R¸dt Nytt #02 2015

  • View
    232

  • Download
    6

Embed Size (px)

DESCRIPTION

8. mars-spesial: Les om blant annet kampen for sekstimersdagen, hvordan endringene i arbeidsmiljøloven rammer kvinner, hvordan forfatterne Marta Breen og Madeleine Schultz vil ta tilbake F-ordet.

Text of R¸dt Nytt #02 2015

  • Vi har ikke konomisk frihet fr alle kvinner fritt kan velge egen sivilstatus. MALIN LENITA VIK

    Foto: Darron F

    ick/CC

    .

    Ny arbeidsmiljlov rammer kvinner

    HALVE HIMMELEN ER VR:

    Foto: Bernt Svinsen/Arbeiderpartiet.

    B-Postabonnement

    Returadresse: Rdt Dronningens gate 22, 0154 Oslo

    Sekstimersdagen gir et mer inkluderende arbeidsliv. BJRNAR MOXNES, LEDER I RDT

    Madeleine Schultz og Marta Breen tar tilbake F-ordet

    Ja til seks timers arbeidsdag

    Aktuell bok:

    Ja til faste hele stillinger:

    GRATISAVISA TIL RDT Nr. 2 2015

    Illustrasjon: Jenny Jordahl.

    LEDER:

  • 2 Nr. 2 2015

    ARBEIDSLIVBrage Aronsen brage@roedt.no

    Sekstimarsdagen vil gi mange betre tid, betre helse og meir livskvalitet. Den kan ogs srge for fleire heile stillingar og full lnn i mange yrke.Journalist og forfattar Magnhild Folkvord har lenge vore ein hglytt forkjempar for sekstimarsdagen i norsk offentlegheit. I 2008 skreiv ho boka Sekstimarsdagen den neste store velferdsreforma saman med arbeidsmedisinar Ebba Wergeland. Med seks timars normalarbeidsdag er det rimeleg tru at mange av dei som har deltid med frre timar, kan nskja full jobb. Det er dessutan mange som i dag arbeider deltid heilt ufrivillig. Det er ogs mange, ikkje minst i helse- og omsorgssektoren, som har mindre stillingsbrkar, som tar ekstravakter. Dei vil med seks timars normalarbeidsdag og ei betre organisering av vakter og turnusar ikkje arbeida mindre, men f meir freseielege arbeidsdagar. f nok arbeidskraft til helse- og omsorgssektoren er eit sprsml om gjera slike arbeidsplassar attraktive, det handlar om lnn og arbeidsvilkr, seier Folkvord. Alle som nskjer eit liv utanfor jobben, vil uansett yrke ha mykje vinna p f sekstimarsdag. Dei som i dag meir eller mindre frivillig vel deltid fordi full jobb er for tungt og slitsamt, vil sjlvsagt merka ein vesentleg skilnad i og med at dei kan g fr deltid med dellnn til full jobb. Men eg ser ogs for meg at alle fedrar som har opplevt pappapermen som ei god tid, m bli aktive forkjemparar for sekstimarsdagen. Korleis skal dei elles f tid til vera i lag med ungane sine etter at permisjonen er over?

    Fleire tar n til orde for reise kravet om sekstimarsdag i samband med tariffoppgjera? Den siste forkortinga av normalarbeidsdagen

