Rødt Nytt Groruddalen 2012

“Ved neste kommunevalg, skal vi inn i alle bydelsutvalgene.” SAJJAD H. THATHAAL, RØDT STOVNER

RØDT HAR FRAMTIDA FOR SEG I GRORUDDALEN:

GRORUDDALENArne H. Rolijordet [email protected]

Årets budsjetter har ført til nye nedskjæringer i en allerede stram økonomi for bydelene i Groruddalen. Til tross for politikernes høystemte ord rundt den såkalte ”Groruddalssatsingen”, er realiteten kutt i tjenester som vi hittil har regnet som selvsagte i den norske velferdsstaten.

Høyrebyrådet og det borgerlige flertallet i bystyret fører en budsjettpolitikk som rammer alle som trenger hjelp og tjenester av det offentlige. Det går ut over funksjonshemmede, hjemmehjelp og eldreomsorg, integreringstiltak og mye annet. Offisielt begrunnes dette med den varslede befolkningsveksten i Oslo. Den blir på minst 1 – 2 % i året. Byrådet uttaler derfor at en nå må prioritere infrastruktur (skoler, kollektivtrafikk osv.) framfor tjenesteyting. De har gitt bydelene beskjed om at budsjettene deres må kuttes med 1,5 til 2 % hvert år

framover. Med en tilsvarende befolkningsvekst og en viss prisstigning betyr dette at realverdien av bydelenes budsjetter kuttes med 4 – 5 % pr. år. Som om ikke dette er nok, har den pågående ”samhandlingsreformen” i helsevesenet skapt nye problemer for bydelene. De blir pålagt å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehusene på kort varsel. Hvis de ikke har sykehjemsplass eller annet behandlingsopplegg klart, må de betale 4000 kr. i døgnet for at vedkommende blir liggende på sykehuset utover tiden. Det er den rødgrønne regjeringen (AP/SV/SP) som har drevet samhandlingsreformen igjennom. De er enige med de borgerlige partiene på Stortinget om å ikke øke beskatningen av de superrike i dette landet. De vil heller ikke bruke mer av Oljefondet til å bygge ut infrastrukturen eller overføre større midler til kommunene. I rådhuset sitter det så et høyrebyråd (med Fabian Stang som ordfører) som er mer opptatt av å sikre sine rike venner tilgang på det offentliges penger gjennom privatisering og salg av eiendommer enn velferden til folk flest. Vi i Rødt mener det er nødvendig med et opprør mot budsjettpolitikken og hele dette systemet. Vi er foreløpig et lite parti, men vi er de eneste som stiller opp et virkelig alternativ til den rådende politikken. Ta kontakt og bli med i kampen for forsvar av velferdsgodene og for et nytt, rettferdig samfunn!

Stengt:• Den tidligere Huken

naturbarnehage har stått tom siden nyttår 2011.

• Romsås flerbrukssenter, tidligere dagsenter for eldre på Romsås. Nedlagt før jul 2010. Mange eldre og funksjonshemmede mistet sitt tilbud om rimelig mat og eneste sosiale møteplass.

• Sommerstengt bibliotek: Romsås bibliotek er eneste bibliotekfilial som er stengt i juli.

“Folk i Groruddalen vil ha tilbake lokalsjukehuset sitt.” MAREN RISMYHR, RØDT GRORUD

AKER SYKEHUS:

Budsjettene truer velferden

Groruddalen fra vondt til verre:

GRATISAVISA TIL RØDT GRORUDDALEN 2012 Groruddalen

Informasjon

2 Groruddalen 2012

Smerteklinikken på Aker

Aker-støtte: Til store protester vil Oslo Universitetssykehus og Oslo kommune lage ”samhandlingsarena” av Aker sykehus. Mange sluttet seg til den store Aker-seksjonen til Fagforbundet Aker i årets 1. mai-tog. Foto: Ann Karin Osode.

Aker-ansatt: Alejandro Dabed er fysioterapeut på Smerteklinikken. Foto: Maren Rismyhr.

HELSEMaren Rismyhr [email protected]

Sterke, vedvarende smerter er grusomt å ha. Mange pasienter trenger hjelp for å takle smerter. På Aker sykehus har noen ansatte sett behovet på dette området og gjort noe med det. Sammen har de skapt Smerteklinikken på Aker, et sted hvor mange smertepasienter har fått god hjelp. Nå er framtida uviss for dette enestående tilbudet.– Smerteklinikken på Aker er bygd opp av ansatte som har vært spesielt interessert i smertelindring, sier Alejandro Dabed. Han er fysioterapeut og akupunktør, har jobba på Aker siden 1987 - de siste tolv åra på smerteklinikken. – Tross manglende ressurser er poliklinikkenen bygd opp steg for steg av ildsjeler med interesse for smertelindring. Ikke etter pålegg fra en direktør eller et styre, men nedenfra, forklarer Dabed. – Vi som jobber her har sett behovet for tverrfaglighet. Her jobber psykolog, sosionom, lege, fysioterapeut, anestesi og sykepleiere sammen om å hjelpe pasientene til et liv med smertemestring. Noen ganger kan en bli kvitt smerter, andre ganger er det snakk om lindring og mestring. – Men veien fra henvisning til behandling er blitt lengre de siste åra. Det tar lengre tid før pasienten når fram til oss, sier han. – Prosessen som har ført til mer ventetid og kaos ved sykehusene er en følge av markedsliberalismens inntog i helsevesenet. Han understreker at sjukehusreformen fra 2001 ble presset fram av Jens Stoltenberg og høyrefløyen i Arbeiderpartiet. Loven ble vedtatt med støtte fra Høyre og Frp. – Her ligger ansvaret for kaoset! Nå frykter Dabed for hvordan det skal gå med smerteklinikken. – Det er planer om å overføre den til Ullevål, men der er det ikke plass. Vi som jobber her vet ikke hva som skjer. Det vi vet, er at det er stort behov for tilbudet vi gir. I følge nettsida til Oslo universitetssykehus tar smerteklinikken mot pasienter fra Oslo og helseregion sør-øst og dekker dermed et område med 2,7 millioner mennesker. – Mens vi faktisk tar mot pasienter helt fra Finmark og Troms til vurdering og behandling, avslutter Dabed. Rødt-politiker Erling Folkvord, er en av dem som har fått god hjelp på Smerteklinikken: – Etter ein hjerneoperasjon vart eg ikkje kvitt sterke smerter i hovudet. Etter fleire år med smerter og paracet sende fastlegen meg til Smerteklinikken. Alejandro, Arve og dei andre brydde seg om heile meg. Det vart fleire år med akupunktur. I januar 2012 hadde dei fjerna både smertane og paracetbehovet. Vi treng Aker – og ein større smerteklinikk.

