Click here to load reader

Naturfag 8

  • View
    4.444

  • Download
    5

Embed Size (px)

Text of Naturfag 8

  • 1. Naturfag 8Torgeir Bryge degrden

2. InnholdArbeid med stoffers 16Cellers 35Geologi s 74Stoffers byggesteiner og modeller s 99Gassers 135Syrer og basers 142 3. Innhold fortsTeknologi og design s 151Atomkraft s 161Universet s 171kologi s 181 4. Praktisk infoM ha med til timene: lrebok, arbeidsbok ogskrivesaker 5. LringsmlSkjnne at naturfagene er i stadig utviklingForst hvorfor naturfag er viktigVite hvordan lreboka er bygget opp 6. Hvorfor naturfag? 7. Produkt og prosess Alt vi vet Alt vi VIL vite 8. Klassisk inndeling Naturfag (+ geologi)Fysikk Kjemi Biologi 9. SpesialiseringNaturfag Fysikk Biofysikk 10. Viktig p grunn avBrekraftig utviklingSamspill mellom menneske, natur, teknologi, samfunnog forskningDemokratisk deltagelseUtdanning og yrke 11. HovedomrderForskerspirenMangfold i naturenKropp og helseVerdensrommetFenomener og stofferTeknologi og design 12. Lreplanen 13. Hva skal dere lre?Lreplanen: Beskrive oppbygningen av dyre- ogplantecellerLringsml: Lre forskjellen p encellede ogflercellede organismer 14. HuskeBesvare sprsml som HVA, NR og HVEMHuske informasjon, forklare begreperRde/gule oppgaverKarakter 2 15. BrukeBesvare sprsml om HVORDANBruke kunnskapen i andre, liknende situasjoner, skillemellom viktig/uviktig stoffRd/gule/bl oppgaverKarakter 3 og 4 16. VurdereBesvare sprsml om HVORFORRettferdiggjre valg av metode, skape en ny id, seting p flere mterGule/bl oppgaverKarakter 5 og 6 17. Arbeid med stoffer 18. LringsmlKunne beskrive stoffer utifra koke-/smeltepunkt,ledningsevne, farge, lukt og vektForst forskjellen p kjemiske reaksjoner og fysiskeforandringer 19. Nkkelord KjemiskeEgenskaperReagerestofferFysiskUtgangsstoff Produktforandring 20. EgenskaperKoke- og smeltepunktLeder strm?LuktFargeLeder varme?Tyngde 21. Tegn p reaksjonerNye stoffer blir dannetFargeforandringGassboblerEnergiforandringUtfelling 22. Fysiske forandringerIngen nye stoffer blir dannetTilstandsendringEndring av form 23. Hva inneholder mest energi?Glass vannStor pose potetgullEple900 kilojoule (kJ)0,5 l brus199 kJHamburger0 kJ994 kJ2210 kJ 24. Hva inneholder mest energi?Glass vannStor pose potetgullEple 900 kilojoule (kJ)0,5 l brus 199 kJHamburger 0 kJNr du jogger forbrenner 994 kJdu 40-50 kJ per minutt! 2210 kJ 25. LringsmlKunne forklare forskjellen p stoff og energiKjenne til energilovenKunne tegne opp branntrekanten og beskriveforbrenningsreaksjoner ved hjelp av denne 26. NkkelordEnergi JouleEnergikjede Branntrekant 27. EnergiDet som fr noe til skjeIkke et stoffEnergi kan verken skapes eller forsvinne, bare gover i en annen form 28. Brannfarlige stofferTre forutsetninger for brann:Brannfarlige stoffer antenner ved lav temperaturHvilke sider av branntrekanten forsvinner nr vi slukker medvann? 29. LringsmlLre forskjellen p mekaniske blandinger oglsningerKunne beskrive ulike mter skille stoffer p, bde imekaniske blandinger og lsningerVite hvordan vi kan lage drikkevann av sjvann 30. Nkkelord Mekanisk LsningFiltrering blandingDestillasjonInndamping Kromatografi 31. 1 liter innholder hvor mange......milliliter?...desiliter?...centiliter? 