Bachelorstudium i farmasi Bachelor s Programme in … BA... · Biofarmasi og formulering 15 sp FARMA2200 Legemidler og legemiddelbruk I 15 sp FARMA2300 Legemidler og legemiddelbruk

Bachelorstudium i farmasi

Bachelor’s Programme in Pharmacy

180 studiepoeng

Heltid

Godkjent av styret ved Høgskolen i Oslo 15.6.2000

Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsefag 8.6.2015

Fakultet for helsefag

Institutt for naturvitenskapelige helsefag

Programplanen gjelder for kull 2013

http://www.hiak.no/neted/modules/archive/front/file.php?data=e8ec63f143397aa1f5bc8f436e445f87

http://www.hiak.no/neted/modules/archive/front/file.php?data=e8ec63f143397aa1f5bc8f436e445f87

http://www.hiak.no/neted/modules/archive/front/file.php?data=9250624ec087bfec0682ee84dbb441c4

http://www.hiak.no/neted/modules/archive/front/file.php?data=9250624ec087bfec0682ee84dbb441c4

Programplan for bachelorstudiet i farmasi kull 2013 Side 2

Innhold

1. Innledning ............................................................................................................................... 3

2. Målgruppe .............................................................................................................................. 4

3. Opptakskrav ........................................................................................................................... 4

4. Læringsutbytte ........................................................................................................................ 4

5. Studiets innhold og oppbygging ............................................................................................. 5

6. Studiets arbeids- og undervisningsformer. Praksisstudier ..................................................... 6

7. Internasjonalisering ................................................................................................................ 7

8. Arbeidskrav ............................................................................................................................ 8

9. Vurdering/eksamen ................................................................................................................ 8

10. Skikkethet ........................................................................................................................... 10

10. Emneplaner ......................................................................................................................... 11

FARMA1000 Helseprofesjonenes grunnlag ....................................................................................... 11

FARMA1100 Farmasøytisk kjemi I ..................................................................................................... 14

FARMA1200 Farmasøytisk kjemi II .................................................................................................... 16

FARMA1300 Biokjemi og cellebiologi ................................................................................................ 18

FARMA1400 Legemiddelfremstilling og farmasøytisk mikrobiologi ................................................. 20

FARMA2000 Legemiddelkjemi .......................................................................................................... 23

FARMA2100 Biofarmasi og formulering ............................................................................................ 25

FARMA2200 Legemidler og legemiddelbruk I ................................................................................... 28

FARMA2300 Legemidler og legemiddelbruk II .................................................................................. 31

FARMA3000 Anvendt farmakologi .................................................................................................... 33

FARMAPRA Apotekpraksis ................................................................................................................. 36

FARMA3900 Bacheloroppgave .......................................................................................................... 38


1. Innledning Bachelorstudiet i farmasi er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført

studium kvalifiserer til bachelorgrad i farmasi (Bachelor in Pharmacy) og gir grunnlag for

autorisasjon som reseptarfarmasøyt i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, §

48.

Tittelen farmasøyt omfatter både reseptarfarmasøyt (bachelor i farmasi) og provisorfarmasøyt

(master i farmasi). Det er bare apotekets farmasøytiske personale som har rett til selvstendig å

ekspedere legemidler etter resept og rekvisisjon som etter gjeldende utleveringsbestemmelser

skal være undergitt farmasøytisk kontroll, jf. Apoteklovens § 4-4.

Alle studiene innenfor helse- og sosialsektoren har som formål å utdanne reflekterte

yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere helhetlige

tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Formålet er også å utdanne kandidater

som er kvalifisert for tverrfaglig samarbeid, i tråd med intensjonene i lov om helsepersonell.

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 nr. 15 § 3-2 og § 3-3 og

forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av 26.06.12. Det er ikke

fastsatt nasjonal rammeplan.

Reseptarfarmasøytens yrkeskompetanse og arbeidsoppgaver

Reseptarfarmasøyter skal bidra til å sikre og medvirke til riktig og rasjonell legemiddelbruk

gjennom veiledning og farmasøytiske tjenester til befolkningen.

Kunnskap om legemidler og deres anvendelse er et sentralt grunnlag for utøvelsen av yrket.

Legemiddelproduksjon, -distribusjon og -informasjon er en viktig del av yrkeskunnskapen.

Yrkeskunnskapen omfatter kunnskap om og ferdigheter i legemiddelfremstilling, kunnskap

om legemidlers virkning på kroppen samt bruk og feilbruk av legemidler. Arbeidet med

ekspedering av legemidler og veiledning i bruken av disse forutsetter grunnleggende

teorikunnskap fra ulike farmasifaglige emner, ferdigheter i den praktiske forvaltningen av

fagkunnskapen og holdninger som bidrar til hensiktsmessig problemløsning i samarbeid med

legemiddelbrukere, kolleger og andre samarbeidspartnere.

Høgskolen skal utdanne reseptarfarmasøyter til yrkesutøvelse innen ulike områder av

legemiddelbransjen og helsevesenet. Utdanningen skal legge til rette for at studentene kan

tilegne seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendig for å inneha

ekspedisjonsrett på norske apotek. Den skal legge til rette for at studentene kan utvikle seg til

ansvarsbevisste og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte til å dekke sine funksjoner

innen sitt arbeidsfelt, og samtidig legge grunnlag for livslang læring.

Apotekene er en del av helsetjenesten i Norge. De er lokale fagmiljøer med kunnskap om

legemidler og skal bidra til å fremme riktig legemiddelbruk. Reseptarfarmasøytens

arbeidsoppgaver krever kontakt og samarbeid med blant annet leger, tannleger, veterinærer,

hjemmebaserte tjenester, sykehus og sykehjem. Gode kommunikasjonsferdigheter er en

nødvendig del av den totale yrkeskompetansen og kommer til anvendelse både i kontakten

med legemiddelbruker og behandler. Reseptarfarmasøyten kan ha en mellomlederfunksjon på

apotek og kan inneha bestyrerstilling på filialapotek.

Videre studier

Bachelorgrad i farmasi kvalifiserer for opptak til flere masterstudier. Spesielt relevante er

masterstudiene i farmasi som tilbys ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø.


Masterstudiet i biomedisin og masterstudiet i International Social Welfare and Health Policy

ved Høgskolen i Oslo og Akerhus kan også være relevante studier.

2. Målgruppe Målgruppen er alle som ønsker en bachelorgrad i farmasi, for yrkesutøvelse som

reseptarfarmasøyt eller som utgangspunkt for videre studier.

3. Opptakskrav Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell

studiekompetanse eller realkompetanse. I tillegg kreves R1 eller S 1 + S2 i matematikk og

enten Kjemi 1, Fysikk 1 eller Biologi 1.

4. Læringsutbytte Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap,

ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

har bred kunnskap om legemidlers egenskaper, sammensetning og framstilling

har bred kunnskap om legemidlers effekter og bruk, og legemidlers plass i

forebygging og behandling av sykdom for individ og samfunn

har bred kunnskap om farmasiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten

kan utføre sin yrkesfunksjon i henhold til lover, forskrifter og regelverk som

omhandler farmasøytrollen, legemidler og apotek

kan ekspedere resepter, vurdere reseptekspedisjoner, håndtere

legemiddelinteraksjoner og tilrettelegge for legemiddelinformasjon og

brukermedvirkning

kan fremstille legemidler til magistrell produksjon og praktisere i henhold til

kontrollsystemet ved legemiddelproduksjon

kan fremskaffe relevant forskningsbasert fagstoff, integrere det med egen faglig

kunnskap og presentere dette skriftlig og muntlig

kan reflektere over egen og profesjonens faglige utøvelse og farmasøytens rolle i

samfunnet

Generell kompetanse

Kandidaten

har utviklet et yrkesetisk verdisyn, viser respekt for brukere av apotektjenesten og

kan gi veiledning som ivaretar brukernes selvstendighet og integritet

kan bidra til utvikling av god legemiddelhåndtering, -informasjon og –

kommunikasjon

kan praktisere gode laboratorierutiner og arbeide i tråd med regler for «Good

manufacturing practice» (GMP) og helse, miljø og sikkerhet (HMS)

kan planlegge og gjennomføre et faglig prosjekt alene eller i samarbeid med andre


5. Studiets innhold og oppbygging Studiet er delt inn i 12 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk

undervisning på høgskolen og ekstern praksis i apotek. Hvert studieår omfatter 60

studiepoeng.

