Rødt Nytt #7 2014

“Lærerne har ikke et minutt å gi bort.” ANDERS EVENSTUEN, FAGLIG LEDER I RØDT

Foto: Magn

e Hagesæ

ter.Foto: R

une Fagereng/CC.Arbeidslivskriminalitet

et økende problem

ARBEIDSLIV:

B-Postabonnement

Returadresse: Rødt Dronningens gate 22, 0154 Oslo

“Arbeidslivskriminaliteten må slås tilbake.” BJØRNAR MOXNES, LEDER I RØDT

LEDER:

Sexkjøpsloven fungerer

Solidaritet med Gaza

GRATISAVISA TIL RØDT Nr. 7 2014

Foto: Brage Aronsen.

2 Nr. 7 2014

Redaktør:Brage [email protected]:[email protected]: 22 98 90 50 Konto: 7874 05 56478

ISSN: 1504-7660 (avis) 1504-7679 (pdf)Trykkeri: Nr1Trykk

Utgiver: RødtDronningengs gate 22 0154 Oslo

LEDER Det er et politisk ansvar å beskytte oss mot at mafiaen tar over deler av arbeidslivet og grovt utnytter arbeidsfolk. Det ansvaret har de politiske partiene sviktet når vi ser mafialiknende tilstander i stadig flere bransjer. Partier både til venstre og høyre må ta sin del av ansvaret. Arbeiderpartiet dekket bordet, Høyre og Frp trakk ut stolen, og nå er kriminelle nettverk i ferd med å sette seg til bords og ta for seg. De godtok inn- og utleie av arbeidskraft, fjernet kontrollmekanismer for skattemyndighetene og tillot selskapsformer som lett kan misbrukes til svindel. Samtidig kom EUs østutvidelse, slik at tilgangen på arbeidskraft som kunne utnyttes ble enorm. Resultatet er at svindel med svart arbeid og skatteunndragelser har blitt så enkelt at mafiaen heller begynner med arbeidskriminalitet enn småtyverier. Nå har vi dårlig tid. Den nye kriminaliteten må slås tilbake før den får skikkelig fotfeste. Derfor vil Rødt nå mobilisere til dugnad for et seriøst arbeidsliv. Vi har flere tiltak på blokka: Fram til 2000 var det sterke restriksjoner på å mekle arbeidskraft gjennom bemanningsbyråer. Så deregulerte Stortinget utleie av arbeidskraft, og nå brukes bemanningsfirmaer systematisk til sosial dumping. Et seriøst arbeidsliv krever at ansatte er ansatt, ikke innleid, og at arbeidsgiver faktisk er arbeidsgiver, ikke bare oppdragsgiver. Derfor må vi gjeninnføre restriksjonene på utleie, slik at folk ansettes i fast stilling og direkte i firmaet de skal jobbe for. Da blir det vanskeligere for de kriminelle nettverkene. Og så må offentlig sektor feie for egen dør. Kommuner, fylkeskommuner og staten er blant de største oppdragsgiverne i landet, og har dermed en enorm innkjøpsmakt. Vi kan ikke bruke den makta til å presse fram en nedadgående spiral for lønns- og arbeidsvilkår gjennom anbudskonkurranser der laveste pris er målet. Vi må stille krav til bedriftene vi bruker. Vi må kreve at de betaler sine ansatte skikkelig pensjon. Vi må kreve at de har tariffavtaler. Politiet og Arbeidstilsynet kan bare rekke over en brøkdel av virksomhetene, derfor er fagbevegelsen avgjørende for å bekjempe det lovløse arbeidslivet. Ved å stille krav om tariffavtale ved offentlige anbud, vil offentlig sektor spille på lag med fagbevegelsen i kampen mot sosial dumping.

Gaza-krigen: – Meir brutalt enn tidlegare

Mafiatilstander

Bjørnar [email protected] i Rødt

Ødeleggelse: Israels framferd i den siste krigen mot Gaza har vært mer brutal enn vanlig. Foto: Kashfi Halford/CC.

SOLIDARITETMagne Hagesæter [email protected]

– I denne krigen var vi vitne til ein langt meir systematisk brutalitet frå den israelske hæren enn før, seier Mads Gilbert til Rødt Nytt. Legen som jobba på Shifa-sjukehuset i sommar oppmodar til breie alliansar mot Israel.– Vi var vitne til omfattande drap av sivile som desperat forsøkte å søke tilflukt i FN-kontrollerte skular. Dei geografiske koordinatane til skulane vart gjevne opp til 17 gongar til israelarane, og likevel vart dei bomba. Til saman 216 skular vart skada eller øydelagde etter israelsk bombing, seier Gilbert. – Helseinstitusjonar og personell vart også hardt råka. Til saman 24 helseinstitusjonar vart bomba, 4 av dei sjukehus som måtte stengast. Mellom anna Al-Wafa sjukehus. 104 helsearbeidarar vart råka av israelske åtak, 24 av dei drepne. I tillegg vart over 80 moskear heilt eller delvis lagt i grus. Øydeleggingane er enorme. 400 000 er gjort til interne flyktningar. Det israelske flyvåpenet har bomba mellom 16 000 og 17 000 bustadeiningar. Samanlikna med krigen i 2008/09 er det ei 160 % auking. I tillegg vart to universitet og to høgskular bomba, seier han. – Den no 8 år gamle blokaden har gjort at palestinarane var i djup kneståande allereie før bombinga byrja. Blokaden er ein brutal illegal kollektiv straff mot folket på Gaza fordi dei vi ha sjølvstende og velje sine eigne leiarar. Det er ei langsam kveling av eit helt folk, seier han. – Den norske regjeringas passive støtte til

