengar og endringar i dei natur-og kulturbaserte miljøa som omgir oss. Musearapporterer om ca. 5 000 kulturhistoriske bygnin-gar i 2019.

Norsk kulturråd forvaltar tilskotsordninga forsikringstiltak ved musea. Over ordninga blei detfor 2019 gitt tilskot på 9 mill. kroner til 49 sikrings-tiltak ved 23 museum. Det blir gitt tilskot til å føre-byggje øydeleggingar ved mellom anna brann, tju-veri, hærverk og naturskade.

8.1.9 Kunnskapsdepartementet

Målet for Kunnskapsdepartementet (KD) sittarbeid på klima- og miljøområdet er at utdanningog forsking skal medverke til berekraftig utviklingog omstilling til lågutsleppssamfunnet gjennomutvikling og formidling av kunnskap som bidrar tilny innsikt, gode løysingar og folk med godedugleikar.

Formidling av kunnskap og gode haldningartil miljøet er ein integrert del av det pedagogiskeopplegget i barnehagane og skulane. Grunnlagetfor gode haldningar blir skapt i oppveksten, og deter derfor viktig at natur og miljø òg er ein naturlegdel av verksemda i barnehagane og skulane. Mil-jøforsking er støtta gjennom ulike satsingar ogprogram i Forskingsrådet. I tillegg finansierer òg


universiteta og høgskulane mykje miljø- og klima-relevant forsking over grunnløyvinga si.

Rapport for 2019/2020

I 2019 var regjeringas samla finansiering av for-sking på klima- og miljøområdet gjennom For-skingsrådet anslått til 3 mrd. kroner. Tala omfattarforsking finansiert gjennom alle Forskingsrådetsverkemiddel, også dei som ikkje er særskilt rettamot miljø og klima. Den målretta innsatsen påklima og miljø var om lag 1,8 mrd. kroner. Kunn-skapsdepartementet bidreg gjennom fleire avForskningsrådets verkemiddel, under dette tilstore program som KLIMAFORSK og til Senterfor Klimadynamikk ved Bjerknessenteret i Ber-gen (25 mill. kroner).

Prosjektet «Arven etter Nansen» blir og finansi-ert over Forskingsrådets budsjett. Raske klima- ogmiljøendringar i nord aukar behovet for kunnskapom sentrale og nordlege delar av Barentshavet.Dette er eit samarbeidsprosjekt mellom dei sen-trale norske forskingsinstitusjonane på feltet, ogdet er venta å gi kartlegging og forsking av høgkvalitet. «Arven etter Nansen» er Noregs størstemarine forskingsprosjekt med eit totalbudsjett på740 mill. kroner. Kunnskapsdepartementets årlegebidrag er 60 mill. kroner.

Bidrag til EUs rammeprogram Horisont 2020er òg viktig. Der er klima og berekraftig utviklingeit gjennomgangstema. 60 pst. av budsjettet iHorisont 2020 skal gå til forsking som medverkartil berekraftig utvikling, og minst 35 pst. skal gå tilklimarelatert forsking.

I samband med krisepakke 3 med økonomisketiltak i møte med virusutbrotet, jf. Prop. 127 S(2019–2020), er det prioritert 110 mill. kronerover Kunnskapsdepartementets budsjett til tiltaksom mellom anna skal fremje det grøne skiftet,retta spesielt mot område og prosjekt av relevansfor næringslivet og der næringslivet er hardtramma av krisa. Dette skal både støtte opp underforskings- og utviklingsaktivitet som er sett påvent på grunn av pandemien og styrkje norsk kon-kurransekraft på lang sikt. Tiltaka er mellom annaretta mot kommersialisering av forsking, regio-nale forskingsfond og forsking for det grøne skif-tet.

Regjeringa har i perioden 2015–2020 tildelt752 mill. kroner til prosjekt som skal oppgradereeksisterande areal i universitets- og høgskulesek-toren. Dette er ei meir klimavennleg løysing enn åoppføre nye bygg. Eit kriterium for å søkje midlargjennom ordninga er at institusjonen sjølv stillermed minst like mykje eigenkapital som det belø-

pet prosjektet deira blir tildelt. Vidare skal søkna-den vere styregodkjend og i tråd med institusjo-nens campusutviklingsplan eller masterplan, dermiljøomsyn normalt er sikra. Enkelte av prosjektadet er søkt om støtte til, har også ein utpregetklimaprofil, til dømes eit prosjekt ved Høgskolen iVestlandet som er tildelt midlar for å innreie eitklimahus ved campusen deira i Bergen.

I samband med krisepakke 3 (Prop. 127 S(2019–2020)) har regjeringa sørgd for 250 mill.kroner til tilskot til oppgradering av studentbusta-der. Gjenbruk og oppgradering av eksisterandebusetnad er viktige klima- og miljøtiltak.

Direktoratet for internasjonalisering og kvali-tetsutvikling i høgare utdanning (Diku) har påoppdrag frå Kunnskapsdepartementet gått i gangmed å utvikle et indikatorsett som vurderer kormiljø- og klimavennleg drifta ved institusjonane iuniversitets- og høgskulesektoren er. Eit førsteforslag til grøne indikatorar blei sendt ut på høy-ring i februar 2020. Vidare progresjon i dettearbeidet er stansa inntil vidare på grunn av covid-19. Landets universitet og høgskular arbeider kon-tinuerleg med miljø- og klimatiltak i kjerneverk-semda si gjennom måten forsking blir utforma ogutdanningsinnhaldet innretta på, og gjennom inn-ovasjon og samfunnskontakt.

Direktoratet for internasjonalisering og kvali-tetsutvikling i høgare utdanning (Diku) tildelte100 mill. kroner i 2020 til fleksibel utdanning. Stu-dietilbod som dekkjer behov knytte til grønt skiftevar eitt av dei prioriterte fagområda. I revidertnasjonalbudsjett 2019 og ordinært budsjett 2020tildelte regjeringa midlar til 90 nye studieplassarinnanfor berekraftøkonomi og studieprogram inn-anfor teknologi/grønt skifte.


Langtidsplanen for forsking og høgare utdanning2015–2024 gir dei politiske føringane for Kunn-skapsdepartementets satsing på dette området.Langtidsplanen har tiårige mål og prioriteringar,men meir konkrete mål for innsatsen i den førstefireårsperioden, der regjeringa forpliktar seg til åfølgje opp prioriteringane i dei årlege statsbud-sjetta. Utdanning, forsking og innovasjon som kanhjelpe oss å nå klimamåla, er prioritert vidareframover. I den reviderte langtidsplanen er derforklima, miljø og miljøvennleg energi ei av dei femlangsiktige prioriteringane.

Kunnskapsdepartementet vil i samarbeid medDiku, og i dialog med sektoren, finne ei for-målstenleg tilnærming for det vidare arbeidetmed grøne indikatorar.


8.1.10 Landbruks- og matdepartementet


Norsk landbruk tilbyr forbrukarane mat som erprodusert på ein helse- og miljøvennleg måte, for-valtar store innmarks- og utmarksområde med til-høyrande natur-, kultur- og friluftsverdiar og forsy-ner samfunnet med fornybare byggjemateriale ogenergi. Berekraftig landbruk er eit av hovudmåla ipolitikken til Landbruks- og matdepartementet(LMD). Miljøsatsinga i jordbruket skal medverketil å redusere miljøbelastninga frå jordbruket ogtil å betre miljøtilstanden og auka skjøtsel ogistandsetjing av jordbrukets kulturlandskap.

Berre 3 pst. av arealet i Noreg er dyrka mark ibruk som jordbruksareal, i tillegg er det beite-bruk i kulturlandskap, fjell og skog. Det er viktig åta vare på gode jordbruksareal og matjord. Sam-stundes må jordvernet balanserast mot behova tilstorsamfunnet. Regjeringa la i 2015 fram ein nasjo-nal jordvernstrategi for å redusere omdispone-ringa av dyrka jord, og omdisponeringa har gåttned dei siste åra. Aktiv drift i landbruket er denviktigaste føresetnaden for å ta vare på kulturland-skapet. Kulturlandskap forma av landbruket erviktige for identitet og tilknyting. Kulturlandska-pet gir ei ramme for satsingar på kultur, lokal mat,friluftsliv, busetjing og turisme og er leveområdefor mange artar av planter og dyr.

Jordbrukslandskapet sitt mangfald og kombi-nasjon av naturog kulturverdiar er ein karakteris-tisk og viktig del av landskapet i Noreg. Variasjo-nen i kulturlandskapet må haldast ved like, og eimålretta forvaltning kan bidra til å nå målet om åstoppe tapet av biologisk mangfald og ta vare påkulturminne. Dei kommunale miljøverkemidla ogdei regionale miljøprogramma over jordbruksav-tala skal bidra til å nå dei nasjonale måla for detbiologiske mangfaldet og kulturminna i kultur-landskapet. I tillegg er det viktig at kommunaneforvaltar landskapsverdiane i den kommunaleplanlegginga og lagar planar som kan liggje tilgrunn for god forvaltning.

Reduksjon av vassforureining frå mellom annaavrenning av jord, næringsstoff og plantevernmid-del er ein viktig del av miljøarbeidet i landbruket.Samla gjennomføring av ulike jordarbeidingstil-tak, grasdekte areal m.m. i kornområda har redu-sert erosjonsrisikoen på dei dyrka areala, menikkje tilsvarande det som har vore den ventaverknaden av tiltaka. Undersøkingar frå NIBIOviser at meir nedbør og ustabile vintrar har gittauka avrenning som reduserer verknaden av tilt-aka. Målretta bruk av gjødsel, raskare nedmol-

ding av husdyrgjødsel og betre lagring bidreg tilredusert tap av næringssalt og utslepp til luft.Slike tiltak krev rettleiing, investering og tilskotfor å auke gjennomføring for å nå måla.

All matproduksjon startar med fotosyntesen. Iutgangspunktet er derfor alt jordbruk basert påomdanning og kretsløp av vatn og CO2. Jord-bruksaktivitetar, særleg husdyrhald, er òg opphavtil utslepp av klimagassar, hovudsakleg i form avmetan (CH4) og lystgass (N2O). Det meste avmetanutsleppa kjem frå dyra si fordøying, særlegdrøvtyggjarane. Resten kjem frå lagring og sprei-ing av husdyrgjødsel.

Skogbruket gir grunnlag for næring ogarbeidsplassar over heile Noreg, samstundes somskogen er ein del av løysinga på klimautfordrin-gane. Skogen tek opp omtrent halvparten av deisamla norske klimautsleppa. Tilveksten i skogener mykje større enn hogsten, noko som både girkarbonbinding og auka høve til bruk av ein miljø-vennleg og fornybar ressurs.

Mange raudlista artar lever i skog og kultur-landskap. God kunnskap og oversikt over det bio-logiske mangfaldet er nødvendig, og skog- og mil-jøkunnskapen gjennom skogbruksplanleggingmed miljøregistreringar er hovudplattforma for eitlangsiktig og miljøvennleg skogbruk.

Rapport for 2019

Miljøsatsinga i jordbruket er organisert underNasjonalt miljøprogram, med nasjonale, regionaleog lokale tiltakspakkar for å redusere erosjon ogavrenning av næringsstoff, redusere utslepp tilluft, hindre gjengroing og ta vare på verdifulle kul-turlandskap og naturtypar. I 2019 blei det gjen-nomført tiltak på 20 880 føretak for 525 mill. kro-ner innanfor dei regionale miljøprogramma. Detvar ein auke på 600 føretak som gjennomførte mil-jøtiltak og søkte om tilskot frå året før. Om lag 60pst. av dei lokale midlane (Spesielle miljøtiltak ijordbruket) blei løyvde til tiltak for å fremje ver-diar i jordbrukets kulturlandskap, kulturmiljø,naturmangfald og friluftsliv i 2019, mens 40 pst. avmidlane gjekk til tiltak for å redusere forureiningtil vatn. I tillegg samfinansierer landbrukssekto-ren og miljøsektoren ordninga Tilskot til utvaldekulturlandskap i jordbruket. 44 område som er eitrepresentativt utval av verdifulle jordbruksland-skap som inneheld særskilde verdiar knytte tilnaturmangfald og kulturmiljø var valde ut. Likn-ande samfinansiering er det for verdsarvområdaVestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan, der ver-diane i områda mellom anna er knytte til jordbru-


kets kulturlandskap og avhengige av aktiv jord-bruksdrift og skjøtsel.

Utslepp av klimagassar i jordbruket var i 2018på 4,5 millionar tonn CO2-ekvivalentar og utgjordeom lag 8,7 pst. av dei samla norske utsleppa.Utslepp frå jordbruket er blitt redusert med 5,3pst. frå 1990 til 2018. Redusert bruk av gjødsel ogfærre storfe på grunn av auka effektivitet i mjølke-produksjonen er hovudårsakene til nedgangen iutsleppa frå jordbruket.

Nettoopptak i sektoren skog og arealbruk(LULUCF) utgjorde 23,7 millionar tonn CO2 i2018. Dette tilsvarer nesten halvparten av deisamla norske utsleppa av klimagassar i 2018. Skogstår for hovudparten av karbonopptaket i sekto-ren. I 2018 var det eit netto opptak i skog på 27,8millionar tonn CO2-ekvivalenter. Dei andre areal-brukskategoriane hadde eit nettoutslepp som til-svarer 4,5 millionar tonn CO2. Utslepp ved arealo-vergangar frå skog til busetnad står for dei størsteutsleppa i sektoren. Det blei løyvd 38,9 mill. kro-ner til tilskot til skog-, klima- og energitiltak i2019. Av dette blei det avsett 24 mill. kroner til kli-matiltaka tettare planting etter hogst og til gjøds-ling av skog. 14,9 mill. kroner blei brukte til skog-planteforedling. Av desse blei 8,8 mill. kronerløyvde til Det norske Skogfrøverks forvaltnings-oppgåver og 6 mill. kroner til Det norske Skogfrø-verk for å styrkje skogplanteforedling som klima-tiltak i skogbruket.

Den 21. juni 2019 underteikna regjeringa ogorganisasjonane i jordbruket ei intensjonsavtaleom kutt i klimagassutslepp og auka opptak av kar-bon frå jordbruket. Denne avtala skal leggjast tilgrunn for klimaarbeidet i jordbruket framover.

Stortinget har fastsett det årlege målet foromdisponering av dyrka mark til 4 000 dekar, oghar bedt regjeringa om at målet blir nådd gradvisinnan 2020. For 2019 viser KOSTRA-tala frå Statis-tisk sentralbyrå (SSB) at det blei omdisponert 3617 dekar dyrka jord til andre formål enn land-bruk. Dette er under jordvernmålet for tredje åretpå rad, og om lag på same nivå som for 2018 og2017, då omdisponeringa av dyrka jord var påhøvesvis ca. 3 600 og 3 900 dekar. For fjerde åretpå rad aukar talet på godkjent areal for nydyrking.I 2019 blei så mykje som ca. 28 100 dekar god-kjent. Det er ca. 3 300 dekar meir enn året før, ogdet høgaste talet sidan KOSTRA-rapporteringastarta i 2005.

Arbeid for å redusere både bruken og risikoenved bruk av plantevernmidlar er ein viktig del avmiljøarbeidet i landbruket. Handlingsplan forberekraftig bruk av plantevernmidlar (2016–2020) er ein viktig reiskap i dette arbeidet. For

2019 blei det avsett 10 mill. kroner til å følgje opphandlingsplanen.

Bevaring og berekraftig bruk av genetiske res-sursar er nødvendig for å sikre variasjon og unngåtap av sortar, artar og rasar. Svalbard globale frø-kvelv er etablert av den norske regjeringa for sik-ker lagring av sikringskopiar av frøa i verdas gen-bankar. Den store tekniske oppgraderinga av frø-kvelvet som starta opp i 2018, blei ferdigstilt i 2019og gir ein vasstett framkomsttunnel, aukatryggleik og forbetra kjølesystem som samla gjerfrøkvelvet betre rusta mot klimaendringar på langsikt. I 2019, under dei pågåande arbeida blei totalt32 572 nye frøprøver frå 7 depositørar sikra i frø-kvelvet, med institusjonar frå Slovakia, Sudan ogPolen som førstegongsdepositørar. Samtidig bleitilbakesending av frø frå ICARDA ferdigstilt i2019.

Den nasjonale strategien for bevaring og bere-kraftig bruk av genetiske ressursar for mat oglandbruk blei fastsett hausten 2019 og vil bli lagdtil grunn for arbeidet med bevaring og berekraftigbruk av genetiske ressursar framover. Det blei i2019 løyvd 7,8 mill. kroner til 62 prosjekt til tiltaksom skal styrkje arbeidet med bevaring og bere-kraftig bruk av genetiske ressursar i jord- ogskogbruket. Det blir også løyvd særskilt tilskot tilbevaringsverdige husdyrrasar. Tal frå 2019 viserat det er ein auke i talet på avlsdyr av dei beva-ringsverdige husdyrrasane innan storfe, sau, hestog geit.

Landbruks- og matdepartementet gav også i2019 støtte til vidare arbeid med prosjektet Miljø-registreringer i Skog (MiS), som har utvikla eitstandardisert og godt dokumentert opplegg forregistrering av areal som er spesielt viktige forbiologisk mangfald i skog. Det blei løyvd 4,55 mill.kroner til dette arbeidet for 2019. Registreringanegir grunnlag for miljøomsyn i skogbruket.

Stortinget har vedteke at det er inndelings- ogbeskrivingssystemet Natur i Noreg (NiN), somArtsdatabanken har ansvaret for, som skal bru-kast ved offentleg kartlegging av natur. NiN er eitverktøy for å gjere greie for variasjon i naturen, ogsikrar blant annet eit dokumentert og etterprøve-leg kunnskapsgrunnlag til bruk i vurderingar avbruk og vern. Landbruksdirektoratet innarbeiddei 2017 omgrepsapparatet frå NiN i MiS-kartleg-ginga.

Areal i økologisk drift utgjorde i 2019 om lag4,2 pst. av det totale jordbruksarealet i Noreg. For2019 er det ikkje utarbeidd statistikk for omset-ning av økologiske varer frå daglegvarehandelen.I staden har Forbruksforskingsinstituttet (SIFO)gjort ein analyse av utviklinga i forbruket av øko-


logisk mat. Analysen viser at tre av ti et økologiskmat ein gong i veka eller oftare. Det er ein svakpositiv tendens i talet på forbrukarar som rappor-terer at dei kjøper økologisk mat. Omsetningautanom daglegvare auka i 2019 i alle kanalar.


Jordbrukspolitikken skal leggjast om i meir miljø-og klimavennleg retning. I jordbruksoppgjeret2020 heldt denne vridinga fram gjennom priorite-ring av klimatiltak.

Departementet vil følgje opp arbeidet medgenetiske ressursar, Svalbard globale frøkvelv, ogdelta aktivt i dei aktuelle internasjonale proses-sane under FNs organisasjon for mat og landbruk,FAO (Food and Agriculture Organization), og deninternasjonale traktaten for plantegenetiske res-sursar for mat og jordbruk.

Det er tverrpolitisk semje i Noreg om åarbeide for å avgrense matsvinnet. Landbruks- ogmatdepartementet vidarefører arbeidet med åførebyggje og redusere matsvinn, mellom annagjennom bransjeavtala om reduksjon av matsvinnmed fire andre departement og matbransjen. Sta-tistikk for matsvinn i landbrukssektoren blir rap-portert inn for første gong i år (2020) til bransjeav-talas første hovudrapportering.

Handlingsplan for berekraftig bruk av plante-vernmiddel vil bli revidert.

Landbruks- og matdepartementet har vidare-ført verdsarvsatsinga Vegaøyan og Vestnorskfjordlandskap med 7,5 mill. kroner over Jord-bruksavtala for 2021. Ordninga med utvalde kul-turlandskap i jordbruket er også vidareført for2021. Innanfor ramma av gjeldande finansieringvil ein sjå om det er mogleg å auke talet på områdedei nærmaste åra.

Departementet følgjer opp Nasjonal pollinator-strategi på fleire måtar i verkemiddelsystemet ijordbruket. Frå og med 2019 er det lagt til rette fortilskot for tilsåing og skjøtsel av soner med polli-natorvennlege frøblandingar på jordbruksarealgjennom dei regionale miljøprogramma. Elementfrå strategien blir følgde opp gjennom ordninganeUtvalde kulturlandskap i landbruket, Handlings-plan for plantevernmiddel, regionale miljøpro-gram, SMIL-ordninga og Klima- og miljøprogram-met. Norsk Landbruksrådgiving skal formidlekunnskap om gode tiltak for pollinerande insekt tilbønder i heile landet.

Tiltaksplan for nedkjemping av skadelege fra-mande organismar blir følgd opp gjennom tiltakbåde i jordbruket og skogbruket i tråd med pla-nen for å hindre utsetjing og spreiing av artar som

kan skade norsk natur og landbruksproduksjo-nen.

Ein nasjonal strategi for urbant landbruk erunder utarbeiding i samarbeid med relevante sek-torar leidde av Landbruks- og matdepartementet.

Skogen speler ei viktig rolle for klimaet. Regje-ringa vil framleis leggje til rette for tiltak som kanta vare på, eller styrkje karbonlageret i skog, slikat meir fornybart skogråstoff kan erstatte fossileutslepp. Det er gjort framlegg om ei samla løyvingpå 40,2 mill. kroner til klimatiltak i skog, som opp-følging av klimaforliket og Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling ieuropeisk samarbeid. Desse er skogplantefored-ling, tettare planting ved forynging av skog oggjødsling av skog. For det sistnemnde tiltaket erdet er bestemt at ordninga skal vurderast i 2021.Skog-, klima- og energitiltak er styrkte med 4,5mill. kroner for 2021. Desse midlane er tenktbrukte for å styrkje løyvingane til tettare plantingog gjødsling av skog som klimatiltak for å reali-sere ein større del av det berekna klimagasspoten-sialet ved desse tiltaka.

Kunnskapsoppbygging i MiS-prosjektet ombiologisk mangfald og miljøregistreringar i skog-bruksplanlegginga held fram i 2021. Slikt arbeider avgjerande for å ta i bruk ny kunnskap i regis-trering, overvaking og forvaltning av naturmang-faldet. Landbruks- og matdepartementet vil haldefram satsinga på Landsskogtakseringa. Statistikkfrå Landsskogtakseringa viser aukande volum avtre i alle dimensjonar og aldersklasser for bådegranskog, furuskog og lauvskog. Målingar dei sei-naste åra viser også at mengda død ved aukar inorsk skog.

Regjeringa vil føre vidare ein samla pakke medmiljøomsyn i skogpolitikken – løyvingar, tilskots-ordningar, miljøregistreringar, miljøtiltak i skog ogforsking og kunnskapsoppbygging. Saman medmiljøsatsinga til skognæringa, ikkje minst NorskPEFC Skogstandard, og verkemidla i naturmang-faldlova gir dette eit godt grunnlag for at uttaket avbiomasse frå skog kan aukast samtidig som det bio-logiske mangfaldet blir teke vare på.

8.1.11 Nærings- og fiskeridepartementet

Næringsverksemd kan ha miljøkonsekvensar somnaturinngrep, tap av naturmangfald, forureiningav jord, luft og vatn og utslepp av klimagassar tilatmosfæren. Ein god nærings- og miljøpolitikk vilsøkje å avgrense miljøkonsekvensane av nærings-verksemd innanfor rammene av ei berekraftigutvikling der også omsynet til langsiktig verdiska-ping blir teke vare på.


Nærings- og fiskeridepartementet (NFD)arbeider for at norsk næringsliv kan utnytte mog-legheitene som ligg i auka vektlegging av klima-og miljømål i politikkutforming og marknader. Einaktiv innovasjonspolitikk for å fremje utvikling ogkommersialisering av meir miljøvennlege teknolo-giar og tenester, er ein viktig del av dette arbeidet.Utfordringa med å utvikle og ta i bruk meir miljø-vennleg teknologi er hovudsakleg ei oppgåve fornæringslivet. Oppgåva til styresmaktene er førstog fremst å utforme riktige rammevilkår.

Hovuddelen av klima- og miljøinnsatsen innan-for NFDs ansvarsområde går til miljørelatert res-surs- og næringsforsking, tiltak for å stimulere tilutvikling av klima- og miljøteknologi, oppryddingetter gruvedrift og industri, stimulering til forny-ing av den norske skipsflåten slik at ein får meirmiljøvennlege skip, tiltak for berekraftig forvalt-ning av fiskeressursar og berekraftig havbruk, til-tak for sunn og trygg sjømat og til oppbygging avkunnskap om marine ressursar.

Rapport for 2019

I 2019 gjekk 51 pst. av Innovasjon Noregs tilseg-ner om lån og tilskot, om lag 3,4 mrd. kroner, tilmiljøretta prosjekt. Tilsvarande tal for 2018 var 49pst. og 3,5 mrd. kroner. Døme på miljøretta pro-sjekt er kommersialisering av miljøteknologi,betring av miljøkvaliteten på produkt eller at pro-sjektet fører til at verksemda blir miljøsertifisert.

I tillegg til å gi finansiell stønad til prosjekt medmiljøprofil, medverkar Innovasjon Noreg òg mednettverksaktivitetar og kompetansetenestar i pro-sjekt som har miljø som hovudinnretting. Berekraf-tig utvikling er eit viktig mål for fleire av nærings-klyngjene i Innovasjon Noregs klyngjeprogram. I2018 lanserte Innovasjon Noreg ei teneste for profi-lering av norske, grøne løysingar, kalla The Explo-rer. Dette er eit digitalt utstillingsvindauge foreksport av norske berekraftige løysningar som skalgi verksemder som leverer klima- og miljøvennlegeløysningar ekstra draghjelp for å lykkast i interna-sjonale marknader. The Explorer vart som planlagtlansert våren 2019 og hadde ved utgangen av åretover 550 000 besøkjande frå over 100 land.

Klima- og miljøspørsmål og kunnskap om årsa-ker og verknader og løysing av problema er sektor-overgripande. Forskingsbasert kunnskapsutviklingpå feltet er avhengig av fagleg samarbeid. Klima- ogmiljørelevant forsking er derfor utbreidd i satsingarsom har andre hovudformål, og inngår dermed imange av programma og ordningane som blirfinansierte over Nærings- og fiskeridepartementsbudsjett. Miljøretta forsking innanfor marin og

maritim sektor inkluderer forsking både på milj-økonsekvensar av påverknader i marine økosystemog på korleis verksemder innanfor desse sektoranekan drivast meir miljøvennleg.

Når Noregs forskingsråd vel ut prosjekt, blirdet gjort ei vurdering av miljøverknadene av pro-sjekta. I porteføljen til Forskingsrådet utgjordeforsking som kan føre til reduserte klima- og mil-jøavtrykk, i alt 3 mrd. kroner i 2019. Dette er einauke frå 2,5 mrd. kroner i 2018.

Over Nærings- og fiskeridepartementets bud-sjett skjer tildeling til miljø- og klimarelevant for-sking i hovudsak gjennom programma BIA, Mar-inforsk, MAROFF, Havbruk og Forny2020, løyvin-gar til institutta og nukleære aktivitetar. Tiltakagjeld teknologiar som reduserer forureining vedhjelp av reinsing, meir miljøvennlege produkt ogproduksjonsprosessar, meir effektiv ressurshand-tering og ressursutnytting og teknologiske sys-tem som reduserer miljøpåverknaden.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfi-nansiering AS finansierer FoU-prosjekt som skalbidra til nyskaping, auka verdiskaping, og bere-kraft i sjømatnæringa.

Regjeringa har ambisiøse klima- og miljømålfor den maritime næringa. Regjeringa vil stimu-lere til grøn vekst ved å leggje til rette for aukautvikling og bruk av låg- og nullutsleppsteknolo-giar, mellom anna energieffektiviseringstiltak ogmeir miljøvennleg drivstoff. Våren 2019 la regje-ringa fram ein handlingsplan for grøn skipsfart. Iplanen inngår regjeringas ambisjon om å halvereutsleppa frå sjøfart og fiske innan 2030. Tiltaka ihandlingsplanen vil vere viktige verktøy for å nådette målet. I 2020 har regjeringa mellom annaoppretta ei kondemneringsordning for skip i nær-skipsfart og ei eiga låneordning for skip i nær-skipsfart og fiskeflåten. Formålet med ordninganeer å stimulere til ei flåtefornying og utsleppsre-duksjonar i maritim næring.

Investeringsselskapet Nysnø Klimainvesterin-gar AS fekk tilført 500 mill. kroner i eigekapital i2019 og gjennomførte fleire investeringar. Selska-pet skal medverke til reduserte klimagassutsleppgjennom investeringane sine, som i hovudsak erretta mot ny teknologi i overgangen frå teknologi-utvikling til kommersialisering.

Direktoratet for mineralforvaltning arbeidermed tiltak for å avgrense forureininga etter tidle-gare gruvedrift på Løkken, i Folldal og i Sulit-jelma. NFD finansierer òg miljøtiltak i RaufossIndustripark.

Det vart gjennomført eit forskingstokt tilAntarktis vinteren 2018–2019. Dette gav grunnlag


for oppdaterte estimat for krilbestanden der det erhausting i Sørishavet.

Norsk nukleær dekommisjonering er nasjonaltorgan for opprydding etter den nukleære verk-semda og sikker handtering av nukleært avfall.Utgreiingar bereknar at oppryddinga kan kostemeir enn 20 mrd. kroner i investeringar over fleiretiår. Regjeringa vil leggje fram ei melding til Stor-tinget om saka i løpet av 2020.

Noreg vart i 2019 samd med dei andre EFTA-landa om eit nytt kapittel om handel og berekraf-tig utvikling som no blir lagt fram i alle forhandlin-gar om frihandelsavtaler. Kapittelet om berekraf-tig utvikling inneheld mellom anna nye føreseg-ner om naturmangfald, klimaendringar, fiskeri oghavbruk.


NFD vil medverke til å utvikle og ta i bruk miljø-teknologi og meir miljøvennlege varer og tenes-ter, mellom anna gjennom miljøteknologiordningatil Innovasjon Noreg. Gjennom handsaminga avProp. 127 og Innst. S 360 (2019–2020) løyvde Stor-tinget 333 mill. for 2020 til ei grøn plattform medfelles konkurransearena for Innovasjon Noreg,Forskingsrådet og Siva. Tiltaket skal fremje oms-tilling ved å gi støtte til prosjekt gjennom fleire sta-dium, frå grunnleggjande forsking til innovasjonog kommersialisering. Denne satsinga vart føre-slått vidareført med same beløp i 2021 og 2022.

Innan Noregs forskingsråds program vil detbli gitt støtte til prosjekt som er venta å ha positiveffekt for klima og miljø. Forskinga på konse-kvensar av klimaendringar for marine økosystemog ressursar vil bli ført vidare. Den systematiskeovervakinga av hav- og kystområde for å kartleg-gje eventuelle uønskte stoff blir ført vidare. Det eròg lagt vekt på å styrkje kunnskapsgrunnlaget omforureining med plast og mikroplast i havet.

Nysnø Klimainvesteringer AS («Nysnø») skalgjennom investeringane sine finansiere ny tekno-logi som medverkar til det grøne skiftet og til åbyggje framtidas lågutsleppssamfunn. Nysnø har i2020 fått tilført til saman 1 000 mill. kroner i kapi-tal. For 2021 gjer regjeringa framlegg om at sel-skapet vart tilført ytterlegare 700 mill. kroner.

Miljø er eit av dei prioriterte områda i denmaritime strategien til regjeringa. Handlingspla-nen for grøn skipsfart som vart lagd fram i 2019,vil vere eit sentralt verktøy for å nå regjeringasmål om å halvere utsleppa frå sjøfart og fiskeinnan 2030. Den særskilte ramma for innovasjons-lån for nærskipsfart og fiskefartøy på 600 mill.kroner foreslås videreført i 2021. Sjøfartsdirekto-

ratet samarbeider med næringa i prosjekt for åutvikle ny miljøvennleg teknologi og er ein pådri-var for strengare internasjonalt klima- og miljøre-gelverk i FNs maritime organisasjon IMO.

Direktoratet for mineralforvaltning skalarbeide for at Noregs mineralressursar blir for-valta og utnytta til beste for samfunnet. Detteomfattar òg å syte for forsvarleg og berekraftigforvaltning av mineralressursar og redusere miljø-messige konsekvensar av tidlegare mineraluttak.

Nærings- og fiskeridepartementet vil priori-tere å leggje til rette for å halde fram miljømessigberekraftig vekst i havbruk. Det nye produksjons-reguleringsregimet i havbruksnæringa skal sikreat den ønskte auken i havbruksproduksjonenskjer innanfor miljømessig akseptable rammer.Det vil bli prioritert å sikre eit godt kunnskaps-grunnlag for estimat av fiskebestandar, og det måsikrast ein tilstrekkeleg kontroll med bestandsut-taket. Det er viktig å utvikle og ta i bruk fiskeme-todar som reduserer utkast av fisk og bifangst oggjer mindre skade på botnhabitat. Innsatsen motulovleg, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) er særleg viktig for å sikre ei berekraftighausting av fiskeressursane. Det er òg sentraltkontinuerleg å overvake innhaldet av uønskt stoffog næringsstoff for å sikre at sjømaten er trygg ogsunn, og sikre oppdatert kunnskap om samanhen-gen mellom inntak av sjømat og helse.

8.1.12 Olje- og energidepartementet

Klima- og miljøutfordringar i olje- og gassutvin-ning er utslepp til luft og til sjø. Vassdragsutbyg-gingar og andre energirelaterte utbyggingar kanføre med seg inngrep i naturog kulturmiljø.Omsynet til miljø og berekraftig utvikling er einintegrert del av den norske petroleums- og energi-verksemda. Ei rekkje reguleringar medverkar tilat det blir teke omsyn til miljøet i alle fasar avpetroleumsverksemda og ved utbygging og pro-duksjon av fornybar energi. Olje- og energidepar-tementet (OED) vil i 2021 følgje opp innsatsom-råda i klimapolitikken og halde fram arbeidet for åfølgje opp og forsterke regjeringa sin klima- ogmiljøpolitikk gjennom satsing på forsking og tek-nologiutvikling, uttesting og energiomlegging påpetroleums- og energiområdet.

Rapport for 2019

Departementet medverka i 2019 til effektiv og mil-jøvennleg forvaltning av energiressursane, eineffektiv og velfungerande kraftmarknad og eibetring av samfunnets evne til å handtere risiko


for flaum og skred. Førebygging av flaum- ogskredskadar er gode klimatilpassingstiltak. Arbei-det skjedde i eit nært samarbeid med Noregsvassdrags- og energidirektorat og statsføretaketStatnett.

I 2019 har departementet følgt opp regjeringasin strategi for arbeidet med CO2-handtering slikhan er presentert i departementets Prop. 1 S(2016–2017). Dette inkluderer forsking, utviklingog demonstrasjon, i tillegg til internasjonalt arbeidfor å fremje CO2-handtering.

Departementet har teke hand om eigaroppføl-ginga av Gassnova SF, under dette føretaket si for-valtning av statens eigarinteresser i teknologisen-ter Mongstad (TCM). Anlegget har vore ein arenafor å teste teknologi for CO2-fangst sidan 2012.Staten og dei industrielle partnarane Equinor,Shell og Total er no samde om ei ny driftsavtalesom varer ut 2023.

Arbeidet med å realisere fullskala CO2-handte-ring er gjort i samarbeid med Gassnova. Norcemhar forprosjektert CO2-fangst frå sementfabrikkensin i Brevik, og Fortum Oslo Varme har forpro-sjektert CO2-fangst frå energigjenvinningsanleg-get sitt på Klemetsrud. Transport og lager erforprosjektert av Equinor i samarbeid med Shellog Total. Det er gjort ekstern kvalitetssikring avheile prosjektet, og avtaler mellom staten ogindustriaktørane er forhandla fram. I andre kvar-tal av 2020 tok industriaktørane avgjerd om åinvestere under føresetnad om at dei får støtte fråstaten.

Regjeringa foreslår for Stortinget å gi støtte tilgjennomføring av eit norsk demonstrasjonspro-sjekt for fullskala CO2-handtering som omfattarfangst, transport og lagring av CO2, jf. Meld. St. 33(2019–2020) og OED sin Prop. 1 S (2020–2021).Regjeringa tilrår at prosjektet vert gjennomførtmed Norcem som første fangstprosjekt, og deret-ter Fortum Oslo Varme sitt fangstprosjekt underføresetnad av tilstrekkeleg eigenfinansiering ogfinansiering frå EU eller andre kjelder. Stortingetkan ta avgjerd om investeringsløyving i sambandmed handsaminga av statsbudsjettet for 2021.

Regjeringa vil fremje effektiv, klima- og miljø-vennleg og sikker energiproduksjon og samtidigsikre ei berekraftig forvaltning av naturen. Det erviktig at utbygginga av fornybar energi skjer utanat store verdiar knytte til mellom anna naturmang-fald eller landskap går tapt.

I 2020 la regjeringa fram Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjons-behandlingen. I meldinga føreslo regjeringa fleiretiltak for å stramme inn behandling av vindkraft-konsesjonar framover, mellom anna å leggje meir

vekt på miljø- og landskapsomsyn ved utbyggingav vindkraft.

Ved kongeleg resolusjon vart det våren 2020bestemt at områda Utsira Nord og Sørlege Nord-sjø II skal opnast for søknader om vindkraft tilhavs.

Regjeringa si satsing på forsking og utvikling ienergi- og petroleumssektoren er avgjerande forat Noreg skal vere ein føregangsnasjon innan mil-jøvennleg energibruk og -produksjon.

Departementet har delteke som observatør iNoregs forskingsråds program PETROMAKS 2,DEMO 2000, ENERGIX og CLIMIT. I tillegg hardepartementet følgt utviklinga i forskingssenter(PETROSENTER) for arktiske utfordringar ogauka utvinning og i dei ulike sentera for miljø-vennleg energi (FME).

I 2019 vart det opna eit nytt forskingssenter forlågutsleppsteknologi for petroleumsverksemda pånorsk sokkel. Målet med senteret er å utvikle lågut-slepps- eller nullutsleppsteknologi som gjer detmogleg at framtidig utbygging og drift av petrole-umsførekomstar kan skje med lågast moglegutslepp av klimagassar. Senteret skal òg utvikle tek-nologi som kan medverke til ein betydeleg reduk-sjon av utslepp frå eksisterande installasjonar.

I 2019 vart det gjort ei effektevaluering avPETROMAKS 2, DEMO 2000 og PETROSENTERfor perioden 2008–2018. Evalueringa vart gjord avRystad Energy og stadfestar at petroleumsretta for-sking og utvikling gir store verdiar for det norskesamfunnet og medverkar til løysingar som hjelperNoreg å nå sine framtidige klimaforpliktingar. Mel-lom anna seier studien at framtidig bruk av tekno-logi støtta i den perioden kan bidra til monalegekutt i CO2-utslepp frå norsk sokkel fram mot 2050.

ENERGIX hadde i 2019 sitt sjuande driftsår oger godt etablert som eit sentralt verkemiddel foromstillinga til lågutsleppssamfunnet. Olje- ogenergidepartementet finansierte programmetmed 286,5 mill. kroner i 2019, og 52 nye prosjektfekk tildeling. Fjerde runde av PILOT-E vart gjen-nomført i 2019. Fire prosjekt fekk tildeling for åutvikle utsleppsfri teknologi innan hydrogenba-sert transport og byggog anleggsverksemd. Deiåtte teknologiske FME-sentera var i 2019 inne isitt tredje driftsår og har alle etablert sterke miljøinnan områda sine. 2019 var siste år for dei tresamfunnsvitskaplege FME som starta opp i 2011.På Energiforskingskonferansen i mai 2019 gavolje- og energiministeren senterstatus til to nyesamfunnsvitskaplege FME. INCLUDE skalarbeide med ei sosialt inkluderande energiomstil-ling, medan NTRANS skal forske på rolla til ener-gisystemet i omstillinga til nullutsleppssamfunnet.


Det var stor interesse for å søke om midlar fråCLIMIT i 2019. Det vart tildelt om lag 176 mill. kro-ner i støtte til 45 nye prosjekt gjennom program-met. Den aukande interessa for CO2-handterings-løysningar er særleg merkbar i CLIMIT-Demo, derindustrien sjølv i større grad etterspør teknologi forå kutte klimagassutsleppa. Regjeringa sine ambisjo-nar for fullskala CO2-handtering har òg vore ei vik-tig orsak til auka interesse. Teknologi som er utvi-kla og støtta i CLIMIT har stor relevans for det nor-ske demonstrasjonsprosjektet for fangst og lagringav CO2 som regjeringa vil bidra til å realisere. Deter òg prosjekt som vurderer å dra nytte av infra-strukturen til dette prosjektet.

I 2020 la regjeringa fram sin hydrogenstrategi,og styrka satsinga på hydrogenrelatert forskingog teknologiutvikling i samanheng med det.


Departementet vil bidra til ei heilskapleg og miljø-vennleg forvaltning av dei fornybare energiressur-sane. Dette gjeld miljøomsyn ved utbygging avvind- og vasskraftanlegg og ved nettutbygging.Departementet vil òg leggje til rette for miljøforbe-tring i allereie regulerte vassdrag. Departementetvil prioritere arbeidet med revisjon av konsesjons-vilkår i 2021.

Departementet vil følgje opp Meld. St. 28(2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i kon-sesjonsbehandlingen i lys av behandlinga av mel-dinga i Stortinget.

Områda Utsira Nord og Sørlege Nordsjø II eropna for søknader om fornybar energiproduksjontil havs frå 1. januar 2021. Departementet vilarbeide vidare med utviklinga av vindkraft til havs.

Departementet vil følgje opp arbeidet Noregsvassdrags- og energidirektorat gjer med å betresamfunnets evne til å handtere risiko for flaum ogskred.

Regjeringa satsar breitt på å utvikle kostnads-effektiv teknologi for fangst og lagring av CO2.Arbeidet for å fremje CO2-handtering som eit kli-matiltak internasjonalt held fram. Det vidarearbeidet for å etablere ein heil kjede for fangst,transport og lagring av CO2 vert følgt opp i trådmed avgjerda som Stortinget tek. Ei avgjerd omstatleg støtte til prosjektet inneberer at det vertrealisert og går vidare i 2021.

Regjeringa vil følgje opp hydrogenstrategien,og har foreslått ei eiga løyving til hydrogen i stats-budsjettet for 2021.

Regjeringa si satsing på miljøvennleg energi-forsking vil byggje vidare på FME-ordninga,ENERGIX og CLIMIT. FoU-strategien Energi21

gir styresmaktene og industrien råd på innret-tinga av satsinga. Offentleg støtte til energifor-sking skal medverke til ei effektiv og berekraftigutnytting av nasjonale energiressursar og til eieffektiv, robust og miljøvennleg kraft- og energi-forsyning i Noreg. Satsinga skal vere med på åutvikle miljøvennlege produkt, tenester og pro-sessar, mellom anna nye teknologiar for fornybarenergi, energieffektivisering og CO2-handtering.Den offentlege satsinga på energiforsking skal ògmedverke til næringsutvikling og til å byggje oppsamfunnsfagleg kunnskap til dømes om effektarav klimaendringar på energiområdet (auka ned-bør, flaum, redusert oppvarmingsbehov osv.).

Offentleg støtte til FoU og kompetansebyg-ging i petroleumssektoren er viktig for å sikre eieffektiv og miljøvennleg utnytting av petroleums-ressursane og samtidig medverke til utvikling avden norske petroleumsnæringa som vår fremstehøgteknologiske kunnskapsindustri. Redusertmiljøpåverknad og lågare klimagassutslepp er vik-tige mål for forskingsprogramma PETROMAKS 2og DEMO 2000. Dei tre sentera for petroleumsfor-sking (PETROSENTER), ikkje minst lågutslepps-senteret, står òg sentralt i satsinga.

8.1.13 Samferdselsdepartementet

Transportsektoren står for ein stor del av klimaut-sleppa våre og skal derfor også stå for mykje avkutta vi skal ta for å nå mål og forpliktingar. Sam-ferdselsdepartementet jobbar derfor aktivt ogmålretta med å leggje til rette for nødvendig grønomstilling i sektoren. Eit av hovudmåla i Nasjonaltransportplan 2018–2029 er at transportpolitikkenskal medverke til å redusere klimagassutsleppa itråd med omstillinga mot eit lågutsleppssamfunnog redusere andre negative miljøkonsekvensar.Samferdselsdepartementet legg stor vekt på eittaktskifte for å ta i bruk meir miljøvennleg trans-portmiddelteknologi og alternative drivstoff. Sam-ferdselsdepartementet skal bidra til at det blir lagttil rette for arealbruk som reduserer transportbe-hovet, og utforme verkemiddel som medverkar tilmeir klima- og miljøvennlege løysingar for perso-nar og gods. Samferdselssektoren påverkarnaturmangfaldet gjennom å vere utbyggjar og for-valtar av infrastruktur med tilhøyrande aktivitet.Støy og redusert luftkvalitet er lokale miljøpro-blem som kan påverke helsa til folk negativt.

Rapport for 2019

Førebelse tal frå Statistisk sentralbyrå for 2019viser at utsleppa frå transportsektoren samla var


på omtrent 15,3 millionar tonn CO2-ekvivalenter.Utsleppa frå vegtrafikken gjekk ned med 7,7 pst.frå 2018 til 2019 og var totalt 8,3 millionar tonnCO2-ekvivalentar. Utviklinga kjem av auka inn-blanding av biodrivstoff frå 2018 til 2019 og innfa-sing av elektriske køyretøy. Samstundes viser sta-tistikken at det har vore liten trafikkvekst, snaue0,5 pst. for lette og tunge køyretøy samla sett frå2018 til 2019.

I 2019 var 42,4 pst. av salet av nye bilar nullut-sleppskøyretøy, mens delen i 2018 var 30,6 pst.Per 1. september 2020 var det i overkant av 300000 nullutsleppspersonbilar i Noreg (10,8 pst.).Klimagassutsleppa frå innanriks sjøfart og fiskevar i 2018 på 3,2 millionar tonn CO2-ekvivalentar.Meir enn 80 pst. av togtrafikken i Noreg skjermed elektriske tog. Jernbanetransporten slepperårleg ut om lag 0,05 millionar tonn CO2.

For sivil luftfart er det berre utslepp frå innan-riks luftfart som inngår i Noregs utsleppsforplik-tingar som er melde inn til FN som Noregs bidragunder Parisavtala og lovfesta i klimalova. Innan-riks luftfart i Noreg sleppte i 2019 ut om lag 1,2millionar tonn CO2-ekvivalentar. Utsleppa harvore relativt stabile sidan 2005. Klimagassutsleppfrå utanrikstrafikken, det vil seie frå norske fly-plassar til første destinasjon i utlandet, var i 2018på 1,65 millionar tonn CO2-ekvivalentar.

I Nasjonal transportplan 2018–2029 la regje-ringa fram sine måltal for låg- og nullutsleppskøy-retøy. Rapportering av desse måltala finst i Sam-ferdselsdepartementets Prop. 1 S (2020–2021).

Det er føresett at dei ulike køyretøysegmentavil ha ei teknologisk modning, slik at nullutslepp-skøyretøy blir meir konkurransedyktige saman-likna med konvensjonelle løysingar.

Samferdselsdepartementet har utarbeiddfleire handlingsplanar om auka bruk av låg- ognullutsleppsteknologi og biodrivstoff. Utbyggingav infrastruktur for nullutsleppsdrivstoff skal påeit så tidleg stadium som mogeleg gjennomførastutan tilskot. Dei verkemidla som styresmaktenehar, til dømes Enova, skal byggje opp under dette.

