“Å redusere luftforurensningen gir påviselig helsegevinst”. MARIANNE VOLL-AANERUD, FORSKER OG LEGE

FORURENSNING:

Ønsker rehabilitering uten ventetid

“Myndighetene har gjort fint lite for å fremme energisparing i Bergensområdet”TORSTEIN DAHLE, BYSTYREREPRESENTANT FOR RØDT

MONSTERMASTER:

Frykter mersosial dumping

I Nygårdsparken:

i pleie- og omsorgssektoren

SPESIALUTGAVE I BERGEN Nr. 1 - 2011

Bilforurensning:

Varsler om alvorlig helserisiko

2 Bergensutgave Nr. 2 2010

HELSEAnna Kathrine Eltvikakeltvik@broadpark.no

Bemanningssenteret ved Haukeland sykehus opererer på en heller tvilsom måte. Det er omtrent femten stykker som er fast ansatt der, mens hele 200 sykepleiere er såkalt timeansatte.

Dette til tross for at de ulike avdelingene hver eneste dag har bruk for hele 60 vikarer som kan steppe inn.Britt Velsvik er leder ved Bemanningssenteret. Hun var tidligere sjef i Adecco vikarbyrå – det

samme vikarbyrået som i dag har kontrakt med nettopp Haukeland sykehus om å levere vikarer.

Bukken til havresekkenDette kan jo minne om måten som det blå flertallet i vårt bystyre driver butikk på. Man setter bukken til havresekken, og bryr seg ikke om at det går på bekostning av hverken lovverk eller ansattes rettigheter. TTT-skandalen er bare et eksempel. Velsvik sa så flott i fjor (Kilde: nettsidene til Helse Bergen):– Det betyr at vi skreddarsyr arbeidsforholdet etter ønske frå avdelinga og den tilsette. Per i dag har vi over 500 personar knytt mot ein tilkallingskontrakt. Dei fleste av desse er studentar som ønskjer å ta ekstravakter når det passer dei, mens andre er deltidstilsette som arbeider på tvers av avdelingar på sjukehuset, seier Velsvik, og legg

Spesialutgave i BergenRedaktør:Anna Kathrine EltvikE-post:akeltvik@broadpark.nobergen@roedt.noTelefon: 55 31 64 21 Konto: 9521 05 67136

Trykkeri: Nr1Trykk

Utgiver: Rødt BergenPostboks 992 Sentrum5808 Bergen

LEDERHardangersaken er blitt en suppe av villedning og desinformasjon. I spørsmålet om jord- eller sjøkabel i Hardanger er det mange som har interesse av å tåkelegge sakens realiteter, og det fører til at folk inntar gale standpunkter.

Bergen kan bli mørklagt: Dette er en helt reell risiko, men Sima-Samnanger-linjen vil ikke bøte på dette. Bergen kommune forsynes i dag av to linjer. Overføringskapasiteten på disse er helt sprengt: I 3000 av årets 8760 timer var situasjonen så kritisk at et linjebrudd ville medført utfall av kraftforsyningen i deler av Bergen helt til feilen ble rettet. På tross av dette finnes det ingen planer om å bygge nye linjer inn mot Bergensområdet.

Sima-Samnanger-linjen vil kun øke overføringskapasiteten inn mot BKK-området. I BKK-området var det vinteren 2009/2010 kun 21 timer der forbruket var så stort at brudd på en av linjene ville medført langvarig forbruksutkobling. I debatten er en påstand om at det i «mange tusen timer» var redusert forsyningssikkerhet. En feil på linjene inn mot BKK-området ville kun medført en kortvarig utkobling inntil kraftverkene i området hadde produsert for fullt. Påstanden om «mange tusen timers redusert forsyningssikkerhet» gjentas likevel til det kjedsommelige.

Av de mer kuriøse påstandene blir det påstått at Sima-Samnanger-linjen er en forutsetning for å bygge ut småkraft i Hardanger. Eksempelvis ble olje- og energiministerens avgjørelse 5. juli i fjort markedsført med at den «åpner for småkraft». Alle som tenker seg om i mer enn fire sekunder forstår at man ikke kobler et småkraftverk på noen skarve megawatt direkte på de største høyspentledningene i landet. Likevel blir denne påstanden stadig gjentatt, senest på det såkalte høringsmøtet om «ekspertrapportene» i Bergen 10. februar. Ekspertutvalgene selv har konkludert med at en eventuell sjøkabel ikke hindrer utbygging av småkraft.

Hardangersaken viser viktigheten av å gå konkret inn i saksforholdet og etterprøve alle påstander myndighetsorganer og politikere kommer med. Leser man bare overskrifter er det lett å bli blendet av skremsler og tåkelegging.

Tåketale i Hardanger

Når sykehus blir butikk

Mathias Furevikmathias.furevik@roedt.noLeder av Rødts bystyregruppe

NARKOMANE som ønsker å komme bort fra sin negative livsstil, får i dag subutex fra staten. Dette er samtidig et stoff det er høy etterspørsel etter i Nygårdsparken. Foto: Magne Hagesæter.

RUSPOLITIKK:Anna Kathrine Eltvikakeltvik@broadpark.no

De narkomane som bruker Nygårdsparken, har fått med seg at de ikke er så populære:

– Vi forstår at folk reagerer. Mange synes faktisk selv at det er galt av oss å samles her, sier «Markus» (29).

