Click here to load reader

Teknologisk, pedagogisk innholdskunnskap

  • View
    735

  • Download
    6

Embed Size (px)

Text of Teknologisk, pedagogisk innholdskunnskap

  • Technological Pedagogical Content Knowledge

    (TPACK)

    Veien til den kompetente IKT-lrer.

    Technology is nothing.

    Whats important is that you have a faith in people, that theyre good and smart.

    And if you give them tools, theyll do wonderful

    things with them.

    Steve Jobs

  • Side 2

    Sammendrag.

    Dette dokumentet tar for seg Tecnological Pedagogical Content Knowledge (TPACK) sammen

    med Bjrndal og Liebergs didaktiske relasjonstenkningsmodell som grunnlag for

    kompetanseheving til lrere som skal undervise nettbasert, eller ta i bruk teknologi i strre

    eller midre grad. Innholdet fra TPACK-modellen er oversatt, tolket fra Koehler & Mishra og

    tilpasset formlet av undertegnede.

    Forholdene som berres er viktige for gjennomfring av undervisning p en effektiv og

    pedagogisk forsvarlig mte. For den faglig- vitenskapelig ansatte heretter kalt lrer, vil

    sprsml om hvilken kompetanse han besitter for kunne ta i bruk IKT i undervisningen

    vre en faktor.

    I TPACK modellen, kapittel 2 og utover, vil fokuset vre p de forholdene som er mest

    vesentlige for oss i vr opplring av lrere. Denne modellen (Technological, Pedigogical

    Content Knowledge) viser at det undervise med teknologi er et komplekst bilde. Modellen

    viser hvilke sju kompetansefaktorer en lreren br inneha (Koehler & Mishra, 2009).

    Opplringsplanen har et utarbeidet forslag til lringsslyfe som er tenkt brukt som en felles

    modell for planlegging og gjennomfring av undervisning. Modellen tar utgangspunkt i den

    didaktiske relasjonsmodellen, frste gang beskrevet i 1978 i boken Nye veier i

    didaktikken av Bjarne Bjrndal og Sigmund Lieberg.

    Videre legges det anbefalinger for bruk av teknologi opp mot aktivitet i lringsslyfen.

    Teknologien er foresltt p bakgrunn av tanken om standardisering.

    Atle Kristensen, seniorrdgiver KOLT

    http://no.wikipedia.org/wiki/1978http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bjarne_Bj%C3%B8rndal&action=edit&redlink=1http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sigmund_Lieberg&action=edit&redlink=1

  • Side 3

    Innhold:

    Sammendrag. ............................................................................................................................. 2 1. Innledning. .......................................................................................................................... 4

    1.1.1. Design av studium p nett. ................................................................................. 4 1.1.2. Ni skritt for bedre undervisning med teknologisttte ....................................... 5

    2. TPACK modellen (teknologi, pedagogikk og innholdskunnskap) .................................... 7 2.1. TPACKs sju elementer / faktorer. .............................................................................. 7

    3. Kunnskap om innhold (CK) ................................................................................................. 8 3.1. Forelesningen som metode i undervisningen ............................................................ 8

    4. Kunnskap om pedagogikk (PK) ......................................................................................... 10 5. Kunnskap om teknologi (TK) ............................................................................................ 11 6. Kunnskap om bruk av teknologi sett imot faktoren Innhold (TCK) .................................. 12 7. Teknologisk-pedagogisk kunnskap (TPK) ......................................................................... 12 8. Pedagogisk innholdskunnskap PCK. Her satt lik didaktikk ............................................ 14 9. Technological Pedagogical Content Knowledge (TPACK)................................................. 15 10. Planlegging og gjennomfring av undervisning. .......................................................... 16

    10.1. Lringsml ............................................................................................................... 16 10.2. Rammefaktorer og deltakerforutsetninger .............................................................. 17 10.3. Lringsslyfe i studium faginnhold og arbeidsmetoder ....................................... 17 10.4. Lringsslyfemodell ................................................................................................ 18 10.5. Senariobeskrivelse knyttet til lringsslyfe ............................................................ 21

    11. Forslag til valg av teknologi knyttet til forml .............................................................. 22 11.1. Presentasjon av fagstoff utdyping/avklaringer av pensum. ................................. 22 11.2. Samarbeid / samhandling lsning av autentiske oppgaver/case.......................... 23 11.3. Kommunikasjon / refleksjon / veiledning ................................................................ 24 11.4. Evaluering bde formativ og summativ. ............................................................... 24

