Program- og emneplaner for Forskerutdanning i pedagogiske … · 2017-01-20 · 3 Innledning Ph.d.-studiet Forskerutdanning i pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og

1

HSNs studieplaner er formulert som hhv program- og emneplaner. Programplanen er en overordnet plan for

hele studieprogrammet, mens emneplanene gjelder for hvert enkelt emne innenfor programmet.

Program- og emneplaner for

Forskerutdanning i pedagogiske ressurser og

læreprosesser i barnehage og skole

Ph.d.

180 studiepoeng

Revidert desember 2016

Høgskolen i Sørøst-Norge

Raveien 197, Horten

Tlf. 33 03 10 00

www.usn.no

2

Innhold

Innledning ................................................................................................................................................ 3

Opptakskrav............................................................................................................................................. 4

Kvalifikasjoner ......................................................................................................................................... 5

Internasjonalisering ................................................................................................................................. 6

Læringsutbytte ........................................................................................................................................ 8

Studiemodell ........................................................................................................................................... 8

Læringsaktiviteter .................................................................................................................................... 9

Vurdering ............................................................................................................................................... 10

Avhandlingsdelen .................................................................................................................................. 12

Emneplaner for obligatoriske emner .................................................................................................... 16

Emneplaner for valgfrie fordypningsemner .......................................................................................... 22

3

Innledning

Ph.d.-studiet Forskerutdanning i pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og

skole skal møte behovet for forskningsbasert kunnskap i arbeidet med å planlegge,

tilrettelegge, forvalte, lede og vurdere pedagogiske virksomhet i barnehage og skole. Ph.d-

programmets forskningsfelt og tematiske fokus vil knytte seg til disse sentrale aspektene ved

skolens og barnehagens virksomhet. Forskningsprosjektene innenfor programmet vil således

ha stor relevans for lærere, førskolelærere, barnehage- og skoleledere, medarbeidere innenfor

psykologisk-pedagogisk-tjeneste og andre pedagogiske støttefunksjoner samt for

lærerutdannere ved universiteter og høgskoler. De vil videre ha relevans for nasjonale,

regionale og lokale myndigheter med forvaltnings- og beslutningsansvar for opplæring og

utdanning,

Ph.d.-studiet kvalifiserer kandidatene til å kunne gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid

og systematisk utrednings- og evalueringsarbeid og for å identifisere og vurdere

kunnskapsgrunnlaget for utdanningspolitiske beslutninger, utdanningsforvaltning og

pedagogisk praksis. Forskningsprosjekter knyttet til studiet vil som regel ha barnehager og

skoler som samarbeidspartnere i forskningsprosessen. Ph.d.-studiet vil kunne bidra til

kunnskaps- og praksisutvikling for og i barnehager og skoler, lokale, regionale og nasjonale

myndigheter, forlag og læremiddelprodusenter og for universiteter, høgskoler og

forskningsinstitutter.

Begrepet pedagogiske ressurser favner bredt, men avgrenses gjennom fokuset på ressurser

som fremstår som særlig sentrale i individuelle og kollektive læreprosesser i barnehage og

skole. Pedagogiske ressurser omfatter tradisjonelle lærebøker og annet materiell som typisk

anvendes i undervisningen. Betegnelsen innbefatter også samtaler og samhandling, symboler

og språk, uttrykksformer som dans og bevegelse, film, musikk og teater samt skriftlige tekster

og andre produkter laget av elever og barn i barnehagen. Pedagogiske ressurser introduseres

både formelt og uformelt og tas i bruk på både intenderte og ikke intenderte måter. Gjennom

ulike teoretiske innganger vil denne forskerutdanningen sette søkelyset på hvordan

pedagogiske ressurser tolkes og settes i spill.

Ressursene har ulike fremtredelsesformer, og symbolske og semiotiske representasjoner er

særlig interessante i forskning som har til hensikt å forstå læreprosesser. Læringsbegrepet

forankres innenfor en bred sosiokulturell tilnærming, der læringsperspektivet favner både en

individuell og kollektiv dimensjon.

Begrepet pedagogiske ressurser indikerer en fokusering mot følgende tre områder; for det

første hvordan læringsressursene inngår i de aktiviteter som utspiller seg i barnehage og skole;

for det andre hvordan disse læringsressursene settes i spill og transformeres gjennom

individuelle og kollektive læreprosesser. For det tredje vil utvikling, utprøving og evaluering

av pedagogiske ressurser inngå som forskningstematikk.

Sammenhengen mellom pedagogiske ressurser, læreprosesser og læringsutbytte er avgjørende

for pedagogisk virksomhet i barnehage og skole. Pedagogiske ressurser og læreprosesser må

også ses i sammenheng med at barnehage og skole har som et felles formål å fremme danning

og gi barn mulighet til medvirkning. Danning viser i denne sammenhengen til menneskets

evne til læring og utvikling i samspill med sine omgivelser, herunder evnen til kritisk

refleksjon i forhold til menneskelig kulturarv og dannende strukturer. I barnehage og skole

møter barn institusjonelle læringskulturer gjennom pedagogiske ressurser og læringsressurser

4

og samtidig skapes og gjenskapes pedagogiske ressurser og læringskontekster av barn og

voksne innenfor institusjonen.

Barnehagens og skolens pedagogiske ressurser og læreprosesser er historisk situerte og må

studeres i sin historiske sammenheng. Ulike forståelser av barn og deres læring utgjør også en

ressurs som har betydning for hvordan forskjellige læringskontekster planlegges og former

seg. Dette kan dreie seg om forskjellige syn på barn og barndom, ulike etiske vurderinger,

ulike læringssyn, fagområdenes tradisjoner, arbeidsformer og undervisningsmetoder, barns og

unges medvirkning og skolens pedagogiske kulturer.

Læreprosesser innenfor pedagogiske institusjoner må også beskrives og analyseres i

sammenheng med (lærings-)kontekster som ligger utenfor institusjonene, som for eksempel

familie, peer groups og sosiokulturelle, politiske og økonomiske betingelser i

oppvekstmiljøet. Ulik bakgrunn gir ulike forutsetninger for læring og danning, noe som igjen

vil påvirke møtet med barnehage og skole og barnas og elevenes læringsutbytte. Dermed må

også sosiokulturelle, politiske og økonomiske betingelser som for eksempel minoritets- og

majoritetskulturer samt etnisitet, religion, sosial bakgrunn og kjønn tematiseres i en

forskerutdanning som er rettet mot ulike ressurser og læreprosesser i barnehage og skole.

Ph.d.-studiet er regulert av Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i

Sørøst-Norge.

Opptakskrav

Opptak skjer fortløpende gjennom hele året. Studiets programutvalg ved Fakultet for

humaniora, idrett og utdanningsvitenskap vurderer søknader om opptak, og vedtak om opptak

gjøres av dekan.

For å bli tatt opp til doktorgradsprogrammet må søker ha fullført hovedfag, mastergrad eller

tilsvarende og kunne dokumentere gode studieresultater. Som regel vil det være en

forutsetning at hovedfag eller masterkarakteren er tilsvarende B eller bedre:

Masterkarakter gjennomsnitt for studiedelen – karakter A eller B

Masteroppgave/hovedfagsoppgave - karakter A eller B

Grunnlag for opptak

For å bli tatt opp på ph.d.-utdanningen bør søker ha en utdanningsvitenskapelig eller

utdanningsvitenskapelig relevant mastergrad eller tilsvarende femårig utdanning på

mastergradsnivå.

Programstyret for ph.d.-utdanningen vurderer søkere med annen bakgrunn enn de nevnte

masterutdanningene.

Utover formalkravene i forskriftens § 2-1, skal det formuleres en søknad i overenstemmelse

med § 2-2 i forskriften. Søknaden skal inneholde (a) en dokumentasjon for den utdanningen

som ligger til grunn for opptaket, (b) en foreløpig beskrivelse av forskningsprosjektet, (c) et

forslag til minst én medveileder i tillegg til hovedveileder, samt en beskrivelse av et aktivt

forskningsmiljø, (d) en redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som

5

prosjektet reiser, og hvordan disse skal avklares og (e) en redegjørelse for hvorvidt

forskningsprosjektet er forankret i institusjonens strategiske og faglige prioriteringer.

