Embed Size (px)
DESCRIPTION
Rekruttering og forskerutdanning i Norge Berit Hyllseth. Disposisjon. Forskerrekruttering i Norge – status og komparative perspektiver. NIFU STEP 2/2007 Forskerrekrutteringsbehov i Norge: fremskrivinger frem til 2020 basert på tre ulike vekstscenaria NIFU STEP 12/2007 - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
www.uhr.no
Disposisjon
• Forskerrekruttering i Norge – status og komparative perspektiver. NIFU STEP 2/2007
• Forskerrekrutteringsbehov i Norge: fremskrivinger frem til 2020 basert på tre ulike vekstscenaria NIFU STEP 12/2007
• UHRs arbeid med forskerutdanning og rekruttering
www.uhr.no
Forskerrekruttering – status
- Målet om 1100 doktordisputaser per år synes realistisk innen 2010, gitt at opptrappingsplanen følges
- Beregnet underskudd på 660 stipendiatstillinger ved utgangen av 2007
- Beregnet udekket behov på ca 800 forskere - FoU-utgiftene svakere enn stipulert. Dersom
målet hadde vært nådd, ville underskuddet vært større
- Ambisjonsnivået for doktorgradsutdanning lavere i Norge enn for de andre nordiske landene
www.uhr.no
Status (forts.)
- Doktorandene er fortsatt for gamle og bruker for lang tid:
- Kun tre av fire har gjennomført doktorgraden etter ti år – MNT best i klassen (basert på opptak i 1995)
- Medianalderen for avlagt doktorgrad 35,7 år for kvinner, 34,2 år for menn.
- Hvordan er situasjonen for kandidater som har startet opp senere?
www.uhr.no
Status (forts.)
Stort erstatningsbehov:
Antall professorer over 55 år utgjør mer enn 50 prosent av alle professorer i alle fagområder
Vekst på til sammen 2000 forskere i UoH-sektoren fra 2003-2005, men nedgang i næringslivet på 700 personer
Antallet stipendiater har økt med 1300 fra 2003-2005 og sterk vekst i antall postdoktorer
www.uhr.no
Status (forts.)
• Lav kvinneandel– utgjør 32 % av alle forskere.– størst andel i UoH-sektoren (39%), lavest i
industrien (19%)– 43 % postdoktorer er kvinner, en nedgang på
7 prosentpoeng fra 2003. – Ledere i SFF sier at organiserte
arbeidsformer synes å være bedre utgangspunkt for forskerutdanning – gjelder særlig kvinner?
www.uhr.no
Mål og grunnlag
• Fremskriver behovet for forskerutdannet personell og konsekvensene for forskerutdanningen
• Basert på målsettinger og prioriteringer i Forskningsmeldingen:– Målet om en økning i samlede FoU-utgifter– Økt kvalitet i forskningen– Nasjonale prioriteringer
• Vurderer behovene i sluttårene 2010 og 2020
www.uhr.no
Tre scenarier
- Scenario A: forutsetter nullvekst i forskningsbudsjettene
- Scenario B: målene i Forskningsmeldingen nås delvis, bla. ved økning i offentlig finansiering (enprosentmålet nås)
- Scenario C: Målene i Forskningsmeldingens ambisjoner nås fullt ut gjennom økning i både offentlig (enprosentmålet) og privat (toprosentmålet) forskningsfinansiering
www.uhr.no
Hvor realistisk?