    skjedde ved tariffoppgjeret i 1986, med verknad fr 1987. Da vart arbeidsdagen redusert med ein halvtime. Dersom fagrrsla samlar seg om krevja tid i staden for pengar, for eksempel ein halvtime om gongen, i tre framtidige tariffoppgjer, vil normalarbeidsdagen vera redusert til seks timar. P same tid er det viktig at tariffoppgjera ogs blir brukt til heva lnna for dei lgast lnte. Men svrt mange tener s godt at dei sannsynlegvis vil ha meir glede av meir fri tid enn meir pengar, seier Folkvord. Eksempelet Tine HeimdalP Tine Heimdal, ein bedrift like utanfor Trondheim, innfrte dei forsk med sekstimarsdag i 2007. Forsket vart oppsummert som s vellykka at ordninga vart innfrt p permanent basis. Siavash Mobasheri studerer folkehelsevitskap ved Hgskolen i Hedmark. Han arbeider med ei masteroppgve om korleis sekstimarsdagen har hatt pverknad p balansen mellom arbeid, familieliv og fritid. Dei tilsette fortel at auka livskvalitet resulterer i meir overskot, meir trivsel og meir ork, og at dei kan vera meir saman med familien i kvardagen. Dei fortel g om meir engasjement i familielivet. I flgje dei tilsette smittar meir fritid og meir energi over til gode familierelasjonar, betre oppvekstkr for barna og betre helsevanar generelt, ettersom foreldre og barn fr meir tid til fritidsaktivitetar og meir tid saman. Etter at Tine Heimdal innfrte sekstimarsdag gikk sjukefrvret ned og produktiviteten opp. Har du inntrykk av at dei tilsette opplever auka arbeidspress p jobb? Enkelte av dei tilsette seier at dei opplever noe auka arbeidspress. I flgje dei sjlve kjem dette av at dei nskjer halda produktiviteten ved Tine Heimdal oppe, slik at dei framleis skal vera konkurransedyktige i hve til andre Tine-bedrifter. Nokre beskriver at dei kan kjenna arbeidspresset meir p kroppen etter innfringa, ettersom dei har frre pausar n enn tidlegare.

    Redaktr:Brage Aronsenbrage@roedt.noE-post:roedt@roedt.noTelefon: 22 98 90 50 Konto: 7874 05 56478

    ISSN: 1504-7660 (avis) 1504-7679 (pdf)Trykkeri: Nr1Trykk

    Utgiver: RdtDronningengs gate 22 0154 Oslo

    LEDER 700.000 nordmenn lever p ulike former for trygd, samtidig som mange trykkes ned i tidsklemma, i stress og utbrenthet. Seks timers normalarbeidsdag er et steg i motsatt retning. Sekstimersdagen betyr at vi tar ut kende produktivitet i form av mer fri tid til hverandre, i stedet for kt forbruk og kte klimagassutslipp. Vi fr hre at det er utopisk og for dyrt. Men hvor mye taper vi p at folk flest fr litt kortere dager, og hvor mye vinner vi ved at de som deltar blir flere og dessuten mer effektive? Sekstimersdagen gir et mer inkluderende arbeidsliv. Det blir lettere for eldre og for folk med helseproblemer st i jobb. Flere kan jobbe fram til normal pensjonsalder. Den hundre r gamle ttetimersdagen hindrer mange i ha full jobb. Dette rammer srlig kvinner, som fortsatt gjr mest av det ubetalte omsorgsarbeidet. Kvinner jobber nemlig allerede i gjennomsnitt seks timer, men de betaler det selv med tilsvarende lav lnn. Hvis vi innfrer sekstimersdag med full lnnskompensasjon, vil langt flere kvinner f full jobb med full lnn. Det vil bidra kraftig til likelnn. Mange flere kvinner vil bli konomisk selvstendige. Tine Heimdal innfrte sekstimersdag som forsksprosjekt. De kte effektiviteten med 30 prosent, bedra helsen og fikk ned sykefravret. Ved Minera Norge p Oppdal var resultatene av forsket mer overskudd, mer fritid, lavt sykefravr og hyere produksjon. BNP per person er nesten ni ganger s stort n som i 1920, da vi fikk ttetimersdagen, og vi forbruker nesten fem ganger s mye. Hittil har vi tatt ut en veldig liten del av produktivitetskninga i form av mer fri tid. N er det p tide at vi gjr det. Om vi tar ut noe mer av velstanden vr i fritid blir vi ogs flere til dele p arbeidet. Flere kan komme i jobb. Dette er viderefre arbeiderbevegelsens historiske kamp for fri tid, som hyrekreftene alltid har vrt i mot. I dag er ogs Ap i mot sekstimersdagen, men kravet er like fullt overmodent. Sekstimersdagen er ikke bare riktig, men ogs helt ndvendig: Hvis vi skal ta klimaproblemene p alvor, m mer av effektiviseringa tas ut i fritid og bedre liv, ikke kt forbruk. Derfor er sekstimersdagen en ndvendig reform for familier, for likestilling, og for f Norge over p en ansvarlig klimakurs.