Grenseverdien som forureiningsforskrifta setfor svevestøv av storleiken PM10, blei ikkje bro-ten i nokon byar i 2019, men nasjonalt mål bleiikkje oppnådd i Oslo og Kristiansand. Utslepp avNO2 er på veg ned. Både i 2018 og 2019 blei gren-severdien for NO2 overhalden på alle målestasjo-nar i Noreg. Det same gjeld for utslepp av fint sve-vestøv (PM2,5).

Ifølgje SSB (2016) er 1,9 millionar menneskeutsette for vegtrafikkstøy over 55 dB utanforbustaden sin i Noreg. Det er derfor eit særleg

behov for tiltak innanfor denne sektoren og spesi-elt retta mot vegtrafikken.

Transportetatane og -verksemdene skal prøveå unngå inngrep i verna naturområde og tyngreinngrep i større samanhengande naturområde,sårbare naturtypar og verdifulle kulturområde.Det skal òg takast omsyn til naturmangfald ogøkologisk og kjemisk vasskvalitet i planleggings-fasen og byggjefasen og gjennom drift og vedlike-hald, slik at ein held ved lag god økologisk til-stand. For å redusere bruken av salt har Statensvegvesen sett i verk fleire tiltak dei siste åra, sær-skilt i driftskontraktar. Der er det lagt vekt på åredusert saltbruk gjennom kartleggingar, val avkontraktsutforming og driftsklassar, val av utstyrmed meir. Kystverket har sett i gang fleire utgrei-ingar for å styrkje kunnskapen om korleis far-leiprosjekt påverkar naturmangfald og vasskvali-tet.


CO2-avgifter og kvotar er dei viktigaste klimaver-kemidla, fordi dei medverkar til ei kostnadseffek-tiv deling av utsleppsreduksjonane mellom sektor-ane. CO2-avgifta aukar med 5 pst. neste år. Regje-ringa rettar innsatsen mot utvikling av teknologifor at låg- og nullutsleppskøyretøy skal bli meirkonkurransedyktig. Bymiljø- og byvekstavtalaneog belønningsavtalane vil vere blant dei viktigeverktøya for å oppnå at fleire reiser kollektivt,syklar og går i dei største byområda

Samferdselsdepartementet og transporteta-tane held fram med å auke merksemda på å nytteinnkjøpsregelverket for å auke tilbodet av meirmiljø- og klimavennleg transport. Etatane og Avi-nor arbeider med å redusere utsleppa frå bygging,drift og vedlikehald.

Det trengst eit breitt samarbeid for å betre denlokale luftkvaliteten, både med tanke på NO2 ogsvevestøv. Krava i forskrifta om lokal luftkvalitetfor NO2 kan ved ugunstig vêr bli brotne ennonokre år om det ikkje blir sett i verk tiltak. Lokalestyresmakter kan nytte ei rekkje ulike tiltak, ogdet er framleis naudsynt med generelle tiltak rettamot svevestøv, til dømes piggdekkgebyr, å setjened fartsgrensene om vinteren og å bruke saltløy-sning og auka reinhald for å dempe at støv kverv-lar opp frå vegbanen. Statens vegvesen vil arbeidevidare med å undersøkje utslepp frå bilar i verke-leg trafikk og ved låge vintertemperaturar.

Det blir utført tiltak på bustader for å få støyni-vået under grenseverdien i forureiningsforskrifta,som er 42 dB innandørs. I tråd med det nasjonalemålet for reduksjon av støy blir det også utført til-


tak på bustader som er utsette for støy over 38 dBinnandørs.

Ei arbeidsgruppe nedsett av Klima- og miljøde-partementet, Helse- og omsorgsdepartementet ogSamferdselsdepartementet har greidd ut kost-nadseffektive tiltak for redusert støyplage.Arbeidsgruppa tilrår eit vidare utgreiingsoppdragfor å etablere eit betre kunnskapsgrunnlag formåling av effekten av støy. Departementa plan-legg eit slikt oppdrag.

Alle infrastrukturprosjekt vil kunne påverkenaturmangfaldet. På same måte som det er van-skeleg å reversere klimapåverknaden, kan detvere vanskeleg å reversere negativ påverknad pånaturmangfaldet. Det er ikkje registrert prosjektmed stor til kritisk negativ konsekvens for natur-miljø og vasskvalitet som følgje av investeringane ibudsjettforslaget i 2021.

Regionale planar for vassforvaltning er det vik-tigaste planverktøyet for betre vassmiljø i Noreg.Etatane og selskapa tek del i arbeidet med rulle-ring av regionale planar og tiltaksprogram ettervassforskrifta. Det skal arbeidast vidare for å faseut og erstatte miljøskadelege kjemikaliar medmindre miljøskadelege kjemikaliar og/eller meto-dar i tråd med substitusjonsplikta og føre var-prin-sippet.

Etatane og underliggjande verksemder skalarbeide for å redusere utsleppet av plast og unngåat mikroplast blir spreidd til naturen og spesielt tilvassførekomstar.

Regjeringa arbeider vidare med tiltak som hareffekt både på kort og på lang sikt, slik at trans-portsektoren bidreg til at Noreg skal bli eit lågut-sleppssamfunn i 2050. Med budsjettforslaget for2021 aukar løyvingane til jernbane og tilskot tilstore kollektivprosjekt.

Regjeringa føreslår om lag 6,5 mrd. kroner til åfølgje opp bymiljø- og byvekstavtalane og beløn-ningsavtalane i 2021. Dette er ein auke på om lag23 pst. frå 2020. Av dette blir det føreslått om lag2,6 mrd. kroner i tilskot til store kollektivprosjekt idei fire største byområda, der staten dekkjer inntil50 pst. av kostnadene. Det er òg sett av om lag 2,8mrd. kroner til belønningsmidlar og tilskot tilreduserte bompengar, betre kollektivtilbod ogreduserte billettprisar på kollektivtrafikk. Detteinkluderer tilskot som gjer det mogleg å auke detstatlege bidraget til store kollektivprosjekt frå 50til 66 pst. Regjeringa føreslår 100 mill. kroner i til-skot til kommersielle buss- og båtruter som følgjeav smitteverntiltak.

Til jernbaneformål er det føreslått om lag 32,1mrd. kroner i 2021. Ein auke på 5,2 mrd. kronerfrå saldert budsjett 2020. Her er det sett av om lag

1,0 mrd. kroner til gonge-, sykkel- og kollektivtil-tak langs riksvegar og 10 mill. kroner til utviklingav stasjonar og knutepunkt langs jernbanen.

Regjeringa føreslår å løyve 52,2 mill. kroner tilSenter for oljevern og marint miljø (SOMM) for2021. Forslaget inkluderer 25 mill. kroner til opp-start av etablering av fasilitetar for testing av olje-vernteknologi på Fiskebøl i Hadsel kommune iVesterålen. For tilskotsordninga for effektive ogmiljøvennlege hamner føreslår regjeringa for 202152,9 mill. kroner, for tilskotsordninga til hamne-samarbeid 11,2 mill. kroner og for tilskotsord-ninga for overføring av gods frå veg til sjø 31,6mill. kroner. Det er vidare sett av 90 mill. kronertil den mellombelse tilskotsordninga for godsover-føring frå veg til jernbane. I nye ferjekontraktarsom startar opp i 2021, er det stilt krav til låg- ognullutsleppsløysingar der teknologien tilseier det.

Det blir innført fritak for flypassasjeravgift forreiser med låg- og nullutsleppsfly i 2021. Det blirvurdert om fritaket skal notifiserast av ESA.

8.1.14 Utanriksdepartementet

Klimatilpassing og førebygging av klimarelaterte katastrofar

Konsekvensane av klimaendringane rammar utvi-klingslanda og dei mest sårbare statane særlegsterkt. Hyppigare tørke- og flaumkatastrofar førertil sviktande avlingar i landbruket og øydelagdinfrastruktur. Klimaendringane kan medverke til åundergrave det som hittil er oppnådd for å ned-kjempe fattigdom og for å nå berekraftsmåla.

Regjeringa har derfor gjort klimatilpassing,førebygging og kamp mot svolt til eit sentralt ele-ment i den norske utviklingspolitikken. Innsatsenpå området skal trappast opp i åra framover. Sam-tidig vil arbeidet med reduksjon av utslepp av kli-magassar og luftforureining halde fram. Slik vilregjeringa styrkje det norske bidraget til gjennom-føring av Parisavtala, arbeidet for berekraftsmålaog gjennomføringa av det globale Sendai-ramme-verket for katastrofeførebygging.

Den norske støtta i 2019 vart gitt på nasjonalt,regionalt og globalt nivå. Det grøne klimafondet(GCF) under FNs klimakonvensjon var ein av deistørste mottakarane av norsk klimafinansiering(400 mill. kroner i 2019). Halvparten av fondetsinvesteringar går til utsleppsreduksjonar, og denandre halvparten skal gå til klimatilpassing. Detvart òg gitt betydeleg klimabistand gjennom kjer-nebidrag og øyremerkte tilskot til dei multilate-rale utviklingsbankane. Noreg medverka til styrktvêrvarslingstenester i Afrika og Søraust-Asia gjen-


nom Verdas meteorologiorganisasjon og Meteoro-logisk institutt. Støtta til førebygging av klimarela-terte katastrofar gjennom Verdsbanken og FNsorgan for katastrofeførebygging vart styrkt.

I 2021 vil arbeidet med klimatilpassing og føre-bygging av klimarelaterte katastrofar bli intensi-vert. Dette vil bli sett i samanheng med handlings-planen for berekraftige matsystem som òg vil vereeit viktig bidrag til klimatilpassing.

Miljø

Eit reint og sunt miljø er ein føresetnad for å nåberekraftsmåla for utvikling. Regjeringa har aukainnsatsen for globale miljøtiltak. Norske bistands-midlar støttar tiltak i utviklingsland for gjennomfø-ring av globale avtaler på miljøområdet, somavfallshandtering og kompetansebygging. Nokrehovudkanalar for dette er FNs miljøprogram(UNEP) og Den globale miljøfasiliteten (GEF). Vimedverkar òg til å styrkje internasjonal forvalt-ning av biodiversitet gjennom konvensjonen ombiodiversitet, og fremje samanhengane mellommiljø og helse gjennom samarbeid med mellomanna Verdshelseorganisasjonen (WHO).

Hav

Hav er ei sentral interesse i norsk utanrikspoli-tikk, og regjeringa har styrkt det internasjonalesamarbeidet om havpolitiske spørsmål. Berekraf-tig forvaltning og bruk av verdas hav er avgje-rande for vår felles framtid og ein føresetnad forimplementering av dei fleste berekraftsmåla,under dette kamp mot svolt, jobbskaping, kampmot klimatrusselen, ivaretaking av biologiskmangfald og andre mål. Statsministeren har opp-retta eit høgnivåpanel med 14 sitjande stats- ogregjeringssjefar som i 2021 vil leggje fram kon-krete tilrådingar for utvikling av ein berekraftighavøkonomi globalt. Klima- og miljøtruslane er eithovudtrugsmål for å realisere vekstmoglegheiter iden blå økonomien. Det er derfor sterke koplin-gar mellom regjeringas klima-, miljø- og havinn-sats.

Marin forsøpling

Noreg har aktivt medverka til at innsats motmarin forsøpling, mikroplast og miljøkriminaliteter høgt på den internasjonale dagsordenen. Regje-ringa arbeider for å få på plass ei avtale for åkjempe mot marin forsøpling. Vidare har regje-ringa oppretta eit eige bistandsprogram mot

marin forsøpling som skal hjelpe utviklingsland åforhindre og redusere marin forsøpling. I 2019vart om lag 241 mill. kroner utbetalte til 34 organi-sasjonar og prosjekt. Blant desse organisasjonaneer det både multilaterale organisasjonar som FNog Verdsbanken, ikkje-statlege organisasjonar(NGO-ar) og forskingsinstitutt. Dei fleste av dessesamarbeider med styresmakter, privat næringsliv,sivilsamfunnsorganisasjonar og/eller lokalbefolk-ning. I perioden 2019–2022 har regjeringa sett av1,6 mrd. kroner til programmet.

Fornybar energi

Tilgang til energi er ein sentral føresetnad for øko-nomisk og sosial utvikling. Stabil forsyning avelektrisitet er òg ein føresetnad for næringsutvik-ling og jobbskaping. Energisektoren er den stør-ste kjelda til utslepp av karbondioksid. Det er der-for avgjerande at den eksisterande energiproduk-sjonen går over frå fossil energi til fornybar, at nyenergiproduksjon er basert på fornybare kjeldersom vasskraft, sol og vind, og at innsatsen på ener-gieffektivisering blir styrkt. Regjeringa vil ogsåstyrkje innsatsen på å medverke til utfasing av kol.

Talet på personar utan tilgang til elektrisitethar sidan år 2000 blitt redusert frå 1,7 milliardar til840 millionar i 2017. Vellykka program i fleire landmedfører at talet på personar som får tilgang tilelektrisitet aukar, men innsatsen må aukast for ånå berekraftsmål 7. Nesten all auke i tilgangen påelektrisitet sidan 2000 er basert på tilkoplingar tildet nasjonale straumnettet, og det er venta at tilko-pling til nettet vil halde fram med å vere den føre-trekte løysinga. I område med spreidd busetnadvil desentraliserte løysingar ofte vere rimelegare.Framleis manglar omtrent 3 milliardar mennesketilgang til gode kokeløysingar, og det har omfatt-ande utviklingsmessige konsekvensar. Omtrent 4millionar menneske døyr årleg som følgje av inn-andørs luftforureining. Regjeringa vil i 2021 aukeinnsatsen for å skaffe tilgang til trygge og godekokeløysingar.

Løyvinga til fornybar energi dekkjer støtte tiltiltak som medverkar til tilgang til elektrisitet,utbygging av fornybar energi og mobilisering avprivat sektor til å delta i slik utbygging. Detteskjer gjennom tiltak som betrar investeringskli-maet, slik som kapasitets- og institusjonsbygging,tiltak som reduserer risikoen i tidleg prosjektfase,utbygging av straumnettet og støtte til lokalestraumløysingar. Løyvinga er særleg retta motland i Afrika.


Vatn og sanitær

Mangel på tilgang til trygt drikkevatn og godesanitærløysingar trugar oppnåinga av berekrafts-måla og kampen mot fattigdom. Framleis manglar785 millionar menneske tilgang til grunnleg-gjande vassforsyning, og 673 millionar har ikkjetilgang til toalettfasilitetar. Klimaendringane for-sterkar problema med manglande tilgang til vatnog sanitær.

I 2019 blei det gitt 108 mill. kroner til vass- ogsanitærtiltak. Hovudinnsatsen skjer gjennomhumanitær bistand, helse, utdanning, sivilt sam-funn og regionløyvinga. Noreg støttar Unicefsarbeid med vatn, sanitær og hygiene. Unicef haraktivitet i om lag 80 land. Bilateralt støttar Noregaktivitetar i mellom anna Afghanistan og Myan-mar. Videre støttar Noreg tiltak som legg til rettefor samarbeid om felles forvaltning av grenseover-skridande vassdrag.

Matsikkerheit

Klimaendringar og landbruk er prosessar sompåverkar kvarandre. Endringar i gjennomsnittlegtemperatur, nedbørnivå, ekstremvêr, havnivå ogkonsentrasjonen av ozon og CO2 i atmosfæren erblant dei mange elementa som påverkar landbru-ket. Så mykje som 95 pst. av landbruksarealet iAfrika sør for Sahara er avhengig av naturleg ned-bør og såleis svært sårbart for svingingar i vêr ogendringar i klima.

På den andre sida står landbruk ifølgje FNsklimapanel for rundt 24 pst. av dei totale utsleppaav klimagassar. Det er behov for å tenkje nytt nårdet gjeld reduksjon av klimagassar frå landbruket.

Noreg lanserte våren 2019 ein handlingsplanfor berekraftige matsystem i norsk utanriks- ogutviklingspolitikk. Eit viktig aspekt med planen erat det blir arbeidd heilskapleg med fleire bere-kraftsmål samtidig. Noreg satsar med dette meirpå matsikkerheit og koplingane mellom mat ogandre utviklingspolitiske satsingar. Dette inklude-rer koplinga mellom humanitær innsats og lang-siktig utvikling, klimatilpassing og førebygging,så vel som arbeid med helse, utdanning og miljø.Klimatilpassing i landbruket vil i tillegg medverketil at lokalsamfunn blir meir robuste og får styrktkapasitet til å stå imot klimarelaterte kriser.

EØS-midlane

Mange europeiske klima- og miljøutfordringar ergrenseoverskridande og krev samarbeid på tversav landegrensene. Gjennom EØS-finansierings-

ordningane blir tiltak som fremjar klima, miljø ogfornybar energi, støtta. Midlane medverkar til atlanda skal kunne oppfylle dei nasjonale og interna-sjonale forpliktingane sine, inkludert oppfylling avEU-direktiva. EØS-midlane styrkjer òg dei bilate-rale relasjonane mellom Noreg og mottakarlanda,og innanfor miljø og klima er etatane i miljøfor-valtninga, under dette Miljødirektoratet, og ei rek-kje forskingsaktørar og institusjonar aktive i fleireland. Samarbeidet mellom norske aktørar og part-narar i mottakarlanda er positivt for det nasjonalemiljøarbeidet vårt, ettersom forvaltninga får nykunnskap gjennom europeisk samarbeid.

Rapport 2019 – Miljøforvaltning og biologisk mang-fald og klimatilpassing og fornybar energi

Miljø, energi, klima og lågkarbonsamfunnet erblant prioriterte hovudsektorar under EØS-mid-lane 2014–2021. Støtta til eit grønt Europa omfat-tar i alt 14 program med en samla tildeling på omlag 403 mill. euro i 12 land. Detaljerte planar,inklusive konkrete mål, blei ferdigstilte i løpet av2019, og to prosjekter blei sette i gang. Om lag 4500 personar har delteke på ulike opplæringstil-tak.


For perioden 2014–2021 er forventa resultat at detårleg skal produserast 8 170 447 MWh/år av for-nybar energi. CO2-utslippet i landa blir ventelegredusert med om lag 1 000 000 tonn. Det er ventaat tiltak innanfor energieffektivisering vil gi eitredusert energiforbruk på 852 808 MWh årleg idei 12 landa. Det er lagt til rette for produksjon avfornybar energi i storleiksordenen 20 MWh årleg.

8.2 FNs berekraftsmål

Noregs statsminister underteikna Agenda 2030med universelle berekraftsmål i september 2015og har med dette forplikta seg til gjennomføringog implementering av måla. Regjeringa stadfestardette oppdraget i Granavolden-plattforma 2019ved å slå fast at «Regjeringen anser FNs bære-kraftmål som sentrale for å løse vår tids størsteglobale utfordringer».

I 2016 la Noreg fram den første frivillige nasjo-nale rapporten til FN om framdrifta. Noreg harsidan følgt opp med oppdatert rapport «One yearcloser» som blei lagt fram i 2018 og 2019. Rappor-ten synte at politikk og regelverk i Noreg i stort eri samsvar med måla, men at det òg er mål som


utfordrar oss til å gjere meir. Noregs modell foroppfølging av berekraftsmåla nyttar det årlegearbeidet med statsbudsjettet for nasjonal rapporte-ring

Behovet for ei meir integrert tilnærming tiløkonomiske, sosiale og miljømessige omsyn ipolitikkutforming går klart fram av Agenda 2030og er understøtta av utviklinga i dei store miljøko-nvensjonane, til dømes konvensjonen om beva-ring av biomangfald. Regjeringa ser at berekrafts-måla kan fremje eit breiare samfunnsansvar hosalle aktørar, engasjere fagmiljø på nye vis og betresamarbeidet mellom dei.

Berekraftsmåla framhevar miljø og klima bådesom eigne mål og prioriterte felt og som tverrgå-ande omsyn. Dei mest sentrale miljømåla eromtalte her. Meir omtale finst i proposisjonane tilandre departement og i nasjonalbudsjettet. Styrktkoherens i oppfølginga av måla er eit hovudpoeng.

Mål 16 om betre styresett og mål 17 om finan-siering og gjennomføringsmidlar er òg svært rele-vante for klima- og miljøpolitikken, men blir ikkjeomtalt av Klima- og miljødepartementet.

Mål 6 Sikre berekraftig vassforvaltning og tilgang til vatn og gode sanitærforhold for alle

Nasjonalt nivå

Norske innbyggjarar har universell tilgang påtrygt og rimeleg drikkevatn, tilstrekkelege oglikeverdige sanitærforhold og god kloakkhandte-ring. Delen av befolkninga som har tilgang påtrygge drikkevasstenester, utgjer 100 pst.

Den norske vassektoren er godt regulert og avhøg teknisk standard. Identifiserte utfordringar erhovudsakleg knytte til aldrande distribusjonssys-tem, udokumenterte mindre vassforsyningssys-tem og uvisse knytt til beredskap. Noreg har for-plikta seg til WHO og UNECEs protokoll om vatnog helse og arbeider for å oppnå berekraftsmål 6ved å setje nasjonale mål. I dei seinare åra har detblitt utført fleire viktige tiltak, mellom anna revi-sjon av drikkevassforskrifta med auka søkjelys påå styrkje område som sikrar drift og forvaltning avdistribusjonssystemet, registrering av mindrevassforsyningssystem og auka risikobasert tilnær-ming for å betre overvaking (delmål 6.1).

Gammalt og dårleg leidningsnett utgjer eiutfordring på både vass- og avløpssida, og ei viktigmålsetjing for Noreg er derfor å auke fornyingsra-ten av leidningsnettet. Utslepp av farlege stoffsom kan påverke drikkevatnet, er strengt regulertog avfallsdumping er nesten eliminert. Det liggføre nasjonale system for avfallshandtering og lov-

giving for å beskytte vatn mot forureining. Detmeste av avløpsvatnet og kloakken blir behandla,og 87 pst. av befolkninga er kobla til avløpsanlegg«med kapasitet på» 50 personekvivalentar ellermeir og har tilgang på sikre sanitærfasilitetar. Denresterande delen av befolkninga har tilgang pågrunnleggjande handterte sanitærfasilitetar.Arbeidet som står att består i å utfase anlegg medureinsa utslepp og å oppgradere mekaniskeanlegg til primærreinseanlegg som er knytte tilstørre tette busetnader langs kysten og omfatta avEUs avløpsdirektiv (delmål 6.2 og 6.3).

Det blir arbeidd med å få implementert ei inte-grert forvaltning av vassressursane på alle nivå iNoreg, og det er under indikator 6.5.1 rapportertei måloppnåing på 63 pst. Graden av måloppnåingheng saman med Noregs gjennomføring av EUsvassdirektiv. Direktivet blir gjennomført vednasjonal lovgiving, og dei første vassforvaltnings-planane blei vedtekne i 2016. I tråd med vassfor-valtningsplanane vil det bli sett i verk tiltak for åoppnå god økologisk og kjemisk status i dei flestevassførekomstane innan 2033 eller tidlegare.Norsk måloppnåing er venta å auke i 2021 nårvassforvaltningsplanane for neste planperiode blirvedtekne. Norsk måloppnåing knytt til indikator6.5.2 er 59,5 pst., tilsvarande dei delane av dennorsk-finske vassregionen som drenerer til dennorske kysten, og som er underlagde ei formell,bilateral avtale om felles norsk-finsk vassforvalt-ning. Dei resterande 40 pst. tilsvarer fleire grense-overskridande nedbørsfelt som hovudsakleg dre-nerer frå norsk til svensk territorium. Noreg ogSverige har eit nært vassforvaltningssamarbeid,men med utgangspunkt i eit meir uformelt strate-gidokument og ikkje ei bilateral avtale (delmål6.5).

Internasjonalt nivå

I 2018 gav Noreg ca. 150 mill. kroner til støtte avaktivitetar under berekraftsmål 6. Økonomiskstøtte er primært gitt gjennom sektorprogram,slik som helse, utdanning, landbruksutvikling oghumanitær bistand. Gjennom Kirkens Nødhjelpfekk ca. 1,5 mill. menneske tilgang på vatn og ca.350 000 menneske fekk tilgang på sanitærfasilite-tar. Noreg søkjer å fremje samarbeid om grenseo-verskridande vassressursar og betra forvaltningav vassressursar, også med sikte på utvikling avvasskraft. Noreg hjelper til med å etablere eit sam-arbeid om felles styring av grenseoverskridandevassressursar, spesielt i elveområde som Nilen,Eufrat, Tigris og Himalaya. Gjennom FNs miljø-program (UNEP) støttar Noreg også aktivitetar


for å betre handtering og behandling av avløps-vatn i utviklingsland. Noreg speler også ei aktivrolle for europeisk samarbeid under protokollenfor vatn og helse.

Mål 12 Sikre berekraftige forbruks- og produksjons-mønster

Målet inneber at produsentar og forbrukarar må taomsyn til kostnader for miljøet av produksjon ogforbruk. Norske styresmakter bruker avgifter ogandre reguleringar for å fremje berekraftig forvalt-ning og effektiv bruk av naturressursar. Regjeringaprioriterer høgt utviklinga av ein grøn, sirkulærøkonomi i Noreg og utviklar ein nasjonal strategifor ein sirkulær økonomi som skal medverke til åbeskytte miljøet, redusere klimagassutslepp ogsikre berekraftig produksjon, jf. indikator 12.1.1.Strategien vil òg medverke til økonomisk vekst ogbetre konkurranseevne for norsk næringsliv.

Regjeringa sin bioøkonomistrategi og oppføl-ging av denne vil òg bidra til å utvikle ein grøn ogsirkulær økonomi og måla for dette arbeidet. For-nybare, biologiske ressursar erstattar i aukandegrad petroleumsbaserte ressursar. Norsk land-bruk leverer råstoff i verdsklasse takka vere vårsærs gode dyre- og plantehelse. Gjennom aukasatsing på forsking, utvikling og innovasjon er detutvikla prosessar for auka verdiskaping frårestråstoff som oppstår i matproduksjonen til nyeprodukt innan m.a. ernæring og medisin. Regje-ringa har starta arbeidet med ein strategi forurbant landbruk. Urbant landbruk vil i framtidakunne medverke til matproduksjon òg i byar.

Eit særleg viktig område for den nasjonalegjennomføringa av berekraftsmål 12 (i tillegg tilmål 2 og 14) er å redusere matsvinn. Norske sty-resmakter underteikna i 2017 ein avtale medaktørane i matverdikjeda om å halvere matsvinninnan 2030, jf. mål 12.3. I perioden 2015–2018 vartmatsvinnet redusert med 12 pst. Som ei oppføl-ging av avtalen blir det utvikla eit rapporterings-system for betre statistikk som vil medverke tiltreffsikre tiltak for førebygging og reduksjon avmatsvinn.

Utslepp av farlege kjemikalium og utslepp fråbehandling av avfall er reduserte gjennom fleiretiår. Nesten alt farleg avfall blir samla inn ogbehandla på godkjent måte. Mengda farleg avfallfølgjer i store trekk den økonomiske aktiviteten. I2018 produserte Noreg 290 kg farleg avfall perperson, inkludert industriavfall, ein nedgang på 7pst. frå 2017. 21 pst. vart materialgjenvunne, 17pst. energigjenvunne og 63 pst. sendt til depone-ring eller anna sluttbehandling jf. indikator 12.4.2.

Det er eit mål å utnytte ressursane i avfalletbest mogleg gjennom material- og energi-gjenvin-ning. Videre er det et mål å lausrive veksten imengda avfall frå veksten i økonomien. Material-gjenvinning av ordinært avfall har vore stabil deisiste 25 åra medan delen materialgjenvunne hus-haldningsavfall har auka dei siste fem åra. Dettehar medverka til å redusere miljøkonsekvensaneav avfall. Noreg vurderer ytterlegare tiltak for åauke materialgjenvinningsgraden. Når det gjeldindikator 12.5.1, var materialgjenvinningsgradenav ordinært avfall i 2018 vel 40 pst. Vidare er detòg utvikla eit nasjonalt program for avfallsførebyg-ging, jf. mål 12.4 og 12.5.

Offentlege instansar skal legga vekt på å mini-mere miljøbelastninga og fremje klimavennlegeløysingar ved innkjøpa sine og kan stilla miljøkravder det er relevant, jf mål 12.7.1. Regjeringa vilutarbeide ein handlingsplan for å auka delenklima- og miljøvennlege offentlege innkjøp oggrøn innovasjon.

Reisemål kan marknadsførast som berekraf-tige som følgje av merkeordninga Berekraftig Rei-semål, jf. indikator 12.b.1. Ordninga er ikkje einsertifisering i den forstand at dei reisemåla somblir tildelte merka er berekraftige, men eit bevisfor at reiselivsaktørane arbeider systematisk ogmålretta med betringar for at utviklinga skal gå iei berekraftig retning. Det er stor interesse forordninga. Merket vart første gong delt ut i 2013.Etter tre år må dei merka reisemåla dokumentereei utvikling i berekraftig retning for å behaldemerket. Standarden som ligg til grunn for ord-ninga inneheld 42 kriterium og 108 indikatorarsom er godkjente av Global Sustainable TourismCouncil. Ein overvakingsdatabase knytt til merke-ordninga blir regelmessig oppdatert av reisemåla.

Utdanning for globalt medborgarskap og bere-kraftig utvikling, inkludert klimaendringar, harvore ein del av undervisninga i Noreg i mange år,jf. indikator 12.8.1 om utdanning. Frå hausten2020 skal berekraftig utvikling, demokrati ogmedborgarskap, og folkehelse og livsmeistringvere tre tverrgåande tema i læreplanar der det erfagleg relevant i grunnopplæringa. Dei endelegelæreplanane vart fastsette hausten 2019.

I eit internasjonalt perspektiv har Noreg høgeavgifter på bruk av fossile brensel. Meir enn 80pst. av norske klimagassutslepp er underlagt EUskvotesystem og/eller nasjonal CO2-avgift. CO2-avgifta varierer noko avhengig av sektor, men for-skjellane er redusert dei siste åra. Avgifta er gene-relt høg i internasjonal samanheng og på nivå medanslag for startpris for ein global kvoteprisbanesom er konsistent med måla i Parisavtala.


Noreg støttar utviklingsland i arbeidet med åbetre teknisk kapasitet og styrkje institusjonargjennom Millenium Ecosystem Assessment, theGlobal Green Growth Institute og UN Partnershipfor Action on Green Economy. Desse programmastøttar utviklingsland i å utarbeide strategiar somblir til sektorvis politikk, lover og budsjett. Tildømes kan land som deltek i programma, få støttetil å oppgradere system for avfallshandtering ogresirkulering.

Mål 13 Handle straks for å stoppe klimaendringane og motarbeide konsekvensane.

Oppfølginga av Parisavtala dannar grunnlag foroppfylling av FNs berekraftsmål 13. For ein kortomtale av korleis Noreg skal nå klimamåla sine,inkludert klimatilpassing, sjå programkategori12.20. For ein breiare gjennomgang sjå klimalov-rapporteringa i del IV i Klima- og miljødeparte-mentets Prop. 1 S (2020–2021). Sjå òg resultatom-råde og nasjonale mål i klima- og miljøpolitikken idel I.

I februar 2020 melde Noreg inn eit forsterkaklimamål under Parisavtala. Noregs forsterka kli-mamål er å redusere utsleppa med minst 50 pst.og opp mot 55 pst. samanlikna med 1990-nivået i2030. Noreg har allereie forplikta seg til å samar-beide med EU om å redusere utsleppa med minst40 prosent innan 2030. Vi ønskjer også å oppfylleforsterkinga saman med EU. Vi arbeider for at EUskal auke sitt mål til 55 pst.

Vi har eit lovfesta mål om å bli eit lågutslepps-samfunn innan 2050. Regjeringa la i statsbudsjet-tet for 2020 fram ein lågutsleppsstrategi fram mot2050 der vi varsla at vi vil forsterke det lovfesta kli-mamålet for 2050. Målet skal vere at klimagassut-sleppa blir reduserte i storleiksordenen 90–95pst. frå utsleppsnivået i 1990.

Dei viktigaste verkemidla for å redusereutslepp av klimagassar i Noreg er avgifter påutslepp og deltaking i EUs kvotehandelssystem(EU ETS). Noreg er eit av landa med dei høgasteavgiftene på fossil energi. Over 80 pst. av norskeutslepp er prisa, anten gjennom kvoteplikt ellergjennom avgift. Regjeringa vil innføre flat CO2-avgift for alle sektorar og trappe denne opp 5 pst.årleg fram mot 2025. I tillegg til prising blir ogsådirekte reguleringar, standardar og tilskot nyttafor å redusere utsleppa. Regjeringa vil i løpet av2020 leggje fram ein plan for 45 pst. innanlandskutt i ikkje-kvotepliktige utslepp. Regjeringa vilogså setje i gang ei heilskapleg utgreiing om kor-leis vi skal oppnå ei lågutsleppsutvikling i rele-

vante sektorar og samfunnsområde fram mot2050.

Noreg har eit nasjonalt mål om at samfunnetskal førebuast på og tilpassast klimaendringane.Klimaendringane kan alt merkast i Noreg. Mykjeav infrastrukturen er bygd for det klimaet vi harvore vane med. Vi må førebu oss og tilpasse ossklimaendringane i måten vi innrettar og byggjersamfunnet på. For å styrkje arbeidet i kommunaneblei omsynet til klimatilpassing i 2018 innarbeidd istatlege planretningslinjer for klima- og energi-planlegging og klimatilpassing.

Samarbeid over landegrensene om tiltak for åredusere utslepp av klimagassar er ein viktig delav berekraftsmål 13. Gjennomføring av Parisav-tala, støtte til arbeidet i utviklingsland og inn-melde klimaplanar (NDC) vil vere ei viktig føringfor innrettinga av klimafinansieringa framover.Klima er eit tverrgåande omsyn for all norskbistand, og det er sett i gang eit arbeid i regi avUtanriksdepartementet og Norad for å sikre atnorsk bistand mest mogleg effektivt medverkar tilgjennomføringa av Parisavtala. Noreg har vore eitføregangsland i å innrette klimafinansieringa tilutviklingsland på ein langsiktig og føreseielegmåte. Særleg gjeld dette Klima- og skoginitiativet,som skal styrkjast og vidareutviklast i åra somkjem. Det grøne klimafondet er hovudkanalen forklimafinansiering under klimakonvensjonen.Regjeringa gir eit bidrag til fondet på 800 mill. kro-ner årleg for perioden 2020–2023.

For å nå måla i Parisavtala må energibistandenbidra til å få på plass gode rammevilkår og insen-tiv for energieffektivitet og for at fornybar energierstattar fossil energi. Regjeringa arbeider medein ny strategi for innrettinga av bistanden til for-nybar energi i utviklingspolitikken der det vil veresentralt å fase ut kol. Klimaendringane er ikkjeberre ein framtidig trussel, dei er også ein realiteti dag, og dei fattigaste og mest utsette landa blirallereie ramma av konsekvensane av global opp-varming. Innsatsen for klimatilpassing, førebyg-ging av klimarelaterte katastrofar og kamp motsvolt er derfor styrkt i budsjettet de siste åra.

For meir informasjon om Noregs internasjo-nale klimainnsats, sjå programkategori 12.70internasjonalt klimaarbeid og Prop. 1 S (2020–2021) for Utanriksdepartementet.

Mål 14 Bevare og bruke hav og marine ressursar på ein måte som fremjar berekraftig utvikling

Noregs omfattande bruk av havet og ressursane ihavet fører med seg eit ansvar for å forvalte hav-områda på ein langsiktig og ansvarleg måte.


Noreg baserer bruken av havet på berekraft ogøkosystembaserte tilnærmingar.

Forvaltningsplanane for havområda er verktøyfor ei heilskapleg og økosystembasert forvaltningsom fremjar både berekraftig bruk og bevaring avøkosystema, og har eit heilskapleg perspektiv påmiljøtilstand, påverknader og samla belastning påhavområda. Regjeringa la våren 2020 fram ei mel-ding til Stortinget om forvaltningsplanane forBarentshavet–Lofoten, Norskehavet og Nord-sjøen–Skagerrak. Meldinga inneheld tiltak forberekraftig bruk og vern av økosystema. Framti-dig verdiskaping basert på bruk av marine ressur-sar er avhengig av god miljøtilstand og eit riktnaturmangfald i havet, og å halde ved lag naturm-angfald og produktivitet i økosystema er sentraltfor at dei marine naturverdiane skal halde frammed å vere fornybare. Forvaltningsplanane forhavområda er derfor òg eit viktig verktøy for ver-diskaping og matsikkerheit. Deling av erfaring ogkunnskap frå systemet med forvaltningsplanar forhavområda er ein viktig måte Noreg kan bidra tilintegrert og økosystembasert forvaltning interna-sjonalt på.

Kystområda blir forvalta med mål om å oppnågod økologisk og kjemisk tilstand for alle vassfø-rekomstar innan 2021. For dette formålet er 11regionale vassforvaltningsplanar vedtekne. Over-vaking av den økologiske og kjemiske tilstandentil kystfarvatn er styrkt.

Det er etablert marine beskytta område ogmarine verneområde i norske farvatn. Arbeidetmed å etablere nye marine verneområde heldfram.

Klimaendringar og havforsuring er vesentlegepåverknadsfaktorar som aukar den samla belast-ninga på artar og økosystem og kan føre til bety-delege endringar i grunnlaget for berekraftigbruk av havet og dei marine ressursane. Dette erei utfordring for forvaltninga av aktivitet som kanpåverke miljøverdiane. Noreg vil styrkje kunn-skapen om korleis forvaltninga av havområda bestkan ta vare på omsynet til å gjere marint naturm-angfald og økosystem motstandsdyktige motnegative verknader av klimaendringar og havfor-suring.

Forvaltninga får viktig kunnskap gjennom mil-jøovervaking, forsking og kartleggingsprogramfor mellom anna havbotn (MAREANO-program-met) og sjøfugl (SEAPOP/SEATRACK). Desseprogramma har gitt verdifull ny kunnskap omnaturtypar og artar, så vel som påverknad fråmenneskeleg aktivitet. Denne kunnskapen blirbrukt til å forbetre forvaltninga av havområda.Regjeringa har i sin langtidsplan for forsking var-

sla at ho vil prioritere forsking som grunnlag forgod forvaltning av økosystem og ressursar i hav-og kystområda.

Noreg har eit strengt regelverk for reguleringav forureining gjennom forureiningslova. Utsleppav miljøgifter frå punktkjelder på land er redusert,men det er framleis tilførsler av miljøfarlege stofftil havområda. Kunnskapen om samla effekt av deiulike miljøgiftene er avgrensa. Nasjonalt blir detarbeidd med å redusere utslepp frå hav- og land-baserte kjelder.

Regjeringa held fram med å utvikle ytterlegaretiltak for å forhindre og redusere marin forsøplingog mikroplast frå identifiserte kjelder. Plastavfall iverdshava er eit globalt problem. Den fjerde sesjo-nen i FNs miljøforsamling, i mars 2019, vedtok åstyrkje tiltak for å medverke til å realisere visjo-nen om å stanse tilførsel av plastavfall til havet. Åstyrkje vitskapleg og teknologisk kunnskap, medsærleg vekt på å utvikle indikatorar, er eit slikt til-tak. Det norske bistandsprogrammet, oppretta i2018, for å kjempe mot marin forsøpling og mikro-plast blei vidareført i 2020 med 400 mill. kroner.

Internasjonalt går det føre seg viktige pro-sessar som vil vere avgjerande for dei havretts-lege og institusjonelle rammene for implemente-ringa av berekraftsmål 14. Dette knyter seg tilregelverk for å beskytte biodiversitet og fordelingav genressursar på ope hav, samspelet mellomglobale og regionale mekanismar for implemente-ring, globale mekanismar for tema som til dømesmarin forsøpling og mikroplast. Med ei tradisjo-nelt leiande rolle i det internasjonale arbeidetinnan havrett og miljø- og fiskeriforvaltning er detviktig at Noreg aktivt søkjer å påverke dei pågå-ande prosessane på ein mest mogleg einsarta ogløysingsorientert måte. FNs sjøfartsorganisasjonutviklar internasjonale standardar for tryggleik ogmiljø i den globale skipsfarten, og Noreg er einaktiv pådrivar også i dette arbeidet. Noreg leggvidare vekt på miljøsamarbeidet med andre landmellom anna gjennom arbeidet i OSPAR (konven-sjonen for vern av det marine miljø i Nordaust–Atlanteren).

Mål 15 Beskytte, atterreise og fremje berekraftig bruk av økosystem, sikre berekraftig skogforvalt-ning, motarbeide ørkenspreiing, stanse og reversere landforringing og stanse tap av artsmangfald

Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – norskhandlingsplan for naturmangfold og Stortingetsbehandling av den er Noregs viktigaste verkemid-del i arbeidet for å nå Aichimåla frå 2010 om å tavare på naturmangfaldet. Berekraftsmål nr. 15 er


harmonisert med Aichimåla. Det er derfor viktig åfølgje opp naturmangfaldmeldinga for å oppfylleberekraftsmål 15. Noreg deltek òg aktivt i for-handlingane om eit nytt globalt rammeverk forbevaring av natur. Dette skal vedtakast av Konven-sjonen om biologisk mangfald på det femtandepartsmøtet..

Dei tre nasjonale måla for naturmangfald erknytte til god tilstand i økosystema, til sikring avtruga artar og til langsiktig vern av eit representa-tivt utval av norsk natur.

Vi har starta arbeidet med å gjennomførehandlingsplanen for naturmangfald. Det blirarbeidd med å få på plass ei forvaltning basert påtilstanden i økosystema, mål for tilstanden somskal haldast ved lag eller bli nådd, og ei innretningav den samla verkemiddelbruken med sikte på ånå desse måla. Det blir òg greidd ut konsept forheilskaplege forvaltningsplanar for natur.

Når det gjeld truga natur har Miljødirektora-tet, som eit første steg, greidd ut verkemiddel forden mest truga naturen i Noreg. Regjeringa vur-derer no korleis tilrådingane skal følgjast opp. Deter òg vedteke ein nasjonal strategi for å ta vare påville pollinerande insekt. Denne vil bli følgd oppmed tiltaksplanar i aktuelle sektorar.

Regjeringa vil framleis prioritere arbeidet medskogvern og marint vern. For andre økosystem erdet sett i gang arbeid med avgrensa supplerandevern. Eit representativt utval av økosystem til fjellser verna. Det er viktig å sikre verneverdiane fram-over, mellom anna i form av forvaltningsplanar forfjellområda.

Regjeringa la i april 2020 fram ei stortingsmel-ding om miljøkriminalitet truga artar

Det er ei utfordring å nå målet om å hindrespreiing av framande artar. Ein tverrsektoriell til-taksplan for å hindre spreiing av og kjempe motog kontrollere framande skadelege artar blei ved-teke sommaren 2020.

Regjeringa si politikk for berekraftig forvalt-ning av skog vart presentert i ei melding til Stor-tinget i 2016. Auka skogbruksaktivitet skal kombi-nerast med større vekt på miljøomsyn i skogbru-ket. Berekraftig skogbruk vil medverke til klima-tilpassing og gi grunnlag for å fase ut fossile pro-dukt og til å sikre område som er viktige for bådenaturmangfald, friluftsliv og kulturminne.

Noreg vil òg arbeide for eit styrkt internasjo-nalt samarbeid om grensekryssande utfordringarpå skogområdet og for å sikre berekraftig forvalt-

ning av skog internasjonalt, mellom anna i FN.FN-strategien for skog representerer ein mile-stolpe i dette arbeidet. Noreg støttar måla i pla-nen.

Sidan Klima- og skoginitiativet vart lansert i2007, er det inngått ei rekkje partnarskapsavtaler,mellom anna med Brasil, Indonesia, Colombia,Guyana, Peru og Etiopia. Noreg betaler her forverifiserte reduksjonar av utslepp frå skog i løpetav avtaleperioden, eller for investeringar som harslike utsleppsreduksjonar som mål. Sidan starten i2008 har initiativet betalt for til saman meir enn270 mill. tonn reduserte utslepp av CO2, og med-verka til ei rekkje reformer for betre skogforvalt-ning i landa. Gjennom initiativet samarbeiderNoreg også med næringslivsaktørar, sivil-samfunnsorganisasjonar og kunnskapsmiljø sommedverkar i innsatsen for å bevare regnskogen.Gjennom Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvarfor felles framtid er det vedteke at klima- og skogi-nitiativet skal førast vidare på eit høgt nivå fram til2030.

8.3 Anna klima- og miljøarbeid i staten

Gode, enkle og effektive miljøleiingssystem, tildømes ISO 14001, EMAS (Eco Management andAudit Scheme) eller Miljøfyrtårn, sikrar at verk-semda har oversikt over dei mest vesentlege mil-jøbelastningane og har målsetjingar og rutinar forkontinuerleg å redusere desse. For dei fleste stat-lege verksemdene vil tema som anskaffingar,energibruk i bygg, IKT, transport og avfallshand-tering stå sentralt. Miljøleiingssystemet skal med-verke til kontinuerleg forbetring av den totaleklima- og miljøpåverknaden frå departementsfel-lesskapet. I tillegg til ei meir klima- og miljøvenn-leg departementsverksemd medverkar arbeidetòg til modernisering og effektivisering.

Departementsfellesskapet har eit miljøleiings-system sertifisert etter EMAS krava. Tryggings-og serviceorganisasjonen til departementa (DSS)koordinerer felles miljømål for departementsfel-lesskapet og har hovudansvaret for oppfølginga avstyringssystemet, men departementa er sjølveansvarlege for å nå måla i eiga verksemd.

Fleire underliggjande etatar og andre statlegeverksemder har miljøleiingssystem og arbeidersystematisk med å redusere miljøbelastningargjennom anskaffingar og dagleg drift.


9 Samfunnstryggleik og beredskap

Dei mål og prioriteringar som er gitt i Meld. St. 10(2016–2017) Risiko i et trygt samfunn, Meld. St. 21(2012–2013) Terrorberedskap, og Instruks fordepartementenes arbeid med samfunnssikkerhet, erutgangspunktet for Klima- og miljødepartemen-tets arbeid med samfunnstryggleik og beredskap.Ei systematisk og heilskapleg tilnærming er sen-tralt for å vidareutvikle beredskapsarbeidet i sek-toren. I denne samanhengen er evaluering av hen-dingar og øvingar eit viktig moment. Det medver-kar til å avdekkje veikskapar og læringspunkt somer avgjerande for departementets risiko- og sår-barheitsvurderingar. Resultatet av arbeidet dan-nar grunnlag for dei vala, prioriteringane ogavgjerdene som blir tekne med omsyn til sikringav viktige verdiar og tryggleik i samfunnet.

9.1 Ansvarsområde

Klima- og miljødepartementet skal bidra til å føre-byggje at det skjer uønskte hendingar, og redu-sere konsekvensar av uønskte hendingar innanforklima- og miljøsektoren. Arbeidet med risiko- ogsårbarheitsanalysar, overordna risikobilete forsektoren, beredskapsplanverk og øvingar er der-for prioriterte oppgåver. Kvar enkelt etat medver-kar i dette arbeidet ved mellom anna å gjennom-føre eigne analysar over risiko og sårbarheit inn-anfor sitt område.