terrorbombinga var meir tydelig enn før, seier Gilbert, og viser til at regjeringspartiet Frp har tatt til orde for å selje våpen direkte til Israel. Sivile bevisst råka– Tala viser at blant dei over 2000 drepne er det identifisert berre 335 palestinske fightarar, medan heile 458 er barn og 238 er kvinner. Dette seier ganske mykje om korleis sivile palestinarar er ei målgruppe. På den andre sida vart 64 israelske soldatar drepne, og berre 3 sivile. Altså var heile 96 % av dei råka israelarane soldatar, seier han. – Dette er i tråd med «Dahiye-doktrinen», der asymmetrisk krigføring er meint å råka sivile, seier Gilbert og viser til ei doktrine kalla opp etter den folkerike, shia-dominerte sørlige bydelen av Beirut (Dahiye al-Janoubiye) der heile nabolag vart utsletta av israelske luftåtak sommaren 2006. Den israelske generalen Gadi Eizenkot formulerte doktrinen som ein strategi der massiv bombing av sivile mål på sikt ville vende sivilbefolkninga mot den militære fienden. Korleis bør folk i Noreg støtte palestinarane? – Det aller viktigaste er å skaffe kunnskap og lese forbi tabloidane. Å trykke «like» på Facebook betyr ikkje at noko endrar seg. Kom deg ut på gata, delta i solidaritetsmarkeringar og delta i diskusjonar. – Kampen om sanninga er beinhard. Det israelsk propagandamaskineriet er mektig og svært aktivt. Snakk med folk på arbeidsplassen, skulen og få den norske regjeringa til å ta eit tydeligare standspunkt mot den illegale blokaden. – I Oakland og San Fransisco i USA har eit israelske lasteskip blitt hindra i å laste og losse av Palestina-aktivistar. Den typen aksjonar treng vi

3Nr. 7 2014

NorgeRUNDT

RØDT

Også i Moss diskuteres det å innføre byparlamentarisme. – Denne gangen er det formelle på plass når det gjelder å fremme forslag om parlamentarisme, men det også det eneste positive ved forslaget. Det er økonomisk uholdbart å innføre en slik modell i Moss, og det gir grobunn for et demokratisk underskudd, sier Eirik Tveiten til Moss Avis.

Kjemper for flerbrukshall

OSLO:

Siden 2008 har det vært snakket om en flerbrukshall på Grorud. Nå vil bydelsutvalget ha fortgang i saken. – Hallen har vært planlagt i årevis. Mange gleder seg til å ta den i bruk. Vi har ventet lenge nok, og pengene bør absolutt komme i neste års budsjett. Byrådet kan ikke skylde på pengemangel da vi ser hva OL-etaten bruker av penger, sier Maren Rismyhr til Lokalavisen Akers Avis Groruddalen.

– Mindre åpenhet

– Svekker demokratiet

TROMS:

ØSTFOLD:

Rødt mener byparlamentarismen i Tromsø har ført til maktkonsentrasjon i byrådet og mindre åpenhet. – Parlamentarismen har vært en tragedie for demokratiet og åpenhet i politisk behandling, sier Jens Ingvald Olsen til iTromsø, og peker på alle fullmaktene kommunestyret har delegert til byrådet.

Ny Gaza-reiseHORDALAND:

Rødt-politiker Torstein Dahle vil reise til Gaza for å bryte blokaden sjøveien. – Hvor mange skip som sendes er usikkert. Vår politikk er at vi ikke skal bruke så mange penger på å kjøpe båter. Vi har allerede erfaring med at Israel angriper båter i internasjonalt farvann. Men vi har båter fra tidligere ekspedisjoner, og noen av disse kan utrustes for å reise, sier Dahle til Bergens Tidende.

Gaza-krigen: – Meir brutalt enn tidlegare

meir av, seier Gilbert entusiastisk, og legg til at BDS (boikott, de-investeringar og sanksjonar) er eit særs viktig, fredelig, demokratisk virkemiddel no. – Vi har eit stort historisk ansvar. Vi må få med kyrkja, idretten, fagforeiningane og ungdommen. Vi må skape breie politiske alliansar. Det var det som felte apartheid i Sør-Afrika og Rhodesia, avsluttar Gilbert. Palestinsk forsoningI april signerte Fatah og Hamas ein etterlengta forsoningsavtale som har sett ut til å skrinlegge stridigheitene mellom dei to partia. Israel svarte med å trekke seg frå fredssamtalane med palestinarane. Dei palestinske interne forholda er spesialfeltet til førstelektor ved UiO Dag Tuastad som er for tida er aktuell med boka Palestinske utfordringer. Kor viktig trur du samarbeidsavtalen var for Israels åtak på Gazastripa i sommar? – Eg antek at Israel før eller sidan ville slått til mot Hamas ettersom dei frykta at Hamas fekk utvikle sin militære kapasitet i det stille. På den andre sida, at Israel samstundes fekk avspora den palestinske samarbeidsavtalen kan være ei grunn til at dei valde å slå til no snarare enn seinare. På lengre meiner Tuastad forsoninga er grunn til forsiktig optimisme: – Sånn eg ser det er det heilt avgjerande for palestinarane å slutte å slåss innbyrdes, skal dei ha noko som helst moglegheit for å oppnå sine nasjonale mål. Samarbeidsavtalen, og at Hamas blir med i PLO, er ein føresetnad for endring av status quo. Tuastad er djupt kritisk til førespeglinga om at