I første studieår står reseptarfarmasøytens yrkeskompetanse og arbeidsoppgaver i fokus.

Grunnleggende kunnskap i kjemi, biokjemi, cellebiologi, mikrobiologi og

legemiddelfremstilling står sentralt.

Andre studieår omhandler legemidlers fremstilling, sammensetning, egenskaper, virkning

og bruk. Fysiologi og legemidlers og naturstoffers plass i behandling av sykdom står også

sentralt.

I tredje studieår står anvendelse av praktisk og teoretisk kunnskap i fokus. Ekstern praksis i

apotek og bacheloroppgaven ligger i dette studieåret.

Studiets oppbygging fremgår av figuren under. Emnene bygger på hverandre med gradvis

progresjon både når det gjelder teoretisk og praktisk kunnskap. Alle emner avsluttes med

eksamen.

Figur 1. Studiets oppbygging

Høstsemester Vårsemester

1. stu

dieå

r

FARMA1000 Helse-

profesjonens

grunnlag

10 sp

FARMA1100 Farmasøytisk

kjemi I

10 sp

FARMA1200

Farmasøytisk

kjemi II

10 sp

FARMA1300 Biokjemi og

cellebiologi

10 sp

FARMA1400 Legemiddelfremstilling og

farmasøytisk mikrobiologi

20 sp

2. stu

dieå

r

FARMA2000 Legemiddelkjemi

15 sp

FARMA2100 Biofarmasi og

formulering

15 sp

FARMA2200 Legemidler og

legemiddelbruk I

15 sp

FARMA2300 Legemidler og

legemiddelbruk II

15 sp

3. stu

dieå

r

FARMA3000 Anvendt

farmakologi

10 sp

FARMAPRA Apotekpraksis

35 sp

FARMA3900

Bacheloroppgave

15 sp

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer per uke. Dette

inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen.

Progresjonskrav

Det er en forutsetning å ha bestått foregående studieår for å kunne påbegynne hhv. 2. og 3.

studieår.

For å kunne fremstille seg til eksamen i FARMAPRA må praksis være bestått.


6. Studiets arbeids- og undervisningsformer. Praksisstudier Læringsutbyttene i studiet spenner over et bredt spekter. For at studentene skal forstå

sammenhenger og se helheten i studiet og yrkeskunnskapen, er det lagt stor vekt på en

problemorientert undervisning med integrering av de tradisjonelle fagdisiplinene.

Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte

avhenger først og fremst av studentenes egen innsats, både når det gjelder å nyttiggjøre seg

undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier

og praktisk ferdighetstrening. Selvstendig arbeid innebærer både samarbeid med

medstudenter og individuelt arbeid, og tar ofte utgangspunkt i faglige problemstillinger.

Arbeidsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og holdninger integreres og

har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på

varierte arbeidsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier.

Studentene får gjennom hele studiet jevnlig veiledning og tilbakemelding både i forbindelse

med teoretisk undervisning, skriftlige oppgaver og praktiske øvelser. I enkelte oppgaver

vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemelding.

Samlet oversikt over arbeids- og undervisningsformene i studiet er beskrevet nedenfor.

Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke

fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle

relevante problemstillinger.

Ferdighetstrening

Ferdighetstrening består av laboratoriekurs og praktisk resepthåndtering med trening i

kommunikasjon. Flere av emnene har laboratoriekurs hvor man får praktisk trening i ulike

fagområder som beskrevet i de aktuelle emnene. Disse skal belyse teorien og gi studenten

mulighet til å tilegne seg laboratorietekniske ferdigheter gjennom praktiske oppgaver. Til

kursene hører blant annet skriftlige rapporter og tester. Før utplassering i praksis skal

studentene også opparbeide seg ferdigheter i kommunikasjon og praktisk resepthåndtering.

Gruppearbeid

Gruppearbeid benyttes som arbeidsform innenfor de fleste emnene. Arbeid med

problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal understøtte læringen av

fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i

yrkesutøvelsen. I emner som benytter problembasert læring, arbeider studentene sammen i

faste grupper.

Seminarer og kollokvier

Hensikten er å bearbeide fagstoff og tilrettelegge for faglig diskusjon mellom studenter og

lærere. Muntlig formidling vektlegges. Studentene skal få mulighet til å oppøve ferdigheter i

faglig formulering. De oppfordres til å gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne

handlinger og holdninger.

Prosjektoppgaver og bacheloroppgave

Gjennom prosjektoppgaver og bacheloroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger

for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre.


Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt

skriftlig og muntlig formidling. Prosjekter gir erfaring med noen av de utfordringer som ligger

i vitenskapelig arbeidsmåte. Hovedhensikten er å utvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se

fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Praksisstudier i apotek Ekstern praksis i apotek er lagt til emnet FARMAPRA i tredje studieår. Emnet innholder også

undervisning i apotekfarmasi ved utdanningen. Undervisningen er lagt i forkant av praksis,

midtveis i praksisperioden og som avslutning på emnet.

Studentene har 18 uker praksis i primærapotek eller i sykehusapotek. Studentene har veiledet

praksis. Veiledet praksis innebærer veiledning, vurdering og utveksling av refleksjoner

mellom student og veileder. Veileder skal være autorisert farmasøyt.

Studieoppholdet i apotek skal gi studenten anledning til å trene på reelle arbeidssituasjoner,

gjøre bruk av teoretisk kunnskap og styrke studentens kunnskap om arbeidsfeltet. Studenten

skal gradvis opparbeide et grunnlag for farmasøytisk skjønn og tilnærme seg yrkesrollen som

farmasøyt.

Praksis er en viktig kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse, som skjer med

en veksling mellom praksis og teori, og derav refleksjon over praksis. Studenten utarbeider en

arbeidsplan for praksistiden, denne skal godkjennes av veileder og være i tråd med

utdanningens læringsutbytte for praksistiden i apotek. Studenten er selv ansvarlig for å følge

den oppsatte planen og sikre seg at læringsutbyttene for praksis nås.

Praksis i apotek regnes som obligatorisk undervisning. Den ukentlige tilstedeværelse skal

være 37,5 timer. Studenter ved HiOA kan velge å ha en studiedag i uken, det vil si at

minimum 30 timer skal være i apotek og 7,5 timer kan benyttes til selvstudier/oppgaveløsning

i forbindelse med praksis.

Det er utarbeidet «Håndbok for studieopphold i apotek» som angir retningslinjer for

studieoppholdet i praksis.

7. Internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og

utenfor Europa, og er medlemmer av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler

av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner Høgskolen i Oslo og

Akershus samarbeider med.

Studentene kan gjennomføre inntil 3 måneder av sitt studium i utlandet i 6. semester.

Mulighetene er knyttet opp mot bacheloroppgaven. Tilsvarende kan utenlandske studenter ta

sin bacheloroppgave ved utdanningen. Oppgaver tilknyttet utvekslingen må skrives på

engelsk dersom utvekslingsoppholdet er utenfor Skandinavia.

Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.


8. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes

som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke

godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskrav er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling,

og stimulere studenten til å tilegne seg ny kunnskap. Studiet har arbeidskrav i form av

obligatorisk tilstedeværelse, laboratorierapporter, praktisk og skriftlige tester.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det kreves tilstedeværelse i undervisning som dekker fagområder som studenten ikke kan

tilegne seg på egenhånd.

Det kreves minimum 80 % obligatorisk tilstedeværelse i timeplanlagt og veiledet

gruppearbeid samt på seminarer. I ferdighetstrening (laboratoriekurs og praktisk

resepthåndtering) kreves enten minimum 80 % eller minimum 90 % tilstedeværelse.

Detaljerte bestemmelser om obligatorisk tilstedeværelse fremgår av emne- og

undervisningsplanene.

Studenten må ha tilfredsstilt kravene til tilstedeværelse for å fremstille seg til eksamen i

emnet. Studenten skal kontaktes ved fare for overskredet fraværskvote. Hvis det viser seg at

studenten har overskredet fraværskvoten, skal faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte

fraværet kan kompenseres. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten følge neste kull.

Laboratorierapporter

I enkelte laboratoriekurs må studentene dokumentere laboratoriearbeidet gjennom skriftlige

rapporter (labrapporter).

Studentene får tilbakemelding på innleverte rapporter. Rapporter som ikke godkjennes etter

første innlevering må forbedres og innleveres på nytt.

