R¸dt Nytt #05 2014
R¸dt Nytt #05 2014
R¸dt Nytt #05 2014
R¸dt Nytt #05 2014
R¸dt Nytt #05 2014

R¸dt Nytt #05 2014

  • View
    223

  • Download
    5

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Les blant annet om Rødts tiltak mot arbeidskriminalitet, kriserammet ungdom i Sør-Europa, lanbruksoppgjøret og mye mer. www.rødt.no

Text of R¸dt Nytt #05 2014

  • Kvinnefrigjring er mer enn bare likestilling. MAGNHILD NILSEN, KVINNEUTVALGET I RDT

    Illustrasjon: Ssoosay/CC.Foto: Bluto Blutarski/CC.

    KVINNEKAMP:

    B-Postabonnement

    Returadresse: Rdt Dronningens gate 22, 0154 Oslo

    Fravret av systemkritikk har skapt en venstreside uten visjoner. BJRNAR MOXNES, LEDER I RDT

    LEDER:

    Landbruksoppgjeret: Gi bndene ln som fortent

    Hva skjer med Sr-Europas unge?

    Fem tiltak mot arbeidslivs-kriminalitet

    Eurokrisa:

    GRATISAVISA TIL RDT Nr. 5 2014

  • 2 3Nr. 5 2014 Nr. 5 2014

    NorgeRUNDT

    RDT

    Mellom 2006 og 2008 fikk nesten 1000 tidligere barnehjemsbarn over 550 millioner kroner i erstatning for overgrep og omsorgssvikt av Oslo kommune. N pnes det igjen for kunne ske erstatning etter forslag fra Rdt. Jeg er veldig glad. Dette angr mennesker som har ftt sin barndom delagt, og hvor Oslo kommune har ansvaret. N fr alle som ikke skte forrige gang mulighet enten fordi de ikke visste om ordningen eller ikke visste at det var Oslo som hadde ansvaret, sier Bjrnar Moxnes til Oslo By.

    Reagerer mot etterlnn

    TROMS:

    Tidligere fylkesrd for samferdsel i Troms, Terje Olsen, har fast jobb i Nordreisa kommune. Likevel skte han om, og fikk innvilget, tre mneders etterlnn. Jeg synes dette er tye reglene lengre enn de er ment gjelde. Etter min mening er ikke etterlnnsreglementet ment imtekomme snne forhold som dette, sier Jens Ingvald Olsen til Nordlys.

    Kutter stillinger i Nettbuss

    Ny sjanse for tidligere barnevernsbarn

    SR-TRNDELAG:

    OSLO:

    Nettbuss har sendt ut varsel om stillingsreduksjoner til 32 ansatte etter at administrasjonsselskapet AtB er plagt spare omlag 50 millioner kroner. Om dette stemmer, er jeg mer enn forbauset. Da fylkestinget i Sr-Trndelag vedtok opprette AtB, stemte jeg imot at det skulle etableres som et aksjeselskap. Der har ikke jeg som fylkespolitiker innsynsrett, sier Ronny Kjelsberg til Arbeidets Rett.

    Mot privatisering av sykehjem

    STFOLD:

    Tre private aktrer er interessert i overta driften av Orkerd sykehjem i Moss. Det er trist at det er nsket om spare penger som ligger bak konkurranseutsettingen, og ikke nsket om gi beboerne der et enda bedre tilbud. Pengene burde heller vrt brukt p heve kvaliteten p tjenestene til brukerne der, sier Tveiten til Moss Avis.

    Redaktr:Brage Aronsenbrage@roedt.noE-post:roedt@roedt.noTelefon: 22 98 90 50 Konto: 7874 05 56478

    ISSN: 1504-7660 (avis) 1504-7679 (pdf)Trykkeri: Nr1Trykk

    Utgiver: RdtDronningens gate 22, 0154 Oslo

    LEDER Rdt har vrt og er et konsekvent demokratisk parti, men enkelte formuleringer i det gamle partiprogrammet skapte nok litt uklarhet om det. Slik er det ikke lenger. P landsmtet i mai vedtok vi et program som er krystallklart p at vi nsker et samfunn som er mer demokratisk enn dagens, der de store beslutningene tas demokratisk i fellesskap. En sosialisme uten demokrati, er slett ingen sosialisme, som det str i programmet. Betyr det at Rdt har mistet rdfargen?