Hamas kan «utslettast»:– Ein kan jo ikkje fjerne Hamas frå hovuda til folk, sjølv om Israel skulle lukkast i å eliminera noko eller mykje av Hamas sine militære styrkar. Det er ikkje som i Libanon kor Israel kunne gå inn og tvinge PLO ut av landet i 1982. Ein kan kanskje fordrive eller eliminere leiarar i Hamas, men risikoen for Israel er då at andre tek over med mindre erfaring, og svakare ansvarskjensle, åtvarar Tuastad. Hamas har foreslått ei 10 års våpenkvile med Israel. Kva går dette forslaget ut på? – Hovudpoenget er ein to-statsløysning der Israel trekk seg tilbake frå områda okkupert i 1967, og partane avstår frå krigshandlingar. Dersom dette fungerer kan våpenkvila forlengast, også for evig og alltid dersom palestinarane, inkludert den palestinske diasporaen, gjennom folkeavstemming ønskjer dette, avsluttar Tuastad.

Forfattar: Dag Tuastad. Foto: UiO.

Gaza-lege: Mads Gilbert. Foto: Brage Aronsen

4 Nr. 7 2014

FEMINISMEMaren Rismyhr [email protected]

– Helga 20. - 21. september er det igjen tid for Kvinner på tvers. Er du interessert i kvinnekamp og likestilling, bør du ikke la denne konferansen gå fra deg, sier Stine Westrum.Westrum, representerer Fagforbundet Helse, sosial og velferd, Oslo, og er en av ildsjelene bak årets konferanse. – Kvinnekamp er fortsatt nødvendig, og med den politiske situasjonen vi har nå, kan vi lett havne på glattisen. Da er det ekstra viktig at kvinner organiserer seg, ivaretar opparbeida rettigheter og fortsatt jobber for likestilling, sier hun og viser til angrepene på arbeidsmiljøloven, abortloven, sexkjøpsforbudet og pappapermisjonen. Men sterke motkreftene lar seg mobilisere, som da tusener på tusener fylte gatene 8. mars i år.

Kvinnebevegelse + fagbevegelseKvinner på tvers er et samarbeid mellom kvinnedominerte fagforeninger, kvinneorganisasjoner og andre interesseorganisasjoner, forteller Westrum. Fagforeninger bidrar økonomisk slik at deltakerprisen holdes lav. I tillegg dekker mange fagforeninger deltakelse for egne medlemmer. Men det er aktivister fra organisasjonene, utelukkende kvinner, som gjennom ei arbeidsgruppe planlegger og gjennomfører konferansen. – Kvinner på tvers er et kvinnepolitisk pustehull. Det er befriende at vi sjøl definerer problemstillinger og innhold i likestillingsspørsmål og slik legger rammene for konferansen, sier hun med henvisning til arbeidsgruppa. – Å jobbe på tvers av organisasjonene krever takhøyde og mange diskusjoner, men vi legger til grunn at vi vil hverandre vel, også ved uenighet. Alle stemmer blir hørt. Forslag forkastes og nye kommer til underveis. Kollektivet beslutter og gjennomfører, og det er veldig, veldig gøy! Og resultatet blir hvert år en knakende god konferanse, sier Westrum som i år gleder seg spesielt til økta om 6-timersdagen.

6-timersdag – fra krav til virkelighetHer blir det flotte foredrag og spennende diskusjoner, mener hun. Helene Bank fra For velferdsstaten vil innlede om hvorfor det er viktig å reise kampen for 6-timersdagen akkurat nå. Roar Eilertsen fra De Facto tar for seg økonomien og spør: Er det sant at vi kan jobbe mindre? Det blir besøk fra Tine Heimdal hvor de har hatt 6-timersdag siden 2007, og fra fagbevegelsen kommer Mette Nord, leder av LOs største forbund,

Fagforbundet. – Sammen skal vi drøfte hvordan kravet skal bli virkelighet. Det er mange gode grunner til å redusere normalarbeidsdagen. Etter min mening bør dette bli fagbevegelsens prioriterte oppgave framover.

Ungdommen utfordresLeder av Fagforbundet Ungdom, Christina Beck Jørgensen, er en av dem som har forberedt årets Kvinner på tvers. Hun ønsker seg flere unge deltakere på årets konferanse. – For de unge er det er viktig å delta for å lære, sier hun, men like viktig er det at vi unge kommer med våre meninger om hvordan vi skal jobbe med likestilling framover. På konferansen vil du møte folk fra mange forskjellige organisasjoner, fagforeninger og partier. Viktigst av alt vil være diskusjonene og nettverket du vil få ved å være på konferansen. Det er i fellesskap vi kan løse de store utfordringene framover. Vi som unge kan både påvirke og lære. Jeg ønsker alle velkommen, og gleder meg til å se mange av dere, avslutter hun.

Samler bredt: Kvinner på tvers. Foto: Randi Tevik.

Arrangør: Stine Westrum. Foto: Privat.

Likestilling på glattisen

Leder i Fagforbundet Ungdom: Christina Beck Jørgensen. Foto: Fagbladet.