Som grunnlag for opptak skal programutvalget vurdere om prosjektbeskrivelsen ligger

innenfor programmets fagområde, og om profesjonsperspektivet er ivaretatt i tilstrekkelig

grad. Prosjekter som kan knyttes innholdsmessig til pågående forskning ved HSN innenfor

programmets forskningsfelt vil normalt gi grunnlag for opptak. Programmet skal samtidig

være åpent for prosjekter som retter seg mot nye tematiske områder og/eller vil anvende andre

teoretiske perspektiver eller forskningsmetodiske tilnærminger.

Avtale om opptak

Opptak formaliseres i en egen kontrakt/opptaksavtale mellom doktorgradskandidat, veileder

og høgskolen som er utarbeidet for doktorgradsutdanningen . (se forskrift § 2-5). Kontrakten

kan også omfatte andre parter som bidrar økonomisk, faglig eller på andre måter til arbeidet,

og skal klargjøre partenes rettigheter og plikter. Kontrakten skal videre inneholde tema for

avhandlingen, avtaleperiode, finansieringsplan, veiledningsforhold, arbeidssted og gi en

tidsplan for opplæringsdelen.

Opptaket er ikke endelig før avtalen om opptak er inngått. Eventuelle forutsetninger som

legges til grunn for opptak, må innfris for at søker kan få realisert tilbud om plass på program.

Ph.d.-kandidaten må normalt senest innen tre måneder etter opptak, utarbeide en endelig

prosjektbeskrivelse sammen med veiledere og eventuelle medforskere som skal inneholde den

endelige beskrivelse av forskningsprosjektet, fremdriftsplan for gjennomføringen,

publiseringsplan og en konkretisering av planer for opphold ved andre institusjoner (§2-5 (3)).

Krav til finansiering - normert tid

Ph.d.-studiet skal normalt gjennomføres enten innenfor et treårig fulltids utdanningsforløp

eller i et fireårig forløp med 25 % pliktarbeid. Alternative løsninger for kandidater med andre

finansieringsformer kan vurderes. For opptak er det avgjørende at søkeren har dokumentert

finansiering. Maksimal studietid for ph.d.-utdanningen er 8 år fra startdato til innlevering av

avhandlingen til bedømmelse.

Se for øvrig § 2-6 i forskrift for graden Philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Sørøst-

Norge.

Kvalifikasjoner

Det er stort behov for forskningsbasert kunnskap i arbeidet med å planlegge, tilrettelegge,

forvalte, lede og vurdere pedagogiske virksomhet i barnehage og skole. Det planlagte ph.d-

programmets forskningsfelt/tematiske fokus ligger i kjernen av skolens og barnehagens

virksomhet. Ph.d. programmet vil således ha stor relevans for lærere, førskolelærere,

barnehage- og skoleledere, medarbeidere innenfor psykologisk-pedagogisk-tjeneste/andre

pedagogiske støttefunksjoner og innenfor nasjonale og regionale myndigheter med

forvaltnings- og beslutningsansvar for opplæring og utdanning, men også for lærerutdannere

ved universiteter og høgskoler.

6

Ph.d.-studiet Forskerutdanning i pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og

skole kvalifiserer kandidatene til å kunne gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid og

systematisk utrednings- og evalueringsarbeid og til å identifisere og vurdere

kunnskapsgrunnlaget for utdanningspolitiske beslutninger, utdanningsforvaltning og

pedagogisk praksis. Ph.d.-studiet vil følgelig kunne kvalifisere for arbeid innenfor lokale,

regionale og nasjonale myndigheter, forlag og læremiddelprodusenter og ved universiteter,

høgskoler og forskningsinstitutter.

Internasjonalisering

Der forutsettes at kandidatene innenfor sin forskerutdanning oppholder seg ved en utenlandsk

forskningsinstitusjon i en periode på minst to uker, men helst for en lengre periode, gjerne tre

til seks måneder.

Høgskolen i Sørøst-Norge har etablert en rekke internasjonale samarbeidspartnere som byr på

varierte muligheter for opphold ved internasjonale forskningsinstitusjoner: Cardiff

Metropolitan University (UK), University of Wales Institute Cardiff, Danmarks Pædagogiske

Universitet/Aarhus Universitet og Syddansk universitet (Danmark), Åbo Akademi Universitet

(Finland), Universitetet Augsburg (Tyskland), Università di Bologna (Italia), University of

Cantabria (Santander), University of Extremadura (Caceres) og University of Valencia

(Spania), American University of Beirut (Libanon), University of Belgrade, Faculty of

Philology (Serbia), Utrecht University (Netherland); Oxford University (UK).

Nettverket IARTEM (International Association for Research on Textbooks and Educational

Media) åpner for kandidatutveksling på master- og ph.d.-nivå i stort sett alle nordiske og

europeiske land, i Australia, Brasil, Chile og Canada.

Uformelle samarbeidsrelasjoner innen området pedagogikk er Centre for Advanced Studies

(Arts, Hunmanities and Social Sciences) The Orchards, University Park in Nottingham (UK),

Centre for research in schools and communities, School of education in Nottingham (UK),

Department of Education, University of Oxford (UK), Academic School of Education,

southern Cross University, Lismore (Australia) og Utbildningsvetenskapeliga fakulteten,

Gøteborgs universitet (Sverige).

På området pedagogisk tekst er også disse miljøene aktuelle: Sciences Techniques Éducation

Formation, Cachan Caen, Paris (Frankrike), Universitdad Santiago de Compostela i Spania,

Korea Textbook Research Foundation i Sør-Korea , Yeunam University i Sydkorea (Seoul),

Edingburgh Napier University i Skotland , Nytautas Magnus University i Litatuen (Kaunas),

Universidade Federal do Paraná i Brasil, CLU University of Utrecht i Holland,

Læringsmidler.dk på Lillebaelt University College i Odense i Danmark og Danish Research

Centre on Education and Advanced Media Materials (DREAM).

Fakultetets internasjonale samarbeidsrelasjoner vil endre seg over tid i tråd med

forskningsutviklingen. I tillegg vil HSN aktivt benytte seg av relevante internasjonale nettverk

og finansieringsmuligheter som de etablerte nasjonale forskerskolene (for eksempel NAFOL

og NATED) tilbyr sine deltakere.

7

Det forutsettes at ph.d.-kandidatene minst en gang i løpet av sin forskerutdanning presenterer

sitt arbeid på en internasjonal konferanse.

8

Læringsutbytte

Etter fullført forskerutdanning skal kandidaten ha oppnådd følgende totale læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten

er i kunnskapsfronten på nasjonal og internasjonal forskning om pedagogiske ressurser

og deres betydning for læreprosesser og læringsutbytte i barnehage og skole

kan bidra til teoriutvikling på eget forskningsfelt og til kunnskapsutvikling med

relevans for profesjonsutøvelsen i barnehage og skole

har inngående kunnskap om vitenskapsteori innen humaniora og samfunnsvitenskap,

som er relevant for forskningsfeltet

kan vurdere hensiktsmessigheten av ulike forskningsmetodologier og metoder for

datagenerering og -analyse relatert til forskningsfeltet

Ferdigheter

Kandidaten

kan formulere vitenskapsteoretisk funderte problemstillinger som bygger på aktuell

forskning for å planlegge og gjennomføre egen forskning om pedagogiske ressurser og

læreprosesser på internasjonalt nivå

kan generere, bearbeide og analysere empirisk materiale og framstille funn på en måte

som kvalifiserer for internasjonal, fagfellevurdert publisering

kan finne fram til og analysere behovet for kunnskap, utvikling og endring av etablerte

praksiser i det pedagogiske handlingsfeltet

Generell kompetanse

Kandidaten

kan identifisere etiske utfordringer og problemer i egen forskning og det pedagogiske

handlingsfeltet og utøve forskning med faglig integritet

kan styre komplekse oppgaver og prosjekter

kan formidle resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid gjennom nasjonale og

internasjonale publikasjoner og konferansepresentasjoner

kan delta i faglige nettverk med andre forskere, både nasjonalt og internasjonalt

kan identifisere behovet for og bidra til nytenkning og innovasjon innenfor eget

forskningsområde og det pedagogiske handlingsfelt

Studiemodell

Studiet omfatter totalt 180 stp, fordelt på to obligatoriske emner à 10 stp og to valgfrie emner

à 5 stp, samt 150 stp knyttet til selvstendig forskningsarbeid i forbindelse med avhandlingen

og opplæring/veiledning i forbindelse med dette.