    Valgforsker Frank Aarebrot mener Rdt ikke lenger kan regnes som et revolusjonrt parti. N likner vi p SV, sier han. Arild Rnsen hevder at hvis Rdt forkaster gammelmodige formuleringer, blir partiet sosialdemokratisk. Logikken er at enten er man fraseradikal eller s er man sosialdemokrat. Jeg tror i stedet det er mulig vre ekte radikal.

    Det radikale er ta de sosialistiske prinsippene p alvor og sette dem i arbeid. Det betyr for eksempel g mot Pengefondets utpressingspolitikk overfor Hellas. Denne politikken delegger framtida til millioner av grekere. Hele Stortinget stiller seg bak. Jeg skjnner ikke hvorfor Ap og SV ikke tar opp kampen mot hyrekreftene i denne saken.

    Det radikale er kreve folkeavstemning om ES-avtalen. ES binder oss til en markedsliberalisme som fremmer privatisering, ker klasseskiller og legger veien pen for kriminelle nettverk. Den fratar fagbevegelsen viktige verkty i kampen mot sosial dumping. Kommer vi oss ikke ut av ES, forsvinner den norske modellen.

    Det radikale er utvikle en strategi i brede allianser for stille makt bak kravet ogs om det ikke er realpolitisk gjennomfrbart neste r. Det er det Rdt som gjr.

    Fravret av systemkritikk har skapt en venstreside uten visjoner. Ap og SV vil fortsette basere velferdsstaten p kapitalistisk vekstkonomi. Det gr ikke i lengden. Kapitalistisk konomi er avhengig av stadig vekst i det private forbruket. Det fortrenger rommet for utvidelse av velferdsstaten. Ambisjoner og planer for en rettferdig pensjon og sekstimers arbeidsdag framstr som umulige.

    Derfor trenger vi et brudd med kapitalistisk vekstkonomi. Hvis andre partier er enige med oss i dette, m de bli med og utvikle sosialistisk politikk og prinsipper, ikke avvikle dem. Det er vre radikal i ord og handling.

    Radikale i ord og handling

    Bjrnar Moxnesb.moxnes@roedt.noLeder i Rdt

    pen framtid: Den konomiske krisa har allerede forskjvet maktbalansen i Hellas dramatisk. Foto: sne Hagen/CC.

    KONOMISK KRISEsne Hagen asne.hagen@gmail.com

    Stadig flere unge i Sr-Europa m forlate hjemlandet for f jobb. Eurokrisa pvirker framtida til en hel generasjon og det europeiske arbeidsmarkedet.

    Det var en resignert tone fra mange jeg snakket med: alt gr drlig, og det eneste man kan gjre er dra til utlandet. Det var en gjenganger i alle landene i Sr-Europa, sier journalist Ellen Engelstad. I lpet av det siste ret har Engelstad reist i Hellas, Italia, Spania og Portugal og levd tett p folk i de kriserammede landene. N skriver hun bok om hvordan eurokrisa pvirker unge mennesker i alderen 20-35 r som studerer eller er ferdige med studere. Jeg fokuserer p hvordan det er vanskelig for dem bli voksne etter tradisjonelle mlestokker nr de ikke kan flytte hjemmefra, f seg jobb eller stifte egen familie ting som er vanlige gjre nr man er i den alderen og hva man gjr nr man er i en slags limbus, bor hjemme hos foreldrene og ikke kommer seg videre. En forsmak p boka blir finne i sakprosaantologien Signatur, som kommer ut denne vren.

    Sker seg utEngelstad skaffet kontakter via venners venner og gjennom skalt couchsurfing. Noen av dem er politisk aktive og noen ikke. Jeg har hrt hvordan de lever og hva de jobber med, eller hva de gjr nr de ikke kan gjre noen ting. Ogs migrasjon har jeg snakket med dem om eventuelt flytte til et annet land.