Det er en sammensatt gruppe med mennesker som møter oss i Nyårdsparken denne formiddagen i februar. Noen presenterer seg selv som rusavhengige, andre understreker at de bare er storbrukere eller periodebrukere. Uansett hvilken kategori de plasserer seg selv i, er de enige om en ting:

– Vi er også mennesker med verdi. Det nytter ikke bare å jage oss herfra. Da dukker vi bare opp et annet sted. I Oslo henger de rundt togstasjonen, er det så mye bedre kanskje, spør «Hans» (29).

Rehabilitering uten ventetidDa de informeres om hvordan man har klart å løse opp store samlingspunkt i andre europeiske storbyer, er de lutter øre. De er dog langt i fra alle som er enige med rusforsker Anne-Line Bretteville Jensen som sier at lavterskeltilbud innenfor metadonbehandling er veien å gå: – For noe sprøyt! Metadon tar knekken på alt! Legene gir det til sånne gamlinger som meg som snart skal dø likevel, utbryter «Lillian» (58). Hun får medhold fra alle de andre i nærheten. «Thomas» (24) påpeker hvor feil det er at staten deler ut dødsdop. De forteller at metadon er ren gift, og at en lever toppen 10 år når en har begynt å gå på det. De er svært negative til subutex også. «Sverre» (40) skyter riktignok inn at de fleste

– Skjønner at folk reagerer

3Bergensutgave Nr. 2 2010

til: – Vi kan også tilby tilsette som jobbar deltid i Helse Bergen å utvide sin stillingsprosent ved at dei kan arbeide deler av si stilling gjennom Bemanningssenteret. Senteret utfører også innleie av merkantilt og helsepersonell frå eksterne bemanningsbyrå.

Problemet er at Velsvik i følge sikre kilder ikke snakker helt sant. De fleste som er oppført som tilkallingshjelper er ferdigutdannet, og er ikke studenter. De eksterne bemanningsbyråene hun snakker om, har heller ingen direkte dialog med de ulike avdelingene på Haukeland sykehus. Alt går gjennom Bemanningssenteret, og som allerede nevnt, har hun meget tette bånd til vikarbyåret Adecco.

Hva sier så helsedirektør Bjørn-Inge Larsen til dette? Mannen varslet allerede i fjor sommer at det ville bli hardere kamp om ressursene i helsesektoren. Han formidlet uten omsvøp at pasienter med alvorlige sykdommer måtte belage seg på å få avslag på behandlingsformer.

Han sa dog ingenting om at sykepleierprofesjonen skulle få seg enda et slag for baugen, i form av dårligere ansettelsesforhold og færre rettigheter.

som går på metadon og subutex også driver med sidemisbruk, som også er farlig. Han og de andre rundt ham er likevel totalt enige om at de vil ha rehabilieringsplasser uten ventetid, og opprettelse av flere dagtilbud. – Bygg mer, ansett fler. Kan du skrive det ned, spør Thomas. Han understreker hvor viktig det er å ansette flere som jobber direkte med rusmisbrukerne. Markus etterlyser politikere som er ute i felten og undersøker mer før de uttaler seg. Han er misfornøyd med ruspolitikken i Bergen, og tror beslutningstakerne ser ting altfor sort-hvitt.

Mer bruk av tvangBlant dem vi snakker med, er det stor uenighet om en skal dele ut gratis heroin eller ei. Skeptikerne sier at det vil motivere narkomane til å fortsette å ruse seg, siden de likevel får det gratis. Mest bekymret er de for de yngste: – Ungdommer som ruser seg må ikke få sjanse

til å rote så lenge før de blir sendt på tvang, sier Lillian. Det er ikke bare hun som blir trist i blikket når ungjenten Ragnhild som døde under barnevernets omsorg i fjor blir nevnt. – Barn og gravide skal ikke ha noe valg! De må beskyttes mot sine egne dårlige valg, sier en engasjert Sverre. – Det blir ihvertfall feil å la dem ruse seg på åpne barnevernsinstitusjoner såpass lenge at de utvikler avhengighet.

Både og med LARTil tross for at flere av dem vi snakket med var under Legemiddelassistert rehabilitering (LAR), sa de på ingen måte at dette var noe de uforbeholdent støttet. Det kunne være bra for enkelte, men slettens ikke alle. Det største problemet var at så mange drev med sidemisbruk i tillegg til det de fikk av metadon og subutex fra legen sin. – Skal dette bli mer vellykket, må det strengere og mer kontrollerte former til, sier Markus resolutt. – Men jeg er ikke optimistisk. Vi som går her i Nygårdsparken er vant til å måtte forholde oss til en dårlig ruspolitikk.

Det er vel den veien det går når sykehus drives som butikk og ikke som en institusjon hvor omsorg, helbred og ordnede forhold står i fokus.I privatiseringskåte Skottland tok de sykehusene tilbake og kastet hele troen på markedsmekanismer på dør. Nå holder landets sykehus budsjettene sine. Det skal bli spennende å se hvor lang tid det tar før staten Norge innser at en ikke kan sette en pris på liv og helse. Det skal også bli spennende å se hvor lang tid det tar før det kvinnedominerte sykepleieryrket igjen blir en profesjon man utviser respekt for.

I januar i år vedtok Tariffnemnda å ikke videreføre forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for enkelte petroleumsanlegg på land.

– Lovverket må endres slik at et vedtak om allmenngjøring ikke kan oppheves dersom den faglige organisasjonen som opprinnelige fremma kravet begjærer at vedtaket fornyes, sier Anders Hamre Sveen, faglig leder i Rødt.

