Click here to load reader

Rødt Nytt #7 2015

  • View
    225

  • Download
    3

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Les mer om blant annet flyktningkrisa, Rødts nye varaordførere, hvorfor byparlamentarisme er udemokratisk, og frifinnelsen av Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Text of Rødt Nytt #7 2015

  • Hvor mye skade kan de konservative kreftene i KrF gjre i et samarbeid med Ap? MALIN LENITA VIK

    Illustrasjon: Ole M

    jelstad.

    Vil involvere folk i politiske prosesser

    HALVE HIMMELEN ER VR:

    Foto: Rdt.

    Foto: Elin Frisch Sels.

    B-Postabonnement

    Returadresse: Rdt Dronningens gate 22, 0154 Oslo

    Vi m hjelpe flyktningene der de er, ogs nr de er her hos oss. BJRNAR MOXNES, LEDER I RDT

    Bygger boliger utenfor markedet

    Norge m gjre mer for folk p flukt Les saken p side 2-3

    Kragers nye varaordfrer:

    Boligpolitisk vendepunkt i Bod:

    Flyktningkrisa:

    GRATISAVISA TIL RDT Nr. 7 2015

    LEDER:

  • 2 Nr. 7 2015

    Redaktr:Brage [email protected]:[email protected]: 22 98 90 50 Konto: 7874 05 56478

    ISSN: 1504-7660 (avis) 1504-7679 (pdf)Trykkeri: Nr1Trykk

    Utgiver: RdtDronningengs gate 22 0154 Oslo

    LEDER Stortinget har vedtatt at 8.000 kvoteflyktninger skal f bosette seg i Norge i lpet av de neste tre rene. Det er like mange flyktninger som ankommer Ungarn hver uke. Disse dystre tallene har ftt Ap og Venstre til signalisere at det kan bli aktuelt ke tallet til 10.000. Men dette gjelder bare kvoteflyktninger, ikke de som kommer til Norge som asylskere. Hvem som fr flyktningstatus og hvem som er prisgitt asylinstituttet er i stor grad tilfeldig.

    I dag er det borgerkrigen i Syria som skaper den strste strmmen av flyktninger til Norge. Men problemene som fulgte av krigen i Afghanistan, som Norge deltok i, er p langt nr over. I Afghanistan er Taliban igjen p frammarsj og sikkerhetssituasjonen forverres dag for dag. Afghanistan er fortsatt et land i krig. S langt i r har mer enn 5.000 sivile blitt drept og rundt en million afghanere er p flukt i sitt eget land. Likevel har regjeringa satt ny rekord i antall tvangsreturer til Afghanistan. I fjor alene returnerte Norge 438 afghanere.

    Forfatter av boka En flukt som aldri tar slutt, se Brandvold, har fulgt de afghanske flyktningene gjennom flere r. Hun sier: Regjeringens strategi med fortsatt satsing p tvangsretur, lser ikke flyktningkrisa. Den bidrar til forsterke den. returnere folk til krig, fungerer ikke. Mennesker som opplever krig og nd vil naturligvis flykte igjen. Dessverre er det sannsynlig at regjeringa vil overlate de syriske flyktningene til en liknende skjebne i framtida.

    Det er oppsiktsvekkende hvor stor motviljen er mot diskutere rsakene til flyktningkrisa. Det store flertallet av verdens nasjoner har ikke vrt involvert i noen krig utenfor eget lands grenser etter 1990. Norge har deltatt i intet mindre enn tte. Da Norge sendte bombefly til Libya i 2011, ble avgjrelsen tatt p telefon, uten debatt i Stortinget. Siden 2000 er norsk vpeneksport mer enn tredoblet. I tillegg har Oljefondet investert felleskassa vr i en rekke selskaper som produserer vpen og vpenteknologi selskaper som tjener p krig.