Praktisk og skriftlige tester

I emnet FARMA1400 skal studentene gjennomføre en praktisk test i fremstilling av

legemidler med krav til sterilitet. I emnet FARMA 1100 skal studentene gjennomføre

skriftlige tester i kjemi.

Dersom studenten ikke får godkjent en skriftlig eller praktisk test, vil det bli tilrettelagt for

ytterligere ett forsøk før ordinær eksamen. Studenten kan ikke fremstille seg til ordinær

eksamen dersom testen ikke er godkjent etter to forsøk.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs forsøk ikke

godkjennes, må studenten gjennomføre emnet med neste kull.

9. Vurdering/eksamen Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta

en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes

kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten

kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om

oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for

justering av læringsformene.


Vurdering av eksamener og praksis gjennomføres etter gjeldende regler i lov om universiteter

og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Eksamen

Hvert emne avsluttes med en vurdering i form av eksamen, jf. oversikten over studiets

eksamener i figuren nedenfor. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man

vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. De fleste emnene har

arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til

emneplanene for nærmere bestemmelser.

Figur 2. Studiets eksamener

Sem.

Emnekode og emnenavn Sp Vurderings-/ eksamensform Vurderingsuttrykk

1 FARMA1000 Helseprofesjonenes

grunnlag

10 Individuell muntlig eksamen,

inntil 20 min

Bestått–ikke bestått

1 FARMA1100 Farmasøytisk kjemi I 10 Individuell skriftlig eksamen, 4

timer

Gradert skala A-F

2 FARMA1200 Farmasøytisk kjemi II 10 Individuell skriftlig eksamen, 5

timer

Gradert skala A-F

2 FARMA1300 Biokjemi og

cellebiologi

10 Individuell skriftlig eksamen, 4

timer

Gradert skala A-F

2 FARMA1400

Legemiddelfremstilling og

farmasøytisk mikrobiologi

20 Kombinert eksamen:

1) Individuell skriftlig eksamen,

4 timer og

2) Individuell praktisk eksamen,

4 timer

Gradert skala A-F

3 FARMA2000 Legemiddelkjemi 15 Individuell skriftlig eksamen, 6

timer

Gradert skala A-F

4 FARMA2100 Biofarmasi og

formulering


timer

Gradert skala A-F

4 FARMA2200 Legemidler og

legemiddelbruk I


timer

Gradert skala A-F

4 FARMA2300 Legemidler og

legemiddelbruk II


timer

Gradert skala A-F

5 FARMA3000 Anvendt farmakologi 10 Individuell skriftlig eksamen, 4

timer

Gradert skala A-F

6 FARMAPRA1 Apotekpraksis 35 Individuell praktisk eksamen,

inntil 75 min

Gradert skala A-F

6 FARMA3900 Bacheloroppgave 15 Skriftlig oppgave 10 000 ord (+/-

10 %) i gruppe på 3-5 studenter

og individuell muntlig høring

inntil 30 min

Gradert skala A-F

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er

angitt i emneplanen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og

forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 7-3 punkt 2. Det er ikke

mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppe-

eksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har

fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.


Praksis

Vurdering av studenten skal omfatte en helhetsvurdering av studentens faglige, personlige og

etiske forutsetninger for yrkesutøvelse. Hovedområdene for vurderingen er lagt til generelle

krav, sosial kompetanse, farmasirettet kompetanse og yrkesrettet kompetanse. Disse kriteriene

utgjør studentens skikkethet for yrket.

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt

kravet til obligatorisk tilstedeværelse. Studenten må være til stede minimum 90 % av den

planlagte tiden. Ved fravær over 10 % må dette tas igjen i forbindelse med perioden etter

avtale med praksisveileder. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må perioden tas igjen i

sin helhet. Dette fører til forsinkelser i studieforløpet.

Øvrige kriterier for bestått praksis fremgår i «Håndbok for studieopphold i apotek».

10. Skikkethet Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som

utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og

sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av

studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter

som viser liten evne til å kunne mestre farmasøytyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli

informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å

avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift

om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 27.5.2010


10. Emneplaner

FARMA1000 Helseprofesjonenes grunnlag Engelsk navn The Foundation and Basis of the Health Professions

Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i farmasi

Studiepoeng 10

Semester 1

Undervisningsspråk Norsk

Innledning

Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag. Et helhetlig syn på

mennesket og respekt for dets integritet, autonomi og rett til medbestemmelse står sentralt.

Emnet inneholder grunnleggende kunnskap om helseprofesjonen og har hovedvekt på

fagområder som danner en felles referanseramme for de ulike profesjonenes yrkesutøvelse.

Tabellen nedenfor viser emnets fagsammensetning, angitt i studiepoeng:

Fag

Vitenskapsteori og forskningsmetode 1,5 studiepoeng

Etikk 4 studiepoeng

Profesjon, samhandling og kommunikasjon 4,5 studiepoeng

Sum studiepoeng 10 studiepoeng

Forkunnskapskrav

Opptak til studiet

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og

generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

kan beskrive hva som kjennetegner en profesjon og hva som ligger i begrepet

profesjonell kompetanse

kjenner til farmasøyters yrkesrolle i dag og i et historisk og fremtidsrettet perspektiv

kan beskrive hva som kjennetegner vitenskapelig kunnskap og hvilke

kunnskapsformer som er sentrale i helsefagene

kjenner til samfunnsvitenskapelig metoder og vet hva som er hovedforskjellen

mellom naturvitenskap og samfunnsvitenskap

kan gjøre rede for sentrale begreper innen kommunikasjonsteori

kan gjøre rede for kulturbegrepet og utfordringer knyttet til tverrkulturell

kommunikasjon

kan gjøre rede for etiske teorier og begreper som er relevante for helsefaglig praksis

forstår betydningen av at profesjonen har yrkesetiske retningslinjer for sin

yrkesutøvelse

kan gjøre rede for ulike perspektiv på helse og sykdom

har kjennskap til utfordringer innen legemiddelfeltet i et globalt perspektiv


Ferdigheter

Studenten

kan utføre enkle kunnskapssøk og vurdere ulike kunnskapskilder

kan anvende retningslinjer for kildehenvisning og utforming av litteraturliste

kan foreta et enkelt intervju ut fra en intervjuguide

kan anvende helsepersonelloven, pasientrettighetsloven og apotekloven

Generell kompetanse

Studenten

kan identifisere yrkesetiske problemstillinger

kan planlegge og gjennomføre enkle prosjektoppgaver i samarbeid med andre

studenter

viser andre respekt og er prosess- og målorientert i samarbeid og kommunikasjon

om gruppeoppgaver

Arbeids- og undervisningsformer

Noe av undervisningen består av fellesforelesninger med de andre helsefagutdanningene ved

fakultetet. Undervisningen ved utdanningen vil konkretisere og synliggjøre de faglige emnene

i et farmasøytisk perspektiv. I denne undervisningen brukes studentaktive læringsformer, i

den hensikt å fremme kommunikasjon og sosialt engasjement. Gjennom en veksling mellom

teoretiske og praktiske studier tilrettelegges det for at studentene skal utvikle evne både til å

samarbeide og til å jobbe selvstendig.

Studentene skal også arbeide med en prosjektoppgave i gruppe. I prosjektoppgaven skal

studentene arbeide med faglige problemstillinger på en vitenskapelig måte, i tråd med

retningslinjer for oppgaveskriving. Arbeidet avsluttes med at gruppene gir en muntlig

presentasjon av sin prosjektoppgave og opponerer på en annen studentgruppes oppgave. Hver

gruppe får tildelt en veileder.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

- minimum 80 % tilstedeværelse i timeplanlagt og veiledet gruppearbeid samt seminar

med muntlige fremlegg

Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene

Eksamensform: Individuell muntlig eksamen, inntil 20 min.

Sensorordning: Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor

vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering

skal komme alle studentene til gode.

Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Ingen


Pensum

Pensum utgjør totalt ca. 600 sider.

Vitenskapsteori og forskningsmetode Johannessen, A., Tufte, P. A. & Kristoffersen, L. (2010) Introduksjon til

samfunnsvitenskapelig metode. 4.utgave. Oslo, Abstrakt forlag. Kap. 1, 2, 3, 6, 8, 18 og 19.

108 sider.

