Click here to load reader

Rødt Nytt #1 2016

  • View
    215

  • Download
    0

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Les blant annet mer om pensjonskamp, havnearbeiderstreiken, sekstimersdagen, EØS og transportnettverksselskapet Uber.

Text of Rødt Nytt #1 2016

  • Sivilsamfunn, fagbevegelse og opposisjonspartier m jobbe for strre penhet. LARS GUNNESDAL, RDTS ANALYSUTVALG

    Foto: Calvste/Dream

    stime.

    Ingen lsning i sikte

    RDE TALL:

    Foto: Y

    lva Seiff B

    erge.

    Innstrammingene i asylpolitikken er fullstendig feilsltt. BJRNAR MOXNES, LEDER I RDT

    Kortere arbeidstid er bedre for alle

    Tar fra de som har minst og gir til de som har mest

    Havnearbeidere i streik:

    To nye bker om sekstimersdagen:

    Nytt pensjonsforslag ker forskjellene:

    GRATISAVISA TIL RDT Nr. 1 2016

    LEDER:

  • 2 Nr. 1 2016

    Redaktr:Brage [email protected]:[email protected]: 22 98 90 50 Konto: 7874 05 56478

    ISSN: 1504-7660 (avis) 1504-7679 (pdf)Trykkeri: Nr1Trykk

    Utgiver: RdtDronningengs gate 22 0154 Oslo

    LEDER Krigen i Syria har drevet over 11 millioner mennesker p flukt. Verden str overfor den strste flyktningkrisen siden andre verdenskrig. Behovet for hjelp er enormt, og et kende antall flyktninger kommer n til Europa og Norge. Flyktningene kommer ikke p grunn av stortingsvedtaket om ta imot 10.000 syriske flyktninger. Det var beslutninga om halvere den humanitre sttten til de syriske flyktningene som utlste den store migrasjonsblgen. Verdens matvareprogram, WHO og UNICEF fikk i lpet av 2014 problemer med finansiere hjelpebehovet i Syrias nromrder. Resultatet ble kutt i matrasjoner og konomiske bidrag til flyktningene. Det har gjort situasjonen s vanskelig at mange n flykter til Europa. I stedet for finansiere en massiv hjelpeinnsats i nromrdene, slik at flyktningene slipper den farefulle ferden til Europa, svarer regjeringer over hele kontinentet med asylinnstramminger, ogs her i Norge. Regjeringa vil svekke retten til familiegjenforening med krav om fire rs arbeid eller utdanning i Norge fr man kan ske om familiegjenforening. Svaret p en av historias strste flyktningkriser er splitte familier. Dette vil ogs svekke integreringa, for hvem klarer konsentrere seg om lre norsk, f seg en jobb og bli en del av samfunnet hvis man gr rundt med en konstant frykt for egne barns og ektefelles sikkerhet? Fram til n har alle flyktninger med reelt beskyttelsesbehov kunnet ske om permanent opphold etter tre r, s lenge de har gjennomfrt obligatorisk norskundervisning. N foreslr regjeringa at mennesker som sker permanent opphold m ha vrt i jobb og vrt selvforsrget i minst tre r, og det blir frst mulig ske permanent opphold etter minst fem r i landet. Under halvparten av flyktningene i Norge oppfyller dette kravet. Kravet kan fre til at mennesker som har blitt syke eller har mista jobben, ikke vil f permanent oppholdstillatelse, mens de som er bedre konomisk stilt vil f. Regjeringas forslag til innstramninger uthuler asylretten, og er en urettferdig mte reagere p en alvorlig flyktningkrise. Med innstramningene bidrar Norge til en dominoeffekt: Nr et land strammer inn, flger de andre etter. Dermed oppheves samtidig effekten av innstramningene.