Samhandlingsreformen i GroruddalenHELSE

Inger Ljøstad [email protected]

Samhandlingsreformen har ført til at pasienter som tidligere fikk pleie på sykehusa, nå overføres til bydelene. Pasienter som ikke kan klare seg på egenhånd, får i stedet korttidsplass på sykehjem eller hjemmesykepleie i egen bydel.

Hovedgrepet i Samhandlingsreformen er å overføre oppgaver fra sykehusa til kommunene - i Oslo til bydelene. Tidligere fikk man bli på sykehuset en stund for å komme seg etter et slag eller en operasjon. Nå skrives man ut så snart man er ferdigbehandlet. For å motivere kommunen til å ta over utskrivningsklare pasienter, må bydelene fra 1. januar i år betale 4000 kroner til sykehuset for hvert døgn pasienten blir liggende for lenge. I tillegg skal kommunen være med å betale for sykehusbehandling. Dette skal oppnås ved hjelp av kommunal medfinansiering av sykehusbehandling og kommunal betaling til sykehusa for såkalte overliggerdøgn. Tiltaka i Samhandlingsreformen begrunnes med et ønske om å bedre folkehelsa ved at kommunene skal drive forebyggende helsearbeid, bremse utviklingen av folkesykdommene kols, diabetes, psykiske lidelser og rusrelaterte helseskader, og med eldrebølgen. Hvordan slike mål skal oppnås ved å bygge ned en mangelfull spesialisthelsetjeneste og krympe tilbudet til eldre er ikke lett å forstå.

Vanskeligere å få sykehjemsplassEldre mennesker er sykere enn yngre, har ofte sammensatte diagnoser, og havner oftere på sykehus. Ahus, som mottar pasienter fra bydelene Grorud, Stovner og Alna, har ingen egen geriatrisk avdeling slik Aker hadde. Når sykehuset ikke har slik avdeling for eldre med sammensatte lidelser, faller et enda større ansvar på bydelen. Eldre skrives ofte ut til korttidsplasser på sykehjem. Ifølge pasientombudet i Akershus har mange kommuner omdisponert langtidsplassene istedenfor å opprette nye plasser, og det samme har skjedd i Oslo. Før 2012 var det en del ledig kapasitet i Oslos sykehjem til enhver tid, men allerede i februar var det mangel på plasser i samtlige sykehjem. Dermed har

hjemmeboende fått lengre vei inn til sykehjemmet.

Pasientene overlates til en presset hjemmesykepleie I Alna, og muligens noen flere bydeler, er det opprettet noen få rekreasjonshybler for dem som trenger litt tilpasning eller forberedelse for å mestre å bo i eget hjem, sånn at de skal kunne greie seg med hjelp fra hjemmetjenesten. Mange pleietrengende pasienter blir sendt rett hjem og til hjemmesykepleie. Bydelenes hjemmesykepleiere har dermed fått nye og mer omfattende oppgaver. Det kan være pasienter som er avhengige av intravenøs næring, pustemaskiner og annet som sykehuset før tok seg av. Presset på hjemmesykepleie og praktisk hjemmehjelp har økt. Reformen fører til svingdørspasienter i sykehusa og økt behov for rehabilitering utenfor. Å få plass på rehabiliteringssenter er ikke lett, om en da ikke har penger til å kjøpe seg privat plass. At det er blitt 21 tverrfaglige rehabiliteringsplasser for eldre over 60 på Samhandlingsarena Aker er bra, men neppe nok til å dekke behovet for tverrfaglig rehabilitering i hele Oslo. Spesielt ikke dersom man mener at også rehabilitering skal være en del av det offentlige helsevesenet. Nylig ble det påvist at pasienter som rehabiliteres i eget senter øker funksjonsevnen med nesten det dobbelte i løpet av omtrent halve tida, sammenligna med dem som rehabiliteres på korttidsavdeling i sykehjem. Sykehjemspasientene i undersøkelsen trengte dessuten mer hjemmetjenester i ettertid på grunn av det lavere funksjonsnivået.

Fakta om reformen• Sykehusetskalsendevarseltilkommunen

straksenpasienterdefinertsomutskrivningsklarogtrengeroppfølging.

• Utskrivningsklarbetyrikkeatmaneristandtilåklaresegselv,bareatdetikkeermersykehusetkanellerskalgjøre.

• Kommunenhar24timerpååskaffeplassiinstitusjonetteratdenharmottattvarsel.

• Omkommunenikkekantaimotenutskrivningsklarpasient,mådenbetalekr4000,-tilsykehusetprpasientprdøgn.

• Kommunenmåbetale20%avsykehusoppholda.Gjelderbestemtediagnoser.

• Medfinansieringendekkesavstatligeoverføringerframtil2016.Deretteruvisst.

3Groruddalen 2012

Hele Aker-tomta til sjukehusformål!

Fra ridesenter til Oslos dårlige samvittighetBJERKE

Jenny Dahl Bakken [email protected]

Steinbruddtomta på Årvoll har vært omstridt i nærmiljøet lenge. Allerede i 2007 advarte Rødt Bjerke mot at tomta kun ville bli brukt til å hente ut stein. Fem år senere er steinbruddet mest kjent som et oppholdssted for romfolket.I 2007 søkte veientreprenør Albert Hæhre og samboer, Vanessa Quintavalle om å få bygge ridesenter på tomta i Østreheimsveien 28. Ridesenteret skulle være et senter for eliten, med årlige avgifter på titusener av kroner. Rødt stemte den gang i mot. I Bjerke har Rødt vært opptatt av å bruke tomta til samfunnsnyttige formål. – Kommunen bør kjøpe tomta, som for eksempel kan brukes til barnehage, sier BU-representant for Rødt i Bjerke, Mass Soldal Lund.

Stopp pukkverketI 2007 vedtok Rødt, sammen med SV i bydelen, en uttalelse om å “stoppe pukkverket på Årvoll”. Allerede da mistenkte Rødt at tomteeier Albert Hæhre kun ønsket å hente ut stein fra tomta. Fem år senere ble tomta lagt ut på salg på finn.no, da Hæhre hadde fått forsynt seg med steinen han ville ha. – Det er tydelig at Hæhre ikke ønsket at tomta skulle komme flertallet til gode. Han var kun interessert i å ta ut stein for egen vinning, tror Soldal Lund.

