Finn Olav er kommunestyrerepresentant på GjørvikMEr oM han på sidE 8

Rødt vs Eidsiva

- Verken Oppland eller Hedmark har et eneste sykehus å miste, sier Rødts stortingskandidater Turid Thomassen og Erling Folkvord. For å forsvare lokalsykehusene trengs det nå samhandling og aksjoner i begge fylkene og på begge sider av Mjøsa. Sykehus skal ikke være butikk. Med Rødt på Stortinget får du talspersoner som står for dette hver dag – også etter 9. september. Rødt selger ikke standpunktene sine i bytte for makt og taburetter.

stEm BjøRnaR på tingEt!

Student eller soldat i Hedmark og Oppland som stemmer til OSLO:Stem ! Bjørnar på tinget ! se side 3

— Ikke et sykehus å miste

-Ikke til salgs:

gRatisavisa til Rødt HEdmaRk og oppland Nr. 1 2013

Hedmark og Oppland

2 Nr. 1 2013

Redaktør:Bjørn Kristiansenbjkristi@bbnett.noE-post:

Telefon: Konto: 7874 05 56478

ISSN: 1504-7660 (avis) 1504-7679 (pdf)Trykkeri: Nr1Trykk

Utgiver: Rødt OpplandOsterhaus’ gate 27 0183 Oslo

lEdER Kampen om sykehusene i Oppland og Hedmark står nå. Styret i Sykehuset Innland har – med helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) i ryggen – vedtatt storsykehus ved Mjøsbrua. Da blir Oppland uten sykehus med akuttberedskap. Tynset kan bli eneste lokalsykehus i Hedmark. Partienes oppslutning om storsykehusvedtaket er skremmende. Samtidig er dette en logisk følge av et stortingsvedtak i 2001. Høyre og FrP sikret da flertall for Aps forslag: Sykehus skal drives som kommersielle AS-er. Sykehus skal være butikk. Partiene som da sa nei takk, har tilpasset seg. Å legge ned eller nedtrappe lokalsykehus er blå politikk. Rødt er på lag med de som vil styrke lokalsykehusene.

Motvillige kommunestyrer i begge fylkene vedtar kutt i skoler og velferdstjenester. Vedlikehold forsømmes. De bøyer seg for Stortingets økonomiske tvang mot kommunene. Forslagene kommer fra den rød-grønne regjeringa, men innholdet er blått. Partiene som ønsker ny regjering, vil skru til enda hardere. Lokalpolitikere som er mot kutt, får ikke støtte fra partifeller i Stortinget, annet enn i valgkampens gode ord.

Å stanse lovlige streiker med tvungen lønnsnemnd har blitt regjeringsrutine. Tre ganger bare i fjorårets lønnsoppgjør. Rødt mener dette er blå hjelp til arbeidsgiverne.

Siden 2005 har Stortinget enstemmig bevilget milliarder til angrepskriger utenlands. Et storting uten Rødt har ingen stemme mot å delta i USAs og NATOs kriger .

Lista kan forlenges. Rødt trengs på Stortinget. Da får den brede – og ofte tverrpolitiske – motstanden mot blå politikk, igjen talspersoner både på talerstolen og i Stortingets avstemninger. I Stortinget vil Rødt alltid støtte de som rammes og de som tar opp kampen mot usosiale kutt og angrep på rettigheter. Fagforeninger, miljøbevegelse, sykehusaksjoner og mange andre får en ny medspiller. Rødt støtter ikke blå politikk uansett hvem som kommer med forslagene.

Rødt foretrekker likevel den regjeringa som står nærmest vår politikk. Rødt hjelper aldri Siv Jensen og Erna Solberg i strevet for taburetter og regjeringsmakt.

Erling Folkvord og Turid Thomassen

Erling og Turid

på tinget

Trenger Oppland og Hedmark rød politikk?

Røde kandidater: Erling Folkvord og Turid Thomassen

toppkandidatEnEHedmark og Oppland blir ved valgtider ofte karakterisert som de røde fylker. Etter åtte år med rødgrønn regjering er det vanskelig å spore både det røde og det grønne. Utfordringene i de to fylkene er kanskje større enn noen gang. Politisk er det mange saker med store konsekvenser som ligger til behandling i de to fylkene. Sykehus, Videregående skoler og fravær av sterk satsing på samferdsel er noen av dem. Viktige saker som har stor betydning for innbyggere og våres velferd.Sterke politiske krefter tar til ordet for nedleggelse av fylkeskommunene, sammenslåing av fylker og kommuner. Med Turid og Erling som listetopper i hvert sitt fylke tar Rødt til orde for styrket samarbeid på

tvers av fylkene. På stortinget for Hedmark og Oppland vil de stå i sterk kontrast til dagens stortingsbenker. Både Turid og Erling er noen av de mest erfarne folkevalgte partiet rødt har. Turid har 12 års erfaring fra kommunestyret i Lillehammer og vært leder for partiet Rødt.Erling har som folkevalgt i Oslo bystyre og som representant på stortinget reist og synliggjort mange viktige saker. Begge er garantister for at Rødt på stortinget fra Hedmark og Oppland betyr uredde talsmenn som vil fremme saker på folks og ikke markedskreftenes betingelser. Begge vil gjøre en stor forskjell fra dagens fylkesbenker ! Med Turid og Erling på tinget vil karakteristikken de røde fylker komme på sin plass.

3Nr. 1 2013

Erling og Turid

på tingetBjørnar på tinget.Hver stemme teller.

Er du student eller soldat eller av en annen grunn bosatt i Hedmark og Oppland men stemmer til Oslo så er det viktig at du avgir din stemme.

Bjørnar Moxnes er leder av Rødt og stortingskandidat for Rødt i Oslo.

HEdmaRk

Det er et stort aktivum både for Hedmark Rødt og for folk i Hedmark at Erling Folkvord sa seg villig til å toppe Rødts liste ved dette stortingsvalget. Erling har vært en runde på Stortinget før. Han har allerede erfaringer fra et langt politisk liv. Erling har bevist i fullt monn at han driver politikk ut fra et ekte og ærlig engasjement for arbeidsfolk og for alle andre om ikke nødvendigvis passer inn i høyresidas besteborgerlige firkant. Erling er 64 år, og har vært skiftarbeider i 35 av dem. Han har m.a.o sjøl ei solid erfaring fra ”gulvet”. Hedmark trenger en talsperson på Stortinget som har innsikt i hvordan EU-tilpasning og markedsliberalisering skviser utkantstrøkene. Og vi trenger en person som driver en konsekvent og uredd maktkritikk, uansett om makthaverne er blå eller ”rødgrønne”.

Erling på tinget en gang til

oppland

Turid Thomassen er førstekandidat til stortinget for Rødt i Oppland. Hun er 48 år og bosatt på Lillehammer. Turid jobber på Høgskolen i Lillehammer. Turid sitter nå i sin fjerde periode i kommunestyret i Lillehammer. En periode var hun også leder av Rødt nasjonalt. Turid er engasjert i og opptatt av sykehuskampen som pågår i fylket. Dette ved siden av hennes arbeid for kvinners rettigheter og mangeårige tillitsverv i fagbevegelsen og Nei til EU gjør henne til en klar å tydelig stortingskandidat. Noe Oppland trenger.

Fra kommunestyret til stortingsplass

4 Nr. 1 2013

Vi trenger et bedre og dyrere helsevesensykEHus

- Oppland og Hedmark har ikke et eneste sykehus å miste. Folk i begge fylkene og på begge sidene av Mjøsa må gjøre felles sak. - Bare på den måten er det mulig å stanse sentraliseringsplanene fra Sykehuset Innlandet, sier Rødts stortingskandidater Turid Thomassen i Oppland og Erling Folkvord i Hedmark. Erfarne politikere fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet sitter i styret for Sykehus Innlandet. Alle stemte for gigantsykehus ved Mjøsbrua. Rødt er uenig med disse politikerne. Vi mener befolkninga har krav på et bedre helsevesen. Vi vil opprettholde og forbedre lokalsykehusene, ikke legge ned eller innskrenke. Et lokalsykehus skal ha akuttberedskap på kirurgi, medisin og røntgen. Store, spesialiserte sykehus trengs i tillegg. Både kompliserte skader og mange sykdomstilstander trenger spesialisert behandling som bare riksdekkende sykehus kan gi. Norge har råd til å bruke mer penger for å få et bedre helsevesen både lokalt og på riksplan. Lokalsykehusene samarbeider best med helsetjenesten i kommunene. Livreddende førstehjelp på et ulykkessted eller ved akutt sjukdom, ambulansepersonalet, lokalsykehuset og høyt spesialisterte sykehus er ledd i en overlevelseskjede. Alle er nødvendige. Og, som Eli Berg med drøyt 20 års allmenlegeerfaring fra Kongsvinger, har påpekt: Sykehus med over 200 senger gir ikke stordriftsfordeler.

Som gjøkungen i fugleredetBare én sa nei da styret i Sykehuset Innlandet i fjor vedtok å bygge nytt gigantsykehus. Han er representant for de ansatte. Blir vedtaket gjennomført, betyr det i alle fall nedleggelse av sykehusene på Reinsvoll, i Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum. Oppland blir uten sykehus,

fra Valdres til Dovre. Ingen sykehus er trygge, om direktøren og politikerne i Sykehuset Innlandet får samle alt under ett tak ved Mjøsbrua. Alarmklokkene bør ringe både i Hedmark og Oppland, selv om full gjennomføring av sykehussentraliseringa ligger noen år unna. Heller ikke de som bruker sykehusene i Kongsvinger og Tynset, bør føle seg trygge. Bygging av gigantsykehus har sin egen dynamikk. Giganten er som gjøkungen i fugleredet. Han skyver ut de små for å sikre næring til seg sjøl. Akkurat det har skjedd før. Veldrevne Aker som var lokalsykehus i Groruddalen, er ett eksempel. Politikerne i sykehusstyret vedtok nedleggelse av Aker, selv om bystyret i Oslo sa nei. Penger og pasienter ble etterpå overført til nye, men allerede overfylte A-hus. Jonas Gahr Støre (A) – sjefen i sykehuskonsernetPolitikerne i sykehusstyrene setter ikke hensynet til befolkninga først. De adlyder ordrer ovenfra. Stortinget har vedtatt at sykehusene skal ha kommersielle aksjeselskaper som forbilde. Ubehandlede pasienter omtales nå som ordrereserve. Sykehuset Innlandet er ett av 10 datterselskaper i sykehuskonsernet Helse Sør-Øst. Helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) er øverste sjef. Han er generalforsamling i Helse Sør-Øst. Gigantsykehus ved Mjøsbrua er Støres baby. Sykehusstyrets vedtak om at bare Lillehammer skal ha kvinneklinikk er starten på en sentraliseringsprosess. Noen tenker snevert og tror Lillehammer sykehus vil overleve når Elverum mister kvinneklinikken. De kan om noen år få en skikkelig nedtur. Rødt oppfordrer dem til å snu i 12. time: Gjør heller felles sak med sykehusaksjonen på Elverum som slåss for at styret

ikke skal gjennomføre sentraliseringsvedtaket.

Rødts råd: Lær av Skottland!En ny lov som Stortinget vedtok i 2001, er pådriver for sykehussentraliseringa. Arbeiderpartiet,

Høyre og Fremskrittspartiet bestemte da at sykehusene skal drives etter bedriftsøkonomiske mål. Direktørene skal først og fremst sikre gode økonomiske resultater. Dette teller mer enn å sikre den beste sykehusbehandlinga til de som trenger det. Politikerne i styret for Sykehuset Innlandet hjelper til så godt de kan. Det hjelper lite at samvittighetsfulle sykehusansatte løper stadig fortere. Skottland innførte bedriftsøkonomisk sykehusdrift på 1990-tallet. Det gikk dårlig –

for pasientene. Skotske politikere tok erfaringene på alvor. På tvers av partigrensene fant de en bedre løsning: Sykehus skal drives ut fra helsefaglige mål. God pasientbehandling er viktigst. De 14 helsedistriktene i

Skottland har nå hvert sitt politisk valgte styre. Bedriftsøkonomisk sykehusledelse er historie. Omlegginga har gitt bedre sykehus. Pasienter og ansatte er mer tilfredse. Mindre byråkrati kutter utgiftene. Sykehusene kan behandle fler for samme kostnad. – Norge bør lære av skottene. Rødt vil fremme forslag om dette i Stortinget. Styret og direktøren i Sykehuset Innlandet setter nå sin lit til at hedmarkinger og opplendinger skal slåss innbyrdes. Nedleggelser går lettere da, enten det er avdelinger eller hele sykehus. Derfor oppfordrer Rødt sykehusforsvarere i begge fylker til å samarbeide og støtte hverandre. Dere kan lykkes hvis forsvar av alle lokalsykehusene blir en felles sak.