• Forskerutdanningen synes å være godt dimensjonert i forhold til dagens investeringsnivå i FoU (nullvekstalternativet)
• 2010 ikke realistisk tidshorisont, gitt at det tar fire år å gjennomføre doktorgradsutdanning
• Toprosentmålet ikke realistisk, myndighetene kan bare indirekte stimulere private finansi-eringskilder til å øke forskningsinvesteringer
www.uhr.no
Enprosentmålet 2020
Innenfor rekkevidde, men forutsetter på årsbasis:
– 40% vekst i FoU-budsjettene– 2,6 mrd kr. til vitenskapelig utstyr frem til
2010– 540 nye stipendiatstillinger frem til 2016 som
gir– 2000 avlagte doktorgrader per år– Vil dekke behovet for 3 400 nye forskere
innen 2020
www.uhr.no
Anbefalinger
• Realisering av enprosentmålet forutsetter blant annet: • Målrettet politisk innsats• Samarbeid med næringsliv og offentlig sektor• Styrket veiledning • Mer forskningsorientert og bedre veiledet
mastergrad• Mer attraktive yrkeskarrierer for doktorander• Økte investeringer i forskningsinfrastruktur• ”Handlingsregel” i norsk forskningspolitikk?
www.uhr.no
UHRs arbeid med rekruttering og forskerutdanning
• Formelt rammeverk rundt forskerutdanningen (forskrift, avtale om veiledning, samarbeidsavtale)
• Innspill til ny rekrutteringsmelding• Utredet ordning med forskerskoler i to omganger• Utredet ordning med nærings-PhD• Undersøkelse om doktorkandidaters
karriereutvikling samt vurdering av doktorgradsutdanningens kvalitet og relevans
• Ny pilot om næringslivets behov for doktorgradskompetanse under planlegging
www.uhr.no
UHRs innspill til ny rekrutteringsmelding
• Utgangspunkt i UoHs brede mandat og Forskningsmeldingens høye ambisjoner
• Norge satser for lite på doktorgradsutdanning i forhold til enn våre naboland
• Flere avlagte grader er bra, men økningen er ikke sterk nok
• Konstaterer økt kapasitet for gjennomføring ved institusjonene
• Rekrutteringsbehov, veiledningsressurser og forskningsinfrastruktur må sees i sammenheng
www.uhr.no
UHRs innspill til ny rekrutteringsmelding (forts.)
• Behov for tiltak for at forskning blir en attraktiv karrierevei for kvinner og menn
• Karriereløpet: tenure-track eller to postdoktorperioder?
• Ordningen med nasjonale forskerskoler bør bygges ut
• Ordningen med nærings-PhD må komme raskt i gang – og med et større omfang enn opprinnelig foreslått
• Stipendiatstillingene må fullfinaniseres
www.uhr.no
Ny ordning med nasjonale forskerskoler
• Oppdrag fra UFD til Forskningsrådet i brev av 13.09.05
• Utgangspunkt i føringer i St.m.nr.20 2004-2005 Vilje til forskning og det arbeidet som tidligere var gjort med forskeskoler, blant annet av UHR og ved institusjonene.
• Utredet i tett samarbeid med UHR: – Forskningsutvalget som referansegruppe– Arbeidsgruppe med 2 representanter fra
sekretariatet• Planlagt oppstart høsten 2007
www.uhr.no
Nasjonale forskerskoler - hva er det?
• organiseres i nettverk• har en særskilt organisering• vektlegger det gode forskningsmiljø• vektlegger veilederrollen• har et forpliktende program for
internasjonalisering• har faglig ansvar innenfor rammen av
forskriften• mottar stipendiatstillinger fra deltakende
institusjoner • har faglig ansvar innenfor rammen av
forskriften
www.uhr.no
Nasjonale forskerskoler kan organiseres i nettverk
• En vertsinstitusjon med en eller flere partnere• Rett til å tildele doktorgrad innen for det
aktuelle området er en betingelse for å være vertsinstitusjon
• Partnere kan være andre institusjoner med rett til å tildele doktorgrad, høgskoler uten slik rett og forskningsinstitutter
• Vertsinstitusjonene må ha faglig tyngde, og har sekretariatsansvaret
• Oppgaver og ansvar fordeles etter hvor institusjonene er faglig sterke
www.uhr.no
Valg av fagområder
• Alle fag og forskningsområder skal ha anledning til å søke - også områder som allerede er prioritert i andre sammenhenger
• Forskerskoler kan inngå som element i andre satsninger og tiltak, for eksempel strategi for grunnforskning i naturvitenskap, realfag og teknologi (NRT)
• Ordningen kan bli aktuell i forbindelse med en eventuell ny nærings-PhD.
