1

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag – hva og hvordan

Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006Stein Dankert Kolstø

Institutt for fysikk og teknologiUniversitetet i Bergen

Lysark på http://www.uib.no/people/pprsk/Dankert/Norsk/HandoutsN

2

Oversikt

Kompetanser og læring Grunnleggende ferdigheter i praksis Delta gjennom bruk av sjangrer

7. GrF og økt tidsklemme?

3

Kompetansebegrepet – funksjonell kunnskap ”Kultur for læring”

Funksjonell kunnskap Literacy-begrepet

Peker i retning av at kunnskapen skal inngå i brukssammenhenger Hvilke sammenhenger? Hvordan?

Tradisjonelt (i naturfag?) Vekt på å forstå

Nytt: Økt vekt på at elevene skal kunne delta?

4

Kompetansemål – faglige vs. grunnleggende ferdigheter Kvalitetsutvalget kap 8:

Slik basiskompetanse er beskrevet, vil den inneholde faglig innhold på mange områder.

Men siden basiskompetansen bare vil inkludere grunnleggende innhold, vil den faglige fordypningen være å finne som faglig kompetanse

Uklart? Vi må tenke selv!

5

Grunnleggende ferdigheter

(= grunnleggende kompetanser!)

• å kunne lese

• å kunne uttrykke seg skriftlig

• å kunne uttrykke seg muntlig

• å kunne regne

• å kunne bruke digitale verktøy

… på fagenes premisser

6

Kompetanser og situasjoner

OECD-prosjektet DeSeCo Kompetanse er knyttet til situasjoner Integrerer teori og praksis Vanskelig å undervise generelt først, så

anvende ”Grunnleggende kompetanser” en

internasjonal trend

Ref. Knain 2005

7

Læring og bruk av kunnskap

Påstander fra sosio-kulturell læringsteori

Kunnskap er knyttet til konteksten hvor den ble lært

Overføring av kunnskap til bruk i nye situasjoner er krevende

Eks Skolekunnskap vs. hverdagsforestillinger, Eks Klink og elektrokjemiske spenningsrekken

Læring er å bli sosialisert inn i måter å tenke på som er intimt knyttet til situasjoner for verbale og praktiske handlinger

8

Læringssyn og undervisning

Konklusjon Dyktighet i å svare på prøver betyr ikke at elevene er

blitt dyktiggjorte til å lese, skrive, samtale, regne og bruke IKT i naturfaglige emner

Vi må søke å trene elevene på nettopp det vi ønsker de skal bli gode på!

Naturfag som allmenndanning: Kunne delta? Hvordan?

Hva innebærer det å bli god å skrive faglig, samtale faglig, lese fag, regne i faget, bruke IKT i faget?

9

å kunne lese

Hva skal elevene bli gode på? … tilegne seg et meningsinnhold fra ulike

typer tekster … … hvordan aktuelle fagtekster bør leses.

-> Kunne lese faglige tekster/sjangrer

Naturfag: forklaringer, rapporter, konsekvensutredninger?

Samt avissjangrer: Notiser, reportasjer og intervju?

10

11

12Samt lese og vurdere naturfaglige argument i meningsytringer i reportasjer?

13

å kunne uttrykke seg skriftlig

Hva skal elevene bli gode på? Fagenes skrivemåter gjenspeiler derfor deres

egenart, indre logikk og arbeidsmåter. I noen fag er de tekniske beskrivelsene av apparatur og framgangsmåter viktig; i andre fag …

-> Kunne uttrykke seg skriftlig i fagets sjangrer

Naturfag: Forklaring, rapport og utredning?

14Delta gjennom å argumentere?

15

Kunne skrive forklaringer?

16

å kunne uttrykke seg muntlig

Hva skal elevene bli gode på? å uttrykke seg muntlig i talesituasjoner med ulike

hensikter, … …presentasjon, forklaring, demonstrasjon eller

argumentasjon viktig, …

-> Kunne delta i muntlige faglige samtaler

Naturfag: Kunne forklare, kunne utforske et tema samt argumentere for en faglig konklusjon eller vurdering

17

Kunne delta med forklaringer i samtaler?

18

Kunne delta med vurderinger?

19

20

Grunnleggende ”ferdighetsverb” i ny læreplan i naturfag Muntlig

Samtale, fortelle, diskutere Skriftlig

skrive logg og rapporter forstå og/eller delta (skrive, muntlig)

Fortelle, forklare, beskrive, gjøre rede for Digital danning

Publisere, vurdere, finne informasjon, kritisk vurdere, drøfte

Lese? Regne?

Analysere verb brukt i dine fag!

21

Hva med ”regning” og ”digitale ferdigheter”?

