R¸dt Nytt #8 2015

  • View
    218

  • Download
    3

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Les mer om blant annet velferdsprofitørene og hvordan de kan stoppes, kurdere i kamp mot IS, klimatoppmøtet i København, TISA-avtalen og mye mer.

Text of R¸dt Nytt #8 2015

  • Forhandlingsrett om pensjon binder ikke bedriften til noe som helst. MARKUS HANSEN, HEISMONTR

    Foto: Anja Rolland.

    Kurdarar i kamp p fleire frontar

    JOBBEN:

    Illustrasjon: UN

    FCCC.Foto: YPG

    .

    Vi m huske at mange muslimer flykter fra IS sin terror. BJRNAR MOXNES, LEDER I RDT

    Vi trenger systemendringer, ikke klimaendringer

    Velferdsprofitrene kan stoppes

    Solidaritet:

    Klimatoppmtet i Paris:

    Putter skattepenger i egen lomme:

    GRATISAVISA TIL RDT Nr. 8 2015

    LEDER:

  • 2 Nr. 8 2015

    Redaktr:Brage Aronsenbrage@roedt.noE-post:roedt@roedt.noTelefon: 22 98 90 50 Konto: 7874 05 56478

    ISSN: 1504-7660 (avis) 1504-7679 (pdf)Trykkeri: Nr1Trykk

    Utgiver: RdtDronningengs gate 22 0154 Oslo

    LEDER De som angrep i Paris nsker en voldsspiral som skaper mer hat og splittelse. De hper at befolkninger og myndigheter i vestlige land skal svare p terroren ved behandle muslimer som annenrangs borgere. Svaret vrt m i stedet vre sl ring om demokratiet og vise at det er mer som samler oss enn skiller oss.

    IS og andre terrorgrupper m bekjempes, men vi m ikke gjre vondt verre, slik vi har sett krigen mot terror. Bombing av sunnimuslimske omrder har kt rekrutteringa til IS. Vi m i stedet underminere rekrutteringsgrunnlaget deres ved bidra til politiske lsninger som inkluderer den sunnimuslimske befolkninga i bde Syria og Irak.

    Noe av det viktigste Norge kan bidra med i kampen mot IS er derfor sttte arbeidet til FNs Syria-utsending Staffan de Mistura for f i stand en vpenhvile og fredsforhandlinger mellom alle syriske parter, utenom IS og al-Nusra-fronten. Bare dette kan stanse krigen og rekrutteringa til terrorgruppene.

    Norge m ogs endre politikken overfor Saudi-Arabia, som gjennom lang tid har brukt enorme ressurser p spre sin ekstreme variant av islam, wahhabismen. Dette religise diktaturet har ideologisk mye til felles med IS, begge praktiserer eld gamle sharialover, inkludert tortur, lemlestelser og offentlig halshogging.

    Det siste ret har norske myndigheter arbeidet offensivt for styrke forholdet til Saudi-Arabia og sikre norske selskaper innpass i landet, som anklages for ha bisttt nettopp IS. Norge har dessuten eksportert militrt utstyr til Saudi-Arabia for over 650 millioner kroner de siste ti rene. Vi mener at regjeringa m stanse denne eksporten, og skrinlegge planene om kt samarbeid med landet.

    I etterkant av Paris-terroren m vi ogs ta inn over oss at dette er vold som befolkninga i mange muslimske land lever med hele tida. Vi angripes av bombekastende ekstremister en sjelden gang. Mange muslimer mter dem hele tiden. Sorgen deres nr bare vestlige medier hvis tapstallene er uvanlig store, men vi skal huske p at IS dreper langt flere muslimer enn de dreper folk i Vesten. Det stiller uttalelsene om stenge grensene for flyktninger, i et grelt lys. Det er nettopp IS sin terror som flyktningene rmmer fra.

