Click here to load reader

Pedagogisk materiell for Førstereis

  • View
    231

  • Download
    5

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Tilpasset 10. trinn

Text of Pedagogisk materiell for Førstereis

  • Lders og Johansens histor ier :

    Ressursheftefor lrere

    FRSTEREIS

  • Til lrere p u-skoletrinnet.

    P 1950- og 60-tallet reiste mange unge gutter til sjs. Her var det muligheter for se verden, men ogs for kunne realisere drmmen om bli sjmann. Skoletrtte gutter kunne komme seg bort fra teoretiske fag. Til sjs kunne de bruke sine praktiske ferdigheter. Frstereisguttenes opplevelser har vrt lite dokumentert og hsten 2009 besluttet derfor Hvalfangstmuseet i Sandeord starte et dokumentasjonsprosjekt kalt FRSTEREIS. Museet kk i lpet av de neste rene inn nrmere 100 historier fra tidligere sjfolk. Dette er et unikt kildemateriale, som vil bli oppbevart i museets arkiv for ettertiden.

    Som et resultat av prosjektet pnet museet utstillingen FRSTEREIS i november 2012. I den forbindelse er det utarbeidet et undervisnings-opplegg for 10. trinn med bl.a. besk i utstillingen.

    Du har n ftt et eksemplar av Hvalfangstmuseets nye undervisnings-hee knyttet til utstillingen. I heet vil du nne to historier. Den ene er skrevet av Jan A. Lders. Han forteller om sin frste reise til sjs om bord i hvalbten Nebb. Den andre historien er skrevet av Ivar Johansen og han forteller om sin frstereistur om bord i stykkgodsskipet M/S Falkanger. Begge historiene er skrevet ned i ettertid, men de gir allikevel leseren et godt innblikk i hvordan livet som frstereisgutt kunne arte seg.I lrebkene for 10. trinn i historie er etterkrigstiden tema. I frste-reisguttenes historier nnes mange temaer som berrer samme periode. Ogs andre fag kan trekkes inn, for eksempel geogra, musikk og RLE.Etter hver historie nner du tema/oppgaver knyttet til disse. Dette er ment som ideer til hvordan man kan jobbe med historiene og knytte dem opp mot ulike fag i skolen. Hpet er at du som lrer skal nne relevant sto og se muligheter i dette materialet. Historier og oppgaver kan ogs lastes ned fra museets hjemmeside:www.hvalfangstmuseet.no (Se under undervisning.)

    Lykke til!

    Hvalfangstmuseet, Inger-Lise Ackenhausen

    Lders histor ie :

    Min frste reisetil sjs om bord i hvalbten NebbS esongen 1959-1960

    FRSTEREIS

    2

  • Lders histor ie :

    Min frste reisetil sjs om bord i hvalbten NebbS esongen 1959-1960

    FRSTEREIS

  • Bysse/lugargutt En hstdag i 1959 sto jeg p hyrekontoret i Tnsberg. Nervs for hva som ventet meg var jeg muligens, men fullt klar over at jeg gjorde det rette. Drmmen min hadde bestandig vrt reise, og n begynte eventyret. I min hjemby var det selvsagt at man skulle begynne p hvalfangst. Det sto respekt av hvalfangerne. Det var de som hadde brakt velstand til vr del av landet, alts stort sett det midtre og sydlige Vestfold, sentrert rundt Tnsberg og Sandeord. Jeg kk hyre p en eldre hvalbt ved navn Nebb og gledet og gruet meg noe helt ubegripelig. Flelsene til en 15-ring kan sikkert vre noe motstridende. Her var det ingen vei tilbake.

    Av Jan A. Lders

    Skulle man angre seg ved avgang Sandeord var det noe man mtte holde ut i nesten seks mneder. Allikevel, jeg flte meg sikker p at dette var det jeg var forutbestemt til. I hele ungdomstiden hadde jeg nilest reisebeskrivelser. Jeg var kort sagt klar for den store verdenen, og verden var forhpentlig klar for meg.