Da romfolket kom til BjerkeI sommer ble det kjent at Vanessa Quintavalle, som eier halve tomta, inviterte romfolket til å bo på steinbruddstomta. Det er en tomt som ikke er egnet til menneskelig beboelse, med usikrede steinmasser og mye støv i lufta. Romfolket blir forfulgt over hele Europa og de tok i mot tilbudet fra Quintavalle med glede. De bodde på tomta til omkring slutten av juli, da press fra naboer, kommunen og bydelsadministrasjonen pluss tomteeier Hæhre tvang dem til å flytte. I ettertid viser det seg at naboer i området har saksøkt Quintavalle. I den sammenheng er det viktig å huske på at det har vært en årelang konflikt knyttet til tomta, og at saksøkingen dermed ikke trenger å ha noe med romfolket å gjøre.

Kommunens ansvarRødt Bjerke reagerer likevel sterkt på måten romfolket ble behandlet på når de kom hit. De ble forsøkt skutt på med en rakett, og flere opplevde trusler og ubehagelige episoder fra naboer og tilreisende. – Det er viktig å huske på at romfolket ikke har noe sted å være. Kommunen må ta ansvar her og tilby dem husly og sanitetsfasiliteter som do og dusj, sier leder for kultur- og oppvekstkomiteen i Bjerke, Jenny Dahl Bakken. Hun viser til at Trondheim allerede har gitt romfolket rent vann og toaletter, og at flere byer følger etter. – Kommunen har hele tiden sviktet i saken rundt steinbruddstomta. Etter at romfolket flyttet dit har de også sviktet på det menneskelige. Det er tiltaksløst å bare si at “vi ønsker ikke å ha noe med dem å gjøre”, avslutter Jenny Dahl Bakken.

Omstridt tomt: Mass Soldal Lund (Rødt Bjerke) og Erling Folkvord (Rødt Oslo) foran fjellet som skulle bli ridesenter, men som ble inntektsgivende pukkverk. Foto: Maren Rismyhr.

HELSEInger Ljøstad [email protected]

– Mens fullverdige sjukehuslokaler tømmes på Aker, må Ullevål og Ahus bygges ut for milliarder om de skal gi plass til pasientene. Kaoset med plassmangel og personalmangel ved Ahus og Ullevål har vist at det er behov for et fullverdig Aker sykehus. Det sier Maren Rismyhr, styremedlem i Aker sykehus venner.

– Foreløpig er ikke Aker sykehus nedlagt, forteller hun. Flere avdelinger er i funksjon. Men ledelsen ved Oslo universitetssykehus (OUS) jobber for fortsatt nedbygging. Prosessen har vært et råkjør mot Aker, men også mot pasientbehandlinga og arbeidsforholda for de ansatte ved OUS og Ahus. Så ille at pasientombudet i Akershus har krevd politietterforskning av Ahus på grunn av underbemanning og behandlingssvikt. I Oslo hadde fylkeslegen 8 saker ved OUS til granskning i mai. – Vedtaket om å legge ned Aker var basert på feil forutsetninger, fortsetter Rismyhr. – Når personalet og bygningene ikke var på plass, måtte pasientene rammes. Det er venta at folketallet i Oslo vil stige med over 50000 bare de nærmeste 4 åra. Det tok ikke politikere og helsevesen hensyn til. – I juni var ventetida for utredning for vanlig prolapsoperasjon i ryggen over 30 uker både ved Ullevål og Ahus. Så måtte en vente i nye 30 uker på operasjon. Dette er uholdbart, og skyldes nedlegging av ortopedien på Aker. Gastrokirurgisk sengepost ble flytta i juni til gamle lokaler på Ullevål med dusj og do på gangen. Den flotte, nesten nye, fraflytta avdelingen på Aker hadde bad på hvert rom. På Aker er de fleste bygningene i god stand, på Ullevål er over halvparten av bygningsmassen kondemnabel. – Både Ahus og OUS har store underskudd som skal dekkes inn. På Ahus rammer dette psykiatrien. Ahus har rett og slett lagt ned døgnenheten i Alna Distriktspsykiatriske senter uten at det er oppretta noe alternativ. På sin plass å minne om at opptrappingsplanen for psykiatrien la vekt på å bygge ut lavterskeltilbud i lokalmiljøene. Det ble brukt til å legge ned institusjonsplasser. Nå fjernes også de lokale tilbudene i Groruddalen til tross for at det er stort behov for dem. – Folk i Groruddalen vil ha tilbake lokalsjukehuset sitt. Aker sykehus har fortsatt mange venner som følger med. Det blir stadig tydeligere at nedbygginga av Aker var et feiltrinn. Alle forsikringene vi har fått fra Ahus-ledelsen om at alt er helt i orden, har vært rein jug. Nå er det viktig å bevare det som er igjen på Aker og kreve at hele Aker-tomta skal brukes til sjukehus- og samhandlingsformål. På sikt må Aker bygges opp igjen som et fullverdig sjukehus. Det er helt nødvendig om vi skal bevare et godt offentlig helsevesen.

Akervenner: Demonstrasjon ved helsedepartementet. Foto: Maren Rismyhr.

4 Groruddalen 2012

Giftfyllingene i dalen egner seg ikke som idrettsarenaer!MILJØ

Kari Celius [email protected]

– Vi ser at Kjelsrudtomta, Stubberudtomta og Coops tomt på Rommen vurderes som mulige OL-arenaer for hurtigløp og ishall. Men disse områdene er gamle søppelfyllinger med til dels svært giftig materiale fra tidligere tiders synder. De er uegnet som idrettsarenaer, mener Arne Rolijordet, leder i Rødt Alna og Stovner.

I juni vedtok bystyreflertallet å anbefale at Oslo søker om å få arrangere vinter-OL i 2022. I forbindelse med saken la byrådet fram en såkalt mulighetsrapport. Her blir flere områder i Groruddalen vurdert som mulige arenaer og ”landsby” for OL-deltakere og media.

Søppelfyllinger– Det har lenge vært Rødt sitt syn at enhver utbygging på disse tomtene krever en grundig opprensking, at gammelt søppel og gift fjernes, og det sikres mot lekkasje av forurenset vann til Alnavassdraget. Vi mener det er rettferdig at kostnadene til en slik opprensking må deles mellom utbygger og det offentlige, sier Rolijordet.

