Ny ¸5.nov...¢  2015-05-20¢  Ny GIV Tar konsekvensen av den n£¦re sammenhengen mellom faglige prestasjoner

  • View
    0

  • Download
    0

Embed Size (px)

Text of Ny ¸5.nov...¢  2015-05-20¢  Ny GIV Tar konsekvensen av den...

  • Tromsø 05.11 2013

    Ny GIV

    Iris Hansson Myran

    Vibeke Lorentzen

    Trude Kringstad

  • Program dag 1

     Innledning og presentasjon

     Grunnleggende ferdigheter og

    læreplanrevisjonen

     5 prinsipper for god skriveopplæring

     Førskrivefasen med fokus på lesestrategier

     Komme i gang-fasen

  • Ny GIV

     Tar konsekvensen av den nære sammenhengen

    mellom faglige prestasjoner på u-trinnet og

    frafall i videregående opplæring

     Gir de 10% svakest presterende elevene i 10.

    klasse en ny sjanse slik at de kan få fag-

    /svennebrev eller vitnemål i vgo.

     Tett oppfølging i 10.klasse og oppfølging i

    videregående opplæring og i alle overganger

     Skolering av lærere (Grf., læringsstrategier, VfL mm.)

  • Hva viser filmen?

     Samtale to og to

     Tydelig klasseledelse og lærer som ser hver

    enkelt elev

     Variasjon

     Mestring

     Motivasjon

     Fokus på læringsstrategier

     Tilpassa undervisning

     Klasserom preget av dialog og samarbeid

  • Samtale

     Mye tyder på at mange elever ”faller av” faglig

    og mister motivasjonen rundt 4. trinn.

     Hva kan være årsakene til dette?

     Diskuter med sidemannen

  • Mulige årsaker

     Arbeidsplaner som forventer ”ansvar for egen

    læring”

     Mindre grad av veileda lesing

     Bøker som ikke er på elevenes mestringsnivå

     Læreboka styrer opplæringa

     Les side 39-45. Gjør oppgavene på side 45

     Lite eksplisitt arbeid med lese- og

    skrivestrategier

  • Elevene må vises vei fra der de er

    Kan

  • Hvordan sikre at elevene har så gode lese- og skriveferdigheter

    at de kan mestre å ta en utdanning, og at de kan være aktive

    deltakere i samfunnet?

  • St.mld. Nr 30, 2003 – 2004: Kultur for læring

     2004: vedtak i Stortinget om innføring av

    fem grunnleggende ferdigheter (st.mld. nr 30

    2003-2004, Kultur for læring):

    • å kunne uttrykke seg muntlig

    • å kunne uttrykke seg skriftlig

    • å kunne lese

    • å kunne regne

    • å kunne bruke digitale ferdigheter

     De grunnleggende ferdighetene går på

    tvers av alle fag i Kunnskapsløftet, og er

    (skal være) innarbeidet i

    kompetansemålene i fagene

  • Grunnleggende ferdigheter = literacy

    «De grunnleggende ferdighetene […], er nødvendige

    forutsetninger for læring og utvikling både i skole, arbeid og

    samfunnsliv. De er uavhengige av fag, men fagene er i ulik grad

    egnet for utviklingen av slike ferdigheter. Disse grunnleggende

    ferdighetene tilsvarer det engelske begrepet «Literacy» som favner

    bredere enn bare det å kunne lese»

    (St.meld. nr. 30 2003 -2004 Kultur for læring)

    «Literacy-begrepet samler nye tendenser i samtidens tenkning om

    utdanning»

  • Kunnskapsløftet som literacy-reform

    – et nytt kunnskapssyn

     ”For første gang i norsk skolehistorie var det slått fast at det å forstå, lære og utøve et fag ikke kan ses uavhengig av det å skape mening med språket (…). Reformen innebærer et gjennomslag for at fagenes grunnleggende mål er at elevene settes i stand til å utøve fagrelevant skriving, lesing og muntlighet” (Kjell Lars Berge 2005)

     En ny forståelse av kunnskap: Kunnskap er ikke noe som sitter, foregår eller hviler inne i hodet på elevene: å lære et fag er å snakke, lese, skrive, regne og bruke digitale ferdigheter relevant innenfor faget.

