R¸dt Nytt #10 2011

  • View
    222

  • Download
    3

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Les blant annet om den økonomiske krisa, alternativer til EØS-avtalen og papirløse uten arbeidstillatelse.

Text of R¸dt Nytt #10 2011

  • Europa vil framover f sj heilt uhaldbare tiltak for lyse krisa. ALI ESBATI, KONOM I MANIFEST

    KONOMI:

    Foto: Tord Sollie/CC

    .Foto: Stortinget/C

    C.

    B-Postabonnement

    Returadresse: RdtOsterhaus gate 27

    0183 Oslo

    De som har hevda at verden er uforanderlig har tatt feil. TURID THOMASSEN, LEDER I RDT

    LEDER:

    Btelegges for la asylskere jobbe

    Si opp ES-avtalen!

    Hvem tar regninga?

    All makt i denne sal?

    Krisa:

    GRATISAVISA TIL RDT Nr. 10 2011

    Foto: Josh May/C

    C.

  • 2 Nr. 10 2011

    Redaktr:Brage Aronsenbrage@roedt.noE-post:roedt@roedt.noTelefon: 22 98 90 50 Konto: 7874 05 56478

    ISSN: 1504-7660 (avis) 1504-7679 (pdf)Trykkeri: Nr1Trykk

    Utgiver: RdtOsterhaus gate 27 0183 Oslo

    LEDER 2011 har vrt et begivenhetsrikt r. Den arabiske vren, krigen mot Libya og Occupy Wall Street-bevegelsen i USA er alle eksempler p begivenheter som brtt har rokket ved verden slik vi kjenner den. Lsrivelsen til Sr-Sudan viser oss at sjl ikke verdens landegrenser er noe statisk og uforanderlig. Mange av de viktigste hendelsene vi kommer til huske fra 2011 er til stor inspirasjon for oss som tror p at en annen verden er mulig. De som har hevda at revolusjonenes tid er forbi har blitt gjort til skamme. De som har hevda at verden er uforanderlig har tatt feil.

    Likevel er det hjemlige forhold vi kommer til huske best nr vi skal se tilbake p 2011. De grusomme angrepene mot Regjeringskvartalet og Utya har satt dype spor i den norske folkesjela. Norge har sttt sammen i sorgen og vi har opplevd et samhold av en sjelden strrelse. Hvordan terroren kommer til forandre samfunnet vrt er imidlertid langt fra avgjort. Sterke krefter nsker bruke terroren som pskudd for kt kontroll og mer overvking, i grell kontrast til statsministerens formaninger om mer demokrati, mer penhet og mer humanitet. Alt tyder ogs p at vi vil bli vitne til en mer polarisert debatt med stadig mer agressive angrep p det flerkulturelle samfunn i tida som kommer. Rdt skal st skulder ved skulder med dem som utsettes for hets og stigmatisering ogs i framtida.

    I denne utgaven av Rdt Nytt kan du lese om den konomiske krisa og sparetiltakene Europas folk utsettes for. Kuttpolitikken og politikernes beskjed til folk flest om at de m ta regninga skaper nye protestbevegelser som gir grunn til hp og optimisme. Ogs her hjemme kommer vi til merke krisa i mye strre grad enn tidligere. Med en hyreside p ideologisk offensiv str den norske venstresida overfor store utfordringer. Rdt er et utlmodig parti. Vi har store politiske ambisjoner og et behov for vokse. Den pgende strategiprosessen i Rdt har vart sida 2009, og nrmer seg innspurten. Mlet er at Rdt skal komme over sperregrensa, styrke sin oppslutning i arbeiderklassen og styrkes som organisasjon. For lykkes med dette trenger vi din hjelp. I mellomtida gjenstr det bare nske god jul og et godt nytt r.

    Nytt r, nye muligheter

    Krisa i gr, i dag og i morraKrise: Behovet for en ny konomisk politikk er strre enn noensinne. Foto: Cathrine Idse/CC.