    Jeg var pmnstret som bysse-, lugar- og messegutt, samt dekks-gutt. Det viste seg fort at ikke alt var tilrettelagt helt etter mine forhpninger. Ikke mange timene etter avgang begynte det slingre. Og det fortsatte det med i en ukes tid. Kraig slingring og kraig sjsyke. Jeg trodde jeg skulle d, mens mannskapet for vrig had-de det virkelig morsomt med min forventede ddsdag. Mitt mismot

    gikk over s fort sjsyken forsvant, og n ble det en god del ne dager framover. Vret bedret seg raskt, solen tittet fram og vi kunne etterhvert glede oss over havblikk og skikkelig godvr. For meg var dette bortimot himmelrike. Ved enhver mulighet l jeg forut ved hvalkanonen og kikket p del-nene.

    Arbeidet gikk stort sett som en lek. Alle om bord var fornyde og stemningen herlig. Forvent-ningene til en toppsesong l som en godvrssky over oss. Vi var to messegutter om bord. Jeg had-de ftt tildelt osersmessen, den andre mannskapsmessen. Stort sett gikk vi nt sammen, men jeg var frstereis, og dermed mtte jeg selvflgelig godta en del ekstra arbeid og lureri p min bekost-

    ning. Jeg ble advart av min stefar om noen av de vanligste morsom-hetene, slikt som sleggefett osv. n gikk jeg imidlertid p s det suste. Jeg ble sendt ned i maskinen av stuerten med en boks for hente noe steam. Maskinisten der nede var ikke av de mest morsomme typene, s han ble nrmest per-sonlig fornrmet over at jeg gikk p den. Min engelsk var langt fra tilfredsstillende, s jeg flte meg ikke s veldig bondefanget. Mulig-ens hadde jeg avslrt en boks damp. Jeg kk jo en del god-modig erting en stund framover, men akkurat det klarte jeg bre. Noe som imidlertid kk meg til

    tenne etter en stund var min koll-ega. Stort sett hadde vi likt arbeid. Det begynte ved 0600-tiden med skrelle poteter. Da satt vi nede i provianten, og denne jobben gikk unna p en halv time, etter hvert raskere. For trening gjr da mester. Neste post var fylle vannkaraf-lene p lugarene med friskt vann. Etter hvert kk jeg den ideen at min kollega la mer av potetskrell-ingen p meg enn rettferdig. Snt blir det etter hvert kjegling av, og det endte da opp med en durabelig slsskamp. Om det var en vinner husker jeg ikke, men vi ble etter hvert stoppet av en matros. Uan-sett, dette renset luen og vi ble

    Hvalbter gjres klare for avreise p havna i Sandeord. Tilbake p kaia str familie og andre og tar farvel. Fotoet er tatt en gang p 1950-tallet.

    Hvalfangstmuseets arkiv

    4

  • Bysse/lugargutt En hstdag i 1959 sto jeg p hyrekontoret i Tnsberg. Nervs for hva som ventet meg var jeg muligens, men fullt klar over at jeg gjorde det rette. Drmmen min hadde bestandig vrt reise, og n begynte eventyret. I min hjemby var det selvsagt at man skulle begynne p hvalfangst. Det sto respekt av hvalfangerne. Det var de som hadde brakt velstand til vr del av landet, alts stort sett det midtre og sydlige Vestfold, sentrert rundt Tnsberg og Sandeord. Jeg kk hyre p en eldre hvalbt ved navn Nebb og gledet og gruet meg noe helt ubegripelig. Flelsene til en 15-ring kan sikkert vre noe motstridende. Her var det ingen vei tilbake.