    Engelstad bodde blant annet i de greske byene Kavala og Aten, og konkluderer med at de hun mtte var sterkt pvirket av krisa. Det er blitt vanskelig f jobb i offentlig sektor p grunn av innstrammingspakkene, noe som igjen svekker ettersprselen. Det blir s hy arbeidsledighet, og da er det ingen som har rd til noen ting. Det blir en nedadgende spiral. Framfor alt frer krisa til at mange sker seg ut av hjemlandet. De fleste jeg snakket med i Hellas vil jo egentlig bo der, men de fler at de ikke kan. For tida er ikke Hellas s interessert i holde p folk, for de har ingenting til dem, sier Engelstad.

    M slss mot troikaen De fire-fem seinere ra har det vrt en total sosial opplsning som ser ut til ikke ha noen umiddelbar ende. Det har svrt dramatiske flger for folk, og spesielt ungdom, sier Arnljot Ask. Han er avtroppende internasjonalt ansvarlig i Rdt og har lenge hatt kontakt med gresk venstreside. Ledigheten for ungdom under 25 r har de siste rene ligget p 57-58 prosent i bde Hellas og Spania. Begge landene har en generell arbeidsledighet som er nesten tre ganger s hy som EU-gjennomsnittet. Nkkelen er sl tilbake memorandumene fra troikaen, det trehodete trollet: Den europeiske sentralbanken, EU-kommisjonen og Det internasjonale pengefondet. Det er de som krever at man setter ned pensjoner, senker lnningene og hever skattene, kombinert med kutt i offentlig virksomhet, sier Ask.

    Systemkritikk og sjlorganiseringDe kommende valgene til Europaparlamentet i mai og EU-kommisjonen i oktober virker langt borte for mange grekere.

    De jeg snakket med var desillusjonerte nr det gjelder politikk bde p EU-niv og i Hellas, sier Ellen Engelstad. Hun vil likevel ikke utelukke at det kan skje flere og andre politiske endringer enn vi ser for oss n. Det har jo vrt utrolig store omskiftninger i det politiske landskapet bare p f r! Men folk var veldig oppgitte og hadde lite tro p tradisjonelle politiske kanaler. Perspektivet er at det vil vare fram til 2025 fr Hellas kommer p rett kjl igjen, med troikaens opplegg. Men det finner ikke grekerne seg i. Den politiske maktbalansen i landet er allerede drastisk forandra, hvor det sterkt systemkritiske Syriza har strst oppslutning og kan ta over styringa dersom EU og makthaverne tr skrive ut nyvalg. Sjlorganiseringa for overleve peker ogs ut over kapitalismens samfunnsorganisering, sier Arnljot Ask. Et eksempel er nabokomiteene, der boligomrder organiserer kollektiv virksomhet. Solidarity For All-bevegelsen koordinerer grasrotinitiativ i Hellas, der mange n driver byttehandel og kutter ut mellomledd i distribusjonen av mat og andre basisvarer. Det gror fram nye mter greie seg og gjre motstand p, sier Ask.

    Tjente p krisaEngelstad slr fast at EU selv har bidratt til krisa i land som Hellas. Hun ppeker at Tysklands store handelsoverskudd henger sammen med Sr-Europas store handelsunderskudd. Noe av problemet fr krisa var at Hellas tok for mye ln og feilrapporterte tall til EU, men det tror jeg EU visste utmerket godt. De store landene godtok at Hellas fikset p tallene. Srlig Tyskland tjente veldig p at Hellas tok s mye ln, fordi Hellas importerte tyske varer for pengene. Da Hellas mtte rapportere de ordentlige tallene etter

    nyvalget i 2009, mistet de jo all tiltro over natta og fikk skyhy rente, og s kom krisepakkene inn. Tyskland blir gjerne framhevet som lokomotivet i et kriserammet Europa, men Engelstad ppeker at landet har en enorm, underbetalt arbeiderklasse. Det er veldig mye mobilitet i Eur