Folkelig mobilisering mot sykehusnedleggelse. Sykehusaksjoner i begge fylker. Her fra Gjøvik.

Tre ordførere er med i styret for Sykehuset Innlandet: Dag Erik Pryhn (Ap) fra Sel, Nils Røhne (Ap) fra Stange og Hans Seierstad (SP) (bildet) fra Østre Toten. Oddny Marie Prytz som var ordførerkandidat i Løten ved kommunevalget i 2011, er Høyres styremedlem.

5Nr. 1 2013

Ja til lokalsykehusenei Oppland

dEttE vil RødtPasienten foran pengefokusSykehusreformen har gjort helsesektoren til en samlebåndsindustri. Nå drukner offentlige syke-hus i byråkrati og målekrav, de ansatte må løpe stadig fortere og pasienter skal ut raskest mulig. Vi har fått et helsevesen for de ressurssterke, de som kan rettighetene sine på rams og har tid og ork til å mase seg fram gjennom systemet. Dette vil Rødt endre på.

Rødt vil:Bruke mer penger på flere ansatte og bedre utstyr i helse-Norge.Slutte å leke butikk: Fjerne helseforetaksmodel-len og sette pasienten i sentrum – ikke bunnlinja.Stole på de ansatte: Helsearbeidere må få tid og tillit til å gjøre jobben sin i stedet for å bruke tida på rapportering og meningsløse skjemaer.

sykEHusDen utviklingen vi ser innenfor Sykehus Innlandet nå, er skremmende. Fra å ha vært et høringsalternativ for å utredes er et nytt storsykehus nå under reell planlegging. Det betyr at driften på dagens sykehus strammes til for å få overskudd. Overskuddet brukes delvis til avsetting til det framtidige kapitalbehovet og delvis til å finansiere nye nødvendige tiltak som Sykehus Innlandet ikke får midler til fra Helse Sør-Øst.Helse Sør-Øst har pålagt kostnadskutt på kr 300 millioner på Sykehus Innlandet fordi sykehuskaoset i Oslo koster. Styret i SI har akseptert dette og gitt tilbakemelding til helseminister Gahr Støre at dette skal kunne innfris og at man samtidig klarer å opprettholde en faglig kvalitet. SI melder videre man har lagd en plattform for framtidig utvikling av SI.Den framtidige utviklingen av SI betyr å bygge et storsykehus i Hedmark på bekostning av Oppland. De delplanene som nå er ute på høring medfører at samtlige sykehus i Oppland vil bli nedlagt.Det er vår mening at hverken de kuttene som SI er pålagt av HSØ eller de framtidige planene om storsykehus er bærekraftig og det rammer pasientene i SI hardt – og det rammer Oppland ekstra hardt. Investeringsbehovet ved et storsykehus var 7-8 milliarder for et somatisk akuttsykehus. Når det nå skal samlokaliseres med psykiatri, rusomsorg, hab- og rehabiliteringstjenesten, legger prosjektet på seg ytterligere milliarder. Hvem skal finansiere dette? Det ser ut til å være dagens pasienter. Situasjonen ved sykehusene i Oppland var god. Den har blitt bedre ved at det er lagt en kvinneklinikk til Lillehammer, den har blitt verre ved endringene inne psykiatrien og nedbyggingen av Reinsvoll. Gjøvik Sykehus er en av de beste opplæringssykehusene i landet, og mange søker seg hit – det er feil slik det ble hevdet at sykehusene hadde problemer med rekrutteringen. Gjøvik har

også en kreftenhet som samarbeider utmerket med Radiumhospitalet – denne enheten må legges ned dersom Gjøvik sykehus mister sin akuttfunksjon eller legges helt ned. Rødt er tilsluttet aksjonen «Vi som er for 3 akuttsykehus i Oppland – Reinsvoll, Gjøvik og Lillehammer». Denne aksjonen er viktig for å sikre at sykehusene i Oppland overlever og aksjonen er helt nødvendig for å stoppe den dramatiske endringen som nå pågår innenfor Sykehus Innlandet for å realisere det feilaktige

målet om et storsykehus i innlandet. Vi vil på det sterkeste oppfordre de andre partiene til å våkne! Det er på tide at alle partier tar ansvar for at sykehustilbudet i Oppland ikke forringes fordi ulike krefter skal realisere et storsykehus og fordi sammenslåingsprosessen i Oslo har gått på en faglig og økonomisk smell.

Når sykehus er butikk: Pasientbehandling blir «produksjon». Ventelister kalles «ordrereserver». Avdelinger er «resultatenheter». Helseministeren ved kassaapparatet overvåker lønnsomheten.Tegning: Hallvard Skauge.

6 Nr. 1 2013

Skal Norge kjøre påmotorveg inn i miljøkrisa?En kRitikk av ntp 2014-2023

Michael Hall

Samferdseldepartementet la fram et forslag til ny nasjonal transportplan for stortinget i juni, og den vil parkere Gjøvik-regionen og Vest-Oppland i bakevja for mange 10-år framover.Hovedkritikken fra oss i Rødt har tre hovedtemaer.1. Klimaproblematikken blir ikke tatt på alvor2. Vi vil fortsatt ha en hovedstruktur for jernbane og kollektivtransport som er tilpasset den samfunnsstruktur vi hadde i Norge for over 100 år sia3. Finansieringa av de foreslåtte nye prosjektene vil fortsatt bli avhengig av hestehandling på stortinget i de årlige behandlingene av statsbudsjettet, og gi et puslete resultat. 1. Stortinget har tidligere vedtatt å jobbe for et klimamål om å begrense temperaturøkningen på jorda til 2 grader. De som trudde vi ville få et løft for dette målet, bør revurdere sin eventuelle støtte til dagens stortingspartier. Riktignok er det forslag om å starte bygginga av et redusert intercity-triangel i denne 10 årsperioden, men hovedsatsinga i planen er fortsatt satsing på nye motorvegprosjekter inn mot de store byene, og økt utbygging av kapasiteten for luftfarten. De folkevalgte på tinget fortsetter å lokke øya for den voksende trusselen om ei katastrofal klima- og miljøkrise. Her må det handles raskt og med andre midler enn det som foreslås. Den satsinga på som er tvingende nødvendig for å redusere klimagassutslippene, må vedtas nå hvis vi skal få positiv effekt. For å få en rask overgang i folks reisevaner må den bli tilnærmet gratis. En annen stor svakhet ved forslaget er mangelen på helhetlig samfunnstenking. At det bor folk utenom de store bysentrene som har daglige lange arbeidsreiser på elendige farlige vegstrekninger ser ut til å være ukjent. 2. Ettersom den rød-grønne regjeringa helt har gitt opp å styre næringspolitikken i landet vårt er det ikke noen overraskelse at de heller ikke har visjoner om å bruke transport og samferdsels-politikken til næringsutvikling i distriktene. Her skal tydeligvis investorene via

lobbyvirksomhet fortsatt få det som de vil. Det presses på både fra bygg og anleggsbransjen og fra investorkapitalistene, og det er ikke oppgradering av elendige veger i distriktene som står øverst på ønskelista for disse selskapene. Den type sentrale motorvegprosjekter deres venner på stortinget sørger for blir vedtatt, gir raskest profitt. Det er helt feil prioritering å foreslå et millonsluk på en kort 4-feltsstubb på RV4 på Hadeland når arbeidsfolk på veg til Raufoss eller Gjøvik fra Søndre Land rister helsa av seg på elendige veger over åsen. Gjøvik-regionen er et av de største industriområdene i Norge. 70% av verdiskapinga i Oppland foregår her, og behovet for rask og effektiv transport er stort. I tillegg er Hadelandskommunene en stor daglig leverandør av arbeidskraft til Oslo. Dette ser ut til å være ukjent, også for de fleste av våre lokale politikere. Med den plass regionen vår har fått i NTP burte de vært på gata og protestert. Vi har hatt ei skeivfordeling av offentlige midler mellom østsida og vestsida av Mjøsa i årevis uten at Opplandspolitikerne har tatt det på alvor og stått opp for regionen vår. Sjøl om en av hovedkorridorene i landet, Oslo – Trondheim er lagt på østsida av Mjøsa er det ingen som helst grunn til at både 4 felts veg og dobbeltsporet jernbane skal legges dit, og at reisetida med tog vil være 1 time fra Hamar mot 2 timer fra Gjøvik. 3. Rødt mener at finansieringa av infrastrukturen i landet vårt er et statlig ansvar, som ikke skal skje gjennom tilfeldig skattelegging som bompenger. Drift og vedlikehold må finansieres med skattemidler, store nye byggeprosjekter må finansieres av vår oljeformue. Avkastningen på oljefondet har i snitt vært under vanlig bankrente og til nå er det bare finansforvalterne som har beriket seg på oljeformuen vår. Det er mye mer fornuftig å investere i en ny klimamessig bærekraftig infrastruktur for framtida, enn i all verdens våpenindustri og råtne bank og finansfond. Rødt har utarbeidet et omfattende alternativ til en ny Nasjonal Transport Plan. Målet er en rask, sikker og utslippsfri samferdselsektor som skal gjøre folks hverdag enklere over hele landet. Tida er overmoden for å få et rødt parti med en helt ny politisk tenking inn på tinget.

Slutt med leketog

samfERdsEl • At utvikling av bane samt sikkerhetstiltak påeksisterende veinett skal prioriteres.• Utslippsfri transport, inkludert mest muligovergang fra vei til bane, fra bensin til el-biler.• Utbygging av dobbeltspor påintercitytriangelet mellom Oslo ogLillehammer, Halden og Skien innen 2023.• Gjøvikbanen bygges ut med ny trase ogdobbeltspor med videreføring til Dovrebanen• Å redusere behovet for å pendle til Oslo fraHamar, Elverum, Lillehammer for å jobbe. Vimå skaffe arbeidsplasser lokalt.• Å finne ut mer om ordninga medtilkallingstransport, minibusser eller lignende.Er det fint miljømessig?• Dobbeltspor på både Dovre-banen og Rørosbanen,også for å kunne avlaste hverandre vedfor eksempel flom, ras og sånt.• Å koble Gjøvikbanen og Åndalsnes tilDovrebanen.• Å opprettholde jernbane mellom Hamar ogRøros.• Økt togavgang på alle baner, alternativt ved åredusere antall vogner pr avgang.• Å senke billettprisene på tog.• Å pålegge en så høy avgift på godstransportmed lastebil at det ikke lønner seg åtransportere med lastebil, samt gjøre detlettere og billigere å transportere gods medtog.

Rødt Hedmark og Oppland arbeider for

7Nr. 1 2013

Vil du godta kutt iskoler, eldreomsorgog barnehager?

kommunEøkonomi Erling Folkvord

Friluftsbarnehagen på Grinder og Finnskogen oppvekstsenter på Svullrya overlevde nedskjæringsmøtet i Grue kommunestyre i juni. Etter avstemninga fikk representantene fra Ap og FrP tre champagneflasker og takk, med «hilsen republikken Finnskogen.»«Sprudlende sier» ble hovedoppslaget i Glåmdalen. Høyre, Venstre og Senterpartiet tapte. De ville legge ned. Avisa skrev at Senterpartiet opptrådte mest distriktsfiendtlig. Samtidig vedtok kommunestyret de fleste av rådmannens 30 kuttforslag. Et bofellesskap for psykisk utviklingshemmede legges ned, avlastningstilbudet for barn og unge reduseres, støttekontaktordninga reduseres, stilling som enhetsleder for rus/psykiatri avvikles, osv. Flere av vedtakene var enstemmige.