Meteorologiske tenester

Meteorologisk institutt (MET) har ei viktig rolleinnanfor samfunnstryggleik og beredskap iNoreg. MET forvaltar kritisk infrastruktur ogmeteorologiske tenester utgjer ein kapabilitet sominngår i den kritiske samfunnsfunksjonen Naturog miljø. Dei er ein aktiv del av totalforsvaret vedat dei leverer utvida meteorologisk støtte etteravtale med dei aktuelle einingane i Forsvaret vedkrise og krig og under større militære øvingar.MET overvaker, varslar vêret og bereknar klimaeti notid og framtid for at styresmaktene, næringsli-vet, institusjonar og allmenta kan sikre liv og ver-diar, planleggje og verne miljøet. METs tenester

er forskingsbaserte. Dei operasjonelle tenestenetek i bruk resultata frå ny forsking, og instituttetdriv forsking og utvikling på alle sine fagområde.Sjå omtale av MET i del II og i kap. 9.2 Den kri-tiske samfunnsfunksjonen Natur og miljø.

Akutt forureiningog atomberedskap

Det er nasjonale mål at forureining ikkje skalskade helse og miljø, og at utslepp av farlege stoffskal stansast. Dei nasjonale måla for forureiningomfattar òg radioaktiv forureining.

Klima- og miljødepartementet har ansvar etterforureiningslova dersom eit uhell eller ei ulykkemedfører radioaktive utslepp og avfall. Det opera-tive ansvaret ligg hos Direktoratet for strålevernog atomtryggleik. Direktoratet treffer òg tiltak forutslepps- og avfallshandtering, og bidreg medutvikling av planverk for miljøforvaltinga på atom-beredskapsområdet. Eventuelle klager blirbehandla av departementet. Miljødirektoratet kanhjelpe til med målingar og gi råd om konse-kvensar som nedfall kan ha på det ytre miljøet.Norsk Polarinstitutt kan hjelpe til med avgjerds-grunnlag som spreiingsmodellering og kunnskapom Arktis, mellom anna iskart.

Ved atomulykker har Helse- og omsorgsdepar-tementet det overordna ansvaret for beredskapen,mens Direktoratet for strålevern og atom-tryggleik er fag- og forvaltingsstyresmakt. Dennasjonale atomberedskapen er organisert gjen-nom Kriseutvalet for atomulykkeberedskapen somer leidd av Direktoratet for strålevern og atom-tryggleik.

Ansvaret for å stille krav til kommunar og pri-vate verksemder sin beredskap mot akutt forurei-ning, og for å kontrollere at krava blir overhaldne,er lagt til miljøstyresmaktene. Miljødirektoratetstiller beredskapskrav og følgjer opp desse gjen-nom tilsyn. Miljødirektoratet har etablert ein planfor kriseberedskap og spesifikke rutinar for hand-tering av etatens oppgåver knytte til større tilfelleav akutt forureining.

Ansvaret for den statlege beredskapen motakutt forureining er lagt til Samferdselsdeparte-mentet med Kystverket som utøvande etat. Ved


ein statleg aksjon mot akutt forureining har miljø-forvaltinga ei rådgivarrolle og ansvar for å skaffefram informasjon om miljøverdiar og miljøkonse-kvensar.

Norsk Polarinstitutt stiller krav om beredskapfor akutt forureining og tiltak for å ta vare påtryggleiken for liv og helse ved gjennomføring avaktivitetar i Antarktis, og forsikring for å dekkjeaktivitetane.

Beredskapsmessige utfordringar knytte til klima-endringar

Det er eit nasjonalt mål at samfunnet skal førebu-ast på og tilpassast klimaendringane. Kvart enkeltdepartement har ansvar for å ta vare på omsynettil klimaendringar innanfor eigen sektor. Klima-og miljødepartementet har eit spesielt ansvar for åleggje til rette regjeringas heilskaplege arbeidmed klimatilpassing. Miljødirektoratet støttardepartementet i arbeidet med klimatilpassing.Miljødirektoratet har mellom anna eit ansvar forat departementet har tilgang til det naturvit-skaplege kunnskapsgrunnlaget gjennom nasjonalog internasjonal klimaforsking. Dette kunnskaps-grunnlaget skal brukast i gjennomføringa avdepartementets arbeid med klimatilpassing,medrekna overvatn, sjå oppmodingsvedtak nr. 914frå 14. juni 2017 side 56.

Beredskap mot skadar på kulturmiljø

Det er eit nasjonalt mål at eit mangfald av kultur-miljø skal bli teke vare på som grunnlag for kunn-skap, oppleving og bruk. Klima- og miljødeparte-mentet har det overordna ansvaret for forvaltingaav kulturmiljø i Noreg og samarbeider tett medDirektoratet for samfunnstryggleik og beredskapog kommunane om beredskap og sikring av kul-turmiljø. Samarbeidet handlar mellom anna ombranntryggleiken i verneverdig tett trehusbe-stand og stavkyrkjer. Auka førekomst av ekstrem-vêrhendingar som flaum, skred, storm og kraftigenedbørsmengder må òg takast omsyn til i sam-band med forhindring av skadar framover.

Beredskap mot utslepp av GMO

Genmodifiserte organismar er mikroorganismar,plantar og dyr der den genetiske samansetjinga erendra ved bruk av gen- eller celleteknologi. Klima-og miljødepartementet behandlar søknader omomsetjing og utsetjing av levande GMO i naturen.Miljødirektoratet har koordineringsansvar og

ansvar for vurdering av miljørisiko. Mattilsynethar ansvaret for vurderingar knytte til helserisiko.

Etter føresegnene i genteknologilova skalverksemdene syte for nødvendige sikkerheitstil-tak for å hindre helse- og miljømessige skade-verknader. Dersom utslepp skjer, skal verksemdastraks setje i verk tiltak for å avgrense skade-verknadene. På grunn av rask teknologiutviklingkan det ventast at også privatpersonar på sikt kangenmodifisere og endre mikroorganismar på einmåte som gjer at samfunnet potensielt kan påfør-ast ny helse- og miljørisiko. Kartlegging av omfan-get av ein slik framtidig privat aktivitet er såleis eitviktig tiltak.

9.2 Den kritiske samfunnsfunksjonen Natur og miljø

Arbeidet med å sikre samfunnet mot alvorlegehendingar er eit ansvar som ligg til mange sekto-rar. I Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et tryggeresamfunn blir det gjort greie for kva funksjonarsom til kvar tid må haldast oppe for å sikre sam-funnet, og kva departement som har ansvar for åkoordinere og samordne funksjonane. Klima- ogmiljødepartementet har ansvaret for den kritiskesamfunnsfunksjonen Natur og miljø. Rolla somhovudansvarleg departement inneber mellomanna å sikre nødvendig koordinering og samord-ning mellom aktuelle departement.

Som ei oppfølging av Meld. St. 10 (2016–2017)Risiko i et tryggere samfunn rapporterte Klima- ogmiljødepartementet på Natur og miljø i Prop. 1 S(2019–2020). Tilstanden til den kritiske sam-funnsfunksjonen blei vurdert som tilfredsstil-lande. Klima- og miljødepartementet vil følgje opprolla som hovedansvarleg departement for Naturog miljø, inkludert i dette prioritere arbeidet medå sikre eit godt samarbeid mellom aktørane.

Bakgrunnen for den kritiske samfunnsfunksjo-nen Natur og miljø er behovet for vern av naturenmot påverknad frå menneskeleg aktivitet i form avakutt forureining (forureiningsberedskap) ogvern av befolkninga mot naturfare (meteorologite-nester og flaumog skredvarsling). Innanfor sam-funnsfunksjonen er det definert tre kapabilitetarfor å ta vare på tryggleiken for befolkninga: foru-reiningsberedskap, meteorologitenester og over-vaking av flaumog skredfare.

I forureiningsberedskap inngår privat, kommu-nal/interkommunal og statleg beredskap motakutt forureining til lands og i norske farvatn ogpå norsk kontinentalsokkel som kan skade natu-ren.


I meteorologitenester inngår METs tenester:– innsamling, behandling og tilgjengeleggjering

av meteorologiske data– utarbeiding og distribusjon av varsel av betyd-

ning for liv og sikkerheit– utarbeiding av spesielle meteorologiske berek-

ningar og tenester i samband med søk og red-ningsoperasjonar, kritiske operasjonar og sik-kerheitstrugande hendingar

– utarbeiding og distribusjon av flymeteorolo-gisk informasjon for sivil og militær luftfart

I Noreg er MET gitt særskilde oppgåver knytte tilmeteorologiske tenester. I vedtektene til MET hei-ter det: «Meteorologisk institutt står for denoffentlige meteorologiske tjenesten for sivile ogmilitære formål. Instituttet skal arbeide for atmyndigheter, næringslivet, institusjoner og all-mennheten blir best mulig i stand til å sikre liv ogverdier, planlegge framover og verne miljøet.»MET utviklar og leverer ei lang rekkje nyttigetenester og syter mellom anna for at beredskapse-tatane er førebudde på ekstremvêr og anna farlegvêr.

Overvaking av flaumog skredfare omfattar deietablerte systema for overvaking og varsling avflaum i større og mindre vassdrag og av flaum-skred og snø-, sørpe-, jord- og fjellskred. Noregsvassdrags- og energidirektorat har ansvaret forden nasjonale flaumog skredvarslingstenesta oghar òg ein døgnkontinuerleg beredskapstelefonfor flaumog skredsituasjonar. Noregs vassdrags-og energidirektorat utarbeider òg vassførings-prognosar for heile landet. Nedbørsvarsel fråMET er òg ein viktig del av grunnlaget for overva-king og varsling av flaum og skredfare.

9.3 Informasjonstryggleik i miljøforvaltinga

I nasjonal strategi for informasjonstryggleik oghandlingsplan er det slått fast at fagdepartementahar eit overordna ansvar for å ta vare på trygglei-ken i IKT-infrastrukturen i sektoren. I arbeidetmed å følgje opp strategien har departementet gittunderliggjande etatar i oppdrag å få på plass eitstyringssystem for informasjonstryggleik, som

oppfyller krava i ISO 27001-standarden. Miljødi-rektoratet, Norsk Polarinstitutt og Riksantikvarenhar alle etablert styringssystem for informasjons-tryggleik og er no sertifiserte etter ISO-27001-standarden. Meteorologiske institutt vil vere serti-fisert i løpet av 2021. Norsk kulturminnefond ogArtsdatabanken har ikkje fått krav om sertifise-ring etter ISO 27001-standarden. Begge etataneskal likevel ha etablert eit styringssystem forinformasjonstryggleik som er tilpassa storleikenog eigenarten til verksemdene i løpet av 2020.

9.4 Førebuande sikkerheitsteneste

Lov om nasjonal sikkerheit (sikkerheitslova) toktil å gjelde 1. januar 2019, og alle sektorar arbeidermed å implementere lova. Føremålet med lova erå tryggje dei nasjonale sikkerheitsinteressenevåre og å førebyggje, avdekkje og motverke sik-kerheitstruande verksemd. Dei nasjonale sikker-heitsinteressene blir tryggja ved at departementaidentifiserer grunnleggjande nasjonale funksjonar(GNF) innanfor sine ansvarsområde, verksemderav avgjerande betydning for GNF vert underlagdesikkerheitslova, og nødvendige sikringstiltak forskjermingsverdige verdiar vert gjennomførte. Forå vareta føremålet med lova vil GNF-prosessenvere ein kontinuerleg prosess. Denne prosessenkan føre til endringar når det gjeld identifisertefunksjonar og skjermingsverdige verdiar, kva forverksemder som er av vesentleg og avgjerandebetydning, og i kva grad ei verksemd er avhengigav eksterne ressursar (andre verksemder). Kvasom vil krevjast for å oppnå eit forsvarleg sikker-heitsnivå, kan òg bli endra.

Klima- og miljødepartementet har identifisertfølgjande grunnleggjande nasjonale funksjonar ieigen sektor. «KLD GNF 1: Klima- og miljødepar-tementets virksomhet, handlefrihet og beslut-ningsdyktighet» omfattar departementets rollesom fagleg sekretariat for politisk leiing, utøvingav myndigheit og styring og oppfølging av under-liggjande verksemder.

Vi har per 2020 ikkje verksemder som er iden-tifisert som vesentleg eller avgjerande betydningfor GNF. Identifiserte GNF er innmelde til tryg-gingsorganet.


10 Fornye, forenkle og forbetre, og likestilling og mangfald i miljøforvaltninga

10.1 Forenklingsarbeid, modernisering og betre gjennomføringskraft

Organisering

Klima- og miljødepartementet er overordna etats-og eigarstyrar for Miljødirektoratet, Riksantikva-ren, Enova, Meteorologisk institutt, Norsk Pola-rinstitutt, Artsdatabanken, Norsk Kulturminne-fond, Svalbards miljøvernfond, Kings Bay AS ogBjørnøen AS.

Det statlege miljøarbeidet blir regionalt tekevare på av miljøvernavdelingane hos fylkesmen-nene, fylkeskommunane og Sysselmannen påSvalbard. Etatar som NORAD, Sjøfartsdirektora-tet, Direktoratet for strålevern og atomtryggleikog Folkehelseinstituttet har oppgåver innanformiljøområdet som Klima- og miljødepartementetstyrer.

Forenklingsarbeid, modernisering og betre gjen-nomføringskraft i departementet

Klima- og miljødepartementet arbeider kontinuer-leg med å effektivisere eiga drift.

Regjeringa bestemte at det skulle gjennomfør-ast ein områdegjennomgang av miljøforvaltninga i2016. Områdegjennomgangen vart gjennomførtmed deltaking frå Klima- og miljødepartementet,Finansdepartementet, Kommunal- og modernise-ringsdepartementet og eksterne og vart ferdigstilti midten av desember 2016. Områdegjennomgan-gen resulterte i 32 tilrådingar om korleis miljøfor-valtninga kan bli betre og meir effektiv. Tilrådin-gane inkluderte òg Klima- og miljødepartemen-tets sektorovergripande rolle.

Fleire av tilrådingane handla om dei adminis-trative systema. Det vart identifisert fleire mog-legheiter for å effektivisere dei administrativeområda.

Klima- og miljødepartementet har samla IKT-driftsfunksjonane og etablert felles strategisk inn-kjøpsfunksjon for miljøforvaltninga. Arbeidet medå etablere felles arkivfunksjon i miljøforvaltninga

er påbegynt. Vidare skal samvirke maksimerastinnan andre administrative funksjonar for å aukekunnskapsgrunnlag for betre planlegging ogavgjerder.

Det er i tillegg sett i gang eit strategiarbeid forbetre og meir effektive administrative tenester påtvers av departementa der Klima- og miljødeparte-mentet deltek aktivt i arbeidet.

IKT-strategi for miljøforvaltninga

Krava til IKT-løysingar og IKT-tryggleik i offent-leg forvaltning blir stadig viktigare og meiromfattande. IKT-strategien for miljøforvaltningalegg føringar for korleis IKT skal driftast, sikrastog utviklast vidare i sektoren. Strategien gjelderfor perioden 2020 – 2024, og har fokus på digitali-sering, dataformidling, IKT-tryggleik og samord-ning, og bygger på nasjonale råd og standardar.Den etablerte felles driftseining for miljøforvalt-ninga varetar IKT-driftstenester for Miljødirekto-ratet, Riksantikvaren, Norsk Polarinstitutt, Norskkulturminnefond og Artsdatabanken. Arbeidetmed å betre og vidareutvikle desse driftstenes-tene vil halde fram i tråd med Digitaliseringsstra-tegi for klima- og miljøsektoren 2020–2024.

Forenklingsarbeid, modernisering og betre gjen-nomføringskraft i etatane

Miljødirektoratet

Miljødirektoratet har i dag mange digitale løysin-gar som er utvikla og forbetra gjennom fleire år.Tenestene er på fleire område utvikla med bak-grunn i ambisjonen om å sikre ei effektiv og godbrukaroppleving for eksterne brukarar, samanmed ei påliteleg og effektiv intern saksbehand-ling.

Det er mellom anna utvikla heildigitale løysin-gar for betaling av jeger- og fiskeavgifter, forbehandling av søknader for tildeling av fallvilt forpreparantar og for lisensiering av ringmerke iRingmerkbasen. Miljøvedtaksregisteret er ei digi-


tal innsynsløysing som gir allmenta fri tilgang tilenkeltvedtak og forskrifter på miljøområdet.

Miljødirektoratet arbeidar kontinuerleg med åvidareutvikle og digitalisere arbeidsprosessane itilskotsforvaltningssystemet Elektronisk søknads-senter (ESS), som har medverka til effektiviseringbåde i forvaltninga og for søkjarane.

Mens Miljødirektoratet er i gevinstrealise-ringsfasen for fleire etablerte løysingar, til dømesproduktregisteret og grunnforureining, er dei iutviklingsfasen på andre område. Bruk av drone-teknologi i overvaking og robotteknologi innanforrekneskap er døme på ny teknologi som det blirarbeidd med framover.

Riksantikvaren

Kunnskapsløftet er Riksantikvarens viktigaste del-satsing for å effektivisere og modernisere kultur-minneforvaltninga. Satsinga inkluderer å digitali-sere og gjere tilgjengeleg data, mellom anna gjen-nom å digitalisere eigne arkiv, og utvikle godesaksbehandlingssystem. Digitaliserte arkiv girgod tilgang på informasjon for fylkeskommunarog kommunar.

Kulturminne i kommunen (KiK) er eit delpro-sjekt i Kunnskapsløftet og har som formål å setjekulturarv på den lokalpolitiske dagsordenen og fåkommunane til å utarbeide kulturminneplanar.Prosjektet varer ut 2020, og framdrifta i prosjekteter i samsvar med prosjektmål og styringspara-metrar.

Gjennom samarbeid med Riksarkivet, Statenskartverk og Kulturrådet om tilgjengeleggjering avopne data kan allmenta enkelt vidarebruke datadirekte i sine eigne datasystem.

Kulturminnefondet

Kulturminneadministrasjonen har vidareutviklaog effektivisert arbeidsprosessane, og har i sam-arbeid med Miljødirektoratet innført nye digitaleløysingar i tilskotsforvaltninga. Søkjarane kansøkje og rapportere direkte i portalen. Kulturmin-nefondet tek i bruk miljøforvaltninga si felles IKT-plattform frå 2021.

Nettstader og portalar

Den viktigaste vêrtenesta til Meteorologisk insti-tutt (MET) er Yr, som er eit samarbeid mellomMeteorologisk institutt og NRK. I tillegg formidlarMET vêret på TV og i radio, og i sosiale mediumsom Twitter og Facebook. For offentlege verk-

semder leverer instituttet vêrtenesta Halo, som erei innloggingsteneste med spesialiserte produkt.

Meteorologisk institutts offisielle datagrunn-lag og produkt er også fritt tilgjengelege for publi-kum for bruk, spreiing og vidare tilarbeiding.Data kan hentast frå instituttet sine nett-stadereller programmeringsgrensesnitt, til dømesapi.met.no, frost.met.no, threddsmet.no og klima-servicesenter.no.

Både instituttet og samfunnet har gevinst avinstituttets opne data og tenester. At tenestene blirgitt på opne og standardiserte format gjer detenkelt for andre å integrere vêr- og klimainforma-sjon i eigne tenester, både bedriftsinterne og tilpublikum. Dette medverkar på sikt til å forenkleintern tenesteproduksjon ved instituttet.

Miljødirektoratet lanserte ny hovudnettstad,miljødirektoratet.no i 2019. Den nye hovudnettsta-den har medverka til å redusere mengda nettsta-der, og han støttar opp om målet om meir sjølvbe-tening gjennom å tilby rettleiing av brukarar.

Miljøforvaltninga har som mål å formidle påli-teleg, aktuell og forståeleg miljøinformasjon.Hovudkanalen for informasjon om miljøets til-stand og utvikling er miljøstatus.no, som har eimålsetjing om å vere den viktigaste kjelda tilkunnskap om miljøets tilstand og utvikling. I til-legg driftar miljøforvaltninga ei rekkje nettstaderfor meir spesifikk informasjon og målgruppetil-passing. Døme på dette er askeladden.ra.no, miljo-kommune.no og klimatilpasning.no.

Askeladden.ra.no inneheld data om kultur-minne og kulturmiljø som er freda etter kultur-minnelova, verna etter plan- og bygningslova ellerkulturminnefagleg vurdert som verneverdige.Miljokommune.no er ei oversikt over kva myndig-heit og plikter kommunane har, og hjelp til saks-behandling innan miljøtema. Klimatilpasning.nohar samla aktuell kunnskap og informasjon omklimatilpassing på éin stad.

Klima- og miljødepartementet og fleire under-liggjande etatar er til stades og kommunisereraktivt i sosiale medium. På Facebook og Twittertreffer ein både gamle og nye brukarar på nyemåtar.

10.2 Rapport om likestilling og mangfald i miljøforvaltninga

Miljøforvaltninga er pålagd å arbeide aktivt, mål-retta og planmessig for likestilling og mot diskri-minering innanfor eiga verksemd. Tabellane 10.1,10.2 og 10.3 viser kvinnedelen i verksemdene,totalt og på ulike stillingsnivå, samanlikning av


månadleg gjennomsnittslønn for kvinner og mennpå ulike stillingsnivå, statistikk for sjukefråværettil menn og kvinner, delen av menn og kvinner pådeltid og i mellombels stilling for 2019. Norsk kul-

turminnefond og Artsdatabanken har svært fåmedarbeidarar og er derfor ikkje med i oversik-tene.

1 Toppleiarar omfattar øvste leiar og leiarar av avdelingar (mellomleiarar er leiarar av seksjonar og einingar under avdelingsnivå).2 Høgtlønte rådgivarar omfattar seniorrådgivarar, spesialrådgivarar og tilsvarande stillingar. For KLD er spesialrådgivarar, fagdi-

rektørar, avdelingsdirektørar utan personalansvar og seniorrådgivarar klassifiserte som høgtlønte rådgivarar. Rådgivarar, første-konsulentar og seniorkonsulentar er klassifiserte som saksbehandlarar.

3 Stillingskategoriane til MET lèt seg ikkje klassifisere til rådgivar, saksbehandlar og kontor. Mellomleiarar er avdelingsleiarar.

1 Toppleiarar i KLD inkluderer berre dei som er på leiarlønnskontraktar unnateke departementsråd. For KLD er spesialrådgiva-rar, fagdirektørar, avdelingsdirektørar utan personalansvar og seniorrådgivarar klassifiserte som høgtlønte rådgivarar. Rådgiva-rar, førstekonsulentar og seniorkonsulentar er klassifiserte som saksbehandlarar.

2 Stillingskategoriene til MET lèt seg ikkje klassifisere til rådgivar, saksbehandlar og kontor. Mellomleiarar er avdelingsleiarar.

1 Prosentdel av kvinner/menn på deltid (av totalt tal kvinner eller menn).2 Prosentdel av kvinner/menn i mellombels stilling (av totalt tal kvinner eller menn).

Tabell 10.1 Oversikt over del kvinner i pst. i miljøforvaltninga

Totalt Topplei.1 Mellomlei. Høgtlønte rådg.2 Saksbeh. Kontor

KLD 60 60 40 62 64

Miljødirektoratet 55 50 61 54 60 43

NP 46 50 33 46 88 50

RA 65 71 76 66 61 50

MET3 37 25 26 - - -

Tabell 10.2 Prosentoversikt over gjennomsnittslønn for kvinner og menn i miljøforvaltninga

KLD Miljødirektoratet NP RA MET2

K M K M K M K M K M

Totalt 90,6 100 99 100 97 100 100 96 93,4 100

Topplei.1 100 95,6 81 100 81 100 100 85 100 98,7

Mellomlei. 98,3 100 97 100 100 94 100 89 98,9 100

Høgtlønte rådg. 92,8 100 99 100 95 100 100 100 - -

Saksbeh. 100 99,8 100 100 95 100 96 100 - -

Kontor 0 0 100 64 93 100 100 86 - -

Tabell 10.3 Prosentoversikt over gjennomsnittslønn for kvinner og menn i miljøforvaltninga

KLD Miljødirektoratet NP RA MET

K M K M K M K M K M

Deltid1 14,4 9,4 6,4 2,1 8 4,7 5,7 3,6 10,6 5,1

Mellombelse2 3,8 3,9 7,4 5,1 21,3 24,3 21 20 10 8,5

Legem. Fråv. 2019 3,8 1,9 3,0 0,9 2,1 2,2 3,1 1,3 1,9 1,2

Prosentdel foreldre-perm. 69,2 30,7 80,0 20,0 49 51 33,3 66,7


I det følgjande er rapportert status og tiltak i deienkelte verksemdene.

Klima- og miljødepartementet

Gjennomsnittleg lønnsforskjell mellom kvinner ogmenn har blitt mindre sidan 2017/2018. Det erframleis ein forskjell, men grunnen til dette er atdet er blitt tilsett fleire kvinner i rådgivar- og før-stekonsulentstillingar. Det er no langt fleire kvin-ner enn menn i rådgivar- og førstekonsulentstillin-gar, mens det er noko fleire mannlege avdelings-direktørar, og spesialrådgivarar. Dette heng trulegsaman med at det er ei klar overvekt av kvinne-lege søkjarar til førstekonsulent-/rådgivarstillin-gar, mens det er jamnare kjønnsfordeling blantsøkjarar til andre stillingskategoriar. Men innankvar stillingskategori er lønnsforskjellen mindre,og kvinner har til dømes høgare lønn enn mennpå toppleiarnivå.

Oppfølginga av regjeringas inkluderingsdug-nad er eit viktig innsatsområde for departementet.Klima- og miljødepartementet har justert stillings-annonsane, men arbeider framleis med å gjeretekstane endå betre. NAV gir hjelp til utforming avstillingsannonsar og med å finne aktuelle kandida-tar i målgruppa. Departementet og miljøetataneblei hausten 2019 einige om ein egen oppfølgings-plan for inkluderingsdugnaden. Planen inneheldmellom anna tiltak som siktar mot betre synleg-gjering av moglegheitene til å kunne arbeide i mil-jøforvaltninga. Det er planlagt ein eigen karriere-dag og utlysing av ei felles traineestilling for mål-gruppene. Det er også lagt opp til jamleg erfa-ringsutveksling mellom alle verksemdene for per-sonalsjefane i miljøsektoren.

Alle stillingar i departementet blir no publi-serte på https://www.jobbforalle.no/. I rekrutte-ringsprosessane er det sett søkjelys på inklude-ringsdugnadens mål allereie ved behovsanalysen.Leiarar som rekrutterer, blir oppmoda til å ta kva-lifiserte søkjarar inn på intervju som har kryssa avpå nedsett funksjonsevne eller har hòl i CV-en.

Departementet har ført vidare ordninga medhøve til åtte samanhengande eigenmeldingsdagari IA-avtala.

Meteorologisk institutt

Totalt på MET er kvinnelønn 93,4 pst. av mann-slønn. Kvinners lønn i forhold til menn auka frå2018 til 2019 med 0,2 prosenteiningar.

Kvinnelønn var et fokus i lønnsforhandlinganei 2019 og auka i forhold til menns lønn i 5 av 9 stil-lingsgrupper. I direktørens leiargruppe og anna

meteorologfagleg personell er kvinnelønn høgareenn mannslønn.

Instituttet har kartlagt og samanlikna tilsette isame stillingskategori ut frå alder, kompetanse ogansiennitet og har ikkje funne systematiske lønns-forskjellar.

37 pst. av dei tilsette på Instituttet er kvinner. Ifire av stillingskategoriene, ingeniørar (hovudsak-leg IT-stillingar), leiarar, forskarar og anna meteo-rologifagleg personell er kvinneandelen under 40pst.

Det blei tilsett 43 medarbeidarar i 2019, avdesse 18 kvinner. Om lag 37 pst. av søkjarane varkvinner.

Før stillingar blir kunngjorde, skal utly-singsteksten vurderast med sikte på å unngå for-muleringar og krav som kan føre til at kvinnerikkje søkjer på stillinga. Kvinner skal spesielt opp-fordrast til å søkje i stillingskategoriar der kvin-nene er underrepresenterte. Instituttet praktise-rer moderat kjønnskvotering. Der det er tilstrek-keleg mange kvalifiserte kvinner blant søkjarane,skal minst to kallast inn til intervju. Tilsetjings-råda og alle leiarar skal ha kompetanse på likestil-lingskrava knytte til tilsetjingssaker. Nye leiararog tillitsvalde får løpande gjennomgang av temaa.

Det blei tilsett i 3 leiarstillingar i 2019, av desse1 kvinne. Kvinner søkte i alle 3 stillingane og detble innstilt kvinner i 2 av desse stillingane.

Det blei det tilsett 14 forskarar i 2019, av desse4 kvinner. Kvinnedelen i forskarstillingane er 38pst. – 2,2 prosenteiningar høgare enn i 2018. Deter overvekt av menn som søkjer desse stillingane,spesielt i stillingar som også er utlyste internasjo-nalt.

Det blei tilsett 4 i ingeniør/IT-stillingar i 2019,av desse 1 kvinne. Av 49 søkjarar var det 8 kvin-ner, av desse blei 2 funne kvalifiserte, men berre 1nådde ikkje opp i konkurransen om stillinga. Kvin-neandelen er redusert frå 13,8 pst. i 2018 til 13,1pst. i 2019.

Instituttet har ein handlingsplan for likestil-ling. Handlingsplanen inneheld overordna mål forrekruttering, lønn, profilering, representasjon iråd og utval, kompetanseutvikling – under dettespesielt for forskarar, nulltoleranse for uønsktkjønnsmessig merksemd/trakassering.

Miljødirektoratet

Kjønnsfordelinga på etatsnivå i Miljødirektoratetviser noko overvekt av kvinner – med 55 pst. kvin-ner og 45 pst. menn. Kjønnsfordelinga held seg påomtrent same nivå som i fjor. Stillingsgruppa medstørst avvik i kjønnsbalansen i 2019 er mellomleia-


rar, der det er 39 pst. menn og 61 pst. kvinner.Med unntak av toppleiinga har alle andre stillings-grupper også noko overvekt av kvinner. Topplei-inga har 50/50 prosentdel av menn og kvinner.Kontorstillingar har overvekt menn, men her erdet berre eit lite utval tilsette som tilhøyrer dennegruppa (n=7).

Totalt for verksemda er det liten lønnsforskjellmellom kjønna, kvinner har berre 1 prosenteininglågare lønn enn menn. For tidlegare år var det 1pst. lågare lønn for menn, noko som viser at ver-diane helder seg på om lag same nivå totalt sett.Størst forskjell mellom kjønna finn vi hos topplei-inga, der kvinner tener 81 pst. av menns lønn. Deter òg forskjell på mellomleiarnivå, der kvinnertener 97 pst. av menns lønn. Når det gjeld kontor-stillingar, tener kvinner 36 prosentpoeng meir ennmenn, men som nemnt tidlegare er det for liteutval tilsette her for å kunne snakke om systema-tiske forskjellar mellom kjønn.

Direktoratet har heile tida søkjelys på arbeidetmed å utlikne lønnsforskjellane mellom kjønna ogvi meiner at dei forskjellane vi har i lønnsnivå mel-lom kjønna ikkje er resultat av systematisk for-skjellsbehandling og kjem av tilfeldig variasjon.

Det er framleis fleire kvinner enn menn somjobbar deltid. Det er 6,4 pst. av kvinner som jobbardeltid, mens det er berre 2,1 pst. menn som gjerdet. Nesten 60 pst. av kvinnene som jobbar deltid,jobbar 80 pst. eller meir.

Det er 7,4 pst. kvinner som var mellombels til-sette i 2019, mens det var 5,1 pst. menn i mellom-bels stillingar i 2019 i Miljødirektoratet.

Når det gjeld legemeldt sjukefråvær, har kvin-ner noko høgare fråvær enn menn, 3,0 pst. mot 0,9pst. Dette er ein auke i forskjellen mellom kjønnasidan 2018.

Miljødirektoratet har rutinar for å sikre like-stilling og hindre diskriminering ved rekruttering.Vi jobbar aktivt med fysisk tilrettelegging for per-sonar med nedsett funksjonsevne, ved graviditetog ved sjukefråvær, og vi har eit tett samarbeidmed bedriftshelsetenesta om dette. I begge byarheld vi til i moderne lokale med gode høve tilfysisk tilrettelegging.

Miljødirektoratet legg til rette for foreldrefrå-vær og anna omsorgsfråvær, og følgjer HTAs føre-segner når det gjeld seniorpolitikk. Tilpassingsav-talen sikrar dei krava som er stilte til verksemda isamsvar med likestillings- og diskrimineringslova.

Det løpande arbeidet med å fremje likestillingog hindre diskriminering inngår i HR-, HMS- oginternkontrollarbeidet vårt. På vårt intranett opp-fordrar vi til å seie frå dersom ein opplever/kjen-ner til for eksempel diskriminering på arbeidsplas-

sen. Vi har gode, oppdaterte og tilgjengelege ruti-nar og prosessbeskrivingar for varsling av kritikk-verdige forhold. Rutinen blei oppdatert ved års-skiftet 2019/2020, og vi har planlagt eitimplementeringsløp for 2020.

Etter opphøyr av IA-avtalen er det vedteke nyerammer og prosedyrar for praksisplassar i Miljødi-rektoratet. Følgjande grupper er vedteke priori-terte:– falle ut av arbeidslivet av ulike årsaker / hòl i

CV på meir enn 2 år– nedsett funksjonsevne– behov for språktrening (med mål om å bestå

Bergenstesten)

Inntak av praksisplasskandidatar skjer alltid viaHR som også hjelper leiarar med introduksjons-plan og oppfølging/evaluering.

Vi har inngått samarbeidsavtale med NAV St.Hanshaugen, NAV Lerkendal og NAV Falkenborgom å hjelpe oss med å nå 5-prosentmålet i inklude-ringsdugnad og ved behov for bruk av verkemid-del til arbeidssøkjarar.

Vi deltek også i forsøket til KMD med ano-nyme søkjarar i rekrutteringsprosessar. I 2019rekrutterte vi 3 tilsette med hòl i CV og/eller ned-sett funksjonsevne.

Miljødirektoratet jobbar aktivt med måla iinkluderingsdugnaden, og vi viser til eigne rappor-teringar på dette.

Riksantikvaren

I 2019 har det vore ein nedgang av den prosent-vise fordelinga på lønn i forhold til 2018, slik atmenn no tener 96 pst. av det kvinner gjer hosRiksantikvaren. I 2018 var den prosentvise forde-linga slik at menn tente 99 pst. av det kvinnergjorde. Innanfor kategorien toppleiing er det 29pst. menn og 71 pst. kvinner. Gjennomsnittlegmånadslønn for menn er 85 pst. av gjennomsnitt-leg månadslønn for kvinner. Tilsvarande tal for2018 for menn var 94 pst. av gjennomsnittlegmånadslønn for kvinner. Hovudsakleg kjemendringa av at øvste leiar som er kvinne, ikkje varinkludert i dette talet i 2018. På mellomleiarnivå(seksjonssjefar) er det 23 pst. menn og 77 pst.kvinner. Mannlege mellomleiarar tente 89 pst. avkvinnlege mellomleiarar i 2019. I 2018 tente menn94 pst. av det kvinnelege mellomleiarar gjorde.Endringa kjem av at det er ein kvinneleg avde-lingsdirektør som har komme tilbake etteravslutta permisjon i 2019.

Endringane på både toppleiar- og mellomleiar-nivå kjem i hovudsak av at Riksantikvaren hadde


fleire fungerande avdelingsdirektørar og sek-sjonssjefar i påvente av at omstillinga skulle fer-digstillast i løpet av 2019. For høgare lønte råd-givarar (prosjektleiarar, fagdirektørar og senior-rådgivarar) har det vore ei lita endring frå 2018,slik at det no er lik fordeling mellom kvinner ogmenn. Tilsvarande tal for 2018 var slik at kvinner idenne kategorien tente 99 pst. av det menngjorde. For saksbehandlarar (rådgivarar og første-konsulentar) er gjennomsnittleg månadslønn forkvinner i 2019 96 pst. av det menn tente. Tilsva-rande tal for 2018 var at kvinner tente 99 pst. avdet menn gjorde.

Kjønnsfordelinga hos Riksantikvaren for 2019er 66 pst. kvinner og 34 pst. menn. Dette er ei end-ring frå 2018, då fordelinga var 64 pst. kvinner og36 pst. menn. Dei siste åra har det vore ein aukeav kvinnelege tilsette hos Riksantikvaren. Pro-sentdelen kvinner har auka frå 61 pst. i 2016 til 66pst. i 2019. På mellomleiarnivå var kjønnsforde-linga i 2019 på 23 pst. menn og 77 pst. kvinner. Til-svarande tal for 2018 var 27 pst. menn og 73 pst.kvinner. Nedgangen for menn kjem av at det erfærre seksjonar samanlikna med 2018. Når detgjeld høgare lønte rådgivarar, har det vore einnedgang i talet på menn til 34 pst. i 2019 saman-likna med 37 pst. i 2018. For lågare saksbehandla-rar er talet likt frå 2018 med 39 pst. menn og 61pst. kvinner. For kontorstillingar er det 50 pst.menn og 50 pst. kvinner. I 2018 var det éi kontor-stilling hos Riksantikvaren.

I samråd med ansvarleg leiar sikrar HR atsøkjarar til stillingar hos Riksantikvaren som harmeldt om nedsett funksjonsevne i rekrutterings-systemet, blir vurderte. Dette skal sikre at kvalifi-serte søkjarar med nedsett funksjonsevne blir vur-derte i rekrutteringsprosessen. I 2019 melde detseg 15 søkjarar med nedsett funksjonsevne, 6 tildei faste stillingskunngjeringane og 9 til dei mel-lomvels. Ingen av søkjarane oppfylte kvalifika-sjonskravet som var sett til stillinga, og dei bleiderfor ikkje innkalla til intervju. Riksantikvarenhar rutine for å gjennomgå søkjarlister med siktepå å vurdere kandidatar med ikkje-vestleg bak-grunn til eventuelt intervju dersom vedkom-mande er kvalifisert. Gjennom rekrutteringssys-temet som Riksantikvaren nyttar, kan søkjarensjølv varsle om ikkje-vestleg bakgrunn.

Norsk Polarinstitutt

Tala for 2019 er baserte på grunnlønn. Utarbeiddlønnsstatistikk for 2019 viser ingen storeendringar i forhold til 2018. Vi må framleis ha

fokus på likelønn i hovudoppgjeret i 2020 og for-sterke innsatsen vår på området.

Norsk Polarinstitutt har som overordna mål åvere ein arbeidsplass der likestillingsperspektiveter ein integrert del av verksemda på alle nivå.Målet er at alle erfaringane og kunnskapen til alletilsette skal nyttiggjerast med det formål å skapeein mest mogleg effektiv arbeidsplass.

Plan for likestilling blei vedteken i leiargruppaden 29. november 2017 for perioden 2018–2021. Iinstituttets nye plan er arbeidet med kjønnsba-lanse både ved rekruttering og opprykk, kompe-tanseutvikling i kjønnsperspektiv, ansvar formangfald, arbeid mot trakassering og diskrimine-ring og informasjonsarbeid internt spesielt vekt-lagt.

Både mannleg og kvinneleg kontaktpersonskal oppgivast i kunngjeringstekstar. I tillegg skalrepresentantar frå begge kjønn delta i utveljings-prosessen, inklusive intervju. Kvinner/menn skaloppfordrast til å søkje om det finst mindre enn 40pst. av det eine kjønnet i aktuell type stilling. Derdet er vanskeleg å finne både mannleg og kvinne-leg fagleg kontaktperson, skal det vere represen-tant frå arbeidstakarorganisasjonane av motsettkjønn.

Det har vore halde kurs i konflikthandtering ifebruar 2019, der også trakassering/likestillingblei teke opp. Her deltok leiarar, verneombod, til-litsvalde og likestillingskontakt. Arbeidsmiljøsen-teret i Bergen var ansvarleg for kurset. Videre hardet vore avvikla kurs i rekruttering i november2019, der temaet mellom anna var likestilling,mangfald og integrering med mellom anna det for-mål å nå måltalet på 5 pst. I inkluderingsdugna-den.

NP utarbeidde ein plan for universell utfor-ming av lokala våre i 2010. Intensjon med planener at vi skal vere ein arbeidsplass som fremjar likesjansar og rettar til samfunnsdeltaking for alle,uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskrimi-nering på grunn av nedsett funksjonsevne. All inn-kjøp av nye møblar legg vekt på å skape eit godtog inkluderande fysisk arbeidsmiljø i nybygget.

NP skal vere ein likestilt arbeidsplass der kvin-ner og menn har like sjansar til medbestemming,innverknad og avansement i alle delar av organisa-sjonen. Likestilling skal vere integrert i det dag-lege arbeidet. Eventuelle kjønnsbetinga lønnsfor-skjellar på alle nivå skal kartleggjast og søkjastutjamna ved dei lokale lønnsforhandlingane. Nylønnspolitisk plan er utarbeide i 2017, og likestil-lingselementet er vektlagt i utforminga avplanane.


Likestillingskonsekvensar av covid-19-pandemien

Koronakrisa har sett preg på heile samfunnet.Pandemien og tiltaka som er sette i verk for åavgrense smitte og å halde oppe aktivitet inæringslivet og samfunnet, kan få ulike konse-kvensar for ulike personar avhengig av kjønn,alder, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsned-setjing, seksuell orientering, kjønnsidentitet osv.

Som offentleg styresmakt er departementaforplikta til å vurdere likestillingskonsekvensar ialt sitt arbeid, jf. likestillings- og diskriminerings-lova § 24 første ledd. Stortinget har i vedtak nr.537 (2019–2020) bedt regjeringa kartleggje effek-ten av koronakrisa på likestillingsfeltet, ogkomme tilbake til Stortinget med resultat og funnpå eigna måte. Klima- og miljødepartementet harikkje funnet likestillingsmessige konsekvensar avkoronakrisen så langt i 2020 innanfor miljøsekto-ren.

Kap. 1425 post 70 Tilskot til fiskeformål

Grunnlaget for denne posten er inntekter frå fis-karavgifta og jegeravgifta. Tilskot blir tildelt lag ogorganisasjonar og kan ytast til tiltak som fremjarauka deltaking av kvinner i fiske. Midlar frå denneposten er mellom anna nytta til kurs og oppleggmynta spesielt på kvinner og ikkje minst familiar.Det er innført ei eiga fiskaravgift for familiar somer grunngitt med at fiske er ein fin familieaktivitet.

Internasjonalt klimaarbeid

Noreg arbeider aktivt for å sikre at vedtak underKlimakonvensjonen fremjar likestilling og ikkje-diskriminering. Noreg fremjar i forhandlinganeaktivt posisjonar som skal styrkje kvinners ogurfolk si involvering og deltaking i klimaarbeidet,særleg knytt til klimatilpassing og skog.

I oppbygging av den internasjonale institusjo-nelle arkitekturen for klimaarbeid arbeider Noregfor balansert representasjon av kvinner og menn.

Noregs store satsing på å redusere utslepp fråtropisk skog, Klima- og skoginitiativet, arbeideròg målretta med å leggje vekt på likestilling. Sær-leg viktig i Klima- og skoginitiativet er det å ha eiforståing av korleis likestilling kan inkorporerast inasjonale utviklingsplanar, for slik å få ein effektunder implementering av tiltak. I samarbeid medpartnarland, slik som Indonesia, er likestillingsøkt inkludert både i avtaleverk og i utvikling ogimplementering av tiltak. Departementet hardrive kompetanseheving og utviklingsarbeidinnan likestilling og REDD+, mellom anna i sam-

arbeid med Norad og partnarorganisasjonar somFN.


Riksantikvaren legg vekt på mangfald og likestil-ling i forvaltninga si og fokuserer på å vere repre-sentativ når det gjeld å velje ut kva for kultur-minne som blir verna. Intensjonen er å femne livetog historia til både kvinner, menn og minoritetar.Dei fleste kulturminna er kjønnsnøytrale, og like-stillingsaspektet er derfor knytt til kjønnsfunksjo-nar og roller i heimen og i samfunnet. På nokreområde kan det arbeidet som Riksantikvaren gjer,medverke til at det blir sett sterkare søkjelys påmangfaldet i befolkninga. Som eksempel kan einnemne verdiskapingsprogrammet på kulturmin-neområdet. I verdiskapingsprogrammet har Riks-antikvaren arbeidd for at aktørar av begge kjønner involverte i gjennomføringa av tiltak og deltek inettverket til programmet. Arbeidet med dei sek-torvise landsverneplanane medverkar vesentlegtil å redusere tapet av verdifulle kulturminne og tilå bevare breidda av dei. Dette inneber òg at omsy-net til likestilling blir betre teke vare på, foreksempel gjennom bevaring av anlegg med tilkny-ting til kvinners innsats og profesjonalisering inn-anfor helse- og omsorgssektoren.

Freda bygningar og anlegg har hatt ulike funk-sjonar og speglar dermed mellom anna kjønnsrol-lene i familie og samfunn gjennom tidene.Våningshus, stabbur, seteranlegg og tekstilfa-brikkar medverkar til å synleggjere typiske ram-mer for kvinners arbeid. Dette gjeld i stor grad ògbustader generelt.

10.3 Tilsetjingsvilkår for leiarar i heileigde statlege føretak under Klima- og miljødepartementet

Enova SF

Administrerande direktør Nils Kristian Nakstadhadde ei lønn på 2 132 799 kroner i 2019. I tilleggfekk han 103 685 kroner i anna godtgjersle. Kost-nadsførte pensjonsforpliktingar var 152 536 kro-ner.

Pensjonsordninga til administrerande direk-tør er basert på Statens pensjonskasses til kvar tidgjeldande reglar for pensjonsalder og alders-grense, og samla kompensasjonsgrad skal ikkjeoverstige 66 pst. av lønna, og då avgrensa til 12 G.

Gjensidig oppseiingstid er seks månader. Hanhar inga avtale om etterlønn.


Kings Bay AS og Bjørnøen AS

Per Erik Hanevold er administrerande direktørfor begge selskapa. Administrerande direktørfekk 1 097 576 kroner i samla godtgjersle, av dette

1 002 112 kroner i fastlønn for 2019. Anna godt-gjersle utgjorde 95 464 kroner. Selskapet haravtale om innskotspensjon for alle tilsette ut fråminimumskrav i lov om obligatorisk tenestepen-sjon.

Del IVRapportering etter Lov om klimamål

(klimaloven)


11 Innleiing

Klimalova tok til å gjelde 1. januar 2018 og skalfremje gjennomføring av Noregs klimamål somledd i omstilling til eit lågutsleppssamfunn i Noregi 2050. Klimamåla for 2030 og 2050 vart lovfesta.Lova skal òg styrkje openheit og brei demokratiskforankring av norsk klimapolitikk, då det er lov-festa at Stortinget regelmessig skal få informasjonom status og framdrift i arbeidet med Noregs kli-mamål. Klimalova innfører òg ein syklus for gjen-nomgang av klimamål kvart femte år etter sameprinsipp som Parisavtala. For å fremje omstillingatil eit lågutsleppssamfunn skal regjeringa i 2020og deretter kvart femte år leggje fram for Stortin-get oppdaterte klimamål. Klimaendringane er eiav dei største utfordringane i vår tid. Eit slikt pro-blem kan berre løysast gjennom eit globalt samar-beid. Klimakonvensjonen vart sett i verk i 1994 oghar som mål å unngå «farlig menneskeskaptpåvirkning på klimasystemet». Partane vart i 2015samde om Parisavtala. Temperaturmålet som føl-gjer av Parisavtala, er å halde auken i den globaleoppvarminga godt under 2 grader samanliknamed førindustrielt nivå, og å arbeide for åavgrense temperaturauken til 1,5 grader overførindustrielt nivå. Med Parisavtala tek alle statarpå seg å utarbeide, melde inn, halde ved lag ograpportere på suksessive nasjonalt fastsettebidrag, og å setje i verk nasjonale tiltak med siktepå å nå dei nasjonalt fastsette bidraga sine. Sam-stundes vil måla i Parisavtala ikkje kunne nåastutan at dei samla nasjonalt fastsette bidraga tillanda blir heva samanlikna med det som er meldtinn. Parisavtala er strukturert slik at land skalmelde inn nye eller forsterke dei nasjonalt fast-sette bidraga sine kvart femte år. Dette skal med-verke til at den globale innsatsen blir styrkt overtid. Dei nye eller oppdaterte nasjonalt fastsettebidraga skal representere dei høgaste moglegeambisjonane i landa og utgjere ein progresjon fråførre mål. Første gong landa skal melde inn nyeeller oppdaterte mål, er i 2020. Dette er derfor eitviktig år for Parisavtala. I tråd med krava overmelde Noreg inn eit nytt og forsterka mål ifebruar 2020. Til no er det få land som har for-sterka måla sine under Parisavtala, men det erventa at fleire vil gjere dette før utgangen av 2020.