Obligatoriske og valgfrie emner

9

Obligatoriske emner (à 10 stp) Valgfrie emner (à 5 stp)

Pedagogiske ressurser og læreprosesser

Læringspotensial i pedagogiske tekster og andre læringsressurser

Vitenskapsteori, forskningsetikk og forskningsmetodologi

Læreprosesser og samtaleteorier i barnehage og skole

Multimodale pedagogiske ressurser i barnehage og skole

Narrativitet og metaforikk i læringsressurser Tekster og læring i et interseksjonelt perspektiv Barne- og ungdomskultur, medvirkning og

demokrati Pedagogisk ledelse og læreprosesser Læringskontekster og skoleressurser i et

utdanningssosiologisk perspektiv

Se de enkelte emneplanene for beskrivelse av innholdet i emnene.

Ett eller begge de valgfrie emnene og emnet vitenskapsteori, forskningsetikk og

forskningsmetodologi kan etter søknad helt eller delvis erstattes med relevante emner fra

andre ph.d.-program eller nasjonale og internasjonale forskerskoler.

Godkjenning av emner og studiepoeng

Dersom kandidaten tar kurs ved andre institusjoner enn Høgskolen i Sørøst-Norge, skal

programutvalget godkjenne at disse kan inngå i opplæringsdelen av ph.d.-programmet, og

avgjøre hvor mange studiepoeng som kan godskrives.

Læringsaktiviteter Opplæringen i ph.d.-studiet består av deltakelse i obligatoriske og valgfrie emner samt

opplæring knyttet til arbeidet med ph.d.-avhandlingen. Programutvalget godkjenner

opplæringsdelen og evt. endringer i opplæringsdelen (forskrift §2-2 (4)).

Arbeidsformene i ph.d.-programmet er:

Forelesninger med påfølgende diskusjoner og kollokvier

Seminarer

o Framlegg og diskusjon av andres forskningsarbeid

o Framlegg og diskusjon av eget forskningsarbeid

Workshops med

o Diskusjon av forskningslitteratur med og uten seniorforskere

o Diskusjon av stipendiatenes forskningsdesign med og uten seniorforskere

o Skriveverksted med veiledere tilgjengelig

Respondere på andres framlegg og forholde seg til andres respons på egen framlegg

for å utvikle evnen til å opponere og ta imot opposisjon

Framlegg for andre målgrupper enn forskere

Selvstudium

Se de enkelte emneplanene for beskrivelse av læringsaktivitetene i emnene.

10

Opplæringsdelen

For emner på 10 studiepoeng er den totale arbeidsbyrden 250 – 300 arbeidstimer, for 5

studiepoeng 125 – 150 arbeidstimer. Dette omfatter alle læringsaktivitetene som er beskrevet i

den enkelte emneplan og kandidatens selvstudium. Organiseringen av undervisningen

tilpasses det enkelte emne. Forelesninger, seminarer og workshops vil normalt gjennomføres i

to bolker, med tid for selvstudium og andre læringsaktiviteter mellom bolkene.

Litteraturmengden som den enkelte deltaker forutsettes å gjøre seg kjent med, skal normalt

omfatte ca. 900/450 sider for henholdsvis 10 og 5 studiepoeng.

Som en del av forskeropplæringen legges det særlig vekt på å inkludere ph.d.-kandidaten i

høgskolens forskningsvirksomhet og i forskningsrelaterte sammenhenger på nasjonalt og

internasjonalt nivå (konferanser, prosjektmøter). Opplæringsdelen vil derfor ut over

pensumlitteraturen knyttes til innhold og problemstillinger i pågående forskningsprosjekter.

Der det er mulig og hensiktsmessig, vil ph.d.-kandidaten få anledning til å medvirke i disse

prosjektene.

Avhandlingsdelen

Den vesentligste arbeidsformen i forbindelse med ph.d.-studiet er det selvstendige

vitenskapelige arbeidet med ph.d.-avhandlingen. Arbeidet med avhandlingen, kollegial

veiledning og veiledning fra seniorforskerne skal bidra til at kandidaten tilegner seg

kunnskap, ferdigheter og den generelle kompetansen som danner grunnlag for selvstendig

forskningsvirksomhet. Kollegial veiledning gjennom det daglige samarbeidet med andre

stipendiater og gjennom å være integrert i pågående forskningsprosjekter, skal bidra til å sikre

at kandidaten oppnår læringsutbyttet som forventes etter fullført forskerutdanning.

Vurdering

Vurdering i opplæringsdelen og i forbindelse med arbeidet med avhandlingen på veien fram

til forsvaret av avhandlingen skal for det første sikre at kandidaten oppnår tilfredsstillende

progresjon i forhold til bredden av læringsutbytteformuleringer, og for det andre kvalifisere

for det videre arbeidet med avhandlingen

Underveis i studieløpet vil den enkelte kandidat få tilbakemeldinger på egne framlegg og

ulike former for presentasjon av eget forskningsarbeid fra fagmiljøet og medstudenter, både i

de obligatoriske og valgfrie opplæringsemnene, gjennom ph.d.-kandidatseminarer i regi av

HSN og gjennom deltakelse i en nasjonal eller internasjonal forskerskole og i form av

veiledning med egen veileder.

Avsluttende vurdering:

Obligatoriske og valgfrie emner

I de obligatoriske emnene skal det skrives et essay i emnet. Essayet må oppfylle

formalkravene til en vitenskapelig artikkel. Omfanget til essayet skal være mellom 12 og 22

tekstsider (halvannen linjeavstand og 12 pkt skrift). Godkjent essay tilsvarer karakter B eller

bedre.

11

I de valgfrie fordypningsemnene skal det skrives et essay. Essayet må oppfylle formalkravene

til en vitenskapelig artikkel. Omfanget til essayet skal være mellom 10 og 15 tekstsider

(halvannen linjeavstand og 12 pkt skrift). Godkjent essay tilsvarer karakter B eller bedre.

Vurdering av essay blir foretatt av en intern og en ekstern sensor. Sensorene må være

godkjent av programutvalget.

Essayet må være godkjent for at emnet kan inngå i opplæringsdelen.

Avhandling

Grunnlaget for den endelige vurderingen av det totale læringsutbyttet i ph.d.-studiet er selve

avhandlingen og forsvar av avhandlingen gjennom offentlig disputas (se plan for

avhandlingsdelen for utdypende informasjon om avhandlingen og krav til denne).

Se de enkelte emneplanene for beskrivelse av vurdering i emnene.

12

Avhandlingsdelen

Avhandlingsdelen 150 studiepoeng

Den største delen av forskerutdanningen er det selvstendige arbeid med avhandlingen og

veilednings- og samarbeidsprosesser knyttet til dette arbeidet.

LÆRINGSUTBYTTE

Etter avsluttet opplæringsdel og avhandlingsdel skal kandidaten ha oppnådd det totale

læringsutbytte som er beskrevet for programmet som helhet. Grunnlaget for den endelige

vurderingen av det totale læringsutbyttet i ph.d.-studiet er selve avhandlingen og forsvar av

avhandlingen gjennom offentlig disputas (se under).

Opplæring og veiledning knyttet til avhandlingsdelen har et særlig ansvar for å støtte opp

under følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten

er i kunnskapsfronten på nasjonal og internasjonal forskning om pedagogiske ressurser

og læreprosesser og deres betydning for profesjonsutøvelse i barnehage og skole

kan bidra til kunnskaps- og teoriutvikling på eget forskningsfelt og til

kunnskapsutvikling med relevans for profesjonsutøvelsen i barnehage og skole

Ferdigheter

Kandidaten

kan formulere vitenskapsteoretisk funderte problemstillinger som bygger på aktuell

forskning for å planlegge og gjennomføre egen forskning om pedagogiske ressurser og

læreprosesser på internasjonalt nivå

kan finne fram til og analysere behovet for kunnskap, utvikling og endring av etablerte

praksiser i det pedagogiske handlingsfeltet

Generell kompetanse

Kandidaten

kan identifisere etiske utfordringer og problemer i egen forskning og det pedagogiske

handlingsfeltet og utøve forskning med faglig integritet

kan styre komplekse oppgaver og prosjekter

kan formidle resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid gjennom nasjonale og

internasjonale publikasjoner og konferansepresentasjoner

13

kan formidle forskningsresultater på en måte som er forståelig og engasjerende for

personalet i barnehage og skole, foresatte og beslutningstakere

kan delta i faglige nettverk med andre forskere både nasjonalt og internasjonalt

kan kommunisere med forskere som representerer ulike kulturer og ulike teoretiske og

metodologiske tradisjoner

kan identifisere behovet for og bidra til nytenkning og innovasjon innenfor eget

forskningsområde og det pedagogiske handlingsfelt

INNHOLD

Bestemmelser om avhandlingen reguleres av § 3-9 i Forskrift for graden philosophiae doctor

(ph.d.) ved Høgskolen i Sørøst-Norge og Retningslinjer for artikkelbasert avhandling.

Avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale

standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå, teoretisk dybde og adekvate metoder innen

fagområdet og prosjektets fokus. Avhandlingen skal bidra til utvikling av ny faglig kunnskap

og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige

litteratur.

Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere (minst 3) mindre,

men sammenhengende arbeider/artikler (se forskrift § 3-9). Dersom avhandlingen består av

flere mindre arbeider/artikler, skal de ha et nivå som kreves for publisering i anerkjente

fagtidsskrifter med fagfellevurdering. I avhandlinger som består av flere mindre,

sammenhengende arbeider, skal det redegjøres for sammenhengen mellom disse. (Se

Retningslinjer for artikkelbasert avhandling).

LÆRINGSAKTIVITETER

Den vesentligste arbeidsformen i forbindelse med ph.d.-studiet er det selvstendige

vitenskapelige arbeidet med ph.d.-avhandlingen. Arbeidet med avhandlingen, kollegial

veiledning og veiledning fra seniorforskerne skal bidra til at kandidaten tilegner seg

kunnskap, ferdigheter og den generelle kompetansen som danner grunnlag for selvstendig

forskningsvirksomhet. Det daglige samarbeidet med andre stipendiater og integrering i

pågående forskningsprosjekter skal også bidra til dette.

Veiledning

Under arbeidet med avhandlingen har kandidatene rett til veiledning, og de forventes å

benytte seg aktivt av dette tilbudet. Oppnevnelsen av veiledere følger forskriftens § 3-2.

Rettigheter og plikter i forbindelse med veiledningen reguleres av § 3-3 i forskrift for graden

Philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Som hovedregel skal kandidaten

ha to veiledere, hvorav en oppnevnes som hovedveileder. Hovedveileder skal normalt

oppnevnes i opptaksvedtaket. Veilederne plikter å holde seg orientert om fremdriften i

kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsens fremdriftsplan.

Endringer i veiledergruppen skal ifølge forskriftens § 3-2 (5) godkjennes av programutvalget.

Rapportering

I opptaksperioden skal doktorgradskandidaten og oppnevnte veiledere en gang årlig levere

hver sine skriftlige rapporter om fremdriften i forskerutdanningen. Fakultet for Humaniora og

14

Utdanningsvitenskap har ansvar for å følge opp og utbedre eventuelle avdekkede mangler (se

§ 11 i forskrift for graden Philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Stipendiatseminarer

Det vil bli arrangert stipendiatseminarer, hvor aktuelle faglige utfordringer vil bli drøftet.

Stipendiatseminaret skal være en arena der stipendiatene kan presentere aktuelle

problemstillinger og resultater av egen forskning og få konstruktiv-kritisk og tverrfaglig

respons på denne. Ph.d.-stipendiatene skal i samarbeid med programutvalget planlegge

møtene. Det forventes at alle stipendiater, veiledere og forskere i fagmiljøet deltar.

Formidling

I løpet av studietiden skal ph.d.-kandidaten legge frem sitt prosjekt i fora på høgskolen og

utenfor, i aviskronikk, populærvitenskapelig artikkel eller på vitenskapelig konferanse. Det

forventes at kandidaten i løpet av sin forskerutdanning presenterer et paper på en internasjonal

forskerkonferanse. I tillegg forutsettes det at ph.d.-kandidaten presenterer sitt arbeid i egnete

nasjonale og internasjonale fora.

Deltakelse i forskerskoler

Deltakelse i forskerskoler (p.t. NAFOL og NATED) vil være et viktig bidrag i

forskerutdanningen. Skriveverksted vil enten inngå her eller som del av veiledningen.

VURDERING

Startseminar, midtveisevaluering og sluttseminar

Forskrift for graden ph.d. ved Høgskolen i Sørøst-Norge fastslår at det skal gjennomføres

midtveisevaluering for alle ph.d.-studenter ved HSN. Hovedformålet med denne er å hjelpe

kandidaten med å identifisere forhold som medfører risiko for at prosjektet stanser opp eller

blir forsinket, samt gi innspill som kan øke kvaliteten i arbeidet, se forskriften §3-8.

Kandidatene på PEDRES skal i tillegg holde ytterligere to seminarer i løpet av sin

forskerutdanning:

Startseminar

Sluttseminar

Formålet med startseminaret er å hjelpe doktoranden i gang og presentere prosjektet for fagmiljøet,

samt bidra så konkret som mulig til at kandidaten får hjelp til å granske forskningsdesign, teoretiske

og metodiske aspekter og sammenheng i prosjektet. Formålet med sluttseminaret er å gjøre en kritisk

og realistisk granskning av det arbeidet som er gjennomført, og påpeke hva som gjenstår før

avhandlingen er klar til levering. Sluttseminaret skal bidra til at kandidaten får hjelp til å vurdere hva

som mangler og råd om videre arbeid for resten av doktorandperioden.

Det er utarbeidet egne retningslinjer ved PEDRES for startseminar, midtveisseminar og

sluttseminar.

Avsluttende vurdering

Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av:

Godkjent vitenskapelig avhandling

Godkjent gjennomført opplæringsdel

15

Godkjent doktorgradsprøve som består av en prøveforelesning over oppgitt emne og

godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas).

Informasjon om bedømmelseskomite og bedømmelsen av avhandlingen er gitt i kapittel 4

(§4-1 til § 4-13) i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d) ved Høgskolen i Sørøst-

Norge.

Resultatet av bedømmelsen av avhandlingen skal foreligge senest tre måneder etter at

bedømmelseskomité er formelt oppnevnt.

16

Emneplaner for obligatoriske emner

EMNE Pedagogiske ressurser og

læreprosesser

10

studiepoeng

INNLEDNING

Pedagogiske ressurser og læreprosesser er et obligatorisk emne i ph.d.-programmet. Emnet

skal skape en felles faglig plattform for ph.d.-kandidatene.

LÆRINGSUTBYTTE

Opplæringen i emnet skal bidra til at kandidaten oppnår følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten

har oppdatert kunnskap om norsk og internasjonal forskning om pedagogiske ressurser

og læreprosesser og om ulike læringskonteksters betydning for sentrale lære- og

danningsprosesser

har inngående teoretisk og empirisk viten om sammenhengen mellom pedagogiske

ressurser og læreprosesser, både historisk og kontemporært, og kan bidra til utvikling

av ny kunnskap på feltet

er i kunnskapsfronten når det gjelder forskning om barns og elevers resepsjon og

produksjon av pedagogiske ressurser som et uttrykk for barnehagens og skolens

tilrettelegging for læring

kan bidra til ny kunnskap om barns, elevers og læreres bruk av semiotiske ressurser,

kulturelt tilgjengelige ressurser og læringsressurser

Ferdigheter

Kandidaten

kan analysere og kritisk vurdere pedagogiske ressurser, læreprosesser og

læringskontekster i barnehage og skole og sammenholde disse med nyere teorier og

nyere utdanningsvitenskapelige diskusjoner på feltet

kan formulere teoretisk funderte problemstillinger til bruk i analyse av trykte, digitale

og multimodale pedagogiske ressurser

kan vurdere ny forskning om barns, elevers og læreres bruk av semiotiske ressurser,

kulturelt tilgjengelige ressurser og læringsressurser

kan identifisere og kritisk analysere barn og unges læreprosesser og utfordre etablert

kunnskap og praksis på feltet, også på internasjonalt nivå

Generell kompetanse

17

Kandidaten

kan delta i faglige debatter om pedagogiske ressurser og deres betydning for


kan bidra til ny profesjonsrelevant kunnskap om utvikling av pedagogiske ressurser og

deres betydning for læreprosesser i barnehage og skole

kan formidle resultater fra eget selvstendig arbeid og relatere dette til aktuell forskning

på feltet

INNHOLD

Emnet omfatter teorier, metodologier og metoder for analyse og kritisk vurdering av

pedagogiske ressurser. Det vil bli gitt eksempler på forskningsbaserte analyser av slike

ressurser, knyttet til forskjellige intensjoner og kontekster. Emnet omfatter også teorier og

metoder for analyse og kritisk vurdering av individuelle og kollektive læreprosesser innenfor

barnehage og skole. Pedagogiske ressurser og læreprosesser vil dermed bli forskningsmessig

belyst både hver for seg og i sammenheng, og dessuten i relasjon til læringsutbytte.