Sigbjørn Johnsen kjøpte handlegate i London

Lista er lang. Lista over kommunestyrer i Oppland og Hedmark som i det siste året har gjort lignende vedtak , er enda lenger. Kommunestyrene vedtar velferdskutt fordi Stortinget og den rødgrønne regjeringa krever det. Rødt mener dette er statlig diktat – ikke lokalt sjølstyre og demokrati. Regjeringas strupetak på kommunene skyldes ikke pengemangel. Finansminister Sigbjørn Johnsen forventer et statsoverskudd på 348,6 milliarder kroner i år. Statens overskudd har ligget rundt det nivået i mange år. Disse milliardene er ikke annerledes enn andre penger. De kan investeres i raskere jernbane, tryggere veier, nye skolebygg, nødvendig sykehusutstyr og annet som gjør landet bedre. De kan brukes til å unngå usosiale nedskjæringer i kommunene. – Alle nedskjæringer er ikke usosiale. Rødt er gjerne med på kutt i pampelønninger og unødvendig byråkrati. Finansminister Sigbjørn Johnsen bruker fellesskapets penger på en annen måte. For tre år siden kjøpte han 113 eiendommer i Londons mest eksklusive handlegate, Regent Street. Han kjøpte også Champs Elysée 100 i Paris.i Han kan følge siste etappe i Tour de France fra eget hus.

Rødt på Stortinget gjør en forskjellBeskjedne 10 prosent av årets forventede statsoverskudd er mer enn nok til å unngå innstramminger og usosiale kutt i kommunene. Da kunne kommunestyrene konsentrert seg om forbedringer i skoler, eldreomsorg og andre viktige tjenester. Finansministeren kunne likevel ha sett fram til et statsoverskudd på ufattelige 314 milliarder kroner. Stortinget fattet vedtak om kommunenes inntekter i juni. Ingen – verken de rødgrønne eller de blå – fremmet forslag som kan stoppe de kommunale velferdskuttene. Med Rødt på Stortinget blir det litt annerledes. Rødt vil foreslå bevilgningene som trengs for å unngå usosiale kutt i kommunene. Med aksjoner og trøkk fra de som rammes, kan det bli resultater. Når slike forslag fremmes må både Hedmarksrepresentantene og deres partifeller ta åpent standpunkt: Ja eller nei til velferdskutt i kommune. Du kan jo allerede nå spørre både de rødgrønne og de blå hva de vil stemme da.

Streikende kommuneansatte i Lillehammer våren 2012

8 Nr. 1 2013

EidsivaEidsiva har en spesiell tariff for strømabonnentene. Kundene betaler et ørebeløp som er knyttet til forbruket. Men i tillegg betales det en årlig avgift knyttet til størrelsen på inntakssikringen. I Norge i dag skal det visstnok være kun en håndfull netteiere med en slik ordning, vi kjenner til kun Eidsiva og BKK.

Mange boliger har i dag en sikring godt dimensjonert over behovet. Den voldsomme boligbygginga som vi opplevde på 60- og 70-tallet, som en del av velstandsøkningen etter krigen, medførte mange tusen boliger med inntakssikring på 63 amper. I dag vil det holde med en amper på kanskje 45. Differensen medfører flere tusen i kostnad. En utskiftning av sikringen vil være tjent inn på 3-4 år og mange gjør det. Begrunnelsen for å ha en tariff med et fastbeløp i forhold til inntakssikringen er at størrelsen på sikringen angir hvor mye strøm du kan bruke i huset ditt. Det gir et teoretisk forbruk som Eidsiva sier de må ta hensyn til i utbyggingen av linjenettet og vedlikeholdet. Dermed prises husholdningene etter et teoretisk forbruk, ikke det faktiske. Dette gir en ekstra inntekt til Eidsiva. Innenfor landbruket sliter man også med denne tariffpolitikken. For grønnsaksdyrkere betyr det en stor merkostnad etter de siste økningene av tariffene. For å få en god avling er de avhengig av kunstig vanning. Pumpeverk drar mye effekt når det startes, da må det til en stor inntakssikring for å takle belastningen som oppstår. Men når pumpeverket er i gang etter noen sekunder, reduseres strømforbruket. Gårdbrukerne kan også skifte inntakssikring, men mange må inn med store investeringer i nytt utstyr hvis de skal kunne redusere inntakssikringen. Rødt er særdeles ukomfortable med et kraftselskap som presser lønnsomheten i landbruket ned. De samme forholdene gjør seg gjeldende i industrien. Rødt i Hedmark og Oppland ser det slik at konsernets strømavgifter burde utelukkende vært knyttet til forbruket. Å ha en stor andel av strømutgiften knyttet til et fastledd basert på størrelsen på inntakssikringen gir uakseptable kostnader på alle forbrukere. Legg heller på noen øre på kwh-en. Rødt i Hedmark og Oppland er mer opptatt av at Eidsiva som et energikonsern skal kunne være et redskap i samfunnsbyggingen framfor en pengemaskin for kommunene. Billig energi er viktig for nye industrietableringer og et virkemiddel vi ønsker å ta i bruk. Det vi ser er at strategien til kraftselskapet har endret seg etter at kraftmarkedet ble liberalisert, kommunene solgte unna sine E-verk og blårussen kom inn i styrene. Konserndirektør Ola Mørkved Rinnan sølte for eksempel bort over 300 millioner kroner av konsernets midler på eventyret i bredbåndselskapet Ventelo. Nå har en del eierkommuner gått sammen om å granske ulike forhold i konsernet og det diskuteres at eierne må ha en bedre uttrykt eierstrategi. Dette ser Rødt som særdeles sentralt i forvaltningen av de enorme ressursene Eidsiva rår over.

Eidsiva: samfunnsbygging eller pengemaskin?

Eidsiva- Gjøvik Kommune har gitt Eidsiva ein urettkomen prisfordel ved tomtetildeling, seier gruppeleiar for Rødt Gjøvik, Finn Olav Rolijordet. I fleire år har kraftselskapet arbeida for å få realisert eit forbrenningsanlegg for fjernvarme i Gjøvik.

Som ein del av ein kanskje uvanlig politisk koalisjon mellom Høgre, KrF, Venstre, Pensjonistpartiet, Frp og Rødt samt Folkeaksjonen mot forbrenningsanlegg i Kallerudlia, har Finn Olav Rolijordet i fleire år stått i spissen for å avdekke kva som eigentleg har skjedd.

Gåvepakke til Eidsiva Opphavleg regulerte kommunen området Dalborgmarka for forbrenningsanlegget. I Dalborgmarka er GLT-Avfall lokalisert, det ligg langt unna byggegrunn for bustadar. Dit ville aldri Eidsiva, dei ville legge anlegget nærmare sentrum. Difor enda fleirtalet i kommunestyret opp med å i staden tildele eit område i Kallerudlia til Eidsiva. – Allereie i mai 2010, tre månader før taksering, uttalte arkitektselskapet Feste Kapp AS at Kallerudlia økonomisk sett var betre. Etter takseringa i august same år vart taksten sett til 75 kroner per kvadratmeter. I det samanliknbare området som grenser til Dalborgmarka er taksten 941 kroner. Enten er det nokon som er synske, eller så har nokon snakka saman på bakrommet, slår Rolijordet fast. – Den låge takseringa medfører i praksis ei gåve til Eidsiva, og tilsvarande tap for kommunen, på om lag 25 millionar. Hadde reell marknadspris vore gjeldande ville det etter alt å rekna blitt Dalborgmarka, som opphavleg regulert, konkluderer han.

Dalborgmarka betre eigna – Slik vi ser det, er det klare fordelar med det opphavlege tomtevalet, Dalborgmarka. Vi finn ingen ulemper utover påstanden frå Eidsiva om at det blir for dyrt. Denne påstanden har aldri blitt

underbygd med noko reknestykke, ikkje eingong ovanfor bedriftsforsamlinga. Tomta som Eidsiva fekk opsjon på, og som seinare vart regulert til forbrenningsanlegg, har derimot fleire negative aspekt. – Eit anlegg i Kallerudlia vil medføre at forureining som tidvis blir liggande som et lokk over bustadområdet, seier han.

Bryt kommunelova – Tomtesalet er berre eit av mange kontroversielle sider ved forbrenningssaken. Rådmannen i kommunen er lønna styremedlem i Eidsiva Vekst AS, eit dotterselskap av Eidsiva Energi AS og søsterselskap til Eidsiva Bioenergi AS. I behandling av saka har rådmannen difor erklært seg inhabil, men ved utføring av administrative oppgåver ser det tvert imot ut som om han i sin posisjon har sikra Eidsiva gunstige avtaler og samtidig unnléte å orientere formannskapet og kommunestyret, seier Rolijordet. – Rådmannen har sannsynlegvis brote kommunelova på fleire område: Tomta har blitt seld til takst gjennomført før reguleringsvedtaket. Etter reguleringsvedtaket blir det så ikkje gjennomført taksering. Taksten er heller ikkje til marknadspris, noko kommunen sitt eige salsreglement pålegg. Prosessen blir no gjenstand for offentleg gransking etter at eit fleirtal stemte ned Ap og SV i kommunestyret som begge uttrykte full tillit til rådmannen. – Kor alvorleg denne saka om tomtesal er får vi ei avklaring på når kontrollutvalet er ferdig med si vurdering. Samstundes med at salet er under vurdering held arbeidet fram for å få flytta anlegget. Det er flytting som er hovudsaka, avdekkinga av regelbrot frå rådmannen si side har kome som ei følgje av denne kampen. – Det er sannsynliggjort at Eidsiva heile tida har vore ute etter Kallerudlia 9 for lokalisering av forbrenningsanlegget. For å få denne tomta har det vore gjort ei manipulering der både aktørar frå Eidsiva og Gjøvik kommune har vore involverte. Slik aktivitet kan berre beskrivast som politisk korrupsjon

Gåvepakketil Eidsiva

9Nr. 1 2013

opplandRødt har et grunnprinsipp om at vi jobber sammen med folk – mot makteliten. Det er krevende å leve opp til enkelte slagord, ikke minst dette. Finn Olav Rolijordet er en av Rødt sine folkevalgte som har fulgt dette prinsippet i alle de åra han har sitti i kommunestyret i Gjøvik. Han har lagt ned utrolig mye arbeid i å stille opp for enkeltpersoner, arbeidsplasser og organisasjoner som vil slåss for interessene sine og retten sin. Det er et omfattende og tidkrevende arbeid å organisere den motstanden som er på grasrotnivå når de store i samfunnet vil trumfe gjennom interessene sine.

Finn Olavs store styrke er at han aldri gir opp når han har tatt på seg en oppgave. Han er også utrolig grundig og undersøkende når han jobber med en sak. Han klarer derfor gang på gang å bruke fakta for å tilbakevise mange av de påstandene motparten prøver å servere for å lure folk. Gjennom sitt mangeårige samfunnsengasjement har han bygd opp et stort kontaktnett som hjelper han, ikke minst når han skal avdekke det omfattende samrøret mellom politikere i posisjon og enressurssterk maktelite. Da de ansatte på fødeavdelingen på Gjøvik Sjukehus i 2002 ville kjempe mot planene fra Helse Sør-øst om å legge ned avdelingen, tok de kontakt med Finn Olav og ba om hjelp til å organisere aksjonen. Og aksjon blei det. Høsten 2003 fikk vi den største massemønstringa i Gjøvik i nyere tid. I følge media var ca 5000 folk samlet i Storgata, en viktig grunn til at direktør Almlid i Sjukehus Innlandet kastet inn handkledet. Det er heller ingen hemmelighet at han er en av arbeidsmaurene for ledelsen i den nye Sjukehusaksjonen for 3 lokalsjukehus i Oppland. Som organisasjonsarbeider på deltid for LO i GLTE jobber han i perioder nesten heltid for den organiserte arbeiderklassens interesser.Aksjonen han nå leder mot det mektige Eidsivakonsernet er kanskje den mest krevende oppgaven han har tatt på seg. Sammen med ei gruppe beboere i et av nedslagsfeltene for det planlagte forbrenningsanlegget har det blitt jobbet på spreng de siste 3 åra. I denne saken har han tatt i bruk alle sine politiske kunnskaper og arbeidsmetoder for å få flyttet det planlagte anlegget vekk fra sentrale boligområder til den tomta kommunestyret opprinnelig valgte til all søppelhandtering. At folket i Gjøvik setter pris på innsatsen hans fikk vi bevis på ved de to siste kommunevalga i Gjøvik. Han var den lokalpolitikeren i som har fikk flest personlige stemmer.