I oktober 2018 la FNs klimapanel fram ein spe-sialrapport om verknadene av klimaendringaneved 1,5 graders global oppvarming og bereknin-gar for kor mykje dei globale utsleppa må reduse-rast for å avgrense oppvarminga til 1,5 grader.Rapporten viser at det er monaleg lågare risiko forbåde menneske og natur ved 1,5 grader saman-likna med 2 grader, og at det er nødvendig medraske reduksjonar av CO2 og andre klimadrivarar.For å avgrense oppvarminga til 1,5 grader må deiglobale klimagassutsleppa reduserast med 40–50pst. innan 2030 samanlikna med 2010, og innanmidten av hundreåret må det vere balanse mellomutslepp og opptak av klimagassar. Reduksjonar idenne storleiksordenen vil krevje rask og omfatt-ande omstilling i alle sektorar. Rapporten presen-terer ikkje samla kostnader, eller nytte ved lågareglobal oppvarming, men seier at marginale kost-nader (karbonprisbanar) ved utsleppsbanar somikkje, eller i liten grad, overskrid 1,5 gradar, eranslått til å vere 3–4 gonger høgare enn om tem-peraturauken skulle avgrensast til 2 gradar.Denne rapporten er eit viktig grunnlag i vurde-ringa av landa sin kollektive innsats for å nå måla iParisavtala og eit bidrag inn i den vidareutviklinga av klimapolitikken.

Spesialrapporten om klimaendringar og land-areal som FNs klimapanel la fram i 2019, tek oppklimaendringane, tap av natur og ulike scenario,mellom anna dei som avgrensar oppvarminga til1,5 grader. Dei fleste 1,5-gradersscenarioa krevbruk av klimatiltak som i betydeleg grad utnyttarlandareal. Dette inkluderer redusert avskoging,påskoging, produksjon av bioenergi og bruk avCO2-handteringsteknologiar kombinert med for-brenning av biomasse (BECCS). Rapporten viserkor viktig berekraftig forvaltning av landareal erfor å auke opptaket og redusere klimagassut-sleppa, og presenterer klimatiltak som kan gjen-nomførast på måtar som ikkje konkurrerer omlandareal. Eksempel er redusert avlingstap ogmatsvinn, effektiv matproduksjon, kosthald-sendring, kombinert areal med jord- og skogbruk(agro-forestry), bevaring av karbonrike myrar ogtorvmarker og auke av karboninnhaldet i jord.Dette er vinn–vinn-løysingar som reduserer


utslepp eller aukar opptaket samtidig som deimedverkar til å redusere presset på landareal ogberekraftig utvikling.

I 2018 auka dei globale utsleppa av klima-gassar med ca. 2 pst. Auken var høgare enn i deiseks føregåande åra, men likevel lågare enn detden årlege veksten var i starten av hundreåret.Auka CO2 utslepp frå bruk av fossil brensel ogindustrielle prosessar, inkludert produksjon avsement, var hovudårsaka til auken, men det var ògvekst i utsleppa av metan (CH4), lystgass (N2O)og fluorhaldige klimagassar (HFK-ar, PFK-ar, SF6og NF3). Førebelse analysar viser òg vekst i CO2-utsleppa for 2019, men då lågare vekst enn i 2018.Den globale utsleppsutviklinga er langt unna einbane som stemmer overeins med målet i Paris-avtala.

Noreg skal vere ein pådrivar i det internasjo-nale klimaarbeidet, men Noreg må òg kutte eigneutslepp. Noreg melde i februar 2020 inn eit for-sterka klimamål under Parisavtala. Det inneber atNoreg forpliktar seg til å redusere utsleppa av kli-magassar med minst 50 pst. og opp mot 55 pst. i2030 samanlikna med nivået i 1990. Regjeringenønskjer å oppfylle det forsterka målet saman medEU. Gjennom klimaavtala med EU har Noreg alle-reie forplikta seg til å samarbeide med EU om åredusere utsleppa med minst 40 pst. innan 2030samanlikna med 1990-nivået. Dersom EU ikkjeforsterkar sitt mål like mykje som Noreg, vil dendelen av målet som går lenger, vere avhengig avtilgang til samarbeid om utsleppsreduksjonar iandre land i tråd med reglane i Parisavtala.Regjeringa arbeider for at EU skal auke sitt klima-mål for 2030 til 55 pst. Europakommisjonen harforeslått å auke EU sitt mål for 2030 til 55 pst.Europakommisjonens forslag skal behandlast iRådet og Parlamentet før det vedtakast.

Regjeringa vil endre klimalovens klimamål for2030 slik at det er i tråd med det forsterka måletunder Parisavtalen (sjå nærmare omtale i kapittel12.2.1).

I Granavolden-plattforma står det at regjeringavil at Noregs ikkje-kvotepliktige utslepp skal redu-serast med minst 45 pst. samanlikna med 2005innan 2030. Regjeringa har som mål at reduksjo-nen skjer gjennom innanlandske tiltak og plan-legg for dette. Om strengt nødvendig kan fleksi-biliteten i EUs rammeverk nyttast.

Ei etatsgruppe leverte 31. januar rapportenKlimakur 2030. Oppdraget var å greie ut tiltak ogverkemiddel for å redusere ikkje-kvotepliktigeutslepp med 50 pst. innan 2030 samanlikna med2005. Ikkje-kvotepliktige utslepp er utslepp fråmellom anna transport, jordbruk, oppvarming,

avfall og delar av utsleppa frå industri og petro-leum. I tillegg ser utgreiinga på ulike tiltak og ver-kemiddel for å auke opptaket og redusere klimag-assutsleppa i skog- og arealbrukssektoren. Kli-makurrapporten kan lesast her https://www.mil-jodirektoratet.no/klimakur. Som eit tillegg fekkStatistisk sentralbyrå eit oppdrag, i oppgåve å ana-lysere moglege effektar på norsk økonomi av åredusera utslepp i ikkje-kvotepliktig sektor med50 prosent. Utsleppskutta i analysa blei oppnåddeved at det ble innført ei avgift på alle klimagassarutanfor kvotepliktig sektor med unntak av metan-og lystgassutslepp frå jordbruket. I scenario einblir inntekta overført frå CO2-avgifta direkte tilbefolkninga, medan i scenario to blir inntektabrukt til å redusera skatt på arbeidsinntekt. I detførste scenarioet indikerer SSBs analyse eit kar-bonprisnivå i storleiksorden 3750 kroner per tonnCO2-ekvivalentar i 2030, målt i faste 2020-kroner,medan i scenario to ligg karbonprisen på 4100kroner per CO2-ekvivalentar. Vidare finn SSB atauka avgift kan ha positiv effekt på BNP, sysselse-tjing og privat konsum når inntekta blir brukt til åredusera arbeidsskatt sidan arbeidstilbodet vilauka (dobbel gevinst). Viss avgiftsinntekta ikkjeblir nytta til å redusera inntektsskatten, vil aukaavgift ha negativ effekt på økonomien. Korleis einavgiftsauke blir kompensert er derfor avgjerandefor kva effekt han har på økonomien. Beggescenaria inneber auka kostnader for samfunnet,men kostnadene er mindre når avgiftsinntekta blirbrukt til å redusera skatten på arbeidsinntekt.SSBs analyse er basert på ei rekke usikre føreset-nader, spesielt rundt kostnadsutvikling for nullut-sleppsteknologi og rensekostnadar i jordbruket.Ei dobling av rensekostnadar i kommersiell trans-port og jordbruket aukar avgifta i scenario einmed rundt 28 prosent.

Regjeringen tek sikte på å leggje fram ei stor-tingsmelding i løpet av året. Meldinga skal visehvordan Noreg kan oppfylle si internasjonale for-plikting om å redusere utsleppa med minst 50 pst.og opp mot 55 pst. Meldinga skal beskrive samar-beidet med EU og korleis vi kan oppfylle ambisjo-nen om 45 pst. reduksjon i ikke-kvotepliktig sek-tor.

For 2050 er målet at Noreg skal bli eit lågut-sleppssamfunn. Dette skal vi klare gjennom breisatsing på klimapolitikk som verkar. I klimalova erlågutsleppssamfunnet skildra som eit samfunn derklimagassutsleppa, ut frå beste vitskaplege grunn-lag, utsleppsutviklinga globalt og nasjonaleomstende, er redusert for å motverke skadelegeverknader av global oppvarming som beskrive iParisavtala. I lova står det at målet skal vere at kli-


magassutsleppa i 2050 skal reduserast i storleiks-ordenen 80–95 pst. frå utsleppsnivået i referanseå-ret 1990.

Regjeringa la hausten 2019 fram ein lågut-sleppsstrategi. I tråd med Granavolden varslaregjeringa i lågutsleppsstrategien at ho vil for-sterke klimamålet for 2050 og endre utsleppsinter-vallet i det lovfesta klimamålet for 2050, slik atmålet blir å redusere klimagassutsleppa med 90–95 pst.

Granavolden-plattforma gir eit godt grunnlagfor det vidare arbeidet med å redusere utsleppa,og regjeringa vil kontinuerleg vurdere behova forforsterka innsats.

Hovudverkemidla i norsk klimapolitikk er, ogskal vere, sektorovergripande i form av klima-gassavgifter og omsetjelege kvotar. Regjeringa vilvelje verkemiddel ut frå kriteriet om at forureina-ren skal betale, og at klimamåla skal nåast tillågast mogleg kostnad og med størst mogleg sik-kerheit, og vil halde fram arbeidet med eit grøntskatteskifte. Regjeringa vil også støtte utvikling ogspreiing av låg- og nullutsleppsløysingar og med-verke til å skape marknader for ny nullutslepps-teknologi. Innfasing av ny teknologi, teknologiut-vikling og CO2-prising er sentralt for å nå klima-måla. For å nå dei måla vi har sett oss, må vi styr-kje eksisterande og bruke nye verkemiddel, ogdet er difor behov for ein kombinasjon av støtte, tildømes gjennom Enova, avgifter og reguleringar.Utslepp av klimagassar må få ein gradvis høgarepris, og i Granavolden-plattforma vart det varsla atden flate CO2-avgifta skal trappast opp med 5 pst.årleg for alle sektorar fram til 2025, og at ein skalsjå ei eventuell vidare opptrapping av CO2-avgiftaetter 2025 i samanheng med reduksjon i utsleppaog omlegging av bilparken.

Enova støttar prosjekt som medverkar til redu-serte klimagassutslepp på kort sikt, og utviklingav teknologi som gir reduserte utslepp på lengresikt. Satsing gjennom Enova sikrar at midlane blirbrukte der dei gir størst mogleg reduksjon perkrone.

Regjeringa oppnemnde i oktober 2017 eitbreitt samansett utval for å vurdere klimarelaterterisikofaktorar og deira betydning for norsk øko-nomi, under dette finansiell stabilitet. Utvaletleverte NOU 2018: 17 Klimarisiko og norsk øko-nomi til finansministeren 12. desember 2018.Utvalets rapport var samrøystes.

Klimarisikoutvalet peiker i sin rapport pånokre overordna prinsipp for å betre samfunnetshandtering av klimarisiko. Prinsippa handlar mel-lom anna om å ha eit godt rammeverk for vurde-

ringar og avgjerder og breie heilskaplege pro-sessar for handtering av klimarisiko. Med grunn-lag i dei overordna prinsippa kom utvalet fram tiltilrådingar retta mot både privat og offentleg sek-tor.

Regjeringa meiner det er viktig med god infor-masjon, gode analysar, gode avgjerdsprosessar ogriktige insentiv for å få ei god handtering av klima-risiko, både i privat og offentleg sektor. Både forprivat og for offentleg sektor kan det vere nyttig åfå meir informasjon og kunnskap om klimarisiko.Regjeringas oppfølging av klimarisikoutvalets rap-port vart omtalt i revidert nasjonalbudsjett 2019(meld.st 2 2018–2019), Finansmarkedsmeldingen2019 (meld.st 24 2018–2019) og gjentatt i Noregslågutsleppsstrategi for 2050 (vedlegg 1, Prop. 1 S2019–2020).

Omstillinga til eit lågutsleppssamfunn erkrevjande, men den byr òg på høve til vekst i fleirenæringar. Regjeringa har tett dialog med nærings-livet for å skape lønnsame grøne arbeidsplassar itråd med regjeringa sin strategi for grøn konkur-ransekraft.

Internasjonalt er Noreg ein stor bidragsytar avklimafinansiering til utviklingsland. Særleg gjen-nom Klima- og skogsatsinga er vi eit føregangs-land i langsiktig og føreseieleg finansiering.Regjeringa har auka nivået på klimafinanseringfor å medverke til at utviklingslanda oppfyller for-pliktingane sine under Parisavtala.

Ifølgje klimalova § 6 skal regjeringa årleg gjeregreie for korleis Noreg kan nå klimamåla for 2030og 2050 og for klimaeffekten av framlagt budsjett.Vidare skal utviklinga i utslepp og opptak av kli-magassar, framskrivingar av utslepp og opptak oggjennomføring av dei lovfesta klimamåla for 2030og 2050 omtalast. Det skal òg givast eit oversynsom gjer synleg sektorvise utsleppsbanar innan-for ikkje-kvotepliktig sektor og kva type tiltak somvil vere nødvendige for å realisere desse, og statusfor Noregs karbonbudsjett, også innanfor eit kli-masamarbeid med EU om oppfylling av klimamål.Korleis Noreg blir førebudd på og tilpassa klima-endringane, skal òg inngå i utgreiinga.

Form og innhald ved rapportering etter § 6 iklimalova vil bli utvikla vidare over tid. Det tek-niske berekningsutvalet for klima vil mellom annagi råd om forbetringar i metodane for tiltaks- ogverkemiddelanalysar og føreslå metodar for utrek-ning av klimaeffektar av budsjettet. Det bør med-verke til å forbetre metodane og rapporteringa påsikt. Utvalet la fram sin andre rapport i juli 2020,sjå boks 11.1 for meir om dette.


Boks 11.1 Andre rapport frå Teknisk berekningsutval for klima

Teknisk berekningsutval for klima blei nedsett ijuni 2018, og har i oppgåve å foreslå metodar forberekning av klimaeffekt av statsbudsjettet og giråd om forbetringar i metodane for tiltaks- ogverkemiddelanalysar. I den første rapportensom vart levert sommaren 2019 så utvalet førstog fremst på metoden for tiltaksanalysar. Denandre rapporten som vart levert sommaren 2020ser nærmare på metoder for virkemiddelanaly-sar på klimaområdet og metodar for å berekneklimaeffekten av statsbudsjettet.

Av kapasitetsomsyn konsentrerer utvaletsine vurderingar i den andre rapporten til øko-nometriske metodar og partielle modellar sombehandlar avgrensa delar av økonomien. Utvalethar også kome vidare i arbeidet med metode forå berekne klimaeffekten av statsbudsjettet, formeir om det sjå kapittel 14.

I den første delen av rapporten vurderastulike metodar for verkemiddelanalysar som øko-nometriske analysar, priselastisitetar og sektor-modellar. Utvalet peikar på at økonometriskeanalysar berre seier noko om effekten av verke-middel som allereie er innførte, men at resultatafrå økonometriske analysar kan brukast til pre-diksjon. Vidare kan økonometriske analysarbrukast til å talfesta viktige samanhengar i sek-tormodellar. Utvalet påpeikar at evalueringar avverkemiddel i større grad kan forankrast i analy-sar som utnyttar data, og at analysar som predi-kerer verknad av verkemiddel bør etterprøvast.

For å kunna vurdera effekten av ulike verke-middel på klimagassutslepp og andre utfall førverkemiddelet har vorte innført nyttast modellarsom predikerer framtidig utvikling. Priselastisi-tetar anslår storleiken på endringar i tilbod elleretterspørsel som følgje av ei prisendring, og erein enkel måte å presentera åtferdsrespons på.Enkle partielle priselastisitetar er spesielt eignai tilfelle der verkemiddelet direkte påverkar pri-sar, men ikkje grip inn i større delar av økono-mien. Utvalet tilrår at det blir utvikla nye anslagpå både kortsiktige og langsiktige elastisitetarbasert på norske data, og meiner at eit systema-tisk arbeid med enkle partielle elastisitetar kanvera eit første steg til ein betre representasjon avåtferdsrespons i verkemiddelanalysar. I rappor-ten vurderar også ulike norske sektormodellarinnanfor transport, energi og jordbruk. Dagensmodellapparat er primært utvikla for andre for-

mål enn å analysera effektar av klimarelevanteverkemiddel. Utvalet meiner at dagens trans-portmodellar er godt eigna til å vurdera utslepp-seffektar av klimaverkemiddel som primært harverknader i transportsektoren. Dei to energimo-dellane, LIBEMOD og TIMEST, er begge eignatil å studera økonomiske verkemiddel som kvo-tesystem, avgift, subsidiar samt mål om ein gittdel fornybar energi eller mål om energieffektivi-sering. Vidare meiner utvalet at den partiellelikevektsmodellen Jordmod eignar seg til analy-sar som ser på utsleppseffektar av økonomiskeverkemiddel i jordbrukspolitikken. Modellanesom blir vurderte er komplekse, og for nokreklimaformål kan det vera meir formålstenlegmed enklare analysar. Modellane er partielle ogfangar ikkje opp effektar i andre sektorar, ellerverknader på andre delar av økonomien. Foranalysar av verkemiddel med sektorovergri-pende effektar meiner utvalet at det trulege erandre modellar som er betre eigna.

Utvalet peikar på at hovudoppgåvene fram-over, innan verkemiddelanalysar, er å utviklametodar for å sjå verkemiddel, fysiske tiltak ogutsleppsreduksjonar i samanheng, betra empi-risk grunnlag for evaluering av åtferda til hus-hald og bedrifter som respons på verkemidla, ogforbetring av modellapparatet for prediksjon avframtidige verknader som verkar hovudoppgå-ver. Det står òg igjen å evaluera metodebrukenfor sektorovergripande modellar for heile øko-nomien, som til dømes generelle likevektsmo-dellar.

Den andre delen av rapporten, som handlarom metodar for å vurdera klimaeffekten av stats-budsjettet, er nærare beskriven i kapittel 14.

Utvalet skriv til slutt om organisering av ana-lysar på klimaområdet. Utvalet meiner det vilvere ein styrkje for analysearbeidet dersom detblir etablert eit miljø kor oversikt, evaluering avmetodebruk og metodeutvikling blir forankra.Dette analysemiljøet kan bestå av forskingsinsti-tusjonar med høg kompetanse om politikkutfor-ming og politikkevaluering. Samtidig er detnaturleg at myndigheitene framleis brukar for-skjellige fagmiljø for ulike delar av klimapolitik-ken. Utvalet meiner at det er viktig at forvalt-ninga er ein del av analyseutviklingsarbeidet oghar kompetanse på bestilling av gode analysar,slik at resultata blir eigna for vidare bruk.


Boks 11.1 forts.

Utvalet leverte eit høringsinnspel til Klimakur.Utvalet påpeikar i sitt innspel at metoden somblir brukt i Klimakur er ein tiltaksanalyse. Forkvart tiltak blir det berekna en gjennomsnitt-skostnad per tonn redusert CO2-ekvivalent. Til-takskostnaden blir berekna individuelt frå tiltaktil tiltak, og analysen ser ikkje på spesifikke ver-kemiddel. Styrken til tiltaksanalysar er koplingamellom fysiske tiltak og utsleppseffektar, og atdei kan bidra til mykje teknologiinformasjon.Samspelseffektar med resten av økonomieneller åtferdsresponsar som følgje av bruk av ver-

kemiddel blir ikkje fanga opp. Faktiske kostna-der og utsleppsreduksjonar vil avhenga av kvaslags verkemiddel som settes inn og korleisaktørane reagerer på desse. Vidare fangar ikkjegjennomsnittskostnader opp korleis kostna-dene innanfor eit tiltak varierar mellom teknolo-giar, installasjonar og aktørar eller over tid. Kli-makur 2030 omtaler uvisse i kostnader ogreduksjonspotensiale for kvart tiltak. Utvaletpåpeikar også at uvissefaktorar som er felles forfleire typar tiltak bør avdekkast for å synleggjerasystematisk risiko.


12 Klimamål mot 2030 og 2050 og Noregs karbonbudsjett

12.1 Innleiing

Ifølgje klimalova § 6 skal det gjerast greie for kor-leis Noreg kan nå klimamåla, og gjennomføring avdei, som nemnt i §§ 3–5, også innanfor eit klima-samarbeid med EU om felles oppfylling av klima-mål. Det skal òg ifølgje klimalova gjerast greie forNoregs karbonbudsjett. Med samarbeid med EUfår Noreg eit utsleppsbudsjett for ikkje-kvoteplik-tige utslepp i perioden 2021–2030. I dette kapitte-let er det gjort greie for dette.

12.2 2030-målet og klimaavtala med EU

Noregs forsterka klimamål for 2030 under Pari-savtala er å redusere utsleppa av klimagassar medminst 50 pst. og opp mot 55 pst. i 2030 samanliknamed nivået i 1990. Regjeringa ønskjer å oppfylledet forsterka målet saman med EU. Gjennom kli-maavtala med EU har Noreg allereie forplikta segtil å samarbeide med EU om å redusere utsleppamed minst 40 pst. innan 2030 samanlikna med1990-nivået (sjå nærmare omtale av klimaavtala ikapittel 12.2.2 under).

EU er i prosess med å forsterka sitt klimamålfor 2030. Det er også venta at dei vil gjereendringar i klimaregelverka. Eventuelle endringarkan få konsekvensar for Noregs forpliktingar i kli-maavtala med EU.

Dersom EU ikke forsterkar sitt mål like mykjesom Noreg, vil den delen av målet som går lenger,vere avhengig av tilgang til samarbeid omutsleppsreduksjonar i andre land i tråd medreglane i Parisavtala.

12.2.1 Gjennomgang av klimamål kvart femte år

Parisavtala er strukturert slik at landa skal meldeinn nye eller oppdatere dei nasjonalt fastsettebidraga sine kvart femte år. Dette skal medverketil å styrkje den globale innsatsen over tid. Dei nyeeller oppdaterte nasjonalt fastsatte bidraga skalrepresentere dei høgast moglege ambisjonane tillanda og utgjere ein progresjon frå førre mål. Før-

ste gong landa skal melde inn nye eller oppdatertemål, er i 2020.

Det følgjer også av klimalova § 5 at regjeringakvart femte år skal leggje fram oppdaterte klima-mål for Stortinget for å fremje omstilling til eitlågutsleppssamfunn. Oppdaterte klimamål skalleggje til grunn beste vitskaplege grunnlag og sålangt som mogleg vere talfesta og målbare.

Klimamålet for 2030 som no er lovfesta i kli-malova, er å redusere utsleppa med 40 pst. innan2030. Regjeringa vil endre klimalova § 3 (klimamålfor 2030) slik at det lovfesta målet samsvarer meddet forsterka målet om å redusera utsleppa avklimagassar med minst 50 pst. og opp mot 55 pst.innan 2030 under Parisavtala.

12.2.2 Klimaavtala med EU

I mars 2020 tredde ei klimaavtale mellom EU,Island og Noreg i kraft. Klimaavtala inneber atNoreg vil ta del i EUs klimaregelverk frå 2021 til2030. Stortinget har gitt samtykke til å slutte segtil ei avtale som innlemmar dei relevante klimare-gelverka i EØS-avtalas protokoll 31. Å innlemmeregelverka i protokoll 31 betyr i praksis at vi ikkjeer bundne av regelverka etter 2030. Det vanlegesystemet i EØS-avtala for overvaking, domstols-kontroll og tvisteløysning vil gjelde for klimavtala.Det inneber at overvaking og domstolskontrollblir utøvd av EFTAs overvakingsorgan (ESA) ogEFTA domstolen.

EUs klimaregelverk for 2030 består av tre pila-rar: EUs kvotesystem på bedriftsnivå (EU ETS),innsatsfordelinga for ikkje-kvotepliktige utsleppog utslepp og opptak av klimagassar i skog oganna arealbruk (LULUCF). Figur 12.1 gir ei over-sikt over dei tre pilarane. Innan kvar av dei trepilarane er det fleksibilitet. I tillegg er det ulikeformer for fleksibilitet mellom pilarane.

Kvotesystemet

Noreg samarbeider allereie med EU gjennom del-taking i den europeiske kvotemarknaden (EUETS) om å redusere dei kvotepliktige utsleppa.EUs kvotesystem omfattar i dag utslepp frå verk-


semder innan industri og kraftproduksjon, og luft-fart innanfor EØS-området. Om lag halvparten avnorske utslepp er inkluderte i kvotesystemet. Nor-ske kvotepliktige verksemder bidreg på linje medkvotepliktige verksemder i dei andre europeiskelanda til at målet blir nådde og utsleppsreduksjo-nane innanfor kvotesystemet blir vurderte samlafor EU, Island og Noreg.

Ein sentral mekanisme i kvotesystemet er denårlege nedjusteringa i samla tal på kvotar som blirutferda. Frå 2021 er det vedteke ei raskare ned-skalering av den totale kvotemengda, med einårleg reduksjon på 2,2 pst. per år. Gjennom årlegereduksjonar i kvotemengda vil utferda kvotar i2030 vere 43 pst. lågare enn utsleppa frå dei kvote-pliktige verksemdene i 2005. Dersom den årlegereduksjonen av kvotemengda held fram uendraetter 2030, vil talet på kvotar tilgjengeleg for deikvotepliktige verksemdene ha falle til 365 millio-nar kvotar i 2050. Dette er om lag 84 pst. lågareenn dei kvotepliktige utsleppa var i 2005.

Sidan 2009 har det bygd seg opp ei betydelegbehaldning av unytta kvotar. Dette er hovudsaklegpå grunn av lågare aktivitet og utslepp som følgjeav den økonomiske nedturen etter finanskrisa,men òg store subsidiar til fornybar energi. Medbakgrunn i kvoteoverskotet har EU vedteke inn-strammande tiltak. Det har medverka til at prisenpå kvotar i det europeiske kvotesystemet har aukabetydeleg dei siste åra frå om lag 5 euro per tonnCO2-ekvivalentar i 2017 til opp mot 30 euro pertonn CO2-ekvivalentar i 2019 og 2020. Covid-19gav noko ustabilitet i kvoteprisen. Prisoppgangen

medverkar til langsiktig omstilling og til atutsleppsreduserande teknologi blir utvikla ogteken i bruk raskare. Sjå også nærmare omtale avverkemiddel for å nå klimamåla i kapittel 12.4.

Ikkje-kvotepliktige utslepp (forordning for innsats-fordeling)

Som ein del av klimaavtala med EU vil Noreg i til-legg samarbeide med EU og Island om å reduseredei ikkje-kvotepliktige utsleppa under forordningafor innsatsfordeling. Dette er i hovudsak utsleppfrå transport, jordbruk, bygg og avfall, men ogsåikkje-kvotepliktige utslepp frå industrien og petro-leumsverksemda. Forordninga skal syte for at EUreduserer dei samla ikkje-kvotepliktige utsleppasine med 30 pst. frå 2005 til 2030. Kvart land får eitbindande nasjonalt mål om å redusere utsleppamed mellom 0 pst. og 40 pst. frå 2005 til 2030,avhengig av BNP og kostnadseffektivitet. Forord-ninga gjer utsleppsmåla til landa for 2030 om tilbindande utsleppsbudsjett som seier kor høgeutslepp kvart land kan ha i kvart av åra i perioden2021–2030. Landa kan velje å oppfylle utslepps-budsjetta ved å redusere eigne utslepp og/ellergjennom samarbeid med andre europeiske land.EU legg ikkje føringar for i kva sektorar innanforikkje-kvotepliktig sektor reduksjonane blir gjen-nomførte, men vil forsikre seg om at summen avutsleppa, etter at det er teke omsyn til bruk avfleksible mekanismar, er i tråd med forpliktinga.Noreg tek på lik linje med EUs medlemsstatar, del

Figur 12.1 EUs klimarammeverk og fleksibilitetsmekanismar

Kjelde: EU-kommisjonen og Klima- og miljødepartementet

EU sitt klimarammeverk for 2030 Mål: 40 pst. reduksjon av klimagassutslepp på EU-nivå samanlikna med 1990

Kvotesystemet (EU ETS) Mål: 43 pst. reduksjon samanlikna med 2005

Utsleppskjelder: Energiproduksjon, store delar av industri og olje- og gassproduksjon, intra EU luftfart

Ikkje-kvotepliktige utsleppMål: 30 pst. reduksjon samanlikna med 2005

Utsleppskjelder: Transport, jordbruk, avfall, oppvarming, f-gassar, ikkje-kvotepliktige utslepp frå industri

InnsatsfordelingBindande nasjonale mål for 2021-2030 på mellom 0 pst. og 40 pst. reduksjon samanlikna med 2005

LULUCF - opptak og utslepp av klimagassar i skog og anna arealbruk

Mål: dei samla utsleppa skal ikkje overstige opptaket i sektoren (netto null).

Opptak og utslepp i arealkategoriane forvalta skog, nye skogareal (påskoging), avskogingsareal, beitemark, dyrka mark og våtmark (frå 2026).

Fleksibilitet:

maks 100

mill. tonn

CO2-

ekvivalentar

Full

fleksibilitet

Fleksibilitet:

maks 280

mill. tonn

CO2-

ekvivalentar


i regelverket som EU har vedteke for å kutteutsleppa i Europa.

Noreg har gjennom klimaavtala med EU fåtteit mål om å kutte dei ikkje-kvotepliktige utsleppamed 40 pst. frå 2005 til 2030, og eit utsleppsbud-sjett for åra 2021–2030. Det nøyaktige utslepps-budsjettet Noreg vil få for kvart år i perioden2021–2030, blir likevel ikkje endeleg avklart før i2020. Endeleg budsjett vil avhenge av dei ikkje-kvotepliktige utsleppa i Noreg i åra 2005 og 2016–2018. Desse tala blir ikkje endeleg fastsette førmot slutten av 2020, når ein større revisjon avutsleppstala er gjennomført.

Førebels anslag gir eit utsleppsbudsjett, somvist ved stolpane i figur 12.2, på om lag 210 millio-nar tonn CO2-ekvivalentar over tiårsperioden.Samanlikna med førre anslag i klimalovrappor-teringa i 2019 inneber dette ei nedjustering avutsleppsbudsjettet. Med det talgrunnlaget vi har idag, er forskjellen mellom framskrivne utslepp iNoreg baserte på ei vidareføring av dagensklimapolitikk, og Noregs antekne utsleppsbud-sjett, anslått til i storleiksorden 8 millionar tonnCO2-ekvivalentar for perioden 2021–2030 settunder eitt. Dette er om lag 4 millionar tonn lågareenn anslaget for utsleppsgapet i klimalovrappor-teringa for 2019. Framskrivingane blir oppdaterteannakvart år, og det er laga ny framskriving tilnasjonalbudsjettet 2021, sjå nærmare omtale ikapittel 13.2. Både framskriving og utsleppsbud-sjett er usikre. Utsleppsbudsjettet kan dekkjastopp med utsleppsreduksjonar nasjonalt og samar-

beid med EU-land om utsleppsreduksjonar gjen-nom bruk av ulike former for fleksibilitet. Noregsårlege høve til å nytte kvotar frå kvotesystemet eravgrensa til 2 pst. av 2005-utsleppa under innsats-fordelinga, og vil ifølgje usikre berekningarutgjere knapt 6 millionar kvotar over perioden2021–2030. Summert inneber det formelle måletNoreg får frå EU, at Noreg må redusere dei euro-peiske utsleppa innanfor innsatsfordelinga tilsva-rande 40 pst. av Noregs 2005-utslepp.

Klimaavtala med EU reduserer likevel ikkjehøvet til å gjennomføre utsleppskutt utover deibindande fastsette nasjonale måla. I Granavolden-plattforma står det at regjeringa vil at Noregsikkje-kvotepliktige utslepp skal reduserast medminst 45 pst. samanlikna med 2005. Regjeringahar som mål at reduksjonen skjer gjennom innan-landske tiltak og planlegg for dette. Om strengtnødvendig kan fleksibiliteten i EUs rammeverknyttast. I figur 12.2 er det òg vist eit utsleppsbud-sjett i tråd med regjeringa sitt mål i Granavolden-plattforma om å redusere dei ikkje kvotepliktigeutsleppa med 45 pst.

Regjeringa har allereie gjennomført ei rekkjeklimatiltak og styrkt klimapolitikken. Det ermange verkemiddel på plass, og det er sett ambis-jonar og målsetjingar som vil medverke tilutsleppsreduksjonar framover. I ikkje-kvoteplik-tig sektor er transportsektoren den størsteutsleppskjelda, og det er i denne sektoren dei stør-ste utsleppsreduksjonane må gjennomførast.Regjeringa prioriterer dette arbeidet høgt og har

Figur 12.2 Framskriving og førebels anslag på utsleppsbudsjett for ikkje-kvotepliktige utslepp 2021–2030 (mill. tonn CO2-ekvivalentar)

Kjelder: Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet

0

5

10

15

20

25

30

2005 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030

Årleg utsleppsbudsjett i avtala med EU (mål om 40 pst reduksjon)

Utsleppsbudsjett i tråd med Granavoldenmålet om 45 pst utsleppsreduksjon

Utslepp 2005 - utgangspunkt for utsleppsbudsjettet

Framskriving NB2021


ei rekkje måltal for nye nullutsleppskøyretøy i2025 og 2030. I Granavolden-plattforma står det atregjeringa òg vil ha sektorvise ambisjonar for kutti klimagassutsleppa i ikkje-kvotepliktig sektor,under dette halvere utsleppa frå transportsekto-ren innan 2030. Desse måltala er baserte påbetringar av teknologisk mogning i ulike delar avtransportsektoren.

Sektorane som står for dei ikkje-kvotepliktigeutsleppa, har ulikt utgangspunkt og står overforulike verkemiddel for å redusere klimagassut-sleppa. I tillegg til den generelle verkemiddelbru-ken finst allereie særlege verkemiddel for denenkelte sektor. Kapittel 12.4 går gjennom dengenerelle verkemiddelbruken i Noreg. Det erbetydeleg uvisse knytt til utsleppa framover,utsleppseffekten av verkemiddel og kostnader vednasjonale utsleppsreduksjonar innanfor denenkelte sektoren. Den økonomiske aktivitetensvingar, og folketalet blir endra. Utviklinga av kli-mavennleg teknologi, og dermed kostnadene vedå ta slik teknologi i bruk, er usikker. Difor veit viat det er vanskeleg å finstyre klimagassutsleppafrå år til år. I Stortingsmeldinga om klimamål for2030 vil regjeringa legge fram ein plan for visekorleis den planlegg å nå klimamåla for 2030. Pla-nen vil, i tråd med klimaloven § 6 andre ledd bok-stav c, gi en oversikt som synleggjer sektorviseutsleppsbaner innanfor ikkje-kvotepliktig sektorog kva type tiltak som vil vere nødvendig for å rea-lisere desse.

Skog og anna arealbruk (LULUCF)

EU-regelverket for skog og anna arealbruk(LULUCF) gir landa ei forplikting om at utsleppaikkje skal overskride opptaka frå sektoren (densåkalla netto null-forpliktinga) over perioden2021–2030.

Regelverket omfattar arealkategoriane forvaltaskog, nye skogareal, avskogingsareal, beitemark,dyrka mark og våtmark (frå 2026).

Alle land, inkludert Noreg, har utarbeidd eireferansebane for forvalta skog for perioden2021–2025. Eit avvik frå referansebana skal einbokføre høvesvis som eit opptak eller eit utslepp.Hogstnivået er den enkeltfaktoren som har størsteffekt på nettoopptaket. Det er etablert ei kom-pensasjonsordning for land som får bokførtutslepp frå forvalta skog, som kan brukast påvisse vilkår. Kompensasjonsordninga gir landa eitrom for å auke hogstnivået til eit visst nivå saman-likna med nivået i referansebanen. I 2024 skallanda sende inn ei referansebane for perioden2026–2030.

Forpliktinga om netto nullutslepp frå sektorenkan ein oppfylle både gjennom nasjonale tiltak ogfleksibilitet innanfor sektoren og gjennom ytterle-gare utsleppsreduksjonar i sektorar under forord-ninga for innsatsfordeling. Dersom ein ikkje opp-når netto null utslepp gjennom nasjonale tiltak iskog og arealbrukssektoren, må det bokførteutsleppet dekkjast inn ved ekstra tiltak i ikkje-kvo-tepliktig sektor eller kjøp av skog- og arealkredit-tar eller utsleppseiningar frå andre land. Føre-belse og usikre berekningar syner at Noreg kankomme ut med eit utslepp på 12 millionar tonnCO2 frå skog- og arealsektoren for perioden 2021–2030.

12.3 2050-målet

Noreg har lovfesta eit mål om å bli eit lågutslepps-samfunn i 2050. Formålet med å lovfeste målet omlågutsleppssamfunnet er å leggje til rette for eilangsiktig omstilling i klimavennleg retning iNoreg. Med lågutsleppssamfunn er meint eit sam-funn der klimagassutsleppa, ut frå beste vit-skaplege grunnlag, utsleppsutviklinga globalt ognasjonale omstende, er reduserte for å motverkeskadelege verknader av global oppvarming sombeskrive i Parisavtala.

Målet om å bli eit lågutsleppssamfunn i 2050 erforankra i klimaforliket frå 2012 (jf. Innst. 390 S(2011–2012)). I klimaforliket peikte stortingsfleir-talet samtidig på at ein ambisiøs politikk nasjonaltmå vere fornuftig i ein global samanheng der detoverordna målet er å redusere dei samla globaleutsleppa av klimagassar. Dette inneber at det blirteke omsyn til konsekvensane av kvotesystemet,til faren for karbonlekkasje og til konkurranse-evna til industrien når politikken blir utforma.Dette gir føringar for verkemiddelbruken for åredusere nasjonale utslepp. Noreg som lågut-sleppssamfunn er avhengig av at verda rundt ossgår i same retning, slik at vår evne til full og effek-tiv bruk av arbeidskraft og andre ressursar blirhalden ved lag og vi når våre klima- og miljøpoli-tiske mål.

Som det går fram av § 4 i klimalova, skal måletvere at klimagassutsleppa i 2050 blir reduserte til istorleiksordenen 80–95 pst. frå utsleppsnivået ireferanseåret 1990. Ved vurdering av måloppnåingskal det takast omsyn til effekten av norsk delta-king i det europeiske klimakvotesystemet forverksemder.

I Granavolden-plattforma står det at regjeringavil gjere Noreg til eit lågutsleppssamfunn i 2050,der klimagassutsleppa er reduserte med 90–95


pst. samanlikna med 1990. Regjeringa vil endreutsleppsintervallet i klimalova § 4, slik at måletblir å redusere utsleppa med 90–95 pst. innan2050 samanlikna med 1990.

Klimalova er ikkje til hinder for at Noreg kangjennomføre målet om å bli eit lågutsleppssam-funn saman med EU. Eit klimasamarbeid med EUkan gi eit viktig bidrag til utsleppsreduksjonarnasjonalt og til den langsiktige omstillinga av detnorske samfunnet som klimalova fremjar.

Det er viktig med tydelege signal om kvarutsleppsutviklinga skal på lengre sikt. Det er vik-tig at styresmaktene fører ein truverdig klimapoli-tikk som gir tydelege og føreseielege signal til pri-vat sektor om kostnadene framover ved å sleppeut klimagassar. Regjeringas strategi mot 2030 ogdagens verkemiddel legg derfor eit viktig grunn-lag for å gjere Noreg til eit lågutsleppssamfunn i2050. Kapittel 12.4 overordna beskriving avdagens verkemiddel for å redusere utslepp.

Mange verkemiddel er på plass for å med-verke til den langsiktige teknologiomstillinga sommå til for å bli eit lågutsleppssamfunn. Å setje einpris på utslepp er eit hovudverkemiddel i denlangsiktige klimapolitikken. Kvotesystemet er eitslikt verkemiddel, sjå nærmare beskriving omkvotesystemet i kapittel 12.2.

Årlege reduksjonar i talet på utferda kvotargjer at kvotesystemet vil medverke til vesentlegreduksjon av utsleppa. Etter 2020 vil dei årlegekutta i kvotemengda utgjere nesten 50 millionartonn. Gjennom årlege reduksjonar i kvotemengda

vil utferda kvotar i 2030 vere 43 pst. lågare ennutsleppa frå dei kvotepliktige verksemdene i 2005.Dersom den årlege reduksjonen av kvotemengdaheld fram uendra etter 2030, vil talet på kvotarsom blir gjorde tilgjengeleg for dei kvotepliktigeverksemdene, ha falle til 365 mill. kvotar i 2050.Dette er om lag 84 pst. lågare enn dei kvoteplik-tige utsleppa var i 2005.

Kvotesystemet vil medverke til å tvinge frambetydelege utsleppsreduksjonar på felleseuro-peisk nivå, samtidig som utsleppskostnaden måventast å auke ytterlegare. Det betyr at også nor-ske kvotepliktige verksemder må omstille seg. Eiomstilling av kvotepliktig verksemd til produksjonmed betydeleg lågare utslepp enn i dag føresetlangsiktige teknologiutviklingsløp. Lovfesting ogtalfesting av målet om lågutsleppssamfunn gir eittidleg og tydeleg signal til industrien og andreavgjerdstakarar om at ei betydeleg styrking avdette teknologiløpet er nødvendig. Det er etablertfleire ordningar for å støtte langsiktig teknologiut-vikling, sjå mellom anna avsnitt 12.4.

Noregs lågutsleppsstrategi for 2050

Parisavtala seier at alle land bør søkje å formulereog melde inn langsiktige strategiar for lågutsleppav klimagassar i lys av dei langsiktige målsetjin-gane i Parisavtala. I Paris-vedtaket er landa invi-terte til å kommunisere slike strategiar innan2020. Å leggje fram ein slik strategi er frivillig, vil

Figur 12.3 Utvikling i kvotemengd i EU ETS 2005–2050

Kjelde: EU-kommisjonen og Klima- og miljødepartementet

2020; 21 pst. reduksjoniht. 2005



0

500

1000

1500

2000

2500

2005 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 2045 2050

Kvo

tem

eng

d i

EU E

TS (m

illio

nar

to

nn

CO

2-ekv

ival

enta

r)


ikkje innebere nye internasjonale forpliktingar oghar ingen rapporterings- eller bokføringskrav.

Regjeringa la hausten 2019 fram ein lågut-sleppsstrategi, sjå Klima- og miljødepartementetsbudsjettproposisjon 2019–2020 vedlegg I.

I lågutsleppsstrategien blir Noreg beskrivesom lågutsleppssamfunn i 2050 med følgjandeoverordna karakteristikkar:

– Lågutsleppssamfunnet er eit samfunn med lågeutslepp i alle sektorar.

– Areal, skog og ressursar blir forvalta på einberekraftig måte som legg til rette for høgt opp-tak og låge utslepp. Areala våre lagrar karbonog forsyner oss med materialar, mat og energi.

– Eit grønt næringsliv med låge utslepp av klima-gasser.

– Byar og lokalsamfunn legg til rette for låge kli-magassutslepp og gode levevilkår for innbyg-gjarane.

Noreg må ta kloke val på vegen til eit lågutslepps-samfunn, der det er rom for eit mangfald av løysin-gar innanfor langsiktige og stabile rammevilkår.Regjeringa vil styrkje grunnlaget for klimapolitik-ken og medverke til langsiktige og føreseielegerammer, slik at alle aktørar kan dra i riktig ret-ning. Med lågutsleppsstrategien la regjeringafram dei overordna prioriteringane og viktigeomsyn for vegen til lågutsleppssamfunnet frammot 2050.

Overordna prioriteringar for vegen til lågutsleppssam-funnet

Noreg fører og vil halde fram med å føre ein ambi-siøs klimapolitikk. Regjeringa har eit langsiktigmål om at Noreg skal bli eit lågutsleppssamfunnmed effektiv ressursbruk og eit konkurransedyk-tig næringsliv.

Regjeringa har i Granavolden-plattforma sagtat ho vil omstille norsk økonomi og medverke tilat Noreg blir eit lågutsleppssamfunn før midten avhundreåret. Denne omstillinga må òg medverketil ei utvikling som sikrar det biologiske mangfal-det og eit berekraftig velferdssamfunn.

Klima- og miljøpolitikken skal medverke til atNoreg når klimamåla og andre miljømål. For åskape minst mogleg konflikt mellom klima- ogmiljømåla og andre samfunnsmål, blir det kravdgod koordinering i bruken av verkemiddel. Detinneber at klimapolitikken nasjonalt er basert påfølgjande prinsipp:– Forureinaren skal betale. Verkemiddel bør vel-

jast ut frå kriteriet om at den som forureinar

eller skadar miljøet, skal betale for skaden somskjer.

– Effektive verkemiddel. Miljøavgifter, omsetje-lege kvotar, direkte reguleringar, avtaler, infor-masjon og subsidiar må kombinerast mestmogleg effektivt.

– Støtte til teknologiutvikling. Å utvikle og ta ibruk miljøteknologi og klima- og miljøvenn-lege energiteknologiar er viktig for å møteklima- og miljøutfordringane, og kan òg ginorsk næringsliv nye marknadsmoglegheiter.

– Globale ef fektar avgjerande. Verkemidla iklimapolitikken må medverke til at globaleutslepp går ned.

– Eit lågutsleppssamfunn, ikkje eit låginntekts-samfunn. Verkemidla bør innrettast slik at mil-jømåla blir oppnådde med størst mogleg sik-kerheit og til lågast moglege kostnader forsamfunnet. Vi må utnytte høva som ligg i detgrøne skiftet.

I tillegg er det viktig at arealplanlegging,utviklinga av infrastruktur og offentlege investe-ringar tek omsyn til målet om at Noreg skal bli eitlågutsleppssamfunn innan 2050.

Med utgangspunkt i prinsippa for klimapolitik-ken og at den blir styrkt over tid, vil regjeringagjennom måloppfølging, prising av utslepp, ogandre rammevilkår for lågutsleppsutvikling inæringsliv, kommunar og for kvar og ein av ossleggje til rette for at Noreg blir eit lågutsleppssam-funn i 2050.

Politikken for å nå klimamålet i 2050 må styr-kjast og tilpassast over tid. Dette vil skje i trådmed klimalova og Parisavtalas dynamikk om atalle land kvart femte år skal leggje fram eit bidragsom utgjer ein progresjon samanlikna med førrebidrag og vere uttrykk for høgast mogleg ambi-sjonsnivå.