– Bergens-området trenger ikke mer strøm

– Det må bli lettere å allmenngjøre tariffavtaler

MONSTERMASTER:

FAGBEVEGELSE:

– Bergensområdet trenger ikke mer strøm. De nye kraftlinjene bygges utelukkende for at olje- og gassindustrien skal ha nok strøm til å eksportere, sier Elin Volder Rutle, leder av klima- og næringspolitisk utvalg i Rødt.

NorgeRUNDT

RØDT

FAKTA• I storbyer hvor man har klart å løse opp store rusmiljøer, har politi-, helse- og

sosialetaten samarbeidet tett. Rehabiliteringsplasser uten ventetid, oppfølging av lege og tilbud om bosted og dagtilbud har gitt gode resultater.

• Hasj/cannabis er det mest utbredte, ulovlige, narkotiske stoffet i Norge. Bruk av hasj kan føre til psykiske forstyrrelser, sykdommer i luftveiene, nedsatt korttidshukommelse, konsentrasjonsproblemer og forstyrrelse av kroppens utvikling.

• Norge har 72 overdosedødsfall per million innbyggere mellom 15 og 64 år, mot 24 i Sverige .

• Det anslås i dag å være 1,35 millioner heroinmisbrukere i Europa. Av heroinmisbrukerne er 75-80 % injiserende misbrukere, men andelen som røyker heroin er økende. Norge har en høyere andel injiserende brukere enn på kontinentet.

• Mange gir heller informasjon til befolkningen som helhet (en strategi som vi vet er lite effektiv) enn å drive med målrettede tiltak. 1 million europeere får hvert år behandling for sine rusmiddelproblemer. Av dette utgjør substitusjonsbehandling 2/3. Men man kan se en trend i at de dårligere økonomiske tidene fører til at færre får behandling, til tross for at flere kan trenge det.

(Kilder: Statistisk Sentralbyrå 2006, EMCDDA-rapport, rusforsker Bretteville Jensen.)

– Skjønner at folk reagerer

Haukeland sykehus. Foto: Wikipedia Commons.

4 Bergensutgave Nr. 2 2010

Torstein Dahle listetopp ved kommunevalgetKOMMUNEVALGET

Anna Kathrine Eltvikakeltvik@broadpark.no

På nominasjonsmøtet 10. februar, ble det besluttet at Torstein Dahle skal være listetopp ved kommunevalget. Han nevner skole- og miljøpolitikk som viktige kampsaker, men fokuserer også sterkt på sosial dumping i typiske kvinneyrker:

– Et av de feltene vi skal rette søkelyset mot i valgkampen, er virkningene av å la kommersielle bedrifter overta stadig mer av pleie- og omsorgssektoren i kommunene. Nylig var det store oppslag i Dagsrevyen om ulovlige arbeidsforhold ved sykehjemmene som Adecco Helse driver i Oslo. Det er ikke så lenge siden det var skandaleoppslag om et annet firma, ASOR, som ble tatt for grov utnytting av filippinske kvinner som de brukte i hjemmesykepleien i Oslo. Det var brukt såkalte hospitanter, som jobbet uten betaling i en del av de timene som ASOR selv fikk betalt for.

Kostbare kursByråer som importerer utenlandske kvinner for å jobbe i eldreomsorgen, skaffer seg et tak på de ansatte ved at de arrangerer norskkurs i hjemlandet deres, og så blir de ansatte trukket i lønn for kostbare kurs når de arbeider her i Norge. De kan ikke si opp og gå til en annen jobb, for da forfaller betalingen for kostbar kursing i hjemlandet. ASOR har avtale med Bergen kommune om å tilby hjemmehjelpstjenester i konkurranse med kommunens egne hjemmehjelpere. Byrådet sier at de er nødt til å inngå kontrakt med ASOR, for når de konkurranseutsetter kommunens tjenester, kan de ikke utelukke et firma uten at firmaet er dømt for lovbrudd. Og det er ikke ASOR ennå. Vi har fulgt ASOR nøye, og de har ikke vunnet særlig innpass i Bergen. De er så langt ikke blitt tatt for uregelmessigheter her, og de har mindre enn 10 brukere.

Ikke tariffavtaleI hjemmesykepleien her i Bergen er det Orange Helse AS som står for det kommersielle tilbudet. Bak selskapet står et lite knippe NUF-selskaper,

en organisasjonsform som er velkjent for å bli brukt av lysskye virksomheter. Orange Helse AS bruker bl.a. sykepleiere fra de baltiske landene, og selskapet driver kursvirksomhet i Litauen og Latvia for å klargjøre sykepleiere derfra til arbeid i Norge. Som nevnt er dette en velkjent metode for å skaffe seg et tak på de ansatte slik at de ikke kan slutte før de har betalt tilbake det kursingen koster. De ansatte har selvsagt ikke tariffavtale. – Vi i Rødt har både i Oslo og Bergen vært aktive i å avdekke sosial dumping innenfor pleie- og omsorgssektoren. Import av underbetalt arbeidskraft er en metode for å slippe å heve lønnen og forbedre arbeidsforholdene.

Litauen og LatviaSøkningen til utdanning rettet mot pleie- og omsorgsyrkene er altfor lav, og belastningen på dem som jobber der er ofte vesentlig større enn den burde være. Samtidig øker antallet eldre, og behovet for kvalifisert personell vil bli mye større i årene som kommer. De ansatte burde få særlig gode forhold for å oppmuntre til økt rekruttering og gjøre det attraktivt å bli i slike jobber. Det burde ha vært lønnsløft, heltidsarbeid til alle som ønsket det, 6-timersdag med full lønn, og atskillig flere stillinger. Man lar istedenfor fattigere land som Litauen og Latvia ta oppgaven med å utdanne det helsepersonellet som vi trenger. – At dette er en viktig kampsak skal vi i Rødt vise i valgkampen, og enda mer i de fire nye årene i bystyret, avslutter Dahle.