Finn Olav Rolijordet

Eidsiva

Eidsivas eiere er en rekke kommuner rundt Mjøsa og fylkeskommunene Hedmark og Oppland. Som kommuner flest er de stadig på jakt etter midler til å saldere budsjett. Kraftbransjen har tradisjonelt gitt godt utbytte og kravet til Eidsiva er at de skal betale eierkommunene 200 millioner i utbytte og 100 millioner i lånerenter. Med et overskudd i 2012 på bare 200 millioner, blir det tøft. Kraftprisene og lønnsomheten er for svak i dette markedet til å kunne oppfylle eierkravene.

Et av de tiltakene som er satt i gang for å få økt overskuddet, er å se på de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Kravet til de ansatte har derfor medført at flere hundre som i sin avtale har hatt betalt spisepause, mister den og nå må jobbe en halv time lenger. Pensjonsinnskuddet skal også økes fra 2 til 3 prosent. I tillegg til å se på lønnsforholdene så er konsernet i gang med en produktivitetsgjennomgang der det blant annet tas sikte på å utvide og rehabilitere gamle kraftverk. Rødt i Hedmark og Oppland vil være med på alle andre effektiviseringstiltak enn å angripe de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Vi ser det slik at et offentlig eid selskap ikke kan jakte på økt profitt ved å angripe de ansatte.

Eidsiva: eierkommunenes utbyttekrav rammer de ansatte

Finn Olav Rolijordet står på Rødt sin stortingsliste i Oppland

Velg Grønt - Stem Rødt

10 Nr. 1 2013

natoEn gang hadde vi rykte på oss for å være en fredsnasjon. Nå er Norge en krigsnasjon, som deltar i NATOs kriger for å sikre Vesten naturresurser og makt. Norge er også en krigsprofitør, som selger våpen som brukes i kriger og konflikter verden over. Med Rødt på Stortinget blir det slutt på at Norge enstemmig sender soldater til Natos kriger.

Bare siden 1999 har Norge deltatt i fire kriger og okkupasjoner av andre land, uten at noen av disse landene hadde angrepet noe annet land først, og uten at det forelå noen situasjon som på noe meningsfull vis kunne defineres som en trussel om folkemord, eller som FNs sikkerhetsråd hadde definert som trussel om folkemord. Rødt er det eneste partiet med lister over hele landet, som i praksis forsvarer Folkeretten, som dermed tar avstand fra forestillingen om at Norge, Nato og Vesten har rett til å bruke vold for å fremme geopolitiske interesser i verden.

Rødt vil:• Si nei når Nato vil ha oss med på stormaktenes kriger. Bomber skaper ikke fred.• Ingen norske våpen til terrorister: Sluttbrukererklæring fra alle land som kjøper norske våpen.• Penger til velferd, ikke krig: Rødt vil stoppe kjøpet av nye angrepsfly.

Hauk eller fredsdue?

fREdspaRtiEtEn styrket fredsbevegelse trengs for å hindre flere angrepskriger. Å bygge opp et norsk forsvar er nødvendig, men kanskje enda vanskeligere.

Utenlandskrigene har i mer enn ti år plassert Norge på feil side i verdenssamfunnet. Noen statsråder brukte bare mobiltelefon og tekstmeldinger (SMS) da de vedtok den siste krigen, flybombinga av Libya. Nedtrappinga av vårt eget forsvar, er en risikosport som setter norsk uavhengighet i fare. Det er illusjonsmakeri å utelukke at en annen stat kan se seg tjent med å legge militært press

på Norge. Det kan skje for eksempel ved at bakkestyrker tar kontroll over en del av landet. Siden midt på 1990-tallet har Stortinget og skiftende regjeringer redusert Forsvarets evne til å stå i mot et slikt angrep. Evnen til langvarig strid i norsk terreng undergraves. I stedet har vi fått små, kostbare og militærteknisk avanserte spesialstyrker. De beste er på nivå med USAs elitesoldater. Spesialstyrkene er på kort varsel klare for krig – hvor som helst i verden. Daværende sjef for Telemark-bataljonen sammenlignet med snylteplanten misteltein da han allerede i 1995 beskrev utenlandssatsingas virkning på forsvarsevnen: «Vi har for øyeblikket et forsvar på sparebluss, og dette blir som å plante en misteltein. Hvis den får gro i det uendelige, så dreper den treet den vokser i.» (TV2-nyhetene 7.

Vi trenger et forsvar

oppland

Jeg heter Aram Zaheri, jeg er 18 år kommer fra Gjøvik og står på andre plass for rødt stortings liste i Oppland. Folk bør stemme på meg fordi. Rødt er det eneste antikrigspartiet som er igjen, Den rød grønne regjeringen sammen med høyresiden på sin side, har hatt god kontakt når det kommer til angreps krigføring som blant annet i Libya og Afghanistan. Vi i Rødt er mot slike krigføringer og ønsker melde oss ut av NATO for og slutte deltagelser i krigføringer. Vi er også mot kjøp av nye kampfly, fordi det koster millioner av kroner som heller kunne gått til velferd enn bombing. Før holdt det med en vanlig jobb for å kjøpe seg bolig, i dag skaper boligmarkedet økonomiske forskjeller mellom folk. I dag sliter ungdommer med å kjøpe seg bolig i byen de f.eks. Jobber i. Samtidig tjener spekulanter milliarder på boligmarkedet. Vi i Rødt ønsker å etablere et nytt boligtilbud for kjøp og salg utenfor boligmarkedet. Samtidig ønsker vi også 5000 studentboliger årlig.

Aram Zaheri

– men ikke angrepsfly

Gjørstadmoen og Renaleir er sentrale i forsvarets utenlandssatsning

11Nr. 1 2013

Vi trenger et forsvar

desember 2005.) Rødt vil ha slutt på at norske ungdommer sendes til utlandet for å drepe og dø for stormaktsinteresser. I mai 2004 falt den første norske offiseren i Afghanistan. Et enstemmig storting hadde gitt han krigsoppdraget. Slik krigføring kan også bli farlig for Norge. De som forsvarer seg mot norske styrker i sitt eget land, kan se på angrep mot mål i Norge som en del av sin egen forsvarskamp. Det vil i så fall bli et tragisk motstykke til tidligere forsvarsminister Krohn Devolds utsagn om at norsk krig i Afghanistan er «fremskutt forsvar av Norge.» Stortinget har vedtatt å kjøpe det amerikanske flyet F-35. Flyet er bygd for angrep langt inne på andre lands territorium. F-35 er uegna til å forsvare Norge. Et rakett- eller bombeangrep som

ødelegger rullebanene på Ørlandet og ved Narvik er nok. Da kan F-35 verken ta av eller lande. F-35 er den største militære investeringa i norsk historie. «Den viktigste innvendingen mot kjøp av F-35 er imidlertid ikke kostnadene, men at det norske forsvaret egentlig ikke trenger dette flyet for å kunne utføre sin hovedoppgave,» skriver Jacob Børresen, offiser med mange års bakgrunn i Forsvaret. Han sier videre at stortingsvedtaket om å kjøpe «verdens dyreste og mest avanserte kampfly, er resultat av en tragisk feilvurdering som vil komme til å rasere forsvaret vårt. (…) Anskaffelses- og driftskostnadene er i en slik størrelsesorden at det i praksis blir umulig å gjenreise hæren innenfor gjeldende budsjettrammer.» Det er fortsatt mulig å snu. Ikke ett eneste fly er

levert. Både i og utenfor Stortinget vil Rødt arbeide for å avbryte kjøpet av angrepsflyet F-35. Rødt vil arbeide for å bygge opp et moderne forsvar med flyttbare styrker. Her trengs både bakke- og sjøbaserte enheter. Også en framtidig vernepliktshær trenger dyktige soldater. Rena leir bør ikke brukes til å utdanne og trene spesialsoldater for utenlandskrig. Rødt mener ressursene bør brukes til å utdanne og trene soldater og offiserer som kan beskytte Norge. Et godt valg for Rødt betyr at freds- og antikrigsbevegelsen igjen får en eller flere pålitelige medspillere på Stortinget.

– men ikke angrepsfly

Gjørstadmoen og Renaleir er sentrale i forsvarets utenlandssatsning

12 Nr. 1 2013

Rødt er for et sterkt landbruk som baserer seg på de ressursene vi har i distrikts-Norge og som driver innenfor økologisk forsvarlige rammer. Importen må begrenses. Vi trenger flere gårder og mer dyrka areal.

I en årrekke har vi fått stadig færre og mer effektive bønder59 som har en langt svakere lønnsutvikling enn andre arbeidsfolk60. I dag er det først og fremst de store matvarekjedene som tjener penger på norsk mat. Denne utviklinga må snus til fordel for bøndene. I en verden med økende befolkning har vi et ansvar for å produsere størsteparten av det vi forbruker. Norske bønder gjør en viktig jobb for nasjonal og global mat¬sikkerhet. Økt selvforsyning fra dagens omtrent 50 prosent er nødvendig for å styrke nasjonal beredskap. I beregning av selvforsyningsgraden må også importert kraftfór med. Rødt ønsker bedre ressursutnyttelse av utmarka, og mindre bruk av kraftfór. Landbruket må holdes i hevd og videreutvikles. Landbruksutvikling er langsiktig, og kan ikke starte den dagen de globale markedene ikke lenger ønsker å selge oss maten vi spiser. Bruk av kunstgjødsel, antibiotika og sprøytemidler må reduseres. En stabil matforsyning fra norsk landbruk må være robust mot klimaendringer og sykdomsspredning. Her er allsidig produksjon og mangfold i plante- og dyrearter nøkkelen. Rødt jobber for at norsk landbruk skal fylle tre viktige krav: Det skal drives bærekraftig, innenfor økologiske forsvarlige rammer. Det skal være anstendige lønns- og arbeidsforhold for de som produserer maten vår. Forbrukerne skal få sunn, variert og trygg mat, til en rimelig penge. Derfor er Rødt for å øke overføringene til landbruket, og sikre at pen¬gene kommer de som dyrker jorda til gode. Det bør være særskilte støtteordninger for miljøvennlig og økologisk produksjon.

landBRuk Rigmor Tollan

Oppland og Hedmark er viktige i produksjonen av mat på norsk naturgrunnlag. Parolen om at hvert land har rett og plikt til å produsere mat for egen befolkning begynner omsider å få gjennomslag også i Nord. Bønder i Sør reiste denne parolen. De opplevde at billig, importert mat fra Nord utkonkurrerte deres egne matvarer. Dette burde være en tankevekker også i vår del av verden: Mat er ikke først og fremst et spørsmål om lave priser. Global matvaresikkerhet er viktigst. Derfor har ikke overskuddslagre fra industrilandbruket i Nord rett til å ødelegge selvforsyningen av matvarer i 3. verden-land. Derfor må vi her i Norge produsere mat. Om landbrukspolitikken endres i riktig retning, kan matproduksjonen økes både i Oppland og Hedmark. Vi som er forbrukere, må på lang sikt være villig til å betale reelle priser for norskprodusert mat. - I store deler av verden går mesteparten av familiens

inntekt til det å skaffe seg mat. Her i landet utgjør matinnkjøp nå bare 10 prosent av forbruket. Dyr mat? Stortinget har nå vedtatt at vi skal øke vår selvforsyningsgrad med 20 prosent i løpet av de kommende 20 årene. Men hva mener de ulike stortingspartiene med selvforsyning? Skal økningen bestå av økt svine- og kyllingoppdrett, basert på importert fór fra Sør? Rødt mener noe slikt ikke kan kalles økt selvforsyning. For å nå målet må vi igjen ta i bruk både utmarkas beiteressurser og innmark som har blitt lagt ned. Det krever en ny rovviltpolitikk. Da kan utmarka igjen bli en ressurs. Da kan vi unngå den undergravinga av dyreholdet som vi i år har sett i Skåbu og Øystre Slidre. En av hedmarkskommunene har hatt et sauetap på 50 prosent . De økonomiske rammevilkårene for landbruket må også endres. De må i mye større grad rettes inn mot smådriftsbasert landbruk. Regjeringen burde allerede ha endret de økonomiske virkemidlene i tråd med dette. Uten slike tiltak får vi ikke en norsk matproduksjon innenfor naturens tålegrenser. Det er godt dokumentert at de senere årenes tunge satsing på stordrift ikke har gitt bonden økt lønnsomhet, tvert imot.