Profesjon, samhandling og kommunikasjon Eide, H. & Eide, T. (2007) Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning, etikk.

2. utgave. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 1-4, 7-10 og 16. 215 sider.

Etikk Ruyter, K.W. Solbakk, J. H. & Førde, R. (2007) Medisinsk og helsefaglig etikk. (2. utgave)

Oslo, Gyldendal akademisk. Kapitlene 1,2 og 3 til side 157. 127 sider.

Samfunnsfarmasi Granås, A. G. & Bakken, K. (2010) Samfunnsfarmasi - legemiddelbruk og farmasøytisk

profesjonsutøvelse. Kap. 1,2,3,5, 8.1, 8.2, 11.1 og 12. Bergen, Fagbokforlaget. 99 sider.

Lovverk Lov om helsepersonell m.v av 2.7.1999 nr. 64.

Lov om pasientrettigheter av 2.7.1999 nr. 63.

Lov om apotek av 2.6.2000 nr. 39.


FARMA1100 Farmasøytisk kjemi I Engelsk navn Pharmaceutical Chemistry I


Studiepoeng 10

Semester 1


Innledning

Emnet fokuserer på kjemi som basis for farmasifagene. Emnet omfatter generelle kjemiske

teorier og prinsipper, samt noen grunnleggende prinsipper for legemiddelfremstilling.


Fag

Generell kjemi 8 studiepoeng

Galenisk farmasi 2 studiepoeng


Forkunnskapskrav

Opptak til studiet

Læringsutbytte



Kunnskap

Studenten

kan gjøre rede for det periodiske system, atomets oppbygning, elektronkonfigurasjon

og kjemisk binding samt molekylers inter- og intramolekylære krefter

kan beskrive fysikalske egenskaper til væsker, gasser, løsninger og faste stoffer

kan gjøre rede for redoksreaksjoner og kjemiske reaksjoner i vandig miljø

kan gjøre rede for fysikalske egenskaper til kolloider og disperse systemer

kan gjøre rede for termodynamiske prinsipper

har kunnskap om løselighet og oppløsningshastighet

Ferdigheter

Studenten

kan utføre støkiometriske beregninger og konsentrasjonsberegninger

kan utføre, tolke og presentere eksperimentelle data fra utvalgte kjemiske forsøk

kan utføre likevektsberegninger og forutse effekter av ytre påvirkninger på systemer

i likevekt

kan utføre syre-baseberegninger, herunder bufferberegninger

Generell kompetanse

Studenten

har et ansvarsbevisst og reflektert forhold til laboratoriearbeid

kan praktisere gode laboratorierutiner og arbeide i tråd med regler for

helse, miljø og sikkerhet (HMS)



Arbeidsformene i emnet består av forelesninger, seminarer, selvstudier og laboratoriekurs.

Praktiske ferdigheter erverves gjennom praktisk laboratoriearbeid. Laboratoriekurset

inneholder også skriftlige tester. Gjennom en veksling mellom teoretiske og praktiske studier

tilrettelegges det for at studentene skal utvikle evne til å samarbeide og til å arbeide

selvstendig.

Arbeidskrav


- minimum 80 % tilstedeværelse på laboratoriekurs og seminarer med veiledet

gruppearbeid

- laboratorierapporter etter gitte kriterier

- skriftlige tester, ca. 1 times varighet



Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 4 timer




Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F


Kalkulator og Kjemidata (tabellverk) av Bjørn Pedersen

Pensum

Pensum utgjør totalt ca. 500 sider

Chang, Overby (2011) General Chemistry, The essential concepts. 6th ed. Boston, McGraw-

Hill. 375 sider.

Kristensen, H. G. (2008) Almen Farmaci. 4. udg. København, Danmarks Farmaceutiske

Højskole. 55 sider.

Laboratoriekompendium (2013) Høgskolen i Oslo og Akershus, Reseptarutdanningen. 40

sider.

Temaskriv fra Norges Apotekerforbund (desember 1997) Vedlegg til rundskriv nr. 31/97:

Vekter og veiing i apotek. 25 sider.


FARMA1200 Farmasøytisk kjemi II Engelsk navn Pharmaceutical Chemistry II


Studiepoeng 10

Semester 1 og 2


Innledning

Emnet fokuserer på organisk kjemi som basis for farmasifagene. Emnet omfatter sentrale

funksjonelle grupper i organisk kjemi, organisk-kjemiske strukturer og reaksjonslære med

fokus på legemidler.


Fag

Organisk kjemi 10 studiepoeng


Forkunnskapskrav

Opptak til studiet

Læringsutbytte



Kunnskap

Studenten

kan gjøre rede for redoksreaksjoner og organiske kjemiske reaksjoner i vandig miljø

kjenner til reaksjonshastighet og aktiveringsenergi

kan gjøre rede for egenskapene til viktige stoffklasser, funksjonelle grupper og

sammenhengen mellom organiske molekylers kjemiske struktur og reaktivitet

kan gjøre rede for resonansbegrepet, isomeri og stereokjemiske forhold

kan gjøre rede for sentrale reaksjonstyper og reaksjonsmekanismer i organisk kjemi

Ferdigheter

Studenten

kan utføre, tolke og presentere eksperimentelle data fra utvalgte organisk kjemiske

forsøk

kan bruke IR-spektroskopi, tynnsjikts- og gasskromatografi som

identifikasjonsmetoder under veiledning

Generell kompetanse

Studenten

har et ansvarsbevisst og reflektert forhold til laboratoriearbeid

kan praktisere gode laboratorierutiner og arbeide i tråd med regler for




Arbeidsformene i emnet består av forelesninger, seminarer, selvstudier og laboratoriekurs.

Praktiske ferdigheter erverves gjennom praktisk laboratoriearbeid. Gjennom en veksling

mellom teoretiske og praktiske studier tilrettelegges det for at studentene skal utvikle evne til

å samarbeide og til å arbeide selvstendig.

Arbeidskrav


- minimum 80 % tilstedeværelse på laboratoriekurs og seminarer med veiledet

gruppearbeid










Egne labrapporter

Egenproduserte håndskrevne notater

Kjemi data (B. Pedersen)

Kalkulator

Molekylbyggesett

Pensum


Klein, David R. (2011) Organic Chemistry. 1st. ed. John Wiley & Sons Inc. Utvalgte kapitler.

Laboratoriekompendium (2012) Høgskolen i Oslo og Akershus, Reseptarutdanningen. 40

sider.


FARMA1300 Biokjemi og cellebiologi Engelsk navn Biochemistry and Cell Biology


Studiepoeng 10

Semester 2


Innledning

Emnet inneholder grunnleggende kunnskap innen biokjemi (læren om de kjemiske prosesser i

levende organismer). Det fokuseres på strukturer og funksjoner av cellulære komponenter,

som proteiner, karbohydrater, lipider, nukleinsyre og andre biomolekyler.

Cellebiologien setter fokus på hvordan celler utøver sine funksjoner, hvordan cellers

formering styres og hvordan de ulike delene i cellen samvirker slik at den kan utføre sine

funksjoner.


Fag

Biokjemi 5 studiepoeng

Cellebiologi 5 studiepoeng


Forkunnskapskrav

Opptak til studiet

Læringsutbytte



Kunnskap

Studenten kan

beskrive biologiske molekylers struktur, nomenklatur og reaksjonsmåter

beskrive hovedtrekkene i humane cellers oppbygging og funksjon

forklare hovedtrekkene i genetiske og molekylære biologiske mekanismer

forklare enzymers funksjon som biologiske katalysatorer

forklare hovedtrekkene i cellens energimetabolisme

forklare hovedtrekkene i cellulær kommunikasjon

Ferdigheter

Studenten kan

utføre utvalgte biologiske laboratorieforsøk

tolke og presentere eksperimentelle data fra utvalgte biologiske forsøk og tester

Generell kompetanse

Studenten kan

planlegge og gjennomføre en skriftlig, laboratorierelatert prosjektoppgave i

samarbeid med andre studenter


praktisere gode laboratorierutiner og arbeide i tråd med regler for



Arbeidsformer i dette emnet består av forelesninger, seminarer, laboratoriekurs og

studentarbeid i grupper og individuelt. I studentarbeidet inngår skriftlige mappeoppgaver, dels

individuelt og dels i grupper. Oppgavene omfatter en vitenskapelig rapport og online tester.

Veiledning gis av faglærer og medstudenter.