  • Fra læreplanmål til kompetansemål

    L-97

    I opplæringen skal elevene få

    kunnskap om:

    - jødenes historie i Norge

    - dialog mellom religioner og

    livssyn

    Kunnskapsløftet

    Elevene skal kunne:

    - beskrive og reflektere over

    særtrekk ved kunst, arkitektur og

    musikk knyttet til jødedommen

    - drøfte utvalgte tekster fra jødisk

    skrifttradisjon

  • Er grunnleggende ferdigheter et norsk fenomen?

     OECD: Definition and Selection of Competencies

    (DeSeCO)

     Tar sikte på å definere noen key competencies som

    landets borgere trenger for å kunne fungere godt i

    utdanning og yrke

    • Å handle autonomt

    • Å fungere sosialt i heterogene grupper

    • Å bruke redskap interaktivt (redskap=språk &

    symboler, kunnskap & informasjon, (ny) teknologi

  • Evalueringer av LK06 viser:

     at intensjonene rundt grunnleggende ferdigheter ikke er forstått

     at det ikke har ført til praksisendring (kanskje med unntak av lesing?)

     grunnleggende ferdigheter blir forstått som noe elementært som hører småskolen til

  • To forutsetninger for å jobbe

    konstruktivt med

    grunnleggende ferdigheter:

    ① Tverrfaglig samarbeid

    ② Skolens ledelse må sette

    av tid til tverrfaglig

    samarbeid

  • Læreplanrevisjonen

     Høsten 2013: Revisjon av læreplanene i de fem

    gjennomgående fagene matematikk, norsk,

    samfunnsfag, naturfag og engelsk

     Målsetting:

    - Tydeliggjøre hvordan vi skal arbeide med de

    grunnleggende ferdighetene i fagene

    - Sikre en samstemt progresjon i utviklingen av de

    grunnleggende ferdighetene på tvers av fagene

  • Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

     Definerer de fem grunnleggende

    ferdighetene og beskriver

    progresjonen i hver av dem

    gjennom hele opplæringsløpet

     Utgangspunkt for

    gjennomgangen av læreplanene

     Redskap i læreplanarbeidet

    nettopp for å integrere de

    grunnleggende ferdighetene i

    hver fagplan og for å sikre god

    progresjon i utvikling av

    elevenes grunnleggende

    ferdigheter i de ulike fagene

  • Regning som grunnleggende ferdighet i

    samfunnsfag

    Å kunne rekne i samfunnsfag inneber å kunne hente inn, arbeide med og vurdere taltilfang om faglege tema, og å framstille dette i tabellar, grafar og figurar. Rekning i samfunnsfag handlar òg om å bruke og samanlikne, analysere og presentere statistisk talmateriale som illustrerer utvikling og variasjon. Evna til å gjennomføre undersøkingar med teljing og rekning, bruke samfunnsfaglege databasar og kritisk tolke talmateriale er sentral. Det inneber òg å bruke målestokk, rekne med tid og bruke rekning til å forvalte pengebruk og personleg økonomi. Rekneferdigheitene blir gradvis oppøvde frå å finne og meistre strategiar for teljing, klassifisering, bruk og framstilling av data. Vidare blir evna til å samanfatte, samanlikne og tolke statistisk informasjon utvikla, og evna til analyse, kritisk bruk og vurdering av data. Arbeid med data som illustrerer utvikling og variasjon ved hjelp av statistiske mål, er sentralt.

  • Lesing som grunnleggende ferdighet i matematikk

    Å kunne lese i matematikk inneber å forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer for å skape meining i tekstar frå daglegliv og yrkesliv så vel som matematikkfaglege tekstar. Matematikkfaget er prega av samansette tekstar som inneheld matematiske uttrykk, grafar, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. Lesing i matematikk inneber å sortere informasjon, analysere og vurdere form og innhald og samanfatte informasjon frå ulike element i tekstar. Utvikling i å lese i matematikk går frå å finne og bruke informasjon i tekstar med enkelt symbolspråk til å finne meining og reflektere over komplekse fagtekstar med avansert symbolspråk og omgrepsbruk.

  • Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag

    Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.

  • Skriving som grunnleggende ferdighet i

    norsk

    Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper. Å skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og strukturere tanker p