Lågutsleppsutreiinga 2050

Som varsla i lågutsleppsstrategien vil ein del avden vidare oppfølginga av arbeidet for 2050 vere åsetje i gang eit arbeid med ei lågutsleppsutgreiingfor 2050. Hovudformålet er å få fram eit godt fag-leg grunnlag som viser korleis ein kan leggje tilrette for langsiktig utsleppsutvikling innan rele-vante sektorar og samfunnsområde i Noreg i trådmed klimamålet for 2050.

Bakgrunnen er at klimapolitikken må baserastpå best tilgjengeleg kunnskap. Eit godt kunn-skapsgrunnlag er ikkje berre viktig for at politik-ken skal gjennomførast på ein så effektiv og rele-vant måte som mogleg, men vil òg tene til å redu-


sere uvisse og setje oss betre i stand til å handtereklimarisiko. Mellom anna peiker Klimarisikoutva-let på dette i sin rapport6. Utvikling av verkemidlamå følgje kunnskapsutviklinga om kva som ernødvendig for å nå mål som skal oppfyllast. Detsom kan framstå som fornuftig og effektiv politikki eit kortsiktig perspektiv, er ikkje alltid det somgir ei utvikling mot låge utslepp på lang sikt.Vidare kan avgjerder ein tek i dag, medverke til athøge utslepp vedvarer og dermed hindrar at vi nårklimamålet for 2050. Analysar av korleis politikk,verkemiddel og tiltak bør innrettast for å bidra tillangsiktig lågutsleppsutvikling fram mot 2050, erdifor svært viktig.

12.4 Verkemiddel for å nå klimamåla

Verkemiddelbruken i klimapolitikken bør veretransparent, føreseieleg og innretta slik at målafor klimapolitikken blir nådde med størst moglegsikkerheit og til lågast moglege kostnader forsamfunnet. For å skape minst mogleg konfliktmellom klimamåla og andre samfunnsmål er detkrav om god koordinering i bruken av verkemid-del. Regjeringa fører ein ambisiøs klima- og mil-jøpolitikk som byggjer på forvaltaransvaret ogføre var-prinsippet.

Klimapolitikken har redusert nasjonaleutslepp betydeleg. I samband med Noregs nyasterapport til FNs klimakonvensjon vart det rekna utat norske utslepp av klimagassar ville ha vorerundt 40 pst. høgare i 2020 utan dei verkemidla ogklimatiltaka som er gjennomførte sidan 1990.

Over 80 pst. av klimagassutsleppa i Noreg er idag dekte av sektorovergripande økonomiske ver-kemiddel i form av avgifter og/eller kvoteplikt.Desse hovudverkemidla set ein pris på utslepp avklimagassar og medverkar dermed til å endre pro-duksjons- og forbruksmønster og stimulerer tilutvikling og spreiing av klimavennleg teknologi.Pris på utslepp av klimagassar er avgjerande for åredusere utsleppa i tilstrekkeleg omfang på einkostnadseffektiv måte.

Nær 70 pst. av dei ikkje-kvotepliktige utsleppaer pålagde avgift. Det generelle avgiftsnivået påutslepp av klimagassar i 2020 er 544 kroner pertonn CO2-ekvivalentar. Regjeringa har sidan 2013heva det generelle avgiftsnivået på utslepp av kli-magassar frå 400 til 544 kroner per tonn CO2-ekvivalentar og oppheva ei rekkje redusertesatsar og fritak. Avgiftsnivået på utslepp av klima-gassar er derfor vesentleg høgare og jamnare i

2019 enn i 2013. I Granavolden-plattforma står detat regjeringa vil trappe opp den flate CO2-avgiftamed 5 pst. årleg for alle sektorar fram til 2025.Provenyet skal regjeringa bruke til å redusereskattar og avgifter for berørte grupper for å letteomstillinga. Andre relevante avgifter (mellomanna HFK/PFK) skal aukast tilsvarande.

I Granavolden-plattforma står det at regjeringavil at unntaka for landbruk og fiskeri blir fjernaom det partssamansette utvalet for fiske og for-handlingane mellom staten og jordbruksorganisa-sjonane om ei klimaavtale ikkje kjem fram til tiltaksom gir reelle og tilstrekkelege utsleppsreduksjo-nar. Dette skal ein sjå i samanheng med kompen-serande tiltak i samråd med næringane.

I juni 2019 underteikna regjeringa og jordbru-kets organisasjonar ei intensjonsavtale om åarbeide for reduserte klimagassutslepp, og aukaopptak av karbon frå jordbruket. Regjeringa leggtil grunn at avtala vil føre til tilstrekkelegeutsleppsreduksjonar frå sektoren. Det er sett eitmål om å redusere utsleppa med 5 millionar tonnCO2-ekvivalentar for perioden 2021–2030. Målta-let omfattar klimatiltak som kan tilskrivast jord-bruksaktivitet innanfor sektorane jordbruk, trans-port, oppvarming av bygg og arealbrukssektoren(avgrensa til arealkategoriane dyrka mark ogbeite) i den offisielle klimagassrekneskapen. Kli-maavtala vil liggje til grunn for klimaarbeidet isektoren framover, men skal ikkje gi bindingar forframtidig verkemiddelbruk eller jordbruksfor-handlingar. Klimaavtala kan heller ikkje setje vil-kår om auka subsidiar.

Rapporten frå det partssamansette utvalet,nedsett av Nærings- og fiskeridepartementet, somhar vurdert auka CO2-avgift på mineralolje, natur-gass og LPG levert til fiske og fangst, og andre kli-matiltak som kan utløyse utsleppsreduksjonar ifiskerinæringa, blei ferdig våren 2019. Hovudtilrå-dinga frå eit samla utval var å auke CO2-avgifta tilgenerell sats, men samstundes introdusere ei nykompensasjonsordning. Utvalets rapport har vorepå høyring. Regjeringa har avgjort å følgje opphovudtilrådinga i rapporten og har frå 1. januar2020 innført full CO2-avgift for mineralske pro-dukt for fiske og fangst i nære farvatn. Samstun-des er det bestemt å introdusere ei kompensa-sjonsordning for å lette omstillinga. Kompensa-sjonsordninga er delt inn i tre grupper som vilbestå av kystflåten, havflåten og kystrekeflåten.Kompensasjonen er knytt til den delen det enkeltefartøyet har av total fangst innanfor kompensa-sjonsgruppa fartøyet tilhøyrer. Den nye innret-ninga på ordninga søkjer å gi fleire insentiv til ådrive meir klimavennleg ved at dei mest energief-6 NOU 2018: 17 Klimaririsko og norsk økonomi.


fektive og klimavennlege i kvar fartøygruppesannsynlegvis vil komme betre ut enn med tidle-gare regime med refusjonsordning.

Om lag halvparten av norske utslepp er dekteav det europeiske kvotesystemet for bedrifter (EUETS), i hovudsak utslepp frå landbasert industriog petroleumssektoren. Kvoteprisen har det sisteåret for det meste lege over 250 kroner per tonnCO2-ekvivalentar. Prisen fall kraftig, men kortva-rig etter stenginga av samfunnet i samband medkoronautbrotet i midten av mars, men tok segrask opp igjen. Petroleumssektoren og innanriksluftfart står overfor både CO2-avgift og kvoteplikt.

Både dagens og venta framtidig pris på utslepphar betydning for avgjerder hos aktørane. Detoffentlege investerer i vegar, kollektivtransport-system, energisystem, vass- og avløpssystem ogbygningar. Dette er investeringar som potensieltkan ha stor betydning for framtidige klimagassut-slepp. For å innarbeide klimaomsyn må ein priseinn framtidige utslepp i investeringskalkylane.

Direkte regulering, standardar, avtaler og sub-sidiar til utsleppsreduserande tiltak er brukte someit tillegg til kvotar og avgifter. På område under-lagde generelle verkemiddel skal ein som hovud-regel ikkje samstundes bruke ytterlegare regule-ring. Avgifter og kvotar set ein pris på kostnadenved utslepp. I nokre tilfelle er det likevel ogsåandre former for marknadssvikt eller barrierarsom kan hindre at kostnadseffektive miljøtiltakblir gjennomførte. Dette kan for eksempel verekunnskapseksternalitetar, nettverkseffektar, man-gelfull informasjon eller åtferdstrekk. I slike til-felle kan ein nytte andre verkemiddel i tillegg tilprising av utsleppa.

I enkelte tilfelle kan det vere vanskeleg å priseein miljøskade gjennom avgifter eller kvotar. Der-som avgift er vurdert til ikkje å vere høveleg, skalandre verkemiddel vurderast som gir tilsvarandesterke insentiv for utsleppsreduksjonar, underdette direkte reguleringar. Utslepp av klimagassarer i dag regulerte av ei rekkje sektorovergripandeog sektorspesifikke lover. Gjennom forureinings-lova er mellom anna utslepp av lystgass frå fullgjød-selproduksjon og diffuse utslepp frå petroleums-verksemd regulerte. Forureiningsstyresmakta vur-derer fortløpande behovet for å stille krav etter for-ureiningslova for å medverke til å redusere klimag-assutslepp.

Forsking på og utvikling av null- og lågut-sleppsteknologiar er viktig for å møte klimautfor-dringa, både i eit 2030- og i eit 2050-perspektiv.Noreg er avhengig av teknologiutviklinga interna-sjonalt. Satsing på teknologi kan gi norske verk-semder nye marknadsmoglegheiter og medverke

til globale utsleppsreduksjonar dersom ogsåandre land tek i bruk teknologiar utvikla i Noreg.Grøn skattekommisjon framhevar mellom anna atein bør støtte miljøteknologi spesielt fordi det his-torisk sett er forska mindre på slike teknologiar,slik at kunnskapsbasen dermed er mindre. Tekno-logi som medverkar til å redusere utslepp, har eisærleg ulempe om utsleppa er prisa lågare ennskaden utsleppa utgjer. Grøn skattekommisjonpeiker òg på at støtte åleine ikkje vil vere tilstrek-keleg. Ein pris på utslepp medverkar til meir for-sking og at betre teknologi blir teken i bruk.

For å fremje auka bruk og utvikling av null- oglågutsleppsløysingar er det etablert ei rekkjeoffentlege støtteordningar. Eksempel på slike ord-ningar i statleg regi er Enova og fleire ordningarunder Innovasjon Noreg og Noregs forskingsråd.Verkemiddelapparatet er styrkt frå den grunnleg-gjande forskingsinnsatsen, der dei nye ideane blirskapte, og heilt fram til marknaden.

Det offentlege medverkar no med større res-sursar enn tidlegare i alle delar av FoU-kjeda.Sidan 2013 har regjeringa auka støtta til nærings-retta forsking og innovasjon med over 3 mrd. kro-ner, inkludert budsjettert skattefrådrag frå Skatte-funnordninga. Dette er støtte til FoU generelt,ikkje berre støtte til klimarelatert forsking og inn-ovasjon, men auken medverkar til at større ressur-sar blir tilgjengelege også til klimarelatert FoU.

I tillegg vedtok Stortinget i 2020 å oppretteGrøn plattform under Innovasjon Noreg, Noregsforskingsråd og SIVA. Ordninga skal vere ein fel-les konkurransearena for å fremje grøn omstillingi næringslivet. Grøn plattform skal med andre ordmedverke til å akselerere opptaket av eksiste-rande grøne prosessar og produkt og til at nyeklima- og miljøvennlege løysingar blir utvikla. Deter lagt opp til at det skal løyvast 1 mrd. kroner for-delt over 3 år frå 2020 til 2022 til Grøn plattform. I2020 blei det totalt løyvd 333 mill. kroner til platt-forma, og regjeringa forslår å løyve same beløp i2021.

Regjeringa vil halde fram å støtte utvikling avteknologi. Overgangen til lågutsleppssamfunnetgjeld alle næringar og sektorar, og det er derforviktig med ei brei tilnærming. Regjeringa leggvekt på både målretta satsing og vektlegging avklima og miljø i offentleg finansiert forsking, inno-vasjon og teknologiutvikling der det er relevant.

Mellom anna har Noreg fleire ordningar gjen-nom Noregs forskingsråd og Innovasjon Noregsom kan støtte teknologiutvikling i industrien ogpetroleumssektoren. Framtidas klimanøytraleindustri er valt ut som eitt av to nye tema for Pilot E-ordninga. Regjeringa har styrkt samhandlinga mel-


lom næringslivet, forvaltninga og forskinga gjen-nom å opprette strategiforumet Prosess 21. Hovud-oppgåva for Prosess 21 er å gi strategiske råd og til-rådingar om korleis prosessindustrien best kan fåtil ei utvikling i retning av minimale utslepp frå pro-sessindustrien i 2050 og samtidig leggje til rette forat verksemder i prosessindustrien har berekraftigvekst i denne perioden. I 2018 blei det løyvd midlartil eit nytt forskingssenter for reduksjon av klimag-assutslepp på norsk kontinentalsokkel. Målet medsenteret er å utvikle ny kunnskap og teknologi somkan medverke til betydelege reduksjonar i klimag-assutsleppa på sokkelen på kort og lang sikt. Underleiing av Sintef Energi vann Research Centre for alow-emission petroleum industry on the Norwegiancontinental shelf konkurransen om midlane. Årlegfinansiering frå Forskingsrådet er 15 mill. kroner.Senteret vil ha ei levetid på inntil åtte år. Regjeringavil også medverke til å utvikle teknologi for fangst,transport og lagring av CO2 og legge til rette for eikostnadseffektiv løysing for fullskala CO2-handte-ring i Noreg som gir teknologiutvikling i eit inter-nasjonalt perspektiv. Regjeringa foreslår å gi støttetil å etablere eit norsk demonstrasjonsprosjekt forfullskala CO2-handtering som omfattar fangst,transport og lagring av CO2. Prosjektet har fåttnamnet Langskip, og omfattar Norcem som førsteCO2-fangstprosjekt og deretter eventuelt FortumOslo Varme sitt CO2-fangstprosjekt, under føreset-nad av at Fortum Oslo Varme får tilstrekkelegeigenfinansiering og finansiering frå EU eller andre

kjelder. Northern Lights skal realisere skipstrans-port og eit lager med tilhøyrande infrastruktur.

I spreiingsfasen for nye lågutsleppsløysingarkan marknadssvikt vere grunn til at styresmak-tene går inn med mellombels støtte for å med-verke til at teknologiane blir tekne i bruk. Subsi-diar til bruk av ny teknologi inneber òg risiko forat det blir produsert eller konsumert for mykje avvara. Det fører til eit samfunnsøkonomisk tap somblir forsterka ved at slik støtte må finansierastmed skattar. Det er derfor viktig at støtte blirutforma og innretta kostnadseffektivt. Kostnadsef-fektivitet vil også avhenge av at det er einmarknad for teknologien, og at teknologien somblir utvikla, er treffsikker i høve til miljøproble-met.

Offentlege anskaffingar er òg eit viktig verke-middel for å medverke til grøn omstilling og redu-serte klimagassutslepp. Regjeringa vil syte for atoffentleg sektor som kunde medverkar til å ta ibruk og utvikle nye miljø- og klimavennlege tek-nologiar og løysingar. Regjeringa utarbeider einhandlingsplan for å auke delen av klima- og miljø-vennlege offentlege anskaffingar og grøn innova-sjon.

Informasjon er eit verkemiddel som kanpåverke åtferda til bedrifter og privatpersonar.Grøn skattekommisjon viser til at prissignala gjen-nom avgiftssystemet kan verke noko dårlegareunder visse forhold, og at informasjon, som eitsupplement til økonomiske verkemiddel, kan

Boks 12.1 Eksempel på Enova-støtta prosjekt

– Fullskala demonstrasjon av flytande havvind(2019): 2,3 mrd. kroner til Equinor for å byg-gje det som vil bli verdas største flytande hav-vindpark. Vindturbinane skal forsyne olje-felta Gullfaks og Snorre med fornybar kraft.Prosjektet er eit viktig ledd i å bringe flytandehavvind eit steg nærmare kommersialise-ring.

– Elektrifisering av Bastø-ferjene (2019 og2020): 168 mill. kroner til ny elektrisk ferje ogombygging til batterielektrisk drift for BastøFosen IV og VI, inkludert ladeinfrastruktur iMoss og Horten.

– Kvitebjørn Varme (2019): 91 mill. kroner forå utvide fjernvarmenettet i Tromsø og ta ibruk innovativ sesonglagring. Varmen vartlagra i 300 meter djupe brønnar, slik at varme

produsert om sommaren kan utnyttast påårets kaldaste dagar. Dette inneber at meir avvarmen blir utnytta.

– Ruter (2020): til saman 74 millionar kroner tilladeinfrastruktur for elektriske bussar i Oslosør. Ladeinfrastrukturen vil forsyne utslepps-frie bussar som kvart år køyrer nesten sjumillionar kilometer. Dette vil spare over 10000 tonn CO2 årleg.

– Landstraum i fleire hamner (2016, 2017,2018, 2019 og 2020): Om lag 650 mill. kronertil om lag 100 landstraumprosjekt i bådeoffentlege og private hamner langs heile kys-ten. Mellom anna landstraum til Hurtigruteni Bergen, Trondheim, Bodø, Tromsø og Åle-sund og landstraum til cruise i Bergen, Hau-gesund, Flåm og Ålesund.


medverke til at prissignala kjem fram, og at nyeteknologiar blir spreidde i marknadene.

Regjeringa har oppretta Nysnø Klimainveste-ringar AS, eit statleg investeringsselskap med for-mål å medverke til reduserte klimagassutslepp.Selskapet skal gjere investeringar i unoterte sel-skap og gjennom såkalla fond-i-fond-løysingar, i

hovudsak retta mot ny teknologi i overgangen fråteknologiutvikling til kommersialisering.

Mot 2030 og vidare mot 2050 må verkemiddel-bruken vurderast og tilpassast. Det er ikkje mog-leg i dag å seie eksakt kva verkemiddelbruk somvil oppfylle klimamåla.


13 Utslepp og opptak av klimagassar

Ifølgje klimalova skal det gjerast greie forutviklinga i utslepp og opptak av klimagassar, ogfor framskrivingar av utslepp og opptak. I detteavsnittet blir det gjort greie for dette.

13.1 Historiske utslepp og opptak

Dei norske utsleppa av klimagassar var i 2019 på50,3 millionar tonn CO2-ekvivalentar. Dette er einnedgang på 1,7 millionar tonn CO2-ekvivalentar iforhold til 2018, eller 3,4 pst. Dette kjem i storgrad av nedgang i utsleppa frå vegtrafikk og ntransport. Tala for 2019 er førebelse, endelege talfor 2019 blir publisert av SSB i november 2020.Utsleppa frå vegtrafikken blei redusert med 7,7pst. frå 2018 til 2019. Dette kom av auka bruk avbiodrivstoff, nedgang i total køyrelengde og einbetydeleg auke i bruken av elbilar. Ein del avbiodrivstoffet som har gitt denne nedgangen, erlikevel konvensjonelt biodrivstoff som er knytt tilrisiko for avskoging. Det er eit mål at mest mog-leg av biodrivstoffet i framtida skal vere av avan-sert type som ikkje gir slik risiko.

Utslepp frå luftfart, sjøfart, fiske og motorrei-skap med meir gjekk ned med 6,5 pst. frå 2018 til2019. Aktivitetsendring, effektivisering og elektri-fisering er dei viktigaste årsakene til nedgangen iutsleppa.

Utsleppa frå industrien gjekk ned med 0,25millionar tonn CO2-ekvivalentar frå 2018 til 2019,eller 2 pst. Hovudårsaka var at utsleppet frå raffi-neriet på Mongstad gjekk ned med 0,46 millionartonn CO2-ekvivalentar, i hovudsak på grunn av einomfattande vedlikehaldsstans.

Klimagassutsleppa frå olje- og gassutvinninggjekk ned 1,7 pst. frå 2018 til 2019. Til saman-likning gjekk den samla produksjonen målt ioljeekvivalentar ned med 6 pst. på grunn av lågaregassproduksjon.

Frå 2018 til 2019 auka utsleppa frå oppvarmingmed 15 pst. Ifølgje SSB ligg auka bruk av natur-gass og propan i primærnæringane bak denneauken. Utsleppa frå jordbruk og energiforsyningheldt seg relativt stabile frå 2018 til 2019.

Dei førebelse berekningane viser at deiresterande utsleppa var relativt stabile frå 2018 til2019. Hovudkjeldene til utslepp i denne katego-rien er utslepp av metan frå avfallsdeponi og HFKbrukt som kjølemedium i utstyr som mellom annaair condition-anlegg i bygningar og køyretøy. Forberekning av endelege 2019-tal vil ein oppdatertversjon av modellen for berekning av HFK-utsleppverte nytta.

Figur 13.1 viser utslepp frå 1990 fordelt på sek-torar og framskrivne utslepp til 2030, sjå meir omframskrivne utslepp i avsnitt 13.2.

Utslepp av CO2 utgjorde 84 pst. av dei samlautsleppa i 2019, mens resten kjem av utslepp avmetan (CH4), lystgass (N2O) og fluorhaldige kli-magassar (HFK-ar, PFK-ar og SF6).

Utsleppa i 1990 var på 51,5 millionar tonn CO2-ekvivalentar. Utsleppa i 2019 ligg 2,3 pst. under1990-nivået. I same periode har befolkninga aukamed om lag 20 pst. (1 mill. personar) og BNP erdobla. Dermed er utsleppsintensiteten (utsleppper produksjon i kroner) blitt redusert med 55pst. sidan 1990. Norsk økonomi er òg blitt mindreenergiintensiv i og med at energiforbruket harauka med 12 pst. sidan 1990.

Skog tek opp store mengder CO2. I 20187 varnettoopptaket på 23,7 mill. tonn CO2-ekvivalentar isektoren for skog og annan arealbruk.

Figur 13.2 viser kvotepliktig og ikkje-kvote-pliktig utslepp fordelt på sektor. Omtrent halvpar-ten av dei norske utsleppa av klimagassar er kvo-tepliktige, som inneber at dei er omfatta av EUskvotesystem (EU ETS), sjå nærmare omtale ikapittel 12.2. Dei kvotepliktige utsleppa er største-parten av utsleppa frå olje- og gassutvinning ogindustri, større anlegg i energiforsyning og stør-stedelen av luftfarten. Dei kvotepliktige utsleppavar i 2019 på 25,6 millionar tonn CO2-ekvivalentar.Dei ikkje-kvotepliktige utsleppa er i hovudsakutslepp frå anna transport og jordbruk. I tilleggkjem småskala energiforsyning og andre kjeldersom oppvarming, produkt med fluorgassar,avfallsbehandling og ikkje-kvotepliktige utslepp

7 For skog og annan arealbruk blir det ikkje utarbeidd føre-bels tal for 2019.


Figur 13.1 Sektorvise utslepp, historiske og framskriving til 2030

Kjelder: Finansdepartementet, Miljødirektoratet og Statistisk sentralbyrå

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2012

2014

2016

2018

2020

2022

2024

2026

2028

2030

Mill

ion

ar t

on

n C

O2-e

kviv

alen

tar

Transport

Olje- og gassutvinning

Industri

Jordbruk

Andre kjelder

Energiforsyning

Oppvarming i hushald ogandre næringar


Industri

Energiforsyning

Oppvarming i hushald ogandre næringar

Transport

Jordbruk

Andre kjelder

Figur 13.2 Fordeling kvotepliktige og ikkje-kvotepliktige utslepp i 2019

0 2 4 6 8 10 12 14 16

Transport

Jordbruk

Industri


Energiforsyning

Oppvarming (**)

F-gassar og andre kjelder

Mill. tonn CO2-ekvivalentar

Kvotepliktig Ikkje kvotepliktig

(*) Utslepp frå luftfart til eller frå EØS er kvotepliktige. Innan luftfarta er det nokre utslepp som korkje er inkludert i dei kvotepliktige utsleppa eller i ikkje-kvotepliktige utslepp slik dei er definert under EUs innsatsfordeling. Desse utsleppa er inkludert i dei kvotepliktige utsleppa her. (**) Oppvarming i primærnæringar, bygg og anlegg, tjenesteyting og hushald.


frå industrien og petroleumssektoren. I 2019stamma 24,7 millionar tonn CO2-ekvivalentar avutsleppa frå ikkje-kvotepliktige kjelder.

13.2 Framskrivingar av utslepp og opptak av klimagassar

I Nasjonalbudsjettet 2021 (Meld. St. 1 (2020–2021) er det lagt fram oppdaterte framskrivingarav norske klimagassutslepp.

Framskrivingane byggjer på vurderingar avunderliggjande utviklingstrekk i norsk og interna-sjonal økonomi, blant anna forhold knytta til øko-nomi, teknologi og befolkning. I tråd med interna-sjonale retningslinjer er framskrivingane basertepå vidareføring av dagens innretning av klimapoli-tikken, både i Noreg og internasjonalt.

Klimapolitikken internasjonalt er per i dagikkje tilstrekkeleg for å nå måla i Parisavtalen. Forinternasjonal økonomi er det derfor i bereknin-gane lagt til grunn at den økonomiske veksten ogden generelle betringa i teknologi utviklar seg iom lag same tempo som fram til i dag. Det inneberat utviklinga av ny klimavennleg teknologi inter-nasjonalt, som Noreg er heilt avhengig av for å blieit lågutsleppssamfunn, verken går raskare ellermeir langsamt enn det vi har observert historisk.

Uvissa er stor og aukar dess lenger fram i tidframskrivingane spring. Dersom lågutslepps-løysingane til konkurransedyktige prisar blir utviklaraskare enn lagt til grunn, vil utsleppa kunneminke raskare enn framskrivingane viser. Gjen-nom avgifter, kvoteplikt og anna regulering harnorske hushald og bedrifter allereie insentiv somgjer at dei vil ta ny teknologi i bruk når den er til-gjengeleg. På den anna side kan også teknologiut-viklinga gå langsamare enn lagt til grunn i fram-skrivingane.

Framskrivingane er ikkje ei skildring av målatil regjeringa, og inkluderer ikkje effektar av fram-tidig ny politikk og nye verkemiddel. Vedtatte målutan tilhøyrande forslag til endra verkemiddeleller tiltak som ikkje er ferdig utgreidde i form avforskrift, avgiftsvedtak eller avtalar mv., er ikkjeinnarbeida i framskrivinga.

Utsleppa av klimagassar er vurdert å minkemed rundt 2 pst. i året frå 2019 og fram mot 2030.Utsleppa vil i så fall liggje om lag 9 ½ mill. tonnCO2-ekvivalentar lågare i 2030 enn i 2019. Litt overhalvparten av utsleppsreduksjonen er vurdert åkome i ikkje-kvotepliktige utslepp, der utsleppa ervurdert å gå ned med i overkant av 5 mill. tonn frå2019 til 2030, sjå tabell 13.1. Kvotepliktige utslepper vurdert å gå ned med i overkant av 4 mill. tonn isame periode.

Som omtalt i Nasjonalbudsjettet 2021 førerkoronapandemien og smitteverntiltaka som bleiinnførde her heime og i resten av verda, til at akti-vitetsnivået i norsk økonomi truleg vil vere lågareenn normalt i 2020 og dei nærmaste åra. Ogsåutsleppa blir påverka av lågare aktivitetsnivå, og iframskrivingane er det lagt til grunn ein mellom-bels nedgang i utsleppa som ein følgje av korona-pandemien. Nedgangen heng primært samanmed redusert transport og noko lågare industri-produksjon.

Ein kan ikkje utelukke at pandemien kan føretil langsiktige, strukturelle endringar, som hartyding for utsleppsutviklinga på lenger sikt. Reise-verksemda, både arbeidsreiser og fritidsreiser,kan vise seg å bli varig redusert, for eksempelsom ein følgje av at digitale løysingar og heime-kontorløysingar blir tekne i bruk i større grad. Påden anna side kan auka bruk av privatbil fortren-gje kollektivreiser. Uvissa er stor om kva effektarsom vil dominere og vare over tid.

I Nasjonalbudsjettet 2021 vurderer ein at deisamla norske utsleppa av klimagassar vil minkemed nær 1 mill. tonn frå 2019 til 2020. I tråd medden andre utviklinga i norsk økonomi er det lagttil grunn at nedgangen knytta til koronapande-mien og smitteverntiltaka i hovudsak blir rever-sert i 2021. Dei samla utsleppa er likevel vurdert åminke noko mot 2025, sjølv om utsleppa frå trans-port er venta å vere litt høgare i 2025 enn 2020.Ein vidare nedgang i transportutsleppa som følgjeav fleire nullutsleppskøyretøy, blir i aukande gradsynleg i tala fram mot 2030. Også kvotepliktigeutslepp er vurdert å minke kraftig fram mot 2030,primært som ein følgje av lågare utslepp fråpetroleumsverksemda.


1 Utgangspunktet for det norske utsleppsbudsjettet under innsatsfordelingsforordninga er førebels vurdert til 28,5 mill. tonn CO2-ekvivalentar.

2 For opptak i skog og andre landareal er det brukt 2018-tal. 3 Inkluderer kvotepliktig energiforsyning og luftfart.4 Inkluderer ikkje-kvotepliktige utslepp frå industri, petroleumsverksemd og energiforsyning i tillegg til oppvarming og andre

kjelder.Kjelder: Statistisk sentralbyrå, Miljødirektoratet, Norsk institutt for bioøkonomi og Finansdepartementet.

FN Klimakonvensjons reknereglar ligg til grunnfor berekningane av netto opptak i skog og andreareal. Nettoopptaket av klimagassar i skog ogandre landareal er vurdert å minke noko fram-over. Det ligg likevel an til at opptaket av klima-gassar i skog og andre landareal vil fortsetje åsvare til om lag halvparten av utsleppa i andre sek-torar også i 2030, sjå tabell 13.1. I klimaavtalenmed EU er det ei eiga forplikting for skog og are-albruk, der utslepp ikkje skal overskride opptakfrå sektoren (den såkalla «netto null-forplik-tinga»). Det er eigne reknereglar for utslepp ogopptak frå skog og arealbruk, der ikkje alt opptakfrå skog blir rekna inn. Berekningar baserte pådesse reglane viser at Noreg kan få eit samlautslepp frå skog og andre landareal over perioden2021–2030. Uvissa knytte til berekningane forskog og andre areal er stor, og enda større enn iandre sektorar.

Utsleppa av klimagassar per person var i 2019på i overkant av 9 tonn. Utsleppa frå fastlandsøko-nomien og medrekna skog var utsleppa monaleg

lågare. Framover er utslepp per person vurdert åminke med i underkant av 2½ pst. årlege, ogutsleppa per person vil då vere om lag 23 pst.lågare i 2030 enn i 2019.

Om dagens politikk og verkemiddelbruk blirvidareførde og befolkning, økonomi og den gene-relle forbetringa i teknologi utviklar seg i om lagsame tempo som til 2030, både i Noreg og interna-sjonalt, er utsleppa vurdert å gå vidare ned frammot 2050. Stor uvisse gjer at framskrivinga må sjå-ast på som ein grov illustrasjon. Årlege forbetrin-gar i teknologi og anna effektivisering er vurdert åmeir enn å utlikne verknadene av økonomisk vok-ster og ei større befolkning. I tillegg er det vur-dert at lågare utslepp frå produksjon av olje oggass og vidare fase ut av bruk av fossil energi tiloppvarming og i transport også vil hjelpe til åredusere utsleppa. Alt i alt vurderer ein utsleppa i2050 til å vere om lag halvparten av dagens nivå.Framskrivingane er usikre og uvissa aukar desslenger fram i tid framskrivingane går. Målet om åbli eit lågutsleppssamfunn er i tråd med Grana-

Tabell 13.1 Utslepp og opptak av klimagassar i Noreg etter sektor. Mill. tonn CO2-ekvivalentar

1990 2005 2018 20192 2020 2025 2030

Utslepp av klimagassar 51,5 55,4 52,0 50,3 49,4 49,1 40,8

Kvotepliktige utslepp 23,2 27,7 26,3 25,6 25,5 25,1 21,3

– Olje- og gassproduksjon 7,2 12,9 13,4 13,2 13,4 13,1 9,7

– Industri og bergverk 15,2 13,7 11,0 10,7 10,4 10,8 10,3

– Andre kjelder 0,7 1,1 1,9 1,7 1,7 1,2 1,3

Ikkje-kvotepliktige utslepp 28,3 27,71 25,7 24,7 23,9 24,0 19,4

– Transport 12,3 15,5 15,3 14,3 13,7 13,9 10,4

– Under det: Vegtrafikk 7,2 9,3 9,1 8,4 8,0 8,2 5,3

– Jordbruk 4,7 4,5 4,5 4,4 4,5 4,5 4,5

– Andre kjelder 11,3 7,7 5,9 5,9 5,7 5,6 4,5

Netto opptak i skog og andre landareal -10,1 -25,3 -23,7 -23,7 -21,7 -20,8 -20,3

Utslepp av klimagassar medrekna netto opptak i skog 41,4 30,1 28,4 26,6 27,7 28,3 20,5

Memo:

Fastlands-Noreg 43,3 41,3 37,9 36,4 35,1 36,2 30,3


volden-plattforma at utsleppa i 2050 skal reduse-res i storleiksorden 90-95 pst. Noreg som lågut-sleppssamfunn er avhengig av at verda rundt ossflytter seg i same retning slik at evna vår til full ogeffektiv bruk av arbeidskraft og andre ressursarblir, samtidig oppretthalde som vi kan nå klimaetog- dei miljøpolitiske måla våre. Om politikkenglobalt ikkje blir stramma til slik at utsleppsutvik-linga framover nærmar seg ei bane som er i sam-svar med Parisavtalens mål, vil utviklinga av kli-mavennleg teknologi kunne gå tregt. Dermed vilogså kostnadene ved å redusere utslepp i Noregbli høge, noko som vil gjere gjennomføringa avNoregs klimamål for 2050 vanskelegare. Samtidigvil behovet for og kostnadene ved å tilpasse Noregtil eit klima som endrar seg, auke. Med eiutsleppsutvikling globalt i tråd med temperatur-målet i Parisavtalen vil også Noreg vere eit sam-funn med låge utslepp i alle sektorar i 2050.

Nærmare om framskrivingane for 2030

Framskrivingane av utslepp av klimagassar eroppdatert med utgangspunkt i dei makroøkono-miske berekningane i Meld. St. 1 (2020–2021).Utslepp avheng av handlingane til nokre hundretusen bedrifter og fleire millionar personar. Fram-skrivingane prøver å fange opp dei overordnautviklingstrekkane og tendensane i desse handlin-gane.

Framskrivingane vidarefører dagens innret-ning av klimapolitikken både i Noreg og interna-sjonalt. Det inneber at omfang og satsar for CO2-avgifta og andre avgifter blir vidareførde pådagens nivå, og at dei observerte prisane i EU sittkvotesystem for framtidig levering blir lagt tilgrunn. Satsinga på teknologiutvikling, for eksem-pel gjennom Enova, blir vidareført. Sjå avsnitt 3.7 iMeld. St. 1 (2020–2021) Nasjonalbudsjettet 2021for ein nærmare omtale av sentrale føresetnader.

1 Førebels utsleppsrekneskap for 2019.Kjelder: Statistisk sentralbyrå, Miljødirektoratet og Finansdepartementet.

Mens utsleppa av CO2 er vurdert å gå ned med ioverkant av 20 pst. i 2030, vurderer ein reduksjo-nen i utslepp av andre klimagassar å vere prosent-vis lågare. Utsleppa av andre klimagassar ennCO2 blir samla forventa å minke frå 8,1 mill. tonnCO2-ekvivalentar i 2019 til i 7,4 mill. tonn CO2-ekvivalentar i 2030, sjå tabell 13.2. Nedgangen iutsleppa av metan (CH4) heng blant anna samanmed antakande utslepp frå avfallsfyllingar. Utsleppav metan frå jordbruket er vurdert å fortsetjeomtrent på dagens nivå, som følgje av at jord-bruksproduksjon er vurdert å halde følgje medbefolkningsutviklinga, samtidig som det blir for-venta noko lågare utslepp per produsert einskap.

Metan er ein svært potent klimagass, menmed relativt kort levetid i atmosfæren. Det tyderat oppvarmingseffekten av metan har tett saman-heng med utsleppsnivået til ein kvar tid. Dei skil-

jar seg frå langlevde klimagassar som CO2 deroppvarmingseffekten stadig aukar som følgje av atutsleppa blir akkumulerte i atmosfæren. Lystgass-utsleppa (N2O) er vurdert å halde seg stabileframover, mens utsleppa av fluorgassane HFK ervurdert å gå ned etter 2020 som ein følgje av innfø-ringa av EU sin reviderte f-gassforordning.Utsleppa av fluorgassen SF6 er likevel venta å gåopp.

Anslaget for klimagassutslepp i 2030 er iNasjonalbudsjettet 2021 justert ned med 4½ mill.tonn CO2-ekvivalentar samanlikna med førreframskriving, som blei presenterte i nasjonalbud-sjettet for 2019. Det aller meste av justeringa hengsaman med lågare utslepp frå olje- og gassutvin-ning. Nedgangen har særleg samanheng medauka elektrifisering av petroleumsinnretningane.

Tabell 13.2 Utslepp av klimagassar i Noreg. Mill. tonn CO2-ekvivalentar

1990 2005 2018 20191 2020 2025 2030

Sum klimagassar 51,5 55,4 52,0 50,3 49,4 46,7 40,8

CO2 35,3 43,9 43,8 42,2 40,9 38,9 33,3

Andre klimagassar 16,1 11,5 8,2 8,1 8,4 7,9 7,4

CH4 6,0 5,6 4,8 4,6 4,7 4,3 4,2

N2O 4,1 4,1 2,4 2,4 2,4 2,4 2,4

F-gassar 6,0 1,9 1,0 1,1 1,4 1,1 0,9


Utsleppa frå vegtransport er vurdert å minkefrå 8,4 mill. tonn i 2019 til 5,3 mill. tonn i 2030.Nedgangen skuldast fyrst og fremst at det er lagttil grunn at innfasing av låg- og nullutsleppsbilarvil auke ytterlegare framover. Delen elbilar avnybilsalet har auka med opp mot 10 prosentdelarårleg dei siste par åra og er dei fyrste åtte måna-dene i 2020 kome opp i 48 pst. Det blir lagt i dennemeldinga til grunn at delen kjem opp i 90 pst. i2025 og 95 pst. i 2030. Til samanlikning blei det iNasjonalbudsjettet 2019 lagt til grunn ein elbildelpå 75 pst. i 2030. Sidan dei førre framskrivinganeblei lagde fram hausten 2018, har voksteren i elbil-delen gått raskare enn forventa. Som i Nasjonal-budsjettet 2019 er det lagt til grunn at delen elvare-biler av nybilsalet i 2025 er halvparten av elbil-delen for personbilar. Det inneber at også salet avelvarebilar er vurdert høgare enn tidlegare. Det ervidare lagt til grunn at teknologiutvikling fortunge køyretøy etter kvart vil bli sterkare, men atdenne kjem seinare og langsamare enn for lettarebilar. Det finst få nullutsleppsløysingar i dag, ogden vidare utviklinga er usikker.

I framskrivingane er det lagt til grunn at inn-blandinga av biodrivstoff i vegtrafikk frå og med1. januar 2021 vil vere på 15,5 pst. reell volumpro-sent i tråd med omsetningskravet.

Utsleppa frå innanriks sjøfart og fiske har blittmarkant redusert dei seinare åra. Nedgangenheng truleg saman med lågare aktivitet for offs-hore supplyskip, overgang til mindre utsleppsin-tensive drivstoff og bruk av ny teknologi. Det kanogså skuldast auka del fartøy som bunkrar driv-stoff utanlands. I framskrivingane er det lagt tilgrunn at nedgangen er varig og at vidare teknolo-giutvikling hjelper til at utsleppa fortset å minke

etter 2020. Rundt ein tredel av landet sine ferjer vilha batteri om bord i løpet av 2021. Enova brukermonalege midlar på stønad til introduksjon avnull- og lågutsleppsteknologi i maritim sektor.Nedgangen i utsleppa er om lag som til Nasjonal-budsjettet 2019.

Utsleppa frå bruk av mineralolje til oppvar-ming i næringar og hushald har gått ned med 88pst. sidan 1990. Forbodet mot bruk av mineraloljetil oppvarming av bygg, som trådde i kraft i 2020,inneber at oppvarming av bustader, offentlegebygg og næringsbygg (yrkesbygg) framover ikkjevil ha utslepp frå bruk av mineralolje. Det vil like-vel framleis vere utslepp frå bruk av gass og fråmetanutslepp frå vedfyring. Det er berekningstek-nisk lagt til grunn at det også vil vere noko utsleppfrå fyring med mineralolje igjen, som følgje av atforbodet opnar for unnatak, blant anna i områdeder kraftsituasjonen tilseier det. I 2030 er utsleppavurdert til å vere til ¼ mill. tonn CO2-ekvivalentar.Det er på same nivå som i Nasjonalbudsjettet2019.

Utsleppa frå ikkje-kvotepliktig energiforsyningkjem frå brenning av fossilt karbon i avfall og brukav fossile energiberarar i mindre energianlegg. Iframskrivingane er vurdert utsleppa frå ikkje-kvo-tepliktig energiforsyning å halde seg om lag pådagens nivå. Utsleppa frå avfallsdeponi er som tid-legare vurdert å gå vidare ned som følgje av for-bodet mot deponering av våtorganisk avfall.Utsleppa frå jordbruket er vurdert å liggje relativtstabilt framover. Regjeringa og jordbruksorgani-sasjonene inngjekk i 2019 ein intensjonsavtale omå redusera utslepp av klimagassar frå jordbruketog å auke opptaket av karbon i jordbruket.


14 Klimaeffekten av framlagt budsjett

14.1 Innleiing

Ifølgje klimalova skal det gjerast greie for klimaef-fekten av framlagt budsjett. I dette kapittelet blirdet gjort greie for dette. Det er metodiskkrevjande å anslå klimaeffekten av statsbudsjettet,og dette er noko som må utviklast over tid.

Det er fagleg krevjande å anslå den fulle effek-ten av både ny og etablert politikk på utviklinga iklimagassutsleppa og å tidfeste effekten påutsleppa på kort og lengre sikt. Forsking og utvik-ling og bruk av klimavennleg teknologi er eitdøme. Slik teknologi er viktig for å løyse klimapro-blemet, og Noreg bruker betydelege ressursar påutvikling av klimavennleg teknologi. Det er van-skeleg å anslå klimaeffekten av denne ressursbru-ken. Det er til dømes usikkert når, i kva grad og ikva sektor auka innsats på forsking og teknologi-utvikling resulterer i nye teknologiar og løysingarsom reduserer utsleppa. I tillegg er det vanskelegå anslå kor stort spreiingspotensialet for teknolo-giane er.

I tilfella der ein manglar treffsikker metodikk,vil ein derfor, i tråd med forarbeida til klimalova,måtte oppfylle dette punktet gjennom kvalitativebeskrivingar etter beste faglege skjønn av dei sat-singane i budsjettet som ein meiner har vesentlegeffekt på klimagassutsleppa.

Det er behov for å vidareutvikle den faglegemetodikken for å gjere greie for klimaeffekten avframlagt budsjett på ein god måte. Regjeringa harsett ned (15. juni 2018) eit teknisk berekningsut-val for klima som mellom anna skal sjå på metodefor betre å vurdere og eventuelt berekne klimaef-fekten av statsbudsjettet. Sjå boks 14.1 for ei over-sikt over arbeidet deira.

Statsbudsjettet er komplekst både på utgifts-og på inntektssida. Budsjettet inkluderer over1700 ulike budsjettpostar, og beskrivingane somer utarbeidde av dei ulike departementa er pregaav at det er stor variasjon mellom ansvarsområdatil dei forskjellige departementa. Samstundes erdet likevel nokre likskapstrekk med omsyn tileventuelle klimaeffektar. Alle departementa har

Boks 14.1 Teknisk berekningsutval for klima

Den første rapporten blei levert i juni 2019 oghadde hovudvekt på vurderingar av metode ogtiltaksanalysar. I første rapport peiker utvalet påat det ikkje ligg føre enkle og handterbare meto-dar for korleis klimaeffekten av budsjettet kanbli anslått. Det inneber at før ein kan berekneklimaeffekten av budsjettet, er det behov for å tastilling til ei rekkje val og avgrensingar, mellomanna spørsmål om kva som skal vere referansennår utsleppseffekt blir berekna, kva for utslepps-effektar som skal takast med, og kva tidshori-sont effektar skal bereknast for. Utvalet peikerogså på andre spørsmål som reiser seg, slik somkorleis ein skal ta omsyn til at budsjettpostarsamspeler med kvarandre og anten kan for-sterke eller svekkje effekten av utsleppa.

Den andre utvalsrapporten vart levert i juni2020 og vurderte metodar for verkemiddelanaly-

sar på klimaområdet og utgreiing av klimaeffek-ten i statsbudsjettet. Som eit første skritt i arbei-det med klimaeffekten av statsbudsjettet harutvalet vurdert ulike tilnærmingar til korleisulike løyvingar på statsbudsjettets inntekts- ogutgiftsside kan kategoriserast. Utvalet peikervidare på at kategorisering i seg sjølv gir ingeninformasjon om klimaeffekten og bør berre bru-kast til å sortere ut postar det bør gjerast nær-mare utsleppsutrekningar av. Utvalet tilrår åarbeide vidare med metodeutvikling for isolerte«nedanfrå og opp»-utsleppsutrekningar for ulikekategoriar av budsjettpostar, og at det blir vur-dert om det skal utviklast ein supplerandemetode for heilskapleg «ovanfrå og ned»-evalue-ringar med formål å fange opp dobbeltteljing ogsynergiar og anslå ein samla klimaeffekt av bud-sjettet.


driftsutgifter til eige departement og underlig-gjande etatar. Den største delen av desse midlanegår til lønn, men midlar kan også gå til transport,mellom anna flyreiser, som gir utslepp. Desseutsleppa er likevel vurderte som relativt småsamanlikna med effektar frå andre delar av bud-sjettet. Budsjetta inkluderer også overføringar tilandre organisasjonar eller institusjonar der detkan vere vanskeleg å vite nøyaktig kva aktivitetarsom blir utløyste og utsleppseffekten av desseaktivitetane. Omtalt her er derfor ei skjønsmessigvurdering av dei delar av budsjetta som kan havesentleg effekt på klimagassutsleppa.

Vidare i dette kapittelet følgjer ei overordnaomtale av budsjetta i dei respektive departementa,inkludert ei beskriving av budsjettpostar og sat-singar som har vesentleg effekt på klimagassut-sleppa eller er særleg retta mot reduksjon av kli-magassutslepp.

14.2 Arbeids- og sosialdepartementet

Totalbudsjettet for Arbeids- og sosialdepartemen-tet i 2021 er på 507,0 mrd. kroner ekskludert låne-transaksjonar. Grovt sett går omlag 92 pst. av detsamla budsjettet til ytingar frå Folketrygda, derdei største utgiftene er til alderspensjon, uføre-trygd, sjukepengar, Arbeidsavklaringspengar ogdagpengar. Rundt 3 pst. går til direktorat og andreunderliggjande forvaltningsorgan, under detteArbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og sosialde-partementets eige budsjett utgjer om lag 0,1 pst.Resterande går til diverse andre mindre tilskots-ordningar. Budsjettpostane omfattar kompleksesamanhengar som det vil vere krevjande å anslåklimaeffektar av.