”Regning” som verktøy i faglig kommunikasjon Beregninger, illustrasjoner, grafer, tabeller osv.

”Digitale verktøy” også et verktøy i faglig kommunikasjon Skaffe og lese digitale tekster, bearbeide

digitalt, utvikle digitale multimodale tekster Digital danning: mer enn en ferdighet

22

å kunne regne

Hva skal elevene bli gode på? …kommunisere, representere, argumentere,

modellere og behandle problemer innen et bredt spekter av utfordringer.

-> Kunne tolke og presenter tall og grafer, beregne på grunnlag av matematisk formulerte modeller

Hvordan tilrettelegge for læring? Naturfag: Kommer aldri alene, men inngår når

faglige sjangrer brukes

23

Skalering og propor-sjoner?

24

25Forstå tabeller, størrelser, måltall og enheter?

26Kunne lese matematiske modeller?

27

å kunne bruke digitale verktøy

Hva skal elevene bli gode på? …kunne velge, vurdere og bruke informasjon. …kunne søke, lokalisere, behandle, produsere,

gjenbruke, presentere og evaluere informasjon, samt kommunisere og samhandle med andre.

…søke, vurdere og kritisk velge blant et mangfold av informasjonskilder.

-> Kunne bruke IKT i arbeid med faglige sjangrer

-> Kunne søke opp faglig informasjon og vurdere påliteligheten kritisk?

28

Kunne vurdere informasjon

29

30Finnes det evidens for påstanden?

31

Søke i databaser med artikler?For eksempel Medline?

32

33

Min hovedpåstand

Grunnleggende ferdigheter i faget innebærer å kunne delta i kommunikasjon gjennom fagets sjangrer Autentiske tekster bør inn i fagundervisningen

Dette medfører: Vi trenger å bli mer bevisst hva som

kjennetegner vårt fags sjangrer Elever må arbeide med flere faglige sjangrer

enn før? Vi trenger til dels nye arbeidsmetoder?

34

Faglig kompetanse

Kompetanse i et fag er mer enn grunnleggende ferdigheter på fagets premisser! Eks forståelse og metodekunnskap

Men: Faglig forståelse blir funksjonell når

kompetansen kan brukes til å delta i kommunikasjon med andre:

Faglig kommunikasjon = bruke fagets sjangrer

35

Avsluttende kommentarer:

7. GrF og økt tidsklemme?

36

Grunnleggende ferdigheter - som ”tillegg”? Byggestensmodell

(kognitivt perspektiv)

1. Introdusere2. Forstå3. Anvende til å arbeide med sjangre som

inkluderer grunnleggende ferdigheter Praktiseringsmodell

(situert læringsperspektiv)

1. Introdusere 2. Lære gjennom å arbeide med sjangre

37

Skrive for å lære vs. lære å skrive

En kunstig motsetning? Ref Erik Knain

I vitenskapsfagene Uformelle diskusjoner under arbeid med

artikler Underveisutkast for felles diskusjon

Skrive for å lære å skrive? Sjangrer læres gjennom bruk: lese, muntlig

skriving!

38

Lære å lære

Utvikling av elevenes læringsstrategier må også bli en integrert del av opplæringen i grunnleggende ferdigheter og fag.

Læringsstrategier defineres som evne til å organisere og regulere egen læring, kunne

anvende tid effektivt, kunne løse problemer, planlegge, gjennomføre, evaluere, reflektere og er verve ny kunnskap og viten, og kunne tilpasse og anvende dette i nye situasjoner i utdanning, arbeid og fritid. [s36]

En 7. grunnleggende ferdighet?Livslang læring gj. tilgang til sjangrer?

39

Oppsummering

Fra hovedvekt på å forstå Til å delta i kommunikasjon gjennom bruk

av fagets sjangrer ’Bruk’ betyr delta gjennom å lese, samtale,

skrive Samt bruke redskaper fra matematikk Og IKT gjennom

Kritisk vurdering Nye digitale sangre IKT som artefakt

Økt vekt på å lære å lære!

40

Takk for oppmerksomheten! Lysark på http://www.uib.no/people/pprsk/Dankert

/Norsk/HandoutsN

41

Referanser

Keys, C. W. (1997). Revitalizing instruction in scientific genres: Gonnecting knowledge production with writing to learn science. Science Education, 83, 115-130. Side 119 og 124 hhv.

Kain, Erik (2005). Definering og valg av kompetanser – DeSeCo. Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr.1

Dolin, J., & Ingerslev, G. (1994). Procesorientert skriving i dansk og fysik. I A. C. Paulsen (Ed.), Naturfagenes Pædagogik mellom udviklingsarbejder og teoridannelse. Fredriksberg: Samfundslitteratur.