Arbeidskrav


- minimum 80 % tilstedeværelse på laboratoriekurs og seminarer med muntlige

fremlegg









Ingen

Pensum


Alberts, B. et al. eds. (2010) Essential Cell Biology. 3rd ed. New York, Garland Science. Ca.

100 sider.

Harvey, R. A. & Ferrier, D. R. (2011) Biochemistry. 5th ed. Philadelphia, Lippincott,

Williams & Wilkins. Ca. 100 sider.

Kompendier og aktuelle artikler utleveres i forbindelse med undervisningen, ca. 50 sider.


FARMA1400 Legemiddelfremstilling og farmasøytisk mikrobiologi Engelsk navn Pharmaceutical Formulation and Pharmaceutical

Microbiology


Studiepoeng 20

Semester 2


Innledning

Emnet omfatter temaer fra galenisk farmasi og farmasøytisk mikrobiologi. Emnet har fokus

på legemiddelfremstilling etter resept og aspekter ved mikroorganismers egenskaper relatert

til kontaminasjon og infeksjoner. Sentrale temaer er læren om legemiddelformer og deres

sammensetning, fremstilling, holdbarhet og kvalitetskontroll. I mikrobiologi vektlegges

temaer med særskilt relevans for farmasi og medisin.


Fag


Farmasøytisk mikrobiologi 8 studiepoeng


Forkunnskapskrav

Opptak til studiet

Læringsutbytte



Kunnskap

Studenten

kan gjøre rede for kvalitetskontroll, sikkerhet og hygiene ved legemiddelfremstilling

kjenner til prinsippene for god produksjonspraksis (GMP), med hovedvekt på

hygiene og orden

kan beskrive struktur og egenskaper til hovedgruppene av medisinsk viktige

mikroorganismer i farmasøytisk mikrobiologi; bakterier, sopp, protozoer og virus

kan forklare hovedprinsipper for behandling av infeksjoner og hvordan immunitet

oppstår

kan gjøre rede for problemer forårsaket av mikroorganismer i legemiddelproduksjon

eller ved bruk og lagring av legemidler

kan beskrive bioteknologiske metoder brukt i diagnostikk og legemiddelproduksjon

Ferdigheter

Studenten

kan praktisere kontrollsystemet ved legemiddelproduksjon

kan fremstille salver, kremer, geler, kapsler, miksturer, øyedråper og

injeksjonsvæsker etter grunnleggende prinsipper og ved hjelp av farmasøytisk

oppslagsverk


behersker grunnleggende arbeidsmetoder innenfor legemiddelfremstilling, aseptisk

arbeidsteknikk og steriliseringsprosedyrer

kan utføre aseptisk arbeid i LAF-benk og kan gjennomføre autoklaverings- og

tørrsteriliseringsprosedyrer

kan isolere, rendyrke, identifisere og resistensbestemme bakterier

kan utføre mikrobiologiske analyser med relevans for produksjon, kvalitetssikring

og godkjenning av legemidler

Generell kompetanse

Studenten kan

arbeide selvstendig etter gitte sikkerhetsregler for laboratoriearbeid

praktisere gode laboratorierutiner og arbeide i tråd med regler for

"Good manufacturing practice" (GMP) og helse, miljø og sikkerhet (HMS)


Arbeidsformene omfatter forelesninger, seminarer, kollokvier, tester og praktisk

laboratoriearbeid innenfor galenisk farmasi og farmasøytisk mikrobiologi. Laboratorierutiner

og legemiddelfremstilling er sentralt. Gjennom en veksling mellom teoretiske og praktiske

studier tilrettelegges det for at studentene skal utvikle evne til å samarbeide og til å arbeide

selvstendig.

Arbeidskrav


- minimum 80 % tilstedeværelse på seminarer med muntlige fremlegg og på

laboratoriekurset i mikrobiologi

- minimum 90 % tilstedeværelse på laboratoriekurset i fremstilling av legemidler med

krav til sterilitet og laboratoriekurset i fremstilling av ikke-sterile legemiddelformer

- praktisk test i fremstilling av legemidler med krav til sterilitet




Eksamensform: Kombinert eksamen: 1) Individuell skriftlig eksamen, 4 timer og 2)

Individuell praktisk eksamen, 4 timer




Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F. Det gis én karakter som er basert på følgende

vekting av eksamensdelene: Skriftlig eksamen 40%, praktisk eksamen

60%. Begge eksamensdeler må være vurdert til A-E for at studenten

skal bestå eksamen. Dersom studenten får karakteren F i en av delene,

må denne delen tas på nytt.

Det kan framsettes klage over karakterfastsetting på den skriftlige delen av eksamen.


Kalkulator


Pensum


Aulton, M. E. (2007) Pharmaceutics: The Design and Manufacture of Medicines. 3rd ed.

Edinburgh, Churchill Livingstone. 45 sider.

Denyer, S. P. et al. eds. (2011) Hugo & Russell’s Pharmaceutical Microbiology. 8th ed. New

Jersey, Wiley-Blackwell Science. Ca. 150 sider.

Kristensen, H.G. (2008) Almen Farmaci. 4. udg. København, Odontologisk Boghandel &

Forlag. 70 sider.

Kompendier, temaskriv fra NAF og aktuelle artikler, maksimum 400 sider - se Fronter.


FARMA2000 Legemiddelkjemi Engelsk navn Medicinal Chemistry


Studiepoeng 15

Semester 3


Innledning

Emnet belyser viktige legemidlers kjemiske forhold og sammenhengen mellom legemidlers

kjemiske struktur og deres farmakologiske egenskaper. Emnet omfatter fysiologi,

naturstoffkjemi og legemiddelkjemi med legemiddelsubstansenes kjemi og

virkningsmekanismer som sentrale tema. Hovedprinsipper for interaksjon mellom legemiddel

og farmakologisk mål i kroppen står sentralt.


Fag

Legemiddelkjemi 10 studiepoeng

Fysiologi/Farmakologi 1 studiepoeng

Droger og naturstoffer 4 studiepoeng


Forkunnskapskrav

Bestått første studieår.

Læringsutbytte



Kunnskap

Studenten

kan vurdere legemidlenes kjemiske og fysikalske egenskaper og legemidlers

struktur/aktivitetsforhold

kan vurdere bruk av forskjellige derivater av legemiddelmolekyler og deres

betydning for farmakologiske effekter

kan gjøre rede for ulike hovedgrupper av legemidler (ATC-klassifisering)

viser forståelse for legemidlers metabolisme i kroppen

kjenner til biosyntese av naturstoffer, naturstoffklasser, drogers kjemiske

kompleksitet og strukturkjennetegn og tradisjonell bruk av naturstoffer

kan gjøre rede for lovverk tilknyttet omsetning og markedsføring av

natur(lege)midler samt dokumentasjonskrav og registreringsordningen for

naturlegemidler

kjenner til prinsippene for homeostase og oppbygging av det autonome nervesystem

kjenner til prinsippene for legemidlers påvirkning av målmolekyler

(signaltransduksjon)


Ferdigheter

Studenten

kan vurdere struktur-aktivitetsforhold og molekylære virkningsmekanismer for de

ulike hovedgruppene av legemidler og droger

Generell kompetanse

Studenten

kan tilegne seg kunnskap om og vurdere legemidlers egenskaper og aktivitetsforhold

på en selvstendig måte


Emnet omfatter forelesninger, laboratorieundervisning og kollokvier med studentaktive

diskusjoner. Faglige diskusjoner med medstudenter og lærere vektlegges.









Ingen

Pensum


Bakken, K. & Granås, A. G. (2010). Samfunnsfarmasi: legemiddelbruk og farmasøytisk

profesjonsutøvelse. Bergen: Fagbokforlaget [Kap. 4.1-4.2, 4.5]

Berg, C. (2014). Reseptregisteret 2009-2013 (Vol. 2014:2). Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt

Gundersen, G. & Johannesen, B. (2004). Apotekerlatin: fagterminologi for helsepersonell.

Oslo: Cygnus forlag

Heinrich, M. (2012). Fundamentals of pharmacognosy and phytotherapy. Edinburgh:

Elsevier, Churchill Livingstone [Utvalgte kapitler]

Sakshaug, S. (2014). Legemiddelforbruket i Norge 2009-2013 Vol. 2014:1. (s. 1-98). Hentet

fra http://www.fhi.no/dokumenter/6f9b71d72a.pdf

Widmaier, E. P., Raff, H., Strang, K. T., Sherman, J. H., Luciano, D. S. & Vander, A. J.

