R¸dt Nytt #01 2015

  • View
    226

  • Download
    4

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Les blant annet om angrepene på arbeidsmiljøloven, TISA-avtalen og pensjonskutt som skaper flere fattige.

Text of R¸dt Nytt #01 2015

  • Skal vi forst Norge, m vi forst konomi. LARS GUNNESDAL, RDTS ANALYSEUTVALG

    Foto: Kjetil R

    ee/CC

    .Foto: Jim

    Forest.

    Forhandles fram i hemmelighet

    RDE TALL:

    Foto: Yay Micro.

    B-Postabonnement

    Returadresse: Rdt Dronningens gate 22, 0154 Oslo

    En sterk fagbevegelse er avgjrende for bekjempe det lovlse arbeidslivet. BJRNAR MOXNES, LEDER I RDT

    LEDER:

    Endringer i ufretrygdenskaper flere fatttige

    Forsvar arbeidsmiljloven

    Stein Stugu:

    Nei til det mrkebl arbeidslivet:

    TISA-avtalen:

    GRATISAVISA TIL RDT Nr. 1 2015

    Foto: Scanpix.

  • 2 Nr. 1 2015

    Redaktr:Brage Aronsenbrage@roedt.noE-post:roedt@roedt.noTelefon: 22 98 90 50 Konto: 7874 05 56478

    ISSN: 1504-7660 (avis) 1504-7679 (pdf)Trykkeri: Nr1Trykk

    Utgiver: RdtDronningengs gate 22 0154 Oslo

    LEDER Mer overtid. Mer midlertidighet. Mer sndagsarbeid. Det er kortversjonen av Robert Eriksson og regjeringas forslag til endringer av arbeidsmiljloven. Regjeringa vil ha slutt p dagens bestemmelser om at midlertidig ansatte bare kan brukes nr det er snakk om arbeid som skiller seg fra ordinrt arbeid. Det betyr at man helt uten vilkr kan ansette folk midlertidig.Dette gir arbeidsgiver strre frihet til ikke gi folk faste stillinger. Det krever ikke stor fantasi for se for seg at det vil bli opprettet en rekke midlertidige stillinger i perioder hvor en bedrift gr godt, mens de blir lagt ned i roligere perioder.

    Det er fast jobb som gir frihet og trygghet. Med fast jobb kan du f ln i banken, planlegge ferier og du lever ikke p arbeidsgivers nde. Den mrkebl regjeringa lever i en boble hvis de tror problemet er at det er for f midlertidige stillinger. Mange jobbskere i dag opplever jo det motsatte, at det er for mange midlertidige og for f faste stillinger.

    En svakere arbeidsmiljlov er en gavepakke til de kriminelle nettverkene. En sterk fagbevegelse er avgjrende for bekjempe det lovlse arbeidslivet. Men det er mye vanskeligere organisere folk som er midlertidig ansatt, derfor vil mer midlertidighet gi de kriminelle i arbeidslivet strre spillerom.

    Landet rundt har Rdt tatt initiativ til et viktig mottrekk: I kommunestyrer og p fylkesting foreslr vi at vi som arbeidsgiver skal flge 14-9 i arbeidsmiljloven, uavhengig av om Stortinget vedtar en utvidet adgang til midlertidige ansettelser. Lovendringa innebrer nemlig en kt adgang for midlertidige ansettelser, men ikke et pbud om gjre dette. Kommuner og fylkeskommuner str fritt til fre en mer seris arbeidsgiverpolitikk enn regjeringa, hvis et politisk flertall nsker det. Dette vil begrense skadevirkningene, men det er p langt nr nok.

    Det eneste vi kan leve med er at regjeringas voldsomme angrep p arbeidsfolks frihet og rettigheter sls tilbake. Om regjeringa fr flertall p Stortinget eller ikke vil avhenge av trykket nedenfra. Vi klarte snu regjeringa i reservasjonssaken, og det samme m vi jobbe for i denne saken. Slaget om det norske arbeidslivet er n i gang. Rdt vil g sammen med fagbevegelsen og alle solidariske krefter i forsvar for rettighetene som sikrer arbeidsfolk trygghet og frihet.