Nestleder i Rødt: Marielle Leraand. Foto: Brage Aronsen.

FEMINISMEBrage Aronsen [email protected]

Sexkjøpsloven fungerer etter hensikten. Det er den klare konklusjonen fra Vista Analyse, som har evaluert loven på oppdrag fra regjeringa. – Jeg tror det skal mye til nå for at Høyre og Venstre vil fjerne en lov, som så tydelig gir politiet mulighet til å avdekke menneskehandel og ta bakmennene som utnytter fattige kvinner fra særlig Nigeria og Øst-Europa. Dette er ren mafiavirksomhet hvor kvinnene behandles som regelrette slaver, og de borgerlige partiene ønsker nok ingen ny strøm av kriminelle nettverk midt oppi neste Stortingsvalgkamp. Jeg tror de kommer til å snu, slik samtlige av de borgerlige partiene i Sverige har gjort etter at de har sett at loven faktisk fungerer, sier nestleder i Rødt, Marielle Leraand. – Sverige er interessant fordi det er tydelig at de unge, som har vokst opp med en lov som sier at det ikke er lov til å kjøpe et annet menneske for seksuell tilfredsstillelse, er mer for loven enn de som er eldre. Oppslutningen om loven har likevel økt i alle aldersgrupper, men er altså størst blant de unge. Slik er det også i Norge. Vista Analyse viser til at unge menn har endret betydelig på holdningene sine i løpet av de få årene loven har virket i Norge. I følge Vista Analyse er prostitusjonen i Norge redusert med 20-25 prosent etter innføring av loven. Blant funnene analysebyrået har lagt fram er at de økonomiske vilkårene for å drive med prostitusjon i Norge er blitt dårligere, og bakmennene får mindre fortjeneste. De mener også at loven trolig har redusert omfanget av menneskehandel til Norge. Forskerne har heller ikke funnet indikasjoner på at volden mot prostituerte har økt som følge av sexkjøpsloven. Funnene gir grunn til å se framover, mener Leraand. – Nå bør vi fokusere på å få til bedre hjelpetiltak for de prostituerte, sier Leraand. Det bør lages en nasjonal plan for å gi kvinnene som i dag lever i prostitusjon en vei ut. I dag er dette tilbudet nærmest totalt fraværende. Hvis vi igjen ser til Sverige, har de et integrert program som innebærer både økonomisk trygghet, psykiatrisk oppfølging og tilrettelegging av mulighet for arbeid og utdanning. Vi trenger noe tilsvarende i Norge. – I tillegg må vi se på praksisen når det gjelder kvinner som har vært utsatt for menneskehandel. I dag er det bare en tredjedel av de som melder seg for myndighetene som faktisk får opphold i Norge. Dette er en urimelig behandling av kvinner som risikerer liv og helse både for seg selv og sin familie i hjemlandet ved å bryte ut og avsløre bakmennene, avslutter Leraand.

– Sexkjøpsloven virker

KVINNER PÅ TVERSKvinner på tvers-konferanse 20. - 21. septemberFor mer info, se www.kvinnerpatvers.no

Påmelding til [email protected] eller telefon 23 13 81 00. Pris: 600 kroner / ungdom: 300 kroner.

5Nr. 7 2014

ARBEIDSLIVÅsne Hagen [email protected]

– Hvis man ikke tar arbeidskriminalitet seriøst, blir de svakeste fritt vilt, sier Mari Røsjø. Røsjø er representant for Rødt i Oppvekst-, miljø- og kulturkomiteen og bydelsutvalget for Grünerløkka. Hun har fulgt opp saka der Rødt anmeldte Høyre-politikeren Ulf Granli. – Granli er nestleder i bydelsutvalget. Han er også den som har arrangert kultur- og markedsdagene i Grünerløkka bydel gjennom enkeltmannsforetaket Sentrum Arrangement (SA), forklarer Røsjø. SA har i flere år gjennomført slike arrangement på Grünerløkka og Grønland. En palestinsk papirløs kontaktet Rødt i fjor og fortalte at han hadde jobbet svart for Granli på dårlige vilkår i forbindelse med Internasjonal torgdag. Partiet tipset Dagbladet, som intervjuet den navngitte palestineren. Avisa var også i kontakt med flere i samme situasjon som skal ha jobbet for Granli. Rødt anmeldte Granli for bruk av svart arbeidskraft, men politiet henla saka og viste til kapasitetsproblemer.

Sender feil signalRødt-leder Bjørnar Moxnes er ikke fornøyd: – Dette sender et helt feil signal om at du kan utnytte sårbare mennesker som grovt underbetalt arbeidskraft uten at det får noen konsekvenser, selv om det hele blir brettet ut i en av landets største aviser. Også Mari Røsjø er skuffa over henleggelsen. – Jeg skjønner at politiet har knappe ressurser og må prioritere hardt, men ut fra det jeg har fått av opplysninger er det ikke så stor tvil om hva som har skjedd. Dermed burde det ikke være en spesielt stor etterforskningsjobb, sier Røsjø.Hun tror en konkret måte å få politiet til å prioritere slike saker på er å selv skaffe flere bevis og mer dokumentasjon, slik at det blir mindre arbeidskrevende for dem å følge opp. Oppslag i blant annet Klassekampen tyder på at mistanker om arbeidslivskriminalitet sjelden ender med dom, og at politiet selv synes de kan for lite om feltet.

