Pedagogisk opplegg

Rusmisbruk i hjemmet Hvordan påvirker dette barn og unge?

for

Ungdomsskole og videregående skole Utarbeidet av De gjemte og glemte barna www.barnogunge.no

(Gjennomgang i klasserommet) Definisjon av rusmisbruk:

”Det foreligger et rusproblem når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien, og når det belaster og forstyrrer de følelsesmessige bånd mellom mennesker”.

Frid Hansen

Rusmisbruk i hjemmet. Hvordan påvirker dette barn og unge? Å være barn i familier med vold, rus, alvorlig sykdom o.l er vanskelig. 10-tusenvis av barn og unge i Norge lever f. eks i hjem som er berørt av rusmiddelmisbruk, med alkohol, piller eller narkotika. Det betyr at det i hver skoleklasse sitter 2-3 barn/unge som opplever rusproblemer i nærmeste familie. Mange barn lider, men få av dem gir signaler utad om hvordan de har det. Ensomhet er et vanlig problem barn/unge forteller om når de blir trygge nok til å si hvordan de har det.

Ensomhet Ensomhet er når du er sammen med andre, men føler deg fremmed og alene.

Ensomhet er når du har så mange tanker og så mye på hjertet, men ingen å dele det med.

Ensomhet er når det føles som om du har all skylden og ingen forstår deg. Ensomhet er når du bare ser glade og smilende ansikter og føler deg tom og trist.

Ensomhet er når det noen ganger føles som alle har glemt meg En oppvekst med rus i hjemmet kan føre til at barn/unge får konsentrasjonsvansker og adferdsvansker, de sliter med søvnproblemer og dårlig selvbilde. De kan ofte føle seg triste og kan i perioder isolere seg og trekke seg bort fra fellesskap med venner. Spiseforstyrrelser, depresjoner, angst, eget rusmisbruk er symptomer som kan settes i forbindelse med en oppvekst i hjem med rusproblemer.

Forskning viser at barn som har foreldre som misbruker alkohol og/eller andre rusmidler, kan ha opp til 4 ganger så stor sjanse selv til å utvikle et rusproblem. Men forskning viser også at sjansene for å utvikle et alkoholproblem reduseres drastisk dersom du utsetter å begynne med alkohol så lenge som mulig – og at dersom du først drikker alkohol så bør du ikke drikke så mye at du blir beruset. Vi kan IKKE bli avhengige dersom vi ikke bruker rusmidler. I en familie med rusproblemer er det mye hemmeligholdelse. De fleste barn/unge er vant til at foreldrene verken snakker om eller innrømmer at de har et problem. Derfor kan det ta mange år før skolen eller andre offentlige hjelpeinstanser oppdager at de lever under helsefarlige forhold. Barn/unge er fra rusbelastede hjem lever et liv i redsel, skam- og skyldfølelse. De er redde for småsøsken. De er redde for hvordan det vil gå med foreldrene. De er redde når foreldrene ikke kommer hjem før neste dag, redde for at foreldrene kan være døde. De er mørkredde, redde for å være alene hjemme, redde for krangel, redde for vold og redde for å bli oppdaget.

Svært mange med oppvekst i hjem med rusmisbruk opplever å ikke ha noen voksne som virkelig lytter til dem og som de tør snakke med. Tiltaket ”Barn og Unge” ønsker å gi de som vokser opp med rus i familien mulighet for trygge og fullverdige liv, på egne premisser, uavhengige av foreldrenes rusmisbruk samt å bidra til og forhindre at barn og unge fra hjem med rusrelaterte problemer selv begynner å bruke rusmidler. Vi har kurs/grupper for barn/unge av alkohol/rusmisbrukere. Kursene går over 8uker, en fast ettermiddag i uka. Gjennom gruppeopplegget ønsker vi å lære barn/unge:

- hvordan de kan kjenne igjen og uttrykke følelser - at de ikke kan kontrollere andres følelser og oppførsel - at de ofte har valg selv om de ikke selv ser det - å se valgmulighetene når de er i stressituasjoner - at de ikke kontrollere det som skjer i voksenverdenen - at de ikke er ansvarlige for foreldrenes eller andres problemer. - at store problemer hos et familiemedlem påvirker hele familien - å bygge tillit mellom barn/unge og voksne - å oppfordre barn/unge til å ta kontakt og snakke med et voksent menneske de har tillit til

når de er redde eller i stressituasjoner For nærmere opplysninger kan du gå inn på www.barnogunge.no

Gruppeoppgave over boken og teaterstykket ”Meg eier ingen” Gjennomgang i plenum etterpå. Følelser Vi har mange forskjellige følelser inni oss. Følelser er signaler om hvordan vi opplever det som skjer rundt oss. Vi har gode og vonde følelser, men vi kan føle forskjellig selv om vi opplever det samme.

- lag en liste over alle typer følelsesord og sorter dem ved hjelp av symboler - Snakk sammen om gode følelser. Hvordan kjenner du det når du er:

• glad • forelsket • takknemlig • forventningsfull

Med utgangspunkt i lista over følelsesord: - Hvordan tror du Åsa følte det når moren flyttet fra dem? - Hvilke følelser tror du var vanskelige for Åsa å snakke om?

Å ta vare på seg selv/ Å ta et valg

- Hva tror du menes med beskyttelse og forsvar, og i hvilke situasjoner kan vi ha behov for å beskytte og forsvare oss?

- Hva kan vi gjøre for andre som trenger beskyttelse?

- Hvordan mener du familien kunne ha tatt vare på Åsa når hun trengte beskyttelse?

Hver dag tar vi sjanser og vi er nødt til å gjøre valg. Noen valg vi må ta er lette, mens noen er vanskelig.

- Hvilke valgsituasjoner sto Åsa ovenfor? Rusmisbruk Kan du forklare forskjellen på:

• rusbruk • rusmisbruk • rusavhengighet - Hvordan blir noen avhengige av rusmidler?

- Hvordan tror du rusmisbruk kan påvirke hele familien? - På hvilken måte ble Åsa påvirket av at faren drakk?

- Hva tror du det kommer av at barn/unge som vokser opp med rusmisbruk i familien føler

skyld og skam? Familie/Vennskap Med utgangspunkt i definisjon av rusmisbruk ovenfor:

- Hvilke oppgaver og funksjoner tror du bør ivaretas i en familie?

- Hva betyr det at følelsesmessige bånd kan bli belastet eller forstyrret mellom mennesker?

----------------------------------------------------------------------------------

- Kan dere gi eksempler på forskjellige slags familier?

Åsa vokste opp hos faren sin som var alkoholiker, fra hun var 3 år, noe som ikke var vanlig på den tiden (1970). Moren besøkte hun i helger og ferier.

- Tror dere oppveksten til Åsa hadde blitt annerledes om hun hadde bodd hos mor, stefar og

søsken? I tilfelle hvorfor? Vennskap er svært viktig i barne- og ungdomstiden. Å ha venner hjelper på selvfølelsen, og å føle seg viktige og ønsket. Det er godt å ha noen man kan stole på, betro seg til og som er der når man trenger hjelp og støtte.

- Hvilke forskjellige typer vennskap kan man ha?

- Hvilken venner (som kommer frem i boka) hadde Åsa?

- Når du føler at ingen bryr seg om deg, hva kan du gjøre da?