Grunnforholdene på de aktuelle tomtene er ikke nevnt i mulighetsrapporten. Det er god grunn til å tvile på at kostnadene for å rydde opp er tatt med i regnestykkene for de planlagte arenaene. – Et annet ankepunkt mot bruk av disse tomtene som rapporten nevner, er manglende kollektivløsninger, sier Rolijordet. Han forteller at Rødt går inn for å bygge tverrgående T-baneforbindelse mellom linje 5 og linje 2, for eksempel mellom Veitvet og Trosterud. – Bedret kollektivdekning til Alna-området og bygging av av- og påkjøringsramper på Alnabru og tunnel mellom E6 og terminalområdet er etter vår mening nødvendige forutsetninger for både ny næringsvirksomhet og idrettsarenaer, sier han.

Rødt Alna og Stovner på befaring på Rommen Til tross for at det er brukt 15 millioner kroner på tiltak på Rommen-fyllinga lekker det fremdeles brannfarlig gass fra grunnen. En del av området for det tidligere søppeldeponiet blir brukt til idrettsbaner og er i dag friområde for lek og ferdsel for barn og voksne på Rommen. Da Rødt Alna og Stovner besøkte området i vår, kunne vi se at det var satt opp plakater i nærheten av banen der det ble advart mot røyking, sier Rolijordet. – Derfor må vi regne med at det er fare for brann og eksplosjon. Dette er foruroligende, sier han. – Videre tiltak mot disse lekkasjene burde vært

høyt prioritert, men det er ikke øremerket midler til tiltak på Rommen i 2012-budsjettet.

Uegnet: Jernskrot på Nedre del av Stubberudtomta, fra Verkseier Furulunds vei. Innfelt: Fareskilt på Rommensletta. Lekker det metangass fra kummen? Fotballbanen ligger like bak. Foto: Kari Celius.

Uegnet: OL vil gå ut over velferdstilbudet i Oslo. Foto: mastahanky/CC.

IDRETTKari Celius [email protected]

Flertallet i Oslo bystyre har vedtatt å arbeide for at byen blir OL-arrangør i 2022. Rødt stemte imot dette. Begrunnelsen er at kommunen ikke greier å løse grunnleggende velferdsoppgaver i dag. Et OL vil koste byen minst 20 milliarder kroner. Bare de nærmeste fire årene skal Oslo investere 26 milliarder i skoler, barnehager, veier og sykehjem osv. Dette er penger kommunen ikke har, men må låne. Et OL lar seg ikke finansiere uten at det vil gå utover de som trenger kommunens tjenester aller mest. De nærmeste årene er det ventet en voldsom befolkningsvekst i hovedstadsområdet. Dette krever en kraftig utbygging av skoler, barnehager, kollektivtrafikk osv. Presset for å redusere det offentlige tjenestetilbudet kommer til å øke kraftig om vi ikke også skulle få et slikt gigantisk prestisjeprosjekt på toppen.

Oslo som OL-arrangør?

Giftfyllinger i Groruddalen• Detfinnes67giftfyllingeridalen,ogmange

avdisseerikommunenseie.14avdisseerklassifisertsompåvirkningsgrad3.Dettebetyratdeterbehovforatmyndighetenesetterigangtiltak;

• Tiltakkanværeopprenskingellersikringmotlekkasjeavforurensetvannellergass;

• FylkesmannenvedMiljøvernavdelingenpåleggerOslokommuneåsørgeforkontrollogovervåkningavnedlagtekommunaleavfallsfyllingerogsørgeforatdisselokaliteteneikkemedføreruønskedehøyeutslippavhelse-og/ellermiljøskadeligestoffer.

Rommenfyllinga• Kommunaltdeponi• Metangassutviklesnårsøppelbrytesned.

GassensamlesoppogbrukesavTokerudvarmesentral

• Metangasserbrannfarlig• 15mill.krerblittbrukttilåredusere

gasslekkasjerfragrunnentilovervannskummer

• Likevellekkerdetutmetangasstilkummene,ogdeterbehovforytterligeretiltak

5Groruddalen 2012

Hva skjer med Huken?

Ikke avviklet: Huken pukk- og asfaltverk på Ammerud i Grorud bydel. Foto: Maren Rismyhr

Hør selv: Her finner du låter fra Ungdommen nå til dags: http://www.nrk.no/urort/Artist/FyrhusetMusikkverkstedOslo/default.aspx

Maren Rismyhr [email protected]

Hvorfor er ikke Huken pukk og asfaltverk stengt? 17. november 2010 ba et enstemmig bystyre byrådet legge fram en avviklingsplan. Både i bydel og bystyre er det full enighet om at Huken skal stenges. Men Oslo vei AS som driver Huken vil ikke gi seg! Aksjonsgruppa Stopp Huken – Vern Marka har påvist at det er tatt ut tre millioner tonn stein for mye og har politianmeldt Oslo Vei for dette. Det er ikke lenger lov å sprenge i Huken. Likevel fortsetter pukk- og asfaltproduksjonen for fullt med tilkjørte steinmasser. Hva skjer? Rødt nytt har snakket med Frode O. Hansen fra aksjonsgruppa. – Nå venter vi på byrådets plan for avvikling, sier han. Byråd Bjercke har lenge sagt at Huken skal legges ned så raskt som mulig, og at det skal fremmes en sak om dette i løpet av kort tid. Spørsmålet er hva ”så raskt som mulig” betyr? Markaloven presiserer at kommunen senest 1.9.2013 skal ha sørget for at planer i marka er i samsvar med loven. – Det er uhørt å drive pukk- og asfaltverk i bomiljøet og rekreasjonsområdene til så mange mennesker! Tunglasta vogntog på små boligveier på Grorud og Ammerud hører ingen steds hjemme. Folk med luftveisinfeksjoner må tas på alvor når de sier at de må holde seg inne og sove med lukket vindu når vinden bærer asfaltlukta inn over boområdene. – I strid med reguleringsplanen er Huken-området helt ødelagt, med stupbratte vegger istedenfor skråninger. Vi er forbi diskusjonen om Huken skal avvikles. Det er snakk om når det skal skje og hva området skal brukes til etterpå. Vi begynner å bli utålmodige, avslutter Hansen.