Prinsipiell sakRøsjø mener Granli-saka har prinsipielle sider som gjør at den kunne vært brukt til å sette en standard. – Dette er en arbeidsgiver som også har politisk makt i bydelen. Vi har opplevd det som at han har

sittet på begge sider av bordet. Bydel Gamle Oslo avslo søknaden fra SA om å arrangere markedsdager på Grønland i mai og august 2014. En av begrunnelsene lød: «Bydelen ønsker ikke å bli stilt i et dårlig lys med tanke på fjorårets markedsdager og medieoppslagene i etterkant i forbindelse med deres kjøp av ulovlig arbeidskraft.» Bydelsutvalget for Grünerløkka har til sammenlikning ikke gjort noe mer med saken. – Holdninga til de andre partiene har vært at så lenge saka er henlagt og Granli ikke er dømt for noe, kan de la det passere, sier Rødt-representanten.

Må presse påUtover denne enkeltsaken, etterlyser Røsjø regler som kan hindre at bydelen blir medansvarlig for utnytting ved lignende tilfeller i framtida. Rødt har reist forslag i bydelsutvalget om å ikke leie ut til aktører som blant annet driver med sosial dumping og svart arbeid. – Fagbevegelsen må nok presse kommunen, bydelene og partiene mye hardere på dette, konstaterer Røsjø.Bjørnar Moxnes mener også andre politiske grep må til for å få bukt med problemet: – Norge må ta i bruk regulariseringsordninger for at de som har vært lenge i landet skal få oppholds- og arbeidstillatelser. Vi mener også at papirløse skal ha arbeidstillatelse inntil utreisedato er kjent, slik at de ikke blir prisgitt svart arbeid og kyniske bakmenn. Rødt Nytt vil følge denne saken videre som del av kampen mot arbeidslivskriminalitet.

Arbeidslivskriminalitet: Et økende problem. Foto: Rune Fagereng/CC.

Faglig leder i Rødt: Anders Evenstuen. Foto: Brage Aronsen.

ARBEIDSLIVBrage Aronsen [email protected]

– Lærerne har sagt klart «ikke ett minutt å gi bort», sier Anders Evenstuen, faglig leder i Rødt. Tusenvis av lærere var i streik da Rødt Nytt gikk i trykken. Kommunenes sentralforbund (KS), har vist liten vilje til å møte lærernes krav. Anders Evenstuen slår fast at konflikten ikke vil ta slutt før KS lytter til lærerne. – Trolig må lærerne til staten og det må være klare sentrale avtaler før det kan bli ro. Han ser èn klar fordel med å gjøre skolen til et statlig ansvar: – Politikere kan ikke lenger prate skolepolitikk uten å måtte gjennomføre den. Dagens deling med statens og partienes skolepolitikk, KS som arbeidsgiverorganisasjon og kommunene som skoleeier gir kun ansvarspulverisering. Bare se på kunnskapsministeren, i valgkampen var det ingen grenser for hvor fleksible tidsrammer og god lønn lærerne skulle få. Nå innrømmer ministeren at han ikke styrer dette. Dette visste han i valget også, det var jo Høyres Kristin Clemet som førte skolen over til KS. Evenstuen påpeker at lærermangel og vansker med rekruttering er et alvorlig problem i skolen. – I 2020 vil det mangle 11 000 allmennlærere, og det er jo klart at ingen vil velge et yrke der de ikke får tillit. Lærere er ei stolt yrkesgruppe og vil sjøl bidra med å gjøre yrket attraktivt bare de slipper slåss mot mistilliten fra KS hele tida. En sterk fagbevegelse er sentralt for å stå imot forsøkene på å legge mer arbeid på allerede pressa lærere. – Grasrota i forbunda er sterke og forbunda må dra nytte av det engasjementet. Vil de, så har de en enorm makt til å påvirke skolepolitikken nå. Og det trengs, når halvparten av de spurte i opinionen ikke forstår hva streiken handler om. Her har lærere en pedagogisk utfordring. Evenstuen påpeker at lærerne slett ikke nekter å jobbe 7,5 timer dagen, slik det gjerne blir framstilt. – Lærerne jobber alt cirka 47 timer i uka mot 37,5 time som er normaluka for andre. Saken ligger i at de nekter å miste mer av tida de trenger for å lage en best mulig undervisning for våre barn. Kontroll, rapportvelde og byråkratisk detaljstyring vil ete av tida til lærerne. Evenstuen mener kampen om lærernes tid føyer seg inn i et større bilde med New Public Management (NPM). – I læreryrket jobber du ut fra utfordringene som står foran deg til enhver tid. Det krever tillit til den enkelte lærers vurdering av når og hvor kreftene skal settes inn. Når man prøver å stappe en slik yrkesgruppe inn i test- og rapportveldet til NPM, må det smelle. Om lærerne taper, er det kvaliteten som må vike.

– Gi lærerne tillit!Må ta arbeidskrim på alvor

Lokalpolitiker: Mari Røsjø. Foto: Privat.

Rødt-leder: Bjørnar Moxnes. Foto: Marte Teigen.