Fem kumulerteDet ble på nominasjonmøtet også besluttet å ha fem kumulerte plasser. På de ni neste plassene etter Dahle finner man:2. Anna Kathrine Eltvik, miljøterapeut f. 19673. Sofie Marhaug, student, f. 19904. Mathias Hunskår Furevik, student 19885. Solbjørg Marjala, integreringskonsulent f.1972 6. Terje Gerhard Valen, pensjonist f. 19427. Ragni Bakkland, student f. 19938. Krishna Aryal, sivilingeniør f. 19629. Gazal Aydin, student f. 198610. Thorleif Myrholt Berthelsen, personlig

assistent f. 1975

Topper listen: Torstein Dahle. Foto: Mathias Furevik.POSTENAnna Kathrine Eltvikakeltvik@broadpark.no

11 nye land i EU har åpnet for fri konkurranse på postmarkedet fra 1. januar 2011. Dermed er det fri flyt av posttjenester i 17 EU-land. Norge kommer til å ta stilling til postdirektivet i løpet av 2011.

Kort oppsummert fører det nye direktivet til: • Fri konkurranse om ombæring av brev på

under 50 gram. • Dårligere arbeidsforhold for postansatte. • Slutt på dagens regime med lik porto over hele

landet (enhetsporto).På grunnlag av ovenstående, fremmet Torstein Dahle en interpellasjon til bystyret på slutten av 2010. Han påpekte med tydelighet hvordan EUs tredje postdirektiv kan får skadelige virkninger for Bergen og Hordaland, som meget gjerne kan komme til å betale mer i porto for brev under 50 gram enn innbyggerne i Oslo. Følgende forslag til vedtak ble levert:

1. Byrådet anmodes om å undersøke konsekvensen av en eventuell full implementering av EUs tredje postdirektiv med tanke på virkningen på Bergen kommunes portoutgifter, og med tanke på mulige virkninger for innbyggere, bedrifter og institusjoner i Bergen og Hordaland.

2. Bergen bystyre ber regjeringen benytte reservasjonsretten i EØS-avtalen til å reservere seg mot implementering av EUs tredje postdirektiv.

Liv Røssland positiv til EU-direktivLiv Røssland (FrP), byråd for finans, konkurranse og omstilling så ingen grunn til å dele Dahle og Rødt sine bekymringer. Hun gjorde det sågar klart at byrådet ikke har noen som helst intensjon om å ta EUs tredje postdirektiv opp til en bred drøfting. Dette til tross for at det kan få betydelige konsekvenser for innbyggere, bedrifter og institusjoner i Bergen og Hordaland.

Slik hun ser det, vil det nye direktivet gi en betydelig mulighet for effektivisering. Avslutningsvis gjør Røssland det klart at hun ikke har planer om å henvende seg til regjeringen for å be om at Norge benytter seg av reservasjonsretten i EØS-avtalen.

I følge Aftenposten mangler det nå bare tre stortingsrepresentanter for at Norge for første gang i historien stiller EØS-veto. Det er i så måte merkverdig at en representant fra et parti som påstår at de er for folk flest, ikke ser ut til å bry seg om hva folk flest mener.

Fri konkurranse kan medføre dyrere porto

Foto: Rock Cohen/CC

5Bergensutgave Nr. 2 2010

Ubegripelig byplanlegging i FyllingsdalenBYPLANLEGGING

Trond Johannesen

Løvås skole i Fyllingsdalen skal hvis det går som Filip Rygg (KrF) og Lisbeth Iversen (KrF) vil bli kulturhus. Dette forstår ikke foreldrene til skolebarna, og Trond Johannesen har derfor på vegne av dem og seg selv kommet med dette hjertesukket:

Hvor er Byråd for byutvikling Lisbeth Iversen. Hvor er byplanleggerne? Er det byråden for kultur som bestemmer byutviklingen?

Byråd for kultur Harald Victor Hove sier til Sydvesten: – Et kulturhus på Løvås oppveksttun vil også bidra til en god byutvikling. En vil få en forlengelse av bydelssenterområdet. Jeg forstår bare ikke argumentene jeg hører om at Løvås skole ligger for langt unna Oasen. En må ikke begrense et bydelssentrum til kun å gjelde Oasen. Det er ikke langt mellom Oasen og Løvås.

Harald Victor Hove uttaler seg her om hva som er god byutvikling og forstår ikke arkitektene og fagfolkene i Cubus og andre som påpeker at lokaliseringen ved Løvås oppveksttun er for langt unna Oasen og den fremtidige kollektivterminalen. Arkitektene i Cubus sier også at et kulturhus i Løvås Oppveksttun vil innebære at funksjonen og bygget ikke vil kunne inngå i omformingen av Oasen fra kjøpesenter til bydelssenter. Dersom en velger en trasé for bybanen i Hjalmar Brantingsvei vil lokaliseringen også være usentral og mindre optimal kollektivmessig.