Ungdommen nå til dags er tittelen på den første egenproduserte cd-en fra Fyrhuset musikkverksted på Nordtvet gård i Grorud bydel. På slippfesten i juni opptrådte bydelens unge artister. Foran scena snakka vi Åsmund Persønn Ødegaard fra heavygruppa Chaosphere. – Fyrhuset betyr alt for oss som liker å drive med musikk, sier han. Mange av banda fra Fyrhuset er blitt kjente. The Shit kom til fylkesfinalen i Ungdommens kulturmønstring. Oslo Faenskap spiller masse live, og for tida ligger Rokaja Elise på tredje plass på NRKs Urørt-liste med Tired of it fra cd-en. Fyrhuset musikkverksted drives i dag med penger fra bydelen, Groruddalssatsinga og Storbymidler fra departementet, får vi vite. Fyrhuset har fullt utstyrte øverom, driver bandinstruksjon og gruppeundervisning i enkeltinstrumenter. Her får ungdommene instruksjon i samspill, gitar, bass, pianotimer, trommetimer og vokalopplæring. Åsmund forteller om stor aktivitet. Mange band som øver. Fyrhuset har fullt ansvar for ungdomsscena under Granittrock. Gruppa hans Chaosphere ga ut en femspors demo i vår. For tida jobber de med et album. – Vi er på vei opp, sier han, men vi hadde aldri kommet dit vi er uten Fyrhuset. Der får vi hjelp til så mye. I fjor stod instruksjonstimene på Fyrhuset i fare da bydelen behandla budsjettet for 2012.

Men ungdommen mobiliserte! Åsmund var en av dem. Han holdt appell for Fyrhuset foran et samla bydelsutvalg. – Vi blei sikra penger ut 2012, men kommer det nye forslag om kutt, vil over halvparten av dem som øver på Fyrhuset i dag rammes. Slik kan det ikke fortsette, sier han. – De voksne som jobber som instruktører kan heller ikke jobbe under så usikre forhold. Fyrhuset må sikres varig drift! Slippfesten nærmer seg slutten.”Oslo Faenskap” er siste band på scena. Heavy metal og growling! Ungommen foran scena hopper i takt. Etter konserten er vi ikke i tvil: Fyrhuset får unge musikktalenter til å gro! Rødt tar det med seg videre: Musikkverkstedet Fyrhuset må sikres varig drift!


Må kjempe for barnets rettigheterGRORUD


Takket være mammaen til Julie, har ingen bydeler lenger lov til å kreve betaling for etterskoletilbud for funksjonshemmede ungdomsskoleelever, og Bydel Grorud måtte betale tilbake ulovlig innkrevd oppholdsbetaling.– Datteren min, Julie, er avhengig av full oppfølging i det daglige. Når du har et barn med store bistandsbehov, er du avhengig av et trygt tilbud etter skolen. Jeg kan ikke bare dra hjem før arbeidsdagen slutt. Da ville jeg miste jobben, sier Ingjerd Nataas. – Derfor reagerte jeg da bydelen sommeren 2010 sendte et brev som sa at de ville kreve oppholdsavgift for tilbudet etter skoletid. Administrasjonen hadde bestemt dette, noe som plutselig ville gi meg en økonomisk merbelastning. Det var ikke gjort noe politisk vedtak i bydelsutvalget. Jeg ba derfor bydelen om en forklaring på endringen, men fikk aldri noe fullgodt svar. Som andre foreldre med funksjonshemmet barn er Nataas vant til å måtte kjempe for barnets rettigheter. Denne gangen fulgte hun opp med innlegg i lokalavisa og i åpen halvtime i bydelsutvalget. – Men i Grorud bydelsutvalg var det bare Rødt som brydde seg, sier Nataas. Rødt tok saken videre til bystyret og ba byrådet kartlegge bydelenes tilbud etter skoletid til funksjonshemmet ungdom. Det viste seg at bare et fåtall av bydelene krevde oppholdsbetaling, og at Grorud utmerket seg i så måte. Bystyret godtok ikke denne forskjellsbehandlinga. Det endte med at bystyret før jul vedtok at ingen bydeler hadde lov å

ta betaling for dette tilbudet fra nyttår. – Dette var en stor seier, sier Nataas, men jeg mente fortsatt at det administrative vedtaket om innføring av oppholdsbetaling fra sommeren 2010 var feilaktig. Derfor sendte jeg et brev til byrådet. I januar i år ba byrådet bydelsdirektøren dokumentere at saken fra 2010 var politisk vedtatt av bydelsutvalget. I sitt svar prøver bydelsdirektøren å vri seg unna, men både Rødts representant og jeg kunne påvise at bydelsutvalget ikke en gang ble orientert om vedtaket. Derfor ble bydelen bedt om å betale tilbake innkrevd oppholdsavgift fra høsten 2010 til 1.1.2012. Pengene som bydelen urettmessig krevde inn, er nå betalt tilbake, avslutter Nataas. Da Rødt Nytt snakket med henne, var hun igjen på vei til bydelen. Fra høsten starter Julie på spesialpedagogisk avdeling ved Persbråten videregående skole. Reiseveien dit blir lang. Julie kan ikke ta offentlig kommunikasjon aleine og er avhengig av tilrettelagt transport. Mor er bekymret. Nok en gang er hun på vei til dem som har ansvar for tjenestetilbudet til funksjonshemmede, denne gangen for å søke om hvitt TT-kort som kan gi datteren en trygg skolevei.

Mor: Ingjerd Nataas. Foto: Maren Rismyhr.

– Fyrhuset betyr alt for oss

Unge artister: Åsmund Persønn Ødegaard (t.v.) her sammen med Tord Larsen fra Oslo Faenskap. Åsmund er med i gruppa Chaosphere og medlem av Rød Ungdom. Foto: Maren Rismyhr.

6 Groruddalen 2012

Rødt har framtida for seg i GroruddalenSTOVNER

Arne H. Rolijordet [email protected]

– Ingen grunn til å fortvile, Rødt har framtida for seg, sier Sajjad H. Thathaal, Rødts førstekandidat i Bydel Stovner ved valget i 2011. Rødts mål var å øke oppslutningen kraftig og få inn en representant i alle bydelsutvalgene i Groruddalen. Partiet beholdt sin plass i Bydel Grorud og kom inn for første gang i Bydel Bjerke, men nådde ikke opp i bydelene Alna og Stovner.