Pedagogiske ressurser og individuelle og kollektive læreprosesser studeres i lys av

barnehagers og skolers institusjonelle kulturer og læringskontekster i et samtidig og historisk

perspektiv. Det skal undersøkes hvilke verdier som tas for gitt og hva som prioriteres i praksis

når det handler om innhold og bruk av pedagogiske ressurser og forholdet mellom barn og

mellom pedagogene og barna. Slike verdier kan blant annet være knyttet til etnisk mangfold,

religion, kjønn og sosial bakgrunn.

Det vil bli gitt eksempler på ulike former for tilnærminger til studier av pedagogiske ressurser

og læreprosesser og sammenhengen mellom disse for å analysere og diskutere ulike

forskningstradisjoner. Også historiske studier som kan bidra til forståelse av dagens dannings-

og utdanningskulturer vil bli tematisert. Empiriske studier som belyser læringskontekster i

ulike institusjoner, vil også bli gjennomgått. Videre vil analyser av samtaler, tekster og

praksiser i barnehage og skole inngå i emnet, samt analyser av hvordan nye fenomener i

barne- og ungdomskulturer påvirker kommunikasjonsformene i pedagogiske ressurser og

kommunikasjonen mellom barn og pedagoger.

LÆRINGSAKTIVITETER


Seminarer med framlegg og diskusjon av egen og/eller andres forskningsarbeid

Workshops med diskusjon av forskningslitteratur med og uten seniorforskere

Respondere på andres framlegg og ta imot respons

Fremlegg for andre målgrupper enn forskere (for eksempel bachelor- og

masterstudenter)

Selvstudium

VURDERING

18

Det skal skrives et essay i emnet. Essayet må oppfylle formalkravene til en vitenskapelig

artikkel. Omfanget til essayet skal være mellom 12 og 22 tekstsider (halvannen linjeavstand

og 12 pkt skrift).

Essayet må godkjent for at emnet kan inngå i opplæringsdelen. Godkjent essay tilsvarer

karakter B eller bedre. Vurdering av essay blir foretatt av en intern og en ekstern sensor.

LITTERATUR

Litteraturliste publiseres før oppstart av kurset.

EMNE Vitenskapsteori, forskningsetikk og

forskningsmetodologi

10

studiepoeng

19

INNLEDNING

Vitenskapsteori, forskningsetikk og forskningsmetodologi er en sentral del av opplæringen i

ph.d.-studiet.

Emnet kan etter søknad helt eller delvis erstattes med tilsvarende emner fra andre ph.d.-

program eller nasjonale og internasjonale forskerskoler.

LÆRINGSUTBYTTE


Kunnskap

Kandidaten

har inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsetikk innen humaniora og

samfunnsvitenskap som er relevant for forskningsfeltet

kan kritisk reflektere over grunnlaget for vitenskapelige funn som bygger på ulike

teoretiske og forskningsmetodiske tilnærminger til pedagogiske ressurser og


har innsikt i epistemologiske og ontologiske antagelser som ligger til grunn for ulike

forskningstradisjoner på feltet

kan vurdere hensiktsmessigheten ved ulike forskningsmetodologier og metoder for

datagenerering og -analyse, både enkeltvis og i kombinasjon (multimetode)

kan vurdere den forskningsmetodologiske kvaliteten på egne og andres arbeider med

tanke på reliabilitet, validitet og generaliserbarhet i alle fasene av forskningsprosessen

Ferdigheter

Kandidaten

kan formulere vitenskapsteoretisk funderte problemstillinger for å planlegge og

gjennomføre forskning om pedagogiske ressurser og læreprosesser på internasjonalt

nivå

kan i et danningskritisk perspektiv reflektere over og anvende kunnskap på eget

forskningsarbeid og kritisk vurdere forskerens betydning som aktør i

kunnskapsproduksjonen

kan delta i vitenskapelige diskusjoner på en måte som tilfredsstiller gjeldende krav til

presisjon, pålitelighet, troverdighet og redelighet

kan generere, bearbeide og analysere data og framstille funn på en måte som

kvalifiserer for internasjonal, fagfellevurdert publisering

kan kritisk vurdere og anvende vitenskapelige framgangsmåter for å generere og

analysere data og kunnskap i på forskningsfeltet

Generell kompetanse

Kandidaten

20

• kan identifisere etiske utfordringer i forskning og det pedagogiske handlingsfeltet og

utøve forskning med faglig integritet

kan presentere vitenskapelig kunnskap og kritisk reflektere over denne kunnskapens

relevans og anvendbarhet i praksisfeltet

kan beskrive, analysere og kritisk reflektere over problemstillinger fra praksisfeltet i

lys av vitenskapelig kunnskap

kan forholde seg på forskningsetisk forsvarlige måter til sitatpraksis, intervju- og

observasjonspraksis, til ulike metoder for innsamling og bearbeiding av etnografiske

data og til oppbevaring av data og forskningsresultater

INNHOLD

Det tas utgangspunkt i en breddeorientert tilnærming til vitenskapsteoretiske spørsmål, med

vekt på deltakernes egne forskningsarbeid. Vitenskapsteoretiske perspektiver vil hentes fra

problemstillinger innenfor humaniora og samfunnsvitenskap, som forekommer i samtidige

forskningsdebatter, og som kan skape innsikt både i fortiden, nåtiden og i fremtiden. Innsikt i

relevante forskningsetiske retningslinjer og prosedyrer som skal følges i forbindelse med

godkjenning av et forskningsprosjekt, vil utvikles som generell kompetanse, kunnskap og

redskap.

Analyser av pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehagens og skolens komplekse

virkelighet stiller krav til metodologisk mangfold og en variert og teoribasert anvendelse av

forskningsmetodologier. Hvordan metodologiske valg og analysestrategier henger sammen

med problemstilling og vitenskapsteoretisk basis vil bli vektlagt. Metodologiske tilnærminger

vil hentes fra ulike teoritradisjoner og diskuteres ut fra hvordan ulike teorier setter rammer for

erkjennelse og metarefleksjon. Opplæringen omfatter derfor både epistemologiske,

metarefleksive og metodiske perspektiver og går på denne måten ut over en smal

metodeopplæring.

Både kvalitative og kvantitative metoder samt multimetodiske tilnærminger vil bli diskutert i

forhold til deres egnethet til å forske på tekstkulturer og læringskontekster i et

profesjonsperspektiv. Ulike tradisjoner og framgangsmåter vil bli drøftet, med tilhørende

vurdering av reliabilitet, validitet og generaliserbarhet. Undersøkelsesdesign, datagenerering,

dataanalyse og resultatpresentasjon er vesentlige elementer i emnet.

Fra HSNs side vil det tilbys spesifikk opplæring for små grupper eller enkeltkandidater som er

relevante for deres forskningsinteresser.

LÆRINGSAKTIVITETER


Seminarer med framlegg og diskusjon av metodelitteratur og kandidatenes planlagte

forskningsarbeid

Workshops med diskusjon av stipendiatenes forskningsdesign med og uten

seniorforskere

Respondere på andres framlegg og ta imot respons

Selvstudium

VURDERING

21



og 12 pkt skrift).



LITTERATUR


22

Emneplaner for valgfrie fordypningsemner

Ph.d.-programmet vil i tillegg til de obligatoriske emnene, tilby en rekke valgfrie emner.

Høgskolen vil ikke tilby alle valgemnene hvert studieår. Tilbudet tilpasses etterspørselen fra

egne kandidater og eventuelt fra nasjonale forskerskoler hvor høgskolen er bidragsyter.

Kandidatenes etterspørsel nedfelles i egen opplæringsplan som er del av den kontrakten som

inngås mellom doktorgradskandidat, veileder og høgskolen ved opptak.