32. En liter innholderTusen milliliterTi desiliterHundre centiliter 33. To typer blandingerMekaniske (heterogene) blandinger vi kan se deulike stoffeneLsninger (homogene) blandinger umulig sehvert enkelt stoff 34. skille stofferFiltrering av mekaniske blandingerDestillasjon av lsninger med ulikt kokepunktInndamping av opplste stofferKromatografi av fargestofferHvordan kan vi lage drikkevannav sjvann? 35. Celler 36. LringsmlVite hvordan cellen er bygget oppKunne liste opp de sju livsprosessene og gi eksemplerp levende og ikke-levende ting med bakgrunn i disseLre forskjellen p encellede og flercelledeorganismer 37. NkkelordCelle MikroskopVevOrgan 38. CellenByggesteinen i alle levende organismerS sm at vi trenger mikroskop for se demDet er plass til opptil 100 celler p n millimeter! 39. De sju livsprosessene1. Skaffe seg mat2. Ta opp energien i maten3. Kvitte seg med avfallsstoffer4. Bevegelse5. Sanser som oppfatter omgivelsene6. Formere seg7. Vokse 40. Flercellede organismerCeller blir flere ved dele segSpesialiserte celler vevFlere typer vev organer organsystem 41. LringsmlLre forskjellen p encellede og flercelledeorganismer 42. NkkelordEncellet Flercellet 43. SprsmlHva er forskjellen p encellede og flercelledeorganismer?Hvordan kan n celle bli til en flercellet organisme, feks en menneskekropp?Hvorfor er det en fordel ha flere typer celler kunne ikke alle organismer vrt encellede? 44. SvarEncellede organismer bestr kun av n celle (f eksbakterier), mens flercellede bestr av flere (f eksmennesker)Cellene deler seg og blir spesialiserteFlercellede organismer er gjerne mer avanserte ennencellede, tenk p forskjellen mellom en bakterie oget menneske 45. LringsmlLre hva som skiller bakterier fra andre organismerKjenne til bde noen nyttige og farlige bakterierSkjnne hvorfor penicillin skal brukes varsomt 46. NkkelordBakterieNedbryterPenicillin 47. BakterierEncellet organismeFormerer seg ved delingEldste livsform p jordaIngen cellekjerneElektronmikroskop ndvendig 48. Ulike formerSpiriller, staver og kokker 49. Snille og slemmeNyttige: nedbrytere, tarmbakterier, visse bakterier imatFarlige: sykdomsbakterier drepes med penicillin 50. LringsmlLre hvordan planteceller er bygget oppKjenne viktige egenskaper ved oksygen ogkarbondioksid i fotosyntese og cellending 51. NkkelordSaftrom KlorofyllFotosynteseCellulose Mitokondrier 52. PlantecelleSpesielle trekk: stiv cellevegg, saftrom og grnnkorn 53. CelluloseFra ved til papir 54. SaftromFulleTomme 55. Fotosyntese igrnnkornFotosyntese = bygge med lys, grnnkorn ersukkermaskinerSukker blir lagret i form av stivelse i planten 56. Sukkerforbrenning i mitokondrier 57. KlorofyllGrnnkorn kalles ogs klorofyll, gjr planter grnne 58. LringsmlLre hvordan planteceller er bygget oppKjenne viktige egenskaper ved oksygen ogkarbondioksid i fotosyntese og cellendingForst hvordan plantene er tilpasset fotosyntese 59. NkkelordSpaltepning VedrrSilrr Cellulose/ Mitokondrier Cellendingstivelse 60. BladetHvordan er bladet tilpasset fotosyntese, med tankep behov for CO2, vann og sollys? 61. Bladets tilpasningFlat og tynn form fanger mye sollysSpaltepninger p undersiden utveksler gasserTransportrr (nerver) frakter vann og sukkerHvorfor har vannliljer spaltepninger p OVERSIDENav bladet? 62. Rrtransport i bladerNringsrikt vann i VEDRR Sukkervann i SILRRPlantene lagrer sukker somstivelse for ikke bliopplst i regnvrHva skjer med plantenestilgang til vann om vinteren,nr jorda er frosset? 