Ble du skuffet over valgresultatet, Sajjad? – Ja, absolutt. Håpet var jo å gjøre det minst like godt som i 2007. Men 2011 ble nok et spesielt valgår på grunn av det som skjedde 22. juli. På slutten av valgkampen ble det jevnt mellom Arbeiderpartiet og Høyre, og mange av våre velgere stemte nok på AP for å demme opp mot Høyre.Hvem oppfatter du deg som talsperson for? – Jeg tenker at jeg kunne være et bindeledd mellom innvandrergruppene og etniske nordmenn. En vellykket integrering krever forståelse fra begge parter og ikke at en bare stiller krav til hverandre. Jeg hadde håpet å kunne bidra til å bedre samspillet mellom de ulike gruppene og opp mot administrasjonen i bydelen. Stovner burde ideelt sett fungert som et forbilde for andre bydeler når det gjelder integrering. – Befolkningen i Groruddalen er veldig sammensatt. Det er etniske nordmenn og mange innvandrere, og det er ulike yrker og posisjoner i samfunnet som går på tvers av nasjonaliteter. Rødt må jobbe for at folk flest har samme felles mål, at vi kan bo godt sammen.Du kom ikke inn i bydelsutvalget i Stovner, men oppnådde varaplass for Rødt til Oslo bystyre. Hvilke saker jobber du med i bystyregruppa, hva brenner du mest for? – Jeg deltar i Kultur- og Utdanningskomiteen som har ansvaret for skolespørsmål, barnehager

og kultur. Her arbeider jeg mest med barnehagesakene, men jeg skulle gjerne ha vært med i Finanskomiteen. Jeg er nok mest interessert i spørsmål rundt integrering og generelt opptatt av utenrikspolitikk. EU/EØS, Palestina, krigen i Afghanistan – det er saker som engasjerer meg. Du er tidligere medlem av SV. Hvorfor har du gått over til Rødt? Hva har du å si til andre medlemmer av SV og innvandrere som ser på dette partiet som sine representanter? – SV sviktet sine egne prinsippsaker med en gang de kom i posisjon i den rødgrønne regjeringen. Mange har derfor gått fra SV, til enten AP eller Rødt. Den antikrigslinja SV hadde tidligere, kan de ikke stå for lenger. Rødt har nå blitt et bedre fredsparti enn SV. Jeg kunne for min egen del ikke lenger identifisere meg og mine synspunkter med SV’s politikk. Rødt svikter ikke sine prinsipper. Partiet kan gjerne samarbeide med andre om konkrete saker, men de bryter ikke med sitt eget program, verken sentralt eller lokalt. – SV var tidligere et godt alternativ til AP for innvandrere og andre grupper som oppfatter at de står svakt i samfunnet. Rødt har vist seg å være et bedre parti fordi de faktisk følger opp det de lover i valgkampen. De jobber for alle de svake i samfunnet enten det dreier seg om integrering eller oppvekstmiljø. Og Rødt er svært gode på utenrikspolitikk. Enten det gjelder Palestina, Afghanistan eller tamilenes kamp for en egen stat, står Rødt på folkets side. Dette er spørsmål som mange innvandrere er opptatt av, og det burde gi resultater når folk skal stemme.Hvilke ambisjoner har du for framtiden? – Jeg håper vi kommer inn på Stortinget neste år. Rødt har fått en ny ledelse med mange unge mennesker som virkelig imponerer meg. Dette virker spennende. Vi har nå potensiale til å bli mye større enn hittil. Jeg håper vi får to representanter på Tinget neste år, og at dette blir starten på en ny tid. Da kan vi få vist i praksis gjennom markedsføring av vårt arbeidsprogram at vi representerer interessene til store deler av befolkningen. Og om tre år, ved neste kommunevalg, skal vi inn i alle bydelsutvalgene i Groruddalen, avslutter Sajjad.

Tidligere SV-medlem: Sajjad Thathaal var Rødts kandidat i Bydel Stovner.

Integrerings-tiltak i fareALNA


Offisielt er politikerne svært opptatt av at det skal være gode integreringstiltak i bydelene. Enten det er arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa eller flyktninger skal alle møtes med en åpen hånd og god hjelp til å finne seg til rette i det norske samfunnet. Innstrammingene i bydelsbudsjettene rammer slike tiltak.

En god integrering forutsetter gjerne både norskundervisning, gratis kjernetid i barnehagene, gratis skolefritidsordning, utvidete helsetjenester, hjelp til sysselsetting, nærmiljøtiltak i boligområdene osv. Mye av dette er ikke lovpålagt, men drives allikevel i bydelenes regi eller med støtte til frivillige organisasjoner. Med reduksjoner i bydelenes budsjetter er det nettopp slike ikke-lovpålagte oppgaver det først går ut over. Bydel Alna vedtok bl.a. i desember å kutte to av fire såkalt åpne barnehager på tross av protestene til engasjerte foreldre og ansatte som sto med fakler utenfor møtelokalet. Med de rammene som bydelen nå kan se for seg for 2013 må vi nok regne med at de to siste barnehagene forsvinner også. Åpne barnehager er et gratis lavterskeltilbud som gir foreldre mulighet til å stikke innom med ungen sin når det måtte passe. For hjemmeværende innvandrerkvinner med små barn og kontantstøtte har dette vist seg å være en unik mulighet til å komme i kontakt og dialog med storsamfunnet. Men dette skal vi altså ikke ha råd til lenger.

Om Sajjad H. Thathaal

Alder: 38årYrke: KonsulentBosted: HøybråtenSivilstatus: Gift,2barnBakgrunn: Foreldrevar arbeidsinnvandrerefraPakistan OppvekstpåRomsåsog Haugenstua NorskstatsborgerskapLivssyn: MuslimVerv: 5.varatilRødtsbystyregruppe iOsloInteresser: Fotball,reiseopplevelser, kultur/språk,litteratur

Rødt-oppslutning kommunevalg 2011 2007Oslo:11.257stemmer(3,6%)14.131st.(5,2%)Stovner:305stemmer(2,5%) 368st.(3,1%)

Integrering: En vellykket integrering forutsetter gode nærmiljøer. Foto: Arne H. Rolijordet.

7Groruddalen 2012

Steinhogger-museet på Grorud

Langs linje 2: T-banetunnel på Ellingsrud. Foto: Arne H. Rolijordet.

Groruddalen historielag har samlet mengder av redskap til steinhoggermuseet. Her prøver Kirsten Berrum hammer og meisel. Berrum er varamedlem for Rødt i mangfold-, oppvekst og kulturkomiteen i Bydel Grorud. Foto: Maren Rismyhr.


Det er tungt å gjøre stein til brød, sier et gammelt steinhoggeruttrykk. – Ingen tvil om at det var hardt arbeid å gjøre fjell om til vakkert bygningsmateriale, sier Kirsten Berrum.

