SPRÅK%&LESE%&SKRIVEOPPLÆRING& …...!!!2015%20! 5!! Planen!for!Frogn!kommune!følger!detil!enhvertidgjeldendeStortingsmeldinger, Rammeverk!for!grunnleggende!ferdigheter!(Utdanningsdirektoratet

2015-‐‑20

1

SPRÅK-‐‑ LESE-‐‑ SKRIVEOPPLÆRING

I FROGN KOMMUNE 2015-‐‑ 2020

FROGN KOMMUNE

FØRSTE GANG VEDTATT 2004, REVIDERT 2006 OG 2015 Vedtatt av Hovedutvalget for Oppvekst, omsorg og kultur 25. august 2015

2015-‐‑20

2

INNHOLD 1 Innledning og skisse

Hovedmål og gjennomføring for Frognelever s. 3 Pedagogisk personalets, rektors og styrers ansvar s. 5 Planens oppbygging s. 5

Skisse av planen – det daglige verktøyet s. 6 2 Prinsipper for metoder, kartlegginger og oppfølging s. 7

Prinsipper for valg av metoder – barnehage s. 7 Prinsipper for valg av metoder – skole s. 9 Prinsipper for kartlegginger og oppfølging i barnehage og skole s. 10 Årshjul for språk/lese-‐‑kartlegginger s. 11

3 Hovedområder, kartlegging og tiltak for barnehagen s. 12 Hovedområder og tiltak s. 12

-‐‑Språkets innhold s. 12 -‐‑Språkets form s. 13 -‐‑Språkets bruk s. 14 Lekeskriving og annen eksperimentering med bokstaver s. 15

Plan for kartlegging s. 15 Plan for oppfølging av barn med forsinket språkutvikling s. 16

4 Hovedområder, kartlegging og tiltak for 1-‐‑4 trinn s. 17 Hovedområder og tiltak s. 17 Språklig kunnskap. Avkoding og leseflyt. Lytte-‐‑ og leseforståelse.

Skriving/skriftspråk. Læringsstrategier. 1.trinn s. 17 2.trinn s. 19

3.trinn s. 22 4.trinn s. 24

Plan for kartlegging s. 26 Plan for oppfølging av elever med lese-‐‑ og skrivevansker s. 27

5 Hovedområder, kartlegging og tiltak for 5-‐‑10 trinn s. 31 Hovedområder og tiltak s. 31 -‐‑Leseutvikling s. 31 Fortsatt automatisering. Å kunne nyansere lesingen i henhold til leseformål. Å styrke leseforståelsen

-‐‑Skriveutvikling s. 33 Å kunne anvende skrift hensiktsmessig ved bruk av forskjellige sjangre Plan for kartlegging s. 35 Plan for oppfølging av elever med lese-‐‑ og skrivevansker s. 36

6 Vedlegg for barnehage s. 37 -‐‑Sammendrag: Forskningsrapporter om språkets betydning i førskolealder s. 37

-‐‑Modell for kommunikasjon. s. 40 7 Om OECD-‐‑undersøkelsene PISA, TIMMS og PIRLS s. 42 8 Lenker og ressurser for barnehage og skole s. 43 Frogn kommunes handlingsplan for skole

Stortingsmeldinger. Rammeplan for barnehage Språk, lese-‐‑ og skriveopplæringsplanen fra 2004 ”Lesing i barnehagen” og ”Å skrive seg til lesing” Arbeid med grunnleggende ferdigheter: rammeverk for grunnleggende ferdigheter og skolebasert kompetanseutvikling (SKU) Forskning om god lese-‐‑ og skriveopplæring Litteratur og ressurser (redigeres etter innspill og behov) s. 44

Bilde av barn på forsiden hentet fra lesesenteret.no

2015-‐‑20

3

1 Innledning og skisse Barnehagene og skolene i Frogn har siden 2002 jobbet systematisk med Språk/lesing og skriving (SLS). Fram til 2004 var resultatene på leseprøver hos elever i Frogn svært varierende fra trinn til trinn og skole til skole, ganske mange av prøvene hadde resultater under landsgjennomsnittet. Vår kommune hadde da som nå en befolkning med et gjennomsnittlig høyt utdanningsnivå og svært få minoritetsspråklige elever. Prøveresultatene den gang viste derfor at en mer systematisk innsats var nødvendig. Arbeidet med SLS planen startet som et Samtak prosjekt med en prosjektgruppe bestående av lærere/spesialpedagoger og leder av PPT. Denne gruppen fikk kurs og opplæring på Bredtvet kompetansesenter i samarbeid med Jørgen Frost. Utdanning av leseveiledere og systematisk arbeid førte til at resultatene i lesing ble bedre i hele kommunen. Antall meldinger til PPT knyttet til lese/skriveproblematikk ble også redusert. Planen ble revidert i 2006 og har fram til nå fungert som en obligatorisk plan i forhold til lese/skrive opplæringen. Denne reviderte planen har tatt med seg mye fra den opprinnelige planen samtidig som den har blitt tydeligere på vurdering, kartlegging og sammenhengen mellom barnehage og skole. I forhold til læring er det avgjørende hvordan kartleggingsresultatene brukes. Dysleksi, som beskrives som en spesifikk lærevanske, har også fått plass i planen. Skolene i Frogn har som mål at denne vansken skal bli kartlagt så tidlig mulig, slik at elevene får hjelp og støtte. Planen er forpliktene for barnehager og skoler i FK. De skoler som finner det hensiktsmessig kan lage en mer detaljert plan for lese/skrive opplæringen på sin skole Hovedmål og gjennomføring I St.meld. nr. 41 (2008-‐‑2009) Kvalitet i barnehagen foreslo regjeringen tre hovedmål og en rekke kvalitetsfremmende tiltak.. Regjeringen holder fast ved målene om å sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager, styrke barnehagen som læringsarena og at alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap. Målene videreføres og de er i de påfølgende årene videreutviklet, slik at de for 2013 framstår slik: I St.meld nr. 24 (2012-‐‑2013) Framtidens barnehage:

-‐‑ Retten til plass blir innfridd. -‐‑ Det skal være likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager. -‐‑ Alle barnehager skal være en god arena for omsorg, lek, læring og danning. -‐‑ Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap. -‐‑ Prisen skal være så lav at alle som ønsker det, skal ha råd til å ha barn

barnehage.

Hovedmålet for Regjeringen og hele skolesektoren er å sikre en grunnopplæring med høy kvalitet, jf St. meld. nr. 31 (2007-‐‑2008) Kvalitet i skolen. Følgende tre sektormal er sentrale, jf. Prop. 1 S (2010-‐‑ 2011):

• Alle elever som gar ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til a delta i videre utdanning og arbeidsliv.

2015-‐‑20

4

• Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet.

• Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring.

St.meld nr 20 (2012-‐‑2013) På rett vei siterer og viderefører de samme sektormålene for skole. Frogn kommune har følgende kommuneplanmål (2013-‐‑2025) for oppvekst og utdanning:

Overordnet mål: Alle barn og unge i Frogn får kvalitativt gode oppvekst- og læringsvilkår.

Frogn-skolene er blant de 10 beste i landet faglig og sosialt. Barn som trenger spesiell hjelp eller oppfølging blir fanget opp tidligst mulig og senest før barneskolealder. Andelen unge uføre i befolkningen er redusert med 20 % i 2020 sammenlignet med 2010. Alle elever som starter videregående skole forutsettes å fullføre. Unntaket er naturlig frafall som utflytting, sykdom med mer. Nulltoleranse for mobbing.

Frogn kommunes hovedmål har godt feste i sentrale dokumenter. Rammeverk for barnehagens innhold og oppgaver (Utdanningsdirektoratet) sier bl.a.: “Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Noen barn har sen språkutvikling eller andre språkproblemer. De må få tidlig og god hjelp.” For å bidra til høy kvalitet på utdanningen, og dermed forebygge dropout og redusere antall unge uføre, har det over noen år vært gjennomført flere nasjonale satsinger som Frogn også har deltatt i. Vurdering for læring, klasseledelse og lesing har vært langvarige satsinger i Frognskolen. På nasjonalt nivå viser internasjonale tester at ”spredning mellom elevene er redusert, hovedsakelig fordi de svakeste elevene har fått et betydelig løft.” (St.meld 20 På rett vei) ”Fra 2006 til 2009 har for eksempel de ti prosent svakeste elevene hevet sitt kompetansenivå med en effekt som tilsvarer omtrent ett års skolegang i lesing i PISA-‐‑undersøkelsen for 2009. I PIRLS-‐‑undersøkelsen for 2011 har elevene vist betydelig framgang fra tidligere undersøkelser og ligger nå over det internasjonale gjennomsnittet i lesing, på både 4. og 5. trinn. Norge er nå et av landene med minst spredning i elevenes leseferdigheter på 4. trinn.” (OECD-‐‑undersøkelsene PISA, TIMMS og PIRLS beskrives i kapittel 7.) Kartlegginger i Frogn viser samme tendens, og både barnehage og skole jobber for tidligst mulig innsats. Frafallet i videregående skole holder seg derimot på omtrent samme nivå, og omtrent på nasjonalt nivå. ” En viktig årsak til at mange elever ikke fullfører fag-‐‑ og yrkesopplæringen, er at de velger påbygging til generell studiekompetanse i stedet for å gå ut i lære. Økningen i andelen unge som ønsker å ta høyere utdanning, er en internasjonal trend. De aller fleste elevene som går på påbyggingsåret, har dette som sitt første ønske, men bare om lag halvparten av elevene fullfører og består dette året.” (St.meld 20 På rett vei)

2015-‐‑20

5

Planen for Frogn kommune følger de til enhver tid gjeldende Stortingsmeldinger, Rammeverk for grunnleggende ferdigheter (Utdanningsdirektoratet), Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling (Utdanningsdirektoratet) og Frogn kommunes vedtatte planer. Se disse og flere lenker på sidene 42 og 43. Dette betyr at planen i mindre omfang kan revideres og gjøres levende i perioden planen gjelder. Planen skal være et verktøy i hverdagen for ledelse og pedagogisk personale. En visuell kortversjon (s. 6) skal fungere som det daglige verktøyet, og planen i sin helhet til bruk i samlet personale eller ved individuell lesing og oppdatering. Planen skal også informere foresatte og andre om Frogns språk, lese-‐‑ og skriveopplæring. Pedagogisk personale skal • ha kunnskap om, og metoder for, opplæring og prosess i normal språk-‐‑, lese-‐‑ og

skriveutvikling. • ha kunnskap om teori som ligger til grunn for arbeidet, og de skal kunne se og

bruke teorien i sammenheng med daglig praksis. • aktivt delta i kollektive utviklingsprosesser, bidra til felles refleksjon,

praksisdeling og utvikling/endring av egen praksis. • kunne vurdere egen praksis og utvikling i sammenheng med

barnehagens/skolens og barnas/elevenes utvikling. • kunne stimulere til utvikling av språklige ferdigheter, kodingsferdigheter,

strategiske ferdigheter og engasjement/leselyst. • tilrettelegge for gode sprakstimulerende barnehage-‐‑ og opplæringsmiljøer ved at

alle klasserom/avdelinger har o bilder av bokstaver/bokstavtyper på veggene (og pulter), bilder

av ord og gjenstander sammen med ord o lett tilgang på klasse/avdelingsbibliotek med nivådelte bøker

etter vanskegrad og bildestøtte

Rektor og styrers ansvar: her henviser vi til forrige plan. Lenker s. 42-‐‑43 Frogns verdier: Engasjement, respekt, profesjonell og raushet; alle er naturlige rettesnorer for alt arbeid i Frogns barnehager og skoler Planens oppbygging Planen er fargekodet og delt inn i fellesdel, og deler spesielt rettet mot barnehage, 1.-‐‑4.trinn og 5.-‐‑10.trinn.

Sider som er ment for alle, og som generell informasjon. Side 1-‐‑11 og s. 37-‐‑43 Sider spesielt for barnehage. Side 12-‐‑16 Sider spesielt for 1.-‐‑4.trinn. Side 17-‐‑30 Sider spesielt for 5.-‐‑10.trinn. Side 31-‐‑36

2015-‐‑20

6

Skisse av planen – det daglige verktøy

GRUNNLAG FOR SPRÅK-‐‑, LESE-‐‑ OG SKRIVEOPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE -‐‑ Hovedmål og gjennomføring for Frognelever, s. 3 -‐‑ Ansvar for pedagogisk personale, rektor og styrere, s. 5 -‐‑ Oppbygging av planen og fargekoding, s. 5 -‐‑ Prinsipper for valg av metoder – barnehage og skole, s. 7 -‐‑ Kortversjon av planen, s. 8 -‐‑ Kartlegginger: prinsipper og årshjul, s. 10

HOVEDOMRÅDER, KARTLEGGINGER OG TILTAK 1.-‐‑4. TRINN s. 17-‐‑30 Språklig kunnskap Avkoding og leseflyt Lytte-‐‑ og leseforståelse Skriving Læringsstrategier 1.trinn s. 17 2.trinn s. 19 3.trinn s. 22 4.trinn s. 26 Plan for kartlegging, s 26 Plan for oppfølging av elever med lese-‐‑ og skrivevansker, s. 27

KARTLEGGINGER, HOVEDOMRÅDER OG TILTAK 5.-‐‑10. TRINN s. 31-‐‑36 Leseutvikling s. 31 Fortsatt automatisering Å kunne nyansere lesingen i henhold til leseformål Å styrke leseforståelsen. Lese-‐‑ og forståelsesstrategier Skriveutvikling s. 33 Å kunne anvende skrift hensiktsmessig ved bruk av ulike sjangre Plan for kartlegging, s. 35 Plan for oppfølging av elever med lese-‐‑ og skrivevansker, s. 36 STØTTETILTAK 1. – 4. TRINN

Stasjonsundervisning. Nettverksgrupper for 1+2.trinn og 3.+4-‐‑trinn

STØTTETILTAK 5. – 10. TRINN Nettverk og veiledning på og mellom skolene. Lesing og skriving i alle fag.