    Feilsltt innstramming

    Bjrnar [email protected] i Rdt

    KAMPEN OM VELFERDENsne Hagen [email protected]

    Regjeringas pensjonsforslag tar fra de som m slutte tidlig i arbeidslivet og dr tidlig, og gir til de som kan jobbe lengre og lever lenge, sier NTL-tillitsvalgt Gudrun Hverstad.Hverstad leder NTL hos Norges vassdrags- og energidirektorat, og er styremedlem i Forsvar offentlig pensjon. Hun sier det er viktig at organisasjonene bruker tid og srger for at det blir en god prosess. Det haster p ingen mte endre dagens gode og solidariske pensjonsordning i offentlig sektor. AFP-ordninga (avtalefesta pensjon) i privat sektor og deler av pensjonsreformen skal evalueres i 2017. Vi vet allerede at mye av dette har negative utslag. Det er ingen grunn til gjre endringer i offentlig tjenestepensjon som vil gi mer av det samme fr dette er evaluert.

    Forsvarer tidligpensjon Det vi har, som er verdt forsvare, er en veldig god tidligpensjonsordning der mange er sikret tidlig pensjon nr de ikke kan jobbe lenger. Regjeringas forslag vil snu opp ned p den offentlige tjenestepensjonen og sterkt premiere de som har en jobb og helse som gjr det mulig st lenge i arbeidslivet. Det store flertallet av offentlig ansatte vil tape om regjeringas forslag gr gjennom. I offentlig sektor er det mulig g av med AFP i alderen 62-67 uten tape opptjening av pensjon i AFP-perioden. I privat sektor fungerer AFP som et tillegg, slik at de som kan st lenge i jobb vinner mest p ordninga. Det er dette regjeringa vil innfre ogs i offentlig sektor. Hverstad kaller det en omvendt omfordeling fra de som har minst til

    de som har mest. Det er jo sagt om hele pensjonsreformen at den er lagd av og for menn med hy lnn. Forslaget til endring av offentlig tjenestepensjon er et veldig godt eksempel. Det er basert p en tankegang om at alle fritt kan velge hvor de vil jobbe og hva slags helse de skal ha. Hva skal skje med de som blir ufre, da? Det str det ingenting om i rapporten. Hverstad ppeker at 40 % av kvinner og 28 % av menn i offentlig sektor blir ufre fr de nr pensjonsalder. Dessuten er det slik at 40 % av ansatte i offentlig sektor har sraldersgrense. Det kan vre sjukepleiere, hjelpepleiere, brannfolk, renholdere og andre med fysisk tunge yrker eller yrker som stiller spesielle krav til helsa som gjr at man m g av fr fylte 67 r. Flertallet av de med sraldersgrense er kvinner med tunge yrker. Hverstad viser til at offentlig sektor er veldig sammensatt, og at vi m se p forskjellige yrkeslp for kunne vurdere hvordan ulike ordninger slr ut for folk. Vi trenger ordninger som er gode for store grupper bde i statlig og kommunal sektor. Viktigste krav er at det fortsatt skal vre en rett g tidlig av med pensjon uten tape for mye, og kvinner og lavtlnte m ikke komme drligere ut. Det m p plass lsninger for de som har sraldersgrense og de som blir ufre fr de gr av med pensjon. Det er ogs viktig med livsvarige ytelser, slik at ikke tjenestepensjonen tar slutt nr man er 77 slik det er i deler av privat sektor da fr man plutselig veldig drlig rd.

    Vil levealdersjusteringa til livs30 66 65 har lenge vrt en parole i pensjonskampen. Prinsippet er at 30 rs opptjening til pensjon skal gi deg 66 % av sluttlnna om du gr av med pensjon som 65-ring. Enn s lenge er det et riktig utgangspunkt.

    Ruster til ny pensjonskampOmvendt omfordeling: Regjeringas pensjonsforslag tar fra de som har minst og gir til de som har mest. Illustrasjonsfoto: Calvste/Dreamstime.