Snart åpner steinhoggermuseet i Grorudveien 3. Berrum, som er grafisk designer, har stått i spissen for utforminga av det nye museet. – Steinen ble hogd ut langs hele nordsida av Groruddalen, ja, helt fra Maridalen til Nittedal. Fjellet her har et vakkert rosa skjær og går under navnet grorudgranitt, forteller hun. Steinindustrien starta i 1830-åra og har vart nesten fram til i dag. For hundre år siden, før betongens tid, var denne industrien svært viktig. – En kan godt si at hele Oslo står på grorudgranitt! sier Berrum. – Løvene foran Stortinget er hogd i denne steinen, og den fins i mange kjente bygninger fra 1800-tallet. Lokalt står Grorud kirke som et monument over steinhoggertida. Hun forteller at Grorud-området hadde 191 steinarbeidere rundt 1900. Det tøffe yrket gikk ofte fra far til sønn. De fleste begynte etter 7. klasse. Det var slik en ble best i yrket. – Museet kan bidra til at vi alle lærer mer om området vi bor i og slitet som ligger bak hver uthogd stein. Når vi vet hva vi skal se etter, er det spennende å finne spor etter steinindustrien ute i naturen. Sporene fins så å si overalt - både inne i byen og i kanten av Lillomarka. – Som innflytter i dalen har jeg lært mye gjennom dette spennende prosjektet. Jeg håper museet blir like interessant for andre, og særlig de mange groruddølene som er etterkommere av ekte steinhoggere, sier Berrum og avslutter med å ønske velkommen til den storslagne åpninga av museet til høsten.

Inga springer gatelangs i tåkete kveldsdis. Hun må rekke Østeråsbanen som går tolv over fem. Det er viktig. Hun er et vanemenneske. Trenger å se ut gjennom store glassvinduer, mennesker som haster forbi, få inspirasjon av det. Inga springer bortover, nedover, rett fram og runder tre søppelcontainere. Videre mellom nye hus og småhager. Helt fram til bakken som fører mot Ellingsrud T-bane. Hele området består av rekkehus, tomannsboliger og små villaer. Ingenting prangende, bare en idyllisk oase på grensa mellom Lørenskog og Østmarka. Det er Oslo, bundet sammen med T-banen som går mellom Ellingsrud og Østerås (toer’n) eller mot Frognerseteren (ener’n). Hun går halvveis i bakken da det roper bak. Hun snur seg. Ser to menn. Han som roper har rød jakke og blå dongeribukse. Kameraten går taus rett ved. - Skarr’u te T-banen? - Ja, åssen det? - Har hørt at det er to baner, ener’n og toer’n. Hvem lønner det seg å ta te Majorstua? - Begge to, de stopper der, men toer’n går først. Dere må gå rundt i tunnelen. Inga springer igjen. Har aldri sett mennene før. Kjenner en uro og vil fortest mulig ned til mennesker som venter på linja. Hun løper nesten øverst i bakken da han i rødt roper. Hun kjenner han på stemma. - Hva løper’u for. Vi biter’nte. Err’u dum eller err’u fra Lambertseter? - Ho e fra Lambertseter din hæstkuk, høhø, parrer kameraten på rustent nordnorsk. - Lambertseter, den er god. Inga skritter ut. Inn døra til T-banetunnelen. Ned alle fartssperrene. Inn neste dør mot valideringsautomatene for månedskortet. Ned trappene. På perrongen står det to andre som venter. Hun puster lettet. Lettelsen varer ikke lenge. Han i rødt og kameraten stopper bare meter ifra. Rødjakken nærmer seg. Puster Inga i nakken. Vrir ansiktet rundt. Ser direkte i mot. Berører nesten nesa. - Dø, vi er’nte farlige. Det var’nte nødvendig å løpe. Har’ru gjort sånn før? Han knytter de to ytterste fingrene på hver sin side av venstre hånd med langemann rett opp. Inga ler. Skjønner at hun ikke trenger å være redd. Svarer kjapt. - Nei, og ikke skal jeg det heller. - Jo, prøv. - Nei. - Jo, gjør sånn. Ern’te det tøft? Han stikker hånda rett mot ansiktet hennes i det Østeråsbanen kjører inn mot perrongen. Ufarlige som mennene virker, løper hun likevel i fra, mot nederste togsett. Setter seg foran. Starter med to fingre på hver side med langemann rett opp. Titter forsiktig mot passasjeren på setet ved andre

sida av midtgangen. Ser hun hva Inga bedriver? Naboen bryr seg ikke. Snakker usjenert og høylytt i mobiltelefonen. Noe om arv, dødsfall og en utålelig grisk bror. Inga smiler. Gjentar fingerstuntet. Det sitter. Yes, det sitter. Hun fniser ungpikeaktig. Gråt vekker henne av transen. På setet foran sitter en ungpike og en dame. Pikens ord flyter støtvist og til tider lettere. - Han skjøt vilt rundt seg. - Han traff ikke tilfeldig. - Han drepte søskenbarnet mitt mannen, han nazisten. Hadde hun meldt seg ut av AUF i tide for faen. Inga krysser fingrene. Presser panna mot vinduet. Tenker. Så mye har skjedd gjennom åra. Ting som tidvis har rystet mange. Nazister har levd ut drømmene sine, vært voldelige. Som om de har måttet ha en Benjamin fra Holmlia. Den mørkhudete norske unggutten som endte livet i den frådende Sogndalselva, jaget av rasister. Piken gråter fremdeles mot mammaens skulder. Sårt. Stille. Innimellom høyere, med skakende skulderristing. Som et lite frø i kastevind. Et lite frø som ikke vil se og borer seg ned i jorda for å bli. Piken har ikke sett. Bare hørt på nytt igjen hvordan det skjedde. Tanta hennes mistet ungen sin på verst tenkelige måte. - Ingen har lov til å glemme det, mamma. - Det glemmes ikke, vennen. Setene bak Inga og foran piken og mammaen lar seg ikke påvirke av det de hører. Så mye er sagt og skrevet i forskjellige medier. En ungdomsgjeng snakker om siste fest. To bebrillede menn i femtiåra diskuterer et seminar de har vært på om ”ulovlige flyktninger”. To ungjenter har fnist fra Ellingsrud og gjør det fortsatt ved Hellerud stasjon. Bombesprengeren som ser på Arbeiderpartiet som marxistisk, helt latterlig tenker Inga. Tankene jager Inga. I hennes hode er marxisme en god løsning på så mangt. En mellomstasjon mot en mer rettferdig verden. - Nå, harr’u trent, kjekken? Inga skvetter når Østeråsbanen kjører mot Helsfyr-perrongen. Hun snur seg. Ser bare en gutt i VIF-genser og åpen jakke. Han som svarer jyplingen, har hendene godt festet i en sykkelstang. - Selvfølgelig. Om et år er Hushovd og Boasson Hagen historie. Passé. Finito, gutt. Han slår kjenningen kameratslig på skulderne. - Nei, vett’u hva. Der e’kke jeg enda. - Er’ru sikker? - Bombesikker. - Du skal sykle Oslo-Trondheim? - Det er no’ anna, tjukken. Inga spaserer ut av linje 2. Veldig klar for timene i skriveverkstedet i huset med glassvinduene i Fyrstikkalléens praktbygg av en skole.