6 Nr. 7 2014

Farlig utvikling i Irak– Brutale metoder, militær framgang og en reaksjonær tolkning av islam gjør at Den Islamske staten (IS) nå er den jihadistgruppen i verden som tiltrekker seg flest internasjonale jihadister, sier Stian Bragvtedt, internasjonalt ansvarlig i Rødt.– Situasjonen i Irak er kompleks, med mange forskjellige grupper og interesser. Kurderne spiller også forskjellige roller, selv om det i media nå snakkes som om de er en politisk enhet. I skrivende stund står kurderne sammen med Bagdad mot IS, og reiser ikke kravet om folkeavstemning om uavhengighet slik de gjorde tidligere i sommer. Kurderne fra Syria (YPG) og Tyrkia (PKK) sloss mot IS, mens sistnevnte fortsatt står på NATO sin terrorliste. Selvstyremyndighetene i Nord-Irak ønsker amerikansk innblanding velkommen og ser på USA som sin nærmeste allierte, mens PKK ikke ønsker å støtte seg på stormakter for å nå målene sine. – USA kommer til å gjøre alt de kan for å få bruke krisa til å styrke posisjonene sine i Irak. De ønsker seg en regjering som er mer medgjørlig, og som helst ikke står altfor nært Iran. Det er

ingen grunn til å være en del av USAs agenda i Irak og Midt-Østen. Norge bør ikke bli med på nye krigseventyr med USA i førersetet, men gjøre alt vi kan for at Irak skal få styre seg selv uten innblanding fra stormaktene i framtida. På kort sikt må vi trappe opp den humanitære bistanden, og strekke ut en hjelpende hånd til mennesker på flukt fra ekstremistene i IS, enten de kommer fra Irak eller Syria, sier Bragtvedt.

Brage [email protected]

Partisekretær: Mari Eifring. Foto: Synne Øverland Knudsen.

Internasjonalt ansvarlig i Rødt: Stian Bragtvedt. Foto: Synne Øverland Knudsen.

Odda: Inviterer til konferanse. Foto: Dag Endre Opedal/CC.

Lokalpolitisk konferanse i Odda

3.-5. oktober arrangerer Rødt lokallagskonferanse på Sørmarka konferansesenter. Partisekretær Mari Eifring gleder seg til å samle representanter fra Rødts lokallag i hele Norge. – Blant temaene vi skal diskutere er Rødts rolle som parti i Norge anno 2014, og den kommende kampanjen vår for sekstimersdagen. Konferansen blir et viktig ledd å i bygge et sterkere parti over hele landet. Alle lokallag og fylkesstyrer har to plasser på konferansen og vi håper å samle så mange som mulig. Organisasjonsutvalget holder i disse dager på å snekre ferdig programmet. – Vi kan love inspirerende innledninger, spennende workshops, hygge og sosialt opplegg og ikke minst god tid til å utveksle erfaringer om hvordan vi bygger sterke og gode lokallag. Dette er konferansen alle Rødts lokallag må komme på.


Rødt Odda inviterer til konferanse om lokalpolitisk arbeid, møkkagraving, kommuneøkonomi og budsjettkamp 13. - 14. september. Konferansen er åpen for alle interesserte. – Ett år før lokalvalget får Odda storfint besøk. I løpet av en helg skal Ingeborg Steinholt (Rødt Nordland) prate om hva som gjør Rødt spesielt i forhold til de andre partiene, Erling Folkvord (Rødt Oslo) skal lære bort møkkagraving og Torstein Dahle (Rødt Bergen) skal lære oss det vi trenger å vite om kommuneøkonomi og budsjettarbeid, forteller Nina Reim, nestleder i Rødt Odda. – Konferansen finner sted i kommunestyresalen i Odda Rådhus lørdag 13. september og søndag 14. september. I tillegg til å legge planer og diskutere en lokalpolitisk offensiv på Vestlandet, ønsker vi at deltakerne skal få oppleve Odda. Det vil derfor bli industrihistorisk omvisning i Tyssedal, byvandring i Odda og på Smelteverkstomta, Rød pub med kultur og quiz og Hardangerlunsj med innslag av lokal mat begge dagane. Vi håper at denne konferansen skal bli et startskudd og en fødselshjelper for å drive tidenes lokalvalgkamp på mange små og større steder i Hordaland og på Vestlandet, sier Reim. Program og påmelding: rødt.no/odda


PST-sjef Benedicte Bjørnland vil lagre all informasjon om nettbruken din. Erling Folkvord mener PST-sjefen bruker folks frykt for terror til å skaffe seg utvida fullmakter til å drive overvåking.

I slutten av august la PST fram kravet om at sikkerhetstjenesten må få lov til å overvåke alle nordmenns nettaktiviteter gjennom lagring av såkalte stordata. Tidligere leder i Organisasjon mot politisk overvåking, Erling Folkvord, advarer mot kravet. – Etter å ha mørna opp folkemeninga gjennom advarslen om terrortrusselen i juli, opptrer PST-sjefen nå som en rambukk for de politiske kreftene som ønsker at PST skal kunne registrere det de ønsker av folks kommunikasjon. Internettbruk omfatter jo i dag alle deler av nivåer av kommunikasjonen vår, både handel og vandel. Jeg oppfatter at PST-sjefen tar støyten for politikere som i første omgang uttrykker skepsis, sier Erling Folkvord. til Rødt Nytt. – Det er åpenbat at PST-sjefen drømmer om å være i Norge det NSA er i USA. NSAs virksomhet består i så omfattende overvåking som teknologien

til en hver tid tillater. Vi går mot ei utvikling der det er den teknologien som setter grenser for overvåkinga, ikke lovverket. PST-sjefen ønsker en sånn tilstand i Norge, og det betinger at hun må være noen hestehoder foran FrPs justisminister. – Terrorisme kan nok ikke bekjempes helt uten overvåking. Men det er ikke mulig å fjerne årsaken til at Norge utsettes for terrorisiko gjennom overvåking. Det er jo den militære utenrikspolitikken Norge fører som gjør oss til et mulig terrormål. Vil vi redusere terrorfaren, må vi slutte med krig og støtte til alliertes krigføring i ulike land i tredje verden, sier Folkvord.