    12. Referanser .................................................................................................................... 25 13. Didaktisk relasjonsmodell. ........................................................................................... 26 14. TPACK modell. ........................................................................................................... 26 Tabelliste: Tabell 1- Utdyping av lringsslyfe ......................................................................................... 20 Tabell 2- Senariobeskrivelse ..................................................................................................... 21 Tabell 3 - Presentasjon av fagstoff ........................................................................................... 22 Tabell 4 - Samarbeid / samhandling ......................................................................................... 23 Tabell 5 - Kommunikasjon / refleksjon / veiledning ................................................................ 24 Tabell 6 -Evaluering bde formativ og summativ .................................................................. 24

    Figurliste:

    Figur 1 - Illustrasjon over utviklingen av de studerende sitt utbytte av en forelesning. ........... 9 Figur 2 - Didaktisk relasjonsmodell .......................................................................................... 14 Figur 3 - Lringsslyfemodell .................................................................................................. 18 Figur 4 - Lringsslyfe med referanse til didaktisk relasjonsmodell ....................................... 19 Figur 5 - Didaktisk relasjonsmodell med eksempler. ............................................................... 26

  • Side 4

    1. Innledning.

    Status om IKT i hyere utdanning i dag.

    I dag brukes IKT p ulik mte i hyere utdanning, men srlig er fire forhold gjeldende:

    Undervisning p campus med IKT-sttte.

    Undervisning p Multicampus1 i sanntid med IKT-sttte hvor studentene deltar fra flere studiesteder.

    Undervisning over internett med noen f fysiske samlinger, gjerne en oppstartsamling.

    Undervisning over internett uten fysiske samlinger.

    Felles for disse er at IKT fungerer som et sttteverkty i undervisning, og effektiv integrering

    av teknologi i undervisninga bygger p forstelse og kunnskap om de tre likeverdige

    forholdene: teknologi, faginnhold og pedagogikk. Disse forholdene gjelder ogs nr et

    studium skal planlegges og designes.

    1.1.1. Design av studium p nett.

    Ausburn (2004) fant at studenter rangert de

    viktigste funksjonene i et nettbasert kurs for

    vre meldinger og pminnelser fra instruktren,

    kursinformasjon, studieplaner, tidsplaner,

    skisserer og graderings prosedyrer, samt

    informasjon om oppgaver og instruksjoner for

    fullfre dem. Disse funksjonene gir struktur og

    hjelp til holde studentene "fokusert og p-

    oppgave"(Lister, 2014). Dette er nok ikke s

    forskjellig fra et ordinrt campusstudium der en

    klar kursstruktur med sttteverkty for veiledning,

    meldinger og instruksjoner inngr. Slik m et

    studium vre utformet for hjelpe studentene til

    forberede seg for deltakelse og deretter for suksess i oppn lringsml.

    1 Multicampus: studenter deltar fra flere campus Mo i Rana, Stokmarknes, Leknes, etc.

    Design knyttet til Usability (brukervennlighet)

    Usability (brukervennlighet) er en kvalitetsegenskap som vurderer hvor enkelt brukergrensesnitt er bruke. Ordet "usability" viser ogs til metoder for forbedre brukervennligheten under designprosessen. Usability er definert av fem kvalitetskomponenter: Lrbarhet Effektivitet Gjenkjennelse Filnavigering Tilfredsstillelse Les mer her: http://bit.ly/1jNaIWu

    http://bit.ly/1jNaIWu

  • Side 5

    Typisk for studenten er at han ikke arbeider ut i fra en liner tenkning. Derfor vil klare

    instruksjoner vre en god hjelp for studentene til holde fokus p oppgavene. Studentene

    arbeider best der de finner rubrikker med lringsinnhold og eksempler p oppgaver som er

    gjennomfrte, samt veiledning for hvordan disse er lst.

    En sjekkliste som kan gi noen innspill i planlegginga kan f.eks. vre denne:

    1.1.2. Ni skritt for bedre undervisning med teknologisttte

    De flgende ni punktene viser til ni skritt for bedre undervisning med

    teknologisttte2(Network, 2012).

    1. Bestem deg for hvordan du nsker undervise med sttte i teknologi (online el.

    campus).

    Publisere, diskuterer, reflektere? Va