    Vi i Rdt mener en rettferdig asyl- og flyktningepolitikk avhenger av en ny kurs i utenrikspolitikken. Det innebrer si nei neste gang USA vil ha oss med p en angrepskrig mot et fattig land. Det innebrer ikke avgjre norsk krigsdeltakelse per sms. Det innebrer stoppe den norske vpenstrmmen til utlandet. Og det innebrer hjelpe flyktningene der de er, ogs nr de er her hos oss.

    Flyktningkrisa

    Bjrnar [email protected] i Rdt

    FLYKTNINGKRISABrage Aronsen [email protected] sne Hagen [email protected]

    Aldri fr har s mange mennesker i verden vrt p flukt. Men hva er rsakene til flyktningkrisa? Og finnes det lsninger? Situasjonen er svrt alvorlig og har vrt det i flere r. Halve Syrias befolkning er p flukt, 2/3 av dem er p flukt inne i sitt eget land, nrmere 11 millioner mennesker. I Libanon er n mellom hver tredje og hver fjerde person i landet p flukt. I Kurdistan-regionen i Irak er situasjonen tilsvarende, og i Irak totalt er over 3 millioner internt fordrevet, sier Midtsten-rdgiver i Norsk Folkehjelp, Trude Falck. Det humanitre systemet greier ikke hndterer det store antallet kriser. I tillegg til Syria og Irak har vi for eksempel Jemen, Sr-Sudan, Den sentralafrikanske republikk og Nigeria. Resultatet er at det samlet sett ikke kommer inn nok ndhjelp og at stabiliserende prosjekter erstattes av krisehndtering. Det nye n er at flyktningkrisa har ndd Europa. I forhold til antallet folk p flukt i nromrdene er bare en svrt liten andel som nr hit, men det er all grunn til tro at strmmen vil fortsette. Europa har ikke vrt beredt til takle denne nye situasjonen. Det er dramatisk nr fortvilte mennesker dr p vei over havet i usle farkoster, og vandrer langs veiene gjennom Europa. Det utfordrer vr europeiske anstendighet. Vi kan ikke lenger lukke ynene, sier Falck.

    Flykter fra krigenHva er de viktigste bakenforliggende rsakene til flyktningkrisa? Flyktningkrisa er i frste rekke skapt av krigene i Syria, Irak og etter hvert Jemen, men ogs undertrykkelsen og fortvilelsen i land som Eritrea og Somalia. Folkeopprrene i Midtsten og Nord-Afrika i 2011 skapte omveltninger, og styrtet flere av de fasttmrede og undertrykkende regimene i regionen. Regimene falt i land som Egypt og Tunisia, men mange steder lyktes ikke den fredelige oppstanden, det utviklet seg til vpnede konfrontasjoner og ledet til opplsning, som i Libya, eller til blodig borgerkrig som i Syria, sier Falck. Etter at opprret mot Assad utviklet seg til en borgerkrig, har det fortsatt til bli en regelrett krig ved stedfortreder, hvor andre land pser vpen, penger og n militrmakt inn i konflikten, for f det utfallet de nsker. De som betaler prisen for dette er sivile syrere. USA har stttet sine opprrsgrupper, Russland sttter regimet, n ogs med militrmakt, og Tyrkia, Saudi-Arabia og Qatar har valgt sine favoritter blant opprrsgruppene, sier Stian Bragtvedt som er internasjonalt ansvarlig i Rdt og til daglig jobber i FN-sambandet. Norge brer sin del av ansvaret for verden slik den ser ut i dag, etter 14 r med skalt krig mot terror. deleggelsen av statene i Afghanistan,