    Sammen mot terror

    Bjrnar Moxnesb.moxnes@roedt.noLeder i Rdt

    KAMPEN OM VELFERDENsne Hagen asne.hagen@gmail.com

    Velferdsprofitrene gjr seg gjeldende p stadig flere omrder. Vi har spurt Helene Bank, spesialrdgiver i For velferdsstaten, om hvordan de opererer. Velferdsprofitrer er selskaper som tar ut profitt fra offentlig finansierte velferdsordninger. Med profitt mener jeg overskudd utover ordinr lnn og dekning av kostnader. Mange selskaper strukturerer seg for ta profitt. Det kan vre ved skille ut holdingselskaper, eiendomsselskap og andre selskaper som profitten kan kanaliseres ut gjennom. Hyresida er nye med bruke begrepet utbytte og utbytteforbud; i skolesektoren for eksempel er det ikke lov ta ut profitt. Men det er ofte p andre mter kommersielle eiere av konsern tar ut penger. Hyresida skjuler realitetene i dette gjennom ensidig vektlegge det tekniske begrepet utbytte. Venstresida m derfor ikke vre redd for bruke ordet profitt.

    P hvilke omrder finner vi velferdsprofitrene? Asylmottak, barnehager, barnevern, skole, sykehjem og sykehus... De kommersielles strategi er tenke forretningsomrder og marked hele tida. Flere av selskapene organiserer seg p alle omrder og kan lett flytte virksomheten dit profitten er strst. Det utgjr selvflgelig en risiko for en kommune som tror de har et sykehjem lokalt, og s blir det plutselig til noe annet som gir hyere inntjening. Flere av de store som kjper opp mye, har eiere som er oppkjpsfond, finansielle fond som bare er inne en kort tid. Disse bruker selskapene som sparegris, de fr mye igjen nr de selger, fordi det ligger store verdier i selskapene. Man trenger ikke vre marxist for bli bekymret

    over kjedemakten til velferdsprofitrene. En stadig kende monopolisering innen velferden burde uroe de fleste konomer og partier. Noen f blir dominerende i et felt, og enkelte andre dominerer hele spekteret av velferdsstatens ordninger.

    Hvordan slr dette ut for de ansatte og de som skal f tjenester? Det blir raskt press p antall ansatte, vakter og pensjoner. Ved konkurranseutsetting eller salg blir pensjonen mye drligere enn i det offentlige. Lavere pensjon for ansatte er en mte vinne anbud p. I tillegg er det vanskelig sikre at de som bruker tjenestene fr det de har rett p. Spesielt utsatt er alle som ikke kjenner sine rettigheter eller ikke er i en posisjon til protestere. Ja, de samme kvalitetskravene skal gjelde uansett hvem som utfrer tjenestene, men det er lite innsyn og mye forretningshemmeligheter. Vi har ftt mange skremmende rapporter om hva som skjer. I realiteten m det vre tilsyn med dette hele tida, fordi de som driver tilbudet har et krav p seg til g med overskudd. Nr vi i For velferdsstaten kritiserer velferdsprofitrene, blir vi ofte mtt med at vre ansatte har like varme hender men

    Hvem tjener p velferden?

    Kampen om velferden: Velferdsprofitrene organiserer seg p alle omrder og kan lett flytte virksomheten dit profitten er strst. Foto: Phil Crewe/CC.

    Spesialrdgiver i For velferdsstaten: Helene Bank. Foto: Nina Hansen.

  • 3Nr. 8 2015

    I Ski har Rdt gjennom flere r jobbet for senke nivet p godtgjrelsen for kommunestyrereresentanter. Det gr i riktig retning, men utgiftene ker likevel. Under budsjettbehandlingen vil jeg foresl at vi reduserer politikernes godtgjrelser til det halve, sier Tore B. Kristiansen til stlandets blad.