14.3 Barne- og familiedepartementet

Totalbudsjettet på Barne- og familiedepartemen-tets område i 2021 er på om lag 56 mrd. kroner påutgiftssida. I underkant av 39 pst. av dette er stø-nadsordningar ved fødsel og adopsjon, drygt 37pst. går til familie og oppveksttiltak, der største-parten er barnetrygd og kontantstøtte, 17 pst. gårtil barnevernet, rundt 6 pst. er tilskot til Den nor-ske kirke og trus- og livssynssamfunn, og rundt0,4 pst. går til forvaltning av forbrukarpolitikken.Drift av Barne- og familiedepartementet utgjer omlag 0,3 pst. Det er krevjande å berekne klimaeffek-ten av desse løyvingane.

På BFDs budsjett er tilskota til arbeidet medmiljømerking, arbeidet med å redusere matsvinn

og samarbeidet med Høgskolen i Innlandet ogUngt Entreprenørskap om forbrukarundervisningrelevante for arbeidet med å redusere utslepp.

14.4 Finansdepartementet

Over Finansdepartementets budsjett (utanom løy-vingar til konstitusjonelle institusjonar) er det for2021 føreslått å løyve 150,5 mrd. kroner. Beteningav statsgjeld, renter og avdrag med meir utgjer98,2 mrd. kroner. Kompensasjon for meirverdiav-gift og nettoordning for statleg betalt meirverdiav-gift utgjer 39,7 mrd. kroner. 12,4 mrd. kroner gårtil drift av departementet, Finanstilsynet, Direkto-ratet for forvaltning og økonomistyring, Tolleta-ten, Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå. Det erkrevjande å lage anslag på klimaeffekten av desseløyvingane.

Finansdepartementet har det overordnaansvaret for innrettinga av særavgifter i miljøpoli-tikken. Miljøavgifter gjer at marknadsprisane istørre grad inkluderer samfunnets kostnader vedmiljøskadelege aktivitetar. Det medverkar til åredusere dei miljøskadelege utsleppa. Fleire avgif-ter er direkte retta inn mot utslepp av klimagassar.Dette gjeld først og fremst CO2-avgifta på mineral-ske produkt, avgifta på utslepp av CO2 i petrole-umsverksemda på kontinentalsokkelen og avgif-tene på hydrofluorkarbon (HFK) og perfluorkar-bon (PFK). Eingongsavgifta på motorvogner inne-held òg ein CO2-komponent. Den skal påverke for-brukarar til å ta meir klima- og miljøvennlege valved bilkjøp.

I tillegg er det avgifter som ikkje er direkteretta inn mot utslepp av klimagassar, men somlikevel medverkar til reduserte utslepp. Dettegjeld først og fremst vegbruksavgifta og grunnav-gifta på mineralolje.

I budsjettet for 2021 føreslår regjeringa fleireendringar som forsterkar klima- og miljøinnret-ninga av avgiftssystemet. Regjeringa føreslår åfjerne fritak i CO2-avgifta samtidig som den gene-relle satsen blir auka med 5 pst. Dette gir ei meirlik prising av CO2-utslepp og ein meir kostnadsef-fektiv klimapolitikk. Vidare aukar også CO2-avgifta for petroleumsverksemda og innanrikskvotepliktig luftfart med 5 pst. Regjeringa fremjaròg forslag om å innføre ei ny avgift på forbrenningav avfall, med ein sats på 149 kronar per tonn CO2i 2021. Avgifta skal mellom anna ha som føremål åredusere utslepp av klimagassar frå avfallsfor-brenningsanlegg. I tråd med Granavolden-platt-forma er det føreslått reduksjonar i vegbruksav-gifta som følgje av at auka CO2-avgift og auka


omsetningskrav for biodrivstoff gir auka prisar pådrivstoff. Nye utsleppsverdiar (WLTP) i eingongs-avgifta blir innført provenynøytralt ved å nedjus-tere satsar og oppjustere innslagspunkt i CO2-komponenten.

Særavgiftene er nærmare omtalt i Prop. 1 LS(2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021.

14.5 Forsvarsdepartementet

Regjeringas forslag til forsvarsbudsjettet for 2021er på om lag 64,5 mrd. kroner. Denne summen erfordelt på om lag 20 budsjettpostar. Grovt sett gåri overkant av 2 pst. til Forsvarsdepartementetseige budsjett, rundt 53 pst. til Forsvaret, om lag 32pst. til Forsvarsmateriell, om lag 12 pst. til For-svarsbygg og litt under 1 pst. til Forsvarets for-skingsinstitutt og ulike tilskotsordningar. Det erkrevjande å lage anslag på klimaeffekten av desseløyvingane. Nedanfor er det gjort greie for nokresærlege område som kan ha effekt på klima.

Forsvarsdepartementet har frå og med 2012utarbeidd årlege miljø- og klimarekneskapar forforsvarssektoren. Trass i at dette ikkje er direktekopla til utsleppeffekt av budsjettet er det ei klarkopling, og det er difor relevant med ei beskrivingav hovudtrekka. Klimarekneskapen som er utar-beidd, følgjer metodikken og retningslinjene iGreenhouse Gas Protocol (GHG-protokollen) ogfordeler utsleppa i overordna kategoriar (scope).Klimarekneskapen i sektoren er under kontinuer-leg utvikling for å forbetre presisjonen og omfan-get av rekneskapen. Rekneskapen er utgitt somrapport frå Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) iFFI-rapport 20/01849, som kan lastast ned frånettsida til FFI. Rapporten gir mellom anna over-sikt over resultat og utvikling for sentrale miljøas-pekt, mellom anna avfall, energidrivstoff, ammuni-sjon og kjemikaliar.

Scope 1 omfattar direkte utslepp frå materiellsom verksemda eig eller kontrollerer sjølv. Forforsvarssektoren er dette mellom anna fartøy, luft-fartøy og køyretøy i tillegg til bruk av fossil energitil oppvarming. Scope 2 omfattar indirekte utsleppknytte til forbruk av elektrisitet og fjernvarme fråeksterne leverandørar.

Næringsavfall blir rapportert direkte til Miljø-databasen (MDB) frå avfallselskapa i dei ulikeregionane i Forsvarsbygg (FB). Det vart genererttotalt 18 894 tonn næringsavfall i 2019, som utgjerein auke på 13 pst. frå 2018. Det vart òg registrertei betydeleg auke i farleg avfall i 2019. Hovudår-saka til dette kjem frå havariet av fregatten KNMHelge Ingstad. Det vart òg rapportert inn 456

tonn eller 13,5 pst. meir bioavfall og slam saman-likna med 2018.

Energiforbruk knytt til bygg og anlegg i for-svarssektoren i Noreg i 2019 er henta frå FB viastatistikk frå leverandørar. Samla energiforbrukknytt til byggog anlegg i 2019 er rekna til 718GWh. Dette er ein reduksjon på 1 pst. frå 2018.Forsvarsbygg (FB) er Noregs største offentlegeeigedomsforvaltar og forvaltar 13 012 bygg oganlegg med bruttoareal på om lag 4,1 millionarkvadratmeter. Redusert energibruk er ein sentralambisjon for forsvarssektoren. FB har sidan tidlegpå 2000-talet jobba med å redusere bruk av olje tilfyring. Ved årsskiftet 2019/2020 er det berre treetablissement som har dispensasjon for framleisbruk av mineralolje til oppvarming av bygg: Eve-nes, Haakonsvern og Bodø flystasjon.

Forbruk av drivstoff knytt til køyretøy, luftfar-tøy og fartøy var 93 185 kubikkmeter. Dette er einauke på 4,6 pst. samanlikna med 2018. Forbruk påfartøy og luftfartøy står for 92 pst. av det samla for-bruket av drivstoff i sektoren.

Det blei i 2019 rapportert inn eit forbruk på 18211 210 einingar med ammunisjon, som er ei aukepå 10 pst. samanlikna med 2018. Årsaka til aukenkan mellom anna vere at rapporteringa av ammu-nisjon for handvåpen er blitt betre. Det blir skotemykje med slik ammunisjon, og det vil difor giutslag på den totale graden av rapportering. Deter viktig å halde greie på mengda av forureiningsom blir deponert på skytebanar. Dette er viktig isamband med tiltak for opprydding.

Det samla forbruket av vatn i sektoren i 2019var 2,05 millionar kubikkmeter, ein auke på 12,4pst. samanlikna med 2018. Om lag halvparten avauken kjem av eit brot i ein leidning. Forsvaret vilsetje i gang tiltak for å redusere og effektivisereforbruket av vatn i sektoren.

Forbruk av kjemikaliar blir rapportert fråanlegg i sektoren der det blir nytta store mengderkjemikaliar, men er med unntak av kjemikaliar forå fjerne is frå fly og rullebanar rapportert inn medrelativt store manglar. Forbruk av kjemikaliar til åfjerne is frå fly og rullebanar blir kvart år rappor-tert til Miljødatabasen. Ved mange flystasjonar iNoreg er det både sivil og militær aktivitet.

Minimumskrava for registreringar som er gitti retningslinjene for miljøstyringa i sektoren, er istor grad tilfredsstilt i 2019. Registreringa av for-bruk av helse- og miljøfarlege kjemikaliar harframleis manglar, men nye rutinar for innkjøp vilbetre grunnlaget for slik rapportering. Arbeidetmed miljødatabasen inneber etablering og for-ankring av rutinar for rapportering av data, kvali-tetssikring av tal i samarbeid med etatane og sam-


arbeidspartnarar, og vedlikehald og utvikling avmiljødatabasen som verktøy i arbeidet med miljø-leiing.

Forsvarssektorens samla verksemd er sværtvariert og har brei påverknad på miljøet. Miljø–klima-rekneskapen samanfattar statistikk overmiljøaspekt som blir sett som særskilde utfordrin-gar for sektoren, og som blir organisert i Miljøda-tabasen i sektoren. Det er ei rekkje viktige miljø-aspekt som per i dag ikkje blir behandla i Miljøda-tabasen. Dette dreier seg mellom anna om støy,biologisk mangfald og skjøtsel av naturmiljø.Denne rekneskapen bør lesast saman med andremiljørapportar i sektoren.

14.6 Helse- og omsorgsdepartementet

Totalbudsjettet for Helse- og omsorgsdeparte-mentet i 2021 er på 239,7 mrd. kroner. Om lag 74pst. av budsjettet går til finansiering av spesialist-helsetenesta, om lag 5,6 pst. til kommunale helse-og omsorgstenester, og om lag 2,6 pst. til drift avulike forvaltningsorgan og Norsk helsenett, underdette ligg òg departementets eiga driftsløyving.14,3 pst. går til ulike ordningar innanfor folke-trygda eiga område. Resterande går til ulike til-skotsordningar innanfor folkehelse, tannhelse ogkunnskap og kompetanse. Det er krevjande å lagaanslag på klimaeffekten av desse løyvingane.

Klimaeffekt av budsjettet for spesialisthelsetenesta

Budsjettet for spesialisthelsetenesta i 2021 er påom lag 179 mrd. kroner. Løyvinga dekkjer ihovudsak pasientbehandling og drift av sjukehusaog vedlikehald og investeringar.

Ei rapportering av klimarekneskap i spesialist-helsetenesta er under utvikling. Denne blir gitt atti den årlege rapporten for samfunnsansvar frå spe-sialisthelsetenesta. Årleg rapportering i klimarek-neskap medverkar til at helseføretaka overvakerutslepp i større grad enn tidlegare. Dette gir posi-tive gevinstar ved betre oversikt over forbruk oghøve til å oppdage feil og lekkasjar. Legg ein talafrå klimareknskapen for 2019 til grunn, viser deiat spesialisthelsetenesta i sum har CO2-utslepp på453 429 tonn i året.

68 pst. av utsleppa i klimarekneskapen for2019 var knytt til energiforbruk i helseføretaka.Gammal bygningsmasse, ventilasjonsanlegg ogenergisystem er ei utfordring fleire stader. I årasom kjem vil det bli bygd fleire nye sjukehus somvil medverke til betre energisystem i helseføret-aka. Det er i statsbudsjettet for 2021 føreslått å gi

investeringslån til to nye byggjeprosjekt. Det ernytt behandlingsbygg ved nytt sjukehus i Stavan-ger og ny regional tryggleiksavdeling ved Oslouniversitetssykehus. Begge byggjeprosjekta vil hanegativ klimaeffekt, samtidig som dei erstattargamle og mindre miljøvennlege bygg, og dermedmedverkar til lågare utslepp framover.

Det er òg føreslått ei løyving til dei regionalehelseføretaka for innkjøp av smittevernsutstyr isamvand med koronapandemien. Produksjon avutstyr og transport vil ha negativ klimaeffekt.

Transport av pasientar og liknande medverkaròg til CO2-utslepp i spesialisthelsetenesta. Someksempel har Luftambulansetenesta eit utslepp på19 000 tonn CO2 i året i samband med transport avpasientar med fly og helikopter.

14.7 Justis- og beredskapsdepartementet

Totalbudsjettet for Justis- og beredskapsdeparte-mentet i 2021 utgjer 42,7 mrd. kroner fordelt på 21underliggande og tilknytte verksemder. Justissek-toren er driftstung med mange verksemder og til-sette, og betydelege utgifter til leige av lokaler.Huvuddelen av budsjettet er dermed knytt oppmot lønn og husleige.

Justis- og beredskapssektoren er ikkje ein sær-leg utsleppsintensiv sektor. Kva klimaeffekt somfølgjer av kvart budsjettområde, har vi ikkje over-sikt over.

14.8 Klima- og miljødepartementet

Totalbudsjettet for Klima- og miljødepartementet i2021 er på 16,9 mrd. kroner fordelt på om lag hun-dre budsjettpostar. Grovt sett går rundt 4 pst. avdette til Klima- og miljødepartementets eige bud-sjett. Rundt 49 pst. går til Miljødirektoratet, Riks-antikvaren og Polarinstituttet og dei andre etataneunder KLD. Dessutan går rundt 20 pst. til klima-og energifondet (Enova) og i overkant av 20 pst. tilinternasjonalt klimaarbeid. Resten, om lag 7 pst.,går til andre formål, som forsking og overvaking.

Dei delane av budsjettet som særleg kan redu-sere utsleppa, kan delast i to kategoriar: støtteord-ningar som går direkte til klimatiltak i Noreg, ogmiddel som går til å redusere utslepp internasjo-nalt. Klima- og miljødepartementet støttar òg eirekkje andre tiltak som indirekte har ein effekt påutslepp. Under følgjer ei kort omtale av løyvin-gane som fell inn under dei forskjellige kategori-ane.


Klimatiltak i Noreg

Middel til Enova utgjer brorparten av støtte tildirekte klimatiltak i Noreg, og i budsjettframleg-get er løyvinga på i overkant av 3,3 mrd. kroner.Enovas støtte til energi- og klimateknologi er rettamot pilotering, demonstrasjon og fullskala intro-duksjon av nye teknologiar og løysingar. I tillegghar Enova ei rekkje program retta mot tidlegmarknadsintroduksjon av umoden teknologi. Vedutforming av verkemiddel retta mot ny energi- ogklimateknologi legg Enova vekt på høve til globalspreiing og utsleppsreduksjonar. Direkteutsleppsreduksjonar knytte til dei kontraktfestaprosjekta deira i 2019 er på 309 000 tonn CO2-ekvivalentar årleg i ikkje-kvotepliktig sektor ogtotalt 809 000 tonn årlege CO2-ekvivalentar i perio-den 2017 til 2019. Dei faktiske reduksjonane viltruleg vere større, sidan anslaga ovanfor ikkjeinkluderer dei positive langsiktige effektanemarknadsendringar og spreiing av teknologi harpå klimaet. Enova verkar saman med ei rekkjeandre verkemiddel, så det vil vere ein viss over-lapp i Enovas resultat.

Klimasats er ei støtteordning for klimatiltak ikommunar og fylkeskommunar. Støtteordningablir vidareført i 2021-budsjettet med ei ramme fornye tilsegner på 100 mill. kroner. Utsleppseffektener ikkje kvantifisert, men ei evaluering av ord-ninga viser at ho medverkar til utsleppskutt, meirbruk av klimavennleg teknologi, samarbeid omklimatiltak og nyttig kunnskap i kommunane.Midlane har tidlegare vorte brukte til mellomanna ladepunkt for tenestebilar, klimavennlegareal- og transportplanlegging, utsleppsfrie byg-gjeplassar og tilskot til miljøvennleg skipsfart. Lesmeir om desse ordningane i kap. 7 under pro-gramkategori 12.20.

Reduksjon av utslepp internasjonalt

I underkant av 20 pst. av midlane i Klima- og miljø-departementets 2021-budsjett går til Klima- ogskoginitiativet og statens kjøpsprogram for kvotar.Klima- og skoginitiativet prioriterer å betale forgjennomførte utsleppsreduksjonar i tropiskeskogland. Klima- og miljødepartementet ventar åbetale for om lag 20 mill. tonn reduserte utsleppav CO2 frå skog i 2021. Desse programma girutsleppsreduksjonar internasjonalt. Mellomjanuar og august 2020 fekk statens kjøpsprogramlevert omtrent 4 millionar kvotar. Under omtala avUtanriksdepartementets budsjett er utsleppsre-duksjonar vist som er utløyste av desse midlane i

2021. Les også meir om desse ordningane i kap. 7under programkategori 12.70. Klima- og miljøde-partementet har òg bilaterale samarbeidsprosjektmed Kina, India, og Sør-Afrika. Finansieringaskjer i hovudsak over Utanriksdepartementetsbudsjett, men det blir òg nytta midlar frå Klima- ogmiljødepartementets budsjett for igangsetjing avprosjekt. Fleire av desse prosjekta er klimarela-terte, mellom anna eit prosjekt på utvikling av kli-makvotesystemet i Kina.

Ulike budsjettpostar med klima som formål

Klima- og miljødepartementets budsjett går til eirekkje forskjellige formål, som drift og informa-sjonskampanjar, støtte til forsking, overvaking ogkartlegging, tilskot til ulike miljø- og klimatiltakog støtte til frivillige organisasjonar. Det er utfor-drande å talfeste korleis desse løyvingane påver-kar utslepp av klimagassar. Midlar til forsking ogovervaking utgjer om lag 7 pst. av totalbudsjettet.Brorparten av midla til forsking blir kanalisertegjennom Forskingsrådet, der hovudvekta er lagdpå forsking på klimaendringar og klimaomstilling.Desse har ikkje nødvendigvis ein direkte klimaef-fekt, men kan medverke indirekte til reduksjonarav klimagassutslepp på sikt. Støtte til forsking drivutviklinga av neste generasjons klimaløysingarsom kan vere sentrale for Noregs omstilling til eitlågutsleppssamfunn.

CO2-kompensasjonsordninga blir forvalta avMiljødirektoratet og er på 2,5 mrd. kroner i 2021-budsjettet. Det er ein auke på 74 pst. sidan i fjor,og det kjem av auka kvotepris. Formålet med ord-ninga er å redusere faren for karbonlekkasje, detvil seie at auka kraftprisar som følgje av kvote-systemet i EU fører til at bedrifter flyttar til landutanfor Europa med mindre stram klimapolitikk.Ordninga kan påverke utslepp på forskjelligemåtar. Ho kan betre konkurranseevna til norskindustri og dermed medverke til auka aktivitetnasjonalt med tilhøyrande auka klimagassutslepp.På den andre sida kan ordninga medføre redusertkarbonlekkasje fordi ho gir insentiv til å haldeindustriproduksjon innanfor EUs klimakvote-system og medverkar dermed til å redusereutsleppa i eit globalt perspektiv. Thema Consul-ting Group har greidd ut betydninga av ordninga.Dei meiner at det er tilstrekkeleg godtgjort at ord-ninga har motverka karbonlekkasje i perioden2013–2020. Thema kunne likevel ikkje kvantifi-sere verknadene av ordninga. Les meir om dessepostane i kapittel 7 under høvesvis programkate-gori 12.10 og 12.20.


14.9 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet haransvar for fornying av offentleg sektor, IT-politikk,elektronisk kommunikasjon, bustad- og bygnings-politikk, regional- og distriktspolitikk, økono-miske og juridiske rammevilkår for kommunesek-toren, gjennomføring av val, planlegging og kart-og geodata, samar og nasjonale minoritetar, opp-følging av berekraftsmål, personvern, statlegarbeidsgivarpolitikk, tryggleik og fellestenesterfor departementa, overordna ansvar for statlegebygg, fylkesmannsembeta og budsjettet for Kon-gehuset.

Totalt utgjer departementets budsjettforslagfor 2021 om lag 227,2 mrd. kroner. Av dette utgjerom lag 84 pst. rammetilskot til kommunar og fyl-keskommunar. Om lag 8 pst. går til Husbanken, 5pst. til ressurskrevjande tenester, 2 pst. til statlegebyggjeprosjekt og eigedomsforvaltning og 1 pst.til fylkesmannsembeta. Ein stor del av budsjettetbestår av rammeoverføringar og tilskot der det ervanskeleg å for departementet å anslå om det erutsleppseffektar.

Bustadkvalitet

God byggkvalitet handlar først og fremst om atbustader og bygg er sikre og miljøvennlege. Byg-ningsregelverket skal sørgje for at bustader ogbygg er sikre, energieffektive og miljøvennlege.Ulike låne- og tilskotsordningar i Husbanken med-verkar til at fleire bustader og bygg med kvalitetarutover krava i byggteknisk forskrift, blant annetpå energi. Forskrift om lån til bustadkvalitet skalfremje miljø og tilgjengelegheit i nye bustader.Det kan givast lån til oppføring av bustader medgodt inneklima, miljøvennlege materiale og byg-gjemetodar. For eksisterande bustader blir det gittlån til å fremje viktige bustadkvalitetar som ener-gieffektivitet og tilgjengelegheit.

Eigedomsforvaltning

Miljøtiltak i samband med statlege byggjeprosjektkan handle om redusert energibruk, redusertlokal forureining ved sanering, redusert bruk avmiljøskadeleg materiale, men også lokalisering,gjenbruk og godt vedlikehald. Statsbygg gjen-nomfører ei rekkje klima- og miljøtiltak. Klimakor-rigert og driftsnormert kWh per kvm er redusertfrå 2017. Dette er oppnådd gjennom betydeleg sat-sing på enøk, god energileiing og systematiskoppfølging i eigedomsforvaltninga. Statsbygg

arbeider med å redusere behovet for nye bygg,mellom anna gjennom arealeffektivisering og opti-malisering av løysingar i eksisterande bygnings-masse. Lokalisering har stor påverknad på dentotale klimagassrekneskapen til eit bygg, og trans-port, lokalklima og grunnforhold på tomta er vik-tige faktorar i denne samanheng. Statsbygg skalleggje statlege planretningslinjer til grunn forlokaliserings- og tomteanalysane sine og søkjeetter tomter som vil gi minst mogleg miljøbelast-ning. I tillegg har departementet gitt Statsbyggmandat til å medverke til innovasjoner og utvik-ling av bruk av tre og andre lågutsleppsmaterialetil bruk i statlege byggjeprosjekt dersom det erkonkurransedyktig og materialbruken sikrar nød-vendig tryggleik.

Offentlege anskaffingar

Offentlege anskaffingar skal innrettast slik at deimedverka til å redusere skadeleg miljøpåverknad,og fremje klimavennlege løysingar der det er rele-vant. I dette inngår å utvikle verktøy og rettleiin-gar om korleis miljøomsyn kan sikrast i anskaf-fingsprosessane. Digitaliseringsdirektoratet (tidli-gere Difi) hadde fram til 1. september 2020 eitsærskilt ansvar for arbeid med miljø- og klimaom-syn og livssykluskostnader i offentlege anskaffin-gar. Ansvaret for offentlege anskaffingar, underdette miljøomsyn i offentlege anskaffingar, blei fråog med 1. september 2020 overført til Direktora-tet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).

Byvekstavtaler

Tilskot til byvekstavtaler over Kommunal- ogmoderniseringsdepartementets budsjett skalbidra til arbeidet med å utvikla og gjennomføraarealtiltak i byutviklings- og byvekstavtaler. KMDhar støtta prosjekt som omhandlar fortetting ogtransformasjon i sentrumsområde og ved kollek-tivknutepunkt. Dei varierer frå arbeid med kon-krete byutviklingsplaner og tiltak, til metode-spørsmål og problemstillingar som er viktige for åfølgja opp regionale og interkommunale planar.Prosjekta sørger for lokal tilpasning av arealpoli-tikken og aukar effekten av investeringar i infra-struktur.

14.10 Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet har ansvar for barne-hage, grunnskule, høgare utdanning, forsking,kompetansepolitikk og integrering. Dei samla


utgiftene i budsjettforslaget for Kunnskapsdepar-tementet i 2021 er på 91 mrd. kroner eksklusivelånetransaksjonar og andre kapitaltransaksjonar.Denne summen er fordelt på rundt 200 budsjett-postar. Grovt sett går i underkant av 1 pst. tilKunnskapsdepartementets eige budsjett, rundt 42pst. til statlege og private universitet og høgskular,rundt 15 pst. til utdanningsstøtte, rundt 13 pst. tilbarnehage og grunnskule, 9 pst. til integrering ogmangfald, 5 pst. til Noregs forskingsråd og 3 pst.til kompetansepolitikk og livslang læring. Detresterande går til diverse andre mindre tilskots-ordningar. Kva slags klimaeffekt som følgjer avkvart budsjettområde har vi ikkje oversikt over.

Dei samla løyvingane til forsking og utviklings-arbeid (FoU) frå alle departement er nærmareomtalte i kapittel 5 i Prop. 1 S (2019–2020) fråKunnskapsdepartementet.

Under følgjer ein gjennomgang av nokre ele-ment i budsjettet som er særleg relevante medomsyn til effekten deira på klimagassutsleppa.

Forsking

Langtidsplanen for forsking og høgare utdanning2019–2028, jf. Meld. St. 4 (2018–2019), gir deipolitiske føringane for regjeringa si satsing pådette området. Langtidsplanen har tiårige mål ogprioriteringar, men meir konkrete mål for innsat-sen i den første fireårsperioden, der regjeringalegg fram satsingar dei ønskjer å prioritere i deiårlege statsbudsjetta. Utdanning, forsking og inn-ovasjon som kan hjelpe oss å nå klimamåla, er pri-oriterte vidare framover. I den reviderte langtids-planen er derfor klima, miljø og miljøvennlegenergi ei av dei fem langsiktige prioriteringane.Eit anna prioritert område i planen er at universi-tets- og høgskulebygg skal vere kostnadseffektiveog medverke til innovative og klima- og miljøvenn-lege løysingar.

I 2019 var regjeringas samla finansiering avforsking på klima- og miljøområdet gjennom For-skingsrådet anslått til 3 mrd. kroner. Midlane tildenne typen forsking kjem over budsjetta tilmange forskjellige departement. Tala omfattar for-sking finansiert gjennom alle Forskingsrådets ver-kemiddel, også dei som ikkje er særskilt retta motmiljø og klima. Den målretta innsatsen på klimaog miljø var om lag 1,8 mrd. kroner. KD medver-kar gjennom fleire av Forskingsrådets verkemid-del, under dette til store program slik somKLIMAFORSK. Prosjektet Arven etter Nansenblir òg finansiert over Forskingsrådets budsjett.Raske klima og miljøendringar i nord aukar beho-vet for kunnskap om sentrale og nordlege delar av

Barentshavet. KDs årlege bidrag er 60 mill. kro-ner. KD bidrar også til Senter for Klimadynamikkved Bjerknessenteret i Bergen gjennom midlarsom er lagde i ramma til Universitetet i Bergen.

I samband med krisepakke 3 med økonomisketiltak i møte med virusutbrotet, jf. Prop. 127 S(2019–2020), er det prioritert 110 mill. kronerover Kunnskapsdepartementets budsjett i 2020 tiltiltak som mellom anna skal fremje det grøne skif-tet, retta spesielt mot område og prosjekt av rele-vans for næringslivet og der næringslivet er hardtramma av krisa. Dette skal både støtte opp underforskings- og utviklingsaktivitet som er sett påvent på grunn av pandemien, og styrkje norskkonkurransekraft på lang sikt. Tiltaka er mellomanna retta mot kommersialisering av forsking,regionale forskingsfond og forsking for det grøneskiftet.

Støtte til forsking medverkar ikkje direkte tilreduksjon av klimagassutslepp, men kan med-verke indirekte ved utvikling av nye teknologiarog løysingar og ved at samfunnet får auka kunn-skap om klimaendringane.

Universitets- og høgskulebygg

Universitets- og høgskulesektoren er ein storeigedomsaktør i statleg sivil sektor og disponerereit areal på om lag 3,5 mill. kvadratmeter. Samlaløyving over programkategori 07.60 Høgareutdanning og forsking utgjorde 50,4 mrd. kroner i2020. Av dette vart 38,9 mrd. kroner løyvde overkap. 260 Universitet og høgskular. Om lag ein tre-del av statlege universitets- og høgskulebudsjettgår til drift, forvaltning av og tilskot til bygg ogeigedom. Byggrelatert vedlikehald har relativtlågt utslepp. Det er lite samanliknbare tal for kli-magassutsleppa for universitets- og høgskulesek-toren, men utsleppa frå flyreiser, elektrisitet ogfjernvarme står for ein stor del av sektorens klima-gassutslepp.

For å stimulere til betre bruk av eksisterandebygg har Kunnskapsdepartementet ei søknads-ordning for midlar til oppgraderingar av eksiste-rande bygg. I 2015–2020 er det løyvd til saman752 mill. kroner til oppgradering av bygg overkap. 260. Det er eit krav at dei universiteta og høg-skulane som får midlar gjennom ordninga, sjølvemå bidra med minst 50 pst. finansiering av pro-sjektet. Kunnskapsdepartementet føreslår i 2021 åvidareføre ordninga med 161 mill. kroner. Deifleste statlege universitet og høgskular har miljø-strategiar med tilhøyrande handlingsplanar for åredusere utsleppa sine på campus. Ein aukandedel har også eigne utsleppsrekneskapar, men med


ulik metodikk. Direktoratet for internasjonalise-ring og kvalitetsutvikling i høgare utdanning(Diku) vurderer på oppdrag frå Kunnskapsdepar-tementet om ein kan utvikle eit indikatorsett somvurderer kor miljø- og klimavennleg drifta ved uni-versitet og høgskular er. Eit første forslag til grøneindikatorar blei sendt ut på høyring i februar 2020.

Studentbustader

Studentsamskipnadene fekk i 2020 tilsegn til åbyggje 2 200 nye studenthyblar, og alle søknadeneom å byggje nye studentbustaer vart innvilga. Einstor del av bustadene til samskipnadene er fråmellom 1950 og 1980. Sjølv om samskipnadenehar plikt til og bidreg med jamleg vedlikehald, erdet delar av bygningsmassen som ikkje held måletter gjeldande krav til funksjonalitet, standard,klima og miljø. Ifølgje gjeldande forskrift om til-skot til bygging av studentbustader § 3 c kan sam-skipnadene få tilskot til oppgradering i særskildetilfelle. I samband med koronakrisa vart det løyvd250 mill. kroner til oppgradering av studentbusta-der.

14.11 Kulturdepartementet

Kulturdepartementet har ansvar for den statlegepolitikken og forvaltninga på områda kultur, like-stilling og diskriminering, opphavsrett, medium,idrett, frivillig verksemd og pengespel og lotteri.

Totalt utgjer Kulturdepartementets budsjett-forslag for 2021 om lag 23,6 mrd. kroner. Tilskot-sløyvingar utgjer den klart største delen av Kultur-departementets budsjett. Om lag 90 pst. av løyvin-gane på Kulturdepartementets budsjett er tilskot.Meir enn halvparten av budsjettet er fordelt påulike enkelttilskot (øremerkede tilskot), mens deiandre tilskotsløyvingane er fordelt på ulike søk-bare ordningar. Enkelttilskota er forvalta og utbe-talte av for det meste av departementet. Dei søk-bare ordninga er i huvudsak forvalta av underlig-gjande verksemder.

Ein stor del av oppgåveløysinga på Kulturde-partementets ansvarsområde skjer av ikkje-stat-lege aktørar. Statens verkemiddel inngår derforsom del av ein større samanheng. Måloppnåingaer avhengig av innsats frå staten, dei private aktør-ane og kommunesektoren. Statens rolle er ofteindirekte gjennom å sikre rammevilkår for aktør-ane. Dette skjer gjennom utforming av regelverkog økonomiske verkemiddel. Det er derfor van-skeleg for departementet å seie noko om det

samla klima- og miljøavtrykket til kulturdeparte-mentets budsjett.

14.12 Landbruks- og matdepartementet

Landbruks- og matdepartementet har ansvar forskogbruk, jordbruk og matforsyning. Det finstfleire inntekts- og utgiftskapittel i statsbudsjettetsom påverkar aktiviteten i landbruket og tilhøy-rande utslepp og opptak av klimagassar. Totalbud-sjettet (utgiftspostane) for Landbruks- og matde-partementet i 2021 er på 21,1 mrd. kroner, fordeltpå rundt 50 postar. Grovt sett går i underkant av 1pst. til Landbruks- og matdepartementets drifts-budsjett, 10 pst. til underliggjande verksemder, 3pst. til Noregs forskingsråd, 82 pst. til gjennomfø-ring av Jordbruksavtala og Reindriftsavtala, ogresterande hovudsakeleg til andre mindre tilskot-sordningar. Skogfondet består av middel som sko-geigarane pliktar å setja av ved alt sal av tømmerog biobrensel. Kvar skogeigedom har eigenfondskonto, og skogfondsmidla er knytte til sko-geigedommen. Landbruks- og matdepartementethar ikkje oversikt over kva klimaeffekt som følgjerav kvart enkelt budsjettområde.

Jordbruksaktivitetar er biologiske prosessarsom gir både utslepp og opptak av klimagassar.Utsleppa frå jordbruket kjem i hovudsak frå hus-dyrhald og kjøtproduksjon (metan frå tarmgassog husdyrgjødsel), frigjering av CO2 ved oppdyr-king av myr, og lystgass frå husdyr- og mineral-gjødsel. Produksjonen av ulike jordbruksvarerhar dermed ulikt klimaavtrykk. Ved at generellestøtteordningar held ved lag jordbruksdrift, vil deiogså halde ved lag tilhøyrande opptak og utsleppav klimagassar. Det er krevjande å berekneutsleppa av klimagassar frå biologiske prosessar,bl.a. fordi dei varierer og er vanskelege å måle.Endringar i aktivitet og innsatsfaktorar er derforofte vanskeleg å fange opp i utsleppsrekneskapen,då dette krev svært detaljert datagrunnlag. Det ersvært stor uvisse knytt til utslepp av lystgass.

Jordbrukspolitikken

Berekraftig landbruk med lågare utslepp av klima-gassar er eitt av fire hovudmål i landbrukspolitik-ken. I juni 2019 underteikna regjeringa og jord-brukets organisasjonar ei intensjonsavtale omreduserte klimagassutslepp og auka opptak avkarbon frå jordbruket. Det er sett eit mål om atutsleppa samla skal reduserast med 5 mill. tonnCO2-ekvivalentar over perioden 2021–2030. Kli-maavtala ligg til grunn for klimaarbeidet i sekto-


ren framover, og i april 2020 la jordbrukets organi-sasjonar fram sin plan for å oppfylle avtala. Par-tane har nedsett ei gruppe som skal føre rekne-skap for klimaavtala fram mot 2030. Rekneskapenskal gi oversikt over utviklinga. Han skal òg fangeopp tiltak, mellom anna nokre av dei som er nem-nde i Klimakur 2030, som er venta å ha effekt påutslepp, men som per i dag ikkje kjem fram i denoffentlege utsleppsstatistikken. Arbeid med for-sking, kunnskapsutvikling og rådgiving, både omutslepp, opptak og gode klimatilpassingar, harogså stor betyding og prioritet for å oppnå måla.

Jordbruks- og reindriftsavtala omfattar ei rek-kje verkemiddel, primært i form av tilskot. Til-skota til jordbruksdrift kan delast inn i generellestøtteordningar for å halde oppe inntekt og pro-duksjon i jordbruket, og meir spesifikke støtteord-ningar for å fremje mellom anna meir miljøvenn-leg driftspraksis. Det er midlar til skogbruket overjordbruksavtala bl.a. til skogsbilvegar, skogkulturog skogplanting.

Fleire av verkemidla over jordbruksavtalamedverkar til reduserte klimagassutslepp og til åtilpasse jordbruket eit klima i endring. Dette gjeldmellom anna midlar til drenering av jordbruk-sjord, miljøvennleg spreiing av husdyrgjødsel, ogfornybar energi og teknologiutvikling i landbru-ket. Det er også andre kapittel i budsjettet sompåverkar aktivitet og utslepp i landbruket, sliksom CO2-avgifta og importvernet. Importvernetkan ha fleire verknader i klimasamanheng. Toll påmatvarer medverkar til å sikre marknadsrommetfor norskprodusert vare og dermed auke innan-landsk produksjon med tilhøyrande opptak ogutslepp av klimagassar. Alternativet er at vi impor-terer dei same produkta, med tilhøyrande utsleppog opptak i andre land.

Forsking

Forsking over Landbruks- og matdepartementetsbudsjett har i hovudsak blitt disponert gjennomForskingsrådets program Berekraftig verdiska-ping i mat- og biobaserte næringar – BIONÆR.Programmet skal mellom anna medverke til bere-kraftig produksjon innan jordbruk, skogbruk ogandre naturbaserte verdikjeder på land. I tilleggmedverkar Landbruks- og matdepartementet medforskingsmidlar inn i mellom anna programmaStort program energi (ENERGIX) og Miljøfor-sking for ei grøn samfunnsomstilling (MILJØ-FORSK), som følgjer opp ulike prioriterte områdeinnan fornybar energi og miljø. Departementetmedverkar innanfor tematikken jordbruk i ei fel-

les satsing på klima med Klima- og miljødeparte-mentet (LAVUTSLIPP2030). Løyvingane til desseprogramma følgjer opp departementets sektoran-svar innanfor miljø- og klimaforsking.

Jordbruksavtala

I jordbruksavtala for 2020–2021 vart klima- ogmiljøprofilen styrkt ytterlegare. Vidare vartutviklinga av kunnskapsgrunnlaget også priori-tert, med sikte på å halde fram arbeidet med åskaffe fram betre kunnskap om effektar, kostna-der og konsekvensar av eksisterande og nye kli-matiltak. Nokre av ordningane med ein særskildklimaprofil blir omtalte under, sjå elles Land-bruks- og matdepartementets budsjettproposi-sjon.

Forsking og utvikling over jordbruksavtala

Ordninga skal medverke til utvikling av ny kunn-skap og teknologi til landbruks- og matsektoren.Posten er på 82 mill. kroner i 2021. I utlysing ogtildeling av midlar skal det framleis takast omsyntil behovet for kunnskap om klimatilpassing, tiltaksom kan medverke til reduserte klimagassutsleppfrå jordbruket og auka lagring av karbon i jord ogskog. Det blei òg sett av midlar til eit forskingspro-sjekt om fangvekstar som klimatiltak – vurderin-gar av klimaeffektar. Sjå kap. 1150 post 50 i Land-bruks- og matdepartementets budsjett.

Spesielle miljøtiltak i jordbruket

Ordninga skal mellom anna medverke til å redu-sere forureininga frå jordbruket. Blant tiltak somer aktuelle for støtte er installering av tak på gjød-selkummer for å betre lagerkapasiteten og redu-sere utslepp, og hydrotekniske tiltak som kanhalde betre styr på vatn og medverke til klimatil-passing og reduserte lystgassutslepp. Posten erstyrkt med 5 mill. kroner frå 2020 til 2021. Sjå kap.1150, post 50 i Landbruks- og matdepartementetsitt budsjett.

Tilskot til drenering av jordbruksjord

Godt drenert jord har lågare lystgassutslepp ennvassmetta jord. Ordninga gir potensial for aukajordbruksproduksjon og reduserer faren for ero-sjon og overflateavrenning. Posten er på 68 mill.kroner i 2021, det same som 2020. Sjå kap. 1150post 50 i Landbruks- og matdepartementets bud-sjett.


Klima- og miljøprogrammet

Ordninga skal medverke til betre kunnskap ompotensialet for reduserte klimagassutslepp innan-for ulike produksjonssystem, lagring av karbon ijord og kunnskap om lystgassutslepp frå jord. Eitbetre kunnskapsgrunnlag vil medverke til redu-serte utslepp på lengre sikt. Ordninga er styrktmed 6 mill. kroner frå 2020 til 2021. Sjå kap. 1150post 50 i Landbruks- og matdepartementets bud-sjett.

Tilskot for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg

Behandling av husdyrgjødsel i biogassanleggreduserer metanutslepp frå gjødsla. Sidan 2013har det vore tilskot for å levere gjødsel til slikbehandling. I jordbruksavtala 2020–2021 var par-tane samde om at ordninga skal stå ved lag. Ord-ninga blei tilført 9 mill. kroner, ein auke med 4mill. kroner frå året før. Sjå kap. 1150 post 50 iLandbruks- og matdepartementets budsjett.

Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket

Auka produksjon av biobrensel og leveransar avbiovarme til eigen sektor og frå landbruket tilandre sektorar gir reduserte utslepp ved omleg-ging frå fossil energi. Midlane går mellom anna tilutvikling av gardsbaserte biogassanlegg, stønadtil investering i anlegg for produksjon avbiovarme, pilotprosjekt for auka bruk av biodriv-stoff i traktorar og maskiner, og satsing på klima-vennleg veksthusproduksjon. Innovasjon Noregfører oversikt over nye bioenergianlegg somerstattar fossile anlegg. Dei medverkar til einsamla reduksjon i CO2-utsleppa på rundt 88 000tonn per år. Ordninga blir styrkt med 10 mill. kro-ner frå 2020 til 2021. Sjå kap. 1150 post 50 i Land-bruks- og matdepartementets budsjett.

Midlar til investering og bedriftsutvikling i landbruket

Midlane skal medverke til utvikling av nynæringsverksemd på landbrukseigedommar. Pos-ten er styrkt med 30 mill. kroner til 664,5 mill. kro-ner i 2021, med prioritet til investering i gjødsella-ger og tak på gjødselkum, som har god verknadmot utslepp. Sjå kap. 1150 post 50 i Landbruks- ogmatdepartementets budsjett.

Regionale miljøprogram

Under regionalt miljøprogram er delordninga formiljøvennleg spreiing av husdyrgjødsel trappa oppdei siste åra og får stadig aukande oppslutning. Ijordbruksavtala blei regionalt miljøprogram styrktmed 23 mill. kroner, med vekt på høvesvis miljø-vennleg spreiing og bruk av fangstvekstar, sombegge har god verknad for klima og klimatilpas-ning. Tiltaka skal òg redusere avrenning til vatnog utslepp av ammoniakk til luft. Sjå kap. 1150post 74 i Landbruks- og matdepartementets bud-sjett.

Skogpolitikken

Verkemidla retta mot skogbruket under budsjet-tet til Landbruks- og matdepartementet har bådeindirekte og direkte klimaeffektar. Tiltaka tettareplanting etter hogst, gjødsling og styrkt skogplan-teforedling er etablerte med det siktemål å giauka opptak av CO2 (kap. 1149 post 73). Andreordningar retta mot auka verdiskaping og bere-kraftig skogforvalting gir òg positive klimaeffek-tar fordi dei bidreg til ein vekstkraftig skog somutnyttar potensialet på veksestaden. Dette er ord-ningar som tilskot til utbygging av skogsvegar ogtømmerkaiar (kap. 1149 post 71), og ordninganeover jordbruksavtala: nærings- og miljøtiltak iskogbruket, skogplanting og anna skogkultur,skogbruksplanlegging og kompetansetiltak. Deter ikkje gjort berekningar som talfestar klimaef-fekten av dei sistnemnde tiltaka. Bygging av nyeskogsvegar gir utslepp på grunn av avskoging,men dei er òg ein viktig føresetnad for berekraftigskogbruk og hausting av fornybart råstoff somkan erstatte produkt baserte på fossilt råstoff.Desse effektane må bli vurderte opp mot kvaran-dre. Her legg ein til grunn at naturomsyn også blirvurderte.

Klimatiltak i skog

Tilskot til tettare planting etter hogst, gjødsling avskog og skogplanteforedling medverkar til aukatilvekst og dermed høgare CO2-opptak. Gjødslingkan potensielt gi eit auka opptak på 0,27 mill. tonnCO2 årleg etter ti år.. Dei andre tiltaka har relativtliten effekt på kort sikt. Det totale potensialet tildesse tiltaka er berekna til 3,7 mill. tonn CO2 årlegom 70–100 år. Med gjeldande nivå på løyvinga,medrekna ein auke på 4,5 mill. kroner frå 2020 til2021, kan dei tre tiltaka til saman gi eit auka årlegopptak på om lag halvparten av potensialet om70–100 år.


14.13 Nærings- og fiskeridepartementet

Totalbudsjettet for Nærings- og fiskerideparte-mentet i 2021 er på 15,6 mrd. kroner eksklusivlånetransaksjonar og andre kapitaltransaksjonar.Denne summen er fordelt på rundt 90 budsjett-postar. Grovt sett går i underkant av 3 pst. tilNærings- og fiskeridepartementet sitt eige bud-sjett, rundt 29 pst. til 15 direktorat og andre under-liggjande forvaltningsorgan, rundt 14 pst. tilNoregs forskingsråd, 14 pst. til Innovasjon Noregsinnovasjonsverkemiddel, 12 pst. til tilskotsord-ninga for sysselsetjing av sjøfolk, 8 pst. til rom-verksemd og 4 pst. til sikring av atomanlegg ogtrygg handtering av atomavfall. Det resterandegår til diverse andre mindre tilskotsordningar.Kva klimaeffekt som følgjer av kvart budsjettom-råde, har vi ikkje oversikt over. Nedanfor tek vi foross nokre område som kan ha effekt på klimaet.

Forsking og utvikling (FoU)

Om lag 10 pst. av samla FoU-løyvingar og skatte-frådrag er forvalta over Nærings- og fiskeridepar-tementet sitt budsjett gjennom ei rekkje ulike sat-singar retta mot næringslivet. Felles for desse erat det offentlege bidraget utgjer ein mindre del avFoU-kostnadene til føretaka. Stønaden er innrettaslik at han skal utløyse forsking og utviklingspro-sjekt. Delar av denne støtta medverkar til utvik-ling av teknologi som reduserer klimaavtrykket.Tidsspennet frå tildeling av FoU-støtte til ferdigs-tilling av funn og resultat er langt, og kommersiali-seringar av forskinga i form av nye eller betre pro-dukt og prosessar vil gjennomgåande liggje fleireår etter budsjettåret.

Grøn plattform

Grøn plattform er ein ny felles konkurransearenasom Innovasjon Noreg, Noregs forskingsråd ogSiva oppretta i 2020 for å fremje grøn omstilling inæringslivet. Regjeringa foreslo gjennom Prop.127 (2019–2020) å løyve 1 mrd. kroner fordeltover tre år til plattforma. I samsvar med dette for-slaget er det føreslått å løyve 192 mill. kroner tilNoregs forskingsråd, 102,5 mill. kroner til Innova-sjon Noreg og 38,5 mill. kroner til Siva underGrøn plattform i 2021.

Grøn plattform skal kunne støtte ulike nærin-gar og teknologiar, men det er opp til verkemid-delaktørane å vurdere kva grøne prosjekt som børstøttast. Det er ønskjeleg at heile løpet frå for-sking til kommersialisering og marknadsintroduk-sjon blir sett i samanheng i ordninga, også på

tvers av dei involverte verkemiddelaktørane. Platt-forma skal tilby éin felles brukarfront motnæringsliv og institutt og ein brei konkurransea-rena for effektiv fordeling av ressursar og bestmogleg resultat for verdiskaping og miljøet.