VEDLEGG FOR BARNEHAGE s 37-‐‑41 Sammendrag: Hva ulike forskningsrapporter sier om språkets betydning i førskolealder, s. 37

-‐‑Modell for kommunikasjon, s. 40

HOVEDOMRÅDER, KARTLEGGINGER OG TILTAK FOR BARNEHAGEN, s. 12-‐‑16 -‐‑ Språkets innhold, s. 12 -‐‑ Språkets form, s. 13 -‐‑ Språkets bruk, s. 14 -‐‑ Lekeskriving og annen eksperimentering med bokstanver, s. 15 -‐‑ Plan for kartlegging og oppfølging av barn med forsinket leseutvikling, s. 15 -‐‑

LENKER OG RESSURSER FOR BARNEHAGE OG SKOLE s. 42-‐‑43 -‐‑ Frogn kommunes handlingsplan for skole -‐‑ Stortingsmeldinger. Rammeplan for barnehage -‐‑ Språk, lese-‐‑ og skriveopplæringsplanen fra 2004 -‐‑ ”Lesing i barnehagen” og ”Å skrive seg til lesing” -‐‑ Arbeid med grunnleggende ferdigheter: rammeverk for grunnleggende

ferdigheter og skolebasert kompetanseutvikling (SKU) -‐‑ Forskning om god lese-‐‑ og skriveopplæring -‐‑ Litteratur og ressurser -‐‑

2015-‐‑20

7

2 Prinsipper for arbeidet i barnehage og skole Prinsipper for valg av metoder -‐‑ Barnehage

Rammeplanen fastslår at barnehagen skal arbeide aktivt med barns språkutvikling. Valg av metode baserer seg på at de voksne skal legge til rette for at barna får delta i et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Pedagogene skal vite hva god språkutvikling er for det mangfoldet av barn de møter i barnehagen. Arbeidet med språk i barnehagen skal være både systematiske tilrettelagte aktiviteter og i naturlige daglige situasjoner. Rammeplanen sier at barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg og lek, læring og danning er sentrale begreper. Et helhetlig læringssyn innebærer at barn lærer best i naturlige situasjoner gjennom dagen, både i strukturerte og ustrukturerte situasjoner. Barna trenger varierte sanseinntrykk, ulike tilnærminger og opplevelser. Dette krever bevisste voksne.

Systematisk observasjon av språk kan gjøres ved f.eks TRAS. TRAS er et pedagogisk kartleggings verktøy for systematisk observasjon av språk i daglig samspill, til bruk i barnehage. TRAS kan bidra til å få oversikt over barns språk i lek og samspillsituasjoner og er ikke en språktest. For å gjennomføre en TRAS observasjon er det nødvendig at pedagogen deltar i lek, aktiviteter og samtaler med barna. TRAS observasjonen kan gi pedagogene informasjon om hva de må rette fokus på i språkstimuleringen.

Lekens betydning for en god språkutvikling

Lek er barnas viktigste uttrykksform. Lek er livsutfoldelse og glede, og den er et mål i seg selv. Samtidig er lek den viktigste læringsarenaen på alle områder. Ulike former for lek stimulerer ulike sider ved språkutviklingen.

I leken lærer barn samarbeid og språk, de prøver ut og gjør seg nye erfaringer. Dette medfører at voksne må ha kunnskap om hvor viktig denne deltagelse i lek er for barna. For å sikre alle barns deltagelse i lek, kan de voksne selv delta i leken, holde øye med leken eller gi innspill til leken slik at den utvikler seg.

Eks på hva barn lærer av språk i lek

• Tilpasse seg hverandre og forklare slik at de andre barna forstår • Lytte til andre barns innspill og gi relevante svar • Tar i bruk nye ord og prøver ut nye ord og på den måten strekker språket mot et mer

variert språk. • Turtaking • Forstå kroppsspråk • Barna snakker ofte med seg selv i lek - språk forsterker tanken (Vygotsky), de kan danne

seg indre bilder av det de snakker om • Håndtere materialer og gjør seg grunnleggende erfaringer med tall, størrelse, mengde,

lengde, vekt, og kvaliteter som hard, myk, seig, sprø, ru, glatt – gir barna et grunnlag for å kategorisere og klassifisere.

I tillegg har fysisk aktivitet en stor betydning for en god språkutvikling. Mye og variert fysisk aktivitet er med på å styrke de språklige ferdighetene hos barn. Ved å være fysisk aktiv stimulerer vi hjernens språksenter og evne til å sende signaler mellom hjernehalvdelene.

2015-‐‑20

8

Fysisk aktivitet styrker evnen til utholdenhet når vi kommuniserer, lytter og skal konsentrere oss.

Barnehagen skal støtte barns bruk av morsmål og samtidig arbeide aktivt for å fremme barns norskspråklige kompetanse. Dersom barn med et annet morsmål enn norsk skal bli gode i norsk, må førstespråket styrkes. Barnehagen må derfor stimulere til at barna får bruke førstespråket i hjemmet. Flerspråklighet er ikke en fast størrelse. Noen barn er i startfasen av å lære norsk, andre barn kan norsk, og andre språk, og veksler i bruken av dem. Arbeidet må tilpasses det enkelte barn.

Samværsformer og aktiviteter i familien og hjemmemiljø har svært stor betydning for barnas språkutvikling. Barnehagen kan spille en positiv rolle i forbindelse med informasjon, diskusjon, og rådgivning overfor foreldre.

Arbeid med barns språkmiljø i barnehagen. Barns språkmiljø i barnehagen henger sammen med flere faktorer. Barnehagens fysiske miljø er med på å stimulere til lek, aktiviteter og språkbruken til barna. God konstruksjons lek krever f.eks mange og ulike typer klosser, miniatyrmateriell (figurer, dyr ol), plastelina og liknende. En skjermet lesekrok der det også er godt å sitte fører til at barn oppsøker høytlesning. Bokhylla bør inneholde variasjon og kvalitet i utvalget av bøker. Samvær, samtaler og deling av rike opplevelser er den viktigeste ressursen i barnehagen når det gjelder språkmiljø og språkstimulering. Vokse som aktivt forteller, leser høyt for barna, forteller vitser og gåter, bruker humor, og åpner opp for samtale med og mellom barna er gode språkmodeller for barna. Filosofi I følge rammeplanen skal filosofi være en del av barnets erfaringsgrunnlag. Filosofi er et verktøy som er presist og favner vidt i opplæring av språk/språkforståelse. Når vi bruker filosofisk metode i språkopplæringen utvikles begrepsapparatet knyttet til tema (konkret begrepsutvikling), det gjør at evnen til å nyansere (generell språkutvikling), lytte og respondere utvikles (kommunikasjons-‐‑ og samtaleferdigheter). Det utvikler også tankesettet til å kunne ta flere perspektiver, se at rett og galt og valg kan være situasjons-‐‑ og rolleavhengig, trene på å begrunne (etisk bevissthet), trene på å ombestemme seg og mm. Barnet lærer/trener på å formidle egne tanker og gjøre de forståelig for andre. Barnet vil erfare at andre barn tenker annerledes/opplever ting annerledes, og at det er greit (respekt for hverandres opplevelse og integritet). Barnehagene har god tradisjon på å undre seg sammen barna. Undring er selve fundamentet i filosofering. Når pedagogen leder en filosofisamtale med en gruppe barn, løftes undringen over til et annet plan hvor begreper blir undersøkt og tydeliggjort. Gjennom filosofisk arbeid trener/lærer barnet å tenke:

-‐‑ Når barn filosoferer øver de på å tenke oppfinnsomt og å være nøyaktige. Dette er en langvarig prosess, og arbeidet gjøres over tid. Pedagogen leder samtalen men deltar ikke selv i samtalen. I filosofisamtalen er det viktig å formidle at det ikke finnes fasitsvar, men at det er en arena hvor barnet trener på å uttrykke sin egen kunnskap og ideer med et aldersadekvat språk

-‐‑ Den filosofiske samtalen er en øvelse i å tenke oppfinnsomt samtidig som vi er nøyaktige. Vi må være oppfinnsomme for å klare å stille nye, gode spørsmål og å svare på dem. Og vi må være nøyaktige for å klare å holde fast på temaet, og for å vite at svarene våre faktisk svarer på spørsmålene – og ikke på noe helt annet.

2015-‐‑20

9

Prinsipper for valg av metoder -‐‑ Skole Tilpasset opplæring for alle elever: Opplæringen skal ta utgangspunkt i barn og unges faglige nivå. Det er viktig at alle får oppleve mestring for å få positive læringserfaringer, og utfordringer knyttet til sitt eget nivå. Individuell observasjon og kartlegging danner grunnlaget for tilpasset opplæring. Vurdering for læring: Vurdering av elevenes arbeid og ferdigheter har som mål å fremme læringen hos den enkelte elev. Vurdering for læring følger fire prinsipper som skal fremme læring dersom elever

-‐‑ forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem -‐‑ får tilbakemeldinger som forteller om kvaliteten på arbeidet -‐‑ får råd om hvordan de kan forbedre seg -‐‑ er involvert i eget læringsarbeid ved bl.a å vurdere eget arbeid og utvikling

Oversikten over elevenes ferdigheter skal gi en bedre tilpasset opplæring. Det gjelder både den enkelte elev og klasse/gruppe. Alle kartleggingsresultater legges inn i Vokal, det gir nødvendig oversikt og dokumentasjon. (Lagring av opplysninger beskrives også i Plan for digital kompetanse.) Klasseledelse: Tydelige, varme voksne. Opplæringen skal ha tydelige mål om hva som forventes av elevene. Avslutning/oppsummering av timene er avgjørende for elevenes læring. Stasjonsundervisning: Noe av opplæringen på barnetrinnet skal organiseres som stasjonsundervisning. I den lærerstyrte stasjonen kommer eleven tettere på læreren. Metoden bidrar til mer tilpasset lese /skriveopplæring. Digitale verktøy: Det skal tas i bruk ulike digitale verktøy og programmer i lese-‐‑ og skriveopplæringen. En del av programmene er sentrale innenfor spesialundervisningen. Prosjektet «Digital skole» vil utvikle ny kompetanse også innenfor lese-‐‑ og skriveopplæringen. Se også ”Plan for digital kompetanse i Frognskolen” (fra høsten 2015). Innlæring av bokstaver/skrifttype: Elevene skal lære de små og store bokstavene, men i automatiseringen skal de små bokstavene ha fokus. Elevene skal etter bokstavinnlæringen fortsette med stavskrift. Løkkeskrift er valgfritt hvis lærer finner det hensiktsmessig. Samarbeid mellom hjem og skole: Alle foreldre kan innføre lesekultur hjemme, uansett hvilken utdanningsbakgrunn man har, om man behersker norsk eller ikke. Det er viktig å lese for barn. Det utvider barns ordforråd, fantasi og setningskonstruksjon. Når barn er kjent med bøker før de begynner på skolen, vil også overgangen til fagbøker bli lettere. På alle årstrinn skal det på foreldremøte og i utviklingssamtaler gis informasjon om skolens lese -‐‑og skriveopplæring, og om hvordan foreldrene best kan følge opp denne.

2015-‐‑20

10

Prinsipper for kartlegging og oppfølging i barnehager og skoler.

Kartleggingene og oppfølging av disse er også fargekodet, og viser hvordan oppbyggingen av dette arbeidet gjøres. Målet er færrest mulig på rødt nivå (spesialpedagogiske tiltak) gjennom tidlig innsats. Det er ikke en uttømmende fagplan, men en oversikt. Grønt nivå betyr kartlegginger som gjelder alle barn. Mål og tiltak dreier seg i første rekke om den vanlige stimuleringen som gis av foresatte hjemme, på avdelingen i barnehagen og i klasserommet på skolen. Planen i seg selv, med hovedområder og tiltak, er ment for alle, og er derfor på grønt nivå.

