R¸dt Nytt #1 2012

  • View
    223

  • Download
    3

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Les om EU's vikarbyrådirektiv, hvordan EØS påvirker norsk arbeidsliv, om angrepa på Arbeidsmiljøloven, om den økonomiske krisa og om Occupy Wall Street.

Text of R¸dt Nytt #1 2012

  • ES-avtalen er en demokratisk fiasko. BJRNAR MOXNES, NESTLEDER I RDT

    EUROPAUTREDNINGA:

    Foto: N

    ei til EU

    .F

    oto: Paul H

    art/CC

    .

    B-Postabonnement

    Returadresse: RdtOsterhaus gate 27

    0183 Oslo

    Rdt gr inn for offensive krav i vrens tarrriffoppgjr. TURID THOMASSEN, LEDER I RDT

    LEDER:

    Occupy Wall Street

    Arbeidsmiljloven under angrep

    Krever veto mot vikarbyrdirektivetOffensiv fra hyre:

    Amerikansk opprr mot de superrike:

    Arbeidsliv:

    GRATISAVISA TIL RDT Nr. 1 2012

    Foto: M

    itch Diatz/C

    C.

  • 2 Nr. 1 2012

    Redaktr:Brage Aronsenbrage@roedt.noE-post:roedt@roedt.noTelefon: 22 98 90 50 Konto: 7874 05 56478

    ISSN: 1504-7660 (avis) 1504-7679 (pdf)Trykkeri: Nr1Trykk

    Utgiver: RdtOsterhaus gate 27 0183 Oslo

    LEDER Forskjellene i verden ker. I en rapport Organisasjonen for konomisk samarbeid og utvikling (OECD) la fram fr jul framgr det at ulikhetene mellom fattige og rike i OECD-landene er strre enn noen gang de siste 30 rene. De landene der den rikeste prosenten stikker av med den strste andelen er USA, Storbritannia og Canada. I finanskrisas hjemland, USA, gr 18,3 prosent av inntektene til den rikeste prosenten. Det er disse tallene som har inspirert Occupy Wall Street-bevegelsen i deres valg av slagord: We are the 99%. Stadig flere dentifiserer seg med kampen mellom de 1 prosent rikeste og de resterende 99 prosentene.

    I Norge liker vi skryte av at vi er et av de landene med minst forskjeller mellom fattige og rike. Sjl om det forsvidt er riktig, er tallene fra OECD dyster lesning ogs p Norges vegne. Rapporten forteller at i 2007 fikk den rikeste prosenten i Norge 7,1 prosent av inntektene, opp fra 4,4 prosent i 1990. Det er en kning p over 61 prosent i lpet av de 17 rene. Antallet p norske milliardrer er fordobla sida de rdgrnne tok over regjeringskontorene. Det viser med all tydelighet behovet for nye tiltak mot konomisk ulikhet og en aktiv politikk for sosial utjamning.

    Ogs i lnnskampen mellom kjnna kommer Norge drlig ut. Fagbevegelsens krav om likelnnslft i form av ulike tillegg eller minstelnnsgaranti har srga for positiv utvikling i enkelte sektorer, men likevel gr lnnsforskjellene mellom kvinner og menn i negativ retning i flere yrkesgrupper. I et notat fra LOs samfunnspolitiske avdeling framgr det at kvinnelige industriarbeidere i 2005 tjente 89,1 prosent av lnna til sine mannlige kolleger, mot 88,4 prosent i 2010. I varehandelen (Virke) var tallene 87,5 prosent i 2005 og 85,9 prosent i 2010.

    Stortingspartiene, LO-ledelsen og YS-ledelsen ber om et moderat tariffoppgjr til vren. Begrunnelsen er at Norge priser seg ut av markedet og at den internasjonale konomiske krisa m mtes med ulike innstramminger. Men det eneste som skjer hvis arbeidsfolk fremmer moderate krav er at eierne stikker av med en strre del av verdiskapninga. Rdt gr i stedet inn for offensive krav for utjamning mellom fattig og rik og mellom kvinner og menn.