Den visjonære byplansjef Lous Mohr laget den første skissen til Stor-Bergen som viste bydelssentra i alle de fremtidige nye bydelene. Forbildene var de engelske new towns, også kalt civic centre, som skulle være komplette bysentra med sosial service, kultur og handel. Fyllingsdalen var først ute. Det spesielle var at en kommersiell aktør ble gitt oppgaven å bygge det nye bydelssenteret. Kommunen var tilbakeholden og treg med å fylle senteret med offentlig service, slik at det i all hovedsak ble et handelstilbud. Det var likevel et bydelssenter med bibliotek, post, bank, politi, sosialkontor og legetjenester. Dette

kan dere lese mye om i Hans-Jacob Roald sin bok BYPLANEN, en historie om utviklingen av Bergen by.

Oasen fungerte som en oase, som et eksotisk samlingssted. I dag er mye av det eksotiske, stedets særegenhet, skrellet bort. De fleste av tjenestene er i dag flyttet til Spelhaugen industriområde.

Nå vil Byråd for kultur Harald Victor Hove (H) legge kulturhuset, inkludert biblioteket i motsatt retning av Spelhaugen. Han vil forlenge bydelssenterområdet. Da spør jeg igjen, hvor er Byråd for byutvikling Lisbeth Iversen (KrF)? Hvor er byplanleggerne?

Bystyret har nå en mulighet til å reetablere Oasen som bydelssenter. Det er nå på tide å fullføre intensjonene bak integreringen av Fyllingsdalen i 1955 og etablering av storkommunen i 1972 ved å gi Fyllingsdalen ikke bare et kulturhus ved Oasen, men en kulturinstitusjon som del av et fullverdig bydelssenter.

Løvås skole. Foto: Privat.

Urimeleg klimatiltak på AskøyMILJØ

Inge Abrahamseningeabrahamsen22@hotmail.com

Då det i Rådhuset på Askøy vart helde open høyring om forslag til Energi- og klimaplan i byrjinga av februar, var underteikna blant dei få innbyggjarane som møtte opp utan å vere forplikta til det. Eg hadde ei rekkje innspel:

Dersom planen skal bidra til noko som helst endring, blir det heilt meiningslaust å seie at vi skal ”arbeide for” eller ”legge til rette for”. Slike formuleringar brukast påfallande ofte i planforslaget. Korleis kan ein vurdere om så vage mål er oppnådd ved neste rullering utan å synse? Tiltak som ”Arbeide for økt frekvens og regularitet i det kollektive tilbudet”, seier alt om ingenting. Kva ønskjer vi, og korleis skal vi gjere det? Kor mange bussar og tilsette? Korleis kan det bli meir attraktivt å reise med buss enn å sitte åleine i kvar sin bil? Kva for bussterminalar skal utvidast, og

til kva tidsfrist? Korleis skal det finansierast? Jo, i følgje planforslaget skal vi ”øke dialogen innenfor normal drift”. Dristig. Raudt Askøy foreslår at alle tiltak som er formulert på denne måten konkretiserast.

Vegtrafikk står åleine for rekordhøge 84 prosent av klimagassutslipp på Askøy. Auken må sjåast i samanheng med at kollektivtilbodet er for dårlig til at en vanlig pendlar kan nytte seg av det. Her er eit enormt potensial for reduksjon. Det er positivt at det leggjast opp til et interkommunalt samarbeid for å betre kollektivtilbodet, men igjen lurar vi på: Kva ønskjer ein heilt konkret å oppnå med det? Her er det mange flotte ord, men ingen tiltak. Det bør av openbare grunnar konkretiserast tiltak som setjast i verk frå Askøy i et interkommunalt samarbeid. Raudt Askøy foreslår:

Ved køprising i rushtida kan vi få redusert den oppståtte køkrisa over Askøybrua, og bidra til reduksjon av eksoskrisa i Bergen. Ein kan slik finansiere eit gratis og stabilt kollektivtilbod med direkteruter som et reelt alternativ til kø for dei som pendlar over brua, eventuelt hurtigbåt for dei

som skal til sentrum.

Fylkespolitikarane må pressast, men for å kunne gjere det må jo Askøy ta til orde for at Hordaland fylkeskommune får tilbake eigar- og driftsansvaret for kollektivtrafikken: anbodskarusellen må avviklast snarast mogleg. Kollektivtrafikken må leggjast til rette med omsyn til folks bruksbehov lokalt og miljø, ikkje profitt.

Det er heilt absurd at ”arbeidet for at sambandet vest blir etablert” definerast som eit klimatiltak. Å byggje motorveg for tungtransport og gjennomfart over øyen er ikkje eit klimatiltak. Det står i kontrast til anbefalingar om å avgrense biltrafikken. Få samband vest ut av planen! Visjon og hovudmål i planforslaget er underbygga 4 vage delmål som alle handlar om reduksjon. Kva med å bidra til ein konkret grøn industripolitisk offensiv som er nødvendig for å møte klimautfordringane under et femte delmål? Ulike former for havenergi er utelat i forslaget. Nyare forsking innanfor dette feltet verkar svært lovande, og bør være interessant med Askøy sin lokalitet.

6 Bergensutgave Nr. 2 2010

Bergens stygge ansiktHans Ystanestordenskrall@live.com

I over ett år har den nå stått i Bergen sentrum og vist sitt stygge ansikt i all offentlighet, og vi står overfor en stor utfordring dersom vi skal få vekk styggedommen. Dreams Showbar holder på å slå røtter i Bergen, og tak må snart tas.

Nesten momentant med at Dreams gjorde seg kjent, våknet nettverket FMSAK (Front Mot Salg Av Kropp) til live. Nettverket består av flere feministiske organisasjoner, deriblant Rød Ungdom. FMSAK har fra Dreams åpnet holdt demonstrasjoner utenfor først hver lørdag, så den første lørdagen av hver måned. Eierne av Dreams har vist tydelig misnøye med FMSAKs tilstedeværelse, så selv om mobiliseringen til tider har vært mangelfull har man i mine øyne gjort en forskjell.