Kartlegginger på dette nivået gjennomføres for alle barn og elever for å følge med på om den vanlige opplæringen og stimuleringen gjør at de utvikler ferdigheter omtrent som aldersforventet. Målet er å sette inn tiltak så tidlig som mulig hvis noen er forsinket, og plan for tiltak (grønt og gult nivå) beskrives senere i planen for barnehage, 1.-‐‑4.trinn og 5.-‐‑10.trinn. Gult nivå er gjentatt eller utvidet kartlegging av barn man som man etter ”grønn kartlegging” tror kan utvikle språk, lese eller skrivevansker. Rødt nivå er de få elevene som trenger særskilt utredning. På dette nivået er barna henvist til PPT. Barnehager, skoler, helsestasjon og foresatte samarbeider alltid med PPT om tiltak, tilrettelegging og videre utredning. Kartlegging og plan for tiltak/oppfølging er beskrevet i planen: Samlet årshjul side 11 Barnehage side 15-‐‑16 1.-‐‑4.trinn side 26-‐‑30 5.-‐‑10.trinn side 35-‐‑36 Fullstendig liste over alle kartlegginger i alle fag og mer utdypende forklaring for nivåene i kartleggingene finnes i litteraturlista bakerst, etter at dette er blitt publisert på Frogns nye nettsider høsten 2015. Rutiner for overgang fra barnehage til skole, og fra 7.trinn til 8.trinn er utarbeidet. Lenke på siden 43.

2015-‐‑20

11

Årshjul for grønne kartlegginger i språk-‐‑ og leseutvikling i Frogns barnehager og skoler ALLE ELEVER

ALDER/NÅR EMNE TYPE TEST

Barnehage Høst og vår

Systematisk språkobservasjon

For eksempel TRAS

1 trinn høst Språklig bevissthet

Ringeriksmaterialet deltest 1-‐‑5

1 trinn vår Leseferdighet Kartleggingsprøve UDIR 1 trinn vår Leseutvikling IL-‐‑basis gruppeprøven 1-‐‑6 2 trinn vår Leseferdighet Kartleggingsprøve UDIR 3 trinn april Leseferdighet Kartleggingsprøve UDIR 4 trinn vår

Lesehastighet Innholdsforståelse Diktat

Carlsten lese -‐‑og skriveprøve for 4 trinn

5 trinn høst Leseferdighet Nasjonal prøve UDIR 5 vår


Carlsten lese -‐‑ og skriveprøve for 5 trinn

6 trinn vår



7 trinn vår Lesehastighet Innholdsforståelse Diktat

Carlsten lese-‐‑og skriveprøve for 7 trinn

8 trinn høst Lesing Nasjonal prøve UDIR 8 trinn vår Carlsten lese-‐‑og skriveprøve for 8 trinn 9 trinn høst Lesing Nasjonal prøve UDIR 10 trinn vår Eksamen Skriftlig eksamen 10 trinn vår Eksamen Muntlig eksamen Utdanningsdirektoratet utvikler stadig nye kartlegginger og læringsstøttende materiell. Barnehagene, skolene og PPT vurderer stadig utvalget av slike ressurser, og det er ikke unaturlig om det tas i bruk nytt materiell i løpet av planperioden. http://www.udir.no/Vurdering/Laringsstottende-‐‑prover/

2015-‐‑20

12

3 Hovedområder, kartlegging og tiltak for barnehagen Hovedområder og tiltak.

Inndelingen i tiltakene er basert en språkmodell av Bloom og Laheys. Denne modellen presenteres senere i planen på side 40-‐‑41. Barns språkutvikling skjer i ulik takt og tempo, og med stor naturlig variasjon så derfor er tiltakene delt inn i nivåer framfor alder. Nivået representerer ikke alder, men barnets utviklingsnivå. Sentralt i arbeidet med språkstimulering er undring og filosofering. Dette må gå som en rød tråd i alle områdene og innenfor alle nivåene. Derfor er ikke dette presisert i tabellen. Undring er selve fundamentet i filosofering. Når pedagogen leder en filosofisamtale med en gruppe barn, løftes undringen over til et annet plan hvor begreper blir

undersøkt og tydeliggjort. Gjennom filosofisk arbeid trener/lærer barnet å tenke: «Arbeidet kan også sees som et grunnlag for å lære å lese og skrive. Den voksne skriver og leser høyt det barna sier, dermed får barna erfaring med hvilken hjelp skriften kan gi når det gjelder å huske og uttrykke seg klarere. Skrivingen blir en del av barnas omgivelser og knyttes til deres egne erfaringer og aktivitet. Det er ikke noe som blir pålagt dem, men som de erfarer hjelper dem med å huske og kommunisere.» (Børresen, Malmhester 2008). Spørsmålene som stilles i en filosofisk samtale begynner ofte med: Hvorfor? Kan du forklare…? Hva mener du med…? På hvilken måte er…? Hva hvis jeg…er det fremdeles …? Er det rettferdig at…?

SPRÅKETS INNHOLD Språkets innhold: semantikk- ordbetydning - det som blir sagt og hva som blir forstått

De voksne legger til rette for at barna blir kjent med språkets innhold. Voksne gjentar hele setninger med vekt på enkeltord som er vanskelige eller som skal læres. Mange samtaler i små grupper og en til en. Barn som er usikre på enkelte begreper, gis stimulering gjennom alle sanser som å se, høre, lukte og føle. Beskjeder deles i flere ledd tilpasset barnets modningsnivå. Barna skal få kjennskap og erfaring med dramatisering. Barn dramatiserer ved å ta en rolle eller med forskjellig utstyr med eller voksen støtte, og voksne dramatiserer for barn i henhold til eventyr og ulike temaer gjennom året.

Tiltak

utviklingsnivå 1 Tiltak

utviklingsnivånivå 2

Tiltak utviklingsnivånivå 3

• Bruke enkle billedbøker • Benytte konkreter som

støtte til fortellinger • Gjentakelser av ord • Bruke språkposer • Delta i opprydding,

• Bruke bøker med bilder og tekst, høre og se

• Gjentagelse ved nye tekster

• Bevisst

• Høytlesing, også av bøker uten bilder • Samtale om det vi leser, aktiv

deltagelse • Repetisjon • Fabuleringer • Motsetninger, varm-‐kald, stor – liten

2015-‐‑20

13

sortere i esker • Dagtavle med bilder fra

hverdagsaktiviteter

begrepsinnlæring • Dagtavle med bilder

fra hverdagsaktiviteter

• Form, størrelse, antall • Overbegreper • Dagtavle med bilder fra

hverdagsaktiviteter

SPRÅKETS FORM Språkets form: fonologi, morfologi, syntaks - lyder og gramantikk - språkets struktur – elementene som binder sammen lyder og symboler med mening.

Stimulering i fht språkets form handler bl.a. om å hjelpe barna til skjerpe oppmerksomheten for lyder generelt. Eks på stimulering her er lytteleker – hvilke lyder er det vi hører nå? Videre er det å bidra til å utvikle barnas evne til å fokusere oppmerksomheten på språklige former og strukturer. Eks i rim og regler –gulv- ulv, rimelotto, gå på rim jakt. Å bli bevisst stavelser handler også om språkets form – stavelsene er vanligvis ikke meningsbærende, men er knyttet til rytmen i språket. Eks klappe leker – klappe dyrenavn, klappe ord, navn osv. Ordanalyse er også en del av språkets form. Det handler om å rette oppmerksomheten mot språklyder (fonemer) - kunne skille ut og identifisere lydene i et ord. Eks kunne identifisere første lyd i et ord som begynner på iiiii og som kan skyte med pil og bue -iiindianer

Bevisstgjøre barna på å rette oppmerksomheten mot hvordan ting blir sagt, at talestrømmen kan deles inn i ord og setninger handler også om form. Ordene er bygd opp at flere språklyder så her kan man eksperimentere med å identifisere første eller siste lyd i et ord. Morfem bevissthet er også sentralt. Morfem er språkets minste meningsbærende enhet. Det handler om å forstå at et ord er satt sammen av flere meningsbærende enheter, at ord forandrer betydning når vi trekker fra eller legger til ord deler. Eks lekekasse – lek-kasse, fot-ball, Bruke kort med bilder og sette sammen ord

Tiltak



utviklingsnivå 3 • Bruke sanger/sangleker/rim

og regler, eksempel: Bjørnen sover, Bake kake søte

• Bruke sanger/sangleker/rim og regler, eksempel: Kråkesangen, Haba haba, Kamelen Klara, indianersang, Tante Monica

• Enkle regel leke, eksempel: Rødt lys, Alle mine duer, brettspill, stigespill

• Ellinger, dikt og regler, klappe regler, lage regler selv

• Tulle og tøyse med ord, bruk av vitser og gåter

• Rytme – spile trommer med barna,

• Rime – rimer på… • Begynner på lyden.. • Herme

2015-‐‑20

14

SPRÅKETS BRUK

Pragmatikk - selve hensikten med språket. Hvordan man bruker og tolker språk i en sosial sammenheng

Hente fram historier, bruke bilder til å fortelle/hva som skal skje, gjennomføring av aktiviteten og oppsummering/etterarbeid.

Voksne har samtaler/dialoger med barna i frilek, bord aktiviteter, av-‐ og påkledning, eksempel: -‐ det hørtes spennende ut, fortell mer. Voksne sikrer utvidelse av barns ytringer, eksempel: -‐ Barnet får bekreftelse på at budskapet er forstått. Voksne omarbeider barnets ytringer, eksempel: -‐ Barnet vises alternative måter å uttrykke en mening på. Arbeid med sosiale ferdigheter – sette ord på følelser, finne løsninger – hva skjedde nå? Hva kunne du gjort isteden?

Barna skal møte ”undrende” voksne som stiller spørsmål og har tid til å vente på svar. De voksne skal ta barnets perspektiv og sette ord på det barnet gjør, det barnet ser på, tenker osv.

Tiltak utviklingsnivå 1



Den daglige samtalen

• Se, tolke, respondere og sette ord på barnas kroppsspråk ved bruk av korte setninger og få ord

• Kjenne betydningen av de ulike signalene

• Anerkjenne barnas følelser

• De voksne veileder barna i å forstå og takle egne reaksjoner

• Enkle, korte setninger • Benevne – måltid,

påkledning • Gjentagelser • Hus med bilde av

familien


• Samtale om det barna er opptatt av, krever ro og mentalt tilstedeværende voksne

• Undre seg sammen med barna

• Lytte til historier fra barna

• Dagligdagse benevninger – eks kjøkkenredskaper

• Vise interesse for det barna uttrykker og formidler


• Snakke om opplevelser • Refleksjoner • Fortelle historier med

sammenheng • Hjelpe barna til å se

årsak-‐virkning • Ta andres perspektiv –

f.eks om noe som har hendt – hvordan tror du dette var for lille Per?

• Være støttende og undrende sammen med barna i fht lek

• Trene på å følge 3 enkle beskjeder i plenum

2015-‐‑20

15

LEKESKRIVING OG ANNEN EKSPERIMENTERING MED BOKSTAVER Voksne sørger for nok tid, rom og muligheter. Papir, farger og blyanter skal være innen barnets rekkevidde.. Leker og utstyr skal markeres både med bilde og skrifttegn på hyllekanter og i garderoben. Voksne skal oppfordre/hjelpe barn til å skrive navnet sitt på tegninger. Barna skal oppfordres til ”skrive” egne fortellinger som den voksne noterer ved siden av. Barns egne eventyr og fortellinger leses fortløpende for hele barnegruppen/smågrupper

Tiltak



utviklingsnivå 3 • Navnsette ting; hverdagslige

ting, som navn avdelinger, do, kjøkken, leker, matboks, klær o.lign Fingerleker, lille Petter edderkopp, bake – bake-‐kake

• De voksne skriver navn på dører, skap,

• spill • Skrive «signatur» på

alle tegninger • Finne bokstaven sin • Telle • Måle seg selv • Lage historier

samme med barna som de voksne skriver ned.

• Lekeskrive, skrive eks «handleliste» til butikken

• Skrive navnet sitt på tegninger

• Forme navnet sitt med ulike materialer. Eks skrive navnet i sandkassa, med kappla klosser, plastelina osv.

• Jobbe med finmotorikk, bevisstgjøring, fingerberøring, fingertuppberøring – blyantgrep

• De voksne skriver ned barnas historier, henges opp på veggen

Plan for kartlegging.

ALLE BARN

ALDER/NÅR VERKTØY EMNER/OMRÅDER RAPPORTERING OG OPPFØLGING AV BARNS SPRÅKUTVIKLING

2 års-‐‑konsultasjon helsestasjonen

«SATS» foreldreskjema og observasjon av helsesøster

Språklig uttrykksevne i forhold til ulike grupper av ord

Resultater lagres i helsestasjonens klientarkiv. Gjennomgås med foresatte på kontrollen. Tilby foresatte veiledning og samarbeid med barnehage. Videre utredning og henvisning til PP-‐‑tjenesten hvis aktuelt. 4 års-‐‑konsultasjon

helsestasjonen «Språk 4» Systematisk observasjon av helsesøster

En rekke områder for språklig forståelse og uttrykksevne

Barnehagealder 2-‐‑6 år

Systematisk observasjon av språk i daglig samspill av barnehagepersonale i barnehagen, f.eks «TRAS-‐‑ tidlig registrering av språkutvikling»

Uttrykksevne Forståelse Samspill og kommunikasjon

Resultater lagres i barnehagen. Gjennomgås med foresatte på foreldresamtaler. Barnehagen gir stimulering etter utviklingspotensialet i TRAS . Samarbeid med helsestasjonen etter samtykke fra foresatte. Evaluerer utbytte av tiltak etter 8-‐‑12 uker. Ved fortsatte utfordringer gå videre til gult nivå under.