Lokallagskonferanse i Rødt

Advarer mot økt overvåkingVil kikke deg i kortene: PST-sjef Benedicte Bjørnland. Foto: PST.

Mot overvåking: Erling Folkvord. Foto: Kenneth Sortland Myklebust.

7Nr. 7 2014

Palestina-solidaritet i klingende mynt

Rød Ungdom kommer til en skole nær deg

Generalsekretær i Rød Ungdom: Norman Knaus. Foto: Ellen Rudnes.

RØD UNGDOMPeder Østring [email protected]

I høst begynner Rød Ungdoms skolestartkampanje, hvor Rød Ungdom skal besøke skoler i det ganske land.– Skolestartskampanja er en svær kampanje der vi besøker skoler i alle tenkelige kriker og kroker rundt omkring i Norge for å snakke om hva vi mener, diskutere politikken vår med elevene og verve nye medlemmer. Vi håper selvfølgelig også at elevene vi snakker med får lyst til å ta tak i sin egen hverdag, forandre verden og føre oss et steg nærmere revolusjonen, smiler Norman Knaus, generalsekretær i Rød Ungdom. – Vi ønsker å få spredt vårt politiske budskap til enda flere, verve nye medlemmer og styrke organisasjonen på den måten. Landsmøtet har lagt opp til mye arbeid da vi vedtok målet om å ha 1000 medlemmer innen 2016 – men det skal vi få til, legger han til. Den relativt ferske generalsekretæren til Rød Ungdom gleder seg til å arrangere sin første kampanje, men har erfart at ett så stort prosjekt også kan ha sine utfordringer. – Kampanjen medfører mange utfordringer, både det å lage en god oversikt over skoler vi bør prioritere, når vi skal besøke hvilken skole, fordele ansvar for fylkene og å følge opp besøkene i etterkant. – Videre kan den pågående lærerstreiken bli en utfordring. Vi risikerer at noen skoler blir tatt ut i streik, men samtidig er det en gyllen mulighet til å snakke om streikerett og om hvordan lærerne også streiker for elevenes beste. Vi håper så klart at KS tar til fornuft og gir seg i denne konflikten, sier generalsekretæren. – Vi har prioritert de største skolene, men vi har også en sosial profil på hvilke skoler vi velger å besøke og kommer til å ha ett spesielt fokus på yrkesfag for å nå målgruppa vår best mulig. I tillegg har selvfølgelig lokallagene rundt om i landet full anledning til å besøke andre skoler på eget initiativ. I og med at yrkesfagsskoler er prioritert hos oss, er det selvfølgelig et ønske å få diskutert mest mulig yrkesfagspolitikk. Leksefri skole er fortsatt blant hovedsakene våre, men samtidig er det mye annet vi mener er viktig, særlig for yrkesfagene, som mer praksis i skolen, lovfesta rett til lærlingplass og muligheten til å ta praksisbrev. – Hvis du lurer på når Rød Ungdom kommer til ditt nærområde kan du følge med på rødungdom.no eller sende en mail til [email protected], avslutter Knaus.

RØD UNGDOMPeder Østring [email protected]

Tradisjonen tro arrangerte Rød Ungdom en innsamlingsaksjon under årets sommerleir. Pengene gikk til Health Work Comittees (HWC), en palestinsk helseorganisasjon på Vestbredden.

– I år arrangerte vi innsamling og loddsalg til inntekt for Palestina som på mange måter er en mer sosialistisk tilnærming til innsamlingsaksjoner enn en ren auksjon, siden alle får en sjanse til å vinne selv om de bare har råd til et par lodd. Det mangla ikke på givervilje fra de vanligvis fattige ungdommene som utgjør deltakerne på vår sommerleir, og jeg tror de fleste blåser i om de vinner eller ikke, sier Vinjar Moen som var med å organisere innsamlingen på leiren.

Kuet helsevesen– Palestina er en sak alle i RU bryr seg om, og du finner sjelden en demonstrasjon for Palestina uten RUere til stede. Ofte er det også vi som arrangerer. Årets innsamling ble sjølsagt ekstra aktuell etter hvert som konflikten i Gaza eskalerte. Health Work Comittees driver et langsiktig arbeid med å forbedre folkehelsa i Palestina generelt og sette palestinerne selv i stand til å gjøre en forskjell. HWC driver mange typer helsearbeid uavhengig av myndighetene. Israel har full kontroll over palestinernes tilgang på mat, medisin og varer, noe som gjør at det generelle helsetilbudet er svært dårlig. Undertrykkinga av palestinerne handler om mye mer enn bare den fysiske volden vi ser på Gaza. HWCs mål er å motvirke dette – å gi en verdig hverdag til vanlige palestinere.