Grøn plattform kan medverke til å akselerereopptaket av eksisterande grøne prosessar ellerprodukt og til at nye klima- og miljøvennlege løys-ingar blir utvikla, men det er for tidleg å seie nokokonkret om klimaeffekten av ordninga, ettersomho blei oppretta i inneverande år.

Miljøteknologiordninga i Innovasjon Noreg

Miljøteknologiordninga i Innovasjon Noreg gir til-skot til pilot- og demonstrasjonsprosjekt i norskeføretak. Ordninga har som føremål å medverke tilfleire vekstkraftige verksemder gjennom kom-mersialisering av nye løysingar baserte på miljø-teknologi. Tilskot frå ordninga gjer det billigarefor støttemottakaren å prøve ut eller vise fram nyemiljøteknologiløysingar og dermed sikre at pro-dukta blir godt tilpassa marknaden. Mottakaraneav støtte omfattar føretak som opererer i ei rekkjeulike næringar. Det føreslåtte tilskotet til miljøtek-nologiordninga er 583,6 mill. kroner i 2021.

Miljøteknologiordninga har som overordna målå utløyse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsamnæringsutvikling. Ordninga vil delvis trekkje res-sursar over til produkt og prosessar med lågare kli-mautslepp og miljøpåverknad enn tilsvarande pro-duksjon tidlegare har hatt, og delvis medverke til atnye produkt og prosessar blir utvikla. Føresetna-den er at resultata blir tilgjengelege for andre, slikat løysinga kan spreiast i marknaden.

Nysnø Klimainvesteringar AS

Investeringsselskapet Nysnø KlimainvesteringarAS («Nysnø») vart stifta i desember 2017 og sel-skapet var operativt frå hausten 2018. Selskapetsformål er å medverke til reduserte klimagassut-slepp gjennom investeringar som direkte ellerindirekte medverkar til dette. Investeringane skali hovudsak rettast mot ny teknologi i overgangenfrå teknologiutvikling til kommersialisering.Investeringsfokus for selskapet skal vere bedrifteri tidlege fasar. Selskapet skal investere i unoterteselskap og/eller fond retta mot unoterte selskapmed verksemd i eller ut frå Noreg.

Det er løyvd 1725 mill. kroner i kapital tilNysnø sidan etableringa, og selskapet har gjortfleire investeringar. For 2021 er det gjort framleggom 700 mill. kroner i ytterlegare kapital til selska-pet. Klimaeffekten av statens investering i Nysnø


er usikker og avheng av i kva grad Nysnø investe-rer i selskap og fond som lykkast, og i kva gradNysnø medverkar til at andre investorar ser lønn-semd i investeringar med positiv klimaeffekt.

Eksportfinansiering og EBRD

Budsjettpostane og fullmaktene som gjeld Garan-tiinstituttet for eksportkreditt (GIEK), kap. 2460og Eksportkreditt Noreg, kap. 2429 medverkar ihovudsak til å fremje norsk eksport.

Det internasjonale regelverket som må følgjastfor eksportlån- og garantiar, legg til rette for grønenergi ved at det blir tilbode gunstigare finansier-ingsvilkår enn i andre eksportkontraktar. I tillegger det lagt avgrensingar på kva som kan finansie-rast av kolkraftverk. Det er òg krav om å vurdereog eventuelt handtere negative miljøeffektar avdei enkelte prosjekta som blir finansierte. Kvaslags eksport som blir finansiert, avheng av kvanorske eksportørar produserer, som i enkelte til-felle til dømes kan vere utsleppsreduserande bat-teridrivne ferjer, og i andre tilfelle kan ha høg mil-jørisiko og vere negativt for klimaet. Det er van-skeleg å anslå netto utsleppseffekt.

Nærings- og fiskeridepartementet har eineigarposisjon på 1,25 pst. i utviklingsbanken Euro-pean Bank for Reconstruction and Development(EBRD). Hovudformålet til banken er å frams-kunde overgangen til opne, marknadsorienterteøkonomiar og fremje utvikling av ein konkurran-sedyktig privat sektor i dei 38 operasjonslanda tilbanken. Banken har nådd sitt mål om at 40 pst. avbankens årlege investeringar skulle vere innanfor«grøn økonomi» innan 2020, og vurderar nå åauke målet til 50 pst. innan 2025. Det kan med-verke til å redusere globale klimautslepp.

Prosess21

Regjeringa har styrkt samhandlinga mellomnæringslivet, forvaltninga og forskinga gjennom åopprette strategiforumet Prosess21. Hovudopp-gåva til Prosess21 er å gi strategiske råd og tilrå-dingar om korleis prosessindustrien best kan få tilei utvikling i retning av minimale utslepp frå pro-sessindustrien i 2050 og samtidig leggje til rettefor at verksemder i prosessindustrien har bere-kraftig vekst i denne perioden. Prosess21 haringen direkte effekt på klimagassutslepp.

Nasjonalt program for leverandørutvikling

Nasjonalt program for leverandørutvikling bleietablert i 2010 av NHO og KS. Sidan har Difi, Inn-

ovasjon Noreg og Forskingsrådet blitt med påeigarsida. Leverandørutviklingsprogrammet har idag 26 nasjonale partnarar som medverkar medfinansiering av programmet, der Nærings- og fis-keridepartementet er den aktøren som gir detstørste enkeltbidraget. I 2020 var bidraget frådepartementet på 10,55 mill. kroner

Programmet har som oppgåve å auke innova-sjonseffekten av offentlege anskaffingar, særleginnan klima og miljø, helse og omsorg og digitali-sering. Innovative anskaffingar handlar om åutnytte høva som ligg i anskaffingsregelverket ogverkemiddelapparatet til å kjøpe betre produkt ogtenester. Programmet hjelper utvalde offentlegeverksemder i enkelte anskaffingar, som deretterblir nytta som gode føredøme av andre tilsvarandeverksemder. Sidan starten i 2010 har programmethjelpt kommunale og statlege verksemder medover 150 innkjøp.

Programmet har utarbeidd ein modell for ågjennomføre innovative anskaffingar. Metodenlegg vekt på betydninga av at stat og kommunarimplementerer både prosessar og haldningar sommedverkar til innovasjon i anskaffingsprosessen.Formålet er betre og meir effektive tenester,næringsvekst og lågare utslepp.

Sjøfart

Nærings- og fiskeridepartementet deler ansvaretfor grøn skipsfart med Klima- og miljødeparte-mentet. Grøn skipsfart er ein viktig del av detgrøne skiftet og eit satsingsområde i regjeringasklimapolitikk. Handlingsplanen for grøn skipsfart(2019) er eit viktig verktøy for å nå regjeringasmål om å halvere utsleppa frå sjøfart og fiskeinnan 2030. Stortingsmeldinga om maritim poli-tikk som blei lagt fram hausten 2020 har eit eigekapittel om grøn skipsfart som byggjer vidare pådenne. Den offentlege stønaden til maritime for-skings- og innovasjonsprosjekt medverkar til årealisere regjeringa sine ambisjonar om grønvekst i den maritime næringa. Klima- og miljø-vennleg verksemd er eitt av dei prioriterte områdai MAROFF-programmet til Noregs forskingsråd.MAROFF støttar prosjekt innanfor miljø, miljø-vennleg energiutnytting, krevjande maritime ope-rasjonar og avansert transport og logistikk. I 2020blei det gitt ei ekstraordinær bevilgning på 65 mill.kroner til forsking og utvikling tilknytta til grønskipsfart gjennom MAROFF Innovasjon Noreggir òg betydeleg støtte til innovasjonsprosjekt forgrøn skipsfart. I 2020 blei to nye ordningar i Inno-vasjon Norge oppretta for å styrkje innsatsen forgrøn skipsfart i nærskipsfarten. Det er vart


bevilga 75 mill. kroner til ei kondemneringsord-ning for skip i nærskipsfart og etablert ei eigalåneordning for skip i nærskipsfart og fiskeflåtenmed låneramme på 600 mill. kroner. Ordninganevil bidra til utsleppskutt gjennom flåtefornying inærskipsfarten. Låneordninga er foreslått vidare-ført i 2021.

Reiseliv

I budsjettet for 2021 er det føreslått 185,8 mill. kro-ner til reiselivsformål (kap. 2421 post 74). Midlaneskal nyttast til å profilere Noreg som reisemål,gjennomføre operative marknadstiltak og leggjetil rette for utvikling og sal av norske reiselivspro-dukt. Dersom marknadsinnsatsen utløyser reisertil Noreg som elles ikkje ville ha skjedd, kan dessemidlane isolert sett ha ein negativ effekt på klimagjennom klimagassutslepp frå fly, skip og annantransport i tillegg til andre utslepp som følgje avturisme.

Føringstilskotet til fiskerinæringa

Føringstilskotet til fiskerinæringa (inngår i kap.919 post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene)er eit frakttilskot til frakt av fisk frå eitt område tileit anna for å halde oppe lokale fiskerimiljø og einvariert flåtestruktur. Tilskotet kan truleg ha ein hanegativ klimaeffekt då det stimulerer til auka bil-transport. For 2021 foreslås det eit tilskot på 12mill. kroner over statsbudsjettets kap. 919 post 75.Fiskesalgslaga kan sjølve finansiere ytterligareføringstilskot ved behov gjennom inndregne mid-lar. Det er vanskeleg å konkretisere klimaeffektenav tilskotet nærare.

Tilskot til kompensasjon for CO2-avgift – fiskeflåten

CO2-avgifta er eit av dei viktigaste klimaverke-midla i dagens klimapolitikk. Avgifta stimulerer tilmarknadsbaserte og kostnadseffektive tiltak for åredusere utslepp av CO2 gjennom prinsippet omat forureinaren betaler.

Det blei innført full CO2-avgift for fiskeflåtenfrå 1. januar 2020. Fiskeflåtens tidlegare refusjons-ordning for innbetalt CO2-avgift er avvikla ogerstatta av ei kompensasjonsordning. Det er gitt eiløyving på 251 mill. kroner til kompensasjonsord-ninga i 2021 over kap. 919, post 73.

Kompensasjonsordninga er delt inn i tre grup-per som vil bestå av kystflåten, havflåten ogkystrekeflåten. Kompensasjonen er knytt til detenkelte fartøyets del av total fangst innanfor kom-pensasjonsgruppa fartøyet tilhøyrer. Den nye inn-

rettinga av ordninga søkjer å gi fleire insentiv til ådrive meir klimavennleg, ved at dei mest energief-fektive og klimavennlege i kvar fartøygruppesannsynlegvis vil komme betre ut enn med tidle-gare regime med refusjonsordning. Det er van-skeleg å seie sikkert kva for klimaeffekt kompen-sasjonsordninga vil ha, men det er sannsynleg atho vil medverke til at utsleppa vil gå ned frå fiske-flåten dei neste åra.

14.14 Olje- og energidepartementet

Totalbudsjettet for Olje- og energidepartementet i2021 er på om lag 27,4 mrd. kroner. Utanom Sta-tens direkte økonomiske engasjement i petrole-umsverksemda (SDØE) utgjer budsjettet om lag3,6 mrd. kroner. Av dette går rundt 7 pst. til OEDseige budsjett, rundt 24 pst. til Oljedirektoratet ogPetoro AS, rundt 32 pst. til Noregs vassdrags- ogenergidirektorat (NVE), rundt 25 pst. til forskingog utvikling og rundt 12 pst. til CO2-handtering.Midlar som hovudsakleg går direkte til støtte avklima- og miljøtiltak, utgjer om lag 27 pst. avOEDs budsjett unnateke SDØE. Dette omfattarhovudsakleg midlar til CO2-handtering og for-skingsprogram under Noregs forskingsråd.

Forsking

Satsinga på FoU og raskare bruk av ny teknologi ienergi- og petroleumsverksemda skal medverketil meir effektiv og miljøvennleg utnytting av nor-ske energiressursar. Vidare skal satsinga med-verke til reduksjon av nasjonale og globale utslepputover det som kan ventast med eksisterande tek-nologi og løysingar. Den kunnskapen ein kjemfram til i dag, vil kunne gi grunnlag for ny forskingog ny kunnskap. På grunn av uvisse om omfangog tidspunkt for introdusering og kommersialise-ring av ny teknologi eller teknologi under utvik-ling, finst det ingen presise overslag på framtidigeutsleppseffektar av teknologi som berre er på for-skings- og utviklingsstadiet. Relevant budsjettposter kap. 18.30 post 50 i Olje- og energidepartemen-tets budsjett.

CO2-handtering

Regjeringa sin strategi for arbeidet med CO2-handtering vart lagt fram i Prop. 1 S (2014–2015).Det overordna målet er å medverke til at CO2-handtering vert eit kostnadseffektivt tiltak i arbei-det mot globale klimaendringar. Arbeidet medCO2-handtering skal medverke til å utvikle og


demonstrere teknologi for fangst og lagring avCO2 med eit spreiingspotensial. Tiltaka i strate-gien omfattar forsking, utvikling og demonstra-sjon, samt internasjonalt arbeid for å fremje CO2-handtering. Det er ikkje mogleg per i dag å kvanti-fisere utsleppsreduksjonane som desse tiltaka kanutløyse. Det norske demonstrasjonsprosjektet forfullskala CO2-handtering gir utsleppsreduksjonari Noreg, i tillegg til å etablere infrastruktur for pro-sjekter som kjem etter. CO2-lageret er planlagtmed større kapasitet, og vil også kunne ta imotCO2 frå andre industriaktørar. Prosjektet kanbidra til teknologiutvikling og gjere CO2-hand-tering mindre kostbart i framtida. Dei direktenasjonale utsleppsreduksjonane frå prosjektet vil iførste omgang vere om lag 400 000 tonn CO2 perår når Norcem sitt fangstprosjekt vert sett i drift i2024 og auke til om lag 800 000 tonn CO2 per årnår eventuelt Fortum Oslo Varme sitt prosjektvert sett i drift. Av desse vil om lag 200 000 tonn avCO2 frå Fortum Oslo Varme kunne reknast motforpliktinga Noreg har mot EU om reduksjonar iikkje-kvotepliktige utslepp. Norcem sin sement-fabrikk er ein del av kvotepliktig sektor. Sjå kap.18.40 i Olje- og energidepartementet sitt budsjett..

14.15 Samferdselsdepartementet

Samferdselsdepartementets budsjett er på om lag80 mrd. kroner. Desse utgiftene er fordelte på iunderkant av 80 ulike budsjettpostar av veldig ulikkarakter. Om lag 10 pst. av utgiftene går til drift avdepartement og underliggjande etatar (01-postar),mens resten er fordelt på ulike postar som omfat-tar alt frå investeringar i infrastruktur, drift og ved-likehald, til forsking og tilsynsoppgåver m.m. Deter vanskeleg å seie noko om klimaeffekten av deiulike postane, mellom anna fordi den enkelte bud-sjettposten kan innehalde utgifter til ulike formål.I mange tilfelle vil det òg variere frå år til år kvasom inngår i dei ulike postane, og for mange avpostane er det opp til underliggjande verksemderå avgjere fordelinga av utgiftene. Den samla kli-maeffekten av Samferdselsdepartementets bud-sjett er derfor vanskeleg å fastslå.

Løyvingar over statsbudsjettet medverkar tilendra utslepp i både direkte og indirekte forstand.Eksempel på dette er bygging, drift og vedlike-hald av infrastruktur, statleg kjøp av transportte-nester. Aktiv bruk av offentlege anskaffingar ogstøtteordningar medverkar til at rundt ein tredelav bilferjene i landet er venta å ha heilt eller delviselektrisk framdrift i 2021. Staten har stilt krav til

null- eller lågutsleppsløysingar ved utlysing av nyekontraktar for drift av riksvegferjesamband.

På Samferdselsdepartementets budsjett vil detòg vere utgifter som medverkar til å redusere kli-magassutslepp. Eksempel på utgifter som kanmedverke til å redusere klimagassutslepp er utgif-ter til drift og investeringar i jernbane, kjøp av per-sontransport med tog, tilskot til gang og sykkelve-gar, premieringsmidlar til bymiljø- og byvekstavta-ler og tilskot til overføring av gods frå veg til sjø.

Investeringsprofilen i Samferdselsdeparte-mentets budsjett kan ha betydning for dei samlautsleppa frå transportsektoren ved at den påver-kar trafikkomfanget, eller ved at den påverkarkonkurranseforholdet mellom ulike transportfor-mer, som f.eks. mellom bilog kollektivtrafikk,eller mellom godstransport på veg og bane og sjø.Den samla effekten over tid kan vere vanskelig åanslå, då den vil avhenge av mange faktorar. Vedauka overgang frå fossile drivstoff til elektrisitetvil utsleppa kunne gå ned.

I dette kapitlet er utsleppseffekten av Samferd-selsdepartementets budsjett omtalt. Anslaga forveg og jernbane kan ikkje samanliknast direkte.For ei generell omtale av historiske og fram-skrivne utslepp i transportsektoren, og eksiste-rande verkemiddel, sjå kap. 4.

Utslepp frå trafikk, bygging, drift og vedlikehald av infrastruktur

Her er det gitt nokre anslag på direkte klimagass-utslepp, dvs. utslepp frå forbrenning av fossilt driv-stoff, frå bygging, drift og vedlikehald av infra-struktur for veg og jernbane. Anslaga gjeld storeprosjekt som er i gang og store prosjekt somstartar opp i 2021. Avinor AS sine prosjekt er ikkjefinansierte over statsbudsjettet, og er derfor ikkjerapporterte her. Avinor har relativt få store byg-gje- og anleggsprosjekt. Dei siste ti åra har deigjennomført ein handfull slike store prosjekt.

Det nyttast noko ulik reknemåte på veg ogjernbane. Samferdselsdepartementet arbeidermed å gjere tala meir samanliknbare.

Veg

Trafikkutslepp frå prosjekt med oppstart i 2021

Klimagassutsleppa er berekna til å auke med omlag 91 000 tonn samla over ein 40-årsperiode somfølgje av prosjekta det er gjort berekningar for ogsom har anleggsstart i 2021. Dersom innføringaav nullutsleppskøyretøy skjer raskare enn det somer lagt til grunn i framskrivinga frå Nasjonalbud-


sjettet 2021, vil utsleppseffekten bli mindre enndette.

Utslepp frå bygging, drift og vedlikehald av infra-struktur

Anslaga er berekna ved å multiplisere økono-miske budsjetter med standardfaktorar for utsleppper investert krone. Standardfaktorane er basertpå ei gruppe prosjekt som det er gjort detaljerteberekningar for. Nye berekningar basert på eistørre gruppe prosjekt tyder på at utslepp frå byg-ging kan være høgare, og utslepp frå drift og vedli-kehald lavare enn det som ligg inne i standardfak-torane. Berekningane må kvalitetssikrast først ogkan brukast som grunnlag til neste års estimat.

Statens vegvesen har begynt å krevje klima-gassrapportering av entreprenørane. På lengersikt vil denne rapporteringa føre til meir robusteutsleppsberekningar.

Dei direkte utsleppa i 2021 som følgjer av løy-vinga til alle riksveginvesteringar inkludert skred-sikring, reknast å liggje i intervallet 120 000 til150 000 tonn CO2-ekvivalentar. Eit grovt overslagfor direkteutslepp frå drift og vedlikehald av veg-infrastruktur gir utslepp i intervallet 110 000 til140 000 tonn CO2-ekvivalentar i 2021. Eit grovtoverslag på samla årleg utslepp frå bygging, driftog vedlikehald av veginfrastruktur vil dermedvere i intervallet 230 000 til 290 000 tonn CO2-ekvivalentar.

Jernbane

Utslepp frå bygging, drift og vedlikehald av infra-struktur

Jernbanedirektoratet har nytta rapporterteutslepp frå Bane NOR om faktisk forbruk i 2018og 2019, og det føresettast at utsleppa blir uendra i2021. Samla direkte utslepp av klimagassar fråpågåande prosjekt og prosjekt som blir starta oppi 2021 er anslått til om lag 28 000 tonn CO2-ekviva-lentar i 2021. Anslaget inkludera berre størreutbyggingsprosjekt i tråd med tidlegare rapporte-ringar. Samla direkte utslepp frå utbygging i 2021er basert på Bane NORs eigne utslepp, i tillegg tilutslepp frå underleverandørar frå gjeldande pro-sjekter.

Utslepp frå drift og vedlikehald av jernbane-infrastruktur vart for 2019 rapportert å vere omlag 5000 tonn CO2-ekvivalentar. Dette er utsleppbasert på dieselforbruket til Bane NOR sineanleggsmaskiner (på skjene og veg). Føresett eitdrifts- og vedlikehaldsbudsjett for 2021 i same

storleiksorden som for 2019, vil utsleppa endreseg lite. Utskifting av materiell/teknologiforbe-tringar og endringar i aktivitet vil kunne påverkedesse utsleppa i framtida, men det føresett ikkjebruk av ny teknologi i berekninga for 2021.

Jernbanesektoren jobbar kontinuerleg forbetre utsleppsrapportering av drift, vedlikehald ogbygging av jernbanen. Fagmiljø hos Bane NOR ogJernbanedirektoratet har ein løypande dialog påkorleis klimarapporteringa kan effektiviserast ogoptimaliserast. Dette er eit pågåande arbeid og vilgi betre og meir robuste tal i åra som kjem.

Trafikkutslepp jernbane og veg

Nye veg- og jernbaneprosjekt oppstart 2021, trafikkut-slepp

Det er venta at trafikkutsleppa gradvis går ned iperioden fram mot 2050 som ein følgje av tra-fikkoverføring mellom veg og bane. Det erberekna at trafikkoverføringa vil gi ein årlegreduksjon på 1 000 tonn CO2 i gjennomsnitt kvartår mot 2030. Det er ikkje teke høgd for innfasingav null- og lågutsleppskøyretøy i det omfanget vino ser.

14.16 Utanriksdepartementet

Totalbudsjettet for Utanriksdepartementet i 2021er på 45,3 mrd. kroner (utgifter med lånetransak-sjonar), fordelt med 12,9 mrd. kroner til utanriks-forvaltning og 32,4 mrd. kroner til utviklingssam-arbeid. Utanriksdepartementets underliggjandeetatar Norad og Norec forvaltar deler av bistan-den, i tillegg til Norfund. Delar av bistanden bliròg forvalta på utvalde utanriksstasjonar og av stat-lege etatar i Noreg. Løyvingar til EØS-avtala utgjer13,2 pst. av departementets budsjett og bistandutgjer 76,8 pst. av departementets samla budsjettfor 2021.

Tiltak til klima, miljø, hav og fornybar energiover programområde 03 er for 2021 berekna til ca.3,3 mrd. kroner. Dette beløpet inkluderer ikkjeKlima- og skoginitiativet. Fleire av budsjett-postane, spesielt dei som går til drift, vil mellomanna kunne finansiere transport med fly, båt og bilog dermed bidra direkte til utslepp av klima-gassar. Kva klimaeffekt som følgjer av kvart bud-sjettområde, er det derimot ikkje oversikt over.

Det er ei rekkje klimatiltak i utviklingslandsom mottek støtte over bistandsbudsjettet. For til-skot med reduserte klimautslepp som formål ogfornybar energi rapporterer stadig fleire tilskot-


smottakarar om oppnådde eller forventa utslepps-reduksjonar. Fleire forhold gjer det likevel meto-disk utfordrande å berekne og særleg aggregereutsleppsreduksjonar. I tillegg til ulik berek-ningsmetodikk er det ein stor risiko for dobbelttel-jing. Ofte støttar fleire givarar same tiltak. Pro-sjekt som medverkar til utsleppsreduksjonar, er imange tilfelle realiserte som følgje av fleire givar-tiltak, ofte over ein lang tidsperiode.

Norad arbeider på oppdrag frå Utanriksdepar-tementet med løpande og kvalitetssikra rapporte-ring av oppnådde utsleppsreduksjoner gjennomnorskfinansierte utviklingstiltak. Det er gjort eikartlegging av metodar brukte til berekning ogopplegg for rapportering av utsleppsreduksjonarfor heile utviklingsporteføljen, inkludert skog,energi og landbruk/mat.

Førebels konklusjonar er:– Det blir gjort mykje godt arbeid med å esti-

mere utsleppsreduksjonar og rapportere dettesystematisk ved hjelp av robuste metodar hosNoregs samarbeidspartnarar.

– På grunn av transaksjonskostnadene ved åaggregere utslepp frå mange småprosjekt blirutsleppsreduksjonar i mindre grad rapportertefrå landbrukssektoren. Dette trass i god tilgjen-geleg metodikk, t.d. FAOs EX-ACT-metode ogverktøy for å vurdera karbonavtrykket avutviklingsprosjekt innanfor land- og skogbruk.

I det vidare arbeidet vil Norad sjå nærmare pådobbeltrapporteringsproblematikk (for felles pro-sjekter gjennom ulike kanalar) og nokre meirdetaljerte avklaringar av metodikk som er nytta avaktørar som ikkje bruker felles retningslinjer forinternasjonale finansieringsinstitusjonar (IFI ram-meverket), og på systematikk/opplegg for berek-ning av utsleppsreduksjoner i den bilaterale ener-giporteføljen. Norad vil også lage opplegg for åbeskrive klimarelevans og indikere utsleppsre-duksjonar som resultat av støtte i tidleg fase og tilutvikling av rammeverket for investeringar, underdette støtte til planlegging og prosjektutvikling,nettinvesteringar, institusjonsutvikling og policy-arbeid. Norsk støtte til tiltak i utviklingsland overUtanriksdepartementets budsjett retta mot reduk-sjon av klimagassar, kan i hovudsak delast i to.For det første energiproduksjon eller forbruk,utsleppsreduserande tiltak eller karbonlagring.Den andre kategorien vil ha utsleppsreduksjonsom ein indirekte verknad eller sekundær konse-kvens. Slike innsatsar inkluderer kapasitetsbyg-ging, opplæring, støtte til utvikling av regelverk

og finansieringsmekanismar. Bidrag frå sekun-dære intervensjonsprosjekt vil vere avgjerande forå realisere ein lavkarbonøkonomi som kan samei-nast med temperaturmåla i Parisavtala, men erutfordrande å måle. Regjeringa understrekar atdet er viktig å halde ved lag støtte også til dennetypen intervensjonar sjølv om effektane er meirutfordrande å måle. I tillegg til effektane av tiltakover bistandsbudsjettet retta mot reduksjon av kli-magassar, har også resten av bistandsbudsjetteteffektar – positive eller negative – for klimagassut-slepp og klimatilpassing i mottakarlanda. Eksem-pel på dette er støtte til infrastrukturtiltak, helse,matsikkerheit og anna. Slike effektar er krevjandeå måle, og dei er ikkje inkluderte i denne over-sikta.

I tildelingsbrev nr. 4 for 2020 frå Utanriksdepar-tementet er Norad bedt om å starte eit arbeid for åmedverke til at bistandsbudsjettet i endå størregrad enn i dag støttar måla i Parisavtala om å styr-kje den globale responsen på klimatrusselen. Iarbeidet skal det leggjast vekt på at norskfinansi-erte tiltak aukar evna som land har til å tilpasse segskadeverknadene av klimaendringane og fremjarklimarobustheit og lågutsleppsutvikling.

Noreg har lenge vore ei leiande kraft i detinternasjonale klimaarbeidet. Gjennom Klima- ogskoginitiativet og eit stort engasjement for forny-bar energi har Noreg vist veg og er ein viktigaktør i arbeidet for globale utsleppsreduksjonar.Det er likevel ei målsetjing innanfor klimakonven-sjonen at støtta skal vere balansert mellomutsleppsreduserande tiltak på den eine sida og til-passing og førebygging på den andre. Regjeringagjer no klimatilpassing, førebygging og kamp motsvolt til eit hovudelement i utviklingsinnsatsen ogskaper på den måten betre balanse i klimaporte-føljen vår.

Noreg medverkar til utsleppsreduksjonar iandre land mellom anna gjennom Det grøneklimafondet og støtte over bistandsbudsjettet tilfornybar energi i utviklingsland. Sjå tabell 14.1 forei oversikt over eit utval av slik støtte over budsjet-tet til Utanriksdepartementet.

14.17 Norske bidrag til utslepps-reduksjonar i andre land

Det er ei rekkje tiltak i andre land som får støtteover statsbudsjettet. Tabellen under gir ei oversiktover slik støtte over budsjettet til Utanriksdeparte-mentet og Klima- og miljødepartementet.


1 Noreg bidrar med knappe 4 pst. av samla støtte til Det grøne Klimafondet som gjennom 124 tiltak med ei samla ramme på USD5,6 mrd. blir forventa å bidra til framtidige inngåtte utslepp på 1,6 mrd. tonn over levetida for prosjekta.

2 Den norske støtta til det Globale miljøfondet (GEF) utgjer 2 pst. av GEFs totale ressursar. Så langt er prosjektet med forventa ut-sleppsreduksjon på omlag 1,2 mrd. tonn godkjente.

Tabell 14.1 Norske bidrag til utsleppsreduksjonar i andre land

Tiltak/verkemiddel

Ansv. departement Kort beskriving

Relevante budsj.postar Årleg klimaeffekt

kort sikt lengre sikt

Klima- og skogsatsinga

KLD Støtte (utviklings-bistand) til å redu-sere utslepp frå tropisk skog i utviklingsland

Kap. 1482 post 73

Det blir betalt for ca. 15 mill. verifiserte tonn reduserte utslepp i 2020

Det blir betalt for ca. 20 mill. verifi-serte tonn redu-serte utslepp i 2021

Kjøp av klima-kvotar

KLD Støtte til FN-god-kjende klima-prosjekt i utvik-lingsland

Kap. 1481 post 22 og 23

Ca. 7 mill. tonn verifiserte utslepps-reduk-sjonar i 2019

Ca. 47 mill. tonn verifiserte utsleppsreduk-sjonar for peri-oden 2013–2020

Det grøne klimafondet

UD Støtte til klima-tiltak i utviklings-land

Kap. 163 post 70 1,6 mrd. tonn (aggr.)1

Global Environment Facility

UD Støtte til klima- og miljøtiltak i utvik-lingsland

Kap 163 post 70 923 mill. tonn (aggr.)2

Fornybar Energi

UD Døme frå nokre norskstøtta prosjekt

Kap. 162 post 72, 75 og 95 (hovudsakleg)

Norfund Ca. 4,6 mill. tonn Vil auke betydeleg

Energising Development

Ca. 2,3 mill. tonn Vil truleg auke noko

Scaling Up Rene-wable Energy Programme

Ca. 36.000 tonn Ca. 5,5 mill. tonn

Sustainable Energy Fund Africa

Ca. 5.5 mill. tonn

Get Fit Uganda Ca. 0,21 mill. tonn

Ca. 0,4 mill. tonn

Mount Coffee Liberia

Ca. 0,25 mill. tonn

Ca. 0,25 mill. tonn

Nordic Climate Facility

0,4 mill. tonn

Klima-tilpassing

UD Støtte til ulike klimatilpassingstiltak, t.d.. klima-smart jordbruk

Fleire kap. Reduserte utslepp

Reduserte utslepp


15 Noreg blir førebudd på og tilpassa klimaendringane

15.1 Innleiing

Ifølgje klimalova skal det gjerast greie for korleisNoreg blir førebudd på og tilpassa klima-endringane.

Fram mot år 2100 vil Noreg få eit varmareklima, med meir nedbør, kortare snøsesong, min-kande isbrear, fleire og større regnflaumar og sti-gande havnivå. Meld. St. 33 (2012–2013) Klimatil-pasning i Norge, vedteken av Stortinget gjennomInnst. 47 S (2012–2013), er gjeldande nasjonalstrategi og gir føringar for arbeidet med klimatil-passing i Noreg.

Dei siste åra har stortingsmeldingar og andrepolicy-dokument, både sektorspesifikke og sek-torovergripande, teke opp kva klimaendringaneinneber og behovet for klimatilpassing. I 2019publiserte FNs klimapanel to spesialrapportar omklimaendringar og landareal og hav og kryosfære.Sjå IPCC8 og Miljøstatus9 for meir informasjonom klimaendringar og utslepp i Noreg.

15.2 Organisering av det nasjonale klimatilpassingsarbeidet

Alle har eit ansvar for å tilpasse seg klima-endringane, både enkeltindivid, næringsliv og sty-resmakter. I tråd med sektorprinsippet har alledepartement ansvar for å sikre omsynet til klima-endringar innanfor eigen sektor. Klima- og miljø-departementet (KLD) legg til rette for regjeringasheilskaplege arbeid på området. Miljødirektoratetkoordinerer det nasjonale klimatilpassingsarbei-det på vegne av KLD. I 2020 blei det i KLDs bud-sjett sett av 5 mill. kroner til Miljødirektoratetskoordinerande arbeid med klimatilpassing. Mid-lane er nytta til kunnskapsutvikling og kapasitets-bygging på lokalt og regionalt nivå, og til støtte tilNorsk klimaservicesenter (KSS). KSS er eit sam-arbeid mellom Meteorologisk institutt, Noregsvassdrags- og energidirektorat, NORCE og Bjerk-nessenteret. Miljødirektoratet nyttar også eigne

midlar til klimatilpassingsarbeidet. Direktoratetsit i styret i Norsk klimaservicesenter og gir opp-dragsbrev og økonomisk støtte til senteret.

Miljødirektoratet stiller i styringsdialogen sinforventningar til at fylkesmannen og sysselman-nen arbeider med klimatilpassing. I 2019 har alleembete rapportert til direktoratet om korleis kli-maendringar og klimatilpassing blei teke omsyntil i kommunane sine plansaker som var på høy-ring hos fylkesmennene i 2018.

Tilskotsordninga for klimatilpassing blei vida-reført med 6,4 mill. kroner i 202010. I perioden frå2015 til 2020 blei i overkant av 33 mill. kroner for-delte på om lag 108 ulike prosjekt.

15.3 Oppfølging av arbeidet med klimatilpassing i Noreg

Norsk klimaservicesenter (KSS) har utarbeiddklimaframskrivingar for Noreg fram mot 2100 ogfylkesvise klimaprofilar for alle landets fylke. I2019 publiserte KSS klimaframskrivingar for Sval-bard11 og klimaprofil for Longyearbyen12. I 2020vil dei fylkesvise klimaprofilane for Fastlands-Noreg bli oppdaterte, mellom anna med nye tilrå-dingar om klimapåslag på ekstrem kortidsnedbør.I 2020 blir det lagt planar for nye klimaframskri-vingar for Noreg baserte på IPCCs sjette hovu-drapport, som blir ferdigstilt i 2021.

Plan- og bygningslova er det overordna verk-tøyet for samfunnsplanlegging og arealforvalt-ning, og lova er sentral i arbeidet med klimatilpas-sing i kommunane. Det er i all hovudsak kommu-nane som avgjer arealbruken i landet, gjennomarealplanane sine. Plan- og bygningslova gir kom-munar mykje ansvar og eit stort handlingsrom isamfunns- og arealplanlegginga. Klimaendringane

8 https://www.ipcc.ch/9 https://www.miljostatus.no/

10 https://soknadssenter.miljodirektoratet.no/Soknader/Info.aspx?id=32&Menyvalg=SOKNADSSENTER /

11 https://klimaservicesenter.no/faces/desktop/article.xhtml?uri=klimaservicesenteret/climate-in-svalbard-2100

12 https://klimaservicesenter.no/faces/desktop/article.xhtml?uri=klimaservicesenteret/klimaprofiler/klimaprofil-longyearbyen


vi allereie står overfor, inneber at kommunar måta omsyn til auka nedbør og større risiko for skredog flaum når dei lager planane sine.

Det ligg eit nasjonalt ansvar på fagstyresmak-ter og departement når det gjeld å rettleie kom-munane i å ta gode avgjerder om klimavennlegarealbruk. For å formidle nasjonale omsyn og poli-tikk knytt til arealbruk utarbeider Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet nasjonale forvent-ningar til kommunal og regional planleggingkvart fjerde år. Regjeringa vedtok dei gjeldandeNasjonale forventningane til regional og kommu-nal planlegging 2019–2023 ved kongeleg resolu-sjon 14. mai 2019. Statlege planretningslinjer(SPR) for klima- og energiplanlegging og klimatil-passing blei fastsette hausten 2018. Rettleiing tildelen som handlar om klimatilpassing, blei utar-beidde i 201913. Miljødirektoratet leidde arbeidet,og rettleiaren blei laga i samarbeid med 11 direk-torat, fire kommunar, tre fylkeskommunar, tre fyl-kesmenn, Sametinget, KS og KSS. Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet (KMD) har ogsåvore involvert. Rettleiaren er digital og ligg på Kli-matilpasning.no.

Våren 2020 sende KMD ut på høyring forslagtil endringar i plan- og bygningslova. Miljødirekto-ratet sende på høyring forslag til endringar i foru-reiningslova og vass- og avløpsanleggslova, ogDirektoratet for byggkvalitet sende på høyringforslag til justeringar i byggjesaksforskrifta ogbyggteknisk forskrift. Formålet med endringaneer å hindre skadar og ulemper frå overvatn.

På oppdrag frå KLD og KMD gjennomgår Mil-jødirektoratet kva slags klimarisiko kommunaneer eksponerte for, korleis kommunane kan hand-tere slik risiko, og korleis dette arbeidet kan styr-kjast. Arbeidet medverkar til regjeringas oppføl-ging av Klimarisikoutvalets rapport (NOU 2018:17)14.

Kunnskapen om klimaendringane i Noreg ogverknadene av dei er styrkt dei siste åra. Samtidiger det behov for ny og auka kunnskap for å betreden heilskaplege forståinga av korleis klima-endringane påverkar Noreg. Miljødirektoratet hari 2020 gjort ei vurdering av korleis kunnskaps-grunnlaget kan vidareutviklast i det heilskaplegeklimatilpassingsarbeidet på oppdrag frå KLD.

15.4 Informasjon, kapasitetsbygging og utdanning

Miljødirektoratet arrangerer jamleg seminar ogwebinar for kommunar15 i samarbeid med andreaktørar. Klimatilpasning.no skal medverke til åspreie kunnskap og rettleie om klimaendringar ogklimatilpassing. Direktorata medverkar med inn-hald på nettsida innanfor sine ansvarsområde. Kli-matilpasning.no har i 2020 blitt lagt over på nyhovudnettstad for Miljødirektoratet.

Alle fylke har no fått støtte til å gjennomføreintroduksjonskurs i klimatilpassing, Værsmart!,for kommunar.

15.5 Nettverk og samarbeid

Klimatilpassingsnettverket I front blir koordinertav Miljødirektoratet. Første strategiperiode bleiavslutta ved utgangen av 2019, og ny strategi defi-nerer mål og rammer for ein ny femårsperiode fornettverket frå 2020 til 2025. Nettverket er utvidafrå 11 til 14 bykommunar frå alle fylke i landet.Kommunesektorens organisasjon (KS) har ogsåeit pågåande kommunenettverk for å styrkje lokaltarbeid med klimatilpassing. Nettverket har settsøkjelys på integrering av omsynet til klima-endringar i planprosessar.

Nettverket Naturfareforum, med representan-tar frå ei rekkje direktorat og etatar og frå KS, skalstyrkje samarbeidet mellom nasjonale, regionaleog lokale aktørar for å redusere Noregs sårbarheitfor uønskte naturhendingar.

Miljødirektoratet leier ei gruppe samansett av14 direktorat og statlege selskap. Gruppa delerinformasjon om status på klimatilpassingsarbeidetpå nasjonalt nivå og er ein arena for å vidareutvi-kle det nasjonale arbeidet med klimatilpassing.

15.6 Forsking

Forskingsrådet støttar ei rekkje forskingsprosjektknytte til klimaendringar og tilpassing. Det erutlyst 70 mill. kroner til forsking på effektar av kli-maendringar på natur og samfunn og inntil 60mill. kroner til forsking på effektar av endringar iArktis våren 2020 for Forskarprosjekt for forny-ing.

Klima 2050, eit senter for forskingsbasert inn-ovasjon (SFI), skal skaffe fram kunnskap om kli-

13 8.https://www.miljodirektoratet.no/myndigheter/klimaarbeid/klimatilpasning/veiledning-til-statlige-planretningslinjer-for-klimatilpasning/

14 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2018-17/id2622043/?ch=1

15 https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/arrangementer/webinar


matilpassing av bygningar og infrastruktur. Somdel av programmet blir det forska på avgjerdspro-sessar og verkemiddel for klimatilpassing.

Noradapt – Norsk senter for berekraftig klima-tilpassing opna i 2018 og skal få fram og samlekunnskap om korleis vi kan førebu oss på klima-endringane på tvers av sektorar og fagfelt. Sente-ret får støtte over statsbudsjettet.

Overgangen til lågutsleppssamfunnet gjeldalle næringar og sektorar, og det er derfor viktigmed ei brei tilnærming til forsking og innovasjonpå dette området. Det blir årleg løyvd betydelegstøtte til heile FoU-kjeda, noko som også førermed seg at ressursar er tilgjengelege for FoU rela-tert til klimatilpassing gjennom generelle ordnin-gar. I 2019 rapporterer til dømes Noregs for-skingsråd at Brukarstyrt innovasjonsarena (BIA),som er ein open konkurransearena for nærings-retta prosjekt, forvaltar ein portefølje med 65«grøne» næringsretta prosjekt med eit samlainvesteringsvolum på 642 mill. kroner.

15.7 Klimatilpassing i og på tvers av sektorar

Samfunnstryggleik og naturfare

DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarheit isamfunnet, og naturfarar er ein betydeleg del avrisikobiletet. DSB gjennomfører årleg ei undersø-king om kommunane sitt arbeid med kommunalberedskapsplikt. Undersøkinga i 2019 viser at kri-tiske samfunnsfunksjonar er sårbare ved alvor-lege naturhendingar16.

Kunnskapsbanken, eit webbasert verktøy somDSB planlegg å lansere hausten 2020, samlarinformasjon om naturhendingar frå mange ulikeetatar og private forsikringsselskap. Data skalkunne brukast i lokalt og regionalt samfunn-stryggleiksarbeid.

DSB gjennomførte i 2019 ein analyse av skog-brannberedskapen i Noreg, sett opp mot erfarin-gane frå brannane i Norden dei seinare åra og for-venta klimaendringar i eit tiårsperspektiv17.Hovudformålet var å gi ei vurdering av om bered-skapen i dag kan handtere skogbrannar som vibør vere førebudde på i framtida, og dersom detikkje er tilfellet, kva må til for at beredskapen skalvere god nok. Tiltaka som er føreslåtte, har eitnasjonalt perspektiv, men analysen inkluderer òg

regionale og lokale problemstillingar av generellkarakter.

DSB har gjennomført fleire tiltak som gjerNødnett betre rusta til ekstremvêr, mellom annaauka reservestraumkapasitet, generell utbetringav aggregat, auka bruk av solcellepanel på base-stasjonar utan fast straumtilførsel og transporta-ble basestasjonar i beredskap hos Sivilforsvaret ialle landsdelane. Desse blei mellom anna brukteetter jordskreda i Jølster.

Med klimaendringane har det internasjonaltvore aukande merksemd rundt Natech-ulykker(Natural hazard triggered technological acci-dents). Slike hendingar kan utløyse til dømesstore ulykker med brann, eksplosjon og utslepp avgiftige kjemikaliar hos verksemder, og kan skiljeseg frå tradisjonelle tekniske ulykker på fleiremåtar. DSB har derfor starta arbeidet med å lageein ny rettleiar i korleis verksemder med farlegekjemikaliar skal vurdere risikoen for ulykker somblir utløyste av naturfarar.

Energi- og vassressursane i Noreg blir forvaltaav NVE. I tillegg har NVE statlege forvaltnings-oppgåver innanfor skredførebygging. Konse-kvensane av klimaendringane har stor betydningfor direktoratets ansvarsområde. Direktoratetarbeider etter ein egen klimatilpassingsstrategi,med tilhøyrande handlingsplanar. NVE er partneri Norsk klimaservicesenter og deltar også i Kli-ma2050. Generelt er klimatilpassing godt inte-grert i NVEs forvaltning.

NVE har god oversikt over kor sårbar kraftin-frastrukturen er for klimaendringar, og analysererkva klimaendringar inneber for energiforbruk ogfornybar kraftproduksjon.

NVE hjelper kommunane med å førebyggjeflaum- og skredskadar gjennom kartlegging, areal-planlegging, sikringstiltak, overvaking, varslingog beredskap. NVE sluttførte 41 sikringstiltak i2019. Gjennom ei eiga tilskotsordning har NVE i2019/2020 også medverka til at 19 kommunar harkartlagt bekker med kritiske punkt. Frå 2019 harNVE fått i oppgåve å hjelpe kommunane med åførebyggje skade frå overvatn gjennom kunnskapom avrenning i tettbygde strøk (urbanhydrologi)og rettleiing til kommunal arealplanlegging. I2020 startar eit nytt FoU-prosjekt finansiert gjen-nom Noregs forskingsråd (KLIMAFORSK) medfokus på å ta i bruk nye statistiske metodar for åberekne brukarrelevante dimensjonerande ver-diar for klimatilpassa infrastruktur og overvasstil-tak.

Klimaendringar er òg integrerte i NVEs arbeidmed forskrifter, retningslinjer og rettleiarar derdet er relevant, og i eit kost–nytte-verktøy for vur-

16 https://www.dsbinfo.no/DSBno/2019/rapport/ku2019/?page=1

17 https://www.dsb.no/veiledere-handboker-og-informa-sjonsmateriell/beredskapsanalyse-skogbrann/


dering og prioritering mellom tiltak som skalbeskytte mot flaum og skred. Effekten av klima-endringar på flaum blir mellom anna gjort synleg iNVEs flaumsonekart.

For å byggje kompetanse hos kommunar, kon-sulentar og eksterne interessentar i det førebyg-gjande arbeidet mot flaum-, skredog overvasska-dar gjennomfører NVE regionale samlingar ogdeltek på seminar og møte. Dette er med på åbetre samfunnets evne til å handtere desse risiko-ane i eit klima i endring. I 2020 har NVE vurdertkva innverknad klimatilpassingsdelen av SPR forklima- og energiplanlegging og klimatilpassing fårfor NVEs forvaltningsområde.

Kartverket etablerer, forvaltar og formidlardata som har innverknad på klimatilpassing, føl-gjer opp regjeringa sin geodatastrategi frå 2018der ei rekkje tiltak relevante for klimatilpassing erunder utvikling, og driftar Geonorge. Samordnadigital tilgang er vesentleg i nye fulldigitale pro-sessar som ePlansak og eByggesak der samfunn-stryggleik og klimatilpassing skal behandlast.Kartverket koordinerer arbeid med digitaliseringav kommune- og reguleringsplanar og arbeid meddet offentlege kartgrunnlaget (DOK), for bruk iarealplanlegging og byggjesak. I samarbeid medandre etatar pågår det ei kartlegging for å etablereein detaljert høgde- og terrengmodell for heilelandet. Denne pågår fram til 2022 og styrkjerberedskapsarbeidet ved at ein kan berekne storm-flod- og flaumsoner og skredfare meir nøyaktigenn tidlegare. I samarbeid med kommunar blirdet utvikla eit meir detaljert elvenettverk derstikkrenner og røyr i grunnen blir inkluderte,noko som sikrar at flaumberekning og overvas-sanalysar kan utførast betre. Kartverket driftar detnasjonale observasjonssystemet for havnivå ogvasstand og formidlar data på Se havnivå. Kartver-ket tilbyr òg tenesta Se havnivå i kart og deltekaktivt i regionale og nasjonale samlingar medsøkjelys på klimatilpassing, og med kompetanseog rettleiing i spesifikke situasjonar slik somstormflodhendingar.