Jordbruket

Selvforsyning innenfor naturens tålegrenser

landBRuk

nEdlagtE gåRdsBRuk

Fra 2006 til 2012 ble det 520 færre gårdsbruk i Hedmark og 561 færre i Oppland. Til sammen 1 081. Det er mer enn 3 nedlagte gårdsbruk hver uke i seks år.

Landbruksarealet ble redusert med til sammen 58 000 dekar eller 2,8 prosent.

Kilde: Statens landbruksforvaltning.

Foto: Jokke Fjeldstad

Rigmor Tollan

Rigmor Tollan er Rødts andrekandidat i Hedmark. 66 år og bor på Tolga. Har vært lærer og drevet med sau sammen med mannen sin. Er nå pensjonist. Er svært aktiv i hjembygda si, med alt fra bygdekvin-nelag og mat- og husflidstradisjoner til engasjert innsats for flyktninger. Rigmor er dessuten en av

aktivistene fra Nei til EU ble oppretta. Hun har holdt koken, og er nestleder i Hedmark Nei til EU. I tillegg til den generelle kampen mot EØS-avtalen og norsk EU-tilpassing er Rigmor mest opptatt av distriktspolitikk og landbruk.

Rigmor Tollan andre kandidat i Hedmark

13Nr. 1 2013

Ta vare på naturen – fordriv ikke sauen fra utmarkaRovdyR

Erling Folkvord

Samarbeid på tvers av dagens skillelinjer i rovdyrpolitikken er nødvendig. Det må til for å opprettholde og helst øke produksjonen av mat på norske naturressurser. Statens politikk er derimot å la rovdyr fordrive beitedyr. Bruk nedlegges. Beiteretten innskrenkes. Etter forslag fra RV (i dag: Rødt) vedtok Stortinget for 16 år sia at dette ikke skulle skje. (Se innramma tekst.) Småbrukere og bønder i Hedmark gjorde forarbeidet til stortingsvedtaket. Norge hadde i dag hatt en annen rovdyrpolitikk om regjeringene hadde gjennomført stortingsvedtaket. I stedet har beiteretten blitt innskrenket. Dette kommer på toppen av statens øvrige landbrukspolitikk. Den fører til bruksnedlegginger og lavere sjølberging. Store rovdyr overtar utmark som før ga grunnlag for kjøttproduksjon. Matprodusenter gir opp. Det handler ikke bare om ulv, slik media gir inntrykk av. Jerven tar flest beitedyr både i Gudbrandsdalen og i Folldal. Bestanden vokser raskt. I Trysil gjør bjørnen størst skade.

Rovdyrgjerde langs grensa?Bern-konvensjonen verner rovdyrbestandene i Europa. Norsk forvrenging av den la for over 20 år sia grunnlaget for rovdyrpolitikken. Regjeringene hevdet at avtalen påla Norge å bygge

opp nasjonale, levedyktige rovdyrbestander. I Stortinget sa Gunn Karin Juul (Ap) at «norske binner» måtte til for «å etablere en egen norsk bjørnebestand». Ap, Sp og SV gjentok dette i Soria Moria-erklæringa høsten 2005. Skulle de fått det til, måtte de ha bygd rovdyrgjerde langs

svenskegrensa. Heldigvis har regjeringspartiene moderert seg, i alle fall i ord. Også stortingspartienes rovdyrforlik fra 2011 inneholder en del gode ord – som i liten grad settes ut livet. Den daglige, praktiske rovdyrpolitikken er i hovedsak som før. Bernkonvensjonens generalsekretær Eladio Fernandez Galiano er klar: «Ikke noe sted ber konvensjonen statene om å ha nasjonalt levedyktige bestander av den svært enkle grunn at det ville være absurd.» (E-post til Bjørn Skåret 30. mai 2012.) Både ulve- og bjørnebestandene er skandinaviske, om vi skal bruke geografiske ord. Begge holder i all hovedsak til i Sverige. Der er det mer enn 3 000 bjørn. Fylkesmyndighetene vedtar jaktkvoter. I fjor ga de 319 fellingstillatelser

på bjørn. Sverige regulerer bjørnestammen, men prøver ikke å utrydde den.

Samarbeid på tvers Rødt arbeider for at rovdyr skal sikres sin plass der de er en naturlig del av økosystemene i Norge. Da er ikke ulvesona hensiktsmessig. Samtidig arbeider Rødt for å øke matproduksjonen basert på norske ressurser og innenfor rammene av naturens tålegrenser. Rødt vil utnytte de ubrukte beiteområdene i stedet for å importere mer kraftfôr. Beitedyras foropptak i utmark tilsvarer nå avlinga fra 750 000 dekar korn. Mer kortreist mat øker sjølberginga og er god miljøpolitikk. Hamarbiskop Solveig Fiske har sagt at «rovdyrpolitikken må endres slik at en ikke ødelegger livsgrunnlaget for primærnæringene med sau og rein.» For å få til dette, må naturvernere og matprodusenter gjøre felles sak. Rødt mener et slikt samarbeid er både nødvendig og naturlig. Matprodusentene som bruker utmarksbeitene, tar vare på naturen. På lang sikt har matprodusentene i Hedmark og naturvernerne mange felles mål.

Rovdyrgjerde: I Flendalen i Trysil er 22 000 mål utmark sikra med rovdyrgjerde og 5 000 volt. I år er rundt 400 sau på beite her. Staten betaler driftsutgiftene på rundt 550 000 kroner i året.

foRsvaR BEitEREttEn

«Det må så langt som mulig unngås atforebyggende tiltak fører til innskrenkinger i beiteretten. Forebyggende tiltak som fører til nedlegging av bruk eller avvikling av næring er uaktuelle.»

Etter forslag fra Rødt (før 2007 RV) gjorde Stortinget dette vedtaket 19. juni 1997.

14 Nr. 1 2013

vatnHarald Dyrkorn

Vatn blir ein stendig viktigare ressurs i heile verda. Betre vassforsyning inngår i dei såkalla tusenårsmåla som FN vedtok i 2000. Det er målsettingar som tydeleggjer kva som må til for å redusere fattigdommen til det halve innan 2015. For å nå desse måla må 1,6 milliardar menneske tilknytast reint vatn, og 2,1 milliardar få trygge kloakksystem. Om dette skulle bli realisert i perioden 2000 – 2015 måtte meir enn 310 000 menneske ha blitt tilknytte reint vatn kvar einaste dag. Her iler dei store finansinstitusjonane til og fortel at det trengst enorme investeringar for å realisere desse måla, og at det er ei oppgåve for private marknadskrefter. Men undersøkingar frå Verdsbanken viser at dei private selskapa slett ikkje greier å vise til større effektivitet i utbygginga av vassforsyning enn det det offentlege greier. Dette mønsteret går att over heile verda. Med privatisert vassforsyning aukar derimot prisane, noko som har utløyst folkelege protestar i mange land. Eit velkjent døme er Cordoba i Argentina der folkelege aksjonar baserte på nabolagskomitear førte til at det franske selskapet Suez måtte trekke seg ut og vassforsyninga vart offentleg att. Suez vart også kasta ut av Bolivia der dei, som i Argentina, hadde krevd opp til 400 % prisauke. Både usosial prisauke og dårleg vasskvalitet har vore årsak til protestane. I kjølvatnet på storstilt privat overtaking av vassforsyning har det vore fleire skandalar med forureining og forgifting. Dei store selskapa har installert vassmålarar hos abonnentane for å kunne kreve inn førehandsbetaling for vatnet. Verdsbanken legg vekt på at vassmålarar med førehandsbetaling kan «lette kostnadsdekning og akselerere privat sektors deltaking i vassforsyningstenester.» Med denne tilrådinga frå Verdsbanken i minnet, er det viktig å vere på vakt mot korleis allereie offentleg

installerte vasssmålarar i Noreg kan bli brukte dersom kommunar skulle finne på å sleppe private aktørar inn i drikkevassforsyning og kloakkdrift. Mange ser på vatn som ei rettigheit og ikkje som ei vare ein må kjøpe seg tilgang til på ein marknad. I Storbritannia og Frankrike er vassforsyninga privatisert nesten fullt ut og marknadsstyrt. Nær 100 % av innbyggjarane i desse landa er knytte til vassforsyninga, men det var dei også før privatiseringa. Det er såleis ikkje dei private selskapa som har gitt folk tilgang til stabil drikkevassforsyning; det er heller slik at det offentlege har lagt til rette for at private kan kome inn og overta og profittere på infrastruktur som er bygd opp med offentlege midlar. Dette kjenner vi att frå utviklinga av kraftmarknaden. No er offentlege vassverk i Noreg pålagde å halde seg innanfor ramma av sjølvkost når dei krev inn vassavgift. Spørsmålet er kor lenge det vil halde fram slik. Trass i tilrådingar frå Verdsbanken om auka privatisering er verdas vassforsyning framleis i stor grad offentleg. Ein av grunnane til dette er at vatn over store delar av verda førebels blir produsert og konsumert lokalt eller innan mindre regionar. Privatisering av drikkevatn i stor stil er det flaskevasselskapa som driv med, og det er førebels slik vi møter vassprivatisering i Noreg. Trass i at det er godt og trygt drikkevatn i springen, lukkast Coca Cola å selje BonAqua tusen gonger dyrare enn springvatn. Om alle skal få tilgang til vatn, må det skje på andre måtar. Infrastrukturen må byggjast ut, det må prisutjamning til, og vatn må betalast i hovudsak over skattesetelen i utbyggingsperiodane. Fleire stader i verda, og også i Noreg er det ulike former for samyrkelag som står for vassforsyninga. Slike ikkje-kommersielle, kollektive alternativ vil sjeldan ha kapital til å dekke dei store investeringane som krevst, men er ofte ein start og eit initiativ til å gje folk tilgang til vatn. Fagrørsla og ulike FN-organ er viktige arenaer i kampen for vassforsyning for alle verda rundt - motpartane finn vi i Verdsbanken og Aquafeed, organisasjonen for private vasselskap. Dei store

private marknadskreftene må møtast med internasjonalt samarbeid. For å sikre vassforsyning for alle i utviklingsland må det skje overføring av teknologi, erfaring og kunnskap mellom offentlege aktørar innan vassforsyning. Men også frå kooperativ og andre ikkje-kommersielle organisasjonar. Sterke krefter vil privatisere verdas vassforsyning, men samstundes gjer fattigdom og låg betalingsevne i svært mange land at privatisering ikkje er eintydig profitabelt. Dette kan føre til at dei som vil tene på vatn, vender seg frå den tredje verda over til meir betalingsdyktige område, som til dømes Noreg og Norden og til produksjon av vatn på flaske. For vassforsyninga i Noreg er det viktig å vere merksam på kva EØS-avtalen i kombinasjon med tenestedirektivet til EU kan føre med seg. Her i landet er det fleire døme på at offentlege vassverk får kopla saman leidningsnetta sine og står i ferd med å gjere seg om til kommunale eller interkommunale selskap (IKS). Slike selskap vil følgje EØS-avtalen og tenestedirektivet til EU kunne bli konkurranseutsette, og då vil det kome ein ny, kapitalistisk dynamikk inn i vassforsyninga her i landet. Det er nettopp denne offentlege tilrettelegginga av infrastruktur og organisasjonsmulegheiter dei private vassforsyningsselskapa ventar på, jfr. det som skjedde med den elektriske krafta. I Noreg kan kampen mot privatisering av drikkevatn vere tent med at kooperative vassverk held oppe sjølvstendig drift til vi kjem oss ut av EØS.