    Det tredelte arbeidslivet

    Stopp FrP og Hyre!

    Bjrnar Moxnesb.moxnes@roedt.noLeder i Rdt

    Tredelt: Fri flyt av arbeidskraft legger press p lnninger og arbeidsvilkr. Illustrasjon: Ssoosay/CC.

    ARBEIDSLIVBrage Aronsen brage@roedt.no

    Rapporten Mot et tredelt arbeidsliv dokumenterer hvordan angrepene p lnns- og arbeidsvilkr er en direkte konsekvens av ES-avtalens fri flyt-regime og at prinsippet om fri bevegelighet skal veie tyngre enn arbeidstakernes rettigheter.Vi ba daglig leder i De Facto, Roar Eilertsen, fortelle hva det tredelte arbeidslivet egentlig betyr. Vanligvisharmansnakketomatdeflestehar ordnede lnns- og arbeidsvilkr, i trd med gjeldendetariffavtalerforomrdet.Etterhverthar utnytting av utsatte arbeidsinnvandrere, alts sosial dumping, blitt et stort problem i norsk arbeidsliv. Men det nye er at bde ES-regelverket og norske tiltak mot sosial dumping har gjort det mulig etablere et tredje omrde, hvor det er lovlig betale arbeidstakerne 50-60 kroneritimenunderdetsomergjengstarifflnn.I mange bransjer legger dette et stort press p fagforeningenes muligheter til opprettholde og videreutvikletariffavtalene,ogdeterstortsettutenlandske arbeidstakere som havner i denne gruppen, sier Eilertsen. Kombinasjonenavfriflytavarbeidskraft(innenfor et omrde hvor forskjellene i lnnsniv er opp mot 1:10 mellom Romania og Norge), og et utstasjoneringsdirektiv som kun pner for lovfestet minstelnn eller allmenngjring avminstebestemmelseneitariffavtalene,gjrkampen mot sosial dumping og for norsk lnn

    for arbeid i Norge svrt vanskelig. Reglene om frie tjenesteleveranser over landegrensene gjr at arbeidstakerne ikke trenger vre ansatt i et selskap med tilknytning til Norge. Dette utnyttes ogs av bemanningsselskapene, som spiller en stor rolle i rekrutteringen av utenlandsk arbeidskraft. Nr selskapene ikke er registrert i Norge, blir det vanskelig stille dem til ansvar nr arbeiderne utnyttes og trakasseres. Omfanget av utenlandske arbeidstakere er strst innenfor rengjring, servering, bemanningsselskaper, transport og byggebransjen. En konsekvens er at organisasjonsgraden er lav og fallende i alle disse bransjene.

    Bemanningsselskapene overtarFram til r 2000 var det ikke tillatt med inn- og utleie av arbeidskraft eller privat arbeidsformidling i Norge. Det vil si at bemanningsbyrer i praksis var forbudt. I dag har bemanningsbransjen blitt en trussel mot det organiserte og ryddige arbeidslivet. Bemanningsselskapene opererer med skalt fast ansettelse uten garantilnn. Det betyr at arbeiderne bare fr lnn for de timene de er utleid til andre. Selskapene rekrutterer i stor grad arbeidskraft fra fattige EU-land, og driftsmodellen gir dem enorm makt over arbeidstakerne. De som ikke er fornyd med det de fr, eller som tar opp kritikkverdige forhold, blir sendt hjem og fr ikke nye oppdrag. Det er ogs eksempler p at brysomme tillitsvalgte har problemer med f utbetalt opptjent lnn.

    Sikrer ikke likebehandlingsprinsippet i vikarbyrdirektivet at innleide og fast ansatte har like vilkr? Likebehandlingsprinsippet undergraves ved

  • 3Nr. 1 2015

    Oslo selger ti av kommunens barnehager til private til foreldre og ansattes store frustrasjon. Byrdet og Frp har delagt noen av Oslos beste kommunale barnehager. Det eneste de har oppndd, er at ansatte har sluttet i hopetall fordi de ikke vil miste titusenvis i lnn og pensjon. Solide og gode fagmiljer er gtt i opplsning, sier Bjrnar Moxnes til Oslo By.