www.uhr.no
Styring og ledelse
• Styret er ansvarlig for kvalitetssikring av forskerskolens virksomhet
• Alle samarbeidende institusjoner bør være representert
• Styret bør ikke være for stort• Styrets medlemmer sikrer kontakt og
kommunikasjon til egen institusjon gjennom rapportering eller dobbel representasjon i ledelse/styre
• I rekruttering av faglig leder skal faglig styrke og miljøskapende egenskaper vektlegges (ikke bare koordinering). Faglig leder er sekretær for styret.
www.uhr.no
Rekruttering av doktorstudenter, postdoktorer og seniorer
• Institusjonene er ansvarlig for allokering/rekruttering av doktorstudenter og seniorer til nettverket.
• Den enkelte institusjonens bidrag avklares på forhånd
• Forskerskolen skal ha eget opptak av studenter med åpenhet om kriteriene, og studenten skal være tatt opp i eller være kvalifisert for opptak i institusjonens doktorgradsprogram
• Faglig kurstilbud skal være tilgjengelig for andre doktorstudenter hvis praktisk mulig
• Det etableres en ”pool” av veiledere (aktive og potensielle)
www.uhr.no
Forskerskoler – tilskudd
• Norges forskningsråd administrerer ordningen• Deltakende institusjoner sørger for ord. drift• Tilskudd til kvalitetsfremmende tiltak som:
– Tilknytning til et aktivt, sterkt forskningsmiljø med gode internasjonale kontakter og rutiner for kvalitetssikring
– Kvalifisert veiledning og faglig oppfølging i alle faser i doktorgradsarbeidet
– Deltakelse i relevante nasjonale og internasjonale forskerkurs
– Tilgang til høy faglig ekspertise
www.uhr.no
”Vilje til forskning”…Samspillet mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner skal styrkes
gjennom etableringen av en ordning med nærings-ph.d,…
”…ordning med nærings-ph.d. etter modell av den danske ordningen vil kunne bidra til å heve kompetansen i alle sektorer, og samtidig bidra til å utdanne forskere som har næringslivsmessige aspekter ved forskning og utvikling…”
”en ordning med nærings-ph.d vil bidra til mer forskning i næringslivet”
www.uhr.no
Oppdraget
Norges forskningsråd fikk i oppdrag å:
– ..se på mulige ordninger for etablering av nærings-ph.d.
– ..arbeidet gjennomføres i bred dialog med impliserte parter (UHR, instituttsektor, arbeids/- og næringsliv)
– .. vurdere ordningen i lys av eksisterende ordninger og internasjonale erfaringer
– ..vurdere mulige finansieringsordninger
– ..se på sammenhengen mellom nærings-ph.d. og utredning om nasjonale forskerskoler
www.uhr.no
Intervjuer med 2000 bedrifter gir innsikt i behovet for forskerkompetanse
0 400 800 1200 1600 2000
11 % har behov for PhD
88 % har ikke behov for medarbeideremed kompetanse på doktorgradnivå
2000 Norske bedrifter er intervjuet
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100%
Ja Nei Vetikke
Det kan være aktuelt å skrive PhD-oppgave ifm oppgaver i bedriften
Bedriften har ansatte m PhD
Bedriften har forskningssamarbeid med universiteter eller forskningsinstitutter
Oppgaver i bedriften krever kjennskap til forskningsresultater og -metoder 86 %
66 %
47 %
55 %
Kilder: Norges næringslivsundersøkelser
www.uhr.no
Utfordringen
Kulturutfordringen– Universiteter og høgskoler: langsiktige,
problemorienterte og internasjonale– Næringsliv: kort tidshorisont, løsningsorientert
og ofte lokalt eller regionalt nedslagsfelt – Offentlig sektor: kultur for forbedring av