    KRISEBrage Aronsen brage@roedt.no

    Finanseliten har tjent seg styrtrike p spekulasjon og boblekonomi. Nr bobla sprekker er det vanlige folk som m ta regninga. Tapene sosialiseres mens inntektene privatiseres dette er sosialisme for de rike, sier nestleder i Rdt, Bjrnar Moxnes.

    Den nvrende krisa henger sammen med krisa for tre r siden, som ble utlst av krakket i det amerikanske boligmarkedet. Amerikanske banker ga, med sikkerhet i boligen, boligln til folk som egentlig ikke hadde penger til betale for seg. I USA anslo man i 2006 at boligprisene l 50 prosent over verdien. Dette var en boble som ble skapt gjennom en enorm vekst i boligkreditten, og som fr eller siden mtte sprekke. Da krisa i USA var et faktum, hadde mer enn 12 millioner amerikanere boligln som oversteg boligprisene, sier Moxnes. Krisa frte til at mange stater pste inn milliarder i krisepakker for redde bankene. Redningspakkene lste imidlertid ikke noe grunnleggende problem. rsaken til finanskrisa i 2008 var det tilbakevendende problemet i kapitalismen: Misforholdet mellom realkonomi og finanskonomi. I en konomi med et sunt forhold mellom finans- og realkonomi vil finanskonomien gjenspeile verdien av varer og tjenester som blir produsert. En slik balanse er ikke mulig innenfor kapitalismen. Sosialiserer tapene I de rike kapitalistiske landene har kjpekraften de siste tirene blitt begrenset av fallende reallnner og innstramminger i offentlig sektor. Profitten vokser raskere enn kjpekraften. Nr ettersprselen avtar, kan den fortsatt holdes opp ved la forbrukerne ta opp ln. Jo mindre krav til sikkerhet bankene stiller, jo strre ln kan tas opp. Slik bidrar kreditten til utsette krisene. Men nr forbrukerne ikke lenger tr ta nye ln eller fr nye ln, vil ettersprselen fr eller siden brstoppe. Kapitaleierne har ikke hatt nok investerings-

    og profittmuligheter i den globale realkonomien. I stedet har de tydd til kredittfinansierte investeringer og forbruk, aksje- og valutaspekulasjon. Utviklinga har gtt s langt at summen av all handel med valuta, aksjer og andre verdipapirer er 78 ganger strre enn summen av all annen handel til sammen. Denne spekulasjonen, uten tilknytning til realkonomien, skaper prisbobler og ustabilitet, og forsterker misforholdet mellom realkonomien og finanskonomien. Misforholdet er den viktigste grunnen til at vi fr finanskriser. Historia viser at slike strre kriser er normalt i et kapitalistisk system, sier Moxnes. Kapitaleierne har tjent seg skkrike p systematisk spekulasjon i flere tir. Nr bobla sprekker og investorene mtte reddes fra problemene de selv hadde skapt, sitter milliardene lst. Regninga sendes til vanlige folk. Tapene sosialiseres mens inntektene privatiseres dette er sosialisme for de rike. Redningspakkene kostet statene dyrt, og myndighetene i mange land har brukt samme oppskrift for unng for store underskudd: kraftige kutt i offentlige utgifter som sosiale ytelser, utdanning, helse, pensjoner og lnninger. Resultatet er at millioner str uten arbeid, bolig og inntekter. Island som eksempel De europeiske elitene gjennomfrer n sjokkdoktrinen, slik Naomi Klein skriver om i boka med samme navn. De utnytter en krise til gjennomfre grunnleggende systemendringer som er s brutale at de bare kan settes i verk i samfunn lammet av sjokk og i politisk krise. De gir oss mer av den samme politikken som har skapt krisa vi n er i. Grekere, spanjoler, portugisere, irer, baltere tilbys ikke annet enn panikksalg av offentlig eiendom og ti r eller mer med massearbeidslshet, fattigdom og velferdskutt. Det samme gjelder amerikanere. En betydelig del av den yngre generasjonen vil aldri komme i arbeid hvis vi flger oppskriften til IMF, EU- kommisjonen og Den europeiske sentralbanken (ECB). I tilfellet Hellas ser vi hvordan EU, IMF og ECB opererer som hndlangere for finanskapitalen. Europeiske banker, srlig tyske og franske, har lnt ut store summer til den greske staten, i tillegg