    NorgeRUNDT

    RDT

    Kommunestyret i Folldal gr sterkt i mot fjerne konsesjonsloven og oppheve boplikten, slik landbruksministeren vil. Listhaug vil ha fri omsetning, fri prissetting og ingen boplikt. Hun vil overkjre lokalsamfunn, og frata lokalpolitikerne muligheten til bestemme om de vil ha boplikt eller ei, sier Ronny Bekken Larsen til Arbeidets Rett.

    Usosial eiendomsskatt

    HORDALAND:

    Fr jul innfrte byrdspartiene i Bergen tidenes hyeste eiendomsskatt i kommunen. Torstein Dahle mener skatten slr urettferdig ut. Dette skatteforslaget vil gi folk som bor i borettsleiligheter en saftig regning, som vil ke utgiftene deres kraftig. Det er mulig f en eiendomsskatt for de store, og ikke de sm, sier Dahle til Bergens Tidende.

    delegger barnehagene

    Vil ikke overkjres av Listhaug

    OSLO:

    HEDMARK:

    Solidaritet med kurderne

    NORDLAND:

    I et portrettintervju med Avisa Nordland forteller bystyrerepresentant Svein Olsen i Bod om en tur til Kobane der kurdere er i krig mot IS. De sloss for livet mot IS, og for ei lysere framtid for kvinnfolk, unger og anna folk, i det helvete som dagens krigsherja Syria er. De forteller om venner og slektninger som har ftt hodene kappet av. Likevel utstrler de mot, besluttsomhet og verdighet. Disse damene nekter bli flyktninger, sier Olsen.Det tredelte

    arbeidslivetatdeflesteutenlandskearbeidernelnnespufaglrt minstelnn, uavhengig av hva slags arbeid de faktisk utfrer. I tillegg tas deler av lnna inn igjen til dekke bokostnader. Systemet tillater at kyniske bolighaier kan stue sammen 15-20 mann i sm brakker eller leiligheter, og hvor hver arbeider m betale 5-6000 kroner i mneden.

    I rapporten hevder dere ogs at mer innleie frer til frre lrligeplasser. Hvorfor det? Bemanningsselskapene tar ikke ansvar for utdanning av nye arbeidstakere og har ingen lrlingplasser. Bedriftene leier inn i stedet for ansette egne folk og ha lrlingplasser, fordi det er billigere p kort sikt.

    Usikker framtidEr det i det hele tatt mulig hindre framveksten av et B-lag i norsk arbeidsliv? Hva m i s fall til? Det er opp til fagforeningene og partiene bestemme politikken for denne kampen. Men min personlige mening er at vi m ut av ES og gjeninnfre et system med arbeidstillatelser for utenlandsk arbeidskraft. Alle som har tilbud om en jobb i Norge p norske lnns- og arbeidsvilkr, skal f arbeidstillatelse. I tillegg m fagbevegelsen intensivere arbeidet med organisere arbeidstakerneogoffentligeinnkjpbrbareskjefrabedriftersomhartariffavtale.

    Dere tegner et bilde av et arbeidsliv der det i hovedsak er arbeidsgiversida som driver klassekamp. Har trepartsmodellen livets rett under slike forhold? Det er mange sprsml fagbevegelsen kan og br samarbeide med arbeidsgiverne og myndighetene om. Men i samarbeid er det bde gi

    og ta. Fagbevegelsen m gjennom sin praksis gjre det klart bde for arbeidsgivere og myndigheter at det har en pris, ogs for dem, dersom de p sin side ikke er interessert i samarbeid.

    Hvordan vil regjeringas forslag til endringer av Arbeidsmiljloven pvirke norsk arbeidsliv framover? Den viktigste fellesnevneren for endringsforslagene er at fagbevegelsen skal ha mindre makt i arbeidslivet. Det vil gi oss et arbeidsliv som ligne