produkter og prosesser gjennom kunnskapsbasert evaluering og læring
• Rekruttering• Rettigheter• Ingen insentiver eller faglige støtteordninger for
næringsrettet dr.gradsløp
www.uhr.no
Hovedpunkter
• Arbeidsgruppen foreslo at en ordning med nærings-ph.d. organiseres rundt to typer tiltak:
– tilskudd til virksomheter i form av delfinansiering av doktorgradsprosjekter
– tilskudd til nasjonale forskerkurs eller forskerskole
• Arbeidsgruppen foreslo at ordningen skal administreres av Norges forskningsråd
www.uhr.no
Målgrupper
• Næring forstås bredt, både som næringsliv og offentlig sektor
• Virksomheter som kan tilby veiledning i et forskningsmiljø og har forskning av et visst omfang
• Universiteter og høyskoler med rett til å tilby doktorgrad
• Studenter som ønsker en karriere i næringslivet og/eller med basis i egen virksomhet
• Primært yngre studenter, men ingen øvre aldersgrense
• Ingen krav til doktorstudenters nasjonalitet
www.uhr.no
Ansvar og roller• Virksomheten
– er søker og mottaker av lønnsmidler
– må ha personale og andre ressurser avsatt til egen FoU
– må ha et forpliktende samarbeid med en gradsgivende institusjon
• Stipendiaten
– er som hovedregel ansatt i virksomheten ved avtaleinngåelse
– fordeler sin tid mellom virksomhet og gradsgivende institusjon
– skal ha veileder både fra gradsgivende institusjon og virksomhet
• Institusjonen
– har det faglige ansvaret
www.uhr.no
Organisering
Tilskuddsordningen:– til virksomheten (50 % av kost for en
stipendiatstilling)– til forskerutdanningsinstitusjonen (driftsmidler,
utstyr)– nasjonale forskerkurs– forskerskole for nærings-ph.d. ?
• Felles ansvar for utvikling av doktorgradsprosjekt• Veilederteam• Forskningsrådet arrangerer årlig/halvårlig samling
for erfaringsutveksling
www.uhr.no
Andre føringer
• Ingen ny doktorgrad. Tildeling forutsetter opptak på 3-årig doktorgradsprogram
• Avhandlingen: Forsvares offentlig, samme krav
• Tilhørighet: Ett år ved hhv. institusjon og virksomhet
• Arbeidsplikt kan avtales ved institusjon eller virksomhet
• Rettigheter: Skal avklares i forkant, må ikke hindre kandidaten i å publisere resultatene og disputere på dem
www.uhr.no
Doktorgradsutdanning og karrieremuligheter
• Undersøkelse utført av NIFU STEP på oppdrag fra UHR
• Delfinansiert av universitetene• Gjennomført våren 2007• To årskull 2002 og 2005, til sammen 1594
personer• 70 % besvarte skjemaet• Endelig rapport ved årsskiftet 07/08
www.uhr.no
Tilknytning til arbeidslivet
• Doktorgradskandidatene har små problemer med å finne arbeid
• Doktorkandidatene får relevant arbeid• Menn får fast tilsetting raskere enn kvinner• Doktorgradsutdanningene vurderes som nyttig
for nåværende arbeid• Doktorgradsutdanning relevant både i og utenfor
akademia• Små forskjeller mellom doktorgradskandidater
med norsk og utenlandsk statsborgerskap
www.uhr.no
Forskerkarrieren
• Doktorgradsstudentenes karriereplaner varierer mye
• Flere kvinner enn menn planlegger akademisk karriere
• Ulike årsaker til at kandidatene ikke fortsetter med forskning
• 6 av 10 doktorgradsstudenter vil få en forskerkarriere
www.uhr.no
Syn på forskerutdanningen
Majoriteten av doktorgradskandidatene er godt fornøyd med forskerutdanningen, men:
– Veiledningen under avhandlingsarbeidet bør forbedres
– Kurstilbudet bør bli mer relevant