2015-‐‑20

16

NOEN BARN

ALDER/NÅR

VERKTØY EMNER/OMRÅDER RAPPORTERING OG OPPFØLGING AV BARN MED FORSINKET SPRÅKUTVIKLING

1-‐‑5 åringer som ikke har hatt utbytte av vanlig stimulering og som foresatte og/eller barnehagen bekymrer seg for.

«Alle med» og TRAS. Systematisk observasjonsskjema av seks utviklingsområder i barnehagen av barnehagens personale

Språk Lek Sosial-‐‑emosjonell Hverdagsaktiviteter Trivsel Sansemotorisk

Vurder fremgang etter 8-‐‑12 uker i samarbeid med foresatte. Vær obs på språkvansker i familien. Videre tiltak kan drøftes med Pedagogisk-‐‑Psykologisk tjeneste med samtykke/eventuelt anonymt på rutinebesøk eller telefon. Henvisning til Pedagogisk-‐‑Psykologisk Tjeneste aktuelt for videre utredning hvis ikke fremgang. 5-‐‑6 år

(Førskolebarn/ Skolestartere) som barnehage eller foresatte fortsatt bekymrer seg for

«Alle med» og TRAS. Systematisk observasjonsskjema av seks utviklingsområder i barnehagen av barnehagens personale

Begreper Setningsminne Ordspenn

FÅ BARN

ALDER/NÅR VERKTØY EMNER/OMRÅDER SOM KARTLEGGES

RAPPORTERING/VIDERE OPPFØLGING AV BARN MED SPRÅKVANSKER

0-‐‑6 år gamle barn som ikke har hatt utbytte av den vanlige språkstimuleringen og ekstra styrkingstiltak, eller som har større forsinkelser.

Utredningsverktøy i forhold til alder og hva barnet strever med. Individuell testing, samtaler med foresatte og observasjon i barnehagen/på rådhuset av rådgivere fra PP-‐‑ tjenesten.

Ofte kartlegges: Generelle evner Lydoppfattelse og uttale Forståelse av ord, grammatikk, setninger Bruk av språk Finmotorikk

Tilbakemeldingsmøte med foresatte og barnehage + skriftlig rapport (sakkyndig vurdering) fra Pedagogisk-‐‑Psykologisk Tjeneste med forslag til tilpassede tiltak. Spesialpedagogisk hjelp til barnet fra spesialpedagogisk førskoleteam er aktuelt for noen. Foreldrekurset «Foreldre som språklig ressurs” gjennomføres to ganger i året i Frogn kommune og tilbys foreldre til barn med konstaterte språkvansker fra høsten 2016. Kurset går over fire kvelder.

Plan for oppfølging av barn med forsinket språkutvikling. Tiltak i barnehagen av barnehagens personale:

• Ekstra høytlesing for enkeltbarn eller barnegrupper • Tilpassede grupper med færre barn med ekstra vekt på språkleker eller spill (eks.

Eventyrposer, Snakkepakken) • Danne tilpassede grupper med vekt på begrepstrening, f.eks

«Skoggruppemetoden» • Danne lekegrupper for de barna som ikke har lært "lekereglene" til forventet tid

og øve inn manglende ferdigheter • Bevisstgjøre sammenheng mellom det talte ord og symboler (Eks. si «sko», peke

på «sko», tegne «sko» og si «sko» igjen) Foreldreamarbeid:

• Fortell og vis foreldrene hvordan de kan fremme barnas språkutvikling i naturlige «foreldresituasjoner».

• Hjelp foreldrene å finne fram til gode høytlesingsbøker og vis hvordan de kan lese høyt for barna.

• Tilby foreldrene å delta i høytlesingsstunder og språkleker i barnehagen • Vis eksempler på foreldremøter (f.eks filmsnutter eller rollespill) om språkleker

og høytlesing fra barnehagen • Tipse foreldre om hvor de kan finne mer informasjon om barn og språkutvikling

f.eks «Barn og språk» fra senter for leseforskning eller Statped.no

2015-‐‑20

17

4 Hovedområder, kartlegginger og tiltak for 1. – 4.trinn Hovedområder og tiltak. 1.TRINN

Språklig kunnskap Anbefalte tiltak • Kunne to til tre regler utenat. • Kunne rime pa egenhand. • Forsta hva en setning, et ord,

en stavelse og en lyd er. • Kunne gjenkjenne og

produsere sammensatte ord. • Kunne telle ord i en setning. • Kunne dele opp ord i

stavelser. • Kunne uttale ord langsomt

med kontrollert artikulasjon. • Kunne forsta at ord i

talespraket lydmessig skal stemme med bokstaver i skriftspraket.

• Kunne finne første og siste lyd i ord.

• Mestre enkel fonemsubtraksjon og fonemaddisjon.

• Kunne lytte ut lydene i to-‐‑ til trelyds ord.

• Gjenkjenne bokstavens form og benevne bokstavens lyd.

• Utvikle forståelse for hva et morfem er.

• Kunne bruke et situasjonsuavhengig sprak.

• Bruke tankekart/begrepskart. • Uttrykke egne meninger. • Bruke språket i lek med andre

barn. • Lære å utforske ukjente ord

og begreper

• Trene rim og regler. • Bruke sprakleker daglig(Jørgen Frost -‐‑ se

vedlegg). • Bruke Tingleff

sprakverksted/stasjonsundervisning der det leses, skrives, snakkes og lekes med ord.

• Utforske spraket. • Mye skriving med lekeskriving og etter

hvert bokstaver. • Bruke ”Børnestaving” som metode. • Tavleskrivingen skal være med små og

store bokstaver. • Trene muntlig fremstilling av kjente temaer

i et situasjonsuavhengig sprak. • Lage egenproduserte tekster, felles og

individuelle. • Utnytte naturlige situasjoner til sprak-‐‑ og

erfaringsbasert begrepsstimulering daglig. • Læreren viser hvordan lyden lages i

munnen. • Rektorene setter erfarne lærere på

leseopplæringen. • Læreren modellerer og bruker

tankekart/begrepskart. • Læreren bruker Veileder om begrepslæring

fra Bredtvet.

Avkoding og leseflyt Anbefalte tiltak • Kjenne til lese-‐‑ og

skriveretningen • Kunne gjenkjenne og benevne

en del av de vanligste små-‐‑ og

• La elevene møte store og små bokstaver og skrift i klasserommet; alfabetet, navnelapper, plakater, skilt, beskjedtavle osv.

2015-‐‑20

18

de fleste store bokstavene • Få kjennskap til forskjell på

vokaler og konsonanter • Bli sikker på sammenhengen

mellom bokstav og lyd • Kunne trekke sammen noen

bokstavlyder til ord ved hjelp av lydering (enkel fonologisk syntese)

• Å skrive seg til lesing • God tilgang på bøker på riktig lesenivå • Bruke pekefinger ved lesing • Parlesing, korlesing • Veiledet lesing • Daglig nivåtilpasset leselekse • Vektlegge nøyaktig avkoding • Lærer modellerer leseglede • Aktiv bruk av bøker/litteratur • Barna får medvirke og blir bevisst på valg

av bøker og litteratur • Velge rett lesenivå

Lytte-‐‑/leseforståelse Anbefalte tiltak • Aktivere forkunnskaper • Kjenne til ulike sjangere som

eventyr, rim, regler, fakta, gåter og vitser

• Oppsummere tekst gjennom muntlig gjenfortelling

• Forstå enkle tekststrukturelle virkemidler som illustrasjoner, bilder og enkle diagram

• Gjenkjenne språklige virkemidler som enkle bildeuttrykk, og snakkebobler

• Kunne forklare hva ord betyr • Forstå forskjellen på over-‐‑ og

underbegreper • Styrking av de gode elevene • Kunne avkoder enkle ord og

forstå hva de betyr • Kunne lese en enkel setning og

forstå innholdet.

• Daglig høytlesing og samtaler om innholdet (for eksempel i spisepausen)

• Fortellerstol • Veiledet lesing • Forklare ords

betydning/begrepsstimulering • Strukturert begrepsopplæring • Innføre ukens begreper (ukens ord) • Veileder om begrepslæring – Bredtvet • Gi nok utfordringer til de gode leserne • Læreren leser for elevene i spisetiden, og

styrker refleksjonsdelen

Skriving Anbefalte tiltak • Oppleve at det som sies også kan

skrives • Kunne bruke bokstaver og

eksperimentere med å skrive ord (eventuelt på tastatur)

• Ha riktig blyantgrep, eventuelt bruk av touch

• Skrive store bokstaver, og små bokstaver i stavskrift (ikke trykkskrift)

• Arbeide med lekeskriving og etter hvert bokstaver på data og for hånd

• Systematisk arbeid med bokstavens form • Modellere og veilede i riktig

håndbevegelse ved skriving av store og små bokstaver

• Bokstavhuset • Legge til rette for rollelek • Legge til rette for friskriving

2015-‐‑20

19

• Kunne skrive sitt eget navn og noen lydrette ord

• Kunne skrive ord ved hjelp av lydering

• Kunne skrive ord til bilder • Kunne bruke skriving til rollelek • Kunne skrive beskjeder • Kunne lage huskelapper • Kunne skrive en enkel logg

• Legge til rette for parallell utvikling av håndskrift og skriving på tastatur.

• Gi enkle skriveoppgaver • Modellere skriving • Veilede elevene i skriveforsøk • Å skrive seg til lesing

Læringsstrategier Anbefalte tiltak

• Kunne forstå enkle tankekart og begrepskart.

• Utforme felles tanke-‐‑ og begrepskart, læreren modellerer. ( Se f.eks. Bredtvets veileder for begrepslæring.)

• Lage maler for tanke-‐‑ og begrepskart som elevene kan bruke.

• Ta i bruk tankekartprogrammer som f.eks. Kidspiration.

2. TRINN

Språklig kunnskap

Anbefalte tiltak

• Kunne bruke et situasjonsuavhengig språk.

• Forstå og bruke nye ord og begreper

• Målene fra 1. trinn bør være nådd, repeteres, vedlikeholdes og videreføres

• Dersom målene for 1. trinn ikke er nådd, må tiltak drøftes og iverksettes

• Fortsette med ukens begreper (ukens ord) • Sammen med elevene arbeide med ordfamilier

og drøfte likheter og ulikheter ved ord

Avkoding/leseflyt Anbefalte tiltak • Kunne gjenkjenne og

skrive alle bokstavene, små og store

• Automatisert lyd-‐‑bokstav -‐‑sammenheng (fonem/grafem) NB! Bokstav lyd – ikke bokstavnavn

• Kunne lese enkle ord. • Kunne gjenkjenne de mest

alminnelige ikke-‐‑lydrette



• Nødvendig repetisjon fra 1. trinn. • Anvende bade syntetisk og analytisk metode. • Lærer må ha oversikt over hvilke bokstaver

hvert enkelt barn kan. • Bruke stasjonsundervisning systematisk i

sprakopplæringen. • Alle diftonger må henge oppe, med eksempler

2015-‐‑20

20

ord som jeg, og, men osv. • Kunne diftongene. • Kunne dele ord i stavelser

ved a klappe dem. • Kunne identifisere

morfemer i ord • Kunne lese enkle tekster • Kunne lese en tilpasset

tekst med god stemmebruk/intonasjon

• Kunne finne ord i en ordkjede

• Ha tilgjengelig et godt utvalg av (lese)bøker med ulik vanskegrad.

• Bruke nivatilpasset lesebok og -‐‑lekse. (Eleven skal beherske 90-‐‑95% av teksten)

• Sette av fast tid til stillelesing og høytlesing, helst daglig.

• Daglig leselekse. • Veiledet lesing • Drive erfaringsbasert begrepsutvikling. • Bruke mye samtale om sprak og innhold. • Jobbe med innholdsforstaelse, førforstaelse og

hypoteser.

Lytte-‐‑ og leseforståelse Anbefalte tiltak • Kunne ta i bruk

forkunnskaper • Kunne lese enkle tekster

med forståelse. • Kunne

gjenskape/gjenfortelle tekster

• Kunne gjenkjenne språklige virkemidler som enkle bildeuttrykk og snakkebobler

• Kunne lytte og gi respons til andre

• Kunne forstå enkle tekststrukturelle virkemidler som illustrasjoner, bilder og overskrifter

• Kunne lage spørsmål til en tekst.

• Kunne finne svar på spørsmål i en tekst

• Kunne gjenkjenne ulike sjangere som eventyr, rim, regler, gåter, vitser, fakta, lister og plakater i samtaler



• Sikre grafem-‐‑ fonemkorrespondanse, nødvendig repetisjon fra 2. trinn

• Regelmessig høytlesing og samtaler om innholdet • Felles lesing og samtaler om språk,

innholdsforståelse og hypoteser • Modellere bruk av læringsstrategier • Aktiv lytting • Veiledet lesing • Bruke VØL-‐‑skjema, begrepskart og tankekart ved

felles lesing og klassesamtale om tekstinnhold • Innføring av BO-‐‑overblikk (bilde/overskrift) • Bruke pekefinger ved lesing • Parlesing, korlesing • Veiledet lesing • Utfordringer til de sterke elevene

2015-‐‑20

21

Læringsstrategier Anbefalte tiltak • Kunne bruke strukturert

tanke-‐‑ og begrepskart og VØL-‐‑skjema til å utføre selvstendig arbeid.