    NorgeRUNDT

    RDT

    De rdgrnne partiene i Krager nsker endre den nylig vedtatte kommuneplanen, for verne mot inngrep i strandsonen. Varaordfrer Charlotte Therkelsen Stersdal varsler en ny og mer restriktiv hyttepolitikk. Det holder med hytter i Krager-skjrgrden n. Det er allerede vedtatt mange store utbygginger i Krager. Vi har som ml at det ikke skal vedtas flere, sier hun til NRK.

    Reagerer p kutt i helse og omsorg

    VESTFOLD:

    Kommunestyrerepresentant Alf Henriksen karakteriserer helsebudsjettet i Horten kommune som trist lesning. De kuttene som kommunen n foreslr er det alts helse og omsorg som skal ta. Helsebudsjettet blir en salderingspost. Slik kan vi ikke ha det. Vi m lre av Oslo, og innfre eiendomsskatt som gir inntekter helseomrdet trenger, sier Henriksen til Gjengangeren.

    Foreslr kutte i politiker-lnningene

    Vil verne strandsonen

    AKERSHUS:

    TELEMARK:

    Vil forskjellene til livs

    NORDLAND:

    Synne Bjrbk, Bods nye varaordfrer, oppsummerer Rdts valgskred i Nordland overfor NRK: Vi har vrt tydelige p hva vi vil med politikken vr. Og vi har hatt et fokus p de kende forskjellene i Norge. I Bod har vi hatt fokus p boligpolitikk og en verdig rusomsorg, som har vrt vre viktigste saker under valgkampen. Fordi vi mener det er der de store klasseskillene er synlige i Norge i dag.Hvem tjener p

    velferden?det er ikke de ansatte vi kritiserer, dette handler om eierskapet. Vi er opptatt av ansatte m f ressurser og rammer til gjre jobben sin med den fagligheten og tryggheten de skal ha.

    Kan vi ta grep mot velferdsprofitrene? Vi har regelverk innafor privatskoler, som sier at det ikke er lov ta utbytte eller p annen mte overfre verdier til et nrstende selskap. Men da Kristin Clemet slapp til kommersielle eiere i skolesektoren, var ikke den formuleringen nok til hindre at de tok ut profitt. Torbjrn Re Isaksen snakker bare om sperrer mot utbytte nr han hevder stramme inn utbytteforbud i den nye friskolelova. Men regjeringen ser ut til godta profitt p tilleggsvirksomhet. Dermed fr vi i realiteten en liberalisering. Det er ikke friskolelova som trenger endres. Det vi m endre er hvem som kan vre eiere. Danmark har mange pedagogiske alternativ uten at det har blitt kommersialisert. Det har de gjort gjennom en annen eierlov.

    Hva m til for at fellesskapet kan ta tilbake kjerneoppgavene til velferdsstaten? Frst m flertallet av vre folkevalgte skjnne at dette er et problem. Kommunene kan la kontrakter g ut og bygge opp tilbud og tjenester selv. P nasjonalt niv trengs det lovendringer for f til en strukturell endring. Da m det lages lover og forskrifter som stiller krav til organiseringen og at det ikke skal tas ut profitt. Ideelle aktrer m vre selveiende institusjoner med tilskuddskontroll, der det offentlige kan utnevne representanter i styrene. En ny regjering i 2017 m g i spissen for lovverk som er veldig tydelig p at alle pengene fra fellesskapet skal g til formlet.

    Du mener TISA kan vre en hindring? Ja. TISA-avtalen som forhandles n, kan delegge alt. Regjeringen sier riktignok at den

    har unntatt helse og skole fra forhandlingene om TISA. Men uansett unntak, avtalen tillater ikke forskjellsbehandling av utenlandske og innenlandske virksomheter. Regjeringen kan ikke forklare om en kommunal virksomhet blir definert som en hvilken som helst virksomhet, og vi har utenlandskeide virksomheter p de fleste velferdsprofitrenes arenaer. Jeg har derfor ingen tiltro til garantiene regjeringen gir. P en markering mot TISA i vr mt