    Sekstimarsdagen: Ei opplagt lysing

    Sekstimersdag for likestilling

    Bjrnar Moxnesb.moxnes@roedt.noLeder i Rdt

    Brster stv av sekstimarsdagen: Kortare arbeidsdag kan srge for heile stillingar i mange yrker. Foto: John Ryan/CC.

  • 3Nr. 2 2015

    Oslo kommune firedobler husleia p Romss Frivilligsentral til sterke protester fra bydelsutvalget p Grorud. Vi er motstandere av at kommunen skal styres som en bedrift. I denne saken er det tross alt snakk om internfakturering. Jeg mener vi burde jobbe for f mer offentlig virksomhet p senteret. Vi ser at biblioteket og frivilligsentralen lykkes, sier Maren Rismyhr til Lokalavisen Akers Avis Groruddalen.

    NorgeRUNDT

    RDT

    Kommunestyret i Odda ker ordfrerlnnen og godtgjrelsen for andre politiske verv med totalt 332 000 kroner. Dette sender helt feil signal til velgerne. Jeg fler vi mister tillitt blant folk nr vi kutter i skole og helse, mens vi selv sitter her og bevilger oss en liten ekstra slant, sier Elisabeth Hauge til Hardanger Folkeblad.

    Ber om mer penger til rusomsorg

    NORDLAND:

    Driften av nye rusboliger i bod kan bli utsatt p grunn av fordyrende deling av driftsansvaret. Rusomsorgen trenger mer penger. Her bruker man til overml de pengene man har p en drlig mte. Jeg mener vi m saken opp p nytt slik at konsekvensene av vedtaket kan belyses, sier Synnbe Bjrbk til Avisa Nordland.

    Frivilligehets- sentral kastes p dr

    Mot kt politikerlnn

    OSLO:

    HORDALAND:

    Trafikk- problemet fortsetter

    HORDALAND:

    Til tross for lovnader om bedre luftkvaliteten i Bergen str trafikken p stedet hvil. Det er veldig synd at trafikken ikke er blitt mer redusert. Det viser kanskje at det trengs andre virkemidler, og spesielt viktig er det gi et alternativ til bilistene. Arbeidsplasser er ikke der folk bor, og vi har ikke et fungerende nrbarnehagetilbud. Slike ting gjr folk avhengige av bil, sier Sofie Marhaug til Bergensavisen..

    Sekstimarsdagen: Ei opplagt lysing

    Men dei aller fleste seier at dei har spass lang restitusjonstid at dei enkelt kan henta seg inn igjen. Fleire seier dei kjenner seg privilegerte som kan jobbe sekstimarsdag. Dei fortel korleis dei observerer naboar, som jobbar normalt og har ein meir hektisk og stressande kvardag. Eg meiner sekstimarsdagen kan vera ei lysing i yrke der det er mangel p arbeidskraft, tunge og belastande yrke, og i yrke med svrt lg avgangsalder p grunn av slitasje og drleg helse. D tenker eg i frste omgang p helse- og omsorgssektoren, bde fordi vi kjem til ha behov for meir arbeidskraft der, men ogs fordi det er spass fysisk krevjande arbeid. Mine funn viser at dei tilsette ved Tine Heimdal klarer gjera ein betre jobb n enn tidlegare, og dei er blitt meir effektive. Det kjem blant anna av at dei trivst p jobb, at dei ikkje slsar bort tida p smpausar, og at dei kvar dag gleder seg til komma p jobb. I flgje dei tilsette er sekstimarsdagen grunnen til at alle rundt deg smiler og har det bra p jobb. I kva grad kan opplegget ved Tine Heimdal kopierast til andre bedrifter? Eg trur ikkje det opplegget Tine Heimdal har hatt, utan vidare lar seg kopiere til andre bedrifter eller offentlege institusjonar, med unntak av ein vesentlig faktor: mlet med forsket. Det som skil forsket i Tine Heimdal f