    Turid Thomassenturid.thomassen@roedt.noleder i Rdt

  • 2 Nr. 10 2011

    Redaktr:Brage Aronsenbrage@roedt.noE-post:roedt@roedt.noTelefon: 22 98 90 50 Konto: 7874 05 56478

    ISSN: 1504-7660 (avis) 1504-7679 (pdf)Trykkeri: Nr1Trykk

    Utgiver: RdtOsterhaus gate 27 0183 Oslo

    LEDER 2011 har vrt et begivenhetsrikt r. Den arabiske vren, krigen mot Libya og Occupy Wall Street-bevegelsen i USA er alle eksempler p begivenheter som brtt har rokket ved verden slik vi kjenner den. Lsrivelsen til Sr-Sudan viser oss at sjl ikke verdens landegrenser er noe statisk og uforanderlig. Mange av de viktigste hendelsene vi kommer til huske fra 2011 er til stor inspirasjon for oss som tror p at en annen verden er mulig. De som har hevda at revolusjonenes tid er forbi har blitt gjort til skamme. De som har hevda at verden er uforanderlig har tatt feil.

    Likevel er det hjemlige forhold vi kommer til huske best nr vi skal se tilbake p 2011. De grusomme angrepene mot Regjeringskvartalet og Utya har satt dype spor i den norske folkesjela. Norge har sttt sammen i sorgen og vi har opplevd et samhold av en sjelden strrelse. Hvordan terroren kommer til forandre samfunnet vrt er imidlertid langt fra avgjort. Sterke krefter nsker bruke terroren som pskudd for kt kontroll og mer overvking, i grell kontrast til statsministerens formaninger om mer demokrati, mer penhet og mer humanitet. Alt tyder ogs p at vi vil bli vitne til en mer polarisert debatt med stadig mer agressive angrep p det flerkulturelle samfunn i tida som kommer. Rdt skal st skulder ved skulder med dem som utsettes for hets og stigmatisering ogs i framtida.

    I denne utgaven av Rdt Nytt kan du lese om den konomiske krisa og sparetiltakene Europas folk utsettes for. Kuttpolitikken og politikernes beskjed til folk flest om at de m ta regninga skaper nye protestbevegelser som gir grunn til hp og optimisme. Ogs her hjemme kommer vi til merke krisa i mye strre grad enn tidligere. Med en hyreside p ideologisk offensiv str den norske venstresida overfor store utfordringer. Rdt er et utlmodig parti. Vi har store politiske ambisjoner og et behov for vokse. Den pgende strategiprosessen i Rdt har vart sida 2009, og nrmer seg innspurten. Mlet er at Rdt skal komme over sperregrensa, styrke sin oppslutning i arbeiderklassen og styrkes som organisasjon. For lykkes med dette trenger vi din hjelp. I mellomtida gjenstr det bare nske god jul og et godt nytt r.

    Nytt r, nye muligheter

    Krisa i gr, i dag og i morraKrise: Behovet for en ny konomisk politikk er strre enn noensinne. Foto: Cathrine Idse/CC.

    KRISEBrage Aronsen brage@roedt.no

    Finanseliten har tjent seg styrtrike p spekulasjon og boblekonomi. Nr bobla sprekker er det vanlige folk som m ta regninga. Tapene sosialiseres mens inntektene privatiseres dette er sosialisme for de rike, sier nest