KjelderDirektiv 2006/123/EF om tjenester i det indre marked (tjenestedirektivet)European Federation of Public Service Unions (EPSU): EU Commission Forces Crisis-hit Countries to Privatise Water, Presse release, 17.10.2012Rynning Hanssen, Rolv: «Privatisering av vannet», Rødt! nr 3, 2006Vannbevegelsen: http://www.vannbevegelsen.no

Vatn - rettigheit eller vare?

15Nr. 1 2013

miljø

Dagens økonomiske system baserer seg på ideen om ubegrenset økonomisk vekst på en jordklode med begrensede ressurser. At denne veksten går ut over menneskers og naturens tålegrenser blir stadig tydeligere. Nå har vi begynt å merke konsekvensene av økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren.Til tross for varierende skiføre i Norge de siste vintrene, har den globale temperaturen aldri vært så høy. Klimaendringene skaper allerede store problemer, sykdommer spres med økende temperaturer, store økosystem er truet og verdens matproduksjon faller. Stormer og orkaner, tørke og flom rammer hardt, og de rammer i første rekke og aller hardest verdens fattige. Det er bred enighet om at klimakrisen er vår tids største ut¬fordring. Like fullt får vi vite at vi kan shoppe oss ut av problemene, gjennom kvotehandel, et par solceller og en litt mindre forurensende bilpark. Manglende handling fra norske og internasjonale politikere fører til at færre og færre tror på at endringene kan være så farlige. Under finanskrisa bladde verdens statsledere opp milliardene som trengtes for å redde verdens banker. Hvis Jens Stoltenberg og resten av hans kolleger hadde hatt den samme viljen til å ta tak i klimaproblemet kunne vi vært langt på vei mot en kortsiktig løsning. Men når Stoltenbergs løsning er å be folk om å resirkulere mens han selv handler regnskog og kvoter, løses ikke klimaproblemet – og folk mister troen på at det går an å gjøre noe. Det er ikke rart at mange tviler på realiteten i klimaendringene, når verdens politikere bruker så store ord og gjør så lite. Finanskrisa viste tydelig hvordan økonomisk vekst og veksten i ut¬slipp av klimagasser henger sammen. Fallet i økonomisk vekst i 2008 og 2009 førte også til at verdens globale utslipp ble mindre. I 2010, parallelt med en mer stabil vekst i verdensøkonomien, økte utslippene igjen, og de har aldri vært høyere.1 Rødt mener dagens økonomiske system står i veien for å kunne løse klimakrisa. Derfor ønsker vi i stedet et system der menneskers og miljøets behov har forrang framfor kapitalistenes profitt. Klimakrise, matvarekrise og økonomisk krise viser at et systemskrifte er mer nødvendig enn noen gang. En systemomveltning kan ikke skje uten at et flertall av folk krever det, og slik er det ikke i dag. Klimaproblemet krever at vi må legge planer for handling innenfor dagens rammer, hvor feilaktige vi enn mener at disse rammene er. Vi kan verken vente på den perfekte teknologien eller det perfekte samfunnet før vi starter omleggingen fra fossilalderen til en fornybar framtid. Vi trenger løsninger vi kan sette i gang med i dag. Vårt budskap er at kutt i norske klimagassutslipp er mulig innenfor rammene av dagens system, med dagens teknologi og parallelt med en storstilt satsing på nye, fornybare arbeidsplasser. Vår ambisjon er å lage en plan for et bærekraftig Norge der CO2-utslippene er lave nok til at vi stabiliserer klimaendringene på et nivå som både vi og økosystemene rundt oss kan leve med. Samtidig skal vi klare å skape et samfunn med mange nok arbeidsplasser, med verdiskaping

og en sunn økonomi. For å få det til trengs politisk vilje og politisk handling. Rødt har både vilje og handlekraftige forslag, også når det truer den økonomiske eliten. Vi har et globalt ansvar for å kutte i egne utslipp, og vi kan ikke vente til de internasjonale avtalene er på plass. Norge har en unik mulighet til å vise verden hvordan man kan legge om til en karbonfri økonomi, og fortsatt beholde høy sysselsetting og levestandard. De siste årene har norsk klimainnsats i Norge stort sett begrenset seg til ord på papir. Det finnes mange utredninger, rapporter og tiltakspakker som viser hva som er mulig. Disse er stort sett skrevet på oppdrag fra det offentlige eller av ulike miljøorganisasjoner. Rødt vil at norske utslipp skal kuttes i Norge. Det er den eneste måten reelle kutt kan skje. I tillegg må Norge bidra internasjonalt med teknologi og penger slik at verdens fattige kan øke sin levestandard uten å gå veien om fossilsamfunnet. Vi har et historisk ansvar for klimakrisa når vår velstand og nasjonale formue i stor grad er basert på produksjon av fossile brennstoff.

Miljø og bærekraft

Den rødgrønne regjeringa lovte en ny kurs for landet, men har satt rekord i åpning av nye oljefelt. Når politikerne sier de ikke kan hindre nedleggelsen av grønn industri i Norge skylder de på markedet. Rødt vil ha en aktiv statlig næringspolitikk som setter framtidige generasjoner og framtidas arbeidsplasser foran markedstvang.

Vi går inn for gradvis nedtrapping av Norges oljeutvinning, nye arbeidsplasser i fornybare næringer over hele landet, og ingen nye åpninger for oljebransjen. Teknologien vi trenger for å løse klimakrisa finnes allerede. Nå må vi ta den i bruk. Rødt vil:• Holde Lofoten, Vesterålen og Senja samt Barentshavet oljefritt. Trappe ned produksjon av olje og gass til forbrenning.• Skape 55.000 nye arbeidsplasser i fornybare næringer og grønn industri over hele landet.• Ha bilfrie bysentrum og og gratis kollektivreiser i de store byene. Bygge ut høyhastighetstog for å redusere flytrafikk.

Les Rødts plan for ei fornybar framtidLes Rødt alternativ til nasjonal transportplan

Den rødgrønneregjeringalovte ny kursfor landet

Rødgrønnregjering: En ulv i fåreklær?

flERE fRiE BoligEiEREBoligmarkedet skaper og forsterker økonomiske forskjeller. Tidligere holdt det med en vanlig jobb for å ha råd til å kjøpe bolig. I dag sliter unge familier‚ vanlige lavtlønte arbeidsfolk og enslige med å kjøpe bolig i byen de jobber i. Samtidig tjener spekulanter milliarder på boligmarkedet. Mangelen på alternativer tvinger boligkjøpere inn i et ustabilt privat marked med ekstreme priser og stor gjeldsrisiko. Dette er ren markedstvang.

Rødt vil:• Etablere et nytt boligtilbud for kjøp og salg utenfor markedet.• Bygge studentboliger: 5000 nye studentboliger årlig.• Beskatte boligspekulasjon hardere: Høyere skatt fra og med bolig nummer to.

16 Nr. 1 2013

samHandlingsREfoRmEnTurid Thomassen

Vi som er født som norske statsborgere har skutt gullfuglen. Hvis vi kaster et blikk ut i EU land ser vi en utvikling hvor velferdstilbudene reduseres kraftig eller kuttes helt ut. Opparbeida pensjoner har blitt kutta opp mot 50%, arbeidsledighetstrygd har blitt redusert både i beløp og antall mnd. Studieavgifter på universitetene har blitt mangedoblet, og medisiner som tidligere var gratis eller veldig billig må folk nå betale full pris for. I Norge derimot har vi ikke merket den økonomiske krisa på samme måte som Spania, Hellas, Italia, Polen, Latvia osv. Jeg er lokalpolitiker i Lillehammer og har siden 1999 vært i det som nå heter Fagutvalg for helse og omsorg. Jeg har vært med på flere omlegginger i kommunen, og den største er akkurat den vi er inne i nå – samhandlingsreformen. Det er ikke så mange som snakker om samhandlingsreformen på butikker, rundt kafebord, i pauserommet på jobben eller på fest. Den har på en måte fått samme status som NAV-reformen – den er vanskelig å snakke om fordi folk trur at de mangler kunnskap. Siden samhandlingsreformen blei lansert i 2008 har den blitt presentert som at den er så stor og komplisert at det ikke er mulig for vanlige folk å sette seg inn i den. Hva er egentlig målet med reformen, hvilke virkemidler er det som skal tas i bruk for å gjennomføre reformen og hvilke økonomiske og administrative konsekvenser vil reformen få for kommunen du bor i? Og hvordan kan vi vite om denne reformen vil gjøre at helsetjenestene blir bedre for folk? Det er det faktisk ikke noen andre enn du og jeg som kan gi gode svar på. Reformen trådte i kraft 1.1.12. Regjeringen kalte det en kommunesatsing. Min påstand er at reformen vil føre til nedleggelser av sykehus, det er det bare å se på Sykehuset Innlandet og planene som finnes for å lage et stort sykehus. Unntaket er Tynset, et sykehus for fjellregionen. Når regjeringa har som en forutsetning at helseutgiftene ikke skal økes, men vil styrke og prioritere kommunalhelsetjenesten og den spesialiserte delen av spesialisthelsetjenesten, så er det noe som må reduseres. Og det er vanskelig å se at det kan være noe annet enn lokalsykehus det menes. Og det er derfor ikke uten grunn folk omkring i landet slår ring om lokalsykehusa sine. De ser hva som skjer. For hele poenget er jo en sentralisering og nedbygging av spesialisthelsetjenesten (sykehusene) med unntak av den veldig spesialiserte delen, til fordel for en oppbygging av forsterka sykehjem, noen steder kalt helsehus. I dette innlegget skal jeg konsentrere meg om 1 av forskriftene. Grunnen til det er at det er den forskriften som får mest tydlige konsekvenser for kommuneøkonomien, og som derfor også gjør noe med kommunens prioriteringer Det er en forskrift som handler om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Det første spørsmålet en må stille er Hva er en utskrivningsklar pasient? et aller viktigste er at det er en pasient som er syk, og at hun ikke uten videre kan reise hjem til seg sjøl. Hun trenger hjelp fra velferdsstaten

med et heldøgns omsorgstilbud. Det kan skje på sykehjem, et rehabiliteringsopphold, eller noe annet. Poenget er at hun ikke kan klare seg sjøl, men er for «frisk» til å oppta en sykehusseng. Før reformen var det et sett med kriterier som

Når sykehus er butikk: Erling og Turid er opptatt av Sykehuset Innlandet

Samhandlingsref ormen – vær obs!