    Av Jan A. Lders

    Skulle man angre seg ved avgang Sandeord var det noe man mtte holde ut i nesten seks mneder. Allikevel, jeg flte meg sikker p at dette var det jeg var forutbestemt til. I hele ungdomstiden hadde jeg nilest reisebeskrivelser. Jeg var kort sagt klar for den store verdenen, og verden var forhpentlig klar for meg.

    Jeg var pmnstret som bysse-, lugar- og messegutt, samt dekks-gutt. Det viste seg fort at ikke alt var tilrettelagt helt etter mine forhpninger. Ikke mange timene etter avgang begynte det slingre. Og det fortsatte det med i en ukes tid. Kraig slingring og kraig sjsyke. Jeg trodde jeg skulle d, mens mannskapet for vrig had-de det virkelig morsomt med min forventede ddsdag. Mitt mismot

    gikk over s fort sjsyken forsvant, og n ble det en god del ne dager framover. Vret bedret seg raskt, solen tittet fram og vi kunne etterhvert glede oss over havblikk og skikkelig godvr. For meg var dette bortimot himmelrike. Ved enhver mulighet l jeg forut ved hvalkanonen og kikket p del-nene.

    Arbeidet gikk stort sett som en lek. Alle om bord var fornyde og stemningen herlig. Forvent-ningene til en toppsesong l som en godvrssky over oss. Vi var to messegutter om bord. Jeg had-de ftt tildelt osersmessen, den andre mannskapsmessen. Stort sett gikk vi nt sammen, men jeg var frstereis, og dermed mtte jeg selvflgelig godta en del ekstra arbeid og lureri p min bekost-

    ning. Jeg ble advart av min stefar om noen av de vanligste morsom-hetene, slikt som sleggefett osv. n gikk jeg imidlertid p s det suste. Jeg ble sendt ned i maskinen av stuerten med en boks for hente noe steam. Maskinisten der nede var ikke av de mest morsomme typene, s han ble nrmest per-sonlig fornrmet over at jeg gikk p den. Min engelsk var langt fra tilfredsstillende, s jeg flte meg ikke s veldig bondefanget. Mulig-ens hadde jeg avslrt en boks damp. Jeg kk jo en del god-modig erting en stund framover, men akkurat det klarte jeg bre. Noe som imidlertid kk meg til

    tenne etter en stund var min koll-ega. Stort sett hadde vi likt arbeid. Det begynte ved 0600-tiden med skrelle poteter. Da satt vi nede i provianten, og denne jobben gikk unna p en halv time, etter hvert raskere. For trening gjr da mester. Neste post var fylle vannkaraf-lene p lugarene med friskt vann. Etter hvert kk jeg den ideen at min kollega la mer av potetskrell-ingen p meg enn rettferdig. Snt blir det etter hvert kjegling av, og det endte da opp med en durabelig slsskamp. Om det var en vinner husker jeg ikke, men vi ble etter hvert stoppet av en matros. Uan-sett, dette renset luen og vi ble

    Hvalbter gjres klare for avreise p havna i Sandeord. Tilbake p kaia str familie og andre og tar farvel. Fotoet er tatt en gang p 1950-tallet.

    Hvalfangstmuseets arkiv

    5

  • gode kompiser etter hvert. Fak-tisk var det den eneste gangen vi var uenige om noe som helst. Jeg stortrivdes. Arbeidsmengden var det ingenting si p. For meg var det ikke et kjedelig yeblikk. Etter de forannevnte gjreml, var det gjre i stand for frokost, s var det servering. Etter at frokosten var unnagjort var det gjre rent i lugarene. Lunsj fulgte, og dermed var den frste halvdelen av dagen gtt.

    Det var som regel en liten pause etter lunsj, men stuerten fant stadig p gjreml. Ungdom som gikk rundt uvirksomme var noe han ikke skulle ha noe av.

    En av de mer morsomme jobbene var servere kae p broen. P hvalbtene var det jo pen bro, og srlig da vi var i omrdet rundt ekvator var dette samlingsplassen. Vi hadde ogs en grammofon om bord. Plater var det imi