Det som er skremmende med Dreams Showbar er samfunnstendensene den trekker fram i lyset. Forrige gang noe lignende skjedde, var da Tropicana ble jaget på dør i 1992. Jeg skal ikke late som om jeg levde på den tiden, men jeg vet såpass at Bergen anno 1992 er ett ganske annet enn Bergen i 2011. Der det å gå på strippebar i 1992 var noe man skammet seg over og synes at var vulgært og upassende, er strippeklubb i dag blitt synonymt med urbant, kult og verdensvant. Bergen i dag er i ferd med å bli mer seksualisert enn noensinne, så denne kampen mot kvinneundertrykking er ikke lett.

Dreams kommer ikke til å forsvinne like lett som Tropicana gjorde. Misforstå meg rett, jeg tviler ikke ett sekund på at innsatsen som ble lagt i

arbeidet mot Tropicana var enorm, men slik som det blir nå, når man må avlyse demonstrasjoner på grunn av at man ikke er over minstegrensen på tjue stykker, er ikke dette bra nok. For det første må man mobilisere kraftigere. Vi trenger en viss tyngde bak oss, og det irriterer at den gangen vi var flest var den ene gangen AUF viste seg.

Sist men ikke minst må man finne alternative aksjonsmåter. Jovisst er det fint med demonstrasjoner, men enkelte hendelser har vært uheldige. Det er viktig at det ikke skjer som med FrP, hvor opposisjonen kan påberope seg offerrollen. Jeg tviler ikke på at det skal gå. Selv om det står litt stille for tiden, møter jeg 2011 med en feministisk optimisme. Vi kan fjerne Dreams. Og vi må fjerne Dreams.

Under en demonstrasjon mot Dreams Showbar. Foto: Magne Hagesæter.

Foto: Statkraft / Flickr.com

KRAFTLINJERTorstein Dahletorstein.dahle@hib.no

Det er sterkt kritikkverdig at regjeringen ikke har gitt utvalgene i oppgave å utrede energieffektivisering som alternativ. Dette er den framtidsrettede løsningen, som vil stille behovet for nye kraftlinjer i et helt annet lys. Myndighetene har gjort fint lite for å fremme energisparing i Bergensområdet, og det er store ubrukte muligheter.

Rødt er helt enig med Naturvernforbundet og Bevar Hardanger i at dette er den klimapolitiske og miljømessige riktige løsningen.

Skrekkvisjonen om mørklagt Bergen er bløffRapportene bekrefter at Sima-Samnanger-linjen ikke har noen betydning for effektkapasiteten inn til Bergen, og de gir grunnlag for å slå tilbake skrekkpropagandaen om at Bergen kan bli mørklagt dersom Sima-Samnanger ikke bygges.

Frekt å ville sende regningen til forbrukerneDet er lett å skjønne hvorfor olje- og energiselskapene er kraftige pådrivere for linjen Sima-Samnanger. Det er de som trenger linjen, fordi det er olje- og gassnæringen som står for den store veksten i strømforbruket her i regionen, og fordi energiselskapene gjerne vil tjene mer penger på økt linjekapasitet til krafteksport. Det er virkelig frekt når de i dag snakker om at regningen skal sendes til forbrukerne i Norge. Bukken og havresekkenStatnett, Energi Norge, oljeselskapene og kraftselskapene vil alle profitere på en utbygging Sima-Samnanger. De og deres medspillere i regjeringen er som bukken og havresekken, og de har liten troverdighet i denne debatten.

Grunnlag for styrket motstand mot kraftlinjen

Miljøvernminister Erik Solheim har vært bemerkelsesverdig taus i denne saken. Foto: bevarhardanger.no

FAKTA• Den internasjonalt anerkjente

slavejegeren Aaron Cohen avslørte i et intervju med NRK at han hadde blitt tilbudt sex for penger på strippeklubben Dreams da han var der som undercoveraktivist.

• Aaron Cohen sier han er sikker på at Dreams bruker menneskeslaver som strippere.

• Stripperne bor sammen i et kollektiv på hemmelig adresse, mens en vekter bor i kjelleren for å overvåke dem. Ingen får bevege seg ut alene, og klubben har til enhver tid oversikt over hva jentene foretar seg. (Kilde: Bergensavisen)

• Jentene får ikke lov til å bruke mobiltelefon mens de jobber på Dreams. (Kilde: NRK)

RØD UNGDOM

7Bergensutgave Nr. 2 2010

Varsler om alvorlig helserisikoFORURENSNING

Thorleif Berthelsenthorleifb@hotmail.com

– En undersøkelse fra land i mellom-Europa viste at 6% av dødsfallene hadde med luftforurensning å gjøre, og halvparten av dette kunne tilskrives biltrafikken. En simultert oversikt for Bergen ville gitt 84 dødsfall, 1550 astmaanfall hos voksne og 1200 tilfeller av bronkitt hos barn.*

Forsker og lege ved Haukeland sykehus, Marianne Voll-Aanerud, mener det er grunn til bekymring:

– De viktigste konsekvensene av luftforurensning er akutte forverringer i sykdommer som kols og astma. Dessuten øker også risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag og andre luftveisinfeksjoner som bronkitt. Luftforurensningen gjør også noe med lunger som skal vokse og utvikle seg. Barn i vekstfasen vil sannsynligvis ikke nå maksimal lungefunksjon.