    UtjamningArbeids-miljloven under angrep

    Likelnn: et hovedkrav

    Faglig aktivist: Mona Bjrn, Rdt Trondheim. Foto: Magne Hagester.

    ARBEIDSLIVBrage Aronsen brage@roedt.no

    Arbeidsmiljloven er under harde angrep fra de borgerlige partiene og arbeidsgiverorganisasjonene. En uthuling av dagens lovverk vil skape et brutalisert arbeidsliv, mener Mona Bjrn, tillitsvalgt i Handel og Kontor og Rdt-politiker i Trondheim.

    Hvordan lovverket er utforma er avgjrende for hva slags arbeidsliv vi fr. Derfor er det viktig arbeide for forbedringer av dagens Arbeidsmiljlov der vi ser at det er mangler. For eksempel trenger loven sterkere bestemmelser for sikre retten til heltidsstilling og sterkere bestemmelser for vern mot natt- og helgearbeid, samt at alminnelig arbeidstid m endres slik at vi fr sekstimers arbeidsdag/30 timers arbeidsuke med full lnnskompensasjon. Men lovendringer er ikke alltid til det bedre. Hyresida og arbeidsgiverorganisasjonene Virke og NHO kjrer n en sterk offensiv for f endra Arbeidsmiljloven til arbeidsgiversidas fordel. Offensiven vil nok fortsette fram mot Stortingsvalget i 2013 med ml om f p plass et politisk flertall som vil legge fram forslag til endringer av Arbeidsmiljloven i arbeidsgivers

    favr. rsaken er ideologisk fordi styrkeforholdet mellom arbeidstakersida og arbeidsgiversida pvirkes av innholdet i loven, sier Bjrn.

    Hvilke bestemmelser i loven er det hyresida er ivrigst p endre? De vil fjerne det de kaller fagforeningens vetorett i forbindelse med utarbeidelse av arbeidsplan. Loven pner blant annet for gjennomsnittsberegning av arbeidstid og redusert hviletid, men kun dersom partene er enige om en avtale. Dette oppleves for hyresida som inneffektivt, og derfor vil de det til livs. En annen sak som har bred oppslutning fra KrF til Frp samt hos bde NHO og Virke er forslaget om svekke arbeidstakernes rett til fast ansettelser ved gjre det lettere ansette arbeidstakere midlertidig. Dagens Arbeidsmiljlov er fleksibel og legger til rette for demokratisk partssamarbeid i virksomhetene. Den peker framover for sikre et fullt forsvarlig arbeidsmilj som til enhver tid skal vre i samsvar med den teknologiske og sosiale utviklinga i samfunnet. Dette er et kontinuerlig arbeid. Hyresida nsker en fornya Arbeidsmiljlov. Hvordan en slik fornyelse ser ut fikk vi se 2005, da Stortinget vedtok kt tilgang til midlertidige ansettelser, svekka stillingsvern og mer bruk av overtid. I tillegg ble samfunnet og arbeidsgivers behov likestilt med arbeidstakerens behov, noe som helt klart betyr en svekkelse av

    TARIFF 2012Maren Rismyhr maren@roedt.no

    Kampen for likelnn m vre hovedkrav for fagbevegelsen ogs i tariffoppgjret i 2012. Skal en n fram m LO, Unio og YS samarbeide. De m fremme felles krav og st sammen, ikke motarbeide hverandre, sier Torill Nustad.

    I staten har det vrt slikt samarbeid siden 2004. Det er en av grunnene til at likelnnskampen har kommet lengst her, sier hun. Nustad er hovedtillitsvalgt for NTL ved

    Universitetet i Troms. Som kvinnefronter og tillitsvalgt har hun fulgt likelnnskampen gjennom mange r. Fortsatt er lnnsgapet mellom kvinner og menn stort. Rdt Nytt stilte sprsmlet: Hva m til ved rets oppgjr? Fagbevegelsen m stille krav om remerka midler, en pott, som kommer i tillegg til den generelle ramma for oppgjret. Pengene m brukes til heve grunnlnna i kvinnedominerte yrkesgrupper og rette opp skjeivheter mellom sammenlignbare grupper. Ubekvemstillegg for jobbing kveld, natt og helger m kes kraftig, sier Nustad. Hun understreker samtidig at det meste av lnnsdannelsen i offentlig sektor m skje sentralt og gis som hye generelle tillegg som kommer alle ansatte til gode. I privat sektor er det viktig f tariff-festa