Helse som motstandsarbeid– Tidligere RU-leder Mímir Kristjánsson sa på sommerleir: «Hva tror du palestinerne gjorde under VM-finalen? De hørte på radio, samla seg rundt en TV.» Mennesker kan ikke leve i et konstant jag etter kun å overleve, og derfor

jobber HWC ikke bare med krisehjelp, men også vanlig medisinsk hjelp til folk som lider av vanlige småskader og sykdommer. I tillegg har de et økende fokus på forebyggende arbeid. – På mange måter kan man si at HWC er et motstandsprosjekt. Gjennom sitt daglige arbeid motvirker de litt av Israels okkupasjon og blokade, og for det andre holder de palestinernes motstandsdyktighet oppe. De sier selv at de driver «menneskerettighetsbasert helsehjelp, særlig til de fattige og marginaliserte, og jobber for utvikling i alle sektorer i samfunnet, blant annet gjennom lobbyisme.» HWC har drevet sin fredelige motstandskamp siden 1985. De har over 420 ansatte, og drifter blant annet det eneste senteret på Vestbredden som kan stille diagnostisere kvinner med kreft.

Slo alle rekorder– Sluttsummen på innsamlinga endte på 20.000 kroner, som er helt fantastisk. Vi mottok mange kule og kreative premier som kom fra både organisasjoner og privatpersoner. Det viktigste er likevel at vi ga masse penger til et kjempefint prosjekt. Vi slo alle tidligere innsamlingsrekorder i RU, og vi slo til og med AUF, som var åtte ganger flere enn oss på leir. Det viser tydelig at Rød Ungdom er en solidarisk gjeng som har vært kjempefin å drive loddsalg hos.

Gulsrud: Idyllisk på sommerleir. Foto: Rød Ungdom.

Samlet inn til Palestina: Vinjar Moen. Foto: Rød Ungdom.

AKTIVISME

SOLIDARITET

ABONNÉR GRATIS PÅ www.rødt.no

Bli medlem i Rødt!

Tips oss om aktuelle arrangementer! Send en e-post til [email protected].

Ny studiebok:FORSTÅ FOR Å FORANDRE

Finnes det ulike måter å lese historia på? Hvem er arbeiderklassen? Og hva innebærer egentlig sosialisme? Denne studieboka er en innføring i marxistisk filosofi, økonomi, kapitalisme og sosialisme. Tekstene er lagt opp til å passe for fire møter.

Kjøp boka påMARXISME.NO

PROGRAM LØRDAG:09.00 Registrering, kaffe/te10.00 Åpning med inspirasjon10.30 Praksisplass – utnytting eller mulighet? Enhet for mangfold og integrering (EMI) 16,9 Christina Beck Jørgensen, Fagforbundet ungdom11.00 Utvikling av likestillingspolitikk Hege Skjeie, professor i statsvitenskap, UiO Diskusjon12.30 Hvorfor reise kampen for 6timersdagen akkurat nå? Helene Bank, For velferdsstaten 13.15 Lunsj14.15 Er det sant at vi kan jobbe mindre? Roar Eilertsen, De Facto Spørsmål 15.15 Pause15.30 6 timersdagen – fra krav til virkelighet Mette Nord, leder Fagforbundet Kåre Pedersen, Tine Heimdal Diskusjon17.00 Slutt for dagen Konferansepub

PROGRAM SØNDAG:10.00 Åpning med inspirasjon10.30 Når kjønnsbalanse er nøkkelen til økonomisk vekst – EUs perspektiv på likestilling Berit von der Lippe, professor, BI Kommentarer og diskusjon12.00 Lunsj12.45 Invadering av kvinners kropper Kari Stefansen, sosiolog, HiOA13.40 Stopp pornokulturen Katarina Storalm, kvinnegruppa Ottar Diskusjon14.45 Avslutning15.00 Slutt

Vi tar forbehold om endringer i programmet.

PÅMELDING TIL:Fortløpende til [email protected] eller telefon 23 13 8100. Pris: 600 kr for konferanse, prisen inkluderer kaffe/te og lunsj. Ungdom (under 25 år) halv pris dersom ikke organisasjonen betaler.

Inviterer til konferanse 20. og 21. september 2014. Ingeniørenes Hus, Kronprinsensgt. 17, Oslo

BETALING:Kvinner på tvers 2014, kontonummer: 1503.44.89294, Utdanningsforbundet Akershus.Utdanningsforbundet Oslo og Akershus, Brynsengveien 2, 0667 Oslo. Merk betalingen med navn og organisasjon, dersom organisasjonen skal betale, gi beskjed om det.

Kun75,-

Send sms med kodeord Rødt + Navn og adresse til 2434 eller se rødt.no/innmelding

fb.me/roedt @raudtFølg oss i sosiale medier for å oppdage mer om Rødt, få svar på det du lurer på og dele med vennene dine.

HVA SKJER?6. septemberLANDSMØTE I FOLKEAKSJONEN OLJEFRITT LOVESEVestvågøy, Lofoten. www.folkeaksjonen.no

13. - 14. septemberFOLKEVALGTKONFERANSE I RØDTOdda. www.rødt.no/odda

20. - 21. septemberKVINNER PÅ TVERSOslo. www.kvinnerpatvers.no

3. - 5. oktoberLOKALLAGSKONFERANSE I RØDTOslo. www.rødt.no

14. - 23. oktoberSTUDIETUR TIL PALESTINAwww.palestinakomiteen.no

30. oktober - 2. novemberGLOBALISERINGS-KONFERANSEN 2014Folkets hus, Oslo. www.globalisering.no

ANNONSE: ANNONSE:

ANNONSE:

Documents

Rødt Nytt #7 2014