Økt dødelighetVoll-Aanerud beskriver videre hvordan en lunge

Egypt: Tørsten etter frihet er slukket med blod

utsatt for luftforurensning får svarte prikker og kan sammenlignes med en lunge til en som røyker. Svevestøv bringer med seg pollen og kan gi allergi, støv irriterer luftveiene, kan gå inn i blodbanen og forårsake blodpropp. Åreforkalkninger kan framskyndes, og generelt kan immunforsvaret svekkes overfor andre sykdommer, fordi det “blir opptatt” med å håndtere forurensning. Voll-Aanerud viste at årsgjennomsnittet for NO2-konsentrasjoner over grenseverdien på 40 mikrogram per kubikkmeter luft gir økt dødelighet, også for friske personer. Årsmiddelverdien for 2010 på Danmarksplass er sannsynligvis forbundet med økt dødelighet med sine 52 mikrogram per kubikkmeter. – Å redusere luftforurensningen gir påviselig helsegevinst. Folk kan spare seg noe ved å holde en avstand på omtrent 200 meter fra den verste forurensningen, og ved å unngå aktivitet som innebærer økt pustefrekvens nær høytrafikkert vei, avslutter Voll-Aanerud.

Klima- og forurensningsdirektoratet og Folkehelseinstituttet sine luftkvalitetskriterier ligger lavere enn nasjonale mål, som igjen er lavere enn forskriftens grenseverdier som Bergen

kommune lager beredsskapsplaner ut i fra. Det vil i følge Astma- og Allergiforbundet si at luften allerde er sterkt forgiftet før tiltak i det hele tatt blir vurdert, noe som forbundet mener er ulovlig. * ...hvis gjennomsnittsnivået av grovpartiklet svevestøv (PM10) øker med 10 mikrogram per kubikkmeter luft.

EGYPTAnna Kathrine Eltvikakeltvik@broadpark.no

Dagen etter at Mubarak hadde gått av i Egypt, var egypterne Hatem Abbady og Mohammed Mesabbah naturligvis jublende glade. De var i Bergen for å innlede et møte om opprøret, og snakket seg rett inn i hjertene på de fremmøtte.

De stilte en rekke berettigede spørsmål:– Hvor var disse stemmene som nå er så redd for maktfordelingen i Egypt før? Hvor var de da det var valgfusk? Hvor var de da uskyldige mennesker ble torturert for å tilstå ting de ikke hadde gjort? Hvor var de da politiet myrdet mennesker bare fordi de sa sin mening? Hvor var de det ble forbudt med både venstre- og religiøse parti?– Frihetens tre har blitt vannet med blod. Prisen for å tørste etter frihet, likhet og sosial rettferdighet har vært høy. Vi ønsker ikke da å bytte et diktatur med et annet bestående av fundamentalistiske muslimer, klargjorde Hatem og Mohammed.

Internett viktig Mohammed er ikke i tvil om at revolusjonen har vært så vellykket på grunn av internett:– Hadde det ikke vært for Facebook og andre sosiale media, så hadde vi ikke klart å mobilisere alle de millioner med egyptere som har fått nok. – Vi er optimistiske, stolte og ønsker å vise verden

at også vi kan skape et demokratisk og sivilisert samfunn, smiler Hatem.Hatem har tidligere vært i den egyptiske hær i over 14 år, og han er på ingen måte redd for at de militære vil bistå en ny diktator:– Den egyptiske hær har lært fra tidligere tabber. I dag er vi opplært til å beskytte det egyptiske folk. For oss ligger det mye verdighet i å gjøre dette, så verden har ingen grunn til å være bekymret.

Spontan og folkelig bevegelseBystyrepolitiker Ingrid Baltzersen (Rødt) fra Oslo har skrevet Materoppgave om den egyptiske demokratibevegelsen, og delte gleden over utviklingen i Egypt med Hatem og Mohammed. – Det som skjer i Egypt, er til stor inspirasjon for resten av den arabiske verden. Samtidig må vi være klare over at dette er en omveltning uten klare ledere.

Baltzersen klargjorde at man kan takke Mubaraks måte å styre landet for dette. Da han tok matken for flere tiår siden, var han rask til å forfølge og forby organisasjoner på venstresiden. Etterhvert ble han svært skeptisk til religiøse grupperinger også. Det politiske landskapet ble kvelt.

– Opprøret i Egypt er en spontan og folkelig bevegelse. Den ble tent som tørt krutt av det som skjedde i Tunisia, og en bestemte seg kollektivt for å kjempe mot korrupsjon og for respekt og verdighet. Det gjenstår å se hvordan det kommer til å gå, for dette er bare en begynnelse.

Sosial revolusjon nødvendigKnut Vikør (professor i arkeologi, historie,

kultur- og religionsvitenskap og leder for Midtøstensenteret) mente bestemt at en reell, politisk endring i Egypt krever en sosial revolusjon:

– En kan ikke gjøre noe i Egypt i dag uten å ty til korrupsjon, og klassekamp er helt nødvendig om en ønsker å få bort denne ukulturen. Vikør påpekte at forfølgelsen av de opposisjonelle bare har gjort bevegelsen sterkere.– Men spørsmålet er om revolusjonen klarer å rydde opp i den korrupte staten.

Ingrid Baltzersen. Foto: Anna Kathrine Eltvik.

Marianne Voll-Aanerud, forsker og lege ved Haukeland sykehus. Foto: Thorleif Berthelsen.