Natur, miljø, landbruk og økosystemer

Miljødirektoratet vedtok i 2018 ein klimatilpas-singsstrategi og handlingsplan18. Arbeidet medklimatilpassing innanfor naturforvaltninga erstyrkt, mellom anna gjennom ei ny satsing påklima, areal og naturmangfald som går til 2025.Satsinga skal sørgje for at direktoratet har ei meir

heilskapleg tilnærming til klima og naturmang-fald. Strategi for bruk av midlar til tiltak i verne-område er oppdatert. Den legg til grunn at klima-endringane venteleg vil gi auka stress for mangeav artane og naturtypane i verneområda og kan giendringar i samansetjinga av artar. I 2019 hardirektoratet kartlagt alle raudlista naturtypar påland som er påverka av klimaendringar, i utvaldepressområde. Dette vil medverke til å utviklekunnskapsgrunnlaget om verknader av klima-endringar for truga artar, truga naturtypar og fra-mande artar.

Forslag til heilskapleg plan for Oslofjordenblei levert i 2019. Klimautviklinga og auka befolk-ningspress er dei store drivkreftene bak ei negativmiljøutvikling i fjorden og at ein stadig mindre delav strandsona er tilgjengeleg for friluftslivsutfal-ding for allmenta. Fleire av miljøtiltaka som erføreslått, innan mellom anna avløp/overvatn oglandbruk, skal også handtere eit endra klima medhøgare temperaturar og meir intensive nedbør-sepisodar.

Konsekvensar av klimaendringar på natur ogmiljø blir formidla i ulike kanalar og forum. Miljø-direktoratet har publisert faktaark og kartfortel-jingar om havets rolle i klimasystemet og omverknader av klimaendringar i hav og kystom-råde. Miljøgiftkonferansen 2019 tok opp ulike pro-blemstillingar knytte til klimaendringar og miljø-gifter, og direktoratet har gjennomført lanseringarav spesialrapportane frå FNs klimapanel om klimaog landareal og hav og kryosfære hausten 2019.

Riksantikvaren utarbeider ny strategi og hand-lingsplan for klimarelatert arbeid. Direktoratetsamarbeider med Sverige, Skottland og Island i eitprosjekt om å utvikle arbeidsmetodikk og verktøyfor risikovurdering og planlegging av tiltak for åsikre kulturminne og kulturmiljø i eit endra klima.Aurland kommune er med som assosiert partnar, itillegg er rettleiing testa ut midtvegs på tre andrekommunar. Prosjektet blir avslutta medio 2020.Som ei oppfølging av prosjektet vil Riksantikvarenleggje til rette rettleiingane for bruk i Noreg forbåde kommunar og eigarar av kulturminne.

Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon og Riksanti-kvaren samarbeider om bruk av tilskot for oppgra-dering av klimaskalet på verneverdige kyrkjer.Det blir gjennomført risikovurderingar frå flaumog ras ved bruk av GIS og geologisk kompetanse.Arbeidet vil bli følgt opp med risikoreduserandetiltak på enkeltkyrkjer og formidling om temaet.

Riksantikvaren har fleire miljøovervakingspro-gram som kartlegg korleis klimaendringar påver-kar kulturminne, kulturmiljø og landskap, tildømes status og tilstandsovervaking av kulturlag i

18 http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2018/April-2018/Klimatilpasning-2018-2022/


utvalde mellomalderbyar og overvaking av korleisklimaendringane påverkar mellomalderbygnin-gar og bygningar på verdsarvstadene i Bergen ogRøros. Etaten har i fleire år sett søkjelys på klima-relaterte skadar på arkeologiske kulturminne vedprioritering av tilskot til sikringsundersøkingar.

Klimatilpassing i landbrukssektoren omfattarareal- og ressursforvaltning generelt og tilpassin-gar i jord- og skogbruksproduksjonen. Gardbru-karane sjølve tilpassar seg kontinuerleg, til dømesved val av vekstar og driftsmetodar som er betretilpassa eit endra nedbørsmønster og høgare tem-peratur. Dei må også handtere vanskar som kandukke opp meir akutt, som sjukdommar ogekstremvêr. Produsentane er igjen avhengige avrelevant FoU, rettleiing og økonomiske insentiv.

Landbruksdirektoratet forvaltar fleire tilskots-ordningar som kan medverke til at jordbruket stårbetre rusta, mellom anna til drenering av jord-bruksareal, etablering og utbetring av hydrotek-niske anlegg, bygging av landbruksvegar, utvik-ling og produksjon av klimatilpassa plantemateri-ale og bevaring av genetiske ressursar. Klima- ogmiljøprogrammet gir økonomisk støtte til fleireprosjekt innanfor klimatilpassing i landbruket.Prosjekta knyter seg både til førebygging av ska-dar på jord og avlingar og til moglegheiter for åhalde oppe og auke avlingane med endra klima.Forsking på klimatilpassa matproduksjon er prio-ritert over Landbruks- og matdepartementetsbudsjett.

Landbruks- og matdepartementet vil òg gjen-nomgå beredskapen for å unngå auka førekomstav skadegjerarar i jord- og skogbruksproduksjo-nen. Beredskapen innanfor klimarelaterteskogskadar, med hovudvekt på skogbrann ogstormfelling for å sikre god samhandling mellomdei departement det gjeld, og mellom skogbruketog dei operative beredskapsetatane, vil bli vur-dert. Landbruks- og matdepartementet ser påvernskogforskriftene under skogbrukslova somledd i klimatilpassing av skogbruket.

Landbruks- og matdepartementet vil òg vur-dere beredskapen for å førebyggje konsekvensarav ekstremnedbør og overfløyming på jordbruks-areal og vurdere om slike areal også kan verkeflaumdempande.

Ved planlegging og bygging av landbruksvegblir det no lagt større vekt på tiltak som redusererrisiko for ras og flaumskadar. Linjeføring, stikk-rennedimensjon og vassfordeling ved flaum fårstørre merksemd.

Prosjektet NiN – skog i skredfarekartleggingskal avklare omgrep som skildrar naturgitteeigenskapar ved skog som er viktige for skogens

funksjon som vern mot skred. Rapporten peikeròg på dei økonomiske og politiske utfordringaneved bruk av skog til dette formålet.

Erstatningsordningane ved avlingssvikt ogsvikt i honningproduksjon medverkar til å redu-sere økonomisk tap ved klimabetinga produk-sjonssvikt. For skadeåret 2019 er det per 28. april2020 utbetalt omtrent 30 mill. kroner. Til saman-likning blei det som følgje av tørkesommaren i2018 utbetalt nærmare 2 mrd. kroner i erstatningfor avlingssvikt. Landbruksdirektoratets overva-king av internasjonale marknader og importregu-lering er viktige element i norsk matvarebered-skap i lys av moglege globale forsyningsflaskehal-sar som følgje av klimaendringar.

Mattilsynet har ansvar for tryggleik i hele mat-kjeda frå jord/fjord til bord, og for trygt drikke-vatn. Endra klima vil mellom anna endre sjukdom-spanoramaet hos plantar, dyr, fisk og menneskeog føre til utfordringar for dyrevelferda. Reindriftahar store utfordringar med fôrmangel som følgjeav ekstreme snømengder i vinter, særleg i Nord-Noreg. Snøsmelting og flaum kan true drikkevass-forsyninga. Villsvinbestanden er i vekst. Hand-lingsplanen mot villsvin, som Miljødirektorateteig, omfattar viktige tiltak som kan førebyggje inn-førsel av nye sjukdommar via villsvin.

Infrastruktur og samferdsel

Kraftig nedbør, svingingar i temperatur og aukafare for regnflaum, skred og stormflod gir utfor-dringar for transport og samferdsel. Nasjonaltransportplan (2018–2029) gir føringar for inte-grering av klimatilpassingsomsyn i planlegging ogprioritering innan samferdselssektoren. Klimatil-passing er også ein integrert del av Samferdsels-departementets strategi for samfunnstryggleik isamferdselssektoren, som blei lansert i 2015. Stra-tegien blir følgd opp av underliggjande etatar.

Kystverket samarbeider med relevante aktørari arbeidet med klimatilpassing, både ved utarbei-ding av kunnskapsgrunnlag og i samband medførebygging, varsling og handtering av hendingar.Videre tek Kystverket høgd for klimaendringarved planlegging, dimensjonering og drift av eigeninfrastruktur og system. Det blir arbeidd med åintegrere klimaomsyn i relevante planprosessar,utgreiingar og analysar. Det er etablert eit tettaresamarbeid med Meteorologisk institutt (MET) forframskriving av miljølaster for planlegging ogdimensjonering av installasjonar og navigasjons-varsel.

Statens vegvesen har fått ny organisasjon i2020. Etaten følgjer sin «Strategi for samfunnssik-


kerhet i vegtransport» frå 2017. Ein nyutviklametodikk for ROS-analysar i vegplanlegging blirimplementert på vegprosjekt. Det blir jobba medkostnader og kost–nytte-analysar, mellom annaved hjelp av pilotprosjekt innanfor klimatilpassing.Implementering av kunnskap om effekten av kli-maendringar i normalar og retningslinjer er eit avdei viktigaste verkemidla til etaten. Ny rettleiar fordrenering og vasshandtering blir publisert i 2020.Mange av oppgåvene til Statens vegvesen støttaropp under klimatilpassing, slik som skredsikringog skredvarsling, som blir gjort i samarbeid medNVE og MET på varsom.no.

I jernbanesektoren tek Bane NOR hand omdet operative arbeidet med klimatilpassing. Omsy-net til klimatilpassing er integrert i Bane NORsarbeid gjennom fortløpande oppdatering av hand-bøker, retningslinjer og standardar.

Bane NOR har handlingsplan for klimatilpas-sing som skal sikre risikobasert og kostnadseffek-tive klimatilpassingstiltak. Bane NOR deltek iNaturfareforum. I 2020 skal det arbeidast vidaremed systematisk skredfarekartlegging somgrunnlag for heilskapleg, risikobasert tiltaksgjen-nomføring. Klima 2050 gjennomfører ein pilot frå2019 til 2022, Skredvarsling basert på instrumente-ring. Målsetjinga er å teste ut moglegheita forvarsling av auka fare for jordskred og kollaps avjernbanefyllingar basert på instrumentering ogfysisk modellering av stabilitetsforholda for skrå-ningar og fyllingar.

Tilpassing til klimaendringar inngår i Avinorsarbeid med tryggleik og risikoførebygging, ogblir følgt opp strategisk som ein del av konsernetsklimaprogram. Avinor har jobba systematisk medklimarisiko og klimatilpassing sidan 2001. Selska-pet integrerer omsynet til klimaendringar i dendaglege drifta og i byggjeprosjekt gjennom sty-ringssystemet, standardar og masterplanut-viklinga på kvar enkelt lufthamn. Det er planlagtei oppdatering av konsernets klimarisiko- og sår-barheitsrapport frå 2014. Avinor deltek i for-skingssenteret Klima 2050.

Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) skalfremje byggkvalitet på område som ikkje er regu-lerte og fremje løysingar utover minimumskrava ibyggteknisk forskrift. Dette er ei rolle som erunder utvikling. Det er utarbeidd ein strategi forbetre byggkvalitet i eksisterande bustader der kli-matilpassing er eit sentralt tema. Med bakgrunn idette arbeider DIBK med å utvikle råd retta motbustadeigaren. Dette skal gjere det lettare forbustadeigarar å gjere val som gir betre byggkvali-tet når dei held ved like, pussar opp eller byggjer

om. I tillegg til klimatilpassing er energi og tilgjen-gelegheit sentrale tema i prosjektet. DiBK harogså fått i oppdrag å følgje opp overvassutvaletsforslag til endringar i TEK 17 og SAK. Arbeidetblir gjennomført i 2020 og er koordinert medKMD. Funksjonsbaserte reglar i teknisk forskriftinneber at byggverk skal tole dei påkjenninganedei blir utsette for i levetida si, inkludert endraklima. Døme er krav knytte til plassering, fukt,inneklima, konstruksjonssikkerheit, materialvalog val av produkt.

Industri og næringsliv

Nærings- og fiskeridepartementet følgjer opp for-ventningane knytte til klima og miljø i Meld. St. 8(2019–2020) Statens direkte eierskap i selskaper –Bærekraftig verdiskaping, i eigardialogen med sel-skap med statleg eigardel. Det følgjer aveigarskapsmeldinga at staten forventar at selskapmed statleg eigardel har ein overordna plan forberekraftig verdiskaping, og at dei arbeider for åredusere klima- og miljøfotavtrykket sitt. Eit bere-kraftig selskap balanserer økonomiske, sosiale ogmiljømessige forhold på ein måte som medverkartil langsiktig verdiskaping og slik at dagens behovblir møtte utan å øydeleggje moglegheita for atkommande generasjonar kan få dekt behova sine.Klimaendringar er omtalte i eigarskapsmeldingasom døme på ein verdidrivar som vil medførerisiko og moglegheiter for selskapa. Som kunn-skapsgrunnlag i eigardialogen nyttar ein mellomanna selskapa si eiga rapportering, tilgjengelegeeksterne selskapsanalysar og ein rapport om kli-marelatert risiko for selskap med statleg eigardelsom Nærings- og fiskeridepartementet fekk utar-beidd i 2017 i samarbeid med andre departementsom forvaltar eigarskap i selskap, i tillegg til Kli-marisikoutvalets rapport, NOU 2018: 17 Klimari-siko og norsk økonomi.

Fiskeri- og havbruksforvaltninga må tilpasseseg nye naturgitte føresetnader. Både i programfinansiert av Noregs forskingsråd og ved Havfor-skingsinstituttet blir det lagt ned ein omfattandeforskingsinnsats for å skaffe fram kunnskap omhavets rolle i klimasystemet og kva konsekvensarklimaendringane har for marine økosystem ogressursar.

Som følgje av klimaendringar og stadig størreisfrie område er det store endringar i utbreiingaav bestandar og i dynamikken i havøkosystema.Derfor har både kompleksiteten i og arealet forressurs- og miljøovervaking auka vesentleg deisiste åra.


Helse

Folkehelselova pålegg kommunar og fylkeskom-munar å ha nødvendig oversikt over helsetilstan-den i befolkninga og dei faktorane som kan verkeinn på den, under dette forhold relatert til klima-endringar, som auka ulykkes- og sjukdomsrisikoknytt til mellom anna flaumog skredfare, dårlegvedlikehalde leidningsnett for vassforsyning,mogleg auke av vektorborne smitteberarar, nyesjukdommar og utvida pollensesong. Tempera-turauken som følgje av klimaendringar vil vente-leg gi behov for temperaturregulerande tiltak isjukehus og andre helseinstitusjonar. Lokalt måein òg ha beredskap med tanke på moglege post-traumatiske lidingar, depresjon og angstlidingar ietterkant av ekstremvêr og naturkatastrofar.

Folkehelseinstituttet (FHI) deltek i EURO Cli-mate, leidd av WHO, som har årlege møte omhelse og klima. På møtet i 2019 blei det lagt vektpå korleis klimaendringar påverkar helse, mellomanna i nordområda. Folkehelseinstituttet deltekogså i EU-prosjekt som ser på korleis klimapara-metrar og forureining kvar for seg og samanpåverkar folks helse i Noreg. Instituttet er vidareoppteke av førekomsten og utbreiinga av zoono-sar og eventuelle endringar som følgje av pågå-ande miljø- og klimaendringar, som på sikt kaninnebere human eksponering for «nye» zoonosarog/eller endring i eksisterande human ekspone-ring for desse sjukdommane. FHI deltek også i eitEU-prosjekt der instituttet mellom anna er med påforsking på zoonosar og utvikling av nye metodarog verktøy for infeksjonsovervaking, slik at mat-borne sjukdomsutbrot kan oppdagast tidlegare.

Utanriks- og tryggleikspolitikk

I Meld. St. 36 (2016–2017) Veivalg i norsk utenriks-og sikkerhetspolitikk er det peikt på at klima-endringar vil påverke Noregs tryggleik. Klima-endringar utgjer ikkje ein tryggingspolitisk trus-sel i tradisjonell forstand, men kan forsterke effek-ten av andre utfordringar som har konsekvensarfor fred og tryggleik og medverkar til auka risiko.Framover er det viktig å utvikle ei systematisk til-nærming til å forstå, oppdage og handtere aukarisiko for ustabilitet, utryggleik og konflikt somfølgje av klimaendringar og korleis dette svekkjerevna til å førebyggje, handtere og løyse konfliktar.Utanriksdepartementet medverkar til å styrkjekompetanse, kapasitet, informasjons- og analyse-grunnlag for å bidra til at klimarelatertetryggleiksrisikoar og -truslar blir integrerte iavgjerdsgrunnlag som blir utarbeidde for disku-sjonar, mellom anna i FNs tryggingsråd og i Denafrikanske union. Utanriksdepartementet harvidare i samarbeid med dei departementa detgjeld, sett i gang arbeid for å auke medvitet omtryggingspolitisk risiko knytt til klimaendringar,mellom anna gjennom å halde seminar arrangerteav faginstitusjonar i Noreg.

Klimaendringane skjer spesielt raskt i Arktis.Arbeidsgruppene i Arktisk råd legg jamleg framrapportar om klimaendringane og miljøtilstandeni Arktis. Rapportane er viktige bidrag til kunn-skapsgrunnlaget som ligg til grunn for klimatil-passing, og for IPCCs arbeid med spesialrap-portar og hovudrapportar. Arktisk råd har styrktsamarbeidet sitt innanfor klima og meteorologi forå gi betre kunnskapsgrunnlag for tilpassing ogrisikohandtering i nord.


Klima- og miljødepartementet

t i l r å r :

I Prop. 1 S (2020–2021) om statsbudsjettet for år 2021 blir dei forslag til vedtak ført opp som ernemnde i eit framlagt forslag.


ForslagUnder Klima- og miljødepartementet blir i Prop. 1 S (2020–2021) statsbudsjettet for

budsjettåret 2021 dei forslag til vedtak som følgjer ført opp:

Kapitla 1400–1482, 4400–4481 og 5578

I

Utgifter:

Kap. Post Kroner Kroner

Fellesoppgåver, forsking, internasjonalt arbeid m.m.

1400 Klima- og miljødepartementet

01 Driftsutgifter 293 936 000


50 Heilskapleg profilering, grøne løysingar 10 796 000

51 Den naturlege skulesekken 10 442 000

70 Frivillige miljøorganisasjonar og allmennyttige miljøstiftelsar 52 541 000

71 Internasjonale organisasjonar 91 774 000

74 Tilskot til AMAP, kan overførast 5 162 000

76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overførast 153 178 000 684 917 000

1410 Kunnskap om klima og miljø

21 Miljøovervaking 277 159 000

22 Miljøkartlegging 130 302 000

23 MAREANO, kan overførast 46 800 000

50 Basisløyvingar under Noregs forskingsråd til miljøforskings-institutta 220 753 000

51 Forskingsprogram under Noregs forskingsråd 384 738 000

53 Internasjonalt samarbeid om miljøforsking 7 274 000

70 Nasjonale oppgåver ved miljø-forskingsinstitutta 39 723 000

72 Tilskot til GenØk – Senter for biotryggleik 5 310 000 1 112 059 000

1411 Artsdatabanken



21 Spesielle driftsutgifter, kan over-førast, kan nyttast under post 70 10 249 000

70 Tilskot til artar og naturtypar, kan overførast, kan nyttast under post 21 26 666 000 69 554 000

1412 Meteorologiformål

50 Meteorologisk institutt 380 257 000

70 Internasjonale samarbeidsprosjekt 142 857 000 523 114 000

Sum Fellesoppgåver, forsking, internasjonalt arbeid m.m. 2 389 644 000

Klima, naturmangfald og forureining

1420 Miljødirektoratet



22 Statlege vassmiljøtiltak 242 870 000

23 Oppdrags- og gebyrrelatert verksemd, kan overførast 147 535 000

30 Statlege tileigningar, bandlegging av friluftsområde, kan overførast 30 167 000

31 Tiltak i verneområde, kan overførast 90 419 000

32 Statlege tileigningar, fylkesvise verneplanar, kan overførast 540 000

33 Statlege tileigningar, nytt landbasert vern, kan overførast 950 000

34 Statlege tileigningar, nasjonal-parkar, kan overførast 2 053 000

35 Statlege tileigningar, skogvern, kan overførast 455 101 000

36 Statlege tileigningar, marint vern, kan overførast 6 200 000

38 Restaurering av myr og anna våtmark, kan overførast 17 090 000


60 Tilskot for å vareta naturmangfald i kommuneplanlegging 1 000 000

61 Tilskot til klimatiltak og klima-tilpassing, kan overførast 224 244 000

62 Tilskot til grøn skipsfart, kan overførast 13 820 000

63 Returordning for kasserte fritids-båtar 1 000 000



64 Skrantesjukeprøver frå fallvilt 1 200 000

65 Tiltak i kommunar med ulverevir i Hedmark, Akershus og Østfold 20 560 000


70 Tilskot til vassmiljøtiltak, kan overførast 40 792 000

71 Marin forsøpling, kan overførast 70 290 000

72 Erstatning for beitedyr tekne av rovvilt, overslagsløyving 145 885 000

73 Tilskot til rovvilttiltak, kan overførast 80 426 000

74 CO2-kompensasjonsordning for industrien 2 567 000 000

75 Utbetaling for vrakpant og tilskot til kjøretøy og fritidsbåtar, overslags-løyving 534 000 000

76 Refusjonsordningar, overslagsløyving 141 000 000

77 Ymse organisasjonar og stiftelsar m.m. 16 416 000

78 Friluftsformål, kan overførast 180 776 000

79 Oppryddingstiltak, kan overførast, kan nyttast under postane 39 og 69 450 000

81 Naturarv og kulturlandskap, kan overførast, kan nyttast under post 21 67 933 000

82 Tilskot til truga artar og naturtypar, kan overførast 42 806 000

83 Tilskot til tiltak mot framande artar, kan overførast 4 000 000

84 Internasjonalt samarbeid 5 508 000

85 Naturinformasjonssenter, kan overførast 77 826 000 6 379 596 000

1422 Miljøvennleg skipsfart


70 Tilskot til private, kan nyttast under post 21 32 188 000 40 100 000

1423 Radioaktiv forureining i det ytre miljø

01 Driftsutgifter 28 772 000 28 772 000

1425 Fisketiltak

21 Spesielle driftsutgifter 100 000



70 Tilskot til fiskeformål, kan overførast 15 960 000 16 060 000

1428 Enova SF

50 Overføring til Klima- og energi-fondet 3 315 744 000 3 315 744 000

Sum Klima, naturmangfald og forureining 9 780 272 000


1429 Riksantikvaren



22 Fleirårige prosjekt kulturminne-forvaltning, kan overførast 31 115 000

60 Kulturminnearbeid i kommunane 8 600 000

70 Tilskot til automatisk freda og andre arkeologiske kulturminne, kan overførast 41 064 000

71 Tilskot til freda kulturminne i privat eige, kulturmiljø og kulturlandskap, kan overførast 159 015 000

72 Tilskot til tekniske og industrielle kulturminne, kan overførast 58 045 000

73 Tilskot til bygningar og anlegg frå mellomalderen og brannsikring, kan overførast 57 575 000

74 Tilskot til fartøyvern, kan overførast 65 972 000

75 Tilskot til fartøyvernsenter, kan overførast 16 459 000

77 Tilskot til verdiskapingsarbeid på kulturminneområde, kan overførast 8 232 000

79 Tilskot til verdsarven, kan overførast 64 690 000 689 104 000

1432 Norsk kulturminnefond

50 Til disposisjon for kulturminnetiltak 129 740 000 129 740 000

Sum Kulturminne og kulturmiljø 818 844 000

Nord- og polarområda

1471 Norsk Polarinstitutt


21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast 100 354 000

50 Stipend 536 000 341 699 000



1472 Svalbards miljøvernfond

50 Overføringar til Svalbards miljø-vernfond 20 658 000 20 658 000

1473 Kings Bay AS

70 Tilskot 36 010 000 36 010 000

1474 Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforsking

50 Tilskot til statlege mottakarar, kan overførast, kan nyttast under post 70 24 533 000

70 Tilskot til private mottakarar, kan overførast, kan nyttast under post 50 28 812 000 53 345 000

Sum Nord- og polarområda 451 712 000

Internasjonalt klimaarbeid

1481 Klimakvotar

01 Driftsutgifter, kan overførast 3 062 000

22 Kvotekjøp, generell ordning, kan overførast 280 000 000

23 Kvotekjøp, statstilsette sine flyreiser, kan overførast 310 000 283 372 000

1482 Internasjonale klima- og utviklings-tiltak


73 Klima- og skogsatsinga, kan overførast 3 081 543 000 3 180 618 000

Sum Internasjonalt klimaarbeid 3 463 990 000

Sum departementets utgifter 16 904 462 000



Inntekter:


Fellesoppgåver, forsking, internasjonalt arbeid m.m.

4400 Klima- og miljødepartementet

02 Ymse inntekter 470 000

03 Refusjon frå Utanriksdepartementet 34 046 000 34 516 000

4411 Artsdatabanken

02 Ymse inntekter 420 000 420 000

Sum Fellesoppgåver, forsking, internasjonalt arbeid m.m. 34 936 000

Klima, naturmangfald og forureining


01 Oppdrag og andre ymse inntekter 7 774 000

04 Gebyr, forureiningsområdet 47 002 000

06 Gebyr, fylkesmannsembeta sine miljøvernavdelingar 37 821 000

07 Gebyr, kvotesystemet 8 720 000

08 Gebyr, naturforvaltningsområde 673 000


4423 Radioaktiv forureining i det ytre miljø

01 Gebyr, radioaktiv forureining 1 027 000 1 027 000

Sum Klima, naturmangfald og forureining 149 682 000


4429 Riksantikvaren

02 Refusjonar og ymse inntekter 2 808 000


Sum Kulturminne og kulturmiljø 6 337 000

Nord- og polarområda

4471 Norsk Polarinstitutt

01 Sals- og utleigeinntekter 6 686 000

03 Inntekter frå ymse tenesteyting 65 502 000

21 Inntekter, Antarktis 14 633 000 86 821 000

Sum Nord- og polarområda 86 821 000


Fullmakter til å overskride gitte løyvingar

II

Meirinntektsfullmakter

Stortinget samtykkjer i at Klima- og miljødepartementet i 2021 kan:

Meirinntekt som gir grunnlag for overskriding, skal også dekkje meirverdiavgift knytt til overskridinga,og påverkar derfor også kap. 1633, post 01 for dei statlege forvaltingsorgana som inngår i nettoordningafor meirverdiavgift.Meirinntekter og eventuelle mindreinntekter blir tekne med i berekninga av overføring av ubrukt løy-ving til neste år.

Klimakvotar

4481 Sal av klimakvotar

01 Salsinntekter 1 022 183 000 1 022 183 000

Sum Klimakvotar 1 022 183 000

Skattar og avgifter

5578 Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet

70 Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond 20 670 000

72 Fiskaravgifter 18 264 000

73 Påslag på nettariffen til Klima- og energifondet 690 000 000 728 934 000

Sum Skattar og avgifter 728 934 000

Sum departementets inntekter 2 028 893 000

overskride løyvinga under mot tilsvarande meirinntekter under

kap. 1400 post 01 kap. 4400 post 02


kap. 1420 post 01 Kap. 4420 post 01

kap. 1420 post 23 kap. 4420 postane 04, 06, 08 og 09


kap. 1429 post 01 kap. 4429 postane 02 og 09

kap. 1471 post 01 kap. 4471 postane 01 og 03





III

Fullmakt til overskridingar

Stortinget samtykkjer i at Klima- og miljødepartementet i 2021 kan:1. overskride løyvinga på kap. 1481 Klimakvotar, post 01 Driftsutgifter, til dekning av honorar, transak-

sjonskostnader og utgifter til fagleg bistand i samband med sal av klimakvotar.2. overskride løyvinga på kap. 1481 Klimakvotar, post 22 Kvotekjøp, generell ordning, med eit beløp

som svarer til inntekter frå sal av klimakvotar under statens kvotekjøpsprogram som er rekneskaps-ført på kap. 4481 Sal av klimakvotar, post 01 Salsinntekter.

Fullmakter til å pådra staten forpliktingar utover løyvingar som er gitt

IV

Kjøp av klimakvotar

Stortinget samtykkjer i at Klima- og miljødepartementet i 2021 kan inngå avtaler om kjøp av klimakvotarinnanfor ei samla ramme på 1 150 mill. kroner for gamle og nye forpliktingar under kap. 1481 Klima-kvotar, post 22 Kvotekjøp, generell ordning.

V

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykkjer i at Klima- og miljødepartementet i 2021 kan gjere bestillingar utover gitte løyvin-gar, men slik at samla ramme for nye bestillingar og gammalt ansvar ikkje overstig følgjande beløp:

VI

Tilsegnsfullmakter

Stortinget samtykkjer i at Klima- og miljødepartementet i 2021 kan gi tilsegn om tilskot utover løyvingarsom er gitt, men slik at samla ramme for nye tilsegner og gammalt ansvar ikkje overstig følgjande beløp:

Kap. Post Nemning Samla ramme

1411 Artsdatabanken

21 Spesielle driftsutgifter 12 mill. kroner


31 Tiltak i verneområde 5 mill. kroner

32 Statlege tileigningar, fylkesvise verneplaner 0,6 mill. kroner

33 Statlege tileigningar, nytt landbasert vern 0,7 mill. kroner

35 Statlege tileigningar, skogvern 351,3 mill. kroner

36 Statlege tileigningar, marint vern 3 mill. kroner

38 Restaurering av myr og anna våtmark 1,5 mill. kroner


VII

Fullmakt til å inngå forpliktingar

Stortinget samtykkjer i at Klima- og miljødepartementet i 2021 kan pådra forpliktingar for framtidige år tilå kjøpe inn materiell og til å gi tilsegn om tilskot ut over gitte løyvingar under kap. 1420 Miljødirektoratet,postane 39, 69 og 79 Oppryddingstiltak, men slik at samla ramme for nye forpliktingar og gammaltansvar ikkje overstig 98,5 mill. kroner.

Andre fullmakter

VIII

Utbetaling av tilskot

Stortinget samtykkjer i at Klima- og miljødepartementet i 2021 får unntak frå føresegnene i stortingsved-tak av 8. november 1984 om utbetalingar av gitte løyvingar på følgjande måte:

Kap. Post Nemning Samla ramme

1411 Artsdatabanken

70 Tilskot til artar og naturtypar 11,7 mill. kroner


30 Statlege tileigningar, bandlegging av friluftsområde 55 mill. kroner

61 Tilskot til klimatiltak og klimatilpassing 287,7 mill. kroner

62 Tilskot til grøn skipsfart 80 mill. kroner

71 Marin forsøpling 15 mill. kroner

78 Friluftsformål 3 mill. kroner

1428 Enova SF

50 Overføring til Klima- og energifondet 400 mill. kroner

1429 Riksantikvaren

70 Tilskot til automatisk freda og andre arkeologiskekulturminne

61 mill. kroner

71 Tilskot til freda kulturminne i privat eige, kulturmiljø og kulturlandskap

60 mill. kroner

72 Tilskot til tekniske og industrielle kulturminne 10 mill. kroner

73 Tilskot til bygningar og anlegg frå mellomalderen og brannsikring

10 mill. kroner

74 Tilskot til fartøyvern 15 mill. kroner

75 Tilskot til fartøyvernsenter 1,5 mill. kroner

77 Tilskot til verdiskapingsarbeid på kulturminneområde 4 mill. kroner

79 Tilskot til verdsarven 21 mill. kroner

1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak

73 Klima- og skogsatsinga 1 500 mill. kroner


1. Utbetalingar av tilskot til utviklingsformål kan gjerast éin gong i året for FNs klima- og skogprogram,FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), Verdsbankens Forest Carbon Partnership Facil-ity, Forest Investment Program og BioCarbon Fund plus.

2. Utbetalingar av kjernebidrag til Global Green Growth Institute kan gjerast i medhald av organisasjo-nens regelverk.

3. Utbetalingar av tilskot til Det grøne klimafondet (GCF) og til fond forvalta av FNs Multi PartnerTrust Fund og Inter-American Development Bank (IDB) kan skje i medhald av regelverket for detenkelte fondet.

IX

Utbetaling for framtidige utsleppsreduksjoner

Stortinget samtykkjer i at Klima- og miljødepartementet i 2021 får unntak frå føresetnadene i stortings-vedtak av 8. november 1984 om utbetalingar av gitte løyvingar gjennom at tilskot til Emergent ForestFinancing Accelerator kan utbetalast med det formål å betale for framtidige verifiserte utsleppsreduksjo-nar.

X

Utbetaling av tilskot til offentleg-privat samarbeid

Stortinget samtykkjer i at Klima- og miljødepartementet i 2021 får unntak frå føresetnadene i stortings-vedtak av 8. november 1984 om at utbetaling av gitte løyvingar berre skal skje ved behov, slik at det kanutbetalast tilskot til risikoreduksjon for investeringar i avskogingsfri og berekraftig råvareproduksjon itråd med kriteria for kap. 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak, post 73 Klima- og skogsatsinga.

XI

Utbetaling av renter på tilskot

Stortinget samtykkjer i at opptente renter på tilskot som er utbetalte frå Noreg under Klima- og skogsat-singa på kap. 1482, post 73 kan nyttast til tiltak etter avtale mellom Klima- og miljødepartementet og denenkelte mottakaren.

XII

Omgjering av lån på vilkår til tilskot

Stortinget samtykkjer i at Klima- og miljødepartementet i 2021 kan gi Enova SF fullmakt til å omgjere lånpå vilkår frå Klima- og energifondet til tilskot etter førehandsdefinerte og føreseielege kriterium.

Andre vedtak

XIII

Oppheving av oppmodningsvedtak

Vedtak nr. 108, punkt 8, 5. desember 2016 blir oppheva.


Vedlegg 1

Standardiserte nøkkeltal for nettobudsjetterte verksemder under Klima- og miljødepartementet

Tabell 1.1 Meteorologisk institutt. Utgifter og inntekter etter art

(i 1 000 kroner)

Utgiftsart/InntektsartRekneskap31.12.2017

Rekneskap31.12.2018

Rekneskap31.12.2019

Budsjett2020

Driftsutgifter

Lønnsutgifter 332 904 329 314 353 543 391 300

Varer og tenester 127 400 114 697 143 200 145 000

Sum driftsutgifter 460 304 444 011 496 743 536 300

Investeringsutgifter

Investeringar, større utstyrskjøp og vedlikehald 19 961 28 208 39 191 44 300

Sum utgifter til større utstyrskjøp og vedlikehald 19 961 28 208 39 191 44 300

Overføringar frå verksemda

Utbetalingar til andre statlege rekneskap 0 0 0 0

Utbetalingar til andre verksemder 142 270 148 560 139 426 140 000

Sum overføringar frå verksemda 142 270 148 560 139 426 140 000

Finansielle aktivitetar

Kjøp av aksjar og partar 0 0 0 0

Andre finansielle utgifter 463 318 468 0

Sum finansielle aktivitetar 463 318 468 0

Sum utgifter 622 998 621 097 675 828 720 600

Driftsinntekter

Inntekter frå sal av varer og tenester 107 803 120 305 115 354 118 000

Inntekter frå avgifter, gebyr og lisensar 0

Refusjonar 0

Andre driftsinntekter 0

Sum driftsinntekter 107 803 120 305 115 354 118 000


1 Tala for 2017 og 2018 er noko omgrupperte samanlikna med tilsvarande tabell i Prop. 1 S (2019–2020). Omgrupperingane ermellom dei linene som er merka.

Inntekter frå investeringar

Sal av varige driftsmidlar 0 201 0 0

Sum investeringsinntekter 0 0 0 0

Overføringar til verksemda

Inntekter frå statlege løyvingar 382 221 391 409 438 392 465 635

Andre innbetalingar 142 270 148 560 139 426 140 000

Sum overføringar til verksemda 524 491 539 969 577 818 605 635


Innbetaling ved sal av aksjar og partar 0 0 0 0

Andre finansielle innbetalingar (t.d. innbet. av rente) 757 256 260 0


Sum inntekter 633 051 660 530 693 432 723 635

Netto endring i kontantbehaldning 10 053 39 433 17 604 3 035

Tabell 1.1 Meteorologisk institutt. Utgifter og inntekter etter art

(i 1 000 kroner)


Rekneskap31.12.2018

Rekneskap31.12.2019

Budsjett2020


Tabell 1.2 Meteorologisk institutt. Inntekter etter inntektskjelde

(i 1 000 kroner)

InntektstypeRekneskap31.12.2017

Rekneskap31.12.2018

Rekneskap31.12.2019

Budsjett2020

Løyvingar til finansiering av statsoppdraget

Løyvingar frå fagdepartementet 296 766 302 389 327 018 339 635

Løyvingar frå andre departement 300 0 0

Løyvingar frå andre statlege forvaltningsorgan 24 162 25 857 0 0

Løyvingar frå Noregs forskingsråd 30 323 41 939 45 571 50 000

Sum løyvingar til statsoppdraget 351 551 370 186 372 589 389 635

Offentlege og private bidrag

Bidrag frå kommunar og fylkeskommunar 623 87 21 690 20 000

Bidrag frå private 25 506 23 097 3 844 6 000

Tildelingar frå internasjonale organisasjonar 4 541 26 485 40 269 50 000

Sum bidrag 30 670 49 670 65 803 76 000

Oppdragsinntekter mv.

Oppdrag frå statlege verksemder 0 0 0 0

Oppdrag frå kommunale og fylkeskommunale verksemder 0 0 0 0

Oppdrag frå private 77 794 84 766 115 354 118 000

Andre inntekter og tidsavgrensingar 173 036 155 909 139 686 140 000

Sum oppdragsinntekter og tilsvarande 250 830 240 675 255 040 258 000

Sum inntekter 633 051 660 530 693 432 723 635


Tabell 1.3 Tilhøvet mellom kontantbehaldning, kostnader og avsetningar ved Meteorologisk institutt i perioden 2015–17

(i 1 000 kroner)

Balanse 31. desember Rekneskap31.12.2017

Rekneskap31.12.2018

Rekneskap31.12.2019

Endring frå2018 til 2019

Kontantbehaldning

Behaldning på oppgjerskonto i Noregs Bank 141 722 160 015 198 745 38 731

Behaldning på andre bankkonti 3 260 24 392 3 272 -21 120

Andre kontantbehaldningar 36 45 38 -6

Sum kontantar og kontantekvivalentar 145 017 184 451 202 055 17 605

Avsetningar til dekning av påkomne kostnader som forfell neste budsjettår

Feriepengar m.m. 27 005 28 215 30 028 1 813

Skattetrekk og offentlege avgifter 23 468 26 588 40 360 13 771

Gjeld til leverandørar 21 124 40 022 29 724 -10 298

Gjeld til oppdragsgivarar -23 498 -23 819 -30 384 -6 565

Anna gjeld som forfell i neste budsjettår 21 429 24 923 20 369 -4 554

Sum til dekning av påkomne kostnader som forfell i neste budsjettår 69 527 95 929 90 097 -5 832

Avsetningar til dekning av planlagde tiltak der kostnadene heilt eller delvis vil bli dekte i framtidige budsjettår

Prosjekt finansierte av Noregs forskingsråd 19 493 18 764 48 561 29 797

Større påbegynte, fleirårige investeringsprosjekt finansierte av grunnløyvinga frå fagdepartementet 9 000 21 000 21 000 0

Konkrete påbegynte, ikkje fullførte prosjekt, finansierte av grunnløyvinga frå fagdepartementet 0 0 0 0

Andre avsetningar til vedtekne, ikkje igangsette formål 0 0 0 0

Konkrete påbegynte, ikkje fullførte prosjekt finansierte av løyvingar frå andre departement 12 093 13 820 -13 820

Sum avsetningar til planlagde tiltak i framtidige budsjettår 40 585 53 584 69 561 15 977

Andre avsetningar

Avsetningar til andre formål/ikkje spesifiserte formål 19 921 19 953 24 767 4 814

Fri verksemdskapital 14 985 14 985 17 630 2 645

Sum andre avsetningar 34 906 34 938 42 397 7 459


Langsiktig gjeld (netto)

Langsiktig forpliktingar knytte til anleggsmidlar 0 0 0 0

Anna langsiktig gjeld 0 0 0 0

Sum langsiktig gjeld 0 0 0 0

Sum netto gjeld og forpliktingar 145 017 184 451 202 055 17 605

Tabell 1.4 Norsk Kulturminnefond. Utgifter og inntekter etter art

(i 1 000 kroner)


Rekneskap31.12.2018

Rekneskap31.12.2019

Budsjett2020

Driftsutgifter

Lønnsutgifter 8 022 8 690 9 039 12 884

Varer og tenester 6 507 6 699 6 089 7 085

Sum driftsutgifter 14 529 15 389 15 128 19 969

Investeringsutgifter

Investeringar, større utstyrskjøp og vedlikehald 345 4 598 5 336 2 734

Sum utgifter til større utstyrskjøp og vedlikehald 345 4 598 5 336 2 734

Overføringar frå verksemda

Utbetalingar til andre statlege rekneskap 0 3 923 3 735 0

Utbetalingar til andre verksemder 62 461 76 870 83 829 0

Sum overføringar frå verksemda 62 461 80 793 87 564 0


Kjøp av aksjar og partar 0 0 0 0

Andre finansielle utgifter 3 307 0 0 0

Sum finansielle aktivitetar 3 307 0 0 0

Sum utgifter 80 642 100 780 108 028 22 703

Tabell 1.3 Tilhøvet mellom kontantbehaldning, kostnader og avsetningar ved Meteorologisk institutt i perioden 2015–17

(i 1 000 kroner)


Rekneskap31.12.2018

Rekneskap31.12.2019



Driftsinntekter

Inntekter frå sal av varer og tenester 0 0 0 0

Inntekter frå avgifter, gebyr og lisensar 0 0 0 0

Refusjonar 0 0 0 0

Andre driftsinntekter 701 321 613 0

Sum driftsinntekter 701 321 613 0

Inntekter frå investeringar

Sal av varige driftsmidlar 0 0 0 0

Sum investeringsinntekter 0 0 0 0

Overføringar til verksemda

Inntekter frå statlege løyvingar 103 898 112 170 116 320 126 362

Andre innbetalingar 389 197 303 0

Sum overføringar til verksemda 104 287 112 367 116 623 126 362


Innbetaling ved sal av aksjar og partar 0 0 0 0

Andre finansielle innbetalingar (t.d. innbet. av rente) 0 0 0 0


Sum inntekter 104 988 112 688 117 236 126 362

Netto endring i kontantbehaldning 24 346 11 908 9 208 103 659

Tabell 1.4 Norsk Kulturminnefond. Utgifter og inntekter etter art

(i 1 000 kroner)


Rekneskap31.12.2018

Rekneskap31.12.2019

Budsjett2020


Tabell 1.5 Norsk Kulturminnefond. Inntekter etter inntektskjelde

(i 1 000 kroner)

InntektstypeRekneskap31.12.2017

Rekneskap31.12.2018

Rekneskap31.12.2019

Budsjett2020

Løyvingar til finansiering av statsoppdraget

Løyvingar frå fagdepartementet 103 898 112 170 116 320 126 362

Løyvingar frå andre departement 0 0 0

Løyvingar frå andre statlege forvaltningsorgan 0 0 0

Løyvingar frå Noregs forskingsråd 0 0 0

Sum løyvingar til statsoppdraget 103 898 112 170 116 320 126 362

Offentlege og private bidrag

Bidrag frå kommunar og fylkeskommunar 0 0 0 0

Bidrag frå private 0 0 0 0

Tildelingar frå internasjonale organisasjonar 0 0 0 0

Sum bidrag 0 0 0 0

Oppdragsinntekter mv.

Oppdrag frå statlege verksemder 0 0 0 0

Oppdrag frå kommunale og fylkeskommunale verksemder 0 0 0 0

Oppdrag frå private 0 0 0 0

Andre inntekter og tidsavgrensingar 1 090 518 0 0

Sum oppdragsinntekter og tilsvarande 1 090 518 0 0

Sum inntekter 104 988 112 688 116 320 126 362


Tabell 1.6 Tilhøvet mellom kontantbehaldning, kostnader og avsetningar ved Norsk Kulturminnefond i perioden 2015–17

(i 1 000 kroner)


Rekneskap31.12.2018

Rekneskap31.12.2019


Kontantbehaldning

Behaldning på oppgjerskonto i Noregs Bank 160 473 172 382 181 590 9 208

Behaldning på andre bankkonti 0 0 0

Andre kontantbehaldningar 0 2 2 0

Sum kontantar og kontantekvivalentar 160 473 172 384 181 592 9 208

Avsetningar til dekning av påkomne kostnader som forfell neste budsjettår

Feriepengar m.m. 944 1 063 1 107 44

Skattetrekk og offentlege avgifter 840 822 838 16

Gjeld til leverandørar 544 35 511 476

Gjeld til oppdragsgivarar 0 0

Anna gjeld som forfell i neste budsjettår 1 150 1 228 1 300 72

Sum til dekning av påkomne kostnader som forfell i neste budsjettår1 3 478 3 148 3 756 608

Avsetningar til dekning av planlagde tiltak der kostnadene heilt eller delvis vil bli dekte i framtidige budsjettår

Prosjekt finansierte av Noregs forskingsråd 0 0 0 0

Større påbegynte, fleirårige investeringsprosjekt finansierte av grunnløyvinga frå fagdepartementet 0 0 0 0

Konkrete påbegynte, ikkje fullførte prosjekt, finansierte av grunnløyvinga frå fagdepartementet 0 0 0 0

Andre avsetningar til vedtekne, ikkje igangsette formål 142 355 157 680 167 169 9 489

Konkrete påbegynte, ikkje fullførte prosjekt finansierte av løyvingar frå andre departement 0 0

Sum avsetningar til planlagde tiltak i framtidige budsjettår 142 355 157 680 167 169 9 489

Andre avsetningar

Avsetningar til andre formål/ikkje spesifiserte formål 14 640 11 556 10 667 -889

Fri verksemdskapital 0 0 0

Sum andre avsetningar1 14 640 11 556 10 667 -889


1 Tala for 2017 og 2018 er noko omgrupperte samanlikna med tilsvarande tabell i Prop. 1 S (2019–2020). Omgrupperingane ermellom dei linene som er merka.

Langsiktig gjeld (netto)

Langsiktig forpliktingar knytte til anleggsmidlar 0 0 0 0

Anna langsiktig gjeld 0 0 0 0

Sum langsiktig gjeld 0 0 0 0

Sum netto gjeld og forpliktingar1 160 473 172 384 181 592 9 208

Tabell 1.6 Tilhøvet mellom kontantbehaldning, kostnader og avsetningar ved Norsk Kulturminnefond i perioden 2015–17

(i 1 000 kroner)


Rekneskap31.12.2018

Rekneskap31.12.2019


Prop. 1 S(2020 – 2021)


Pro

p. 1

S (20

20

–20

21

)




Det kongelege klim

a- og miljødepartem

ent

Bestilling av publikasjonar

Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementawww.publikasjoner.dep.noTelefon: 22 24 00 00

Publikasjonane er også tilgjengelege påwww.regjeringen.no

Trykk: 07 Media AS – 10/2020

07 MEDIA – 2041 0379

MIL

JØ

MERKET TRYKKERI

Documents

Det kongelege klima- og miljødepartement