Torild SivertsenSteinhoggermonumentet ved Grorud senter. Foto: Maren Rismyhr

Linje 2

Abonnér gratis på Rød

t.no

RØDT GRORUDDALEN

RØDT NYTT GRORUDDALEN

KONTAKTADRESSER:

Rødt Alna/StovnerArne H. RolijordetTlf. 95 26 21 98epost: [email protected]

Rødt BjerkeMass Soldal LundTlf. 93 02 56 31epost: [email protected]

Rødt GrorudMaren RismyhrTlf. 45 04 32 59 epost: [email protected]

REDAKSJON:

Kari Celius, Jenny Dahl Bakken, Inger Ljøstad, Mass Soldal Lund, Maren Rismyhr, Arne H. Rolijordet.

Layout: Rødt Nytt

Redaksjonen avsluttet 18. juli 2012.

Rødt-leder: Bjørnar Moxnes. Foto: Marte Teigen.

BLI MED PÅLAGET!

SMS: RØDT +

Navn og adresse til 2434

Eller på nett: rødt.no/innmelding

Rød Ungdoms leder bor på Linderud

Ny leder i Rødt

RØD UNGDOMJenny Dahl Bakken [email protected]

Seher Aydar (22) er kurder, østfolding og groruddøl på en gang. Den nye lederen i Rød Ungdom bor i en blokk på Linderud og ønsker seg en verden uten undertrykking.

Seher Aydar vet hva hun snakker om når hun snakker om undertrykking. Som kurder er hun en del av en av folkegruppene som har blitt hardest forfulgt opp gjennom årene. Det var i Fredrikstad hun først ble medlem av Rød Ungdom (RU), og nå bor Seher på Linderud – og er blitt leder for RU. – Det er utrolig kult å være leder for et parti som betyr så mye for meg, sier Seher. Det gjør Seher til den tredje RU-lederen på rad fra Groruddalen – og Bjerke. De to foregående lederne, Iver Aastebøl og Mari Eifring, er begge to oppvokst på Årvoll.

Vil fronte GroruddalenSelv om Seher egentlig ikke er fra Oslo oppfører hun seg som en ekte groruddøl. Stoltheten er på plass og hun er opptatt av å fronte Groruddalen politisk. – Det bor stort sett vanlige arbeidsfolk i Groruddalen. I Groruddalen har vi folk som vet hva det vil si å stå opp hver dag og jobbe for å få pengene til å strekke til, sier hun. I media hører man stort sett om Groruddalen med

negativt fortegn. – Mangfold er positivt. Når folk fra forskjellige land møtes blir norsk fellesspråket, sier Seher. Hun er opptatt av å bevare fritidstilbud for ungdommer i Groruddalen. – Det er viktig å gi ungdommer et sted å være, sier Seher. Hun påpeker at politikerne trekker fram ungdommene i Groruddalen som problemungdom. – Det er masse ungdommer i Groruddalen som bare trenger noe å gjøre, det er det beste tiltaket for å forhindre kriminalitet, sier hun og trekker fram fritidsklubber, graffitivegger og kulturhus som viktige fritidstilbud for ungdommer i Groruddalen.

Feminist og anti-rasistSeher er mest opptatt av feminisme og antirasisme. – I dag tjener kvinner fortsatt mindre enn menn, mange unge jenter opplever seksuell trakassering og 10.000 norske jenter har spiseforstyrrelser til enhver tid, sier Seher. Hun har selv sett rasisme på nært hold. Nå håper hun flere groruddalsungdommer blir med på å kjempe mot rasisme. – Mange ungdommer i Groruddalen opplever rasisme på kroppen. Den antirasistiske kampen er viktigere enn på lenge nå, sier Seher og trekker fram islamofobi og 22. juli som eksempler på at rasismen er økende. – 22. juli viste oss at noen kan hate så mye at de vil drepe for det. Det er viktig å organisere seg og kjempe mot ekstreme rasister, sier Seher.


Bjørnar Moxnes ble valgt til ny leder i Rødt på partiets landsmøte i begynnelsen av mai. Moxnes er kjent som en ivrig bystyrerepresentant i Oslo. Han er 30 år gammel, og sikter nå inn på å komme på Stortinget ved valget i 2013.

Moxnes ble bl.a. kjent under kommunevalgkampen i 2011 der han sto i spissen mot Høyrebyrådets privatisering av de kommunale tjenestene. Konsekvensen av denne politikken så vi bl.a. under Adecco-skandalen på Ammerudlunden sykehjem. Bjørnar Moxnes blir respektert som en dyktig politiker i de fleste leire, og han var den som fikk nest flest personlige stemmer (såkalte ”slengere”) under kommunevalget. Han tok dermed over noe av tradisjonen rundt Rødts tidligere frontfigur i Oslo, Erling Folkvord, som ga seg i fjor etter til sammen 23 år som bystyrerepresentant.

Stortingsmandat i 2013?Landsmøtet til Rødt medførte et generelt generasjonsskifte i partiledelsen. I tillegg til Bjørnar Moxnes ble det valgt nye nestledere, sekretær, faglig leder og økonomiansvarlig fra samme aldersgruppe. Den nye partisekretæren heter Mari Eifring og vil være kjent for flere både som tidligere leder i Rød Ungdom, og fra sin oppvekst på Tonsenhagen. Landsmøtet satte Stortingsmandat for Rødt fra Oslo i 2013 som den første store målsettingen. Politisk har det åpnet seg et stort rom for Rødt og vår politikk etter at SV nærmest har kastet alle prinsipper på båten for fortsatt å være med i den såkalte rødgrønne regjeringen sammen med Arbeiderpartiet og SP. I Oslo har Rødt hatt varierende oppslutning fra rundt 3 til over 5 % ved de siste valgene. I 2013 er antall mandater i Oslo utvidet fra 15 til 17 på grunn av befolkningsøkningen. I underkant av 4 % skulle dermed være tilstrekkelig for å bli valgt. Men dette tilsvarer rundt 14.000 stemmer, så vi er virkelig avhengig av at mange bestemmer seg for å gi sin stemme til Rødt!

Groruddøl: Seher Aydar er leder av Rød Ungdom. Foto: Rød Ungdom.

Documents

Rødt Nytt Groruddalen 2012