De valgfrie emnene skal gi anledning til fordypning i avgrensete tematiske områder innenfor

forskningsfeltet pedagogiske tekster og læreprosesser. Kandidatene skal velge (minst) to av de

valgfrie emnene, og disse skal knyttes til faglig fordypningsområde. De valgfrie emnene

gjenspeiler aktuelle forskningsområder og emner hvor HSN har spisskompetanse og vil derfor

tilpasses og endres over tid. Aktuelle tema for nye valgfrie emner foreslås av fagmiljøene og

forelegges programutvalget.

EMNE Læringspotensial i pedagogiske tekster

og andre læringsressurser

5

studiepoeng

INNLEDNING

Emnet er et valgfritt emne i studieprogrammet, og er rettet mot kandidater som ønsker

fordypning innenfor pedagogiske tekster og andre læringsressurser med vekt på fagtekster.

LÆRINGSUTBYTTE


Kunnskap

Kandidaten

er i kunnskapsfronten når det gjelder forskning om pedagogiske tekster og

læringsressurser og om praksisnær forskning på bruken av disse i ulike skolefag og

fagområder i barnehage og skole

kan bidra til utvikling av ny kunnskap om læringspotensial i pedagogiske tekster og

andre læringsressurser

har spesialisert innsikt i forskning om relasjonen mellom form og innhold i ulike

pedagogiske tekster, og om bruken av disse for ulike grupper i barnehage og skole

har spesialisert innsikt i forskning om romlige, tekstbaserte, digitale og mediale

læringskonteksters betydning for læring

Ferdigheter

Kandidaten

kan analysere og vurdere læringspotensialer i pedagogiske teksters innhold og form i

barnehage og skole

23

kan analysere og vurdere hvordan pedagogiske tekster brukes i barnehage og skole,

ved hjelp av teorier om tekstvitenskap og pedagogikk

kan formulere teoretisk funderte problemstillinger for å analysere læringspotensialer i

ulike pedagogiske tekster

Generell kompetanse

Kandidaten

kan delta i faglige debatter om bruken av og læringspotensialer i pedagogiske tekster i

barnehage og skole

kan vurdere etiske utfordringer i forskning og det pedagogiske handlingsfeltet

INNHOLD

Emnet fokuserer på tekstteorier som grunnlag for analyse og vurdering av læringspotensial i

pedagogiske tekster, med vekt på fagtekster. Læringspotensial vil bli diskutert på bredt

grunnlag som omfatter både det tekstlige, romlige og mediale. Emnet behandler hvilke

læringspotensial pedagogiske tekster har og hvordan de anvendes og vurderes i barnehage og

skole. Betydningen av barnas kjønn, alder, etnisitet, sosiale og sosiokulturelle bakgrunn i

forbindelse med læringspotensial i pedagogiske tekster vil bli tematisert.

LÆRINGSAKTIVITETER


Seminarer med framlegg og diskusjon av egen og/eller andres forskningsarbeid

Workshops med diskusjon av forskningslitteratur med og uten seniorforskere

Respondere på andres framlegg

Fremlegg for andre målgrupper enn forskere (for eksempel bachelor- og

masterstudenter)

Selvstudium

VURDERING



og 12 pkt skrift).



.

LITTERATUR


24

EMNE Læreprosesser og samtaleteorier i

barnehage og skole

5

studiepoeng

INNLEDNING


fordypning innenfor området samtaleteorier og samtalepraksiser som læringskontekster.

LÆRINGSUTBYTTE

Opplæringen i emnet skal bidra til at kandidaten oppnår følgende læringsutbytte

Kunnskap

Kandidaten

er i kunnskapsfronten når det gjelder forskning om samtaleteorier og samtalepraksiser

i barnehage og skole, og kan bidra til teoriutvikling på dette området

har dyptgående innsikt i forskning om hvordan samtaler kan forlenges, utvides,

utdypes og repareres

har spesialisert innsikt i forskning om samtalers betydning for språkutvikling, sosiale

relasjoner, lesing og skriving, samt tilegnelse av fagkunnskaper

kan identifisere, analysere og kritisk granske forskningsspørsmål knyttet til språk og

samtaler som redskap i læring

Ferdigheter

Kandidaten

kan formulere teoretisk funderte problemstillinger for samtalestudier

kan identifisere, analysere og kritisk granske mulige utviklingspotensialer i

samtalestudier

kan analysere samtaler med barn, ungdom og lærere som fremmer

kunnskapskonstruksjon og forståelse

Generell kompetanse

Kandidaten

kan identifisere og reflektere over etiske dilemma i sammenheng med motstand, makt

og konflikter som kommer til uttrykk i samtaler

kan håndtere komplekse faglige utfordringer i ulike læringsprosesser kan vise

kunnskap og forståelse for teoretiske perspektiver på samtalepraksiser kan identifisere

etiske utfordringer i forskning og det pedagogiske handlingsfeltet kan delta i faglige

debatter om samtaleteorier og samtalepraksiser i barnehage og skole

INNHOLD

Emnet omfatter samtaler på en rekke områder der læring er formålet, for eksempel

fagsamtaler i klasserommet og i barnehagen, konfliktløsende samtaler, institusjonelle

elevsamtaler og veiledningssamtaler. Det teoretiske grunnlaget bygger på teorier om språket

og samtalens betydning for læring. Teorier og nyere empirisk forskning som dokumenterer

hvordan språk og samtale danner grunnlaget for læring og utvikling vil utgjøre studiets

25

teoretiske plattform. Et sentralt tema vil være samtalen som arena og redskap for å forstå og

tilegne seg kunnskap på ulike læringsområder.

LÆRINGSAKTIVITER


Seminarer med framlegg og diskusjon av eget og andres forskningsarbeid knyttet til

kandidatenes studier av læreprosesser i barnehage eller skole, knyttet til samtaler på

organisasjonsnivå eller i klasserommet/ avdelingen.

Selvstudium

VURDERING



og 12 pkt skrift).



LITTERATUR


26

EMNE Multimodale pedagogiske ressurser i

barnehage og skole

5

studiepoeng

INNLEDNING

Emnet er et valgfritt emne i studieprogrammet og er rettet mot kandidater som ønsker

fordypning innenfor området multimodale pedagogiske ressurser i barnehage og skole.

LÆRINGSUTBYTTE

Etter fullført emne skal kandidaten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten

er i kunnskapsfronten innen nasjonal og internasjonal forskning om multimodale

pedagogiske ressurser, behersker ulike tilnærmingsmåter til dette forskningsfeltet og

kan bidra til nye fortolkninger av og nye teoretiske perspektiver på hvordan ulike

meningsskapende ressurser samvirker i pedagogiske kontekster

har spesialisert innsikt i forskning om hvordan multimodale pedagogiske ressurser

realiseres og bidrar i konkrete læringsprosesser, om ulike mediers og modaliteters

fortrinn og begrensninger for meningsskaping, og om hvordan sammenhengen mellom

ulike modaliteter etableres i multimodale ressurser

har spesialisert innsikt i forskning om multimodale pedagogiske ressursers historiske

og teknologiske utvikling og kan se denne utviklingen i relasjon til læringskontekster

kan vurdere ulike forskningsmetodologier og metoder for datagenerering og -analyse

relatert til det multimodale forskningsfeltet

Ferdigheter

Kandidaten

kan formulere teoretisk funderte problemstillinger som bygger på aktuell forskning,

for å planlegge egen forskning på multimodale pedagogiske ressurser og læreprosesser

på internasjonalt nivå

kan generere, bearbeide, analysere og presentere empirisk materiale på området

multimodale pedagogiske ressurser

kan anvende både resepsjons- og produksjonsteorier og anlegge estetiske perspektiver

på multimodale pedagogiske ressurser

kan analysere behovet for kunnskap, utvikling og endring av etablerte praksiser i det

pedagogiske handlingsfeltet der multimodale pedagogiske ressurser inngår

Generell kompetanse

Kandidaten

27

kan identifisere etiske utfordringer og problemer i forskning på multimodale

pedagogiske ressurser og i det pedagogiske handlingsfeltet og utøve forskning med

faglig integritet

kan formidle resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid om multimodale

pedagogiske ressurser

kan delta i faglige debatter om multimodalitet med andre forskere

INNHOLD

Emnet omfatter analyser av multimodale pedagogiske ressurser fra barnehagens og skolens

læringskontekster og ulike teorier om og tilnærmingsmåter til multimodalitet. De multimodale

pedagogiske ressursene vil bli hentet fra forskjellige medier, og både medienes og

modalitetenes affordans vil bli diskutert. Særlig vil samvirket mellom flere meningsskapende

ressurser og konsekvensene for det pedagogiske handlingsfeltet stå sentralt, både når

modaliteter samspiller og konfronterer hverandre. Det samme vil estetiske dimensjoner

knyttet til multimodalitet. Hvordan ulike former for meningsskaping kan bidra til læring, vil i

tillegg være et viktig felt. Både barn og unges egen multimodale meningsskaping og

multimodale pedagogiske ressurser for barn og unge vil bli tatt opp.