• Kunne bruke BO-‐‑overblikk til å aktivere førforståelse ved lesing.

• Elevene skal ha kunnskap om egne læringsmål. • Gi elevene anledning til a evaluere egen innsats. • Tilrettelegge for bruk av tankekart og begrepskart. • Oppmuntre til idemyldring og ord-‐‑assosiasjoner.

Skriftspråk Anbefalte tiltak

• Kunne bruke fonologisk strategi ved skriving av ord

• Kunne skrive noen høyfrekvente ikke-‐‑lydrette ord

• Kunne fastholde stavelsene under skriving (opp til tre stavelser).

• Kunne skrive enkle tekster med innledning, handling og avslutning.

• Kunne uttrykke egne meninger og opplevelser gjennom tegninger og enkle tekster

• Kunne skrive korte setninger.

• Kunne variere oppbyggingen av en setning pa minst to mater.

• Kunne skrive spørsmal til en enkel tekst.

• Kunne bruke skriving som et redskap for tanken

• Kunne aktivere forkunnskaper

• Kunne bruke et tankekart/begrepskart som utgangspunkt for å skrive en tekst

• Målene fra 1. trinn bør være nådd, vedlikeholdes og videreføres


• Valg av skrifttype må vurderes ut fra elevens ferdighetsnivå, også motorisk

• Sammenhengende skrift innføres nar det enkelte barnet automatiserer sammenhengen mellom lyd og bokstav.

• Bruke egenproduserte tekster, felles og individuelt, som logg, referat osv.

• Bruke skriving knyttet til funksjon, f.eks lister, beskjeder osv.

• Skriving og lesing brukes vekselvis, og forsterker hverandre

• Systematisk arbeid med bokstavens form • Modellere og veilede i riktig håndbevegelse ved

skriving av store og små bokstaver • Bokstavhuset • Avskrift • Skrive på datamaskin (eventuelt touch) • Bruke enkel orddiktat • Lage ordbok med øveord og begreper • Sammen med elevene danne ordfamilier og drøfte

likheter i stavemåter

2015-‐‑20

22

3. TRINN

Språklig kunnskap Anbefalte tiltak • Kunne tilegne seg økt

ordforråd for a utvikle mer helhetlig lesing.

• Kunne gjenkjenne ordklassene substantiv, verb og adjektiv.

• Utvide ordkunnskapen ved aktiv jobbing med synonymer, antonymer og kategorisering av ord.

• Kunne dele ord opp i morfemer.

• Kunne fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer.

• Være bevisst non-‐‑verbal kommunikasjon og stemmebruk

• Kunne uttrykke egne følelser og meninger



• Sammen med elevene arbeide med ordfamilier og ordklasser, og drøfte likheter og ulikheter ved ord

• Fokus på sammensatte ord • Bruke Bredtvets begrepslærings modell,

eller lignende.

Avkoding/leseflyt Anbefalte tiltak

• Få gode strategier for lesing av vanskelige ord.

• Kunne dele ord i stavelser ved a prikke under vokaler og sette delestreker mellom stavelsene.

• Kunne lese tekster på rett nivå relativt flytende.

• Kunne øke lesehastigheten uten at det gar ut over sikkerhet og forståelse.

• Kunne lese stille, gradvis uten lyd og munnbevegelser.

• Kunne nytte ulike lesemater som høytlesning, felleslesing og stillelesing.

• Målene fra 2. trinn bør være nådd, vedlikeholdes og videreføres .

• Dersom målene for 2. trinn ikke er nådd, må tiltak drøftes og iverksettes.

• Lese stavelser • Være sikker på vokaler/konsonanter • Sikker og nøyaktig ordavkoding, spesielt

endelser. • Benytte helhetslesning som metode. (Jfr.

Jørgen Frost) • Sørge for at alt lesestoff (ogsa leselekser) er

tilpasset barnets leseniva. (90-‐‑ 95% mestring.)

• Bruke ulike lesemater som høytlesing, felleslesing og stillelesing.

• Daglig leselekse/høytlesning hjemme. • Sette høytlesning og stillelesing i system • Fokus på repetert lesing • Lesespill, lesekort, dataprogram som

RELEMO etc. • Anbefaler stillelesing 15 minutter hver dag, i

bok på riktig lesenivå.

2015-‐‑20

23

• Høyfrekevente og ikke-‐‑lydrette ord: Bruke egnede pc-‐‑ program til øvelse, for eksempel «Lesetreneren».

• Tiltak for de elever som skarer nær eller under kritisk grense, for eksempel lesekurs og leseverksted.

Lytte-‐‑ og leseforståelse Anbefalte tiltak • Kunne bruke lesing til læring. • Kunne gjenfortelle en tekst. • Kunne stille enkle spørsmal til

en tekst. • Kunne lese bøker uten

billedstøtte. • Kunne nyansere lesing etter

leseformal(f.eks. nærlese,skumlese, letelese)

• Kunne gjenkjenne ulike sjangere • Kunne gjenkjenne språklige

virkemidler som gjentakelser og enkle språklige bilder i skjønn-‐‑ og faglitteratur.

• Kunne delta aktivitet i en diskusjon

• Kunne ta i mot en kollektiv beskjed

• Være bevisst non-‐‑verbal kommunikasjon og stemmebruk

• Målene fra 2. trinn bør være nådd, vedlikeholdes og videreføres .

• Dersom målene for 2. trinn ikke er nådd, må tiltak drøftes og iverksettes.

• BO – overblikk (bilde/overskrift). • Daglig stillelesning pa skolen i 10-‐‑20

minutter. • Lesekampanjer/leseuker /”bokorm” og

andre lesefremmende tiltak pa skolen. • Systematisk bruk av skolebibliotek og

oppmuntring til bruk av folkebibliotek og bokbuss.

• Forfatterbesøk. • Læreren leser høyt for elevene hver dag,

gjerne i en fortsettelsesbok. • Fortsette med veiledet lesing • Bruke ulike lesemåter som høytlesing,

felleslesing og stillelesing i alle fag.

Skriftspråk Anbefalte tiltak

1. Fa økt skriveglede og skriveferdighet.

2. Utvikle sammenhengende stavskrift i sin egen takt (der det er ønskelig kan elevene gå over til løkkeskrift senere)

3. Kunne skrive en utfyllende tekst med struktur (med begynnelse, handling og avslutning).

4. Kunne bruke skriving knyttet til funksjon, lister, beskjeder osv.

5. Kunne skrive flere høyfrekvente, ikke-‐‑lydrette ord riktig.

• Skrive egne bøker, fellesbøker og tekster • Fortsatt fokus på blyantgrep • Fokus på høyfrekevente og ikke-‐‑lydrette

ord. Innarbeides i det daglige skrivearbeidet.

• Systematisk arbeid med ord og ordforstaelse.

• Bruk av PC som skriveredskap, og egnede PC-‐‑program på kommunal lisens, til øvelse.

• Utdype og variere undervisningen med musikk, dans, drama, dikt, eventyr, uteskole osv.( varierte arbeidsformer i hht. lærings-‐‑stiler. )

• Beherske enkel rettskriving og tegnsetting

• Bruk av skriverammer jfr. skrivesenteret.no

2015-‐‑20

24

• Legge til rette for allsidige skriveaktiviteter, (som for eksempel hentediktat)

Læringsstrategier Anbefalte tiltak

• Kunne bruke innlærte læringsstrategier som BO-‐‑overblikk, strukturert tanke-‐‑ og begrepskart og VØL-‐‑skjema i skolearbeidet.

• Elevene skal ha kunnskap om egne læringsmål.

• Gi elevene anledning til a evaluere egen innsats.

• Oppmuntre til idemyldring og ordassosiasjoner.

4. TRINN

Språklig kunnskap Anbefalte tiltak • Være bevisst hvordan ordene

kan deles i fonemer, stavelser og meningsdeler.

• Kunne finne substantiv, verb og adjektiv i en tekst

• Kunne bøye et verb, i infinitiv, nåtid og fortid

• Kunne gjenfortelle en tekst • Kunne gi begrunnet respons på

andres fremføring • Kunne ta i mot en kollektiv

beskjed • Kunne delta aktivt i en

diskusjon • Kunne uttrykke egne følelser

og meninger. • Kunne fortelle

sammenhengende om opplevelser og erfaringer.



• Jobbe videre med fonemer, stavelser, vokaler, konsonanter, diftonger, morfemer, sammensatte ord og endelser.

• Lære elevene grammatikk i henhold til læreplanen, anvent inn i produksjon av tekster

Avkoding/leseflyt Anbefalte tiltak

• Kunne bruke strategier for lesing av vanskelige ord: lydering, stavelseslesing, finne meningsdeler, gjenkjenne ikke lydrette mønstre, gjenkjenne kjente trekk inni nye ord.

• Kunne lese stadig flere ord på ortografisk nivå.

• Kunne lese tilpassede tekster



• Lage ordlister elevene skal øve på tilpasset elevens mestringsnivå

2015-‐‑20

25

flytende med 90% mestring. • Kunne øke lesehastigheten uten

at det går utover sikkerhet og forståelse.

• Kunne lese bøker uten billedstøtte

• Kunne bruke knytteneveprøven for å finne passende tekst.

• Kunne lese med innlevelse tilpasset ulike sjangre

• Fokus på komplekse grafemer som skj-‐‑ sj-‐‑ sk-‐‑

• Modellere og veilede elevene i fleksibel bruk av avkodingsstrategier.

• Sørge for at elevene øver på å lese vanskelige ord

• Sørge for at elevene bruker knytteneveprøven og sier fra hvis de synes en tekst er vanskelig å lese.

• Sørge for at leselekser er tilpasset den enkeltes elevs nivå

Lytte-‐‑ og leseforståelse Anbefalte tiltak:

• Kunne lese og tolke enkle tabeller, diagrammer, statistikker og bruksanvisninger

• Kunne gjenkjenne språklige virkemidler som gjentakelse, kontrast og enkle språklige bilder i fag-‐‑ og skjønnlitteratur

• Kunne gjenkjenne tekststrukturelle virkemidler som innholdsfortegnelse, overskrift og bilder

• Kunne bruke aktive forståelsesstrategier før, under og etter lesing.



• Utvide ordforrådet ved aktiv jobbing med synonymer antonymer og kategorisering av ord

• Undervisning om tekststrukturer og virkemidler.

• Fortsatt systematisk opplæring i bruk av lesestrategier.

• Legge til rette for lesing hver dag, som felleslesing, stillelesing og parlesing.

• Bruke ulike metoder hvor elevene samarbeider om å tolke tekster og øve seg i å bruke lesestrategier (f-‐‑eks rollekort fra lesesenteret).

• Aktiv bruk av biblioteket • Forfatterbesøk

Skriftspråk Anbefalte tiltak • Kunne skrive med

sammenhengende og funksjonell håndskrift. (Bruke stavskrift.)

• Kunne beherske enkel rettskriving og tegnsetting.

• Kunne skrive de fleste høyfrekvente, ikke-‐‑lydrette ord riktig.



• La elevene danne ordfamilier og oppdage flere staveregler.

• Prosessorientert skriveopplæring. • Tilrettelagte skriveoppgaver med

2015-‐‑20

26

• Kunne ulike skriveregler som omhandler komplekse grafemer som f.eks. skj-‐‑lyd.

• Kunne bygge ut «kle på» setninger.

• Kunne skrive strukturerte tekster i ulike sjangre.

• Kunne skrive enkle bokanmeldelser

• Kunne skrive læringslogg • Kunne argumentere for noe

skriftlig

bestemte ting det skal øves på • Skrive egne bøker • Undervise i enkle virkemidler som

kan brukes for å fremheve et poeng

Læringsstrategier Anbefalte tiltak • Kunne bruke ulike

læringsstrategier som tanke-‐‑ og begrepskart, venndiagram og VØLskjema selvstendig for å forberede en tekst.

• Kunne finne hensiktsmessige nøkkelord i en tekst ut fra et bestemt leseformål

• Kunne benytte ulike lesestrategier som f.eks. BO-‐‑overblikk, letelesing, nærlesing og skumlesing

• Elevene skal ha kunnskap om egne læringsmål.

• Gi elevene anledning til a evaluere egen innsats, f. eks. pa arbeidsplaner, gjennom samtaler med lærer, logg osv.