17Nr. 1 2013

Samhandlingsref ormen – vær obs!måtte oppfylles fra spesialisthelsetjenesten for at en pasient kunne regnes som utskrivningsklar. Fra 1.1.2012 er en pasient utskrivningsklar når lege i spesialisthelsetjenesten vurderer at det ikke lenger er behov for mere behandling på sykehus. Betalingsplikta til kommunen inntrer fra den dagen pasienten blir erklært utskrivningsklar. Hvis ikke kommunen har et tilbud må den betale døgnopphold. I revideringa av de nye forskriftene har sykehusene i alle fall i Hedmark og Oppland fått forbud mot å skrive ut pasienter etter kl.15 – i hele 2012 skreiv sykehusa ut pasienter nesten døgnkontinuerlig med en forventning om at kommunene skulle ta i mot. Hele samhandlingsreformen forutsetter at kommunene har et apparat som kan ta imot pasienter fortløpende – og vi snakker da om folk som ikke kan ta vare på seg selv -, men det vet både regjering, departement og kommunene sjøl er langt fra sannheten. Det var svært få kommuner som hadde bygd opp et tilbud som kunne ta imot disse pasientene. Kommunene hadde liten erfaring i å vite hva slags tilbud som trengtes. Hva slags fagkompetanse, utstyr og ikke minst hva det ville koste. Ved innføringa av samhandlingsreformen fikk kommunene overført 20 % av sykehusenes budsjett, 5,6 milliarder kroner og så blei det varsla en sum på 750 millioner kroner som starthjelp til kommunene. Jeg vil bare minne om at det er 429 kommuner i dette landet, og hvis denne summen fordeles på det antall kommuner så er det ikke så veldig mye å bygge opp rehabiliteringsplasser, forsterka sykehjem eller forebyggende tiltak. Men i alle fall, disse midlene kunne kommunene enten bruke til å betale opphold på sykehus for sine innbyggere eller gi dem et kommunalt tilbud Danmark innførte en modell som er ganske lik samhandlingsreformen i 2007, den danske modellen har ikke vært vellykka. Etter innføringen, viste det seg at små kommuner heller betaler enn å bygge opp egne tilbud, fordi de økonomiske incitamentene ikke var store nok til å kunne bygge opp et fungerende kommunalt tilbud. Og Danmark er et litt annerledes land enn Norge, når det gjelder avstander, størrelser på kommunene og befolkningstallet i kommunene. Det er ikke utenkelig at kommunene i Norge vil finne ut at det blir billigere for dem å kjøpe helsetjenestene fra andre enn å bygge dem opp sjøl. Kommune-Norge sliter med en stor gjeld. Samhandlingsreformen vil kreve nye økonomiske løft av kommunene og de midlene som kommer over statsbudsjettet ikke er nok til å kunne møte de kravene som stilles. Vi har ikke de forebyggende tiltaka som skal hindre at folk med hjertetrøbbel, diabetes, slitasjeskader eller kols ikke må legges inn på sykehus. Det vi har er lærere med alt for mange elever, et barnevern som ikke klarer å ta unna sakene innafor tidsfristen, et nesten ikke-eksisterende rus- og psykiatrioppfølging, et økende antall fattige, alt for lite kommunale boliger, ungdommer uten jobb og så videre, og så videre. Men jeg trur ikke at å bøte på disse tinga blir sett på som forebyggende tiltak - selv om jeg mener at å gjøre noe med dette er noe av det viktigste forebyggende tiltak mot sykdom vi kan finne. I min tid som kommunepolitiker har jeg ikke opplevd en eneste reform som har vært fullfinansiert eller at det er gitt løfter til kommunen

om at staten selvfølgelig skal dekke det reformen koster også over tid. Men tilbake til den utskrivningsklare pasienten. Fra 1.1.2012 er det faktisk en del som må oppfylles ved innleggelse av en pasient. Da skal det vurderes om pasienten kan ha behov for hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Hvis ja skal følgende prosedyre følges: a) Innen 24 timer etter innleggelse skal det gjøres en vurdering av hvor lenge innleggelsen antas å vare, og om pasienten enten må skrives ut til helse- og omsorgstjenester i hjemmet eller til en kommunal institusjon i helse- og omsorgstjenesten. b) Innen 24 timer etter innleggelse skal kommunen varsles om innleggelsen, pasientens status, antatt forløp og forventet utskrivningstidspunkt. Tidspunktet for betalingsplikt kan skape trøbbel. Dersom plikt til betaling skal skje allerede fra den dagen pasienten blir satt som utskrivningsklar, hvis det skjer kl. 14.20 torsdag ettermiddag, vil kommunene ha vanskelig for å unngå betalingsplikt, og dermed kan spesialisthelsetjenesten påvirke kommunenes økonomi negativt - ikke fordi de er onde, men fordi vi snakker om å holde et bedriftsøkonomisk budsjett i balanse. Hva vil det kreve av bemanning, fagkompetanse ,både helsefaglig og administrativt, og tilgjengelighet i de kommunale helsetjenestene? Det sies det ingenting om. Det vi ser er at det har kommet et nytt administrativt nivå som skal samkjøre tilbudet på tvers av flere kommuner. Det har blitt en dyd av nødvendighet. Men om det er det beste for å utvikle gode tilbud der folk bor er ikke like klart for meg. Kommunen har plikt til å gi et svar straks til spesialisthelsetjenesten, Det forutsetter at kommunen har døgnkontinuerlig beredskap for behovsvurderinger, og at det eksisterer effektive IKT-system for god flyt av informasjon. Og når det gjelder IKT. De fleste av dere har sikkert fått med dere at NAV har hatt mye trøbbel når det gjelder datasystemene som ikke snakker sammen. Det er ikke sagt noe om hvem som skal dekke kostnadene ved å utvikle nye datasystemer som kan snakke sammen på tvers av helsetjenestetilbydere. Jeg vet at i vår region jobbes det med systemutvikling – det betyr ikke at de samme systemene skal benyttes i andre regioner. Kan hende er det en smart strategi å ha forskjellige datasystemer i de ulike helseregionene, men jeg tviler på at det er det mest effektive på sikt. Det finnes ikke forslag til kompetansekrav i høringsdokumentet som blei sendt ut til kommunene i forkant av innføringa av reformen. Departementet begrunner det slik: … lov om kommunale helse og omsorgstjenester er utformet som en mer overordnet og profesjonsnøytral lov, Et eksempel er forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste. Etter ny helse og omsorgstjenestelov vil ikke sykepleietjenesten være en lovpålagt oppgave for kommunen. Lovens system er lagt opp til at kommunene skal kunne stå mest mulig fritt til å utvikle og organisere sine tjenester i samsvar med lokale forhold og behov.

Departementet mener det vil være uheldig å binde opp den enkelte kommune til særskilte organisatoriske eller personellmessige løsninger. I den sammenheng vil departementet påpeke at selv om sykepleietjeneste ikke er en lovregulert oppgave for kommunen, vil det være vanskelig å tenke seg at en kommune vil kunne gi et forsvarlig tilbud til pasienter og brukere uten å ha ansatte sykepleiere i helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen er opptatt av at kommunene har god tilgang på helse- og omsorgspersonell med en kompetanse som møter de lokale behovene, og vil legge fram en stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene. For å sikre at det utdannes personell med kompetanse av riktig type og på riktig nivå er det nødvendig at kommunene kjenner sine kompetansebehov og at de kommuniserer dem godt. Det er allerede en skrikende mangel på helsearbeidere i Norge i dag. Geir Ketil Hansen, SV sa 23. september i 2011 at det ville være behov for 135 000 nye ansatte innafor helsesektoren fram til 2030. Det vi ser i Lillehammer i forbindelse med opprettelsen av akuttsenger er at det ansettes sykepleiere og lite hjelpepleiere og andre helsefagspersonell. Fagkompetansen til sykepleiere trengs, men betyr det at annet helsepersonell er overflødig? Departementet ser at kommuner med lavt innbyggertall kan få problemer, men da sier departementet at det er fint med kommunesamarbeid. Kan vi ane et press om kommunesammenslåing på sikt? Det er få kommuner som vil ha mulighet til å kunne bygge opp et så stort tilbud som samhandlingsreformen etterspør, og vi vet at det er i distrikta det er størst mangel på helsearbeidere av alle slag. Regjeringa har sagt mye om hvor bra alt vil bli i helse-Norge bare samhandlingsreformen blir innført, men samtidig som de sier alle de vakre tinga viser de til hvor mye penger Norge bruker på helse i forhold til andre land. At talla er feil, og at vi ikke bruker mer av BNP enn gjennomsnittet av de landa vi blir sammenligna med sier de ikke. Det ville ødelegge for argumentasjonen for at vi må spare. For i bunn og grunn handler det om å spare penger - skyve den økonomiske byrden over på noen andre enn staten. Men det er all grunn til å være på vakt når det er snakk om å spare penger. Stort sett betyr det en ting - det er noen andre som må betale. Det ligger i reformen at terskelen for å komme inn på sykehus skal bli høyere. Tanken er at kommunene nå får økonomiske motiv for å holde igjen. De får en portvaktrolle. Færre inn, raskere ut. Mitt tips er at fastlegenes rett til å rekvirere spesialistundersøkelser og henvisning, vil bli redusert. Dette er ikke en distriktsreform. Ikke er det en helsereform. Det er en innsparingsreform under falskt flagg. Det er et politisk eksperiment som sykehusreformen og NAV-reformen.

18 Nr. 1 2013

stEmmEREtt

“Det handler om makt og om at menn i posisjoner beskytter sin makt”, sa Gina Krog om motstanden i stemmerettskampen.Kampen for kvinners rettigheter er gammel og har gått i bølger. Kvinnekampen er en demokratikamp som angår alle – menn og kvinner, for et samfunn er ikke demokratisk før det er like rettigheter og fullverdig medborgerskap for alle individer. Kampen for at kvinner skulle få stemmerett, kalles for kvinnekamp, mens andre grupper som har kjempet for stemmerett betegnes som bønder og arbeidere – og i de sistnevnte gruppene var ikke kvinner inkludert. Rettighetskamper for kvinner blir kun sett på som en kjønnskamp, mens andre kamper blir sett på som kjønnsnøytrale selv om rettighetene som blei kjempa fram var tiltenkt menn. ”Jeg tror mange kvinner gjør kloke personlige valg, og at de lever like ettertraktelsesverdige liv som menn: Et liv med litt mindre jobb, litt færre styreverv, litt mindre lønn, men med mye mer kontakt med barna.” Kristin Clemet For Kristin Clemet er det kloke valget å jobbe mindre, få eller ingen styreverv, litt mindre pensjonsgivende inntekt – å velge det motsatte er mindre klokt. Og så glemmer vi alle dem som aldri får mulighet til å velge noen av delene… Kvinner i dag har rett til utdanning, rett til jobb, vi kan eie, vi kan stemme. Det finnes lite forskjell mellom damer og menn juridisk sett - men virkeligheten er noe annet enn jussen. Hvem eier, hvem sitter i styrer, hvem fullfører en høyere akademisk grad, hvem er det som oftest ikke har ei lønn de kan leve av, hvem tar vare på unger, hvem jobber mest deltid og hvilket kjønn er det som blir mishandla og voldtatt? 70 % av verdens kvinner lever på under 1 US dollar om dagen Kvinner jobber to tredeler av alle arbeidstimer, men mottar bare 10 % av global inntektKvinner eier 2 % av verdens eiendommer8 % av regjeringsministere globalt er kvinner(Gro Lindstad, daglig leder i Fokus, 30.5.2012) Hvordan blir verdiskapning synliggjort – jo gjennom lønnsarbeid. Det som kan telles og måles. Det du betaler skatt av. Men hva med alt det ulønna arbeidet? Alt det usynlige omsorgsarbeidet med unger, gamle foreldre, husvask, det som ikke telles og måles av noen, og som det ikke beregnes pensjon utfra? Ulønnet arbeid i egen husholdning er ikke inkludert i landets verdiskaping – i BNP. Beregninger viser at verdiskapingene i ulønna husholdningsarbeid utgjorde 24 % av BNP, og var større enn verdiskapinga i oljevirksomheten i Norge i 2000. Om lag 60 % av verdiskapinga i ulønna arbeid blei utført av kvinner viser en beregning gjort av SSB i 2009. En lignende beregning fra Spanias nasjonale statestikkbyrå fra 2008 viste en verdiskapning tilsvarende 27 % ulønna husarbeid i BNP. Det bør samtidig legges til at dette arbeidet som ikke er synlig i BNP, blei i beregningene verdsatt til 4 euro pr. time mens gjennomsnittslønna for lønna arbeid var 12 euro for menn og 8,9 euro for kvinner. Hvor mange ”moderne kvinner” er det som velger å være hjemme? Og hvem er de?Kan det at flere husholdninger tjener bedre enn før gjøre at flere kvinner ”har råd til” å være hjemme