  • 3Nr. 1 2016

    At du skal beholde 2/3 av lnna har vrt et viktig prinsipp for LO helt siden folketrygda ble innfrt. Jeg ser heller ingen grunn til g bort fra at brutto sluttlnn blir brukt som grunnlag for pensjonen og der du har et garantert niv. P sikt m vi derimot gjre noe med levealdersjusteringa, fordi den slr s innmari urettferdig ut, sier Hverstad. Levealdersjustering innebrer for eksempel at en person fdt i 1990 vil mtte jobbe til hun eller han er 73 for f samme pensjonsniv som tidligere rskull. Det kan presse mange til bli i arbeidslivet helt til de dr. Et hovedprinsipp i hele pensjonsreformen, som gjelder bde i privat og offentlig sektor, er levealdersjustering. Det bygger p samme tankegangen som jeg snakka om i stad, at man kan velge jobb og helse. Men folk dr etter klasse i dette landet. Det er veldig store levealdersforskjeller.

    St sammen!Det er ikke frste gang offentlig tjenestepensjon er under angrep. Vi i fagbevegelsen klarte stoppe det i tariffoppgjret 2009 og bevare offentlig tjenestepensjon som en solidarisk pensjon, sier Hverstad. Hun mener organisasjonene i offentlig sektor m st sammen og stille krav om en god og grundig prosess. Pensjonsordninga m forankres blant medlemmer og tillitsvalgte, slik at dette ikke bare blir ei ordning som ekspertene koker sammen p kammerset. Vi skal avgjre pensjonsvilkr for de som er unge i dag. De som er unge n er ikke s opptatt av hva som skjer om 30 r, det var ikke jeg heller for 30 r sida. Men det er n slaget str om offentlig tjenestepensjon, sier Hverstad.

    Felles ansvar sikre pensjonMona Bjrn, regionleder i Handel og Kontor region Midt-Norge, oppfordrer til samlet pensjonskamp.

    Handel og Kontor jobber n med forberedelsene til tariffoppgjret 2016. Vi nsker tariffeste tjenestepensjonsordningene i privat sektor slik at vi fr forhandlings- og streikerett, samt forbedre de. Skal vi bevare en god offentlig pensjon m vi lfte pensjonsordningene i privat sektor. Skal vi lfte ordningene i privat sektor m vi forsvare pensjonsordningene i offentlig sektor. Gjr vi ikke dette, risikerer vi at drlige ordninger i privat sektor brukes som en brekkstang for redusere offentlig pensjon. Det er helt uakseptabelt, sier regionlederen.

    Fagforbundet og Rdt i Porsgrunn forhandler om formell samarbeidsavtale. Fagbevegelsen er ikke fornyd med Ap, skriver Porsgrunns Dagblad. Vi jobber med innholdet i en formell samarbeidsavtale. En del er ferdig. Vi hper legge fram en skriftlig avtale innen vren, sier kommunestyrerepresentant Pl Berby til avisen.

    NorgeRUNDT

    RDT

    Moss kommune tilrettelegger for mer privatisering nr den n blir med i regjeringens nye omsorgsordning, mener Rdts Eirik Tveiten. Dette gjr at du kan f prissatt hver enkelt tjeneste. Konsekvensen blir at det vil vre lettere legge ut helsetjenester p anbud, sier Eirik Tveiten til Moss Dagblad.

    Mer plass til bibliotek

    OSLO:

    Rdt har ftt med seg byrdspartiene p legge fringer for hvor store deler av det nye hovedbiblioteket i Bjrvika som kan leies ut til kommersielle. Vi nsker ikke et kjpesenter p toppen av dette prosjektet, eller i bunnen av bygget. leie ut 7500 kvadratmeter til kommersielle aktrer, slik byrdet nsker, er svrt mye. Derfor er vi glade for at de andre partiene ble med p vrt forslag, sier Eivor Evenrud til Oslo By.

    Fagforbundet + Rdt = sant

    Kritisk til ny helsemodell

    TEL