    Turid Thomassenturid.thomassen@roedt.noleder i Rdt

  • 3Nr. 1 2012

    NorgeRUNDT

    RDT

    Rdt anmelder Michael Tetzschner (H) og det davrende byrdet blir politianmeldt for kjpet av det famse Flexus-systemet. Flexus fikk en utilbrlig fordel da de fikk bestemme hvilke krav som skulle stilles til billettsystemet. Vi vil levere en anmeldelse av davrende styreleder i Oslo Sporveier, Michael Tetzschner, og byrdet som var ansvarlig p dette tidspunktet, sier Rdts gruppeleder Bjrnar Moxnes til Aftenposten.

    Anmelder Flexus-kjpet

    OSLO:

    Reagerer mot kampfly-hyllest

    BOD:

    Bod-ordfrer Ole Henrik Hjarty vil arrangere fakkeltog for at kampflyene m bli i byen. Han mter krass kritikk fra Rdts gruppeleder Svein Olsen. Jeg hrer at Hjarty snakker om Bods identitet, men etter min mening har Bod-folket ogs en annen identitet. Bod er en solidaritetsby. De fakkeltogene som gtt i byen de siste tirene har vrt for fred, og mot krig, sier Olsen til NRK Nordland.

    Si opp kontrakten

    TROMS:

    Jens Ingvald Olsen i Rdt Troms reagerer kraftig p Havarikommisjonens vurderinger av hurtigbtforliset i Troms. Troms fylkeskommune m si opp hurtigbtkontrakten med Boreal Transport Nord umiddelbart, sier Olsen til NRK Nordnytt. Olsen viser til at sikkerhet ikke er nevnt i anbudsdokumentene, selv nr man visste det skulle bygges bter som ikke er bygget fr og at Sjfartsdirektoratet ikke har gitt godkjenninga i henhold til gjeldende regelverk.

    Ber om mer penhet i kommunen

    RISR:

    Rdt Risr nsker strre penhet i kommunen. Daniel Glaser har derfor sendt et brev til ordfreren der han skriver at kommunen br vurdere pne mtene i kontrollutvalget. Rdt nsker ogs at det blir full penhet, innsyn (der loven ikke krever taushetsplikt) og kvalitetssikring av mtepapirer; sakspapirer og mteprotokoll fr disse legges ut p nettsider, sier han til Aust Agder Blad.

    arbeidstakerens vern.

    Hvordan vil norsk arbeidsliv bli seende ut dersom hyresida fr gjennom sine endringsforslag i Arbeidsmiljloven? Dersom hyresida fr gjennomfrt sine forslag til endringer i Arbeidsmiljloven vil arbeidstakernes rettigheter bli betydelig svekka. Retten til faste ansettelser vil forsvinne, retten til st i stilling ved tvist om usaklig oppsigelse vil forsvinne og arbeidstidbestemmelsene vil bli svekka. Det er en styrke at Arbeidsmiljloven har tydelige og strenge bestemmelser som ligger i bunn og som verner arbeidstakeren. Uten sterke lovbestemmelser og med f sanksjonsmuligheter ved en uenighet lokalt, vil styrkeforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i strre grad g i arbeidsgivers favr hvis flere bestemmelser tas bort fra loven og overlates til partene lokalt avgjre aleine.

    Hvert r avdekkes det tusenvis av brudd p Arbeidsmiljloven. Er ikke dette et tegn p at loven ikke virker? Hyresida bruker nettopp de mange bruddene p Arbeidsmiljloven som har blitt avdekka den siste tida som et argument for at loven har gtt ut p dato og at den m endres. Dette er sjlsagt feil. Bruddene er tegn p at alt for mange arbeidsgivere ikke respekterer loven, at det m gjres noe med rsakene til lovbrud