• Oppmuntre til idemyldring og ordassosiasjoner

• Tilrettelegge for bruk av VØL-‐‑skjema, begreps-‐‑ og tankekart og venndiagram i de ulike fagene

Plan for kartlegging. ALLE ELEVER


1 trinn Høst okt/nov Språklig bevissthet Ringeriksmaterialet deltest 1-‐‑5 1 trinn Vår april-‐‑mai Leseferdighet Kartleggingsprøve UDIR 1.trinn Vår Leseutvikling IL-‐‑basis gruppeprøven 1-‐‑6 2.trinn Vår -‐‑april Leseferdighet Kartleggingsprøve UDIR 3. trinn Vår-‐‑ april Leseferdighet Kartleggingsprøve UDIR 4.trinn Vår-‐‑april Lesehastighet

Innholdsforståelse Diktat


NOEN BARN

ALDER/NÅR

VERKTØY EMNER/OMRÅDER

1-‐‑4. trinn

Elever som skårer svakt på ringeriksmateriellet og kartleggingsprøver, som har mottatt repetisjon i klassen og som likevel er forsinket. Elever som skårer svakt på Carlsten leseprøve på 4.trinn

Språk 6-‐‑16 deltestene + 20 spørsmål om språkferdigheter for å undersøke om eleven har avgrensede lesevansker eller også språkvansker. Før og etter kurs bør man ha en test for å måle fremgang. Eksempler på verktøy er: Carlsten leseprøve, STAS gruppeleseprøve, IL-‐‑basis, Ordkjedetesten, Arbeidsprøven, 20 ordlisten. LOGOS kan brukes fra høsten på 3.trinn

Språk 6-‐‑16: Begreper Setningsminne Ordspenn Fonologisk bevissthet Grammatikk Lesing

2015-‐‑20

27

Plan for oppfølging av elever med lese-‐‑ og skrivevansker Kartlegging, med spesielt blikk på 1-‐‑3.trinn og tidlig innsats Hensikten med å kartlegge elevenes leseferdigheter nærmere, er å finne et grunnlag for å kunne gi eleven best mulig tilpasset opplæring. Alle elevene i Frogn skal få kartlagt sine leseferdigheter på 1.,2. og 3. årstrinn med Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøve. Resultatene av kartleggingsprøvene kan plasseres over eller på/under en fastsatt bekymringsgrense. Det kan være svært ulikt hvilke utfordringer elever som ligger under bekymringsgrensen har. Derfor ma resultatene til den enkelte elev ses i sammenheng med annen informasjon om eleven for a kunne treffe beslutninger om videre arbeid.

Foreldrene til elever som trenger ekstra oppfølging, skal informeres om resultatene fra prøven og fa rad om veien videre, slik at de kan støtte opp om eget barns utvikling av grunnleggende ferdigheter i lesing.

De aller fleste elever som identifiseres av kartleggingsprøven, vil kunne følges opp innenfor rammen av tilpasset opplæring. Det vil si kortvarig/intensivt, målrettet og variert repetisjon innenfor områdene eleven skårer svakt på. Det vil imidlertid være noen fa elever som bør utredes videre med tanke pa behov for spesialundervisning.

Lærerveiledninger: http://www.udir.no/Vurdering/Kartlegging-‐‑gs/#Larerveiledninger

Årstrinn 1:

-‐‑ Å skrive bokstaver -‐‑ Å finne lyder i ord -‐‑ Å trekke lyder sammen til ord -‐‑ Å stave ord -‐‑ Å lese ord -‐‑ Å lese er å forstå

Elever som har resultater på/under kritisk grense skal få tilbud om intensive lesekurs etter helhetsmetoden. (Se lenker side 43) Årstrinn 2:

-‐‑ Å lese ord -‐‑ Å forstå ord -‐‑ Å stave ord -‐‑ Å lese er å forstå

Elever som har resultater på/under kritisk grense skal testes videre individuelt. Årstrinn 3:

-‐‑ Å lese ord -‐‑ Å stave ord -‐‑ Å forstå ord -‐‑ Å lese er å forstå

Elever som har resultater på/under kritisk grense skal testes videre individuelt.

2015-‐‑20

28

Dysleksi En av årsakene til lese-‐‑ og skrivevansker kan være dysleksi. Skolene i Frogn har som satsing at de skal være dysleksivennlige. Undersøkelser, både i Norge og internasjonalt, viser at ca 20% av elevene i skolen strever med å lese og skrive. Av disse har ca 3-‐‑5% dysleksi. (Statlig spesialpedagogisk støttesystem) Dysleksi beskrives som en spesifikk lærevanske som har nevrologisk opprinnelse. Den er karakterisert av vansker med nøyaktig og/eller flytende ordgjenkjenning og av svake stave-‐‑ og avkodingsferdigheter. Disse vanskene er et resultat av en svikt i den fonologiske komponenten i språket, og er ofte uventede sett i forhold til andre kognitive evner og kvaliteten på leseopplæringen personen har fått. Sekundære konsekvenser kan inkludere problemer med leseforståelse og redusert leseerfaring, noe som igjen kan påvirke ordforrådet og tilegnelsen av allmennkunnskap (Lyon et al, 2003) Generelt kan ca. 10-‐‑15 % av elevene i grunnskolen oppleve ulike vansker med å tilegne seg funksjonelle lese-‐‑ og skriveferdigheter. Kartlegging av vanskene og igangsetting av målrettede tiltak er viktig. Følgende tips er viktige å ha med seg når man underviser elever som strever med lesing:

• Bygg på elevens sterke sider, ikke bare fokuser på svakheter • Sammenlign eleven med seg selv • Strukturer undervisningen ut fra kartlegging av elevens spesielle vansker og

motivasjon • Viktig å ha fokus på hva som motiverer den enkelte elev • Fokus på lese-‐‑ og skriveglede • Fokus på mestring – ikke bruk for vanskelige tekster, eleven bør forstå ca. 80 %

av ordene i teksten på forhånd • Gi mye ros og tilbakemelding på framgang

Elever som strever med lesing og skriving har større behov for støtte enn andre elever. Som nevnt emosjonell støtte i form av ros og oppmuntring og kognitiv støtte i læringsprosessen. Det er viktig at man ikke antar at lesesvake elever vil lære seg de nødvendige avkodingsferdigheter uten at de får en eksplisitt undervisning i ferdighetene og den kunnskapen som kreves, samt en rekke muligheter til øving og automatisering. Det at disse elevene krever en undervisning som er mer eksplisitt og omfattende bidrar til at intensiteten og varigheten av slike tiltak bør økes. Intensitet i leseundervisningen økes gjennom å tilby elevene flere eksplisitte læringsmuligheter pr dag enn det som er vanlig innenfor ordinær undervisning.

2015-‐‑20

29

For disse elevene må læringsmålene settes individuelt basert på den enkelte elevs behov. For elever på 1. og 2. trinn vil det være snakk om språklig styrking og før-‐‑lese/skrivenivået, mens for elever på 3. til 10. trinn vil det være snakk om å ta tak i problemer som av ulike årsaker har oppstått tidligere og som ikke løser seg av seg selv. Det er registrering og observasjon av elevens leseutvikling som kan gi nøyaktig informasjon om hvilken type hjelp som må iverksettes. Jo tidligere problemer avdekkes i barnehage og skole, jo mer vil den systematiske hjelpen ha effekt og virke forebyggende mot senere vansker. Dersom skolen har gitt en elev systematisk hjelp over tid og man på forhånd har kartlagt elevens vansker og all undervisning er rettet spesielt mot disse vanskene uten at eleven viser noe særlig fremgang, må skolen drøfte med PPT, fortrinnsvis i skolens TO-‐‑team, om eleven bør henvises PPT for videre utredning. Resultatene av screeningtester på de ulike trinn gir skolen informasjon om hvilke elever som bør testes videre med tanke på ekstra trening på ulike områder. Dersom en elev skårer rundt/under kritisk grense på screeningprøver bør skolen gå videre med dynamisk kartlegging av eleven. Tester som kan brukes her er Logos, Språk 6-‐‑16, 20 spørsmål om språkferdigheter, Ordkjedetesten, samt dynamisk kartlegging ved hjelp av IL-‐‑Basis og Arbeidsprøven. Det er svært viktig å finne ut av hvilke(t) område(r) eleven strever med slik at tiltakene som settes i verk rettes spesifikt mot elevens vanskebilde. Begreper For god språkforståelse og senere god leseforståelse er allsidige begreper en nødvendig forutsetning. Strukturert trening av begreper bør begynne allerede i barnehagen dersom man mistenker at et barn har svak språkforståelse. Mange svake lesere har et dårlig utviklet ordforråd fordi de leser lite og mangler gode strategier for å utvikle ordforrådet sitt. Barn og unge kan lære seg betydningen av mange nye ord dersom disse står i en meningsfull sammenheng eller forklares. De nye ordene blir barnets eiendom ved at de kobles sammen med barnets egne erfaringer. En vanlig fremgangsmåte ved innlæring av nye ord har vært at læreren forklarer vanskelige ord i teksten før lesingen begynner. For lesesvake elever viser forskning at ordforrådet øker mye raskere dersom tradisjonell definisjon av ordet erstattes av utdypende forklaringer om ordets betydning. Denne fremgangsmåten er også mest gunstig for elever med normal leseferdighet og kan derfor brukes i hel klasse. Se for øvrig «En veileder om BEGREPSLÆRING – en strukturert undervisningsmodell for barn og unge med språkvansker» av Sæverud, Ursin Forseth, Ottem og Platou. Jul-‐‑til-‐‑jul lærer 1. og 2. trinn Følger opp elever i «gråsonen» fra jul på 1. trinn til jul på 2. trinn. Tiltaket organiseres i økter, 3-‐‑5 dager i uka, der minst to uketimer fordeles jevnt på antall dager. Elever tas ut til jul på 1. trinn etter kartlegging. Tiltaket gis i liten, homogen gruppe på maks 4 elever. Det skal tas lesetest før tiltaket iverksettes samt etter tiltakets opphør for å vurdere utbytte. Opplegget på dette styrkingstiltaket skal tilpasses elevenes individuelle behov i aktivt samspill med pedagog. Jul-‐‑til-‐‑jul lærer må veilede kontaktlærer på hvordan eleven skal følges opp på klassenivå.

2015-‐‑20

30

Bruk av digitale verktøy Elever som strever med lesing og skriving kan få installert ulike programmer til lese-‐‑ og skrivetrening, samt ved skrivevansker bruke pc/læringsbrett til en del av skrivearbeidet. Mange lesesvake elever opplever trening på PC/læringsbrett som mer spennende og utfordrende enn trening med mer tradisjonelt materiell. Det finnes mange ulike programmer som gir gode resultater ved innlæring av ordbilder. Sakkyndige rapporter fra PPT gir skolene gode veiledninger innen spesifikk bruk av disse. Digitale verktøy gir raske tilbakemeldinger og viser aldri at den blir oppgitt eller lei når elevene svarer feil. Skolene tar i bruk disse mulighetene til variert og systematisk trening. Intensive lesekurs Intensive lesekurs etter modell av Jørgen Frost og Vigdis Refsahl ved Statped, avdeling for språkvansker, er en måte å gi elever som strever med lesing og skriving individuell tilpasning på, uten at hjelpen defineres som spesialundervisning. Kurset legges opp med fast struktur og faste innholdselementer for å skape forutsigbarhet for elevene. Individuelle og målbare mål er en forutsetning. Det er derfor nødvendig med dynamisk kartlegging før kurset for å finne ut av hvor i leseprosessen eleven har sporet av og fått vansker og hvilke forutsetninger eleven har for å komme inn på rett spor igjen, samt hva slags støtte læreren gir som virker. I tillegg bør man benytte en normert lesetest før og etter lesekurset for å måle fremgang. Fra 3.trinn går det an å bruke en form for rullering for noen elever for å unngå stigmatisering ved å gi små drypp i en-‐‑til-‐‑en-‐‑situasjon; 10-‐‑20 minutter pr. dag over en viss periode.

2015-‐‑20

31

5 Hovedområder, kartlegginger og tiltak for 5. – 10.trinn Hovedområder og tiltak.

LESEUTVIKLING Hovedmål Fortsatt

automatisering

Tiltak 5.-‐‑7.trinn Videre tiltak 8.-‐‑10.trinn

Avkoding:

• Kunne anvende fonologiske strategier som lydering og stavelseslesing

• Ha automatisert diftongene, konsonantforbindelsene og høyfrekvente ikke-‐‑lydrette ord

• Kunne bruke morfologiske og syntaktiske strategier for å oppnå god leseflyt

• Kunne lese og forstå sammensatte ord

• Ha sikker og presis avkoding, få med endelser og småord

• Kunne korrigere seg selv ved feil avkoding av ord

• Kunne lese aldersadekvate tekster med stor sikkerhet og god flyt og hastighet (mins 80-‐‑120 ord/min)

Lære stavelsesdeling av ord, og holde ved like denne og andre avkodingsstrategier. Automatisering gjennom repetert lesing av ord (med ulike konsonantforbindelser, diftonger, høyfrekvente, ikke-‐‑lydrette) og enkle tekster. Øve på å lese non-‐‑ord for å automatisere avkodingsferdigheten Arbeide med morfemer samt grammatikalske strukturer og syntakser Fokus på nøyaktighet i lesingen gjennom tett samarbeid med hjemmet, kameratvurdering, og vurdering av lærer. Trene på å skrive, lese og forklare sammensatte ord. Leseprosjekter hvert år Lese hver dag på skolen og hjemme

Holde ved like avkodingsferdighetene/strategiene Leseprosjekter

2015-‐‑20

32

LESEUTVIKLING Hovedmål

Å kunne nyansere lesingen i henhold til leseformål.