63. Cellending gir energiCellending = forbrenne sukker for skaffe energi,mitokondriene er cellens kraftverkSukker + Oksygen Vann + Karbondioksid + ENERGICellending og fotosyntese er motsatte prosesser,cellending skjer bde dag og natt 64. Grubletegning 65. LringsmlLre hvordan dyreceller er bygget oppKjenne viktige egenskaper ved oksygen ogkarbondioksid i cellending 66. Nkkelord Arvestoff Aerob/anaerob(DNA)MitokondrierCellending 67. Dyreceller vs plantecellerDYRECELLER PLANTECELLERIngen cellevegg, kun Stiv cellevegg (fast form)membran (ls form) Klorofyll som driverIngen fotosyntese, kun fotosyntesecellending Saftrom 68. Arvestoff (DNA)Samlet i kjernenHvorfor bestr kjnnscellene bare av 23 kromosomer? 69. Mange typer dyreceller 70. kt cellending heverkroppstemperaturen 71. Cellending uten oksygenAnaerob forbrenning = forbrenning uten oksygenSukker Melkesyre + ENERGIHvordan srge for nok oksygen til musklene undertrening (aerob forbrenning)? 72. Pusting hos menneskerGassLuft pustet inn Luft pustet utOksygen 21% 17%Karbondioksid 0.03% 4%Nitrogen78% 78%Andre 1%1% 73. Grubletegning 74. Geologi 75. Geologi 76. LringsmlVite hvordan jorda er bygget opp av kjerne, mantelog jordskorpeKjenne til teorien om kontinental- og platedriftForklare jordskjelv, vulkanutbrudd og dannelse avfjellkjeder 77. Nkkelord Platedrift/-Mantel Kontinentalskorpe tektonikk HavskorpePangea 78. Hva har dere lrt i samfunnsfag?REPETISJONEureka! 8 sitt nettstedEn jord i forandringTellus 8 p nett 79. Jordskjelv!Nyhetssending om jordskjelv 80. LringsmlKjenne til jordas byggesteinerKunne navnet p minst n bergart (grstein tellerikke)Forklare hvordan bergarter dannes og blir brutt ned 81. Nkkelord MineralBergart Erosjon Magmatisk SedimentrForvitringbergartbergart Metamorfbergart 82. Mineraler og bergarter En bergart er bygd opp av eteller flere mineraler Bergarten kvartsitt I bergartene har ikkemineralene en bestemt form Dersom mineralene fr voksefritt, vil de ofte dannekrystallformer. Mineralet kvarts (bergkrystall) 83. GV-Press/Nordic Photo Ole G. KarlsenBergarten granitt Mineralet glimmer UiO UiO Mineralet kvarts (bergkrystall)Mineralet feltspat H. Aschehoug & Co.83www.lokus.no 84. Erosjon Steinsprang i Trollveggen! Harald Stery/Romsdals Budstikke H. Aschehoug & Co.84 www.lokus.no 85. Forvitring Inge Bryhni Kjemisk forvitring i marmor (metamorf kalkstein) ved Trolldalsvatna, Frna i Mre og Romsdal fylke H. Aschehoug & Co.85www.lokus.no 86. Typer bergarter Magmatiske Sedimentre Metamorfe 87. Magmatiske bergarter(kalles ogs vulkanske eller eruptive bergarter)Dagbergarter: lava som har kommet opp tiljordoverflaten og strknet derGangbergarter: magma som har strknet i ganger ibergrunnen i jordskorpaDypbergarter: bergarter som har strknet underjordskorpa 88. S & D OMeara/GV-Press/Nordic PhotosHer har lavaen strknet s fort at strmningsmnsteret er bevart, fra Kilauea-vulkanen p Hawaii. H. Aschehoug & Co.88www.lokus.no 89. Magmatiskebergarter John Arne Eidsmo UiO Ole G. Karlsen Basalt dagbergartLarvikitt dypbergart H. Aschehoug & Co.89 www.lokus.no 90. Sedimentre bergarterLsmasser som har blitt herdet til bergarter p grunnav trykk og temperatur. Dannes som oftest p havbunnen utenfor kontinenter Lsmassene fraktes ut i havet av vann eller isbreer Om sedimentering fra Viten.no 91. John Arne EidsmoDe ytre kreft