(2014). Vander's Human physiology: the mechanisms of body function. Boston:

McGraw-Hill [Kap. 1, 6.17-6.18]

Williams, D. A. & Lemke, T. L. (2013). Foye's principles of medicinal chemistry.

Philadelphia: Lippincot Williams & Wilkins [Utvalgte kapitler]

I tillegg kommer utdelt materiale i Fronter


FARMA2100 Biofarmasi og formulering Engelsk navn Biopharmaceutics and Pharmaceutics


Studiepoeng 15

Semester 3 og 4


Innledning

Emnet omfatter galenisk farmasi, farmakologi og legemiddelanalyse. Galenisk farmasi er

læren om legemiddelformer og deres formuleringsprinsipper og legemidlers sammensetning,

oppbevaring, holdbarhet, administrasjonsmåter og biofarmasøytiske egenskaper. Emnet

omfatter også farmakokinetikk og grunnleggende fysiologi om mage, tarm, lever og nyre.


Fag


Farmakologi/Fysiologi 2 studiepoeng

Legemiddelanalyse 1 studiepoeng


Forkunnskapskrav


Læringsutbytte



Kunnskap

Studenten

kan gjøre rede for ulike administrasjonsveier og legemiddelformer og deres

betydning for biotilgjengelighet

kan gjøre rede for betydning av biofarmasøytiske egenskaper og holdbarhet for

formulering av ulike preparater

kan forklare vanlige hjelpestoffers funksjon i farmasøytiske preparater

har kunnskap om oppbygging og funksjon av GI-traktus

kan gjøre rede for nyre og lever som eliminasjonsorganer for legemidler

har kunnskap om oppløsningshastighet og dens betydning for opptak av legemidler

kan gjøre rede for farmakokinetiske prosesser og parametrene som beskriver dem

kan vurdere holdbarhet og oppbevaring av legemidler

Ferdigheter

Studenten

kan utføre utvalgte farmasøytisk-tekniske analyser for kvalitetskontroll og

holdbarhetskontroll av legemidler

kan lage enkle granulater og tabletter

kan diskutere formuleringsprinsipper for preparater basert på informasjon fra

Felleskatalogen og eventuelt andre farmasøytiske oppslagsverk


kan bruke både engelsk- og norskspråklig farmasøytisk oppslagsverk

Generell kompetanse

Studenten

kan dokumentere og formidle sitt arbeid både skriftlig og muntlig

kan forholde seg kritisk til innhentet informasjon fra ulike kilder


Arbeidsformer i dette emnet består av forelesninger, seminarer, laboratoriekurs og kombinert

studentarbeid i grupper og individuelt. Gjennom en veksling mellom teoretiske og praktiske

studier tilrettelegges det for at studentene skal utvikle evne både til å samarbeide og til å jobbe

selvstendig.

Arbeidskrav


- minimum 80 % tilstedeværelse på laboratoriekurs, timeplanlagt gruppearbeid og

seminarer med muntlige fremlegg









Kalkulator

Pensum


Aulton, M. E. (2013). Aulton's pharmaceutics: the design and manufacture of medicines.

Edinburgh: Churchill Livingstone

[Kap. 1, 3 (s. 41-48), 5 (s.79-84), 7, 8 (s. 126-134), 18-20, 21 (s. 344-354), 23 (s. 368-

370 + 373-377 + 381- 389), 24, 28, 29 (s. 498-501), 30 (s. 504-533), 31-34, 37-39, 42

(732-742), 46 (797- 805), 47-49]

Gjelstrup Kristensen, H. (2008). Almen farmaci. København: Odontologisk Boghandel &

Forlag [Kap. 11, 23-25]

Pedersen-Bjergaard, S. & Rasmussen, K. E. (2010). Legemiddelanalyse (2. utg.). Bergen:

Fagbokforlaget

[Kap. 5 (s. 87-92), 6 (s. 93-108), 11 (s. 139-151), 12 (s. 152-161), 13 (162-169), 15

(173-189)]

Rang, H. P. & Dale, M. M. (2012). Rang and Dale's pharmacology (7. utg.). Edinburgh:

Churchill Livingstone Elsevier [Kap. 8-10 ]


Widmaier, E. P., Raff, H. & Strang, K. T. (2014). Vander's Human physiology: the

mechanisms of body function (13. utg.). Boston: McGraw-Hill

[Kap. 14.1-14.4, 15.1-15.2, 15.5 (s. 554-562)]

Labheftet, oppgaver og noe utdelt materiale regnes også som pensum (ca. 60 sider).


FARMA2200 Legemidler og legemiddelbruk I Engelsk navn Drugs and Drug Therapy I


Studiepoeng 15

Semester 4


Innledning

Emnene FARMA2200 og FARMA2300 belyser hvordan legemidler påvirker kroppen og

hvordan legemidler brukes ved ulike terapiområder. Emnet FARMA2200 omfatter i hovedsak

fysiologi, farmakologi og samfunnsfarmasi. Sentrale temaer innen fysiologi og farmakologi

er det perifere nervesystem, det endokrine system, fordøyelsessystemet, respirasjonssystemet

og immunsystemet. I samfunnsfarmasi vektlegges legemiddelbehandling (etterlevelse) og

legemiddelbruk i befolkningen (legemiddelepidemiologi).


Fag

Farmakologi 6 studiepoeng

Fysiologi 4 studiepoeng

Samfunnsfarmasi 5 studiepoeng


Forkunnskapskrav


Læringsutbytte



Kunnskap

Studenten

har kunnskap om oppbygging og struktur til det perifere nervesystem, det endokrine

system, immunsystemet, fordøyelsessystemet og respirasjonssystemet

kan gjøre rede for funksjon og regulering knyttet til organsystemene i forrige punkt

kjenner til utvalgte sykdomstilstander med hensyn til etiologi, patofysiologi,

symptomatologi og risiko- og livsstilsfaktorer

kan gjøre rede for cellulære virkningsmekanismer, farmakologiske effekter og

sannsynlige bivirkninger av legemiddelgrupper som brukes i behandling av

sykdommer relatert til organsystemene som nevnt over

kjenner til behandlingsprinsipper for de utvalgte sykdomstilstandene

kan gjøre rede for sentrale epidemiologiske begrep og formler samt benytte disse i

utregninger av legemiddelbruk

kjenner til ulike studiedesign og faktorer som påvirker assosiasjon mellom

legemiddel og utfall

gjøre rede for ulike forklaringer på helse- og sykdomsbegrep og sosiale ulikheter i

helse


kjenner til årsaker og følger av feilbruk av legemidler

kjenner til sentral legemiddelpolitikk og aktuelt lovverk

Ferdigheter

Studenten

kan vurdere legemiddelterapi i forhold til ikke-medikamentell behandling og placebo

kan regne ut legemiddelbruk i befolkningen ved hjelp av definerte døgndoser (DDD)

og andre epidemiologiske begrep

kan identifisere årsaker til lav etterlevelse og følger av dette for pasienter med ulike

sykdommer

Generell kompetanse

Studenten

har reflekterte holdninger til legemiddelbruk i forbindelse med de utvalgte

sykdomstilstandene og til samfunnsressursene som benyttes i legemiddelbehandling


Arbeidsformene i emnet omfatter forelesninger, veiledet og timeplanlagt gruppearbeid,

diskusjonsseminarer og ferdighetstrening i form av praktisk resepthåndtering.

Arbeidskrav


- minimum 80 % tilstedeværelse i timeplanlagt og veiledet gruppearbeid, seminarer med

muntlig fremlegg og praktisk resepthåndtering







Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F. Det gis én samlet karakter basert på følgende

vekting av eksamensoppgavene: samfunnsfarmasi 1/3, fysiologi/

farmakologi 2/3. Begge fagområder må hver for seg være vurdert til A-

E for at studenten skal bestå eksamen. Dersom studenten får karakteren

F i ett av fagområdene, må hele eksamen tas på nytt.