Abonnér gratis på

ASYLPOLITIKKÅsne Hagenasne.hagen@gmail.com

Maria Amelie-saka har alt ebba ut i media, men historia til jenta frå Kaukasus har skapt etterlengta debatt om dei menneskelege konsekvensane av asylpolitikken Noreg fører. Saka er òg ei påminning om at det til sjuande og sist er nytteomsyn som styrar asylpolitikken, ikkje solidaritet eller humanisme.

Dersom ein asylsøkjar ikkje får asyl eller vern mot retur, seier utlendingslova at me skal vurdere å gi opphald ut frå sterke menneskelige omsyn eller ei særskilt tilknyting. Maria Amelie hadde vore i Noreg sidan 2002, og kom hit som mindreårig. Ho vaks opp her, utdanna seg, fekk vener og kjæraste i landet. Men i denne saka, som i så mange andre, tel ikkje desse banda for noko. Grunnen er at Maria Amelie har vore i landet ulovleg. Tida hennar i Noreg etter at familien fekk avslag på søknaden sin i 2003, tel altså ikkje som tilknyting – sjølv om ho neppe blei mindre knytt til folk fordi om ho mangla opphaldsløyve.

Styresmaktene ville truleg statuere eit eksempel i Maria Amelie-saka, men store delar av opinionen engasjerte seg derimot for at jenta skulle få bli i landet. Regjeringa jobba febrilsk med å finne ei løysing som dempar gemytta – utan at nokon treng frykte ein meir open asylpolitikk. Lovendringane som regjeringa jobbar med, handlar framfor alt om å ta vare på ettertrakta arbeidskraft og avverje kritikken om at Noreg kastar ut dei som kan gjere mest nytte for seg. Eit nytteargument møter altså eit anna. Dei økonomiske interessene står i sentrum, ikkje situasjonen til dei som kjem hit.

Det politiske etablissementet gøymer seg bak nytale

Ein ansvarleg asylpolitikk?

Roe

dt.n

o

La Maria bli. Foto: Magne Hagesæter.

Er du mot krigen i Afghanistan? Er du opptatt av miljø, rettferdig fordeling og styrking av velferdsstaten? Ønsker du et annet, mer solidarisk samfunnssystem?

BLI MEDI RØDTwww.roedt.no

NAV

om at dei fører ein ansvarleg asylpolitikk. I beste Erna Solberg-stil argumenterer den raudgrøne regjeringa for at innstrammingar i asylpolitikken er nødvendige for å verne asylordninga. Omkvedet er at me sender ut nokon for at andre, dei som verkeleg treng det, skal få bli. Summariske avslag på rekkje og rad gir opinionen eit inntrykk av at asylsøkjarane eigentleg ikkje treng vern, og dei som kjem til grensene våre blir presenterte som eit trugsmål mot asylsystemet. Så bakvendt kan det bli!

Det største trugsmålet mot asylinstituttet i dag, er sterke krefter i politikken og asylforvaltninga som systematisk undergrev truverdet til menneske på flukt. Dette kan ikkje halde fram. Meir enn nokon gong treng me ein asylpolitikk som viser respekt for asylsøkjarane og kallar på solidaritet og medkjensle.

ANNONSE: ANNONSE:

«GODT OGKLARGJØRENDEOM FEMINISMENSPARADOKSER.(...) DENBEVISSTGJØR.OG DET VILKOMMEBEGGE KJØNNTIL GODE.»(AFTENPOSTEN)

De vil heller bli tatt på rumpa enn å bli over-sett. De legger seg halvnakne ut på deiligst.no. Hannah Helseth har skrevet boken om Generasjon sex. En bok om overgrep og kjær-lighet, erobring og sårbarhet. Og ambivalens: Gir seksualiserigen jenter makt, eller bekrefter den jenters avmakt?

Kjøp «Generasjon sex» direkte i forlagets nettbutikk på www.manifest.no eller bestill via e-post: post@manifest.no

Tidsskriftet Rødt!med 8. mars-nummer

Temanummer på 129 sider. Les blant annet Kjerstin Aukrust om den franske antivekst-bevegelsen, Torill Nustad om sosialisme og kvinnefrigjøring, Mette Løkeland om abort som internasjonalt minefelt.

Tegn abonnement og les aktuelle tekster på

MARXISME.no

Løssalg75,-

1 årsabonnement

285,-

NAV- brukerne liderThorleif Berthelsenthorleifb@hotmail.com

31. januar leser vi i BT at NAV må kutte 20 stillinger i Hordaland og 400 i hele landet. Begrunnelsen er overforbruk blant annet på grunn av et håpløst datasystem. Dette henger ikke på greip! De ansatte er naturlig nok sinte. Mange jobber mye overtid for å gi brukerne service og har vært villig til å ofre seg for jobben. Konsekvensen er kraftig økning i antall sykemeldinger. Hvis fagforeningen NTL nå sier nok er nok, er dette svært forståelig.

Regjeringen kan ikke la arbeidsløse, pensjonister og andre trygdete lide mer nå. Klagestormen mot NAV kommer fordi prestisjereformen som slo sammen A-etat og trygde- og sosialkontorene har gjort tilbudet dårligere for folk.

Det minste de rødgrønne, med Ap i spissen kan gjøre er å øke antall faste stillinger, følge fagforeningenes råd, få på plass nytt datasystem nå, redusere byråkrati- og direktørvelde og ikke minst; bevilge penger etter brukernes behov, ikke etter hva som står i regnskapet. NAV skal være til fellesskapets beste og ikke styres etter New Public Management.