LÆRINGSAKTIVITETER

Arbeidsformene i emnet er:

Forelesninger/seminarer

Framlegg og presentasjon av egne og andres forskningsarbeid, øvelse i å gi og motta

respons

Workshops med diskusjon av forskningslitteratur og stipendiatenes forskningsdesign

Workshop med bruk og diskusjon av ulike mediers affordans

Museumsbesøk med vektlegging av visuell og estetisk meningsskaping i et

læringsperspektiv

Selvstudium

VURDERING


artikkel. Omfanget til essayet vil være mellom 10 og 15 tekstsider (halvannen linjeavstand og

12 pkt skrift).

Essayet må være godkjent for at modulen kan inngå i opplæringsdelen. Godkjent essay

tilsvarer karakter B eller bedre. Vurdering av essayet blir foretatt av en intern og en ekstern

sensor.

LITTERATUR


28

EMNE Narrativitet og metaforikk i

læringsressurser

5

studiepoeng

INNLEDNING


fordypning innenfor området narrativitet og metaforikk i læringsressurser tekster.

LÆRINGSUTBYTTE


Kunnskap

Kandidaten

er i kunnskapsfronten når det gjelder forskning om narrativitet og metaforikk i

læringsressurser, og kan bidra til teoriutvikling på dette området

er i kunnskapsfronten om narrative teoriers og metaforteoriers betydning for utforming

av læringsressurser og tekstkulturer

har spesialisert innsikt i forskning om narrativitet og metaforikk i ulike typer

læringsressurser, tekster og tekstkulturer som grunnlag for analyse, vurdering og

videreutvikling av tekster knyttet til læringskontekster i barnehage og skole

Ferdigheter

Kandidaten

kan formulere teoretisk funderte problemstillinger for narrative analyser og

metaforanalyser på ulike tekster og tekstkulturer knyttet til læringskontekster i

barnehage og skole

kan analysere og vurdere hvordan læringsressurser og pedagogiske tekster designes og

hvordan kunnskap skapes, framstilles og vurderes

kan identifisere trekk ved læringsressurser og tekstkulturer i læringskontekster og

vurdere behovet for utvikling og endring av disse

Generell kompetanse

Kandidaten

har bred og dyp kunnskap om narrative teoriers og metaforteoriers betydning for

utforming av læringsressurser og tekstkulturer

kan synliggjøre og formidle ulike måter å framstille et emne på

kan identifisere etiske utfordringer i forskning og det pedagogiske handlingsfeltet

kan delta i faglige debatter om narrativitet og metaforikk i læringsressurser

29

INNHOLD

Emnet omfatter aktuell forskning i narrativitet og metaforikk, i hverdagslig bruk og i relasjon

til kanoniserte læringsressurser i barnehage og skole. Det skal arbeides med narrativitet og

metaforer i læringsressurser og tekstkulturer knyttet til barnehage og skole. Analyse av ulike

sjangrer og blandingssjangrer vil stå sentralt, og nyere teorier vil bli presentert og diskutert i

forhold til deres relevans for profesjonsutøvelse i det pedagogiske handlingsfeltet. Nasjonal

og internasjonal forskning på området med blikk for læringskontekster vil bli presentert og

diskutert.

LÆRINGSAKTIVITETER


Seminarer med framlegg av/respons på eget og andres forskningsarbeid

Selvstudium

VURDERING



og 12 pkt skrift).



LITTERATUR


30

EMNE Tekster og læring i et interseksjonelt

perspektiv

5

studiepoeng

INNLEDNING


fordypning innenfor området tekster og læring i et interseksjonelt perspektiv.

LÆRINGSUTBYTTE


Kunnskap

Kandidaten

er i kunnskapsfronten når det gjelder forskning om tekster og læring i et

interseksjonelt perspektiv, og kan bidra til teoriutvikling på dette området

har spesialisert innsikt i forskning om pedagogiske tekster og læreprosesser i et

interseksjonelt perspektiv, hvor sosiokulturelle kategorier som etnisitet, sosial

bakgrunn, religion og kjønn inngår, samt om kombinasjoner og krysninger av

sosiokulturelle kategorier

har spesialisert innsikt i postkoloniale teorier, feministiske teorier og metaforteorier

Ferdigheter

Kandidaten

kan formulere interseksjonelt funderte problemstillinger for analyse av trykte, digitale

og multimodale tekster i barnehage og skole

kan håndtere de komplekse relasjonene mellom tekst, læringskontekster og

interseksjonelle perspektiver og utfordre etablert kunnskap og praksis på disse

områdene

Generell kompetanse

Kandidaten

kan formidle nye, relevante problemstillinger vedrørende interseksjonelle

tilnærminger til tekster og læringskontekster


kan delta i faglige debatter om tekster og læring i et interseksjonelt perspektiv

INNHOLD

Et interseksjonelt perspektiv på tekster og læring dreier seg om å undersøke sammenhenger

mellom kategorier som eksempelvis etnisitet, rase og kjønn, og om å analysere betydningene

31

av slike sammenhenger for (identitets)dannelse og utdanning. Emnet omfatter interseksjonelt

relevante teorier og den løpende internasjonale debatten om fordeler og ulemper disse har i

analyse av empirisk materiale rettet mot tekst- og utdanningskulturer i ulike

læringskontekster. Opplæringen vil orientere seg mot minoritets- og majoritetskulturer,

knyttet til etnisitet, religion, sosial bakgrunn og kjønn, slik de kommer til uttrykk i trykte,

digitale og multimodale tekster og deres pedagogiske anvendelse i barnehage og skole. Emnet

gir innsikt i hvordan læringskontekster kan analyseres som in- og eksklusjon av for eksempel

etnisitet i sammenheng med andre sosiokulturelle kategorier.

LÆRINGSAKTIVITETER


Seminarer med framlegg av/respons på eget og andres forskningsarbeid

Selvstudium

VURDERING



og 12 pkt skrift).



LITTERATUR


32

EMNE Barne- og ungdomskultur,

medvirkning og demokrati

5

studiepoeng

INNLEDNING


fordypning innenfor området barne- og ungdomskultur, medvirkning og demokrati.

LÆRINGSUTBYTTE


Kunnskap

Kandidaten

er i kunnskapsfronten når det gjelder endringer i barne- og ungdomskulturen, og den

betydning de tilhørende læreprosessene har for medvirkning og demokratiske

prosesser i barnehage og skole

har spesialisert innsikt i forskning om verdigrunnlag og tenkning bak

Barnekonvensjonen og kan se dette i sammenheng med forskning om

demokratiforståelser, medborgerskap og citizenship

kan utvikle ny kunnskap om hvordan skoler og barnehager kan støtte barn og unge i

retning av større demokratisk medvirkning

har spesialisert innsikt i etiske aspekter ved relasjonene mellom fagpersonale og barn,

med særlig oppmerksomhet på forskning om tiltak som kan forhindre passivisering,

marginalisering og stigmatisering

Ferdigheter

Kandidaten

kan formulere fruktbare problemstillinger med sikte på å sette fokus på barnas

hverdagsinnflytelse i barnehage og skole

kan frambringe kunnskap om betydningen av stil, koder og symbolsk kreativitet som

læreprosesser i barne- og ungdomskulturene

kan identifisere dilemmaer og utfordringer som den pedagogiske ledelsen møter i det å

innlemme barn og unge i reelle beslutningsprosesser

kan anvende citizen-begrepet i vitenskapelige analyser av medvirkning, demokrati og

hverdagsliv i barnehage og skole

kan arbeide vitenskapelig med problemstillinger knyttet til potensielle og reelle

konflikter som ligger i spenningsfeltet mellom pedagogisk tilrettelegging og styring og

barns rett til medinnflytelse

33

Generell kompetanse

Kandidaten


kan bidra til teoriutvikling på feltet gjennom innsikt i teoretiske diskusjoner fra

forskningsfronten som omhandler barne- og ungdomskultur, medvirkning og

demokrati

kan delta i faglige debatter om barne- og ungdomskultur, medvirkning og demokrati