Målretting: • Kunne velge

lesemåte etter formål

• Kunne se hvilke sjanger teksten tilhører

• Kunne utnytte egen lesing for å tilegne seg ny kunnskap

• Kunne bruke PC til å søke og til å skaffe seg ulik informasjon

• Kunne vurdere om en kilde er relevant i forhold til lesemål og troverdighet

• Være bevisst på kildekritikk, personvern og opphavsrett

Lære seg å nærlese, letelese, skumlese å pugge (modellere, samtale, trene) Lære forskjell på faktatekster og skjønnlitterære tekster Stillelesing, felleslesing, veiledet lesing og individuell lesing Jobbe med begrepet mottakerbevissthet Lære å skrive ned en kildehenvisning

Jobbe med ulike sjangere og tekster i ulike fag Arbeide med bevisstgjøring og strategivalg tilpasset de ulike sjangrene/skrive handlingene Jobbe med mottakerbevissthet slik at elevene forstår formålet med teksten Lære seg lovverket bak personvern og opphavsrett

LESEUTVIKLING

Hovedmål Å styrke

leseforståelsen


Forståelsesstrategier:

• Kunne bruke hensiktsmessige forståelsesstrategier før-‐‑under-‐‑etter lesing

Lære BISON-‐‑overblikk Lære å hente frem førkunnskaper og forventninger til teksten Læresamtalen Formulere spørsmål til tekst, finne nøkkelord, skrive nøkkelsetninger og sammendrag/gjengi innhold, lære å

Øve på å tolke og analysere ulike tekster Mottakerbevissthet, kildekritikk

2015-‐‑20

33

• Kunne forstå sammenhengen og det som står både bak og mellom linjene

• Kunne finne, forstå, huske, tolke, sammenholde, reflektere og vurdere det man leser i ulike sjangere og ulike fag.

• Kunne overvåke egen forståelse, være klar over at man ikke forstår.

• Kunne bevisst søke mening i tekst

• Kunne forstå sammenhengen mellom sender og mottaker av en tekst

• Kunne videreutvikle ord-‐‑ og begrepsforståelse

• Kunne bruke ordlister og oppslagsverk

bruke tankekart, SAM-‐‑skjema/venndiagram, VØL-‐‑skjema, osv. Øve på å tenke mens man leser, overvåke forståelsen sin og korrigere seg selv. Øve på å lese, finne, forstå, huske, tolke, sammenholde, reflektere og vurdere det man leser i ulike sjangere og ulike fag. Undervise i tekststrukturelle virkemidler Høytlesing for elevene for å modellere gode forståelsesstrategier og trene opp lytteforståelsen Arbeide med sammensatte tekster. Jobbe systematisk med ord og begreper i alle kunnskapsfagene (begrepskart) Gjennomgang av leselekser og tekster som brukes i undervisningen i alle fag. Lære synonymer, antonymer og kategorisering av ord Begrepskurs, ukas ord, bilder til ordene, Lære å bruke ordlister, oppslagsverk og internett

SKRIVEUTVIKLING Hovedmål

Å kunne anvende skrift hensiktsmessig ved bruk av forskjellige

sjangre.

Tiltak 5.-‐‑7.trinn Bruke modelltekster, skriverammer, skrivetrappa. (skrivesenteret.no) Modellere, veilede, vurdere i prosess,

Videre tiltak 8.-‐‑10.trinn

PLANLEGGING OG STRUKTUR:

• Kunne planlegge skrivingen av en tekst

• Kunne omarbeide tekster etter tilbakemeldinger

• Kunne velge riktig skrivehandling/

Lage og bruke enkle notater (tankekart, tokolonnenotat, samskjema/venndiagram, skriveplan) og kilder som grunnlag for skriving

Lage og bruke ulike notater og varierte kilder som grunnlag for skriving Øve på å revidere tekster og på å beskrive kvaliteter ved dem. Øve på å skrive ulike

2015-‐‑20

34

sjanger etter formålet med skrivingen tilpasset mottaker og medium og skrive med relevant oppbygging, innhold og sammenheng

skrivehandlinger tilpasset mottaker Lære om mottakerbevissthet og formålet med teksten.

• Kunne skrive en leselig og oversiktlig tekst på tastatur og med sammenhengende, personlig håndskrift.

• Kunne utforme en tekst og bruke god rettskriving, tegnsetting, grammatikk, setningsbygning og tekstbinding

• Kunne variere språket og ha god tekstbinding

• Kunne bruke ordlister på en hensiktsmessig måte.

• Kunne utrykke og reflektere over personlige erfaringer i ulike typer tekster.

Jobbe med å videreutvikle sin egen håndskrift. Trene på å skrive på pc/lære bruk av tastatur. Lære rettskrivingsreglene, grammatikk og regler for tegnsetting)

Øve på å variere språket

Dele ut lister med bindeordene, øve på å bruke dem Øve på å bruke ordlister både digitalt og i bokform Øve på å skrive tekster der de uttrykker egne erfaringer og reflektere over disse. Tenkeskriving, friskriving, refleksjonslogg, hurtigskriving

SKRIVEUTVIKLING Hovedmål

Å kunne anvende skrift

hensiktsmessig ved bruk av forskjellige sjangre.

Tiltak 5.-‐‑7.trinn Bruke modelltekster, skriverammer, skrivetrappa. (skrivesenteret.no) Modellere, veilede, vurdere i prosess,

Videre tiltak 8.-‐‑10.trinn

SKJØNNLITTERÆRE TEKSTER:

• Kunne skrive ulike skjønnlitterære tekster

• Kunne fortellermåtene

Lære seg å skrive fortellinger, eventyr, intervju, biografier, brev, sanger, tegneserier, dikt, bok-‐‑ og filmanmeldelse Lære om inndeling av tekst i innledning, hoveddel og avslutning. Øve på å bruke avsnitt. Øve på de fire fortellermåtene i

Lære seg å skrive ulike skrivehandlinger som fortelling, eventyr, novelle, utdrag av roman, drama. Undervise i og la

2015-‐‑20

35

handlingsreferat, beskrivelser, replikker og tankereferat på en variert og hensiktsmessig måte

skjønnlitterære tekster Lære seg å bruke sammenligninger og språklige bilder

elevene øve på å bruke språklige virkemidler som humor, ironi, kontraster, sammenligninger, symboler og språklige bilder

SAKPREGEDE TEKSTER:

• Kunne skrive ulike sakpregede tekster med temasetninger, kommentarsetninger og avsnitt

• Kunne uttrykke meninger

Lære å skrive intervju, faktatekst, brev, SMS, reportasje, rapport, oppskrifter, reklame Lære å lage tema-‐‑ og kommentarsetninger Øve på å argumentere og begrunne egne synspunkter

Lære seg å skrive ulike skrivehandlinger som artikkel, essay, kåseri, reportasje, leserinnlegg og blogg . Undervise i og la elevene øve på å bruke språklige virkemidler som humor, ironi, kontraster, sammenligninger, symboler og språklige bilder Øve på/ lære seg å ta stilling til og argumentere for og imot ulike synspunkter.

Plan for kartlegging. ALLE ELEVER


5.trinn Høst-‐‑ september Leseferdighet Nasjonal prøve UDIR 5.trinn Vår-‐‑ april Lesehastighet

Innholdsforståelse Diktat

Carlsten lese -‐‑ og skriveprøve for 5 trinn

6.trinn Vår-‐‑ april Lesehastighet Innholdsforståelse Diktat


7.trinn Vår-‐‑april Lesehastighet Innholdsforståelse Diktat

Carlsten lese-‐‑og skriveprøve for 7 trinn

8 trinn Høst-‐‑ september Leseferdighet Nasjonal prøve UDIR

8.trinn Høst-‐‑ september Lesehastighet, innholdsforståelse, staveferdigheter

Carlsten lese-‐‑og skriveprøve for 8. trinn

9. trinn

Høst-‐‑september Leseferdighet Nasjonal prøve UDIR

9..trinn Vår-‐‑april Lesehastighet Innholdsforståelse Diktat


10 trinn

Vår Eksamen Skriftlig eksamen Muntlig eksamen

2015-‐‑20

36

NOEN BARN

ALDER/NÅR

VERKTØY EMNER/OMRÅDER

4.-‐‑7. trinn

Elever som skårer svakt på Carlsten leseprøve 4. trinn eller nasjonale prøver 5-‐‑7 trinn, som har mottatt repetisjon i klassen og som likevel er forsinket

Språk 6-‐‑16 og 20 spørsmål om språkferdigheter

Begreper Setningsminne Ordspenn

8.-‐‑10.trinn

Elever som skårer svakt på nasjonale prøver i lesing.

Carlsten leseprøve

Plan for oppfølging av elever med lese-‐‑ og skrivevansker På lik linje som for 1.-‐‑4.trinn, kartlegges elever videre på 5.-‐‑10.trinn. Kartleggingsresultatene bokføres i Vokal og danner grunnlag for tilpasset undervisning og utviklingssamtaler.

Foreldrene til elever som trenger ekstra oppfølging, skal informeres om resultatene fra prøvene og fa rad om veien videre, slik at de kan støtte opp om eget barns videre utvikling av grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving.

De aller fleste elever som identifiseres av kartleggingsprøver, vil kunne følges opp innenfor rammen av tilpasset opplæring. Det vil si kortvarig/intensivt, målrettet og variert repetisjon innenfor områdene eleven scorer svakt på. Det vil imidlertid være noen fa elever som bør utredes videre med tanke pa behov for spesialundervisning. Fra 5.trinn og oppover er det viktig å velge riktig vanskegrad på tekster. Tiltak for å avdekke riktig nivå kan være å regelmessig undersøke antall ord i en tekst eleven strever med å avkode. Færre enn 10% feil bør være grensen for egenlesing, mens 15-‐‑20% feil bør tilsi veiledet lesing eller samlesing med lærer. På 8.-‐‑10.trinn er det viktig å lære elevene å avdekke vanskelige ord og metoder for å lære. Eksempler er ved oppstart av nytt tema, sammensatte ord, ulike betydninger og sammenhenger vanskelige ord forekommer i. Dysleksi Beskrivelse av arbeidet finnes på side 28-‐‑29. Begrepslæring, bruk av digitale verktøy og intensive lesekurs Tiltakene er beskrevet på siden 29, og er ikke mindre viktig på 5.-‐‑10.trinn enn på de laveste trinnene.

2015-‐‑20

37

6 Vedlegg for barnehage Sammendrag: Hva ulike forskningsrapporter sier om språkets betydning i førskolealder Forskning viser at et barnehagetilbud av høy kvalitet bidrar til sosial utjevning, tidlig innsats og livslang læring. James Hackman, nobelprisvinner i økonomi, hevder at læring er en selvforsterkende prosess der tidlig læring fostrer mer læring. Det vi lærer i småbarnsalderen forsterkes gjennom det Hackman kaller en «multiplikatoreffekt». En konsekvens av dette er at barn som har et godt utviklet språk ved skolestart, vil lære mer i skolen enn et barn som ikke har det. En annen konsekvens av denne effekten er at de forskjellene som eksisterer i småbarnsalderen vil forsterke seg i høyere alder. Av samme grunn vil det være vanskelig å ta igjen tapt læring i småbarnsalderen gjennom arbeidstrening og tiltaksprogram i voksen alder (Hackman 2006/07 her i Mogstad og Rege 2009) Hjernens utvikling starter før barnet er født og språket utvikler seg parallelt. Funn fra internasjonal forskning innen nevrovitenskap, utviklingspsykologi, utdanning og økonomi viser at barn i 2-‐‑5 års alder er mest mottagelig for stimulering. Nevrologiske utvikling er følsom overfor miljø påvirkning. Rundt 80 % av hjernecelle og synapse utviklingen er fullført ved 3-‐‑års alder og dette er formet av barnets tidlige interaksjoner og relasjoner med miljøet. Dette legger grunnlaget for livslang læring. Miljøet og foreldrenes utdanningsbakgrunn vil være at stor betydning for denne stimuleringen. Her vil barnehagen også spille en avgjørende rolle selv om foreldrenes tilknytning har størst betydning. Tilknytningen påvirker barnets trygghet og selvbilde. Dette får igjen betydning for om barnet er i stand til å utnytte eget potensiale for læring. Synapse utviklingen er som nevnt på høyden ved ca 3-‐‑års alder og potensiale som ikke blir stimulert vil gå tilbake. Dette vil medføre en senere og svakere utvikling, men med stimulering vil potensialet likevel kunne opparbeides. Det vil bare kreve mer ressurser og barnets forutsetninger for utvikling vil være lavere. De «myke» ferdigheter som tilknytning og relasjoner (å forholde seg til andre), utvikles i de første leve-‐‑ månedene og påvirker grunnlaget for å lære kognitive ferdighetene som trengs for å lykkes faglig. Senere pedagogiske og faglige ferdigheter er bygget opp på disse fundamentene. Dette gjør at tidlig innsats lønner seg både i forhold til livskvalitet for den enkelte og økonomisk besparelse for samfunnet på lang sikt. (E. Melhuish på konferansen «Verdens Viktigste», Oslo 2014)

2015-‐‑20

38

Modellen viser synapseutviklingen hos en nyfødt, ved to år og ved 6 år. Vi ser her synapsene som har gått tilbake ved 6-‐‑års alder.