fordi de har menn med høy inntekt? Dersom de også skal ha flere unger som skal være velkledde og bli transporterte til ulike aktiviteter til alle tider, er det lett å forstå at det å jobbe mindre enn full jobb kan framstå som et godt alternativ - så lenge en ser bort fra hva økonomisk selvstendighet, egen inntekt og egne pensjonspoeng betyr. Dersom dette stemmer, kan det bety på at høgtlønte menn fungerer negativt for kvinnefrigjøring og likestilling. Et alternativ er kortere normalarbeidsdag og likere lønn over det hele hvis det er sammfunnsøkonomisk lønnsomhet som er målet for samfunnsutviklinga. Kvinner utfører mange omsorgsoppgaver og får null betalt, på samme tid som samfunnet går glipp av mye kompetanse og ressurser som kunne vært bedre til nytte for flere om de ikke skulle brukes bare til stell og omsorg i den private sfæren. Damer flest jobber fordi de trenger penger og fordi det å være kollega og yrkesaktiv gir mening i seg sjøl. ”Hovedhovedparolen” i årets 8.marstog i Oslo var: 100 års tålmodighet er nok - likelønn nå! Det er en kjensgjerning at kvinnedominerte yrker er lavere lønnet enn mannsdominerte, både i privat og offentlig sektor. Norge har økonomi til å lage en nasjonal likelønnspott som skal brukes for å utjevne lønnsforskjeller mellom kjønnene – men det trengs en politisk vilje og en fagbevegelse som har dette som hovedsak. Sekstimers arbeidsdag med full lønnskompensasjon er det ikke mange som snakker om i dag. Perspektivmeldinga som blei lagt fram for kort tid siden sier derimot at vi må belage oss på høyere pensjonsalder og å jobbe 100 timer mere i året enn det vi gjør nå. 6-timersdagen er et kinderegg. For det første viser forskning at produktiviteten skyter i været, for det andre sier de ansatte at de finner ny mening i sitt liv både med hensyn til arbeid og fritid, og for det tredje er det flere kvinner som velger å jobbe heltid. 42 % av alle kvinnelige lønnstakere i Norge jobber deltid. Blant menn er andelen 13 %. Ifølge Statistisk Sentralbyrå var 67.000 personer undersysselsatte og søkte aktivt etter mer arbeid i 2010. Tre fjerdedeler av disse var kvinner. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet behøver ikke å være et problem. Problemene ligger på systemnivå. Det har lenge vært allment akseptert at kvinners arbeidskraft har mindre verdi, og det er den tanken man må ta et oppgjør med. Er det mer verdifullt for samfunnet at en ingeniør er med på å utvinne olje som forurenser og skader naturen, enn at en barnevernspedagog snur livet til en ungdom som har begynt å rote med rus og kriminalitet? Norsk industri er under trippelt press på grunn av den sterke kronekursen, dårlige tider i Europa

og et høyt norsk kostnadsnivå. Verken den sittende regjering eller Erna Solberg, om hun overtar, er i slike situasjoner redde for å kutte i offentlig sektor. Det har allerede begynt. På Vestlandet er det for eksempel varslet at man skal kutte 150 millioner kroner i Bufetat i 2013. Ikke bare har barnevernet en overvekt av kvinnelige ansatte, men det er i tillegg en kjensgjerning at det i nedskjæringstider brukes en større andel av deltidsansatte og vikarer. Det er billigere. Under slike forhold får man større lønnsforskjeller mellom kjønnene, ikke mindre. I dag har kvinner ca 60 prosent høyere sykefravær enn menn. Vanligvis forklares det med helseforskjeller og forskjeller i arbeidsforhold og arbeidsmiljø. Det er ingenting som tyder på at kvinner har fått dårligere helse de siste tiårene. Så hva kan være forklaringa? Mange kvinner er utsatt for en dobbel byrde ved at de har hovedansvaret hjemme i tillegg til en fulltidsjobb. Å kombinere ansvar for barn med en yrkeskarriere blir

en større belastning for kvinner enn for menn. Det har vært store endringer i kvinners yrkesdeltakelse og arbeidsmønstre de siste tiårene. I 1978 var yrkesdeltakelsen blant kvinner mellom 25-54 år på 64 prosent, i 2011 84 prosent. Som et resultat av dette er det en større andel kvinner som kombinerer en yrkeskarriere med omsorg for barn. Andelen yrkesaktive kvinner med barn har økt fra omkring 74 prosent i 1991 til 81 prosent i 2005. I den samme perioden har også andelen kvinner med barn som arbeider fulltid økt betraktelig, fra 38 til 50 prosent. Selv om norske kvinner har økt sin yrkesdeltakelse de siste årene, har arbeidsfordelingen på hjemmefronten endret seg lite. Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomført en tidsbruksundersøkelse hvert tiende år siden 1971 for å kartlegge hva nordmenn bruker tiden sin på. Den siste fra 2010 viser at kvinner i gjennomsnitt bruker 28 prosent mer tid enn menn på husholdsarbeid. Resultatene tyder altså på at det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret fremdeles består. Kvinner som arbeider fulltid og har hovedansvaret hjemme, vil derfor ha en større total arbeidsbyrde enn menn. Kvinner tilpasser i stor grad sin deltakelse på arbeidsmarkedet etter familiesituasjonen. De fleste yrkesaktive kvinnene opprettholder sin yrkesdeltakelse med ett barn, men yrkesinnsatsen faller med antall barn, særlig ved at de i større grad jobber deltid. Kvinnene velger å trekke seg delvis eller helt ut av arbeidsmarkedet når de får flere barn. Det er på tide at arbeidet som gjøres av kvinner i og utenfor arbeidslivet blir verdsatt høyere enn vakre ord i taler i jubileumsåret for kvinners stemmerett.

100 år siden kvinner fikk stemmerett, og hva så?

Foto: Jokke Fjeldstad

19Nr. 1 2013

Arbeid

aRBEidslivEtRødt vil at folk skal få faste stillinger, og forhindre løsarbeidersamfunnet.

Vi vil i tillegg stoppe sosial dumping, et problem som brer om seg på grunn av EØS-avtalen. Alle andre partier vil beholde EØS-avtalen i neste stortingsperiode. De store partiene på Stortinget har også laget et pensjonssystem som straffer dem som gjør viktige jobber i slitsomme, lavtlønte yrker. Stortinget trenger kort sagt et nytt parti for arbeidsfolk.

Rødt vil:• Gi deg forutsigbarhet i hverdagen: Lovfeste retten til heltid, forby private vikarbyråer og øke grunnbemanningen i offentlig sektor for å sørge for at flere får fast jobb og hele stillinger.• Ut av EØS: Rødt vil erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale, så vi ikke blir styrt av EU.• Sikre rettferdig pensjon: Rett til tidligpensjon for sliterne og garanti om 2/3 av lønn i pensjon.

RasismERødt ønsker et samfunn hvor alle mennesker er like mye verd, uavhengig av etnisk, kulturell eller religiøs tilhørighet og uavhengig av kjønn eller seksuell legning.

Dette målet er uforenlig med enhver form for rasisme eller annen diskriminering. Rødt vil derfor bekjempe all form for rasisme og diskriminering, uansett hvor det kommer fra og hvem det rammer. Som en del av vårt arbeid mot rasisme, vil vi jobbe for en asyl- og flyktningepolitikk som tar mennesker på alvor når de oppgir behov å ha behov for beskyttelse. Den rød-grønne regjeringa har i praksis stått for en politikk som skal gjøre det så vanskelig som mulig å få opphold i Norge. Begrunnelsen er at man ikke skal belønne «lykkejegere» og «juksemakere». Men konsekvensen er at alle blir mistenkeliggjort og at tvilen kommer myndighetene til gode, og ikke de som søker om asyl. Det er ikke en rettsstat verdig! Særlig brutalt blir det når barn som har bodd mesteparten av sitt liv i Norge blir hentet av politiet midt på natta, og tvangsendt til et land de ikke har noe forhold til. Rødt vil jobbe for at alle barnefamilier og mindreårige, enslige asylsøkere som har oppholdt seg i Norge i minst 2 år, skal få opphold. Rødt vil også gjøre det enklere å komme som arbeidsinnvandrer for folk fra land som ligger utenfor EU/EØS, og vi vil at alle asylsøkere skal kunne få en midlertidig arbeidstillatelse mens de venter på at søknaden blir behandlet. Mennesker som ønsker å delta i samfunnet og være til nytte, må få lov til det. Samtidig ønsker vi ikke å forsvare de som spekulerer i å komme til Norge for å begå krimnalitet. Kriminelle handlinger skal slås ned

Foto: Rødt Nytt

Ja til et fargeblindt og raust samfunn

Foto: Rødt Nytt

på, og de som utfører disse skal dømmes etter gjeldende lover uansett hvem de er.Hatpropagandaen mot utenlandske tiggere, som særlig har rammet romfolket, er noe Rødt tar sterkt avstand fra. Tigging er sjølsagt en dårlig løsning på et sosialt problem, og er ikke et ønskelig fenomen. Men tigging er en del av den sosiale virkeligheten vi lever i, og er en utfordring vi må håndtere på en demokratisk og human måte. Det gjør vi ikke ved å kriminalisere og rakke ned på ei hel folkegruppe. Å forby tigging er i praksis det samme som å kriminalisere fattigdom. Hvis vi gjør det , vil vi samtidig få et samfunn vi er sikre på at nordmenn flest ikke ønsker. Heller enn å forby tigging vil Rødt tilby utenlandske tiggere lønnet arbeid. Ved å tjene penger gjennom eget arbeid, vil de både oppleve en større grad av verdighet og bli en ressurs for Norge.

Ring en venn!Venner eller familie i Oslo.

Ta en telefon å minn dem på at stemme for Bjørnar er en stemme for Rødt på tinget.

aBonnéR gRatis på www.roedt.no

Rødt står på arbeidstakernes side. Er du opptatt av faste ansettelser, lik lønn for likt arbeid og kampen mot sosial dumping? Ønsker du et samfunn der folkemakt er viktigere enn pengemakt? Bli med i Rødt! Rødt, Osterhaus’ gate 27, 0183 Oslo / roedt@roedt.no / www.roedt.no / 22 98 90 50

Bli medlem i Rødt!Send SMS:

RØDT + navn og adresse til

2434

1 Turid Thomassen 1965 Lillehammer2 Aram Zaheri 1994 Gjøvik3 Bjørn Sigurd Svingen 1983 Gjøvik4 Ragnhild Nyeggen 1993 Gjøvik5 Øivind Sagedal 1947 Øyer6 Maren Njøs Kurdøl 1988 Lillehammer7 Finn Olav Roligjordet 1956 Gjøvik8 Kristin Flack 1951 Jevnaker9 Stein Buan 1952 Lunner10 Hanna Røberg 1953 Lillehammer

Rødt Opplands stortingsliste 2013

1 Erling Folkvord 1949 Oslo2 Rigmor Tollan 1947 Tolga3 Anne-Mette Nielsen 1949 Stange4 Per Arne Sveen 1957 Elverum5 Anne Kristin Kjernlie 1955 Elverum6 Harald Kolbjørn Dyrkorn 1947 Sør-Odal7 Norunn Helena Lauvland Kogstad 1979 Ringsaker8 Terje Kristian Jektvik 1954 Ringsaker9 Liv Ruud Thorstensen 1952 Sør-Odal10 Øystein Nysæther 1967 Elverum11 Susanne Storm Ziegler 1992 Elverum12 Martin Magnus Scherzer Giset 1988 Oslo13 Iver Neumann 1964 Eidskog

Rødt Hedmarks stortingsliste 2013

Kart: w

ikimedia/B

jørnN/C

C.