    Irak, Libya og n Syria kan ikke forsts uavhengig av USA sin projisering av militrmakt. Her har Norge og norske politikere gjort sitt aller beste for vre den lydigste eleven i klassen til USA. Med et lite unntak for invasjonen i Irak der stor folkelig motstand begrenset det norske bidraget til den ulovlige invasjonen til noen kjretyer og offiserer, sier Bragtvedt. Den manglende lsningen i Syria har alle internasjonale aktrer et medansvar for, ogs Norge, og p samme mte mangelen p oppflging etter at Gaddafi ble styrtet i Libya, eller at Irak ikke greide komme seg p fote etter den amerikanske invasjonen og at Saddam ble styrtet. Det har manglet strategi og styring fra det internasjonale samfunn og flere av disse krigene har blitt slagmark for andre lands interesser. Men det vil vre trekke det for langt si at Norge har bidratt til flyktningstrmmen, Man kan vel heller si at internasjonale aktrer, inkludert Norge har bidratt for lite til finne politiske lsninger som kunne avverget krisa. Det mangler helhetlig strategi, mener Falck. Bragtvedt peker p at sprsmlet om ansvaret for dagens krise ogs har en annen faktor, nemlig de som ikke flykter fra krig, men flytter i hp om finne arbeid s de slipper sulte. Den nyliberale ideologiens totale gjennombrudd i IMF og Verdensbanken har tvunget p en rekke land strukturtilpasningstiltak, krymping av staten, frislipp av markedskreftene. Forutsigbart nok har dette vrt en katastrofe for folkene som bor der, og mange velger ske lykken andre stede slik mennesker alltid har gjort nr de str uten et levebrd. Problemet i dag er at disse mter grensevakter og piggtrdgjerder. Hvis man nsker at ens egne selskaper skal plyndre utviklingsland kan man ikke bli overrasket nr de som str uten jobb banker p dra.

    Hjelp bde hjemme og uteI sprsmlet om det er pne grensene eller hjelp i nromrdene som er den mest effektive formen for hjelp, er Falck og Bragtvedt samstemt. De peker begge p ndvendigheten av et mangfold av hjelpetiltak bde her hjemme og i nromrdene. Det er ikke snakk om enten eller, men bde og. Nromrdene er overbelastet, de greier ikke tilby alle flyktningene den hjelp og bistand de behver. Norsk Folkehjelp og mange tilsvarende organisasjoner, FN og Rde Kors gjr en stor innsats i nromrdet, men det strekker ikke til.

    Rekordmange mennesker p flukt

    Midtsten-rdgiver: Trude Falck. Foto: Norsk Folkehjelp.

  • 3Nr. 7 2015

    I forbindelse med budsjettbehandlingen i Bergen rykket KrF-politiker Dag Inge Ulstein ut og sa at byrdene tjener for mye. Det fr Rdts Torstein Dahle til juble. Hele det politiske byrkratiet omkring byparlamentarismen er veldig kostbart, og lnnsutgiftene har i virkeligheten eksplodert, bde med hensyn til antall stillinger og lnnsniv. S her er det en hel del spare, sier Dahle til NRK Hordaland.

    NorgeRUNDT

    RDT

    I Hof stilte Rdt felles liste med Miljpartiet De Grnne og gjorde et brakvalg p 9,1 %. En samarbeidsavtale med Ap har sikret maktskifte i kommunen. Jeg er veldig fornyd med at det ikke skal bli ytterligere kommersialisering av offentlige tjenester. I tillegg skal vi i strre grad bygge kommunale boliger til utleie. Det tror jeg vil bety mye for mange. Det kan til og med bli en inntektskilde, sier Rdts Maren Kurdl til avisen Jarlsberg.

    Har blitt en maktfaktor i Nordland

    NORDLAND:

    Fra vre en rent opposisjonsparti er Rdt n i ferd med bli en maktfaktor i de fleste store kommunene i Nordland. Det skriver NRK Nordland. Veldig mange av oss som er med i Rdt og driver partiet fremover, er opptatt av at hvis vi skal stille til valg er det for at vi skal f gjennomslag for vr politikk. Vi kommer til brke i de sakene som det er verdt brke i. Utover det kommer vi til vre et ansvarlig og fornuftig parti som er til stole p, sier fylkestingsrepresentant Ingeborg Steinholt til NRK.

    Mener byrdene tjener for godt

    Sikret