Hagtvedt hevder at det er en klar sammenheng mellom antall lærte begreper i førskolealder og leseferdigheter i ungdomsskolen. Barn som har et stort vokabular lærer seg nye ord fortere enn de som har et lite vokabular. (Hagtvedt 2011). Dette samstemmer med det Hackman sier om læring og forskningen Meluish støtter seg på i fht utviklingen av synapser og tidlig stimulering. Å ha et rikt vokabular har stor egenverdi, men er i tillegg avgjørende for å sikre også den videre språkutviklingen. En god språkutvikling er viktig for barn både på kort og lang sikt. Even til å bruke språket er avgjørende for hvordan barn kan kommunisere med voksne og med andre barn, hvordan de kan sette ord på erfaringer, fortelle om noe viktig, diskutere og reflektere sammen med andre. Språk er avgjørende for læring, sosiale relasjoner og vennskap. Pa lengre sikt er sprakutviklingen en forutsetning for a kunne medvirke i et moderne demokrati og et kunnskaps-‐‑ og utdanningssamfunn. Kilde : Rammeplan

Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender av et budskap. Både den non-‐‑verbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utviklingen av et rikt språk. (Rammeplan for barnehager)

Internasjonal forskning og enkelte resultater fra Norge, tyder på at det å gå i barnehage kan bidra positivt til barns språkutvikling. En internasjonal studie tyder på at barn som går i barnehager av god kvalitet bl.a. har bedre språkkompetanse enn

2015-‐‑20

39

barn som ikke går i barnehage eller som går i barnehager av dårlig kvalitet (Lekhal, Zachariasson, Wang, Schølberg & Soest 2010) Rammeplanen slår fast at barnehagen skal arbeide aktivt med barnas språkutvikling. Dette stiller krav til personalet, som må vite hva god språkstimulering er i fht til det mangfoldet av barn de møter i barnehagen. De yngste barna er helt avhengig av samspill med voksne som forstår barnas forsøk på å kommunisere, ikke minst gjennom kroppsspråk, gester og mimikk. Barnehagen skal arbeide aktivt for at barn med annet morsmål enn norsk får en positiv tospråklig utvikling. I førskolealder utforsker barna skrift språket, og barnehagen skal gi alle barna inspirerende erfaringer med bokstaver og skriving. Barnehagen har en viktig rolle i det å trygge foreldre på at det er viktig for barn med annet morsmål enn norsk å snakke morsmålet hjemme.

Morsmålet er viktig for opplevelsen av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for videre språkutvikling, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. (KD, 2006, s 29).

Morsmålet vil fungere som en base de kan det å lære flere språk på. Forskning viser at barn som har et godt grunnlagt i sitt eget morsmål klarer seg bedre på andre språket. Morsmålet er basis for det generelle språklige fundament. Dette handler om begreper, språklig kodede erfaringer, ferdigheter, kunnskaper og læringsstrategier. (jf Cummins) Funksjonell språkforståelse handler om å mestre og beherske flere språk. Det kan deles inn i reseptiv (lytte, lese) og produkt (snakke og skrive). Man kan ha en av delene og likevel være flerspråklig. Det tar 1-‐‑2 år å lære seg hverdagsspråket og 5-‐‑7 år å lære seg akademisk språk. Unesco sa allerede i 1953 at morsmålet må brukes så langt opp i skolen som mulig. I 4. og 5. klasse i Norge faller mange igjennom. Dette skjer ikke i Sverige og Danmark fordi de har morsmålsundervisning. (Cummins)

Fag-‐‑ og kulturformidling i barnehagen spiller en viktig rolle for språkutviklingen. Rike erfaringer med fortelling, høytlesning, sang og regler kommer språkutviklingen til gode. Ikke alle barn får nok slike erfaringer i hjemmemiljøet. Barnehagen skal gi alle barn slike erfaringer. På denne måten kan barnehagen bidra til sosial utjevning.

2015-‐‑20

40

Modell for kommunikasjon

James Law presenterer en modell for kommunikasjon som illustrerer hvordan ulike komponenter som inngår i språk-, tale og kommunikasjon henger sammen og påvirker hverandre i en dynamisk prosess. Barns språkutvikling skjer i ulik takt og tempo, og med stor naturlig variasjon. En god illustrasjon på språkets utviklingstakt og oppbygning er Språktreet. Her vises hvordan språkets elementer henger sammen, utvikles og påvirker hverandre.

I treets røtter finner vi barnets forutsetninger for å lære språk, slik som oppmerksomhet, hukommelse, kognitive funksjoner, motivasjon, hørsel, syn, samspillsferdigheter, lytteferdigheter og symbolforståelse, o.a.

Stammen på treet representerer barnets språkforståelse. For å forstå mening i det som sies, er det nødvendig å vite hva det enkelte ordet betyr, men barnet må også forstå de lingvistiske reglene som brukes i det aktuelle språket, dvs. hvordan ord settes sammen og bøyes (morfologi), hvordan ordene er relatert til hverandre, og hvordan ordrekkefølgen har betydning for meningen. For at barnet skal utvikle et solid og bærekraftig stamme i språktreet sitt, trenger det et velutviklet begrepsapparat med en god språkforståelse. Det er stammen (begrepene) som bærer resten av treet (språkutviklingen)!

Grenene på treet symboliserer barnets ekspressive språk. For å utvikle gode ferdigheter i å fortelle og formidle tanker og meninger, må man både ha et vokabular og beherske språkets bøyningsmønster og setningsstruktur. Bladene på treet referer til talen. I tillegg til artikulasjon inngår fonologi som handler om språklydenes funksjon. Språklydsystemet handler om hvordan de enkelte språklydene settes sammen og danner meningsfulle enheter i ord og setninger.

Mot toppen av treet vil språklydene komme på plass, språklig bevissthet utvikles og lese-‐‑ og skriveferdigheter slå ut i full blomst. (James Law, 2000, her fritt fra Språkveilederen, 2007).

De ulike områdene som inngår i treet røtter, stamme, grener og blader påvirker hverandre i en kontinuerlig prosess, samtidig som treet hele tiden blir påvirket av de omgivelsene det lever i.

Underliggende evner og forutsetninger

Språkforståelse

Ekspressivt språk

Tale

2015-‐‑20

41

De ulike aspektene som inngår i «språktreet» kan også illustreres ved hjelp av Bloom og Laheys språkmodell (1978). Modellen deres viser hvordan relasjonen mellom tre hovedkomponenter i språket: form, innhold og bruk, utvikles og påvirker hverandre på en meningsfull måte.

Bloom og Lahey peker på at språket er bygget opp av tre grunnleggende dimensjoner. Det første er språkets innhold – det som blir sagt og hva som blir forstått. Det handler om kunnskap om objekter, hendelser og relasjoner. Innholdssiden er knyttet til en persons samlede erfaringsbakgrunn og kognitive kapasitet som for eksempel hukommelsesfunksjoner og oppmerksomhet.

Den andre er språkets form. Formsiden handler om språkets struktur – elementene som binder sammen lyder og symboler med mening. Her inngår språklyder og kombinasjoner av språklyder ( fonologi), hvordan ordet er bygget opp, hvordan de dannes og bøyes (morfologi), og hvordan ord settes sammen og organiseres for å danne ulike typer meningsfulle setninger (syntaks).

Det tredje er språkets bruk-‐‑ selve hensikten med språket. Bruk viser til hvordan man bruker og tolker språk i en sosial sammenheng (pragmatikk). Denne viser til evner og ferdigheter i å bruke språkets innholds og formside sammen med andre.

I modellen defineres språk som integrasjonen av innhold, form og bruk. Den innerste delen av sirklene – der de tre komponentene overlapper hverandre representerer et godt integrert språk.

2015-‐‑20

42

7 Om OECD-‐undersøkelsene PISA, TIMMS og PIRLS PISA er en forkortelse for The Programme for International Student Assessment. Undersøkelsen måler 15-‐‑åringers kompetanse innen lesing, matematikk og naturfag. PISA gjennomføres hvert tredje år. Alle tre fagområder er med hver gang, men de bytter på å være hovedområde: 2000: lesing, 2003: matematikk, 2006: naturfag, 2009: lesing, 2012: matematikk, 2015: naturfag. Problemløsing var med som eget fagområde i 2003 og 2012. I 2015 er samarbeidende problemløsing med som egen del. TIMSS er en forkortelse for Trends in International Mathematics and Science Study. Undersøkelsen er delt i to. TIMSS måler elevers kompetanse i matematikk og naturfag i grunnskolen, og TIMSS Advanced måler elevers kompetanse i matematikk og fysikk det siste året i videregående skole. TIMSS måler elevenes kompetanse i matematikk og naturfag på 4./5. og 8./9. trinn. Gjennom spørreskjemaer samles det i tillegg inn relevant informasjon om elevene, lærerne og skolene som brukes i analysene av datamaterialet. TIMSS-‐‑undersøkelsen gjennomføres hvert fjerde år og Norge deltok i 1995, 2003, 2007 og 2011. Norge deltar igjen nå, i TIMSS 2015. PIRLS er en forkortelse for Progress in International Reading Literacy Study Lesing er en grunnleggende ferdighet som er viktig i barns læring og utvikling. PIRLS er en internasjonal undersøkelse av leseferdigheter hos elever på 4.-‐‑ og 5.trinn i en lang rekke land spredt over hele verden. I tillegg til å kartlegge hvor godt elevene leser, samler PIRLS også inn informasjon om forhold som påvirker utvikling i leseferdigheter. PIRLS er også en trendstudie og følger dermed utviklingen over tid. Den første PIRLS-‐‑testen ble holdt i 2001, og testen gjennomføres hvert femte år. Norge har deltatt i PIRLS 2001, 2006 og 2011, og skal delta igjen i 2016.

2015-‐‑20

43

8 Lenker og ressurser for barnehage og skole Frogns kommuneplanmål 2013-‐‑2025 https://www.frogn.kommune.no/Documents/Organisasjon/Kommuneplan/2013-‐‑2025/Samfunnsdelen.pdf St.meld 24 (2012-‐‑2013) Framtidens barnehage https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld-‐‑st-‐‑24-‐‑20122013/id720200/?docId=STM201220130024000DDDEPIS&ch=1&q= Rammeplan for barnehage http://www.udir.no/barnehage/rammeplan/ St.meld 20 (2012-‐‑2013) På rett vei https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld-‐‑st-‐‑20-‐‑20122013/id717308/?docId=STM201220130020000DDDEPIS&ch=1&q= Frogns språk, lese-‐‑ og skriveopplæringsplan fra 2004 https://www.frogn.kommune.no/Documents/Skolene/_Felles/plan_for_sprakstimulering.pdf Språkets betydning i førskolealder Lesesenteret: Lesing i barnehagen http://lesesenteret.uis.no/leseopplaering/lesing-‐‑i-‐‑barnehagen/ Statped: Å skrive seg til lesing (STL) http://www.statped.no/Tema/Sprak/Publikasjoner/A-‐‑skrive-‐‑seg-‐‑til-‐‑lesing-‐‑STL-‐‑med-‐‑talesyntese/ Lenker til arbeid med grunnleggende ferdigheter Siden heter ”Ungdomstrinn i utvikling”, men handler om 1-‐‑10 trinn. Her finner du Stortingsmeldinger, rammeverk, ressurser, teori og lesestoff. http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/ Forskning om god leseopplæring http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/Lesing/Lesing-‐‑som-‐‑grunnleggende-‐‑ferdighet/God-‐‑leseopplaring-‐‑-‐‑for-‐‑larere-‐‑pa-‐‑ungdomstrinnet/Hva-‐‑sier-‐‑forskningen/ Forskning om god skriveopplæring http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/Skriving/Skriving-‐‑som-‐‑grunnleggende-‐‑ferdighet/God-‐‑skriveopplaring-‐‑-‐‑-‐‑for-‐‑larere-‐‑pa-‐‑ungdomstrinnet/Hva-‐‑sier-‐‑forskningen/

2015-‐‑20

44

Lesestoff om oppdagende skriving http://www.skrivesenteret.no/ressurser/oppdagende-‐‑skriving-‐‑en-‐‑vei-‐‑inn-‐‑i-‐‑lesingen1/ Film om oppdagende skriving – en vei inn i lesingen http://www.skrivesenteret.no/ressurser/film-‐‑oppdagende-‐‑skriving/ Om håndskrift http://www.skrivesenteret.no/ressurser/funksjonell-‐‑handskrift/ Litteratur og andre ressurser Listen vil stadig kunne endres Utdypende beskrivelse av kartleggingsnivåer i barnehager og skoler i Frogn (publiseres høsten 2015) Fullstendig liste over alle kartlegginger innen alle fag/ferdigheter (publiseres høsten 2015) Jørgen Frost: Helhetslesing – veileder fra Statped http://www.statped.no/Laringsressurs/Fag/Sprak-‐‑og-‐‑tale/Spesialpedagogisk-‐‑leseopplaring-‐‑-‐‑en-‐‑veileder-‐‑2utgave/ Jørgen Frost: Helhetslesing -‐‑ kort forklaring fra lese-‐‑bedre.no http://www.lese-‐‑bedre.no/files/frost.pdf Rutiner for overgang fra barnehage til skole: (på Frogns nye hjemmeside høsten 2015) Rutiner for overgang fra 7.trinn til 8.trinn: (Frogns nye hjemmeside høsten 2015) Udir’s side om læringsstøttende prøver: http://www.udir.no/Vurdering/Laringsstottende-‐‑prover/