Kalkulator

Pensum

Pensum utgjør totalt ca.600 sider

Bakken, K. & Granås, A. G. (2010). Samfunnsfarmasi: legemiddelbruk og farmasøytisk

profesjonsutøvelse. Bergen: Fagbokforlaget [Kap. 7.1-7.2, 8.3, 9.1-9.4]


Churchill Livingstone Elsevier [Kap. 2-4, 6, 12-14, 17, 26, 27, 29, 32-35]


Taylor, K. & Harding, G. (2001). Pharmacy practice. London: Taylor & Francis [Kap. 11]

Hentet fra http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=050195204&kid=biblio

Widmaier, E. P., Raff, H. & Strang, K. T. (2014). Vander's Human physiology: the

mechanisms of body function. Boston: McGraw-Hill

[Kap. 6, 9, 11, 13, 15.5-15.6, 17.12-17.20, 18]

Noe utdelt skriftlig materiale er også pensum (ca. 50 sider).

http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=050195204&kid=biblio


FARMA2300 Legemidler og legemiddelbruk II Engelsk navn Drugs and Drug Therapy II


Studiepoeng 15

Semester 4


Innledning

Emnet omfatter i hovedsak fysiologi, farmakologi og droger og naturstoffer. Følgende organer

og systemer dekkes i fysiologi og farmakologi: Blodet, sirkulasjonssystemet, det sensoriske

nervesystem og sentralnervesystemet.


Fag


Fysiologi 4 studiepoeng

Droger og naturstoffer 2 studiepoeng


Forkunnskapskrav


Læringsutbytte



Kunnskap

Studenten

har kunnskap om oppbygging og struktur til blodet, sirkulasjonssystemet, det

sensoriske nervesystem og sentralnervesystemet

kan gjøre rede for funksjoner og regulering knyttet til organsystemene nevnt i forrige

punkt

kjenner til utvalgte sykdomstilstander med hensyn til etiologi, patofysiologi,

symptomatologi og risikofaktorer knyttet til livsstil

kan gjøre rede for cellulære virkningsmekanismer, farmakologiske effekter og

sannsynlige bivirkninger av utvalgte legemiddelgrupper

kjenner til relevante natur(lege)midler og kan gjøre rede for innhold, medisinsk og

folkemedisinsk bruk, effekt og bivirkninger

Ferdigheter

Studenten

kan vurdere legemiddelterapi i forhold til ikke-medikamentell behandling

Generell kompetanse

Studenten

har reflekterte holdninger til legemiddelbruk


viser en reflektert og kritisk holdning til udokumenterte påstander om

virkningsmekanismene til legemidler og natur(lege)midler


Arbeidsformene i emnet omfatter forelesninger, veiledet og timeplanlagt gruppearbeid,

diskusjonsseminarer og ferdighetstrening i form av praktisk resepthåndtering.

Arbeidskrav


- minimum 80 % tilstedeværelse i timeplanlagt og veiledet gruppearbeid, seminarer med

muntlig fremlegg og praktisk resepthåndtering









Kalkulator

Pensum


Heinrich, M. (2012). Fundamentals of pharmacognosy and phytotherapy. Edinburgh:

Elsevier, Churchill Livingstone [Kap. 13-24]


Churchill Livingstone Elsevier [Kap. 15, 21-25, 28, 30-31, 36-39, 41, 43].

Widmaier, E. P., Raff, H. & Strang, K. T. (2014). Vander's human physiology: the

mechanisms of body function (13. utg.). New York: McGraw-Hill

[Kap. 6.13-6.19, 7.1-7.5, 7.6 (s. 207-211), 8, 10, 12, 14, 15.3-15.4, 16.1-16.3]


FARMA3000 Anvendt farmakologi Engelsk navn Applied Pharmacology


Studiepoeng 10

Semester 5


Innledning

Emnet har hovedvekt på fagområdet klinisk farmakologi men omfatter også samfunnsfarmasi

og kjemiske aspekter, fra legemiddelutvikling til individualisert behandling. Sentrale temaer

er terapiområdene epilepsi, psykiatri og betydningen av anvendt farmakokinetikk og

legemiddelmonitorering og -analyse for oppfølging av spesielle pasientgrupper.


Fag


Legemiddelanalyser og

legemiddelutvikling

2 studiepoeng

Samfunnsfarmasi 1 studiepoeng


Forkunnskapskrav

Bestått første og andre studieår.

Læringsutbytte



Kunnskap

Studenten

har inngående kunnskap innenfor klinisk farmakologi, med vekt på

farmakogenetikk, anvendt farmakokinetikk og interaksjoner samt oppfølging av

spesielle pasientgrupper

har inngående kunnskap innenfor utvalgte terapiområder som epilepsi og psykiatri

viser forståelse for farmakokinetisk og –dynamisk variabilitet og hvilken betydning

dette har for forskjeller i effekt og bivirkninger av legemiddelbehandling

kan gjøre rede for prinsippene for legemiddelmonitorering

kjenner til praktisk anvendelse av legemiddelanalyser

kjenner til prosessene i legemiddelutvikling, fra drug design til kliniske utprøvninger

kjenner til eksempler på modellering av legemidler basert på molekylets struktur

har bred kunnskap om legemiddelbruk og legemiddelrådgivning i et

livsløpsperspektiv

kjenner til systemer for legemiddelovervåkning og spontanrapportering

har innsikt i behandling og håndtering av de vanligste akutte legemiddelforgiftninger

kan vurdere valg av hensiktsmessig legemiddel og legemiddelform basert på en

helhetlig vurdering av pasienten


Ferdigheter

Studenten

kan bruke ervervede kunnskaper i farmakologi for pasientrettet behandling gjennom

arbeid med pasientkasuistikker

er løsningsorientert med hensyn til bruk av farmakokinetikk i behandling av

pasienter og vurdering av årsaker til variabilitet i effekt/tolerabilitet for optimal

behandling

kan bruke forskningsbasert fagstoff i et prosjektarbeid, formidle dette og bidra i

faglige diskusjoner

Generell kompetanse

Studenten kan

kan reflektere over legemiddelrelaterte utfordringer knyttet til pasientrettet

behandling

kan planlegge og gjennomføre et begrenset prosjekt i samarbeid med andre

kan reflektere over samfunnsmessige følger av økende medikalisering

kan bidra til innovasjon og entreprenørskap som tenkemåter innenfor helsefaglig

arbeid


Arbeidsformene i emnet omfatter forelesninger, seminarer med studentaktive diskusjoner,

praktisk laboratorieoppgave om kvalitetskontroll av legemidler og arbeid med

prosjektoppgave.

I forbindelse med dette emnet skal studentene delta på "Innovation Camp", som arrangeres for

tredjeårsstudenter på flere av fakultetets bachelorstudier. Her skal studentene delta i

tverrfaglig samarbeid med fokus på innovasjon og entrepenørskap som tenkemåter innenfor

helsefaglig arbeid.

Arbeidskrav


- minimum 80 % tilstedeværelse på seminarer med muntlig fremlegg

- tilstedeværelse på "Innovation Camp" eller godkjent tilsvarende oppgave



Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 4 timer.

Sensorordning: En ekstern og en intern sensor vurderer minimum 30 prosent av

besvarelsene. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors

vurdering skal komme alle studentene til gode.



Ingen


Pensum


Foye's Principels of Medicinal chemistry, 7th ed. Kap, 20, 37, Sider: 675-678, 686-688, 1200-

1212, 1217-1219, 1122-1228, 1235-1239, 1261-1262 (ca. 25 sider).

Utvalgte legemidler: Cyklofosfamid, Klorambucil, Temozolomid, Cisplatin, carboplatin,

Metotreksat, Fluorouracil, Merkaptopurin, Vinblastin, Mitoksantron, Mitoksantron,

Irinotecan, Erlotinib, Rituximab, Letrozol. Rusmidler: Morfin, Heroin, Amfetamin, Metadon,

Utdelt materiell, http://cytostatikaboken.moses.no/index.php

Granås & Bakken (2010): Samfunnsfarmasi. Fagbokforlaget, Bergen.

Kap. 4.3, 4.4, legemiddelutprøving og markedsføring, 6.1. Legemiddelovervåkning og

bivirkningsrapportering, 6.2. Akutte forgiftninger og giftinformasjon, kap. 10. Legemidler og

livsløp (47 s)

Pedersen-Bjergaard & Rasmussen (2004): Legemiddelanalyse. Fagbokforlaget.

Kap. 11, 13, 15, 20 (30 s).

Rang, Dale, Ritter & Flower (2011): Pharmacology 7th ed., Churchill Livingstone.