INNHOLD

Emnet omfatter sentrale faktorer som skaper endring i barn og unges måter å interagere på,

både i jevnaldersammenhenger og overfor voksne. Moderne medier er betydningsfulle kilder

til nye differensieringer, men samtidig en potensiell kraft for å skape kulturkløfter mellom

barn og voksne. Demokrati og medinnflytelse forutsetter at pedagoger og barn sammen kan

konstituere møtearenaer der rammene for dialog og samarbeid forbedres, samtidig som en er

bevisst på de interessekonfliktene som finnes. Spenningsforhold mellom viten om og respekt

for, på den ene siden, barn og unges læreprosesser gjennom bruk av kulturelle koder og

symbolske felleskap, og på den andre siden, føringene fra klassiske demokratibegreper,

ledelsesfilosofi og pedagogisk styring på den andre siden er en sentral del av emnet.

Kandidatene skal få kjennskap til læringspotensialet som ligger i uformelle kontekster utenom

skolen, for å kunne se mulighetene som ligger i å kople denne kunnskapen til skolens

allmennkulturelle mandat.

LÆRINGSAKTIVITETER

Halvparten av kandidatene forbereder et faglig-teoretisk innlegg knyttet til delområdene

Barne- og ungdomskultur eller Demokrati/medvirkning. Den andre halvparten av kandidatene

skal gå inn i rollen som kritiske opponenter. Sesjonen ledes av modulansvarlig lærer i

samarbeid med kandidat.

VURDERING



og 12 pkt skrift).



LITTERATUR


34

EMNE Pedagogisk ledelse og

læreprosesser

5 studiepoeng

INNLEDNING


fordypning innenfor området pedagogisk ledelse og læreprosesser.

LÆRINGSUTBYTTE


Kunnskap

Kandidaten

er i kunnskapsfronten når det gjelder forskning om pedagogisk ledelse og

læreprosesser, og kan bidra til teoriutvikling på dette området

har spesialisert innsikt i ulike teoretiske retninger og forskningstradisjoner innenfor

læring i organisasjoner, særlig med tanke på ulike strategier for individuell og

kollektiv læring og utvikling

har spesialisert innsikt i bytteforhold mellom forskning og utvikling innenfor aktuelle

forskningsdesign i relasjon til pedagogisk ledelse og læreprosesser

Ferdigheter

Kandidaten

kan på et vitenskapelig grunnlag planlegge, tilrettelegge og vurdere forsknings- og

endringsprosesser med tanke på læring og utvikling for organisasjoner innenfor

barnehage- og skolesektoren

Generell kompetanse

Kandidaten

kan identifisere og drøfte etiske dilemma i sammenheng med motstand og konflikter i

institusjoner i endring

kan identifisere etiske utfordringer i forskning og det pedagogiske handlingsfeltet kan

delta i faglige debatter om pedagogisk ledelse og læreprosesser

INNHOLD

Emnet omhandler individuelle og kollektive læreprosesser i barnehage og skole og

pedagogiske institusjoner, både som lærende organisasjoner og som sentrale læringskulturer.

Disse læreprosessene kan rettes mot alle involverte og på ulike nivåer i organisasjonens

læringskultur. Emnet tar for seg tilrettelegging for læreprosesser med perspektiver innenfor

ledelse, teamnivå og individuelt nivå. Dette vil settes i sammenheng med utvikling av

organisasjonens læringskultur i forhold til tekster i nasjonale styringsdokumenter, som blant

annet læreplaner og de lokale referanserammer.

35

Det skal arbeides med tverrfaglige tema og problemstillinger som kommer fra deltakerne i

den aktuelle studien som gjennomføres. Kunnskap om tilrettelegging av aksjonslæring er en

sentral strategi, og kunnskap om aksjonsforskning som strategi for kunnskapsutvikling vil bli

særlig vektlagt. Kandidaten vil også få innblikk i mangfoldet av kompliserte sider ved

læringskultur i barnehage og skole som lærende organisasjoner.

LÆRINGSAKTIVITETER




Fremlegg for andre målgrupper enn forskere

Selvstudium

VURDERING



og 12 pkt skrift).



LITTERATUR


36

EMNE Læringskontekster og skoleressurser i

et utdanningssosiologisk perspektiv

5

studiepoeng

INNLEDNING


fordypning innenfor området læringskontekster og skoleressurser i et utdanningssosiologisk

perspektiv.

LÆRINGSUTBYTTE


Kunnskap

Kandidaten

er i kunnskapsfronten når det gjelder forskning om læringskontekster og

skoleressurser i et utdanningssosiologisk perspektiv, og kan bidra til teoriutvikling på

dette området

har spesialisert innsikt i historisk og samtidsorientert empirisk forskning om forholdet

mellom læringskontekster i og utenfor barnehage og skole (familie, skole og

arbeidsliv)

er oppdatert på nasjonal og internasjonal forskning om konsekvenser av sosial ulikhet

for barnehage og skole, og hvordan dette kan analyseres og begrepsfestes

Ferdigheter

Kandidaten

kan anvende et utdanningssosiologisk perspektiv i arbeidet med problemstillinger

knyttet til forholdet mellom skolen og skolens allokering av menneskelige og

materielle ressurser og sosiale, kulturelle og økonomiske ulikheter i samfunnet

forøvrig

Generell kompetanse

Kandidaten

kan anvende et utdanningssosiologisk perspektiv i forbindelse med behov for endring

og innovasjon

kan identifisere etiske utfordringer i forskning og i det pedagogiske handlingsfeltet

kan delta i faglige debatter om læringskontekster og skoleressurser i et

utdanningssosiologisk perspektiv

INNHOLD

Utdanningssosiologien har utviklet et tredobbelt perspektiv på hvordan utdanningsinstitu-

sjonene fungerer, og på deres relasjoner til andre sentrale samfunnsinstitusjoner som familien

og arbeidslivet. I dette perspektivet fremstår det moderne utdanningssystemet (1) som en

institusjon som formidler kunnskaper, ferdigheter og ikke minst kulturelle mønstre til nye

generasjoner, (2) som en arena for sosial utjevning og mobilitet, og (3) som et felt for

opprettholdelse av sosial, kulturell og økonomisk ulikhet. Disse tre forholdene er viktige

dimensjoner i et ressurs- og læringskontekstperspektiv.

37

Emnet omhandler sosiologiske teorier om hvordan skolens innretning og pedagogiske praksis

kan virke sosialt differensierende og integrerende, og hvordan sosiokulturelle ulikheter kan gi

begrensninger og muligheter – på samme tid. Tekstutvalget sentreres rundt klassiske arbeider

av Pierre Bourdieu og Raymond Boudon. Bourdieus begrepsapparat og analysemetoder er

spesielt egnet til å belyse hvordan skolen bidrar til å reprodusere sosial ulikhet, og begreper

som habitus, symbolsk makt, kulturell, sosial og økonomisk kapital er nærmest blitt

allemannseie. Boudons begrepsapparat og analysemetoder griper skolens og samfunnets doble

karakter, dvs. både mekanismer som bidrar til reproduksjon av ulikhet og mekanismer som gir

barn og ungdom fra mindre privilegerte hjem nye muligheter. Disse klassiske arbeidene

suppleres med nyere empiriske analyser av ressursutnyttelse i skolen og hvordan denne er

relatert til sosial reproduksjon og mobilitet i moderne samfunn med særlig fokus på Norge.

LÆRINGSAKTIVITETER


Seminarer med framlegg og diskusjon av eget forskningsarbeid

Workshops med diskusjon av stipendiatenes forskningsdesign med og uten

seniorforskere



Selvstudium

VURDERING



og 12 pkt skrift).



LITTERATUR


Documents

Program- og emneplaner for Forskerutdanning i pedagogiske … · 2017-01-20 · 3 Innledning Ph.d.-studiet Forskerutdanning i pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og