Utvalgte kapitler: 7. Analysemetoder, 11. Farmakogenetikk, 44. Antiepileptika, 43, 45, 46.

Psykofarmaka, 47, 48: Rusmidler, 55. Kreftlegemidler, 56. Individual variability

&interactions, 57. Harmful effects of drugs, 60. Drug discovery & development (130 s)

Tozer T.N. & Rowland M. Introduction to pharmacokinetics and pharmacodynamics (siste

utgave) Philadelphia, Lippincott. Kap. 1, 8-12. Kap. 5 og 6 er bakgrunnslitteratur) (ca 100 s)

Aktuelle artikler: Legemiddelmonitorering, farmakogenetikk m.m. (ca. 50 s).

http://cytostatikaboken.moses.no/index.php


FARMAPRA Apotekpraksis Engelsk navn Pharmacy Practice


Studiepoeng 35

Semester 5 og 6


Innledning

Emnet omfatter farmasøytisk kunnskap som er spesifikk for yrkesrollen i apotek. Gjennom

praksisstudier i apotek skal studentene gradvis opparbeide et grunnlag for farmasøytisk skjønn

og til å mestre yrkesrollen som reseptarfarmasøyt. Studentene skal anvende teoretisk

kunnskap, innarbeide ferdigheter og utvikle yrkesetiske holdninger.


Fag

Apotekfarmasi 35 studiepoeng


Forkunnskapskrav


Læringsutbytte



Kunnskap

Studenten

har inngående kunnskap om farmasøytrollen innenfor apotekets kjerneområder

har innsikt i apotekdrift, kvalitetssikkerhetssystemer og internkontroll

har kjennskap til ulike systemer for legemiddelhåndtering

Ferdigheter

Studenten kan

kan tolke og anvende lover, forskrifter og regelverk som omhandler farmasøytrollen,

legemidler og apotek

kan vurdere og utføre reseptekspedisjoner i samsvar med lovverk og

bransjestandarder

kan håndtere legemiddelrelaterte problemer

behersker veiledning og faglig rådgivning som bidrar til forsvarlig og medisinsk

riktig legemiddelbruk

kan i dialog med apotekbrukere gi råd om selvmedisinering og informere om

livsstilsfaktorers innvirkning på helsen

kan ivareta apotekbrukerens rett til medvirkning og informasjon

kan bidra til apotekets internopplæring

Generell kompetanse

Studenten kan


kan arbeide systematisk og strukturert

har utviklet et yrkesetisk verdisyn for farmasøytisk yrkesutøvelse

kan identifisere og håndtere etiske dilemmaer i apotekhverdagen

viser respekt for brukere av apotektjenesten og kan gi veiledning som ivaretar

brukernes selvstendighet og integritet

kan bedømme når egenomsorg er tilstrekkelig og når pasienten må henvises til annet

helsepersonell (lege/sykehus)

kan reflektere over forholdet mellom teori og yrkespraksis


Studentene skal ha teoretisk og praktisk undervisning på høgskolen i for- og etterkant av

praksisperioden samt en studieuke inne på høgskolen midtveis i perioden. Studentene har

veiledet praksis i primærapotek eller sykehusapotek.


Praksis

Vurderingsinnhold: Kriterier for praksis

Vurderingsform: Midtveisvurdering og sluttvurdering

Sensorordning: Midt- og sluttvurdering gjennomføres av praksisveileder og

kontaktlærer ved høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått

fattes av høgskolen

Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått. Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt

kravet til obligatorisk tilstedeværelse og øvrige kriterier for

praksisperioden.

Eksamen

For å kunne fremstille seg til eksamen må ekstern praksis i apotek være bestått.


Eksamensform: Individuell praktisk eksamen, inntil 75 min.

Sensorordning: En ekstern og en intern sensor vurderer alle besvarelsene



Post A: Kalkulator og oppslagsverk som anses som nødvendig for reseptekspedisjonen

Post B: Ingen

Det vises til retningslinjene for eksamen.

Pensum


Granås, A.G og Bakken, K. (2010): Samfunnsfarmasi – legemiddelbruk og

farmasøytiskyrkesutøvelse. Bergen, Fagbokforlaget. Kap. 5 og 11 (48 sider)

Aktuelt lovverk, egenoversikt ca. 300 sider

Utvalgte artikler ca. 60 sider


FARMA3900 Bacheloroppgave Engelsk navn Bachelor Assignment


Studiepoeng 15

Semester 6


Innledning

Studentene skal fordype seg i forsknings- og utviklingsarbeid med utgangspunkt i en valgt

farmasifaglig problemstilling. Sentrale temaer inkluderer innsikt i forskningsprosessen,

praktisk erfaring med kvalitativ eller kvantitativ metode samt tolkning av forskningsresultater.


Fag

Fagspesifikt valgt område 12 studiepoeng

Vitenskapelig metode 3 studiepoeng


Forkunnskapskrav


Læringsutbytte



Kunnskap

Studenten

har inngående kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid i et utvalgt farmasifaglig

område

viser en grunnleggende forståelse for sentrale vitenskapelige metoder og ulike

forskningsdesign

kjenner til styrker og svakheter ved forskningsmetode i eget prosjekt

kjenner til forskningsetiske aspekter relatert til eget prosjekt

Ferdigheter

Studenten kan

kan fremskaffe relevant fagstoff og integrere dette med egen faglig kunnskap i eget

prosjektarbeid

kan gjennomføre et metodisk og systematisk arbeid etter vitenskapelige krav og

retningslinjer for skriftlig arbeid

kan beskrive, analysere og diskutere oppgavens tema og problemstilling relatert til et

høyere teoretisk nivå

har evne til muntlig og skriftlig faglig/vitenskapelig refleksjon og selvstendig

vurdering av egen bacheloroppgave

kan drøfte, vurdere og argumentere for egne meninger gjennom opposisjon- og

respondentskap


Generell kompetanse

Studenten kan

kan planlegge og gjennomføre et faglig prosjekt i samarbeid med andre

kan kombinere faglig kunnskap og relevante resultater fra forskning og

utviklingsarbeid i et skriftlig arbeid

kan foreta selvstendige kildesøk og gi en kritisk vurdering i forbindelse med større

skriftlige oppgaver


Studentene får forslag til problemstillinger fra faglærere og velger selv eller tildeles en

oppgave. Bacheloroppgaven skrives i grupper på 3-5 studenter og gjennomføres som veiledet

gruppearbeid. Veileder skal godkjenne prosjektplanen. Det gis undervisning i form av

forelesninger og seminarer.

Arbeidskrav


- minimum 80 % tilstedeværelse i oppstartsuken for bacheloroppgaven

- minimum 80 % tilstedeværelse på seminarer med muntlig fremlegg



Eksamensform: Skriftlig oppgave på ca 10000 ord (+/- 10 %) i gruppe på 3-5 studenter

og individuell muntlig høring inntil 30 min.

Sensorordning: En ekstern og en intern sensor vurderer alle besvarelsene

Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F. Den skriftlige oppgaven må være vurdert til A-E for

at studenten kan fremstille seg til muntlig høring. Den skriftlige

oppgaven gis en midlertidig karakter. Hele karakterskalaen kan benyttes

når endelig karakter settes.

Det kan framsettes klage over karakterfastsetting på den skriftlige delen av eksamen.


Alle hjelpemidler tillatt på skriftlig del.

Til muntlig eksamen kan studenten medbringe et eksemplar av sin bacheloroppgave.

Pensum


Johannessen, A., Tufte, P. A., Christoffersen, L. (2010): Introduksjon til

samfunnsvitenskapelig metode, 4.utgave. Abstrakt forlag.

[Kap 1. Hverdagskunnskap og forskning, s. 27-34, Kap. 2. Virkeligheten, data og teori, s. 35-

51, Kap. 3. Fra tema til problemstilling, s. 53-72, Kap. 4. Gjennomføring av undersøkelser –

forskningsdesign, s. 73-88, Kap. 5. Forskerens etiske og juridiske ansvar, s. 89-97, Kap. 26.

Kvalitativ og kvantitativ metode – forskjeller og ulikheter, s. 361-370, Kap. 27. Å skrive

faglige tekster, s. 371-391.]

Documents

Bachelorstudium i farmasi Bachelor s Programme in … BA... · Biofarmasi og formulering 15 sp FARMA2200 Legemidler og legemiddelbruk I 15 sp FARMA2300 Legemidler og legemiddelbruk